Slik byggjer du gardsvarmeanlegg (.pdf) - Innovasjon Norge

Halm.
Foto: Istockphoto.
halm
Halm som biprodukt fra produksjon av korn og oljevekster utgjør
en betydelig energiressurs, energipotensialet er beregnet til 4,5
TWh pr år. Halm kan brennes direkte i baller, i revet form eller
foredlet til pellets eller briketter.
Halmfyring er lite utbredt i Norge. En av årsakene til dette
er dårlig erfaring fra eldre anlegg hvor ilegg av halmballer,
virkningsgrad og slagning gav driftsproblemer. Høyt innhold
av kalium i halmen (over 0,5 - 1 %) forårsaker et askesmeltepunkt
på ca. 850 °C. Lav askesmeltepunkt fører til dårligere
forbrenning og slaggavsetninger. Brenning av fuktig halm kan
gi sjenerende røykutslipp. Nyere anlegg med forbedret forbrenningsteknologi
har redusert ulempene ved halm som brensel.
Anlegg for ilegg av hele halmballer har enkel teknologi og kan
fyres med alternative brensler med liten bearbeidingsgrad som
ved, treavfall, papir- og kartongballer. Halmen må samles opp
og presses til rundballer kort tid etter tresking, mens halmen
ennå er gul. Tettheten i rundballene er fra 80 - 125 kg/m 3 noe
som krever stor lagerplass. Halm til brensel bør lagres tørt.
Brennverdien ved 15 % fuktighet er 4 kWh/kg.
tabell 2
Fuktighet, brennverdi, tetthet og priser levert hos kunde innenfor 50 km (ikke ved) for ulike brensler (2012)
Fuktighet Brennverdi Tetthet Prisoverslag
% kWh/kg Kg/lm 3 Øre/kWh
Ved, 2000l, bjørk 1 20 4,1 40-50
Ved, 1000 l,
europall
20 4,1 50-60
Ved, 40 l sekk 20 4,1 50-70
Pellets 1 10 4,8 600 34-3
Briketter 10 4,8 4-600 23-25
Stammevedflis 3,2 200 26
Stammevedflis >35