SiSte mål: japan - Historie

Japan/1945
Etter en tre år lang
offensiv står de
amerikanske
Japan styrkene omsider
ved Japan.
Kyushu
Japanske styrker
kontrollerer store
deler av Øst-Asia,
men det er på de
japanske øyene krigen vil bli avgjort.
Montasje av bilder fra getty iMages
SiSte mål:
Stillehavskrigen går mot slutten. Keiserens
styrker er drevet helt tilbake til Japan, men
inngrodde æresbegreper og en fanatisk
dødsforakt tvinger japanerne til å kjempe
videre. Derfor forbereder USA seg på historiens
største landgangsoperasjon etterfulgt av
en blodig sluttkamp i fiendens rede.
40 Historie 5 • 2012
Hadde den amerikanske
invasjonen av Japan funnet
sted, ville operasjonen
ha overgått D-dagen
målt i antall soldater.
av EsbEn sylvEst
Harry S. Truman satt bøyd
over dagboken sin, i dyp
konsentrasjon. Datoen
var 17. juni 1945, og han
hadde bare vært USAs
president i to måneder.
«Jeg skal avgjøre Japan-strategien.
Skal vi invadere Japan eller bombe og
etablere en blokade? Det er min hittil
vanskeligste beslutning. Men jeg tar den
når jeg har alle fakta», skrev han.
I Europa var krigen over, men japanerne
kjempet videre med uforminsket

japan
styrke i Asia. Amerikanske tropper sto
på terskelen til selve keiserriket, men
ingenting tilsa at japanerne skulle overgi
seg. Sluttspillet kunne bli langt og blodig
– og president Truman var ikke nødvendigvis
villig til å betale prisen.
Allerede i 1942 hadde militærstrateger
skissert opp løsninger for en endelig
seier over Japan. Marinen kunne blokkere
havner og luftvåpenet bombe byer
til japanerne forhåpentlig kapitulerte.
Eller hæren kunne gå i land. Valget sto
mellom langsom nedbryting og blodig
kamp. Blokadeløsningen var forlokkende
fordi færre amerikanere ville dø. Til
gjengjeld kunne krigen trekke ut i årevis,
og Truman visste at den amerikanske
opinionen hungret etter fred.
Mektigste angrepsflåte
Skulle USA invadere de japanske øyene,
så militærets strateger for seg en todelt
invasjon, som til sammen bar kodenavnet
«Operasjon Downfall».
Første trinn i planen var en invasjon
av den sørligste av de japanske hoved-
Krigen i
Stillehavet
70 år siden: Japan angriper USA og innleder
en gigantisk duell om hele Øst-Asias fremtid.
Kampen foregår til vanns, til lands og i luften.
l. Japan bomber Hawaii 18/2011
2. Øst-Asia blir en slaveleir 1/2012
3. Hangarskip hersker på havet 2/2012
4. Japanerne ofrer alt for æren 3/2012
5. USA invaderer Tarawa 4/2012
«Det er et grusomt faktum
at det ikke fins noen enkel,
ublodig vei til seier».
General George Marshall,
øverstbefalende for den amerikanske hæren
øyene, Kyushu. Fotfestet her skulle gi
marinen og luft våpenet baser som neste
og avgjørende trinn kunne utføres fra.
Målet var Tokyo og Japans industrielle
kjerneland, som skulle inntas med en
gigantisk landgangsoperasjon.
Datoen for angrepet på Kyushu ble
satt til 1. november 1945 – «X-dagen»,
766 700 mann skulle delta. Til sammenligning
talte de allierte i Normandie
326 547 soldater fem dager etter D-dagen.
Landgangen skulle støttes av historiens
største angrepsflåte: 14 store og
Historie 5 • 2012
41

42
Krigen i Stillehavet
Millionhærer forberedte
seg til dødskamp om japan
Mens kampene på Okinawa ebbet ut i juni 1945, forberedte USA en
invasjon av de japanske øyene. Først skulle baser på Kyushu inntas, og
herfra ville amerikanerne rette et avgjørende slag mot Tokyo. Planen
forutsatte at Kyushu ble forsvart av 350 000 soldater, men i løpet
av sommeren samlet japanerne nesten 900 000 mann på øya.
KyUShU
soldater 350 000
fly 300
oKinawa
ingen behov for invasjon
Amerikanernes invasjon av Japan lå
an til å bli et mareritt. For å unngå
katastrofale tap valgte president
Truman i stedet å bruke et nytt og
fryktelig våpen for å presse japanerne
til å kapitulere. Atombombene
mot Hiroshima og Nagasaki
fikk keiserriket til å gi opp kampen.
Historie 5 • 2012
Kyushu
nagasaki
Hiroshima
shiKoKu
J a pa n h av et
hOnShU
soldater 1 230 000
fly 1600
Kobe
osaka
ShiKOKU
soldater 110 000
fly 100
dekket av en flyarmada fra okinawa skulle
Kyushu invaderes 1. november. Målet var
baser på øyas sørende. Herfra kunne
amerikanerne angripe tokyo.
«Operasjon Olympic» 6. ArMÉ
soldater 766 700
Kjøretøy 134 000
fly 2794
honshu
nagoya
1 landgang på okinawa banet vei for invasjon av japan
For å lykkes med å innta de
japanske øyene måtte USA ha
flybaser innenfor aksjonsradius
av invasjons målene. Derfor gikk
amerikanske styrker i land på
Okinawa 1. april 1945. Foran
2
Kyushu skulle være springbrett
J a pa n
dem ventet et tre måneder langt
blodbad og enorme tap.
Troppene møtte nesten ingen
motstand langs kysten, men i
Okinawas indre hadde japanerne
opprettet sterke forsvarsstillinger.
tokyo
yokohama
3
sapporo
hoKKaido
hOKKAidO
soldater 180.000
fly 200
S t i l l e h av e t
sluttkampen ventet ved tokyo
to amerikanske armeer skulle etter planen
invadere japans industrielle hjerte. en
landgang våren 1946 skulle lamme fienden
og gjøre en ende på krigen.
«Operasjon Coronet» 1. & 8. ArMÉ
soldater 1 026 000
Kjøretøy 190 000
fly 3328
Prisen for å innta Okinawa ble
62 000 drepte og sårede amerikanere.
Til gjengjeld sikret USA
seg en base som fly kunne lette
fra for å støtte en landgang på
Kyushu 640 km mot nord.
getty/all over press
GEtty imaGEs

44 små hangarskip, 20 slagskip,
19 kryssere, 400 destroyere og
mer enn tusen andre fartøyer.
Japanerne på sin side sto klar
med en varm velkomst. Keiserens
generaler hadde for lengst
forutsett at amerikanernes landgang
ville skje på Kyushus-kysten.
Amerikanerne skulle blø i hjel
Sommeren 1945 visste Japans generalstab
at alt håp om å vinne krigen for
lengst var ute. Nå ville militærets mektige
indre krets bare unngå den betingelsesløse
kapitulasjonen amerikanerne
krevde. Invasjonshærene
skulle lide så enorme tap at
president Truman måtte bøye seg og
tilby Japan mindre ydmykende freds-
vilkår. Fremfor alt skulle keiserens rett
til tronen sikres.
Hele riket mobiliserte derfor til den
siste, blodige kampen for æren.
«Jo før amerikanerne kommer, jo
bedre. Hundre millioner japanere vil
dø med stolthet», var budskapet til
befolkningen i et propagandaskriv.
Japans forsvarsplan, «Ketsu-Go», ville
bli satt i verk når invasjonsflåtene nærmet
seg kysten. Selvmordsenheter skulle
angripe de amerikanske skipene med
bemannede torpedoer, raske båter og
miniubåter fylt med sprengstoff. Dykkere
fikk ordre om å ta seg rundt med
sprengladninger på havbunnen. Men
viktigst av alt var kamikazepilotene.
Før amerikanerne kunne gå i gang
med invasjonen på høsten, ville Japan
ha mer enn 10 000 fly klar til å gå på
vingene med sprengstoff og offervillige
piloter. Styrken besto av alt fra flunkende
nye jagerfly til flyskolenes gamle og
trege dobbeltdekkere.
Hele Japans flyreserve skulle kastes
inn i kampen, og selvmordspilotene ble
instruert i å gå etter de sårbare troppetransportskipene
lastet med soldater.
Ifølge generalstabens optimistiske forventninger
ville nærmere 400 amerikanske
skip bli senket.
hele keiserriket beredt
Når de amerikanske styrkene gikk
i land, ville de møte brede belter
av sterke bunkere med kanoner og
maskingeværer. Lenger inne på
land – i ly for angrepsflåtens kanoner
– ble en stor styrke av
soldater og stridsvogner samlet.
Herfra skulle troppene
storme frem og kaste
amerikanerne på en av tre forventede
invasjons stedene tilbake til sjøs.
Japanerne så ikke for seg at alle de
fiendtlige landgangsstyrkene kunne
stanses på kysten. Det ble derfor anlagt
flere forsvarslinjer i fjellene lenger inne,
der fienden måtte angripe uten hjelp fra
tunge skipskanoner.
En stor del av Japans sivilbefolkning
ble mobilisert til det nasjonale forsvaret.
Alle menn mellom 15 og 60 år og alle
ugifte kvinner mellom 17 og 40 skulle
verve seg til det såkalte «frivillige kampkorpset»,
som fikk en samlet styrke på
28 millioner – i det minste på papiret. I
mangel på geværer og ammunisjon fikk
mange utlevert sverd og bambusspyd.
En av dem var skolepiken Yukiko
Kasai, som skulle delta i forsvaret av
Washington fryktet tapstallene
Amerikanske strateger regnet på
prisen for å erobre Japan. Konklusjonen
var avskrekkende: Tre måneders
kamp på øya Kyushu ville medføre
109 000 falne soldater og 347 000
sårede. Varte kampen om Honshu
like lenge, ville tapene komme opp
i hele 267 000 døde og 933 000
sårede. Tall i en slik størrelsesorden
torde ingen av de militære sjefene å
vise til politikerne.
Hæren presenterte president Truman
for et helt annet regnestykke.
Ved å sammenligne med tapene
på Filippinene året før ble
prisen for å erobre Kyushu
satt til under 100 000
SelvMOrdSAnGreP
til fots, i fly og under havet
skulle gi amerikanerne
så store tap at Japan kunne
stille betingelser for fred.
døde og sårede. Marinen mente
imidlertid at regnestykket i stedet
burde bygge på slaget om Okinawa,
der japanerne hadde kjempet
fanatisk til siste mann. Ble tallene
herfra overført til Kyushu, kunne USA
forvente 268 000 falne og sårede.
Bare 20 000 ville bli drept av de over
10 000 kamikazeflyene som ventet
på de japanske øyene.
Etter Nazi-Tysklands overgivelse
regnet mange amerikanere andre
verdenskrig for over. Truman fryktet
for sterke reaksjoner
på sekssifrede tapstall
for å tvinge japanerne til
endelig å overgi seg.
Prisen for å
avgjøre krigen i
Stillehavet kunne
bli enorm.
polfoto/ullstEin bild & polfoto/GranGEr
polfoto/GranGEr

44
Krigen i Stillehavet
vestkysten av Honshu. Hun fikk bare
utlevert en syl av læreren sin.
«Selv drapet på én enkelt amerikansk
soldat er godt nok. Forbered deg på å
bruke sylen i selvforsvar. Sikt på underlivet»,
var beskjeden hun fikk mens
myndighetene stengte skolene for å
forberede barna på den forestående
invasjonen. Japan var i ferd med å bli
forvandlet til en menneskelig festning.
Fra kampene om øyene i Stillehavet
kjente amerikanerne til de sivile japaneres
lydighet overfor militæret. På
Saipan fulgte hele to tredjedeler av
befolkningen soldatene i døden, og
amerikanerne fryktet en enda større
offervilje i kampen om selve Japan.
Amerikanerne fryktet store tap
Etterretningsrapportene tegnet et dystert
bilde da president Truman kom
sammen med militærets sjefer for å
diskutere strategi 18. juni 1945.
De forventede tapene ved operasjon
«Downfall» sto øverst på dagsordenen.
Truman kastet et urolig blikk på tallene
fra slaget om Okinawa som nylig var avsluttet.
Tapene hadde kommet opp i
62 000 døde, savnede, sårede samt
soldater med nervesammenbrudd –
hele 35 prosent av den innsatte
styrken. Presidenten fryktet at en
invasjon av Kyushu bare ville bli
en gjentakelse i større målestokk.
I så fall måtte USA regne
Historie 5 • 2012
Harry S. Truman
Presidenten hadde knapt
tiltrådt embetet før
han måtte avgjøre hvordan
Japan skulle slås.
getty/all over press
med at bare det første trinnet i slaget
om Japan ville medføre tap på 268 000
av 766 700 mann.
Andre møtedeltakere var mindre pessimistiske
og satte tapene til mellom
100 000 og 200 000. Men også deres
regnestykke viste at tusenvis av unge
menn og deres familier ville måtte
betale prisen hvis president Truman ga
grønt lys for invasjonen av Japan.
«Det er et grusomt faktum at det
ikke fins noen lett, ublodig vei til seier»,
sa general George Marshall, øverst-
befalende for hæren. En halv million
Purple Heart-medaljer til utdeling blant
sårede soldater ble bestilt.
Offensiven på Kyushu var forventet å
ta rundt fire måneder. Dersom slaget ikke
tok knekken på Japans motstandsvilje,
og amerikanerne også ble nødt til å gjennomføre
den planlagte invasjonen ved
Tokyo våren 1946, kunne det sam lede
tapstallet i verste fall runde én million.
Atombomben endret planene
Mens president Truman overveide mulighetene,
fortsatte hæren og marinen
forberedelsene. Admiralene visste at de
amerikanske skipene ville bli mål for tusenvis
av kamikazeangrep når invasjonen
av Japan kom i gang. Oppfinnsomme
offiserer foreslo derfor å sende en
falsk invasjonsflåte i forveien mot
Japan. I stedet for soldater skulle transportskipene
være fylt med luftvernkanoner.
Først når de hadde tynnet ut i
antall selvmords piloter, ville den egentlige
flåten sendes til sjøs.
Avlyttede radio meldinger avslørte
imidlertid i juni og juli 1945 at japanerne
også forberedte seg på å kjempe på
Kyushu. Tropper strømmet til øya.
Angrepet på Kyushu forutsatte at
amerikanerne ville møte 350 000
fiendtlige soldater etter landgangen og
dermed være overlegne med 2 mot 1.
Styrkeforholdet var lavt, for ifølge alle
lærebøker krevde et angrep minst 3
mot 1. Men nå kom antall japanere på
øya først opp i 500 000 og så 600 000.
Fortsatte det slik risikerte amerikanerne
å være i mindretall når de gikk i land.
Alt tilsa at angrepsplanene måtte
endres. Men 16. juli 1945 hendte det
noe som kunne gjøre «Operasjon
Downfall» overflødig.
President Truman var i Potsdam
i Tyskland for å forhandle
med Churchill og Stalin
da han mottok en melding
om at et nytt og grufullt våpen
hadde bestått sin første
Atombombene over Hiroshima
og Nagasaki skulle spare USA
for enorme tap.
polfoto/GranGEr
«Krigssituasjonen har snudd –
ikke nødvendigvis
til Japans fordel».
Keiser hirohito i en radiooverføring
til sitt folk om Japans overgivelse

test. Historiens første atombombe var
blitt prøvesprengt i ørkenen i New
Mexico. Eksplosjonen hadde sendt en
soppsky 12 kilometer til værs og utløst
en trykkbølge som kunne merkes mer
enn 15 mil unna. Beskjeden til Truman
forklarte nøkternt at bomben hadde
«overgått forventningene».
Da Truman hadde fått flere detaljer
om atombomben, ga han klarsignal for å
bruke våpenet mot Japan. Han ville
heller ofre japanske byer enn hundre-
tusenvis av amerikanske soldater. 25.
juli luftet han tankene sine om dommedagsvåpenet
i dagboken:
«Det ser ut til å være den mest forferdelige
tingen som noen gang er laget,
men kan også bli den mest nyttige».
Siste sjanse for overgivelse
Planene for invasjonen av Japan ble
ikke droppet, men Truman håpet at
USA kunne vinne med bruk av atombomber
alene. 26. juli mottok Japan et
siste ultimatum. Keiserriket skulle
kapitulere betingelsesløst.
«Alternativet vil være øyeblikkelig og
fullstendig ødeleggelse», het det i
budskapet i Potsdam-erklæringen.
Budskapet ble sendt over radioen og
sluppet over Japan på flygeblad, men
den japanske regjeringen nektet å overgi
seg. Klokken 08.15 om morgenen
6. august 1945 slapp et B-29- bombefly
atombomben «Little Boy» over det
sentrale Hiroshima. Våpenet var innstilt
til å detonere 580 meter over bakken,
og effekten ble dødbringende.
Få timer senere sendte Det hvite hus
nok en oppfordring til japanerne om å
overgi seg. Ellers kunne keiserriket forvente
«et regn av ødeleggelse fra himmelen
som verden aldri har sett maken
til». Det var bare delvis hold i trusselen,
for USA hadde bare én atombombe
igjen, og det ville ta tid å produsere
flere. Men det visste ikke japanerne.
I Tokyo hersket rådvillhet i generalstaben,
regjeringen og keiserens hoff.
Enkelte gikk inn for overgivelse for å
skåne landet for en total katastrofe,
andre ville kjempe videre og betale hva
som helst for å unngå ydmykelse.
På øya Tinian i Stillehavet gjorde
amerikanske teknikere den neste atombomben,
«Fat Man», klar til bruk. Imens
kom det inn nye etterretninger om japanernes
forberedelser på Kyushu. Antall
soldater på øya nærmet seg nå 900 000,
og i Washington anbefalte general Marshall
at operasjon «Downfall» ble erstat-
tet av en ny plan dersom atombombene
ikke førte til overgivelse.
Keiseren gir etter
9. august slapp et amerikansk fly «Fat
Man» over storbyen Nagasaki. Fem
dager senere kunne USA puste lettet
ut. Amerikanske soldater behøvde ikke
å kjempe seg i land på Kyushu, for
Trumans bløff hadde virket. Frykten for
flere angrep med atombomber hadde
fått japanerne til å be om fred.
I sin første tale til folket noensinne
forklarte keiser Hirohito på radioen
hvorfor Japan nå måtte overgi seg:
«Krigssituasjonen har snudd – ikke
nødvendigvis til Japans fordel», sa han.
Det var en kraftig underdrivelse.
Japanerne kapitulerte betingelsesløst,
men fikk beholde keiseren. I USA ble de
mange Purple Heart-medaljene sendt
på lager – og det har til nå ikke vært
nødvendig å produsere flere.
Les mer
● Clayton K.s. Chun: japan 1945 – from operasjon downfall
to Hiroshima and nagasaki, osprey, 2008 ● paul d. Walker:
truman’s dilemma – invasion or the bomb, pelican, 2003
● richard b. frank: downfall – the end of the imperial
japanese empire, penguin, 2001
● ehistory.osu.edu/wwii/usncv.cfm
«Mac» vant over marinen og
mottok japans overgivelse
Marinen hadde ryddet veien til Japan. likevel ble hærens general
MacArthur hovedpersonen da fienden møtte opp for å kapitulere.
Søndag 2. september 1945 overga
japanerne seg formelt om bord
på slagskipet USS Missouri. Seremonien
avsluttet krigen i Stillehavet og
kåret samtidig vinneren av et bittert
amerikansk kappløp.
Forholdet mellom MacArthur fra
hæren og marinens Nimitz var anstrengt,
og de to rivalene hadde fulgt
hver sin rute mot Japan. Generalens
soldater sneglet seg gjennom Ny
Guinea og Filippinene i konstant
kamp med tropesykdommer, endeløs
jungel og fanatiske japanere. Imens
General MacArthur
førte ordet da japanerne
overga seg.
Admiral Nimitz
måtte se på fra
tilskuerplass.
Japansk delegasjon
Det var under den japanske keiserens verdighet
å overgi seg til de allierte. Ydmykelsen ble overlatt
til en delegasjon utstyrt med fullmakter.
erobret admiral Nimitz Stillehavet
øy for øy og fikk de amerikanske
styrkene frem til Japans kyst.
Det MacArthur ikke leverte på slagmarken,
vant imidlertid PR-apparatet
hans. Generalen var en stjerne i USA,
og president Truman ga ham æren av
å motta Japans kapitulasjon.
Den forsmådde Nimitz skulle gjerne
unngått kapitulasjonsseremonien.
Men han fikk ordre om å delta for å
underskrive kapitulasjonen på vegne
av USA – etter at japanerne først
hadde strakt våpen for MacArthur.
Admiral Nimitz
General MacArthur
GEtty imaGEs & polfoto/GranGEr