SiSte mål: japan - Historie
SiSte mål: japan - Historie
SiSte mål: japan - Historie
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
test. <strong>Historie</strong>ns første atombombe var<br />
blitt prøvesprengt i ørkenen i New<br />
Mexico. Eksplosjonen hadde sendt en<br />
soppsky 12 kilometer til værs og utløst<br />
en trykkbølge som kunne merkes mer<br />
enn 15 mil unna. Beskjeden til Truman<br />
forklarte nøkternt at bomben hadde<br />
«overgått forventningene».<br />
Da Truman hadde fått flere detaljer<br />
om atombomben, ga han klarsignal for å<br />
bruke våpenet mot Japan. Han ville<br />
heller ofre <strong>japan</strong>ske byer enn hundre-<br />
tusenvis av amerikanske soldater. 25.<br />
juli luftet han tankene sine om dommedagsvåpenet<br />
i dagboken:<br />
«Det ser ut til å være den mest forferdelige<br />
tingen som noen gang er laget,<br />
men kan også bli den mest nyttige».<br />
Siste sjanse for overgivelse<br />
Planene for invasjonen av Japan ble<br />
ikke droppet, men Truman håpet at<br />
USA kunne vinne med bruk av atombomber<br />
alene. 26. juli mottok Japan et<br />
siste ultimatum. Keiserriket skulle<br />
kapitulere betingelsesløst.<br />
«Alternativet vil være øyeblikkelig og<br />
fullstendig ødeleggelse», het det i<br />
budskapet i Potsdam-erklæringen.<br />
Budskapet ble sendt over radioen og<br />
sluppet over Japan på flygeblad, men<br />
den <strong>japan</strong>ske regjeringen nektet å overgi<br />
seg. Klokken 08.15 om morgenen<br />
6. august 1945 slapp et B-29- bombefly<br />
atombomben «Little Boy» over det<br />
sentrale Hiroshima. Våpenet var innstilt<br />
til å detonere 580 meter over bakken,<br />
og effekten ble dødbringende.<br />
Få timer senere sendte Det hvite hus<br />
nok en oppfordring til <strong>japan</strong>erne om å<br />
overgi seg. Ellers kunne keiserriket forvente<br />
«et regn av ødeleggelse fra himmelen<br />
som verden aldri har sett maken<br />
til». Det var bare delvis hold i trusselen,<br />
for USA hadde bare én atombombe<br />
igjen, og det ville ta tid å produsere<br />
flere. Men det visste ikke <strong>japan</strong>erne.<br />
I Tokyo hersket rådvillhet i generalstaben,<br />
regjeringen og keiserens hoff.<br />
Enkelte gikk inn for overgivelse for å<br />
skåne landet for en total katastrofe,<br />
andre ville kjempe videre og betale hva<br />
som helst for å unngå ydmykelse.<br />
På øya Tinian i Stillehavet gjorde<br />
amerikanske teknikere den neste atombomben,<br />
«Fat Man», klar til bruk. Imens<br />
kom det inn nye etterretninger om <strong>japan</strong>ernes<br />
forberedelser på Kyushu. Antall<br />
soldater på øya nærmet seg nå 900 000,<br />
og i Washington anbefalte general Marshall<br />
at operasjon «Downfall» ble erstat-<br />
tet av en ny plan dersom atombombene<br />
ikke førte til overgivelse.<br />
Keiseren gir etter<br />
9. august slapp et amerikansk fly «Fat<br />
Man» over storbyen Nagasaki. Fem<br />
dager senere kunne USA puste lettet<br />
ut. Amerikanske soldater behøvde ikke<br />
å kjempe seg i land på Kyushu, for<br />
Trumans bløff hadde virket. Frykten for<br />
flere angrep med atombomber hadde<br />
fått <strong>japan</strong>erne til å be om fred.<br />
I sin første tale til folket noensinne<br />
forklarte keiser Hirohito på radioen<br />
hvorfor Japan nå måtte overgi seg:<br />
«Krigssituasjonen har snudd – ikke<br />
nødvendigvis til Japans fordel», sa han.<br />
Det var en kraftig underdrivelse.<br />
Japanerne kapitulerte betingelsesløst,<br />
men fikk beholde keiseren. I USA ble de<br />
mange Purple Heart-medaljene sendt<br />
på lager – og det har til nå ikke vært<br />
nødvendig å produsere flere.<br />
Les mer<br />
● Clayton K.s. Chun: <strong>japan</strong> 1945 – from operasjon downfall<br />
to Hiroshima and nagasaki, osprey, 2008 ● paul d. Walker:<br />
truman’s dilemma – invasion or the bomb, pelican, 2003<br />
● richard b. frank: downfall – the end of the imperial<br />
<strong>japan</strong>ese empire, penguin, 2001<br />
● ehistory.osu.edu/wwii/usncv.cfm<br />
«Mac» vant over marinen og<br />
mottok <strong>japan</strong>s overgivelse<br />
Marinen hadde ryddet veien til Japan. likevel ble hærens general<br />
MacArthur hovedpersonen da fienden møtte opp for å kapitulere.<br />
Søndag 2. september 1945 overga<br />
<strong>japan</strong>erne seg formelt om bord<br />
på slagskipet USS Missouri. Seremonien<br />
avsluttet krigen i Stillehavet og<br />
kåret samtidig vinneren av et bittert<br />
amerikansk kappløp.<br />
Forholdet mellom MacArthur fra<br />
hæren og marinens Nimitz var anstrengt,<br />
og de to rivalene hadde fulgt<br />
hver sin rute mot Japan. Generalens<br />
soldater sneglet seg gjennom Ny<br />
Guinea og Filippinene i konstant<br />
kamp med tropesykdommer, endeløs<br />
jungel og fanatiske <strong>japan</strong>ere. Imens<br />
General MacArthur<br />
førte ordet da <strong>japan</strong>erne<br />
overga seg.<br />
Admiral Nimitz<br />
måtte se på fra<br />
tilskuerplass.<br />
Japansk delegasjon<br />
Det var under den <strong>japan</strong>ske keiserens verdighet<br />
å overgi seg til de allierte. Ydmykelsen ble overlatt<br />
til en delegasjon utstyrt med fullmakter.<br />
erobret admiral Nimitz Stillehavet<br />
øy for øy og fikk de amerikanske<br />
styrkene frem til Japans kyst.<br />
Det MacArthur ikke leverte på slagmarken,<br />
vant imidlertid PR-apparatet<br />
hans. Generalen var en stjerne i USA,<br />
og president Truman ga ham æren av<br />
å motta Japans kapitulasjon.<br />
Den forsmådde Nimitz skulle gjerne<br />
unngått kapitulasjonsseremonien.<br />
Men han fikk ordre om å delta for å<br />
underskrive kapitulasjonen på vegne<br />
av USA – etter at <strong>japan</strong>erne først<br />
hadde strakt våpen for MacArthur.<br />
Admiral Nimitz<br />
General MacArthur<br />
GEtty imaGEs & polfoto/GranGEr