SiSte mål: japan - Historie

test. Historiens første atombombe var
blitt prøvesprengt i ørkenen i New
Mexico. Eksplosjonen hadde sendt en
soppsky 12 kilometer til værs og utløst
en trykkbølge som kunne merkes mer
enn 15 mil unna. Beskjeden til Truman
forklarte nøkternt at bomben hadde
«overgått forventningene».
Da Truman hadde fått flere detaljer
om atombomben, ga han klarsignal for å
bruke våpenet mot Japan. Han ville
heller ofre japanske byer enn hundre-
tusenvis av amerikanske soldater. 25.
juli luftet han tankene sine om dommedagsvåpenet
i dagboken:
«Det ser ut til å være den mest forferdelige
tingen som noen gang er laget,
men kan også bli den mest nyttige».
Siste sjanse for overgivelse
Planene for invasjonen av Japan ble
ikke droppet, men Truman håpet at
USA kunne vinne med bruk av atombomber
alene. 26. juli mottok Japan et
siste ultimatum. Keiserriket skulle
kapitulere betingelsesløst.
«Alternativet vil være øyeblikkelig og
fullstendig ødeleggelse», het det i
budskapet i Potsdam-erklæringen.
Budskapet ble sendt over radioen og
sluppet over Japan på flygeblad, men
den japanske regjeringen nektet å overgi
seg. Klokken 08.15 om morgenen
6. august 1945 slapp et B-29- bombefly
atombomben «Little Boy» over det
sentrale Hiroshima. Våpenet var innstilt
til å detonere 580 meter over bakken,
og effekten ble dødbringende.
Få timer senere sendte Det hvite hus
nok en oppfordring til japanerne om å
overgi seg. Ellers kunne keiserriket forvente
«et regn av ødeleggelse fra himmelen
som verden aldri har sett maken
til». Det var bare delvis hold i trusselen,
for USA hadde bare én atombombe
igjen, og det ville ta tid å produsere
flere. Men det visste ikke japanerne.
I Tokyo hersket rådvillhet i generalstaben,
regjeringen og keiserens hoff.
Enkelte gikk inn for overgivelse for å
skåne landet for en total katastrofe,
andre ville kjempe videre og betale hva
som helst for å unngå ydmykelse.
På øya Tinian i Stillehavet gjorde
amerikanske teknikere den neste atombomben,
«Fat Man», klar til bruk. Imens
kom det inn nye etterretninger om japanernes
forberedelser på Kyushu. Antall
soldater på øya nærmet seg nå 900 000,
og i Washington anbefalte general Marshall
at operasjon «Downfall» ble erstat-
tet av en ny plan dersom atombombene
ikke førte til overgivelse.
Keiseren gir etter
9. august slapp et amerikansk fly «Fat
Man» over storbyen Nagasaki. Fem
dager senere kunne USA puste lettet
ut. Amerikanske soldater behøvde ikke
å kjempe seg i land på Kyushu, for
Trumans bløff hadde virket. Frykten for
flere angrep med atombomber hadde
fått japanerne til å be om fred.
I sin første tale til folket noensinne
forklarte keiser Hirohito på radioen
hvorfor Japan nå måtte overgi seg:
«Krigssituasjonen har snudd – ikke
nødvendigvis til Japans fordel», sa han.
Det var en kraftig underdrivelse.
Japanerne kapitulerte betingelsesløst,
men fikk beholde keiseren. I USA ble de
mange Purple Heart-medaljene sendt
på lager – og det har til nå ikke vært
nødvendig å produsere flere.
Les mer
● Clayton K.s. Chun: japan 1945 – from operasjon downfall
to Hiroshima and nagasaki, osprey, 2008 ● paul d. Walker:
truman’s dilemma – invasion or the bomb, pelican, 2003
● richard b. frank: downfall – the end of the imperial
japanese empire, penguin, 2001
● ehistory.osu.edu/wwii/usncv.cfm
«Mac» vant over marinen og
mottok japans overgivelse
Marinen hadde ryddet veien til Japan. likevel ble hærens general
MacArthur hovedpersonen da fienden møtte opp for å kapitulere.
Søndag 2. september 1945 overga
japanerne seg formelt om bord
på slagskipet USS Missouri. Seremonien
avsluttet krigen i Stillehavet og
kåret samtidig vinneren av et bittert
amerikansk kappløp.
Forholdet mellom MacArthur fra
hæren og marinens Nimitz var anstrengt,
og de to rivalene hadde fulgt
hver sin rute mot Japan. Generalens
soldater sneglet seg gjennom Ny
Guinea og Filippinene i konstant
kamp med tropesykdommer, endeløs
jungel og fanatiske japanere. Imens
General MacArthur
førte ordet da japanerne
overga seg.
Admiral Nimitz
måtte se på fra
tilskuerplass.
Japansk delegasjon
Det var under den japanske keiserens verdighet
å overgi seg til de allierte. Ydmykelsen ble overlatt
til en delegasjon utstyrt med fullmakter.
erobret admiral Nimitz Stillehavet
øy for øy og fikk de amerikanske
styrkene frem til Japans kyst.
Det MacArthur ikke leverte på slagmarken,
vant imidlertid PR-apparatet
hans. Generalen var en stjerne i USA,
og president Truman ga ham æren av
å motta Japans kapitulasjon.
Den forsmådde Nimitz skulle gjerne
unngått kapitulasjonsseremonien.
Men han fikk ordre om å delta for å
underskrive kapitulasjonen på vegne
av USA – etter at japanerne først
hadde strakt våpen for MacArthur.
Admiral Nimitz
General MacArthur
GEtty imaGEs & polfoto/GranGEr