iFAKTA 2012 - IMDi

Faktahefte om
innvandrere og
integrering
i
F
A
K TA
2012

Forord
IFAKTA er en årlig oppdatering av utvalgte
nøkkeltall, informasjon og begreper om
innvandring og integrering. Målet er at dette
skal være lett tilgjengelig. IFAKTA lanseres
derfor i lommeformat.
IFAKTA har ikke som mål å dekke alle
temaer, eller gi tall og informasjon som ikke kan være
gjenstand for diskusjon. IMDi ønsker derfor tilbakemeldinger
på heftet og forslag til tall og datakilder som kan være nyttig å
ha med i neste utgave. Tilbakemeldinger kan sendes til
post@imdi.no.
Vi retter stor takk til våre samarbeidspartnere og en særlig
takk til UDI og SSB for gode data og god service.
Geir Barvik
direktør
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
3

Innhold
u 1. Aktører på innvandrings- og integreringsfeltet 5
u 2. Nøkkelbegreper 10
u 3. Innvandrere og deres norskfødte barn 14
u 4. Asylsøkere og flyktninger 23
u 5. Arbeidsinnvandring 28
u 6. Familieinnvandring og ekteskapsmønstre 31
u 7. Bosetting og kvalifisering av flyktninger
4
og asylsøkere som har fått oppholdstillatelse 35
u 8. Bolig og bosted 41
u 9. Sysselsetting, arbeidsledighet og inntekt 43
u 10. Kontantstøtte og barnehage 51
u 11. Utdanning 54
u 12. Barnevern 57
u 13. Tvangsekteskap 58
u 14. Kjønnslemlestelse 61
u 15. Kriminalitet 63
u 16. Valgdeltakelse 66
u 17. Befolkningens holdninger til innvandring og integrering 70
u 18. Oslo 74
u 19. Økonomi: regnskap 2011 og budsjett 2012 78
u 20. Nasjonale ressursmiljø 79
u 21. Frivillige organisasjoner 81
u 22. Nyttige internettadresser for mer informasjon 82
u 23. Referanser 85

1. Aktører på innvandrings- og
integreringsfeltet
Stortinget
Stortinget fastsetter rammene for flyktning-, innvandrings-
og integreringspolitikken. Stortinget legger også rammer for
kommunenes integreringsarbeid gjennom introduksjonsloven
og gjennom fastsettelse av størrelsen på integreringstilskuddet
kommunene får når de bosetter flyktninger.
Forvaltningen av utlendings- og integreringsfeltet
Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har overordnet
ansvar for utlendingsforvaltningen og er fagdepartement for
Utlendingsdirektoratet (UDI) og administrativt overordnet
Utlendingsnemnda (UNE). Barne-, likestillings- og
inkluderings departementet (BLD) har overordnet ansvar for
integreringsfeltet og er fagdepartement for Integrerings-
og mangfoldsdirektoratet (IMDi). De viktigste lovene
på utlendings- og integreringsfeltet er utlendingsloven,
statsborgerloven og introduksjonsloven.
Utenrikstjenesten
Norges utenriksstasjoner har en viktig rolle som førstelinjetjeneste
for utlendinger som ønsker å besøke eller flytte til
Norge. De informerer om regelverk og prosedyrer, behandler
søknader om besøksvisum og mottar og forbereder søknader
om visum og opphold som skal behandles av UDI. Saker
utenriksstasjonene ikke kan behandle selv, sendes til UDI.
5

Politiet
Politiets utlendingsenhet (PU) har som hovedoppgaver å
registrere asylsøkere, undersøke asylsøkerens reiserute,
fastsette identitet, forberede og iverksette endelige
avslag i asylsaker og koordinere og kvalitetssikre alle
uttransporteringer fra Norge. De 27 politidistriktene mottar
og forbereder søknader om oppholds- og arbeidstillatelse og
behandler en stor del av søknadene de mottar. Saker politiet
ikke kan behandle selv, sendes til UDI.
Utlendingsdirektoratet (UDI)
UDI er den sentrale etaten i utlendingsforvaltningen.
UDI skal iverksette og bidra til å utvikle regjeringens
innvandrings- og flyktningpolitikk. UDI skal sørge for regulert
innvandring gjennom behandling av søknader om ulike typer
oppholdstillatelser, og skal sikre at flyktninger får beskyttelse
gjennom behandling av asylsøknader. Direktoratet behandler
også søknader om norsk statsborgerskap. UDI fatter i tillegg
vedtak om bortvisning og utvisning.
Videre har UDI ansvar for drift av asylmottak og det øvrige
mottaksapparatet. UDI kjøper mottaksdrift av driftsoperatører,
som kan være organisasjoner, kommuner eller kommersielle
aktører.
Utlendingsnemnda (UNE)
UNE er et uavhengig forvaltningsorgan som behandler klager
på UDIs vedtak etter utlendingsloven og statsborgerloven.
UNE er overordnet UDI som lovtolkende organ, og nemndas
praksis er retningsgivende for UDIs praksis.
6

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
IMDi er et forvaltningsorgan og kompetansesenter og skal
iverksette og bidra til å utvikle regjeringens integrerings- og
mangfoldspolitikk. IMDis viktigste samarbeidspartnere er
kommunene. IMDi samarbeider også med statlige aktører, privat
sektor og frivillige organisasjoner.
IMDi skal følge med på utviklingen på integreringsfeltet, nasjonalt
og regionalt, og spre kunnskap og erfaringer til kommuner,
fylkeskommuner og statlige sektormyndigheter. IMDi skal bidra
til samordning av velferdstjenester som fremmer integrering
med særlig fokus på kvalifisering, utdanning, arbeid, bolig, helse,
levekår og utvikling av fellesskap. IMDis strategi “Mangfold er
hverdagen” (2012) har tre satsingsområder: samarbeid med
kommunene, med sektormyndighetene og utvikling av IMDi
som kompetanse senter. Sentrale oppgaver er å bistå kommunene
med bosetting av flyktninger, bidra til rask overgang fra
introduksjons program til arbeid eller utdanning, være pådriver
for tilrettelegging av offentlige tjenester, være nasjonal fagmyndighet
for tolking i offentlig sektor, og forebygge tvangsekteskap.
IMDi har i overkant av 200 ansatte fordelt på kontorer i Narvik,
Trondheim, Gjøvik, Bergen, Kristiansand og Oslo. 32 prosent av
IMDis ansatte har innvandrerbakgrunn. Direktoratet har i 2012 et
driftsbudsjett på ca. 186 millioner kroner og forvalter tilskudd for
ca. 6,7 milliarder kroner.
Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og
kjønnslemlestelse
Kompetanseteamet er et tverretatlig, landsdekkende
team som gir råd, veiledning og assistanse til
førstelinjetjenesten i arbeidet med konkrete saker som
7

omhandler tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og andre
former for æresrelatert vold. Teamet bidrar også med
kompetanseheving i tjenesteapparatet gjennom opplærings-
og foredragsvirksomhet. Kompetanseteamet består av
representanter fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet,
Politidirektoratet, Utlendingsdirektoratet, Helsedirektoratet,
Arbeids- og velferdsdirektoratet og Integrerings- og
mangfoldsdirektoratet (IMDi). IMDi har det koordinerende
ansvaret for teamet.
Vox – nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
Vox er en etat underlagt Kunnskapsdepartementet (KD).
Vox arbeider for å heve kompetansenivået blant voksne og
kartlegger og formidler ny kunnskap om voksnes læring.
Vox har ansvar for utviklingen av læreplanen i norsk og
samfunnskunnskap for voksne innvandrere.
Statistisk sentralbyrå (SSB)
SSB er den sentrale norske institusjonen for innsamling,
bearbeiding og formidling av offisiell statistikk og har
hovedansvaret for å dekke behovet for statistikk om det
norske samfunnet. SSB har, ifølge statistikkloven fra 1989,
rett til å bestemme hva som skal være offisiell statistikk, og
har ansvaret for å samordne all offisiell statistikk i Norge.
SSB lager statistikk for en lang rekke områder, inkludert
innvandrings- og integreringsstatistikk.
NAV
Alle lokale NAV-kontor tilbyr tjenester også til innvandrere.
Men fordi denne gruppen noen ganger har behov for
tilrettelagte tjenester når det gjelder arbeid og trygd,
er det opprettet fire spesialkontor kalt NAV Intro i Oslo,
8

Bergen, Kristiansand og Trondheim. Disse kontorene
tilbyr tjenester som jobbsøkerkurs/yrkesforberedende
kurs, veiledningssamtaler, oppfølging på praksisplasser og
forberedende opplæring for arbeidssøkerne.
Kommunene
Kommunene er sentrale i arbeidet med å legge til rette for
integrering og mangfold på lokalplan. Kommunene bosetter
flyktninger i samarbeid med IMDi. Fra 1. september 2004 ble
deler av kommunenes integreringsarbeid regulert gjennom
introduksjonsloven. Kommunen har plikt til å sørge for
at flyktninger og deres familiegjenforente får individuell
opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og at de får tiltak
som forbereder dem til arbeidslivet. I tillegg har kommunen
ansvar for å tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap
til øvrige innvandrere som omfattes av introduksjonsloven.
Kommunene skal også sørge for at det generelle kommunale
tjenestetilbudet er tilpasset en flerkulturell befolkning.
Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen
og myndighetene (KIM)
KIM er et rådgivende utvalg oppnevnt av den norske
regjeringen hvert 4. år. Utvalget skal tilrettelegge for dialog
mellom minoriteter og myndigheter og gi myndighetene
råd og innspill i saker som er av prinsipiell betydning for
minoritetssamfunnene.
Frivillige organisasjoner
Det finnes en rekke landsdekkende og lokale organisasjoner
som organiserer ulike innvandrergrupper, bidrar med
møteplasser for personer med ulik bakgrunn og/eller på andre
måter arbeider med prosjekter rettet mot integrering og
inkludering.
9

2. Nøkkelbegreper
Asyl: Fristed for personer som med rette frykter forfølgelse på
grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller
tilhørighet til en spesiell gruppe. Asyl innebærer blant annet
beskyttelse mot å bli sendt tilbake til området der asylanten
har grunn til å frykte forfølgelse. Asyl gir også visse rettigheter
under oppholdet i asyllandet. Utenlandske borgere som får
beskyttelse i Norge, får status som flyktninger.
Kilde: UDI
Asylmottak: Frivillig botilbud til asylsøkere som kommer
til Norge. Mottakene har nøktern standard og er basert på
selvhushold. Beboerne får hjelp til det mest nødvendige av
mat og klær. UDI har ansvar for driften av asylmottak og
resten av mottaksapparatet ved å kjøpe mottaksdriften av
driftsoperatører, som kan være organisasjoner, kommuner
eller kommersielle aktører. Det er ikke slik at drift av
asylmottak krever en kommunal godkjenning på politisk nivå
hvis det foreligger de nødvendige tillatelser til slik bruk av
arealer og bygningsmasse.
Kilde: UDI
Asylsøker: Person som på egen hånd og uanmeldt ber
myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning.
Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort.
Kilde: UDI
Bosetting/bosatt: Overføringsflyktninger og
tidligere asylsøkere som har fått innvilget ubegrenset
10

oppholdstillatelse, bosettes gjennom et samarbeid mellom
staten, ved Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi),
og kommunene. De fleste flyktninger i Norge bosettes med
hjelp fra det offentlige på denne måten, dvs. at IMDi inngår
en avtale med en kommune om at den skal ta imot den
enkelte flyktning. I denne betydningen kan en person bli
bosatt bare én gang, i én kommune og på ett tidspunkt. For
kommunene er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave.
Når kommunene bosetter flyktninger, mottar de tilskudd,
samtidig som de påtar seg forpliktelser overfor flyktningene i
henhold til introduksjonsloven.
Kilde: IMDi
Familieinnvandring: Tillatelse til å bo i Norge kan gis
til utenlandske personer som er i familie med nordmenn
eller med utenlandske borgere med lovlig opphold i
Norge. Familieinnvandring blir først og fremst gitt til nære
familiemedlemmer som ektefelle, registrert partner, samboer
i minimum to år og barn under 18 år. For å få innvilget
familieinnvandring stilles det som hovedregel krav til sikret
underhold.
Kilde: UDI
Flyktning: Overføringsflyktninger og personer som har
fått asyl/beskyttelse i Norge. Den 1. januar 2010 trådte
ny utlendingslov i kraft. I den nye loven likestilles gruppen
som har fått opphold etter FNs flyktningkonvensjon,
med gruppen som har fått opphold på grunnlag av andre
internasjonale konvensjoner om beskyttelse. I Norge gis
begge disse gruppene flyktningstatus, med de rettigheter
som følger med. I SSBs statistikk brukes begrepet «personer
11

med flyktningbakgrunn» om personer bosatt i Norge som
en gang har kommet til Norge av fluktgrunner, inkludert
familietilknyttede til flyktninger, uten hensyn til om personen
har fått flyktningstatus etter Flyktningkonvensjonen.
Kilde: UDI og SSB
Landgrupper: Tidligere skilte SSB mellom vestlige og ikkevestlige
land, men gikk bort fra disse kategoriene i 2009.
Tidligere inkluderte «ikke-vestlige» land Asia med Tyrkia,
Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Øst-Europa. «Vestlige
land» inkluderte Norden, Vest-Europa (unntatt Tyrkia), Nord-
Amerika og Oseania. Når det er behov for en todeling, bruker
SSB nå følgende kategorier:
Landgruppe 1. EU/EFTA-land, Nord-Amerika, Australia og New
Zealand.
Landgruppe 2. Europa utenom EU/EFTA-land, Asia (inkludert
Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Oseania unntatt
Australia og New Zealand.
Kilde: SSB
Innvandrere: Personer født i utlandet med to
utenlandsfødte foreldre.
Kilde: SSB
Innvandring/utvandring: For å komme med i statistikken
over personer som har innvandret til Norge eller utvandret
fra Norge, skal flyttingen være registrert i Det sentrale
folkeregister. Flytting fra og til utlandet skal meldes dersom
personen «har til hensikt» at oppholdet skal vare minst
seks måneder. Det er imidlertid mange, kanskje særlig
arbeidstakere fra de nye EØS-landene og Sverige, som ikke
12

lir registrert selv om de skulle det, og som derfor kommer
med i statistikk over personer med korttidsopphold i Norge.
Kilde: SSB
Norskfødte med innvandrerforeldre: Personer født i
Norge med to innvandrerforeldre. Tidligere ofte omtalt som
«etterkommere».
Kilde: SSB
Oppholdstillatelse: Tillatelse til å oppholde seg i Norge
utover tre måneder. For borgere av EU-land er det ikke
nødvendig med slik tillatelse. For borgere av land utenfor EU
vil det ofte bli gitt oppholds tillatelse som gir adgang til arbeid.
Nordiske borgere trenger ikke oppholdstillatelse for å arbeide
eller oppholde seg i Norge.
Kilde: UDI
Overføringsflyktning: En person som får komme til Norge
etter et organisert uttak av UDI og FNs høykommissær
for flyktninger (UNHCR). Den årlige kvoten fastsettes av
Stortinget, etter forslag fra regjeringen.
Kilde: UDI
Utenlandsfødte: I OECDs statistikk regnes alle som er
født i utlandet, som utenlandsfødte, uavhengig av hvor
deres foreldre og besteforeldre er fra. Dette skiller seg fra
SSBs kategori «innvandrere», som omfatter personer født i
utlandet med to utenlandsfødte foreldre.
Kilde: OECD/SSB
Flere sentrale begreper finner du på www.integrering.no.
13

3. Innvandrere og deres
norskfødte barn
u Ved inngangen til 2012 var det 547 700 innvandrere og
108 400 norskfødte med innvandrerforeldre i Norge, til
sammen 655 000 personer.
u Disse to gruppene utgjorde henholdsvis 11,0 og 2,2
prosent av befolkningen i Norge.
u 323 300 eller nær 60 prosent av alle innvandrere hadde
bakgrunn fra Europa, mens flertallet av norskfødte med
innvandrerforeldre hadde bakgrunn fra land i Asia og Afrika.
u Blant innvandrere fra land utenfor Europa hadde 220 300
personer bakgrunn fra Asia, 79 700 hadde bakgrunn fra
Afrika og 20 200 hadde bakgrunn fra Sør- og Mellom-
Amerika.
u Blant norskfødte med innvandrerforeldre hadde 57 000
bakgrunn fra Asia, 19 500 hadde bakgrunn fra Afrika, og
12 000 hadde bakgrunn fra land utenfor Europa.
Kilde: SSB
u I 2009 var 10,9 prosent av befolkningen i Norge født
i utlandet. Tilsvarende i Sverige var 14,4 prosent og i
Danmark 7,5 prosent.
Kilde: OECD
14

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre:
De 10 største gruppene per 1.1.2012.
Kilde: SSB
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 1970–2012.
Kilde: SSB
Land Antall
Folketilvekst
fra
2011 til
2012
Andel av alle
innvandrere og
norskfødte med
innvandrer foreldre
i prosent
Polen 72 103 11 613 11,0
Sverige 36 578 2469 5,6
Pakistan
32 737 868 5,0
Somalia 29 395 1946 4,5
Irak 28 935 1133 4,4
Tyskland 25 683 1303 3,9
Litauen 23 941 7657 3,7
Vietnam 20 871 424 3,2
Danmark
19 823 305 3,0
Iran 17 913 962 2,7
700 000
600 000
500 000
400 000
300 000
200 000
100 000
-
1972
1970
1976
1974
As ia, Afrika og Latin Amerika
Europa utenom EU/EØS
Nye E U-land etter 2004
Norden
E U/E ØS -land ellers, Nord-Amerika og Oseania
1980
1978
1984
1982
1988
1986
1992
1990
1996
1994
2000
1998
2004
2002
2008
2006
2012
2010
15

Internasjonal sammenligning: Utenlandsfødte* i prosent av
befolkningen i utvalgte OECD-land i 2009
OECD gjennomsnitt (2006)
Luxembourg
Australia
S veits
New Zealand
Canada
Irland
Østerrike
US A
S pania
S verige
B elgia (2007)
Tyskland (2006)
Nederland
S torbritannia
Norge
Frankrike
Danmark
P ortugal
Finland
16
0,0 5,0 10, 0 15, 0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0
* Merk at OECDs definisjon av utenlandsfødte ikke er den samme som SSBs
definisjon av innvandrere.
Kilde: OECD
Innvandring og utvandring i 2011
u I 2011 ble det registrert 79 500 innvandringer til Norge
og 32 500 utvandringer. Nettoinnvandringen var dermed
47 000. I forhold til 2010 har nettoinnvandringen økt med
drøyt 4500. Polakker og baltere sto for hele 44 prosent av
nettoinnvandringen.
u 64 prosent av de 70 750 utenlandske statsborgerne
som innvandret til Norge i 2011, var statsborgere av
medlemsland i EU. Polske statsborgere var den største
gruppen, med sine 12 850 innvandringer. Svenske og
litauiske statsborgere var de nest største gruppene, med
henholdsvis 8200 og 7750 innvandringer.

u Norske statsborgere sto for 11 prosent av innvandringene.
Fra land som Danmark, Sveits, Sør-Afrika, Singapore og
USA utgjør norske statsborgere rundt halvparten av dem
som innvandrer.
u Av de 31 500 som utvandret i 2011, var 22 900
utenlandske statsborgere. Dette er det høyeste antall som
noensinne er registrert. Av dem som utvandret i 2011, var
de to største gruppene svenske og polske statsborgere.
u Nettoinnvandringen til Oslo og Akershus sto for hele 30
prosent av landets totale nettoinnvandring. Rogaland
og Hordaland sto også for en stor andel av landets
nettoinnvandring, med 17 prosent.
Nettoinnvandring fra utlandet. Utenlandske statsborgere i 2011.
Polen
Litauen
S verige
Latvia
Eritrea
Filippinene
S oma lia
Tys kland
R oma nia
Is land
Kilde: SSB
0 1 500 3 000 4 500 6 000 7 500 9 000 10 500 12 000
17

Innvandring og utvandring i perioden 1999 til 2011.
90000
80000
70000
60000
50000
40000
30000
20000
10000
18
0
Kilde: SSB
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Innvandring Utvandring
Innvandring i 2011 etter innvandringsgrunn
u 54 300 personer med ikke-nordisk statsborgerskap innvandret
til Norge for første gang i løpet av 2011.
Arbeids innvandringen var, som i de siste fem årene,
den vanligste innvandringsgrunnen blant ikke-nordiske
statsborgere og utgjorde nær halvparten av alle
innvandringene.
u Arbeidsinnvandrere utgjorde 26 700 personer i 2011. De
største gruppene arbeidsinnvandrere var polakker (9 100)
og litauere (5 600).
u 5 200 personer innvandret på grunn av flukt i 2011. Dette
er 1000 færre enn i 2010. Disse utgjorde 10 prosent av
alle som innvandret. De fleste kom fra Eritrea, Somalia og
Afghanistan. Innvandrere fra disse tre landene utgjorde 68
prosent av alle med flukt som innvandringsgrunn i 2011.
u 16 200 personer ble registrert som familieinnvandrere
i 2011, 1400 flere enn i 2010. Det kom flest familie-

innvandrere fra Polen og Latvia, som også er de største
arbeidsinnvandringslandene. 12 100 av familieinnvandrerne
kom for å gjenforenes med familie, mens 4 100 kom for å
gifte seg med en person bosatt i Norge (familieetablering).
Halvparten av disse kom for å etablere familie med en
person uten innvandrerbakgrunn.
u 5 800 kom til Norge for å studere i 2011. Spesielt
kommer det mange EØS-studenter som innvandrer fra
land som Tyskland (330 personer), Frankrike og Spania
(250 personer i begge grupper). Blant innvandrere fra
land utenfor Europa kommer det som tidligere mange fra
Filippinene (1 500 personer). Dette kommer av at aupairtillatelse
også blir regnet som en type utdanningstillatelse.
Førstegangsinnflyttinger blant innvandrere med ikke-nordisk
statsborgerskap, etter innvandringsgrunn i 2011.
Utdanning*
5 812 (11 %)
( S tørs te gruppe
Filippinene)
Flukt
5 221(10 %)
( S tørs te gruppe
Eritrea)
Familie
16 200(30 %)
Største gruppe Polen
Arbeid F amilie F lukt Utdanning*
* Au pairer har utdanning som innvandringsgrunn.
Kilde: SSB
A rbeid
26 712 (49 %)
( s tørs te gruppe
Polen)
19

Førstegangsinnflyttinger blant innvandrere med ikke-nordisk
statsborgerskap, etter innvandringsgrunn 1990–2011.
20
60000
50000
40000
30000
20000
10000
0
1990
1991
1992
1993
**
1994
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
I alt A rbeids innvandring Familieinnvandring Flukt Utdanning
** I datagrunnlaget for 2009 er det 3190 personer med uoppgitt innvandringsgrunn. Dette
skyldes de nye registreringsreglene for EU/EØS/EFTA-borgere, som fra 1. oktober 2009 ikke
lenger trenger å søke om oppholdstillatelse. Tallene for 2010 viser imidlertid at intensiver
for frivillig å registrere seg ser ut til å fange opp mange av EØS-innvandrerne (hovedsakelig
arbeidsinnvandrere).

Framskrivninger av antall innvandrere og norskfødte
med innvandrerforeldre 2012
Befolkningsframskrivningene fra SSB i 2012 viser at
antallet innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
vil øke betydelig de neste tiårene. Det er stor usikkerhet
knyttet til beregningene, og særlig knyttes usikkerheten til
innvandringstallene, som varierer sterkt over tid.
u Folketallet i Norge vil være rundt 6,5 millioner i 2040.
u Antall innvandrere vil trolig øke fra 547 000 i 2012 til rundt
1,2 millioner i 2040.*
u Antall norskfødte med innvandrerforeldre vil trolig øke fra
108 000 til i underkant av 430 000 i 2040.
u Samlet vil disse to gruppene utgjøre i overkant av 1,6
millioner, eller 26 prosent, av den totale befolkningen i
2040.
* Tallene tar utgangspunkt i framskrivningenes mellomalternativ, som regnes som det mest
sannsynlige.
21

Framskrivninger av innvandrere og norskfødte med
innvandrerforeldre 2012–2040*
22
20
18
16
14
12
10
8
6
4
2
22
0
2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 2040
Innvandrere Nors kfødte med innvandrerforeldre
*I andel av hele befolkningen. Etter mellomalternativet.
Kilde: SSB
u De regionale framskrivningene av antall innvandrere og
norskfødte med innvandrerforeldre 2011–2040 (publisert i
2012) viser at økningen i antall innvandrere og norskfødte
med innvandrerforeldre vil være mest markant i og
omkring landets byer og i det sentrale østlandsområdet.
I Oslo er andelen innvandrere i denne framskrivningen
anslått til å bli 34 prosent av befolkningen i 2040, mens
barn født i Norge med to innvandrerforeldre, anslås til
13 prosent.
19,4
6,7

4. Asylsøkere og flyktninger
Sammen med politiet har Utlendingsdirektoratet (UDI)
ansvar for å behandle søknader om ulike typer oppholds- og
arbeidstillatelser i Norge. UDI har også ansvar for driften
av asylmottak og resten av mottaksapparatet ved å kjøpe
mottaksdrift av driftsoperatører, som kan være organisasjoner,
kommuner eller kommersielle aktører. Drift av asylmottak
krever ikke kommunal godkjenning på politisk nivå, men kun
nødvendige tillatelser til bruk av arealer og bygningsmasse.
Asylsøknader 2011
Antall asylsøknader varierer en del fra år til år. I 2011 søkte
ca. 10 000 personer asyl i Norge, av disse var det 860
enslige mindreårige uten foreldre.
Antall personer totalt og antall enslige mindreårige som
søkte asyl i Norge per år 2007–2011:
2007 2008 2009 2010 2011
Antall personer i alt 6500 14 400 17 200 10 100 9100
Herav enslige
mindre årige
400 1400 2500 890 860
Søkerne kom fra 115 ulike land i 2011, mot 110 i 2010.
u Det kom flest asylsøkere fra Somalia, Eritrea, Afghanistan,
Russland, Irak, Iran og Etiopia i 2011. Søkere fra disse
landene utgjorde om lag 60 prosent av alle asylsøkere.
u Nesten ni av ti av de enslige mindreårige asylsøkerne var
gutter, og 62 prosent av alle enslige mindreårige var gutter
23

fra Afghanistan og Somalia.
u Antall asylsøkere har vært relativt stabilt gjennom 2011.
Ved inngangen til 2012 var det få tegn til store endringer.
Kilde: UDI
Prognose asylsøknader 2012
I statsbudsjettet som ble lagt fram i oktober 2011, var det
lagt til grunn en prognose på 11 000 asylsøkere i 2012. Ved
utgangen av mars 2012 var prognosen for antall søkere i
2012 på 10 000, hvorav 900 enslige mindreårige.
Kilde: UDI
Beboere i asylmottak
Ved utgangen av 2011 bodde det 15 700 personer i 116
mottak, mot henholdsvis 16 600 personer og 129 mottak ett
år tidligere.
u Det ble lagt ned eller vedtatt lagt ned over 700
mottaksplasser i 2011, og mottak fantes i over 100 av
landets kommuner.
u 66 prosent av dem som bodde i mottak ved utløpet av
2011, var fra Somalia, Afghanistan, Eritrea, Irak, Etiopia
eller Russland.
u Utgifter til drift av asylmottak i 2011 var ca. 2,2 milliarder
kroner (mottaksdrift og tilskudd til beboerne). I 2010 var
utgiftene ca. 2,7 milliarder kroner.
u Om lag 13 100 beboere forlot et mottak i løpet av 2011,
enten fordi de ble bosatt, ble uttransportert fra landet med
tvang, returnerte frivillig eller flyttet til en kjent eller ukjent
adresse. Av de 13 100 reiste i underkant av 4600 beboere
fra mottak uten å oppgi ny adresse. Disse kan enten ha
reist til hjemlandet, reist til et annet land for å søke asyl,
24

eller de kan oppholde seg på ukjent sted i Norge.
Kilde: UDI
Antall personer som har fått beskyttelse i Norge de
siste sju årene:
Antallet personer som fikk beskyttelse i Norge i 2011, gikk
ned med 11 prosent sammenlignet med 2010.
u Tabellen under viser antall personer som har fått opphold
i Norge etter søknad om asyl, og om det var UDI i
førsteinstans eller UNE i klageinstans som fattet vedtaket.
Tabellen viser også hvor mange som kunne komme til
Norge som overføringsflyktning; normalt etter uttak i
samarbeid med UNHCR. Vedtakene er fordelt etter hvilket
år de fikk innvilget asylsøknaden, uavhengig av når de
søkte.
Personer som har fått beskyttelse i perioden 2004–2011.
I alt UDI UNE Overføringsflyktninger
2011 6105 4021 714 1370
2010 6831 5290 411 1130
2009 6056 4508 436 1112
2008 4624 3052 662 910
2007 5845 2934 1561 1350
2006 3201 1686 523 992
2005 3999 2480 577 942
2004 4938 3480 700 758
Kilde: UDI
25

Oppholdstillatelser gitt av UDI i 2011 etter asylsøknad
Personer som fikk opphold etter asylsøknad, kom i stor grad
fra land preget av krig eller konflikt (opphold gitt av UNE
etter klagebehandling er ikke inkludert her).
u Innvilgelsesprosenten i UDI økte fra 41 prosent i 2010
til 52 prosent i 2011. I UNE var det under 7 prosent av
klagene avgjort i 2011 som førte til opphold, mot litt under
4 prosent i 2009.
u Flest tillatelser ble gitt til personer fra Somalia, Eritrea og
Afghanistan.
u 30 prosent av alle som fikk innvilget asylsøknad i UDI, var
barn.
Kilde: UDI
Opphold som overføringsflyktning
Det ankom 1278 overføringsflyktninger i 2011, mot 1096 i
2010, 1389 i 2009 og 770 i 2008. Antall innvilgelser i 2011
var 1370, mot 1127 i 2010, 1112 i 2009 og 910 i 2008. En
person ankommer ikke nødvendigvis Norge samme år som
han eller hun får innvilget opphold.
u De største gruppene av overføringsflyktninger som kom i
2011, var eritreere, somaliere, burmesere, bhutanere og
iranere.
u Barn utgjorde 44 prosent av overføringsflyktningene.
u Kvinner utgjorde 57 prosent av overføringsflyktningene.
Kilde: UDI
Personer med flyktningbakgrunn
Personer med flyktningbakgrunn (inkludert familiegjenforente
til flyktninger) utgjorde 26 prosent av alle innvandrere og
norskfødte med innvandrerforeldre i Norge per 1. januar 2011.
26

u Antall personer med flyktningbakgrunn bosatt i Norge
var 158 000 1. januar 2011 (eller 3,2 prosent av den
totale folkemengden). Flest har bakgrunn fra Irak (20 400
personer) og Somalia (18 900 personer).
u Antallet personer med flyktningbakgrunn økte med
6600 personer i løpet av 2010. Den største økningen sto
personer med flyktningbakgrunn fra Eritrea for (1 700 flere
personer), etterfulgt av Somalia og Afghanistan (1 200 i
begge grupper).
u Blant dem med flyktningbakgrunn var det om lag 10 400
flere menn enn kvinner per 1. januar 2011.
Kilde: SSB
27

5. Arbeidsinnvandring
Arbeidsinnvandrere utgjorde nær halvparten av alle
innvandringer til Norge i 2011 og utgjorde tilsammen
26 700 personer. De største gruppene ikke-nordiske
arbeidsinnvandrerne var polakker (9 100) og litauere (5 600).
Kilde: SSB
For å bli regnet som innvandret i SSBs innvandringsstatistikk,
må innvandreren være registrert i Folkeregisteret,
noe som krever opphold i Norge i minst seks måneder.
Personer med arbeidstillatelser med kortere varighet enn
seks måneder registreres ikke som bosatt. Blant annet
derfor vil UDIs tall på innvilgede arbeidstillatelser ikke
samsvare med SSBs innvandringsstatistikk, selv for dem
som må ha arbeids- eller oppholdstillatelse på grunn av sin
nasjonalitet.
Arbeidstillatelser 2011
Det ble i 2011 gitt om lag 15 400 arbeidstillatelser, hvorav
9900 var førstegangstillatelser og 5500 fornyelser av
tillatelser. I tillegg registrerte 36 800 EØS-borgere seg som
arbeidstaker, arbeidssøker, selvstendig næringsdrivende eller
tjenesteyter.
u Flest førstegangstillatelser ble gitt til borgere av Romania,
India, Bulgaria, Vietnam og Russland.
u Over 70 prosent av arbeidstillatelsene ble gitt til menn.
u 80 prosent av alle arbeidstillatelsene gjaldt personer under
40 år.
u Nesten 43 prosent av alle familieinnvandringstillatelser ble
28

gitt til personer som ble forent med en norsk eller nordisk
borger.
Kilde: UDI
Polske og baltiske arbeidsinnvandreres situasjon i
Norge
IMDi gjennomførte i 2007 en telefonbasert undersøkelse
blant bosatte (folkeregistrerte) arbeidsinnvandrere fra Polen
og de baltiske landene. I undersøkelsen kom blant annet
følgende fram:
u Et klart flertall opplevde å ha arbeid som passet med egen
utdanning og kompetanse.
u Det var en utfordring at høyt utdannede kvinner enten sto
utenfor arbeidslivet eller tok jobber i Norge som de var
overkvalifisert for.
u De færreste opplevde dårlige arbeidsforhold eller grov
utnytting i arbeidslivet.
u De fleste hadde et stort og bredt informasjonsbehov det
første året i Norge. Den viktigste barrieren når det gjaldt
å skaffe seg informasjon, var å ikke beherske norsk eller
engelsk.
u Det var et uttalt behov og ønske om å tilegne seg bedre
norskkunnskaper.
u Det var først etter at avgjørelsen om å bli lenge i Norge var
tatt, at polske arbeidsinnvandrere ønsket norskopplæring.
u Arbeidsinnvandrerne ønsket å ta del i lokale fritidstilbud og
delta i sosiale nettverk med nordmenn.
u Hele 76 prosent svarte at de helt sikkert eller trolig kom til
å bo i Norge om fem år.
Kilde: IMDi-rapport 1-2008: Vi blir ... Om arbeidsinnvandring fra Polen og Baltikum.
29

En oppfølgingsundersøkelse i 2009 blant folkeregistrerte
arbeidsinnvandrere fra Polen og Litauen bekreftet
hovedfunnene fra 2007, med ett unntak: Andelen som
svarte at de helt sikkert eller trolig kom til å bo i Norge om
fem år, var redusert fra 76 til 63 prosent. I 2009 var det
dessuten bare 28 prosent som svarte «Ja, helt sikkert» på
spørsmålet om de trodde at de kom til å bo i Norge om fem
år, mot 57 prosent i 2007.
Kilde: IMDi
30

6. Familieinnvandring og
ekteskapsmønstre
Familieinnvandring
I 2011 fikk nesten 12 900 personer innvilget tillatelse til
familieinnvandring. I 2010 var tallet 10 000, og i 2009 var
det 18 100.
Familieinnvandringstillatelser i 2011, totalt og fem største land:
Stats-
borger skap:
Antall
tillatelser
Endring
fra 2010
til 2011
Antall kvinner
(både barn
og voksne)
Antall barn
(under 18 år
ved vedtak)
Totalt 12 886 2898 8482 5285
Somalia 1331 646 714 1003
Thailand 1176 190 991 337
Filippinene 975 209 790 232
Eritrea 869 439 469 612
Russland 613 107 468 235
Kilde: UDI
u 73 prosent av søknadene om familieinnvandring ble
innvilget i 2011.
u 27 prosent av dem som fikk tillatelse til familieinnvandring,
hadde statsborgerskap fra Somalia, Thailand eller
Filippinene.
u 46 prosent av familieinnvandringstillatelsene ble gitt til
voksne kvinner, mens 41 prosent av tillatelsene ble gitt til
barn under 18 år.
Kilde: UDI
31

Ekteskapsmønstre
u Det inngås årlig flere ekteskap mellom personer uten
innvandrerbakgrunn og personer med innvandrer bakgrunn
enn mellom personer som begge har innvandrerbakgrunn.
u Flere menn enn kvinner gifter seg med en som bor utenfor
Norge før ekteskapsinngåelsen.
u Det har lenge kommet flere innvandrere gjennom ekteskaps
etablering med personer uten innvandrerbakgrunn
enn med innvandrerbakgrunn. Fra 1990 til 2010 kom det
40 000 gjennom familie etablering til en uten innvandrerbakgrunn,
mot 30 000 til en med innvandrer bakgrunn.
u De siste årene har imidlertid mønsteret endret seg, og
i 2009 og 2010 var det like mange som kom gjennom
familie etablering til de to gruppene. Det er ekteskapsetablering
til dem uten innvandrerbakgrunn som har
blitt mindre vanlig, det har ikke kommet flere ekteskapsinnvandrere
verken til innvandrere eller til norsk fødte
med innvandrer foreldre. Dette skjer til tross for at
det er blitt langt flere innvandrere og norskfødte med
innvandrerforeldre i antall.
u Thailandske, filippinske og russiske kvinner gifter seg i stor
grad med menn uten innvandrerbakgrunn.
u Mange innvandrere med bakgrunn fra asiatiske og
afrikanske land gifter seg med en som ikke var bosatt
i Norge ved ekteskapsinngåelsen. Dette gjelder særlig
personer fra Pakistan, Tyrkia og Marokko.
u Få norskfødte med innvandrerforeldre er i gifteklar alder,
og de gifter seg generelt senere enn innvandrere med
bakgrunn fra samme land. Andelen som gifter seg med
bosatte i utlandet, er synkende.
Kilde: SSB: Daugstad (2008), Henriksen (2012)
32

Ekteskapsinngåelser blant bosatte kvinner 2002–2007, noen
utvalgte landgrupper.
Antall som
giftet seg
Prosentandel
som giftet
seg med personer
bosatt i
utlandet ved
ekteskapsinngåelsen
Prosentandel
som
giftet seg
med personer
uten
innvandrerbakgrunn
Pakistan, innvandrere 515 75 3
Pakistan, norskfødte med
innvandrerforeldre
521 71 2
Tyrkia, innvandrere 337 76 9
Tyrkia, norskfødte med
innvandrerforeldre
149 69 4
Vietnam, innvandrere 638 31 17
Vietnam, norskfødte med
innvandrerforeldre
30 20 23
Sri Lanka, innvandrere 317 51 7
Kilde: SSB: Daugstad (2008)
33

Ekteskapsinngåelser blant bosatte menn 2002–2007, noen
utvalgte landgrupper.
34
Antall som
giftet seg
Prosentandel
som giftet seg
med personer
bosatt i
utlandet ved
ekteskapsinngåelsen
Prosentandel
som
giftet seg
med personer
uten
innvandrerbakgrunn
Pakistan, innvandrere 711 75 5
Pakistan, norskfødte med
innvandrerforeldre
515 71 3
Tyrkia, innvandrere 564 76 11
Tyrkia, norskfødte med
innvandrerforeldre
107 64 5
Vietnam, innvandrere 866 60 2
Vietnam, norskfødte med
innvandrerforeldre
22 50 5
Sri Lanka, innvandrere 467 64 6
Kilde: SSB: Daugstad (2008)

7. Bosetting og kvalifisering av
flyktninger og asylsøkere som har
fått oppholdstillatelse
Bosetting
Overføringsflyktninger og tidligere asylsøkere som har fått
innvilget ubegrenset oppholdstillatelse, bosettes gjennom
et samarbeid mellom staten, ved IMDi, og kommunene. De
fleste bosettes ved at IMDi inngår avtale med en kommune
om at den skal ta imot den enkelte flyktning. For kommunene
er det frivillig å bosette flyktninger. Kommuner som bosetter
flyktninger, mottar integreringstilskudd, samtidig som de
påtar seg forpliktelser overfor flyktningene i henhold til
introduksjonsloven. Det er en målsetting at bosetting til en
kommune skjer innen seks måneder etter at det er fattet
vedtak om oppholdstillatelse. For enslige mindreårige er det
en målsetting at bosetting skjer innen tre måneder.
u Måltallet for bosetting i 2012 er 7300 personer, herav 470
enslige mindreårige. Måltallet ble sist justert av Nasjonalt
utvalg for mottak og bosetting i april 2012.
u 246 kommuner har per 30. juni 2012 svart ja til å bosette
flyktninger i 2012.
u Det var totalt 2826 personer i mottak som ventet på bosetting
ved utgangen av første halvår 2012. Av disse var 1418
enslige menn, og 89 var enslige mindreårige under 18 år.
u Antall bosatte i 2011 var 5486 personer, herav 629 enslige
mindreårige under 18 år.
u De seks største bosettingskommunene i 2011 var Oslo
(402), Trondheim (214), Bergen (209), Kristiansand (127),
35

Skien (126) og Tromsø (110).
u Den gjennomsnittlige ventetiden fra vedtak om opphold til
bosetting i en kommune var i 2011 på 6,5 måneder.
Antall bosatte og gjennomsnittlig ventetid per år 2007–2011:
2007 2008 2009 2010 2011 Måltall
2012
Bosatte* 3830 4430 6090 5800 5300 7300
Herav enslige
mindreårige*
Gjennomsnittlig
ventetid
150 210 610 670 750 470
fra oppholdstillatelse
er gitt,
til bosetting i en
kommune
4,8 md. 5,9 md. 5,3 md. 5,7 md. 6,5 md.
*Tall avrundet til nærmeste 10
Kilde: IMDi (Månedsrapport for bosetting 31.12.2010, Månedsrapport for bosetting 28.2.2011.)
Introduksjonsprogram
Introduksjonsloven gir nyankomne innvandrere rett og plikt
til deltakelse i heldags introduksjonsprogram i inntil to år,
med mulighet for utvidelse til tre år. Rett og plikt til deltakelse
i introduksjonsprogram gjelder for nyankommet utlending
mellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende
kvalifisering, og som
a) har fått asyl, eller
b) er overføringsflyktning med innreisetillatelse, eller
c) som etter søknad om asyl har fått oppholdstillatelse
på humanitært grunnlag, eller fått kollektiv beskyttelse i
massefluktsituasjon, eller
d) er familiegjenforent til personer nevnt under a, b eller c.
Formålet med introduksjonsprogrammet er å gi grunnleggende
36

ferdigheter i norsk samt innsikt i norsk samfunnsliv og
forberede for deltakelse i yrkeslivet. Det er lagt opp til et nært
samarbeid mellom kommunen og arbeids- og velferdsetaten
(NAV) om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere.
u Personer som deltar i programmet, har krav på en
introduksjonsstønad. På årsbasis er introduksjonsstønaden
på to ganger folketrygdens grunnbeløp.
u Ifølge SSB hadde introduksjonsordningen ca. 10 000
deltakere i løpet av 2009. I perioden 2005–2009 var det
mellom 8000 og 9000 deltakere årlig.
u Innrapporterte tall fra kommunene viser at 42 prosent av
deltakerne som avsluttet introduksjonsprogram i 2010, gikk
over i arbeid eller utdanning. Tilsvarende tall i 2009 var
44 prosent, i 2008 var det 53 prosent. Nedgangen gjelder
primært overgang til arbeid.
Kilde: IMDi
Monitor for introduksjonsordningen
SSB gir årlig ut publikasjonen «Monitor for introduksjonsordningen».
Monitoren for 2011 beskriver deltakelse i arbeidslivet
for deltakere som gikk ut av introduksjons programmet i
2009. Målet med monitoren er å følge kohorter av personer
som går ut av programmet, over en lengre tidsperiode og
måle utviklingen i årene fremover. Av dem som gikk ut
av introduksjonsprogrammet i 2009, var i alt 55 prosent
sysselsatt eller under utdanning i november 2010, herunder
46 prosent av kvinnene og 66 prosent av mennene.
Kilde: SSB: Walstad Enes og Henriksen (2012)
37

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap
Personkretsen for rett og plikt til norskopplæring er videre
enn personkretsen for rett og plikt til introduksjonsprogram.
Rett og plikt til deltakelse i gratis opplæring i norsk og
samfunnskunnskap gjelder for nyankommet utlending mellom
16 og 55 år som a) har fått asyl, b) er overføringsflyktning
med innreisetillatelse, c) etter søknad om asyl har fått
oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, eller fått kollektiv
beskyttelse i massefluktsituasjon, eller d) er familiegjenforent
til personer nevnt under a, b eller c. I tillegg omfatter
ordningen familiegjenforente med norske eller nordiske
borgere. Denne siste gruppen er den største.
u Eldre personer, dvs. de mellom 55 og 67 år, som kommer
inn under ordningen, har rett, men ikke plikt, til å delta i
opplæring.
u Gjennomført 300 timer opplæring eller dokumenterte gode
norskkunnskaper er et vilkår for innvilgelse av permanent
oppholdstillatelse og statsborgerskap for de gruppene som
omfattes av ordningen.
u 1. januar 2012 økte timetallet til 600 timer, og gjelder for
bosatte etter 1. januar 2012.
u Alle som omfattes av ordningen, kan få inntil 3000 timer
opplæring etter behov.
u Asylsøkere på ordinære mottak kan få inntil 250 timers
norskopplæring.
u Asylsøkere som behandles etter Dublin-prosedyren, har
ikke tilbud om norskopplæring.
u Per 20.01.2011 var det 44 114 personer som var omfattet
av rett eller rett og plikt til norskopplæring, derav 938 med
kun rett.
u Andre halvår 2011 var det om lag 40 000 personer som
38

deltok i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, dette
tallet inkluderer også arbeidsinnvandrere og asylsøkere.
u Det er to typer avsluttende nasjonale prøver i norsk,
Norskprøve 2 og 3 både skriftlig og muntlig. Norskprøve 3
prøver språkkunnskaper på et høyere nivå enn Norskprøve
2. Tabellen nedenfor viser hvor mange som gikk opp til
eksamen i de ulike prøvene i 2010, og andelene som besto.
Nasjonale prøver i norsk 2011. Antall avlagte prøver og andel
bestått:
Skriftlig prøve
Muntlig prøve
Kilde: Vox
Avlagte
prøver
Andel
bestått
Norskprøve 2 10 644 62 %
Norskprøve 3 5658 53 %
Norskprøve 2 9947 91 %
Norskprøve 3 5712 77 %
Ny sjanse
Ny sjanse er en forsøksordning i et utvalg kommuner.
Formålet er å prøve ut og dokumentere ulike metoder for å få
innvandrere over i arbeid eller utdanning.
Ny sjanse er utarbeidet etter modell av introduksjonsordningen.
Programmet er for innvandrere mellom 18 og 55
år med lang botid i Norge, uavhengig av oppholdsgrunnlag, og
som er uten fast tilknytning til arbeidslivet.
I 2012 blir det bevilget 27 millioner kroner over statsbudsjettet
til Ny sjanse.
39

Målgrupper i Ny sjanse i 2012 er:
u hjemmeværende kvinner som ikke er avhengig av
sosialhjelp
u kvinner som mottar overgangsstønad
u ungdom som er avhengig av sosialhjelp
I 2012 er det 14 prosjekter rettet mot innvandrerkvinner og ti
prosjekter rettet mot ungdom.
I 2011 var det omtrent 400 deltakere fordelt på 26 prosjekt
i 22 kommuner/bydeler. Deltakerne kom fra 47 ulike land.
Over halvparten hadde bakgrunn fra Somalia eller Irak. 39
prosent av dem som avsluttet program i 2011, gikk direkte til
arbeid eller utdanning.
En samfunnsøkonomisk analyse av Ny sjanse, gjennomført
av Proba Samfunnsanalyse i 2012, viser at for hver krone
stat og kommuner investerer i ordningen Ny sjanse, kan det
forventes å få igjen over seks kroner gjennom økt produksjon.
I tillegg kan det forventes at Ny sjanse gir økt livskvalitet og
økt deltakelse i utdanning, og at deltakerne i større grad blir
positive rollemodeller overfor egne barn og i nærmiljøet.
kilde: IMDi
40

8. Bolig og bosted
Sammenlignet med befolkningen for øvrig er det større
andeler innvandrere som leier boligen sin, som bor i blokk,
leiegård eller lignende, og som bor trangt.
Blant innvandrere var det 63 prosent som eide (selveier,
borettslag eller lignende) boligen sin i 2005/2006, mot 76
prosent i hele befolkningen. 25 prosent av innvandrerne bodde
i enebolig, mot 46 prosent i hele befolkningen. Trangboddhet
(hushold med mer enn én person per rom i boligen) gjaldt
for 45 prosent av innvandrerne, mot 12 prosent av hele
befolkningen.
Forskjellene i boligforhold mellom innvandrere og befolkningen
for øvrig har imidlertid minket betydelig i perioden 1995–
2005.
Kilde: SSB, Blom og Henriksen 2008
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i
kommunene
Det bor innvandrere i alle landets kommuner, men mer
enn fire av ti av alle innvandrere og norskfødte med
innvandrerforeldre bor i Oslo og Akershus (41 prosent). I
antall bor det flest innvandrere i de største bykommunene
som Bergen, Stavanger og Trondheim, mens det er Oslo,
Drammen og Lørenskog som har høyest andel innvandrere i
forhold til folketallet i kommunen.
41

Topp ti kommuner hvor det bor flest innvandrere og norskfødte
med innvandrerforeldre per 1.1.2012.
Kommune Antall Største gruppe
Oslo 181 343 Pakistan
Bergen 35 139 Polen
Stavanger 23 882 Polen
Trondheim 20 331 Polen
Bærum 19 284 Polen
Drammen 15 276 Tyrkia
Kristiansand 12 137 Vietnam
Sandnes 10 912 Polen
Skedsmo 10 250 Vietnam
Fredrikstad 10 173 Irak
Kilde: SSB
Topp ti kommuner med størst andel innvandrere og norskfødte
med innvandrerforeldre i forhold til folkemengde i kommunen
per 1.1.2012.
42
Kommune
Antall innvandrere
og norskfødte med
innvandrer foreldre
Folkemengde
i kommunen
Andel innvandrere
og norskfødte med
innvandrer foreldre
i prosent
Oslo 181 343 613 285 29,6
Drammen 15 276 64 597 23,6
Lørenskog 7197 33 709 21,4
Skedsmo 10 250 49 698 20,6
Stavanger 23 882 127 506 18,7
Askim 2897 16 170 17,9
Rælingen 3085 17 284 17,8
Ås 2676 15 096 17,7
Træna 370 2089 17,7
Hemsedal 390 2228 17,5
Kilde: SSB

9. Sysselsetting, arbeidsledighet
og inntekt
Sysselsetting:
u Totalt var det sysselsatt nær 307 000 innvandrere i Norge
per 4. kvartal 2011, drøyt 32 000 flere enn ett år tidligere.
u 61,6 prosent av alle innvandrere mellom 15 og 74 år var
sysselsatt 4. kvartal 2011, 1,2 prosentpoeng flere enn på
samme tid i 2010.
u Det er store forskjeller i sysselsettingen mellom kvinner og
menn og avhengig av hvilke land innvandrerne kommer fra,
hvor lenge de har vært her, og årsaken til at de kom.
Sysselsettingsandeler blant innvandrere 15–74 år, 4. kvartal
2011.
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
69
Kilde: SSB
62
Hele Innvandrere
befolkningen i alt
76
70
Norden V es t-Europa
ellers
74
EU land i
Øs t-Europa
62
Øs t-Europa
ellers
66
Nord-
A merika og
Os eania
54
44
64
A s ia A frika S ør- og
Mellom-
A merika
43

Sysselsettingsandeler blant innvandrere 15–74 år,
utvalgte land 4. kvartal 2011.
100
90
80
70
60
78
75
68
70
63
58
78
74
65
75
70
71
68
66
63 64
62
59
61
57
54
51 52
62
52
50
40
42
47
45
48
42
42
40
37 37
31 31
33
31
30
23
20
10
44
0
A lle
innvandrere
Litauen Polen S ri Lanka Chile V ietnam Iran Tyrkia PakistanA fghanis tan Irak Eritrea S oma lia
Kilde: SSB
Begge kjønn Menn Kvinner
u Den registrerte arbeidsledigheten blant bosatte innvandrere
gikk ned fra 7,1 prosent i november 2010 til 6,1 prosent i
november 2011. I resten av befolkningen var det også en
nedgang i samme periode, fra 2,1 til 1,8 prosent.
u Innvandrerkvinner har noe høyere registrert ledighet enn
innvandrermenn, henholdsvis 6,3 og 5,9 prosent. I resten
av befolkningen har derimot mennene høyest ledighet, med
2,1 prosent mot 1,6 blant kvinnene.
u Nivåforskjellen mellom innvandrere og befolkningen
for øvrig har vært uendret over tid; ledigheten blant
innvandrerne er omkring tre ganger høyere enn nivået i
befolkningen for øvrig.
Kilde: SSB (tallene bygger på NAVs register over helt ledige)

Andel ledige innvandrere i prosent av arbeidsstyrken ved
utgangen av november 2011.
14
12
10
8
6
4
2
0
2,6
2,4
2,1
6,3
6,1
5,9
R egis trerte Innvandrere i
helt
alt
arbeids ledige
i alt
2,8 2,8 2,8 2,9
2,4
2
Norden V es t-Europa
ellers
6,6 6,6 6,7 6,6
5,9
5,6
EU land i Øs t-
Europa
Øs t-Europa
ellers
Begge kjønn Menn Kvinner
Kilde: SSB (tallene bygger på NAVs register over helt ledige)
2,3
2,5
2,1
8,3
7,8
7,2
Nord-Amerika A s ia inkludert
og Os eania Tyrkia
12 , 8
12 , 5
11, 9
6,9
6,5
6
A frika S ør- og
Mellom-
A merika
Internasjonale sammenligninger
OECD sammenligner sysselsettingsnivået blant utenlandsfødte
i ulike OECD-land. Statistikken er dels basert på
arbeidskraftundersøkelser som gjøres i de fleste OECDland,
dels på andre kilder (gjelder bl.a. USA og Danmark). I
arbeidskraftundersøkelsene intervjues representative utvalg
av befolkningen. Det trekkes ikke spesielle utvalg blant
de utenlandsfødte, og antallet utenlandsfødte blir derfor
begrenset. Blant annet derfor, og på grunn av stort selektivt
frafall, hefter det seg stor usikkerhet ved sysselsettingstallene
for de utenlandsfødte, og tallene må tolkes med stor
forsiktighet.
Kilde: OECD
45

Nivået på sysselsettingen og arbeidsledigheten i utvalgte
OECD-land blant 15–64 år i 2010 i prosent.
Land
46
Syssel-
settingsnivå,innenlands-fødte
Syssel-
settingsnivå,utenlandsfødte
Arbeidsledighetsnivå,innenlands-fødte
Arbeids-
ledighetsnivå,utenlandsfødte
Norge 70,2 68,9 3,8 8,5
Sverige 75,1 61,3 7,1 16,3
Danmark 74,7 63,4 6,9 13,6
Tyskland 72,3 64,1 6,5 11,8
USA 65,2 67,6 9,9 9,8
Storbritannia 70,0 66,0 7,8 9,1
Kilde: OECD
Inntekt
Innvandrere har generelt en svakere tilknytning til
arbeidsmarkedet enn befolkningen i Norge som helhet. Et
resultat av dette er at innvandrerhusholdninger i snitt har
lavere inntekter enn gjennomsnittshusholdningen.
u I 2009 bodde 27 prosent av innvandrere eller norskfødte
med innvandrerbakgrunn i en husholdning uten
yrkestilknyttede. Så mange som 34 prosent av personer
med flyktningbakgrunn levde i husholdninger uten
yrkestilknytning.
u Gjennomsnittsinntekten 1 blant innvandrere var 189 500 i
2010. Til sammenligning var gjennomsnittsinntekten for
befolkningen som helhet 2 246 600.
1 Medianinntekt etter skatt per forbruksenhet, OECD-standard
2 Unntatt studenter

u 25,1 prosent av personene i husholdninger hvor
hovedinntektstakeren er innvandrer eller norskfødt med
innvandrerforeldre, tilhører de som opplever vedvarende
lav inntekt over en treårsperiode (2008–2010) (etter EUs
målemetode) 1 . Til sammenligning gjelder dette 3,1 prosent
av hele befolkningen (uten studenter). Andelen registrerte
innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med
vedvarende lavinntekt er imidlertid redusert siden forrige
treårsperiode (2007–2009).
Kilde: SSB (Kirkeberg, Epland og Normann 2012)
u Generelt øker innvandrerhusholdningers inntekt med
økende botid.
Indikator for yrkestilknytning 2009. Prosent.
Andel personer
i hus hold ningen
uten noen yrkestilknyttede
Andel personer
i husholdningen
der yrkesinntekt
er største
husholdningsinntekt
Hele befolkningen 22 76
Innvandrere og norskfødte
med innvandrerforeldre
Personer med flyktningbakgrunn
Kilde: SSB
1 15,6 prosent etter OECD-skala
27 74
34 61
47

Andel personer i husholdninger med årlig lavinntekt. 2009.
Prosent
Hele befolkningen
(uten studenter)
Innvandrere og norskfødte
med innvandrerforeldre
Personer med flyktningbakgrunn
Kilde: SSB
48
OECD-definisjonen,
50 prosent av
median inntekten
EU-definisjonen
60 prosent av
median inntekten
5 10
20 29
24 35
Sosialhjelp
u I 2008 mottok 8 prosent av innvandrere over 18 år
sosialhjelp én eller flere ganger i løpet av året, mot
3 prosent blant befolkningen i samme aldersgruppe.
u Fra 2005 til 2008 er det en generell nedgang i bruk av
sosialhjelp, og særlig blant innvandrere.

Sosialhjelpsmottakere 18 år og eldre. 1999–2002, 2005–2008.
Prosent
14,0
12,0
10,0
8,0
6,0
4,0
2,0
0,0
Kilde: SSB
1999 2000 2001 2002 (2003-
2004)
u Norskfødte med innvandrerforeldre 18–30 år skiller seg ut
ved noe sjeldnere å være sosialhjelpsmottakere; 4 prosent
mottok sosialhjelp i 2008, mot 5 prosent blant tilsvarende
aldersgruppe i hele befolkningen.
u Behov for sosialhjelp henger blant annet sammen med
innvandringsgrunn og botid.
u Flyktninger mottar oftere sosialhjelp enn
arbeidsinnvandrere.
u Andelen som mottar sosialhjelp, er høyest blant
innvandrere fra Afrika. Én av fire mottok sosialhjelp i 2008.
Dette er for en stor del flyktninger med relativt kort botid.
Kilde: SSB (Hirsch 2010)
2005 2006 2007 2008
Hele befolkningen Innvandrere
49

Innvandrere over 18 år med sosialhjelp i 2008 i prosent.
50
V est-Europa, US A , Canada, Os eania
Kilde: SSB
Innvandrere i alt
Hele befolkningen i alt
A frika
A s ia m/Tyrkia
Øs t-Europa ellers
S ør- og Mellom-A merika
Norden
EU land i Øs t-Europa
1,3
1,2
2,2
2,9
6,6
7,9
9,6
10,7
0 5 10 15 20 25 30
Innvandrere over 18 år med sosialhjelp etter botid og
innvandringsgrunn i 2008 i prosent.
60
50
40
30
20
10
0
Kilde: SSB
1 3 5 7 9 11 13 15 17 19
B otid i år
Arbeid Familieinnvandring Flukt Utdanning
25,0

10. Kontantstøtte og barnehage
Kontantstøtte
u Det er mer vanlig for barn med bakgrunn fra Øst-Europa,
Asia, Afrika og Latin-Amerika å motta kontantstøtte enn for
barn i hele befolkningen. 48 prosent av barn i alderen 1–2
år med bakgrunn fra disse områdene mottok kontantstøtte
i september 2010, mot 22 prosent av alle barn.
u Det har blitt mindre vanlig å motta kontantstøtte de
senere årene. Dette gjelder både for barn generelt, for
innvandrerbarn og barn av innvandrerforeldre. Noe av
denne utviklingen kan skyldes at dekningsgraden av
barnehageplasser har økt.
u Det er store forskjeller mellom landgruppene når det
gjelder hvor vanlig det er å motta kontantstøtte. Mens
henholdsvis 69 og 64 prosent av barna i kontantstøtte alder
med bakgrunn fra Pakistan og Tyrkia mottok kontantstøtte
i 2010, gjaldt det samme bare 13 prosent av barn med
eritreisk bakgrunn.
u Det er betydelige forskjeller mellom de ulike fylkene når det
gjelder hvor vanlig det er for barn med innvandrerbakgrunn
å motta kontantstøtte, fra 24 prosent i Nord-Trøndelag til
57 prosent i Østfold. Dette mønsteret viser seg også for
befolkningen som helhet.
Kilde: SSB
51

Andel barn i alderen 1–2 år som mottok kontantstøtte i
september 2010 etter foreldrenes landbakgrunn.
Hele befolkningen
EU etc .
A s ia, A frika etc .
Pakistan
Tyrkia
Kos ovo
Somalia
Sri Lanka
Irak
V ietna m
Polen
A fghanis tan
B os nia-Hercegovina
Serbia og Montenegro
Litauen
Iran
Eritrea
Kilde: SSB
52
13
22
34
48
69
64
62
61
59
56
54
50
44
41
38
38
32
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Andel 1–2-åringer med kontantstøtte september 2010.
1–2-åringer med innvandrerbakgrunn etter fylke.
Nord-Trøndelag
Troms
F innmark
Hedmark
Nordland
Hordaland
S ogn og F jordane
Rogaland
V es tfold
Oppland
S ør-Trøndelag
Telemark
Akershus
B us kerud
Vest-Agder
Møre og R oms dal
Aust-Agder
Os lo
Ø s tfold
Kilde: SSB
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Barnehage
u Ved utgangen av 2011 hadde nær 90 prosent av alle
1–5-åringer barnehageplass, og totalt hadde 283 000 barn
barnehageplass.
u 30 500 minoritetsspråklige barn gikk i barnehage i 2011.
Dette er 3000 flere enn i 2010 og utgjorde vel 11 prosent
av alle barn i barnehage i 2011. Minoritetsspråklige barn er
her barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk,
dansk eller engelsk.
u 24,1 prosent av barn med barnehageplass i Oslo var
minoritetsspråklige, mens det kun var 4 prosent i Nord-
Trøndelag.
Kilde: SSB
53

11. Utdanning
Grunnskole
u 20 700 elever fikk morsmålsopplæring og/eller tospråklig
fagopplæring høsten 2011. Dette er 1100 færre enn
forrige skoleår. Elever som får morsmålsopplæring og/eller
tospråklig fagopplæring, utgjør 3,4 prosent av alle elevene i
grunnskolen.
u Det ble registrert morsmålsundervisning og tospråklig
fagopplæring på 125 ulike språk i 2011.
u Av dem som fikk morsmålsopplæring, fikk flest opplæring i
somalisk, arabisk og polsk.
u Om lag 7 prosent av alle elever i Norge fikk særskilt
norskopplæring høsten 2011. En tredel av disse var elever
i Oslo. Dette innebærer at nær én av fire Oslo-elever fikk
særskilt norskopplæring i 2011.
Kilde: SSB
Videregående skole
u Norskfødte med innvandrerforeldre deltar i like stor grad
som andre i videregående skole, mens deltakelsen er noe
lavere blant innvandrere. Innvandrerelever slutter oftere
og bruker lengre tid på å fullføre videregående skole, mens
andelen norskfødte med innvandrerforeldre som fullfører og
slutter, er relativt lik som for elever generelt.
54

Andel som hadde avbrutt (eller tatt eksamen, men ikke bestått)
i løpet av fem år, blant alle som startet på videregående skole
våren 2006.
100
80
60
40
20
0
25
44
30
29
52
Begge kjønn Me nn Kvinner
E lever i alt Innvandrere Nors kfødte med innvandrerforeldre
Deltakelse i høyere utdanning
u Det har vært en sterk økning i antallet norskfødte med
innvandrerforeldre som tar høyere utdanning. Blant
norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 19–24 år er
det nå en større andel som deltar i høyere utdanning enn
blant gjennomsnittet av ungdommer i Norge, 39 mot 32
prosent.
u Det er flere jenter enn gutter som tar høyere utdanning,
og dette gjelder både ungdom med innvandrerbakgrunn og
ungdom generelt.
u Antall innvandrere i alderen 19–24 år som tar
høyere utdanning, er i motsetning til norskfødte med
innvandrerforeldre, vesentlig lavere enn for befolkningen
generelt. Dette skyldes primært at mange innvandrere i
denne aldersgruppen er nyankomne og kommet hit for å
arbeide.
37
21
36
22
55

Andel 19–24-åringer i høyere utdanning høsten 2011.
100
80
60
40
20
56
0
31,7
38,2
25,4
38,7
44,2
33,4
I alt Nors kfødte med
innvandrerforeldre
B egge kjønn K vinner Menn
15,8
18,1
Innvandrere
13,4

12. Barnevern
Barn og unge som selv har innvandret til Norge, og norskfødte
barn og unge med innvandrerforeldre, er overrepresentert når
det gjelder mottak av barnevernstjenester.
u Blant barn og unge (0–22 år) som er innvandret til Norge,
fikk 67 per 1000 barn tiltak fra barnevernet i 2009. For
barn og unge i befolkningen for øvrig var det 29 per 1000,
mens det for norskfødte med innvandrerforeldre var 51 per
1000 som mottok hjelp. I alle gruppene er det flere gutter
enn jenter som mottar hjelp fra barnevernet.
u 8,6 per 1000 innvandrerbarn (0–17 år) var under
barnevernets omsorg i 2009, mot 4,3 per 1000 norskfødte
barn med innvandrerforeldre og 5,9 per 1000 blant barn
uten innvandrerbakgrunn.
u Blant innvandrerbarn med barnevernstiltak har flest sine
røtter i Afghanistan, Irak og Somalia.
u Blant norskfødte barn med innvandrerforeldre med
barnevernstiltak var de største gruppene fra Irak, Pakistan
og Vietnam.
u De mest brukte barnevernstiltakene for barn både med
og uten innvandrerbakgrunn er råd og veiledning og
økonomisk hjelp.
Kilde: SSB: Dyrhaug og Kalve (2011)
57

13. Tvangsekteskap
Retten til selv å velge sin ektefelle er nedfelt i internasjonale
konvensjoner.
u Tvangsekteskap er forbudt etter straffelovens § 222 og har
en strafferamme på seks år.
u Regjeringen har siden 1998 hatt en innsats mot
tvangsekteskap gjennom flere handlingsplaner.
Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008–2011) og
Handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
(2012) inneholder en bred satsing som både skal ivareta
forebygging og sikre beskyttelse av dem som utsettes for
overgrep. Handlingsplanene har et særlig fokus på skolens
rolle, utenriksstasjonenes rolle, behovet for trygge bosteder
og styrket offentlig samhandling og kompetanse. IMDi har
ansvar for fire av tiltakene:
58
u Minoritetsrådgivere ved videregående skoler
u Integreringsrådgivere ved utenriksstasjoner
u Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og
kjønnslemlestelse
u Støtte til frivillige organisasjoners holdningsskapende
arbeid
Det finnes ingen sikre opplysninger om hvor mange jenter
og gutter i Norge som utsettes for tvangsekteskap. Det er så
langt ikke utviklet nasjonale registreringsrutiner og statistikk
over antall saker som kommer til hjelpeapparatet.

Noen av aktørene innenfor det offentlige og frivillige
hjelpeapparatet fører egen statistikk over antall henvendelser
som omhandler tvangsekteskap, og melder om et økende
antall tvangsekteskapssaker i Norge. Økningen tyder på større
bevissthet om rettigheter og muligheter til å få hjelp.
Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
har også hatt en stor økning i antall saker vedrørende
tvangsekteskap. I perioden 2004–2011 har teamet mottatt
over 1900 henvendelser. Kompetanseteamets mandat er først
og fremst å gi råd og veiledning til førstelinjen i konkrete
saker. Økningen i antall henvendelser tyder på at stadig flere
ansatte i førstelinjen har kunnskap om tvangsekteskap og
kjennskap til teamet. De fleste henvendelsene omhandler
gjennomført tvangsekteskap eller frykt for tvangsekteskap. I
de fleste av disse sakene forekommer det også vold og trusler.
IMDis minoritets- og integreringsrådgivere (MR/IR) har totalt
håndtert 1402 saker vedrørende tvangsekteskap og relatert
problematikk i perioden 2008–2011. De fleste henvendelsene
til MR/IR handler om frykt for tvangsekteskap, frykt for å bli
etterlatt i utlandet, trusler og vold samt ekstrem kontroll.
I denne perioden har det vært en økning antall saker som
omhandler gutter. Dette er noe Kompetanseteamet også
rapporterer om. IMDi erfarer at minoritetsrådgiverne som er
til stede i skolen, fungerer som et lavterskeltilbud og fanger
opp elever som er i faresonen. Tilbudet gjør det mulig å gripe
inn tidlig og iverksette forebyggende tiltak i samarbeid med
øvrig hjelpeapparat. IMDi har utviklet forslag til rutiner for
skolens arbeid mot tvangsekteskap som kan tilpasses lokale
forhold. Det er også utarbeidet supplerende retningslinjer
59

og rutiner for å avdekke og håndtere enkeltsaker ved de
utenriksstasjonene som har integreringsrådgiver utplassert.
Unge som trenger hjelp når de er i utlandet, kan i enkelte
tilfeller få bistand fra norske myndigheter. I prosjektperioden
har utenriksstasjoner med integreringsrådgiver bistått 30
personer med hjemreise.
Rapporten ”Ikke bare tvangsekteskap” oppsummerer IMDis
erfaringer fra arbeidet mot tvangsekteskap og henvender
seg til ansatte i skolen, utenrikstjenesten og førstelinjen.
Rapporten presenterer eksempler på forebyggende tiltak
og prosjekter i regi av frivillige organisasjoner, skoler og
utenriksstasjoner. Innholdet er relevant for alle som møter
barn og unge og deres familier gjennom sitt arbeid. Rapporten
kan bestilles og lastes ned fra www.imdi.no
60

14. Kjønnslemlestelse
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) omfatter
kjønnslemlestelse alle inngrep der jentebarnets eller kvinnens
ytre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis, eller inngrep som
medfører annen skade på kjønnsorganene, og som foretas av
kulturelle eller andre ikke-terapeutiske årsaker.
I Norge er alle former for kjønnslemlestelse av jenter og
kvinner straffbart etter lov om forbud mot kjønnslemlestelse.
u WHO anslår at det på verdensbasis finnes 130–140
millioner kjønnslemlestede jenter og kvinner, og at ca.
tre millioner jenter kjønnslemlestes hvert år. Praksisen er
primært utbredt i et belte tvers over Afrika rundt Sahara.
u Etnisk tilhørighet er den mest utslagsgivende faktor for
om et barn blir kjønnslemlestet. Noen steder begrunnes
inngrepet ut fra religion. Skikken praktiseres både blant
muslimer, kristne og andre trossamfunn, men er mest
utbredt i muslimske land.
u Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har
pådriver- og koordineringsansvaret for arbeidet mot
kjønnslemlestelse i Norge.
u Gjeldende handlingsplan: Handlingsplaner mot
tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2012).
Gjennom Handlingsplan mot kjønnslemlestelse (2008–2011)
er det gjennomført en rekke tiltak for å bedre helsetilbudet til
jenter og kvinner som har vært utsatt for kjønnslemlestelse.
Det har også vært lagt vekt på å styrke det forebyggende
61

arbeidet innenfor helsesektoren. Dette er tiltak som har
vært forankret i helsesektoren, og som nå er blitt innlemmet
i den ordinære driften. Det er også foretatt endringer i
lovverket, samt utviklet veiledere og retningslinjer for effektiv
håndheving av lovverket. Nasjonalt kunnskapssenter mot vold
og traumatisk stress (NKVTS) har fremskaffet ny kunnskap på
feltet gjennom sitt forskningsprogram.
Det forebyggende arbeidet mot kjønnslemlestelse styrkes
fra og med 2012 både ved at feltet innlemmes i oppgavene
til minoritets- og integreringsrådgivere, og at mandatet til
Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
utvides.
62

15. Kriminalitet
Innvandrere er generelt overrepresentert i kriminalstatistikken
i forhold til den øvrige befolkningen, men det er vesentlig
variasjon etter opprinnelsesland. Likevel er flertallet
av gjerningspersoner, straffede og fengslede uten
innvandringsbakgrunn. I 2008 var 87 prosent av alle straffede
uten innvandrerbakgrunn.
Innvandrere fra noen land, blant annet Kosovo, Somalia,
Irak og Iran, har høye andeler gjerningspersoner og/eller
straffede, mens andre grupper, for eksempel fra India, Kina og
Filippinene, er underrepresentert i kriminalstatistikkene.
Kriminalitet er sterkt knyttet til alder og kjønn. Unge menn
er generelt mest utsatt for å begå, bli offer for og bli straffet
for kriminalitet. Dermed er befolkningsstruktur trolig en
viktig forklaring på kriminalitetsmønstrene. Vi vil finne mer
kriminalitet i innvandrergrupper med en høy andel unge menn
enn i innvandrergrupper med en høy andel voksne kvinner.
Det å begå forbrytelser har sterk statistisk sammenheng med
andre levekårsvariabler. Dårlige levekår og sosiale problemer
gjenfinnes i større grad i de gruppene av innvandrere som
er overrepresentert i kriminalstatistikkene, og forklarer en
stor del av overrepresentasjonen. Sannsynligheten for å
begå forbrytelser synker sterkt når det kontrolleres for andre
kjennetegn og levekår.
Norskfødte med innvandrerforeldre er også vesentlig
63

overrepresentert når det gjelder gjerningspersoner og
straffede. Dette er imidlertid en nokså liten befolkningsgruppe,
hvilket gir stor usikkerhet i tallene. 73 prosent er under
kriminell lavalder (per 2008). Dermed er det ennå noen år til
vi kan få et tydeligere bilde av hvordan denne gruppen opptrer
i kriminalstatistikkene.
Kilde: SSB: Skardhamar og Thorsen (2011)
Andel gjerningspersoner som har begått minst ett lovbrudd i
perioden 2001–2004. Innvandrere etter landgruppe, utvalgte
land og øvrige befolkning.
Øvrig befolkning
Øs t-Europa
A frika
A s ia
S ør- og Mellom-A merika
Irak
S oma lia
Iran
Marokko
A fghanis tan
Chile
Tyrkia
V ietnam
Pakistan
Russland
India
Polen
Thailand
K ina
Fillipinene
64
6,1
5,9
4,7
7,9
7,9
7,8
7,6
10,4
13,6
13,8
15,8
14,5
13,1
13,1
17,8
19,4
18,1
17,2
0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26
Kilde: SSB: Skardhamar, Thorsen og Henriksen (2011)
Både i befolkningen generelt og blant innvandrere har
andel straffede gått ned i perioden 2004–2008. Nedgangen
blant innvandrere har vært større enn nedgangen ellers i
befolkningen, og vi ser særlig tegn til nedgang for innvandrere
fra Afrika, Asia og Sør- og Mellom-Amerika. Størst nedgang
21,8
23,6

i andel straffede i denne perioden ser vi imidlertid blant
norskfødte med innvandrerbakgrunn.
Kilde: SSB: Skardhamar og Thorsen (2011)
SSBs levekårsundersøkelse 2005/2006, hvor innvandrere med
bakgrunn fra ti ulike land er intervjuet, viser at innvandrere:
u er noe mer utsatt for vold enn befolkningen i alt
u er like utsatt for trusler
u er mindre utsatt for tyveri og skadeverk
Kilde: SSB: Blom og Henriksen (2008)
65

16. Valgdeltakelse
Hvor mange innvandrere har stemmerett?
I underkant av 400 000 personer med innvandrerbakgrunn,
det vil si personer med to utenlandsfødte foreldre, hadde
stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalget i 2011. Dette
er en økning på over 100 000 personer sammenlignet med
valget i 2007. I Oslo hadde nesten 120 000 personer med
innvandrerbakgrunn stemmerett ved valget i 2011. Det utgjør
25 prosent av de stemmeberettigede i hovedstaden.
Valgdeltakelse ved kommunestyre- og fylkestingsvalget
i 2011
u 43 prosent av norske statsborgere med innvandrerbakgrunn
stemte ved valget i 2011, mot 65 prosent i
befolkningen som helhet. Dette innebar en økning på rundt
3 prosentpoeng fra valget i 2007. Økningen var størst blant
de unge, og spesielt blant unge med bakgrunn fra Afrika.
u Valgdeltakelsen blant innvandrerne som var utenlandske
statsborgere med stemmerett var 32 prosent ved valget i
2011, en nedgang sammenlignet med valget i 2007.
u Valgdeltakelsen varierer med innvandrernes landbakgrunn.
Blant de norske statsborgerne har de med bakgrunn fra
EU/EØS og Nord-Amerika høyest deltakelse på rundt 60
prosent, mens innvandrere fra land i Europa utenfor EU/
EØS peker seg ut med særlig lav valgdeltakelse, 29 prosent
ved valget i 2011. Blant de utenlandske statsborgerne
er valgdeltakelsen lavere og forskjellene mindre. Blant
innvandrere fra EU/EØS osv. stemte 33 prosent, mens blant
utenlandske stasborgere med bakgrunn fra Afrika, Asia etc.
var deltakelsen på 30 prosent.
66

u Innvandrerkvinner har noe høyere valgdeltakelse enn
innvandrermenn, eldre har høyere deltakelse enn
yngre, og det er de med lengst botid som deltar mest.
Kilde: SSB
Kommunestyrerepresentanter med innvandrerbakgrunn
u Det er innvalgt 268 innvandrere som kommunestyrerepresentanter
etter kommunestyre- og fylkestingsvalget
i 2011, 45 flere enn ved forrige valg. Dette utgjør 2,5
prosent av det totale antallet representanter, mot 2 prosent
i 2007.
u 67 prosent av de innvalgte representantene har sin
bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenom
EU/EØS. 88 representanter, eller 33 prosent har sin
bakgrunn fra EU/EØS, Nord Amerika og Oseania.
u For landet som helhet er innvandrere fortsatt underrepresentert
i kommunestyrene, selv om det er et noe
bedre samsvar mellom andel representanter og stemmeberettigede
ved årets valg enn i 2007. I flere kommuner
med høy innvandrerandel er innvandrere overrepresentert
i sitt lokale kommunestyre. Dette gjelder blant annet store
kommuner som Oslo, Drammen, Trondheim og Stavanger.
u Litt over halvparten (55 prosent) av kommunestyrerepresentantene
med innvandrerbakgrunn er fra
Arbeiderpartiet. SV er imidlertid det partiet med høyest
andel innvandrere av sine representanter med 5 prosent,
etterfulgt av Ap med 4 prosent og Høyre med 2 prosent.
Lavest andel har Senterpartiet med 0,4 prosent.
Kilde: SSB
67

Valgdeltakelse ved stortingsvalget i 2009
Valgdeltakelsen blant stemmeberettigede med
innvandrerbakgrunn (det vil si innvandrere og norskfødte med
innvandrerforeldre sett under ett) ved stortingsvalget i 2009
var 52 prosent, mot 76 prosent i befolkningen i alt.
u Deltakelsen blant dem med innvandrerbakgrunn var relativt
lik i 2009 som ved de to foregående stortingsvalgene. Det
er stor variasjon i valgdeltakelsen mellom ulike grupper
av innvandrere. Det er dessuten ingen klar sammenheng
mellom integrasjon på ulike samfunnsarenaer, som
for eksempel deltakelse i arbeidslivet, og grad av
valgdeltakelse:
u Innvandrere fra USA, India og Sri Lanka har høyest
valgdeltakelse av de fra land utenfor Europa.
u Innvandrere med opprinnelse fra Balkan har den desidert
laveste valgdeltakelsen, til tross for høy grad av deltakelse
på andre samfunnsarenaer.
u Valgdeltakelsen var i 2009 lik for kvinner og menn med
innvandrerbakgrunn.
u Bare 51 prosent av de norskfødte med innvandrerforeldre
brukte stemmeretten sin i 2009. Dette er en noe lavere
deltakelse enn blant unge i hele befolkningen.
Kilde: SSB: Henriksen (2010)
68

Valgdeltakelse ved stortingsvalget 2009, hele befolkningen
og norske statsborgere med innvandrerbakgrunn, etter
landbakgrunn og kjønn i prosent.
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
76
Kilde SSB
77 77
76
Hele befolkningen Norden Nord-Amerika og
Os eania
72
74
78
V es t-E uropa unntatt
Tyrkia
Menn K vinner
51
50
As ia med Tyrkia,
Afrika, S ør- og
Mellom-Amerika
43
44
Øs t-E uropa
69

17. Befolkningens holdninger til
innvandring og integrering
IMDis integreringsbarometer måler befolkningens holdninger
til innvandring og integrering. Kartleggingen er gjennomført
årlig siden 2005.
I all hovedsak har befolkningens holdninger vært stabile
i perioden 2005–2012, en periode preget av økt innvandring.
I den grad det har vært endring, dreier det seg om en liten
tendens til økt skepsis når det gjelder innvandringsvolum og
integreringsutfordringer fram til 2010. I siste undersøkelse i
2012 har imidlertid denne tendensen flatet ut eller snudd.
u I 2012 er det 46 prosent som uttrykker skepsis til
innvandring gjennom å være positive til påstanden «vi bør
ikke slippe inn flere innvandrere i Norge». I 2005 utgjorde
denne andelen 45 prosent. Sammenlignet med 2010
representerer dette imidlertid en nedgang, da var andelen
oppe i 53 prosent.
u 51 prosent mener Norge bør ta imot flere flyktninger som
har behov for beskyttelse.
u 46 prosent mener at integreringen av innvandrere i det
norske samfunnet i det store og hele fungerer ganske
eller meget dårlig. I løpet av perioden 2005 til 2008 økte
andelen som stiller seg kritisk, fra 37 til 53 prosent, og
andelen som mener at integreringen fungerer meget dårlig,
fra 6 til 11 prosent. Etter 2008 har befolkningens syn på
integrering vært mer eller mindre uendret. Åtte av ti gir
sin tilslutning til at innvandrere kan passe inn i det norske
70

samfunnet, samtidig som de beholder sine tradisjoner. Og
ca. seks av ti svarer benektende på at “innvandrere som
planlegger å bli i Norge, har en egeninteresse i å bli så lik
nordmenn som mulig” – for øvrig en markant økning fra
2005, da noe under halvparten tok avstand fra påstanden.
u Viktige kriterier for å være integrert anses å være
norskkunnskaper og forsørgelsesevne.
u Ansvaret for vellykket integrering plasseres både hos
majoritetsbefolkningen og hos myndighetene, men særlig
hos innvandrerne selv. Åtte av ti respondenter mener at
innvandrerne selv har hovedansvaret for å bli integrert.
Kilde: Integreringsbarometeret 2012, IMDi-rapport
SSBs undersøkelse av befolkningens holdninger til
innvandrere og integrering 2011 viser små endringer
i folks holdninger fra 2010, men en større andel enn
året før sluttet opp om påstanden ”Innvandrere flest
misbruker de sosiale velferdsordningene”.
u 35 prosent tror innvandrere flest misbruker de sosiale
velferds ordningene, en økning på fire prosentpoeng fra
2010. Halvparten er imidlertid uenig i dette i 2011, og dette
er ti prosent flere enn i 2002.
u 75 prosent er helt eller nokså enige i at innvandrere gjør en
nyttig innsats i norsk arbeidsliv.
u 88 prosent mener alle innvandrere bør ha samme mulighet
til arbeid som nordmenn.
u 45 prosent mener flyktninger og asylsøkeres adgang til
opphold i Norge bør være uendret, 44 prosent mener det
bør bli vanskeligere å få opphold, og fire prosent mener det
bør bli lettere.
71

u 74 prosent synes innvandrere flest beriker det kulturelle
livet i landet.
u Mer enn halvparten av befolkningen er uenig i at
innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet. I
2002 var denne andelen 41 prosent.
u Halvparten av befolkningen synes at innvandrere i Norge
bør bestrebe seg på å bli så lik nordmenn som mulig.
u Innsamlingen av data til SSBs undersøkelse om holdninger
til innvandrere 2011 strakk seg over perioden 4. juli til 13.
august og pågikk dermed 22. juli da terrorhandlingene i
Regjeringskvartalet og Utøya fant sted.
u Etter 22. juli er holdningene som blir kartlagt, noe mer
positive til innvandrere. Tydeligst kommer det til syne i
standpunktet til påstanden ”Innvandrere flest er en kilde
til utrygghet i samfunnet”. Mens 48 prosent av dem som
ble intervjuet før terrorhandlingene fant sted 22. juli, var
uenig i denne påstanden, økte andelen til 70 prosent etter
attentatet. Flere av forskjellene er statistisk signifikante.
u Generelt har kvinner, høyt utdannede, de som er bosatt
i tettbygde strøk og aldersgruppen 25–44 år de mest
positive holdningene til innvandrere. En bred kontaktflate
til innvandrere går også sammen med mer velvillige
holdninger. Eldre og lavt utdannede er blant de mest
skeptiske.
72

Holdning til sju utsagn om innvandrere og innvandring 2002–2011.
5
4,5
4
3,5
3
2,5
2
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Kilde: SSB (Blom 2011)
Enig i at alle innvandrere i Norge
bør ha samme mulighet til arbeid
som nordmenn.
Enig i at innvandrere flest gjør en
nyttig innsats i norsk arbeidsliv.
Enig i at innvandrere flest beriker
det kulturelle livet i Norge.
Enig i at arbeidsinnvandring fra
land utenom Norden bidrar
positivt til norsk økonomi.
Uenig i at innvandrere flest
misbruker de sosiale
velferdsordningene.
Uenig i at innvandrere flest er en
kilde til utrygghet i samfunnet.
Uenig i at innvandrere bør
bestrebe seg på å bli så like
nordmenn som mulig.
73

18. Oslo
Befolkningstall
Det var bosatt 139 000 innvandrere og 42 300 norskfødte
med innvandrerforeldre i Oslo ved inngangen til 2012, til
sammen 180 300 personer.
u Disse to gruppene utgjorde henholdsvis 22,7 og 6,9
prosent av befolkningen i Oslo.
u 35,7 prosent av Oslos innvandrere og norskfødte med
innvandrerforeldre kommer fra Europa (unntatt Tyrkia),
17,5 prosent kommer fra Afrika, og 42,7 prosent kommer
fra Asia (inkludert Tyrkia).
u Av de største gruppene innvandrere i Oslo hadde 13 000
bakgrunn fra Sverige, 11 900 hadde bakgrunn fra Pakistan,
og 11 300 hadde bakgrunn fra Polen.
u Blant Oslos norskfødte med innvandrerforeldre har den
største gruppen bakgrunn fra Pakistan og utgjør 10 100
personer. Den nest største gruppen er fra Somalia med
4400 personer, etterfulgt av Sri Lanka med 2900.
u Innvandrere med bakgrunn fra Afrika, Asia eller Sør- og
Mellom-Amerika utgjør en stor andel av befolkningen i
østlige og sørøstlige bydeler som Søndre Nordstrand, Alna,
Stovner, Grorud og Bjerke. Innvandrere fra EU, Nord-
Amerika og Oseania er hovedsakelig bosatt på Frogner,
Grünerløkka og St. Hanshaugen.
u Fordi Oslos innvandrere i snitt har lengre botid enn
innvandrere i andre deler av Norge, bor hele 40 prosent
av alle norskfødte med innvandrerforeldre i Oslo. Det bor
flest norskfødte med innvandrerforeldre i bydel Alna og
74

Søndre Nordstrand, i disse bydelene utgjør norskfødte
med innvandrerforeldre halvparten av alle personer med
innvandrerbakgrunn.
Kilde: SSB
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fordelt på
bydeler i Oslo (unntatt Marka, Sentrum og uoppgitt bydel) per
1.1.2012.
Bydel
Antall innbyggere
totalt
Antall innvandrere
og
norskfødte med
innvandrerforeldre
Andel innvandrere
og norskf ødte
med innvandrerforeldre
i bydelen.
Prosent
Hele Oslo 613 285 181 343 29,6
Gamle Oslo 44 958 16 828 37,4
Grünerløkka 49 307 16 306 33,1
Sagene 35 990 8 874 24,7
St. Hanshaugen 34 109 8 405 24,6
Frogner 52 531 12 739 24,3
Ullern 31 275 4 969 15,9
Vestre Aker 45 186 6 817 15,1
Nordre Aker 48 432 8 209 16,9
Bjerke 29 090 11 601 39,9
Grorud 26 777 11 677 43,6
Stovner 30 554 14 707 48,1
Alna 47 786 22 600 47,3
Østensjø 47 164 10 307 21,9
Nordstrand 47 696 6 953 14,6
Søndre Nordstrand 36 304 17 868 49,2
Kilde: SSB
75

Barnehage og kontantstøtte: I 2010 mottok 55 prosent
av barn i kontantstøttealder (1–2 år) med bakgrunn fra
Asia, Afrika etc. 1 i Oslo kontantstøtte. Dette er mer enn
dobbelt så mange mottakere som blant alle 1- og 2-åringer
bosatt i Oslo (21 prosent), og 6 prosentpoeng flere enn
landsgjennomsnittet for denne gruppen. Hovedtendensen
er allikevel at stadig færre barn mottar kontantstøtte. Dette
gjelder barn med innvandrerbakgrunn i like stor grad som
barn generelt.
Kilde SSB: Egge-Hoveid 2012
Grunnskole: Om lag 25 prosent av elevene i Oslo-skolen
fikk særskilt norskopplæring i 2011. 3300 elever fikk
morsmålsopplæring. Dette utgjør 6 prosent av alle elevene på
grunnskolenivå i Oslo.
Videregående skole: I Oslo gikk 90 prosent av norskfødte
16–18 år med innvandrerforeldre på videregående skole i
2010, like mange som alle elever i denne aldersgruppen i
Oslo. Blant innvandrerne i samme aldersgruppe var andelen
72 prosent.
Høyere utdanning: Blant innbyggerne i Oslo og Akershus var
39 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 19
til 24 år i høyere utdanning i 2011. Blant innvandrere i samme
aldersgruppe var andelen en del lavere (18 prosent). For alle
19–24-åringer i Oslo og Akershus var 34 prosent i gang med
utdannelse på høyere nivå i 2011.
1
76
Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS.

Sysselsetting: I Oslo var 55 prosent av innvandrerkvinnene
i arbeid mot 65 prosent av mennene i 2011. Dette var noe
under landsnivået for innvandrerkvinner og innvandrermenn
(henholdsvis 58 og 68 prosent). Blant innvandrere med
bakgrunn fra Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa
utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand
var sysselsettingen i Oslo henholdsvis 50 og 58 prosent blant
kvinner og menn.
Kilde SSB
77

19. Økonomi: regnskap 2011 og
budsjett 2012
78
Resultatområde integrering og
innvandring
Kap. 820 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
(drift)
Kap. 821 Bosetting og integrering av
flyktninger og tiltak for innvandrere
(inkluderer blant annet integreringstilskuddet)
Kap. 821 post 61 Særskilt tilskudd ved
bosetting av enslige mindreårige asylsøkere
og flyktninger
Kap. 822 post 60 Opplæring i norsk
og samfunnskunnskap for voksne
innvandrere
Kap. 823 Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen
og myndighetene
Kap. 490 Utlendingsdirektoratet (inkluderer
blant annet drift av UDI og drift
av statlige mottak)
Kr brukt i
2011
Kr budsjettert
i 2012*
188 160 466 196 924 000
4 625 494 163 5 004 999 000
303 072 169 334 262 000
1 584 298 854 1 690 352 000
6 681 445 6 441 000
3 477 691 138 3 585 361 000
Kap. 491 Utlendingsnemnda (drift) 260 104 941 260 335 000
Sum 10 445 503 176 11 078 674 000
* Tall fra Statsbudsjettet for 2012 og tildelingsbrevet til Integrerings- og
mangfoldsdirektoratet for 2012.

20. Nasjonale ressursmiljø
I 2012 ble det opprettet en ny ordning for støtte til nasjonale
ressursmiljø på integreringsfeltet. Ordningen erstatter
tilskuddsordningen for landsdekkende organisasjoner på
innvandrerfeltet. Stortinget vil øremerke de årlige midlene
gjennom statsbudsjettet. I 2012 mottok 12 nasjonale
ressursmiljø støtte.
u Antirasistisk Senter: www.antirasistisk-senter.no
u Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO): www.inlo.no
u Human Rights Service (HRS): www.rights.no
u Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA): www.kianorge.no
u Minotenk – minoritetspolitisk tenketank: www.minotenk.no
u MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner:
www.mirasenteret.no
u Mulitikulturelt initiativ og ressursnettverk (MIR):
www.mirnett.org/pub
u Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS): www.noas.org
u Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering (OMOD):
www.omod.no
u Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF):
www.seif.no
u Likestilling, integrering og mangfold – nettverk for liberale
muslimer (LIM): www.limnett.no
u Utrop: www.utrop.no
Målet med tilskuddet er å bidra til økt deltakelse i og økt tillit
til samfunnet blant innvandrerbefolkningen. Tilskuddet skal
bidra til å sikre at alle har samme muligheter, rettigheter og
79

plikter når det gjelder å delta i samfunnet og ta i bruk egne
ressurser. De nasjonale ressursmiljøene skal være en kilde
til alternativ kunnskap og formidle erfaringer og synspunkter
fra innvandrerbefolkningen. Miljøene skal samle og formidle
kunnskap og kompetanse på integreringsfeltet basert på
forskning, erfaring, bred kontaktflate og solid forankring i ulike
innvandrermiljø.
80

21. Frivillige organisasjoner
Det gis støtte til innvandrerorganisasjoner og andre frivillige
organisasjoner, blant annet for å drive informasjons-
og veiledningstiltak rettet mot innvandrere, forebygge
tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, skape lokale
møteplasser og drive lokale innvandrerorganisasjoner.
IMDi har i tillegg intensjonsavtaler med følgende frivillige
organisasjoner:
u Frivillighet Norge www.frivillighetnorge.no
u Norges Fotballforbund www.fotball.no.
u NORSK FOLKEHJELP www.folkehjelp.no
u Norske Kvinners Sanitetsforening
www.sanitetskvinnene.no
u REDD BARNA www.reddbarna.no
u NORGES RØDE KORS www.rodekors.no
Målet for samarbeidet er å styrke bosettingsarbeidet
og fremme deltakelse og inkludering gjennom konkrete
prosjekter som bidrar til utvikling av lokalt integreringsarbeid
og lokale møteplasser. I tillegg vektlegges kunnskapsutvikling
og rekruttering til frivillige organisasjoner.
81

22. Nyttige internettadresser
for mer informasjon
IMDis nyhetsbrev inytt holder deg løpende oppdatert
på integrering, mangfold og innvandring. Du kan melde
deg på via www.inytt.no. Under følger et utvalg nyttige
internettadresser hvor du kan finne mer informasjon om feltet.
Norge
u Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD)
www.integrering.no tlf. 22 24 90 90
u Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
www.bufetat.no tlf. 466 15 000
u BAZAR – en nettjeneste for språklige minoriteter
www.bazar.deichman.no tlf. 23 43 29 07
u Husbanken
www.husbanken.no tlf. 815 33 370
u Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
www.imdi.no tlf. 24 16 88 00
- Barnas og ungdommens innvandringsportal www.bip.no
- Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket www.imdi.no/
bibliotek
- Mangfoldsportalen www.mangfoldsportalen.no
- Nasjonalt tolkeregister www.tolkeportalen.no
- Ny i Norge www.nyinorge.no
u International Organization for Migration (IOM)
www.iom.no tlf. 23 10 53 20
u INVIA – NOKUTs informasjonssenter om
godkjenningsordninger for utenlandsk kompetanse
www.nokut.no/no/invia/ tlf. 21 02 18 80
82

u Justis- og beredskapsdepartementet (JD)
www.innvandring.no tlf. 22 24 90 90
u Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen
og myndighetene (KIM)
www.kim.no tlf. 24 16 89 90
u KS – Kommunesektorens interesse- og
arbeidsgiverorganisasjon
www.ks.no tlf. 24 13 26 00
u Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)
www.ldo.no tlf. 23 15 73 00
u Lovdata
www.lovdata.no tlf. 23 11 83 00
u Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI)
www.nakmi.no tlf. 23 01 60 60
u Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO)
www.hioa.no/Om-HiOA/NAFO tlf. 67 23 50 00
u Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS)
www.noas.no tlf. 22 36 56 60
u Norsk senter for flerkulturell verdiskaping
www.nsfv.no tlf. 32 83 27 60
u Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering
www.omod.no tlf. 22 20 87 37
u Statistisk sentralbyrå
www.ssb.no/innvandring tlf. 21 09 00 00
u Utlendingsdirektoratet
www.udi.no tlf. 23 35 15 00
u Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon
www.landinfo.no tlf. 23 30 94 70
83

u Utlendingsnemnda
www.une.no tlf. 21 08 50 00
u Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM)
www.forskningsradet.no/vam tlf. 22 03 70 00
u VOX – Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
www.vox.no tlf. 23 38 13 00
Internasjonalt
u EU Commission: Employment, Social Affairs & Inclusion
http://ec.europa.eu/social/main.jsp?langId=en&catId=1
u European Commission Against Racism and Intolerance
www.coe.int/t/dghl/monitoring/ecri
u European Council on Refugees and Exiles (ECRE)
www.ecre.org
u International Centre for Migration Policy Development
www.icmpd.org
u International Organization for Migration (IOM)
www.iom.int
u Migration Information Source (MPI)
www.migrationinformation.org
u Migration Policy Group (MPG)
www.migpolgroup.com
u Metropolis
www.international.metropolis.net
u OECD – Organisation for Economic Co-Operation
and Development
www.oecd.org/migration
u UNHCR – United Nations High Commissioner for Refugees
www.unhcr.org
84

23. Referanser
Bergh, J., Bjørklund, T. og Aalandslid, V. (2008): Ikke-vestlige
innvandrere og kommunevalget 2007: Stemmer til venstre,
men ikke venstreorientert, Samfunnsspeilet 2/2008, Statistisk
sentralbyrå
Blom, S. (2010): Holdninger til innvandrere og innvandring
2010, SSB-rapport 2011. Statistisk sentralbyrå
Blom, S. og Henriksen, K. (2008): Levekår blant innvandrere i
Norge 2005/2006. SSB-rapport 2008/5. Statistisk sentralbyrå
Bredal, A. og Skjerven, L. (2007): Tvangsekteskap i
hjelpeapparatet. Omfang og utfordringer. Senter for kvinne-
og kjønnsforskning. Universitetet i Oslo
Daugstad, G. (2008): Ekteskap over landegrensene.
Ekteskapsmønstre og transnasjonale familieetableringer
i perioden 1990–2007. SSB-rapport 2008/41, Statistisk
sentralbyrå
Daugstad, G. (red.) (2009): Innvandring og innvandrere
2008. Statistiske analyser 2009/103. Oslo-Kongsvinger:
Statistisk sentralbyrå
Dyrhaug og Kalve, Barn og unge med innvandrerbakgrunn og
barnevernet. SSB-rapport 39/2011
Egge-Hoveid, K (2012): Stadig færre mottakere av
kontantstøtte, SSB Magasinet, Statistisk sentralbyrå
85

Ellingsen, D, Henriksen, K og Østby, L (red.) (2010):
Innvandring og innvandrere 2010, Statistiske analyser
2010/119, Statistisk sentralbyrå
Enes W. Anette og Kristin Henriksen: Monitor for
introduksjonsordningen 2011. SSB-rapport 1/2012, Statistisk
Sentralbyrå
Gabrielsen, E. og Lagerstrøm, B.O. (2007): Med annen
bakgrunn. Lese- og regneferdigheter blant voksne
innvandrere. Stavanger: Universitetet i Stavanger
Groruddalssatsingen – programområde 4. Oppvekst,
utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering.
Årsrapport 2007 og Handlingsplan 2008. Oslo: Oslo kommune
Henriksen, K (2012): Mindre vanlig med ekteskapsinnvandring
til barn av innvandrere. SSB Magasinet, Statistisk sentralbyrå
Henriksen, K. (2010): Valgdeltakelsen blant innvandrere
ved Stortingsvalget 2009. SSB-rapport 2010/19, Statistisk
sentralbyrå
Hirsch Agnes Aaby (2010): Færre barn med kontantstøtte,
Samfunnsspeilet 4/2010, Statistisk sentralbyrå
Høydahl, E. (2010): Monitor for sekundærflytting. SSB-rapport
41/2010, Statistisk sentralbyrå
IMDi (2012): Integreringsbarometeret 2012. Holdninger
til innvandring, integrering og mangfold. Integrerings- og
mangfoldsdirektoratet, 2012.
86

IMDi (2011), Månedsrapporter for bosetting
IMDi (2010): Resultater for Ny sjanse 2009. IMDi-rapport
6-2010. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
IMDi (2009): Hvordan går det med integreringen?
Årsrapport 2008. IMDi-rapport 2-2009. Integrerings- og
mangfoldsdirektoratet
IMDi (2009): Resultater for Ny sjanse 2008. IMDi-rapport
5-2009. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
IMDi (2008): Vi blir… Om arbeidsinnvandring fra Polen og
Baltikum. IMDi-rapport 1-2008. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Kavli, H., Hagelund, A. og Bråthen, M. (2007): Med
rett til å lære og plikt til å delta. En evaluering av
introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger og
innvandrere. Fafo-rapport 2007:34.
Kirkeberg, M, Epland, J og Normann, T M (2012): Økonomi og
levekår for ulike lavinntektsgrupper 2011 . Rapport 2012/08,
Statistisk sentralbyrå
Lidén, H og Bentzen, T. (2007) Kjønnslemlestelse i Norge. ISFrapport
2008/008. Institutt for samfunnsforskning
Proba Samfunnsanalyse (2012): Samfunnsøkonomisk analyse
av Ny sjanse. Rapport 2012-07.
87

Sentio Research Norge (2009): Rapportering fra krisesentrene
2008. Trondheim: Sentio Research Norge
Skardhammar, T og Thorsen L, Stor variasjon i innvandrernes
kriminalitet, SSB/2011.
Skardhammar T, Thorsen L og Henriksen K, Kriminalitet og
straff blant innvandrere og øvrig befolkning, SSB-rapport
21/2011.
Tronstad, Kristian R. og Rogstad, Jon (2012): Stemmer de
ikke? Politisk deltakelse blant innvandrere og norskfødte med
innvandrerforeldre. Fafo-rapport 2012:26
Aalandslid, Vebjørn (2009): Innvandreres demografi og
levekår i Groruddalen og Søndre Nordstrand. SSB-rapport
2009/22, Statistisk sentralbyrå
88

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Skann inn denne QR-koden og få en pdf av
iFAKTA 2012 lastet inn på din smarttelefon.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Postadresse: Postboks 8059 Dep, 0031 Oslo
Telefon sentralbord: 24 16 88 00
E-post: post@imdi.no
Bestilling av publikasjoner: bestilling@imdi.no
Pressetelefon: 917 55 351
e-post: presse@imdi.no
Opplag: 25 000
ISBN 978-82-8246-104-7 iFAKTA 2012 (pdf)
ISBN 978-82-8246-105-4 iFAKTA 2012 (trykk)
ISSN 1890-970
www.imdi.no
www.inytt.no
NORDISK MILJØMÆRKNING
541 006
Tryksag