et veilederhefte - IMDi

Veileder 

Ny Sjanse 

- Ungdomsprosjekt 

Senter for Flyktninger og Innvandrere 

Bydel Gamle Oslo

INNHOLDSFORTEGNELSE 

INNHOLDSFORTEGNELSE ......................................................................................................................... 2 

FORORD ........................................................................................................................................................... 3 

1 PROSJEKTBESKRIVELSE ................................................................................................................. 4 

1.1 NY SJANSE BYDEL GAMLE OSLO ..................................................................................................... 4 

1.2 PROSJEKTETS FORMÅL ..................................................................................................................... 4 

1.2.1 Vilkår for deltakelse .................................................................................................................... 5 

1.3 MÅLGRUPPE ..................................................................................................................................... 5 

1.4 REKRUTTERING AV DELTAKERE ....................................................................................................... 6 

1.5 LOKALISERING OG ORGANISERING ................................................................................................... 6 

1.5.1 Ansatte i prosjektet ..................................................................................................................... 7 

1.6 FINANSIERING .................................................................................................................................. 7 

1.7 INNHOLD I NY SJANSE ...................................................................................................................... 7 

2 METODIKK ........................................................................................................................................... 9 

2.1 UNGDOMMERS TANKER OM KVALIFISERINGSTILTAK ....................................................................... 9 

2.1.1 Ungdommers erfaringer fra møtet med Nav systemet .............................................................. 10 

2.1.2 Ønske om hvordan kvalifiseringstiltak skal være ..................................................................... 10 

2.1.3 Ønsker om hvordan den voksne kontaktpersonen skal være ..................................................... 11 

2.1.4 Ønsker om sin egen rolle .......................................................................................................... 11 

2.1.5 Motivasjon ................................................................................................................................ 11 

2.2 ANSATTES ROLLE I NY SJANSE BGO ............................................................................................. 12 

2.3 DELTAKERNES ROLLE I NY SJANSE BGO ....................................................................................... 13 

2.4 ARBEIDET MED DELTAKERNE I PROSJEKTET ................................................................................... 13 

2.5 METODISKE VERKTØY .................................................................................................................... 16 

3 RUTINER .............................................................................................................................................. 19 

4 KVALIFISERING ................................................................................................................................ 24 

4.1 KARRIEREVEILEDNING OG EGENKARTLEGGING ............................................................................. 24 

4.2 SKOLEPLASS................................................................................................................................... 25 

4.3 JOBBSØKING ................................................................................................................................... 26 

4.4 REKRUTTERINGSPRAKSIS ............................................................................................................... 26 

4.5 REKRUTTERINGSBYRÅ ................................................................................................................... 28 

4.6 NAV KURS ...................................................................................................................................... 29 

4.7 NETTVERK ..................................................................................................................................... 29 

5 UTFORDRINGER ............................................................................................................................... 30 

6 SAMARBEIDSPARTNERE ................................................................................................................ 34 

7 LITTERATURLISTE .......................................................................................................................... 40 

8 VEDLEGGSLISTE .............................................................................................................................. 41 

Ny Sjanse - bydel Gamle Oslo 

2

FORORD 

Ny Sjanse er en forsøksordning som har til hensikt å kvalifisere innvandrere uten fast tilknytning 

til arbeidslivet, til utdanning eller arbeid. Formålet er å prøve ut spesielt tilrettelagte 

kvalifiseringstiltak og metodikk slik at de kan få en varig tilknytning til arbeidslivet og bli 

økonomisk selvhjulpne. Kommuner med stor innvandrerbefolkning kan hvert år søke om 

tilskudd til å starte opp Ny Sjanse prosjekter ved hjelp av prosjektmidler fra Integrerings – og 

mangfoldsdirektoratet (IMDi). Prosjekter som legger vekt på å få frem erfaringer med metoder 

og arbeidsformer som kan evalueres og har en plan for metodedokumentasjon vil bli prioritet 

(hentet fra Rundskriv 8/11 om Tilskudd til Ny Sjanse fra IMDi 15.11.10). 

I bydel Gamle Oslo sin prosjektsøknad for 2011 skrev vi at en del av vår prosjektvirksomhet og 

dokumentasjon i 2011 skulle være å utvikle et metodedokument som beskriver hvordan bydelen 

driver sitt Ny Sjanse prosjekt for ungdom. Formålet med et slikt dokument er at andre instanser 

skal få et innblikk i hvilke arbeidsmetoder vi benytter. Vi håper derfor at denne veilederen gir et 

oversiktlig bilde av prosjektets utforming og hvilke prioriteringer som er lagt til grunn for vår 

virksomhet. Forhåpentligvis kan veilederen være til nytte for andre kvalifiseringstiltak for 

ungdom eller andre Ny Sjanse prosjekter – enten som inspirasjonskilde eller ved å inneholde 

arbeidsmetoder som har konkret overføringsverdi. 

Inga Tollerud og Alan Bendu – Ny Sjanse bydel Gamle Oslo 

November 2011 


3

1 PROSJEKTBESKRIVELSE 

1.1 Ny Sjanse bydel Gamle Oslo 

Ny Sjanse i bydel Gamle Oslo startet først opp som et prosjekt rettet mot hjemmeværende 

innvandrerkvinner i 2009. I løpet av 2010 ble prosjektet utvidet til også å omfatte målgruppen 

”Arbeidsledig innvandrerungdom i alderen 18-25 år som er avhengige av sosialhjelp”, og fra 

2011 ble det bestemt at bydelen skulle drive et rent ungdomsprosjekt. 

I 2010 mottok 2697 personer sosialhjelp i bydel Gamle Oslo. I gjennomsnitt pr. mnd var 105 av 

disse personer i aldersgruppen 18-24 år. I følge saksbehandlere hos Nav har godt over halvparten 

av disse ungdommene minoritetsbakgrunn. 

Bydelen har derfor sett behovet for å satse på et ungdomsprosjekt som kan teste ut 

arbeidsmetoder og metodikk for å hjelpe denne gruppen med å bli selvforsørgende ved å komme 

seg ut i arbeid og høyere utdanning. 

1.2 Prosjektets formål 

Målsettingen med prosjektet er å: 

- Kvalifisere innvandrere uten fast tilknytning til arbeidsmarkedet til høyere utdanning 

og/eller arbeid 

- Utvikle spesielt tilrettelagte kvalifiseringstiltak og metodikk 

- Deltakerne skal bli økonomisk selvhjulpne og få en varig tilknytning til arbeidslivet 

Deltakere skrives ut av prosjektet når de oppnår målsetting om å bli økonomisk selvhjulpne, hvis 

de ikke lenger oppfyller vilkår for deltakelse eller flytter ut av bydelen. Deltakerne kan være 

innskrevet i Ny Sjanse i inntil to år. 


4

1.2.1 Vilkår for deltakelse 

- Deltakerne må ha hatt vedtak om løpende sosialhjelp i 3 mnd. eller mer 

- Deltakerne skriver under en forpliktende kontrakt og avtale med Ny Sjanse og forplikter 

seg til å følge disse 

- Programmet er helårig og på fulltid (37,5 t. pr. uke) 

- Deltakerne mottar omdisponert sosialhjelp som kursstønad 

- Deltakerne leverer fremmøtelister som gir grunnlag for utregning av stønaden 

(udokumentert fravær fører til trekk i stønaden) 

1.3 Målgruppe 

Målgruppen for prosjektet i 2011 har vært ”Arbeidsledig innvandrerungdom i alderen 18-25 år 

som er avhengige av sosialhjelp”. Ungdommene står uten fast tilknytning til arbeid og skole, og 

må ha vært avhengig av sosialhjelp over lengre tid (3 måneder eller mer). 

Ungdommene som deltar i prosjektet utgjør en svært heterogen gruppe. Problematikken til den 

enkelte er kompleks og sammensatt. Noen likhetstrekk kan vi likevel trekke frem; 

- de har ofte et lite nettverk, med få eller ingen voksne ressurspersoner 

- de har mangelfull skolegang og språkutfordringer 

- de har ofte brudd eller dårlig forhold til familie og foreldre 

- de har liten eller ingen formell arbeidserfaring 

- de mangler informasjon og kunnskap om sine egne rettigheter, muligheter og plikter i 

samfunnet 

- de har en lang historikk med flere frafall og nederlag bak seg, noe som har resultert i at 

de er lite motiverte og dårlig selvtillitt 

- flere strever med psykiske problemer som depresjon og angst 

- flere har et lettere rusproblem 

- flere har opparbeidet seg gjeld til privatpersoner og/eller kreditorer, og har svært dårlig 

styring på sin egen økonomi 


5

1.4 Rekruttering av deltakere 

Ny Sjanse får henvist aktuelle ungdommer til prosjektet fra Nav i bydelen. Enten via 

ungdomsteamet eller mottaket. Henviste ungdommer blir kalt inn til samtale/intervju hos Ny 

Sjanse der vi avgjør om personen er aktuell å skrive inn i prosjektet eller ikke. Alle ungdommene 

som får plass i Ny Sjanse blir lagt under rodelisten til to av ungdomskonsulentene i 

sosialtjenesten. På den måten har Ny Sjanse kun to saksbehandlere å forholde seg til hos Nav. 

Dette gjør både kunnskapsutveksling, evaluering og kontakt vedrørende deltakerne mye enklere 

for begge parter. De to ungdomskonsulentene har svært god kjennskap til prosjektet og deltar på 

møter med ansatte i Ny Sjanse ca. hver sjette til åttende uke der vi diskuterer hver enkelt 

deltakers status og utvikling. 

1.5 Lokalisering og organisering 

Ny Sjanse prosjektet har siden oppstarten vært organisert under Senter for Flyktninger og 

Innvandrere (SeFI), som er skilt fra Nav. Det er flere grunner til dette. 

SeFI har lang historie med sitt integrerings- og kvalifiseringsarbeid med flyktninger og 

innvandrere. Bydelens Introduksjonsprogram, kvalifiseringstiltakene Alfa-Mikks og Mosaikk 

(for voksne innvandrere som står utenfor arbeidslivet) og Byomfattende senter for enslige 

mindreårige flyktninger (BYMIF) organiseres og drives fra SeFI. I tillegg organiserer SeFI 

bosetting av nyankomne flyktninger i bydelen og prosjektet ”Somaliske Linkarbeidere” (fra 

2010). Samlokaliseringen gjør at Ny Sjanse prosjektet kan dra nytte av den enorme 

fagkompetansen og kunnskapen som finnes på senteret. SeFI kan bidra med lang erfaring 

innenfor kvalifiseringsarbeid, språk- og kulturutfordringer, byråkratiforståelse, lovverk, nettverk, 

praksisplasser med mer. 

Ny Sjanse BGO opplever også at deltakere i prosjektet finner det både motiverende og 

oppløftende å delta i et kursprogram som ikke deler lokaler med Nav. Den fysiske separasjonen 

fra sosialtjenesten fyller flere deltakere med en helt annen verdighet enn den hverdagen de 

tidligere har måttet forholde seg til på Norges største Nav kontor. 


6

1.5.1 Ansatte i prosjektet 

I 2011 har prosjektet hatt to ansatte. Det har vært en heltidsansatt og en deltidsansatt i en 50 % 

stilling: 

Inga Tollerud har vært ansatt som prosjektleder i 100 % stilling. Hun er utdannet med 

Utviklingsstudier og som barnevernpedagog med fordypning og videreutdanning i flerkulturelt 

arbeid. Hun har lang erfaring med å jobbe med ungdom med minoritetsbakgrunn og kvalifisering 

fra ulike virksomheter. 

Alan Bendu har vært ansatt som prosjektmedarbeider i en 50 % stilling. Han er utdannet med en 

master i Sosiologi og har erfaring fra blant annet jobbveiledning gjennom Jobb X Karrieresenter 

og mentorprosjekt for ungdom. 

1.6 Finansiering 

I 2011 mottok bydelen 800.000 kr. til å drive Ny Sjanse prosjektet fra IMDi, hvorav kr. 30.000 

er øremerket til deltakelse på IMDis nettverkssamlinger for prosjektene. Prosjektmidlene har 

vært brukt til lønne 1,5 stillinger tilknyttet prosjektet. Midler ut over dette er brukt til 

driftskostnader. 

Deltakere i prosjektet mottar en månedlig kursstønad fra Ny Sjanse. Stønaden er omdisponert 

sosialhjelp fra NAV i bydelen. 

1.7 Innhold i Ny Sjanse 

Fra rekruttering til varig utdanning eller arbeid og selvforsørging: 

Rekruttering og inntak: 

Deltakerne henvises via Nav sine ungdomskonsulenter eller mottak 

Videre innkalles de til intervju og motivasjonssamtale for å bli med i prosjektet 

Ved inntak skriver deltakeren under kontrakt og arbeidsavtale, leverer kopi av 

dokumenter som husleiekontrakt, bankkort, oppholdstillatelse osv. 


7

Videre avklarer vi beregning av stønad og krav om fremmøtelister, samt forventinger fra 

begge parter, gir informasjon og snakker om konsekvenser for brudd på vilkårene 

Innhold i programmet (inntil 2 år): 

Individuell kartlegging: Hvor er jeg nå? Hva kan jeg fra før? Hva vil jeg? Hvor ønsker 

jeg å ende opp? Hvilke utfordringer har jeg for å nå målene mine? Hva mangler jeg av 

kompetanse for å komme dit jeg vil? (språk, utdanning, kurs, praksis, nettverk, 

jobbsøkerkurs eller annet? )osv. 

Individuell plan (såkalt ”Flight Plan”) som er målbasert og som oppdateres jevnlig 

Egen perm eller mappe 

Egenkartlegging og kompetanseheving gjennom oppgaver, workshops og kurs 

Kontinuerlig individuell oppfølging og veiledning 

Hjelp til sosiale aspekter ved livet (økonomi, nettverk, bolig, fritid osv.) 

Søkes inn mot kurs, utdannelse 

Søkes inn mot praksis (språk, arbeid, rekruttering) 

Hjelp til å søke og å finne ordinær jobb 

Sosiale aktiviteter gjennom frivillig ungdomsgruppe på ettermiddagen 

Utskriving: 

Deltakerne skrives ut av prosjektet når de har kommet ut i jobb og/eller høyere 

utdannelse og kan forsørge seg selv, bryter vilkår for deltakelse i prosjektet eller flyter ut 

av bydelen 

De har videre rett på oppfølging fra Ny Sjanse inntil ett år etter utskriving 


8

2 METODIKK 

Det er sammensatte og komplekse grunner til at unge mennesker faller ut av skolesystemet og 

blir gående uten tilknytning til arbeid. 

Årsaker til ”drop-out” eller ”bortvalg” kan blant annet være en problematisk oppvekst, 

manglende evne til å mestre forventninger, at man har kommet i utakt med det sosiale systemet 

(venner, foreldre eller andres forventinger), lese – og skrivevansker, dårlige karakterer, fravær, 

ønske om friår, ønske om å tjene egne penger, hendelser i familien, lite samsvar mellom 

forventninger til skole og realiteten, for høye krav eller for mye teori, konsentrasjonsproblemer, 

psykiske eller fysiske helseproblemer, flyktningbakgrunn, traumer, språkutfordringer og lite 

skolegang fra hjemlandet. 

Det er sjelden at en enkelt årsak alene gjør at en ungdom velger å slutte på skolen eller faller ut 

av systemet. Ofte finner man at bruddet er uønsket av ungdommen selv, spesielt i ettertid. 

Bruddet med skolen og manglende evnet til å skaffe seg arbeid setter i gang ulike tiltak eller 

ordninger i regi av for eksempel Nav når ungdommen er over 18 år. 

I utviklingen av Ny Sjanse prosjektet i BGO har vi derfor sett viktigheten av å ta med oss 

ungdommenes egne erfaringer og ønsker når det kommer til hvordan et kvalifiseringstiltak bør 

være når vi legger opp vår metodikk og arbeidsmetode. 

2.1 Ungdommers tanker om kvalifiseringstiltak 

Videre vil vi presentere refleksjoner fra ungdom som står utenfor utdanning og arbeidsliv hentet 

fra rapportene ”Hverdagsliv og drømmer” (Nordlands forskning: 06/2009) og ”Ungdom og 

arbeidsmarkedstiltak” (Biniam: 2010), samt prosjektets egne erfaringer basert på 

tilbakemeldinger fra våre deltakere: 


9

2.1.1 Ungdommers erfaringer fra møtet med Nav systemet 

Ungdommer som har droppet ut av skolen og står uten arbeid har følgende beskrivelser av deres 

møte og kontakt med Nav systemet: 

Uoversiktlig 

Lite kontinuitet 

Komplisert system 

Jeg føler meg degradert 

Jeg blir sendt hit og dit 

Jeg blir sett på som en sak og ikke en person 

Ingen har tid til å lytte 

Lite tilgjengelighet 

Lite variasjon i tilbud, lite tilrettelagt 

Lite oppfølging 

Jeg føler meg marginalisert 

2.1.2 Ønske om hvordan kvalifiseringstiltak skal være 

I forhold til hvilke ønsker ungdom har til hvordan et kvalifiseringstiltak skal være lagt opp sier 

de at det skal være: 

Spesielt tilrettelagt 

God og grundig kartlegging 

By på mestringsopplevelser 

Inneha valgmuligheter slik at man kan prøve ut litt forskjellig 

Tett oppfølgning av en eller få personer 

Tilgjengelighet 

Fleksibelt og sammensatt tilbud/program 

Mer lønn/høyere stønad 

Strukturere hverdagen, skape helg/fritid 


10

2.1.3 Ønsker om hvordan den voksne kontaktpersonen skal være 

Når ungdommene blir spurt om hvordan de ønsker at den voksne 

kontaktpersonen/saksbehandleren i tiltaket skal være sier de følgende: 

Være en slags ”guide” 

Veilede 

Informere 

Tilrettelegge 

Bry seg 

Ha tid 

Følge opp 

Motivere 

2.1.4 Ønsker om sin egen rolle 

Om seg selv sier ungdommene at de ønsker å: 

Bli selvstendig 

Være til nytte 

Tjene egne penger og være selvforsørgende 

Tilfredsstille familiens foreventinger 

2.1.5 Motivasjon 

Ungdommene sier at følgende faktorer påvirker deres motivasjon for å stå i et 

arbeidsmarkedstiltak/kvalifiseringstiltak: 

Innholdet: at det er kontinuerlig nytteverdi, læringsverdi og utbytte 

Lønnen: lav stønad virker ekskluderende på deres sosiale liv 

Tidsperspektivet: tiltaket må ikke komme for tidlig eller for sent 

Tett individuell oppfølging: en kontaktperson som fungerer som en slags mentor, som skal 

veilede, informere, tilrettelegge, ha tid og bry seg 


11

2.2 Ansattes rolle i Ny Sjanse BGO 

Veiledere 

Ny Sjanse i BGO har lagt opp til at de ansatte i prosjektet skal ha en veilederrolle overfor 

deltakerne. Med dette menes det at de verken skal være ”hjelpere” (som ordner/fikser alt for 

deltakerne) eller ”rådgivere” (som gir råd ut i fra hva de selv tenker er lurt å gjøre eller velge), 

men ”veiledere” som har som sin oppgave å presentere ulike muligheter og valg, samt 

konsekvensene av disse for deltakerne. På denne måten legges det opp til at deltakerne selv må ta 

beslutninger for sin egen prosess og fremtid. 

Tilgjengelighet, tid og tillit 

Veilederne i prosjektet er opptatt av at de alltid skal være tilgjengelige for deltakerne. Enten det 

være seg på telefon eller for en samtale på kontoret. Deltakerne skal oppleve at de kan stikke 

innom eller ta kontakt når de har behov for det. Ungdommer spiller ut livene sine i nuet og 

trenger ofte veiledning der og da. Det at ansatte gir inntrykk av at de har god tid til snakke med 

den enkelte deltaker er med på å legge grunnlaget for en avgjørende tillit mellom ungdom og 

kontaktperson i prosjektet. Tillitten er også med på å skape gjensidig forpliktelse for begge 

parter. Denne gode tiden og tilgjengeligheten overfor deltakerne er umulig å få til dersom 

veilederne har for mange deltakere å holde kontakten med. I Ny Sjanse (BGO) ser vi at en 

veileder kan få til en ønsket oppfølging for mellom 10-12 ungdommer av gangen. 

”Blekksprutfunksjon” 

Veilederen i Ny Sjanse fungerer også som en slags ”blekksprut” for deltakerne. Med dette menes 

at det legges opp til at de ansatte skal være deltakernes faste kontaktpersoner, som igjen kan 

hjelpe dem med å finne frem (strekker sine armer) inn i byråkratiet og være guider inn i et det 

som ofte oppleves som et fremmed og uoversiktelig system. Dette kan innebære alt fra kontakt 

med sosialtjenesten, hjelp til søknader (til bostøtte, barnehage, stipend osv.), hjelp til å forstå 

offentlige vedtak og brev, kontakte etater, søke skoleplass med mer. 


12

2.3 Deltakernes rolle i Ny Sjanse BGO 

Ny Sjanse i BGO er opptatt av at alle deltakerne skal eie sin egen prosess. De skal 

ansvarliggjøres ved å måtte ta sine egne valg og forplikte seg til sin egen utvikling. Ved inntak i 

prosjektet blir deltakerne gjort grundig kjent med hvilke forventninger som stilles til dem og 

konsekvensene hvis de velger å bryte disse. Slike forventninger kan være alt fra å respektere 

tider for oppmøte, fravær og trekk i stønaden, forplikte seg til avtaler og valg som blir gjort, delta 

aktivt, reflektere over egen prosess, følge regler i arbeidsavtalen osv. 

Det legges opp til kontinuerlig evaluering av prosjektet med den enkelte deltaker gjennom 

samtaler og gjennom en anonym spørreundersøkelse to ganger i løpet av året. På denne måten 

kan deltakerne være med på å påvirke tiltaket gjennom å si sine meninger slik at det kan 

tilrettelegges og tilpasses fortløpende. Deltakerne må oppleve at tiltaket har nytteverdi for dem, 

ellers er det ikke hensiktsmessig. 

2.4 Arbeidet med deltakerne i prosjektet 

Tett oppfølging av den enkelte deltaker 

Ny Sjanse (BGO) er opptatt av å jobbe tett med sine deltakere. Som beskrevet tidligere er tid og 

tilgjengelighet viktige stikkord. Tilgjengelige veiledere legger grunnlaget for den tette 

oppfølgingen av hver enkelt deltaker som vi mener er avgjørende for å skape gode resultater. 

Dette kan være seg alt fra oppfølgingssamtaler på telefonen en gang i uka til hyppige møter på 

kontoret i visse perioder. Det går sjelden en uke uten at veilederne har snakket med alle 

deltakerne sine en eller flere ganger. Det er viktig for deltakerne at de har en bestemt person å 

forholde seg til og ikke flere ulike saksbehandlere. Den tette oppfølgingen er viktig fra start til 

slutt i prosjektet. Selv om deltakerne kommer seg ut i jobb eller begynner på skolen holder vi 

jevnlig kontakt med dem for å sikre oss at de klarer å stå i aktiviteten og ikke falle ut. Flere ytrer 

også et klart ønske om at vi skal fortsette å høre med dem hvordan det går med dem etter at de 

har oppnådd mål om selvforsørging og blir veldig glade når vi tar kontakt. Prosjektet legger opp 

til oppfølgning av deltakerne i opptil et år etter de er skrevet ut. 


13

Individuelt tilpasset og tilrettelagt 

Vi er opptatt av å tilpasse og tilrettelegge prosjektet individuelt, og har lite fokus på 

gruppesamlinger og gruppeveiledning. Vi opplever at målet om å bli selvforsørgende gjennom 

arbeid og utdanning blir nådd raskere når man konsentrer seg om hva den enkelte deltaker 

trenger av veiledning, kompetanse og tilrettelegging for å nå sine mål. Fordelen med å jobbe med 

deltakere i en gruppesetting er at de ofte opplever trygghet, tilhørighet og fellesskap med andre i 

samme situasjon. Samtidig ser man ofte at det skjer lite utvikling på individnivå og at ikke 

enkeltpersoner tørr å ”vokse ut av” gruppa. Derfor legger vi kun opp til gruppesamlinger når det 

skal gjennomføres work-shops eller kurs i tema som er relevante for alle deltakere, som for 

eksempel personlig økonomi eller CV/Søknadsskriving. Ut over dette har vi fokus på en 

individuell tilnærming og veiledning. 

Realitetsorientering og informasjon 

Veldig mange av deltakerne i prosjektet er ikke godt nok informert om sine rettigheter og 

muligheter i det norske samfunnet. Dette gjelder spesielt rettigheter rundt utdanning 

(skoleretten). Flere mangler også grunnleggende kunnskap om arbeids- og samfunnsliv, både i 

forhold til hva som er forventet av den enkelte og hvilke plikter man har. Vi avdekker stadig 

store misoppfatninger om hva for eksempel staten eller Nav skal ordne eller betale for en, og hva 

man faktisk må bidra med selv. Derfor er det en viktig oppgave for veilederne å realitetsorientere 

deltakerne mest mulig om hva de kan forvente i forhold til sin situasjon og utvikling. 

Motivasjon, mestring og selvtillit 

Flere av deltakerne har liten tro på egne evner og har vanskeligheter med å se løsninger på sin 

situasjon. Det kan forklares med flere ting, men ofte har det sitt utspring i en lang historikk med 

flere bortvalg og frafall av ulik art. Mange har gitt opp å se noen mulighet for endring for sin 

tilværelse og har vendt seg til en døgndrivertilværelse uten form for deltakelse i offentlig 

aktivitet. Vi bruker derfor mye tid på å motivere deltakerne for endring. Det er viktig at viljen til 

endring baseres på en indre motivasjon hos hver enkelt og ikke bare på grunn av ytre faktorer 

som vedtak fra Nav eller trekk i stønaden. Skal endringene være positive og varige må de være 

ønsket av deltakeren selv. Det er derfor viktig at deltakerne får god veiledning i forhold til å se 

hvilke valgmuligheter de har og ikke minst hvilke evner, kunnskaper og positive egenskaper de 

besitter. Videre legger vi opp til at deltakerne skal reflektere rundt sin egen situasjon og sine 


14

egne ønsker for livet videre. Fokuset er ikke på fortid, men på nåtid og fremtid. Etter hvert som 

deltakerne får øynene opp for hva de kan og vil vokser selvtilliten i takt med de ulike oppgavene 

de mestrer. Mye ros og ”klapp på skulderen” fra de ansatte i prosjektet hører med hver gang de 

når nye mål eller mestrer nye utfordringer. For mange er det første gang de opplever å få positive 

tilbakemeldinger og anerkjennelse for det de gjør. 

Få hjelp til å lage struktur og målfokus 

Flere av deltakerne lever i en kaostilværelse preget av at de lever fra dag til dag og lite langsiktig 

planlegging. Dette kommer spesielt til syne i deres forhold til økonomi. Mange har ikke fast 

bopel og vagabonderer fra sofa til sofa hos venner. Derfor handler mye av veiledningen overfor 

den enkelte deltakere om å få hjelp til å ”rydde opp” i kaoset som omgir dem. Mange deltakere 

klarer ikke å holde fokus på jobb eller skole så lenge de ikke har et sted å bo eller de har 

kreditorer som puster dem i nakken. Derfor er det viktig at vi tenker ”kvalifisering” i et vidt 

perspektiv som strekker seg ut over arbeid og skole til også å omfatte områder som bolig, 

økonomi, helse, nettverk osv. Vi bruker derfor en tilpasset individuell plan (”Flight Plan”) som 

hjelpemiddel til å sette opp både kortsiktige og langsiktige mål for hver enkelt deltaker. Planen 

evalueres og oppdateres jevnlig. Ved å jobbe målrettet etter en slik plan oppleves tiltaket som 

både konkret, tilrettelagt og meningsfylt for den enkelte. Deltakerne opplever at alle ledd i 

programmet har en hensikt som skal føre dem mot målet, og at det ikke blir del av en evig 

runddans fra tiltak til tiltak uten mål og mening. Selv om vi har vekt på personlig engasjement 

overfor hver enkelt deltaker og bruker tid på å bli godt kjent med dem så er ikke Ny Sjanse en 

”koseklubb” der vi skal kaste bort tiden, men et kvalifiseringstiltak med et klart mål om å oppnå 

selvforsørging. 

Nettverksbygging 

Mange av deltakerne i Ny Sjanse har et lite eller svært dårlig nettverk. De ytrer selv ønske om å 

få noe å gjøre utenom programmet, få nye/flere venner, begynne med aktiviteter og hobbyer osv. 

På siden av det målrettede arbeidet mot selvforsørging har vi derfor lagt opp til en frivillig 

ungdomsgruppe som møtes på ettermiddagen en gang i måneden. Her kan de som vil møte andre 

fra Ny Sjanse eller jevnaldrene fra Introduksjonsprogrammet i bydelen. Ungdomsgruppa 

arrangeres av ansatte i Ny Sjanse eller Introduksjonsprogrammet etter tur. I ungdomsgruppa gjør 

vi ulike aktiviteter etter deltakernes egne ønsker. Det kan være alt fra å gå tur, bli kjent med gode 


15

tilbud som finnes i byen, matlaging eller temakvelder med diskusjon. Målet med gruppa er at 

ungdommene skal møte andre ”likesinnede” og kanskje få noen nye bekjentskaper. Da Ny 

Sjanse er et kvalifiseringstiltak er det viktig for oss at ungdomsgruppa er et frivillig supplement 

utenom programtiden for de som selv ønsker et slikt tilbud. Vi hjelper også deltakere å komme i 

kontakt med ulike fritidstilbud, leksehjelp eller aktiviteter som arrangeres av frivillige 

organisasjoner eller foreninger i byen hvis de ønsker det. 

”Syretest på eget tiltak” 

Vi har som mål at prosjektet skal tilrettelegges og tilpasses den enkelte deltakers behov, 

forutsetninger og mål. Vi er derfor oppatt av å jevnlig ta et skritt tilbake og evaluere vårt eget 

tiltak: Mener vi selv at det vi gjør er meningsfylt og målrettet for hver enkelt? Jobber vi aktivt 

mot målet om selvforsørging? Kaster vi bort unødvendig tid? Hvordan hadde vi selv opplevd å 

være deltakere i Ny Sjanse? Gir vi den veiledningen som er relevant? Osv. Er svaret ”nei” på 

noen av disse spørsmålene er det viktig å se på hva vi kan forbedre eller gjøre annerledes. 

2.5 Metodiske verktøy 

I arbeidet med deltakerne som er beskrevet i det foregående benytter vi oss ofte av ulike 

metodiske verktøy for å skape økt bevissthet, motivasjon, refleksjon og selvtillit hos deltakerne. 

Videre vil vi beskrive noen av disse verktøyene vi bruker i Ny Sjanse BGO og formålet med 

dem. Verktøyene finnes også som vedlegg til veilederen. 

”Flight Plan” (Vedlegg 1) 

Ut i fra tanken om at deltakerne skal ha en individuell plan har vi i Ny Sjanse BGO utviklet det 

vi kaller en ”Flight Plan”. Metaforen bak planen er at tiden deltakerne tilbringer i Ny Sjanse er 

som en flyreise; først er det take-off, så kommer turen med en del turbulens underveis, og til slutt 

skal vi lande på deltakerens ønskede destinasjon. Da er målet oppnådd. I Flight Planen skisserer 

vi opp både opp deltakernes korte og langsiktige mål, med utgangspunkt i SMARTE-mål 

modellen (Vedlegg 2). Videre setter vi opp hva deltakeren må gjøre og bidra med selv for at 

disse målene skal nås, og hva Ny Sjanse skal hjelpe til med. En slik plan gjør at vi sikrer at 


16

arbeidet med den enkelte deltaker blir både målrettet og konkret. Planen evalueres og oppdateres 

jevnlig sammen med deltakeren. 

Individuelle samtaler 

Ofte snakker vi med deltakerne om hvordan deres drømmehverdag ser ut. Hvordan ville verden 

sett ut hvis de våknet opp i morgen og det hadde skjedd et mirakel? Hvilke ting i livet hadde vært 

likt (hva er de fornøyde med) og hva ville vært annerledes? Hvordan ønsker de at livet skal se ut 

for dem? I en slik samtale kan vi få tak i hva deltakerne egentlig ønsker for seg selv. Når man 

kan fantasere uten begrensninger kommer ofte de indre ønskene frem. Ut i fra deltakernes 

drømmebilde blir det vår oppgave å dra det hele ned til en realistisk plan for den enkelte. Det 

handler mye om å avklare hvor deltakerne befinner seg i livet nå, eller hvor langt unna de står sin 

drømmefremtid, og hvilke tiltak som må til for å komme seg fra der de er i dag til dit de vil være 

i fremtiden. 

Kurs/Work-shop 

Ny Sjanse BGO legger i hovedsak opp til individuell oppfølging og tilrettelegging da deltakernes 

bakgrunn og behov er såpass forskjellig. Likevel ser vi at det i visse sammenhenger er gunstig å 

arrangere felles kurs eller work-shops for hele gruppen samlet. I slike gruppesamlinger tar vi for 

oss ulike tema som alle ungdommene kan ha nytte av å lære mer om. Det kan for eksempel være 

jobbsøkning, personlig økonomi, samfunnskunnskap og helse/trening. Erfaringer viser at 

deltakerne har glede av å komme sammen og utveksle erfaringer i gruppa. De opplever det også 

som en god mulighet til å få nye bekjentskaper og utvide sitt nettverk i tillegg til å lære noe nytt. 

Ambivalsensvekt (Vedlegg 3) 

En ”Ambivalsensvekt” er et verktøy for å bli bevisst hva man som person har å tape eller vinne 

på en eventuell endring. I skjemaet setter man inn endringen, for eksempel ”Starte på skolen”. 

Videre fyller man ut hva man liker med situasjonen slik den er i dag og hva man misliker. 

Etterpå setter man opp punkter for hva man tror man vil savne med dagens situasjon hvis man 

gjennomfører endringen, og hva man tror man vil vinne på å endre seg. Ambivalensvekten er 

ment til å skape et godt utgangspunkt for samtale mellom deltaker og kontaktperson. Ofte kan 

det hjelpe å konkretisere fordeler og ulemper ned på et papir når man skal ta avgjørelser. Det 


17

hjelper ofte deltakerne til å se valgene sine mer tydelig og de blir mer motiverte for utvikling og 

endring. 

Nettverkskart (Vedlegg 4) 

Nettverkskart brukes for å kartlegge hvilke personer deltakerne har i livet sitt. Hvem de er sterkt 

knyttet til og som står dem nærme og hvem som er mindre viktige. Videre også hvilken 

innflytelse disse personene har på valgene de gjør og hvem de kan forvente støtte og hjelp fra. 

Formålet med nettverkskartet er å bevisstgjøre deltakerne på hvilke ressurser de kan trekke ut i 

fra sitt eget nettverk (for eksempel i forhold til hvem som kan tipse dem om ledige jobber, hjelpe 

til med bolig eller som de kan gjøre aktiviteter sammen med) og hvilke personer i nettverket som 

eventuelt kan virke hemmende for et positiv endring hos deltakerne. Kanskje er det noen 

personer de bør kutte kontakten med? Nettverkskart gir et godt grunnlag for samtale mellom 

kontaktperson og deltaker. 

Viktighetshjul eller identitetskart (Vedlegg 5) 

Dette verktøyet er ment for å kartlegge hvilke verdier eller områder i livet som er viktige for 

deltakeren og på hvilke arenaer han/hun former sin identitet og føler tilknytning til. De ulike 

områdene kan variere fra person til person, men det kan ofte være familien, vennegjengen, 

moskeen, treningssenteret, helseutfordringer, kriminelle miljøer el. Svært sjelden er skole eller 

arbeidsplass arenaer deltakerne trekker frem som viktig da de ofte ikke har noen tilknytning dit 

eller har negative erfaringer med disse områdene. Formålet med viktighetshjul/identitetskart er å 

få deltakerne til å reflektere over hvor de føler tilhørighet og hva som er med på å forme deres 

identitet. Personer som ikke har noen bevisst selvoppfatning eller tilknytning til skole eller 

arbeid har sjelden et ønske om å ha det, eller et savn over å ikke ha det. De former identiteten sin 

ut i fra andre områder i livet. Målet er at deltakerne skal få vekket en indre motivasjon for å 

begynne å identifisere seg med skole og arbeidsliv igjen. 


18

3 RUTINER 

I det følgende vil vi beskrive de ulike rutinene vi ser er viktige for en effektiv og kvalitetssikret 

drift av prosjektet. Flere av rutinedokumentene finnes som vedlegg til veilederen. 

Intervju 

Når vi får henvist potensielle deltakere fra Nav kaller vi disse inn til et intervju/samtale. I denne 

samtalen forklarer vi grundig hva Ny Sjanse prosjektet inneholder, samt hvilke krav vi stiller til 

deltakere i prosjektet. Vi benytter også denne samtalen til å gjøre en omfattende kartlegging av 

de potensielle deltakerne for å finne ut om dette er en person som er aktuell for Ny Sjanse eller 

ikke. I løpet av samtalen med deltakeren berører vi flere ulike tema, blant annet: motivasjon for 

deltakelse, utdanning, erfaringer, sosialt liv, helse, drømmer, ambisjoner, økonomi, 

boligsituasjon, språk osv. 

En slik samtale danner mye av grunnlaget for hvordan vi velger å tilnærme oss deltakeren når 

han/hun eventuelt blir skrevet inn i Ny Sjanse. Dette lille møtet vil også være en bra arena for å 

skape tillit, slik at personene skal kunne føle seg komfortable med tanken på å ha oss som 

kontaktpersoner i flere aspekter ved deres livssituasjon. For å standardisere og kvalitetssikre en 

slik samtale har vi utarbeidet en slags intervjuguide (Vedlegg 6) som vi bruker som inspirasjon 

for innhenting av informasjon og bakgrunnsopplysninger. 

Formalisering av inntak 

Bestemmer vi oss for å tilby den potensielle deltakeren plass i prosjektet er neste steg i 

prosessen et møte der vi skriver bindende avtale om deltakelse i Ny Sjanse (Vedlegg 7), går 

igjennom regler og vilkår for deltakelse i prosjektet (Vedlegg 8), signerer samtykkeerklæring 

(Vedlegg 9) og informerer om brannrutiner. I dette møtet blir mesteparten av det formelle rundt 

inntaket unnagjort. Vi går igjennom avtalene vi har utarbeidet, slik at deltakeren skal være klar 

over hvilke plikter og rettigheter som følger med deltakelsen i Ny Sjanse. Typiske tema vi tar for 

oss er: fraværsregler, utbetaling av stønad, permisjon, ferie, tidsperspektiv, konsekvenser ved 

regelbrudd, vår rolle som veiledere, tilgjengelighet, fremmøtelister og annen generell 

informasjon. Avtalene skal signeres både av deltaker samt en av veilederne i prosjektet. 


19

Mapper 

Hver deltaker i prosjektet får sin individuelle mappe. Vi lager både en fysisk hengemappe og en 

egen individmappe på vår dataserver. I hengemappene oppbevarer vi intervjuskjema, avtaler, 

kopi av bankkort, husleiekontrakter, helsedokumenter, timeplaner og andre skolepapirer, 

praksisavtaler, betalingsplaner, kopi av regninger, vedtak fra UDI og Nav samt andre viktige 

papirer. På vår dataserver lagrer vi i hovedsak CV og søknader, samt jobbannonser og andre brev 

vi sender. 

Vi må regelmessig minne deltakerne på innholdet i våre avtaler og kontrakter fordi det er så 

viktige aspekter og selve kjernen ved den daglige driften av prosjektet. For de ansattes del 

oppleves dette i stor grad som rutiner, men for enkelte deltakere er det helt nye krav som 

plutselig stilles til dem. Flere av deltakerne våre har i mange måneder gått rundt i Oslo uten at 

noen har hatt noen forventninger til dem, og da kan overgangen til et prosjekt som Ny Sjanse by 

på store omstillinger for dem. Det kan dermed by på en del utfordringer og misforståelser hvis 

ikke vi er grundige i dette arbeidet. 

Fremmøtelister (Vedlegg 10) 

For at deltakerne i Ny Sjanse skal få utbetalt stønad er de avhengige av å levere en fremmøteliste 

til sin veileder hver måned. Listene har en oversikt over hver eneste dag i måneden, som må 

fylles ut av den kontaktpersonen de møter på sin aktivitet den gitte dagen. Er det dager som står 

tomme, må de ha skriftlig dokumentasjon for fraværet eller en nærmere avtale med sin veileder. 

Er fraværet udokumentert vil deltakerne bli trukket for de aktuelle dagene/timene dette gjelder. 

Fremmøtelistene skal fylles ut uansett hvilke avtaler deltakeren har (møte hos legen, Nav, 

tannlege, kurs osv.). Listen brukes av prosjektleder til å beregne hvor mye hver deltaker skal få 

utbetalt i stønad, samt at den blir en forpliktelse som deltakerne må forholde seg til. Men en slik 

fremmøteliste blir det lett for veilederne å holde oversikt over deltakernes aktiviteter, samtidig 

som mange lærer viktigheten av å møte opp til avtaler. Når livsoppholdssatsen er eneste kilde til 

inntekt så merkes trekk i stønaden veldig godt på økonomien, noe som gjør den til et av de 

viktigste papirene til våre deltakere. Når måneden er over og det er tid for å levere listene skal de 

være signert av deltakerne, som et bevis på at de selv har godkjent listene. Videre vil veileder i 

Ny Sjanse også undertegne listene. 


20

Sammen med fremmøtelistene skal deltakerne også levere kontoutskrift. Årsaken til dette er at 

prosjektet skal ha oversikt over eventuelle lønnsinntekter som vi skal trekke ifra Ny Sjanse 

stønaden. Dette har vi valgt å gjøre fordi vi vet at enkelte vil forsøke å få stønad selv om de har 

lønnsinntekter som overskrider livsoppholdssatsen. Selv om vi bygger tillit til våre deltakere 

gjelder det samtidig å være klar over at dette er unge mennesker som sitter med svært lave 

månedsinntekter. 

Kursstønad 

Stønaden som deltakerne mottar ved deltakelse i Ny Sjanse er omdisponert sosialhjelp. Satsen 

tilsvarer livsoppholdssatsene til Nav og blir utbetalt etterskuddsvis for en måned ad gangen. Det 

maksimale beløpet for månedlig utbetaling er 8 801,78 kr. (samme som introduksjonsstønad for 

personer opptil 25 år) og satsen vil variere ut ifra boligsituasjon (bor hjemme, bor alene, bor med 

venner). Beløpet vil også variere etter om deltakerne har noe udokumentert fravær. Pengene blir 

overført til deltakernes konto den 28. hver måned fra lønningskontoret i bydelen. Deltakere som 

har navnet sitt i en husleiekontrakt vil i tillegg kunne søke om bostøtte slik at de får ekstra støtte 

til å betale husleien sin. Denne søknaden hjelper vi deltakerne med å fylle ut i samarbeid med 

ungdomskonsulentene på Nav i bydelen. 

All lønnsinntekt som deltakerne får gjennom ulike jobber vil bli trukket ifra prosjektstønaden. 

Dette gjøres for å gi deltakerne insentiver til å arbeide, slik at de kan bli selvforsørget. Det 

samme gjelder for de deltakerne som mottar stipend fra Statens Lånekasse. Vi oppfordrer 

deltakere til å søke om stipend hvis dette er noe de har rett på. 

Hver måned sender vi ut et lønnsutregningsskjema (Vedlegg 11) til deltakerne våre, der det står 

hvor mye de kommer til å motta i stønad den inneværende måneden. Dette skjemaet fungerer 

som en lønnslipp der vi har laget en detaljert oversikt over stønadsgrunnlaget til deltakerne. I 

dette økonomiske regnestykket har vi regnet ut differansen mellom inntekter (eksempelvis 

stipend og arbeidsinntekt) og forventede utgifter (eksempelvis husleie og livsopphold). Vi 

medregner også eventuelle trekkgrunnlag, slik at vi til slutt får et beløp til utbetaling og oversikt 

om det er behov for å søke om supplerende sosialhjelp. I tillegg til at deltakerne får dette 

lønnsutregningsskjemaet i posten, sender vi også en kopi til saksbehandleren hos Nav. Stønaden 

er ikke skattepliktig. 


21

Hyppig kontakt med deltakere 

Som tidligere nevnt er den tette oppfølgingen av deltakerne en viktig del av vår virksomhet. I 

samarbeid med deltakerne legger vi opp et fulltidsprogram som de skal følge over en gitt 

periode. Dette gjør at begge parter til enhver tid vet hva slags arbeid som skal gjøres. Er 

deltakerne på skolen store deler av uken, skal eventuelle fridager brukes til å søke jobb/praksis, 

gjøre lekser og lignende. Hver uke tar vi kontakt med deltakerne for å følge opp at ting går etter 

planen, samt høre om det er andre ting vi kan hjelpe dem med (tyde brev, sende søknader, lete 

etter bolig osv). Denne hyppige kontakten skjer enten ved at vi kaller dem inn til kontorsamtaler, 

ringer eller sender sms. Noen deltakere har vi kontakt med hyppigere enn andre, alt etter hvilke 

behov de har for veiledning i deres daglige liv. Enkelte har også bare et behov for å snakke litt, 

mens noen trenger en motivasjonsprat. Er det deltakere vi ser begynner å miste fokus eller sliter 

med andre utfordringer, kaller vi dem inn til oss for å stramme inn grepet slik at de ikke skal 

falle fra den aktiviteten vi har blitt enige om. 

Evaluering 

I føringer fra IMDi legges det opp til at prosjektet skal drive løpende evaluering og 

erfaringsutveksling av virksomheten, både internt og med eksterne samarbeidspartnere. 

Siden Ny Sjanse i bydel Gamle Oslo er organisert under Senter for Flyktninger og Innvandrere 

(SeFI) og ikke under Nav forutsetter det at vi har et godt samarbeid med ungdomsteamet hos 

Nav i bydelen. Teamet består av to saksbehandlere/ungdomskonsulenter som får overført alle 

deltakere som skrives inn i Ny Sjanse til sine rodelister. Vi har kommet frem til at dette er en 

ryddig ordning for begge parter slik at vi ikke har flere saksbehandlere å kommunisere med. 

Hver sjette til åttende uke har vi et samarbeidsmøte med disse to ungdomskonsulentene for å 

oppdatere hverandre på hva våre felles ungdommer trenger av støtte, hvilke aktiviteter de er i og 

generelle erfaringsutvekslinger. Dette samarbeidet har blitt et godt forum for utveksling av ideer 

og kompetanseoverføring. Vi legger også strategier for hvordan vi skal takle våre mest 

utfordrende deltakere. Videre har vi ofte kontakt på e-post, telefon, sms og gjennom 

journalnotater i OSKAR. Og på denne måten vil begge parter hele tiden ha oversikt over 

deltakerne. 


22

For å evaluere prosjektet internt har vi utviklet en anonym spørreundersøkelse som gjennomføres 

to ganger i løpet av året for våre deltakere. I denne blir ungdommene bedt om å evaluere Ny 

Sjanse prosjektet og veilederne sine. På den måten kan vi finne punkter vi kan forbedre oss på, 

og deltakerne kan få lov til å si akkurat hva de mener om Ny Sjanse. Det er nødvendig at en slik 

undersøkelse er anonym, slik at de ikke føler seg presset til å svare det de tror vi ønsker å høre. 

En slik evaluering vil også være med på å gi oss inspirasjon til å utarbeide nye og bedre metoder 

for å jobbe med ungdommene våre i fremtiden. Metoden har selvfølgelig en viss svakhet med at 

antall deltakere er få og at vi ikke kan garantere for at de svarer ærlig på våre spørsmål. Likevel 

mener vi at vi kan få et visst inntrykk og så mange viktige tilbakemeldinger gjennom en slik 

undersøkelse at vi kan ta det med i vår evaluering av prosjektet. 

Statistikkføring 

Hver måned fører vi statistikk internt i Ny Sjanse og til bydelen om hvor mange aktive deltakere 

vi har i prosjektet til en hver tid, hvor mange som har fått utbetalt stønad inneværende måned 

samt antall nye innskrevne/utnoterte i prosjektet. Vi fører også statistikk over årsak til utnotering 

(arbeid, utdanning, flytting, overført til annet tiltak osv.). Videre rapporter prosjektet til IMDi via 

en halvårs statusrapportering i september og årsrapport i januar etter endt prosjektår. Sammen 

med årsrapporten gjøres det også en individrapportering for hver av deltakernes status og 

aktivitet. 


23

4 KVALIFISERING 

Når det gjelder å nå hovedmålet for våre deltakere i Ny Sjanse som er selvforsørging gjennom 

arbeid og/eller utdanning er det nødvendig at vi tenker kvalifisering i et vidt perspektiv. Det er 

ingen enkel oppskrift som fungerer for alle. Noen har lite eller mangelfull skolegang, noen har 

droppet ut flere ganger og brukt opp sin skolerett, noen har mye uformell arbeiderfarning, men 

ingen formell osv. Det er derfor viktig at vi ser hver deltaker der de er og setter inn tiltak som 

hjelper dem mot målet om så starte på skolen eller få seg jobb. 

SKOLE 

REKRUTTERINGS- 

BYRÅ 

JOBBSØKING 

4.1 Karriereveiledning og egenkartlegging 

Flere av deltakerne i Ny Sjanse har lite eller ingen formell arbeidserfaring og ofte en mangelfull 

utdannelse. De har ofte ikke en klar formening om hva de vil studere eller jobbe med. Dette 

beror i stor grad på at de ikke har nok kunnskap om hvilke yrker som finnes og hva som kreves 

av utdanning/kompetanse for å få de ulike yrkene. I arbeidet mot å finne ut hva deltakerne ønsker 

å studere eller jobbe med bruker vi en del tid på avklare følgende områder: 


KARRIERE- 

VEILEDNING 

MÅL: 

SELVFORSØRGING 

KURS 

EGEN- 

KARTLEGGING 

NETTVERK 

REKRUTTERINGS- 

PRAKSIS 

24

Hva motiverer deg? 

Hva engasjerer og inspirerer deg? 

Hvilke tema/områder interesserer deg? 

Hvilke typer arbeidsoppgaver kan du tenke at du mestrer med dine ferdigheter? 

Hvilke arbeidsmetoder liker du? 

Hvilken rolle ønsker du på en arbeidsplass? 

Ved å reflektere rundt disse punktene får vi ofte en god oversikt over om deltakeren for 

eksempel er interessert i en fysisk eller stillesittende jobb, om han ønsker å jobbe som en del av 

et team eller selvstendig, om det er noen interessefelt han skal rette seg inn mot osv. En slik 

refleksjonsprosess gjør ofte at deltakerne åpner øynene for at det finnes andre karrieremuligheter 

enn det å for eksempel jobbe i en matbutikk. Ved å for eksempel ta med deltakere på 

utdanningsmesser vil de kunne bli kjent med nye utdanninger og yrker som de ikke visste om, og 

flere blir både inspirert og motivert til å studere. 

4.2 Skoleplass 

Flere av deltakerne innser at de trenger mer utdanning for å kunne få den jobben og fremtiden de 

ønsker. I visse tilfeller handler dette om å begynne på grunnskoleopplæring for voksne for å 

kunne gå videre til videregående skole etter hvert. For andre handler det om å fullføre fag på 

videregående for å få studiekompetanse og studere på høgskole/universitet. En viktig oppgave 

for veilederne i Ny Sjanse er da å hjelpe deltakerne med å ta kontakt med rette instanser for å få 

skoleplass og/eller en evnevurdering for hvilken type undervisning de behøver for å nå sitt mål. 

Mange er ikke klar over hvilke rettigheter de har når det kommer til utdanning og når deres 

skolerett løper ut. Andre deltakere har opplevd å få mangelfull eller feilaktig informasjon fra sin 

tidligere skole og rådgiver om hvilke valg de bør ta og det har vært en av årsakene til at 

skolegangen er blitt avbrutt. God kjennskap til utdanningssystemet, rettigheter og begrensinger 

er derfor avgjørende for å kunne gi deltakerne god og riktig veiledning i forhold til skole. 


25

4.3 Jobbsøking 

For noen deltakere er det aktuelt å skaffe seg en heltidsjobb så fort som mulig (eller en 

deltidsjobb som de kan kombinere med utdanning). Vi opplever at flere av disse ungdommene 

ofte har vært ledige i en lang periode før de kommer til oss og at de har søkt flere jobber uten 

hell. Her ser vi ofte at det er mangelfulle kunnskaper om arbeidsmarkedet og hvordan de skal 

tilnærme seg dette som gjør at de ikke har lyktes. For disse deltakerne driver vi direkte 

jobbveiledning basert på disse elementene: 

Hvordan ser arbeidsmarkedet ut i dag? Hva forventes? 

Hvilke jobbmuligheter finnes for en med din kompetanse? 

Hvordan skal man finne de ledige jobbene? (bruk av nettverk, internett, jungeltelegrafen, 

direkte kontakt, åpne søknader osv.) 

Hvordan markedsføre seg overfor en arbeidsgiver? 

Hvordan skal man skrive en god CV og en god søknad? 

Hvordan gjøre et godt intervju? 

Hvilke forventninger, plikter og rettigheter vil man møte i i arbeidslivet? 

Hvordan ordner man seg skattekort? 

Videre går en god del av veiledningen ut på hva de ønsker å få ut av en jobb, utenom en inntekt. 

For at deltakerne skal finne en jobb de trives med og som det er interessant å beholde er de nødt 

til å se hvilke andre verdier de kan få ut av å være i arbeid rent ut over det økonomiske. Dette 

kan være ting som; å kunne utvikle seg selv og lære nye ting, bidra til verdiskapning, få 

kollegaer, mestre nye oppgaver, delta i bedriftens utforming, bli selvforsørgende, få økt selvtillit 

med mer. Vi ser at motivasjonen for å komme i jobb er større for de ungdommene som skjønner 

dette. 

4.4 Rekrutteringspraksis 

I utgangspunktet ønsker ikke Ny Sjanse i bydel Gamle Oslo å bruke praksisplass som et 

primærtiltak overfor ungdommene vi har i prosjektet. Det begrunner vi med at praksisplass er et 


26

tiltak som sjelden fører direkte frem til arbeid og det er fare for at bedrifter bruker 

praksiskandidater bevisst for å løse forefallende oppgaver. Vi ønsker ikke at våre deltakere skal 

oppleve dette. Flere har hørt skrekkhistorer om venner som har vært plassert i praksis etter 

praksis uten at det har ført frem til ansettelser. Vi mener at størsteparten av våre deltakere er 

kapable til komme seg ut i en ordinær jobb, uten å ta ”omveien” om praksisplass først. Derfor 

forsøker vi som oftest å gi deltakerne veiledning for jobbsøkning når det er arbeid som er 

hovedmålet. 

Likevel ser vi at det i noen spesielle tilfeller kan være gunstig å bruke praksisplass som en 

inngangsbillett til arbeidslivet. Dette er hovedsakelig for de av våre deltakere som har veldig lite 

eller ingen arbeidserfaring og som har utfordringer knyttet til rus, psykiatri eller språk. For disse 

deltakerne kan en praksisplass være et sted der både de kan prøve seg og arbeidsgiver får 

mulighet til å teste dem ut, før de eventuelt blir ansatt. 

De gangene vi benytter oss av praksis som tiltak er det i form av det vi kaller 

rekrutteringspraksis. Det vil si at vi ikke plasserer deltakere i praksis på en arbeidsplass dersom 

det ikke er rekrutteringsbehov i bedriften. Vi vil at deltakerne skal bli tilbudt jobb etter endt 

praksisperiode så fremt de har gjort en god innsats og arbeidsgiver er fornøyd. 

Rekrutteringspraksis forutsetter derfor en tydelig avklaring på forhånd mellom deltaker, Ny 

Sjanse og arbeidsgiver. Hensikten med praksisen skal være tydelig definert for alle parter, 

sammen med varighet, innhold, arbeidsoppgaver, opplæring og omfang. Det skal videre avklares 

om hvorvidt bedriften kan tilby deltakeren jobb etter endt praksisperiode. 

Vi har erfart viktigheten av denne tydelige definering av hensikt med praksisplassen. Uten en 

slik hensiktsvurdering er sjansen for at deltaker blir umotivert og blikket rettes da mot lønn. 

Stønaden deltakerne mottar i praksisperioden er ikke spesielt høy og motivasjonen for å være i 

praksis reduseres dermed ytterligere. På den andre siden ender er faren for å brenne ut 

arbeidsgivere og praksisbedrifter overhengende når praksiskandidaten ikke er motivert. Vi vil 

også unngå at deltakere utnyttes som ekstra arbeidskraft av bedriften og at de blir satt til å kun 


27

holde på med forefallende arbeid. Det skal være et samarbeid som sikrer positivt utbytte for alle 

involverte parter. 

Ved avtaler om rekrutteringspraksis inngår deltaker, praksisansvarlig i bedriften og veilederen i 

Ny Sjanse en felles praksisavtale og kontrakt. Avtalen fastsetter tid/omfang av praksis, 

arbeidsoppgaver, plan for opplæring og oppfølging. Vanligvis lager vi avtaler for 1-3 md. 

praksis, da meningen er at deltakere skal prøve seg i jobben og få den nødvendige opplæringen 

som trengs for å bli ansatt. Ny Sjanse er opptatt av en tett oppfølging av både arbeidsgiver og 

deltaker i praksisperioden. Ved å legge opp til fortløpende og jevnlig evaluering unngår vi i stor 

grad at misforståelser og problemer oppstår på praksisplassen underveis, og vi kan videre justere 

forventinger og innsats slik at praksisen blir vellykket. Den tette oppfølgingen utarter seg i 

telefoner til arbeidsgiver (hver uke eller annen hver uke) og besøk på praksisplassen ca. 1 gang i 

måneden. Vi har også mulighet til å legge opp til en tettere oppfølgning ved behov. Veilederen i 

Ny Sjanse oppfordrer også arbeidsgiver til å kontakte prosjektet når som helst hvis det skulle 

oppstå noe problematisk med praksisen eller kandidaten. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra 

arbeidsgivere om at de setter pris på denne tette oppfølgingen under praksisen og at det gjør dem 

tryggere på å prøve liknende ordninger senere. Så langt har nesten alle våre deltakere som har 

vært i rekrutteringspraksis fått tilbud om ansettelse i bedriften etter endt praksisperiode. 

4.5 Rekrutteringsbyrå 

Vi har under prosjektperioden i 2011 forsøkt å samarbeide med et rekrutteringsbyrå for å få 

deltakere som er formidlingsklare til arbeidslivet raskere ut i en jobb. Da rekrutteringsbyrået vi 

har samarbeidet med har et begrenset type jobber (i hovedsak salg/telefonsalg) har dette ikke 

vært aktuelt for så mange av deltakerne. Noen har likevel fått jobbtilbud på denne måten. Vi ser 

at det ligger et stort potensial i å kunne formidle ungdommer raskt i jobb hvis man inngår et slikt 

type samarbeid, så lenge rekrutteringsselskapet har relevante heltids/deltidsjobber å tilby, og at 

dette er en metode som kan være interessant å utvikle mer. 


28

4.6 Nav kurs 

For noen av deltakerne i Ny Sjanse kan det være aktuelt å delta på ulike kurs i regi av Nav – stat 

(AMO kurs) for å få en økt kompetanse innen et felt. I slike tilfeller hjelper vi deltakerne å søke 

seg inn på kurs og følger opp at søknad om individstønad og meldekort blir levert. Flere 

deltakere har fått en ønsket jobb gjennom å delta på slike kurs. 

4.7 Nettverk 

Den viktigste kilden til å finne ledige jobber er via å bruke sitt eget nettverk. Vi vet at så mye 

som 7 av 10 ledige stillinger ikke utlyses gjennom offentlige kanaler som for eksempel Internett. 

Disse stillingene besettes i stedet via kontakter i personers nettverk. Vi oppfordrer derfor våre 

deltakere til å aktivt spre ordet blant alle de kjenner om at de er på leting etter jobb. Det å bruke 

nettverket på en slik måte er nytt for mange. 

Se også Vedlegg 12 – 17 for metodiske verktøy som vi bruker til karriere og/eller 

jobbveiledning. 


29

5 UTFORDRINGER 

Deltakere har urealistiske forventinger 

Dette er den utfordringen vi møter oftest. Flere av deltakerne våre sitter med veldig mange 

urealistiske forventninger til hva det norske samfunnet og velferdsstaten skal hjelpe dem med. 

Enkelte forventer for eksempel at Nav og Ny Sjanse skal servere dem fast jobb og egen bolig 

uten noen anstrengelse. Slike oppfatninger har de ofte fått gjennom rykter fra venner og 

bekjente. Om dette skyldes løse rykter eller om Nav er inkonsekvente i forhold til hva de velger 

å tilby er uvisst, men det er et stort problem i vår bydel. Det er ikke dermed sagt at dette er 

utfordringer det ikke går an å løse. For vår del går dette ofte ut på at vi jevnlig driver med en 

form for ”reality check” med deltakerne. Her forteller vi dem grundig hva som er realistisk å 

forvente av velferdsstaten Norge. Vi har også holdt økonomi- og samfunnskunnskapskurs der 

slike emner har vært et viktig tema. Det som vi opplever som viktig i slike samtaler er å være 

konkrete og litt strenge slik at de forstår hvor de står hen i samfunnet og viktigheten av å være 

økonomisk selvforsørget. 

Uteblivelse og fravær 

Flere deltakere som sliter med ulike problemer og har for vane å forsvinne med en gang det 

stilles krav til dem. Dette fører til at enkelte rett og slett blir borte fra oss, slik at vi ikke får 

kontaktet dem. Enkelte har for vane å dukke opp igjen, men det blir en stor utfordring å utvikle 

et individuelt løp for disse. Et godt samarbeid med sosialtjenesten har vært et positivt tiltak i 

forbindelse med denne problematikken. Slik at vi og Nav kontakter hverandre når deltakerne 

eventuelt returnerer. 

Boligmarked 

Et mindretall av deltakerne i Ny Sjanse har egen bolig når de skrives inn i prosjektet. De fleste 

bor svært midlertidig på en sofa hos venner og bekjente. For mange er det derfor både 

avgjørende og viktig at et bosted kommer på plass så fort som mulig, og flere ytrer sterkt ønske 

om å få hjelp med dette. 


30

Diskrimineringen på boligmarkedet gjør at flere av våre deltakere har svært vanskelig for å 

skaffe seg en leiebolig. Flere opplyser om at de møter utleiere som kvier seg for å leie ut 

boligene sine til enslige unge mennesker med minoritetsbakgrunn. En annen utfordring på 

boligmarkedet er mangelen på utleiere som aksepterer sosial garanti fra staten. Dette er et 

høyaktuelt tema i og med at veldig få av våre deltakere har mulighet til å stille 3 mnd. husleie i 

depositum. En strategi som har vist seg å fungere i noen tilfeller er å henvende seg til andre 

innvandrere som leier ut boliger, grunnet at de ofte har hatt liknende erfaringer da de forsøkte å 

anskaffe seg en bolig. 

Flytting 

Hvis deltakere flytter ut av bydelen medfører dette at vi må skrive dem ut av Ny Sjanse (dette 

blir negative tall på vår statistikk over utnoterte). For deltakernes del er dette uheldig fordi 

sosialsaken deres blir overført til en annen bydel som kanskje ikke har et lignende tilbud for 

ungdom. Resultatet blir ofte at det første vi hjelper deltakeren med er å finne bolig og at de 

videre flytter og skrives ut før vi kan hjelpe dem med målet om selvforsørging. 

Lav stønad 

Deltakerne våre mottar kun omdisponert sosialhjelp som kursstønad, noe som gjør at de lever på 

et minimum i et land som Norge. Enkelte av deltakerne som er i et fulltidsprogram begynner 

etter hvert å miste motivasjonen, grunnet mye arbeid for den samme stønaden de ville fått i 

sosialhjelp. Av denne grunn hadde det vært ønskelig å kunne gi de som virkelig står på, et 

motivasjonstillegg. Et godt alternativ til et motivasjonstillegg kunne vært å gi alle deltakerne 

månedskort som en ekstra gulrot. Selv om livsoppholdet er ment til å dekke reiseutgifter ser vi at 

pengene ofte går til andre utgifter og at deltakerne dermed sniker når de benytter seg av 

kollektivtransport. 

Byråkrati 

Av og til opplever vi utfordringer i forhold til det byråkratiske systemet. Dette er spesielt 

gjeldende i forhold til å søke om individstønad for enkelte av vår deltakere. Ofte er kjeden av 

instanser for lang, noe som resulterer i behandling av søknader eller annet tar unødvendig lang 

tid. 


31

Skoleretten (Ungdomsrett) 

Alle elever har rett til plass i videregående skole etter gjennomført grunnskole. Retten gjelder fra 

de går ut av ungdomsskolen, og i fem sammenhengende år framover. Mange elever har læretid i 

bedrift som en del av opplæringen, og disse kan bruke totalt seks år. Det er altså mulig å ta seg 

friår underveis, eller bytte utdanningsprogram hvis man angrer på valget sitt. Hele retten må 

uansett brukes innen utgangen av det året du fyller 24 år. Når man har fullført et 

utdanningsprogram, har man ikke lenger rett til plass i videregående skole. 

Skoleretten byr i flere tilfeller på problemer for våre deltakere. Det kan for eksempel være at de 

har ventet for lenge fra de sluttet på ungdomsskolen til de begynner på videregående skole, og 

dermed ikke ”rekker” å fullføre utdanningsløpet sitt før de fyller 24 år, eller at de har droppet ut 

fra et påbegynt løp og vært ute i for lang tid til at de kan komme tilbake igjen. I slike tilfeller er 

ikke valgmulighetene for de som ønsker å fullføre en videregående utdannelse så veldig mange. 

De kan enten ta fag som privatist (studere på egenhånd), noe som ofte er svært krevende for våre 

ungdommer, eller ta fag ved en privat skole som innebærer en stor økonomisk utgift (eventuelt 

lån) for dem. Alternativet er å vente til de fyller 25 år og da kunne søke videregående utdanning 

gjennom Voksenopplæringen. Det er frustrerende at denne ordningen i mange tilfeller legger 

begrensninger for ungdommenes muligheter til å ta opp igjen utdanning når de endelig er 

motiverte. 

Språk, religion og kultur 

Det er dessverre ikke rom for å leie inn tolk i prosjektbudsjettet til Ny Sjanse BGO. Dette fører i 

enkelte tilfeller til at det oppstår språkproblemer i samtaler med deltakerne. Andre deltakere har 

med seg kulturelle og religiøse koder fra sine respektive hjemland som ikke alltid er like 

forenelig med norsk samfunns- og arbeidsliv. For å møte slike utfordringer benytter vi oss ofte 

av kollegaer på SeFI som har liknende kulturell bakgrunn som den aktuelle deltakeren og som 

kan gå i dialog med dem. Dette er noe vi har hatt forholdsvis gode erfaringer med. 


32

Sårbarhet med et lite personale 

Én 100 prosent stilling og én 50 prosent stilling viser seg å være veldig lite i en bydel med så 

mange krevende unge sosialklienter. Når man i tillegg har en god del administrativt arbeid som 

skal gjøres, blir tiden brukt på hver enkelt deltaker forminsket. Hadde vi hatt en økt arbeidsstyrke 

kunne vi økt kapasiteten vår, noe som vil være med på å avlaste Nav kontoret i bydelen og vi 

kunne nådd ut til flere ungdommer. 


33

6 SAMARBEIDSPARTNERE 

Senter for flyktninger og innvandrere (SeFI) 

I Ny Sjanse i bydel Gamle Oslo har vi tett kontakt og samlokalisering med Senter for flyktninger 

og innvandrere (SeFI). Samlokaliseringen gjør at vi kan dra nytte av all kunnskap og kompetanse 

som finnes på huset. De ulike tiltakene og prosjektene på SeFI bidrar med erfaring innenfor 

kvalifisering, språk– og kulturutfordringer, byråkratiforståelse, nettverk, praksisplasser osv. 

Prosjektet ”Somaliske Linkarbeidere” 

Prosjektet ” Somaliske Linkarbeidere” ligger også under SeFI og er drevet av prosjektleder Saad 

Hashi Yusuf. Prosjektet tar sikte på å knytte til seg ressurspersoner i det somaliske miljøet, for at 

disse skal fungere som rollemodeller og brobyggere mellom det somaliske miljøet i bydelen og 

forvaltningen. Ny Sjanse BGO har et tett samarbeid med Yusuf og har flere ganger benyttet oss 

av hans ekspertise i møter med enkelte av våre deltakere som har somalisk bakgrunn. Noen av 

deltakerne våre snakker ikke så godt norsk og har et urealistisk bilde på det norske samfunnet. 

Link-prosjektet kan da bidra med både språk- og kulturforståelse, samt tett oppfølging av de 

deltakerne dette gjelder. Dette ser ut til å være et smart grep i arbeidet med de mest utfordrende 

deltakerne med somalisk bakgrunn. Vi får oppklart en del misforståelser i tillegg til at Yusuf 

fungerer som en rollemodell for de deltakerne dette måtte gjelde. 

Nav i bydelen 

Som tidligere beskrevet er vi avhengige av et tett samarbeid med de to ungdomskonsulentene på 

Nav i bydelen. Alle våre deltakere blir overført til rodelistene til disse to saksbehandlerne slik at 

vi slipper å forholde oss til flere ulike ansatte hos Nav. Ungdomskonsulentene hjelper oss med 

påmelding til AMO kurs, rekruttering og oppfølging av deltakerne, samt at vi har et 

samarbeidsmøte med dem hver sjette til åttende uke. 

Nav stat 

Gjennom teamleder på introduksjonsprogrammet i bydelen har vi kontakt med personer i Nav 

stat som behandler søknader som individstønader og kursdeltakelse for aktuelle deltakere i 

prosjektet. Nav Stat sender også fortløpende tiltaksoversikt over sin kurstilbud. 


34

Oslo Voksenopplæring 

Vi benytter oss av servicesenteret på Oslo Voksenopplæring (VO) på Helsfyr for testing og 

plassering av deltakere som skal inn i skolesystemet. VO har også oversikt over hvilke av våre 

deltakere som eventuelt mangler noen timer norsk eller samfunnsfag fra for eksempel tidligere 

deltakelse i introduksjonsprogrammet. 

Utdanningsetaten 

Utdanningsetaten er en viktig samarbeidspartner spesielt til innsøkning og informasjon om 

Studiespesialisering for minoriteter (mulighet til å gå et treårig løp eller ett års påbygning 

tilpasset ungdom med minoritetsbakgrunn og/eller videregående skole fra et annet land). Vi har 

flere deltakere som både benytter og kommer til å benytte seg av et slikt tilbud, og derfor har vi 

en fast kontaktperson i etaten som vi henvender oss til ved behov. 

Skoler, lærere og rådgivere 

Tett kontakt med lærere og rådgivere for å holde oversikt over skolehverdagen til deltakerne våre 

er nødvendig i noen tilfeller. For å kunne gi deltakerne tett oppfølgning går vi ofte i dialog med 

lærere for å diskutere saker som behov for tilrettelagt undervisning, progresjon, utfordringer, 

fravær osv. I mange tilfeller er det kontaktlærer som fyller ut fremmøtelistene til deltakerne våre. 

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) 

Pedagogisk-psykologisk tjeneste har vi i Ny Sjanse kontakt med fordi vi har enkelte deltakere 

som trenger spesiell tilrettelegging, og da er det fordelaktig å kunne samkjøre tjenestene våre. I 

hovedsak har vi hatt kontakt med PPT når vi har deltakere som trenger tilrettelagt undervisning 

eller har andre spesielle behov. PPT bistår med å utrede aktuelle deltakerne, for så å utarbeide 

sakkyndige rapporter i henhold til opplæringsloven. 

Boligkontoret 

Boligkontoret i bydelen hjelper oss med saker vedrørende anskaffelse av bolig og økonomisk 

støtte knyttet til bolig. Flere av deltakerne våre står uten et sted å bo, noe som vanskeliggjør 

deres situasjon og mulighet til å delta i en fast aktivitet. Gjennom boligkontoret har vi mulighet 


35

til å søke om kommunale boliger for våre deltakere. Er deltakerne mellom 17 og 23 år kan vi 

søke om plasser i Ungbo leiligheter (Oslo kommunes botilbud for unge). Vi vet av erfaring at det 

er lange køer forbundet med slike leiligheter, men det er allikevel et godt alternativ for unge 

mennesker som av ulike grunner sliter med å komme seg inn på boligmarkedet. 

En annen måte vi benytter oss av boligenheten er når vi søker som bostøtte for deltakerne. Siden 

Ny Sjanse stønaden kun tilsvarer livsoppholdssatsene fra Nav, trenger flere av deltakerne ekstra 

økonomisk støtte for å kunne dekke husleien sin. 

Helsestasjon 

For råd og veiledning vedrørende helse, miljø og oppvekst har vi en fast kontakt på 

helsestasjonen på Grønland. Hit kan vi enten henvise deltakere eller bruke deres kompetanse på 

helsefeltet til å henvise deltakerne våre til andre steder som de anbefaler. Eksempler på slike 

steder er Familiesentralen og Helsestasjon for ungdom i bydelen. 

Gjeldsrådgiver 

Flere av deltakerne i prosjektet vårt har store økonomiske utfordringer. Enkelte skylder 

inkassoselskaper og kreditorer store pengesummer, og dette er problemer som det er viktig å ta 

tak i så fort det lar seg gjøre. Vi er veldig heldig som har en gjelsrådgiver på huset som kan sette 

seg inn i de mest omfattende sakene, slik at deltakerne kan få ryddet opp i det økonomiske rotet 

de tidligere har havnet i. I hovedsak får vi assistanse til å skrive vedtak på manglende 

betjeningsevne og opprettelse av betalingsplaner. 

Distriktpsykiatrisk senter (DPS) 

Enkelte av deltakerne vi får henvist fra Nav sliter med sin psykiske helse. Dette er et viktig 

aspekt i livene deres og til hinder for den videre kvalifiseringen til arbeidsmarkedet og 

utdanning. Av den grunn har vi av og til kontakt med behandlere på DPS for oppfølging eller 

henvisning av enkelte deltakere. 


36

Rusavvenning 

Rusavvenningsklinikker har vi kontakt med hvis vi har deltakere med rusproblemer som de 

ønsker å få hjelp med. I samråd med disse kan vi legge opp et opplegg som er tilpasset for 

personer med rusproblemer slik at vi forhindrer tilbakefall. 

Jobb X Karrieresenter 

Jobb X karrieresenter er en av våres aller nærmeste samarbeidspartnere. Jobb X har utviklet en 

veldig god og effektiv metodikk for å gi unge mennesker de verktøyene de trenger for å søke 

arbeid. Jobb X er lokalisert på Antirasistisk Senter og holder jobbsøkerkurs hver måned over tre 

kvelder (www.jobbx.no). Disse faste kursene er forebeholdt unge mennesker fra 16 til 26 år og 

er gratis, noe som er veldig relevant for de av våre deltakere som ønsker seg en jobb. Jobb X 

arrangerer også ”drop-in” timer på hver tirsdag etter skoletid der man kan få en-til-en hjelp med 

alt man lurer på innenfor jobb og karriere (CV, søknad, intervjutrening, rettigheter osv.). 

Kursholdere fra Jobb X har også holdt eget jobbsøkerkurs for deltakere i Ny Sjanse 2011 på 

SeFI. 

Agenda X 

Agenda X er Antirasistisk Senters ressurssenter for ungdom. Agenda X er et sted for flerkulturell 

ungdom, hvor ungdommen selv kan finne hvilke muligheter de har. Her får de finne sine egne 

uttrykk, og de får vist hvilke ressurser de besitter. Siden vi begge har gode kontakter på 

Antirasistisk Senter er Agenda X et tilbud vi anbefaler deltakerne våre som har et ønske om å 

utfolde seg mer på fritiden og få et bredere nettverk. Agenda X tilbyr i dag blant annet en 

mengde aktiviteter og tilbud til flerkulturell ungdom innen kunst og kultur (www.agendax.no). 

Vålerengen idrettsforening (VIF) 

VIF driver ikke bare med idrett, men har også en del andre tilbud til både unge og gamle. For vår 

del har vi i hovedsak benyttet oss av det nyoppstartede Inkluderingsprosjektet. Innen dette 

prosjektet har VIF startet opp en kvinnekafé, som er et lavterskeltilbud for kvinner (i hovedsak 

med etnisk minoritetsbakgrunn). Hit kan kvinnene komme for å drive ulike aktiviteter, bygge 

nettverk og det er tilrettelagt for barnepass. Tilbudet er gratis. 


37

Et annet tilbud fra VIF er ”Jobbsjansen”. Jobbsjansen er et tiltak for ungdom mellom 17 og 25 

år som er uten jobb og skoleplass. I dette prosjektet vil ungdommene få arbeidstrening i klubben 

og hos en av deres samarbeidspartnere. Vi har ikke hatt noen aktuelle deltakere for Jobbsjansen i 

2011, men har fortløpende kontakt med prosjektansvarlig hos Jobbsjansen etter behov 

(www.jobbsjansen.no). 

Work for You (W4U) 

”Work for You” er et nystartet bemannings- og rekrutteringsbyrå som vi holder tett kontakt med. 

W4U er lokalisert på Ensjø noe som gjør det enkelt for oss å sende deltakere dit for et intervju 

med deres ansatte. W4U forsøker å matche ungdommer, i alderen 15-25 år, opp mot ledige 

stillinger de skal besette for ulike bedrifter (www.w4u.no). 

Unginfo 

Ungdomsinformasjonen i Oslo er et tiltak vi benytter oss av for å holde oss oppdatert på hvilke 

tilbud det finnes for ungdom i Oslo. Fra Uniginfo får vi jevnlig tilsendt oppdaterte brosjyrer 

vedrørende helse, utdanning, jobb, bolig, jus, økonomi, fritid, samfunn og reiser som er aktuelt 

for ungdom. Vi tipser også våre deltakere om å benytte seg av Unginfo sitt senter som ligger i 

sentrum av Oslo. Der kan de få hjelp og veiledning med det meste og benytte seg av 

Internettcafé uten at det koster dem noe (www.ung.info). 

Røde Kors leksehjelp 

Vi tipser flere av våre deltakere om Røde Kors sitt leksehjelpstilbud i Oslo sentrum (ORKIS). Vi 

har deltakere som går på norskkurs, grunnskole og videregående skole. På ORKIS vil de møte 

leksehjelpere som har kompetanse til å hjelpe dem på det nivået de er. 

Andre Ny Sjanse prosjekter 

Vi forsøker jevnlig å ha møter med de andre Ny Sjanse ungdomsprosjektene i Oslo. På disse 

møtene utveksler vi erfaringer vedrørende gjennomføringen av prosjektene, i tillegg til at vi 

utveksler informasjon om ulike kurs, seminarer og arrangementer som kan være relevante for 

driften av Ny Sjanse. Vi går samtidig igjennom en del av metodikken vi bruker for å kaste lys på 


38

hva som fungerer godt og hva som ikke fungerer så godt. I 2011 er det i hovedsak prosjektene på 

Grorud og Stovner vi har samarbeidet mest med, men vi har også hatt Ny Sjanse fra Ski på 

hospitering hos oss. 

Fagnettverk gjennom Helse – og velferdsetaten 

Fagnettverket som samles i regi av Helse- og velferdsetaten i kommunen er et viktig forum der 

vi kan få økt kompetanse og innsikt i hva som beveger seg av aktivitet på fagfeltet Ny Sjanse 

BGO jobber med. Gjennom å delta på jevnlige nettverkssamlinger med fagnettverket får vi 

oppdateringer på feltet, samt hvilke politiske retningslinjer som kan påvirke vårt arbeid i 

fremtiden. Det foregår også mange erfaringsutvekslinger mellom ulike tiltak i kommunen og på 

landsbasis, noe som gjør at vi stadig kan plukke opp ulike metodiske tilnærminger til feltet, som 

fungerer bra andre steder. Dette nettverket er også en fin arena for å høre hvordan det private 

næringsliv forholder seg til kvalifiseringsarbeid og kvalifiseringstiltak. 


39

7 LITTERATURLISTE 

Biniam, Yonas (2010). Ungdom og arbeidsmarkedstiltak. Oslo: JobbX, Antirasistisk 

Senter 

Biniam, Yonas (2010). Ungdom og arbeidsmarkedstiltak II. Oslo: JobbX, Antirasistisk 

Senter 

NF-rapport 2009:6. Hverdagsliv og drømmer. Nordlands forskning 

Rundskriv 8/11.”Tilskudd til Ny Sjanse”. Integrerings – og mangfoldsdirektoratet 


40

8 VEDLEGGSLISTE 

1) Flight Plan 

2) SMARTE-mål 

3) Ambivalensvekt 

4) Nettverkskart 

5) Viktighetshjul/Identitetskart 

6) Intervjuguide 

7) Avtale om deltakelse i Ny Sjanse 

8) Regelverk og kontrakt 

9) Samtykkeerklæring 

10) Fremmøteliste 

11) Lønnsutregningsskjema 

12) – 17) Diverse metodiske verktøy som brukes til karriere- og jobbveiledning 


41

Hovedmål: 

Delmål: 

Oslo kommune 

Bydel Gamle Oslo 

Senter for flyktninger og innvandrere 

Prosjekt Ny Sjanse 

For å nå disse målene må 

JEG: 

NY SJANSE: 


Senter for flyktninger og 

innvandrere 

”FLIGHT PLAN” 

For:_____________________ 

Tidsperiode:_____________ Antall timer per uke:_____ 

Sted:__________________ Dato:______________ 

Etter avtale: 

___________________________ ____________________________ 

Deltager Ny Sjanse 

Besøksadresse: 

Ensjøveien 20 

0661 OSLO 

Tlf: 

Fax: 

23 43 13 00 

23 43 15 21 

Bankgiro: 6004 060 6079 

Org.nr.: 974 778 742 

E-post:

S 

M 

A 

R 

T 

E 

”SMARTE” MÅL: 

SPESIFIKT– Klart og tydelig definert slik at alle som er involvert 

ikke misforstår hvor dere skal. Kort og konsist hjelper. 

MÅLBART – Det skal være enkelt å se når målet er nådd. Bruker 

skal vite når han/hun har oppnådd suksess. 

AKSEPTABELT – Er målet akseptabelt i forhold til de andre 

målene vi har satt oss? 

REALISTISK – Et mål bør være mulig å oppnå. Om ikke kan det 

fort virke mot sin hensikt og være demotiverende. Sats gjerne på 

kortsiktige mål i første omgang. 

TIDSFESTET – Sett en frist. Bruker må ha god nok tid til å nå 

målet, samtidig som han/hun ikke må ”sovne på veien”. 

EVALUERING – Det er viktig å evaluere målene sammen med 

bruker. Når man har nådd et mål vil opplevelsen av mestring 

styrkes.

AMBIVALENSVEKT 

Hva jeg liker/vinner/oppnår med min 

nåværende situasjon/atferd/livsstil: 

Hva jeg ikke liker så godt med min 

nåværende situasjon/atferd/livsstil: 

Hvis jeg skulle endre på: _________________________________________ 

Hva kommer jeg til å savne? Hva kommer jeg til vinne/oppnå ved en 

endring? 

Hva er viktigst for meg av det jeg har nevnt?_________________________ 

Når jeg tar alt dette i betraktning, tenker jeg at jeg skal________________

NETTVERKSKART 

1. 2. 

3. 4. 

1. Venner 

2. Slekt 

3. Arbeid/skole/daglig nettverk 

4. Familie i Norge

VERDIER 

1. 2. 

3. 4. 

1. Relasjoner til andre mennesker (Hvilke personer er viktige for deg?) 

2. Steder av betydning (Hvilke steder liker du å være? Hvilke steder er viktige for deg?) 

3. Aktiviteter av betydning (Hva liker du å holde på med?) 

4. Ting som er betydningsfulle

PERSONALIA 

INTERVJUSKJEMA FOR UNGDOMMER 

NY SJANSE 2011 

Fornavn:___________________ Etternavn:______________________ 

Fødselsnummer:_________________________ Land:____________ 

Adresse:___________________________________________________ 

Postnr.: ____________ Poststed:_____________ Tlf:_______________ 

E-post: ____________________________________________________ 

Kom til Norge:___________ Oppholdsstatus:______________________ 

Opphold i utlandet:__________________ Norsk statsborger: JA NEI 

SPRÅK 

Morsmål:_____________________ 

Andre språk:______________________________________ 

UTDANNING 

Har du gått på skole i hjemlandet ditt? JA NEI 

Hvis ja, hvor mange år?:______________________________________ 

Kan du lese på eget morsmål? JA NEI 

Kan du skrive på eget morsmål? JA NEI 

Har du gått norskkurs? : JA NEI

Hvis ja, når og hvor?:_________________________________________ 

Utdanning i Norge: 

Linje/fag Skole År 

__________________________________________________________ 

__________________________________________________________ 

__________________________________________________________ 

Har du lese- og skrivevansker?_________________________________ 

Har du testet synet ditt?_______________________________________ 

TILTAK 

Har du vært i noen andre tiltak før Ny Sjanse? JA NEI 

Hvis ja, hvilke type tiltak og når? 

__________________________________________________________ 

__________________________________________________________ 

Samlet antall tiltak før Ny Sjanse: ____________ 

KURS 

Har du tatt noen kurs? JA NEI 

Hvis ja, hvilke kurs? 

_________________________________________________________

Har du førerkort/klasse? ____________________________________ 

ARBEIDSERFARING 

Har du vært i arbeidspraksis? 

__________________________________________________________ 

Har du hatt lønnet arbeid tidligere? 

Stilling Arbeidsgiver Periode 

__________________________________________________________ 

__________________________________________________________ 

__________________________________________________________ 

__________________________________________________________ 

Verv/frivillig arbeid? __________________________________________ 

__________________________________________________________ 

Har du vært i militæret? JA Nei 

SIVILSTATUS 

Gift Singel Kjæreste Samboer Skilt

Antall barn: ________ Alder:______________________________ 

Forsørgeransvar?: __________________________________________ 

BOLIGFORHOLD 

Hybel Leilighet Kommunal bolig Bor hos foreldre 

Bor hos venner Annet: __________________________ 

Hvor lenge har du bodd i din bolig? _____________________________ 

Bor du alene i din bolig?______________________________________ 

Trives du i boligen? JA NEI 

Har du planer om å flytte? _____________________________________ 

Kommentarer: 

ØKONOMI 

Mottar du sosialhjelp: JA NEI Beløp: __________________ 

Hvor lenge har du mottatt sosialhjelp?: ___________________________ 

Saksbehandler/sosialtjeneste: _________________________________ 

Andre inntekter: 

Lønnsinntekt:_________________________ 

Bostøtte:_____________________________ 

Stipend:______________________________ 

Annet:________________________________

Trygd: 

Dagpenger Rehabiliteringspenger Sykepenger 

Attføring Annet? ________________________________ 

Beløp: _________________ Saksbehandler: _____________________ 

Faste utgifter: 

Husleie:_______________________________________ 

Strøm/oppvarming:______________________________ 

Annet:________________________________________ 

Gjeld, offentlig? _____________________________________ 

Gjeld, private? ______________________________________ 

Har du felles økonomi med noen? JA NEI 

Hvis ja, hvor stor er deres inntekt? ______________________________ 

HELSE 

Sover du godt om natten?______________________________ 

Har du god fysiske eller psykiske helse? _________________________ 

Har du noen kroniske plager/sykdom? ___________________________ 

__________________________________________________________

Mottar du noen form for behandling? ____________________________ 

__________________________________________________________ 

Tar du noen medisiner? ______________________________________ 

Rusmidler: 

Bruker du rusmidler? JA NEI 

Hvis ja, hva bruker du og hvor ofte? _____________________________ 

Behandling: ________________________________________________ 

KRIMINALITET 

Har du uoppgjorte saker med politiet? ___________________________ 

Tidligere dommer? __________________________________________ 

Ren vandel? ______________________________________________ 

Bøter? ___________________________________________________ 

Annet?____________________________________________________ 

SOSIALT NETTVERK 

Har du mange venner? ______________________________________ 

Har du kontakt med familie? __________________________________ 

Har du noen fritidsinteresser? __________________________________ 

Ønsker du å delta i noen aktivitet? _____________________________

FREMTIDSPLANER 

Hva er målet ditt med å delta i Ny Sjanse? 

__________________________________________________________ 

__________________________________________________________ 

__________________________________________________________ 

Hva har du lyst til å jobbe med/studere i fremtiden? 

_________________________________________________________ 

__________________________________________________________ 

__________________________________________________________ 

__________________________________________________________

OPPSUMMERING AV INTERVJU 

Deltakers motivasjon: 

Lite god Nokså god God Veldig god Særdeles god 

Er deltaker egnet til å delta på kurset? JA NEI 

Hvis nei, hvorfor ikke? ______________________________ 

_________________________________________________ 

_________________________________________________________ 

Åpen del, utdypende kommentarer: 

Intervjuet av: _________________________________ 

Dato: __________________________

Oslo kommune 



Avtale om deltakelse i Ny sjanse 

1. Navn: Fødselsnummer: 

Adresse: 

har inngått avtale med Bydel Gamle Oslo, Senter for flyktninger og innvandrere (SeFI) om 

deltakelse i Ny Sjanse. 

2. Avtaleperiode:_____________________ 

Avtaleperioden kan forlenges inntil 2 år avhengig av om prosjektet forlenges. 

3. Innhold i programmet: 

Undervisning 

Samfunnskunnskap 

Arbeidspraksis 

Råd og veiledning i integreringsprosessen 

Råd og veiledning til videre opplæring eller arbeid 

Programdeltaker har krav på et individuelt tilrettelagt program som nedfelles i en individuell 

plan basert på kartlegging av opplæringsbehov og vurdering av hva vedkommende kan 

nyttiggjøre seg. Det skal holdes forpliktende møter med kontaktperson etter behov og planen 

skal tas opp til vurdering med jevne mellomrom. 

4. Arbeidstid 

Hvis ikke annet avtales særskilt, skal programmet være helårig og på fulltid. Dette innebærer 

30 timers undervisning per uke eller 37,5 timers arbeidspraksis per uke eller en kombinasjon 

av dette. Det er felles ferie med stønad i juli måned samt fri i romjulen. 

5. Fravær 

Introduksjonslovens regler om fravær følges med unntak av § 6-2 i forskriften som regulerer 

ferie. Reglene følger vedlagt. 

6. Stønad 

Det utbetales omdisponert sosialhjelp som kursstønad inntil tilsvarende to ganger 

folketrygdens grunnbeløp på årsbasis. Deltaker under 25 år mottar 2/3 stønad. 

Stønaden reduseres ved fravær som ikke skyldes sykdom eller andre tvingende 

velferdsgrunner, og som det ikke er gitt tillatelse til. 

Stønaden reduseres, eventuelt samordnes, i følgende tilfeller: 



innvandrere 



0661 OSLO 

Tlf: 

Fax: 

23431300 

23431521 

Bankgiro: 6004 060 6079 

Org.nr.: 974 778 742 

E-post:

Når deltaker mottar uføretrygd, attføringspenger, dagpenger, overgangsstønad, 

kontantstøtte, barnebidrag, statlig og kommunal bostøtte eller har egne midler (inntekt, 

tilbakebetalt skatt, stipend, formue og lignende) 

Dersom deltaker som en del av programmet, mottar kursstønad eller individstønad fra 

NAV. Kursstønaden/individstønaden kan ved avtale samordnes med Ny sjansestønaden. 

Deltaker plikter å opplyse om dette. 

7. Utbetaling 

Stønaden utbetales etterskuddsvis på grunnlag av frammøtelister. Ugyldig fravær medfører 

trekk, jf. §§ 8, 10 og 13 Lov om Introduksjonsordning, Rundskriv H-20/05. Dersom deltaker 

har fått utbetalt for høy stønad, vil det overskytende trekkes i framtidig stønad. Det kan vedtas 

at stønad skal betales tilbake dersom det har blitt gitt uriktige opplysninger eller det er fortiet 

opplysninger. 

8. Taushetsplikt 

Alle opplysninger som mottas av ansatte på Senter for flyktninger og innvandrere, er underlagt 

Forvaltningslovens regler om taushetsplikt. Likeledes har alle deltakere i programmet 

taushetsplikt med hensyn til forhold som de blir kjent med i deltakergruppen. 

9. Opphør av avtalen 

Bydelen kan stanse programmet for den enkelte dersom det er saklig begrunnet i den enkeltes 

forhold, herunder om programdeltaker har tilbud om høvelig arbeid eller ordinær utdanning. 

Avtalen kan også sies opp av deltaker. Ved oppsigelse av avtalen må dette skje skriftlig og 

med 2 ukers varsel. Avtalen opphører uten forutgående oppsigelse på det tidspunktet avtalen 

utløper. Avtalen opphører ved flytting fra bydelen. 

Det utstedes deltakerbevis ved gjennomført eller avsluttet program. 

Oslo,______ 

dato 

Ansvarlig SeFI: Deltaker Ny Sjanse: 

Signatur: _________________________ ______________________ 

Blokkbokstaver: _________________________ ______________________ 

Gjennomgang av avtalen er tolket av: 

Oslo,______ ___________________________ 

dato 

Signeres i to originaler.

Oslo kommune 




Regelverk og kontrakt Prosjekt Ny Sjanse 



Vi bygger våre regler og vår kontrakt på de formelle regler som finnes i ordinært norsk 

arbeidsliv. Reglene er også bygget på ”Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for 

nyankomne innvandrere” (introduksjonsloven). 

Tidligere erfaringer har vist at det er viktig med direkte og tydelig språkbruk. Derfor har vi 

forsøkt å bruke ett klart og enkelt språk for å unngå misforståelse. 

FREMMØTE 

Du har fremmøteplikt 

Det betyr at du må møte opp på alle aktiviteter som Ny Sjanse og du har blitt enige 

om. Disse aktivitetene har vi skrevet ned i din individuelle plan (Flight Plan). Sammen 

med Ny Sjanse skriver du et ukeskjema for hvilke aktiviteter du skal delta på til 

hvilken tid. 

Du må komme til avtalt tid 

Det er viktig å komme til den tiden som er avtalt for hver aktivitet. Det er også viktig å 

bli i aktiviteten under hele den tiden som er avtalt og ikke gå for tidlig. 

Fremmøteliste og utbetalning av ”lønn” (Ny Sjanse-stønad) 

Hver deltaker får sin egen Fremmøteliste. Du må ha med deg fremmøtelisten hver dag 

å be den som leder hver aktivitet om å få underskrift på at du har deltatt i aktiviteten. 

Fremmøtelisten er på en måned om gangen. Når måneden er slutt er det viktig at du 

leverer fremmøtelisten til SeFI første dag i neste måned. Den er beviset for at du har 

gjort jobben din så vi kan betale ut ”lønn” til deg (Ny Sjanse-stønad). 

FRAVÆR & PERMISJON 

Ring å si ifra om det er en dag du ikke kan komme. 

Hvis det er en dag du ikke kan komme til din aktivitet må du ringe å gi beskjed 

mellom klokka 08.00-09.00 samme dag. 

Du skal først ringe til Ny Sjanse og fortelle hvorfor du ikke kan komme på telefon 23 

43 15 31 eller 23 43 13 00 (resepsjonen). 

Om din aktivitet/dine aktiviteter skulle ha vært på annet sted enn Ensjøveien 20 den 

dagen må du ringe å gi beskjed til det stedet/de stedene også. 



innvandrere 



0661 OSLO 

Tlf: 

Fax: 

23 43 13 00 

23 43 15 21 

Bankgiro: 6004 060 6079 

Org.nr.: 974 778 742 

E-post:

Alt fravær må dokumenteres 

Dette betyr at du må kunne vise papirer på hvorfor du har vært borte. Eksempel på 

slike papirer har vi skrevet om nedenfor. 

Dokumentasjon av sykefravær 

Om du blir syk må du bruke sykemelding eller egenmelding. 

Sykemelding om du selv er syk 

For å få sykemelding må du gå til en lege. Om du blir syk i løpet av de første 8 ukene 

du deltar i Ny Sjanse må du bruke sykemelding. 

Egenmelding om du selv er syk 

Når du har deltatt i Ny Sjanse i 8 uker kan du bruke egenmelding. En egenmelding kan 

vare i inntil 3 dager. 

Når du kommer tilbake til Ny Sjanse etter å ha blitt frisk igjen ber du om å få et skjema 

som heter Egenmelding. Det må du fylle ut samme dag som du er tilbake og levere til 

Ny Sjanse. 

Du kan bruke egenmelding 4 ganger i løpet av 12 måneder. Hver egenmelding kan 

vare inntil 3 dager, men dersom: 

- du er syk lengre enn de 3 dagene 

- du er syk igjen innenfor 16 kalender dager fra sist brukte egenmelding 

- eller du har brukt alle 4 egenmeldingene i løpet av 12 måneder 

må du bruke sykemelding. 

Du kan miste retten til å bruke egenmelding dersom Ny Sjanse og SeFI vurderer at de 

4 egenmeldingene skyldes annet fravær enn sykdom. 

Egenmelding om ditt barn er sykt 

Om du har barn under 12 år som blir syk kan du også bruke egenmelding. 

Hvis du har 1 eller 2 barn kan du bruke egenmelding i inntil 10 dager i løpet av 12 

måneder om ditt barn eller den som passer barnet er syk. 

Hvis du har flere enn 2 barn kan du bruke egenmelding i inntil 15 dager. 

Hvis du er enslig forelder med 1 eller 2 barn kan du bruke egenmelding i inntil 20 

dager. 

Hvis du er enslig forelder med flere enn 2 barn kan du bruke egenmelding i inntil 30 

dager. 

Dette gjelder ikke hvis du har en ektefelle som kan passe på barnet. 

Når du kommer tilbake til Ny Sjanse etter at barnet ditt har blitt friskt igjen ber du om 

å få et skjema som heter Egenmelding. Det må du fylle i samme dag som du er tilbake 

og levere til Ny Sjanse. 

Om du er borte med sykt barn i mer enn 3 dager kan Ny Sjanse, SeFi, kreve 

dokumentasjon i form av sykemelding. 

Dokumentasjon av annet fravær 

Fravær som avtales på forhånd

Alle avtaler bør legges utenom arbeidstiden i Ny Sjanse. Hvis dette ikke er mulig må 

du gjøre en avtale med prosjektmedarbeider på forhånd om tiden du blir borte og 

hvorfor du blir borte. Du får da et papir/skjema som heter Fraværsdokumentasjon. Det 

skjemaet skal du ta med til de du har avtale med. De skal fylle ut skjemaet som bevis 

på at du har vært hos dem. 

Vi godkjenner avtalte timer hos NAV, UDI, politi, sosialsenteret, lege, tannlege og 

eventuell behandling som gyldig fravær hvis du har dokumentasjon på at du har vært 

tilstede. 

Permisjon hvis du eller barnet ditt er syk over en lengre tid 

Hvis du eller barnet ditt er sykt over en lengre tid har du rett til å søke om permisjon. 

Da må du ha sykemelding fra lege. 

Velferdspermisjon 

Når det foreligger viktige velferdsgrunner kan Ny Sjanse innvilge søknad om 

velferdspermisjon i inntil 10 virkedager i løpet av 12 måneder. 

Velferdspermisjon kan være for eksempel om: 

barna dine skal begynne i barnehage/hos dagmamma og trenger at du følger 

med dem så de blir vant til å være der (inntil 3 dager) 

barnet ditt skal begynne på skolen og trenger deg første skoledag (1 dag) 

du skal gifte deg (1 dag) 

noen nære i familien dør (inntil 3 dager) 

du pleier en nær pårørende i hjemmet 

du skal til jobbintervju, opptak ved skole eller liknende 

0m du trenger å søke om en slik permisjon snakker du med prosjektmedarbeideren i 

Ny Sjanse. 

Svangerskapspermisjon 

Om du er gravid har du rett til fri inntil 10 virkedager med Ny Sjanse-stønad. Om du 

vil bruke denne retten må du gi oss beskjed om dette senest en uke før du skal gå i 

permisjon. 

Du har også rett til å gå på svangerskapskontroll i arbeidstiden om det er vanskelig å 

legge disse kontrollene utenfor arbeidstid. Dette må du avtale med 

prosjektmedarbeider på forhånd. Du skal da ha med deg skjema 

”Fraværsdokumentasjon”. 

Fødselspermisjon 

Når du har født barnet har du rett til 20 dager fri fra Ny Sjanse med Ny Sjanse-stønad. 

Deretter har du rett til 10 måneders permisjon uten Ny Sjanse-stønad. 

Far til barnet har rett til 7 dager fri fra Ny Sjanse om han bor sammen med barnets mor 

og bruker de dagene til å ta vare på familien. 

Amming 

Om du deltar i Ny Sjanse og ammer ditt barn har du rett til den fritid du trenger for å 

amme barnet ditt i løpet av arbeidsdagen. Dette er minst 1 time daglig.

Gyldig eller ugyldig fravær? 

Gyldig fravær betyr at vi har fått godkjent dokumentasjon fra deg på hvorfor du har vært 

borte og du har rett til å beholde din Ny Sjanse-stønad. 

Ugyldig fravær betyr at du har vært borte uten å ha fulgt reglene. Noen eksempel på dette 

er: 

- å komme for sent uten å ha gitt beskjed 

- å være borte uten å ha gitt beskjed 

- å ha vært syk uten å bruke egenmelding eller sykemelding 

- å ha vært på en timeavtale uten å ha dokumentasjon på dette 

Ugyldig fravær er et alvorlig brudd på reglene! 

Ugyldig fravær fører til at du får mindre penger i Ny Sjanse-stønad. Vi trekker stønad for 

de timene eller dagene du er borte. Om minutter for å komme for sent eller gå for tidlig 

sammenlagt blir en time trekker vi en time. 

Om du har mye ulegitimert fravær kan det føre til at du mister plassen din i Ny Sjanse og 

til å få Ny Sjanse-stønad (i arbeidslivet kalles dette å få sparken/bli oppsagt). 

HELGE- OG HØYTIDSDAGER 

Alle deltakere i Ny Sjanse skal ha fri på lørdager og søndager. De har også fri: 

1. nyttårsdag 

Skjærtorsdag, langfredag og 2. påskedag 

Kristi himmelfartsdag 

2. pinsedag 

1. og 17.mai 

1. og 2. juledag 

Disse dagene er offentlige høytidsdager i Norge (røde dager i kalenderen). 

Om du har en annen religion enn kristendom (Den norske kirken), har du rett til fri i opptil to 

dager per kalenderår i forbindelse med feiring eller markering av din religions høytid. Du må 

gi beskjed om dette til Ny Sjanse 14 dager før du skal ta fri. 

FERIE 

For hvert kalenderår har du rett til 25 dagers ferie (med stønad). Ny Sjanse legger ferien til 

sommeren i juli og til julen da Voksenopplæringen i Oslo har stengt (se avtale). 

PRAKSISPLASS 

Hver deltaker har ansvaret for å ha med seg fremmøteliste på praksisplass. Den skal signeres 

av nærmeste sjef og leveres til SeFI Ny Sjanse første dag i neste måned.

En deltaker kan ikke si opp praksisplass! ALLE avgjørelser som har med praksisplass å 

gjøre skjer i samarbeid med Ny Sjanse! Prosjektmedarbeider og arbeidsgiver er de eneste 

som har rett til å si opp avtalen om praksisplass. 

En deltaker som avslutter sin praksisplass uten å ha en god grunn, eller som mister 

praksisplassen sin på grunn av uakseptabel oppførsel; 

1. mister Ny Sjanse-stønad for praksisplassdagene 

2. får ingen tilbud om noen form for aktivitet disse dagene 

Om du mister praksisplassen din 2 ganger på grunn av det som står ovenfor, får du ingen nye 

tilbud om praksisplass og står i stor fare for å miste din kursplass i Ny Sjanse. 

Praksisplass skal i samarbeid med Ny Sjanse følge arbeidsmiljølovens forskrifter om fysiske 

forhold, sikkerhet, opplæring og introduksjon i arbeid. Kontrakt skal undertegnes og følges av 

alle parter. 

”SVART ARBEID” 

Vi aksepterer ikke svart arbeid og det kan ikke forenes med å delta i Ny Sjanse. 

INDIVIDUELL HANDLINGSPLAN 

Hver deltaker lager en individuell handlingsplan sammen med prosjektmedarbeider. Deltaker 

og prosjektmedarbeider samarbeider i arbeidet med planen og forplikter seg til og har ansvaret 

for at planen følges. Disse planene er foranderlige og oppdateres kontinuerlig. 

ORGANISASJON 

Alle deltakere har plikt til å spørre om det er noe hun/han ikke forstår i alle sammenhenger og 

situasjoner. 

Deltakerne plikter å respektere de ansatte på SeFI og deres avgjørelser. 

Å motarbeide Ny Sjanse sine mål gjennom og for eksempel forstyrre andre, ikke lytte til 

andre, nekte å delta i aktivitet osv. er ikke tillatt. Alle som deltar i Ny Sjanse har plikt til å 

respektere hverandre og innordne seg i gruppen. 

Alle deltakere har plikt til å være aktiv i alle aktiviteter og arbeidsoppgaver. 

Det er ikke tillatt for deltakerne å bruke sitt morsmål under arbeidstid i Ny Sjanse. Det norske 

språket er arbeidsspråket og dette gjelder også i pausene. 

Mobiltelefoner skal være avstengt eller settes på lydløs i undervisningstiden og på 

praksisplass.

ORDENSREGLER 

Hver enkelt deltaker har ansvaret for å rydde etter seg og holde orden i lokalene rundt seg. 

Deltakerne har ansvaret for å holde orden i sine papirer og alltid ha oversikt over disse. 

Vi respekterer alle religioner. Om noen ønsker å be i løpet av dagen må dette skje i pausetid. 

Det er ikke tillatt å spise eller drikke ved datamaskinene. 

BRANNRUTINER 

Hver enkelt deltaker skal lære seg rutiner og regler som gjelder ved brann og/eller 

brannøvelser og følge disse. Se eget skriv om dette. 

Hvis du ikke følger disse reglene, kan du miste plassen din i Prosjekt Ny sjanse. Ny Sjanse og 

SeFI forbeholder seg retten til å foreta individuelle vurderinger. 

Jeg har etter beste evne lest og godkjent regelverket og kontrakten. 

På bakgrunn av dette forplikter jeg meg til å respektere og følge disse reglene mens jeg 

deltar i Prosjekt Ny Sjanse. 

Sted, dato: Underskrift deltager 

________________________ __________________________ 

Regelverket er gjennomgått og forklart av: 

Sted, dato: Underskrift Ny Sjanse, SeFI 

________________________ ___________________________ 

Inga Tollerud 

Prosjektleder 

Signeres i to originaler




SAMTYKKEERKLÆRING 

Navn: ___________________________________________ 

Fødselsnummer: __________________________________ 

Adresse: ________________________________________ 

Jeg samtykker i at mine kontaktpersoner hos Ny Sjanse, Senter for flyktninger og 

innvandrere(SeFI) i Bydel Gamle Oslo, kan innhente opplysninger fra UDI, politiet, NAV, 

sosialtjenesten, voksenopplæringen, Utdanningsetaten og helsetjenesten. 

Fullmakten innebærer at Ny Sjanse kan utveksle informasjon som er nødvendig og 

relevant for meg. 

Fullmakten gjelder så lenge jeg har kontakt med Ny Sjanse BGO. 

Oslo, den ........................................................................ 

Signatur 

Adresse: Ensjøveien 20, 0661 Oslo Telefon: 23 43 13 00 Telefaks: 23 43 15 21

Oslo kommune 



FREMMØTELISTE FOR INTRODUKSJONSPROGRAMMET, MOSAIKK, ALFA-MIKKS, PROSJEKT NY 

SJANSE 

November – 2011 

Navn: Kontaktperson: Fødselsnummer: _ 

Tirs 1 

Ons 2 

Tors 3 

Fre 4 

Man 7 

Tirs 8 

Ons 9 

Tors 10 

Fre 11 

Man 14 

Tirs 15 

Ons 16 

Tors 17 

Fre 18 

Man 21 

Tirs 22 

Ons 23 

Tors 24 

Fre 25 

Man 28 

Tirs 29 

Ons 30 

SUM 

Inn 

Ut 

Signatur 

Inn 

Ut 

Signatur 

Ant. 

timer For 

sent 

Dok. 

fravær Udok. 

fravær 

Listen leveres den 1. i hver måned, eller dagen etter dersom den 1. er en lørdag, søndag eller helligdag. 

Dersom listen leveres for sent, kan lønnen bli forsinket med 1 måned. 

Fremmøtelistene kan også legges i postkassen til SeFI dersom ingen er tilstede, postkassen finnes på høyre siden av døren. 

Dersom du har spørsmål, ta kontakt med din programkoordinator: 

Senter for flyktninger og innvandrere: Tlf: 23431300 

Faks: Tlf: 23431521 

Deltakers signatur Leders signatur

Oslo kommune 






innvandrere 

Lønnsutregningsskjema 

Navn: Kari Olsen Fødselsnr: 311081-25253 KlientID: 12345 

År: 2011 Måned: Januar, utbetales 28.02.2011 

Økonomisk regnestykke som grunnlag for Ny Sjansestønad 

Inntekter: 

Kommunal bostøtte 

3.000,00 

Lønn 

1.200,00 

Stipend 1.200,00 

Sum: 5.400,00 

Utgifter: 

Husleie 

7.000,00 

Livsopphold 

7.529,00 

Sum: 14.529,00 

Differanse: - 9.129,00 

Ny Sjanse stønad: 

Grunnbeløp heltid: 8.801,78 kr. 8.801,78 

Trekkgrunnlag: 

4 dager udokumentert fravær á 293,39 kr. - 1.173,57 

Sum: 7.628,21 

Bruttobeløp til utbetalning: 7.628,21 

Behov for supplerende sosialhjelp: 

(differanse – Ny Sjansestønad) 

Saksbeh: Ola Normann Tlf: 23 43 13 00 Kontor: NAV sosial 

Vedlegg internt SeFI: Fremmøteliste og ev fraværsdokumentasjon 



0661 OSLO 

Tlf: 

Fax: 

23 43 13 00 

23 43 15 21 

Bankgiro: 6004 060 6079 

Org.nr.: 974 778 742 

E-post: 

327,22

HVA BETYR ORDENE FOR DEG? 

Skriv ned stikkord eller korte setninger om hva disse ordene betyr for deg: 

JOBB 

ARBEID 

YRKE 

ARBEIDSTAKER 

ARBEIDSGIVER 

KVALIFISERT 

UTDANNING 

ARBEIDSTID 

SJEF 

ARBEIDSTØY 

FLEKSITID 

FRIHET UNDER ANSVAR 

REISEVEI 

LUNSJPAUSE 

HYGIENE 

PAUSER 

KOLLEGA 

ARBEIDSGLEDE 

FAGLIG UTFORDRING 

PERSONLIG UTVIKLING 

ANSVAR 

LØNN 

RAPPORTERING 

KONFLIKT 

RETTIGHET 

PLIKT 

LOJALITET 

KARRIERE

YRKESVALG 

Hvilket yrke? 

Svar på disse spørsmålene så godt du kan: 

Hva vet du om denne jobben? 

Hva tror du kreves av deg for å gjøre denne jobben? 

Hvilke arbeidsoppgaver må du gjøre på denne jobben? 

Kjenner du noen som har dette yrket? 

Er det noe du mangler for å kunne gjøre denne jobben? 

Hvordan er arbeidsdagen? 

Hvor mange timer må du jobbe? 

Hvor mange pauser kan du ha? 

Skal du jobbe sammen med andre (team arbeid)? 

Er arbeidet fysisk hardt (slitsomt)? 

Er det ”skrivebordsarbeid”? 

Hvor stort ansvar har du for at arbeidsoppgavene blir gjort på riktig måte? 

Hvem skal du gi beskjed til hvis noe er galt? 

Hva gjør du hvis du blir syk og ikke kan komme på jobben? 

Hvordan skal du være mot dine kollegaer? 

Er dette en jobb du tror du vil like? Hvorfor? 

Hvorfor passer du til å gjøre denne jobben? 

Hva tror du at du vil lære på denne jobben som du ikke kan nå?

EGENKARTLEGGING MED TANKE PÅ JOBBSØKING 

Svar på spørsmålene under. Skriv setninger og lag eksempler. 

1) Min motivasjon: Hva er min motivasjon for å søke jobb generelt, og hvorfor har jeg 

lyst på akkurat denne jobben spesielt? 

2) Mine ferdigheter: Hva kan jeg? Hva er jeg flink/god til å gjøre? Hvor har jeg lært 

dette og hvordan kan jeg bruke disse ferdighetene i en jobb jeg søker? 

3) Mine kunnskaper: Hva vet jeg noe om? Har jeg spesiell kunnskap om noe? Hvor har 

jeg lært dette? Hvordan kan jeg bruke denne kunnskapen i jobben jeg søker? 

4) Min fritid: Hva har jeg gjort på fritiden min og hva har jeg lært av det? Hvordan kan 

jeg bruke det jeg har lært av fritidsaktivitetene mine i jobben jeg søker? 

5) Mine egenskaper: Hvordan er jeg som person (bare positive kjennetegn) og hvordan 

er mine egenskaper nyttige i den jobben jeg søker? 

2) + 3) +4 ) = mine erfaringer

Jobbannonsen og mine kvalifikasjoner 

Informasjon 

fra søknaden: 

Egen- 

kartlegging: 

ARBEIDSOPPGAVER 

- Hva skal du gjøre? 

Hvordan vil du bruke 

dine erfaringer til å løse 

arbeidsoppgavene? 

ARBEIDSFORM/MÅTE 

- Er det teamarbeid, 

prosjekt, selvstendig? 

Hvordan/hvorfor passer 

arbeidsformen for deg? 

Har du erfaring med slike 

arbeidsformer fra før? 

ROLLE(r) 

- Hvilken rolle skal 

du ha? 

Vil du trives i denne 

rollen? Hvorfor? Har 

du hatt liknende 

roller tidligere? 

BEDRIFTEN 

- Hva er bedriftens 

målsetting / 

funksjon? 

Hvorfor vil du jobbe 

i denne bedriften? 

Hvorfor er dette 

arbeidsstedet for 

deg?

BESKRIVELSE AV KARAKTERTREKK OG EGENSKAPER 

1) Beskriv deg selv som person. Skriv ned egenskaper og hva som 

kjennetegner deg. (Etter du har gjort dette kan du sette strek under positive 

egenskaper og ring rundt negative egenskaper). 

2) Hvordan reagerer du når du får kritikk? 

3) Hvordan reagerer du hvis noe ikke blir som du vil? 

4) Hva fjør at du får energi og har lyst til å jobbe? 

5) Hva gjør at du blir sliten og ikke får lyst til å jobbe? 

6) Hvordan skal en god sjef være synes du?

HVA VIL DU DRIVE MED? (jobb/utdanningsvalg) 

Hva motiverer deg? 

1. Tema/områder (interesser) 

2. Arbeidsoppgaver (ferdigheter) 

3. Arbeidssituasjon/rolle (personlighet) – hvordan liker du å jobbe og hvilken posisjon 

vil du helst være i?

et veilederhefte - IMDi

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?