Radiacmåletjenesten - Sivilforsvaret

www.nrpa.no
Radiacmåletjenesten
Radiac-øvelse, Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt
Bredo Møller, Statens strålevern - Svanhovd
Harstad, 17.10.2012

Aktuelle oppdrag for Radiactjenesten
1. Gjennomføre målinger på referansepunkter
2. Gjennomføre målinger av radioaktiv forurensing / nedfall
3. Gjennomføre søk etter radioaktive kilder
4. Lokalisere, merke, sperre områder rundt strålekilder eller radioaktive
www.nrpa.no
fragmenter
5. Rapportere funn av strålekilder og forurensede områder
6. Ta nødvendige jord-, snø-, og vegetasjonsprøver etter gitte
retningslinjer
7. Måling av personer
Hensikten med bestemmelsene er å sikre riktige måle- og
prøveresultater

Ulike måleenheter
www.nrpa.no
Stråling
Måles i becquerel (Bq)
1 Bq = 1 desintegrasjon pr sekund
Dose
Måles i Sievert (Sv) eller Gray (Gy)
Gy - absorbert dose
Sv - ekvivalent dose

Ulike måleenheter
www.nrpa.no
Gray
Mottatt energi fra strålingen
(absorbert dose)
Ikke entydig mål på skadelighet
Skadelighet avhenger av stråletype
Sievert
Angir mengden av mottatt stråledose
(ekvivalent dose)
Tar hensyn strålingens ioniserende effekt
Beta- og gamma har en vektfaktor på 1
Alfastråling har en vektfaktor på 20

Gjennomsnittlig årlig stråledose
www.nrpa.no

Noen grenser og kjente effekter
3 - 5 Sv Dødsrisiko 50%
2 Sv
20 mSv Tillatt årlig dose for yrkeseksponerte
10 mSv
2 - 4 mSv Gjennomsnittlig naturlig bakgrunnsdose pr. år
www.nrpa.no
Benmargssvikt
500 mSv Mindre endringer i blodet
100 mSv
Statistisk påvist økt sannsynlighet for kreftutvikling
hos mennesker

Sikkerhet for personell i målepatruljen
• Sikkerhet er ivaretatt gjennom regelverket som sier at yrkeseksponerte ikke kan
motta mer enn 20 mSv i året
• Overvåkes med dosimeter og rapportering
• Tiltaksgrensene beskytter mot større doser
www.nrpa.no

Beskyttelsesutstyr
Fra Goiânia, Brasil, 1987. Påkledning før innsats.
www.nrpa.no
Ved referansemåling trengs
ingen beskyttelsesutstyr.
Ved beredskapsmåling kan
beskyttelsesutstyr være
nødvendig.
Alvorlighetsgraden av en
hendelse vil avgjøre hvor
mye beskyttelsesutstyr det
er behov for.
• Heldekkende drakt
• Skodekke
• Hansker
• Åndedrettsvern
• Jodtabletter

Hva skjer når patruljene måler?
1. Målinger rapporteres fra patrulje til distrikt
2. Distriktet rapporterer til Statens strålevern gjennom tjenesten sivweb.nrpa.no
3. Målingene tas inn i beslutningsstøttesystemet ARGOS
4. Målingene brukes for å:
www.nrpa.no
– kunne vurdere og forsvare tiltak (tidlig fase)
– identifisere omfanget av et nedfall – lokale forhold
– gi grunnlag for å vurdere kvaliteten på spredningsprognosen
– vurdere langsiktige tiltak (nedforing, matrestriksjon) v.h.a modeller

Innrapportert data siden 2004
www.nrpa.no
Antall rapporterte måleverdier
1000
800
600
400
200
0
0,073
0,074
0,077
Sivilforsvarets måledata
0,073 0,073 0,073
0,071 0,071
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Rapporterte måleverdier Gjennomsnitt doserate År Rapporterte måleverdier Gjennomsnitt doserate
2000 47 0,083 1 av 20 distrikt
2001 44 0,087 1 av 20 distrikt
2002 46 0,086 1 av 20 distrikt
2003 289 0,078 9 av 20 distrikt
2004 488 0,073 16 av 20 distrikt
2005 690 0,074 17 av 20 distrikt
2006 711 0,077 19 av 20 distrikt
2007 717 0,073 20 av 20 distrikt
2008 807 0,073 19 av 20 distrikt
2009 775 0,073 20 av 20 distrikt
2010 742 0,071 18 av 20 distrikt
2011 782 0,071 19 av 20 distrikt
2012
2013
Sum siste 8 år 5712 0,073
0,100
0,090
0,080
0,070
0,060
0,050
Doserate (µGy/h)

Innrapportert data i 2011
www.nrpa.no
Distrikt Antall målinger Gjennomsnitt
(µGy/h)
Lavest
(µGy/h)
Høyest
(µGy/h)
Aust-Agder 29 0,07 0,03 0,10
Buskerud 56 0,06 0,01 0,10
Hedmark 88 0,07 0,03 0,11
Hordaland 21 0,08 0,04 0,15
Midtre-Hålogaland 21 0,06 0,04 0,10
Møre og Romsdal 51 0,06 0,04 0,09
Nordland 39 0,06 0,04 0,09
Nord-Trøndelag 58 0,07 0,05 0,12
Oppland 63 0,08 0,06 0,12
Oslo og Akershus 37 0,08 0,04 0,12
Rogaland 55 0,08 0,04 0,14
Sogn og Fjordane 36 0,07 0,04 0,11
Sør-Trøndelag 59 0,06 0,05 0,14
Telemark 15 0,08 0,05 0,12
Troms 28 0,05 0,03 0,10
Vest-Agder 27 0,08 0,06 0,11
Vest-Finnmark 36 0,06 0,04 0,12
Vestfold 0 - - -
Øst-Finnmark 47 0,06 0,03 0,09
Østfold 18 0,10 0,06 0,18

Vegetasjonsprøver
• Å høste 1 m 2 med vegetasjon kan være en utfordring!
• Høsting er viktig for å analysere hvilke nuklider som
www.nrpa.no
finnes i vegetasjonen
• Klipp av all vegetasjon og la 2 cm stubbhøyde være igjen
• Prøven bør tørkes litt før den sendes til Strålevernet
• Prøvene kan oppbevares og analyseres senere
• Innholdet blir rapportert som radioaktivitet per m 2

Å høste 1 m 2 kan være en utfordring
www.nrpa.no
Klipp av all vegetasjon.
Stubbhøyde bør være 2 cm.
På eng 1 kg tørrstoff = 5 kg fersk gras
Sparsom vegetasjon i utmarksområder 0,2 kg
tørrstoff = 1 kg fersk vegetasjon
Frodige utmarksområder 0,5-0,7 kg tørrstoff = 2-3
kg fersk vegetasjon
Det kan være praktisk å høste 0,5 m 2 .
VIKTIG å skrive høstearealet på lappen.

Vedlegg 10. Protokoll jord/snø/vegetasjonsprøver
Prøvenummer Prøvetype Areal (m 2 ) Dato
www.nrpa.no
Klokkeslett
Legg en lapp i hver pose med vegetasjon
Kartref (UTM)

Betydning av å høste hele arealet
Beregnet deposisjon (Bq/m2)
www.nrpa.no
25000
20000
15000
10000
5000
0
1 0,33 0,5 0,79
Høstet areal (m 2 )
20% feil

Oppskrift på vegetasjonsprøver
• Finn et godt område (vegetasjonsdekke av hele
www.nrpa.no
prøveområdet, ikke under tre og ikke på klippet plen)
• Merk opp 1 m 2 eller 0,5 m 2
• Fyll ut innleggslapp med prøvenummer, kartreferanse
dato sted og areal
• Klipp og send
Fra øvelsen REFOX 2012

Jord-, og snøprøver
• Jordprøver tas med et plastrør med diameter
www.nrpa.no
10 cm som slås 4 cm ned i bakken
• Ta røret opp og få med hele jordprøven
• La vegetasjon følge med (2 cm stubbhøyde)
• Snøprøver tas fra et område på 1 m 2 i en
dybde av 4-5 cm
• Snøen smeltes og fylles på tette plastflasker

Måleressurser
Viktige nettsider
www.nrpa.no
http://radnett.nrpa.no
http://sivweb.nrpa.no