Opprustningsbehov dagens bygningsmasse - Helse Midt-Norge

Helse Nordmøre og Romsdal HF
Samla Plan
Opprustningsbehov dagens
bygningsmasse
Oppdragsgiver: Helse Nordmøre og Romsdal HF
Formell oppdragstittel: Rammeavtale - Tilleggsutredning Samla Plan 03
Oppdragsnummer: 100021 Rapportdato: 01.06.03 Versjonsnr.: 1
Prosjektansvarlig hos o.giver: Eiliv Kolsrud Berdal
Prosjektansvarlig hos Medivi: Inge Fottland
Saksbehandler hos Medivi: Thorleif Eriksen
Kontrollør hos Medivi: Inge Fottland
Nøkkelord (søkeord): Funksjonell egnethetsvirdering, teknisk tilstandsvurdering
Signaturer:
(Saksbehandler) (Utført kontroll) (Prosjektansvarlig Medivi)
Fra visjon til brukerorienterte helse- og sosialtjenester

Sammendrag
I denne rapporten vurderes nødvendige tiltak ut fra dagens funksjonelle og tekniske tilstand ved sykehusene i
Molde og Kristiansund, dersom bygningsmassen skal fungere i 10-15 år til og dagens krav til standard legges
til grunn. Mandatet og arbeidsformen er nærmere beskrevet i kapittel 1 og 2.
I kapittel 3 er det gjennomført en funksjonell og en teknisk statusvurdering.
Den funksjonelle statusvurderingen viser at sykehuset i Molde (Lundavang) i dag er svært trangt og derfor
tungdrevet. Det har til dels primitive tekniske anlegg. Dersom sykehuset skal fungere tilfredsstillende i
framtiden må det foretas en utbygging og ombygging som løfter anlegget opp til et nivå som tilfredsstiller
dagens krav til sykehusbygg. Sykehuset i Kristiansund har en betydelig høyere standard på de fleste områder
og krever kun enkelte ombygginger for å fungere tilfredsstillende også i framtiden.
Selv om det blir vedtatt å bygge et nytt, felles sykehusbygg for Nordmøre og Romsdal HF, må det foretas en
utbygging og ombygging i Molde for å tilfredsstille kravene i den perioden det tar å ferdigstille et nytt
sykehus. Også for sykehuset i Kristiansund anbefales da enkelte ombygginger. Denne rapporten tar først og
fremst utgangspunkt i et slikt scenarium, men de vurderinger som framkommer tar også hensyn til at ut- og
ombygde sykehusanlegg i Molde og Kristiansund kan bli den endelige løsningen i overskuelig framtid for
Nordmøre og Romsdal HF. Det kan da være aktuelt med ytterligere utbygginger på et senere tidspunkt ut
over det som foreslås her. I Molde finnes det tomteressurser til dette. I Kristiansund finnes
påbyggingsmuligheter.
Det blir pekt på at de fleste sengepostene ikke har den nødvendige standard for å kunne tilfredsstille verken
elementære pasienthensyn eller personalets arbeidsforhold. Også akuttmottak og en del områder for
poliklinisk virksomhet og dagbehandling for øvrig har vanskelige forhold. Dette gjelder først og fremst
sykehuset i Molde, i langt mindre grad sykehuset i Kristiansund.
Heller ikke intern trafikk og transport er tilfredsstillende løst i Molde. Det er en uheldig sammenblanding av
pasienttransport og annen trafikk både i korridorer og i den felles vertikale trafikksøylen, der heisbatteriet
med to sengeheiser representerer en flaskehals som har betydning for pasientsikkerheten. I Kristiansund er
trafikk- og transportforholdene tilrettelagt på en rasjonell måte.
Den tekniske statusvurderingen baseres på en tilstandskartlegging foretatt av arbeidsgruppe for FDVU, som
er nedsatt av Samla Plan-prosjektet. Det er avdekket betydelige vedlikeholdsetterslep som krevet
investeringer i opprustning av tekniske anlegg ut fra en rent teknisk tilstandsvurdering ved begge
sykehusene. Samtidig er det klarlagt at mangelfull standard, spesielt på ventilasjons- og sanitæranlegg ved
Lundavang, krever opprustning ut fra en ren funksjonsvurdering.
Manglene er omregnet til areal som må opprustes for hver bygningsdel ved de to sykehusene (Hjelset er
foreløpig holdt utenfor). Med utgangspunkt i en metode som ble utviklet i forbindelse med Sykehusreformen
splittes kostnaden for nybygg på de enkelte bygningsdeler, slik at investeringsbehovene kan beregnes.
I kapittel 4 vurderes utbyggings- og ombyggingsbehov ut fra den funksjonelle status, og investeringsbehov
som fremkommer av dette samt av tekniske opprustnings- og oppussingsbehov, kalkuleres.
2

Utbyggings- og adkomstmuligheter for de to sykehusene er analysert. Dette gjelder først og fremst sykehuset
i Molde. I Kristiansund er det verken behov eller tomtemuligheter for noen ytterligere utbygging. Det er
heller ikke grunn til å endre eksisterende adkomster.
I Molde foreslås det å bygge en nytt bygg vest for, og i tilslutning til, det eksisterende hovedbølet. Løsningen
krever en ny hovedadkomst. Det foreslås å legge denne fra Bjørnstjerne Bjørnsons vei med hovedvestibyle i
sokkeletasjen i nybygget, mens den nåværende hovedadkomsten blir adkomst til akuttmottaket. Dette gir
mulighet for differensierte trafikk- og transportlinjer.
I Kristiansund foreligger det en innebygd mulig reserve gjennom ombygging/tilbakeføring av
administrasjonskontorene til sengerom. Det kan eventuelt også bli aktuelt med en senere påbygging på taket
av paviljongen og på taket av vestblokkens midtparti. Begge steder er det tilrettelagt for dette. Dette
representerer også en reserve som det imidlertid ikke er nødvendig å benytte seg av nå.
Det anbefales at nybygget i Molde i hovedsak bør inneholde sengeområder og ny hovedvestibyle. Det
foreslås videre å utvide akuttmottaket med det areal som i dag benyttes til hovedvestibyle med tilliggende
funksjoner. Ved å frigjøre de arealer som i dag benyttes til sengeposter, kan disse uten omfattende
ombygginger benyttes til utvidete arealer for poliklinisk virksomhet og annen dagbehandling, samt kontorer
for den medisinske virksomheten.
Ved å legge ny hovedvestibyle i plan med nåværende sokkeletasje, kan denne ved en forholdsvis enkel
ombygging benyttes til horisontal hovedfordeling av trafikk og transport med påkopling til nye og
eksisterende vertikale trafikksøyler. Forstyrrende gjennomgangstrafikk i overliggende etasjer vil derved bli
redusert.
Det gis også vurderinger om utformingen av det samlede anlegg med sikte på å bevare de formale kvaliteter
som dagens sykehusbygg har, samt noen betraktninger om utbyggingsetapper og eventuell videre utvikling
av anlegget.
Det arbeides med spørsmålet om eksternalisering av kjøkkenvirksomheten ved de to sykehusene. I
Kristiansund vil et sentralt beliggende område som i dag benyttes til kjøkken i så fall kunne frigis til
medisinsk virksomhet. Dette åpner for enkelte rokkeringer innenfor den nåværende bygningsmassen, som vil
gi et enda mer funksjonelt sykehus.
Investeringsbehovene for den somatiske delen av anlegget på Lundavang er beregnet til ca kr 860 millioner. I
tillegg er det kalkulert med ca kr 20 millioner for psykiatridelen, men dette knytter det seg større usikkerhet
til fordi det ikke har vært arbeidet med konkret løsning for psykiatrien.
Ved Kristiansund er behovet tilsvarende beregnet til ca kr 145 millioner for hovedbygget. I tillegg kommer
psykiatrien som også her er kalkulert til drøyt kr 20 millioner. Det er her et konkret prosjekt under utvikling
under Psykiatriplanen, med godkjent forprosjekt med budsjett på ca kr 20 millioner.
3

Innhold
SAMMENDRAG ....................................................................................................................... 2
1. MANDAT OG ARBEIDSFORM........................................................................................ 5
2. TILNÆRMING............................................................................................................. 6
3. EVALUERING AV TILSTAND TIL DAGENS BYGNINGSMASSE ............................................. 7
3.1. Funksjonell statusvurdering .................................................................................... 7
3.1.1. MOLDE SYKEHUS .............................................................................................................................................7
3.1.2 KRISTIANSUND SYKEHUS ................................................................................................................................12
3.2. Teknisk tilstandsvurdering .................................................................................... 13
3.2.1 ARBEIDSGRUPPENS TILSTANDSVURDERINGER ..................................................................................................13
3.2.2. DRØFTING AV FDVU-GRUPPENS VURDERINGER AV TEKNISK TILSTAND ...............................................................14
3.2.3. BEHOV FOR YTTERLIGERE TEKNISKE TILSTANDSVURDERINGER ..........................................................................17
3.2.4. DETALJERT ANALYSE AV BYGNINGSDELENES TILSTAND UTFØRT AV ARBEIDSGRUPPE FDVU.................................19
3.2.5 BEREGNING AV INVESTERINGSBEHOV DAGENS SITUASJON UTEN TILPASNINGER FOR FUNKSJONELLE FORHOLD .......21
4. ANBEFALTE TILTAK BEGRUNNET I FUNKSJONELLE FORHOLD OG TEKNISK TILSTAND...... 25
4.1. Tiltak for å bedre funksjonelle forhold ................................................................... 25
4.1.1. UTBYGGINGSRETNINGER OG ADKOMSTMULIGHETER ..........................................................................................25
4.1.2. UTBYGGINGSSTRATEGI...................................................................................................................................27
4.2. Oppgradering av bygningsdeler som konsekvens av funksjonelle forhold og
teknisk tilstand ...................................................................................................... 32
4.2.1. LUNDAVANG..................................................................................................................................................32
4.2.2. KRISTIANSUND ..............................................................................................................................................34
VEDLEGG ............................................................................................................................ 35
4

1. Mandat og arbeidsform
Oppdraget går ut på å vurdere eksisterende bygningsmasse ved sykehusene i Helse Nordmøre og
Romsdal HF, for å klarlegge hvilke opprustningsbehov som må oppfylles for at sykehusene skal
kunne drives videre i 10-15 år.
Arbeidet med rapporten har løpt parallelt med Medivis oppdrag vedr. vurdering av forhold knyttet
til den overordnede sykehusstrukturen i Helse Nordmøre og Romsdal. Det har vært løpende kontakt
mellom prosjektene, men fremdriften har ikke gjort det mulig å innpasse konklusjoner fra det
overordnede prosjektet i denne rapporten. Anbefalingene i foreliggende rapport må derfor
betraktes som en "0-linje" som gir konsekvensene av fortsatt drift i dagens bygningsmasse med
samme funksjonsfordeling og sengetall som i dag.
Oversikt over bygningsmassens tekniske og funksjonelle tilstand var forutsatt fremskaffet av Samla
plans arbeidsgruppe for FDVU; Torleif Hjellset og Svein Ottesen. Informasjon vedrørende teknisk
tilstand fremskaffet av arbeidsgruppe for FDVU er lagt til grunn for arbeidet med rapporten, mens
informasjon vedr. funksjonell tilstand er supplert med befaringer av hovedbygningene ved
Lundavang og i Kristiansund.
Dagens tilstand er vurdert opp mot standardkrav som er normale for sykehusbygninger i dag, men
anbefalingene forsøker samtidig å balansere konsekvenser mot at det som foreslås inngår i
midlertidige løsninger og derfor må sikte mot hva som er godt nok i det perspektivet.
Oppdragsgiver besluttet etter at arbeidet var igangsatt at bygningene ved Hjelset ikke skulle inngå i
arbeidet i denne omgang.
Arbeidet er på leverandørens side gjennomført av Thorleif Eriksen, Medivi AS og Finn Geiran fra
Medivis underleverandør Hospitalitet AS.
5

2. Tilnærming
Vårt arbeide tar utgangspunkt i tilstandsvurderinger utført av arbeidsgruppe FDVU, kfr. vedlegg 1.
Tilstand er vurdert innenfor hovedområdene Teknisk, Innemiljø, Funksjonalitet og Dokumentasjon
i hht. metode utviklet i forbindelse med Sykehusreformen, kfr. vedlegg 2. Oversikten i vedlegg 1
dannet grunnlaget for arbeidet, men tilstandstabellene slik de vises her er noe justert under vegs.
Som vist i vedlegg 1 er eksisterende arealer for alle hovedområdene av arbeidsgruppe FDVU
klassifisert i tilstandsgrader på registreringstidspunktet:
Grønn (0): som nytt, eller i hht. dagens funksjonelle krav
Grønn (1): inntil halv teknisk levetid, eller funksjonelt akseptabelt
Gult (2): inntil full teknisk levetid, eller tvilsom funksjonell standard
Rødt (3): over full teknisk levetid, eller uakseptabel funksjonell standard
Med dette utgangspunktet er følgende tilnærming lagt til grunn for arbeidet:
1. Bygningenes funksjonelle egnethet forutsatt fortsatt medisinsk drift som i dag, men med
endrede behov innenfor tidsrammen som gitt av HNR, og funksjonell tilstand som gitt av
arbeidsgruppen, er vurdert. For dette arbeidet er det gjennomført befaringer av
hovedbygningene på Lundavang og i Kristiansund.
2. Bygningsdelenes fortsatte tekniske funksjon innenfor en 15 års periode er vurdert på grunnlag
av tilstandsvurderingen foretatt av arbeidsgruppe FDVU. Disse vurderingene baseres på en ren
fremskriving av tilstand for delanleggene slik de nå er, men hensyntatt godkjente investeringer
som kommer innenfor tidsrammen.
3. Arbeidet med pkt. 2 har vist behov for mer detaljert analyse av teknisk tilstand knyttet til
bygningsdelene, og har medført et nytt innspill fra arbeidsgruppen for FDVU, kfr. vedlegg 3.
Nye data er bearbeidet, og har gitt grunnlag for å foreslå nødvendige tiltak for å opprettholde
akseptabel teknisk tilstand i 15 år, gitt samme funksjoner i arealene som i dag.
4. Analysen av funksjonell tilstand (pkt. 1) har gitt grunnlag for å foreslå bygningsmessige
endringer for å opprettholde akseptable funksjonelle forhold i 15 år.
5. Beslutningene under pkt. 4 legges til grunn for justering av beregningene under pkt. 3.
Eksempelvis vil en beslutning om å bygge en ny sengefløy medføre at arealer i eksisterende
bebyggelse taes i bruk for andre funksjoner med reduserte krav til teknisk infrastruktur. Til
gjengjeld må kostnader for nybygg inkluderes i beregningene.
6. I denne rapporten har det ikke vært mulig å innarbeide eventuelle endringer knyttet til ny
funksjonsfordeling, innføring av pasienthotell, DMS, el.l. som hovedstrukturutredningen måtte
lede til. Denne rapporten vil derfor måtte betraktes som en "0-linje" som konsekvenser av slike
endringer kan beregnes ut fra og sammenlignes med.
6

3. Evaluering av tilstand til dagens bygningsmasse
3.1. Funksjonell statusvurdering
De funksjonelle vurderinger under er gjort separat for de to sykehusene. Vurderingene ligger på et
så vidt overordnet nivå at en eventuell funksjonsfordeling mellom dem neppe vil komme til å endre
konklusjonene, med mindre oppgavefordelingen mellom sykehusene blir vesentlig endret.
3.1.1. Molde sykehus
Sykehuset har ca 178 normerte og 15 tekniske senger. Hoveddelen av bygningsmassen på
Lundavang sto ferdig i 1960 og har enkelte senere påbygginger som har foregått fram til 2002, da
det ble installert MR i et nytt påbygg. Sykehuset bærer preg av 1950-årenes normer til norske
sykehus både når det gjelder planløsninger, romstørrelser og etasjehøyder. Disse normer er ikke
tilstrekkelige til å tilfredsstille dagens krav til sykehusbygg. Bruttoarealet for hovedbølet er
ca 23 620 kvm.
I tillegg kommer lokaler for psykiatri.
Bygningsmessige forhold
Bærende vegger er i betong og skillevegger er i mur. Bærende vegger i betong gjør ombygginger
vanskelig. Disse bør i størst mulig grad søkes redusert. Enkelte områder i de undere etasjer har
søylekonstruksjoner.
Etasjehøyden er 3,2 m brutto. I underetasjene er etasjehøyden 3,4 og 3,6 m brutto. Dette er svært
lavt i forhold til de tekniske krav, bl.a. til ventilasjon, som i dag stilles til sykehus.
Bygningsbredden er 13,5 m brutto, med netto korridorbredde 2,5 m og netto romdybder på 5 m.
Vindusakseavstand er 3,2 m i syd-, øst- og nordfløy og 3,6 m i vestfløy. Dette gir tilstrekkelige
romdybder, men små rombredder for de fleste rom, spesielt i de tre fløyene med minst akseavstand.
De tekniske anlegg er enkle. Ventilasjonen er gjennomgående dårlig (spalteventiler og kunstig
avtrekk). Balansert ventilasjon finnes bare i de yngste deler av anlegget, i tilknytning til den nylig
utbygde operasjonsavdelingen og MR-laboratoriet. Det elektriske forsyningsanlegget er relativt
nytt, men med fordelingsnettet er av varierende alder og standard.
Bygningsmassen har et vedlikehold som normalt for norske sykehus.
Intern trafikk, transport og funksjonelle sammenhenger
De fleste funksjoner ligger innefor hovedbølet. Unntaket er patologisk laboratorium, blodbank,
apotek, enkelte mindre kontor- og lagerfunksjoner samt deler av psykiatrifunksjonene.
Trafikkplanen i hovedbølet er korsformet og bygger på to likeverdige hovedkorridorer, den ene
ligger på tvers av det markerte terrengfallet, den andre ligger langs terrengfallet. Hovedtrapp og
heiser ligger i krysningspunktet. Planbildet varierer fra etasje til etasje, men det er forholdsvis lett å
orientere seg for pasienter og pårørende, spesielt i de øvre etasjer. I de nedre etasjer er planbildet
mer komplisert ved at både korridorsystemet er utvidet og mangel på dagslys gjør det vanskeligere
å orientere seg.
7

Korridorsystem og heis-/trappehus er felles for alle typer transport og trafikk. Heiskjernen består av
to sengeheiser og en personheis i aksekrysset. I tillegg finnes ytterligere en sengeheis og en
personheis i vestfløyen. Det finnes ikke mulighet for trafikkseparering.
Korridorene er smale og heiskapasiteten er svært liten. Heisene har ikke prioritering (overstyring)
for pasienttransport. Dette er et hovedproblem som kan være kritisk ved hastetransporter, bl.a. fra
akuttmottak til operasjonsavdeling. Også hastetransporter fra fødeavdeling til operasjonsavdeling
kan være kritisk. Heisene belastes også med personaltrafikk til/fra garderober i 1. underetasje. Det
ligger bitrapper som fungerer som interntrapper og rømningstrapper i alle fløyer. Personalets
forbindelser etasjene i mellom er derfor tatt vare på. I tillegg til heisene nær hovedtrappen finnes en
sengeheis og en personheis i vestfløyen, samt en vareheis i sydfløyen.
Det er lang avstand og dårlig intern forbindelse mellom kjernefunksjonene akuttmottak,
røntgenavdeling og operasjonsavdeling. Hastetransporter med kritisk dårlige pasienter må gå i
åpne, publikumstilgjengelige og trange korridorer. Dette er meget uheldig både av hensyn til
akuttpasientens sikkerhet og av hensyn til pårørende og besøkende for øvrig. Lokalisering av de
enkelte avdelinger er nærmere gjennomgått nedenfor.
Mangel på trafikkseparering er delvis avhjulpet ved de mange utvendige adkomstene fordelt over
flere plan. Dette bidrar til å skille pasienttrafikk fra den øvrige trafikk og konsentrere
økonomitrafikken til egne etasjer, men medfører til dels kompliserte adkomstforhold for pasienter
og besøkende. Dette forhold utgjør også en sikkerhetsrisiko.
De enkelte avdelinger
Hovedinntrykket er at sykehuset er trangt, både når det gjelder de enkelte rom og avdelingene som
helheter. Dette gjelder så vel kliniske funksjoner som medisinske og ikke-medisinske
støttefunksjoner. Det er lite plass i trafikksystemet til å fange opp og gi pusterom til de pasienter,
pårørende og personale som ferdes der. Det er generell mangel på våtrom og lite birom/lagre over
hele sykehuset.
Arealknappheten framgår av nedenstående tabell som viser dagens nettoareal sammenholdt med
ønsket areal iht. Hovedfunksjonsprogram utarbeidet i 2001.
Funksjonsområde HFP 2001 Dagens Diff.
Barneenhet 520 86 434
Kirurgiske fagområder 2650 2141 505
Gastrolab 295 0 295
Medisin 985 965 20
Kreftpoliklinikk 360 0 360
Føde/barselavdeling 730 573 157
Nevrologi 725 425 300
Anestesi 1230 606 624
Operasjon 1110 934 176
Sterilsentral 225 104 121
Akuttmottak, AMK, legevakt m.m. 970 599 371
Billeddiagnostikk 1340 1395 -55
Laboratorier 2005 2085 -80
Fysio, ergo, rehab, hab, proteseteknikk, prest 1885 517 1368
Annen service 6045 6247 -202
Apotek 470 0 470
Sengeposter 5055 3514 1541
Sum 26600 20191 6413
Tabell 3.1.1. Oversikt over nettoareal, inndelt i samsvar med hovedfunksjonsprogrammet.
8

Tabellen over vil sannsynligvis ikke kunne legges til grunn i sin helhet for et utvidet sykehus på
Lundavang, men den illustrerer det store behov for en utvidelse som det er for de fleste
hovedfunksjoner. Noen av arealbehovene skyldes nye oppgaver (deler av barneenhet, gastrolab og
kreftomsorg, apotek), men det alt vesentlige av de påviste arealbehov skyldes økt virksomhet innen
eksisterende funksjoner og økte krav til arealer for denne virksomheten.
Nedenfor følger en overordnet betraktning om funksjonelle forhold ved viktige funksjonsområder
og deres beliggenhet i forhold til hverandre. Det vil framgå at ikke alle funksjoner har kritisk
dårlige forhold, men viktige funksjoner med stor betydning for befolkningens oppfatning av
sykehuset, som sengeposter og akuttmottak, til dels også poliklinikker, har en langt lavere standard
enn det som er vanlig i dag.
Sengeposter
Sengepostene ligger på plan 2, 3, 4 og 5. Disse er alle løst med enkeltkorridor og har en standard
som var vanlig i 1950-årene, bl.a. med ett felles bad per post og toaletter med adgang fra korridor.
Arealet per seng er oppgitt til 16 kvm netto. I en post for 25 pasienter (nevrologi-øye i 5. etasje) er
det 12-16 senger i fire-sengsrom, 6 senger i to-sengsrom og 3 senger en-sengsrom/ isolater.
Standarden på isolatene tilfredsstiller ikke de krav som i dag stilles iht. (ennå ikke) godkjente
retningslinjer. Krav om fullverdige isolater vil komme.
De øvrige sengeposter skiller seg ikke vesentlig ut fra sengeposten i 5. etasje. Den standarden for
sengeposter fra 1950-årene som fremdeles finnes ved Molde sykehus, er i dag forlatt på de fleste
norske sykehus. Postene er tungdrevne, og med stor infeksjonsfare på grunn av mange
flersengsrom og få bad og toaletter samt isolater. Også støtterom, lagre og personalrom er for små
eller mangler.
Netto korridorbredde 2, 5 meter og rombredde 3,1 m gjør det svært vanskelig, til dels farefullt å
manøvrere senger. Dette gjelder særlig senger påmontert mye utstyr. For liten avstand rundt
sengene i flersengsrommene gir for lite manøvreringsareal for personalet ved løfting av pasienter.
Bad/toaletter er ikke tilpasset rullestol. Disse forhold kan påføre personalet store belastningsskader.
Sengepostene ved Molde sykehus bør erstattes av større, mer fleksible sengeområder med et
overveiende antall senger i en-sengsrom (av hensyn til smittefare) og for øvrig to-sengsrom. Hvert
rom må ha en størrelse som tilfredsstiller de retningslinjer som veiledningen Arbeidsmiljø i
helseinstitusjoner gir. Videre bør hvert sengerom ha eget bad/toalett med adgang fra sengerommet
og med en størrelse som gjør dem tilgjengelige for rullestolbrukere. Hvordan sengeområdene
organiseres (som sengetun eller som tradisjonelle poster) bør diskuteres i sykehuset. Med
nødvendige støtterom, lagerrom og personalrom, bør nettoareal per seng være på rundt 28 kvm.
Dersom en arealramme på min. 28 kvm. ikke lar seg gjennomføre av økonomiske grunner, bør det
gjennomføres en prioritetsdiskusjon om eget bad og toalett til hvert enkelt rom vs. 1 sengsrom, der
hensyn til hygiene og pasienthensyn er de viktigste kriterier.
Akuttmottak
Akuttmottaket ligger i 1. etasje, nær hovedinngang, men skjermet fra denne og med overdekket
adkomst fra nord. Akuttmottaket har kontakt med ekspedisjon og informasjonssentral i
hovedadkomstområdet og med ekspedisjon og venteområdet for poliklinikkene.
Manøvreringsforholdene for bårer er vanskelige. Det finnes et undersøkelsesrom og en skiftestue
øremerket for akuttfunksjoner. Det er tilgang til ytterligere to undersøkelsesrom i samme område.
9

Hovedvestibylen er forberedt for benyttelse som oppstillingsplass for bårer/senger ved katastrofer.
Sykehuset har ikke egen observasjonspost i tilknytning til akuttmottaket.
Transport av pasienter fra akuttmottaket til operasjonsstuene i 3. etasje går via almen tilgjengelig
heis i sykehusets trafikale knutepunkt og må krysse generelle trafikkarealer. Trafikk til
røntgenavdeling i 1. etasje må også gå via det samme knutepunktet i allment tilgjengelige
trafikkarealer. Generelt kan sies at forholdene for å løse større akutte situasjoner ikke er
tilfredsstillende ved Molde sykehus.
Røntgenavdeling
Det framgår av Hovedfunksjonsprogrammet fra 2001 at røntgenavdelingen er uoversiktlig og
vanskelig å drive. Røntgenavdelingen har vært en flaskehals, men har i 2002 fått installert MR i
arealene over patologisk laboratorium, i direkte kontakt med den øvrige røntgenavdeling. Dette har
gitt en stor kapasitetsøkning. Man er dessuten i ferd med å innføre PACS. Dette vil ytterligere
forbedre forholdene ved avdelingen. Ytterligere ekspansjonsmuligheter finnes i nærliggende
lokaler dersom nåværende funksjon (serologisk laboratorium) gis plass nærmere moderavdelingen
mikrobiologi.
Operasjonsavdeling
Operasjonsavdelingen er nylig utvidet og har totalt 12 operasjonsstuer inklusive dag- og
tannkirurgi. En stue er forbeholdt cystoskopier. Avdelingen har tilknyttet sterilsentral. Det er
gjennomført trafikkdifferensiering for den nyeste delen. Bytte fra seng til båre foregår i egen sluse.
Den største stuen er på ca 43 kvm. De øvrige stuer er på 28-33 kvm netto. Dette begrenser
operasjonsvirksomheten ved at det er vanskelig å gjennomføre operasjoner som krever mye utstyr.
Det er direkte kontakt til intensiv og oppvåkning. Pasienter med dagkirurgiske inngrep fraktes til
oppvåkningsrom i sokkeletasjen.
Det finnes en egen seksjon for tannkirurgi. Denne og ØNH har egen inngang, men er ellers tilsluttet
operasjonsavdelingen.
Fødeavdeling
Fødeavdelingen ligger i 4. etasje i nordfløyen. Barselposten har dessuten to sengerom i sydfløyen
som ellers er forbeholdt gynekologisk post. Transport ved hastefødsler (keisersnitt) må foregå via
heis til 3. etasje.
Medisinsk intensiv/hjerteovervåkning
Denne funksjonen ligger i 2. etasje sammen med hjertemedisinsk post. Transport fra akuttinngang,
ofte med mye utstyr påmontert seng, må gå via trange, publikumstilgjengelige korridorer og heiser.
Poliklinikker
Poliklinikkene ligger i hovedsak i 1. etasje og i 2. etasje. ØNH-poliklinikken ligger i 3. etasje og
nevrologisk poliklinikk i 5. etasje sammen med nevrologisk sengepost. Plasseringene gir korte
trafikklinjer for de fleste pasientgruppene. Vestibylen i 1. etasje fungerer som venteområde i tillegg
til de mindre venteområdene som finnes i tilknytning til hver enkelt poliklinikk. Arealene er
gjennomgående trange og begrenser kapasiteten på virksomheten. Dette gjelder spesielt kirurgisk
poliklinikk og medisinsk poliklinikk. Manglene gjelder både klinisk areal og publikumsfasiliteter.
Laboratorier
Klinisk kjemisk laboratorium med isotoplaboratorium og prøvemottaket ligger i 2. etasje, over
hovedvestibylen. Mikrobiologisk laboratorium ligger i 1. underetasje og har eget prøvemottak,
mens serologisk seksjon ligger i 1. etasje med komplisert forbindelse til ”moderenheten”.
10

Patologisk laboratorium ligger i sokkeletasjen med utvendig adkomst. Blodbanken ligger i egen,
midlertidig bygning med innendørs forbindelse til sykehuset.
Klinisk kjemisk laboratorium er hensiktsmessig plassert i forhold til publikumsadkomst og
operasjonsavdeling. De øvrige laboratorier ligger mindre tilgjengelig for publikum og den spredte
lokalisering vanskeliggjør faglig samarbeid. Det siste gjelder spesielt internt i mikrobiologisk
avdeling.
Medisinsk teknikk
Medisinsk teknikk ligger i sokkeletasjen, med lang avstand til de viktigste funksjoner som skal
betjenes; operasjonsavdeling, intensiv og røntgen. Dette kan løses ved satelittverksteder.
Sengesentral
Sengesentralen ligger i 1. underetasje. Arealene er mørke og tilfredsstiller ikke krav fra
arbeidstilsynet. All transport av tomme senger må gå via det sentrale heisbatteriet og belaster dette.
Det bør vurderes om vask av senger i framtiden skal foregå på sengerommene. Dette forenkler
transportproblemene betraktelig, men kan ikke gjennomføres i dag fordi sengerommene er for
trange til at vask av seng kan foregå samtidig med at det ligger en pasient i nabosengen.
Sentrallager
Sentrallageret ligger utenfor hovedbølet sammen med deler av driftsavdelingens lokaler. Dette gir
lange transporter, men ny plassering i hovedbølet bør likevel ikke ha høy prioritet ved en eventuell
ny utbyggingsløsning.
Kjøkken
Kjøkkenet ligger i sokkeletasjen. Det er basert på brettservering og sentraloppvask. Det framgår av
Hovedfunksjonsprogrammet at kjøkkenet er uoversiktlig og vanskelig å drive og har dessuten
tekniske svakheter. Ombygginger er nødvendig. Alternativt kan man tenke seg hovedkjøkkenets
funksjon tatt ut av bygningsanlegget på Lundavang og tjenestene kjøpt fra eksternt kjøkken. Egen
utredning om felles løsninger for Lundavang, Hjelset og/eller Kristiansund pågår. Kjøkkenet ligger
i en svært sentral og attraktiv del av bygningsmassen. Arealet vil derfor være nyttig for flere
formål, men dersom kjøkkenet legges utenfor hovedbølet, krever produksjonen større kjøkkener
enn det som i dag finnes i sengeområdene.
Bibliotek og møterom
Sykehuset har i dag et perifert (i forhold til hovedvestibyle) beliggende informasjonssenter og
kombinert pasient- og fagbibliotek i sokkeletasjen. Bibliotekarealet er lite. Studieplasser og
møterom mangler. Til biblioteket er tilknyttet et stort møterom (festsalen, som har en storslagen
utsikt).
Personalgarderober
Ligger i tilfluktsromsarealene. Dette er en vanlig løsning og må fortsatt kunne aksepteres. Arealene
er imidlertid svært trange og må utvides.
Vestibyleområde med pasientservice.
Vestibyleområdet ligger lett tilgjengelig fra sykehusets hovedadkomst, men er mørkt og trangt. Det
benyttes som felles venteområde som supplement til de små venteområdene i poliklinikkene.
Vestibylen benyttes også som venteområde for prøvetaking og billeddiagnostikk. Tilstrekkelige
store og behagelige venteområder i tilknytning til all form for dagbehandling er et viktig hensyn for
pasienter og pårørende som ikke er godt nok ivaretatt.
11

3.1.2 Kristiansund sykehus
Sykehuset har 108 normerte og 15 tekniske senger. Den eldste og minste delen av bygningsmassen
er fra 1950-årene, men sykehuset fikk en betydelig utvidelse i 1986. Da ble samtidig den eldste
delen opprustet. Sykehuset har en varierende standard når det gjelder planløsninger, romstørrelser
og etasjehøyder. Ved disponering av arealene har man ved utbyggingen i 1986 søkt å minimalisere
ulempene ved den lavere standarden i den eldste delen av anlegget ved at hoveddelen av de tunge
medisinske funksjonene er lagt til det nyeste bygget.
Bygningsmessige forhold
Både eldre og yngre del har bygningskonstruksjoner typiske for de epoker de ble bygget i. Bærende
konstruksjoner og etasjeskillere er av betong. Den eldste delen har murte skillevegger, mens den
nyere delen har platekledde stenderversvegger. I den eldste delen er brutto etasjehøyde 3,2 m og i
den nyeste delen 3,5 m. Spesielt i den eldste delen er høyden lavere enn hva som i dag er ønskelig
for et hensiktsmessig ventilasjonsteknisk anlegg og andre tekniske installasjoner. Bygningsmassen
er i god bygningsteknisk stand.
Intern trafikk, transport og funksjonelle sammenhenger
Sykehuset ligger i et skrånende terreng med muligheter for adkomster på flere plan. Dette har gjort
det mulig å etablere differensierte adkomster.
Hovedadkomst skjer fra nordvest med tilkomst fra Herman Døhlens vei. Den ligger på plan 1 med
en oversiktlig vestibyle tilknyttet et korridorsystem med to sett av strategisk godt plasserte
heisbatterier, hver med to heiser, i henholdsvis den eldste og den yngste delen. I tillegg finnes en
separat heis i vestblokken. Bortsett fra en av heisene i den eldste delen er alle heiser tilpasset
sengetransport.
Akuttmottaket har egen inngang på plan 0 med tilkomst fra Herman Døhlens vei. ØNH-, gyn.- og
kreftpoliklinikker samt apotek har utvendig hovedadkomst med egne ventearealer på dette plan
eller planet under, men kan også nås fra hovedvestibylen. Medisinske og kirurgiske poliklinikker
nås fra vestibylen, som også fungerer som venteområde for disse klinikkene.
Økonomiadkomst skjer fra sørøst med tilkomst fra Storgata, på plan –1.
Den større etasjehøyden i den nyeste delen av sykehuset har ført til ramper i hele korridorens
bredde i overgangen mellom ny og gammel bebyggelse. Høydeforskjellen fører til visse ulemper
ved transport av senger i plan 2 og plan 3, men nivåforskjellene er ikke større enn at disse
ulempene kan aksepteres. Bortsett fra dette er interntrafikken oversiktlig og godt organisert. De
enkelte hovedfunksjoner har en hensiktsmessig innbyrdes plassering, og fornuftig plasserte heiser
og trapper gjør trafikk og transport mellom etasjene ukomplisert.
De enkelte avdelinger
Hovedinntrykket er at sykehuset er velfungerende både når det gjelder de enkelte rom og
avdelinger som helhet. Nedenfor gjennomgås kun de avdelinger/ enheter der det under befaringen
ble avdekket funksjonelle svakheter av en viss størrelse.
Sengeposter
Posten i østblokk på plan 2 har en standard typisk for en 1950-tallspost med de svakheter som er
beskrevet for tilsvarende poster i sykehuset i Molde. Posten har offisielt 21 ortopediske senger,
men blir ofte fylt opp til 28 senger, ved at bl.a. to-sengsrom blir benyttet som tre-sengsrom (slik de
opprinnelig var tenkt benyttet). Sykehuset anser dette som en bedre løsning enn at man har
korridorpasienter, selv om forholdene for pasienter og pleiere da blir svært vanskelige med trange
12

forhold rundt den enkelte seng. I tillegg kommer at få sengerom har direkte adgang til toalett og
bad. Det er også bad og toaletter, som alle nås fra korridoren. Dette kan føre til hygieniske
problemer. Også få og små støtterom samt rom for personalet gir vanskelige arbeidsforhold.
Postene i vestblokken på plan 1 og plan 3 har en god standard sammenliknet med de fleste av
dagens norske sykehus, med større romslighet rundt sengene og med nærliggende toaletter og bad
til hvert enkelt rom. Også arbeidsforholdene for personalet er her betydelig bedre med mulighet for
teamorganisering. Postene mangler tilfredsstillende isolater.
Operasjonsavdeling
Operasjonsavdelingen ligger i vestblokken på plan 2 og har i dag 9 stuer inklusive en skopistue.
Det er ønskelig å slå sammen to av de minste stuene til en større. Ellers fungerer
operasjonsavdelingen godt.
Tekniske senger/intensiv
Rom for postoperativsenger og intensivsenger ligger i midtblokk vest, plan 2 . Lokaliseringen er
god, men rommene er trange. Senger må flyttes på ved ut- og inntransport av innenforliggende
naboseng. Antall senger representerer dessuten til tider en flaskehals. Det er ønskelig med en
utvidelse.
Kirurgisk poliklinikk
Kirurgisk poliklinikk ligger i midtblokk vest, plan 0. Lokaliseringen er akseptabel, med grei
adkomst fra hovedvestibyle, men enheten har for liten kapasitet og bør utvides, eventuelt ved
flytting.
Akuttmottak
Akuttmottaket tar imot både akuttpasienter og elektive pasienter som henvender seg her før de blir
ledet til sengepostene. Akuttmottaket har en hensiktsmessig beliggenhet og gode behandlingsrom.
Det er ønskelig med en mindre ombygging av ekspedisjonslokalene og sengeventearealet ved at
arealet til to nåværende rus-senger skal omdisponeres.
Det er ikke vurdert å legge observasjonssenger i tilknytning til akuttmottaket. Disse kunne
eventuelt ha en ”silingsfunksjon” som kan minske presset på de normerte sengene.
Helikopterlandingsplassen ligger sør for sykehuset med direkte gangbro inn til en sengepost.
3.2. Teknisk tilstandsvurdering
3.2.1 Arbeidsgruppens tilstandsvurderinger
Arbeidsgruppe FDVU har gjennomført en tilstandsvurdering av bygningsmassen ved Lundavang,
Hjelset og Kristiansund, kfr. vedlegg 1. Arbeidet er basert på vurderinger gjort i forbindelse med
Statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten (Sykehusreformen), og gir et øyeblikksbilde pr
årsskiftet 2001-2002.
Oppsummert er arbeidsgruppens konklusjon som vist i tabell 3.2.1.1. Fargekoder som er lagt til
grunn er beskrevet under kapittel 2.
13

Bygning
Teknisk Innemiljø Funksjonalit
et
Ventilasjon
Varme/sanitær
Elkraftinstallasjoner
Tele- og
automatisering
Andre installasjoner
inkl. heis
Renhold
Luftkvalitet
Estetikk
Planløsning
Fleksibilitet
Driftsvennelighet
Brann
Bygning
Dokumentasjon
Ventilasjon
Varme/sanitær
Elkraftinstallasjoner
Tele- og
automatisering
Andre installa-sjoner
inkl. heis
2 3 3 3 3 1 2 3 2 3 3 2 1 2 2 2 2 2 1 Lundavang
2 3 2 2 2 2 2 3 2 2 2 2 0 2 3 2 2 2 2 Hjelset
1 2 2 2 2 2 1 2 1 1 2 1 0 2 2 2 2 2 2 Kr.sund
Tabell 3.2.1.1: Arbeidsgruppens sammenfatning av tilstandsvurderingene, kfr. vedlegg 1.
En finere oppdeling av arealene i de respektive bygningskompleksene er vist i vedlegg 1.
En overordnet vurdering av teknisk tilstand må ta utgangspunkt i den tekniske levetiden til
bygningsdelene. Tekniske levetider er i hht. metodebeskrivelsen utarbeidet i forbindelse med
Sykehusreformen forutsatt som vist i tabell 3.2.1.2. I en egen kolonne i tabellen er det også angitt
variasjonsområde for teknisk levetid som anbefalt ovenfor Helsedepartementet i tilleggsutredning
av 05.03. 2003:
Bygningsdel Teknisk levetid
I hht. Sykehusreformen
Bygning 60 år 60 år
Ventilasjon 20 år 15 – 25 år
Varme/ Sanitær 20 år 15 – 25 år
Elkraft-installasjoner 20 år 15 – 25 år
Tele- og automatisering 10 år 5 – 15 år
Andre installasjoner inklusive heis 20 år 15 – 25 år
Tabell 3.2.1.2: Levetider for bygningsdeler i sykehusbygninger
Teknisk levetid
Anbefalt variasjonsområde
3.2.2. Drøfting av FDVU-gruppens vurderinger av teknisk tilstand (vedlegg 1)
Dagens situasjon
Arbeidsgruppens klassifisering av sykehusene i tabell 3.2.1.1 mht. bygningsdelenes tekniske
tilstand kan ut fra fargekodene oppsummeres som følger:
Bygningene på Lundavang og Hjelset har behov for fasadeoppgradering og utskifting av
vinduer, mens bygningene i Kristiansund er brukbare slik de er, eventuelt med kun mindre
skader. Eksempelvis kan bygningene fra 1956 ha behov for fasadeoppgradering/skifte av
vinduer.
På Lundavang har alle de installasjonstekninske bygningsdelene med unntak av heis m.m.
(andre installasjoner) dårlig tilstand – spesielt kritisk er situasjonen for ventilasjons- og varme-
/sanitæranlegg der det er behov for utskifting eller omfattende forbedring. Det er dessuten
registrert mange klager på luftkvaliteten, og innemiljøet er generelt tvilsomt. Funksjonaliteten
er uakseptabel både mht. planløsning og fleksibilitet, tvilsom vedr. driftsvennlighet, mens
brannforhold er godt ivaretatt. Generelt bemerkes at sammenstillingen i tabell 3.2.1.1 blir noe
14

grov – det kommer eksempelvis ikke frem at de siste byggetrinnene fra 1995, påbygg på
verkstedet og MR-bygget, er bra.
På Hjelset trengs det omfattende tiltak vedr. ventilasjon og varme/sanitær, både ut fra teknisk
tilstand og innemiljø. Øvrige installasjonstekniske bygningsdeler er tvilsomme.
Sykehuset i Kristiansund ble nyoppusset i 1986. Alle de installasjonstekniske bygningsdelene
faller likevel inn under kategorien ”tvilsom”.
Det sentrale poenget er med dette utgangspunktet å gjøre en vurdering av hva som skal til for at
bygningene med sin tekniske infrastruktur kan fungere i minst 15 år til.
Vurdering av opprustningsbehov innenfor et 15 års perspektiv vurdert ut fra
tilstandsregistrering i vedlegg 1 og ren levetidsbetraktning
Følgende overordnede betraktninger kan gjøres vedr. teknisk tilstand som funksjon av levetid:
Grønn fargekode (0): Vil med normalt vedlikehold fortsatt fungere bra innenfor
tidsperspektivet.
Grønn fargekode (1): Inntil halv levetid pr 01.01. 2002. Bygninger (60 års levetid),
VVS-, elkraft- og andre anlegg med 20 års teknisk levetid vil med
normalt vedlikehold fortsatt fungere innenfor tidsperspektivet, men
vil da være modne for utskifting. Tele- og automatiseringsanlegg
med 10 år teknisk levetid har minimum 5 år igjen av levetiden, og
må mao. påregnes utskiftet innenfor tidsperspektivet.
Gul fargekode (2): Inntil full levetid pr 01.01. 2002, og med en del feil og mangler.
Alle bygningsdeler med denne tilstandsgrad må vurderes utskiftet
eller gjennomgå omfattende utbedringer innenfor tidsperspektivet.
Rød fargekode (3): Eldre enn levetiden eller med behov for utskifting/omfattende
utbedringer pr. 01.01. 2002.
En slik grov og overordnet tilnærming indikerer at alle bygningsdeler med gul og rød fargekode i
vedlegg 1 må skiftes ut eller gjennomgå omfattende utbedringer i løpet av tidsperspektivet på 10-15
år. Dette medfører behov for utskifting eller omfattende utbedring vurdert ned på funksjonsområdenivå
som vist i tabell 3.2.2.1, 2 og 3.
Lundavang, Hovedbygg
Funksjonsområde
Kommentar
Nettoareal
1. Barneenhet 86
2. Kirurgi Utbedres
Avd. 4. etg., ØNH og
tann/kjeve er OK
1.188
4. Medisin Poliklinikk 965
6. Føde-/barsel 573
7. Nevrologi Poliklinikk 425
8. Anestesi 606
9. Operasjon Utbedres
Operasjon NV er OK
444
10. Sterilsentral Lager 104
11. Akuttmottak Mottagelse 528
(m2) Bygning
Ventilasjon
Bygningsdeler
Varme/san.
Elkraft
Tele
Andre inst.
15

AMK er OK
12. Billeddiagnost. Røntgen 1.063
MR bygget er OK
13. Laboratorier Utbedres 1.331
Blodbank og serologi er OK
14. Fysio m.m. Generell utbedring 305
Hørselsentral
15. Annen service 6.279
17. Sengeposter Generell utbedring 2.874
Med. 4 640
18. Psykiatri 1.416
0 18.187 18.723 18.083 18.723 0
Tabell 3.2.2.1: Funksjonsområder med uakseptabel teknisk tilstand - Lundavang
Samlet nettoareal for funksjonsområdene ved Lundavang er 21.575 m2. Bygningene kan rent teknisk
levetidsbetraktet fortsatt fungere i 10-15 år til, men det må taes høyde for en del
fasadeoppgraderinger. Ventilasjonssystemet må skiftes/utbedres i 18.187 m2, varme- og
sanitæranleggene tilsvarende for 18.723 m2, elkraftanleggene for 18.083 m2 og tele- og
automasjonsanleggene for 18.723 m2. Imidlertid er vi kjent med at det nå er et prosjekt i gang for
anskaffelse av nytt telesentralsystem til Lundavang (godkjent budsjett kr 3,5 mill.), som tilsier at
denne delen av telesystemene vil kunne fungere innenfor tidsperspektivet. Andre installasjoner (heis
m.m.) skal kunne fungere i tidsperpektivet forutsatt normalt vedlikehold.
Hjelset, Hovedbygninger
Funksjonsområde
Kommentar
Nettoareal
(m2) Bygning
Ventilasjon
Bygningsdeler
A-paviljongen Sikkerhetsposten 900
PRA 1, 2 og 3 2.800
Kjeller og loft 323
1. B-paviljongen Ikke tele kj./loft 4.013
2. A-sentralen Ikke tele tannlege 4.605
3. B-sentralen 4.207
4. Kolonien 909
5. Strandheim Utbedres 1.513
6. Kjøkkenbygget 2.070
19.270 4.207 16.470 16.470 14.957 16.926 16.848
Tabell 3.2.2.2: Funksjonsområder med uakseptabel tilstand - Hjelset
Samlet nettoareal for funksjonsområdene ved Hjelset er 19.270 m2. Bygningene kan rent teknisk
levetidsbetraktet fortsatt fungere i 10-15 år til, bortsett fra B-sentralen på 4.207 m2.
Ventilasjonssystemet må skiftes/utbedres for 16.470 m2, varme- og sanitæranleggene tilsvarende,
elkraftanleggene for 14.957 m2 og tele- og automasjonsanleggene for 16.848 m2. Andre
installasjoner (heis m.m.) må skiftes/utbedres i 16.848 m2.
Samlet nettoareal for funksjonsområdene i Kristiansund er 18.241 m2. Bygningene kan rent teknisk
levetidsbetraktet fortsatt fungere i 10-15 år til. Alle de installasjonstekniske delanleggene må
skiftes/utbedres for hele bygningsmassen.
Varme/san.
Elkraft
Tele
Andre inst.
16

Kristiansund, Hovedbygg
Funksjonsområde
Kommentar
Areal
(m2)
Bygning
Ventilasjon
Bygningsdeler
1. Pediatrisk Varme/san. særlig kritisk 1.419
2. Kirurgisk 2.601
3. Medisinsk 2.048
4. Føde/barsel Varme/san. særlig kritisk 549
5. Anestesi Varme/san. særlig kritisk 450
6. Operasjon 993
7. Akutt 834
8. Billeddiagn. 813
9. Laboratorie 543
10. Fysio- og ergo. 716
11. Annen service Varme/san. særlig kritisk 7.012
12. Apotek Varme/san. særlig kritisk 243
18.221 0 18.241 18.241 18.241 18.241 18.241
Varme/sanitær
Tabell 3.2.2.3: Funksjonsområder med uakseptabel tilstand - Kristiansund
3.2.3. Behov for ytterligere tekniske tilstandsvurderinger
Behov for nærmere analyse
Det kan synes som om vurderingene i kapittel 3.2.2 blir i groveste laget. Bl.a. følgende spørsmål bør
vurderes nærmere:
Vil en oppsplitting av området varme/sanitær på de to hoveområdene gi mer nyanserte
konklusjoner?
Vil en oppsplitting av bygningsdelene på hovedkomponenter i hht. vedlegg 4: ”Levetider for
bygningsdeler” være meningsfylt? (Spesielt der det er stor aldersforskjell mellom
grunnforsyning og vertikalt og/eller horisontalt spredenett).
Kan de gule-områdene vurderes mer nyansert? Eksempelvis om det er hovedgrep som kan
gjøres for å forbedre tilstanden uten å gå til full utskifting?
Vurderingene ovenfor er for øvrig kun relatert til bygningsdelenes tekniske tilstand slik de er i dag.
Om de funksjonelt er dekkende for dagens behov kan til en viss grad leses ut av de øvrige
tilstandsområdene (innemiljø, funksjonalitet og driftsfunksjonalitet) som gir et uttrykk for standard
sett ut fra dagens krav. De funksjonelle statusvurderingene i kapittel 3.1 vil kunne medføre
konklusjoner som fører til omfordeling av funksjoner i arealene/nye arealer, som gjør at kravene til
teknisk standard i enkelte arealer endres.
Imidlertid er det også andre krav som stilles i dag som ikke kan leses direkte ut av dokumentasjonen,
som eksempelvis:
Overgang til elektronisk pasientjournalsystem. Vi er kjent med at det er et prosjekt som fullføres
i mai 2003 der EPJ innføres ved alle tre sykehusene.
Overgang til elektroniske røntgenbildesystemer (PACS). Vi er kjent med at det er et prosjekt
nær fullføring med slik innføring på i Molde og Kristiansund.
Elkraft
Tele og
automasjon
Andre inst.
17

Andre elektroniske ledelsesinformasjonssystemer, laboratoriesystemer, m.v. Vi er ikke kjent
med staus her.
Kommunikasjonssystemer for øvrig, som elektronisk epikrise, timebestilling, avtalebøker,…
Andre funksjonskrav som gir behov for ny teknologi?
På denne bakgrunn er det av arbeidsgruppe FDVU gjennomført en mer detaljert gjennomgang av
bygningsdelene. Resultatet av dette arbeidet vurderes i kapitlene 3.2.4 og 3.2.5.
Livssyklusplanlegging for bygningsdeler
Fra ISO/TC 59 draft 15686-7: “Building and construction assets – Service Life Planning – Part 7
Performance evaluation for feed-back of Service Life data from practice” er illustrasjonen i figur 1
hentet.
Figuren viser at:
Rød kurve: uten forebyggende vedlikehold følger bygningsdelen den røde kurven, og vil raskt få
redusert tilstand ned til uakseptabelt nivå (PD3=failure, PD4=totally unacceptible).
Ved forebyggende og periodisk vedlikehold – den sorte kurven) kan anlegg holdes innenfor
akseptabelt nivå i lengre tid (PD1=acceptable, minor deviation, PD2=larger deviations, doubtful),
men pga. slitasje og elde må det i tillegg med jevne mellomrom foretas overhalinginger og
reparasjoner/utskiftinger for å holde akseptabelt nivå.
Selv om anleggene teknisk sett holdes godt i hevd, vil kravene til funksjonalitet øke som følge av
nye standardkrav, nye behandlingsformer, ny teknologi, etc., slik at enkelte anlegg må
oppgraderes til et nivå høyere enn da bygningen var ny (PD0= very good).
Ut fra figur 1 kan vi slutte følgende mht. fortsatt drift i 15 år:
- Bygningsdeler med tilstandsgrad grønn (PD1): ingen spesielle tiltak påkrevet ut over
ordinært vedlikehold
- Bygningsdeler med tilstandsgrad gul (PD2/PD3): overhaling, reparasjoner/utskiftinger
- Bygningsdeler med tilstandsgrad rød (PD4): full utskifting
Målet er i planperioden på 10-15 år å skape en driftssituasjon som gjør at den sorte sagtannkurven
kan følges, dvs. at det opprettholdes tilfredsstillende teknisk tilstand på bygninger og tekniske
installasjoner. Dette krever to virkemidler:
Investeringer som kan bringe bygningsdelene opp på et tilfredsstillende nivå, dvs. å løfte
anleggene fra tilstandsgrad PD4/PD3 og opp til minimum PD1. Disse investeringsbehovene
beregnes i det følgende, og må betraktes som et krafttak for å ta igjen et oppdemmet
vedlikeholdsetterslep.
Det må i planperioden budsjetteres med tilstrekkelige FDVU-midler til at teknisk tilstand
opprettholdes på akseptabelt nivå. I følge arbeidsgruppen er det kommet signaler fra Helse
Midt-Norge RHF om at dette området skal prioriteres fremover, og at det siktes mot 904,-
kr/m2 som representerer en økning fra dagens nivå på ca 38%.
Dersom begge tiltaksområdene kan følges opp i praksis som anbefalt i denne rapporten, skulle
forholdene være lagt godt til rette for fortsatt drift i 15 år ut fra et rent teknisk tilstandsperspektiv.
18

Nærmere om levetider for bygningsdeler
I vedlegg 4 har vi gått dypere inn i hvordan bygningsdelene kan betraktes sammensatt av
hovedkomponenter, hvor stor andel av byggekostnadene hovedkomponentene utgjør, og normal
levetid pr hovekomponent pr bygningsdel.
Alle bygningsdeler kan betraktes sammensatt av følgende hovekomponenter:
Lokal installasjon
Horisontale føringer
Vertikale føringer
Grunnforsyning
Inntak
Implikasjoner av disse forhold drøftes nærmere i det følgende.
3.2.4. Detaljert analyse av bygningsdelenes tilstand utført av arbeidsgruppe FDVU, kfr. vedlegg 3
I vedlegg 3 er det tatt inn en mer detaljert tilstandsvurdering fra arbeidsgruppen for FDVU, der det er
foretatt en oppsplitting av de to områdene under varme/sanitær samt elektro, som er splittet i
fordelinger/stigere og lys.
19

Ut fra dette materialet og grunnlaget fra drøftingen ovenfor, har vi foretatt en grundigere vurdering
av konsekvenser for de tre sykehusene som beskrevet i det følgende.
Lundavang
Arbeidsgruppen har gitt følgende kommentarer til kartleggingen i vedlegg 3:
”Den tilstandsvurderingen vi nå har gjort beveger seg langt inn i et ”Forprosjekt” for deler av de
tekniske anleggene. Det opereres på arealnivå (BTA).
- Ventilasjon: rød: må etableres/skiftes ut, gul: anslagsvis 50% må oppgraderes, grønn: OK
- Sanitær: samme vurderinger vedrørende fargekoder
- El sterkstrøm er delt i fordelinger/stigere og lys. For førstnevnte forutsettes modernisering og
oppdatering av hele hovedsentralen og totalt ca 50 underfordelinger. Modernisering av
fordelingene er pålagt av Istad Kraft. Selektiviteten er ikke målt. Stigerne er ikke forskriftsmessig
merket. Mht. lys må PCB-armaturer skiftes (produsert før 1987).
- El svakstrøm vurderes OK som følge av de utskiftinger som nå skjer.
- Varme: antas å fungere i 15 år, men det må taes høyde for utskifting av grunninstallasjonene.
Kapasiteten må økes, etter som den i dag er helt på grensen”.
I tabell 3.2.4.1 er konsekvensene av ny tilstandsvurdering innarbeidet. For hver bygningsdel er
grønne arealer utelatt, 50% av gule arealer er tatt med, og 100% av røde arealer er inkludert. Ut over
de installasjonstekniske bygningsdelene kommer også visse oppgaderingsbehov for det rent
bygningstekniske. Dette er nærmere omtalt og beregnet under kapittel 3.2.5.
Funksjonsområder
Bruttoareal
(m2) Ventilasjon
Sanitær
Bygningsdeler (m2)
Fordelinger
Stigere
Lys
Tele og automatisering
Hovedbygg 23.620 14.160 14.936 12.510 16.673 0
Skifte grunninstallasjoner
1
Sykehotellet 1.764 882 882 0 475 0 0
Sagbakken, BUP 1.581 308 308 308 308 0 0
Div. 2.664 1.262 486 450 936 0 0
Sum Lundavang 29.629 16.612 16.612 13.268 18.392 0
Tabell 3.2.4.1: Bygningsdeler med uakseptabel tilstand - Lundavang
Hjelset
Prosjektledelsen for Samla Plan har besluttet at bygningsmassen ved Hjelset inntil videre holdes
utenfor.
Kristiansund
Arbeidsgruppens detaljerte tilstandsvurdering er mottatt, kfr. vedlegg 3, med følgende kommentarer:
Sanitær: Her regnes ca. 50% av varme/sanitæranlegget. 0,5
Gul karakter, ca. 50% av arealet er berørt 0,5
1 I vedlegg 4 fremgår at grunnforsyning utgjør 32% av anleggskostnaden for varmeanlegg. Kostnadsmessig konsekvens
beregnes derfor som BTAxm2-prisx0,32
Varme
20

Kun varmtvann og sirkulasjonsledninger er berørt 0,33
Varme: Her regnes ca. 50% av varme/sanitæranlegget. 0,5
Gul karakter, ca. 50% av arealet er berørt 0,5
Rørsystem og varmelegemer er berørt 0,66
Fordeling/stigere: Rød karakter, 100% av arealet er berørt 1
Gul karakter, ca. 50% av arealet er berørt 0,5
Grunnkostnad som for Lundavang (4200,-) 0,105
Lys: Rød karakter, 100% av arealet er berørt 1
Gul karakter, ca. 50% av arealet er berørt 0,5
Grunnkostnad som for Lundavang (600,-) 0,015
I våre beregninger har vi valgt å opprettholde samme fordeling mellom varme og sanitær (40-60)
som for Lundavang. Faktor 0,33 fordi kun varmtvann- og sirkulasjonsledninger er berørt i
sanitæranlegg er i hht. vedlegg 4 og taes til følge. Faktor 0,66 fordi kun rørsystem og varmelegemer
er berørt i varmeanlegg er i hht. vedlegg 4 og taes til følge.
I tabell 3.2.4.2 er konsekvenser av tilstandsvurderingene ført opp etter samme mønster som for
Lundavang. Vi har ikke mottatt detaljert vurdering av Nordlandet Psykiatriske Senter (NPS) og
Solhagen, men ut fra fargekodene i vedlegg 1 har vi beregnet konsekvenser forutsatt samme
fortolkning av kodene som for hovedbygget ovenfor.
Funksjonsområder
Brutto-
areal (m2)
Ventilasjon
Bygningsdeler (m2)
Sanitær/
varme
Fordelinger
Stigere
Lys
Tele og
automatisering
Herman Døhlens v. 1 20714 2443 5423 10682 4203 0
Sykehusgt. 2 1170 0 585 638 0 0
NPS 2750 1365 1365 1365 - 2
0
Solhagen 1758 301 858 858 - 0
Sum Kristiansund 26392 4109 8231 13543 6460 0
Tabell 3.2.4.2: Funksjonsområder med uakseptabel tilstand - Kristiansund
3.2.5 Beregning av investeringsbehov dagens situasjon uten tilpasninger for funksjonelle forhold
Det taes utgangspunkt i metodebeskrivelse som ble utarbeidet i forbindelse med etablering av
åpningsbalanser ved statlig overtagelse av sykehusene pr. 01.01. 2002 (Sykehusreformen), kfr.
vedlegg 2. Fra metodebeskrivelsen gjengis følgende:
Nybyggverdi
Nybyggverdien for de enkelte bygningstyper er basert på byggekostnader for noen enkeltbygg som
nylig er oppført eller er under oppføring, kfr. tabell 3.2.5.1.
2 Ikke splittet fra arbeidsgruppe FDVU
21

Nummer Bygningstype/bruk
Nybyggverdi Nybyggverdi
Kr/m2) prisjustert
711 Somatiske lokalsykehus 27000 30000
712 Somatiske sentralsykehus 27000 30000
713 Somatiske regionsykehus, universitetssykehus 27000 30000
714 Spesialsykehus 23000 26000
72 Sykehjem 18000 20000
73 Primærhelsebygning 16000
Tabell 3.2.5.1: Nybyggverdier benyttet i Sykehusreformen
Erfaringer fra pågående byggeprosjekter tilsier at verdiene i tabellen for somatiske sykehusbygg er
satt for lavt, og at en pris på kr 40.000,- (eksklusive byggherrekostnader) bedre reflekterer det
kostnadsnivået som er vanlig i dag. Vi velger derfor å legge en kvadratmeterpris på kr 40.000,-
for somatiske sykehusbygg til grunn for beregningene. For spesialsykehus (psykiatri) benyttes
kr 26.000,- i hht. tabell 3.2.5.1.
I følge NS 3453 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt og NS 3451 Bygningsdelstabell er
byggekostnadene oppbygget som angitt i tabell 3.2.5.2.
Hovedposter
Innhold
1 Felleskostnader Rigging, drift av byggeplass, entrepriseadministrasjon, og
andre felleskostnader
2 Bygning Alle bygningsdeler
3 VVS-installasjoner Sanitær, varme, brannslukking, gass og trykkluft, kulde,
luftbehandling og luftkjøling
4 Elkraftinstallasjoner Alle elkraftinstallasjoner inklusive lys og varme
5 Tele og automatisering Telefon, datakommunikasjon, alarm og signal, lyd og
bilde, automatisering
6 Andre installasjoner Heiser, rulletrapper, rørpost, reservekraft, avfall og
støvsuging
1-6 Huskostnad
7 Utendørs arbeid Terrengbehandling, konstruksjoner, utendørs
installasjoner, veier, plasser, park, hage
1-7 Entreprisekostnad
8 Generelle kostnader Program, prosjektering, administrasjon, forsikringer,
gebyrer, bikostnader
1-8 Byggekostnad
9 Spesielle kostnader Inventar og utstyr, tomt, finansiering, salgskostnader,
avgifter
1-9 Prosjektkostnad
Tabell 3.2.5.2: Hva som inngår i byggekostnadsbegrepet.
I nybyggverdiene er det tatt utgangspunkt i byggekostnader, dvs huskostnad inklusive utendørsarbeid
og generelle kostnader, og kostnadene er inklusive alle avgifter.
Fordeling på delanlegg
Nybyggverdiene er videre fordelt på bygningsdeler som vist i tabell 3.2.5.3.
22

Bygningstyper
Bygningsdeler
Somatiske
sykehus,
Spesial-
sykehus,
Sykehjem
Primærhelse,
Kontor,
Restaurant
Skole,
Lab,
Hotell
Bygning 50 60 50
Ventilasjon 13 10 15
Sanitær 3 8 6 6
Varme 5 4 4
Elkraft 4 12 10 10
Tele og
automatisering
9 5 10
Andre
installasjoner
3 5 5
Sum 100 100 100
Tabell 3.2.5.3: Prosentvis fordeling av nybyggverdi på bygningsdeler
Beregninger
Ut fra tabell 3.2.5.3 og nybyggverdier pr m2 på kr 40.000,- og 26.000,- for hhv. somatisk sykehus og
spesialsykehus (psykiatri), beregnes m2-priser pr delanlegg som vist i første tallkolonne i tabellene
3.2.5.4 og 5. Nødvendige investeringer for vedlikeholdsetterslep i disse tabellene er beregnet ut fra
enhetsprisene pr bygningsdel og med antall m2 som angitt i tabellene 3.2.4.1 og 2.
I tabell 3.2.5.4 er ikke konsekvenser av endret bruk som følge av den funksjonelle analysen med
forslag til ny- og ombygginger for Lundavang tatt inn. Dette vurderes nærmere under kapittel 4.2.1.
Bygningsmessig må det imidlertid taes høyde for generell oppussing/skifte av vinduer/generell
fasadeoppgradering ved Lundavang, etter som bygningsdelen "bygning" er klassifisert gul i vedlegg
1. På dette detaljeringsnivået har det ikke vært mulig å gå i detalj inn på de konkrete
bygningsmessige opprustningsbehovene, men følgende betraktning foreslås lagt til grunn:
For oppdemmet vedlikeholdsetterslep som bør taes som en engangsinvestering benyttes faktor
0,5 på de gule arealene. Kvadratmeterpris kr 7.500,-, kfr. HFP-rapporten pkt. 11.2.1, er benyttet
med en viss justering for prisstigning.
Disponeringen av økte FDVU-budsjett bør planlegges nøye fremover for å sikre forsvarlig drift
i 15-årsperioden. Vedlikeholds- og utviklingsandelene av FDVU-budsjettet ligger gjerne på hhv.
19,5% og 4,5%. Med et FDVU-budsjett på kr 904,- pr m2, gir dette for hovedbygget på
Lundavang ca kr 960.000,- til utvikling av bygningsmassen pr år, i tillegg til ca kr 4,2 mill. til
vedlikehold.
Lundavang
Bygningstyper
Somatiske
sykehus
Spesialsykehus
Investering for vedlikeholdsetterslep
(1000 kr)
Bygningsdeler Kr/m2 Kr/m2 Hovedbygg Sykehotellet Sagbakken Diverse
Bygning 20000
13000
88575 5
3 Splitting mellom varme og sanitær er vurdert ved utarbeidelsen av notatet
4 Elkraftanlegg er forutsatt splittet i 10,5% generell elkraft og 1,5% belysningsanlegg
6615 5929 9990
23

Ventilasjon 5200 3380 73632 2981 1041 6562
Varme 2000 1300 15117 0 0 0
Sanitær 3200 2080 47795 1835 641 1555
Fordelinger og
stigere
4200 2730 52542 0 841 1890
Lys 600 390 10004 185 120 562
Tele og
automatisering
3600 2340 0 0 0 0
Andre inst. 1200 780 0 0 0 0
Tabell 3.2.5.4: Investeringsbehov ved Lundavang gitt fortsatt drift som i dag
For Kristiansund er det i tabell 3.2.5.5 for det bygningsmessige tatt hensyn til at disse har
tilstandsgrad grønn for hovedbygget, og at det derved ikke skulle være behov for spesielle
investeringer. Imidlertid vil det for bygningsmassen med "1956-standard" (i alt 9652 m2) likevel
være behov for fasadeoppgradering, og det er lagt inn generell oppussing for denne delen (kr 7.500
pr m2 for 50% av arealet som ved Lundavang). Ved Sykehusgt 2 er 1000 m2 klassifisert gul, og her
forutsettes generell oppussing som for Lundavang.
Kristiansund
Bygningstyper
Somatiske
sykehus
Spesialsykehus
Investering for vedlikeholdsetterslep
(1000 kr)
Bygningsdeler Kr/m2 Kr/m2 Herman
Døhlens v.
Sykehusgt. 2 NPS Solhagen
Bygning 6 20000 13000 36195 7
3750 0 0
Ventilasjon 5200 3380 12704 0 4614 1017
Varme 2000 1300 7158 502 1171 736
Sanitær 3200 2080 5727 402 937 589
Fordelinger og
stigere
4200 2730 44864 1742 3726 2342
Lys 600 390 2522 0 - -
Tele og
automatisering
3600 2340 0 0 0 0
Andre inst. 1200 780 0 0 0 0
Tabell 3.2.5.5: Investeringsbehov ved Kristiansund gitt fortsatt drift som i dag
Investeringsbehovene begrunnet i teknisk tilstand slik de fremkommer i tabellene 3.2.5.4 og 5 må
imidlertid sesse i sammenheng med eventuelle ny- og ombyggingsbehov begrunnet i funksjonelle
forhold. Slike behov er drøftet nærmere i kapittel 4.1, og våre samlede anbefalinger mht.
investeringsbehov er beregnet i kapittel 4.2.
5 Basert på kr 7.500 pr m2 for generell oppussing av 50% av arealet
6 Generell oppussing, dvs. kr 7.500,- pr m2.
7 Fasadeoppgradering bygg med "1956-standard" inkl. vestfløy plan 1; i alt 9652 m2.
24

4. Anbefalte tiltak begrunnet i funksjonelle forhold og teknisk tilstand
4.1. Tiltak for å bedre funksjonelle forhold
4.1.1. Utbyggingsretninger og adkomstmuligheter
For sykehuset i Molde er det nødvendig med en utbygging med derpå følgende ombygginger av
fraflyttede arealer. Dette kan også føre med seg at adkomsten til sykehuset må legges om. For
sykehuset i Kristiansund er det ikke nødvendig med noen videre utbygging, men det er ønskelig
med enkelte ombygginger innenfor nåværende bygningsmasse.
4.1.1.1 Molde sykehus
Man bør velge det utbyggingsalternativ som gir best kontakt og funksjonell sammenheng mellom
ny og gammel bebyggelse, samtidig som adkomstforholdene er gode. Nedenfor gjennomgås
utbyggingsretninger og adkomstmuligheter med utgangspunkt i disse kriterier.
Utbyggingsretninger
Tidligere utredninger viser at det finnes to tomtealternativer innenfor eksisterende sykehusområde:
Figur 4.1.1.1: Utbygningsretninger Lundavang
• Alternativ 1: Vest for hovedbølet. Dette krever riving av BUP (som kan flyttes til Studentsamskipnadens
bygning eller den tidligere sykepleierhøgskolen)
• Alternativ 2: Nord og øst for hovedbygget. Dette krever riving av apoteket (kanskje).
• Alternativ 3: Eventuell kombinasjon av alternativ 1 og 2.
Ved å velge en utbyggingsløsning mot vest oppnås en enkel sammenheng mellom gammel og ny
intern trafikkstruktur fordi man kan kople seg rett inn på den øst-vestgående, eksisterende
korridoren i samtlige etasjer uten store bygningsmessige endringer. Sykehuset vil i så fall få en
lineær, øst-vestgående hovedtrafikkåre langs terrenget.
Dersom man velger en utbyggingsløsning nord og øst for eksisterende bygningsmasse, må den
nord-sydgående eksisterende korridoren benyttes som hovedtrafikkåre i anlegget. Dette vil kreve
25

store ombygginger i 1. underetasje (tilfluktsrom), sokkeletasje (tekniske rom), 1. etasje
(akuttmottak og vestibyle), 2. etasje (klinisk kjemisk laboratorium) og 3. etasje
(operasjonsavdeling). Dette er alle tunge funksjoner som man bør berøre i minst mulig grad.
En kombinasjon av de to alternativene vil sannsynligvis by på noen av de samme problemene som
for alternativ 2, med ombygginger av noen av de tunge sykehusfunksjonene som følge, uten at man
oppnår vesentlige fordeler av funksjonell art i forhold til alternativ 1.
På denne bakgrunn anbefales en utbygging vest for hovedbølet.
Adkomstmuligheter
Tomten på Lundavang kan ha adkomst fra 4 veier i lokalveinettet.
• Parkveien fører inn til dagens hovedinngang fra øst
• Bjørnstjerne Bjørnsons vei stryker forbi det aktuelle tomteområdet på sydsiden, uten avkjørsel
• Glomstuvegen stryker forbi det aktuelle tomteområdet på nordsiden, med nedkjørsel til en
gjennomløpende vei som ender i Sagveien
• Sagveien begrenser det aktuelle tomteområdet mot vest med adkomst inn fra denne kanten
Hovedtyngden av trafikken kommer fra øst. Sagveien er derfor ikke en naturlig hovedadkomst,
men vil kunne representere en verdifull sekundær adkomst. Hittil har adkomst fra Molde sentrum
via Parkveien vært sett på som det mest naturlige og vært førende for de løsninger som tidligere er
presentert. Man bør imidlertid ved et alternativ mot vest også vurdere adkomst fra både
Bjørnstjerne Bjørnsons vei og Glomstuveien.
Bjørnstjerne Bjørnsons vei ligger 5-6 meter lavere enn laveste naturlige inngangsnivå (1.
underetasje), noe avhengig av hvor på veistrekningen avkjørselen legges. Besøksparkering må
legges i skråningen langs veien. Ambulansetrafikk vil komme inn Parkveien med akuttmottak
tilknyttet nåværende hovedinngang. Personalparkering vil ligge på nordsiden av anlegget, som nå.
Det vil på denne måten kunne oppnås en funksjonell deling av trafikken til og fra sykehuset.
Glomstuveien ligger 5-6 meter høyere enn høyeste naturlige inngangsnivå 1. etasje).
Besøksparkering må legges langs internveien videre vestover på tomten. Ambulansetrafikk vil
komme inn Parkveien med akuttmottak tilknyttet nåværende hovedinngang. Personalparkering vil
ligge på nordsiden av anlegget, som nå. Også her vil det kunne oppnås en funksjonell deling av
trafikk til og fra sykehuset.
Valg av hovedadkomst for det utvidete sykehuset avhenger av hvor vestibylen legges og derved
hvordan trafikken videre inn i sykehuset kan fordeles. Det kan synes enklere å fordele trafikken via
arealer i de undre etasjer enn fra arealer høyere oppe i bygget, bl.a. fordi man da lettere kan unngå
uønsket gjennomgangstrafikk i medisinske avdelinger. Man kan her nyttiggjøre seg arealer i
sokkeletasjen i eksisterende anlegg til trafikkfordeling og funksjoner i tilknytning til vestibylen,
som tenkes lagt til nybygget.
Personalparkering vil foregå på nåværende parkeringsareal. Det vil være nødvendig å opparbeide
parkeringsplasser for besøkende ved ny hovedadkomst.
4.1.1.2 Kristiansund sykehus
Kristiansund sykehus har i dag ingen ekstra tomteressurser, men i øyeblikket heller ingen behov for
ytterligere utbygging i form av tilbygg. Sykehuset har en sentral plassering i byen og adkomst- og
inngangsforhold er oversiktlige og rasjonelle. Parkeringsforholdene kan være vanskelige.
26

4.1.2. Utbyggingsstrategi
Som det framgår av kapittel 4.1.1, vil strategien for videreutvikling være forskjellig for de to
sykehusene.
4.1.2.1 Molde sykehus
Hoveddelen av dagens bygningsmasse på Lundavang er fra 1960. 40-45 år er ingen lang levetid for
et vanlig bygg, men for et sykehusbygg der endringer i drift skjer kontinuerlig, stiller det seg
annerledes dersom ikke generaliteten er så stor at endringene kan fanges opp uten vesentlige
ombygginger. For sykehuset på Lundavang gir lave takhøyder og små vindusakseavstander liten
generalitet.
For de tekniske anlegg i et sykehus er levetiden normalt 15-25 år. Den gjennomgang som er
gjennomført dokumenterer at det er nødvendig med oppgradering/utskifting av de tekniske anlegg
over store deler av sykehuset.
Det framgår av kapittel 3.1 at de fysiske rammer for dagens virksomhet er trange. Dette er også
dokumentert gjennom hovedfunksjonsprogrammet datert 29.10.01.
Ikke alle funksjoner har like dårlige lokaler, men selv om ikke alle krav oppfylles, er det behov for
en utbygging. Dette er også nødvendig for å kunne foreta ombygginger i den nåværende
bygningsmassen. Ved å flytte funksjoner til nybygg, frigjøres arealer som kan tillegges funksjoner
som har trange lokaler. Disse bygges om for å tilpasses sine nye funksjoner. På denne måten kan
virksomheten ved sykehuset foregå relativt uavhengig av pågående byggearbeider.
Nybygg
Den funksjonelle statusvurderingen viser at sengepostene er tungdrevne og ikke tilfredsstiller de
krav som i dag settes til denne viktige del av sykehuset, bl.a. fordi det er små sengerom og få og
trange bad og toaletter. Areal per seng er i dag oppgitt å variere mellom 12 og 16 kvm netto.
Sengepostene utgjør ca 17,5 % av samlet sykehusareal. Dagens standard tilsier inntil ca 28 kvm
netto per seng. Det er vanlig at andelen utgjør 22 – 25 % av samlet areal i nye sykehus.
En ombygging av de deler av sykehuset som i dag utgjøres av sengeposter, vil bli svært
omfattende, meget kostbar og medføre store driftsmessige ulemper i byggetiden dersom
sengepostene skal tilfredsstille dagens krav. Det er dessuten ikke plass til det ønskede antall senger
innenfor dagens bygningsmessige rammer. Det bør derfor satses på et nybygg som inneholder alle
normerte senger inklusive nødvendige isolater, mao. at alle dagens sengeposter nedlegges og at
arealet benyttes på annen måte. Det bør legges til rette for at sengevask kan foregå i
sengeområdene, slik at transport av senger til og fra en sentral sengevask unngås.
Sykehuset har i dag 178 normerte senger. Hovedfunksjonsprogrammet datert 29.10.01 foreslår 199
normerte senger. I denne mulighetsstudien foretas ikke noen ny vurdering av sengebehovet, men
det fastslås at nettoarealet vil bli på henholdsvis 5040 kvm netto og 5570 kvm netto med disse
sengetall. Innenfor denne rammen er det tomtemuligheter til å etablere hensiktsmessige
sengeområder i 4 etasjer vest for dagens sykehus. Disse vil ha en attraktiv og hensiktsmessig
beliggenhet i forhold til medisinske og ikke-medisinske servicefunksjoner, som i hovedsak vil bli
liggende igjen i eksisterende bygningsmasse. Det må etableres et mellomledd som via ramper
fanger opp de forskjellige etasjehøyder i ny og gammel bebyggelse.
27

Det foreslås også å etablere ny hovedinngang, eventuelt med mottagelse for innlagte pasienter, og
vestibyle for poliklinikkpasienter og besøkende i tilknytning til sengeområdene. Her etableres
nødvendig pasient- og publikumsservice som kafeteria, kiosk og andre nødvendige merkantile
funksjoner, pasientbibliotek etc.
På grunn av det skrånende terrenget vil det bli en del mørke arealer i bakkant av de/den undre
etasjen. Her legges nødvendig utvidelse av garderober og ikke-medisinske servicefunksjoner etc.
som ikke er avhengig av dagslys.
Figur 4.1.2.1: Forslag til plassering av ny sengefløy ved Lundavang
Ombygginger
Akuttfunksjonen har i dag svært dårlige romforhold. Denne bør av hensyn til samarbeidende
enheter fortsatt ligge i eksisterende bygningsmasse, men må få økte og oppgraderte arealer. Den må
lokaliseres slik at virksomheten ikke forstyrres av annen trafikk til og i sykehuset.
Nåværende vestibyle med tilhørende ekspedisjonsarealer vil kunne bygges om til et utvidet
akuttmottak. Om det viser seg ønskelig kan en av de nærmeste sengepostene i etasjen over tas i
bruk som observasjonspost. Dette er i så fall senger som kommer i tillegg til de normerte sengene.
De vil kunne redusere disse ved at observasjonsposten utgjør en ”silingsfunksjon” som kan
redusere antall innleggelser. Også medisinsk intensivpost bør bli liggende på grunn av (bedret)
nærhet til akuttmottaket.
Det framkommer av tabell 3.1.1 at de fleste øvrige hovedfunksjoner har trange arealer. Ved å flytte
sengene og tilknyttede funksjoner til lokaler i nybygg, frigjøres store og sentrale områder som
relativt enkelt kan tas i bruk til funksjoner med noe mindre omfattende krav til romforhold og
tekniske installasjoner (og dermed takhøyder). Dette gjelder poliklinikker og annen dagbehandling.
Flest mulig av disse funksjonene legges til eksisterende vestfløy, men med nær kontakt til de nye
28

sengeområdene. Kontorer i tilknytning til den medisinske virksomheten, som det er et stort
underskudd på, legges i hovedsak til eksisterende syd- og østfløyer. På denne måten oppnås en
funksjonell sammenheng mellom sengeområder, poliklinikker og kontorer. Trafikken fordeles over
flere vertikale søyler der akuttfunksjonene i større grad enn i dag skjermes for publikumstrafikk og
pasienttrafikk til poliklinikkene.
Det pågår en egen utredning om kjøkkenfunksjonen ved sykehuset. Dersom denne besluttes flyttet
ut, frigjøres et sentralt beliggende areal som bl.a. kan benyttes til en bedre samling av
laboratoriefunksjonene. Serologisk seksjon kan legges nærmere mikrobiologisk laboratorium.
Dessuten kan det, om ønskelig, etableres en egen, felles prøveenhet.
Trafikk og transport
Ved å legge vestibyle i en underetasje vendt mot Romsdalsfjorden med hovedinnkjørsel fra
Bjørnstjerne Bjørnsons veg, vil man kunne få en solfyllt og attraktiv adkomst til sykehuset.
Arealene i underetasjen i vestfløyen vil kunne knyttes til vestibylen og fordele trafikken herifra.
Nåværende hovedinngang foreslås benyttet som akuttinngang. Helikopterlandingsplassen kan
flyttes nærmere den nye akuttinngangen. Nåværende akuttinngang benyttes som personalinngang.
Et slikt grep vil skille ambulansetrafikken og personaltrafikken fra hovedtyngden av pasient- og
besøkstrafikken. Det vil likevel være hensiktsmessig å opprettholde internveien mellom nåværende
og ny hovedadkomst, liksom det kan være ønskelig å beholde adkomsten fra vest via Sagveien.
Intern trafikk og transport er i dag generelt vanskelig, både på grunn av den sterke
sammenblandingen av trafikk/transport som bør være mer differensiert, og ved at heiskapasiteten
utgjør en flaskehals. Nybygget må integreres i et nytt internt hovedtrafikksystem slik at dette blir
enklest mulig, med en viss form for trafikkseparering og uten unødvendig gjennomgangstrafikk.
Heiskapasiteten må økes ved at nåværende heiser avlastes.
I forbindelse med den nye vestibylen bør det derfor etableres en ny vertikal trafikksøyle til
avlastning for den eksisterende trafikksøylen i nåværende aksekryss. Denne vil da i hovedsak
kunne benyttes til pasienttrafikk med behov for skjerming.
Figur 4.1.2.1.b: Hovedtransportsoner i foreslått utbygningsløsning
29

Det vil fortsatt være en viss, hensiktsmessig, blanding av forskjellige trafikkategorier, men den
kritiske hastetrafikken mellom akuttfunksjoner vil kunne gå langt smidigere enn i dag.
Utforming
Sykehuset ligger i Moldelia, på et platå i en relativt bratt skråning på nordsiden av
Romsdalsfjorden. Terrenget har en klar øst-vestgående retning i dette området, som eksisterende
bygningsmasse innordner seg og markerer ved at sydfløyen er den høyeste og skyter ut på tvers av
skråningens retning. Anlegget har en typisk 50-talls arkitektur i form og materialbruk, og fanger
opp mange av funksjonalismens stilidealer på en utmerket måte.
Et nybygg kan lett overskygge den eksisterende bebyggelsen. Dette kan unngås ved at
hovedretningen beholdes og at etasjeantallet ikke blir for stort. Også utvendig materialbruk, farger
og formspråk bør tilpasses eksisterende bebyggelse.
Sengeområdene vil henvende seg ut mot Romsdalsfjorden og Romsdalsalpene og gi svært gode
sol- og utsiktsforhold for både pasienter og personale.
Utbyggingsetapper
Etappe 0 vil bestå av fraflytting og riving av Psykiatrifløyen "vest for Vestfløy" og klargjøring av
tomt. Virksomheten vil være støyende i en kort periode.
Etappe 1 vil bestå av nybygg for sengeposter og eventuelle andre funksjoner. Virksomheten vil
medføre støy og vibrasjoner i en forholdsvis kort periode under fundamentering etc.
Byggeprosessen vil ikke sjenere virksomheten i særlig grad.
Etappe 2 vil bestå av nødvendige og ønskede ombygginger i tilknytning til akuttmottak,
poliklinikker og kontorer etc, eventuelt også ombygging av kjøkkenarealene til ny bruk.
Ombyggingen må organiseres slik at pågående virksomhet kan fortsette. Dette gjelder spesielt
akuttmottaket, men også områder for poliklinikker og annen dagbehandling samt medisinske
servicefunksjoner. Eksisterende konstruksjoner gjør at virksomheten vil medføre støy som
forplanter seg i bygget. Dette vil foregå over lengre perioder. For utsatte pasientgrupper
(hjerteovervåkning etc) kan det være nødvendig å etablere et frittstående provisorium over en viss
tid. Ellers må støyende aktiviteter søkes lagt til perioder på døgnet da bygningen er lite eller ikke
belagt med pasienter.
Eventuell videre utbygging
Dersom det skulle bli behov for ytterligere utvidelser ved sykehuset på Lundavang ut over det som
ovenfor er beskrevet, vil dette være mulig uten store problemer.
Det forutsettes at sengekapasiteten vil være dekket med det tilbygg som tenkes etablert, men det vil
være aktuelt å videreutvikle arealene for både de medisinske og de ikke-medisinske
servicefunksjoner samt øvrige støttefunksjoner. Det ligger utenfor dette prosjektets ramme å gå inn
på noen detaljvurdering av disse forhold, men eksisterende bygningsmasse er relativt godt
tilrettelagt for videre utbygging både når det gjelder bygningsstruktur og tomtemuligheter. Det er
mulig å bygge videre ut, spesielt nordover, men også østover i noe mer begrenset grad. Mot syd
hindrer både en trang tomt og et sterkt terrengfall en videre utbygging.
4.1.2.2 Kristiansund sykehus
Hoveddelen av dagens sykehus er relativt nytt. Tunge funksjoner i bygningsteknisk sammenheng
som operasjonsavdeling, intensivavdeling og akuttmottak samt to store sengeposter ligger i bygget
30

fra 1986. En opprustet røntgenavdeling ligger i den eldste delen fra 1950-årene. Her ligger også en
sengepost, poliklinikker og administrasjonen. Spesielt sengeposten har behov for en opprusting,
eventuelt utvidelse for å skaffe bedre plass og forhold for øvrig for de senger som allerede er der.
Utbyggingsstrategi
Det mest presserende behov for opprusting finnes i ortopedisk sengepost i østblokkens plan 2, og
barn/føde på plan 3. Hvert av de tidligere 3-sengsrommene bør få eget bad/toalett innenfor det
nettoareal som i dag finnes. Fremdeles kan posten ha de offisielle 21 sengene, men pasienter ut
over dette vil bli reelle korridorpasienter med mindre man utvider posten eller tar i bruk den
tidligere sengeposten på plan 0 der administrasjonen i dag holder til. Denne må i så fall flyttes.
Utvidede støtterom til ortopedisk post kan legges til det areal som i dag disponeres av kjøkkenet (se
under).
Ved en eventuell ombygging av denne sengeposten kan det også være aktuelt å omdisponere
sengepostarealene slik at alle kirurgiske senger legges til vestblokken der operasjonsavdelingen og
intensivavdelingen ligger. Medisinske senger må i så fall flyttes til østblokken. Spørsmålet kan bli
ytterligere aktualisert ved en eventuell funksjonsfordeling mellom sykehusene i Molde og
Kristiansund. Den kirurgiske sengeposten har for øvrig en kapasitet som i dag ikke er benyttet fullt
ut.
Kjøkkenet ligger i dag i nordblokkens 2. etasje. Dette er en svært sentral plassering. Sammen med
kantinen vil det utgjøre et svært attraktivt areal for medisinske funksjoner. Dette er så meget mer
aktuelt som det foreligger planer om eksternalisering av kjøkkenvirksomheten. Dette kan skje ved
at all kjøkkenvirksomhet for Helse Nordmøre og Romsdal HF samles utenfor sykehusene, eller ved
at kjøkkenvirksomheten ved sykehuset i Kristiansund slås sammen med kjøkkenvirksomheten ved
det/de kommunale sykehjem i byen. Det kan da enten etableres et frittstående kjøkken, eller man
kan bygge et nytt kjøkken i det eksisterende lokalet til det fraflyttede vaskeriet. I det siste tilfellet
vil kantinen kunne flytte med. Lokalene til det fraflyttede kjøkken og kantine kan benyttes til en
større kirurgisk poliklinikk og til utvidelse av postoperativ og intensivavdeling. Hvis kjøkkenet
flyttes ut av sykehuset, må postkjøkkenene oppgraderes for å kunne tilberede kok/kjøl-mat.
De ønskede ombygginger av akuttmottak og operasjonsavdeling kan foregå innenfor egne arealer
og uten rokkering av funksjoner.
Framtidige utvidelser
Et sykehus er alltid under utvikling. Erfaringer tilsier at arealbehovet snarere øker enn minsker over
tid. Selv om sykehuset i Kristiansund i dag framstår som et sykehus i balanse, vil behovet for
utvidelser en gang i framtiden høyst sannsynlig melde seg. Sykehuset har to utvidelsesmuligheter i
form av påbygg på paviljongfløyen og vestblokkens midtparti, som begge fundamentmessig er
gjort klar for dette.
Det er også grunn til å peke på den mulige arealreserve som ligger i eksisterende (og
velfungerende) sengesentral. For å redusere transportene kan vask av senger foregå på
sengerommene. Derved frigis et sentralt beliggende område på plan 0.
Fremdeles vil den rasjonelle logistikk som sykehuset i dag har, kunne beholdes fordi verken
trafikk- eller transportlinjer vil behøve å endres.
31

4.2. Oppgradering av bygningsdeler som konsekvens av funksjonelle forhold og teknisk
tilstand
4.2.1. Lundavang
I kapittel 4.1 foreslås ombygging ut fra funksjonelle forhold som er oppsummert i tabell 4.2.1.1.
Tabellen viser foreslåtte ombygde arealer, og i tillegg tre områder som ikke skal ombygges til nye
funksjoner men som bør gjennomgå oppussing. Arealer for øvrig som beholder sin funksjon, men
som har behov for oppussing/teknisk opprustning kommer i tillegg som vist i tabell 4.2.1.2.
Kostnadsestimatene pr grad er i hht. HFP, oppjustert for prisstigning.
Etasje Fløy Eksisterende bruk Mulig ny bruk Areal Grad Investering
Kr 1000
5 Nord Poliklinikk Kontorer 550 1 8 250
5 Syd Sengepost Kontorer 550 1 8 250
4 Syd Sengepost Barselområde 570 2 17 100
4 Vest Sengepost Poliklinikk/kontorer 610 1 9 150
4 Nord Føde-/barselavd. Oppussing 606 0 4545
3 Øst Sengepost Intensivavdeling 550 2 16 500
3 Syd Sengepost Kontorer 570 1 8 550
3 Vest Sengepost Oppussing 610 0 4575
2 Syd Sengepost Laboratorier 570 2 17 100
2 Øst Med. intensiv Oppussing 550 0 4125
2 Vest Sengepost Laboratorier 580 2 17 400
1 Nord Vestibyle m.m. Akuttmottak 586 2 17 580
1 Øst Lab. (cerologi) Kontorer (rtg) 200 1 3 000
Sokkel Øst Fysioterapi Kontorer (adm m.m.) 520 1 7 800
Sokkel Syd Kjøkken Undervisn, m.m. 516 2 15 480
Sokkel Vest Bibliotek m.m. Publikumskafeteria 520 2 15 600
-1U Syd Lab.(mikrobiologi) Fysioterapi, personal 530 2 15 900
-1U Vest Sengesentral Personalgarderober 540 1 8 100
9728 199005
Grad 0 = Oppussing (7500 kr/kvm)
Grad 1 = Lett ombygging (15 000 kr/kvm)
Grad 2 = Tung ombygging (30 000 kr/kvm, dvs 75 % av nybyggkostnader)
Tabell 4.2.1.1: Arealer som foreslås ombygget for ny bruk, samt arealer med særlig
oppussingsbehov
Den foreslåtte ombyggingen medfører at opprustningsbehovene ut fra teknisk tilstand som er
foreslått i tabell 3.2.5.4 må reduseres noe, fordi slik opprustning vil være inkludert i kalkylen for de
arealene som ombygges. Effekten av dette er beregnet i tabell 4.2.1.2.
Opprusting Lundavang
hovedbygg
Bygningstyper
Delanlegg m2 Hovdbygg, kfr. Reduk- Fortsatt
tabell 3.2.5.5 sjon behov
Bygning 23 620 88 575 0 88 575
32

Ventilasjon 14 160 73 632 0,39 28716
Varme 15 117 0 15 117
Sanitær 14 936 47 795 0,43 20 552
Fordelinger og 12 510 52 542 0,31 16 288
stigere
Lys 16 673 10 004 0,49 4 902
Tele og aut. 0 0
Andre inst. 0 0
Sum 287 665 174 150
Tabell 4.2.1.2: Opprustning ved hovebygg Lundavang redusert med areal som ombygges
I tillegg til ombygging og generell opprustning vil det som vist i kapittel 4.1 være behov for en ny
sengefløy ved Lundavang. For overslag over investeringsbehov legges følgende forutsetninger til
grunn:
Nettoareal per seng: 28 kvm
Brutto/nettofaktor:1,95
4 sengepostetasjer pluss underetasje med vestibyle m.m
Nybyggpris per kvm: kr 40 000
Riving av eksisterende ”vest for vest-fløy” (ca 1400 kvm), klargjøring av tomt og utomhusarbeider,
samt ev. oppgradering av eksisterende heiser kommer i tillegg. Alle anslag er eksklusive utstyr.
Kategori Funksjonsområde Nybyggverdi
Kr/m2)
Bruttoareal
M2
Investeringsbehov
1000 kr
Nybygg
Ny sengeblokk m/ny
hovedinngang
40000 12148 8 ca 485 000
Ombygging
Ombygging for funksjonell
forbedring, grad 1 arealer
15000 3540 53 100
Ombygging for funksjonell
forbedring, grad 2 arealer
30000 4422 132660
Oppussing Tre avdelinger 7500 1766 13 245
Opprustning ut fra teknisk
tilstand, Lundavang hovedbygg
174 150
Sum Lundavang hovedbygg 858 155
Avrundet 860 000
Tabell 4.2.1.3: Behov for nybygg, ombygginger og opprustning, Lundavang
I kalkylen for ny sengeblokk er det brukt 28 m2 pr seng, mot 24 ved nye St. Olav Hospital. Det kan
også argumenteres for at kr 40.000,- pr m2 som er gjennomsnitt for et nytt sykehus er noe høyt for
en ren sengeblokk. Dersom vi bruker arealfaktor 24 og enhetspris 35.000,- blir nybyggprisen ca kr
370 millioner, eller en reduksjon på ca kr 115 millioner. Til gjengjeld er det her ikke tatt med
kostnader for ny hovedadkomst, rivekostnader eller kostnader for byggherreadministrasjon, så vår
anbefaling er å beholde de forutsetningene kalkylen ovenfor baseres på.
8 Forutsatt 178 senger som i dag, 28 m2/seng, brutto-/nettofaktor=1,95 (4 sengeposter + underetasje m/vestibyle m.m.)
33

Øvrig bygningsmasse under Lundavang:
Diverse bygg (Rødbrakka m.m): forutsettes overflødige når det bygges ny sengefløy, og
skulle derfor ikke behøve opprustning
Psykiatribyggene: er kalkulert under kapittel 3.2.5 til et samlet opprustningsbehov på ca kr 20
millioner, men trekkes ikke inn her fordi disse nå er inne med opprustningsbudsjett under
Psykiatriplanen.
4.2.2. Kristiansund
Det er ikke foreslått nybygg i Kristiansund, mens ombygging begrunnet i funksjonelle forhold og
teknisk tilstand er vist i tabell 4.2.2.1.
Kategori Funksjonsområde Nybyggverdi
Kr/m2)
Bruttoareal
M2
Investeringsbehov
1000 kr
Nybygg
40000 0 0
Ombygging
Ombygging Ortopedisk,
føde/barn sengepost, grad 2
30000 1800 54 000
Ombygging akuttmottak og
operasjonsavdeling, grad 2
30000 200 6 000
Opprustning ut fra teknisk
tilstand, Kristiansund hovedbygg
84260 9
Sum Kristiansund hovedbygg 144 260
Avrundet 145 000
Tabell 4.2.2.1: Opprustningsbehov ved hovedbygget i Kristiansund
Øvrig bygningsmasse under Kristiansund:
Psykiatribyggene: er kalkulert under kapittel 3.2.5, men trekkes ikke inn her fordi disse nå er
inne med opprustningsbudsjett under Psykiatriplanen. Eksempelvis er det godkjent forprosjekt
for opprustning ved NPS kalkulert til kr 19.552.000,-
9 Ombygde arealer er trukket ut som for Lundavang
34

Vedlegg
1. Notat fra arbeidsgruppe FDVU til faggruppa for Samla Plan: FDVU – Vurdering av
opprustningsbehov. 31.03.03.
2. Sykehusreformen. Verdivurdering og FDV. Metodebeskrivelse, revisjon 4. 16.01. 2002.
3. Arbeidsgruppens andre innspill vedr. tilstandsanalyse av bygningsmassen ved de tre sykehusene.
4. Medivi-notat: Levetider for bygningsdeler. 31.03. 2003.
35