informasjon om sleneset vindkraftverk - Nord-Norsk Vindkraft AS

INFORMASJON OM 

SLENESET VINDKRAFTVERK 

OG TILHØRENDE NETTILKNYTNING I KOMMUNENE LURØY OG RØDØY

2 

Transformator 690V/22kW 

Her vises vindturbinens hovedelementer og viktigste 

parametere. 

INFORMASJON OM SLENESET VINDKRAFTVERK OG TILHØRENDE NETTILKNYTNING I KOMMUNENE LURØY OG RØDØY – JANUAR 2006, REVIDERT JANUAR 2007

Sleneset vindkraftverk – en kort presentasjon 

Nord-Norsk Vindkraft AS (NNV) har søkt NVE om konsesjon for 

bygging og drift av et vindkraftverk på Sleneset i Lurøy kommune. 

Det planlegges en vindpark med plass til inntil 75 vindmøller innenfor 

et område på 11,7 km 2 , hvorav 5,2 km 2 er landareal og resten sjø. 

Kraftverket ventes å ville produsere ca. 675 GWh pr. år, tilsvarende 

strømforbruket til over 30.000 husstander. 

Frem til, og inne i vindparken skal det bygges ca. 31 km med ny grusveg 

frem til hver enkelt vindmølle. Vegene vil krysse i alt 40 sund. Over 

9 av sundene vil det bli bygd broer med en samlet lengde på ca. 940 m 

- enten pga. dybdeforholdene, eller for å holde sundet åpent for båttrafikk. 

Over de øvrige sundene legges vegene i steinfylling med nødvendige 

kulverter for vanngjennomstrømning. 

Inne i vindparken vil det bli bygd 2 transformatorstasjoner. Herfra vil 

vindkraften bli ført i ny 132 kV sjøkabel 28 km til Urdvika og luftlinje 

29 km til Melfjordbotn i Rødøy kommune, hvor den via en ny 

Vindkraftverket knyttes til kraftledningsnettet via 28 km sjøkabel til Urdvika og videre luftledning via 

Gjervalvatnet til Melfjordbotn, 29 km. 

INFORMASJON OM SLENESET VINDKRAFTVERK OG TILHØRENDE NETTILKNYTNING I KOMMUNENE LURØY OG RØDØY – JANUAR 2006, REVIDERT JANUAR 2007 

3

VINDPARKEN 

transformatorstasjon vil bli matet inn på eksisterende 420 kV sentralnettlinje. 

All kraftoverføring fra vindmøllene til transformatorstasjonene 

vil skje via 22 kV jordkabel, som hovedsakelig legges i vegene. 

Vindkraftverket vil få automatisk styring og overvåking fra en ekstern 

driftssentral. Daglig tilsyn og vedlikehold av turbinene vil bli utført av 

ca. 10 personer lokalt. Flere titalls indirekte skapte arbeidsplasser vil 

komme i tillegg. 

Nord-Norsk Vindkraft AS – ”fra vind til verdi” 

Nord-Norsk Vindkraft er et ungt kraftselskap, etablert i 1998. Eierne 

er SKS Eiendom AS (som har aksjemajoriteten), Troms Kraft 

Produksjon AS og Rødøy-Lurøy Kraftverk AS med til sammen 99,78 

% av aksjene. Meløy Energi AS innehar den resterende eierandel. 

Eierselskapene er blant de største vannkraftprodusentene i landsdelen. 

Salten Kraftsamband ved sitt produksjonsselskap SKS Produksjon 

produserer alene om lag 1,7 TWh i et normalår. Troms Kraft 

Produksjon leverer årlig ca. 1,3 TWh fra sine vannkraftverk. 

Nord-Norsk Vindkraft har til nå drevet utredning av aktuelle vind- 

4 

Her vises et eksempel 

på plassering av 75 

stk 3MW vindmøller. 

kraftprosjekter med innleid daglig leder, prosjektleder og fagkonsulenter. 

Selskapet har selv foreløpig ingen egne ansatte. 

Foreløpig fremdriftsplan 

Dersom de økonomiske rammebetingelser tilsier utbygging, planlegger 

Nord-Norsk vindkraft å starte arbeidet med veger og annen infrastruktur 

ca ett år etter at det er gitt konsesjon. Det er pr. januar 2007 

ennå uvisst hvor lang tid konsesjonsbehandlingen vil ta. Utbyggingstiden 

ventes å bli ca. 3 år. 

Valg av Sleneset til vindkraftutbygging 

Nord-Norsk Vindkraft har i lengre tid arbeidet med å identifisere 

områder egnet for vindkraftutbygging i landsdelen. Sleneset er en lokalitet 

som har pekt seg ut som lovende som følge av meget gode vindforhold. 

Basert på målinger i vindparken er det beregnet en årsmiddelvind på 

8,5 m/s i 80 meters høyde. Det er vinden fra sørøst som er mest fremtredende 

i området, og vinden er sterkest om vinteren, da kraftforbruket 

er størst. 

Etablering av et vindkraftverk på Sleneset vil få både positive og negative 

konsekvenser for lokalmiljøet. Nord-Norsk Vindkraft legger vekt på å 

prioritere tiltak ved utbyggingen som kan gjøre ulempene minst mulig. 

Vindkraft i Norge 

Norge har gjennom Kyoto-avtalen forpliktet seg til å medvirke til 

reduksjon av utslipp av klimagasser. Et stadig økende behov for elektrisk 

kraft i Norge må derfor i størst mulig grad dekkes ved utnytting 

av fornybare energikilder. 

Nesten all vår kraftproduksjon har til nå vært basert på vannkraft. 

Tilgangen på ny vannkraft blir imidlertid stadig mindre, og i 

Stortingsmelding nr. 29 (1998-99) Om energipolitikken, fremheves utbygging 

av vindkraft som et nasjonalt mål. Det tas i meldingen sikte på å 

legge til rette for utbygging av vindkraftanlegg med en produksjon på 

minst 3.000 GWh i Norge innen 2010. 

Også Soria Moria-erklæringen har produksjon av ny fornybar energi 

som et viktig mål. 


Utsikt fra FV 355 i Melfjorddalen mot Gjervaldalen, med innmontert ny 132 kV kraftledning vestover. 

Sleneset vindkraftverk vil med sine 675 GWh langt på veg bidra til å 

oppfylle denne målsettingen. 

Litt om moderne vindmøller 

Vindmøller (vindturbiner) produserer elektrisk kraft ved å fange vindens 

bevegelsesenergi med vinger som roterer og driver en generator. 

Da vindstyrken normalt øker med høyden over bakken, plasseres rotoren 

med maskinhus så høyt som mulig, i toppen av et tårn. 

Maskinhuset rommer generatoren og eventuelt girsystem, samt mekanikk, 

hydraulikk og elektronisk utstyr for å kontrollere vindmøllen. 

Rotor og maskinhus vil automatisk dreies om tårnaksen slik at rotorplanet 

til enhver tid står på tvers av vindretningen. 

De fleste vindmøller i dag starter produksjonen ved vindhastigheter på 

3-5 m/s. Produksjonen øker så med voksende vindstyrke inntil full 

effekt nås ved 14-15 m/s. Deretter har de en tilnærmet konstant effekt 

inntil om lag 25 m/s (full storm). Ved større vindhastigheter stoppes 

vindmøllene for å unngå unødig sterke mekaniske belastninger på konstruksjonene. 

Aktuelle vindmøller for Sleneset vindkraftverk 

Konsesjonssøknaden omfatter en utbyggingsløsning innenfor et 

avgrenset område som er fleksibel med hensyn til type, antall og størrelse 

på turbinene. Søknaden er begrenset til en samlet installert effekt 

på 225 MW , slik at antall vindmøller avhenger av nominell ytelse for 

hver turbin. 

Utviklingen de senere år har gått mot stadig større turbiner. Dette gir 

mindre drifts- og vedlikeholdskostnader og økt produksjon sett i forhold 

til investeringene. 

I valget mellom mange små, eller færre store vindmøller er det delte 

meninger om hva som gir det beste visuelle inntrykket. Nord-Norsk 

Vindkraft har valgt å søke om konsesjon for vindmøller med installert 

effekt fra 3 til 4,5 MW. Disse vindmøllene vil få en navhøyde på 85- 

124 meter og en tilsvarende stor rotordiameter. 

Endelig valg av vindmølletype vil skje på et senere tidspunkt. 

Tilknytning til eksisterende kraftnett 

Kraften fra Sleneset vindkraftverk vil bli ført i sjøkabel inn til fastlandet, 

til Urdvika i Aldersundet. Sjøkabelen vil ha en lengde på ca. 28 

km. 

Eksisterende 132 kV regionalnett fra Øresvik i Rødøy og fra Nesna, 

som begge går til Mo i Rana, har ikke kapasitet til å ta imot den kraften 

som vil bli produsert på Sleneset. 

Istedenfor å oppgradere en av disse linjene, som særlig inn mot Mo i 

Rana går gjennom bebygde områder, planlegges det å bygge en ny luft- 


5

Utsikt fra Ulvøya mot Tomma og 3 MW vindmøller på Buøya og en del mindre holmer. 

6 



7

Utsikt fra Gjervalvatnet østover mot Gjervaldalen med innmontert ny 132 kV luftledning. 

ledning fra Urdvika til en ny transformatorstasjon i Melfjordbotn. Her 

vil strømmen bli matet inn på eksisterende 420 kV sentrallinje. Denne 

linjen vil til dels gå gjennom uberørte naturområder i Gjervaldalen. 

Fra Urdvika til Kjerringvatnet ved Øresvik vil den nye linjen bli bygget 

med tremaster av den typen som eksisterende linje gjennom Øresvik 

har i dag. 

På strekningen Kjerringvatnet til Gjervalvatnet vil eksisterende 132 kV 

linje bli oppgradert, noe som bl.a. innebærer at dagens tremaster vil bli 

skiftet ut med stålmaster. 

Videre gjennom Gjervaldalen til Melfjordbotn vil det bli bygget en helt ny 

linje, også denne med stålmaster. Samlet lengde på luftlinjen vil være ca. 29 

km, hvorav ca. halvparten gjelder oppgradering av eksisterende linje. 

3 planlagte vannkraftverk i området vurderes også tilknyttet linjen. 

8 

Eksempel på stålmast som er aktuell å bruke for 

ny 132 kV linje Kjerringvatnet-Melfjordbotn. 

Konsekvenser 

av utbyggingen 

Landskap og friluftsliv 

Oppføring av opptil 75-50 vindmøller med navhøyde 85-125 meter 

på de flate øyene sør for bebyggelsen på Sleneset vil komme til å dominere 

landskapet betydelig. Dette gjelder både sett fra bebyggelsen og fra 

stedets viktigste utsiktspunkt, Ulvøya, ca. 34 m.o.h. Høyeste punkt på 

Solværøyene er ca. 60 m.o.h. (Sør-Solvær). 

Vindmøllene vil også bli godt synlige fra naboøya Lovund, men fra 

fastlandet og fra hurtigruteleia vil avstanden bli for stor til at de vil forstyrre 

landskapsinntrykket i nevneverdig grad. 

Bygging av ny kraftlinje gjennom Gjervaldalen vil også være et visuelt 

inngrep i en til nå uberørt natur. 

Friluftsaktiviteter i vindparkens område utøves i dag kun med båt. 

Tilgjengeligheten til området pr båt vil bli noe redusert etter utbyggingen 

fordi noen sund som i dag trafikkeres med mindre båter, vil bli 

stengt med vegfyllinger. På den annen side vil nye veger inn i området 

lette tilgjengeligheten for fotgjengere og syklister. Området vil ikke få 

samme naturopplevelsesverdi som det har i dag, men kan få en ”teknisk” 

opplevelsesverdi som til en viss grad kan kompensere for dette. 


Gjervaldalen er terrengmessig vanskelig tilgjengelig og derfor lite brukt 

til friluftsaktiviteter. Bygging av kraftlinje gjennom området vil derfor 

ha liten negativ effekt for friluftslivet. 

Samiske og nordiske kulturminner 

Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i vindparkens 

område. Utbyggingen vil likevel berøre et kulturlandskap som har vært 

bosatt minst siden 1600-tallet og frem til 2002 (Dyrøya). 

Heller ikke langs kraftlinjetraseen er det registrert automatisk fredete kulturminner, 

men det er indikasjoner på at strekningen Gjervalen- 

Melfjordbotn kan defineres som et samisk kulturlandskap. Nærmere undersøkelser 

er nødvendig for å kunne vurdere verdien av dette kulturlandskapet. 

Fugl og annen fauna 

En vindmøllepark på Sleneset vil uten tvil påvirke fugle- og dyrelivet i området. 

I området er det registrert 121 ulike fuglearter, hvorav hubroen er særlig 

interessant med en spesielt høy populasjonstetthet. 26 av de registrerte 

artene står på den norske rødlisten, hvorav halvparten hekker i området. 

Forstyrrelsene fra vindparken vil være størst i anleggsfasen. Det tas derfor 

sikte på å unngå anleggsarbeider i vindparken i hekkesesongen. For 

driftsfasen vet vi ikke sikkert hvordan de ulike fugleartene vil forholde 

seg til vindmøllene. 

For kraftledningen vil mulig kollisjon med luftlinjene representere den 

største faren for fuglene. Konsekvensene for annet dyreliv regnes som 

ubetydelige. 

Vegetasjon og flora 

Vindparken omfatter flere spesielt interessante natur- og vegetasjonstyper, 

og det er registrert 2 rødlistede karplanter. Plantelivet vil være 

spesielt utsatt for skader under anleggsperioden, ved bygging av veger 

og riggplass for hver enkelt vindmølle. Det vil under detaljplanleggingen 

bli fokusert på å gjøre disse skadene minst mulige. Langs kraftlinjen 

vil det bli små skader på plantelivet. 

Sår i landskapet som følge av anleggsvirksomheten vil bøtes på 

gjennom revegetering. Dette skal hindre unødig erosjon og bidra til at 

områdenes naturlige vegetasjon kommer tilbake så raskt som mulig. 

Marint naturmiljø 

For det marine naturmiljø er det særlig vanngjennomstrømningen i sund 

mellom øyene i vindparken som er av betydning for plante- og dyrelivet 

i området. En del av sundene vil få uendret vannføring ved at veger 

mellom øyene knyttes sammen med broer. Over mange sund vil vegene 

imidlertid bli bygd på steinfyllinger. Her tas det sikte på å legge inn kulverter 

som opprettholder en tilstrekkelig vanngjennomstrømning. 

Reindrift 

Vindkraftverket berører ett av flere vinterbeiter for Hestmannen/ 

Strandtindene reinbeitedistrikt. Kraftledningstraseen berører områder 

med stor verdi som drivingsleier. 

I begge tilfeller er det anleggsvirksomheten som vil utgjøre størst forstyrrelse 

for reindriften, og ved å koordinere anleggsperioden med bruken 

av området til beite og flytting av reinen, vil ulempene for reindriften 

kunne reduseres betydelig. 


9

De negative konsekvenser for reindriften som vil oppstå under driftsfasen, 

er ennå ikke tilstrekkelig utredet til at det kan trekkes sikre konklusjoner. 

Skyggekast og refleksblink 

På Sleneset vil ingen bolighus ligge nærmere nærmeste vindmølle enn 

ca. 1200 m, og skyggekast på bolighusene vil derfor bare opptre ved 

lav solhøyde i sør om vinteren. Ingen bolighus vil treffes av skyggekast 

ved lav solhøyde i nord om sommeren. Noen få fritidsboliger som ligger 

nærmere vindparken vil treffes av skyggekast visse tider av året. 

Refleksblink vil opptre mot boligbebyggelsen når solen står i nordlig 

retning ved kvelds- og nattestid om sommeren, men på grunn av 

avstanden til vindmøllene forventes effekten av dette å bli liten. Det 

samme gjelder for fritidsboligene. 

Refleksblink fra vindmøllene vil avta etter det første driftsåret, på 

grunn av nedmatting av den glatte overflaten på vingene. 

Støy 

Støy fra vindparken vil i perioder kunne høres over hele Sleneset, men 

uten nødvendigvis å være sjenerende. For ”døgnveid lydnivå” er det 

anbefalt en utendørs støygrense på 50 dB(A). Ingen bolighus, men 3 

fritidsboliger ligger noe innenfor denne grensen. 

Opplevd støy vil variere, avhengig av vindretning og vindstyrke. Ved 

vindstyrker lavere enn 3-4 m/s (lett bris) vil vindmøllene stå stille, og 

ved vindstyrke høyere enn 8 m/s (frisk bris) vil lyden fra vindmøllene 

maskeres av vindstøy. 

Jord- og skogbruk 

Verken vindkraftverket eller tilhørende nettilknytning vil i nevneverdig 

grad berøre jord- og skogbruksinteresser. 

Inngrepsfrie naturområder 

En stor del av øylandskapet sør og vest for Sleneset defineres i dag som 

uberørt naturområde av forskjellig klasse. Områder mer enn 5 km fra 

tekniske inngrep (bebyggelse, veger etc.) regnes som ”villmark”. 

10 

Etablering av vindparken vil føre til at ca. 0,2 km 2 av disse holmene og 

øyene mister sin villmarksstatus, mens 6,9 km 2 inngrepsfri sone 1 og 2 

(1-5 km fra inngrep) går tapt. 

Virkninger for lokalsamfunnet 

Tiltaket vil gi positive konsekvenser for sysselsettingen i kommunen og 

regionen i anleggsfasen. I driftsfasen vil vindkraftverket ha behov for 

ca. 10 personer til drift og vedlikehold, i tillegg til innleide fagfolk på 

kortere oppdrag. Dette vil være en liten, men positiv innsprøytning i et 

lite samfunn som Sleneset. 

I driftsfasen vil tiltaket også medføre positive konsekvenser for kommuneøkonomien 

i Lurøy da eiendomsskatt fra vindkraftverket etter 

høyeste satser vil gi ca. 7–9 MNOK i økte inntekter. Dette tilsvarer til 

sammenligning 6–8 % av kommunens driftsinntekter i 2003. 

Hertil kommer et årlig produksjonsavhengig vederlag til grunneierne 

på opp mot 1,8 MNOK, hvorav ca. 58 % går til grunneiere bosatt på 

Sleneset og i Lurøy for øvrig (mai 2005). 

Produksjonslinjen til Melfjordbotn vil tilføre Rødøy kommune om lag 

0,2 mill. kr. årlig i eiendomsskatt. 

Økonomien i vindkraftprosjektet 

Sleneset vindkraftverk er i norsk målestokk et stort anlegg, med investeringer 

på ca. 2,1 mrd. kr. Av dette vil nettilknytningen til 

Melfjordbotn koste 0,3 mrd. kr. 

For å få utbyggingen lønnsom, er det beregnet en produksjonspris for 

strømmen på 39,1 øre/kWh. Dette er nokså nær dagens strømpriser i 

markedet. 

Regjeringen la i statsbudsjettet for 2007 frem nye økonomiske rammebetingelser 

for vindkraftutbygging. Det er foreløpig ikke klart om disse 

rammene er gode nok til å gi en lønnsom utbygging. 


Nøkkeltall for Sleneset vindkraftverk 

Vindparken 

Installert turbineffekt 3-4,5 MW 

Antall vindturbiner 75-50 stk 

Maksimal samlet inst. effekt 225 MW 

Årlig forventet energiproduksjon 675 GWh 

Båndlagt areal (planområdet) i alt 11.687 daa 

Herav landareal 5.178 daa 

Vindturbiner 

Installert turbineffekt 3-4,5 MW 

Navhøyde 90-124 m 

Rotordiameter 90-114 m 

Rotasjonshastighet (forventet maksimum) 12-20 rpm 

Arealbeslag fundament (forventet) 40 m 2 

Internveger 

Lengde ny veg 31 km 

Lengde opprusting av eksisterende veg 3,5 km 

Vegbredde 5,0 m 

Skulderbredde 0,5 m 

Grøftebredde 2,0 m 

Arealbeslag ny veg 311 daa 

Antall sund-kryssinger 40 stk 

Antall broer 9 stk 

Samlet brolengde 940 m 

Oppstillingsplasser 

Arealbeslag pr. vindmølle 1,0-1,5 daa 

Arealbeslag totalt 75 daa 

Servicebygg 

Grunnflate 200 m 2 

Etasjer 2 stk 

Boenheter 3 – 4 stk 

Riggområde 

Arealbeslag 5 daa 

Transformatorstasjoner 

Arealbeslag 2 transformatorer à 2 daa 4 daa 

Samlet arealbeslag 

Veger, oppstillingsplasser, rigg og transformatorer 395 daa 

NETT 

Transformatorstasjon 132/420 kV, arealbeslag 2 daa 

Luftlinje Urdvika-Melfjordbotn, 

arealbeslag ca. 122 stolper à 20 m 2 2,4 daa 

Sjøkabel Sauøya-Urdvika 29 km 

Luftlinje Urdvika-Melfjordbotn, 28 km 

herav oppgradering av 13 km eksisterende linje 

Nærmere opplysninger om prosjektet 

Alle skriftlige henvendelser og spørsmål om saksbehandlingen rettes til: 

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 

Postboks 5091 Majorstua 

0301 Oslo 

Telefonnr : 22 95 95 95 

Kontaktperson: Lars Håkon Bjugan 

Spørsmål om konsesjonssøknaden kan rettes til 

Nord-Norsk Vindkraft AS 

Eliasbakken 7 

8205 Fauske 

Telefonnr. 75 40 24 84 

Prosjektleder: Steinar S. Helland 

e-postadresse: steinar.helland@skd.no 

Ønsker du mer informasjon, finner du søknaden og alle utredningene på 

Internett: 

www.nnvind.no og etterhvert også på www.nve.no/vindkraft 

Noen av rapportfilene er ganske store, og har du problemer med å laste dem ned fra 

Internett, kan du bestille en cd ved å kontakte Nord-Norsk Vindkraft, Fauske. 


11

Grafisk produksjon: Blikk Sentraltrykkeriet AS, Bodø

informasjon om sleneset vindkraftverk - Nord-Norsk Vindkraft AS

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?