informasjon om sleneset vindkraftverk - Nord-Norsk Vindkraft AS

De negative konsekvenser for reindriften som vil oppstå under driftsfasen,
er ennå ikke tilstrekkelig utredet til at det kan trekkes sikre konklusjoner.
Skyggekast og refleksblink
På Sleneset vil ingen bolighus ligge nærmere nærmeste vindmølle enn
ca. 1200 m, og skyggekast på bolighusene vil derfor bare opptre ved
lav solhøyde i sør om vinteren. Ingen bolighus vil treffes av skyggekast
ved lav solhøyde i nord om sommeren. Noen få fritidsboliger som ligger
nærmere vindparken vil treffes av skyggekast visse tider av året.
Refleksblink vil opptre mot boligbebyggelsen når solen står i nordlig
retning ved kvelds- og nattestid om sommeren, men på grunn av
avstanden til vindmøllene forventes effekten av dette å bli liten. Det
samme gjelder for fritidsboligene.
Refleksblink fra vindmøllene vil avta etter det første driftsåret, på
grunn av nedmatting av den glatte overflaten på vingene.
Støy
Støy fra vindparken vil i perioder kunne høres over hele Sleneset, men
uten nødvendigvis å være sjenerende. For ”døgnveid lydnivå” er det
anbefalt en utendørs støygrense på 50 dB(A). Ingen bolighus, men 3
fritidsboliger ligger noe innenfor denne grensen.
Opplevd støy vil variere, avhengig av vindretning og vindstyrke. Ved
vindstyrker lavere enn 3-4 m/s (lett bris) vil vindmøllene stå stille, og
ved vindstyrke høyere enn 8 m/s (frisk bris) vil lyden fra vindmøllene
maskeres av vindstøy.
Jord- og skogbruk
Verken vindkraftverket eller tilhørende nettilknytning vil i nevneverdig
grad berøre jord- og skogbruksinteresser.
Inngrepsfrie naturområder
En stor del av øylandskapet sør og vest for Sleneset defineres i dag som
uberørt naturområde av forskjellig klasse. Områder mer enn 5 km fra
tekniske inngrep (bebyggelse, veger etc.) regnes som ”villmark”.
10
Etablering av vindparken vil føre til at ca. 0,2 km 2 av disse holmene og
øyene mister sin villmarksstatus, mens 6,9 km 2 inngrepsfri sone 1 og 2
(1-5 km fra inngrep) går tapt.
Virkninger for lokalsamfunnet
Tiltaket vil gi positive konsekvenser for sysselsettingen i kommunen og
regionen i anleggsfasen. I driftsfasen vil vindkraftverket ha behov for
ca. 10 personer til drift og vedlikehold, i tillegg til innleide fagfolk på
kortere oppdrag. Dette vil være en liten, men positiv innsprøytning i et
lite samfunn som Sleneset.
I driftsfasen vil tiltaket også medføre positive konsekvenser for kommuneøkonomien
i Lurøy da eiendomsskatt fra vindkraftverket etter
høyeste satser vil gi ca. 7–9 MNOK i økte inntekter. Dette tilsvarer til
sammenligning 6–8 % av kommunens driftsinntekter i 2003.
Hertil kommer et årlig produksjonsavhengig vederlag til grunneierne
på opp mot 1,8 MNOK, hvorav ca. 58 % går til grunneiere bosatt på
Sleneset og i Lurøy for øvrig (mai 2005).
Produksjonslinjen til Melfjordbotn vil tilføre Rødøy kommune om lag
0,2 mill. kr. årlig i eiendomsskatt.
Økonomien i vindkraftprosjektet
Sleneset vindkraftverk er i norsk målestokk et stort anlegg, med investeringer
på ca. 2,1 mrd. kr. Av dette vil nettilknytningen til
Melfjordbotn koste 0,3 mrd. kr.
For å få utbyggingen lønnsom, er det beregnet en produksjonspris for
strømmen på 39,1 øre/kWh. Dette er nokså nær dagens strømpriser i
markedet.
Regjeringen la i statsbudsjettet for 2007 frem nye økonomiske rammebetingelser
for vindkraftutbygging. Det er foreløpig ikke klart om disse
rammene er gode nok til å gi en lønnsom utbygging.
INFORMASJON OM SLENESET VINDKRAFTVERK OG TILHØRENDE NETTILKNYTNING I KOMMUNENE LURØY OG RØDØY – JANUAR 2006, REVIDERT JANUAR 2007