informasjon om sleneset vindkraftverk - Nord-Norsk Vindkraft AS

INFORMASJON OM
SLENESET VINDKRAFTVERK
OG TILHØRENDE NETTILKNYTNING I KOMMUNENE LURØY OG RØDØY

2
Transformator 690V/22kW
Her vises vindturbinens hovedelementer og viktigste
parametere.
INFORMASJON OM SLENESET VINDKRAFTVERK OG TILHØRENDE NETTILKNYTNING I KOMMUNENE LURØY OG RØDØY – JANUAR 2006, REVIDERT JANUAR 2007

Sleneset vindkraftverk – en kort presentasjon
Nord-Norsk Vindkraft AS (NNV) har søkt NVE om konsesjon for
bygging og drift av et vindkraftverk på Sleneset i Lurøy kommune.
Det planlegges en vindpark med plass til inntil 75 vindmøller innenfor
et område på 11,7 km 2 , hvorav 5,2 km 2 er landareal og resten sjø.
Kraftverket ventes å ville produsere ca. 675 GWh pr. år, tilsvarende
strømforbruket til over 30.000 husstander.
Frem til, og inne i vindparken skal det bygges ca. 31 km med ny grusveg
frem til hver enkelt vindmølle. Vegene vil krysse i alt 40 sund. Over
9 av sundene vil det bli bygd broer med en samlet lengde på ca. 940 m
- enten pga. dybdeforholdene, eller for å holde sundet åpent for båttrafikk.
Over de øvrige sundene legges vegene i steinfylling med nødvendige
kulverter for vanngjennomstrømning.
Inne i vindparken vil det bli bygd 2 transformatorstasjoner. Herfra vil
vindkraften bli ført i ny 132 kV sjøkabel 28 km til Urdvika og luftlinje
29 km til Melfjordbotn i Rødøy kommune, hvor den via en ny
Vindkraftverket knyttes til kraftledningsnettet via 28 km sjøkabel til Urdvika og videre luftledning via
Gjervalvatnet til Melfjordbotn, 29 km.
INFORMASJON OM SLENESET VINDKRAFTVERK OG TILHØRENDE NETTILKNYTNING I KOMMUNENE LURØY OG RØDØY – JANUAR 2006, REVIDERT JANUAR 2007
3

VINDPARKEN
transformatorstasjon vil bli matet inn på eksisterende 420 kV sentralnettlinje.
All kraftoverføring fra vindmøllene til transformatorstasjonene
vil skje via 22 kV jordkabel, som hovedsakelig legges i vegene.
Vindkraftverket vil få automatisk styring og overvåking fra en ekstern
driftssentral. Daglig tilsyn og vedlikehold av turbinene vil bli utført av
ca. 10 personer lokalt. Flere titalls indirekte skapte arbeidsplasser vil
komme i tillegg.
Nord-Norsk Vindkraft AS – ”fra vind til verdi”
Nord-Norsk Vindkraft er et ungt kraftselskap, etablert i 1998. Eierne
er SKS Eiendom AS (som har aksjemajoriteten), Troms Kraft
Produksjon AS og Rødøy-Lurøy Kraftverk AS med til sammen 99,78
% av aksjene. Meløy Energi AS innehar den resterende eierandel.
Eierselskapene er blant de største vannkraftprodusentene i landsdelen.
Salten Kraftsamband ved sitt produksjonsselskap SKS Produksjon
produserer alene om lag 1,7 TWh i et normalår. Troms Kraft
Produksjon leverer årlig ca. 1,3 TWh fra sine vannkraftverk.
Nord-Norsk Vindkraft har til nå drevet utredning av aktuelle vind-
4
Her vises et eksempel
på plassering av 75
stk 3MW vindmøller.
kraftprosjekter med innleid daglig leder, prosjektleder og fagkonsulenter.
Selskapet har selv foreløpig ingen egne ansatte.
Foreløpig fremdriftsplan
Dersom de økonomiske rammebetingelser tilsier utbygging, planlegger
Nord-Norsk vindkraft å starte arbeidet med veger og annen infrastruktur
ca ett år etter at det er gitt konsesjon. Det er pr. januar 2007
ennå uvisst hvor lang tid konsesjonsbehandlingen vil ta. Utbyggingstiden
ventes å bli ca. 3 år.
Valg av Sleneset til vindkraftutbygging
Nord-Norsk Vindkraft har i lengre tid arbeidet med å identifisere
områder egnet for vindkraftutbygging i landsdelen. Sleneset er en lokalitet
som har pekt seg ut som lovende som følge av meget gode vindforhold.
Basert på målinger i vindparken er det beregnet en årsmiddelvind på
8,5 m/s i 80 meters høyde. Det er vinden fra sørøst som er mest fremtredende
i området, og vinden er sterkest om vinteren, da kraftforbruket
er størst.
Etablering av et vindkraftverk på Sleneset vil få både positive og negative
konsekvenser for lokalmiljøet. Nord-Norsk Vindkraft legger vekt på å
prioritere tiltak ved utbyggingen som kan gjøre ulempene minst mulig.
Vindkraft i Norge
Norge har gjennom Kyoto-avtalen forpliktet seg til å medvirke til
reduksjon av utslipp av klimagasser. Et stadig økende behov for elektrisk
kraft i Norge må derfor i størst mulig grad dekkes ved utnytting
av fornybare energikilder.
Nesten all vår kraftproduksjon har til nå vært basert på vannkraft.
Tilgangen på ny vannkraft blir imidlertid stadig mindre, og i
Stortingsmelding nr. 29 (1998-99) Om energipolitikken, fremheves utbygging
av vindkraft som et nasjonalt mål. Det tas i meldingen sikte på å
legge til rette for utbygging av vindkraftanlegg med en produksjon på
minst 3.000 GWh i Norge innen 2010.
Også Soria Moria-erklæringen har produksjon av ny fornybar energi
som et viktig mål.
INFORMASJON OM SLENESET VINDKRAFTVERK OG TILHØRENDE NETTILKNYTNING I KOMMUNENE LURØY OG RØDØY – JANUAR 2006, REVIDERT JANUAR 2007

Utsikt fra FV 355 i Melfjorddalen mot Gjervaldalen, med innmontert ny 132 kV kraftledning vestover.
Sleneset vindkraftverk vil med sine 675 GWh langt på veg bidra til å
oppfylle denne målsettingen.
Litt om moderne vindmøller
Vindmøller (vindturbiner) produserer elektrisk kraft ved å fange vindens
bevegelsesenergi med vinger som roterer og driver en generator.
Da vindstyrken normalt øker med høyden over bakken, plasseres rotoren
med maskinhus så høyt som mulig, i toppen av et tårn.
Maskinhuset rommer generatoren og eventuelt girsystem, samt mekanikk,
hydraulikk og elektronisk utstyr for å kontrollere vindmøllen.
Rotor og maskinhus vil automatisk dreies om tårnaksen slik at rotorplanet
til enhver tid står på tvers av vindretningen.
De fleste vindmøller i dag starter produksjonen ved vindhastigheter på
3-5 m/s. Produksjonen øker så med voksende vindstyrke inntil full
effekt nås ved 14-15 m/s. Deretter har de en tilnærmet konstant effekt
inntil om lag 25 m/s (full storm). Ved større vindhastigheter stoppes
vindmøllene for å unngå unødig sterke mekaniske belastninger på konstruksjonene.
Aktuelle vindmøller for Sleneset vindkraftverk
Konsesjonssøknaden omfatter en utbyggingsløsning innenfor et
avgrenset område som er fleksibel med hensyn til type, antall og størrelse
på turbinene. Søknaden er begrenset til en samlet installert effekt
på 225 MW , slik at antall vindmøller avhenger av nominell ytelse for
hver turbin.
Utviklingen de senere år har gått mot stadig større turbiner. Dette gir
mindre drifts- og vedlikeholdskostnader og økt produksjon sett i forhold
til investeringene.
I valget mellom mange små, eller færre store vindmøller er det delte
meninger om hva som gir det beste visuelle inntrykket. Nord-Norsk
Vindkraft har valgt å søke om konsesjon for vindmøller med installert
effekt fra 3 til 4,5 MW. Disse vindmøllene vil få en navhøyde på 85-
124 meter og en tilsvarende stor rotordiameter.
Endelig valg av vindmølletype vil skje på et senere tidspunkt.
Tilknytning til eksisterende kraftnett
Kraften fra Sleneset vindkraftverk vil bli ført i sjøkabel inn til fastlandet,
til Urdvika i Aldersundet. Sjøkabelen vil ha en lengde på ca. 28
km.
Eksisterende 132 kV regionalnett fra Øresvik i Rødøy og fra Nesna,
som begge går til Mo i Rana, har ikke kapasitet til å ta imot den kraften
som vil bli produsert på Sleneset.
Istedenfor å oppgradere en av disse linjene, som særlig inn mot Mo i
Rana går gjennom bebygde områder, planlegges det å bygge en ny luft-
INFORMASJON OM SLENESET VINDKRAFTVERK OG TILHØRENDE NETTILKNYTNING I KOMMUNENE LURØY OG RØDØY – JANUAR 2006, REVIDERT JANUAR 2007
5

Utsikt fra Ulvøya mot Tomma og 3 MW vindmøller på Buøya og en del mindre holmer.
6
INFORMASJON OM SLENESET VINDKRAFTVERK OG TILHØRENDE NETTILKNYTNING I KOMMUNENE LURØY OG RØDØY – JANUAR 2006, REVIDERT JANUAR 2007

INFORMASJON OM SLENESET VINDKRAFTVERK OG TILHØRENDE NETTILKNYTNING I KOMMUNENE LURØY OG RØDØY – JANUAR 2006, REVIDERT JANUAR 2007
7

Utsikt fra Gjervalvatnet østover mot Gjervaldalen med innmontert ny 132 kV luftledning.
ledning fra Urdvika til en ny transformatorstasjon i Melfjordbotn. Her
vil strømmen bli matet inn på eksisterende 420 kV sentrallinje. Denne
linjen vil til dels gå gjennom uberørte naturområder i Gjervaldalen.
Fra Urdvika til Kjerringvatnet ved Øresvik vil den nye linjen bli bygget
med tremaster av den typen som eksisterende linje gjennom Øresvik
har i dag.
På strekningen Kjerringvatnet til Gjervalvatnet vil eksisterende 132 kV
linje bli oppgradert, noe som bl.a. innebærer at dagens tremaster vil bli
skiftet ut med stålmaster.
Videre gjennom Gjervaldalen til Melfjordbotn vil det bli bygget en helt ny
linje, også denne med stålmaster. Samlet lengde på luftlinjen vil være ca. 29
km, hvorav ca. halvparten gjelder oppgradering av eksisterende linje.
3 planlagte vannkraftverk i området vurderes også tilknyttet linjen.
8
Eksempel på stålmast som er aktuell å bruke for
ny 132 kV linje Kjerringvatnet-Melfjordbotn.
Konsekvenser
av utbyggingen
Landskap og friluftsliv
Oppføring av opptil 75-50 vindmøller med navhøyde 85-125 meter
på de flate øyene sør for bebyggelsen på Sleneset vil komme til å dominere
landskapet betydelig. Dette gjelder både sett fra bebyggelsen og fra
stedets viktigste utsiktspunkt, Ulvøya, ca. 34 m.o.h. Høyeste punkt på
Solværøyene er ca. 60 m.o.h. (Sør-Solvær).
Vindmøllene vil også bli godt synlige fra naboøya Lovund, men fra
fastlandet og fra hurtigruteleia vil avstanden bli for stor til at de vil forstyrre
landskapsinntrykket i nevneverdig grad.
Bygging av ny kraftlinje gjennom Gjervaldalen vil også være et visuelt
inngrep i en til nå uberørt natur.
Friluftsaktiviteter i vindparkens område utøves i dag kun med båt.
Tilgjengeligheten til området pr båt vil bli noe redusert etter utbyggingen
fordi noen sund som i dag trafikkeres med mindre båter, vil bli
stengt med vegfyllinger. På den annen side vil nye veger inn i området
lette tilgjengeligheten for fotgjengere og syklister. Området vil ikke få
samme naturopplevelsesverdi som det har i dag, men kan få en ”teknisk”
opplevelsesverdi som til en viss grad kan kompensere for dette.
INFORMASJON OM SLENESET VINDKRAFTVERK OG TILHØRENDE NETTILKNYTNING I KOMMUNENE LURØY OG RØDØY – JANUAR 2006, REVIDERT JANUAR 2007

Gjervaldalen er terrengmessig vanskelig tilgjengelig og derfor lite brukt
til friluftsaktiviteter. Bygging av kraftlinje gjennom området vil derfor
ha liten negativ effekt for friluftslivet.
Samiske og nordiske kulturminner
Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i vindparkens
område. Utbyggingen vil likevel berøre et kulturlandskap som har vært
bosatt minst siden 1600-tallet og frem til 2002 (Dyrøya).
Heller ikke langs kraftlinjetraseen er det registrert automatisk fredete kulturminner,
men det er indikasjoner på at strekningen Gjervalen-
Melfjordbotn kan defineres som et samisk kulturlandskap. Nærmere undersøkelser
er nødvendig for å kunne vurdere verdien av dette kulturlandskapet.
Fugl og annen fauna
En vindmøllepark på Sleneset vil uten tvil påvirke fugle- og dyrelivet i området.
I området er det registrert 121 ulike fuglearter, hvorav hubroen er særlig
interessant med en spesielt høy populasjonstetthet. 26 av de registrerte
artene står på den norske rødlisten, hvorav halvparten hekker i området.
Forstyrrelsene fra vindparken vil være størst i anleggsfasen. Det tas derfor
sikte på å unngå anleggsarbeider i vindparken i hekkesesongen. For
driftsfasen vet vi ikke sikkert hvordan de ulike fugleartene vil forholde
seg til vindmøllene.
For kraftledningen vil mulig kollisjon med luftlinjene representere den
største faren for fuglene. Konsekvensene for annet dyreliv regnes som
ubetydelige.
Vegetasjon og flora
Vindparken omfatter flere spesielt interessante natur- og vegetasjonstyper,
og det er registrert 2 rødlistede karplanter. Plantelivet vil være
spesielt utsatt for skader under anleggsperioden, ved bygging av veger
og riggplass for hver enkelt vindmølle. Det vil under detaljplanleggingen
bli fokusert på å gjøre disse skadene minst mulige. Langs kraftlinjen
vil det bli små skader på plantelivet.
Sår i landskapet som følge av anleggsvirksomheten vil bøtes på
gjennom revegetering. Dette skal hindre unødig erosjon og bidra til at
områdenes naturlige vegetasjon kommer tilbake så raskt som mulig.
Marint naturmiljø
For det marine naturmiljø er det særlig vanngjennomstrømningen i sund
mellom øyene i vindparken som er av betydning for plante- og dyrelivet
i området. En del av sundene vil få uendret vannføring ved at veger
mellom øyene knyttes sammen med broer. Over mange sund vil vegene
imidlertid bli bygd på steinfyllinger. Her tas det sikte på å legge inn kulverter
som opprettholder en tilstrekkelig vanngjennomstrømning.
Reindrift
Vindkraftverket berører ett av flere vinterbeiter for Hestmannen/
Strandtindene reinbeitedistrikt. Kraftledningstraseen berører områder
med stor verdi som drivingsleier.
I begge tilfeller er det anleggsvirksomheten som vil utgjøre størst forstyrrelse
for reindriften, og ved å koordinere anleggsperioden med bruken
av området til beite og flytting av reinen, vil ulempene for reindriften
kunne reduseres betydelig.
INFORMASJON OM SLENESET VINDKRAFTVERK OG TILHØRENDE NETTILKNYTNING I KOMMUNENE LURØY OG RØDØY – JANUAR 2006, REVIDERT JANUAR 2007
9

De negative konsekvenser for reindriften som vil oppstå under driftsfasen,
er ennå ikke tilstrekkelig utredet til at det kan trekkes sikre konklusjoner.
Skyggekast og refleksblink
På Sleneset vil ingen bolighus ligge nærmere nærmeste vindmølle enn
ca. 1200 m, og skyggekast på bolighusene vil derfor bare opptre ved
lav solhøyde i sør om vinteren. Ingen bolighus vil treffes av skyggekast
ved lav solhøyde i nord om sommeren. Noen få fritidsboliger som ligger
nærmere vindparken vil treffes av skyggekast visse tider av året.
Refleksblink vil opptre mot boligbebyggelsen når solen står i nordlig
retning ved kvelds- og nattestid om sommeren, men på grunn av
avstanden til vindmøllene forventes effekten av dette å bli liten. Det
samme gjelder for fritidsboligene.
Refleksblink fra vindmøllene vil avta etter det første driftsåret, på
grunn av nedmatting av den glatte overflaten på vingene.
Støy
Støy fra vindparken vil i perioder kunne høres over hele Sleneset, men
uten nødvendigvis å være sjenerende. For ”døgnveid lydnivå” er det
anbefalt en utendørs støygrense på 50 dB(A). Ingen bolighus, men 3
fritidsboliger ligger noe innenfor denne grensen.
Opplevd støy vil variere, avhengig av vindretning og vindstyrke. Ved
vindstyrker lavere enn 3-4 m/s (lett bris) vil vindmøllene stå stille, og
ved vindstyrke høyere enn 8 m/s (frisk bris) vil lyden fra vindmøllene
maskeres av vindstøy.
Jord- og skogbruk
Verken vindkraftverket eller tilhørende nettilknytning vil i nevneverdig
grad berøre jord- og skogbruksinteresser.
Inngrepsfrie naturområder
En stor del av øylandskapet sør og vest for Sleneset defineres i dag som
uberørt naturområde av forskjellig klasse. Områder mer enn 5 km fra
tekniske inngrep (bebyggelse, veger etc.) regnes som ”villmark”.
10
Etablering av vindparken vil føre til at ca. 0,2 km 2 av disse holmene og
øyene mister sin villmarksstatus, mens 6,9 km 2 inngrepsfri sone 1 og 2
(1-5 km fra inngrep) går tapt.
Virkninger for lokalsamfunnet
Tiltaket vil gi positive konsekvenser for sysselsettingen i kommunen og
regionen i anleggsfasen. I driftsfasen vil vindkraftverket ha behov for
ca. 10 personer til drift og vedlikehold, i tillegg til innleide fagfolk på
kortere oppdrag. Dette vil være en liten, men positiv innsprøytning i et
lite samfunn som Sleneset.
I driftsfasen vil tiltaket også medføre positive konsekvenser for kommuneøkonomien
i Lurøy da eiendomsskatt fra vindkraftverket etter
høyeste satser vil gi ca. 7–9 MNOK i økte inntekter. Dette tilsvarer til
sammenligning 6–8 % av kommunens driftsinntekter i 2003.
Hertil kommer et årlig produksjonsavhengig vederlag til grunneierne
på opp mot 1,8 MNOK, hvorav ca. 58 % går til grunneiere bosatt på
Sleneset og i Lurøy for øvrig (mai 2005).
Produksjonslinjen til Melfjordbotn vil tilføre Rødøy kommune om lag
0,2 mill. kr. årlig i eiendomsskatt.
Økonomien i vindkraftprosjektet
Sleneset vindkraftverk er i norsk målestokk et stort anlegg, med investeringer
på ca. 2,1 mrd. kr. Av dette vil nettilknytningen til
Melfjordbotn koste 0,3 mrd. kr.
For å få utbyggingen lønnsom, er det beregnet en produksjonspris for
strømmen på 39,1 øre/kWh. Dette er nokså nær dagens strømpriser i
markedet.
Regjeringen la i statsbudsjettet for 2007 frem nye økonomiske rammebetingelser
for vindkraftutbygging. Det er foreløpig ikke klart om disse
rammene er gode nok til å gi en lønnsom utbygging.
INFORMASJON OM SLENESET VINDKRAFTVERK OG TILHØRENDE NETTILKNYTNING I KOMMUNENE LURØY OG RØDØY – JANUAR 2006, REVIDERT JANUAR 2007

Nøkkeltall for Sleneset vindkraftverk
Vindparken
Installert turbineffekt 3-4,5 MW
Antall vindturbiner 75-50 stk
Maksimal samlet inst. effekt 225 MW
Årlig forventet energiproduksjon 675 GWh
Båndlagt areal (planområdet) i alt 11.687 daa
Herav landareal 5.178 daa
Vindturbiner
Installert turbineffekt 3-4,5 MW
Navhøyde 90-124 m
Rotordiameter 90-114 m
Rotasjonshastighet (forventet maksimum) 12-20 rpm
Arealbeslag fundament (forventet) 40 m 2
Internveger
Lengde ny veg 31 km
Lengde opprusting av eksisterende veg 3,5 km
Vegbredde 5,0 m
Skulderbredde 0,5 m
Grøftebredde 2,0 m
Arealbeslag ny veg 311 daa
Antall sund-kryssinger 40 stk
Antall broer 9 stk
Samlet brolengde 940 m
Oppstillingsplasser
Arealbeslag pr. vindmølle 1,0-1,5 daa
Arealbeslag totalt 75 daa
Servicebygg
Grunnflate 200 m 2
Etasjer 2 stk
Boenheter 3 – 4 stk
Riggområde
Arealbeslag 5 daa
Transformatorstasjoner
Arealbeslag 2 transformatorer à 2 daa 4 daa
Samlet arealbeslag
Veger, oppstillingsplasser, rigg og transformatorer 395 daa
NETT
Transformatorstasjon 132/420 kV, arealbeslag 2 daa
Luftlinje Urdvika-Melfjordbotn,
arealbeslag ca. 122 stolper à 20 m 2 2,4 daa
Sjøkabel Sauøya-Urdvika 29 km
Luftlinje Urdvika-Melfjordbotn, 28 km
herav oppgradering av 13 km eksisterende linje
Nærmere opplysninger om prosjektet
Alle skriftlige henvendelser og spørsmål om saksbehandlingen rettes til:
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Postboks 5091 Majorstua
0301 Oslo
Telefonnr : 22 95 95 95
Kontaktperson: Lars Håkon Bjugan
Spørsmål om konsesjonssøknaden kan rettes til
Nord-Norsk Vindkraft AS
Eliasbakken 7
8205 Fauske
Telefonnr. 75 40 24 84
Prosjektleder: Steinar S. Helland
e-postadresse: steinar.helland@skd.no
Ønsker du mer informasjon, finner du søknaden og alle utredningene på
Internett:
www.nnvind.no og etterhvert også på www.nve.no/vindkraft
Noen av rapportfilene er ganske store, og har du problemer med å laste dem ned fra
Internett, kan du bestille en cd ved å kontakte Nord-Norsk Vindkraft, Fauske.
INFORMASJON OM SLENESET VINDKRAFTVERK OG TILHØRENDE NETTILKNYTNING I KOMMUNENE LURØY OG RØDØY – JANUAR 2006, REVIDERT JANUAR 2007
11

Grafisk produksjon: Blikk Sentraltrykkeriet AS, Bodø