Innhold - Kunnskap.no

Innhold
Tekstforståelse
Å drepe et barn av Stig Dagermann.................................................... 2
En bra fyr av Sverre Henmo (utdrag fra: Opp som en løve)........................ 8
Litteratur – Roman ............................................................................ 15
Vaskeseddel...................................................................................... 16
Bokanmeldelse.................................................................................. 17
Per Knutsen ...................................................................................... 18
Forfatterportrett ................................................................................. 18
Bokanmeldelse.................................................................................. 19
Peter Pohl ......................................................................................... 20
Forfatterportrett ................................................................................. 20
Bokanmeldelse.................................................................................. 22
Sören Olsson & Anders Jacobsson................................................... 24
Forfatterportrett ................................................................................. 24
Bokanmeldelse.................................................................................. 27
Litteraturhistorie
Faren av Bjørnstjerne Bjørnson ........................................................ 29
Karen av Aleksander L. Kielland ....................................................... 35
Realismen 1860–1880 ...................................................................... 44
Søren Kierkegaard og Georg Brandes.............................................. 46
Henrik Ibsen...................................................................................... 47
Bjørnstjerne Bjørnson........................................................................ 51
Alexander Kielland ............................................................................ 55
Jonas Lie........................................................................................... 59

ELEVHEFTE
Å drepe et barn
av Stig Dagermann
Del 1
Det er en lettskyet dag, og sola står skrått over slettelandet. Snart tar
klokkene til å ringe, for det er søndag. Mellom et par rugåker har to
unge funnet en sti som de aldri tidligere har gått, og i de tre
landsbyene på slettelandet blinker vindusrutene. Menn barberer seg
framfor speilene på kjøkkenbordet og kvinner nynner mens de
skjærer opp brød til kaffen, og barn sitter på gulvet og knepper sine
skjorter. Det er den lykkelige morgenen til en vond dag, for på
denne dagen skal et barn dø i den tredje byen av en lykkelig mann.
Ennå sitter barnet på gulvet og knepper skjorta si, og mannen som
barberer seg sier at i dag skal de ta en rotur nedover elva, og kvinnen
nynner og legger opp det nyskårne brødet på et blått fat.
2

ELEVHEFTE
Del 2
Det faller ingen skygge over kjøkkenet, og enda står mannen som
skal drepe barnet ved en rød bensinpumpe i den første landsbyen.
Det er en lykkelig mann som ser inn i et kamera, og i søkeren ser han
en liten blå bil og ved siden av den en ung jente som ler. Mens jenta
ler og mannen tar det vakre bildet, skrur bensinhandleren på lokket
på tanken og sier at det kommer til å bli en fin dag. Jenta setter seg
inn i bilen, og mannen som skal drepe et barn tar opp lommeboka
og sier at de skal kjøre til havet, og ved havet skal de låne en båt og
ro langt, langt ut. Gjennom de nedsveivede vinduene hører jenta i
forsetet hva han sier, hun lukker øynene, og når hun lukker øynene
ser hun havet og mannen ved siden av seg i båten. Det er ingen vond
mann, han er glad og lykkelig, og før han stiger inn i bilen, står han
litt foran kjøleren som gnistrer i sola, og nyter glansen og lukta av
bensin og hegg. Det faller ingen skygge over bilen, og den blanke
støtfangeren har ingen bulker, og han er heller ikke rød av blod.
Del 3
Men samtidig med at mannen i bilen i den første landsbyen smeller
igjen døren til venstre for seg og starter bilen, åpner kvinnen på
kjøkkenet i den tredje landsbyen skapet sitt og finner ikke noe
sukker. Barnet, som har knept skjorten sin og knyttet skolissene, står
på kne i sofaen og ser elva som slynger seg mellom oretrærne, og
den svarte robåten som de har dratt opp ligger i gresset. Mannen
som skal miste barnet sitt, er ferdig med barberingen og holder
akkurat på med å brette sammen speilet. På bordet står
kaffekoppene, brødet, fløten og fluene. Det er bare sukkeret som
mangler, og moren sier til barnet sitt at det skal løpe bort til Larssons
og låne noen biter. Og mens barnet åpner døra, roper mannen at det
skal skynde seg, for båten venter på stranda og de skal ro så langt
som de aldri før har rodd. Da barnet straks etter løper gjennom
hagen, tenker det hele tiden på elva og på fiskene som spretter, og
ingen hvisker til det at det bare har åtte minutter igjen å leve, og at
båten kommer til å ligge der den ligger hele dagen og mange andre
dager.
3

ELEVHEFTE
Del 4
Det er ikke langt til Larssons, det er bare tvers over veien, og mens
barnet løper over veien, kjører den lille blå bilen inn i den andre
landsbyen. Det er en liten landsby med små røde hus og folk som
nettopp har stått opp og sitter på kjøkkenene sine med kaffekoppen
løftet og ser bilen suse forbi på den andre siden av heggen med en
stor støvsky etter seg. Det går svært fort, og mannen i bilen ser
poplene og de nytjæra telegrafstolpene fare forbi som grå skygger.
Sommerbrisen slår inn gjennom bilruten, de suser ut av landsbyen,
de ligger fint og sikkert midt i veien, og de er alene – enda. Der er
herlig å reise heilt alene på en myk, bred vei, og ute på slettelandet
går det finere. Mannen er lykkelig og sterk, og med den høyre albuen
kjenner han kroppen til kvinnen sin. Han er ikke en vond mann.
Han har bare hastverk med å komme til havet. Han ville ikke kunne
gjøre en flue fortred, men likevel skal han snart drepe et barn. Mens
de suser fram mot den tredje landsbyen, lukker jenta igjen øynene og
leker at hun ikke skal åpne dem før de kan se havet, og hun
drømmer i takt med de myke, duvende bevegelsene til bilen om hvor
blankt det ligger der ute.
Del 5
For så nådeløst er livet laget at ett minutt før en lykkelig mann
dreper et barn, er han enda lykkelig, og ett minutt før en kvinne
skriker i redsel kan hun lukke øynene og drømme om havet, og i det
siste minuttet i livet til et barn kan foreldra til dette barnet sitte på
kjøkkenet sitt og vente på sukker og snakke om de hvite tennene til
barnet og om en rotur, og barnet selv kan stenge en hagegrind og
begynne å gå over en vei med noen sukkerbiter i et hvitt papir i den
høyre hånda og ikke se annet i hele dette siste minuttet enn en lang,
blank elv med store fisker og en bred robåt med stillferdige årer.
Del 6
Etterpå er alt for sent. Etterpå står en blå bil på skrå over veien, og
en skrikende kvinne tar hånden fra munnen, og hånden blør. Etterpå
åpner en mann en bildør og prøver å stå på beina, enda han har et
hull av redsel inni seg. Etterpå ligger noen hvite sukkerbiter
meningsløst strødd utover i blod og grus, og et barn ligger urørlig på
magen med ansiktet hardt presset mot veien. Etterpå kommer to
bleke mennesker, som enda ikke har fått drukket kaffen sin,
springende ut gjennom en hagegrind og ser et syn på veien som de
aldri kommer til å glemme. For det er ikke sant at tiden leger alle sår.
Tida leger ikke sårene til et dødt barn, og tiden leger dårlig smertene
4

ELEVHEFTE
hos en mor som glemte å kjøpe sukker og sender barnet sitt over
veien for å låne, og like dårlig leger tiden angsten hos en engang
lykkelig mann som har drept et barn.
For den som har drept et barn, kjører ikke til havet. Den som har
drept et barn, kjører sakte hjem og er helt taus, og ved siden av seg
har han en stum kvinne med hånden i bind, og i alle landsbyene de
passerer ser de ingen glade mennesker. Alle skygger er mørke, og når
de skilles, er de fremdeles helt tause, og mannen som har drept
barnet vet at dette tause er fienden hans, og at han kommer til å
trenge år av livet sitt for å seire over det ved å skrike at det ikke var
hans feil. Men han vet at det er løgn, og i drømmene sine om nettene
kommer han i stedet til å ønske å få tilbake ett eneste minutt av livet
sitt, for å gjøre dette ene minuttet annerledes.
Men så nådeløst er livet mot den som har drept et barn, at etterpå er
alt for sent.
(Originaltittel ”Att døda ett barn”)
Oppgaver
I novellen møter vi to parallellhistorier (to handlinger som skjer
samtidig). Handlingen foregår i tre landsbyer, som kalles den
første, den andre og den tredje.
1 I hvilken landsby foregår handlingen i del 1?
_____________________________________________________
2 Skriv noen stikkord for hva som skjer i denne delen.
_____________________________________________________
3 I hvilken landsby foregår handlingen i del 2?
_____________________________________________________
4 Skriv noen stikkord for hva som skjer i denne delen.
_____________________________________________________
5

ELEVHEFTE
5 I hvilken landsby foregår handlingen i del 3?
6
____________________________________________________
6 Skriv noen stikkord for hva som skjer i denne delen.
____________________________________________________
7 I hvilken landsby foregår handlingen i del 4?
____________________________________________________
8 Skriv noen stikkord for hva som skjer i denne delen.
____________________________________________________
9 I hvilken landsby foregår handlingen i del 5?
____________________________________________________
10 Skriv noen stikkord for hva som skjer i denne delen.
____________________________________________________
____________________________________________________
____________________________________________________
11 Her er seks overskrifter som passer til de seks delene i novellen:
På bensinstasjonen Det siste minuttet
For sent En lykkelig morgen
En blå bil på vei mot havet Løp bort og lån litt sukker
Skriv på den overskriften som passer til hver del.
Del 1_____________________________
Del 2_____________________________
Del 3_____________________________
Del 4_____________________________
Del 5_____________________________
Del 6_____________________________

ELEVHEFTE
12 Helt i starten av novellen får vi vite at noe grufullt skal skje denne
dagen, og varselet om ulykken blir gjentatt i de frem første
delene. Skriv noen av de ordene som varsler ulykken i de ulike
delene.
Del 1________________________________________________
Del 2________________________________________________
Del 3________________________________________________
Del 4________________________________________________
Del 5________________________________________________
Del 6________________________________________________
13 Hvor langt tid går det fra handlingen i del 3 og til ulykken skjer?
____________________________________________________
14 Omtrent hvor lang tid går det fra novellens begynnelse til slutt?
____________________________________________________
15 Fortelleren skildrer ikke selve ulykkesøyeblikket, bare hva som
skjer umiddelbart etterpå. Skriv noen stikkord om hva som skjer
med:
Mannen:
____________________________________________________
Kvinnen:
____________________________________________________
Foreldrene:
____________________________________________________
16 Hva mener du temaet er i denne novellen? (Hvilken hensikt har
fortelleren med novellen?)
____________________________________________________
____________________________________________________
____________________________________________________
7

ELEVHEFTE
En bra fyr
av Sverre Henmo
(utdrag fra: Opp som en løve)
Jeg må ha sovnet, for det er mørkt og kaldt når jeg hører stemmene.
Voksne stemmer som roper navnet mitt med alvor. Innimellom
hører jeg lysere stemmer. De roper navnet mitt, de også. Jeg ser opp
gjennom greinene over meg. Skimter himmelen. Kjenner at jeg ligger
på noe kvist som skraper opp leggen, og forsøker å sette meg opp.
Det gjør så vondt at jeg ikke klarer å la være å banne. Forsiktig
prøver jeg å bevege armen, og klarer det. Jeg har ikke brukket noe,
har bare forbanna vondt. Så knaser det i tørrkvist bak meg og jeg
skvetter opp langs stammen. Ser etter en fluktvei. Jeg aner ikke hva
slags dyr som finnes her, men det kan være ulv, elg, reinsdyr eller
noe annet med skarpe tenner eller horn. Jeg må komme meg opp i
treet. Strekker den friske armen opp mot nederste grein, men klarer
ikke mer enn å få tak før jeg hører en stemme snakke lavt til meg.
”D-d-d-det er b-b-bare meg, Leo. Det er i orden.”
8

ELEVHEFTE
Hva faen vet han om hva som er i orden? Han vet ingen verdens
ting. Står og ser ut som en helvetes dott med det blanke trynet og
tynne håret. Holder den ene hånda flatt fram mot meg med en liten
vugging, som om han tror jeg er en gæren bikkje han må roe ned.
”H-h-h-har d-d-d-du det bra?”
Han er i ferd med å tippe over. Jeg ser meg over skulderen for å
sjekke om han bare er en avledningsmanøver mens de andre kaster
seg over meg bakfra, men ser ingen. Jeg nikker sakte og lukker
øynene for å se om han går over og er borte når jeg åpner dem igjen.
”V-v-v-vil d-d-d-du bli med tilbake?”
Jeg åpner øynene igjen. Han er der fremdeles. Nå rister jeg på hodet.
Ikke langt unna hører jeg fløyta til Kine og stemmen til Steinar som
roper på meg. De går sikkert hånd i hånd og leter. Av en eller annen
grunn blir jeg litt glad.
”Har du det bra?” gjentar han og tar enda et skritt nærmere. Hånda
hans er fremdeles strukket mot meg.
”Ja,” svarer jeg.
”V-v-v-venter du her litt?” spør han og snur seg bort fra meg mens
hånda hans blir igjen i luften foran meg som om den skal holde meg
på plass. Så 1øper han. Homo-Vidar spretter som en ungfole over
røttene og forsvinner mot stemmene. Stikker for å hente kavaleriet.
Det gjør ikke noe. Skjønner ikke hvorfor han trenger hjelp. Jeg har
ikke for vane å slå folk. Jeg setter meg med ryggen mot stammen.
Hører noen som snakker sammen uten å høre hva som blir sagt, og
ikke lenge etter kommer Homo-Vidar hoppende over røttene igjen.
”J-j-j-jeg sa at de kunne dra tilbake, jeg. D-d-det var ikke noe poeng i
å l-l-l-lete mer, ikke sant?”
Stammingen hans er nesten uhørlig. Sa setter han seg uten å spørre
om lov. Sitter tydeligvis vondt, for han flytter på seg et par ganger
før han faller til ro. Da sitter han en meter fra meg og ser samme vei
som meg. Rett inn i noen trestammer fire-fem meter foran oss.
Lurer på hva han ser etter.
9

ELEVHEFTE
”Jeg vet det var dumt,” sier jeg. Kan like godt komme kjeften i
forskudd. Som når Pop bæder. Like greit å si at jeg gir meg med en
gang. Av og til hjelper det. Av og til har det ikke noe å si.
”D-d-d-det vet jeg at du v-v-vet,” sier Homo-Vidar. Og så sier han
ikke mer. Det stresser meg.
”Jeg burde ikke gjort det,” sier jeg, men det ser ut som om han er så
opptatt av noe som skjer inne mellom greinene foran oss at han ikke
hører hva jeg sier.
”N-n-nei, du burde ikke gjort det,” sier han endelig etter lang pause.
”Men du gjorde det. Og d-d-du hadde sikkert dine grunner. Som
regel har man det. D-d-de fleste gjør ting enten fordi de tror det er
riktig, eller fordi de føler at d-d-de ikke har noe annet valg.”
Jeg skjønner ikke hva han snakker om. Mener han at det var ok at jeg
slo? Vidar ser fremdeles inn i skogen og ikke på meg.
”Jeg er ganske sikker på at du slo fordi du følte at d-d-du ikke hadde
noe annet v-v-valg,” sier han, og endelig snur han seg og ser på meg.
Han har store øyne, men det stresser meg ikke. Jeg lurer bare på hva
han skal si.
”Du er en bra fyr, Leo,” sier han mens han fremdeles holder blikket
mitt. ”Jeg vet jeg har sagt det før, men jeg tror du må høre det
mange ganger. Du er en bra fyr! Du må forsøke å huske på det.”
Han er klin alvorlig. Stammer ikke ett sekund, men jeg tror ikke det
er fordi han ljuger. Øynene hans holder meg fast og jeg skulle så
gjerne ha trodd ham, men han tar feil. Jeg vil si noe, men stemmen
har fått en knekk. Den kommer ikke over halsen. Jeg rister på hodet
i stedet.
”Jo,” gjentar Vidar. ”Du er en bra fyr. D-d-dette diskuterer vi ikke,
dette er bare sånn det er.”
Og så slipper han meg med blikket. Ser på trærne foran oss igjen og
virker som om han har allverdens tid. Vi sitter der lenge. Snakker om
sånt man ikke snakker med lærere om. Fotball, musikk og tv. Vidar
har greie på fotball og tv. Musikk er han litt mer ute å kjøre på. Har
10

ELEVHEFTE
ikke hørt om ett band som har gitt ut skive de siste ti årene. For det
meste er det Vidar som snakker. Jeg svarer bare når han spør meg
om noe. Kanskje det er fordi han er homo at han liker å snakke så
mye. De skal visst være mer som damer. Likevel snakker han om
fotball og sånt. Det går ikke helt opp. Muttern spør om hvem jeg er
forelsket i, det gjør ikke Vidar. På et tidspunkt er jeg så sløv at jeg
spør hvorfor han ble lærer hvis han var så god i fotball.
”Det er ikke s-s-sikkert jeg var så god, Leo.” Han smiler mens han
sier det. Det virker som om han liker at folk tror han var jævlig god.
”Jeg var g-g-ganske god, men det er ikke sikkert jeg kunne blitt noen
stjerne. Jeg s-s-slutta fordi det etter hvert var vanskelig å være homse
og ikke kunne f-f-fortelle om det, og av en eller annen grunn følte
jeg at det var v-v-vanskelig å være meg selv i det miljøet.”
Først når han sier ordet ’homse’, slår det meg at det er første gang
jeg hører ham si det. Han har aldri nevnt at han er homse før. Det er
bare noe alle vet. Pop fortalte det til meg lenge før jeg begynte på
skolen. Pop og fattern mente det ikke skulle vært lov med homo
gymlærere, og fattern spurte om Vidar kom inn i dusjen etter timene
og sånt, helt til muttern ba ham kutte ut. Nå har i hvert fall Vidar
sagt at han er det. Det kjennes rart, men han sier det så naturlig at jeg
later som om det er helt naturlig for meg også. Helt greit, liksom.
Kjenner mange homser. Ikke noe rart med det.
”Jeg er ikke homo,” slipper det ut av meg før jeg får tenkt meg om.
Han ler. Snur seg mot meg mens jeg nistirrer på trestammen foran
oss. Har aldri sett så nøye på bark før. Det blir grå prikker i
mønsteret når jeg stirrer lenge. Jeg merker at han ser forover for å se
hva jeg ser på, for han lener seg tilbake mot stammen igjen og
fortsetter.
”D-d-det er greit, det,” sier han. ”Det har j-j-jeg aldri t-t-trodd,
heller. M-m-men det var mange jeg spilte med som syntes det var
ekkelt at noen var det, sa jeg t-t-torde ikke å fortelle at jeg var det. Kk-kanskje
det er noe jeg innbilte meg. Flere av gutta jeg spilte med ss-spurte
meg senere om jeg ville bli med igjen. På-på-på den annen
side var det jo mange som ikke spurte også.”
11

ELEVHEFTE
Jeg skjønner det ikke, og tror egentlig ikke jeg bryr meg så veldig
heller. Sannsynligvis sluttet han fordi han ikke var god nok. Hadde
han vært stjerne, hadde
han ikke valgt å bli gymlærer i stedet for mangemillionær. Lyset er i
ferd med å forsvinne helt. Når jeg ser opp, er det mørke skyer.
”D-d-det er ikke a-a-alltid så lett å være seg selv, men det var
viktigere for meg å være meg selv e-e-enn å bli god i fotball.
Skjønner du hva jeg snakker om?”
Jeg trekker på skuldrene. Lurer på hva de andre i klassen tenker om
meg nå. Hvem sitt parti de velger. Gir egentlig faen i dem alle
sammen. Ser kjapt mot Vidar. Han er svett på overleppa. Merkelig
sted å svette.
”Og sa v-v-viste det seg jo hvem som var vennene mine og hvem
som ikke var det,” fortsetter han mens han strekker ut armen med
håndflaten opp.
Jeg har kjent det, jeg også. De første dråpene.
Oppgaver
1 Hva er tittelen på denne teksten?
12
_____________________________________________________
2 Hva heter boka teksten er hentet fra?
_____________________________________________________
3 Hvem har skrevet boka?
_____________________________________________________
4 Hva har skjedd med jeg-personen når han hører stemmer som
nærmer seg?
_____________________________________________________

5 Hvor har han vondt?
ELEVHEFTE
_____________________________________________________
6 Hvem kommer bort til ham og sier at det er i orden?
_____________________________________________________
7 Hva sier Vidar til de andre som leter, når han løper tilbake til dem?
_____________________________________________________
8 Hva er det første Leo sier til Vidar for å unngå å få kjeft?
_____________________________________________________
9 Hva tror Vidar om grunnen til at Leo slo?
_____________________________________________________
10 Hva snakker Leo og Vidar om?
_____________________________________________________
11 Hvem av hovedpersonene snakker mest?
_____________________________________________________
12 Hvilken idrett har Vidar vært god i?
_____________________________________________________
13 Hvorfor våkner jeg-personen i skogen?
_____________________________________________________
14 Hva kommer det av at han har smerter i armen?
_____________________________________________________
15 Hvordan er Leos første karakteristikk av Homo-Vidar?
_____________________________________________________
13

ELEVHEFTE
16 Velg riktig svar. Hva slags forhold har Homo-Vidar til Leo?
14
Han er faren hans.
Han er læreren hans.
Han er kameraten hans.
17 Læreren har et taleproblem. Hva slags?
____________________________________________________
18 Hva forstår du om grunnen til at Leo våkner alene i skogen?
____________________________________________________
19 Hva venter Leo at skal skje, når læreren finner ham og vil
snakke med ham?
____________________________________________________
20 Hva er Vidars viktigste budskap til Leo?
____________________________________________________
21 Hva snakker de to om?
____________________________________________________
22 Hva slags seksuell legning har Vidar?
____________________________________________________
23 Hva mener Vidar med å fortelle Leo at det var viktig for ham å
være seg selv blant fotballvennene sine?
____________________________________________________
24 Hva vil det si å ha fordommer mot noe?
____________________________________________________
25 Kunne du tenke deg å lese denne boken? Begrunn svaret ditt.
____________________________________________________
____________________________________________________

Litteratur Roman
ELEVHEFTE
Roman er en lang skjønnlitterær tekst. Du skal jobbe med
ungdomsroman. Vi deler dem inn i en rekke undersjangere, som
oppvekst, fantasy, humor, grøss, kjærlighet og så videre.
Rått parti tilhører spenningssjangeren, men kan også kalles en
oppvekstroman.
Oppgave
Studer omslagsbildet og svar på spørsmålene under.
Velg: Rå løk, fire, tre, Per Knutsen, Arne Svingen, Rått parti, piller,
pastiller, Ville barn
Hva er romanens tittel? ____________________
Hva heter forfatteren? ____________________
Hvor mange personer er sentrale? ____________________
Hva pryder omslaget? ____________________
15

ELEVHEFTE
Vaskeseddel
På omslagets bakside finner vi vaskeseddelen. Hoveddelen er en kort
tekst om innholdet i boka. Teksten skal lokke leseren til å kjøpe eller
lese den.
Vi finner også ISBN nummeret (et unikt nummer i en bokdatabase),
pris (eller en priskode) og forlagets navn.
Oppgave
Studer vaskeseddelen og svar på spørsmålene under.
Velg: Cappelen, Aschehoug, Lillian, Geisha, tre blomster, ingen,
Adresseavisen, Aftenposten
Hva heter jenta? ___________________
Hva heter forlaget? ___________________
Hvilken logo bruker forlaget? ___________________
Hvilken avis har anmeldt boka? ___________________
16

Bokanmeldelse
Tittel - bokas
navn eller en
spesiell tittel
Faktarute
Her finner vi
opplysninger
om tittel,
forfatterens
navn,
forlagets
navn, hva
slags roman
det er
(sjanger eller
tema), antall
sider og
hvem som
har anmeldt
boka.
Brødtekst -
anmeldelsen
ELEVHEFTE
Bokanmeldelse er en tekst skrevet av en som har lest boka. Enten
syns han boka er god eller mindre god, og det sier han/hun.
Bokanmeldelser finner vi på Internett eller i aviser og blader.
En god bokanmeldelse er viktig, og den kan være avgjørende for om
boka blir lest eller ikke.
17

ELEVHEFTE
Per Knutsen
Forfatterportrett
Et forfatterportrett er en presentasjon av en forfatter. Det kan være
en lang der bøkene settes inn i og ses i lys av forfatterens liv, eller
den kan være kort og enkel.
Les portrettet og svar på spørsmålene
Per Knutsen er født i 1951 og er bosatt i Bergen.
Per Knutsen har skrevet en rekke romaner for barn,
ungdom og voksne, samt flere skuespill.
Ungdomsromanen Svømmersken (1994) ble nominert
til Brageprisen. For ungdomsromanen Rått Parti
(1995) ble Per Knutsen tildelt
Kulturdepartementets Litteraturpris. Per Knutsens thriller for
voksne, Høytrykk, ble utgitt på Cappelen i 1997.
I 1998 kom Jentekrigen, en uhyggelig ungdomsroman om maktkamp
og sterke følelser i en familie. Kriminalromanen Tigermelk fra 1999
fikk meget gode anmeldelser.
Ærlighet, kjærlighet, løgn, lyst og evnen til å være tro mot seg selv er
viktige elementer i Per Knutsens roman, Å salte et hjerte (2001).
Knutsens bok har thrillerens uro og den svarte romanens dysterhet i
seg. Boka er et høydepunkt i et langt forfatterskap.
Oppgave
Svar på spørsmålene.
Velg: Oslo, Bergen, Svømmersken, Rått parti, Høytrykk, Jentekrigen, Svart cayal
Hvor er Knutsen bosatt? ____________________________
Hvilken bok ble nominert til Brageprisen? _______________
Hvilken roman fikk en litteraturpris? ____________________
Hvilken roman er en thriller? _________________________
18

Bokanmeldelse
Rått parti
FAKTA
Forfatter: Per Knutsen
Tittel: Rått parti
Forlag: Cappelen
Sjanger: Oppvekst
Sidetall: 211
Anmelder: Arne Jørgen
Løvland
(Fiskå skole)
ELEVHEFTE
Per Knutsen burde være en legende for dem
som skriver eller leser ungdomslitteratur.
Bøkene hans er genialt gode. Problemet er at
de kom ut for noen år siden. Heldigvis er Rått
parti relansert.
I Rått parti blir vi kjent med Boss, Lillian og
Geisha idet de planlegger å rømme fra en
ungdomsanstalt langt inne i de norske skoger.
For hva er der å finne på.
Vi følger ungdommene enten samlet eller hver for seg på vei til Oslo.
Geisha opplever kjapt nedturen, mens Boss får en mer blandet opplevelse
av lykke og ulykke. Linda derimot opplever vi både nå og også i scener fra
hennes barndom. Akkurat de scenene er usedvanlig gode og morsomme.
Boss er lederen, og en råtass av en fyr. At han er blitt som han er, forstår
vi når vi blir med ham hjem der han treffer mora si. Geisha har det ikke så
veldig mye bedre hjemme, men han har valgt en noe mer stueren framferd
enn sin kamerat. Men også han lever langt utenfor hva det etablerte
samfunnet aksepterer.
Linda er den vi blir best kjent med. Det viser seg at hennes oppvekst kan
sammenlignes med en engel av glanspapir. Flott utenpå, men tåler ikke
mye når du tar på. Linda er 17 år. Hun treffer en kvinnelig prest som først
forræder henne, siden tar henne under sine vinger og blant annet kjører
fletta av purken.
Boss og Linda er kjærester, og de treffes i Oslo. Sammen er de dynamitt –
gradvis ødelegger de hverandre. Og det er rått det vi opplever. Det er rått
det ungdommene har opplevd. Og det er en rå følelse du sitter igjen med
etter å ha lest boka.
Uansett åssen person du er, denne boka må du ha lest. Noe av det du skal
oppleve vil du le deg skakk av, noe av det vil du bli kvalm av, men etterpå
er alt godt – for husk at vi må ut og våge å være sårbare mens vi der ute.
Vi vokser og voksing svir, og det er verre å bli i det trange skallet.
19

ELEVHEFTE
Peter Pohl
Portrettet av Peter Pohl er noe med dyptpløyende. Her er det
personen Pohl som er viktigst, og da særlig hans oppvekst. Titlene
på bøkene hans nevnes ikke, heller ikke utgivelsesår. Likevel er
bøkene sentrale, og det er innholdet eller emnene i dem som ses i lys
av oppveksten hans.
Forfatterportrett
20
Peter Pohl ble født i Tyskland i 1940 av svensk mor og
tysk far. Faren døde mens Pohl var liten. Da han var
fire år gammel, tok mora ham med til Sverige der han
ble plassert hos fosterforeldre.
Peter Pohl baserer seg på egne livserfaringer i verkene sine. Han har
i tillegg latt seg inspirere av virkelige hendelser i det han skriver.
Bøkene er oversatt til en rekke språk og han har fått mange priser og
utmerkelser opp gjennom årene.
Bøkene hans er først og fremst ungdomsbøker, men de leses også av
voksne.
Oppveksten og skrittene mot forfatterskapet
Gjennom oppveksten lærte Peter Pohl å bygge nye virkeligheter
rundt seg selv, og som han kunne lære bort til kameratene. Han
hadde få av dem, ettersom han stadig forsøkte å bløffe seg fri.
Dermed ble han etter hvert svært ensom. Oppveksten har preget
bøkene hans sterkt, og i dem tar han opp temaer som brå død,
ensomme barn, mishandlete og mobbete barn, barn som drømmer
om dystre ting og voksne som er grusomme og uforstående. Alle
bøkene handler om ensomhet, svik, løgn og lengselen etter
vennskap.
Forfatterskapet
Peter Pohl debuterte som forfatter i en alder av 40 år. Gjennom hele
livet hadde han brukt skriving som terapi – en måte å bearbeide de
vonde opplevelsene fra egen barndom. I 1983 begynte han på et
forfatterverksted, noe som utløste starten på karrieren hans. I 1985
kom hans første bok, og i dag har han gitt ut 23 bøker.

ELEVHEFTE
Selv om Pohl er forfatter, har han fortsatt sin jobb som
høyskolelektor på ”Den Tekniska Högskolen” i Stockholm. Han
mener selv at han er nødt til å ha denne jobben for å hente
inspirasjon til bøkene.
Oppgave
Svar på spørsmålene.
Velg: Tyskland, Sverige, lærer, forfatter, livserfaringer, 40 år, livet, 43 år
Hvor er Pohl født? ________________________
Hvilket annet yrke har han? ________________________
Hva baserer han bøkene sine på? ________________________
Hvor gammel var han da han debuterte? _______________________
21

ELEVHEFTE
Bokanmeldelse
I en bokanmeldelse er det om å gjøre å ha et enkelt, klart og presist
språk.
Start med å si noe om forfatteren. Fortell kort hva boka handler om
uten at du røper hvordan den slutter. I handlingsreferat må du
komme med dine tanker og meninger. Det er alltid lurt å trekke inn
en enkel analyse eller si litt om emner og tema som tas opp i boka.
Men jeg glemmer deg aldri
FAKTA
Forfatter: Peter Pohl
Tittel: Men jeg glemmer deg
aldri
Forlag: Gyldendal Tiden, 1998
Sjanger: Vond oppvekst, godt
vennskap
Sidetall: 164
Anmelder: Arne Jørgen Løvland
(Fiskå skole)
22
Men jeg glemmer deg aldri spinner
forsiktig sitt edderkoppnett
omkring deg – og før du aner sitter
du klistret. Akkurat det er ditt
minste problem. Verre er det at
nettet gradvis forandres – og du
med. Det er godt å lese om det
vonde, for du vet at det vil styrke
deg, gi deg et annet syn på de
uskyldige, på overgriperne og på
dem som lager Loven i samfunnet. Og edderkoppnettet er ikke
lenger av silke, men av piggtråd. Du kommer ikke løs før siste side er
vendt – og da, etterpå, ser du på dine arr og innser at du er ikke fri.
Det forfølger deg, men det er positivt, og du har vokst, fått ny
styrke, en styrke til å stå imot og en styrke til å fortelle – til å
forandre. Du kan ikke annet, du vet det, og du vet at jeg vet at du
vet.
Men jeg glemmer deg aldri handler om Sally og Jørgen som en dag
tilfeldig treffer hverandre. Herfra tar boka flere veier. I starten
handler det mest om Jørgens og Sallys felles skjebne. Gjennom
samtalen mellom dem får vi gradvis vite om to unge mennesker som
ble overlatt til seg selv så alt for tidlig. Tilfeldigheter fører til at deres
vei videre tar ulik vending, og herfra er det at den enes glede blandes
med den andres sorg.
Men jeg glemmer deg aldri handler om oppvekst, vanskelig og vond
oppvekst, om ei barndomstid som aldri kom – eller forsvant så alt
for fort. Det handler også om et samfunnets misforståtte lojalitet

ELEVHEFTE
mot en lov som åpenbart må være laget av akademikere som aldri
har tenkt over konsekvensen. Og det verste er at den Loven den dag
i dag praktiseres, også i vårt land. Og endelig handler det om
skjebner, tilfeldigheter og å være på feil/rett sted til feil/rett tid.
Dette er ei usedvanlig velskrevet og viktig bok. Det sies at etter at du
har lest ei Peter Pohl bok, glemmer du den aldri. Aldri har det
utsagnet vært mer korrekt – for du kommer garantert til å huske; at
det ikke er en selvfølge å vokse opp i et hjem med personer som bryr
seg; at det ikke er en selvfølge at det fins andre mennesker utenfor
familien som ser et slikt barn; at det er noen som er villige til å gjøre
noe …
Oppgave
Svar på spørsmålene.
Velg: oppvekst, sorg, Jørgen, Jølle, Sandra, Sally, 164, 117
Hvor mange sider er boka på? ____________________________
Hva heter jenta? _______________________________________
Hva heter gutten? ______________________________________
Hva handler romanen om? _______________________________
23

ELEVHEFTE
Sören Olsson & Anders Jacobsson
Når du skal presentere en forfatter, må du være grundig, men ikke
trøtte leseren. Ta med viktige perioder i livet og forfatterskapet – og
er det høydepunkt, kan du blåse dem opp. Husk å trekke inn omtale
av litteraturen og plasser dem i forfatterens liv og livssituasjon.
Forfatterportrett
Författarna bakom succéböckerna om Sune, Bert och Håkan Bråkan
med flera heter Sören Olsson och Anders Jacobsson. De är kusiner
och beskriver sig själva som barnsligt förtjusta i det de gör, och så
länge de har roligt tänker de fortsätta sitt skrivande.
Sune fyller 20 i år. Och det ska firas!
Sören Olsson föddes år 1964 med en högerfot som var vriden åt fel
håll och pekade bakåt i stället för framåt. Med fem äldre syskon lärde
han sig tidigt att synas och höras. Sören blev en hejare på att ljuga,
simulera sjukdomar och spela pajas. Han älskade att rita och bygga
upp stora fantasivärldar.
Så småningom blev hans mål att bli popstjärna, för då trodde han att
han skulle få både mycket pengar och många tjejer. Sören började
spela elbas i lokala popband men blev känd mest för sina
scenutstyrslar, typ sin mammas baddräkt eller rosa kalsonger.
Vid 18 års ålder bestämde sig Sören för att starta eget skivbolag. För
att kunna klara sin egen bokföring gick han därför en ekonomisk
utbildning. I samma period började han att intressera sig för teater.
Nu skulle han bli skådespelare i stället. Han sökte till olika
24

ELEVHEFTE
scenskolor och kom in på en förberedande kurs i Örebro. Att han en
dag skulle bli en populär barnboksförfattare visste han ännu inte…
Anders Jacobsson föddes 1963 som den andre i raden av tre bröder.
Som liten kille var Anders poppis hos jämnåriga tjejer och han
trivdes med livet. Men sedan kom puberteten. Anders fick finnar,
stripigt hår och ostyrig kropp. Han blev ständigt ratad av alla tjejer
och började känna sig som världens fulaste människa.
Anders satsade på att bli en smarthjärna i skolan istället. Det gick
bra, han tyckte att skolan var lätt. Några år efter studenten började
han jobba som lärarassistent på en skola i Karlskoga. Han insåg då
att väldigt lite hade förändrats sedan han själv gick i lågstadiet. När
en annan lärarassistent skrytsamt talade om att han tänkte skriva en
barnbok tänkte Anders för sig själv: Ha, det kan väl jag med!
Så kom det första avsnittet om Sune till. Sune är en klurig sjuåring
som inte kan låta bli att snegla på tjejerna, för de är ju så söta och
luktar så gott. Anders läste in avsnittet på band och skickade det till
lokalradion. En man på radion gillade Sune och undrade om inte
Anders ville göra en hel serie i den lokala radion.
Snart började Sune sändas i hela lokalradion. Och Anders bestämde
sig för att skicka manuset till bokförlaget Rabén och Sjögren. Han
blev refuserad med motiveringen att en radioserie inte gör sig så bra
som bok. Anders lade bokplanerna på is och fortsatte att skriva för
Radio Örebro, där Sune nu började få kultstämpel.
Till Anders stora glädje hörde så småningom ett lokalt bokförlag av
sig och ville ge ut berättelsen om Sune. Till boken skulle det vara
illustrationer. Anders kom då att tänka på sin kusin Sören. Anders
visste ju att Sören ritade roliga gubbar, och kände på sig att Sörens
tecknarstil skulle passa för Sune. Och så blev det. Bok nummer ett,
Sagan om Sune, kom ut år 1984.
Författarskapet och tecknandet flöt ihop och från den tredje Suneboken,
Självklart Sune, befann Sören och Anders sig i ett gemensamt
författande. När det fjärde boken, Sune och Svarta mannen, nästan
var klar tyckte paret att Sune kändes lite sliten och att det var dags
för något nytt. Idén om Bert, 12 år, föddes. Den första boken om
honom fick namnet Berts dagbok. Nu var det återigen roligt att
25

ELEVHEFTE
skriva om Sune. Tjejtjusaren Sune är klart inspirerad av det galna
tonfallet i Berts dagbok. Efter ännu en Sunebok blev det roligt att
skriva ännu en Bertbok, och på det viset har det rullat vidare…
Böckerna om Håkan Bråkan har också kommit till. Håkan är Sunes
lillebror och världens jobbigaste typ. Dessutom har paret skrivit en
mängd andra böcker, exempelvis om Emanuel, Tuva-Lisa,
Storasyster och Lillebror.
Besök Sörens och Anders hemsida: www.soren-anders.se
Och Sunes 20-årsjubileumssajt: www.raben.se/sune/
Oppgave
Svar på spørsmålene.
Velg: fem, fire, 1984, 1964, 12 år, 20 år, Sunes lillebror, Berts venn
Hvor mange søsken har Olsson? _________________________
Når kom første bok om Sune ut? __________________________
Hvor gammel er Bert? __________________________________
Hvem er Håkan? ______________________________________
26

Bokanmeldelse
ELEVHEFTE
I bokanmeldelsen går eleven rett inn i handlingsreferatet. Han blåser
opp enkelte sentrale høydepunkt og tillater seg også å være kritisk til
enkelte av forfatternes valg.
Mot slutten trekker han inn valg som et sentralt tema før han
avslutter med sine egne kommentarer.
Emanuel
FAKTA
Forfattere: Sören Olsson og
Anders Jacobsson
Tittel: Emanuel
Forlag: Rabèn & Sjögren Bokförlag
Sjanger: Oppvekst
Sidetall: 234
Anmelder: Morten Henriksen
Noen forskere vil finne ut hva
”ungdom” er. På dette
oppdraget oppdager de
Emanuel, et typisk eksemplar
av arten ”ungdom”. Emanuel
er 16 år og har enda ikke
opplevd kjærligheten – han har
bare sett ting gjennom
kameraet. Han står høyt oppe
på ei venteliste til en av verdens beste fotoskoler, og går på vanlig
videregående skole mens han venter på svar.
På skolen møter han Tage, som blir en god venn. Han presenterer
Emanuel for broren sin, Per – en utviklingshemmet – som på sin egen,
rare måte, er en smart gutt. Når Helene, en av skolens vakreste og mest
populære jenter, dukker uventet opp og viser interesse for ham,
forandres livet hans fullstendig.
Hovedfortellinga i boka er om Emanuel, mens forskernes fortelling mest
er som ei parallellfortelling å regne. I begynnelsen er innslagene kjedelige
og uinteressante, men blir på slutten oppfinnsomme og morsomme.
Ungdomstida er full av valg. Noen av oss har planlagt alt til minste detalj.
Hva vi vil bli og hvordan vi skal bli det. Men hva om du treffer noen
som forandrer livet ditt. Hva da? For du har vel en reserveplan, … eller?
Emanuel er gøy, spennende og har flere uante vendinger. Boka fenger,
gjør deg glad, overrasker deg og gjør deg til tider irritert – svært irritert.
Noen jenter vil sikkert si at boka er best for gutter, dem skal du ikke høre
på. Løp og les!
27

ELEVHEFTE
Oppgave
Svar på spørsmålene.
Velg: Helene, Hanne, 234, 243, vold, valg, Tage, Bosse
Hvor mange sider er boka på? ____________________________
Hvilken jente er sentral? _______________________________
Hvem blir en god venn? ________________________________
Hva er ungdomstida full av?_______________________________
Oppgave
Skriv en bokanmeldelse.
Du skal enten lese en ungdomsroman eller velge en roman du har lest
og skrive en bokanmeldelse.
Viktig
• Avtal en lese- eller skriveplan med lærer.
• Snakk med andre elever som har lest boka.
• Skriv et forslag og jobb prosessorientert med dette.
• Gi førsteutkastet til lærer. Når du får det tilbake med kommentarer,
skal du korrigere og justere før du sender det for andre gang. Hvis
det er bra nå, er du ferdig, hvis ikke må dere ta nok ei runde innen
du får det godkjent.
28

Faren
av Bjørnstjerne Bjørnson
ELEVHEFTE
Den mannen som det skal fortelles om her, var den mektigste i sitt
prestegjeld; han het Tord Øverås. Han stod en dag på prestens
kontor, høy og alvorlig, ”jeg har fått en sønn,” sa han, ”og vil ha
ham til dåpen”.
”Hva skal han hete?”
”Finn, etter far min.”
”Og fadderne?”
De ble nevnt, og det da var bygdas beste menn og kvinner av
mannens slekt.
29

ELEVHEFTE
”Er det ellers noe?” spurte presten, han så opp.
Bonden stod litt, ”Jeg ville gjerne ha ham døpt for seg selv,” sa han.
”Det vil si på en hverdag?”
”På lørdag førstkommende klokka 12.”
”Er det ellers noe?” spurte presten.
”Ellers er det ingen ting,” sa bonden, dreide lua som om han ville gå.
Da reiste presten seg, ”bare dette,” sa han og gikk like bort til Tord,
tok hånda hans og så ham inn i øynene: ”Gi Gud at barnet må bli
deg til velsignelse!”
Seksten år etter den dagen, stod Tord i prestens stue. ”Du holder
deg godt, du Tord,” sa presten, han så ingen forandring på ham.
”Jeg har heller ingen sorger,” svarte Tord. Til dette tidde presten,
men en stund etter spurte han:
”Hva er ditt ærend i kveld?”
”I kveld kommer jeg for sønnen min, som skal konfirmeres i
morgen.”
”Han er en flink gutt.”
”Jeg ville ikke betale presten før jeg hørte hvilket nummer han fikk
på kirkegulvet.”
”Han skal stå som nummer 1.”
”Jeg hører dette, – og her er 10 daler til presten.”
”Er det ellers noe?” spurte presten, han så på Tord.
”Ellers er det ingen ting.” – Tord gikk.
30

ELEVHEFTE
Atter gikk det åtte år, og så hørtes det støy en dag foran prestens
kontor, for mange menn kom, og Tord først. Presten så opp og
kjente ham. ”Du kommer mannsterk i kveld.”
”Jeg ville begjære lysning for sønnen min, han skal giftes med Karen
Storlien, datter av Gudmund som står her.”
”Dette er jo bygdas rikeste jente.”
”De sier så,” svarte bonden, han strøk håret opp med den ene
hånda. Presten satt en stund og som i tanker, han sa ingenting, men
førte navnene opp i bøkene sine, og mennene skrev under. Tord la
tre daler på bordet.
”Jeg skal bare ha en,” sa presten.
”Vet det nok, men han er mitt eneste barn, ville gjerne gjøre det vel.”
Presten tok i mot pengene. ”Det er tredje gang du på sønnens vegne
står her nå, Tord.”
”Men nå er jeg også ferdig med ham,” sa Tord, og la lommeboka si
sammen, sa farvel og gikk - mennene fulgte langsomt etter.
Fjorten dager etter den dag rodde far og sønn i stille vær over vannet
til Storlien for å samtale om bryllupet. ”Den tofta ligger ikke sikkert
under meg,” sa sønnen og reiste seg for å legge den til rette. I det
samme glir den tilja han står på, han slår ut armene, gir fra seg et
skrik og faller i vannet.
”Ta i åra!” ropte faren, han reiste seg opp og stakk den ut. Men da
sønnen hadde gjort et par tak, stivner han. ”Vent litt!” ropte faren,
han rodde til. Da velter sønnen bakover, ser langt på faren – og
synker.
Tord ville ikke helt tro det, han holdt båten stille og stirret på det
stedet sønnen var sunket ned som om han skulle komme opp igjen.
Det steg noen bobler opp, enda noen, så bare en stor som brast - og
sjøen lå atter speilblank.
31

ELEVHEFTE
I tre dager og tre netter så folk faren ro rundt dette stedet uten å
spise eller sove, han soknet etter sønnen sin. Og den tredje dagen
om morgenen fant han ham og kom bærende oppover bakkene med
ham til gården sin.
Det kunne vel være gått et år siden den dagen. Da hører presten
seint en høstkveld noen rusle ved døra ute i gangen og famle
varsomt etter låsen. Presten åpnet døra, og inn trådte en høy,
foroverbøyd mann, mager og hvit i håret. Presten så lenge på ham
før han kjente ham; det var Tord. ”Kommer du så seint?” sa presten
og stod stille foran ham.
”Å ja, jeg kommer seint”, sa Tord, han satte seg ned.
Presten satte seg også, som om han ventet, det var lenge stilt. Da sa
Tord: ”Jeg har noe med som jeg gjerne ville gi til de fattige, det
skulle gjøres til et legat og bære navnet til sønnen min,” – han reiste
seg, la pengene på bordet og satte seg atter. Presten talte dem opp,
”det var mange penger,” sa han.
”Det er halvparten av gården min, jeg solgte den i dag.” Presten ble
sittende i lang stillhet, han spurte endelig, men mildt: ”Hva vil du ta
deg til?” -
”Noe bedre.”
De satt der en stund, Tord med øynene mot gulvet, presten med
øynene på ham. Da sa presten sakte: ”Nå tenker jeg at sønnen din
endelig er blitt deg til velsignelse.”
”Ja, nå tenker jeg det også selv,” sa Tord, han så opp, og to tårer rant
tunge nedover ansiktet hans.
(Original tittel: Faderen, en bondefortelling fra 1860. Nyere
språkform. Du finner original språkform i lærerveiledningen. Fra
Bjørnstjerne Bjørnsons Smaastykker, utgitt første gang i 1860.
Brynhild Mathisen har skrevet teksten om til moderne norsk.)
32

Oppgaver
1 Hva er tittelen på denne novellen?
ELEVHEFTE
_____________________________________________________
2 Hvem har skrevet novellen?
_____________________________________________________
3 Hvem er de to hovedpersonene i novellen?
_____________________________________________________
4 Hva slags kontor besøker Tord Øverås?
_____________________________________________________
5 Hvilket klokkeslett skulle Tords sønn døpes?
_____________________________________________________
6 Hvor mange år etter dåpen gikk det før Tord igjen besøkte
prestens kontor?
_____________________________________________________
7 Hvilket nummer skal sønnen stå som under konfirmasjonen?
_____________________________________________________
8 Hvor mange år går det mellom konfirmasjonen og Tords tredje
besøk hos presten?
_____________________________________________________
9 Hva heter jenta Tords sønn skal gifte seg med?
_____________________________________________________
10 Hvor skulle far og sønn da de gav seg til å ro over vannet?
_____________________________________________________
11 Novellen beveger seg fra episode til episode. Hva gjelder det
første møtet på prestens kontor?
_____________________________________________________
33

ELEVHEFTE
12 Hva gjelder det andre møtet på prestens kontor?
34
_____________________________________________________
13 Hva gjelder det tredje møtet på prestens kontor?
_____________________________________________________
14 Hva gjelder det fjerde møtet på prestens kontor?
_____________________________________________________
15 Hva skjedde på roturen?
_____________________________________________________
16 Denne novellen handler om Tord Øverås sin utvikling. Hvordan
vil du karakterisere ham før ulykken?
_____________________________________________________
17 Hvordan vil du karakterisere ham etter ulykken?
_____________________________________________________
18 Tord Øverås og presten representerer to ulike livssyn. Hvilket
livssyn representerer Tord Øverås?
_____________________________________________________
19 Hvilket livssyn representerer presten?
_____________________________________________________
20 Hvilke virkemidler er valgt for å karakterisere Tords utvikling?
_____________________________________________________
21 Hvor lang tid strekker novellen seg over?
_____________________________________________________
22 Hva er temaet i Faderen?
_____________________________________________________
23 Hva er budskapet i novellen?
_____________________________________________________

Karen
av Aleksander L. Kielland
ELEVHEFTE
Det var en gang i Karup Kro en pike som het Karen. Hun var alene
om oppvartningen; for Kromannens kone gikk nesten alltid omkring
og lette etter sine nøkler. Og der kom mange i Karup Kro; både folk
fra omegn, som samledes, når det mørknet om høstaftenen og satt i
krostua og drakk kaffepunsjer sånn i alminnelighet uten noen
bestemt hensikt, men også reisende og veifarende, som kom
trampende inn – blå og forblåste, for å få seg noe varmt, som kunne
holde livet oppe til neste kro. Men Karen kunne allikevel klare det
hele, skjønt hun gikk så stille og aldri syntes å ha hastverk.
Hun var spinkel og liten – ganske ung, alvorlig og taus, så det var
ingen morskap ved henne for de handelsreisende. Men skikkelige
folk, som gikk i kroen for alvor, og som satte pris på at kaffen
servertes hurtig og skåldende het, de holdt desto mer av Karen. Og
når hun smøg seg frem mellom gjestene med sitt brett, vek de tunge
35

ELEVHEFTE
vadmelskropper til side med en uvanlig fart, det ble gjort vei for
henne, og samtalen sluknet for et øyeblikk, alle måtte se etter henne,
hun var så nydelig.
Karens øyne var av de store grå, som på en gang syntes å se og se
langt – langt forbi; og øyebrynene var høyt buet liksom i forundring.
Derfor trodde fremmede at hun ikke riktig forstod hva de ba om.
Men hun forstod godt og tok ikke feil. Det var bare noe underlig
over henne allikevel, - som om hun så ut etter noe – eller lyttet –
eller ventet – eller drømte.
Vinden kom vestenfra over lave sletter. Den hadde veltet lange,
tunge bølger henover Vesterhavet; salt og våt av skum og fråde
hadde den kastet seg inn over kysten. Men i de høye klitter med det
lange marehalm var den blitt tørr og full av sand og litt rett, så da
den kom til Karup Kro, var det nettopp så vidt at den kunne få
portene opp til reisestallen.
Men opp fòr de, og vinden fylte det store rom og trengte inn ad
kjøkkendøren, som stod på klem. Og til slutt ble det et sådant press
av luft, at portene i den annen ende av stallen også sprang opp, og
nu fòr vestavinden triumferende tvers igjennom, svinget lykten, som
hang i taket, tok luen av stallkaren og trillet den ut i mørket, blåste
teppene over hodet på hestene, blåste en hvit høne ned av pinnen og
opp i vanntrauet. Og hanen oppløftet et fryktelig skrål, og karen
bante, og hønsene skrek, og i kjøkkenet kvaltes de av røk, og hestene
ble urolige og slo gnister av steinene; selv endene, som hadde trykt
seg sammen nær krybbene, for å være de første til de spilte korn, tok
på å snadre, og vinden bruste gjennom med en helvetes alarm, inntil
det kom et par mann ut fra krostua, satte rygg mot portene og
presset dem sammen igjen, mens gnistene føk dem i skjegget fra de
store tobakkspiper.
Etter disse meritter kastet vinden seg ned i lyngen, løp langs de dype
grøfter, og tok et ordentlig tak i postvognen, som den traff en halv
mils vei fra kroa. ”Det var dog et fandens jag han alltid har for å
komme til Krarup Kro,” knurret Anders postskar og slo et klask
over de svette hester.
For det var visst tyvende gang at postføreren hadde latt vinduet gå
ned, for å rope et eller annet opp til ham. Først var det en
36

ELEVHEFTE
vennskapelig invitasjon til en kaffepunsj i kroen; men etter hvert ble
det tynnere med vennskapeligheten, og vinduet fór ned med et smell,
og ut fór det noen kortfattede bemerkninger både over hest og kusk,
som Anders iallfall slett ikke kunne være tjent med å høre. Imidlertid
strøk vinden lavt langsmed jorden og sukket så langt og besynderlig i
de tørre lyngbusker. Det var fullmåne; men tett overskyet, så det
bare lå et hvitaktig diset skjær over natten. Bakenfor Krarup Kro lå
torvmyren mørk med sorte torvskur og dype farlige hull. Og
innimellom lyngtuene buktet det seg en stripe av gress, som om det
kunne være en vei; men det var ingen vei, for den stanset like i
kanten av en torvgrav, som var større enn de andre og dypere også.
Men i gresstripen lå reven ganske flat og lurte, og haren hoppet på
letten fot over lyngen. Det var lett for reven å beregne at haren ikke
ville løpe lang ring så sent på aftenen. Den stakk forsiktig den spisse
snute opp og gjorde et overslag; og idet den lusket tilbake følgende
vinden, for å finne et godt sted, hvorfra den kunne se hvor haren
ville slutte ringen og legge seg ned, tenkte den selvbehagelig over
hvorledes revene bestandig blir klokere og harene bestandig
dummere.
Inne i kroen var det usedvanlig travelt, for et par handelsreisende
hadde bestilt haresteik; dessuten var kromannen på auksjon i
Thisted, og madamen var aldri vant til å stelle med annet enn
kjøkkenet. Men nu traff det seg så uheldig at sakføreren skulle ha fatt
i kromannen, og da han ikke var hjemme, måtte madamen ta mot en
lang beskjed og et ytterst viktig brev, hvilket aldeles forvirret henne.
Ved ovnen stod en fremmed mann i oljeklær og ventet på en flaske
sodavann; to fiskeoppkjøpere hadde tre ganger rekvirert konjakk til
kaffen; kromannens kar stod med en tom lykt og ventet på et lys, og
en lang, tørr bondemann fulgte Karen engstelig med øynene; han
skulle ha 63 øre igjen på en krone.
Men Karen gikk til og fra uten å forhaste seg og uten å forvirres. Du
skulle neppe tro at hun kunne holde rede i alt dette. De store øynene
og de forundrede øyebryn var liksom spente i forventning; det lille,
fine hodet holdt hun stivt og stille – som for ikke å forstyrres i alt det
hun hadde å tenke på. Hennes blå hverdagskjole var blitt for trang
for henne, så halslinningen skar seg litt inn og dannet en liten fold i
huden på halsen nedenunder håret. ”De aggerpiker er så hvite i
37

ELEVHEFTE
huden,” sa den ene fiskeoppkjøper; de var unge folk og talte om
Karen som kjennere.
Henne ved vinduet var det en mann som så på klokken og sa:
”Posten kommer tidlig i aften.” Det rumlet over brosteinene
utenfor; porten til reisestallen slos opp, og vinden rusket igjen i alle
dører og slo røk ut av ovnene. Karen smøg ut i kjøkkenet, i det
samme krodøra gikk opp. Postføreren trådte inn og hilste god aften.
Det var en høy, smukk mann med mørke øyne, sort krøllet skjegg og
et lite kruset hode. Den lange, rike kappe av kongen av Danmarks
praktfulle røde klede var prydet med en bred krave av krølle
hundeskinn utover skuldrene. Alt det tarvelige lys fra de to
parafinlamper, som hang over krobordet, syntes å kaste seg forelsket
over den røde farge, som stakk så meget av mot alt det grå og sorte
som var i rommet. Og den høye skikkelse med det lille, krusete hode,
den brede krave og de lange purpurrøde folder ble – idet han gikk
gjennom den lave, røykfylte krostua – til et vidunder av skjønnhet og
prakt.
Karen kom hurtig inn fra kjøkkenet med sitt brett; hun bøyet hodet,
så du ikke kunne se ansiktet, idet hun skyndte seg fra gjest til gjest.
Haresteiken plasserte hun midt foran de to fiskeoppkjøpere hvorpå
hun brakte en flaske sodavann til de to handelsreisende, som satt i
stue innenfor. Deretter ga hun den bekymrede bondemann et talglys,
og idet hun smuttet ut igjen, stakk hun 63 øre i hånden på den
fremmede ved ovnen.
Kromannens kone var aldeles fortvilet; hun hadde visstnok ganske
uformodet funnet nøklene; men straks derpå mistet sakførerens
brev, og nu stod hele kroen i det frykteligste røre: ingen hadde fått
hva de skulle ha, de handelsreisende ringte uavlatelig med
bordklokken, fiskeoppkjøperne lo seg nesten fordervet av haren,
som lå og skrevet på fatet foran dem; men den bekymrede
bondemannen pikket madammen på skulderen med sitt talglys, han
skalv for sine 63 øre. Og i all denne håpløse forvirring var Karen
sporløst forsvunnet. –
Anders postkar satt på bukken; kromannens dreng stod ferdig til å
åpne portene; de to reisende inne i vognen ble utålmodige, hestene
også – skjønt de ikke hadde noe å glede seg til, og vinden rusket og
38

ELEVHEFTE
pep gjennom stallen. Endelig kom postføreren, som de ventet på.
Han bar sin store kappe på armen, da han trådte hen til vognen og
gjorde en liten unnskyldning, fordi de hadde ventet. Lykten lyste
ham i ansiktet; han så ut til å være meget varm, og det sa han også
med et smil, idet han trakk kappen på og steg opp hos kusken.
Portene gikk opp, og postvognene rumlet av sted. Anders postkar
lot hestene gå smått, nu hadde det jo ingen hast mer. Av og til
skottet han til postføreren ved siden; han satt ennå og smilte hen for
seg og lot vinden ruske seg i håret.
Anders postkar smilte også på sin måte; han begynte å forstå. Vinden
fulgte vognene til veien vendte, kastet seg derpå igjen inn over
sletten og pep og sukket så langt og besynderlig i de tørre
lyngbusker. Reven lå på sin post, alt var på det nøyeste beregnet,
haren måtte snart være der.
Inne i kroa var Karen endelig dukket opp igjen og forvirringen roet
seg etter hvert. Den bekymrede bonden ble kvitt sitt lys og fikk sine
63 øre, og de handelsreisende hadde kastet seg over steiken.
Madamen klynket litt; men hun skjente aldri på Karen; det var ikke
det menneske i verden som kunne skjenne på Karen.
Stille og uten å forhaste seg gikk hun igjen til og fra, og den fredelige
hygge, som alltid fulgte henne, bredte seg atter over den lune,
halvmørke krostua. Men de to fiskeoppkjøperne, som hadde fått
både en og to konjakker til kaffen, var ganske betatt av henne. Hun
hadde fått farge i kinnene og et lite halvskjult glimt av et smil, og når
hun en enkel gang løftet øynene, fòr det dem gjennom hele kroppen.
Men da hun følte at deres øyne fulgte henne, gikk hun inn i stua
hvor de handelsreisende satt og spiste og ga seg til å pusse noen
teskjeer borti skjenken. ”La De merke til postføreren?” – spurte den
ene av de reisende. ”Nei – jeg så bare et glimt av ham; han gikk visst
straks ut igjen,” svarte den annen med munnen full av mat. ”Satans
skjønn fyr! Jeg har så menn danset i hans bryllup.” ”Så – er han
gift?” ”Ja visst! – hans kone bor i Lemvig; de har visst to barn. Hun
var datter av kromannen i Ulstrup, og jeg kom just dertil
bryllupsaftenen. Det var en lystig natt – kan De tro!” Karen slapp
teskjeene og gikk ut. Hun hørte ikke hva de ropte til henne i krostua;
hun gikk over gården til sitt kammer, lukket døren og begynte halvt
39

ELEVHEFTE
sanseløs å ordne sine sengklær. Hennes øyne sto stive i mørket, hun
tok seg til hodet, hun tok seg for sitt bryst, - hun stønnet, hun
forstod ikke, - hun forstod ikke-
Men da hun hørte madamen så ynkelig rope: ”Karen! – bitt’ Karen!”
– da fòr hun opp ut av gården, om baksiden av huset, ut – ut i
heden. I halvlyset buktet den lille gresstripe seg mellom lyngen, som
om det kunne være en vei; men det var ingen vei, ingen måtte tro det
var noen vei, for den førte like i kanten av den store torvgrav.
Haren skvatt opp, den hadde hørt et plask. Den fór av sted som om
den var gal, i lange hopp; snart sammentrukket med benene
innunder seg og ryggen krum, snart utstrakt, utrolig lang – som et
flygende trekkspill – hoppet den av sted over lyngen.
Reven stakk den spisse snute opp og stirret forbauset etter haren.
Den hadde ikke hørt noe plask. For den var kommet etter all
kunstens regler smygende på bunnen av en dyp grøft; og da den ikke
var seg på noen feil bevisst, kunne den ikke begripe seg på haren.
Lenge stod den med hodet opp, bakkroppen senket og den store,
bustede hale gjemt i lyngen, og den begynte å tenke over om det er
harene som blir klokere, eller revene som blir dummere.
Men da vestavinden hadde løpt et langt stykke ble den til
nordenvind, siden til østavind, derpå til sønnavind og til slutt kom
den igjen over havet som vestavind, kastet seg inn i klitten og sukket
så langt og besynderlig i de tørre lyngbukser. Men da manglet det to
forundrede, grå øyne i Krarup Kro og en blå hverdagskjole, som var
blitt for trang. Og kromannens kone klynket mer enn noensinne;
hun kunne ikke forstå det, ingen kunne forstå det, unntatt Anders
postkar – og en til.
Men da manglet det to forundrede, grå øyne i Krarup Kro og en blå
hverdagskjole, som var blitt for trang. Og kromannens kone klynket
mer enn noensinne; hun kunne ikke forstå det, - ingen kunne forstå
det, unntatt Anders postkar – og en til.
Men når gamle folk ville gi ungdommen en riktig alvorlig advarsel
pleide de gjerne å begynne således: ”Det var en gang i Krarup Kro
en pike som het Karen – ”
40

Oppgaver
1 Hva heter hovedpersonene i denne novellen?
ELEVHEFTE
_____________________________________________________
2 Hva heter kroen som Karen arbeider på? ___________________
3 Hva slags arbeid har Karen? ___________________
4 Merk riktig svar. Karen beskrives som
kraftig, stor og brautende
liten, spinkel og rask
normal og hyggelig
5 Hva kommer farende over Vesterhavet og skaper uro i
Krarup kro?
_____________________________________________________
6 Hvor mange ganger lar postføreren vinduet gå ned for å rope til
Anders postkar?
_____________________________________________________
7 Hvilket dyr jager reven i novellen? ___________________
8 Hva slags steik plasserer Karen foran de to fiskeoppkjøperne?
_____________________________________________________
9 Velg riktig svar. Postføreren beskrives som
grå, trist og kjedelig
høy, smukk mann
liten og utrivelig person
41

ELEVHEFTE
10 Den første setningen i Karen antyder er kjent sjanger. Hvilken?
42
____________________________________________________
11 Velg riktig svar. I denne novellen er det mye symbolikk. Hva er et
symbol?
kjennetegn eller bilde
veiviser
forklaring
12 Reven jakter på haren. Hvem jakter på Karen?
____________________________________________________
13 Beskriv hvilke likhetstrekk det er mellom Karen og haren.
____________________________________________________
14 Beskriv likhetstrekkene mellom reven og postføreren.
____________________________________________________
15 Hvem er postføreren gift med?
____________________________________________________
16 Vinden er et viktig symbol. Forklar hvorfor.
____________________________________________________
17 Hva sier gamle folk når de vil gi ungdommen en alvorlig advarsel?
____________________________________________________

18 Hvordan er de to hovedpersonene i novellen skildret?
ELEVHEFTE
____________________________________________________
Direkte personskildring: utseende, klær osv.
Indirekte personskildring: Du får vite noe om personene
gjennom det de sier, gjør og
tenker.
19 Hva er det fortelleren ikke forteller oss, men som vi likevel kan
slutte oss til?
____________________________________________________
20 Hva er temaet i novellen? (Hva handler den egentlig om?)
____________________________________________________
____________________________________________________
____________________________________________________
____________________________________________________
____________________________________________________
____________________________________________________
43

ELEVHEFTE
Realismen 18601880
Fra midten av 1800–tallet skjedde det store endringer i det norske
samfunnet. Bønder og borgere gikk sammen for å svekke
embetsmennenes stilling. Det førte til innføringen av
parlamentarismen i 1884. Samtidig var Norge i union med Sverige.
Norge hadde en økonomisk vekst, men den sterke
industriutbyggingen skapte nye sosiale og politiske problemer. Folk
flyttet fra bygda til byen, og mange utvandret til Amerika.
Samtidig skjedde det en medierevolusjon. Folk leste bøker, blader,
tidsskrifter og aviser. Slik ble ideene fra Februarrevolusjonen i
Europa i 1848 kjent i Norge.
Thranebevegelsen førte til at bønders og husmenns kultur ble ansett
som mer verdifull. Det igjen styrket dem i kampen for å få økt
innflytelse i samfunnet.
Allerede i 1850-årene begynte realismen å gjøre seg gjeldende i
litteraturen i Norge. De økonomiske og sosiale endringer gjorde at
flere unge forfattere, komponister og malere interesserte seg i
menneskelige og livsnære spørsmål.
Fra 1870-årene ble realismen den dominerende retningen i
litteraturen. Perioden kalles ofte det moderne gjennombrudd.
Dikterne ville beskrive virkeligheten, presentere ideer og drøfte
samfunnsproblemer.
De var opptatt av det moderne mennesket der den enkeltes utvikling
og frigjøring var sentral. Dikterne gikk til angrep på forhold som
hindret personlig utvikling, som skolen, kirken, ekteskapet,
karrierekrav og holdningen til kvinner. Kravet om frihet og sannhet
var viktig.
44

Oppgaver
1 Hvem gikk sammen for å svekke embetsmennenes stilling?
ELEVHEFTE
_____________________________________________________
2 Til hvilket land utvandret mange nordmenn?
_____________________________________________________
3 Når begynte realismen å gjøre seg gjeldende i det norske
samfunnet?
_____________________________________________________
4 Når regner man at realismen ble den dominerende retningen i
litteraturen?
_____________________________________________________
5 Hva ville de realistiske dikterne beskrive?
_____________________________________________________
_____________________________________________________
_____________________________________________________
_____________________________________________________
6 Hva var de realistiske dikterne opptatt av hos det moderne
mennesket?
_____________________________________________________
_____________________________________________________
_____________________________________________________
_____________________________________________________
45

ELEVHEFTE
Søren Kierkegaard og Georg Brandes
Danske Søren Kierkegaard (1813–1855) var opptatt av realismens
grunnideer. Han mente at mennesket måtte arbeide med sin
personlige utvikling og strekke seg etter et ideal.
Kierkegaard hevdet at menneskene måtte velge mellom tro og viten.
Hans tanker kom til å spille en stor rolle for mange nordiske
forfattere på midten av 1800-tallet. Både Wergeland og Ibsen
oppfattet Kierkegaard som sin læremester. Kierkegaard er fremdeles
aktuell, og hans tanker har hatt stor betydning for den moderne
eksistensialismen.
Flere av realismens ideer ble formulert av den danske
litteraturkritikeren Georg Brandes (1842–1927). Også han var
påvirket av Kierkegaard.
Brandes sa en gang: «Det at en litteratur i våre dager lever, viser seg i,
at den setter problemer under debatt.» Litteratur som tar opp
problemer på en slik måte at det skaper debatt i samfunnet, kaller vi
tendenslitteratur.
Brandes fikk stor innflytelse i sin samtid. Han brevvekslet med flere
norske forfattere og var en viktig veileder for mange av dem.
Oppgaver
1 Hva var Søren Kierkegaard (18131855) opptatt av?
46
_____________________________________________________
2 Hvilke to norske forfattere oppfattet Kierkegaard som sin
læremester?
_____________________________________________________
3 Hvem var Georg Brandes påvirket av?
_____________________________________________________
4 Hva kaller vi litteratur som tar opp problemer på en slik måte at det
skaper debatt i samfunnet?
_____________________________________________________

Henrik Ibsen
ELEVHEFTE
Henrik Ibsen ble født 20. mars 1828 i Skien. Da han var åtte år
gammel, mistet faren formuen, og Henrik Ibsen måtte begynne å
arbeide. Han ble sendt til Grimstad, hvor han arbeidet som læregutt
ved et apotek i seks år.
Om kveldene satt han på rommet sitt og leste. Samtidig begynte han
å skrive. Det første skuespillet hans, Catilina, var ferdig i 1850.
Samme år dro han til Christiania for å ta artium. Her traff han andre
som senere skulle bli store navn i norsk litteratur. Ibsen var fortsatt
fattig, og store deler av førsteopplaget til Catilina måtte han selge
som innpakningspapir!
Ibsen kom raskt med i det litterære miljøet i Kristiania, og ble blant
annet journalist i et tidsskrift.
I 1851 tok han imot et tilbud om å komme til Bergen for å jobbe
som dramaforfatter ved Bergens norske Theater. Årene ved teateret
ble svært viktige, og hvert år satte han opp et nytt stykke.
47

ELEVHEFTE
I 1855 gav Ibsen ut skuespillet Fru Inger til Østraat. Stykket ble en
fiasko. Året etter gav han ut Gildet paa Solhaug, og med det fikk han
suksess.
Han ble invitert til prestefruen, Magdalene Thoresen. Han fikk god
kontakt med datteren, Suzannah Daae Thoresen, og snart var de to
forlovet. I 1858 giftet de seg.
I 1857 drog Henrik Ibsen til hovedstaden for å arbeide ved
Christiania norske Theater. Økonomien til teateret var dårlig, og det
gikk konkurs i 1862.
Også kunstnerisk var dette en vond tid. Han møtte mye motstand
mot skuespillene, og all motgangen førte til at han var bitter mot det
norske samfunnet.
Høsten 1862 ble det meste av det Ibsen eide solgt på tvangsauksjon.
Han var nærmest konkurs og levde på en liten inntekt fra Christiania
Theater. Mens Bjørnson fikk dikterlønn, fikk Ibsen avslag på sin
søknad.
Ved hjelp av et lite statsstipend og noen kroner etter en innsamling
som Bjørnson satte i gang, drog han til utlandet i 1864. Bortsett fra
et par korte besøk i Norge, ble han boende i utlandet i 27 år. Først
slo han seg ned i Roma. I 1871 utgav han sin eneste diktsamling
Digte. Ellers skrev Ibsen kun dramatikk.
Kejser og Galilæer, som kom i 1873, var ifølge Ibsen hans hovedverk.
Det er et historisk skuespill i to deler, hver på fem akter.
Etter å ha lest Bjørnsons skuespill Redaktøren og En fallitt skrev
Ibsen Samfundets støtter, som kom ut i 1877. Stykket er et oppgjør
med de som står fram som samfunnets støtter. Det er ofte dem som
utnytter de svake.
Hedda Gabler kom i 1890, samme år som nyromantikken slo gjennom
i Norge. I skuespillet skildrer Ibsen mennesker, stemninger og
skjebner under de gjeldende samfunnsforholdene. Ibsen har sagt om
Hedda Gabler at det er mangelen på et mål i livet som plager henne.
48

ELEVHEFTE
I rekkefølge kom: Et dukkehjem, Gjengangere, En folkefiende, Vildanden
og Hedda Gabler. Et felles tema for stykkene er enkeltmenneskets rett
til å være seg selv uavhengig av samfunnets forventninger og
fordommer.
I skuespillene utviklet Ibsen den retrospektive teknikk (retrospekt
betyr tilbakeblikk). Først føres vi inn i en tilsynelatende idyllisk
familiesituasjon i nåtida. Deretter presenteres konflikten gjennom
tilbakeblikk.
Teknikken er blitt svært vanlig både i litteratur og film, og Ibsen
regnes som den som innførte den.
Ibsen var opptatt av samtidens politiske hendelser, men hadde også
evnen til å se framover.
Hovedpersonene i dramaene hans er ofte kvinner som setter seg opp
mot menn, samfunnet, normer og tradisjoner.
Også bønder og embetsmenn får sitt, som i Peer Gynt. Ibsen driver
også ap med samfunnstoppenes livsførsel i flere av sine drama, og
han er sterkt kritisk til det kapitalistiske industrisamfunnet.
Ibsen har lært av mange. Både Shakespeare, Schiller, Oehlenschläger
og Bjørnson, men han kopierte dem aldri. Både originalitet og
nyskapning preger Ibsens moderne tragedier.
Ibsens berømmelse er enorm. Først og fremst på grunn av dramaene
som i dag er en del av verdenslitteraturen.
Særlig er det hans måte å bygge opp dramaene på og skildringen av
menneskene som har løftet ham opp blant de mest betydningsfulle.
Ibsen skrev helt fram til1899 da Når vi døde vaagner ble oppført. Han
ble rammet av slag første gang i 1900. Året etter fulgte et nytt. Fra da
av kunne han ikke lenger arbeide.
Ibsen døde i 1906. Enda regnes han som en av verdens største
dramatikere.
49

ELEVHEFTE
Oppgaver
1 Når ble Henrik Ibsen født?
50
_____________________________________________________
2 Hva skjedde da Henrik var 8 år?
_____________________________________________________
3 Hva het Ibsens første skuespill?
_____________________________________________________
4 Ved hvilket teater fikk han arbeid i 1851?
_____________________________________________________
5 Hva het kvinnen Ibsen giftet seg med?
_____________________________________________________
6 Hva tar Samfundets støtter et oppgjør med?
_____________________________________________________
7 Hva går den retrospektive teknikken Ibsen benyttet ut på?
_____________________________________________________
_____________________________________________________
_____________________________________________________
8 Hva er temaet i Hedda Gabler?
_____________________________________________________

Bjørnstjerne Bjørnson
ELEVHEFTE
Bjørnstjerne Bjørnson ble født i Kvikne 8. desember 1832. Da
Bjørnson var fem år gammel, flyttet familien til Romsdal.
Han gikk på skole i Molde fra 1844 til 1850. Medelevene flokket seg
rundt ham fordi han var så flink til å fortelle historier.
Atten år gammel reiste han til Kristiania for å ta artium. Han gikk i
klasse med Jonas Lie, og traff også Henrik Ibsen og Aasmund
Olavsson Vinje.
I 1852 avla han eksamen, men det gikk så dårlig at han måtte gå om
igjen.
Bjørnson var aktiv i samfunnsdebatten. Han skrev avisartikler,
teaterkritikker, bokanmeldelser, forsøkte seg som iscenesetter og
reiste rundt i Norge og holdt foredrag.
51

ELEVHEFTE
Fra 1856 til 1857 redigerte Bjørnson Illustreret Folkeblad. Det var her
hans første bondefortelling ble trykt.
I 1857 ble han teatersjef i Bergen. Samme året skrev han et utkast til
Ja, vi elsker. På denne tiden reiste han mye, både til Frankrike,
Tyskland og Italia (som var mange norske kunstneres drømmested).
I Roma skrev han noen av sine beste verk.
I mai 1858 forlovet Bjørnson seg med Karoline Reimers.
Bjørnsons diktning ble godt mottatt, og i løpet av få år ble han
Norges store dikter, og fra 1863, 31 år gammel, fikk han dikterlønn
av Stortinget.
Fra 1865 til 1867 var han sjef for Christiania Theater. Fram til da
hadde han stort sett holdt seg innenfor den nasjonalromantiske
stilen.
Han mente at bondesamfunnet måtte være en kulturbærende kraft.
Derfor ville han trekke linjer fra sagatiden og fram til det moderne,
norske bondesamfunnet. Dette viser seg tydelig i bondefortellingene.
Synnøve Solbakken, Arne og En glad gutt er tre eksempler på Bjørnsons
bondefortellinger. Skildringen av natur og mennesker, norsk
landskap og norske bønder er ekte og levende.
Han ville gi et positivt bilde av bonden og det norske
bygdesamfunnet. Bøndene ble skildret realistisk, og langt fra dumme
personer som la seg flate for embetsmenn og borgerskap.
Mot slutten av 1860-årene ble Bjørnson påvirket av den realistiske
retningen. Han var politisk engasjert på venstresiden, og skrev nå
samfunnsaktuelle fortellinger og skuespill.
I 1873 flyttet han til gården Aulestad i Gausdal, som ligger nord for
Lillehammer.
I 1903 fikk han, som den første nordmann, Nobelprisen i litteratur, 71
år gammel.
52

ELEVHEFTE
Bjørnstjerne Bjørnson skrev mye og behersket alle sjangere. I tillegg
etterlot han seg 30 000 brev.
Bjørnson kjempet for et selvstendig Norge, og han ville ha
stemmerett for menn og kvinner.
Ja, vi elsker ble ferdig i 1859. Diktet ble utgitt i diktsamlingen Digte og
sange (1870). Diktet (eller sangen) er en hyllest til naturen, folket og
historien. Ja, vi elsker var i flere år kampsang for partiet Venstre.
I 1860 og -70-årene ble Bjørnson mer samfunnsengasjert, noe som
viser seg i diktningen hans. Skuespillet En fallitt regnes som vårt
første realistiske drama.
Bjørnsons dramatiske diktning har kommet litt i skyggen av Henrik
Ibsens mange skuespill.
Men Bjørnsons skuespill er også nyskapende, og på mange områder
var han en like stor banebryter som Ibsen innen den dramatiske
sjangeren.
I dag blir ikke Bjørnson sett på som en like viktig dramatiker som
Ibsen. Mens han levde, ble han sett på som en ”åndshøvding”. Han
var en av Norges beste talere og foredragsholdere.
Mot slutten av sitt liv var Bjørnson ofte syk, og på en reise til Paris
døde han, 78 år gammel.
53

ELEVHEFTE
Oppgaver
1 Når ble Bjørnstjerne Bjørnson født?
54
_____________________________________________________
2 Hva skjedde da Bjørnstjerne var fem år?
____________________________________________________
3 I hvilken by ble han teatersjef i 1857?
_____________________________________________________
4 Hva het kvinnen Bjørnson giftet seg med?
_____________________________________________________
5 Hva var det nye med Bjørnsons bondefortellinger og hans
framstillinger av bondekulturen?
_____________________________________________________
6 Hvilket skuespill av Bjørnson regnes som vårt første realistiske
skuespill?
_____________________________________________________
7 Hva ble Bjørnson betegnet som mens han levde?
_____________________________________________________
8 Hvor gammel var Bjørnson da han døde?
_____________________________________________________

Alexander Kielland
ELEVHEFTE
Alexander Lange Kielland ble født i Stavanger 18. februar 1846. Han
vokste opp under svært trygge kår. Familien hans eide det største og
rikeste handelshuset i Stavanger.
Kielland tok artium i Stavanger i 1867, og fire år seinere tok han
juridisk embetseksamen. Som student var han verken opptatt av fag
eller politikk. I stedet leste kjente forfattere, særlig var han interessert
i Søren Kierkegaards forfatterskap.
Alexander Kielland var glad i hjembyen, men følte seg ufri. Han var
knyttet til familien, særlig faren, men med blandede følelser. Faren
var humørsyk og det var ikke alltid like lett å forstå ham.
Etter embetseksamen giftet Kielland seg med Beate Ramsland. I ni
år drev han sitt eget teglverk. Han var en moderne bedriftsleder og
opptatt av arbeidernes levekår.
55

ELEVHEFTE
Alexander Kiellands romaner og novelletter utmerker seg med sin
moderne form og oppbygging. De har en enkel stil, muntre innfall
og skarp analyse av samfunnet. Kielland var den skarpeste av
tendensforfatterne. Alle fikk sitt, for over alt støtte han på løgn,
hykleri, undertrykkelse, urett, smålighet og hjerteløshet.
Han støttet dem som gjorde opprør mot autoriteter, og han hadde
medfølelse med de undertrykte. Kielland var opptatt av sannhet,
hederlighet, medlidenhet, rettferdighet, sjenerøsitet, humor og
hjertelag.
Våren 1879 gav Kielland ut sin første novellesamling, Novelletter.
Samme året skrev han også de fleste stykkene i Nye novelletter som
kom ut høsten 1880. At det kaltes novelletter, understreket at det var
korte, ofte morsomme og uhøytidelige stykker. Novelle ble brukt om
litt lengre fortellinger.
I april 1880 gav han ut Garman & Worse. Dette er en av Kiellands
beste romaner og en av de udødelige i norsk litteratur. Den handler
om et lite samfunn med mange motsetninger.
Kielland tar for seg en rekke av datidens store spørsmål, som
kvinnesak, klassekamp og forholdet til religionen, ekteskap,
oppdragelse, kjærlighet og motsetninger mellom generasjoner.
Kielland går ikke i dybden med sin beskrivelse av menneskesinnet.
Han interesserer seg mer for hvordan menneskene er i forhold til
hverandre.
Kielland var med på å starte det moderne gjennombrudd i norsk
romandiktning. Hans andre roman Arbeidsfolk kom ut våren 1881.
Romanen ble både rost til skyene og sterkt fordømt.
Som mange av Kiellands romantitler er også denne ironisk.
Embetsmenn så på seg selv som de egentlige arbeiderne, og
fordommene var mange når industriarbeidere og bønder skulle
omtales. De ble ofte omtalt som både dovne og udugelige i forhold
til den embetsstanden de skulle tjene.
I 1882 kom Skipper Worse. Her trekker Kielland opp bakgrunnen
for handelshuset Garman & Worse. Tendensen er klar: Han angriper
56

hykleri og maktmisbruk, både det religiøse og økonomiske.
Romanen ble Kiellands største suksess.
ELEVHEFTE
Større strid stod det om Kiellands neste roman. Gift er en roman
som peker fram mot en demokratisk, praktisk og moderne skole.
Her avslører Kielland også hykleriet omkring konfirmasjonen.
Tittelen var et svar til en professor som mente at Kiellands romaner
skulle utstyres med et giftmerke. Kielland ville vise samfunnets sanne
gift, nemlig hykleriet ved konfirmasjonen og den autoritære
latinskolen. Det var et skolesystem der respekt var erstattet med
redsel og underkastelse.
I fortsettelsen, Fortuna, angriper Kielland den uansvarlige
aksjespekulasjonen og det religiøse hysteriet.
Han viser at til slutt er det arbeiderne det går verst ut over, uansett
om gullkursen stiger eller synker.
Våren 1885 foreslo Bjørnson og Jonas Lie at Kielland skulle få
dikterlønn. I 1887 forkastet Stortinget forslaget for tredje gang. Da
reagerte Bjørnson med å frasi seg sin egen dikterlønn. 42 år gammel
sluttet Kielland å skrive. Kampen om dikterlønnen gjorde ham
vondt, men verre var det at Kristianiabohemene, som han hadde sett
som meningsfeller, ikke støttet ham.
Etter et kort opphold i Frankrike overtok Kielland i 1889 jobben
som redaktør for Stavanger Avis. To år senere ble han borgermester
i samme by, og i 1902 amtmann (fylkesmann) i Romsdal.
Kielland døde 6. april 1906 i Bergen.
57

ELEVHEFTE
Oppgaver
1 I hvilken by vokste Alexander Kielland opp?
58
_____________________________________________________
2 Hvilken forfatter var han spesielt opptatt av?
_____________________________________________________
3 Hva arbeidet Kielland som etter at han var ferdig med
embetseksamen?
_____________________________________________________
4 Hva i samfunnet opptok Kielland?
_____________________________________________________
5 Hvilken av Kiellands beste romaner utkom i 1880?
_____________________________________________________
6 Hvem støttet Kielland i kampen om at han burde få dikterlønn?
_____________________________________________________

Jonas Lie
ELEVHEFTE
Jonas Lie ble født i 1833 i Buskerud, men det meste av barndommen
bodde han i Tromsø. Lie begynte på sjøkrigsskolen, men sluttet på
grunn av dårlig syn. I 1847 ble han elev ved Bergen katedralskole.
I juni 1850 begynte han på Heltbergs studentfabrikk i Kristiania. Her
møtte han Bjørnson, Ibsen og Vinje og fikk inspirasjon til å bli
forfatter.
I Kristiania traff han også kusina si, Thomasine Henriette Lie, og de
forlovet seg. Jonas Lie studerte juss, og 25 år gammel tok han
embetseksamen. Sommeren 1859 fikk han jobb som sakfører i
Kongsvinger, og året etter giftet han seg med Thomasine.
På Kongsvinger investerte han mange penger i tømmeraksjer. Det
ble en katastrofe, og han forlot Kongsvinger ruinert og med stor
gjeld.
Nå bestemte han seg for å gi opp jussen og bli forfatter på heltid. I
1870 kom romanen Den fremsynte. Hovedpersonen er synsk, og
bakteppet i romanen er den overveldende naturen. Romanen ble en
stor suksess.
Jonas Lie flakket omkring. Han bodde blant annet tre år i Italia,
seinere bodde han i Frankrike og i Tyskland.
59

ELEVHEFTE
I 1872 gav han ut to romaner. Først kom Tremasteren Fremtiden.
Deretter kom Fortellinger og skildringer fra Norge. I Losen og hans hustru
skildrer han sjømannslivet, men samtidig er det en psykologisk studie
av ekteskapet. Sentrale emner er sjalusi, mistro og taushet, men også
- som Camilla Collett sa - ”den våknende menneskeverdighet i
kvinnen”.
Et hovedverk i norsk litteratur er Familien på Gilje. Det er en roman
der han gir en realistisk skildring fra en fjellbygd. I Kommandørens døtre
vender han tilbake til kvinneskjebner. Tittelen henspiller på Camilla
Colletts roman Amtmandens døtre. I disse romanene er det
tvangsekteskapet som skaper ulykke.
I 1890-årene slapp Jonas Lie fantasien løs. Han skrev
eventyrsamlingene Troll I-II. Noen av fortellingene er uhyggelige og
skremmende, andre fulle av satire og humor.
Flere av eventyrene peker fram mot nyromantikken og skildringen
av det ubevisste sjeleliv.
I Dyre Rein, med undertittelen En historie fra oldefars hus, kjemper
hovedpersonen mot trollene i sitt eget sinn.
Når jerntæppet faller, med undertittelen Av livets komedie kalles den
første ”kollektive” roman. Roman er uten hovedperson, og handler
om menneskene om bord på en passasjerbåt og hvordan de reagerer
når de får vite at en bombe er plassert i lasten og de bare har kort tid
igjen å leve.
I 1905 kom Østenfor sol, vestenfor måne og Bakom Babylons tårn. Her
viser Lie stor evne til å tenke nytt.
Romanen handler om hvordan konkurranse og smålighet,
misunnelse, hat og sjalusi kan ødelegge et vennskap.
Sommeren 1906 flyttet ekteparet Lie hjem til Norge. Thomasine Lie
døde i oktober 1907, 74 år gammel.
Bare ett år etter, i juli 1908, døde Jonas Lie, nær 75 år gammel.
60

Oppgaver
1 Hvor bodde Jonas Lie det meste av barndommen?
ELEVHEFTE
_____________________________________________________
2 Hvilke kjente forfattere møtte han da han kom til Kristiania for å
studere?
_____________________________________________________
3 Hvem giftet Jonas Lie seg med?
_____________________________________________________
4 Hvilken av Jonas Lie sine romaner regnes som et hovedverk i
norsk litteratur?
_____________________________________________________
61