Nr. 3 - Meteorologiske Tjenestemenns Landsforening

Rune Skoglund om 

møkkete luft og 

ren samvittighet 

stafonytt 

organ for stafo nr. 3-2008 

Statsråd Heidi 

Grande Røys 

lanserer ny lederplattform 

Vi må mestre 

å lede opp sier 

John Kjetil Wang- 

Hansen

STAFOs 

Snart Pensjonist? 

Mange ønsker å fortsette sitt STAFO 

medlemskap, selv når tiden i arbeidslivet er avsluttet. 

Noen av medlemsorganisa sjonene har egne 

ordninger for pensjonistene. Noen har det ikke. 

STAFO har det uansett, gjennom STAFOs 

pensjonistforening. 

Ta gjerne kontakt med Sverre P. Gjersum i servicekontoret 

for mer informasjon, eller STAFOs 

pensjonist forening ved leder Ivar Ødegårdstuen. 

Pensjonistforening 

Det er med stor undring og skuffelse vi registrerer resultatet av årets trygdeoppgjør, 

heter det i en uttalelse fra landsmøtet i STAFOs Pensjonistforening. 

Vi er selvsagt meget glade for at det tas et tak for minstepensjonistene, men at dette skal gå ut over de som 

har noen kroner over minstesatsene, er vanskelig både å forstå og godta. Dette er personer som har fått sin 

inntekt redusert med minst en tredjedel fra de var i arbeid og i tillegg har de gjennom mange år fått sin pensjon 

sterkt underregulert i forhold til de yrkesaktive. 

I et så rikt land som Norge har man altså ikke råd til å finne andre løsninger for å gi noen av pensjonistene det 

de har krav på. Det må tas fra den ene pensjonisten for å gis til den andre. Dette er også i strid med de signaler 

som ble gitt etter oppgjøret i 2007. Den gang ble pensjonistene forespeilet at grunnbeløpet i folketrygden 

ville øke til 71 300 kroner fra 1. mai 2008. Resultatet ble 70 256 og pensjonistene må nok en gang se at de får 

en kraftig underregulering. Landsmøtet ser at toget har gått for denne gangen, men det skal forhandles også 

neste år om endringer av grunnbeløpet. Det er på tide at også pensjonistene får delta fult ut i velstandsutviklingen, 

heter det i uttalelsen fra STAFOs Pensjonistforening. 

Kontaktperson Jan Erik Gulbrandsen – telefon 928 69489 

2

Innhold 

Leder .................................................... 4 

Ny plattform for ledelse i staten .......... 5 

Som tillitsvalgte må vi mestre kunsten 

å lede opp… ........................................ 6 

– Lokale forhandlinger 2008 ................ 8 

Løsning kryssord 2/08 ......................... 9 

Budsjettarbeid og "Holeinone" ........... 10 

Møkkete luft – ren samvittighet? ......... 11 

Kommunikasjon med integritet ........... 12 

Juss i hjemmet .................................... 14 

Kryssord .............................................. 15 

Redaksjonelt 

Da er sommer i ferd med å gå over til 

høst, eller har den kanskje allerede 

gjort det? For mange mennesker er 

sommeren høydepunktet, for tillitsvalgte 

og andre fagforeningsfolk er det høsten. Samtidig som 

bladene faller fra trærne renner pengene ut av den statlige 

sekken og det er tid for lokale lønnsforhandlinger i statlig 

sektor. Noen tips rundt temaet er å finne i denne utgaven. 

Jeg har tidligere sagt, kanskje til det kjedsommelige, hvor 

glad jeg er for bidrag fra dere, og kanskje har jeg også mast 

litt på dere, men jeg tror det har hjulpet. Jeg er så glad så 

glad for denne gangen er tre av artiklene skrevet av våre 

egne tillitsvalgte. Jeg tror dette mangfoldiggjør bladet deres 

og gir spennende og interessant lesing. Håper dette inspirerer 

enda flere. 

Ikke bli deppa når bladene faller fra trærne, de gjør det bare 

for å gi rom til nye neste sommer. 

God høst! 

A.K.S. 

E-post: are.sand@stafo.no 

3 

stafonytt 

Organ for STAFO 82. årgang nr. 03/08 

Partipolitisk uavhengig arbeidstaker organisasjon 

tilsluttet Yrkesorganisa sjonenes Sentralforbund 

– YS 

Besøksadresse: 

Lakkegata 3, Oslo 

Postadresse: 

Postboks 9038, Grønland; 0133 OSLO 

Telefon: 21 01 36 00 

Telefax: 21 01 36 80 

Internett: www.stafo.no 

Epost: post@stafo.no 

Formgiving, trykk og ekspedisjon: 

Grytting AS, ORKANGER 

Opplag 7500 

Opplagskontroll: 

Fagpressens Mediakontroll 

Medlem av 

Den Norske Fagpressens Forening 

Ansvarlig redaktør: 

Ingerid Bjercke 

I redaksjonen: 

Are Sand 

Redaksjonen avsluttet: 9. juni 2008 

Utgivelsesplan 2008 

Utgave Materialfrist Utgivelse 

Nr. 4 21.11.08 Desember 

Annonsepriser 2008 

Format Sort Sort + 1 f 4 farger 

1/1 4 100 4 900 6 800 

1/2 2 200 2 700 3 700 

1/4 1 300 1 600 2 500 

Andre format: Pris etter avtale. 

Tillegg for utfallende format 10 % 

Rabatter: Ved bindende bestilling av 3 eller 

flere bestillinger i året: 10 %. 

Faste og løse bilag: Pris på forespørsel. 

Byråprovisjon: 3,5 %.

Ingerid Bjercke 

Lokale 

lønnsforhandlinger 

og mye mer 

Det er høst og naturen gjør et eksplosivt, fargesprakende krafttak, før den går inn i den stille vinteren. 

I STAFOs virkeområde er det sommeren som er stille, mens vi nå har fullt trykk på våre vare daglige 

gjøremål som støtte for tillitsvalgte og medlemmer over hele landet. Vi merker dessverre en økning av 

personalsaker der arbeidsgiver og lokale arbeidstakere kommer inn i konflikter de ikke greier å løse 

uten hjelp. Jeg har selv nettopp forelest på høstens grunnkurs, og hatt gleden av å formidle aktuell 

kunnskap til nye og engasjerte tillitsvalgte. Disse blir et viktig verktøy for enkeltmedlemmene når det 

oppstår vanskeligheter i forholdet til arbeidsgiver. Vi anbefaler å be om hjelp tidligst mulig. Det er enklere 

å slukke et branntilløp enn når flammene er blitt store og hissige. 

I Staten skal våre tillitsvalgte nå inn i lokale forhandlinger. Selv om det i år faktisk er en del å forhandle 

om, er det en krevende prosess dere skal gjennom. Lykke til, og husk at dere kan be om råd underveis! 

Det er vanskelig å forhandle for grupper. Nesten ingen får det de ønsker og mener seg fortjent til, og 

noen får slett ingen ting. Da er det lett å "skyte" på de som har forhandlet. Men jeg oppfordrer dere som 

blir skuffet til å prøve å forstå mer av den situasjonen deres tillitsvalgte har vært i og at resultatet er 

påvirket av veldig mange forhold. 

STAFO feirer 85 år i år. Og det skal vi markere i forbindelse med Representantskapsmøtet i november. Vi 

har invitert kolleger i YS og representanter for våre arbeidsgivere til festmiddagen, for vi ønsker å vise 

dem at tross høy alder er vi et livssterkt og moderne forbund for aktive medlemsorganisasjoner i alle 

sektorer av arbeidslivet. 

I tråd med YS hovedsatsingsområde, har vi nå et fokus på miljø, spesielt på arbeidsplassene. Dette blir 

hovedtema på den fagdagen vi arrangerer i forbindelse med Representantskapsmøtet. Vi er i gang med 

et arbeid for å Miljøfyrtårnsertifisere kontoret og forbedrer oss stadig på effektivisering av arbeidsprosesser 

slik at de blir minst mulig belastende på omgivelsene. Elektronisk tilgjengelighet og en stadig 

vurdering av behovet for fysiske reiser er noe av dette arbeidet. I den forbindelse kan jeg nevne at vi 

er i gang med nyetablering av nettsiden www.stafo.no. Den nye versjonen vi være fullt operativ fra 

årsskiftet, og vil inkludere flere viktige verktøy til nytte for våre tillitsvalgte og medlemmer forøvrig. 

4 

stafonytt - nr. 3-2008

Statsråd Heidi Grande Røys i Fornyings- og administrasjonsdepartementet og YS 

Stats leder Pål N. Arnesen. 

Ny plattform 

for ledelse i staten 

”Plattform for ledelse i staten” er 

først og fremst myntet på de som har 

lederansvar i statlige virksomheter, 

men henvender seg også til ansatte 

og tillitsvalgte. Dokumentet, som 

sendes ut til om lag ti tusen statlige 

ledere om få dager, er først og fremst 

en verdiplattform, i følge fornyings 

og administrasjonsminister Heidi 

Grande Røys: 

– Vi har et annet syn på offentlig 

sektor enn den forrige regjeringen. Vi 

har blant annet tatt avstand fra ”New 

Public Management”. Denne nye 

plattformen er svaret på hva vi skal 

erstatte en slik ledelsesfilosofi med, 

sa Grande Røys under lanseringsmøtet 

med YS Stat. 

– Vi trenger ledere som er stolte over 

å være ledere i staten. YS Stat håper 

dette dokumentet vil bidra til det og 

er positive til departementets nye 

plattform for ledelse, svarte Pål N. 

Arnesen. 

– Dessuten bør dokumentet brukes 

som grunnlag ved rekruttering av 

ledere, la han til. 

Oppgjør med New Public 

Management 

Statsråden ønsker å bytte ut New Public 

Management’s prinsipper om delegering 

av styringsansvar på personalsiden. 

Grande Røys nye plattform 

tar utgangspunkt i at statlig lederskap 

skiller seg fra annet lederskap, 

fordi staten har en spesiell forankring 

og et eget mandat i samfunnet. 

Staten tilhører fellesskapet og er forpliktet 

på demokratiske og rettsstatlige 

verdier, uavhengig av hvem som 

sitter med makten, heter det i den 

nye plattformen. 

– Ledere i staten forvalter fellesskapets 

ressurser og skiller seg på den 

måten fra privat sektor. Åpenhet og 

inkludering er viktige prinsipper for 

statlig lederskap. Rettsstat, demokrati 

og likeverd er statlige dyder, sa 

Grande Røys da hun møtte YS. 

Viktig medbestemmelse 

Den nye plattformen legger også 

vekt på de ansattes rettigheter når 

det gjelder medbestemmelse og 

medvirkning. 

5 

stafonytt - nr. 3-2008 

Om få dager vil ti tusen statlige 

ledere få en flunkende ny 

plattform for ledelse i posten. 

Avsender er Fornyings- og 

administrasjonsdepartementet. 

– Plattformen må følges 

opp skal prinsippene omsettes 

til praksis, sa statsråd Heidi 

Grande Røys da hun møtte 

YS Stats leder Pål N. Arnesen 

for å lansere den nye lederplattformen. 

I den nye plattformen slås det fast at 

staten vil videreføre lov og avtaleverk 

for medbestemmelse og medvirkning, 

i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene. 

– Retten til medbestemmelse er 

nedfelt i hovedavtalen og i en ideell 

verden burde formålsparagrafen 

her vært nok. Retten til medvirkning 

er imidlertid ikke regulert av 

noe avtaleverk. Derfor mener YS at 

ledelsesplattformens prinsipper om 

medvirkning blir viktig for de ansatte, 

poengterte Arnesen overfor Grande 

Røys. 

– Hvordan prinsippene om medvirkning 

blir implementert, vil derfor 

være viktig for hvor godt den nye 

plattformen fungerer som arbeidsdokument, 

fortsatte YS Stats leder. 

– De tillitsvalgte får en viktig oppgave 

som vaktbikkje når den nye 

plattformen skal gjennomføres. Dette 

Blir mitt ansvar å følge opp overfor 

de forbundene i YS som organiserer 

statlige ansatte. 

I følge Arnesen viste ”Medarbeiderundersøkelsen 

2007” i statlig sektor 

en urovekkende lav skår på de ansattes 

forhold til nærmeste overordnede. 

– Dette dokumentet vil også bli 

viktig i arbeidet med utvikling av god 

ledelse og personalpolitikk.

Som tillitsvalgte må vi 

I tidligere artikler har jeg berørt en 

leders forskjellige innflytelsesarenaer 

sett i forhold til relasjonsdimensjonen 

i lederrollen. For i tillegg til å 

lede våre medarbeidere, er vi også 

avhengig av å skape gode relasjoner 

til sidestilte ledere – og ikke minst 

– ”sjefen”! De aller færreste av oss 

er på toppen av organisasjonen. De 

aller fleste svarer for en sjef høyere 

opp. I denne artikkelen skal vi se 

nærmere på hva det innebærer å 

lede OPP mot denne lederen med 

suksess! 

Tillitsvalgt og leder – en selvmotsigelse 

…? 

Men før vi går inn i artikkelens 

kjerne må vi kanskje avklare noen 

begreper. For det første har kanskje 

fagforeninger og tillitsvalgte i 

arbeidslivet et noe anstrengt forhold 

til begrepet ”ledere”. Dette er blant 

annet historisk betinget – fagforeninga 

eksisterer slik at arbeidernes rettigheter 

blir ivaretatt. Men ledere og 

lederskap finnes i alle typer grupper 

og organisasjoner. I enhver organisasjon 

finnes det både uformelle og 

formelle ledere – og det er ikke gitt 

at den formelle lederen også besitter 

den reelle makten. Alle mennesker 

besitter et lederskap fordi vårt lederskap 

handler primært om vår evne 

til å påvirke og influere andre. Vi blir 

alle påvirket og alle påvirker noen. 

Leadership is relationships; mennesker 

vil ikke følge en leder de ikke 

respekterer og kommer overens med. 

Det er et faktum. Ledere som ikke 

har tilhengere er ikke ledere – de er 

administratorer. 

Lederskap handler altså ikke om 

en stilling eller en posisjon – men 

om de disposisjoner lederen gjør 

i kraft av sin stilling. Derfor trives 

jeg bedre med begrepene rikt eller 

fattig lederskap kontra godt eller 

dårlig lederskap. Alle har et ”tak” 

på sitt lederskap og dette ”taket” er 

synonymt med lederens effektivitet. 

De mest lederskapskrevende organisasjoner 

er dermed de frivillige. Der 

mennesker er med fordi de ønsker 

og ikke må. Som fagforeninger. Der 

nytter det ikke med pisk og trusler 

om represalier for å få noe gjort. 

Vekst og utvikling i medlemsbaserte 

organisasjoner krever helt andre 

håndteringsverktøy – verkøy basert 

på lederens evne til å skape dynamikk 

og bevegelse, motivasjon og 

kreativitet samt visjoner og mål – for 

å nevne noe. Tillitsvalgte i forbund 

og foreninger er så absolutt ledere 

– eller retter sagt – de må være mer 

ledere enn administratorer. Så til en 

tillitsvalgts evne til å lede ”opp”. 

Å lede opp! 

Det er min erfaring at svært mange 

ledere, uansett type organisasjon, 

ikke er bevisst sin påvirknings og 

innflytelse sett i forhold egen leder. 

Jeg har sett mange ledere som driver 

sitt eget team (eksv en lokalforening) 

med suksess, men ikke pleier sitt 

forhold til egen sjef (arbeidsgiver). 

På sikt kan (og vil) dette medføre 

at denne lederen marginaliseres og 

begrenses i forhold til eget team og 

grunnlaget for å lykkes blir borte. 

Det er svært viktig å forstå at det 

viktigste teamet ditt ikke er de du 

leder, men det teamet du er en del 

av. Det er der premissene for å nå 

mål gjennom ressurser med eget 

team blir lagt. 

Hva så med maktbalansen? Som 

leder for eget team vil du normalt ha 

den formelle makten i det teamet og 

kan lede gjennom rettigheter og for 

6 


mestre kunsten å lede opp … 

Lede opp?? Leder vi ikke ned – til våre medarbeidere? Det er spørsmålet jeg ofte får når jeg 

snakker om lederens innflytelses- og påvirkningsarenaer. Svaret på spørsmålet blir ”begge deler” 

– og enda litt. 

mell makt tillagt stillingen. I forhold 

til egen sjef er maktbalansen snudd. 

Skal du kunne påvirke og influere 

egen sjef, må du spille på helt andre 

strenger enn det du kan gjøre overfor 

medlemmene i ditt eget team. Det 

er sjefen din som sitter med makten 

– ikke du. Og akkurat det faktum 

synes mange ledere å miste av synet. 

Å lede opp er kanskje den største 

utfordringen til enhver leder; de aller 

fleste ledere ønsker selv å lede – ikke 

bli ledet. Men de fleste ledere ønsker 

også å bli verdsatt og anerkjent 

– også din sjef. Derfor kan et godt 

utgangspunkt være å verdsette og 

anerkjenne lederen over deg. Da vil 

utgangspunktet for å kunne påvirke 

og influere bli bedre. Men det å påvirke 

din leder skjer ikke på en dag. 

Faktum er at du ikke har noen form 

for kontroll over menneskene på 

nivået over deg i organisasjonen. Det 

kan hende de ikke lar seg påvirke 

av medarbeidere eller organisasjoner 

under eget nivå. Så det finnes 

absolutt en mulighet for at du ikke 

vil være i stand til å lede opp. 

Likevel skal jeg prøve å formidle 

noen prinsipper jeg har opplevd 

som effektive i forhold til å lede opp. 

Strategien bør være at du skal støtte 

dine leder, tilføre organisasjonen 

verdi og sørge for at du gjør jobben 

din med utmerkethet! Hvis du gjør 

disse tingene regelmessig og over 

tid, kan du etter hvert oppleve at 

din leder lærer å stole på deg, søker 

støtte hos deg og ser til deg for råd. 

Dermed vil også din evne til å lede 

opp utvikles over tid. Her er noen 

prinsipper; 

Prinsipp 1: Led deg selv! 

Undersøkelser og studier har vist

Strategien bør være at du skal støtte din leder og tilføre organisasjonen verdi, sier 

leder av Kriminalomsorgens Lederforbund John Kjetil Wang-Hansen. 

at suksessfulle ledere med et rikt 

lederskap bruker 50% av tiden sin på 

”selfmanagement”. De er i stand til 

å lede seg selv før de påtar jobben 

med å lede andre. Viktige momenter 

i forhold selvledelse er kunne styre 

egne følelser, styre tiden, kunne 

prioritere (hvilket er å forsømme 

- i riktig rekkefølge), kunne styre 

egen energi og utholdenhet, styre 

dine tankeprosesser, ord og sosiale 

liv. Det ligger en hel artikkel i hvert 

av disse momentene og mange av 

dem har jeg berørt i tidligere innlegg. 

Nøkkel er selvdisiplin til effektivt å 

kunne lede seg selv. 

Prinsipp 2: 

Gjør mer enn å styre – led! 

Forskjellen (veldig grovt) mellom management 

og lederskapet er; administratorer 

jobber med prosesser – ledere 

jobber med mennesker. Begge 

er nødvendige, men de har forskjellig 

funksjoner. Ovenfor nevner jeg det 

å tilføre organisasjonen verdi som en 

viktig strategi i forhold til å lede opp. 

Når sjefer leder mer enn de styrer, 

vil de tilføre organisasjonen verdi 

gjennom de holdninger og verdier 

de kommuniserer. Noen momenter 

vi kan ta med oss og reflektere over 

er disse; 

1. Ledere ser i større sammenhenger. 

De fleste mennesker 

evaluerer ofte begivenheter som 

skjer i deres liv i forhold til hvordan 

de personlig blir påvirket. 

Ledere tenker i større sammenhenger. 

De starter med å stille 

seg spørsmålet; hvordan vil dette 

påvirke mine medarbeidere? 

Samtidig så ser dem også hvordan 

en begivenhet vil påvirke de som 

står over og ved siden av i organisasjonen. 

Ledere prøver å se alt i 

forhold til hele organisasjonen – 

og bortenfor. Sanne ledere ser før 

andre, lengere enn andre og mer 

enn andre. 

2. Ledere investerer makt og 

myndighet i andre. Administrasjon 

handler ofte om kontroll. 

Administratorer må kontrollere 

7 


Av: John Kjetil Wang-Hansen 

kostnader, kvalitet og effektivitet 

– for å nevne noe. Det er en av 

grunnen til at noen gode administratorer 

sliter med paradigmeskiftet 

til lederskapet. Lederskap 

handler ikke om å kontrollere; 

det handler om å frigjøre. Ledere 

med et rikt lederskap ”gir sin 

makt til andre”. De ser etter glimrende 

folk og de investerer i dem 

til et punkt der de kan frigjøres 

og bemyndiget til å utøve. Det er 

dette som er kjernen i delegering. 

Prinsipp 3: 

Vær forberedt hver gang du ber 

om noe av din leders tid! 

For alle ledere er tiden verdifull. Tid 

er den eneste ressurs som vi ikke 

kan produsere mer av, uansett hva 

lederen gjør. Samtidig er tiden er 

den helt nødvendige komponent for 

en leder i forhold til å få noe gjort. 

Med bakgrunn i dette må vi alltid 

være forberedt når vi ønsker å bruke 

(be om) litt fra vår leder. Ofte har du 

begrenset tidsvindu i forhold til din 

sjef. Her er to momenter du kan ta 

med deg og reflektere over; 

1. Ikke la sjefen tenke for deg. 

Bring derfor spørsmål og problemstillinger 

som vedkommende 

ikke kan svare på. En leder på 

toppen tenker slik når de mottar 

spørsmål fra mellomledere (og 

andre); dersom de stiller spørsmål 

fordi de ikke kan tenke selv, da er 

vi (org) i trøbbel. Dersom de stiller 

spørsmål fordi de er late, da er 

spørsmålsstilleren i trøbbel men 

dersom de stiller spørsmål slik at 

alle kan videreutvikle seg, ja da er 

vi på vei mot suksess. 

2. Bring noe til bordet. Dette har 

sammenheng med momentet 

over. Sørg alltid for at du tar med 

deg noe til bordet sett i forhold til 

ideer, ressurser, muligheter eller 

annet som organisasjonen som 

sådan kan tjene på! Gode ledere 

setter alltid organisasjonen og 

menneskene de leder foran seg 

selv! 

Godt lederskap!

Til lokale tillitsvalgte i YS Stat 

– Lokale forhandlinger 2008 

Kjære tillitsvalgt, 

De fleste har nå en velfortjent sommerferie bak seg og 

mange av dere en spennende og krevende runde med 

lokale lønnsforhandlinger foran dere. Dere skal nå 

avslutte hovedtariffoppgjøret 2008 etter at de sentrale 

forhandlingene er avsluttet for denne gang gjennom de 

generelle tilleggene og justeringsoppgjøret. 

Det er en anselig andel som er overlatt til de lokale parter 

å forhandle ferdig. For mange er dette en etterlengtet 

utfordring, mens for andre er det noe man går inn 

i med skrekkblandet fryd. Uansett så er det å ta del i, 

og å utvikle den lokale lønnspolitikken en viktig del av 

det å være tillitsvalgt og forhandlingene en viktig del 

av medlemspleien. 

Den økonomiske rammen som det skal forhandles om 

er relativt romslig – 1,4 % - og gjennom de tillegg som 

er gitt sentralt skulle dette gi et godt grunnlag for å 

Grunnlaget for lokale forhandlinger 

i staten er beskrevet i 

hovedtariffavtalens(HTA) kapittel 

2 lokale bestemmelser. I hovedtariffavtalen 

som ble inngått med virkning 

fra 1.mai 2008 har partene avtalt at 

det med virkning fra 1.august 2008 

skal forhandles innenfor en ramme 

på 1,45 % av lønnsmassen. Nærmere 

om bakgrunn for forhandlingene 

er også beskrevet i Fornyings og 

administrasjonsdepartementets brev 

til lokale forhandlingssteder sendt 

7.juli d.å. 

YS Stat ønsker i dette brevet å belyse 

hva som er nytt vedr. lokale forhandlinger 

i hovedtariffavtalen og 

å utdype hovedsammenslutningens 

forståelse av begreper/ bestemmelser 

som de lokale tillitsvalgt skal bruke. 

Forhandlingsregler 

Nytt punkt 2.2.4 er forhandlingsregler 

som skisserer hvorledes lokale 

forhandlinger kan gjennomføres. 

Erfaringsmessig har ikke alle forhandlingssteder 

prosedyrer som gjør at de 

tillitsvalgt opplever forhandlingene 

som reelle og mellom likeverdige 

parter. Disse reglene er ment for 

å bedre på dette, da de skisserer 

et løp for hvordan forhandlingene 

bør skride fram. Der man har etablert 

gode lokale prosedyrer rundt 

forhandlingene, kan en se bort i fra 

disse bestemmelsene det er viktig 

at de lokale parter bruker det som 

fungerer for disse. 

Siste punkt i forhandlingsreglene 

stadfester at ingen skal forhandle sin 

egen lønn. Dette gjelder både tillits 

8 


løse flere av de lønnsmessige utfordringene som måtte 

finnes lokalt. 

For de av dere som opplever at forhandlingene ikke er 

reelle eller likeverdige så håper jeg at de kjørereglene 

som er tatt inn i Hovedtariffavtalens pkt. 2.2.4 vil være 

til hjelp. Vi er opptatt av å ikke legge for mange sentrale 

føringer på de lokale oppgjørene, bortsett fra det som 

er helt nødvendig. Når det nå i år er tatt inn en setning 

om utdanningsgrupper så må det lokalt enes om 

hvordan denne skal forstås og hvem den skal omfatte. 

Partene sentralt har ikke definert begrepet. 

Dette brevet håper jeg vil hjelpe dere i forberedelsene 

til forhandlingene og YS Stat ønsker tillitsvalgte i alle 

tilsluttede forbund lykke til med årets lokale lønnsforhandlinger! 

Pål N. Arnesen 

valgte og ledere. Enkeltmedlemmer 

ved det enkelte forhandlingssted 

kan la seg representere av annen 

organisasjon under samme hovedsammenslutning, 

eller av tillitsvalgt 

fra høyere nivå. Dette bør avklares i 

forberedende møte. 

Føringer 

I HTA er det gitt føring om at kvinner 

bør få en større andel av potten i de

lokale forhandlinger enn pro rata 

tilsier. – se også likelønn. 

Videre skal utdanningsgrupper som 

er vanskelig å rekruttere og beholde 

prioriteres i de lokal forhandlinger. 

Begrepet ”utdanningsgrupper” er 

ikke definert av de sentrale parter 

og kan inneholde alt fra fagarbeider 

med fagbrev til høyere akademisk 

utdanning. De lokale parter må selv 

vurdere hva som er utdanningsgrupper 

og føringen ligger ikke tilhinder 

for den lokale lønnspolitikken i den 

enkelte virksomhet. Føringen går 

også spesifikt på at disse gruppene 

skal være vanskelig å rekruttere og 

beholde, en kan derfor klart ha andre 

grupper på det enkelte forhandlingssted 

som partene prioritere høyere. 

Likelønn 

I tillegg til føringen på potten har 

det kommet flere tekstlige endringer 

som skal bidra til å fjerne uønskede 

kjønnsmessige lønnsforskjeller. Det 

er presisert at arbeidstakere som er i 

permisjon (fødselsperm.) SKAL være 

omfattet av lokale forhandlinger. Har 

man utvidet omsorgsperm skal lønn 

vurderes når en gjenninntrår i stilling. 

Under punkt 2.3.4 forhandlinger 

på særlig grunnlag har partene 

lokalt fått en hjemmel til å rette 

opp kjønnsbetingete lønnsforskjeller, 

slik likestillingsloven jo pålegger 

arbeidsgiver å gjøre. På denne måten 

kan en når som helst, utenom lokale 

forhandlinger forøvrig, påse at slike 

forskjeller rettes opp. Se også FADs 

brev til lokale forhandlingssteder 

hvor det er referert fra likestillingslovens 

bestemmelser. 

Lønnsendring for ledernivå 

I HTAs 2.3.3. 5. og 6. ledd står det 

hvorledes en kan unnta øverste 

ledernivå fra lokale forhandlinger og 

ta disse utenom. Staten og hovedsammenslutningene 

er ikke enige om for 

ståelsen av denne bestemmelsen og 

saken ligger derfor for Arbeidsretten. 

Hovedsammenslutningene (YS Stat, 

Lo Stat og Unio) mener at det må 

AVTALES hvilke ledere som er omfattet 

av unntaket, mens FAD hevder at 

dette er kun en drøftingssak. YS Stat 

vil derfor fraråde og endre praksis i 

påventa av en dom i arbeidsretten. 

Ved tvil kan en henvende seg sentralt 

for veiledning. 

Generelle tips og litt om andre 

bestemmelser 

• Lokal lønnspolitikk er et godt 

verktøy for å få til gode lokale 

forhandlinger. Partene lokalt bør 

ha en omforent forståelse av hva 

denne skal inneholde, og gjennomgå 

den regelmessig. I den 

nye HTA er det også lagt inn krav 

til evalueringsmøter etter lokale 

forhandlinger, dette er også et 

verktøy til å forbedre den lokale 

lønnspolitikken. Selv om etaten 

har en overordnet lønnspolitikk 

forutsettes det at det finnes en 

tilpasset lønnspolitikk på det 

enkelte forhandlingssted, dette 

Løsning kryssord 2/08 

9 


er avgjørende for at en kan drive 

lokale forhandlinger. 

• For å få til en reell tvistebehandling 

av lokale forhandlinger er 

det avgjørende hvorledes en 

håndterer et brudd. Hvis arbeidsgiver 

skriver enighetsprotokoll 

med noen parter er det vanskelig 

for statens lønnsutvalg å gjøre 

noe med resultatene. Ideelt sett 

bør siste tilbud fra arbeidsgiver 

fremsettes under forutsetning om 

at alle parter aksepterer. Da kan 

Statens lønnsutvalg ta en helhetlig 

vurdering av forhandlingene 

og har mulighet til å endre noe. 

Gjøres ikke dette er det lurt av 

organisasjonene og ha samsnakket 

seg om hvorledes en opptrer. 

Ønsker en organisasjon å bringe 

saken inn for lønnsutvalget bør 

de andre ikke skrive under protokollen. 

• Alle organisasjoner som er medlem 

av en hovedsammenslutning 

har partsforhold lokalt, uavhengig 

av størrelse. Velger organisasjonenehovedsammenslutningsmodell 

må alle organisasjoner under 

denne hovedsammenslutning 

forhandle sammen, jf. Fads brev til 

forhandlingsstedene. 

• Endringen i 2.3.8. innebærer nå at 

en kan får vurdert sin lønn i stillingen 

inntil et år etter ansettelse. 

Dette er ikke til hinder for at 

nyansatte tar del i lokale forhandlinger 

etter 2.3.3. 2.3.8 kan kun 

brukes èn gang, ved nytilsettelse. 

Vinnere: 

1. premie – 10 flax-lodd 

Olaf Eian, Bromstadveien 47b, 

7046 Trondheim, 

Pensjonist foreningen 

3 premier – 1 flax-lodd 

Lars Petter Bendiksen, 

Lundliveien 4, 8643 Bjerka, 

PL 

Oddveig Tronstad, 

Langneset 20 f, 

8624 Mo i Rana, SI 

Ingebrigt Rossehaug, 

5550 Sveio

Budsjettarbeid og 

"Hole-in-one" 

Som alltid på denne tiden av året samler Sentralstyret og de 

ansatte seg for å forberede Representantskapsmøtet og planlegge 

for videre aktivitet fremover. Valgperioden går mot slutten 

og en viss oppsummering og erfaringsutveksling er det 

også bruk for. 

Åstedet denne gangen var ikke 

danskebåten eller Kielfergen, men et 

tidligere pleiehjem i skogen på Kirkeøy 

i Hvaler. Hvaler Gjestgiveri er et 

perfekt sted for gode møter. Det er 

nødvendig ro for god effektivitet og 

muligheter for aktiviteter som skaper 

trygghet i gruppen, latter og glede. 

Og så maten da, den er et kapittel 

for seg. 

Budsjettering kan være ganske krevende, 

men når den innlagte pausen 

er en fergetur og en to kilometers 

spasertur på en av Norges mest 

skogkledte øyer, får man energi til de 

mest kreative forlag om tallene. 

Vandringen over Søndre Sandøy 

brakte oss forbi statsminister Jens’ 

Sentralstyret og servicekontoret på seminar. 

sommerresidens, et lite hvitmalt hus 

noen meter fra vannkanten. Møtet 

med øyas postdame vil nok ingen av 

oss glemme. 85 årige Eva kommer i 

fullfart på sin ildrøde firehjulsmoped, 

med en kurv full av sopp, og munnen 

full av raske historier om livet på øya. 

Hun er ikke helt glad i Jens nå, for 

han har visst ødelagt en sti for henne 

og så var det noe med en syrinbusk. 

…… Men så har hun også en viss 

eierfølelse for stedet, for hun er født 

og oppvokst nettopp i det som nå 

er familien Stoltenbergs ”smultronställe”. 

Tirsdag åpnet med full gjennomgang 

av vedtektene og informasjon om 

pågående saker. Det fossregnet hele 

10 


Vinneren av STAFO open, Ove Johan 

Gjermo. 

Tekst og foto: Ingerid Bjercke 

morgenen, men værgudene var på 

arrangørens siden, for mens vi tok en 

sen lunsj i klubbhuset, sprakk skydekket 

opp, og solstråler strømmet ned 

over golfbanen. Det var bare to av 

oss i styret som hadde prøvd golf før, 

så Harald og jeg instruerte så godt vi 

kunne, mens resten sto på ”driving 

rangen” og trente på å få kontakt mellom 

kølle og ball, og ballen til å gå 

den veien den skulle.

Så var det tid for å sette i gang den 

aller første ”STAFO OPEN” – golfturnering. 

Vi var riktig nok på 

korthullsbanen, men det hele startet 

med noe som fortonte seg som rene 

mirakelet. Mens enhver dreven golfspiller 

har den store drømmen om 

å få til et ” holeinone” i sin karriere, 

går tredje varamann til sentralstyret 

frem til sitt første ekte golfslag noen 

sinne – og spiller ballen rett i hullet! 

Bjørn Tore Mikkelsen er riktignok 

leder av STAFO Luftfart, men det var 

nok ikke det som gjorde at han fløy 

høyt de neste timene. Og sannelig 

gjorde han sin plikt, og spanderte 

cognac til kaffen etter en utsøkt 

festmiddag. Bjørn Tore vant imidlertid 

ikke turneringen. Det var det Ove 

Johan Gjermo fra STF som gjorde, og 

med stor overbevisning. 

Etter avsluttende møter onsdag 

morgen stoppet vi i Fredrikstads berømte 

Gamlebyen på veien hjem. En 

vandring i gatene som ble anlagt på 

1600tallet, etterfulgt av lunsj i kunstnersenteret 

i gamle Bastion 5 ble en 

flott avslutning på seminaret. 

Bjørn Tore Mikkelsen (til høyre) sto for 

en prestasjon med sin "Hole in one", 

men ser her ut til å slite litt med hull 

nummer 2. Servicekontorets Sverre 

Petter Gjersum gjør det han kan for å 

psyke ham ut. 

Møkkete luft – 

Under arbeidet med å lage denne 

klima og miljøpolitisk strategien 

for YS dukket det opp mange ulike 

problemstillinger. Dette er de samme 

problemstillingene som mange har et 

forhold til og en mening om. 

Ulike eksperter med ulike fagfelt 

uttaler seg stadig vekk i våre medier 

om klimaog miljøspørsmål. Forvirringen 

og spørsmålene blant oss vanlige 

mennesker oppstår da som et resultat 

av at det ikke bestandig er ensartete 

konklusjoner. Ulike løsninger blir 

presentert og det som er en grunnleggende 

årsak for klimatrusselen for 

den ene eksperten er overhode ikke 

det for en annen ekspert. 

Hvordan reagerer vi som vanlige 

mennesker på dette? 

Transportsektoren har fått mye oppmerksomhet, 

for her kan det gjøres 

en god del for å redusere utslippene 

våre, i tillegg er det en sektor hvor 

mange aktører ser at det samtidig 

kan tjenes penger. 

Et av spørsmålene som stadig blir 

brakt på bane i medier, på arbeidsplasser 

og i sosiale lag er kjøp av 

klimakvoter. 

Kvotelogikken 

Et av de mest omtalte områder innen 

klima og miljøpolitikken er kjøp av 

klimakvoter. Et område som engasjere 

mange og som det blir ment 

mye om. Jeg vet at det blant STAFO’s 

11 

medlemmer mildest talt er delte 

meninger om dette. 


ren samvittighet? 

Det ble i år opprettet en ressursgruppe innenfor klima og miljø 

i YS. Denne gruppen ble sammensatt av personer med ulik 

bakgrunn fra forskjellige forbund, undertegnende som et av 

medlemmene. 

Av: Rune Skoglund, Meteorologiske Tjenestemenns Landsforening og 

medlem av ressursgruppa Klima og Miljø i YS 

Har jeg bare kjøpt meg ren samvittighet 

gjennom klimakvotene spør leder av 

Meteorologiske Tjenestemenns Landsforening 

Rune Skoglund. 

I dag er det flere miljøorganisasjoner, 

reisebyrå og flyselskap som tilbyr 

sine kunder å kjøpe klimakvoter 

på sine flyreiser. Noen av aktørene 

har en seriøs og genuin holdning, 

hvor klima er drivkraften. Andre er 

like seriøse, men har penger som 

sin drivkraft. Å skille mellom disse 

seriøse, men med ulik agenda er ikke 

bestandig like enkelt. 

I praksis vil det si at jeg som flyr 

TromsøOslo t/r er skyld i ca et halvt 

tonn CO2forurensning. Litt avhengig 

av hvem du forholder deg til vil 

prisen variere, men de fleste opererer 

med en pris mellom hundre og to 

hundre kroner pr tonn. Grunnen til 

Forts. s. 13

Kommunikasjon 

med integritet 

12 


Et velkjent visdomsord om kommunikasjon sier følgende: ”det er ikke hva du sier som teller, 

men hvordan du sier det”. Ordtaket fortjener sitt rykte, for avlevering av et budskap har en 

voldsom påvirkning på hvordan ledere (og andre) relaterer til en forsamling. 

En forlengelse av visdomsordet er; 

”det er ikke bare hva du sier og 

hvor dan du sier det som teller, men 

også når du sier det”. Sant nok. 

Timing spiller en vital rolle i hvordan 

vi kommuniserer. Å sanse følelser, 

stemning og kontekst er alle faktorer 

innen effektiv kommunikasjon. Lederskapsbeslutninger 

handler for det 

meste om timing. En potensiell god 

beslutning kan bli en dårlig en –hvis 

den presenteres på feil tidspunkt. 

Men en dårlig beslutning vil alltid 

være dårlig –uansett tidspunktet den 

tas på. 

Måten å avlevere et budskap på 

påvirker vår kommunikasjon, akkurat 

som timingen. Men her skal vi 

ta dette til litt lenger og ytterligere 

forlenge visdomsordet vi åpnet med; 

”det er ikke bare hva du sier, hvordan 

du sier det, når du sier det men 

også hvem som sier det.” 

For ledere innebærer kommunikasjon 

mer enn presentasjoner og taler. 

Det handler ikke om et evenement 

men mer om en egenskap. En leders 

daglige atferd nærmest skriker sitt 

budskap til medarbeiderne. Preges 

lederen av et rykte om ærlighet? 

Hvis så, bærer lederens ord den 

nødvendige tillit? Tar lederen den 

nødvendige tiden som kreves for å 

lytte til sine medarbeidere? Hvis ikke 

vil lederen ganske raskt bli kommunikativt 

isolert, uavhengig av evnen til 

å ordlegge seg. Er lederen godt likt? 

Da er medarbeiderne mer åpne for 

kommunikasjon. 

I resten av denne artikkelen skal vi se 

på kommunikasjon opp mot integritet 

og karakter og hvor avgjørende 

dette er for alle lederes kommunikative 

egenskaper og dermed resultatoppnåelse. 

1) Hold det du lover – kommunikasjonsfordel: 

tillit 

Som leder må vi aldri ta lett på våre 

løfter. Og når du følger opp sine 

løfter, gå gjerne den ekstra mila for 

å ivareta ditt ord. Hvis lederens 

handlinger matcher dine ord vil du 

opparbeide deg en enorm kommunikasjonsfordel: 

tillit. Et eksempel 

på hvordan tillit utvikler seg dersom 

dette ikke ivaretas, kan være politiske 

ledere og myndighetspersoner. 

Begrepet ”politikerforakt” kommer, 

etter min mening, som et resultat av 

manglende tillit. 

2) Utvis følelser – kommunikasjonsfordel: 

ekthet 

Et menneskes ekthet måles ofte på 

evnen til å utvise følelser og sårbarhet. 

For mange ledere oppleves 

dette imidlertid som en trussel mot 

deres autoritet. Intet kunne være 

lenger unna sannheten. Så legg igjen 

jernmasken hjemme når du går på 

jobben. Det betyr ikke at vi skal ha 

”hjertet på jakkeslaget”, men vi skal 

tillate at det infiserer vår arbeidsdag 

med pasjon. Mennesker mistenker 

fort en ”uladet” leder for å være lite 

interessert i organisasjonens misjon. 

Ved å vise glimt av våre gleder og 

sorger vil vi styrke vår kommunikasjon 

med ekthet! 

3) ”Bli” dine verdier – kommunikasjonsfordel: 

troverdighet 

I det 21 århundre ser ikke ”kremen” 

av medarbeidere for et sted å jobbe; 

de ser etter et sted de kan slutte seg 

til, bli en del av. De blir ofte tiltruk 

Av: John Kjetil Wang-Hansen 

ket av sterke verdier, men de vil 

like raskt snu ryggen til deg hvis de 

ikke ser at du er modellen for disse 

verdiene. Ledere må være bevisst i 

forhold til å leve ut verdiene og ikke 

minst billedliggjøre dem for andre. 

Når mennesker ser at du ”insisterer” 

på verdiene og slåss for hva du tror 

på, vil de oppleve deg som troverdig. 

Det betyr ikke at alle vil omfavne 

”dine” verdier – eller organisasjonens 

– men det gjør at folk vet hvor de har 

sin leder. I forhold til kommunikasjon 

vil denne troverdigheten gjøre 

at folk i større grad vil akseptere dine 

ord. 

4) Vær generøs med rosen – kommunikasjonsfordel: 

være godt likt 

Her er en idiotsikker måte å måle 

ditt lederskap; hvordan får du folk til 

å føle seg i ditt nærvær? Å være generøs 

med rosen er den beste måten 

å vinne andre over på din side. Det

ligger i alle mennesker, behovet for å 

bli anerkjent og de støvsuger miljøet 

for oppmuntrende ord. Så for alle del; 

hold ikke tilbake med rosen. Gi dem 

kreditt når de gjør det bra. Utnevn 

deg selv til ”sjefssupporter” og fan nr 

1 overfor dine medarbeidere. De vil 

beundre deg for denne egenskapen 

og du vil utvikle fordelen med å være 

godt likt når du kommuniserer med 

dem. Husk; vi kan ikke påvirke mennesker 

som ikke respekterer eller 

liker oss. 

5) Å lytte – kommunikasjonsfordel: 

respekt 

Det finnes ingen raskere måte til å 

opptjene seg respekt som gjennom 

å snakke sakte. Gi våre medarbeidere 

et fora der de kan uttrykke sine 

ideer, frustrasjoner og observasjoner. 

Og enda bedre; krev det av dem! 

Bruk deres input og feedback. Når 

de snakker, vis at du har hørt dem. 

Implementer deres ideer når dette er 

mulig og forklar på en varm og vennlig 

måte når vi ikke kan gjøre bruk 

av dem. Å lytte er ikke å være passiv. 

Det krever at vi er oppmerksomme, 

tar notater og handler! 

Forts. fra side 11 

denne variasjonen blir det også stilt 

spørsmål ved. Og spesielt interessant 

blir diskusjonen når jeg på samme 

flyreise er ansvarlig for et helt tonn 

CO2 utslipp, hvis jeg på min statslønn 

skulle finne på noe så meningsløst 

som å fly på første klasse. Det 

sier seg selv at vi vanlige mennesker 

reagerer på denne tilsynelatende 

totale bristende logikk. Dette bidrar 

ytterligere til å gjøre kjøp av klimakvoter 

til noe ullent. 

Om jeg nå velger å kjøpe en klimakvote 

på min flyreise så vil pengene i 

beste fall faktisk bli benyttet til ulike 

prosjekter innen fornybar energi og 

energieffektivisering i uland. 

Jeg kan altså slippe ut et halvt tonn 

på denne turen, fordi det da et annet 

sted i verden blir redusert tilsvarende. 

Min reise er uansett hvordan 

man ser på det like skadelig, men kan 

altså nøytraliseres fordi jeg er med 

på å kjøpe inn en renere teknologi 

til andre land, med det resultat at 

det store globale regnestykket ikke 

påvirkes negativt. 

Jeg kan altså fly så mye jeg vil med 

ren samvittighet, avgiften eller som 

noen velger å kalle det, avlat, er 

betalt. I følge enkelte aktører handler 

det ikke om å kjøpe seg fri, men 

om å gjøre opp for seg. Hvordan kan 

jeg ha gjort opp for meg? Jeg har jo 

ikke bidratt med noe for å redusere 

utslippene i verden, i beste fall kun 

en nøytralisering. 

Er det ikke slik at mitt bidrag til 

utslippsreduksjon først kommer om 

jeg skulle velge å avlyse en planlagt 

flytur? Eller om jeg for eksempel 

halverer mine årlige flyturer og i 

stedet benytter meg av video, telefon 

eller webbaserte møter? 

Vi mennesker vil gjerne benytte oss 

av lettvinte løsninger om de blir 

forelagt oss, og kjøp av klimakvoter 

fremstår for veldig mange som nettopp 

det, en lettvint løsning. 

13 


Ju l e b o r d m e d STAFoS Pe n S J o n iS T F o r e n i n g 

Det er igjen tid for aktiviteter i regi av STAFOs Pensjonistforening og hva 

passer bedre på denne tiden enn julebord? Det er hva vi kan by på med 

”Stena Saga”. Turen går til Fredrikshavn i Danmark den 3. desember kl. 

1930 med retur den 4. etter et opphold på to og en halv time i den danske 

byen. Vi er tilbake i Oslo torsdag kl. 1830. Vi ser oss dessverre nødt til å ta 

en egenandel også denne gangen. Vi betaler halvparten av reisekostnadene 

fra ditt hjemsted og tilbake (billigste reisemåte) samt halvparten av båtturens 

kostende. Med det håper vi på en mer rettferdig utgiftsfordeling. Vi 

håper at dette ikke skremmer noen fra å bli med på en hyggelig tur. Vi har 

tatt sjansen etter diskusjonen vi hadde etter landsmøtet tidligere i år hvor 

man mente vi burde ta en egenandel når vi arrangerte sammenkomster av 

forskjellige slag. Vi får en hyggelig pris – ikke helt avklart idet bladet går i 

trykken. 

Foruten Stena Sagas egen underholdning, vil vi også ha egne 

konkurrranser og annen moro. Det blir selvsagt også adgang til tax free 

handel. Vi vil dessuten legge inn et tema underveis. Dette vil vi komme 

tilbake til. 

Påmelding kan skje per post til Jan Erik Gulbrandsen, Dronningens gate 

35, 3510 Hønefoss, på telefon 928 69489 eller email til jan.erik.gulbrandsen@komsa.no 

innen 20.11.2008.. 

Vi har satt av 15 lugarer, men det er muligheter for flere dersom etterspørselen 

blir stor nok – og rask nok! Det er også andre enn oss som vil ut 

på tur så det kan fort bli fullt. 

Alle som har medlt inn sin emailadresse vil også få denne invitasjonen 

per mail. Styret ønsker med dette velkommen til en koselig tur og håper 

også på god oppslutning om turen! 

Bør ikke jeg heller ta ansvar for mine 

egne handlinger? Tross alt er det min 

flytur som forurenser. 

Problemet blir for oss mennesker 

presentert som et globalt problem og 

som har en global løsning, noe som 

igjen gir enda større rom for ansvarsfraskrivelse 

hos den enkelte. 

Som på mange andre områder går 

det an å gjøre to ting samtidig. Er 

man sikker på at pengene fra kjøp av 

klimakvoter går til et konkret miljøfremmende 

tiltak, så hvorfor ikke? 

Hvis man i tillegg reduserer sine 

flyreiser så begynner det å bli mer 

spiselig. Her vil jeg gjerne få nevne 

min egen arbeidsplass, Meteorologisk 

Institutt, som for en tid tilbake gikk 

til innkjøp av videokonferanseutstyr 

utplassert i Oslo, Bergen og Tromsø. 

Dette har bidratt til at antall flyreiser 

blant de ansatte har gått ned. Slikt 

bidrar! 

Kanskje ligger løsningen på et globalt 

problem hos hver enkelt av oss og på 

hver enkelt arbeidsplass.

Carl Terje Strømberg svarer på spørsmål. 

Spørsmål: 

Jeg kjøpte for en tid tilbake en bolig. 

Jeg har funnet noen feil som jeg mener 

må være grunnlag for reklamasjon. 

Hva er reglene for dette? 

Svar: 

Reklamasjon må skje «innan rimeleg 

tid” etter at du ”oppdaga eller burde 

ha oppdaga mangelen». I praksis 

betyr dette at du bør sende reklamasjonen 

så raskt som mulig. Reklamasjonen 

bør være skriftlig og sendes 

i rekommandert brev, slik at du har 

bevis for at du reklamerte. 

Siste frist for å reklamere på feil og 

mangler er fem år etter at du har 

overtatt boligen. 

Du må i tillegg passe på reglene i 

foreldelsesloven. Kravet mot selger 

foreldes som hovedregel tre år etter 

overtagelsen, eventuelt ett år etter at 

du fikk kunnskap om mangelen, dersom 

dette tidspunkt inntrer senere. 

For å avbryte foreldelse må det som 

hovedregel tas rettslige skritt dersom 

ikke selger erkjenner kravet. 

Et eksempel på foreldelse kan være 

en kjøper som oppdager en mangel 

2,5 år etter at han overtok boligen. 

Han reklamerer til selger innen rimelig 

tid, men selgeren unnlater å gi et 

klart svar. Når det har gått ett år etter 

at kjøper oppdaget mangelen, avviser 

selger reklamasjonen fordi kravet er 

foreldet. Da hjelper det ikke at 5års 

fristen etter avhendingsloven ennå 

ikke har utløpt. 

Juss i hjemmet 

Spørsmål: 

Jeg har vært til megling etter et 

samlivsbrudd. Det ble under møtet 

hele tiden snakket om at det vi 

avtalte måtte være ”til beste for barnet”. 

Hva menes egentlig med dette 

begrepet? 

Svar: 

Hva som er best for barnet, er en vanskelig 

problemstilling. Verken loven 

eller ekspertenes vurderinger kan gi 

noe fasitsvar. Hvor godt foreldrene 

samarbeider, har betydelig innvirkning 

på hvilken løsning som er best 

for barna. Det er også slik at utviklingen 

klart går i retning av at foreldre 

likestilles som omsorgspersoner. Det 

er en stund siden utgangspunktet var 

at barna skal bo hos moren. 

Med det utgangspunktet at begge 

foreldrene er like godt skikket til å 

ta seg av barna kan en ha følgende 

momenter i en vurdering. 

• Søsken bør som en hovedregel 

ikke splittes. 

• Barna bør ha fast bosted hos den 

av foreldrene som gir best samlet 

familiekontakt. 

• Barnas alder vil som regel telle 

med i vurderingen. 

• Foreldrene bør legge vekt på hvor 

barnet er vant til å bo, og da teller 

både selve boligen og forhold som 

skolekrets, naboer og venner. Det 

er generelt enklere å flytte barn 

før de begynner på skolen enn 

etter at de har etablert seg i en 

skolekrets. 

14 


Advokat Strømberg treffes på mobiltelefon 951 68 448 

eller på e-post: advokat@stromberg.no 

Husk å oppgi at du er medlem i STAFO! 

Feil og mangler ved boligkjøp, 

barnas beste ved samlivsbrudd? 

Dette og andre temaer besvares av Advokat Strømberg. 

• Barnas tilknytning til både mor og 

far har stor betydning. Foreldrene 

bør legge vekt på både hvem av 

dem som har hatt hovedansvaret 

for barna mens de bodde sammen, 

og begges arbeids og livssituasjon 

etter samlivsbruddet. 

Barn over 7 år få si sin mening før 

det tas beslutninger i spørsmål som 

har stor betydning for dem, for 

eksempel hvor de skal bo fast. Når 

barna har fylt 12 år, skal det legges 

stor vekt på hva de mener i alle 

spørsmål av betydning for dem. 

Spørsmål: 

Vi er gifte med en felles sønn. Hvis 

en av oss faller fra og den gjenlevende 

vil skifte boet. Hva har denne 

da krav på i arv? 

Svar: 

Arveloven har to bestemmelser om 

hva gjenlevende ektefelle har rett 

til å få i arv. En ektefelle har rett til 

en fjerdedel av boet dersom den 

som dør har livsarvinger. Ektefellen 

skal likevel ha minimum fire ganger 

folketrygdens grunnbeløp. Dette 

betyr at ektefellen kan ha rett til mer 

enn en fjerdedel av boet. Ektefellen 

skal altså ha fire ganger folke trygdens 

grunnbeløp, selv om det utgjør mer 

enn en fjerdedel av boet. Dette forutsetter 

for øvrig at det er midler i boet 

etter at all gjeld er gjort opp.

STAFO-KRYSSORD 3-08 

STAFO-KRYSSORD 3-08 

1. Premie: 10 FLAX-LODD 

3 premier à ett FLAX-LODD 

Fyll ut kupongen og send kryssordet til: 

STAFO-nytt, postboks 9038, Grøndland 

0133 OSLO, innen 7. november 2008. 

15 


Navn: ........................................................... 

Adresse: ....................................................... 

Postnr. ............. Sted: .................................. 

STAFO-organisasjon: ...................................

A20340 01.08 

DINE 

B-BLAD HUSK Å MELDE ADRESSEFORANDRING 

RETURADRESSE: 

Statstjenestemannsforbundet 

Postboks 9038, Grønland 

0133 OSLO 

MEDLEMSFORDELER 

gjensidige.no 

– Som medlem av YS får du gunstige betingelser på bank og forsikring 

• 20 % rabatt hvis du har flere enn 3 forsikringer hos oss, 16 % rabatt hvis du har 1-2 

forsikringer og inntil 30 % rabatt på husforsikring. 

• Gebyrfri bruk av dagligbanktjenester og ingen årsavgift på Visakort og MasterCard. 

• Fleksible finansieringsløsninger - med noen av landets beste rentevilkår, og bruks- og 

sparekonto med ekstra høy rente. 

Vil du vite mer? Ring 21 01 39 39 eller les mer på www.ysmedlemsfordeler.no.

Nr. 3 - Meteorologiske Tjenestemenns Landsforening

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?