14 Nyhet ONSDAG 13. FEBRUAR 2013 Nordmenn er blitt mer fysisk aktive. Men ekstreme kondisjonsøkter gir også økt risiko for hjerteflimmer. Flere mosjonister får HJERTE- TRØBBEL
Forventer dobling innen 2040 ONSDAG 13. FEBRUAR 2013 Oddvar Brå lot seg ikke knekke I mai i fjor ble tidligere skikonge Oddvar Brå (61) operert for hjerteflimmer. –Nå er flimmeret borte. Det eneste jeg merker, er litt forhøyet hvilepuls, men i hverdagen kjenner jeg det ikke. Sammenliknet med andre på min alder, er jeg fortsatt i god form, sier Brå. Ennå er nok hvilepulsen under normalen. Trønderen ble verdensmester i langrenn to ganger, og vant også verdenscupen sammenlagt to ganger i sin storhetstid på 70- og HJERTEFLIMMER Tekst: Jorun Gaarder jga@dagbladet.no –Vi ser en del veldig godt trente med hjerteflimmer i vår hverdag på sykehuset. Det er gode holdepunkter for at det er en sammenheng mellom intens kondisjonstrening og hjerteflimmer. Men det skal store treningsdoser til, sier Arnljot Tveit, avdelingssjef dr.med. ved avdeling for medisinsk forskning ved Vestre Viken HF. Ved kondisjonstrening kan hele hjertet bli utvidet, også venstre forkammer, som disponerer for hjerteflimmer, eller atrieflimmer. De som driver med intens langdistansetrening kan dermed få en økt risiko. Flere trener mer –Trening er sunt. Men fysisk aktivitet over et visst nivå kan disponere for hjerteflimmer. Det er særlig to faktorer som kan bidra til det; utvidet venstre forkammer og svært lav hvilepuls, sier Tveit. I Norge er det ikke noe nøyaktig 80-tallet. «Alle» husker den dramatiske stafetten under VM i Oslo i 1982, da Brå brakk staven og måtte dele gullet med Sovjetunionen. Langrennsesset går fortsatt på ski fire-fem ganger i uka. Og i januar gikk han langløpsklassikeren Marcialonga (70 km) for første gang på fire år. –Det er fantastisk flott å gå på ski og jeg koser meg ute. Jeg holder meg fortsatt i form. Sannsynligvis hadde han hatt hjerteflimmer lenge før han oppdaget det. Verken han eller legen tenk- telling av hvor mange som har hjerteflimmer. Det har vært antatt at rundt 70 000 personer har denne uregelmessigheten i hjerterytmen. Nye anslag basert på islandske og tyske tall viser at antallet nok er nærmere 85 000. I åra framover vil vi se en fortsatt økning, mye på grunn av at andelen over 65 år øker. –Dette vil øke til det dobbelte innen 2040, sier Tveit. På Nasjonal Konferanse om hjerneslag som skal holdes i Oslo torsdag og fredag denne uka, vil Tveit legge fram disse nye anslagene over utbredelsen av hjerteflimmer. Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Finnmark og Norges Idrettshøgskole har sett på nordmenns treningsvaner fra 1985 og fram til i dag. Rapporten viser at flere nå trener regelmessig. –Omfanget av trening har økt siden 1995, særlig oppover i aldersgruppene og blant kvinner. Nå er det flere som trener mer og lengre økter med høy intensitet, sier Kolbjørn Raufoss ved Høgskolen i Finnmark. 30 prosent av den voksne befolkningen trener i dag regelmessig. Andelen som trener med te i de baner. For ett år siden fant de det endelig ut. –Jeg fant alltid en unnskyldning for at det var tungt å trene, sier Brå. Han vil ikke spekulere i hvorfor han fikk hjerteflimmer. –Selvsagt kan det være trening, men det er en lettvint konklusjon. Det kan også være stress, en infeksjon eller en kombinasjon av mange ting. Brå satser på å ikke få noe tilbakeslag. I dag kjenner han seg frisk, og trenger heller ikke å gå på medisiner. høy intensitet og hyppighet har også økt. Økt risiko Birkebeinerstudien fra 2010, utført av Jostein Grimsmo ved Feiringklinikken, viser at 12,8 prosent av birkebeinerne hadde hjerteflimmer uten annen kardiovaskulær sykdom. De som ble målt var i gjennomsnitt ca 60 år ved atrieflimmerdiagnose. Det normale for denne gruppa er litt over to prosent. –Det ser ut til at antall personer med atrieflimmer øker klart. Årsaken er litt uklar, men mulig det er en todeling mellom ei gruppe som skyldes diabetes og overvekt og ei gruppe som trener betydelig, sier Vegard Malmo, stipendiat ved det medisinske fakultet ved NTNU. Hva som er årsaken til at mye trening gir økt risiko for hjerteflimmer, er uklart. –Kanskje er det lange, harde økter, eller trening med infeksjon i kroppen. Selv om du har fått påvist hjerteflimmer, kan du fortsatt trene. –Har du normal hjerterytme og FAKTA Hjerteflimmer (atrieflimmer) FAKTA Symptomer FAKTA Nyhet h Atrieflimmer,eller forkammerflimmer, er en av de vanligste forstyrrelser av hjerterytmen. h Skyldes ukontrollerte elektriske utladninger i hjertets forkamre. h Gir fem ganger forhøyet risiko for hjerneslag. h Atrieflimmer opptrer ofte anfallsvis, men blir seinere gjerne permanent. Mange har ingen symptomer, men de viktigste symptomene er: h Hurtig og uregelmessig hjertebank h Nedsatt fysisk kapasitet h Tungpustet h Smerter/ubehag i brystet h Svimmelhet h Nær besvimelse/besvimelse Risikofaktorer for hjerteflimmer h Høy alder h For høyt blodtrykk h Hjertesvikt h Hjerteinfarkt eller angina pectoris h For høyt stoffskifte (hypertyreose) h Kroniske lungesykdommer h Klaffefeil h Alkoholisme Kilde: Professor David Russell 15 Foto: Ole Morten Melgård friskt hjerte for øvrig, kan du trene normalt. Har du permanent flimmer, kan du trene så lenge du er godt medisinert og hjerterytmen er under kontroll, sier Malmo. Skjulte symptomer Risikoen for å bli rammet av hjerneslag er fem ganger høyere for en person med hjerteflimmer. Forebygging av hjerneslag hos pasienter med atrieflimmer er et av hovedtemaene konferansen seinere i uka. –Mange merker ikke symptomene på hjerteflimmer før de får et invalidiserende hjerneslag. Da kan det være for seint, sier David Russell, professor i nevrologi ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Nye medisiner mot hjerteflimmer ble i januar i år godkjent i behandlingen. –De nye medisinene som nå er kommet på markedet, har gjennom flere store studier vist seg å ha meget god forebyggende effekt. De har også mindre bivirkninger i form av alvorlige blødninger, spesielt hjerneblødning, sier Russell.
Change language