Rapport del 2 bygg og interiør 150903 - Akershus universitetssykehus

Prosjekt: 

Tittel: 

Nye Ahus 

Grunnlag detaljprosjekt 

15.09.2003 

Del 1 Sammendrag 

Del 2 Bygg og interiør 

Del 3 Landskap 

Del 4 Utstyr 

Del 5 Tegninger (17 permer) 

Utarbeidet av og i samarbeid mellom: 

Helse Øst RHF v/Sykehusprosjektene i Akershus 

Akershus universitetssykehus HF 

Universitetet i Oslo 

Arkitektfirmaet C.F.Møller 

Dark Design AS 

Multiconsult AS 

AF Statkraft Grøner/Theorells 

AF Hjellnes Cowi / Interconsult 

Ingemansson Technology AB 

AF NOEL 

Bjørbekk & Lindheim AS / Torben Schønherrs tegnestue 

01 For implementering 15.09.2003 P1 ND/NK BR 

Rev. Beskrivelse Rev. Dato Utarbeidet Kontroll Godkjent 

Kontraktor/leverandørs logo: 

Prosjekt: 

A 

Kontrakt nr: 

1000 

Bygg nr: 

Fag: 

Z 

Etasje nr.: 

Dok.type: 

AX 

Systemgr.: 

Løpenr: 

0006 

Antall sider: 

Side 1 av 314 

Rev.nr.: 

01 

Fase: 

1

Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003 

INNHOLD 

3 OPPDATERINGER TIL KONSEPTUELLE LØSNINGER........................................................................5 

3.1 Hovedløsninger .......................................................................................................................................5 

3.2 Oppdaterte funksjonsfordelingsplaner ................................................................................................7 

3.3 BYGNINGS- OG ETASJENUMMERERING .................................................................................16 

3.3.1 Etasjehøyder ...................................................................................................................................16 

3.3.2 Etasjenummerering.........................................................................................................................16 

3.3.3 Bygningsnummer og betegnelser ...................................................................................................17 

3.3.4 Prosjektnedbrytingsstruktur (PNS).................................................................................................19 

3.3.5 Akser ..............................................................................................................................................19 

3.4 Helikopterlandingsplass ........................................................................................................................20 

3.4.1 Helikopterlandingsplass .................................................................................................................20 

3.4.2 Helikopterstøy ................................................................................................................................20 

3.5 KUNST..................................................................................................................................................20 

6 MØBLER OG LØST INVENTAR .............................................................................................................22 

6.1 Ambisjon ...........................................................................................................................................22 

6.2 Gjenbruk av møbler og løst inventar.....................................................................................................22 

6.2.1 Registrering av eksisterende inventar AHUS...........................................................................22 

6.2.2 Strategi for innkjøp frem til innflytting..........................................................................................22 

6.3 Helhetsplan / interiørkonsept............................................................................................................23 

6.4 Nye arbeidsformer i ”Det moderne heldigitaliserte sykehus”...............................................................25 

6.4 Rombehandling ................................................................................................................................25 

6.4.1 Kontorarealer............................................................................................................................25 

6.4.2 Fellesarealer..............................................................................................................................28 

6.4.3 Glassgaten ................................................................................................................................30 

6.4.4 Sengeområder...........................................................................................................................32 

6.4.5 Behandlingsområder.................................................................................................................33 

6.4.6 Barnesenteret ............................................................................................................................34 

6.4.6 Pasienthotell .............................................................................................................................35 

6.4.7 Øvrige arealer ...........................................................................................................................36 

8 BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER ..........................................................................................................38 

8.1 Bygning ARK........................................................................................................................................38 

8.1.1 Yttervegger (23) .............................................................................................................................38 

8.1.2 Innvendige vegger (24) ..................................................................................................................57 

8.1.3 Dekker (25).....................................................................................................................................62 

8.1.4 Yttertak (26) ...................................................................................................................................68 

8.1.5 Fast innredning (27) .......................................................................................................................74 

8.1.6 Trapper, broer og balkonger (28) ...................................................................................................79 

8.1.7 Prefabrikkerte baderom ..................................................................................................................82 

8.1.8 Prøverom ........................................................................................................................................83 

8.2 Bygning RIB..........................................................................................................................................86 

8.2.1 Bygge- og geoteknikk generelt.......................................................................................................86 

8.2.2 Grunnarbeider og fundamentering .................................................................................................90 

8.2.3 Konstruksjoner ...............................................................................................................................93 

8.3 VVS anlegg ...........................................................................................................................................97 

8.3.1 Hovedstruktur VVS-tekniske anlegg..............................................................................................97 

8.3.2 Sanitærtekniske anlegg...................................................................................................................98 

8.3.3 Varmeanlegg.................................................................................................................................103 

8.3.4 Kuldeanlegg..................................................................................................................................116 

8.3.5 Kjøleanlegg...................................................................................................................................118 

Dok. nr. A-2100-Z-AX-0002 Side 2 av 314


8.3.6 Gass- og trykkluftanlegg.............................................................................................................. 123 

8.3.7 Brannslukkeanlegg ...................................................................................................................... 126 

8.3.8 Luftbehandlingsanlegg ................................................................................................................ 129 

8.3.9 Luftbehandling - spesielle anlegg................................................................................................ 136 

8.3.10 Luftkjøleanlegg.......................................................................................................................... 140 

8.3.11 Utendørs VVS............................................................................................................................ 140 

8.3.12 Eksisterende bygg...................................................................................................................... 143 

8.4 Elkraft ................................................................................................................................................. 144 

8.4.1 Generelle anlegg .......................................................................................................................... 145 

8.4.2 Høyspenning................................................................................................................................ 153 

8.4.3 Fordeling...................................................................................................................................... 157 

8.4.4 Lys ............................................................................................................................................... 162 

8.4.5 Elvarme........................................................................................................................................ 168 

8.4.7 EMC............................................................................................................................................. 169 

8.4.8 Fleksibilitet i tekniske anlegg ...................................................................................................... 169 

8.4.9 Eksisterende bygninger................................................................................................................ 171 

8.4.10 Utendørs..................................................................................................................................... 172 

8.5 Teleinstallasjoner og automatisering .................................................................................................. 174 

8.5.0 Innledning.................................................................................................................................... 174 

8.5.1 Generelle anlegg .......................................................................................................................... 179 

8.5.2 Datakommunikasjon.................................................................................................................... 181 

8.5.4 Telefon......................................................................................................................................... 188 

8.5.4 Alarm og signal............................................................................................................................ 192 

8.5.5 Lyd og bilde................................................................................................................................. 201 

8.5.6 Bygningsautomatisering .............................................................................................................. 204 

8.5.7 Integrert kommunikasjon............................................................................................................. 220 

8.6 Andre installasjoner............................................................................................................................ 224 

8.6.1 Reservekraft................................................................................................................................. 224 

8.6.2 Heiser........................................................................................................................................... 229 

8.6.3 Skjerming..................................................................................................................................... 233 

8.7 Sentralanlegg varme- og kjøleproduksjon ......................................................................................... 234 

8.7.1 Effekt- og energibehov og forbruk. Beskrivelse energiflyt .......................................................... 239 

8.7.2 Energisentral, varmepumpe .......................................................................................................... 249 

8.8 Lydisolasjon og akustikk .................................................................................................................... 264 

8.8.1 Innledning.................................................................................................................................... 264 

8.8.2 Lydstandard - Akseptkriterier for lyd og akustikk ...................................................................... 265 

8.8.3 Bygningsakustiske vurderinger og løsninger............................................................................... 265 

8.8.4 Vurderinger og løsninger for støy fra tekniske anlegg ................................................................ 266 

8.8.5 Vurderinger og løsninger for trafikkstøy..................................................................................... 266 

8.9 Brannsikkerhet.................................................................................................................................... 267 

8.9.1 Generelt........................................................................................................................................ 267 

8.9.2 Risikoklasser og brannklasser...................................................................................................... 267 

8.9.3 Krav til bærekonstruksjoner ........................................................................................................ 267 

8.9.4 Brannteknisk oppdeling/seksjonering.......................................................................................... 268 

8.9.5 Rømning ...................................................................................................................................... 268 

8.9.6 Tekniske installasjoner ................................................................................................................ 269 

8.9.7 Branntekniske installasjoner........................................................................................................ 269 

8.9.8 Brannkrav til glassgaten .............................................................................................................. 269 

8.9.9 Brannkrav til kulvertsystem......................................................................................................... 270 

8.9.10 Tilrettelegging for brannvesenet................................................................................................ 270 

8.9.11 Brannteknisk dokumentasjon i prosjektet.................................................................................. 270 



8.9.12 Branntegninger ...........................................................................................................................271 

8.9.13 Eksisterende bygninger ..............................................................................................................271 

12 OPPDATERINGER TIL GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET......................................................272 

12.5 Faser i utbygningen ...........................................................................................................................272 

12.6 Rokadeplan........................................................................................................................................276 

14 INVESTERINGSKALKYLE .................................................................................................................277 

14.1 Kalkyleforutsetninger........................................................................................................................278 

14.2 Hovedposter.......................................................................................................................................279 

14.3 Entreprisekostnader, konto 1-7..........................................................................................................282 

14.4 Generelle kostnader og spesielle kostnader, konto 8 og 9 ................................................................284 

14.5 Utstyrkostnader .................................................................................................................................285 

14.6 Øvrige kostnader ...............................................................................................................................286 

14.7 Usikkerhetsanalyse............................................................................................................................287 

14.8 Periodisering av kostnader ................................................................................................................289 

14.10 Sammenligning med Forprosjekt 16.05.2002 .................................................................................289 

14.11 Entreprisekalkyle.............................................................................................................................290 

15 OPPDATERING TIL DRIFTSØKONOMISK ANALYSE ....................................................................292 

15.5 Årskostnader......................................................................................................................................292 

16 ILLUSTRASJONER ................................................................................................................................293 



3 OPPDATERINGER TIL KONSEPTUELLE LØSNINGER 

3.1 Hovedløsninger 

Etasje 06 

Etasje 05 

BEHANDLINGSBYGNINGEN 

Medisinske funksjoner 

Lungemedisinsk poliklinikk er flyttet fra S4 01 til B1 05. Under ligger ett oppdatert 

skjema over funksjonsplassering i Behandlingsbygningen og Sengebygningen. 

BEHANDLINGSFLØY 1 BEHANDLINGSFLØY 2 BEHANDLINGSFLØY 3 BEHANDLINGSFLØY 4 

Teknisk etasje 

Operasjon 

Kontorer 

Lungemedisinsk poliklinikk 

Laboratorium 

Patologi 

Etasje 04 

Etasje 03 

Etasje 02 

Etasje 01 

Etasje U1 

Laboratorium - universitet 

Hema/ onko poliklinikk 

Gastrolab 

Dagkirurgi 

Teknikk/Farmasi 

Kapell mv 

Tekstilservice 

Personalgarderober 


Operasjon 

Laboratorium 

Klinisk mikrobiologi 

Univ. molekylærbiologi 

Intensiv 

Gastro poliklinikk 

Radiologi 

Dagkirurgi 

Nukleærmedisin 

Teknikk/Renhold 

Farmasi 

Sterilsentral 


Operasjon 

Postoperativ 

Laboratorium 

Prøvemottak 

Klinisk biokjemi 

Intensiv 

Medisinsk overvåking 

AMM 



Prøvetaking 

Teknikk 

Sterilsentral 


IT/ MTA 


Fødeavdeling 

Barselobs 

8 senger 

Laboratorium 

Immunologi 

Kardiologi 

Hjerteovervåkning 

AMM 

Kontorer 

Observasjonssenger 

Smertepoliklinikk 

Fysioterapi 

IT/ MTA 


Teknikk 



Etasje 06 

Etasje 05 

Etasje 04 

Etasje 03 

Etasje 02 

Etasje 01 

SENGEBYGNINGEN 

SENGEFLØY 1 SENGEFLØY 2 SENGEFLØY 3 SENGEFLØY 4 

Ortopedi so 

28 senger 

Medisin so 

28 senger 

Nevrologi so 

28 senger 

Medisin so 

28 senger 

Øre-nese-hals poliklinikk 

Nevro poliklinikk 

Kirurgi so 

29 senger 

Kirurgi so 

29 senger 

Kirurgi so 

29 senger 

Kirurgi so 

29 senger 

Karkir., urologi, lungekir. 

poliklinikk 

SHKR2 

KK Gyn so 

28 senger 

Medisin so 

28 senger 

Medisin hjerte so 

28 senger 

Medisin so 

28 senger 

KK poliklinikk 

Ortopedi poliklinikk 

KK Barsel so 

28 senger 

Medisin so 

28 senger 

Medisin hjerte so 

28 senger 

Infeksjonsmedisinsk so 

22 senger 

Dialyse 

Nyre/ endo poliklinikk 

SHKR2 er flyttet fra NN til rom under AMM i U1 i Hovedkomplekset. Dette er 

muliggjort ved å flytte nettstasjon og UPS inn i B3 og B4. 

Kapellet 

Kapellet ligger utenfor vestfasaden til B1. Kapellet, adkomsten til kapellet og 

økonomiadkomsten til kantinen i Frontbygningen er bearbeidet for å skille 

transporten til de forskjellige funksjonene. 

Pasienthotellet 

I Nye Nord er administrasjon samlet på én etasje, dette har medført at også Pasienthotellet 

er omstrukturert. Totalt har endringen ført til at den eksisterende 

strukturen av Nye Nord kan utnyttes bedre med mindre ombygging. 



3.2 Oppdaterte funksjonsfordelingsplaner 



















3.3 BYGNINGS- OG ETASJENUMMERERING 

3.3.1 Etasjehøyder 

3.3.2 Etasjenummerering 

Forutsetningene for Revidert Forprosjekt 28.05.03 fastla den generelle etasjehøyden 

i hovedkomplekset til 4,3 m. Høyden fremkom som en avveining av 

foreskriftsmessige krav og behov for romhøyder, opp mot konstruksjonshøyder 

og plassbehovet for føringer og betjening av tekniske installasjoner over himlinger. 

Utgangspunktet for fastleggelsen av etasjehøyden var generelle minimum romhøyder 

på 2.7 m for sengerom, på 2,5 m for korridorer og på 3,0 m for behandlingsrom. 

Nærmere generelle analyser av plassbehovet for føringer, tverrføringer, tilgjengelighet 

og betjening av tekniske installasjoner over himlinger i korridorer, 

ble foretatt i forbindelse med utarbeidelse av Teknisk Program for Revidert 

Forprosjekt. 

I Grunnlag Detaljprosjekt er det foretatt vurderinger av spesifikke installasjonshøyder 

og romhøyder i deler av bygningsanlegget, så vel i korridorer som i rom 

med særlig utstyrsbehov. Dette arbeidet vil bli koordinert og videreført i Detaljprosjektet 

og vil gi grunnlaget for en fastleggelse av endelige romhøyder overalt 

i hovedkomplekset. 

I tegningsmaterialet er romhøyder generelt angitt iht. fastlagte minimum romhøyder. 

Hovedkomplekset 

Hovedkomplekset har, inklusive tekniske etasjer, 6 etasjer over terreng og 2 etasjer 

under terreng. Mot omgivelsene er teknisk etasje 06 tilbaketrukket fra fasadeflukten 

i den utstrekning dette er funksjonelt mulig. Frontbygningen mot nord 

får 2 etasjer over terreng, mens Kapellet og Akuttmottaket mot vest får 1etasje 

over terreng. 

Generelt får hovedkomplekset etasjehøyder på 4,3 m. I teknisk etasje 06 på Behandlingsbygningen 

og i mindre tekniske overbygninger på Sengebygningen er 

det varierende romhøyder på henholdsvis 1,9 m, 3,0 m, 4,5 m og 6,0 m, avhengig 

av teknisk utrustning og funksjoner. Hovedtyngden av de tekniske 

rommene har en romhøyde på 4,5 m. 

Underetasjen U1 får også etasjehøyde på 4,3 m og omfatter både tekniske rom 

og rom for programsatte funksjoner. Nederste underetasje U2 er en etasje for 

tekniske føringer med etasjehøyde på 4.8 m. I begge etasjer vil det være avvik 

fra normalhøyden betinget av den tekniske utrustning og føringsveier. 

Tekniske sentral 

Etasjehøyden i tilbygget for Teknisk sentral TS følger den eksisterende etasjehøyde. 

Etasjehøyden for reservekraftanlegget, som er plassert i kjelleren under 

dette tilbygget, er fastlagt til 5,85 m. 

Etasjenumrene viser til litt forskjellige kotehøyder for de forskjellige delene av 

bygningsmassen, som vist i figuren under. 



3.3.3 Bygningsnummer og betegnelser 

Bygningskoder er angitt i ”Nummerering av tekniske dokumenter og tegninger" 

A-1000-Z-AS-0001. Denne benyttes i dokumenter og tegninger, også som dokument- 

og tegningsnummer. 

Bygningsnumrene som er basert på geografisk plassering og funksjonsforkortelse, 

er resultat av en historisk utvikling. Hovedavsnittene er angitt på 

nedenstående figur. Bygningsnummereringen er blitt justert til å være som vist i 

tabellen etter figuren. 

Presise skiller mellom avsnittene vises på plantegningene i 1:500. 



Bygningsgruppe Bygningsnummer Beskrivelse 

Generelt 00 Generelt, alle bygg 

Eksisterende bygg E0 Eksisterende bygg 

NN Nye Nord 

EN N-Fløyen 

EC C-Fløyen 

ES S-Fløyen 

EP Psykiatri (Gml. og ny psykiatri) 

ET T-Fløyen 

EQ Q-Fløyen 

EE Ø-Fløyen 

EB B-Fløyen 

EV V-Fløyen 

NT Nordbyhagen Transformatorstasjon 

E1 Barnehage 1 




Nye Ahus og andre nye HO Hovedkompleks (B0+S0+BS+FB+KA) 

FB Frontbygningen (Kantine og Auditorium) 

B0 Behandlingsbygningen 

B1 Behandlingsfløy 1 




B5 Akuttmottak 

KA Kapell 

S0 Sengebygningen 

S1 Sengefløy 1 




Bygningsgruppe Bygningsnummer Beskrivelse 



GG Glassgaten 

BS Barnesenter 

TS Teknisk sentral (Fyrhus - gml. og nytt) 

PA Parkeringsanlegg 

FA Felles avfallsgård 

FK Felles kjøkken 

FV Felles varemottak 

GS Gass-sentral 

KS Kulvert senter 

UA Utomhus/ Parkanlegg 

PB SPAT - Prehospitalt basebygg 

E5 Barnehage B5 (Ny barnehage 5) 

UK Ungdomspsykiatrisk klinikk 

AS Akuttenhet for stoffmisbrukere 

VH Voksenhabilitering (Tidligere barnehage 5) 

Midlertidige Bygg MK Kontorrigg 

MB Brakkerigg 

MH HELTEF (brakkerigg) 

MO Ole Brum 

MP Portvakt 

MF Felles; midlertidig kjøkken/kjølerom/lager 

3.3.4 Prosjektnedbrytingsstruktur (PNS) 

3.3.5 Akser 

For gjennomføringsplanleggingen er det laget en prosjektnedbrytingsstruktur 

som tar utgangspunkt i behovene for entreprisestyring på tvers av bygningsavsnitt 

og bygningsdeler. 

For eksisterende bebyggelse benyttes gamle aksesystemer og betegnelser. 

For hovedkomplekset er det ett felles aksesystem som binder sammen de fire 

hoveddelene, B0, S0, BS og FB, og gir relasjonen mellom disse. Det er gjennomgående 

akser i nord-syd retning gjennom glassgata og ved hovedfasader 

mot øst og vest samt i øst-vest retning ved hovedkorridorene og fasade sør. 

Som betegnelse på aksene benyttes tall på akser som går øst-vest og bokstaver 

på akser som går nord-syd. 

Som det største avsnittet, er det Behandlingsbygningen som legger hovedpremissene 

for aksesystemet. Disse er i hovedsak i modul 7200 mm. Der det er avvik 

fra dette, er de fleste aksene delelige på 1200 eller 600 mm. 

Både Barnesenteret, Sengebygningen og Frontbygningen har tilpasninger av aksenettet. 

Der dette fører til at det legges inn mellomakser, indekseres disse i forhold 

til hovedaksene, slik at det f.eks. mellom aksene D og E kan være mellomakser 

D.1, D.2, D.3 etc. Dette fører til at alle aksene i hovedkomplekset har 

unike betegnelser. 

Ettersom eksisterende bebyggelse benytter det samme hovedprinsippet, vil det 

imidlertid finnes flere akser innenfor hele Ahus med samme betegnelse. Faren 

for at dette skal føre til komplikasjoner og sammenblanding vurderes imidlertid 

til å være mindre enn ulempen ved å introdusere mer kompliserte betegnelser. 

I forbindelse med Grunnlag for Detaljprosjekt 15.09.2003 er aksenettet og aksebetegnelser 

blitt justert og oppdatert iht. til endringer i hovedkomplekset. 



3.4 Helikopterlandingsplass 

3.4.1 Helikopterlandingsplass 

3.5 KUNST 

Helikopterlandingsplassen plasseres innenfor det området som i reguleringsplanens 

konsekvensutredning er avsatt som målepunkt i forbindelse med gjennomføring 

av støymålinger for landinger på bakken. Plasseringen ivaretar også kravet 

om nærmest mulig tilknytning til AMM. 

Helikopterlandingsplassen er plassert i den søndre delen av det området som er 

anvist for fremtidig utvidelse av behandlingsområdet. Ved en utvidelse må helikopterlandingen 

endres til å være på tak, eller alternativt må landingsplass anlegges 

utenfor rammene av gjeldende reguleringsplan. 

Inn- og utflygingssektoren ses i sammenheng med plassering av hovedbasen for 

luftambulansetjenesten i Østlandsområdet, plassert vest for sykehuset. 

3.4.2 Helikopterstøy 

Grunnlaget for beregningen av støy fra helikoptertrafikk er utført med følgende 

forutsetninger: 

1. Moderne ambulansehelikopter av type Eurocopter EC 135 

2. Landingsplass på bakken vest for sykehuset 

Det maksimale lydnivået på grunn av helikoptertrafikk beregnes til ca 95 dB(A) 

for den nærmeste sykehusfasaden og til ca 85 dB(A) lengst nord ved B1’s fasade. 

I fagmøte akustikk nr 2, 10.04.02 med SPA, ble det fastslått at ettersom det regnes 

med at kun 1-2 landinger per uke kommer til å skje på landingsplassen ved 

sykehuset, kan målet for maksimal innendørs støy settes til 60 dB(A) i normale 

rom, og 55 dB(A) for spesielt følsomme rom som f.eks. operasjonsrom. Øvrige 

landinger kommer til å skje på helikopterbasen med omlastning til ambulanse 

der. 

Vinduskonstruksjonene skal oppfylle disse kravene. Dette oppnås ved at hele 

vestfasaden utrustes med vinduer med en isolering på 38 dB(A) mot helikopterstøy. 

De spesielt følsomme rommene gis i tillegg til dette, ett ekstra glass i 

brystningen innenfor det normale vinduet. 

Det skal utarbeides en utsmykkingsplan for kunstnerisk utsmykking av Nye 

Ahus. Denne planen vil ta utgangspunkt i prosjektets Visjoner og Mål og være 

forankret i Sykehusets verdigrunnlag og målsettinger hvor kunstens rolle og 

plass i sykehuset drøftes og defineres. 

Et sykehus med pasienten i fokus vil gi føringer for hvordan kunst bringes inn i 

prosjektet som et positivt virkemiddel for måloppnåelse, skape identitet for sykehuset 

og å utrykke sykehusets verdisyn. 

Ulike kunsttyper som vil være aktuelle er; 

• integrert kunst 

• autonom kunst 

• interaktiv kunst 

• land-art 



Dette vil igjen kunne gjennomføres/utformes i ulike kunstformer og med ulike 

teknikker. 

Utsmykningen må relateres til sykehusets ulike brukere, som; 

• pasienter 

• ansatte 

• besøkende 

• studenter 

Det må kartlegges arenaer for kunst og fastlegges hvorledes sykehusets offentlige 

og mer ”private” områder skal prioriteres og fremstå. 

Kunst i eksisterende sykehus må registreres, og det må kartlegges om noe av 

dette kan inngå i en ny og meningsfull sammenheng. 

Nedenfor er pekt på noen områder i Nye AHUS som bør utsmykkes; 

• glassgaten 

• sengerom 

• barnesenter 

• kantiner 

• undersøkelses/behandlingsrom 

• eksisterende bygningsmasse 

Utsmykkingsplanen skal være styringsverktøy for gjennomføring av utsmykkingsprosjektene. 

Det er satt av midler i kalkylen, som er øremerket til kunstnerisk utsmykking. 



6 MØBLER OG LØST INVENTAR 

6.1 Ambisjon 

6.2 Gjenbruk av møbler og løst inventar 

6.2.1 Registrering av eksisterende inventar AHUS 

6.2.2 Strategi for innkjøp frem til innflytting 

Interiørprosjektet understøtter visjonen om et moderne, heldigitalisert og driftseffektivt 

sykehus. 

For møbler og løst inventar medfører dette blant annet løsninger som: 

1. Vektlegger menneskelige relasjoner, målestokk, trivsel og trygghet. 

• dempe institusjonspreget 

• bruk av møbler og materialer som er ergonomiske, funksjonelle 

og som har en estetisk verdi. 

2. Tilrettelegger for bruk av ny teknologi og nye arbeidsformer 

• stimulerer til tverrfaglig læring og samarbeid 

• stimulerer til økt kommunikasjonsog informasjonsflyt 

• skape fleksibilitet, funksjonalitet og mobilitet gjennom flerbruk 

og deling av arbeidsplasser 

3. Forsterker samspillet mellom arkitektur, interiør og landskap som gir 

særpreg og identitet. 

• tilstrebe enkelhet, kvalitet og visuell orden 

• tett samarbeid mellom interiørarkitekt, arkitekt og øvrige 

faggrupper for å sikre en helhetlig løsning 

Det er i perioden mai – august 2001gjennomført en registrering av eksisterende 

inventar med tanke på mulig gjenbruk. Følgende vurderinger er lagt til grunn; 

1. tilpasningsdyktighet og anvendelighet i det nye sykehuset 

2. grad av slitasje i forhold til flyttedato 

3. hvorvidt gjenbruk kan forsvare flyttekostnadene 

Registreringsarbeidet ble gjennomført for 60 % av inventaret. Etter dette 

tidspunktet ble det gjort en vurdering fra prosjektets side om at underlaget 

var tilstrekkelig til å ta en kvalifisert vurdering, og arbeidet ble dermed avsluttet. 

Konklusjonen av denne registreringen er at en vesentlig andel av inventaret ikke 

er forenlig med visjonen om et moderne sykehus sett i lys av tidsperspektivet. 

Fremtidens arbeidsformer og IKT-muligheter vil stille andre krav til møbler, 

både når det gjelder mobilitet og fleksibilitet. 

Innkjøp av nytt inventar i perioden frem til innflytting må planlegges med sikte 

på gjenbruk i det nye sykehuset. Det opprettes et delprosjekt ved oppstart av de- 



6.3 Helhetsplan / interiørkonsept 

taljprosjekt som i samarbeid med bruker (ahus) identifiserer aktuelle elementer 

og utarbeider en enhetlig strategi for innkjøp av inventar. Dette omfatter blant 

annet designprogram, produktkrav, anbudsformer, kontraktsformer og innkjøpsformer. 

Et estimert årlig gjenbruk på kr. 1,5 mill, fra 2005 til innflytting gjenspeiles 

i kalkylen med til sammen kr. 7,5 mill. 

Interiørveileder 

Interiørprosjektet har utviklet en interiørveileder, ProArc S-2100-A-KR-0028, 

som er retningsgivende for all prosjektering av innredning og valg av løst inventar 

til Nye Ahus. I tillegg skal den være en inspirasjonskilde for videre planlegging 

og bruk av sykehuset, og bidra til økt forståelse av forutsetninger, mål 

og bakgrunn for valgte løsninger. 

Interiørveilederen henvender seg til alle bygningsmessige fag, planleggere, leietagere, 

brukere og ansvarlige for drifting av nye Ahus. 

Dokumentet er delt opp i 6 kapitler. 

• Kapittel 1 tar for seg formål, målgruppe og bruk av dokumentet. 

• Kapittel 2 er målsettinger med interiørene linket opp mot de overordnede 

visjonene og målsettingene til det nye sykehuset. 

• Kapittel 3 tar for seg interiørenes grensesnitt mot landskapet og bygningenes 

arkitektur. Kort fortalt forklares virkningen av å gjøre utearealer tilgjengelig 

både fysisk og visuelt fra interiørene. 

• Kapittel 4 gir generelle retningslinjer og prinsipper for interiørene. Denne 

tar for seg interiørelementer som gjelder i alle områder, på tvers av rommenes 

funksjoner. Eksempler på dette er materialer, farger, belysning og beplantning. 

• Kapittel 5 går i dybden på enkelt områder som for eksempel sengefløyer, 

poliklinikk og barnesenter. 

• Kapittel 6 tar for seg utprøving, prosedyrer og kvalitetssikring av interiørene. 

Farge, materialvalg og tekstiler 

Bevisst og effektiv bruk av farger og materialer benyttes som virkemiddel til å 

fremheve, understreke, varsle og orientere. Farger og materialer skal skape orden, 

balanse og rytme. Farge og materialbruk skal forholde seg til en overordnet 

helhet som kan brytes ned til arealer relatert til avdelinger, funksjoner osv. Det 

legges vekt på miljøvennlig materialbruk, enkelt vedlikehold og varighet. 

Ved valg av møbelstoffer skal det stilles strenge krav til; 

• Hygiene / vedlikehold 

• Mønstring – kraftig mønstring som gir visuell støy og gjør det vanskelig 

å flytte møbler til andre arealer skal ikke benyttes. 

• Holdbarhet - Martindaleverdi (som skal ligge mellom 50.000 og 

100.000) 

• Brannsikkerhet – ”Trevira CS” kvalitet 

Det kan benyttes skjerming i form av tekstil ut fra funksjonelle og/eller estetiske 

hensyn (eksempelvis akustikk, mørklegging eller innsyn). Det er planlagt 



tekstiler for skjerming i blant annet serveringssteder, kontorarealer, gjesterom i 

pasienthotell og møterom. 

Løst inventar 

I prosessen med valg og anskaffelse av løst inventar er det viktig å vurdere kvalitet 

og funksjon sett i forhold til varighet/levetid. Skjemaet nedenfor er en indikasjon 

på sammenhengen mellom generalitet – elementer som har lang levetid, 

og variasjon – elementer som vil endres og skiftes ut i et raskere tempo, og som 

følgelig har en kortere levetid. 

OMRÅDE 

Glassgate; 

adkomsttorg, 

helsetorg, kirketorg, kafétorg 

og 

merkantile funksjoner 

Sengerom 

Behandlingsrom 

Ventesoner 

Spisesteder 

Oppholdsrom 

Arbeidsarealer 

Vaktbaser 

Arbeidsstasjoner 

Ekspedisjoner 

Møterom 

Pasienthotell 

Barnesenter 

Elementer med 

lang levetid 

Elementer 

med kort levetid 

VIRKEMIDLER VIRKEMIDLER UTTRYKK & KVALITET 

Materialer 

Gatemøbler 

Fast inventar 

Kunst 

Beplantning 


Materialer 

Fast inventar 

Belysning 

Materialer 

Belysning 


Fast inventar 

Materialer 

Fast inventar 

Fargesetting 

Belysning 

Materialer 

Fast inventar 


Fargesetting 

Belysning 

Skilting 

Materialer 

Fast inventar 

Fargesetting 

Belysning 

Skilting 


Fargesetting 

Utstillinger 


Fargesetting 

Kunst 

Tekstiler 


Fargesetting 

Installasjoner 

Kunst 

Tekstiler 

Effektbelysning 


Fargesetting 

Skilting 


Fargesetting 

Kunst 

Tekstiler 



Fargesetting 

Kunst 

Tekstiler 


Tidstypisk 

God kvalitet 

Tidløst 

Varig 

God kvalitet 

Tidstypisk 

Lekent 

God kvalitet 

Funksjonsbetinget 

God kvalitet 

Tidløst 

Varig 

God kvalitet 

Lekent 

Varig 

God kvalitet 

For å opprettholde en høy grad av generalitet og driftseffektivitet er det i prosjekteringsarbeidet 

meget viktig å etablere et møbelbibliotek som ikke inneholder 

flere varianter enn nødvendig. Det vil samtidig bidra til en mer helhetlig 

løsning som tåler senere omdisponeringer. 

Ergonomi 

Interiørprosjektet vil utarbeide løsninger og foreslå produkter i tett samarbeid 

med både arkitekt og AHUS. 



6.4 Nye arbeidsformer i ”Det moderne heldigitaliserte sykehus”. 

6.4 Rombehandling 

6.4.1 Kontorarealer 

Visjonen om et heldigitalisert, moderne sykehus vil medføre at det må arbeides 

med nye arbeidsformer på flere områder og nivåer. 

Bruk av ny teknologi åpner for nye løsninger og vil stille andre krav. Det påvirker; 

Relasjon mellom pasient og ansatt 

Bruk av nye arbeidsformer, eksempelvis elektronisk dokumenthåndtering, 

nye programmer og prosess for opplæring. 

Fysiske løsninger som understøtter kompetanseflyt og læring og legger 

til rette for å dekke ulike behov som: 

pasientbehandling 

prosjektarbeid 

gruppearbeid / møter 

konfidensialitet 

konsentrert, rolig arbeid 

Nye arbeidsformer forutsetter en mer fleksibel arbeidssituasjon, økt mobilitet 

og kommunikasjon. 

Interiørprosjektet vil delta i brukerprosessene for å sikre implementering av 

funksjonelle, driftseffektive løsninger som ivaretar menneskelige behov. Som et 

ledd i dette arbeidet bør det gjennomføres pilotprosjekter. 

Kontormiljøer 

Utformingen av de ulike kontormiljøene på sykehuset skal bidra til økt effektivitet, 

bedre kommunikasjon og kompetanseflyt, samt sikre god arealutnyttelse. 

Implementering av ny teknologi vil medføre store endringer i utformingen av 

kontormiljøene i hele sykehuset. Alle kontormiljøer skal utformes som åpne 

arealer. 

Arbeidsarealene som skal benyttes av leger, ledere og medisinsk personell er 

hovedsaklig plassert i behandlingsbygningen på plan 2-5. Det er tre ulike bygningskropper 

mellom de vertikale transportsentrene mot glassgaten. Dette gir 

fasader mot glassgaten på den ene langsiden og utvendig gårdstun på den andre. 

Det er dermed gode dagslysforhold i hele sonen. 

Nedenfor vises en prinsippskisse av et typisk åpent kontormiljø antall arbeidsplasser 

og tilhørende funksjoner oppfyller programkravene. En modul på 1200 

x 1200 mm inne i arbeidssonen og en korridor på 2800 mm bredde gjør det mulig 

å organisere arealet på mange ulike måter. Samtidig opprettholdes stor fleksibilitet 

i plassering av rom og møblering. 



Prinsippskisse møblering i kontormiljø 

Eksempel på prosjektrom, 

møterom eller lignende 

3D-illustrasjon av prinsippløsning 

av kontormiljø 

27 arb.plasser hvorav 2 arb.plasser i sekretariat, 

7 stillerom, bibliotek + pauseareal, hvilerom, omkledningsrom, 

1 stort møterom og et lite møterom. 



Lounge / bibliotek Åpent arbeidsareal 

Møbler / løst inventar 

I et kontormiljø som deles av mange personer med ulike behov, er det av avgjørende 

betydning at all løs innredning har følgende kvaliteter; 

• Brukervennlig - lettfattelig og enkel bruk 

• Enkelt vedlikehold / renhold 

• Byr på variasjon og skiftende arbeidsstillinger 

Områdene med åpne kontormiljøer inneholder også rom med forskjellig størrelse 

som møbleres på ulike måter. Disse kan benyttes til blant annet stillerom, 

samtalerom, debriefingrom, brainstormingrom, prosjektrom og møterom. Møblering 

i disse rommene vil variere fra dype sittemøbler til ståbord. 

Krav til løse møbler; 

• Arbeidsbord med elektrisk høyderegulering fra sittende til stående stilling 

• Kontorstol med så få reguleringsknapper som mulig – stolen kan dermed 

med enkle grep kunne reguleres. Den skal kunne regulere setehøyde, 

setedybde, rygghøyde og setevipp for å gi fleksible sittestillinger 

med individuell støtte og frihet til å bevege bena. 

• Arbeidslampe med asymmetrisk reflektor som gir et godt lys fritt for 

blending. Den bør være lett å stille i ulike posisjoner og individuelt regulerbar 

styrke. 

• Alle arbeidstakere skal disponere en låsbar oppbevaringsenhet til personlige 

eiendeler. 

Kontorer 

I tillegg til de åpne kontormiljøene er det kontorer fordelt i alle områder av sykehuset. 

Disse møbleres likt for å opprettholde størst mulig grad av fleksibilitet 

og generalitet. 



6.4.2 Fellesarealer 

Et kontor som disponeres permanent er utsatt for mindre slitasje enn arbeidsplasser 

i et åpent miljø. Likevel er det av stor betydning at all løs innredning har 

følgende kvaliteter; 










styrke. 

Møtefasiliteter 

Det er planlagt ulike møterom i tilknytning til hver avdeling på sykehuset, fra 

rom til 4-6 personer opp til 40-50 personer. Det er lagt opp til to hovedtyper 

mht møblering og AV-utstyr; enkelt og avansert. 

Enkle møterom 

Rommet kan møbleres med flere små bord slik at sammensetningen kan endres 

ved ulike behov. Rommene skal i størst mulig utstrekning møbleres likt. All løs 

innredning skal ha følgende kvaliteter; 

• Brukervennlig - lettfattelig og enkel i bruk 



• Bord skal kunne slås sammen og lagres flatt. 

• Stoler skal kunne stables. 

Avanserte møterom 

Rommet skal ha en fast møblering med et sammenhengende bord og mulighet 

for integrert AV-løsning. Rommene skal i størst mulig utstrekning møbleres 

likt. All løs innredning skal ha følgende kvaliteter; 




• Bord med integrert strøm –og IT-tilkobling. 

• Bord med mulighet for integrert projektor. 

• Bord med mulighet for integrert flatskjerm. 



Serveringsområder 

Personalkantine, gjestekantine og trendcorner 

Kantinen er plassert i frontbygget og har ca.390 plasser som skal betjene personalet. 

Den har hovedadkomst fra hovedkorridor på plan 2 for å unngå blanding 

av pasienter og personale på sykehuset. Rommet er preget av dagslysinnslipp 

fra flere kanter, med store glassfelter fra gulv til tak samt et vinterhage som 

bringer lys til indre områder. Vinterhage vil bli møblert og vil kan benyttes til 

opphold. 

Gjestekantinen er plassert innerst i personalkantinen og har ca. 50 plasser. Denne 

seksjonen kan skilles av mot hovedrommet med skyvevegger i glass, og det 

kan legges til rette for møter, kurs eller arrangementer med separat styring av 

lys og integrert AV-utstyr. 

Møbleringen bør være ordnet og ryddig, lett og orientere seg i. Dessuten bør det 

kunne møbleres på ulike måter, eksempelvis som festsal/selskapslokale. Møbleringen 

forholder seg til glassfasadene slik at så mange sitteplasser som mulig 

har utsyn. Kantinen byr på ulike sittemiljøer, fra ståbord til lavere lenestoler. 

Det er lagt vekt på hensiktsmessig logistikk i forhold til gangsoner fra serveringsområdet 

til spiseområdet, via ryddestasjon og ut. Møbleringen skal også 

forholde seg til dette, slik at alle gangsoner bør være minimum 1500 mm brede. 

Ved inngangen til personalkantinen er det plassert et serveringsområde - 

”trendcorner”- med mulighet for en separat serveringsdisk for raske måltider. 

Det skal møbleres som et kafémiljø med ståbord og barkrakker. Stabilitet, enkelt 

vedlikehold og holdbarhet må vektlegges i valg av løst inventar. 

Møbleringsforslag 

personalkantine 

Alle møblene i kantine, gjestekantine og trendcorner vil bli utsatt for høy grad 

av slitasje gjennom daglig bruk. Dette krever at all løs innredning er av høy 

kvalitet, tåler flytting og har en utforming som letter renhold og vedlikehold. 



6.4.3 Glassgaten 


• Alle bord må ha et stabilt understell som ikke kommer i konflikt med 

stolplassering. De bør dessuten ha en form og størrelse som gjør det 

mulig å møblere i ulike sammensetninger. 

• Hovedparten av stolene bør være stabelbare og kunne henges oppunder 

bordet. 

• Møbeltekstiler skal være av høy kvalitet og slitestyrke. 

Kafé 

Kafeen er plassert lett tilgjengelig fra glassgaten og er åpen for alle; gjester, ansatte 

og pasienter. Kafeen henvender seg i stor grad mot hagerommet mellom 

sengebygning 2 og 3, som for øvrig har uteservering. 

I møbleringen vil det legges vekt på å opprettholde god logistikk i forhold til 

serveringsfunksjon, tilgang for bevegelseshemmede samt tilgang til hagerommet. 

Kafeen skal møbleres for mindre grupper på 2-4 personer, og det legges 

vekt på muligheten til å sitte på ulike måter; eksempelvis sofabenk, kafébord og 

ståbord. 

Alle møblene i kafeén vil bli utsatt for høy grad av slitasje gjennom daglig bruk. 

Dette krever at all løs innredning er av høy kvalitet, tåler flytting og har en utforming 

som letter renhold og vedlikehold. 



stolplassering. 

• Alle stoler skal være stabile og ha armlener. 


Gateforløpet i glassgaten varierer mellom smale passasjer ved heistårnene og 

åpne plasser. De åpne plassene innholder ulike områder med varierende innhold 

og uttrykk. De ulike områdene består i følgende; 

Adkomstområde 

Dette området inneholder hovedresepsjon, venteområde for pasienter, pårørende 

og besøkende og er et viktig knutepunkt i sykehuset. 

Store deler av møbleringen består av fastmonterte møbler som en integrert del 

av arkitekturen. I områder med løs innredning skal det møbleres på en måte 

som gir god tilgjengelighet og oversiktlighet. Det skal møbleres på en måte som 

i minst mulig grad gjør det mulig å flytte møblene rundt. Dette bidrar til å skape 

et rom preget av visuell ro og ryddighet. 

Alt løst inventar vil bli utsatt for høy grad av slitasje gjennom daglig bruk. Dette 

krever at all løs innredning er av høy kvalitet og har en utforming som letter 

renhold og vedlikehold. 


• Alle bord skal ha et stabilt understell (kan også monteres fast i gulvet). 



• Alle stoler skal være stabile, ha armlener (kan også monteres fast i gulvet). 


Helsetorget 

I dette området finnes apotek og oppholdsareal. Her finnes informasjon om helse, 

kosthold og forebyggende helsearbeid. 

Apoteket planlegges i samarbeid med og skal driftes av eksterne leietagere. 

Oppholdsarealet møbleres på en måte som innbyr til bevegelse og aktivitet, eksempelvis 

hev/senkbare bord og stoler, Balans stoler eller lignende. 

Alt løst inventar vil bli eksponert for høy grad av slitasje gjennom daglig bruk. 

Dette krever at all løs innredning er av høy kvalitet og har følgende kvaliteter; 

• Enkelt vedlikehold / renhold. 

• Byr på variasjon og skiftende sittestillinger. 

Kafétorget 

I dette området finner vi kafé (omtalt i forrige kapittel), kiosk, blomsterbutikk 

og frisør. Alle disse tilbudene planlegges i samarbeid med og skal driftes av 

eksterne leietagere. 

Kirketorget 

I dette området finnes et kirkerom og oppholdsareal. Prestekontorer og sosionomtjenesten 

med tilhørende fasiliteter er også plassert her, og er organisert 

som et åpent kontormiljø. Dette torget skal være et fredfullt område som skal gi 

gode assosiasjoner og skape rom for ro og ettertanke. Det er fordel at oppholdsarealet 

er skjermet fra trafikken i glassgaten. 

Møbleringen og utformingen av både kirkerommet og oppholdsarealet i tilknytning 

til dette, møbleres på en måte som er preget av intimitet, ro og trygghet. 


Dette krever at all løs innredning er av høy kvalitet og har en utforming som letter 

renhold og vedlikehold. 


• Alle stoler i oppholdsarealet skal være stabile og ha armlener. 

• Møbeltekstiler er av høy kvalitet og slitestyrke. 

Adkomstområde barnesenter 

Den sørlige delen av glassgaten ender i adkomstområdet til barnesenteret. Her 

ligger hovedresepsjonen til barnesenteret med tilhørende venteareal, samt områder 

for lek og aktivitet. 

Møbleringen preges i stor grad av et dette er et område for barn og unge opptil 

18 år, og kan utformes i et mer lekende uttrykk som oppfordrer til aktivitet og 

avkobling. Møbleringen er variert og enkelte områder tilpasset småbarn og skalert 

ned i en målestokk tilpasset de minste barna. Andre områder tilpasses ungdom 

med eksempelvis data/internettilgang. 

I dette området kan både farge og materialbruk være sterkere enn ellers i sykehuset. 

Det appellerer til barns assosiasjoner og fantasi. Alt løst inventar vil bli 

eksponert for meget høy grad av slitasje gjennom daglig bruk. Dette krever at 



6.4.4 Sengeområder 

all løs innredning er av høy kvalitet og har en utforming som letter renhold og 

vedlikehold. 



• Både stoler og bord er i enkelte områder tilpasset de minste barna. 

• Byr på variasjon og skiftende stillinger. 

• Enkelte møbler gir mulighet for lek og fysisk utfoldelse. 


Sengerom 

Det er en målsetning å skape et rom som gir gode assosiasjoner, signaliserer 

profesjonalitet og effektivitet, samtidig som det legges stor vekt på å dempe institusjonspreget. 

Alle sengerom skal møbleres etter samme prinsipp og skal inneholde pasientstol, 

bord, gjestestol(er) og nattbord. Rommene skal kunne suppleres med en 

pårørendeseng. 

Ved valg av pasientstol er funksjonalitet førsteprioritet. Den skal være funksjonell 

både for pasienten selv og sykehuspersonell. Den må kunne håndteres av 

hver enkelt pasient uten hjelp fra andre. 

Krav til funksjonalitet; 

• Den bør være enkel å regulere i ulike sittestillinger. 

• Den skal kompletteres med en fotskammel. 

• Stolens tekstil skal være lett å skifte for rengjøring. 

• Sete- og eventuelle løse puter utstyres med urinduk. 

• Den skal ha armlener. 


I tilknytning til hvert sengetun er det en arbeidsstasjon; en arbeidsplass med 

plass for publikumshenvendelser. 

Arbeidsstasjonen skal utstyres med arbeidsbord, nødvendige oppbevaringsenheter, 

samt en delvis skjermet stå-arbeidsplass for publikumshenvendelser. Alle 

arbeidsstasjoner møbleres etter samme prinsipp for å lette drift og vedlikehold, 

og for å skape et gjenkjennelseselement. 

Arbeidsstasjonen deles av mange personer med ulike behov og det er av avgjørende 

betydning at all løs innredning har følgende kvaliteter; 










6.4.5 Behandlingsområder 



styrke. 

• Oppbevaringsenheter skal kunne låses. 

Som grunnlag for løsningene i behandlingsområdene ligger diverse romstudier 

utført i forkant av forprosjektrapport á 16.05.2002. 

Behandlingsrom poliklinikk 

Rommet skal fremstå som behagelig og innbydende for pasienter og samtidig 

funksjonelt for personalet. Det skal utformes med standard prinsippløsning som 

skal kunne anvendes i forskjellige avdelinger med ulike behov. 

Rommet møbleres for følgende funksjoner; 

1. Undersøkelse -og behandlingsområde med undersøkelsesbenk og tilhørende 

teknisk utstyr. Innsyn hindres med avskjerming mellom benk og 

dør. 

2. Arbeidsplass til lege samt sted for samtaler med pasienter og/ eller pårørende. 

3. Arbeidsområde med håndvask, arbeidsbenk, PC –og skrivebord. 

I tillegg kommer et skjermet omkledningsareal. 

Rommet møbleres med arbeidsbord, kontorstol, konferansestol og oppbevaringsenhet 

på hjul. 

Dette rommet benyttes av mange personer med ulike behov og blir utsatt for 

høy grad av slitasje. Det er av stor betydning at all løs innredning har følgende 

kvaliteter; 


• Enkelt vedlikehold / renhold. 


• Arbeidsbord med elektrisk høyderegulering fra sittende til stående stilling 







styrke. 

• Oppbevaringsenheter skal kunne låses. 

Laboratorier 

Laboratoriene har en høy grad av fleksibilitet fordi tekniske krav forandres kontinuerlig 

Arealene skal ha mest mulig dagslys, være luftige og skjermet fra 

støybelastning. 

De fleste laboratoriene har spesielle krav, vi viser derfor et generelt rom med 4 

laboratoriemoduler som viser hovedprinsippene. Det er lagt vekt på å lage rom 



6.4.6 Barnesenteret 

preget av orden og oversiktlighet. For å forbedre flyten er arbeidsstasjonene 

trukket ut på gulvet, noe som frigjør vindusfasaden og begrenser refleks på PCskjermer. 

I tillegg til mye fast innredning er rommet møblert med mobile oppbevaringsenheter, 

arbeidsbord og kontorstoler. 

Krav til møbler; 

• Arbeidsbord skal ha elektrisk høyderegulering og integrert belysning. 

Dette reduserer behovet for allmennbelysning. 

• Arbeidsstol med så få reguleringsknapper som mulig – stolen kan 

dermed med enkle grep kunne reguleres. Den skal kunne regulere setehøyde, 



Laboratorium 

Laboratorium 

Barnesenteret er spesielt tilrettelagt for barn og unge opptil 18 år. Deres behov 

for trygghet og tillit til sykehuset ivaretas gjennom en utforming av rom og 

møbler som appellerer til barn og unge. Det er lagt spesiell vekt på å dempe institusjonspreget 

og skape rom for lek og avkobling. 

Møbleringen er variert og enkelte områder tilpasset småbarn og skalert ned i en 

målestokk tilpasset de minste barna. Andre områder er tilpasset større barn og 

ungdom. 

I dette området kan både farge og materialbruk være sterkere enn ellers i sykehuset. 

Det appellerer til barns assosiasjoner og fantasi. Alt løst inventar vil bli 

eksponert for meget høy grad av slitasje gjennom daglig bruk. Dette krever at 

all løs innredning er av høy kvalitet og har en utforming som letter renhold og 

vedlikehold. 



6.4.6 Pasienthotell 



• Både stoler og bord er i visse arealer tilpasset de minste barna 


• Enkelte møbler skal stimulere til lek, bevegelighet og fysisk utfoldelse. 

• Møbeltekstiler er av høy kvalitet og slitestyrke 

Sengeområde barn 

Utformingen av sengerommene i barnesenteret har to utgangspunkter. Dels 

overføres ideer og visjoner for innredning av standard sengerom i en form som 

er tilpasset barns behov, dels anvendes en rekke generelle betraktninger om 

barnevennlighet som vil være dekkende for hele barnesenterets innredning. 

I barnesenteret vil det være avgjørende at innredningen tilpasses spesielt til 

barns behov for trygghet i behandlingen. Innredningen bør ikke være for ”sykehuspreget” 

og en betoning av det barnlige univers er vel så viktig som signaler 

om høye hygienekrav og effektivitet. 

De grafiske og formmessige elementer skal i størst mulig grad tilrettelegges og 

formgis på en måte som letter barn og unges orientering i huset. 

Det er ønskelig at innredningen av et sengerom for barn kan atskille lekearealet 

og sengen. Rommet bør innrettes med en fleksibilitet som gjør det mulig å skifte 

mellom å være oppe og å være i seng. Dette blir særlig viktig i rom hvor foreldre 

og barn skal være sammen gjennom lengre tid. Det skal være mulig for 

begge foreldrene å overnatte i samme rom som barnet. 

Møbleringen består i sittegruppe for barn, pasientstol, sovesofa, sofabord, lenestoler, 

gjestestoler og skrivebord m/ tilhørende stol. 

Alt løst inventar vil bli eksponert for meget høy grad av slitasje gjennom daglig 

bruk. Dette krever at all løs innredning er av høy kvalitet og har en utforming 

som letter renhold og vedlikehold. 


• Både stoler og bord er i visse arealer tilpasset de minste barna, dvs være 

størrelsesmessig tilpasset. 


• Enkelte møbler skal stimulere til lek, bevegelighet og fysisk utfoldelse. 


Gjesterom 

Det er til sammen 75 gjesterom i pasienthotellet. Alle rommene skal innredes 

som vanlige hotellrom, fritt for institusjonspreg. De skal ivareta gjestenes behov 

for privatliv og komfort. Rommene vil være ulike i størrelse i størrelse (enkelt 

og dobbelrom), men skal ha lik utforming. Variasjon oppnås med forskjellig 

møbeltyper samt farge –og materialvalg. 

Avhengig av romstørrelsen møbleres rommene som enkeltrom eller dobbeltrom. 

Møbleringen består for øvrig i gode lenestoler med tilhørende fotskammel, 

nattbord, sofabord, skrivebord og speil, samt garderobeenhet. 



6.4.7 Øvrige arealer 


Dette krever at all løs innredning er av høy kvalitet og har en utforming som 

letter renhold og vedlikehold. 

• Høy grad av komfort i seng og sittemøbler 


Restaurant pasienthotell 

Restauranten i pasienthotellet betjener både hotellets gjester og besøkende. Den 

bør deles inn i ulike områder med varierende funksjon, fra 

lounge/besøksområde m/ peis, kaféområde til restaurantområde. 

I møbleringen vil det legges vekt på å opprettholde god logistikk i forhold til 

serveringsfunksjon og tilgang for bevegelseshemmede. Restauranten skal møbleres 

for grupper på 4-8 personer, og det legges vekt på muligheten til å sitte på 

ulike måter. 

Alle møblene i restaurantområdet vil bli utsatt for høy grad av slitasje gjennom 

daglig bruk. Dette krever at all løs innredning er av høy kvalitet, tåler flytting 

og har en utforming som letter renhold og vedlikehold. 



stolplassering. 


Universitetsarealer 

Universitetet disponerer ulike arealer og rom i sykehuset. Disse arealene vil bli 

utarbeidet i samarbeid med Universitet og i tråd med konseptuelle løsninger. 

Her finnes også bibliotek, lesesal og eget auditorium, som for øvrig er samlet i 

eksisterende bygningsmasse i Nye Nord. Alle universitetsarealer skal møbleres 

etter samme retningslinjer som sykehuset forøvrig. 

Venteområder 

Det mange ulike venteområder i hver enkelt avdeling og ved hvert enkelt 

sengeområde på sykehuset. De har en felles funksjon; å gi besøkende og pasienter 

et sted å oppholde seg i kortere eller lenger perioder. Venteområdene er som 

oftest tilknyttet en resepsjon eller ekspedisjon og bør således ha god visuell 

kontakt med denne. 

Møbleringen bør være oversiktlig, enkel og romslig, og rullestolbrukere skal ha 

god tilgang til i hele området. Deler av møbleringen kan med fordel være fastmontert. 

Områdene møbleres med ulike typer møbler, fra dype sittemøbler til 

ståmøbler. Alle venteområder møbleres etter samme prinsipp, variasjon består i 

ulike materialvalg, farger og tekstiler. 

Alle venteområder møbleres på en måte som i minst mulig grad gjør det mulig å 

flytte møblene rundt. Dette bidrar til å skape et rom preget av visuell ro og ryddighet. 

Også i venteområder blir møblene utsatt for høy grad av slitasje. Det krever at 

alt løst inventar må være av høy kvalitet, ha god funksjonalitet i forhold til ulike 

brukerbehov (eks. unge / eldre) og ha en utforming som letter renhold og vedlikehold. 



Det kan med fordel benyttes stasjonære møbler, som er fastmontert i gulvet. Det 

vil bidra til å opprettholde møblering som signaliserer orden og struktur. 


• Alle bord skal ha et stabilt understell og må kunne monteres fast i gulvet. 

• Alle stoler skal være stabile, ha armlener og må kunne monteres fast i 

gulvet 


Overnattingsrom for lege/student og pårørende. 

Overnattingsrommene inneholder soveplass for en person og rommene skal for 

pårørende kunne utvides med en ekstraseng. I tillegg skal det være garderobeskap, 

nattbord, enkelt skrivebord med tilhørende stol og enkel lenestol. 

Alle overnattingsrom møbleres etter samme prinsipp, variasjon består i ulike 

materialvalg, farger og tekstiler. 



Kapell 

Kapellet er en frittstående bygningskropp som ligger utenfor det nordvestre 

hjørne av behandlingsbygningen. 

Kapellet skal innredes på en funksjonell og verdig måte. 


• Alle stoler skal ha armlener. 


Skolen 

Skolen skal gi barn og unge et undervisningstilbud. Den inneholder mange ulike 

funksjoner, blant annet undervisningsrom, lekerom, samt kontor og møte 

arealer for ansatte. Oppholdsrom, spiserom og kjøkken ligger i umiddelbar 

nærhet til skolens arealer. Skolen har en farge -og materialholdning som er mer 

markant og lekende enn ellers i sykehuset. 

Rommene skal i størst mulig grad møbleres på en måte som gjør det mulig å 

bruke rommene på ulike måter til ulike aktiviteter, og som stimulerer og motiverer 

til læring. 

Alt løst inventar vil bli utsatt for høy grad av slitasje gjennom daglig bruk. Det 

er av avgjørende betydning av all løs innredning har god holdbarhet, funksjonalitet 

og har en utforming som letter renhold og vedlikehold. 





• Høy grad av funksjonalitet i forhold ulike brukere 



8 BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER 

8.1 Bygning ARK 

8.1.1 Yttervegger (23) 

Plansnitt av klimaveggsprinsipp i behandlingsområdene 

Basiskonstruksjonens generalitet 

Sykehusutbygging er i sin natur prosessrelatert med stadig forandring og tilpasning 

til nye behov og krav. Det har derfor i valg av grunnprinsipp for konstruksjonen, 

vært en målsetting å oppnå så høy generalitet som mulig for hele anlegget. 

Det er derfor ikke tatt utgangspunkt i anleggets aktuelle plandisponering, 

men i fleksibilitet og tilpasningsevne. På den måten reduseres antall bygningskomponenter 

og varianter. 

Ytterveggens tilpasning til planmoduler 

For å oppnå god tilpasningsevne for plandisponeringen av behandlingsfunksjonene, 

er fasadeoppbygning og plassering av innvendige vegger for behandlingsbygning 

og Barnesenter basert på et modulnett på 300 mm (3M). Dette sikrer 

en effektiv arealutnyttelse uten større avvik fra de enkelte funksjonenes nettoarealbehov. 

Ved å kunne bytte ut vinduselementer, kan innvendige vegger plasseres vilkårlig 

på 3M også ved ombygninger, slik at denne fleksibiliteten opprettholdes i 

sykehusets driftsfase. 

Som en konsekvens av ønsket om å kunne plassere innvendige vegger fritt i et 

modulnett på 3M, er det ønskelig å sikre en enkel tilslutning til innvendig fasadeliv. 

Et viktig kriterium er derfor at innside av ytterveggene er slette, uten innog 

fremspring, slik at det ikke oppstår variasjoner ved tilslutningen til ytterveggen. 

I behandlingsbygningen og Barnesenteret legges det derfor opp til at fasadesøylene 

integreres i ytterveggen. 

Sengeavsnittene er av natur en mer statisk struktur, uten de samme kravene til 

lokal tilpasning og fleksibilitet. Denne struktureres derfor etter sengerommenes 

modulering. 



Utsnitt i horisontal veggsnitt 

Ytterveggens basiskonstruksjon 

I henhold til ovenstående prinsipper er konstruksjonsmodulene for fasaden differensiert 

som følger: 

Behandlingsbygningen (B0): 36M i områder med generell behandling 

72M i kontorstammen mot glassgaten 

Sengebygningen (S0): 84M i sengefløyen 

72M i kontorstamme mot glasgaten 

Barnesenteret (BS): 42M generelt 

Frontbygningen, AMM og kapellet planlegges med egne konstruksjonsprinsipper. 

Modulene som er valgt for behandlingsavsnittene, gir mulighet for å benytte 

brannisolerte stålsøyler på 180x180mm i fasaden. Disse kan, dersom det tas 

høyde for montasjetoleranser og kuldebroisolasjon, bygges inn i en lett klimavegg 

på ca. 250mm. Derved oppnås en yttervegg som er plan både innvendig 

og utvendig. 

Det er en forutsetning for søyledimensjonen at fasadekledningen utføres med en 

maksimal vekt på 120 kg pr. m 2 . 

Tett hus 

Sett i relasjon til fremdrift, er det sideordnet med generalitet, prioritert å oppnå 

en tett bygning tidlig i byggefasen. Slik sikres fremdriften for de innvendige arbeider 

som er avhengig av dette. Byggemetoden baseres på et klimaveggelement 

med integrert vindusparti. Elementet monteres mellom dekke og søyler 

og nivelleres enkeltvis til korrekt posisjon. Dekk- og søyle-/bjelkeforkanter kuldebroisoleres 

og lukkes med en membran integrert i klimaveggselementet. Når 

det er oppnådd tett klimavegg, isoleres elementet innefra og dampsperre og 

innvendig kledning monteres. Denne metoden minimerer risikoen for skader på 

elementet i monteringsperioden, og gir et kvalitativt utgangspunkt for så vel utvendige 

som innvendige arbeider. 

Toleranser 

Klimaveggen er basis for fasadekledningen, og skal ved montasje kunne oppta 

unøyaktigheter i søylemontasjen, og bringes i lodd mellom etasjedekkene. 

NS 3464 tillater et loddavvik på +/- 8,6 mm, tilsvarende 2 ‰ for søylene mellom 

etasjedekkene. Det sammensatte avviket over hele bygningshøyde kan 

maksimalt være +/- 15 mm i forhold til prosjektert plassering. 

For å sikre at den samlede klimaveggen er i lodd må klimaveggelementet kunne 

oppta det maksimale tillatte sammensatte avviket på +/- 15 mm. Regneeksempler 

for yttervegger med innbakt søyle, operere med muligheten for å ta opp et 

avvik på +/- 9 mm. Det er således ikke mulig å bringe den samlede klimaveggen 

i lodd hvis søylekonstruksjonen utnytter det tillatte avviket fullt ut. Klimaveggen 

kan dog holdes innen for det maksimalt tillatte sammensatte avviket på 

+/- 15 mm. Konsekvensen av dette forholdet avklares i detaljfasen. 

Dagslys 

Det er utover lov- og forskriftskrav et mål å oppnå mest mulig andel av dagslys 

til alle funksjonsområdene i bygningen. Dette oppnås med en vinduhøyde på 

gjennomsnittlig 1,9m, og ved å redusere tette felter i fasaden til kun å omfatte 

tilslutning av skillevegger og søyler. Disse elementer standardiseres i mål for å 

oppta behov for innredning ut mot ytterveggen. Av hensyn til sol belastning og 

varmetap gjennom fasaden, fastsettes det maksimale vindusareal dog til 20% av 



Alternativ 1 

Alternativ 2 

nettoarealet inntil 10m fra fasadeliv. Dette utgangspunktet sikrer god dagslyskvalitet 

til de fleste funksjonsområdene med store romdybder. 

Det legges til rette for at birom uten dagslyskrav kan legges mot ytterveggen 

uten dagslysinntak. 

Det er av vesentlig betydning for opplevelsen av bygningens interiørkvaliteter å 

bevare muligheten for gode dagslysforhold og opplevelsen av dagslys, samt å 

holde fast ved gode utsynsforhold og kontakt med omgivelsene. Storromsmiljøer 

med rombredder på opp til 20 m, funksjoner i de nederste etasjer mot 

gårdsrommene, må tilfredstille kravene til heltids arbeidsplasser. 

Funksjoner mot glassgaten er likeledes områder som bør ha en dagslyskvalitet 

svarende til standarden for heltids arbeidsplasser. 

For sengerommene har kontakten med landskapet og dagslyset gjennom en relativ 

stor vindusflate vært en bærende ide helt fra konkurranseutkastet og en 

uatskillelig del av romopplevelsen. Det er viktig å opprettholde dette bærende 

arkitektoniske målet for sykehusets utforming. En markant reduksjon av vindusarealet 

ift. viste prosjekt, vil være i strid med prosjektets arkitektoniske 

grunnkonsept. 

System for vindusfeltet 

Ut fra et ønske om fri plassering av innvendige vegger i behandlingsavsnittene, 

har utfordringen vært, innenfor et innredningsmodul på 3M, å kunne oppta skilleveggstilslutning 

i varierende størrelser, og posisjoner over en hovedmodulbredde 

på 36-42M. Det er arbeidet med to prinsippløsninger: 

1. En løsning som baseres på vinduspartier som spenner mellom demonterbare 

tettfelter i vindusbåndet. Vinduspartiet posisjoneres ved dette så det ikke 

oppstår forskyvninger i klimasjiktet, og behov for kuldebroisolering av vindussystemet. 

Tettfelter i vindusbåndet gis en fasadekledning. Dette prinsippet 

gir begrensninger i valg av fasadeuttrykk, og vil gi et høyt antall elementvarianter. 

Prinsippet forutsetter at man ved flytting av skillevegger må 

skifte hele vindus- og tettpartier, noe som vil komplisere den tilsiktede fleksibiliteten. 

Prinsippet gir mulighet for tett bygning uten provisorisk tetting 

mellom element og vindusparti. 

2. En løsning som baseres på et gjennomgående fasadesystem. Systemet 

spenner over hele vindusarealet i fasaden, og posisjoneres i et plan hvor basisprofilen 

(minusprofil uten baksprosse) kan passere søylepunkter og 

brystningspartier. Basisprofilen monteres med en mindre toleranseavstand 

til klimaveggselementet. Dette prinsippet gir mulighet for å integrere de varierende 

ytterveggskledninger i et generelt fasadesystem. Prinsippet følger i 

søylemodulet. Demonterbare tettfelter integreres med vindussystemet og 

monteres etter behov. Tettfelter kan således enkelt skifte posisjon og ettermonteres 

på byggeplassen. Tett bygning oppnås uten provisorisk tetting før 

fasadekledning monteres. 

Det er i et fasadesystem av denne typen naturlig å arbeide med forenklinger 

ved å begrense formater til få standardiserte elementer. 

I forprosjektet benyttes følgende bredder: 

• Vindusfelter i full høyde: 6M 

• Tette felter i full høyde: 6M 

• Opplukk full høyde: 6M 

• Inndekning av søyle 6M 



Cellglasing prinsipp 

Ved senere ombygninger kan fasadene tilpasses lokalt til endrede innerveggsposisjoner 

ved bruk av de standardiserte elementene. Systemet kan, med fordel 

for fremtidig fleksibilitet, utvikles med isolerruter i vindusfeltets fulle utstrekning. 

I en ombyggingssituasjon vil alle arbeider kunne foretas fra et forseglet 

område og utvendige arbeider kan dermed unngås. Denne mulighet vil bli utredet 

videre teknisk og kostnadsmessig i detaljprosjektet. Med løsning 2 vil dette 

kunne gjøres med standardiserte løsninger, med løsning 1, vil fleksibiliteten 

være begrenset til det etablerte vindusfeltet mellom de tette partiene. 

Generelt vil løsning 2 ha dyrere vinduspartier men enklere sammenføyning 

mellom vinduspartier og fasadekledning. Løsning 1 vil ha billigere vinduspartier 

men en mer komplisert sammenføyning mellom vinduspartier og fasadekledning. 

GDP 150903 er basert på prinsippløsning 2. 

Prinsipp for vindussystemet 

I arbeidet med GDP 150903 er det valgt et vindussystem, som går under generell 

beskrivelse som ”Cellglasing”. Dette er et prinsipp som i motsetning til tradisjonelle 

systemer har delte glasslister som fester isolerglassene ett for ett, 

fremfor å dekke over hele profilet og gi feste for to glass samtidig. Dette har 

den fordel for vindusmonteringen at isolerglasset kan monteres i elementet med 

endelig feste. 

Ved montering av sluttkledning i fasaden, er alle de ulike typene basert på 

overgangsdetaljer som monteres i vindussystemet. Disse kan i et cellglasingsystem 

monteres uten å måtte løsne festet for glasset. 

Ved senere omdisponering av rom som krever endringer i fasaden, kan enkeltpartier 

skiftes uten å løsne festet for ikke-berørte felter. 

Klimaveggelementet 

Klimaveggelementet er et prefabrikkert element som skal brukes i alle bygningsavsnitt 

med unntak av mindre og spesielle bygninger som Front,- AMM 

og Kapellbyggene, og i forbindelse med om- og tilbygningsarbeider i den eksisterende 

bygningsmassen. 

Elementprinsippet kan oppdeles i følgende grunntyper med utgangspunkt i ulike 

krav til fleksibilitet, konstruksjonsprinsipp og isolasjonstykkelse i fasaden: 

• Avsnitt med innredningsmodul på 3M 

• Sengeavsnitt med fast innredningsmodul på 42M 

• Kontoravsnitt langs glassgaten. 

• Teknisk etasje. 

Elementet har integrert vindussystem som har følgende basistyper med varianter: 

• Ett for avsnitt med innredningsmodul på 3M. Vindusmodul 6M 

• Ett for sengeavsnitt; vindu med opplukk som 6M opplukk 

(eks.21M+6M+9M=36M) 

• Ett for fasade mot glassgaten avsnitt med innredningsmodul på 3M. 

Vindusmudul 6M 

• Ett for fasade mot glassgaten avsnitt med kontoravsnitt: vindu med 

opplukk som 6M opplukk 

(eks.21M+6M+9M=36M) 



Basistypologi for veggelementer 

Systemet har i sin basistypologi få varianter. Dette gjelder hovedsakelig varierende 

brystningshøyder, hjørneløsninger og varianter for teknisk etasje. Med et 

integrert vindussystem vil antall varianter øke. Dette kan produksjonsmessig 

håndteres fordi prinsippløsningen for henholdsvis vegg- og vinduselementet er 

enkel. 

Type Beskrivelse Spesifikasjoner Modul 

H+b 

1a Behandlingsavsnitt 

brystningshøyde 900mm 

Vindu OK 2700mm 

Vindussystem: 6M 

2x13mm gipsplate 

Dampsperre 

250mm stålprofil 

250mm isol. kl.36 

Vann-/vindtett plate 

h=40M 

b=33M 

1b Oppbygning som 1a h=40M 

b=39M 

2a Sengeavsnitt 



Vindussystem: Vindu med 6M opplukk 

2b Sengeavsnitt 



Vindussystem: Vindu med 3M luke 

2x13mm gipsplate 

Dampsperre 




h=40M 

b=40M 

Oppbygning som 2a h=40M 

b=40M 

2c Oppbygning som 2a Oppbygning som 2a h=40M 

b=39M 

3a Kontoravsnitt langs glasgaten 




3b Kontoravsnitt langs glasgaten 




3c Kontoravsnitt langs glasgaten 


Vindussystem: 6M 

2 x 13mm gipsplate 

Dampsperre 



13mm gipsplate 


Dampsperre 





Dampsperre 




4a Tekn. etasje 1,9m sonen 2x13mm gipsplate 

Dampsperre 




h=40M 

b=36M 

h=40M 

b=36M 

h=10M 

b=36M 

h=21M 

b=33M 

4b Tekn. etasje 4,5m sonen Oppbygning som 4a h=23M 

b=33M 

4c Tekn. etasje 6,0m sonen Oppbygning som 4a h=40M 

b=33M 

Montasjeprinsipp for klimaveggselementet 

Anvendelses område 

B0: U1–05 

BS: 01–02–05 

S0: 02–05 

S0: 02–05 

Ved baderom 

nordfasade 

BS: 03–04 

S0+B0+BS: 02–05 

mot glasgaten. 

S0+B0+BS: U1-05 

mot det fri.. 

S0+B0+BS: 01 

mot glasgaten. 

B0: 06 

S0+B0+BS: 06 

B0: 06 

Elementet monteres på dekkeforkant og justeres til riktig posisjon. Elementet 

festes til braketter som er festet til søyler og dekkets bæresystem. Elementer, 



Sengeområder 

Brystningshøyde 700mm 

bjelker og søyler kuldebroisoleres på forkant dekke- og søyleforkant, og lukkes 

med vann- og vindtett membran. 

Elementet monteres uten utvendig fasadekledning. Etter montering på råbygget, 

står fasaden vind og vanntett. Elementmonteringen avsluttes med montering av 

isolasjon innenfra og avsluttes med dampsperre og 1-2 lag gipsplate på innvendig 

side av elementet. De forskjellige fasadekledningstypene festes deretter til 

klimaveggens stålkonstruksjon. 

Brystningsløsning 

Der er valgt to brystningshøyder for prosjektet: 

• 0,9m for B0, S0 mot Glassgaten og BS: 01-02 

• 0,7m for S0 og BS: 03-04-05. 

Eksisterende bygninger dekkes ikke av de generelle prinsippene og tilpasses 

funksjonen. 

Klimaveggen kles med 2 lags gips på innsiden. Tunge belastninger kan festes 

på klimaveggens stålkonstruksjon for hver 600mm. Mindre laster festes med 

standardiserte montasjeplugger for gips. 

I hovedkomplekset monteres generelt radiatorer på brystningspartiet. I Behandlingsbygningen 

og Sengebygningen mot Glassgaten fremføres IKT og el. i en 

kanal på brystningen integrert med vindusplaten. Fremføring til disse systemene 

føres fra hovedfremføringer i korridorene, over himling til yttervegg og føres 

ned gjennom et standardisert element integrert i klimaveggselementet ved søylepunkterne. 

Behandlings-/Kontorområder 

Brystningshøyde 900mm 



Skjermtegl 

Fasadefliser 50 x 50 mm 

Lerketrespiler 

Fasadematerialer 

De overordnede premissene for utforming og arkitektonisk uttrykk, er uttrykt i 

Formingsveileder for Sykehusområdet, og er styrende for valg av overflatematerialer. 

Bebyggelsen vil i sitt arkitektoniske uttrykk fremstå som en sammensetning av 

tegl/fliskledde volumer og sammenhengende flater i matt og klart glass. Glassflatene 

deles opp med partier med tre-/aluminiumsspiler. 

De tekniske arealer på tak og i tårn vil stå som delvis gjennomlyste krystallinske 

flater i U-profilglass. 

Gårdsrommene i Behandlingsbygningen må sikre gode dagslysforhold til funksjonsarealene 

helt ned til underetasjen (U1). Det foreslås en fasadekledning utført 

med 20x20mm glassmosaikkfliser nettmontert på slagfast plate. Disse vil 

sammen med vinduspartiene gi en sammenhengende overflate som transporterer 

dagslyset til de nederste etasjene. Glassmosaikkfliser benyttes også som utvendig 

kledning på Frontbygningen, og vil her bidra til å understreke bygningens 

ekspressive utforming og egenart. 

U-profilglas 

Cellglasing 



EKSISTERENDE BEBYGGELSE 

Generelt 

Eksisterende bygninger, tilbygg og tilhørende fasader er beskrevet i forprosjektrapporten 

av 28.05.03. For bygning NN, fasader, suppleres beskrivelsen i dette 

avsnitt. 

Fasadeendringer, NN: 

Eneste endringer for fasadene til NN oppstår som følge av riving av B- og Nfløya. 

Den ”nye” fasaden, ca 400 m2 isoleres og kledes med plate tilsvarende 

fasadekledningen på utvidelsen av NN. 

I tillegg etableres nye inngangspartier for hovedadkomsten til NN og Pasienthotell, 

etasje 01. På østfasaden til NN, etasje U1, etableres det nytt inngangsparti 

for Teknisk seksjon, samt tre nye porter for tekniske verksteder. 



Fasade 

type 

FASADEMATERIALER 

Beskrivelse Spesifikasjoner Klimaveggs 

type 

A1 Keramisk mosaikkfliser 

utlektet fra klimavegg på 

slagfast plate. 

A2 Mattglass mosaikkfliser 

utlektet fra klimavegg på 

slagfast plate. 

B Mineralullspuss på mineralullsmatte 

C Akustikkpuss på 

akustikksregulerende 

mineralullssmatte 

D1 Keramisk skjermtegl 

Lysegrå med profilert 

overflate. 

Montert i alu.system 

med horisontal og vertikal 

styring. 

D2 Keramiske spiler. Variant 

av viste skjermteglssystem 

i eget profilsystem. 

Inngår i kombinasjon 

med skjermteglsystemet 

E Vertikale asketre-spiler 

formontert i stålrammer i 

moduler a 2,5x2,3m 

bakenforliggende 

akustikkregulerende 

matte med mørkt sluttbelegg. 

F1 Horisontale Eik/aluspiler 

c/c 300mm 

bakenforliggende mørk 

mineralsk fasadeplate 

F2 Vertikale Eik/aluspiler 

c/c 300mm + eikelist c/c 

100mm i eget system 

bakenforliggende mørk 


50x50mm tørrpresset flise på nett 

fugemasse 

Spes.klebemasse 

12mm resirkulert glassplate 

36/200mm utlekting 

6-8mm diletasjonsfuger pr.2,4m 

20x20mm mattglass fliser på nett 

fugemasse 

Spes.klebemasse 

12mm resirkulert glassplate 

36mm utlekting 

6-8mm diletasjonsfuger pr.2,4m 

Puss 

50mm mineralull 

4mm overpuss 

4mm underpuss 

40mm akustikkplate (Ecofon) 

600x200x40mm keramisk skjermtegl 

Monteringsclips i alu. profiler. 

Avstands- og tetningsprofil vertikalt. 

6-8mm avst. til GU (avstandskloss alu) 

40x40x1200mm keramisk spile 50mm 

Alu. profilsystem, Mørk eloksert 

30x120mm brannimpregnert ask skruemontert 

fra bakside. 

6x40mm stål st.37 mattlakk. mørk. 

Stålkonsoller pr 900mm montert på søyleforkant. 

Akustikkduk. Mørk. 

40mm akustikkplate (Ecofon) 

45x145mm Aluspile med formontert eikelist. 

Montert i eget skinnesystem. 

8mm mineralsk fasadeplate, mørk. 

36mm utlektning. 

45x145mm Aluspile med formontert eikelist. 

45x45mm Eikelist 

Hor. Alu.systemrigler 

8mm mineralsk fasadeplate, mørk. 

36mm utlektning. 

Bruksområde 

1a B0: 

fasade nord-vest-sør 

BS: 

lav del 

1a B0: 

i gårdsroms- 

fasader 

FB 

Eks. 

vegg 

EN: 

vestfasade mot grøntdrag 

3a S0+B0+BS: 

mot Glassgaten 

2a S0: 

fasade nord-øst 

Ingen 

Betong 

S0: 

Gavle og ved tekniske 

tårn 

3a B0: 

Mot Glassgaten 

2a + 

2b 

2a BS 

S0: Øst+sydfasade 



Fasade 

type 

Beskrivelse Spesifikasjoner Klimaveggs 

type 

G Fasadeglass ”opal” luftesystem, 

basert på 

horisontal montering i 

fasadesystemet og med 

støttebeslag i vertikalfuger. 

Bakenforliggende 

lys mineralsk fasadeplate 

H1 U-profilglass som luftet 

kledning montert ufuget 

med avstand i eget 

stål/alu.system med 

bakenforliggende lysegrå 

fibersementplater 

H2 U-profilglass som luftet 


med avstand i eget 

stål/alu.system med 

bakenforliggende lysegrå 


på grunnlag av betong-bakmur 

H3 U-profilglas som luftet 


med avstand i eget frittstående 

stål/-alu. system 

I Galv. stålplater utlektet 

og montert i åpent luftesystem 

med bakenforliggende 

vann og vindtett 

plate 

J Plasstøpt betong i plateforskaling 

med partielle 

alu. vinduspartier 

K1 Aluminiumsfasadesystem 

(cellglasing) 

Generelt for hele anlegget. 

K2 Aluminiumsfasadesystem 

(cellglasing) 

Variant for Glassgaten. 

K3 Planglassfasade med 

glassfinner; limt uten 

synlige sprosser i ytterveggsfasaden 

2400x600x6mm satinert glass med silketryk. 

Alu.konsoller pr. 900mm 

8mm lysegrå fibersementplate 

36mm utlektning 

220x70x7mm U-profilglass c/c 250mm 

HEA 100 st.37 mattlakk. mørk. 

Monteringsbeslag alu/neopren. 

Lengdejust. Konsoll festet i betongvegg. 





Lengdejust. Konsoll festet i betongvegg. 


9mm GU-plate 

150mm mineralull kl.36 

Betongvegg 




2mm galv. stålplate 

23mm utlekting 

9mm GU-plate 

100mm betong 

125mm mineralull kl.37 

50mm Alu. system som: 

”HSH system 51” 

Gen. vindusruter som: 

Klima + sol: 

SSG SKN154 

Klima: 

SSG Planitherm futur N 

50mm alu. system 

Vinduer: Vanlig floatglass 

Vinduskonstruksjon boltet i utvendig i 

glass og glassfinner.. 

Innvendig glass limt og fuget i samlingene. 

Bruksområde 

1a B0: 

vestfasade 

B4 

sørfasade 

4a + 

4b + 

4c 

Egen 

oppbygn. 

Eks. 

vegg 

Egen 

oppbygn. 

Egen 

oppbygn. 

B0: 

Teknisk-etasje 

Tekniske tårn: 

B0+S0 

NN? 

Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 47 av 314 

FV 

TS 

GS 

Ingen Generelt 

Ingen B0+S0+BS mot 

Glassgaten 

Ingen FB


Prinsipp for < 38dB (A) lyddemping 

Lydreduksjon i fasaden 

Trafikknivåene ved sykehusets fasader er beregnet ut fra en trafikkprognose for 

år 2015. Dimensjonerende veitrafikkstøy blir ved alle sykehusets fasader lavere 

enn 60dB(A) ekvivalent lydnivå respektivt lavere enn 75dB(A) maksimalt lydnivå. 

Ved et akseptabelt lydnivå innvendig på 45 dB(A) vil dempning i en standard 

tolagsrute være tilstrekkelig mot veitrafikkstøy. 

Ved akuttmottakets helikopterlandingsplass vest for Behandlingsbygningens 

vestfasade, vil det ved landing og start være lydbelastninger på opp til 95dB(A). 

Ettersom det kun beregnes ca. 1-2 landinger pr. uke på landingsplassen ved 

akuttmottaket, har målet for maksimalt innvendig støy blitt satt til 60 dB(A) i 

normale rom og 55 dB(A) for spesielt følsomme rom som for eksempel operasjonsrom. 

Ved et momentvis akseptabelt lydnivå innvendig på 60 dB(A) dimensjoneres 

det for en lyddempning på ca. 38dB(A) i hele Behandlingsbygningens 

vestfasade. I umiddelbar nærhet til helikopterlandingsplassen vil støynivået 

i rom overstige det akseptable lydnivå innvendig for spesielt følsomme 

rom på 55 dB(A). Vinduskonstruksjonen suppleres i dette område med et ekstra 

innvendig glass i laminert 4-1-4 glass i egen ramme. Herved oppnås en dempning 

på 43dB(A), slik at man kommer ned på det akseptable lydnivået. 

Det samme prinsippet anvendes ved spesialfunksjoner med ekstra strenge krav 

til støynivå, eksempelvis Nevrofysiologisk laboratorium. 

Akustisk regulering i Glassgaten 

For å oppnå et godt lydmiljø i Glassgaten og samtidig bevare et karakteristisk 

lydbilde av det store rommet, er det valgt å dempe etterklangstiden til ca. 2 sek. 

Dette gjøres ved å integrere lydabsorbenter i fasadene som en del av bygningsuttrykket. 

Det er brukt følgende ulike absorbenter: 

• Akustikkpuss på ecofonplate 

• Trelameller foran akustikkduk på ecofonplate 

Homogen vedlikeholds frekvens 

Det har i programmeringen av prosjektet vært et overordnet mål å oppnå en høy 

driftseffektivitet. For fasaden har programmålet vært størst mulig vedlikeholdsfrihet 

innen et intervall på 20 år. Dette har vært bestemmende for valg av solavskjermings- 

og fasadekledningsprinsipper. På fasaden vil det likevel være en 

mindre andel mekaniske deler som må sjekkes i løpet av denne perioden. Det er 

en målsetting at fasadens materialsammensetting skal gi et lavt vedlikeholdsbehov, 

og likeledes legge tilrette for en vedlikeholdsfrekvens for mekaniske komponenter, 

som krever tilsyn, holder en ensartet frekvens på min. 5 år. 

Vedlikehold og fasadevask av fasadene 

De fleste av fasadene vil ha mulighet for renhold fra mobillift. Atkomstveier og 

brannveier dekker mesteparten av bygningskompleksets ytre fasader. På de områdene 

som ikke dekkes av slike brannveier anlegges vinduspusserveier etter 

samme prinsipp som brannveiene. Veiene har en tradisjonell oppbygging med 

fundament i stabil grus eller pukk med en kjøreflate av armert gress i 

Mac’Adam oppbygning. Denne tåler et høyt akseltrykk, og får ved mindre slitasje 

en overflate av gress som går i ett med det øvrige utomhusanlegg. 

For de områdene som ikke dekkes av mobillift, benyttes følgende løsninger: 



Fasader 

For utvendige fasader i gårdsrom, og enkelte partier der det ikke er tilgjengelighet 

med mobillift, brukes et takbasert 2-skinnesystem med et flyttbart hengestillas. 

Dette har en størrelse og vekt som gjør at det enkelt kan transporteres fra 

gårdsrom til gårdsrom, og settes i depot når det ikke er bruk. Systemet er delvis 

valgt pga. enkelheten ved å ha et gjennomgående stillas, og delvis pga. at bæreskinnen 

er skjult på taket. Dette i motsetning til de synlige monorailsystemene 

som ofte skjemmer de bygningene de betjener. Enkelte steder vil det imidlertid 

av praktiske årsaker være monorailsystemer, som for eksempel i de partiene av 

glassgatens fasade som ikke kan nås fra mobillift. 

Glasstaket over glassgaten utvendig 

Renhold utføres via mobile pussestiger med tilgang fra glasstakets lave del på 

B0’s takflate. Det regnes med en stige pr. takseksjon mellom transportkjernene. 

Glasstakets østfasade rengjøres fra tak på Behandlingsbygningens takflate. 

Glassgaten 

Fasader, innsiden av glasstaket og gangbroer i glassgaten rengjøres fra et 

hengestillas i monorailsystem som spenner på tvers av glassgaten. Stillaset har 

en størrelse og vekt som gjør den enkel å transportere fra seksjon til seksjon i 

glasgaten, og er bygget opp i moduler slik at den kan tilpasses varierende bredder. 

Ved pussing av glasstaket, kan stillaset heves ensidig til en vinkel på 12° 

som er teknisk og arbeidsmiljømessig godkjent. Stillaset settes i depot når det 

ikke er i bruk. 





Inn-/uttransport i fasaden 

Ved utskiftning av stort og tungt utstyr, er det lagt tilrette for at disse transporteres 

gjennom hovedkorridoren til demonterbart vindusparti ved balkongpartier 

i det enkelte funksjonsområde, og herfra håndteres av mobilkran. Det er i nåværende 

prosjekt ikke registrert utstyr som ikke kan transporteres på denne veien. 

Det maksimale tverrsnittet for objekter som kan transporteres denne veien er ca. 

2600x2500mm. Tverrsnitt til for eksempel en demontert MR skanner er oppgitt 

til 2100x2400mm. 

Dersom det i fremtiden viser seg at det blir behov for inntransportering av enheter 

som ikke kan fraktes gjennom korridorene, vil dette kreve et konstruktivt 

inngrep i fasaden lokalt der hvor enheten skal oppstilles. Dette gjennomføres 

ved å demontere fasaden og klimaveggselementet i en modul. På denne måten 

oppnås et tverrsnitt på min.3300x4000mm (for B0) ved demontering av himling 

og tekniske installasjoner. Ved større objekter demonteres 2 moduler, og en 

temporær bjelke utveksler lasten fra den demonterte søylen i fasaden. Ved at 

søylen demonteres oppnås et tverrsnitt på min.6900x4000mm (for B0). Deretter 

reetableres konstruksjonen, og fasaden monteres. Detaljer i forbindelse med 

sistnevnte mulighet utredes videre i detaljprosjekteringen. 



Varmeisolering av fasadene 

Fasadene på Hovedkomplekset, dvs Sengefløyer, Behandlingsfløyer, Barnesenter 

og Glassgate er kontrollert i henhold til Teknisk forskrift 1997 (TEK 97), § 

8-21 Energi og effekt, pkt 2. Varmeisolering og 3. Varmetapsramme. Frontbygningen 

har i tillegg vært kontrollert som egen bygning på samme grunnlag. 

Det har i PG vært enighet om at fasader og yttervegger primært skal tilfredsstille 

U-verdikravene i pkt 2. Varmeisolering, sekundært ved omfordeling mellom 

vinduer og yttervegger i henhold til pkt 3. VarmetapsrammeDet er viktig at yttervegger 

og vinduer i seg selv har høy varmeisolasjonsstandard for å bidra til 

høy kvalitet av inneklimaet med lite kaldras og strålingstrekk, samt minimal 

kondensfare. 

I tillegg til foreliggende dokumentasjon i forhold til TEK 97, har PG/RIV foretatt 

kontrollberegninger av netto energibudsjett for Ahus i henhold til byggeprogrammet. 

Dette er behandlet i kap. 8.7 Energileveranse. 

Resultater 

200mm og 250 mm yttervegger av slissete stålstendere med nødvendig godstykkelse 

og med kuldebroer i de nødvendige innbygde stålsøyler/ -bjelker og 

dekkeforkanter, har U-verdier fra 0,24 til 0,28 W/m2K. 

Disse verdiene tilfredsstiller ikke direkte kravet til yttervegger i bygninger i 

klimasone 1 (>20°C) i TEK 97 § 8-21 Energi og effekt, pkt 2. Varmeisolering, 

som er 0,22 W/m2K. 

Dokumentasjon av at forskriftens krav er oppfylt, må da gjøres etter § 8-21 

Energi og effekt, pkt 3. Varmetapsramme. Dette forutsetter kontroll av summen 

av varmetapsfaktorene for yttervegger og vinduer mot en varmetapsramme for 

disse på grunnlag av forskriftskravene, såkalt omfordeling. 

Nye Ahus kan utføres slik det foreligger i Revidert forprosjekt per mai 2003 

med angitte vindusarealer og yttervegger som følger: 

• Behandlingsfløyer B0 og Barnesenter BS utføres med fullisolerte yttervegger 

av 250 mm slissede stålprofiler, innbygde isolerte stålsøyler c/c 

3,6 / 4,8 m og isolerte stålbjelker i fasadene, gjennomsnittlig U-verdi 

lik 0,24 W/m2K. 

• Sengefløyer S0 kan utføres av 200 mm slissede stålprofiler, innbygde 

isolerte stålsøyler c/c 8,4 m og 80 mm isolerte dekkekanter i fasadene, 

gjennomsnittlig U-verdi lik 0,28 W/m2K. 

• Kontorfløyer i B0 og S0 langs glassgaten kan utføres av 200 mm slissede 

stålprofiler og 80 mm isolerte dekkekanter i fasadene, gjennomsnittlig 

U-verdi lik 0,27 W/m2K. 

• Vinduer utføres med isolerte fasadeprofiler med U≤ 2,0 W/m2K og 

gassfylte tolags lavemisjonsruter, U= 1,1 W/m2K (senterverdi). Ferdige 

vinduer av ulike formater får gjennomsnittlige U-verdier på mellom 1,4 

og 1,9 W/m2K. 

• Glassgaten regnes som fullklimatisert område med glassvegger med U= 

ca 1,5 W/m2K og glasstak med U= ca 2,0 W/m2K. Glasstaket er gitt 

en høyere U-verdi for å øke snøsmeltingen og gi lavere dimensjonerende 

snølaster. 

• Frontbygningen tilfredsstiller også Teknisk Forskrift 1997 etter justering 

av arealet av glassvegger 



U-verdier for yttervegger 

Tabell 1 

Gjennomsnittlig varmegjennomgangskoeffisient U (W/m 2 K) 

Vegg-/ stendertykkelse 

200/ 1,5 mm 250/ 1,25 mm 

Behandlingsbygning og Barnesenter 

normalt veggfelt m/ slissete stendere 0,21 

stålbjelke ved dekkekant h=355 0,35 

felt med stålsøyle t= 180/150 0,40 

Samlet veggfelt m/bjelke og søyle 0,24 

Sengebygning 

normalt veggfelt m/ slissete stendere 0,26 (0,21) 

80/ (100) mm isolasjon v. dekkekant 0,39 (0,32) 

felt med stålsøyle 200xX00 0,34 (0,34) 

Samlet veggfelt Nord og syd 0,28 (0,23) 

Kontorfasader 

Samlet veggfelt 0,27 

Alle bygg: 

Betongvegger utvendig isolert + kledning 0,22 (0,18) 

Tekniske tårn 

Type 11: 150 mm isolasjon + U-profil 0,28 

Kommentarer: 

U-verdier for 250 mm slisset stendervegg er basert på oppgitte verdier fra Europrofil 

as for 100, 150 og 200 mm stendervegger, og fremregnet til 250 mm. 

Europrofil as har engasjert Byggforsk for å beregne eller måle U-verdiene, men 

resultater fra dette kan ikke ventes før tidligst i september 2003. 

U-verdiene er angitt for relativt tykke stålprofiler, noe som gir forholdsvis høye 

verdier. Ytterveggene er ennå ikke dimensjonert av leverandør, men denne vil 

foreligge høsten 2003. 

U-verdier for vinduer 

Tabell 2 

Beregnet etter NS 3031 Tillegg A Uv (W/m 2 K) 

Behandlingsbygning 

6-delt vindusbånd 3,3 x 1,9 m 1,50 

Sengefløyer 

Gjennomsnitt for Sengefløyer 1,46 

Kontorfasader 1,50 

Tettfelt i vindusbånd, ca 20 % av brt. vindusareal (anslått) 

0,50 



Funksjonskrav og holdbarhet 

Fasaden må overholde generelle krav og forskrifter. I prosjekteringen er det tatt 

inn erfaringsmateriale fra NBI og andre uavhengige byggforskningsinstitusjoner. 

Det samarbeides med produsenter omkring prosjekttilpasning og optimering 

av produkter og konstruksjonstyper. I tillegg vurderes referanseprosjekter 

og bygninger med løsninger tilsvarende eller sammenlignbare med de valgte 

løsningene. 

NBI-henvisninger: 

A474.645 Tetthet mot luft og vanndamp 

A514.221 Fuktsikring av bygninger 

A474.511 Vurdering av fuktsikkerhet. Kontrollpunkter 

A523.271 Utfyllende bindingsverk av tynnplateprofiler 

A523.422 Lydisolasjonsegenskaper til yttervegger 

A533.151 Vinduer av aluminium 

A533.163 Solskjerming 

A542.022 Tilsmussing av fasader 

A542.003 Luftede kledninger og fuger. 

A542.303 Puss på isolasjon 

A542.305 Keramiske fliser 

A542.510 Kledning av fastlimt glass 

Prosess for godkjenning av nyutviklede fasadekomponenter 

Med et prosjekt i størrelse og omfang som Nye Ahus, er det en opplagt mulighet 

å optimere og prosjekttilpasse produkter. Dette medfører at produsenter eller 

sammenslutninger av produsenter i samarbeid med prosjektgruppen tidlig i 

prosjektet vil kunne arbeide sammen om utvikling av optimaliserte løsninger. 

I tilfeller der det prosjekteres med produkter eller komponent-sammensetninger, 

som ennå ikke er dokumentert i henhold til Norsk Standard eller anerkjente 

norske regler, må disse produktene likevel tilfredsstille ytelseskrav i Teknisk 

forskrift. Produsenter vil bli pålagt å legge frem dokumentasjon tilsvarende de 

standarder og krav norske akkrediterte prøvningsinstitusjoner bruker. Såfremt 

det er mulig vil det bli brukt materialer med norsk godkjenning, som NTG eller 

tilsvarende. 



SOLAVSKJERMING 

Som en del av designfilosofien, og i forhold til prosjektets grunnkonsept, har 

det i konkurranseutkastet vært tenkt utvendig mekanisk solavskjerming. Ulike 

typer er vurdert men det har vært en utfordring å finne systemer i markedet som 

kan leve opp til programkrav om at fasaden skal være tilnærmet vedlikeholdsfri 

i 20 år. 

Som grunnleggende prinsipp skal solavskjerming plasseres utvendig. Denne 

løsningen er i utgangspunktet den mest effektive. I forprosjektet har det blitt foreslått 

en kombinasjonsmodell med en vindustype med lav solgjennomgang, 

supplert av fast utvendig solavskjerming. 

Solavskjerming i glasset 

I de senere år er det oppnådd store fremskritt innenfor utviklingen av solreduksjon 

i isolerglass. Det finnes i dag coatings prinsipper som stort sett er usynlige 

med en reduksjonsevne på opptil 75% av solvarmen. Likevel har glassene 

bevart en god lysgjennomgang på omkring 50%, og en lyskvalitet uten skjevheter 

i fargespekteret. 

Fast utvendig solavskjerming 

Det er i prosjektet foreslått et fasadekledningsprinsipp med tre-/aluspilepartier 

på Sengebygningen og Barnesenteret. Dette prinsippet er tatt inn som en del av 

solavskjermingen som faste partier foran deler av vinduspartiene, og er en integrert 

del av det tilsiktede arkitektoniske uttrykk. Videre er det på sengefløyene, 

etter samme arkitektoniske prinsipper, anvendt skjermteglsspiler på deler av 

vindusarealet som i relief og farge matcher skjermteglsflaten. 

Det er likeledes behov for å skjerme mot innsyn uten å tape vesentlig utsikt. Det 

er også viktig å skjerme for sol og speilinger uten vesentlig å forringe dagslysets 

kvalitet. 

Det er ulike krav til utforming av avskjerming for de enkelte bygninger med 

hensyn til virkning og funksjon. For å oppnå en nødvendig generalitet arbeides 

det med følgende hovedløsninger: 

Behandlingsbygningen 

Det er med utgangspunkt i hygieneproblematikken, valgt et gjennomgående 

prinsipp for både skjerming og mørklegging. Prinsippet som er valgt, er en integrert 

løsning med persienner eller mørkleggingsplissé lagt mellom glassene i 

en isolerrute. Persiennene ligger i styrespor slik at glasset ikke skades under betjening 

av persiennen. Systemet er automatisert, slik at det bidrar til solavskjermingen. 

Avhengig av hvilket valg som blir gjort av persienne/plissé oppnås 

ulike virkningsgrader av skjermingsfaktor. Dersom det oppnås høy faktor, 

vil solkravene til glasset kunne senkes, og videre kostnadsnivået på den samlede 

konstruksjonen. 

Løsningen kan leveres i flere varianter, både som heve-/senkbare og som faste 

perforerte lameller. Begge kan dreies. De som ikke heves/senkes har best driftsikkerhet. 



Sengebygningen 

For Sengebygningen anvendes det generelt for alle syd og østvendte, solglass 

av brillianttypen med en reduksjonsevne på min 70% av sol gjennomgangen. 

Mod nord anvendes vanlig klimaglas. 

Syd og Østfasadene forsynes i tillegg med faste utvendige horisontale lameller i 

øverste del av vindusfeltet. Dette system spenner over brystningsfeltet mellom 

etasjene og medvirker til å dempe fasaden mot omgivelsene, og er således et 

vesentlig element i bygningen karakter. De horisontale lamellene tar hoveddelen 

av solpåvirkningen på fasaden og diffuserer lyset i rommene. Som supplement 

til lamellene monteres en manuell solduk på innvendig. Solduken ivaretar 

behovet for skjerming mot innsyn og for lav sol i vinterperioden. 

Sengebygningens nordfasader har innvendig solduk uten tilskudd av fast avskjerming. 

Barnesenteret 

Barnesenteret utføres i 01 og 02 med automatisert persienne i vinduskonstruksjonen 

som B0. Herved sikres at behandlingsrom som ikke kontinuerlig er i 

bruk sikres en optimal solavskjerming. 

Sengeavsnittene i 03-05 skjermes etter samme prinsipp som sengebygningen, 

dog med faste utvendige vertikale lameller. Den vertikale solavskjermning integreres 

med bekledningssystemet. 

Frontbygningen (FB) 

Ankomstarealenes fasader mot nord og øst, utføres som solglass av brillianttypen 

med en reduksjonsevne på min 70% av sol gjennomgangen. I tillegg påtrykkes 

glasset med 30% silketrykk. 

Kantinens atrium og nordfasade utføres som solglass. Øvrige fasader utføres i 

vanlig klimaglas uten tileggsskjermning. 

Auditorium mørklegges med persienne mot nord, og mod gårdsiden mot syd 

med røde gardiner fra gulv til himling, i en tung kvalitet som; velour med påsveiset 

aluduk. 

Eksisterende bygninger 

Generelt for eksisterende bygninger gjelder samme overordnede prinsipp for 

solavskjerming som beskrevet for hovedkomplekset. 

For bygning NN anvendes automatisert solduk for å sikre optimal skjerming av 

lokaler som ikke er i kontinuerlig bruk. 

Hovedkjøkken (FS) 

Der er med utgangspunkt i hygieneproblematikken, valgt samme prinsipp for 

skjerming som for Behandlingsbygningen. Prinsippet som er valgt er en løsning 

med persienner lagt mellom glassene. Persiennen ligger i styrespor slik at glasset 

ikke skades under betjening av persiennen. System er automatisert, slik at 

det oppstår et tilskudd til solavskjermingen. For øvrige arealer brukes innvendig 

solduk i forbindelse med kontorarbeidsplasser og lignende. 



Solavskjermingstype/ 

beskrivelse 

Persienner innbygget i glasskonstruksjonen 

automatiserte 

Faste horisontale Eik/aluspile 

i stålramme 

Faste vertikale Eik/aluspile 

c/c 600mm integrert i kledningssystem. 

Keramiske spiler: c/c 150mm 

Variant av viste skjermteglssystem 

i eget profilsystem. 

Inngår i kombinasjon med 

skjermteglkledningen 

Hovedgrupper; Solavskjerming 

Spesifikasjoner Sol faktor 

inkl. glass 

Bruksområde 

20mm innbyggingsystem Min. 20 B0 

natur alu.lameller 

S0: E1 

Beskyttelsesskinner for softcoating. 

Motorstyrt, kippbare. 

FB-kjøkkendelen 

GG (heve/senke variant) 

45x45mm Eikelist, 7% fall på 

overside. skruemontert fra 

bakside. 

6x40mm stål st.37 mattlakk. 

mørk. 

Min. 20 S0 Fasade mot øst+sør 

45x145mm Aluspiele med 

formontert eikelist. 

Min. 20 BS 

40x40x1200mm kjeramisk 

spile 

50mm Alu.profilsystem, mørk 

eloksert 

S1-S4 

Partielt på: 

Nordfas., østgavel + 

tekn.tårn 

Indv. solduk automatisert Max. 2100x2000mm 

Min. 25 BS: Behandlings + kontor- 

Nylonduk, hvit 

avsnitt. 

Solduk Max. 2100x2000mm 

Min. 25 S0: E2-E6 

Nylonduk, hvit 

BS: Sengeavsnitt 

Øvrig eksisterende bygg. 

Solglass 

SKK SKN 154 coollite 0,3 FB 

Solglass med silketryk. 

8.1.2 Innvendige vegger (24) 

SKK SKN 154 coollite 

Silketrykk Frost 49 30% 

0,2 GG: Glasstak 

FB: 

Generelt 

På et sykehus er det først og fremst de funksjonelle kravene som er dimensjonerende 

for de innvendige veggenes konstruksjon og utforming. Funksjoner med 

ulike krav til veggens oppbygning ligger side om side. Det er en målsetning å 

oppfylle disse ulike kravene med så få varianter som mulig. 

For å kunne tilpasse sykehuset til stadig nye krav og funksjoner er det vesentlig 

å ha enkle tilslutninger til dekke, yttervegg og søyler. 

Veggflatenes kvalitet er også styrt av funksjonen. Det vil typisk være strie belagte 

malte gipsflater. Like viktig for den estetiske kvaliteten er veggens overgang 

til gulv, himling og dører, samt løsning av fendere, håndlister m.m. Det er 

lagt vekt på å finne frem til få og enkle løsninger av høy standard med hensyn 

til både slitestyrke, hygiene og estetikk. Dette vil medvirke til et høyt kvalitetsinntrykk 

av veggene. 

I områder av sykehuset hvor veggflaten skal understreke funksjon eller særegenhet, 

som f.eks. adkomstveier og venteområder for pasienter og fellesarealer 

for personalet, er det aktuelt med spesielle løsninger som f.eks. varmere overflater 

i varierte trekledninger, basert på det generelle veggsystemet. 



Type 

Konstruksjon 

for 

standardvegger 

Standard vegger 

Hovedsaklig er ikkebærende lettvegger planlagt bygget av stålstendere og gipsplater. 

En standard gipsvegg med 100mm stålstender, mineralull og 2 lag gips 

på hver side oppfyller alle tekniske krav vedrørende lydklasse, brannmotstand, 

stivhet, fleksibilitet, miljø og normal robusthet for 95% av veggene. Det vil si at 

det er et begrenset behov for andre veggtyper (se tabell for standardvegger). 

Andre typer kan være vegger i våtrom (75mm stendere) og diverse påforinger. 

Heis og trappesjakter i betong planlegges generelt påforet med utlektning og 

gipsplater. Heis og trappesjakter mot glassgaten kles med trespiler. 

Ved planlagte røykdørnisjer i korridorer prosjekteres det med dobbeltvegg på 

innsiden av rommet i hele rommets bredde. 

Hvor det er krav til brannmotstand og lydklasse fuges det mellom innerste gipsplate 

og tilstøtende konstruksjoner med høyelastisk fugemasse. Det er planlagt 

enkle teleskopløsninger (ved dekker med stor nedbøyning) på dekker. 

I U1 i korridorer innenfor avdelingene og i teknisk etasje på behandling er det 

nødvendig med et høyere krav til robusthet og her planlegges det brukt ikkebærende 

lettklinkerblokk pusset på to sider. 

Standard innvendige vegger 

Tykkelse 

Brannmotstand 

Feltmålt 

Luftlydssolasjon 

Max. Vegghøyde i 

mm 

Romkategori 



Type 

Konstruksjon 

for 

standardvegger 

A01 2x13mm gips 

75mm stålstender cc 600 

2x13mm gips 


100mm stålstender cc 600mm 

2x13mm gips 


12mm kryssfinerplate 



12mm kryssfinerplate 

1x13mm gips 




2x13mm gips 


100mm lydstender cc 600mm 


2x13mm gips 


120mm akustisk stålstender cc 

600 


2x13mm gips 

A07 12mm puss 

200mm lettklinkervegg 

12mm puss 

Tykkelse 

Brannmotstand 

101mm EI60 

A60 

152mm EI30 

A30 

152mm EI60 

A60 

152mm EI60 

A60 

152mm EI60 

A60 

172mm EI60 

A60 

225mm EI60 

REI 

240 

Feltmålt 

Luftlydssolasjon 

Max. Vegghøyde i 

mm 

Romkategori 

R`W 35dB 3600mm Våtrom med nedhengte himlinger 

R`W 40dB 6000mm Kontor til korridor 

Kontor til kontor 

Sengerom til korridor 

Sengerom til felles bad/toalett 

R`W 44dB 6000mm I områder med mye veggopphengt 

inventar 

R`W 44dB 6000mm Møterom til møterom 

R`W 48dB 6000mm Sengerom til sengerom 

Sengerom til felles oppholdsareal 

Sengerom til trapperom u/dørforb. 

Hørselsundersøkningsrom 

Samtalerom til samtalerom 

R`W 52dB 6000mm Spesielle senge- og beboerrom, 

undersøkelsesrom 

R`W 48dB 5400mm Vegger i teknisk etasje 

Korridorvegger i U1 

Spesialvegger 

For en del funksjoner stilles det krav som krever spesialløsninger. Det er for eksempel: 

• Røntgen. (bly i veggen) 

• Laboratorier og lign. (Spikerslag i hele veggen) 

• Operasjon (Installasjoner i veggen) 

• Auditorium (spesielle lyd/akustikkvegger) 

• Luftsmitteisolater (spesielle krav til tetthet) 

Spesialløsninger vil bli bearbeidet i detaljprosjektet 

Kledning og overflate 

Gipsvegger 

Hovedsakelig er ferdige overflater planlagt med malt glassfiberstrie, fin type, 

som ferdig malt ikke synes og gir pene glatte og homogene overflater. Rent 



teknisk virker veven også som armering mot sprekdannelser, tåler støt og slag 

og oppfyller brannkravet klasse In1 til overflate i rømningsveier. 

Publikumsarealer og venteområder: 

Et naturlig valg for å myke opp og gjøre publikums- og ventearealer trivelige, 

varme, lyse og imøtekommende vil være bruk av tre. Dette gjelder for eksempel: 

• Kantine i frontbygget 

• Kafebygningen 

• Kirkerom og allrom 

• AMM (vindfang ved ankomst for selvtransport) 

• Mottakelses-og venteområder. 

Spesielle veggoverflater: 

Veggoverflater i operasjonsrom, desinfeksjonsrom, innledningsrom, sterilsentral, 

farmasi, avfallsrom, urent lager og baderom har funksjonskrav om at overflater 

skal være lette å rengjøre, slik at de må behandles spesielt. En oppbygning 

av overflaten kan for eksempel være: Fin glassfibervev, helsparkling, avslipning 

og våtromsbehandling. 

Vegg ved håndvask: 

Det designes standardelementer med en rengjøringsvennlig overflate. 

Hjørneforsterkning: 

Utvendige vegghjørner i korridorer med rullende trafikk forsterkes utenpå med 

pålimte vinkler av 1.5mm rustfritt stål. 

Fendring: 

På alle vegger i hovedkorridorer med rullende sengetransport monteres fendere 

av høy standard. Andre rom med nødvendig fendring kan være urent lager, 

rengjøringsrom, avfallsrom og sengedepoter. 

Overflater på plasstøpte vegger: 

Alle skjulte plasstøpte vegger støvbindes 1 gang. 

Alle synlige plasstøpte vegger grunnes og males 2 ganger. 



24.1 Dører 

Dørfilosofi, dørtyper og funksjon 

Nye AHUS skal i prinsipp være et ”terskelfritt” sykehus. Dette pga. sengetransport, 

krav om rullestoltilgjengelighet og annet rullende materiell. 

I områder med rullende trafikk prosjekteres det med kompakt dørblad i tre med 

stålkarm og karmnakke. Karmnakken som stikker uten for veggen beskytter døren 

for slag påkjøringer fra senger og andre belastninger. Alle dørblader i tre 

produseres massive med laminatoverflate for å oppfylle kravet til robusthet og 

hygiene. Nederste feltet på karm utføres i rustfritt stål. 

Ståldør med stålkarm planlegges der det er EI120/EI60 brannkrav til dør 

(brannseksjonering, søppelrom, fyrrom, heismaskinrom og lignende). 

Kompaktdør med trekarm planlegges i kontorarealer. tekniske rom og lignende. 

I disse områdene er det ikke store belastningskrav og valget gjør at miljøet mykes 

opp. 

Alle karmer prosjekteres med tettingslist i fals av hensyn til lydgjennomgang og 

støy ved åpning/lukking. 

Alle dørblad i tre er massive og prosjekteres med laminatoverflate. 

Pga. valget med massiv dørblad med laminatoverflate utgår sparkeplate på alle 

dører bortsett fra steder med tung trafikk. 

Dører med stålkarm planlegges som røykskille-og avdelingsdører i korridorer. 

Ståldører oppfyller kravet til robusthet i korridorer med tung og tett trafikk. Her 

er det krav til innsyn/utsyn og de fleste røykskilledører (står åpen på magnet og 

lukker ved brannvarsling) er prosjektert med glass. 

Glassfiberdører med rustfri karm planlegges på steder med mye spyling (kjøkken, 

basseng ) og i P3-lab. Materialet glassfiber er uorganisk og er det eneste 

som over tid vil oppfylle funksjonskravet til spyling. 

Dører/porter i transportkulverter vurderes planlagt i nisjer for å unngå de store 

påskjenninger. Store driftskostnader har vært brukt på andre sykehus for å vedlikeholde 

dørene som skal tåle tung trafikk og mye belastning. 

Porter ved AMM utføres av translusenteglassfiber pga. holdbarhetskrav og estetikk. 

Utvendig karuselldører i rustfritt stål planlegges ved hovedinngang frontbygget 

og barnesenter. Størrelse vurderes nærmere etter en senere logistikk analyse. 

Ytterdører prosjekteres i metall pga holdbarhet. 

Det prosjekteres med sikkerhetsglass på dører og vinduer inntil 4m over terreng. 

Alle åpningsbare vinduer skal ha beslag som begrenser større åpninger enn 

200mm eller utføres med vaktmesternøkkel. 



8.1.3 Dekker (25) 

Standardisering av dører 

Det settes til et sykehus, en rekke ulike funksjonskrav til dører, som 

brann- og lydkrav, trykktetthet, automatikk, låssystemer, sikkerhet. Overflater 

skal tåle daglig trafikk, og skal være lette å renholde . 

De ulike kravene gir sammen med varierende dørbredder, mange varianter. For 

at håndtere dette tas det sikte på høy generalitet og fleksibilitet, ved bruk av få 

dørbredder, overfladetyper og karmtyper. 

Det tas sikte på å benytte 3 hovedtyper av overflater: 

• Laminatoverflate med trekantning i funksjonsområdene, kontorer og 

driftsområder. 

• Glasdører i stålrammer: 

Ankomstområder, korridorer og gangveier. 

• Ståldører 

Ved å velge en generell overflate for dører med ulike krav, oppnås en estetisk 

fellesnevner, som forener det overordnede inntrykk. De kan deretter differensieres 

med farger, (eksempelvis avsnittsvis), bestykning, glass i dørblad og sidefelter. 

For å forenkle prosjektering, bygging og forvaltning (FDV) forsøkes antallet 

hovedvarianter av enfløyede dører redusert til 8M, 10M og 12M 

Til 1-og 2sengsrom på sengeposter benyttes 13M to-fløyede dører bestående av 

et 10M og et 3M blad uten automatikk. 10M fløyen brukes normalt og for rullestol, 

3M fløyen åpnes ved sengetransport. Det vises til Delrapport 51 ”Dører” 

kap. 3.1 for valget av 2-fløysdører. 

13M en-fløysdører brukes mot luftsmitterom pga. et høyere krav til tetthet. Døren 

får automatisk åpning. 

Vinduspartier med trekarmer. 

Det velges et modulveggssystem. Veggsystemet har finert overflate i ask og 

skal ha løsninger med avslutninger mot vegg, overgang vindusparti og tettvegg, 

dørkarm for innfelt bryter og hjørner med forskjellige vinkler. 

Store vinduspartier kan f.eks. benyttes i korridorer i store brannceller (4-500m 2 ) 

som ikke har brannkrav. 

I rømningskorridorer i risikoklasse 2 (kontorer, laboratorier og lignende) prosjekteres 

det med glassfelt over dør i dørbredde og brannkrav E30 (F30) og 

sideglassfelt i 300mm i høyde som dør med brannkrav EI30 (A30). 

I rømningskorridorer i risikoklasse 6 (sengepost, behandling, post-op og lignende) 

prosjekteres med glassfelt over dør i dørbredde og brannkrav EI30 

(A30). Sideglassfelt i 300mm i høyde som dør er akseptert med brannkrav EI30 

(A30). 

Det tilstrebes å minimere bruken av lydglass. 

Gulvbelegg 

På et sykehus er det noen generelle forhold som er dimensjonerende for valg av 

overflater for gulv; høy slitestyrke, rasjonelt vedlikehold og god hygiene. 



Publikumsarealer, korridorer og transportveier er sterkt belastede arealer med 

hver sine krav til funksjon og estetikk. Automatiserte transportsystemer, sengetransporter 

og gangtrafikk stiller spesifikke krav til kvaliteten av belegg. 

Det er også behov for å skape miljøer som skiller seg ut fra de generelle i sykehuset. 

Dette kan være ventearealer for pasienter og besøkende, hvilesoner i 

glassgaten, personalkantiner etc. Her brukes materialer med god slitestyrke, 

men med et større vedlikeholdsbehov, som for eksempel oljebehandlet tre. Dette 

brukes for å myke opp og kontrastere de hardere flatene i slitesonene. 

Sykehuset er et prosessbygg som er i konstant forandring. Det er et mål å oppnå 

god fleksibilitet og enkle løsninger som forenkler senere omdisponering av 

funksjoner. Enkle tilslutninger samt enkelhet i den generelle design har vært 

grunnsteinen i dette arbeidet. Det vil bli valgt produkter som ventes å være i 

markedet lenge. 

Gulvflatens kvalitet defineres i møtet med vegger, dører og fast inventar. Designkonseptet 

fokuserer på funksjonalitet og estetikk. Dette betyr her å oppnå 

gode hygienemessige løsninger som legger til rette for rasjonell rengjøring. Ved 

å redusere løsninger og varianter kan man gjennom kvantitet oppnå enkelhet og 

dermed kvalitet i produksjon og uttrykk. 

For øvrig i anlegget har det vært viktig å tilfredsstille funksjonskrav, innemiljø 

og arbeidsmiljø. I tillegg vil krav til trivsel og komfort være viktige parametre å 

ivareta. 

Forslag til materialer er listet opp i de følgende skjemaer, med en etterfølgende 

kort beskrivelse av materialer og funksjon 

Gulvbelegg 

Materialer Bruksområde 

B Epoxy malt Kjeller U2 

Fyrhus 

F Keramiske fliser med hulkil 

Silikonbasert fugemasse 

Baderom 

Store kjøkken 

Basseng 

A Utstøpt belegg, normal kvalitet Kulverter 

Ambulansegarasje 

Verksted 

Sentrallager 

A+ Utstøpt belegg, høy kvalitet Glassgate 

Inngang BS 

P Høykantparkett (industriparkett) 

(korte staver lagt på høykant) 

L Linoleum, 2,5mm m. oppkant Korridorer 

Ekspedisjoner 

Cellekontorer 

Sengerom 

Drift 

V Vinyl, 2mm m. hulkil 

Vanntett 

Auditorium 

Vrimleareal ved glassgate 

Kafeteria, butikker, kirkerom etc. i glassgate 

Kantiner 

Universitet- undervisning 

Bibliotek 

Treningsareal fysioterapi / habilitering 

Administrasjon 

Storromskontorer 

Behandlingsfunksjoner 90% 

Isolat 



S Ståldekker 

Garderober 

Arkiv 

Farmasi 


Pasientservice 

Div. behandling EO 

Renholdssentral 

Sterilsentral 

Større tekniske rom 


D Datagulv SHKR1 

SHKR2 

Elhovedfordelinger 

HKR-rom 

UPS-rom 

E Vinyl jordet (ledende belegg) 10 % av behandlingsfunksjoner 

El-rom 

IKT-rom 

Kommentarer: 

B Epoxy industrigulv med 100mm sokkel. Tykkelse ca. 1mm. Epoxy 

primer og epoxy toppstrøk. 

F Glasserte tørrpressede fliser, sklisikret. Fuges med epoxyfugemasse. I 

hjørner og materialoverganger sanitærsilikon. Utførelse med primer, vanntett 

membran og lim. 

A Støpeasfalt. Bitumenbasert dekke. Dekket er hardt, slitesterkt, har god 

motstandsevne mot støt og slag. Underlaget er godt å gå på, har en jevn overflate, 

god sklisikkerhet. Det er enkelt å holde rent og lett å reparere. 

A+ Støpeasfalt med ekstra presis overflate. Utføres i felter på ca. 25m² og 

oppdeles og kantes med rustfrie stålskinner. Se ellers punkt A. I tillegg kan 

nevnes at materialet har en god ”varmebehagelighet”, dvs det føles varmt å gå 

på, akkurat som tre. I publikumsarealer er det spesielt beleggets gode sklisikkerhet 

kombinert med gode renholds- og vedlikeholdsegenskaper som gjør det 

godt egnet. I de områdene hvor det skal være gulvvarme nedstøpes rørene i betong 

så ikke leggetemperaturen på støpeasfalten ødelegger gulvvarmerørene. 

Prismessig vil dette belegget ligge i samme kategori som for eksempel keramiske 

fliser. Eksempel på belegget kan sees i Oslo Spektrum. 

P Industriparkett standard sortering, oljet. Parkettstaver ca 160mm lange 

og 8mm brede lagt på høykant. Sterkere overflate enn vanlige parkettgulv. Stavene 

leveres i ferdige bunter som legges på samme måte som et vanlig parkettgulv 

ved å lime til det avrettede dekket. Eksempel på denne typen parkett kan 

sees i Braathens lounge på Gardermoen, og i den nye arkitekthøgskolen i Oslo. 

L Linoleum tykkelse min. 2,5mm. Legges på gulv av betong stålglattet i eget fett 

eller på gulv avrettet med selvutjevnende masse. Belegget sveises i alle sammenføyninger 

med sveisetråd. 100mm oppkant av linoleum sveises til gulvbelegg. 

Bruk av korkment vurderes. PG har valgt å foreslå bruk av Linoleum 

framfor vinyl i funksjonsområder hvor dette er akseptabelt hygienemessig. Linoleum 

gir en økt estetisk kvalitet, og har miljømessig en lavere mengde bundet 

energi. Rikshospitalet har lagt linoleum / vinyl i forhold 7/3. 

V Vinyl tykkelse 2mm homogent. Legges på gulv av betong stålglattet i 

eget fett eller på gulv avrettet med selvutjevnende masse. Belegget sveises i alle 

sammenføyninger med sveisetråd. Legges med hulkil mot vegg. Eventuelt vur- 



deres polyolefinbelegg (mykner- og klorfritt belegg) hvis kvaliteten på dette belegget 

er tilstrekkelig høy. 

S Stålplater, mønstret (sklisikret), overflatebehandlet. 

D Datagulv, eksempelvis type Isofloor. Høyde 600mm, dimensjonerende 

last 10 kN/m2. Gulvplater i standard 600x600mm. Overflaten under datagulvet 

støvbindes og påføres 2 strøk diffusjonstett akrylgrunning. 

E Vinyl med jording. Se ellers V. 

Himlinger 

Over himling er det føringsveier for teknikk av forskjellige typer som må fram 

til flere forskjellige funksjoner i sykehuset. Tilgjengelighet gjennom himling er 

derfor en hovedprioritet med tanke på fleksibilitet og rasjonell drift. På samme 

måte ligger den estetiske utfordringen i å plassere mangfoldet av de tekniske installasjoner 

i himlingssystemet med et enkelt og generelt prinsipp. Dermed oppnås 

fleksibilitet samtidig med en rolig og avdempet himlingsflate. 

Hengslede himlingssystemer vil bli brukt i korridorer og områder med hyppig 

teknisk vedlikehold og ettersyn. Disse systemene gis en fastkant mot vegg for å 

kunne tilpasses ulike rommål, og for å heve kvalitetsinntrykket. I områder med 

mindre slik aktivitet brukes faste himlinger med inspeksjonsluker på strategiske 

punkter. 

I rom med spesielt høye krav til hygiene, brukes himlingssystem med laminatoverflate. 

Overflaten må ha en høy estetisk og kvalitetsmessig verdi. Slike systemer 

brukes for eksempel i isolater hvor pasienter oppholder seg over lengre 

tid. 

Der er i belysningsstrategien, jfr. ”delrapport 18”, for Nye Ahus, lagt opp til utstrakt 

bruk av indirekte lys fra himlingsflaten noe som setter høye krav til kvalitet 

og utførelse. Prinsippet er typisk for sengerom og rom med mindre teknisk 

inspeksjon og vedlikehold. Det er for disse områder et mål å oppnå en så plan 



og rolig himlingsflate som mulig. Detaljer for tekniske gjennomføringer og 

overgang mellom himling og vegg vil behandles i detaljprosjektet. 

Der er for enkelte spesialområder som kantiner, auditorier og lignende behov 

for å skape et miljø som skiller seg fra den generelle sykehuskontekst, og understreker 

områdets identitet. Her brukes for eksempel trelister i åpen struktur 

kombinert med akustikkregulerende underkonstruksjon. 

Himlingsplan operasjonsstue 



Materialer Bruksområde 

A T-profilhimling, perforert gips 600 x 600mm, 

overflatebehandlet, nedpendling 800 – 1600 

mm. 

F Fast, delvis perforert gipshimling, nedforing 800- 

1600mm med lokale felter med T-profilhimling 

T Trespiler med akustikkdemping 

Edeltre 

Generelt behandlingsrom (B0, S0, BS og E0) 

Kiosker 

Baderom 

Kontorer 

Ekspedisjoner 

Sengerom 

Treningsareal 

Personalservice 

Arkiv 


Universitet- undervisning 

Bibliotek 

Auditorium 

Kantine ved auditorium 

Kafeteria glassgate 

Kapell 

Kirke 

Butikker i glassgate 

M Malt råkonstruksjon Kulverter 

Rømningstrapper 

Renholdssentral 

Store kjøkken 

Ambulansegarasje 

Verksted 

Sentrallager 

Kjeller U2 

Teknisk rom 

Hovedkommunikasjonstårn 

S Stål eller aluminium, brennlakkert med hengslede 

åpningsfelt i system. Alternativt spesielt utviklet 

forsterket gipssystem. 

Alle korridorer 

P Laminathimling. Sterilsentral 

Isolat 

Desinfeksjonsrom 

Basseng 

Farmasi 

Kommentarer: 

For alle dekker gjelder at underside etasjeskiller skal støvbindes. 

A Systemhimling, bestående av ferdig malte plater og opphengsprofiler. 

Perforerte plater med akustikkduk, 600x600mm opphengt på T-profiler. Nedpendling 

mellom 0,8 og 1,6m. I noen arealer kombineres systemhimling med 

fast himling, f.eks i korridorer hvor det legges en stripe med fasthimling mot 

vegg. 

F Slissede plater av gips med miljøduk og forseglet mineralull. Nedfores 

med skinneprofil og stag. Nedforingen varierer fra 0,8 til 1,6m. Plateskjøter tapes 

og sparkles til hel flate. Males 3 strøk. En del steder legges det inn områder 

med T- profil himling for å lette tilgangen til tekniske anlegg, og å unngå unødvendig 

mange luker. 



8.1.4 Yttertak (26) 

T Trespilehimling bygges på stedet med akustikkduk. Nedfores med skinneprofiler 

og stag, eller valgfri metode. Utføres slik at det er adkomst til tekniske installasjoner 

uten lukeløsninger. 

M Flekk- og skjøtsparkling 1 gang, helsparkling 3 ganger, 2 strøk maling 

S Stål eller aluminiumssystemhimling med hengslede åpningsfelt. Spesielt 

forbehandlet materiale som er brennlakkert to ganger. Brukes i områder 

med stort behov for inspeksjon, vedlikehold og arbeid på tekniske anlegg. Himlingen 

perforeres der hvor det er behov for lyddempning. Som absorbsjonsmateriale 

benyttes akustisk tekstilduk eller mineralull innsveiset i folie. 

P Laminathimling med luker. Glatt himling ved spesielle krav til hygiene. 

Kjernemateriale for eksempel MDF. 

AP Akustikkpuss. Puss lagt på isolasjon, med spesielt porøs underpuss/ 

grovpuss som gir god lydabsorbsjon. 

26.1 Varme tak 

Generelt 

Varme tak benyttes på behandlingsbygningen, sengebygningen, barnesenteret 

og frontbygget. Alle tak er ”flate” med innvendig nedløp for regn og smeltevann. 

Varme tak gir best sikkerhet mot fuktproblemer og brannspredning og er 

mest rasjonelt å bygge. Det prosjekteres med min. fall på selve takflatene på 

1:40 og fall i renner og vinkelrenner på 1:60. 

Følgende NBI-henvisninger legges til grunn for løsningen: 

• A525.203og A525.307 Tekking på forskjellig underlag 

• A544.204 Tekking med papp og folier. Detaljløsninger 

• A544.206 Mekanisk feste av asfaltbelegg og takfolie 

Funksjonskrav 

Taket må være tett mot nedbør og dimensjoneres for å kunne motstå brukslaster, 

snølast, vindlast og nyttelast. Avvanning, sluk, fallforhold og festemidler 

sikres. Det isoleres mot varmetap fra oppvarmede lokaler ihht. VTEK 1997 og 

det etableres dampsperre. Estetiske krav sikres.Taket skal med normalt godt 

vedlikehold ha en levetid på 30år. 

Sluk og overløp 

Takflatene er inndelt slik at takarealet ikke overstiger 200m 2 pr. sluk. Det er tatt 

hensyn til nødvendig byggehøyde for å få tilfredsstillende fall. Nedløpet ligger 

varmt, dvs. på innsiden av byggets varmeisolasjon. Slukene legges i lavpunktene 

(ikke ved søyler og bjelker). Sluk som tilstoppes av løv, isdannelser eller lignende 

kan føre til oppdemming av vann. Alle flate tak prosjekteres derfor med 

langsgående renner med moderat fall slik at vann føres til nabosluk ved begrenset 

oppdemning. Alle takflater skal ha minst 2 sluk som står i forbindelse med 

hverandre med en nedsenket renne. Rengjøring av sluk og renner skal være fast 

rutine i FDV-planen. 

Varmeisolasjon 



Isolasjon av trykkfast skumplast eller mineralull. Isolasjonen dimensjoneres for 

last fra snø, vind og gangtrafikk. Skumplast gir det stiveste underlaget men krever 

brannbeskyttende tiltak i form av seksjonering (NBI A525.207). Det tas stilling 

til type detaljprosjektet. Det anvendes mekaniske festemidler med dokumenterte 

egenskaper for kapasitet, korrosjonsbeskyttelse og lignende for feste 

av isolasjonen (se NBI A544.206, NBI A544.621, NBI A544.206.) 

Takbelegg 

Det prosjekteres med en 2-lagstekking lagt i 2 omganger. Første tekking er et 

byggetidsbelegg. Taktekkingen vil i byggeperioden være meget utsatt for punkteringer 

og lekkasjer som følge av belastninger fra personer, stillaser, lagring av 

materialer på taket. 

Disse forhold medfører at det for en to-lags tekking skal første lag tjene som 

byggetidstekking.2. tekking legges når alle andre arbeider på taket er ferdig og 

flest mulig sår i tekkingen er utbedret.Anvendt type takbelegg skal tilfredsstille 

godkenningskriteriene fra NBI Teknisk Godkjenning (se NBI A544.203). 

Brann 

Det prosjekteres ihht. ”Brannteknisk redegjørelse”. Utdrag fra denne: 

”Taktekking skal være klasse TA”. De fleste moderne asfalt takbelegg med skiferbestrøing 

oppfyller klasse TA 

”Isolasjon skal være ubrennbar, med mindre den ikke kan bidra til brannspredning” 

(se NBI A 525.207). Brennbar isolasjon seksjoneres med maks. areal 

400m2 

Visuelt taklandskap 

Nye Ahus er en sammensatt komposisjon av ulike bygninger og funksjoner. 

Dette gir seg utslag i ulike bygningshøyder og dermed utsyn til takflater fra 

høyereliggende etasjer. Det er viktig å skape et visuelt godt taklandskap for alle 

takflater som ligger under den bygningshøyde på 5 etasjer. I tillegg til standard 

taktekning er det i forprosjektet derfor tatt med granulert glass lagt i asfalt og 

grønt tak (vedlikeholdelsesfritt med moser, lav og gress) 

Tak i øverste etasjer prosjekteres med et overlagsbelegg med skiferstrø. Det gir 

en penere overflate, bedrer sklisikkerheten og beskytter materialet mot UVstrålene 

i sollyset. 

Tak på frontbygget, tak på kapellet og AMM tak på behandlingsbygget strøs 

med granulert glass lagt i flytende asfalt. Tak på cafeen i sengebygget utføres 

med papptak og med horisontal eketres espalier. Referanser utredes i detaljfasen. 

Det lave taket på barnesenteret og over dagkirurgi i behandlingsbygget belegges 

med ”grønne belegg” av 30mm mineraljordblanding i prefabrikert vegetasjonsmatteform. 

Det finnes på markedet forskjellige typer belegg avhengig av 

klimaforhold, lys og skygge tilpasset norske forhold. Matten dyrkes på et underlag 

av fiberduk innsatt med polyetennett. Matten er ikke brennbar. 



Bildet over er et eksempel på et produkt. 

NBI-blad A525.306 ”Takterrasser med beplantning ” beskriver lignende oppbygginger. 

Moss-sedummatte 

Konstruksjonsoppbygging på behandlingsbygningen 

Underlag av korrugerte stålplater på teknisk etasje og prefabrikkerte betongelementer 

på kontorfløyer langs glassgaten. 

• Dampsperre av polyetylenfolie m/limte skjøter 

• Trykkfast isolasjon 

• Takbelegg av asfalt med skiferstrø, mekanisk festet 

Konstruksjonsoppbygging på sengebygningen og barnesenteret 

• underlag av prefabrikkerte betongelementer 

• Dampsperre av polyetylenfolie 


• Takbelegg av asfalt med skiferstrø, mekanisk festet 

Konstruksjonsoppbygging på frontbygningen 

• Underlag av primær bærekonstruksjon av stålbjelker 

• Underlag av sekundær bærekonstruksjon av korrugerte stålplater 

• Dampsperre av polyetylenfolie m/limte skjøter 


• Takbelegg av asfalt ,mekanisk festet 



26.2 Takterasse 

Generelt 

Det er terrasse på barnesenteret i 5.etasje og 

atrium på frontbygget i 2. etasje. 


• A525.304 Terrasse på etasjeskiller av betong 

• A525.306 Tak terrasser med beplantning 

• A544.203 Tekking med asfalt takbelegg 

Funksjonskrav 

Terrassen må være tett mot nedbør og dreneres slik at vann ikke blir stående 

og is ikke skader tekkingen. Terrassen defineres som ”flat tak” og 

må ha innvendig nedløp. Varmeisolering må tilfredsstille krav i V-TEK. 

Luft- og trinnlydsisolasjon må tilfredsstille krav i VTEK. Terrassen må 

kunne tåle vanlig gangtrafikk Terskel mellom ute og inne bør være så liten 

som mulig. Dette oppnås ved åligge en nedsenket renne mellom yttervegger/dører 

og terrasseoverflate. Taket må være damp- og lufttett. 

Varmeisolasjon 

Betongdekket under terrassen senkes for å få omtrentlig samme nivå inne som 

ute. En del av varmeisolasjonen kan plasseres under dekket uten at det vil by på 

problemer i forbindelse med. kondensdannelser i varmeisolasjonen. 

Nedløp 

Det prosjekteres med innvendig nedløp fra terrasse. På den åpne takterrassen 

brukes varmekabler ved nedløp for å hindre oppdemning av vann pga. gjenising 

av nedløp (NBI 525.312). Overløp etableres for å hindre stor oppdemning av 

vann. 

Konstruksjonsoppbygging av terrasse, Barnesentret 

Duotak (fall etableres med skråskåret isolasjon under membranen) 

• 50-80mm isolasjon under dekke 

• Underlag av prefab. betongdekke 

• Dampsperre 

• 120-150mm isolasjon m/ fall til sluk 

• Tekking med takmembran av polyesterstamme el takfolie 

• 50mm isolasjon m/ lavt fuktopptak, XPS 

• Overflatesjikt av polyesterfilt 

• Ballast av brannimp.tretremmer. 

Atriumsterrasse i Frontbygget 



Konstruksjonsoppbygging (beskrevet nedefra) 

• 50mm isolasjon under dekke 

• Underlag av plasstøpt betongdekke 

• Dampsperre 

• 250-300mm trykkfast isolasjon 

• Beskyttelsessjikt 

• 120mm påstøp Overlys frontbygningen 

I taket over oppvask prosjekteres det med 3 stk sirkulære overlys 

Ø 1600mm uten luker. 

Overlys sengebygningen 

I taket over arbeidsstasjonene på S1-S4 prosjekteres det med i alt 8 stk overlys 

av 50mm Alu-takglass system LxB = 900x1800mm. 

26.3 Glassgatetak med tilhørende fasader 

Generelt 

Glassgatetak mellom behandlingsbygget og sengebygget utgjør ca. 2000m 2 

Glassfasader prosjekteres i samme system: 

Fasadeglassvegg mot øst ved cafe =680m 2 

Fasadeglassvegg mot øst, BS inngang =154m 2 

Fasadeglassvegg mot øst, over tak =50m 2 

Fasadeglassvegg mot nord =105m 2 


• A525.583 Glasstak. Konstruksjonsprinsipper 

• A527.231 Glassgårder i store bygg. Temp. og energiforhold 

• A571.953 Isolerruter. Typer og konstruksjoner 

• A571.954 Isolerruter. Lys- og varmetekniske egenskaper. 

Funksjonskrav 

Følgende funksjonskrav stilles til glasstaket: 

Tetthet mot nedbør (regn, snø). Lufttetthet. Varmeisolasjon. Glass Profilsystem 

av aluminium. Innbruddsikring. Brann og komfortventilering av glassgård. Mobil 

bro for rengjøring av glasstak. Nedre kant av glasstaket holdes varm vha. 

god varmegjennomgang (evt. varmekabel) for å hindre isakkumulering. 

Snøakkumulering på takflaten inntil glasstaket hindres på samme måte vha. 

varmegjennomgang/varmekabler. 

Taket oppbygges etter prinsipper for glasstak over helklimatiserte rom 

Glasstaket er utformet som et tak med sideveis fall (pulttak), med 12 graders 

fall mot behandlingsbygningen. 



Fasadens høyde til glasstakets møne er ca 25 m 

Glasstakets møne ligger ca. 2 m over øvrige takflater. 

Under glass og aluminiumskonstruksjonen er det konstruktiv stålkonstruksjon 

som tar opp vind og snølaster. 

Det benyttes 2-lags energirute lys og varmeregulerende, med et laminert innerglass, 

innsatt i rammesystem av aluminium. Samlet u-verdi er 2.0 W/m 2 K. 

Det er ønskelig med maksimalt gode dagslysforhold. Glasset silketrykkes i det 

omfang det er nødvendig for å begrense solvarmetransmisjonen. 

Det er attt utgangspunkt i et drenert system som f.eks. Schüco FW 50 SG med 

limte horisontale fuger. Det benyttes aluminiumsprofiler med 2-trinns-tetting. 

Bunnglassfalsene dreneres. Lukene i glassvegg benyttes primært til brannventilasjon 

men også til komfortventilasjon. De sentralt styrte lukene har et automatisert 

mekanisk åpningssystem og åpnes på signal fra brannvarslingsanlegg. Lukene 

lukkes ved sterk vind og nedbør ved hjelp av følere. 

Tversnitt av glasstak 

Røykskjørt 

Hver gangbro i glassgaten utgjør et røykskjørt fra og med 4. etasje og opp. 

Røykskjørtet utføres av 8 mm herdet og laminert glass montert i profiler av stål. 

Glasset monteres i pakninger av neopren el. tilsvarende, slik at det oppnås en 

gass- og røyktett konstruksjon. 



8.1.5 Fast innredning (27) 

Laboratorieinnredning og faste forsyningskap 

Laboratoriesystemets grunnelement er et installasjonspanel som monteres frittstående 

på gulv eller på vegg. På dette monteres høyderegulerbare bærerammer 

som brukes til bordplater og opphenging av underskap. Installasjonspanelet 

brukes også til framføring av ledninger og rør til el, vann, gass og luft, for videreføring 

opp til installasjonsbroen. Broen kan leveres med integrert lysskinne og 

fungerer som bærende element for overskap og reoler. Laboratorieinnredningen 

kan også bygges ut med veiebord, avtrekkskap, kjemikalieskap med avtrekk, 

oppbevaringskap m.m. Deler av arbeidsflaten er høydejusterbar og formet slik 

at den er ergonomisk i forhold til arbeide ved datamaskin. Det er glassdører i 

overskap for å få mest mulig oversikt i laboratoriet. I forbindelse med urent 

rom, operasjonsstuer, intensiv avdeling, oppvåkning, klassifiserte laboratorier 

m.m. er det gjennomstikkskap. Dette er skap med forsyning fra to sider. De er 

innredet med skuffer og bakker som øvrige forsyningssystem. De skal være i et 

materiale som tåler dekontaminering og løsningsmidler. Skapfronter tilpasses 

de ulike rommenes farger og materialer. Faste forsyningskap har samme kvalitet 

og produktstandard som laboratorieinnredningen. 

Annen fast innredning 

Resepsjons- og informasjonsskranker 

Resepsjons- og informasjonsskranker utføres som en kombinasjon av standardelementer 

og en skrankemodul formgitt av arkitekt. Bruk og funksjon vil være 

styrende for valg av standardelement. Resepsjonen er en heltids- arbeidsplass 

for en eller flere personer. Det skal være mulig å veksle mellom stående og sittende 

arbeidsstilling. Arbeidsbordene tenkes som separate, mobile enheter som 

plasseres i tilknytning til skranker. Antall arbeidsbord tilsettes etter behov. Dette 

for å underlette logistikken for eventuell lagring og supplering av møbler. 

Bordet er høyderegulerbart og i prinsippet lik alle øvrige kontorarbeidsbord på 

sykehuset. Enhetene passer i hverandre. Hyller og låsbare skap veggmonteres 

eller adderes etter behov. Skranken kan bestå av en eller flere standardmoduler. 

Antall moduler plasseres i de ulike resepsjonsarealene etter behov. Oppbevaringsenheter 

skal være låsbare. Skranken bør ha 2 ulike høyder slik at også barn 

og rullestolbrukere lett kan henvende seg til personalet. Det legges vekt på fleksibilitet 

og ergonomi. Resepsjonen skal uttrykke soliditet og kvalitet. Det skal 

være likhet i materialer og form i alle resepsjoner. Materialene skal ha gode taktile 

egenskaper(føles gode å ta på). Materialbruk og signalelementer som f. eks 

farger, skal være gjenkjennende og tilpasset avdelingens øvrige materialbruk og 

miljø. 




Det er ved hvert sengetun en kontorarbeidsplass for den ansvarlige vakthavende 

for det enkelte sengetun. Der utføres kontorarbeide, journalskriving osv. Om 

natten er det vaktbase. Det er ønske om at en del av arbeidsstasjonen er avskjermet. 

En glassvegg fra gulv til himling, med skyvedør i glass, deler rommet 

i to like store deler. I den avskjermede delen er det dataarbeidsplass. I den åpne 

delen er det en ståarbeidssplass. Kontorarbeidsplass og stå-arbeidsplass, skjermes 

sammenhengende. Front - høyde ca 1100mm. Fronten vil være samme 

skrankeelement som i de øvrige resepsjoner. 

Sengerom 

I sengerom planlegges: 

• garderobeskap 

• sanitærpanel (vask med tilbehør beskrives nedenfor) 

• avlastningsbenk for personale 

• benk/bord for utpakking av bag og lignende 

• hylle integrert i nisje. 

Garderobeskapets dybde tilpasses den plass som er til rådighet mellom sengerommene. 

Skapene skal innredes og produseres som spesialskap. Overordnet 

blir de styrende estetiske prinsipper for utformningen av fast inventar: 

• Innbygging i nisjer, slik at skapene, så vidt mulig, er omgitt av malt 

veggflate over, under og på begge sider. 

• Overflate, dør: finert tre eller industrilakkert MDF med farge tilpasset 

avdelingens øvrige farger. 

For diverse tekniske installasjoner og hjelpemidler monteres installasjonskanal 

og veggskinner over senger. Dette er utstyr som er svært eksponert i rommet . 

Det er viktig å velge et produkt som mest mulig tilfredstiller de estetiske krav til 

at sykehuset skal fremstå som et vennlig og lite institusjonspreget sykehus. 

Sanitærpanel 

Det utvikles et konsept for håndvask med tilbehør. Det er to grunntyper 

• Grunntype I: for personale 

• Grunntype II: for pasientbad og tilpasset rullestolbrukere. 

Grunntype I: Skissen til venstre viser et oppsett av det tilbehør til vask som til 

enhver tid bør være tilgjengelig ved sykehusets personalhåndvasker. Det vil i de 

ulike avdelinger være noe avvik i behovet for tilbehør. 



Grunntype II: Skissen til venstre viser plass til personlige hygieneartikler i skap 

på siden av panelet. På dør til skap for toalettartikler, er det speil på begge sider. 

I denne modellen kommer speilet lavere enn i grunntype I. 

Felles for begge paneler er at det er forsøkt å avsette nok plass til å benytte utstyr 

fra alternative produsenter, slik at det er mulig å skifte leverandør av papir, 

såpe, hansker osv. 

Tilbehør: 

• Blandebatteri, berøringsfritt 

• Dispenser, berøringsfri eller manuell til såpe, håndkrem og desinfeksjonssprit, 

• Dispenser til håndpapir, og hansker (forskjellige beholdere til ulike 

størrelser) 

• Avfallsbøtte til papir og avfallsbøtte til kanyler 

• Speil 

• Belysning 

Elementet skal fremstå helhetlig og kunne plasseres i et hvert miljø og tilfredstille 

sykehusets strenge krav til håndhygiene og funksjonalitet. Det skal søkes å 

finne frem til materialer med egenskaper som letter det daglige renholdet og at 

materialene fremstår som rene og tiltalende. Eksempelvis satinert glass og 

sandblåst stål vil ikke vise fingermerker. Valg av homogene materialer som f. 

eks glass, polert komposittmateriale og glatt plastlaminat vil medføre enklere 

renhold og redusere ansamling av bakterier. Det legges stor vekt på form, funksjon 

og materialitet. 

Materialforslag: 

Hovedcorpus 

• Kvalitet som: rustfritt stål, sandblåst matt overflate eller pulverlakkert 

stål 

Fronter: 

• Speil i kombinasjon med satinert glass. Glasset kan ha forskjellig grad 

av gjennomsiktighet. Det kan også tenkes som en kombinasjon av opalisert 

og klart glass. 

Lagernisje i korridor med plass for universaltralle 

Utenfor sengerom er det lagerhyller og plass til evt medisinsk kjøleskap og universaltralle 

bak skyvedører. Skyvedørene skal være enkle å håndtere og være 

låsbare. Skyvedørsfrontene er tilpasset korridorens farge og materialer. Det kan 

i enkelte avdelinger være hensiktsmessig med delvis gjennomskinnelige, opaliserte 

skyvedører eller delvis gjennomsiktige skyvedører. De opaliserte dørene 

kan tenkes i satinert glass. De tette dørene kan ha partier av klart glass, såkalt 

indikatorvindu som viser hva som er lagret og nivået på lageret. 

Det skal utvikles en universaltralle som passer i lagernisje. Ca mål: h=1500 

br=1030 d=700mm. Utgangspunktet er en idé om et trallesystem som kan erstatte 

tradisjonelle hylle- og skap løsninger på sykehuset. Ved å bruke traller kan 

man oppnå et mer fleksibelt og veltilpasset system. 

Trallen kan bestå av et fast ytre skall som innredes ulikt i forhold til hvilken 

type varer som skal fraktes/oppbevares. 



Eksempler på innhold: 

• Tøy 

• Mat 

• Laboratorieutstyr 

• Apotek- / Forbruksartikler 

• Avfall 

• Medisiner 

Funksjoner: 

• Registreringsutstyr 

• Kjøl/ varme 

• 60x40 – kasse / bakke system 

Auditoriestolen 

Auditoriestolen bør være formgitt til selve rommet. Den skal ha bordplate i 

armlene eller i front med integrert lys. En hel plate monteres foran sitteplassen 

(se bilde). Stolen er polstret. Stoltrekket er i ull, Comfort eller tilsvarende materiale. 

Det bør ha en slitestyrke på 50-100.000 martindale.(Martindale er måleenhet 

for slitestyrke på tekstil der 100.000 er maksimum.) 

Auditoriemøbel/talestol/møterom 

Møbel for oppbevaring og betjening av tekniske installasjoner i auditorium 

samt talerstol. Møbelet kan være standard eller formgitt av arkitekt. På vegg er 

det skyvepaneler foran flip-over, lerret evt plasmaskjerm. Materialet er tilpasset 

det øvrige interiøret. 

Kjøkkenbuffet 

Kjøkkenbuffet bør inneholde kjøleskap, vannkoker og kaffemaskin, samt skap 

eller hylle og skuff for oppbevaring av diverse bestikk og servise. Kum monteres 

i arbeidsbenk. Trillevogn med mat/drikke fra avdelingskjøkken stilles under 

arbeidsbenk. Trillevognen har bakker til kald og varm mat samt avlastningsplass. 

Det er kun servering og ikke tilberedning av mat. Frukt, kaker og liknede 

kan settes på arbeidsbenk. Til oppbevaring av f. eks smørbrød, yoghurt og salater, 

kan kjøleskapet benyttes. Materialene i buffeten skal harmonere med det 

øvrige interiøret i oppholdsrommet. Arbeidsbenk kan være i rustfritt stål eller 

industrilakkert MDF. Skapfronter kan være eksempelvis satinert glass, finert tre 

eller industrilakkert MDF. 

Restaurant/kantine 

Serveringsdisker, freeflow-disker, betalingsdisker, ståbord/bar, er faste elementer 

som må tilpasses funksjonell drift og være i samsvar med rommets form og 

øvrige materialer. Materialet på overflate disker skal være homogent og lett å 

vedlikeholde. Det kan f eks være børstet, rustfritt stål eller industrilakkert MDF. 

Ståbord/bardisker kan være i oljet eller lakket heltre. Fronter kan alternativt 

være finert tre. Gode taktile egenskaper samt driftbesparende vedlikehold vektlegges 

i valg av materialer. 



Arkiv-/depotreoler 

Arkivreoler leveres som stasjonære kontor-/arkivreoler, små mobile nærarkiv 

eller som store mobile fjernarkiv. Reolene skal være enkle å montere og endre 

eller tilpasse vekslende behov. I kontorarealer inngår arkiv og personlige oppbevaringsenheter 

for eksempel som romdeler eller som fundament til et ståbord. 

Dette kan være sammensatt av standardelementer eller være formgitt etter 

tegning av arkitekt. Materiale i fronter skal harmonere med det øvrige interiøret. 

Overvåkningsenheter 

I avdelinger med overvåkningsutstyr skal det plasseres overvåkningsenheter i 

form av arbeidsplasser med PC og annet relevant kontrollutstyr. Overvåkningsenhetene 

innredes i spesielle kontrollrom. De kan eventuelt monteres i selve 

behandlingsrommet. Utstyret leveres ofte som totalløsning. Arbeidsplassene 

skal ha de nødvendige fasiliteter og krav til en ergonomisk arbeidsplass. Materialer 

og farger tilpasses det øvrige i rommet. 

Mottakssentral for rørpost 

Det må i forbindelse med mottakssentralene utformes en arbeidsbenk og et hyllesystem 

for utpakking, sortering og avsetting av tastatur. Rørpostmottaket er 

plassert på avdelingene sentralt i forhold til fordeling. Det kan være i korridor 

eller direkte til mottaksstedet. Enkelte steder må det være en vekslingsstasjon 

som krever et større areal. Det vil i enkelte avdelinger være nødvendig med 

oppbevaringsenheter i forbindelse med rørpost. Fronter, bakker, hyller osv vil 

ha samme kvalitet og krav til hygiene som andre oppbevaringsenheter. 

Spesialinnredning 

Spesialinnredningen skal tilpasses enkelte rom/nisjer og utføres i samme kvalitet 

og med materialer som øvrige platemøbler. Spesialinnredning kan være: reoler, 

garderobeelement, serviceelement, kaffebar/tekjøkken på vegg eller i nisje, 

avisbar, lave fastmonterte bord med plass til tidsskrifter, sittebenker i glassgate, 

gate/parkmøbler, lekemøbler i barnesenteret osv. 



8.1.6 Trapper, broer og balkonger (28) 

Trapper, broer og balkonger er viktige arkitektoniske elementer som utformes 

slik at de bidrar til opplevelsen av bygget som et sammenhengende arkitektonisk 

hele. 

Trapper 

I prosjektet inndeles trappene i tre hovedtyper; hovedtrapper, rømningstrapper 

og interne trapper. Innenfor hver av disse hovedtypene er det et mindre antall 

varianter. 

Hovedtrapper 

Byggets hovedtrapper er plassert i glassgaten i de fire transportsentrene T1 - 4 

og i barnesenterets hovedrom. 

Det tilstrebes at trappene og trapperommene i Glassgaten blir så åpne og tilgjengelige 

som mulig slik at trappene klart fremstår som et vertikal bindeledd 

mellom etasjene. 

Det arkitektoniske uttrykket, graden av åpenhet, vurderes mot de branntekniske 

og konstruktive krav. 

Hovedtrappene har parkett i trinn og rekkverk av børstet rustfritt stål med paneler 

av herdet laminert glass. 

Rømningstrapper 

Rømningstrappene i Behandlingsbygningen, Sengebygningen, Frontbygningen 

og Barnesenteret er plassert iht. anvisninger om avstandskrav som angitt i Veiledning 

til Tekniske Forskrifter §7-27 slik at disse, til sammen med hovedtrappene 

utgjør tilstrekkelige rømningsveier. Disse har en enklere utførelse enn hovedtrappene. 

Interne trapper 

I apoteket og i frontbygningen er det interne trapper. 

Utvendig trapper 

Utvendige trapper ved personalinngangen utføres som plasstøpt betong med natursteins 

belegg. Øvrige utvendige trapper behandles av LARK. 

Hovedtype Plassering Type Spesifikasjon Antall 

betjente 

etasjer 

Hovedtrapper T1 – T4 HT 1 Toløpstrapp 

Vange og repos i ubehandlet 

prefabrikkert fiberbetong. 

Belegning i multistavsparkett 

på trinnlydsdempende oppbygning. 

Håndlister og balustre i børstet 

rustfritt stål. 

Underside av reposer bekles 

med akustikkdempende 

gipsplate-bekledning med 

innfelte belysningsarmaturer. 

2 x 8 

etasjer 

2 x 7 

etasjer 

Barnesenter HT 2 Som HT1 1 x 7 

etasjer 

Dimensjon 

6600 x 

2800 

6200 x 

2800 




betjente 

etasjer 

Frontbygg HT 3 Som HT 1: 2 etasjer med likeløp, 

1 etasje med to løp 

Rømningstrapper Behandlingsbygningen RT 1 Toløpstrapp. 

Vange, trin og reposer i ubehandlet 

prefabrikkert betong 

med innlegg av linoleum. 

Håndlister og balustre i malt 

stål. RAL9007 

Akustikkdempning og belysning 

utføres på veggene i 

trappekjernene. 

1 x 3 

etasjer 

4 x 8 

etasjer 

1x 5 

atasjer 

Sengebygningen RT 2 Som RT 1 4 x 7 

etasjer 

Barnesenter RT 3 Som RT1 1 x 2 

etasjer 

Frontbygg RT 4 Som RT 1 1 x 3 

etasjer 

Kapell RT 5 Som RT 1 1 x 2 

etasjer 

Interne trapper Apotek IT 1 Rettløpstrapp 

Vanger i malt stål. 

Trinn og reposer i malet stål, 

belagt med multistavsparkett 

opplagt på trinnlydsdempende 

underlag. 

Håndlister og balustre i børstet 

rustfritt stål. 

Utvendige trapper Frontbygg UT 1 Plasstøpt betong med naturstein 

innlegg 

Frontbygg 

Branntrapp til U2 

Broer 

1 x 2 

etasje 

1 x 1 

etasje 

UT 2 Plasstøpt betong 1 x 1 

etasje 

Dimensjon 

5800 x 

2800 

5000 x 

2800 

5400 x 

2800 

5400 x 

2800 

5400 x 

2800 

7200 x 

1200 

9000 x 

4500 

I etasje 02-05 er Behandlingsbygningen og Sengebygningen forbundet over 

Glassgaten med broer ved hvert av de fire transportsentrene. Barnesenterets 

eget transportsenter er også forbundet med behandlingsbygget og sengebygningen 

med broer. Samspillet mellom broer og transportsentre er av sentral betydning 

for den samlede opplevelsen av Glassgaten. 

De øverste 2 broene kles med glass fra gulv til loft slik at disse danner et røyksjikt 

mellom glassgatens fire torg mens de 2 nederst broer forsynes med vern og 

holdes i øvrig åpne for å heve transparensen. 

Broene utføres med bærende stålkonstruksjoner. De langsgående profilene forblir 

synlige og males mens de tverrgående stålprofilene kles. Broene belegges 

med multistavsparkett opplagt på trinnlydsdempende underlag og bekles på undersiden 

med akustikkregulerende gipsplate på himling. Glassinnkledningen av 

herdet laminert glass innspennes i bunn og håndlister av børstet rustfritt stål 

vern pålimes panelene. Belysningsarmaturer felles inn i himling. 



Broen mellom Frontbygg og T1 utføres som en plasstøpt konstruksjon. Underliggende 

dragerer utkrages sideverts fra frontbygningen og brystningen mot 

glassgate utføres som en utstøpt drager med ferdig overflate. Underside beklees 

med gips i plan under dragerer og belysningsarmaturer innfelles. Belegning som 

BR 1. 


betjente 

etasjer 

Broer Glasgate mellom B0 

og S0 ved T1 – T4 

Mellom Frontbygg og 

T1. 

Balkonger 

BR 1 . 4 x 4 

etasjer 

BR 2 1x 1 

etasje 

Dimensjon 

På gavlene av sengebygningens 4 fløyer er det balkonger i sammenheng med 

rømningstrapper i etasjene 02 – 05. Midt på sengefløyenes sørfasader er det 

inntrukne balkonger i etasjene 02 – 05. 

I Behandlingsbygningen er det ved hver rømningstrapp langs vestfasaden plassert 

utkragede balkonger i etasjene 02-05. 

Balkonger utføres primært som selvstendige betongkonstruksjoner, atskilt fra 

byggets hovedkonstruksjon slik at det så vidt mulig ikke oppstår kuldebrosproblemer. 

Det tilstrebes å ha nivåfri adgang fra innerommet. I de 

inntrukne balkongene utføres himling i nivå med innvendig himling med nedhengte 

fiberbetongelementer. 

Rekkverk utføres med lette vern med håndlister og loddrette poster av rustfritt 

børstet stål med paneler av herdet laminert glass mellom disse. 

Hovedtype Plassering Type Spesifikasjon Antall Dimensjon 

Utkraget Vestfasade 

Behandling 

B1- B4 

Inntrukne Sengefløye 

mod syd 

S 1 – S 4 

UB1 Balkongdekket utføres med utkraget og ubehandlet 

prefabrikkert betongelement i samme 

konstruksjon som hoved-konstruksjonen, men 

atskilt fra denne. 

Balkongene forsynes med lette rekkverk at 

børstet rustfritt stål med paneler av herdet 

laminert glass. 

IB 1 Balkongene utføres som en ubehandlet prefabrikkert 

betongelementkonstruksjon i samme 

konstruksjon som hoved-konstruksjonen, 

men atskilt fra denne. 

Under og over balkongen nedsenkes i nivå 

med innvendige himling med fiberbetongelementer 

og bekles utvendig med fasade- bekledning. 

Rekkverk utføres som en lett konstruksjon i 

børstet rustfritt stål med paneler på herdet 

laminert glass. 

4 x 4 etasjer 

4 x 4 etasje 

3000 x 4000 

39000 x 2800 



8.1.7 Prefabrikkerte baderom 

Prefabrikkerte baderom 

Det er lagt opp til å benytte prefabrikkerte baderom i nybygget, de stedene hvor 

det er mange like våtrom. I disse områdene er dekkene forberedt slik at det prefabrikkerte 

baderommet kan plasseres uten at det oppstår nivåforskjeller. 

Prefabrikkerte baderom har fordeler som f.eks. høy standard på utførelse, kort 

byggetid, optimal logistikk i byggefasen og kan gi bedret framdrift i byggefasen. 

Bruken av prefabrikerte baderom er økonomiske gunstig ved produksjon av 

minst 20-30 baderom av samme type. 

For at anvendelsen av prefabrikkerte badekabiner skal gi et positivt resultat bør 

man sikre seg noen forhold: 

• Valg av riktig konstruktivt prinsipp i forhold til vekt av badekabiner og krav 

om terskelfrihet. 

• Brukerutstyr er avklart. 

• Prinsipper for tilkobling er avklart. 

• Alle arbeider gjøres i størst mulig grad ferdig i kabinen før levering 

• Testkabin bygges og godkjennes 

Produksjonstid og planlegging 

Prefabrikkerte baderom krever tidligere og nøyaktig prosjektering. Grensesnitt 

mot tilstøtende rom må avklares fullstendig og alt fast og løst utstyr må være 

bestemt før produksjonen. I utførelsesfasen gir det en enklere arbeidsflyt: 

• Produksjonen av kabinene kan starte i god tid på fabrikken, og være klar til 

innsettelse når man er klar på byggeplassen. 

• Den låste/forseglede badekabinen heises inn fra siden og plasseres før skilleveggene 

er bygget. Dette lar seg gjøre pga. prosjektets gode etasjehøyde. 

• El, VVS og ventilasjon tilsluttes utenfra. Noe tele/ signal krever tilkobling 

inne i baderommet. 

Ulike konstruksjonsprinsipper 

Markedet for prefabrikkerte baderom er dominert av to forskjellige konstruksjonsprinsipper, 

som hver er anvendt og utprøvd i tilsvarende bygg. 

De to prinsippene må vurderes i sammenheng med de ønsker og krav som stilles 

for å finne frem til det beste produktet . For begge prinsipper gjelder at hele 

baderommet, i likhet med de enkelte produktdeler, utvikles, produseres, testes, 

leveres og monteres i overensstemmelse med norske krav og standarder. 

Utgangspunktet for prosjekteringen i forprosjektet har vært å legge til rette for 

muligheten for innplassering av prefabrikkerte badekabiner av begge typer. 

Variant A - Baderom med lettbetongvegger: 

Lang levetid og dermed god totaløkonomi for byggherren. 

Høy egenvekt i veggen gir en god lydisolering og komfort. 

Vegger kan utføres som brannvegger/ lydvegger uten ekstra omkostninger til 

isolering. 



8.1.8 Prøverom 

Kabinen er meget motstandsdyktig for ytre påvirkninger, som støt, vind og vær 

i byggefasen. Tekniske installasjoner er innstøpte i veggelementet og derfor 

godt beskyttede. 

Høy styrke for innfesting. Hjelpemidler, skap og annet utstyr kan ettermonteres 

eller flyttes uten ytterligere forsterkninger. 

Ingen hulrom hvor det kan dannes fukt og dermed soppsporer. 

Variant B - Baderom med sandwich-elementer 

Lav vekt. Vekten på et baderom kan anslås til 240 kg/m². 

Tynn gulvkonstruksjon. Gulvkonstruksjonen i baderommet er rundt 6 cm. Derved 

kan man legge et lavere oppbygd gulv rundt baderommene. 

Fleksibilitet ved senere endringer. Dette skyldes at kabinen kan demonteres og 

bygges opp et annet sted. 

Hulltakning i vegg kan utføres med vanlig håndverktøy. 

Hvis man har behov for å komme til installasjonene i veggen, er det mulig å 

demontere et enkelt panel i veggen, innenfra eller utenfra. 

Foreløpige konklusjoner fra arbeidsgruppen (deltakere fra Ahus, 

UG, PG, SPA) 

Målsetting ved bygging av prøverom 

Kvalitetssikre funksjonalitet og løsninger 

- Brukers behov for å teste ut arealer og dimensjoner i rom, jf. detaljert liste 

- Rådgivernes behov for å teste ut løsninger; jf. detaljert liste 

- Materialvalg, utstyr og inventar 

Forbedre løsninger, ved å se: 

- Alt utstyr og alle installasjoner i rommene i sammenheng. 

- Overflater og detaljløsninger i sammenheng. 

Avdekke feil i prosjekteringen 

- Avdekke feilplassering av teknisk utstyr, tekniske uttak m.m. 

- Avdekke feildimensjonering av utstyr 

- Avdekke feil i design 

Forberede for drift 

- Utprøve driftsform i rom - og kombinasjoner av rom. 

Ved utvelgelse av prøverom skal det prioriteres innenfor følgende 

kategorier: 

Rom det er mange av, som for eksempel: 

- Sengerom 

- Dusj/toalettrom 

- Undersøkelsesrom 

Rom med kompliserte innstallasjoner, som for eksempel: 

- Korridorer/ tekniske føringer i korridorhimling 

- Intensivrom 

- Desinfeksjonsrom / Urent lager 



- Operasjonsstuer 

- Sluse og bad/toalettrom i luftsmitteisolat 

Rom som er en ”nyvinning”, som for eksempel: 

- Operasjonsstue m/gjennomstikkskap til korridor 

- Bad m/badekar for fødende 

- Kuvøserom 

Rom med spesiell design, som for eksempel 

- Overlys i sengekorridor ved arbeidsstasjon 

- Sengeromskorridor med gjennomstikkskap 

Nødvendig ferdigstillelsesgrad av rom i forhold til faser av uttesting: 

Det tas sikte på å ferdigstille prøverommene i den grad det er nødvendig for å 

teste ut ulike forhold. 

Et såkalt råbygg i prøveromssammenheng er å forstå som et bygg med gulv, 

vegger, himlinger, dører og vindusåpninger. 

Fase 1: Visuell test 

I et slikt råbygg vil brukere og rådgivere få et første visuelt inntrykk av dimmensjonene 

i rommene. 

Fase 2: Funksjonstesting av romdimensjoner 

Ved å sette inn utstyrsgjenstander i råbygget, dvs. alle gjenstander som opptar 

et volum, kan romdimensjoner og plassforhold testes ut. 

Tekniske installasjoner i korridorhimlinger med overganger til betjente rom kan 

også monteres og testes ut i forhold til plassforhold, himlingshøyde m.m. 

Konsekvens av løsning for driften kan også til en viss grad testes i denne fasen 

Fase 3: Testing av utstyr, detaljeløsninger, tekniske uttak, materialer og overflater 

m.m 

For denne type testing ferdigstilles rommene i takt med ferdigstillelse av romskjema, 

himlings planer m. m. i løpet av detaljprosjekteringen. 

Uttesting i denne fasen er kvalitetsikring av løsninger både hos brukerne og hos 

rådgiverne. 

Organisering og rapportering 

Det vil bli utarbeidet egen prosedyre for bruk av prøverommene. 

Budsjett 

Budsjett for prøverom for 2003, 2004 og 2005 er satt til 4, 1 millioner kroner 

eksklusive merverdiavgift. Leie og drift av lokalene kommer i tillegg og utgjør 

en kostnad på 2, 8 millioner kroner. (Leieforholdet er her forutsatt å opphøre 

31.06.2006) 

Dersom dette beløpet skal holde, forutsetter det begrensning av antall prøverom, 

og stor grad av leverandørdeltagelse både i lån av utstyr og utførelse. 

I budsjettet er forutsatt til sammen ca. 450 m 2 netto prøveromsareal (inklusive 

korridor). 

Fremdrift 

Arbeidstegningene for råbygget, ferdig ca. 01.10.03 

Fase 1; Visuell testing ca. 01.01.04. -- 01.03.04 



(Grunnlag: råbygg) 

Fase 2; Funksjonstesting av romdimsjoner ca. 01.03.04 

Tekniske installasjoner i korridorhimling ca, 01.03.04 - 

Driftskonsept ca. 01.03.04 - 

(Grunnlag: råbygg + utstyr) 

Fase 3; Testing av utstyr, detaljer, 

tekniske uttak, materialer m.m. ca. 01.04.04-- 01.07.2006 ? 

(Grunnlag: råbygg + utstyr + detaljløsninger) 

Uttestingen vil kunne pågå under hele detaljprosjektringen. 

Leieforholdet på prøvehuset løper til 31.06.2007, men kan sies opp med 12 

mnd. varsel fra den 30.06.2004 og 30.06.2005. 



8.2 Bygning RIB 

8.2.1 Bygge- og geoteknikk generelt 

20 Bygning RIB 

Den integrerte organisasjonen Ahus/SPA/PG har vektlagt generalitet, fleksibilitet 

og rasjonalitet. 

Hovedkomplekset har dekkekonstruksjoner med integrerte bjelkekonstruksjoner 

for å ivareta generalitet, fleksibilitet og rasjonalitet i fht. planlegging, utførelse 

og fremtidige ombygninger. 

Bæresystemet av prefabrikkerte søyler og bjelker av stål og betong er videreutviklet 

til å gi tilsvarende generalitet, fleksibilitet og rasjonalitet. 

Plasstøpte dekker, oppbygd av prefabrikkerte betong forskalingsdekker og utstøpt 

betongdekke til full tykkelse inklusiv påstøp, er anbefalt i Behandlingsbygningen. 

Dette for å oppnå størst mulig fleksibilitet mht. hulltakinger, innfestinger 

og fremtidige endringer som medfører slissing av kanaler i påstøpstykkelsen. 

I Forbygget anbefales i hovedsak plasstøpte betongkonstruksjoner for 

tilpasning til byggets spesielle form. For alle andre bygningsavsnitt er prefabrikkerte 

elementdekker anbefalt anvendt ut i fra funksjon og fokus på reduserte 

kostnader, men med tilstrekkelig fleksibilitet og rasjonalitet i fht. planlegging, 

utførelse og fremtidige ombygninger. 

Generalitet 

Generalitet er opprettholdt ved etasjehøyder på brutto 4,3 m og tilnærmet like 

dekketykkelser. Dekketykkelsene varierer fra 335 til 385 mm og dette gir himlingshøyder 

opp mot ca. 2,9 m. 

Fleksibilitet 

Et bæresystem uten underliggende bjelker gir et fleksibelt system med hensyn 

til fremføring av tekniske anlegg, og det gir fleksibilitet med hensyn til fremtidige 

endringer av tekniske føringer. Underliggende bjelker benyttes kun der 

hvor overliggende konstruksjoner krever utvekslinger av søylepunkter, samt i 

FB der store spenn krever forholdsvis store bjelkedimensjoner 

Rasjonalitet 

Løsninger med like etasjehøyder, tilnærmet like dekketykkelser og betydelig 

øket grad av prefabrikkerte konstruksjonselementer gir rasjonalitet og standardisering 

i forhold til byggearbeidene. 

Grunnforhold 

Terrenget i sentrale og sydlige deler av området for Hovedkomplekset ligger på 

kote 175 til 176, mens det i nordlige deler faller ned mot ca kote 173 på det laveste. 

Fjelldybdene i de borede punktene viser variasjon mellom ca. 3 og 26 m. I området 

ved og syd for eksisterende B- og V-fløy er det fjell i dagen. Det er grunnest 

til fjell i de sentrale områdene av Hovedkomplekset med økende dybder 

både under Forbygningen og Barnesenteret. Tilsvarende er det økende dybder 

mot øst, dvs. mot bekkedalen langs Sykehusveien og mot vest, dvs. mot Sykepleierhøyskolen. 



Løsmassene består generelt av lagdelt leire og siltig leire med varierende fasthet. 

I de dypeste områdene kan det være overgang til morene eller sand/grus 

ned mot fjell. I de øverste 3-4 m er det fast tørrskorpeleire. 

Grunnvannstanden er registrert i målere både i selve tomteområdet for Hovedkomplekset 

samt i boligområdet sydvest og syd for tomten. Generelt er grunnvannstanden 

i det sentrale og nordlige (p-plass) området av tomten registrert på 

ca. kote 171.0. Det er besluttet at grunnvannet skal senkes permanent under 

Hovedkomplekset, ned til ca. 1,1 m under overkant gulv i U1. 

Utgraving/sikring. Byggegrube for Hovedkomplekset 

Byggegruben etableres ved fjerning av alle løsmasser til fjell eller endelig graveplanum. 

I områder hvor graveplanum består av leirmasser er det forutsatt at 

det etableres et arbeidsdekke av kult, eller nettarmert magerbetong. Valg av arbeidsdekke 

avhenger av løsmassenes beskaffenhet og hvilket utstyr som skal 

benyttes i det aktuelle området. Deretter følger sprengning og borttransport av 

alle steinmasser. I områder hvor det er groper med løsmasser lavere enn 

sprengningsplanum erstattes disse med komprimert sprengstein. Dette gjelder i 

den midtre delen av Hovedkomplekset og ikke nord og sydenden hvor fjelldybdene 

øker betraktelig. 

Ytterbegrensning av byggegruben vil, basert på foreliggende grunnundersøkelser, 

bli en kombinasjon av fjellskjæring, graveskråninger og sikringskonstruksjoner 

som stagforankret spunt. Lokalt vil det bli behov for avlasting av skråningstopp. 

Fundamenter 

Foreliggende sonderinger til fjell indikerer at i størrelsesorden ca. 70 % av Hovedkompleksets 

grunnareal kommer direkte på fjell. Dette gir en tilnærmet setningsfri 

fundamentering i disse arealene, og det vil bli behov for også å fundamentere 

resterende del av Hovedkomplekset til fjell for å unngå problemer som 

følge av differensialsetninger. Bygget fundamenteres derfor på peler / pilarer til 

fjell eller på komprimert sprengsteinsfylling utlagt på fjell. 

Støy og rystelser; Miljøkrav 

All anleggsaktivitet vil i varierende grad generere støy og rystelser. Særlig anleggsarbeid 

som ramming av spunt og peler, komprimering, sprengning etc. fører 

til støy og rystelser. 

SPA's overordnede krav til støy er formulert i Akershus Fylkeskommunes 

"konsekvensutredning". Denne krever at "Det vil være nødvendig å ta i bruk det 

mest støysvake utstyret som mulig,…". I praksis betyr dette at man setter føringer 

for valg av utstyr og metoder samt hvordan de forskjellige arbeidsoperasjonene 

skal gjennomføres. 

Uansett bør man være forberedt på behov for å søke dispensasjon fra støykrav 

da det neppe er mulig å finne utstyr og metoder som for alle arbeidsoperasjoner 

i anleggsfasen ivaretar gitte krav. 

Anleggs-arbeidene er forutsatt utført etter tradisjonelle metoder, dvs vanlig 

sprengning, spuntramming etc., men med moderne støysvakt utstyr. 

Endelige grenseverdier for prosjektet settes i samarbeid med Ahus/SPA, både 

med henblikk på lover og forskrifter, SPA’s prøveprogram for spunting, boring 

og prøvesprengning og praktisk gjennomførbarhet. Det vises her til sykehusets 

egne krav, og grenseverdier som fremkommer av NS 8141 og NS 8176. 



Byggemåte teknisk kulvert U2 

Tilgjengelig informasjon om grunnforholdene indikerer at ca 80 % av kulverten 

kommer direkte på fjell mens den resterende kommer i områder med løsmasser 

under endelig graveplanum. Samlet lengde på ”hovedkulverten”, i nord/sør retning 

er ca. 250 m. 

Den tekniske kulverten i U2 bygges som en vanntett plasstøpt betongkonstruksjon 

av bunnplate, vegger. Ytterveggene i kulverten er plassert under overliggende 

bærekonstruksjon. Begrunnelsen ligger i grunnvannstrykket som gir kulverten 

et oppløft. Dette oppløftet reduseres ved å laste på vertikal last fra konstruksjonene 

over. Det resterende oppløftet må forankres ved innboring av forankringsstag 

i fjell under kulverten. Velges en smalere og dypere kulvert vil 

dette medføre en vesentlig økning av antall forankringsstag og betongvolum og 

følgelig en kostnadsøkning. 

Nyttelaster 

Hovedutgangspunkt for nyttelaster i Nye Ahus vil alltid være NS 3491-1, Prosjektering 

av konstruksjoner. Dimensjonerende laster. Del 1: Egenlaster og nyttelaster, 

spesielt tabell 6.1 og 6.2. Samt hovedkonklusjonene fra Teknisk program, 

deloppgave: 208030 – Laster fra brukerutstyr, hvor det er foretatt en evaluering 

av tilstrekkelige nyttelastnivåer. 

Målsetting har vært å etablere nyttelastnivåer som samsvarer med funksjonene 

som er allokert til de forskjellige arealene for å oppnå reduserte belastninger og 

kostnader på bæresystemet av fundamenter, dekker, søyler og bjelker. 

Følgende settes som generelle nyttelastnivåer: 

Behandlingsbygningen 

- den generelle nyttelasten for behandlingsarealene er 4 kN/m 2 . 

- den generelle nyttelasten for kontorer er 3 kN/m 2 

- i områder for radiologi dimensjoneres dekkene for last fra MR-Scannere og 

tilhørende installasjoner. Som dimensjonerende last er det valgt åpen MRscanner 

med maks vekt på 12,5 tonn 

Sengebygningen og Barnesenteret 

- den generelle nyttelasten er 3 kN/m 2 

Forbygningen 

- den generelle nyttelasten er 3 kN/m 2 

Konstruksjonssystem Hovedkomplekset 

Som følge av prosjektets størrelse og byggetid for råbyggene i Hovedkomplekset 

søkes å benytte i størst mulig omfang prefabrikkerte/halvfabrikkerte løsninger. 

I Forprosjektet er det arbeidet videre med alle bygningsarealene med tanke på å 

tilpasse bæresystemet til de angitte funksjoner. Samtidig er det søkt å oppnå så 

prisgunstige konstruksjoner som mulig. 

Behandlingsbygningen: 

Bærekonstruksjon består av stålsøyler i fasader, c/c 3.6 m, og sentersøyleposisjon, 

c/c 7.2 m. Videre anvendes oppsveisede stålbjelker i fasade og sentersøyleposisjoner 

innbygget i dekkekonstruksjonen. Selve dekkekonstruksjonen er i 

prinsippet en plasstøpt, slakkarmert, betongdekkekonstruksjon. Dekket er opp- 



bygget av prefabrikkerte betong forskalingselement og utstøpt dekke med en total 

tykkelse på 355 mm, som inkluderer en 55 mm tykk påstøp. 

Sengebygningen: 

Bærekonstruksjonen består av stålsøyler i fasader, c/c 8.4 m, og to sentersøylerader, 

c/c 8.4 m, med betongsøyler. Videre anvendes oppsveisede stålbjelker 

innbygget i dekkekonstruksjonen. Dekkekonstruksjonen er oppbygget av prefabrikkerte 

betong hulldekke-elementer, HD265 + 70 mm hard isolasjon + 50 

mm påstøp. Dette gir en total dekketykkelse på 385 mm. 

I forprosjektet er det forutsatt at søylene i Sengebygningspirene dimensjoneres 

for påbygning av to etasjer. 

Kontorbygg på begge sider av Glassgaten: 

Bærekonstruksjonen består av stålsøyler i fasaden med c/c 7.2 m, med unntak 

av fasade i øst, hvor fasadesøylene står med senteravstand 2.4 m. Mellom søyler 

i fasaden spenner underliggende stålbjelker av standard HE-valseprofiler. For 

selve dekkekonstruksjonen anvendes prefabrikkerte betong hulldekkeelementer, 

HD320, og en generell avretting på inntil 15 mm. Dette gir en dekkekonstruksjon 

med tykkelse 335 mm. 

Barnesenteret: 

Bærekonstruksjonen består av stålsøyler i fasadene c/c 4,2 m og innvendige søyler med c/c 8,4 m. 

I fasaden benyttes integrerte stålbjelker som opplegg for dekkene, mens det langs innvendige søylerader 

benyttes delvis integrerte stålbjelker som bygger ca. 150 mm under dekket. 

Dekkekonstruksjonen er oppbygd av prefabrikkerte betong hulldekkeelementer, 

HD265 + 70 mm hard isolasjon + 50 mm påstøp. Dette gir en total 

dekketykkelse på 385 mm. 

I dekket over 5.etasje (tak) brukes prefabrikerte hulldekkelementer med tykkelse 

400 mm for å kunne fjerne innvendige søyler i stor utstrekning i 5.-etasje. 

Pga. at søyleplasseringer ikke er sammenfallende mellom 4.- og 5.-etasje og 

mellom 2.- og 3.-etasje, er det i dekket over 2.- og 4.-etasje et forholdsvist stort 

antall underliggende stålbjelker for å overføre søylelaster til nærmest liggende 

søyler. 

Forbygningen 

Bærekonstruksjonene vil i etasje U1 og 01 bestå av plasstøpte betongkonstruksjoner 

mhp. gulv og dekkekonstruksjoner samt ytter- og innerveggskonstruksjoner 

til over terrengnivå. Takkonstruksjonen i stål bæres av stålsøyler. 

Glassgatetaket 

Bærekonstruksjonene for glasstak utføres av stålbjelker i tak. 

Glassvegg mellom S2 og S3 

Bærekonstruksjonen er oppbygget av doble horisontal stålfagverk på hvert dekkenivå 

i integrert kombinasjon med vertikal fasadesøyler i limtre med senteravstand 

3.6 m. 

Påstøp 

For å ha fleksibilitet mht. fremtidige omplasseringer av sykehusutstyr eller nytt 

sykehusutstyr, som begge krever fremføringer i gulvet i Behandlingsbygningen 

eller fremtidig ombygging av Sengebygningen og Barnesenteret, legges en på- 



8.2.2 Grunnarbeider og fundamentering 

støp som slisses opp ved fremtidige endringer. Fordelen med en slik påstøp er at 

man kan bygge om rom uten å gå igjennom etasjeskilleren og ned i rommet under. 

Det gjelder imidlertid ikke ved omlegging av avløpsrør. 

Der påstøpen ikkefjernes vil den medvirke til redusert nedbøyning og økt bæreevne 

for dekket. 

Ikke konstruktiv påstøp - variant 1 -Behandlingsbygningen 

I Teknisk program, deloppgave: 20 80 10 - Konstruksjonsprinsipper, har RIB 

vurdert selve produksjonen og oppbyggingen av dekkekonstruksjonen i Behandlings-bygningen 

ved å anvende lettvektsbetong. Anbefalt løsning er som 

følger: betong forskalingsdekker av tykkelse inntil ca.70 mm, legges ut og 

spenner mellom oppleggsbjelker av stål. Deretter plasstøpes dekket over, inklusiv 

en påstøpstykkelse på 55 mm, som gir en dekketykkelse på 355 mm, av lettvektsbetong. 

Dvs. betong med lett tilslag/lettklinker. Overkantarmeringen i 

dekket beregnes og legges med overdekning på 70 mm, dvs. påstøp 55 mm + 

ordinær betongoverdekning 15 mm, hvilket muliggjør fremtidig slissing for 

kabler/kanaler. Den avsatte påstøpshøyden på 55 mm av den totale dekketykkelsen 

vil gi en beregningsmessig statisk tilleggskapasitet inntil påstøpen i en 

mulig fremtidig endring blir slisset opp. Det statisk nødvendige tverrsnittet vil 

være en dekketykkelse på 300 mm. 

Ikke konstruktiv påstøp - variant 2 - Sengebygningspirene og Barnesenteret 

Oppbyggingen av dekkekonstruksjonene for Sengebygningen og Barnesenter 

anbefales utført av hulldekkelementer (HD 265) og en overliggende oppbygging 

av isolasjon (70 mm) og påstøp (50 mm). Denne oppbyggingen tilsvarer 

høyden av bunnkonstruksjonen for prefabrikkerte våtromsromskabiner og kravet 

om terskelfri løsning mellom sengerom og bad. Med denne løsningen oppnås 

også fleksibilitet mht. fremtidige endringer i dette skiktet som utgjør 120 

mm. Denne påstøpsløsningen medfører flankelydsproblematikk som medfører 

at alle innvendige vegger festes til dekkekonstruksjonen før påstøpsarbeidene 

utføres. Påstøpen fuges mot innervegger og korridor. 

Avstivning av bygningene 

Byggene avstives mht. horisontalkrefter vha. heis- og trappesjakter, tekniske 

tårn og vertikale skiver. 

21 Grunnarbeider og fundamentering 

211 Klargjøring av tomt 

SPA klargjør tomt for bygging av Hovedkomplekset og andre nye bygninger 

samt tilbygg/utvidelser av eksisterende bygninger. 

212 Byggegrop 

Utgraving/sikring. Byggegrop for Hovedkomplekset 

Det vises til prinsippskisse xxx som viser generelt gravenivå, fyllingsnivåer og 

gulvnivå. Gravenivå for U1 er 167,95 og for U2 164,3. Ved valg av dimensjonerende 

gravenivå (mht. dimensjonering av blant annet spunt og graveskråninger) 

må det i tillegg tas hensyn til graving for pelehoder, heisgruber, dypgruber 



for drenskummer og lignende, samt bunnledninger under generelt graveplanum. 

I våre beregninger er det benyttet et generelt gravenivå på kote 168.1 for U1 og 

163.65 for U2. Med terreng grovt sett mellom kote 174 og 176 tilsier dette en 

samlet utgravingsdybde på 6 til 8 m for kjeller U1. For U2 vil største høydeforskjell 

mellom dagens terreng og graveplanum bli opptil 12- 13 m. 

I områder hvor graveplanum består av leirmasser er det forutsatt at det etableres 

et arbeidsdekke av kult, eller nettarmert magerbetong. Valg av arbeidsdekke 

avhenger av løsmassenes beskaffenhet og hvilket utstyr som skal benyttes i det 

aktuelle området. 

Ytterbegrensning av byggegropa vil, basert på foreliggende grunnundersøkelser, 

bli en kombinasjon av fjellskjæring, graveskråninger og sikringskonstruksjoner 

som stagforankret spunt. Lokalt vil det bli behov for avlasting av skråningstopp. 

Boringene ligger spredt med en avstand på ca. 40 – 50 m og fjelldybdene 

er basert på lineær interpolasjon mellom disse punktene. 

Det skal etableres kulvertforbindelse mellom Hovedkomplekset og Eksisterende 

bygninger. Denne kulverten får et jevnt fall fra gulvnivå i nybygg (ca kote 169) 

til nest nederste gulvnivå i eksisterende bygg (ca kote 167). Kulverten vil i hovedsak 

bli liggende nedsprengt i fjell 

Tilbakefylling mot bygg 

Tilbakefylling mot U2 må utføres slik at det ikke oppstår setninger som kan 

skade overliggende ledninger eller gulv på grunn. Dette medfører at det må benyttes 

kvalitetsmasser som kan komprimeres tilstrekkelig. Sannsynligvis vil den 

beste løsningen være å benytte knuste steinmasser (sprengstein) av egnet gradering. 

I forbindelse med komprimering av masser må lagtykkelse, komprimeringsutstyr, 

tilført energi etc. vurderes spesielt. 

Etasje U1 skal etableres drenert og det må dermed benyttes drenerende masser 

i en sone inn mot bygget. Om det kan benyttes sprengstein inn mot bygget 

kombinert med f.eks. leirfylling lenger ut fra bygget må vurderes spesielt. Dette 

har betydning for blant annet størrelsen på setninger og type utstyr som må benyttes 

under arbeidene. Det bør i tillegg vurderes om det er konstruksjoner i 

grunnen utenfor bygget (kabler, ledninger eller annet) som gir føringer mht. 

valg av type oppfyllings- og/eller tilbakefyllingsmasser. 

Generelt må det settes krav til gradering av massene og da spesielt finstoffinnholdet 

i sprengsteinsmasser. Det bemerkes at det inn mot konstruksjoner må tas 

spesielle hensyn for å unngå at komprimeringsarbeidet bygger opp høye jordtrykk 

mot for eksempel vegger. Det er viktig å separere masser (med fiberduk) 

for å hindre for eksempel innvasking av finstoff i drenerende masser. 

Utgraving/sikring. Byggegrop for Fyrhus 

Arbeider ifm. tilbygg til Fyrhus 

Foreliggende grunnundersøkelser i det aktuelle området består av 5 stk. fjellkontrollboringer. 

Dybdene til fjell varierer i de borede punktene mellom 3.3 og 

8.2 m. Det må påregnes tilleggsundersøkelser i området for å kunne etablere et 

dimensjoneringsgrunnlag for støttekonstruksjoner og graveskråninger. 

Ifm. tilbygg til Fyrhus skal det etableres ny kjeller inntil eksisterende bygg som 

ligger ca. 4.5 m lavere enn gulvnivå i dagens Fyrhus. 

Arbeidene vil bli en kombinasjon av graving og sprengning/pigging. Det er forutsatt 

at det benyttes en stagforankret spunt for å sikre stabiliteten mot eksisterende 

bygg. Det må tas hensyn til eksisterende peler under Eksisterende byggninger. 



Det skal etableres ny skorstein med fundament på samme nivå som kjelleren. 

Utgravingen må tilsvarende sikres med en stagforankret spunt. Det må tas hensyn 

til pilarer under fundament for eksisterende skorstein. Forut for detaljdimensjonering 

av spunten må det vurderes om det kan oppstå horisontallaster på 

spunten fra skorsteinsfundamentet. 

Det antas at det delvis kan benyttes åpen graving ifm. arbeidene, dette avhenger 

imidlertid av grunnforholdene; løsmassenes beskaffenhet og dybder til fjell. 

Basert på foreliggende undersøkelser antas bygget i stor utstrekning å bli fundamentert 

direkte på fjell, evt. i kombinasjon med pilarer/peler i et mindre område. 

Stabilitet og forankring av eksisterende skorstein må vurderes spesielt. 

Det bør gjennomføres en vurdering mht. om kjelleren kan utføres drenert. Dette 

har sammenheng med en evt. grunnvanssenkning og setninger på tilliggende 

konstruksjoner, deriblant eksisterende gulv på grunn i Fyrhuset og dermed fyrkjeler 

etc. 

Grunnvann 

Grunnvannet senkes midlertidig mens kulvertert U2 bygges. 

Grunnvannet senkes permanent til ca. 1,1 m under overkant gulv U1, til ca. kote 

168,0. 

Overflatevann i byggeperioden 

Senking av grunnvannet må skje med pumping fra pumpebrønner til slamutskillere 

før vannet ledes bort via overvannsnettet. 

Overflatevann i/rundt byggegropa i byggeperioden håndteres via det samme 

pumpesystemet. 

213 Forsterkning av grunn 

I forbindelse med kulvert i U2 i løsmasser vil det bli en høydeforskjell på opp 

mot 11 m – 12 m fra dagens terreng ned til graveplanum. Det vil her kunne bli 

behov for stabilisering av grunnen med kalk/sement eller lignende hvis detaljdimensjonering 

viser at dette er nødvendig for å oppnå tilfredstillende sikkerhet. 

Spesielt i forbindelse med dyp grøft i nord. 

214 Fundamenter 

Eksisterende bygninger er stort sett fundamentert til fjell, enten direkte på utsprengt 

fjell eller via peler/pilarer. Dette er sammenstilt tidligere i "Teknisk generalplan" 

fra juli 1998. Det er ellers antatt at enkelte mindre bygg i området er 

fundamentert direkte, for eksempel Sykepleierskolen. 

Det antas at nye bygg på inntil 2 etasjer kan fundamenteres direkte på grunnen. 

I de sentrale deler av tomten, hvor grunnforholdene er fastere enn mot nord og 

syd, kan man vurdere direktefundamentering også av høyere bygg. 

Over den midtre halvdelen av området for Hovedkomplekset er dybden til fjell 

10 – 12 m. Det planlagte nivået for U1, på ca kote 169, vil komme ned i eller 

nær ned til fjelloverflaten. Det vil her delvis bli behov for sprengning. 

Foreliggende sonderinger til fjell indikerer at i størrelsesorden 70 % av Hovedkompleksets 

grunnareal kommer direkte på fjell. Dette gir en tilnærmet setningsfri 

fundamentering i disse arealene, og det vil bli behov for også å fundamentere 

resterende del av Hovedkomplekset til fjell for å unngå problemer som 

følge av differensialsetninger. 



8.2.3 Konstruksjoner 

For deler av byggegropa med begrensede dybder til fjell er det aktuelt å grave 

til fjell for deretter å fylle opp med komprimert sprengstein til riktig nivå. Dette 

gjelder den sentrale delen av hovedkomplekset. Bygningene vil i dette området 

fundamenteres på pilarer til fjell, eller direkte på sprengsteinsfyllingen til fjell 

for lite belastede fundamenter. 

I nord og i sør faller fjellet av, og byggene fundamenteres i disse områdene på 

borede stålkjernepeler. 

Strekkforankrede konstruksjoner 

Et stort antall av avstivende sjakter og skiver må strekkforankres til fjell som 

følge av for liten egenlast direkte på angjeldende sjakter/skiver. I områder hvor 

byggene kommer på løsmasser, kan stålkjernepelene ogs benyttes til å oppta 

strkkkrefter. 

215 Bærelag m.m. 

Bærelag kombineres med drenslag. 

216 Drenering 

Det legges et drenerende sjikt med sprengstein under gulv i U1 

I drenssjiktet, evt. via lokale grøfter under sjiktet føres takvannet i drensledningerinn 

til hovedkulverten i U2 

Håndtering av overvann håndteres av landskapsarkitekt 

Alternativ mht. føring av takvann til overvannsledning, bortleding på terreng, 

avklares med bl.a. landskapsarkitekt i fbm. detaljprosjekteringen. 

22 Bæresystemer 

221 Rammer 

I forprosjektet er det ikke identifisert behov for noen konstruktive rammer i 

prosjektet. Kulverter og Tekniske tårn kan beregnes statisk som lukkede rammer 

for å redusere feltmomenter. 

222 Søyler 

Søyler kan utføres på 3 alternative måter: 

• plasstøpte søyler 

• prefabrikkerte betongsøyler 

• stålsøyler med brannmaling eller brannisolering 

223Bjelker 

Bjelker v/innersøyler: 

• oppsveisede hatteprofilbjelker av stål for opplegg av dekker 

Bjelker v/yttersøyler: 

• oppsveisede sofabjelker av stål for opplegg av dekker 

• underliggende standard stålprofiler 



Takbjelker i Forbygning 

Takbjelker over kantine og inngangsområdet består av stålbjelker. 

23 Yttervegger 

231Primærkonstruksjoner 

Bærende yttervegger, med og uten jordtrykk kan utføres på 2 alternative måter: 

• plasstøpte vegger 

• prefabrikkerte forskalingselementer for utstøping 

Jordtrykksvegger skal avstives i underkant med utstøpt gulv og i overkant med 

utstøpt dekke før tilbakefylling. 

Vanntette yttervegger i U2 

Yttervegger i kulverter i U2 kan utføres som: 

• plasstøpte vegger med innstøpte waterstops i skjøter/overganger 


Tekniske tårn er plassert mot fasader og har således både yttervegger og innervegger. 

Tekniske tårn kan utføres på 3 alternative måter: 



• prefabrikkerte betongvegger. 

24 Innervegger 

241 Primærkonstruksjoner 

Bærende innervegger kan utføres på 3 alternative måter: 



• prefabrikkerte betongvegger 

Sjakter 

Sjakter er fellesbetegnelse på heissjakter, trappesjakter og tekniske sjakter. 

Sjakter som starter lavere enn gulv i U1 må bygges vanntette tom. gulv U1. 

Sjakter kan utføres på 3 alternative måter: 

• plasstøpte vegger med innstøpte waterstops i skjøter/overganger der disse 

ligger under gulv U1 


• prefabrikkerte betongvegger der disse ligger over gulv U1 

Tekniske sjakter som krever utsparinger større enn ca. 1 m i etasjeskillerne krever: 

• enten at de veksles ut vha. underliggende bjelker 

eller har underliggende, bærende vegger (til fundament) utsparinger over himlinger 

for tekniske føringer (for å unngå underliggende bjelker vil underliggende 

vegger normalt velges) 



25 Dekker 


Gangbroer 

Gangbroer i Glassgaten utføres som prefabrikkerte stålkonstruksjoner. 

Dekker 

Dekker kan utføres på 3 alternative måter: 

• plasstøpte betongdekker 

• dekker utstøpt på prefabrikkerte forskalingselementer 

• prefabrikkerte, forspente dekker, hulldekke-elementer 

Det forutsettes at dekke over U2 er støpt/montert før tilbakefylling mot ytterveggene 

i U2. 

Det forutsettes at dekke over U1 er støpt/montert før tilbakefylling mot ytterveggene 

i U1. 

Bunnplate i kulverter i U2 behandles som dekker. 

Gulv (etasjeskillere) i tekniske tårn utføres med stålbjelker og gitterrister/dørkeplater. 

Vanntette konstruksjoner 

Bunnplate i kulverter i U2 skal være vanntett. 

Bunnplate i kulverter i U2 vil være frittbærende dekke som spenner over peler 

eller som spenner mellom fundamenter på fjell og oppdriftforankres til fjell med 

stag. 

Bunnplate i kulverter i U2 utføres i plasstøpt betong med innstøpte waterstops i 

skjøter/overganger til vegger. 

Bunnplate i kulverter i U2 støpes med fall til renner og/eller pumpesumper 

Konstruksjoner under permanent grunnvannstand må forankres mot oppdrift, til 

fast fjell om det ikke er overliggende konstruksjoner med egenvekter større enn 

oppdriften ved grunnvannsheving etter bygging av U2-kulverter. 

Gulv i gruber under permanent grunnvannstand støpes vanntette. 

252 Gulv på grunn 

Gulv i U1 forutsettes støpt som gulv på grunn 

Om det mot formodning finnes lokale områder med løsmasser hvor setninger 

må forventes må alternativer til gulv på grunn benyttes: 

• masseutskifting 

• frittbærende dekker til fastere løsmasser/fjell eller til peling/pilarer 

26 Yttertak 


Yttertak for Hovedkomplekset er i forprosjektet fremkommet som: 

• dekker tilsvarende 25 Dekker (øverste dekke er yttertak) 



• stålkonstruksjon med korrugerte stålplater, isolasjon og tekking som tak i 

tekniske rom på Behandlingsbygget og som tak på Forbygningen 

• over inntrukket etasje på Barnesenteret er det grunnet langt spenn og lydmessige 

forhold valgt prefabrikkerte betong hulldekke-elementer, dimensjon 

HD400 

28 Trapper, ramper, balkonger, mm. 

281 Trapper 

Trapper er i forprosjektet fremkommet som: 

• prefabrikkerte betongtrapper 

• prefabrikkerte ståltrapper 

282 Rammer 

Til Grunnlag Detalj Prosjekt 15.09.03 er det ikke identifisert noen ramper. Det 

må imidlertid forventes at det identifiseres ramper i fbm. ombygging av Eksisterende 

bygninger. 

283 Baldakiner 

Til Grunnlag Detalj Prosjekt 15.09.03 er det ikke identifisert noen baldakiner. 

Det må imidlertid forventes at det identifiseres baldakiner både i fbm. Hovedkomplekset 

og i fbm. ombygging av Eksisterende bygninger i fbm. detaljprosjekteringen. 

284 Balkonger 

Balkonger kan utføres på 3 alternative måter: 

• plasstøpte betongdekker 

• prefabrikkerte betong dekker 

• prefabrikkerte stål- eller aluminiumskonstruksjoner 



8.3 VVS anlegg 

8.3.1 Hovedstruktur VVS-tekniske anlegg 

Organisering av tekniske anlegg og føringer tar utgangspunkt i følgende hovedidèer: 

• Ryddige og oversiktlige strukturer 

• Adskilte tekniske rom/anlegg fra somatiske funksjoner, dvs adkomst for 

teknisk personale uten å måtte passere gjennom somatiske funksjonsområder. 

• Sentralt plasserte tekniske rom som gir korte føringsveier til funksjonsområdet. 

• Bygningsavsnittene skal ha egne og mest mulig selvstendig fungerende tekniske 

forsyningsanlegg fra øvrige avsnitt. 

• Primærsystemer i hovedkulverter under bygninger 

• Lett tilgang for vedlikehold 

• Standardiserte løsninger 

• Organiseringen av tekniske strukturer skal gi fleksibilitet i forhold til endringstilgang. 

For å møte dette har anleggene følgende hovedorganisering: 

• Produksjonsanlegg varme / fyrhus i egen bygning. 

• Kulvertsystem for tekniske hovedføringer fram til og under hovedkomplekset 

• Egne undersentraler for varme, kjøling, varmtvann, beredere, pumper osv i 

hvert bygningsavsnitt. 

• Tekniske tårn ved hvert bygningsavsnitt. Dette er ”vertikale” tekniske rom 

som inneholder luftbehandlingsanlegg, samt varme-og kjølefordelingssystemer 

og automatiseringsanlegg for hver etasje. 

• Hovedføringer horisontalt fra tekniske tårn i himlingsrom med godt 

planlagte soner for hver ledningsart og god tilgang. 

Prosjektet har ved dette fått en svært fleksibel hovedorganisering av teknikk, 

som gir god tilpasningsevne for endringer. 

• VVS-anleggene består av følgende bygningsdeler. Av plasshensyn beskrives 

ikke alle elementer her da løsningene er relativt ”standard”: 

• Sanitæranlegg 

• Varmeanlegg 

• Varmepumpeanlegg med utvendige energibrønner 

• Brannslukningsanlegg 

• Gass- og trykkluftanlegg 

• Kjøle- og fryseanlegg ( beskrives ikke her) 

• Luftbehandlingsanlegg 

• Luftkjøleanlegg 

• Utvendige VA-anlegg, 



8.3.2 Sanitærtekniske anlegg 

Innledning 

Sanitæranlegg omfatter alle installasjoner og utstyr som er nødvendig for å gi 

personale og pasienter vann med riktig mengde, renhet, temperatur og trykk, 

samt alle installasjoner som er nødvendige for å lede bort vann uten risiko for å 

påføre personell, pasienter eller omgivelser smitte eller skadelig forurensing av 

noen art. 

Generelt 

Alt utstyr prosjekteres med sikte på hygieniske gode løsninger, det vil si lett 

rengjørbare overflater og montasje som ikke gir rom for bakteriedannelse. Videre 

skal betjeningsfunksjoner tilpasses god ergonomi for brukere av alle slag. 

Vann- og avløpsledninger 

Systemløsninger for tilførsel av vann og avløp fra utstyr samt valg av rørkvaliteter 

vil bli utredet som standardiserte løsninger ved detalj rørstudier. Studiene 

vil bli utført i hovedprosjektfasen. 

Standardisering 

Løsninger for bad og toaletter med gjentagelser standardiseres/prefabrikkeres. 

Vannforsyning 

Systemet er bygget opp med tresidig forsyning fra kommunalt nett. 

Sykehuset er tilknyttet kommunalt nett via vanninnlegg til hovedkulverten i 

nord ved hovedinngang, og syd ved barnesenter. 

I tillegg er eksisterende bygg tilknyttet ledningsnettet via kulvertsystem fra eksisterende 

fyrhus til nytt sykehus (øst/vest kulvert). Separering av vannledning 

til forbruksvann og brannvann skjer syd i hovedkulvert. 

Vannforsyningen skal dekke sykehusets behov for tappevann, brannvann og 

matevann til tekniske anlegg. 

Dimensjonering 

Systemet dimensjoneres for et maksimalt time forbruk på 70-90m 3 /h, eller 20- 

25 l/s I tillegg kommer brannvann og vann til sprinkleranlegg med ca 50 l/s. I 

brannvannsituasjoner antas at det normale vannforbruket reduseres vesentlig i 

forhold til det maksimale. 

Oppbygging 

Forbruk av vann måles av vannmåler plassert i utvendig vannledningskummer 

eller i tilknytningspunkter i hovedkulvert. 

Sikring av forurensning i form av partikler i vannet med tilbakespylingsfiltre 

med filtergrad 100µm Filtersystemet er plassert i hovedkulvert 

Funksjon 

Systemet må ha kapasitet og trykk til å forsyne sykehuset med nødvendige 

vannmengder av god kvalitet. 



Tappevann 

Systemet distribuerer kaldt og varmt tappevann til de ulike forbrukere. 


I henhold til gjeldene krav skal vannforsyningsanlegg være slik utformet at det 

monterte sanitærutstyr og innretninger skal fungere tilfredstillende ved det laveste 

og høyeste vanntrykk som under normal drift kan forekomme i hovedvannledningen. 

Ledningsnett for tappevann i etasjene dimensjoneres ved gitte mengder slik at 

stabilt trykk og mengde oppnåes og trykkstøt unngås ved alle tappesteder. 


Laveste statiske trykk på høyeste punkt i fremtidig sykehus skal være minimum 

4 bar. Dette medfører trykkøkningsanlegg for de deler av bygningen som er 

høyere enn kote 185,00. Ingen områder på sykehuset får høyere statisk trykk 

enn 6 bar. Det er regnet med trykkøkningsanlegg for varmt og kaldt tappevann 

for alle etasjer fra og med plan 04. Beredersystemet er basert på desentraliserte 

systemer, plassert i undersentraler. Det er regnet med 3 beredersystemer som 

dekker følgende avsnitt: 

• FB Kantine og auditorier 

• B1/S1-B2/S2 Behandlingsfløy 1 og Sengefløy 1, behandlingsfløy 2 og 

sengefløy 2 

• B3/S3-B4/S4 Behandlingsfløy 3 og Sengefløy 3, behandlingsfløy 4 og 

sengefløy 4 

• BS Barnesenter 

• 

I beredersystemene er det integrert et system for termisk desinfeksjon av varmtvann 

mot legionella bakterier. Dette sammen med hensynet til vedlikehold, arealbruk 

og kostnader er begrunnelsen for å slå sammen fløyer som vist over i 

motsetning til oppdeling av undersentraler. Sengefløyene er dimensjonerende 

for varmtvannsforbruket. Egne systemer for behandlingsfløyene vil bli uforholdsmessig 

kostbare. 

Beredersystemet inneholder varmegjenvinning. Desinfeksjons prosessen forbruker 

derfor ingen ekstra energi. 

For å sikre kortest mulig ventetid på varmtvann er varmtvannsledninger utstyrt 

med sirkulasjonsledning. 



Sikring mot tilbakestrømning (forurensning) 

Vanninstallasjoner skal utføres slik at tilbakestrømning eller inntrenging av 

urene væsker, stoffer eller gasser ikke kan finne sted. Sikring mot tilbakestrømning 

av forurensninger til drikkevann gjøres lokalt med ulike typer armaturer. 

Avhengig av klassifisering av væskene drikkevannet skal beskyttes mot. Da vi 

anser dagens krav som utilstrekkelig er det benyttet europeisk standard pr-EN 

1717 som prosjekteringsveileder. Standarden er utarbeidet av den internasjonale 

Standardiseringsorganisasjonen CEN via sin tekniske komité CEN TC 164. 

Komiteen har arbeidet frem et forslag til normer for sikring mot tilbakestrømning. 

Støy 

For at støynivået skal bli lavt, må dimensjonering av røranlegg utføres slik at 

trykkfallet over armatur/ventiler etc. blir minst mulig. 

Vannskader 

Vannskadeutbetalinger har de siste 10 årene steget tre til fire ganger sterkere 

enn prisutviklingen. Det viktigste tiltaket for å redusere fremtidige vannskader 

er å sørge for at vann- og avløpsrørene plasseres slik at de kan kontrolleres og 

vedlikeholdes uten å gjøre inngrep i bygningskonstruksjonene. Rørene må i tillegg 

ligge slik at eventuelle lekkasjer oppdages før det oppstår skade på bygningen. 

Krisevannforsyning 

Vannverkseier har det hele og fulle økonomiske og tekniske ansvar for å opprettholde 

en sikker vannforsyning i alle situasjoner, herunder da også en god beredskap. 

Behov for ekstra sikring av vannforsyning til sykehuset blir vurdert via nettanalyser, 

som gjennomføres senere i hovedprosjektfasen. 


Foreløpig dimensjonering er basert på ca. ett døgns gjennomsnittlig forbruk. 

Det vil si ett basseng på 350 m 3 . 


Løsning er ikke prosjektert. Endelig avklaring er avhengig av gjennomført 

nettvannsanalyse og ROS analyse. ROS er planlagt gjennomført tidlig i detaljprosjektet 

så snart nettvannsanalysen er ferdig fra Oppdragsgiver. 

Funksjon 

Reservoaret skal høyne sikkerheten på vannforsyning til sykehuset i den daglige 

drift. 

Overvann, avvanning 

Systemet samler opp og leder vekk vann fra tak, terrasser, gårdsrom og lysgårder 

samt veier, plasser og grøntanlegg og fordrøyer dette før utslipp til kommunalt 

overvannsnett. 




Ledningsnett (stående ledninger) og sluk for takavvanning dimensjoneres etter 

”fullstrømnings prinsippet”, UV-system. Det vil si med fyllingsfaktor lik 1,0 

mot tradisjonelle anlegg 1/5–1/3. ”Fullstrømning” gir høy selvrensingseffekt i 

sluk og rørsystemer og reduserer lyd. Nedbørsintensitet settes til 0,020 l/s pr. 

m 2 . 


Ledningsnettet for takavvanning legges horisontalt i øverste etasje og føres vertikalt 

ned i sjakter til plan U1 og ledes ut av bygningen, via fordrøyningsbasseng, 

til kommunalt ledningsnett. Unntak fra dette er takflater i forbindelse med 

glassgaten samt innvendig gårdsrom (cote +168.90) som er ført direkte til, 

event. via sandfang til hovedledning for overvann i kulvertsystem.. 

Alle taksluk leveres med 2 lag membran med innlagte varmelementer. Dette for 

å hindre problemet med isoppbygging rundt sluk grunnet varme fra avløpsrøret, 

og problemet som oppstår ved etterrenning fra snølaget på taket når utetemperaturen 

synker ned i minusområdet. 

I forbindelse med glasstaket over gågaten har vi forutsatt et snøsmelteanlegg 

lagt langs glasstakets laveste punkt, i en bredde av 1.2m. 

Funksjon 

Lede vann fra takflater, terrasser, gårdsrom og lysgårder samt veier, plasser og 

grøntområder slik at vann ikke samles opp og skaper risiko for lekkasjer/ vannintrenging. 

Overvann spesielt 

Systemet samler opp og senker grunnvannet. 


Ledninger dimensjoneres etter regler i Normalreglementet. Nedbørsintensitet 

settes til 0,020 l/s m 2 . 

Det er ikke utført geotekniske beregninger på tilført vann i forbindelse med 

senking av grunnvann. 

I prinsippet er det overflatevann fra bygningens nærhet som vil renne til dette 

drenssystemet. 

Vi har for dimensjonering av systemet tillagt overflatevann fra terreng lik en 5 

m bred stripe rundt bygningen. 


Senking av grunnvannet til 1.15 m under gulv i plan U1 gjøres via spredenett 

med drensledninger lagt i kultlag. Spredenettet føres sammen til innvendig 

drenskum og videre til hovedledning for overvann i kulvertsystem, og ut av 

bygningen mot nord. 

Funksjon 

Senke grunnvannsnivå til cote + 168.10 i bygningen og føre grunnvann via 

sandfang til hovedledning i kulvert og videre til kommunalt overvannsnett. 



Spillvann 

Systemet samler opp spillvann fra spillvannkilder og leder dette til kommunalt 

avløpsnett. 


Spillvannsledningene dimensjoneres etter regler gitt i Normalreglementet. 

Formålet med dimensjoneringsreglene er å sikre at relevante funksjonskrav som 

kapasitet, selvrensing og lufting blir oppfylt. 


Horisontale spillvannsledninger ligges med fall mot vertikale sjakter og føres 

ned til nivå U1. Videre som bunnledninger fram til samleledning i kulvertsystem 

i U2 og ført ut av bygningen mot nord. 

Det er ikke tatt med separering av svartvann/gråvann, varmegjenvinning eller 

lokal rensing av svartvann/gråvann. 

Separering av avløpsvann med tanke på biologisk eller kjemisk forurensing er 

forlagt SiA’s smittevernkomité og Statens Institutt for Folkehelse. Svaret fra 

SiA’s smittevernkomité er at det ikke er behov for separering av avløpsvann 

med tanke på smittespredning. 

Som ekstra sikkerhet har vi regnet med separat avløpssystem fra laboratorier og 

isolater på infeksjonsmedisinsk sengeområde frem til samleledning i hovedkulvert. 

Dette for å eventuelt senere kunne sette inn renseanlegg. Avløp fra saneringsstasjon 

i akuttmottaket er samlet og ført til kum/tank, også dette med tanke 

på eventuelt senere kunne sette inn renseanlegg, event tømming og deponering.. 

I forbindelse med avdelingskjøkken og kantiner er fettholdig avløpsvann ført 

separat til fettutskiller for å skille fett fra avløpsvannet. 

Funksjon 

Spillvannsledninger skal være dimensjonert slik at de kan lede bort alt spillvann 

i takt med det tilførte vannet. 

Spillvannsystemet skal også være dimensjonert og utført slik at det ikke kan 

oppstå suge- eller trykksvingninger som kan bryte vannspeilet i vannlåsen. 

Spesialvann (RO-vann) 

Systemene leverer RO-vann (reverse osmosis/omvendt osmose) til farmasi, 

apotek, laboratorier, sterilsentral og dialyse. 

RO-vann til farmasi, apotek og laboratorier består av 3 stk sentralanlegg som er 

plassert i teknisk tårn, plan U2 i B1, B2 og B3. Anleggene leverer type II vannkvalitet 

ved omvendt osmose og elektro avionisering fra nettvann. 

RO-vann til dialyse består av 1 stk sentralanlegg plassert i dialyse avdelingen. 

Anlegget leverer rentvann ihht. svensk legemiddelstandard ved totrinns omvendt 

osmose og forbehandling som fjerner klor, humus og pH regulerer vannet. 


Sentralt vannrenseanlegg for rentvann, klasse II vann til laboratorier, farmasi og 

sterilsentral er dimensjonert for en antatt total vannmengde på 6 l/min. 

Sentralt vannrenseanlegg for rentvann til dialyse avdelingen er dimensjonert for 

en vannmengde på 22 l/min basert på programmerte dialyseenheter. 



8.3.3 Varmeanlegg 


Systemene for klasse II vann består av følgende komponenter i prosessretning; 

forfilter, RO-del, lagringstank, UV-filter og bakteriefilter. Videre i ringledning 

til ulike tappesteder. Rørsystemet skal ikke ha noen ”døde” ender. 

System for dialysevann består av følgende komponenter i prosessretning; Kullfilter, 

avherder, saltbeholder, partikkelfilter, RO-enhet og sterilfilter. Videre i 

ringledning til tappesteder. Rørsystemet skal ikke ha noen ”døde” ender. 

Funksjon 

Systemet skal levere vann av kvalitet som tilfredstiller de krav som er stilt til 

RO-vann. 

Rørtekniske fordelingsanlegg 

Generelt 

Kulverten er plassert på U2 nivå i hovedkomplekset nord syd retning og med 

sidekulverter ut til undersentraler som plasseres i tekniske tårn samme nivå. 

Føringer i kulverten 

Generelt skal kulvertsystemet knytte sammen alle energibærere fra energisentralen 

og ut til alle undersentralene. 

Følgende hovedføringer legges i kulverten fra energisentralen via sidekulverter 

til undersentraler: 

• Isvannskurs 

• Gjenvinningskurs fra luftbehandling mot varmepumpe 

• Varmekurs til luftbehandling. 

• Brønnkurs til brønnområdet vest. 

• Varmekurs til radiatorer. 

• Varmekurs fra varmepumpe for tappevann 

Hovedføringer for gass og trykkluft 

Andre føringer: 

• Rør for automatisk søppel og skittentøy avsug 

• Deler av rørpostanlegg 

I hovedkulvert under hovedkomplekset kommer følgende føringer i tillegg: 

• Hovedvannledning gjennom bygget 

• Hovedsprinklerledning 

• Selvfallsledninger for spillvann 

• Selvfallsledning for overvann 

Skissen under viser hovedsnittet og fordelingen av ledningstyper i kulverten. 



Høyde i hovedkulvert er netto 4500 mm, sidekulverter netto høyde 

3600 mm. 

. 

Kulverter i hovedkomplekset ligger delvis under grunnvannsnivå slik at bygningsmessig 

konstruksjon utføres vanntett. 

Føringer inn og ut av kulvert er planlagt i øvre del. Det er avsatt en kryssingssone 

på ca 1000 mm i topp av kulvert for kryssing med rør og el. føringer som 

ligger over grunnvannsnivå. 

For sikring av eventuelt vannlekkasjer/vanninnsig er det planlagt pumpesumper 

i kulvertsystemet som sikrer dette. 

Kulverten utstyres med mekanisk ventilasjon som sikrer nødvendig klimatisering 

av områdene. 

Adkomst til hovedkulvert er: 

• Intern trapp fra U1 i sengeromsfløy S1,S3 og BS. 

• Heis fra U1 i sengeromsfløy S2. 

• Trappeforbindelse via el-kulvert i nordenden direkte til bakkenivå 

Adkomst til sidekulverter er: 

• Adkomst via trapperom mot vest fra U1 til hver sidekulvert 

• Adkomst via el-kulvert til hver sidekulvert 

• Heis er ført ned til U2 i Behandlingsfløy B2 og B3. 

Inntransport av utstyr og materiell 

Det er foretatt en gransking av inn- g uttransport i prosjektet. 

Hovedkulvert 

Mindre komponenter og utstyr som kan bæres forutsettes å transporteres vanlige 

adkomstveier. 



Lange rørlengder forutsettes tatt inn via energisentral som er plassert plan 

U1/S3. Gulvplan i energisentral er senket med 1.0 m som gir mulig inntransport 

til teknisk kulvert plan U2 via luke i vegg. 

For tyngre kolli forutsettes bruk av heis fra U1 i sengeromsfløy S2 og videre 

transport i kulverten.. 

Sidekulverter 

Mindre komponenter og utstyr som kan bæres forutsettes å benytte vanlige adkomstveier. 

Lange rørlengder forutsettes tatt inn og ut via trapperom til U1 mot vest. 

For tyngre kolli forutsettes bruk av heis fra U1 i behandlingsfløy B2 og B3 og 

videre transport i kulvertene. 

Øvrig utnyttelse av kulverter 

Ekspansjon av energibærere i hovedkulvert løses ved at kulverten er utvidet 

mellom sengeromsfløy S1 og S2, S3 og S4. I denne utvidelsen etableres ekspansjonssløyfer 

som ivaretar dette i stedet for kompensatorer. 

Gulvarealet som ekspansjonssløyfen representerer utnyttes til følgende: 

• Undersentralene for sengeromsfløyene S1/S2 og S3/S4 plasseres i dette 

området. 

Nordre del av kulvert fra akse 47 utnyttes til plassering av undersentral for FB 

samt muligheter for plassering av vannrensing/pumping, mulige utskillere etc. 

Søndre del av hovedkulvert under barnesenteret utnyttes til plassering av deler 

av undersentral for BS, samt trykkøkningsanlegg for sprinkleranlegg . 

Utvidet midtre del av hovedkulverten mellom akse 33 og 36 utnyttes til plassering 

av varmevekslere mellom nærvarmekurs fra fyrhus og varmeanlegg. Veksleranlegg 

for rørpostanlegg plasseres også i dette området. 

Fremdriftsmessige muligheter med sentral hovedkulvertløsning 

Løsningen med hovedkulvert for tekniske føringer på plan U2 gir stor fleksibilitet 

for fremdrift av prosjektet. 

Hovedkulvert med tekniske installasjoner planlegges bygget og ferdigstilt tidlig 

i prosjektet. 

Montasjearbeidene kan starte opp så snart kulverten er bygningsmessig ferdig, 

midlertidig tekket og sikret mot vanninntrengning. 

Ved å etablere midlertidig adkomst til kulverten for materiell og personer kan 

arbeidene i kulverten foregå nær uforstyrret av andre arbeider på byggeplassen. 

Andre forhold som virker inn på fremdriften: 

• Avgreninger og uttak til undersentraler ferdigstilles tidlig slik at rekkefølge 

for i gangsetting av de enkelte byggeavsnitt er fleksibel. 

• Hovedtekniske føringer kan testes og tas i bruk uavhengig av andre arbeider 

• Risiko for skader på tekniske hovedføringene, som kan skyldes andre arbeider, 

reduseres til et minimum. 

Arbeidene i kulverten kan utføres som egen entreprise. 



Drifttekniske forhold 

Ved at de tekniske hovedføringene legges i egen kulvert under bygget vil dette 

gi mange driftsmessige fordeler som: 

• Service og vedlikeholdsarbeider på hovedledninger skal kunne utføres uten 

å hindre sykehusets øvrige drift. 

• Eventuelle endringsarbeider som krever adkomst til hovedledninger kan utføres 

i stor grad uten at annen drift forstyrres. 

Varmeforsyning 

Innledning 

Varmeanlegget skal omfatte alle anlegg som er nødvendige for å dekke sykehusets 

behov for oppvarming. Oppvarming av ventilasjonsluft, bereding av tappevann, 

gulvvarme, radiatorvarme og snøsmelte anlegg. 

Varmeanlegget deles opp i følgende hovedsystemer: 

• Kjeleanlegg 

• Oljeforsyning 

• Fordelingsnett, primær 

• Fordelingsnett, sekundær 

• Snøsmelteanlegg 

• Gulvvarme 

• Varmegjenvinning 

• Damp ( i eksisterende bygninger) 

Arealdekning, kapasiteter, TS 

Det er generelt ikke forberedt for utvidelser av arealer i budsjettet fra forprosjekt 

28.05.03. I det etterfølgende gis oversikt over de kapasiteter som er tilgjengelig 

i de enkelte byggefaser fra eksisterende fyrhus og utvidet Teknisk 

Sentral, TS. Fyrhuset vil ha arealreserve til å romme større fyringskapasiteter/nye 

kjeler. Internt rørnett i fyrhuset dimensjoneres for kapasitet frem til 

2007 - 2008, ca 113000 m2.. Fordelingsnett til og i kulverter, både til nytt hovedkompleks 

og til ombyggete eksisterende arealer, har ikke kapasitet til utvidelse 

av arealer. 

Dagens tekniske sentral dekker eksisterende bygninger med oppvarming med 

olje og elkjeler, hver for seg dekker disse 100% av dagens behov. Anlegget 

dekker et areal i dag på ca 74 535 m2. 

Ved ferdig utbygget hovedkompleks, eks pir S1, skal TS dekke kapasitet til et 

areal på ca 108300 m2 

Etter revet eksisterende B/V og nybygget pir S1 dekker TS et areal på ca 

136.000 m2. Dette består av: 

Behandlingsbygningene, Sengebygningene, Frontbygget, Barnesenter, Kapell, 

Nye Nord, Østfløy, Psykiatrisk klinikk, Teknisk sentral. 

Energisentralen i S3 – som inneholder varmepumpen er tilsvarende dimensjonert 

med sin oppvarmingskapasitet til å dekke kun nybyggete arealer, B0, S0, 

FB, BS, Kapell. Det vil si at varmepumpen iht foreliggende budsjett ikke dekker 

eksisterende bygningsmasse, som p.t. er tenkt dekket ved olje/el-varme fra 

TS. 



Tabellen under viser oversikt over dekningen og kapasiteter i TS og energisentral 

for oppvarmingsformål. 

2007 - 2008 2009 - 2010 2010 -> 

Nye A-Hus Nye A-Hus m/S1 

- S1 

Eks. SiA 

Ombygget eks. Sia Utvidelser ikke vurdert/besluttet 

Arealer avrundet til 182000 m 2 136000 m 2 ? m 2 

Varmebehov ca. 24,6 MW ca. 18,4 MW ca.? MW 

EKS. FYRHUS 

Dampkj. Olje 

Olje El. Olje El. Olje El. 

Vann Damp Vann Damp Vann Damp Vann Damp Vann Damp Vann Damp 

2x6 MW = 12 MW Dekkes fra 

Ny veksler damp/vann 2,4 9,6 installasjon 

Dampkjele el., 12 MW 2,4 9,6 2007 - 2008 

NYTT FYRHUS 

Vannkj. olje, 8,5 14,2 

Vannkj. olje, 4,1 7,3 

Høyspent vannkjele 7,6 

NY ENERGISENTRAL 

Varmepumpe 5 

TOTALT 24,6 24,6 

Etter 2010. 

Kjeleanlegg og pipe er dimensjonert for å dekke kapasitet for vannbåren varme inklusive S1 for nye 

Ahus frem til 2007-2008. Rrøranlegg i fyrhus med fordelingsanlegg er tilpasset dette behov, ca 15 

MW. 

Kjeleanlegg med pipe vil etter 2010 ha ledig kapasitet på ca 6,2 MW ( 24,6-18,4 MW ), tilsvarer 

areal på ca 40000 m2 utvidelser uten at røranlegget har kapasitet til å dekke dette. 

Generelt 

Dimensjonerende utetemperatur for varmeanlegget er -22°C. 

Varmeanleggene tilknyttes fyrhus i Teknisk Sentral (TS) som sammen med 

grunnvarmebasert varmepumpe montert i energisentral på plan U1 under sengeromsfløy 

S3 skal dekke byggets energibehov. For beskrivelse av varmepumpe, 

se eget kapittel. 

Oppvarming av byggene besørges som hovedprinsipp av radiatorer plassert under 

vindus-/glassfelt langs yttervegger. 

Vannet varmes opp av varmevekslere plassert i undersentralene og det føres 

egne kurser opp i tekniske tårn og sjakter. 

Fra stigere fordeles ledninger ut til radiatorkurser og varmebatterier for ventilasjon. 



Dimensjonerende temperatur på radiatorkurs er satt til 80/55°C, med utekompensering 

ved stigende utetemperatur. 

Radiatorene reguleres som hovedprinsipp individuelt med termostatiske radiatorventiler. 

I rom med kjølebehov som dekkes med kjøleinstallasjoner reguleres radiator i 

sekvens med denne. 

Varmekurs for ventilasjonsbatterier dimensjoneres for 50/25°C, valgt for utnyttelse 

av varmepumpe. 

Armatur 

Alle hovedavgreninger i kulvert, vekslere, apparater og opplegg forsynes med 

stenge og innreguleringsventiler. Innreguleringsventilene leveres med måleuttak 

og uttapping. 

Utstyr 

Hovedpumper for alle kurser er forutsatt levert som separate pumper. Det forutsettes 

minimum 2 enkle pumper for hver kurs som parallellkobles med alternativ 

drift. 

Varmeanleggene er basert på volumstyrte systemer hvor pumpenes turtall frekvensstyres 

etter behov. 

For alle systemer er det forutsatt montert filter og vannbehandlingsanlegg tilpasset 

volumet i de forskjellige systemer. Alle systemer er utstyrt med ekspansjonsanlegg 

av lukket type tilpasset volum, temp og trykk 

Isolasjon. 

Alle varmerør er forutsatt isolert med mineralull. Denne skal ha aluminiumsfolie 

eller tilsvarende overflate. Dette gjelder generelt for alle hovedkulverter, 

sidekulverter og undersentraler. 

Synlige rør som avstikkere til radiatorer og lignende isoleres ikke. Rør i energisentral 

og fyrhus isoleres med mineralull og mantles. 

Instrumentering. 

I alle hovedkurser, kurser til batterier, vekslere og annet utstyr monteres termometre 

gradert for riktig temperaturområde. 

For hovedsirkulasjonspumper leveres differansetrykkmanometer. Alle ekspansjonsanlegg 

leveres med manometer ved påfylling/ekspansjonskar. 

Kjeleanlegget 

Orientering 

Kjeleanlegget som skal dekke varmebehovet for sykehuset er plassert i eksisterende 

fyrhus med påbygg. Eksisterende installasjoner skal sammen med installasjoner 

i utvidet fyrhus skal kunne dekke effektbehov opp til 24,6 MW. 

Kjeleanlegget skal dekke sykehusets varmebehov for oppvarming av lokaler, 

varme til ventilasjon, varmtvannsberedning, produksjonsutstyr, snøsmelteanlegg 

etc. Varme til snøsmelteanlegg inngår ikke i summasjon av toppbelastning 

ved dimensjonerende utetemperatur, da behov opptrer i perioder med stort snøfall, 

uttemperaturer rundt 0°C. 



Effektbehovet for de angitte dekningsarealene skal kunne dekkes 100% fra olje 

og el. 

Prosjektert varmepumpe vil inngå som del av 100%-dekningen med el slik at 

effektbehovet (MW) for el kjeler reduseres i forhold til varmepumpens leverte 

kapasitet (El-kjele ca. 65% og Varmepumpe ca. 35%). 


Nye installasjoner i fyrhuset dimensjoneres etter DBE`s foreskrifter for høytemperatur 

kjelanlegg. Oljekjeler for varmtvann komplett med oljebrennere opp 

til 100°C for samlet kapasitet ca 12,6 MW. 

Kjeleanlegget med vekslere monteres på egne fundamenter på kote 163,5 i fyrhus. 

Oljekjel monteres i utvidelse av fyrhuset. El.kjele i eksisterende fyrhus, se 

under. 

Oppdeling av oljekjelene er foreløpig satt til 1 stk a 8,5 MW og en mindre kjel 

på 4,1MW. 

Kjelene leveres med internt styreskap påmontert kjelene, komplett sikringsutstyr 

og automatikk for automatisk drift. 

For dekning av varmebehov fra elektrisistet leveres og monteres høyspent elektrodekjele 

for varmtvann opp til 100°C. Kjelen dimensjoneres for maks uttak på 

7,6 MW. Sammen med varmepumpe ca 5 MW vil kjelen dekke varmebehovet 

for utvidet fyrhus i første fase 2008/2009 på ca 12,6 MW. Det er plass til å installere 

ytterligere en kjele. 

Elektrodekjelen plasseres i eksisterende fyrhus (ledig plass) og leveres komplett 

med interne varmevekslere, interne pumper, hovedeffektbryter og sikringsautomatikk 

for automatisk drift. 

For å utnytte dampproduksjonen i eksisterende fyrhus leveres og monteres 

damp/vann varmeveksler som tilknyttes varmesystemet. Varmeveksleren dimensjoneres 

for uttak av ledig dampkapasitet på ca 2,4MW. Ved utfasing av 

dampanlegget til eksisterende Ahus ( avhengig av omfang og fremdrift av ombyggingsarbeider) 

vil veksleren byttes ut eller utvides til å dekke kapasitet opp 

til ca 10MW. 

Over oljekjeler i utvidet fyrhus monteres ståldekke som gir plass til fordelingsstokker, 

pumper, ekspansjonskar etc. Det medtaes leider for adkomst til mellomdekke 

og mellomdekke sikres med rekkverk. 

Kjeler og utstyr monteres med avstander for service og vedlikehold. 

Funksjon 

Kjeleanlegget styres automatisk og samkjøres med eksisterende anlegg. 

Anlegget tilknyttes sentralt driftskontrollanlegg. 

Anleggets turtemperatur tilpasses varmebehovet automatisk og vil normalt kunne 

variere mellom 95 og 85°C. 

Hovedpumpenes turtall frekvensreguleres, tilpasset effektbehovet og styres fra 

trykkdifferanser i rørnettet. 

Pipe og anbringere 

Ny pipe dimensjoneres for full utbygging med 2 røkgassrør, for 2 stk oljefyrte 

kjeler 8,5 og 4,1 MW. 



Pipa dimensjoneres også for avgassrør fra 4 stk reservekraftaggregater, oppgitt i 

forprosjektet til diameter ∅ 500mm. 

For nærmere beskrivelse av pipa se kapittel ? om piper. 

Anbringere utføres som stålrør isolert, mantlet og med nødvendige feieluker. 

Oljeforsyningsanlegg 

Eksisterende lagringsanlegg for olje til kjeleanlegget utvides med 3 stk nedgravde 

oljetanker med kapasitet hver på 50.000 liter. Sammen med eksisterende 

4 stk oljetanker hver på 50.000 liter utgjør dette et lagringsvolum på 350.000 liter. 

Ved maks last 33,5 MW tilsvarer dette en driftstid på ca 5,9 døgn. 

Oljetankene lokaliseres som utvidelse av eksisterende oljetankanlegg vest for 

fyrhuset. Dette vil kun fungere som et beredskapslager, dersom varmepumpen 

skulle stanse. 

Oppbygging og funksjon 

Lagertankene utføres som sylindriske nedgravde tanker etter NS 1540. Tankgrubene 

dreneres. 

Tankene får separate påfyllingsledninger forsynt med påfyllingsvern som 

stenger påfyllingen ved fare for overfylling. Sugeledning fra tankene via 

ringledning med utstyr for omkobling mellom tankene både manuelt og 

automatisk. 

Styring fra nivåkontrollere i tankene. Tankanlegget overvåkes fra sentralt 

driftskontrollanlegg. 

Røranlegg i fyrhus 

Samlestokk og røranlegg i forbindelse med nye installasjoner dimensjoneres for 

effektbehov opp til 15 MW. 

Røranlegg dimensjoneres for temperaturdifferanse tur/retur på 30°C. Dette gir: 

• Hoveddimensjon i fyrhus DN300. 

• Hovedkurs til Nye Ahus DN 250 

Røranlegg isoleres og mantles. 

Pumper i fyrhus 

Hovedpumper for kjelekretser og nye Ahus i fyrhus dimensjoneres for kapasitet 

ca 15 MW, 120 l/s. 

Fordeles på 2 separate pumper montert i parallell, hver med kapasitet på 100% 

vannmengde. Pumpene turtall frekvensreguleres, tilpasses effektbehovet og styres 

fra trykkdifferanser i rørnettet. 

Omfang av ombygging av eksisterende dampanlegg i eksisterende SiA er foreløpig 

uklart og vil måtte fastlegges i detaljprosjektet.Usikkerhet rundt ombyggingsarbeidene 

og tidsplan dvs. rokadeplan. 


Pumpene monteres på egne fundamenter på mesaninplan i utvidet fyrhus med 

plass for service og vedlikehold. 

Funksjon 

Pumpene styres automatisk og tilknyttes sentralt driftskontrollanlegg. 



Ekspansjonsanlegg 

Ekspansjonsanlegget for kjeleanlegget tilpasses temperatur, volum og trykk i 

anlegget. Ekspansjonsanlegget forutsettes levert som kompressorstyrt membran 

ekspansjonskar med totalt volum ca. 6.000 liter. 

Ekspansjonsanlegget plasseres på mesaninplan i fyrhuset. 

Funksjon 

Ekspansjonsanlegget styrer automatisk vanninnhold og trykk i anlegget, og tilknyttes 

sentralt driftskontrollanlegg. 

Fordelingsanlegg, primær. Utvendig. 

Hovedkurs fra Teknisk Sentral til Nye Ahus legges som stålrør som isoleres og 

mantles i fyrhus. 

I forbindelseskulvert mellom fyrhus gjennom eksisterende Ahus og videre 

gjennom forbindelseskulvert til nye Ahus isoleres rørene med mineralull med 

alufolie. 

Hovedvarmekurs til Nye Ahus tilknyttes vekslersystem mot primærfordelingsanlegg 

i kulvert U2 mellom S2 og S3. 

Vekslerne monteres i varmeledningskurser som ettervarmere for primært å kunne 

utnytte varmepumpe. 

Som sikkerhet dimensjoneres vekslerne for 100% kapasitet i tilfelle feil på varmepumpe. 

Vekslerne monteres i følgende kurser: 

• kurs ventilasjon 95/65 til 55/30 

• kurs radiatorer 95/65 til 85/60 

• kurs tappevann 95/65 til 80/45 

Det monteres doble vekslere i parallell for kurs radiatorer og kurs tappevann for 

sikkerhet Hver veksler dimensjoneres for 70% av totalkapasitet. 

For kurs ventilasjon monteres 3 stk vekslere i parallell på grunn av sikkerhet og 

størrelse. Hver veksler dimensjoneres for 70% av total kapasitet. 

Fordelingsanlegg, primær. Innvendig. 

Orientering 

Primærfordeling av varme omfatter alle rørføringer i energisentral og rørføringer 

i teknisk hovedkulvert og sidekulverter frem til vekslere i undersentraler i 

de forskjellige byggeavsnitt. 

Byggningsavsnitt med undersentraler er delt opp som følger: 

• US FB 

• US B1 

• US B2 

• US B3 

• US B4 

• US S1/S2 

• US S3/S4 

• US BS 

Fra energisentral legges følgende kurser: 



• Varmekurs til ventilasjonsanlegg dimensjonert for 55/30°C 

• Varmekurs til radiatoranlegg dimensjonert for 85/60°C 

• Varmekurs til tappevannsanlegg dimensjonert for 80/40°C 

I undersentralene i byggeavsnittene monteres varmevekslere mellom primær og 

sekundærside. 

I undersentralene for behandlingsfløyer B1–B4 monteres doble vekslingssystemer 

begrunnet av behov for stor sikkerhet. 

Dette er valgt for ekstra sikkerhet ved drift for operasjon, sterilsentral 

lab.funksjoner etc. 

Hver veksler dimensjoneres for 70% av full kapasitet. 

I øvrige undersentraler monteres enkle vekslere dimensjonert for 100% kapasitet. 

Begrunnelsen for at vi velger enkelt veksler arrangement i disse undersentraler 

er følgende: 

• Lekkasje på vekslere oppstår sjeldent 

• Eventuelle lekkasjer vil oppstå som dråpelekkasje og oppstå over lang tid 

• Ved eventuelle lekkasjer kan reparasjons arbeidene planlegges, og selve reparasjons 

arbeidene utføres raskt, Dette betyr korte stopp av anleggene 

• Korte stopp av anleggende tilknyttet disse undersentralene kan aksepteres 

• Billigere løsninger 


Røranlegget frem til undersentraler dimensjoneres for å dekke nybyggets effektbehov. 

Se orientering i innledningen til kapittelet. 


Primærfordelingsanlegget bygges opp som vist på systemskjema. 

For røranlegg i kulverter frem til undersentraler, se begrensninger i kapasiteter 

beskrevet i innledningen til kapittelet. 

Funksjon 

Primærfordelingssystemets funksjon er transport og distribusjon av varme til 

undersentralene med riktig temperatur og mengde. 

Primærfordelingssystemet mengdereguleres og styres fra trykkfølere i anlegget, 

plassert på representative steder i rørnettet. Anlegget styres automatisk og tilknyttes 

sentralt driftskontrollsystem. 

Fordeling sekundæranlegg. 

Sekundæranleggets fordeling av varme omfatter varmeinstallasjoner i undersentraler 

og fordelingsnett frem til varme og ventilasjonsanlegg i det bygningsavsnitt 

undersentralen betjener. 

Fra undersentralene legges følgende kurser: 

• Varmekurs til ventilasjonsanlegg dimensjonert for 50/25°C, ∆t 25°C 

• Varmekurs til radiatorer dimensjonert for 80/55°C, ∆t 25°C 

Stigere for varme er i hovedsak ført opp i tekniske tårn og i mindre grad i egne 

sjakter. Dette gir god tilgjengelighet til røranlegget. 




Ledningskapasitet i sekundære vertikale stigere er dimensjonert for nybyggets 

kapasitetsbehov. Alle sirkulasjonspumper kobles i parallell og hver pumpe dimensjoneres 

for 100% vannmengde. 


Sekundæranleggets oppbygging fremgår av systemskjemaer. 

Installasjoner i undersentraler og tekniske tårn arrangeres lett tilgjengelig for 

betjening, service og vedlikehold. 

Korte synlige avstikkere til radiatorer isoleres ikke. 

Forbindinger til radiatorer fra fordelingskurser i himlinger forutsettes ført ned i 

standardiserte kanaler til brystning . Fra kanaler forutsettes åpen montasje langs 

brystning. 

Radiatorer plasseres i hovedsak på brystningsfelt under vinduer med avstand til 

vegg ca. 70mm for lett rengjøring. Heteflater er dimensjonert for dimensjonerende 

utetemperatur –22°C. 

På steder med vindusfelt til gulv plasseres frittstående varmeelementer på gulv. 

Det skal ikke være gulvgruber for varme i noen deler i hovedkomplekset. I 

frontbygget vil det bli konvektorgruber i deler av kantine og langs sydfasade 

plan U1. 

Funksjon 

Sekundæranleggets funksjon er transport og distribusjon av varme fra undersentraler 

med riktig temperatur og mengde. 

Sekundærfordelingssystemet mengdereguleres og styres fra trykkfølere i anlegget 

plassert på representative steder i rørnettet. 

Anlegget styres automatisk og tilknyttes sentralt driftskontrollsystem. 

Snøsmelteanlegg 

Snøsmelteanlegg baseres på vannbåren varme. 

Områder som sikres med snøsmelteanlegg er arealer med funksjonelle krav til 

isfrihet. 



Områder som dekkes med snøsmelteanlegg er: 

Inng. sone ved mottak selvtransp pasienter 60m 2 

Inng. ved barnesenter 20 m 2 

Inngang ved S4 40 m 2 

Inng. Ved Kapellet 30 m 2 

Sone v/ hovedinng, 640 m 2 

Gangp. I gårdshage v/personalinng 105 m 2 

Økonomisone v/ avfallshåndtering 

Eventuell bakke ned til økonomigård ? 

35m 2 

Fordeler med snøsmelteanlegg er: 

• Redusere fare for skader pga. is og glatte partier 

• God løsning for funksjonshemmede. 

• Mindre søle og slaps, letter rengjøring i bygningene 

• Sikkerhet 


Maksimalt effektbehov for snøsmelting vil være ved store snøfall og ved utemperaturer 

fra 0 til -5°C. 

Effektbehovet er derfor ikke tatt med som dimensjoneringsgrunnlag for fyrhusinstallasjoner 

for beregning av totalt effektbehov. 

Snøsmelteanlegget dimensjoneres for ca. 200-250 W/m 2 med fremløpstemperatur 

på 35-40°C. 

Anlegget styres automatisk fra temperatur og snøfølere for optimal energistyring. 


Som røranlegg for snøsmelteanleggene benyttes diffusjonstette plastrør, PEXrør. 

Rørene legges fra fordelere i bakken i sandfylling under gatestein eller asfaltdekke. 

Underlag tilpasses trafikale forhold. Rørene legges i sløyfer med avstander beregnet 

for avgitte effekter. 

Funksjon 

Systemene fylles med vann/glykol blanding som sikrer frostfare (glykol). 

Snøsmelteanleggene skilles fra varmesystemet med vekslere og egne sirkulasjonspumper.( 

enkle pumper) 

Systemene tilknyttes varmekurs for ventilasjon. 

Anleggene overvåkes og styres fra sentralt driftskontrollanlegg. 



Gulvvarme 

Orientering 

Det prosjekteres vannbåren gulvvarme i følgende arealer: 

• Bassengarealer i BS 

• Garderober tilknyttet bassengområder 

• Hovedgarderober på plan U1 

• Inngangsparti BS 

• Glassgate 

• Hovedinngangsparti 

• Ambulanseinnkjøring 

• Akuttmottak 

Gulvvarme i glassgate vil også vurderes til eventuelt gulvkjøleanlegg om sommeren. 

Dette vil besluttes i senere fase av detaljprosjektet. 

I glassgata vil det være store kjølende flater, med vinduer fra gulv til tak i enden 

av glassgata, og hele taket. Kaldras dekkes med varmelegemer montert i flere 

høyder i glassfasaden og ved tak. 

For oppvarming av glassgate med løsninger vises til Delrapport 50, Glassgate 

ved Nye Ahus. Energi og effekt. VVS-løsninger. 

Videre tas det med varme i rom mot glassgaten pga. strålingstap mot taket og 

lavere temperatur i glassgate. 

Normal fremløpstemperatur for gulvvarmeanlegg er 25-35°C, avgitt effekt ca. 

60W/m 2 . 

I glassgate vil gulvvarmeanlegget dimensjoneres for konstant gulvtemperatur 

som sammen med faste varmere skal dekke transmisjonstapet. 

Ved gulvtemperatur på ca. 25°C og romtemperatur på 18°C vil gulvvarmeanleggets 

avgitte effekt være ca. 60W/m 2 . 

I gulvvarmeanlegget benyttes rør med god diffusjonstetthet, type PEX-rør, for å 

redusere fare for korrosjon og driftsforstyrrelser. 

I mindre toaletter og baderom baseres gulvvarme på elektriske kabler. 


Oppbygging av gulv med gulvvarme vil kunne løses på forskjellige måter, avhengig 

av brukskrav og gulvbelegg. 

Gulv på grunn bygges opp med isolasjon og rør lagt i påstøp. 

Gulv i glassgate og andre dekker med underliggende rom, senkes for å gi plass 

til isolasjon, påstøp m/gulvvarmerør og belegg. 

Overdekkingshøyden fastsettes av varmeledningsevnen til materialene i overdekkingen, 

avstand mellom rørsløyfer, vanntemperatur og krav til jevn varmefordeling 

på gulv. 



8.3.4 Kuldeanlegg 

Funksjon 

Gulvvarmeanleggene skilles fra varmesystemet med vekslere og egne sirkulasjonspumper. 

Systemene tilknyttes varmekurs for radiatoranlegg. 

Vekslere og pumper plasseres og tilknyttes nærmeste undersentral. 

Anleggene overvåkes og styres fra sentralt driftskontrollanlegg. 

Varmegjenvinning 

Det vises her til kapittel 8.3.7 luftbehandlingsanlegg og til kapittel 8.7 Energianlegg 

/varmepumpeanlegg. 

Varmegjenvinning i ventilasjonsanleggene er i hovedsak basert på batterigjenvinning, 

montert i ventilasjonsaggregatene. 

For gjenvinning av varme fra avkastluft knyttet til varmepumpeinstallasjon 

monteres gjenvinningsbatteri i et utvalg av aggregater som betjener sengeromsfløyer. 

For dimensjonering, oppbygging og funksjon vises til eget kapittel under ventilasjon. 

Generelt 

Kuldeanlegget deles opp i følgende hovedsystemer: 

• Kjølerom 

• Fryserom 

Kjølerom 

Orientering. 

Det blir behov for installering av kjølerom i forbindelse med kjøkken/kantine, 

laboratorier, farmasi og patologi. 

Dimensjonering av kjølerom 

Kjølebehovet for de enkelte rom er avhengig av størrelse, konstruksjon og belastning 

av vareflyt. 

Krav til temperatur i kjølerom vil være mellom ca. +2 til+12°C, avhengig av 

bruk. 

For å kunne operere i dette temperaturområde velger vi å benytte DX (Direkte 

Ekspansjon, dvs anlegg med lukket krets med kjemisk kjølemedium av type 

freon el.tilsv.) kjølesystem, hvor kondensator i kjølemaskinen tilknyttes isvannssystemet, 

i stedet for å måtte senke temperaturer i isvannssystemet og 

samtidig dimensjonere opp størrelsen på kjøleflater. Den valgte løsningen med 

lokale DX anlegg er klart billigere og langt bedre driftsøkonomisk.. 

Oppbygging av anleggene 

Viftefordamper plasseres i kjølerommet mens kompressordel plasseres i nærmeste 

teknisk rom, eller tekniske tårn. Det legges isolerte gass/væskeledninger 

mellom fordamper og kompressordel. 



DX kompressoren er vannkjølt og tilknyttet isvannssystemet i hovedsak isvann 

14/17°C. 

Varmen vil på denne måten gjenvinnes via varmepumpesystemet. 

Kapasiteter og valg av type anlegg må fastlegges i detaljprosjektet. 

Funksjon 

Viftene i fordamperdelen går med konstant hastighet. Kompressor styres fra 

romføler og kompressoren styrer påslippsventil på vannsiden for å holde fordampningstrykket. 

Fordamperen avrimes ved at systemet stoppes en periode 

samtidig med at varmeelementet i fordamperen legges inn. På drensledningen 

fra fordamperen legges varmekabel ut av rommet. 

Blir det i detaljprosjektet stilt spesielle krav til temperaturvariasjon i noen av 

kjølerommene kan dette løses ved at det monteres to fordampere slik at en er i 

drift mens den andre går på avriming. 

Alternativ løsning ved flere mindre enheter. 

I farmasiavdelingen vil det bli vurdert bruk av felles DX kompressor for flere 

kjøleskap som alternativ til separate kjøleskapenheter. 

Hvert kjøleskap tilknyttes kompressordelen med gass/veskeledning slik at hvert 

skap kan ha individuell styring. 

Standard kjøleskap vil bli vurdert hvor behovet er lite. 

Fryserom 

Orientering 

Det forutsettes at det skal installeres fryserom i forbindelse med laboratorier, 

avdeling for patologi, og i tilknytning til kjøkkeninstallasjoner. 

Dimensjonering av fryserom 

Kjølebehovet for de enkelte rom er avhengig av størrelse, konstruksjon og belastning 

av vareflyt. Det er ikke klarlagt ennå og klarlegges først ved neste runde 

med brukermøter og innredninger. 

Krav til temperaturer i fryserom vil være mellom ca. –25 til 0°C. Noen spesialanlegg 

i laboratoriet kan få lavere temperatur (kryotermløsninger). 

For å kunne operere i dette temperaturområde velger vi å benytte DX kjølesystem 

hvor kondensator i kjølemaskinen tilknyttes isvannssystemet. 

Oppbygging av anleggene 

Viftefordamper for større enheter plasseres i fryserommet mens kompressordel 

plasseres i nærmeste tekniske rom, eller i teknisk tårn. Det legges 

gass/veskeledning mellom kompressordel og fordamperdel. 

DX kompressoren er vannkjølt og tilknyttes isvannssystemet, i hovedsak 

14/17°C systemet. Varmen vil på denne måten gjenvinnes via varmepumpesystemet. 

Standard fryseskap ved mindre enheter vil bli vurdert. 

Kapasiteter og valg av type anlegg må fastlegges i detaljprosjektet. 



8.3.5 Kjøleanlegg 

Funksjon 

Viftene i fordamperdelen går med konstant hastighet. Kompressor styres fra 

romføler og kompressorens styrer påslippsventil på vannsiden for å holde fordampningstrykket. 

Fordamperen avrimes ved at systemet stoppes en periode 

samtidig med at varmeelementet i fordamperen legges inn. På drensledningen 

fra fordamperen legges varmekabel ut av rommet. 

Blir det i detaljprosjektet stilt spesielle krav til temperaturvariasjoner i noen av 

fryserommene kan dette løses ved at det monteres to fordampere slik at en er i 

drift mens den andre går på avriming. 

For oppbevaring av prøver etc. som måtte kreve lavere oppbevaringstemperatur, 

ned til ca. -35/40°C, må dette behandles spesielt med lokale kryotermskap eller 

liknende. Løsningene må fremkomme i detaljprosjektet avhengig av brukerkrav, 

plassering og størrelse. 

Innledning 

I dette kapitlet omhandles kun luftkjøleanlegg. 

I luftkjøling inngår alle anlegg som er kjølt med isvann. 

• Produksjon isvann 

• Primært fordelingsanlegg 

• Sekundært fordelingssystem 

• Spesialrom, tilleggskjøling 

• Medisinsk utstyr 

Produksjon isvann 

Sentral 

Kjøleanlegget for isvann omfatter alt produksjonsutstyr som er nødvendig for å 

dekke sykehusets isvannsbehov for kjøling av ventilasjonsluft, dekke generelle 

kjølebehov, spesialrom og utstyr. Kjøleanlegget utnyttes som et varmepumpesystem 

der energibrønner i form av borehull benyttes som kilde og lager for uttak 

og dumping av energi og også som frikjølingskilder om sommeren.. 

Kjøleanlegget er lokalisert på plan U1 under sengeromsfløy S3 Det et tatt høyde 

for dekning av følgende arealer: 

Ny bygningsmasse nye Ahus.................ca 113.000 m 2 

Dimensjonering av kjøle/varmepumpeanlegg. 

Kjøleanleggets hovedrøranlegg er dimensjonert for å dekke arealer i ny bygningsmasse, 

nye Ahus. For dekning av kjølebehovet installeres følgende: 

• Totalt kjølebehov 6,5 MW 

• 5 stk kjøle/varmepumper á 1,3 MW 

• 1 stk varmepumpe for forvarming av tappevann dimensjonert for ytelse 

0,45 MW 



Oppbygging av anlegget. 

Kjøle/varmepumpesystemets oppbygging fremgår i hovedsak av systemskjema. 

Kjøle/varmepumper, vekslere, pumper med tilbehør plasseres og arrangeres i 

energisentral lett tilgjengelig for service og vedlikehold. Energisentralen plasseres 

i senket plan U1 under sengeromsfløy S3. Netto romhøyde er 5,0 m. Energisentralen 

får lett adkomst fra transportkulvert plan U1 og trapp til terreng på 

østgavel S3. Det arrangeres nedfiringssjakt for inn/uttransport av kjølemaskiner 

og større utstyr. 

Isvannsfordeling mellom kjøle/varmepumper arrangeres med samlestokker dimensjonert 

for angitt kjølebehov. 

Energibrønner/borrehull er plassert i terrenget vest og sydvest for hovedkomplekset, 

syd for barnesenter, mellom S2og S3. Fremgår i hovedsak av tegning. 

Kfr ellers kapittel 8.7 

Det er forutsatt gjenvinning av varme fra ventilasjonsaggregater mot varmepumpe. 

Gjenvinning er valgt fra ventilasjonsaggregater med kontinuerlig døgndrift. 

Anlegg som er tenkt tilknyttet dette systemet er lokalisert i sengeromsbygningen 

(S1-S4). 

Funksjon 

Kjøle/varmepumpeanlegget styres automatisk og overvåkes fra sentralt driftskontrollanlegg, 

SD-anlegg. Det er totalt betydelige vannmengder som skal fordeles 

ut i anlegget og for å redusere pumpeenergi, mengdereguleres hovedpumper 

etter endringer i kjølebehovet. Hovedpumpene deles opp slik at driftsreserve/sikkerhet 

kan opprettholdes i størst mulig grad. Dette vil si at total 

pumpekapasitet er delt på flere pumpeaggregater med ulik størrelse. Hvert enkelt 

pumpeaggregat kan reguleres innenfor en begrenset del av pumpekapasiteten. 

Pumper tilsvarende kjølebehov på prioriterte systemer får prioritert kraft. 

For varmepumpens oppbygging og funksjon se eget kapittel 8.7 

Armatur 

Alle hovedavgreninger i kulvert, vekslere, apparater og opplegg forsynes med 

stenge og innreguleringsventiler. 

Innreguleringsventilene leveres med måleuttak og uttapping. 

Utstyr 

Hovedpumper for alle kurser er forutsatt levert som separate pumper. Det forutsettes 

minimum 2 enkle pumper for hver kurs som paralellkobles med alternativ 

drift. 

Kjøleanlegget er basert på volumstyrte systemer hvor pumpens turtall frekvensstyres 

etter behov. 

For alle systemer er det forutsatt montert silfilter og vannbehandlingsanlegg tilpasset 

volumet i de forskjellige systemer. 

Alle lukkede systemer er utstyrt med ekspansjonsanlegg av lukket type tilpasset 

volum, temp. og trykk. Alle ekspansjonsanlegg leveres med manometer ved påfylling/ekspansjonskar. 

Instrumentering 

I alle hovedkurser, kurser til batterier, vekslere og annet utstyr monteres termometere 

gradert for riktig temperaturområde. 



For hovedsirkulasjonspumper leveres og monteres differansetrykkmanometer. 

Primær fordelingsanlegg 

Orientering 

Primærfordeling av isvann omfatter alle rørføringer i energisentral og rørføringer 

i teknisk hovedkulvert frem til vekslere i undersentraler i de forskjellige 

byggeavsnitt. 

Primærfordelingsanlegget skal kunne ivareta angitt kapasitet for nybygget bygningsmasse 

B0, S0, FB, BS. dva areal ca 113.000 m2. Kapasitet for utvidelser 

er ikke budsjettert. 

Primær fordelingssystem for isvann transporterer isvann med temperatur 

5/15°C til undersentraler. 

Primær fordelingssystem for gjenvinning av varme mot varmepumpe transporterer 

isvann med temperatur –3/+4°C til aggregater i S1-S4. Systemet fylles 

med vann/glykol blanding som sikrer frostfare (propylenglykol). 

Byggeavsnitt med undersentraler er delt opp som følger: 

• US FB 

• US B1 

• US B2 

• US B3 

• US B4 

• US S1/S2 

• US S3/S4 

• US BS 

I undersentralene i byggeavsnittene monteres varmevekslere mellom primær og 

sekundærside. 

I undersentralene for behandlingsfløyer B1-B4 monteres doble vekslersystemer 

begrunnet behov for stor sikkerhet. 

Dette er valgt for ekstra sikkerhet ved drift for operasjon, sterilsentral, lab funksjoner 

etc. 

Hver veksler dimensjoneres for 70% av full kapasitet. 

I øvrige undersentraler monteres enkle vekslere dimensjonert for 100% kapasitet. 

Begrunnelsen for at vi velger enkelt vekslerarrangement i disse undersentraler 

er følgende: 

• Lekkasje på vekslere oppstår sjeldent 

• Eventuelle lekkasjer vil som regel oppstå som dråpelekkasje over lang tid. 

• Ved eventuell lekkasjer kan reperasjonsarbeidene planlegges, og selve reperasjonen 

utføres raskt. 

• Korte stopp av anleggene tilknyttet disse undersentralene kan aksepteres. 

• Billigere løsninger. 

Dimensjonering. 

Røranlegget frem til undersentralene dimensjoneres for angitt behov. Se orientering 

foran. 

Oppbygging. 

Primærfordelingssystemet bygges opp som vist på systemskjema. 



For røranlegg i kulverter frem til undersentraler, se også kapittel ?8.3.4. 

Funksjon. 

Primæranleggets funksjon er transport og distribusjon av isvann til undersentralene 


Primærfordelingssystemet volumreguleres og styres fra trykkfølere i anlegget 



Kjølebehov for kjøle/fryserom er dekket med DX uniter, tilknyttet isvannsanlegget. 

Eventuelle brudd i primærfordelingen vil være begrenset til kjøling av 

ventilasjonsluft. Ved strømstans vil en, eventuelt to, kjølemaskiner være tilknyttet 

nødstrøm slik at prioriterte rom vil få kjøling. Videre vil pumpesystem og 

reguleringsutstyr til prioriterte anlegg dekkes av prioritert strøm. Som ekstra 

sikkerhet er det i UPS rom og sentralt hovedkomunikasjonsrom montert kjølere 

tilknyttet byvann. 

Sekundært fordelingssystem 

Orientering 

Sekundært fordelingssystem for isvann omfatter installasjoner i undersentraler 

og fordelingsanlegg frem til kjøle- og luftbehandlingsanlegg og andre kjølebehov. 

Fra undersentralene legges i prinsipp to sirkulasjonssystemer for isvann. 

Dette er fordelt direkte fra det primære systemet: 

Sekundært fordelingssystem for gjenvinning av varme fra ventilasjonsaggregater 

mot varmepumpe omfatter installasjoner i undersentraler og fordelingsanlegg 

frem til gjenvinningsbatterier i ventilasjonsaggregater. 

• System for isvann med temperatur 7/17°C. I hovedsak til ventilasjonsaggregater, 

sentralt hovedkommunikasjonsrom i nye AHUS og UPS rom. 

• System for isvann med temperatur 14/17°C, i hovedsak for tilleggskjøling 

som fan-coils, kjøletak, spesialrom etc. 

• Temperatur er valgt for å unngå kondens på kjøleflater tilknyttet systemet. 

• System for gjenvinning av varme fra ventilasjonsaggregater mot varmepumpe 

med temperatur –1/+4°C.Systemet fylles med vann/glykol blanding 

som sikrer frostfare (propylenglykol). 

Stigere for isvann og gjenvinning er i hovedsak ført opp i tekniske tårn og i 

mindre grad i egne rørsjakter. Dette gir tilgjengelighet til 

røranlegget. 


Ledningskapasitet i sekundære vertikale stigere er dimensjonert for nybyggets 

kapasitetsbehov. 

Alle sirkulasjonspumper kobles i parallell og hver pumpe dimensjoneres for 

100% vannmengde. 

Pumper og reguleringsutstyr dimensjoneres for angitt kapasitetsbehov for nye 

Ahus. 


Sekundæranleggets oppbygging fremgår av systemskjemaer. 



Installasjoner i undersentraler og tekniske tårn arrangeres lett tilgjengelig for 

betjening , service og vedlikehold. 

Sekundærsystemets funksjon 

Sekundæranleggets funksjon er transport og distribusjon av isvann fra undersentraler 


Sekundærfordelingssystemene mengdereguleres og styres fra trykkfølere i anlegget, 



Spesialrom, tilleggskjøling 

Orientering 

Spesialrom og annen tilleggskjøling tilkobles i hovedsak isvannskurs 14/17°C. 

Systemene består av lokale kjøleenheter som plasseres i de rom hvor tilleggskjøling 

er påkrevet. 


Kapasiteter for dimensjonering av kursen er: 

• Spesialrom for el. E02-E03-E10 og E12. 

• kjøler/fryserom – er ikke detaljert 

• Lab. funksjoner - ikke detaljert 

• MR CT ( vurderes tilknyttet isvann lav temp) 

• Nuklear 

• Farmasi 

• Sterilsentral 

• Radiologi 

• Sengevask 

• Tillegg 10 W/m 2 i behandlingsbygningene og barnesenter, 

5 W/m 2 i sengeromsbygningene. 


Kjøleenhetene i de forskjellige rommene tilknyttes i hovedsak isvannskurs 

14/17°C. Temperaturen styres fra romtermostater som ved hjelp av mengdereguleringsventil 

regulerer vannmengden inn på enhetene. I rom med kritiske 

krav til temperatur ved eventuelt bortfall av isvann monteres kjølere tilknyttet 

nettvann. 

Funksjon 

Systemets funksjon er å fjerne varmeoverskudd og holde en konstant temperatur 

i rom med stort varmeoverskudd. 

Medisinsk utstyr 

Orientering 

Systemene består av lokale enheter med temperaturregulering som forsyner 

medisinsk teknisk utstyr som krever kjøling. Systemene tilknyttes i hovedsak 

isvannskurs 14/17°C. 



8.3.6 Gass- og trykkluftanlegg 


Hver enhet må dimensjoneres etter at kravspesifikasjoner foreligger. 


Enhetene for medisinsk utstyr forsynes med isvann fra isvannskurs 14/17°C. 

Tilkobling via varmeveksler kan vurderes i spesielle tilfeller. Temperaturen styres 

som mengderegulering via påslippsventil. 

For kritisk utstyr kan tilkobling til nettvann være aktuelt som sikkerhet. 

Funksjon 

Systemet skal fjerne varmeoverskudd i utstyret og holde konstant temperatur. 

Skorstein for fyringsanlegg og nødstrømsanlegg 

I utvidelsen av fyrhuset installeres ny oljekjelkapasitet. I tillegg skal det installeres 

nødstrømaggregater. Begge disse behovene krever en ny pipe i ????? 

Anleggene er delt opp i følgende hovedsystemer: 

• Oksygen 

• Trykkluft medisinsk 

• Trykkluft teknisk 

• Lystgass 

• Argon 

• Karbondioksid 

• Propan 

Hovedsentraler for gass og trykkluft 

Hovedsentraler for gass og trykkluft forstås primært for oksygen, teknisk og 

medisinsk luft samt lystgass. Alle systemene får tre-dobbel sikkerhet. Det eksisterende 

sentralanlegget ved Ahus er tenkt brukt som backup for Nye Ahus og 

vice versa via rørforbindelse. Eksisterende sentral ligger nord for Ahus og berøres 

ikke av ombyggingen. Videre vil eksisterende trykkluftssentral plassert i eksisterende 

Ø-fløy, i fremtiden kunne stå som reserveanlegg og til å gi arbeidstrykkluft 

til verksteder etc. 

Det skal i tillegg opp mulighet for nødforsyning via utvendig montert skap ved 

akuttmottak inneholdende hurtigkobling for hver gass (O, L, T). 

Andre aktuelle gasser som er tatt med i kalkylen for forprosjekt er argon, karbondioksid 

(CO2), nitrogen og propan. Disse får mindre lokale sentraler i nærheten 

av forbruksstedene. Utforming, distribusjon og kapasitet for disse gassene 

må vurderes videre i detaljprosjektet, da slike gasser er sterkt ”lokalavhengige”. 

Sikkerhet, risiko 

Det er foretatt en overordnet risikoanalyse for gass- og trykkluftsanlegg, til 

sammen tre møter med deltakere fra forskjellige ansvarsområder. Følgende hovedsystemer 

ble vurdert: 



• Propan 

• Oksygen 

• Lystgass 

• Trykkluft, medisinsk og teknisk 

• Desentraliserte gassanlegg (argon, karbondioksid og nitrogen) 

Hvorav hvert system ble delt opp i: 

• Gassentral 

• Fordelingsnett 

• Nødforsyning 

Oksygen 

Oksygensentralen er planlagt ved teknisk sentral. Anlegget planlegges forsynt 

med 2 stk tanker med flytende oksygen. Tankene med flytende oksygen er nedkjølt 

til ca -180°C. Dette står under et visst overtrykk. Volumforholdet mellom 

flytende oksygen og gass ved romtemperatur er 1/860. 

Foruten oksygentankene på 11.000 liter hver, planlegges det 2x4 stk oksygen 

flaskepakker som utgjør 960 m 3 gass. Flaskepakkene er tunge og bør derfor ha 

grei adkomst med henhold til skifting. Det legges en felles hovedledning fra 

hovedsentralen fram til undersentralene hvor gassen føres med et høyere trykk. 

Fra stabilisatorene i undersentralene reduseres trykket til driftstrykk. 

Det understrekes at det under ROS-møtet ble diskutert en flytting av sentralen i 

forbindelse med nærheten til fyrhuset samt konflikter med en del varetransport i 

området. Dette vil bli tatt stilling til i løpet av kort tid. 

Oksygen benyttes hovedsakelig som tilsats i pusteluft. 

Trykkluft 

Trykkluftssentralen er planlagt i energisentralen i U1 i S3. Sentralen får egnet 

rom. Plasseringen gir mulighet til å gjenvinne varme fra kompressorer til varmeanlegget. 

Luftinntaket skal minst være plassert 3 meter over bakkeplan. 

Rom for medisinsk trykkluft krever ihht. dagens krav (EN-737) 3 stk kompressorer 

for sikker levering. Det legges en felles hovedledning fra trykkluftssentralen 

som har et trykk på 10 bar fram til undersentraler. I undersentralene plasseres 

stabilisatorer som reduserer trykket i fordelingsnettet for medisinsk trykkluft 

4 bar, som benyttes til inhalering for pasienter og drivgass 8 bar til forskjellige 

medisinskteknisk utstyr. 

Arbeidstrykkluft for verksteder etc. er tenkt hentet fra eksisterende sentral / 

eventuelt små, desentraliserte kompressorer plassert i teknisk rom. 

Lystgass 

Lystgassentralen er planlagt vegg i vegg med oksygensentralen ved teknisk 

sentral. Anmerkningene som er nevnt under oksygensentralen, gjelder også for 

lystgass. 

Lystgassentralen er tenkt bygget opp med 3 stk flaskepakker à 12 stk 40 liters 

flasker. Disse flaskepakkene er i likhet med oksygen tunge, og bør derfor ha 

grei adkomst med henhold til skifting. 



Rommene for flaskepakkene skal være godt ventilerte og brannklassifisert som 

egen branncelle. 

Lystgass benyttes hovedsakelig i forbindelse med operasjoner og etterbehandling 

samt på forløsnings- og intensivavdeling. 

Nitrogen 

Forbruket av denne gassen er foreløpig ikke kjent. Forbruk nitrogen må evalueres 

videre med brukerne. Plasseringen er normalt ute hos brukerne, og det forutsettes 

da lokalt oppstilt på et dertil egnet sted med et begrenset rørnett. Dersom 

forbruket blir stort, kan det imidlertid bli aktuelt med en tanksentral. Tankens 

plassering må bearbeides hvis dette blir valgt. 

Nitrogen benyttes hovedsakelig i laboratorier, enten flytende for nedkjøling, eller 

som bakgrunnsgass ved forsøk. 

Argon / CO2 

Forbruket av disse gassene er normalt små, men det må evalueres videre med 

brukerne. Plassering for argon og CO2 er normalt ute hos brukerne. Flaskene vil 

få egne, ventilerte gasskap nær brukerstedet plassert i teknisk rom med et begrenset 

rørnett. 

Argon brukes i medisinen som beskyttelsesgass for elektrisk ledere i forbindelse 

med kirurgisk diatermi som benytter høyfrekvent vekselstrøm for å fjerne 

vev eller stoppe blødninger. Medisinsk karbondioksid (CO2) brukes i gassform 

for innblåsning ved endoskopi, gynekologiske undersøkelser, kirurgi lapraskopi 

og kryobehandlinger samt celloligar. 

Propan 

Propan benyttes i forbrenningsprosesser hovedsakelig tilknyttet laboratorievirksomhet. 

Propan er spesiell ut i fra lover og regler med henhold til plassering og 

distribusjon. Her vil forbruket bli såpass stort at det vil bli en nedgravd tank på 

2,5 m 3 plassert vest for nybygget. Gassen går i nedgravd rør fra tank frem til fasaden 

hvor fordamperen plasseres i et sikret skap og videre med stigere opp på 

fasaden og inn til brukerstedene. 

Kjøkken 

Det er ikke tatt med gass til kjøkkendrift, da det ikke er programkrav om dette. 

Imidlertid mener PG at det bør vurderes gass i forbindelse med nytt kjøkken. 

Gassanlegg til dette formålet vil imidlertid bli plassert lokalt. 

Fordelingsanlegg 

Rørene føres fra sentralene til kulvert i U2 fram til undersentraler i U2/U1 opp i 

sjakter for de respektive fløyene med avgreininger til de enkelte etasjer. Hver 

avgreining påmonteres stengeanordning. Den videre horisontalføringen tilpasses 

primært mot etasjens funksjonsområder. Fløyene kan også kobles sammen 

via normalt stengte ventiler ved behov. 

Der det er trykkvakter, skal det være reserveflasker. Flaskene skal kunne kobles 

inn på trykkvakten. Disse skal automatisk gi akustisk og optisk signal dersom 

trykket går utover sine grenseverdier. 

Alt plasseres i eget rom med dør med vindu mot korridor. 

Rørsystemet utføres normalt med tilbakeslagsventil, filter, avstengningsventiler, 

trykkregulator, sikkerhetsventil og signal for alarm. 



8.3.7 Brannslukkeanlegg 

Nødforsyningssentral 

Det er vurdert ut fra et driftssikkert og til dels økonomisk hensyn å prosjektere 

en nødforsyningssentral for oksygen, lystgass og trykkluft. Dette vil blant annet 

medføre at reserveflasker ikke blir stående ute ved trykkvaktene, selv om det 

fortsatt er nødvendig å ha tilkoblingsmuligheter til disse. 

En nødforsyningssentral er beskrevet nærmere i deloppgave 202080 – Systemutredning 

medisinsk gass og trykkluft. 

Innledning 

Sykehuset skal fullsprinkles med unntak av rom som datarom og andre som 

skal ha annen form for brannslukking. 

Hver fløy har sprinklersentraler plassert i teknisk sentral for respektive fløyer 

med unntak av Sengefløyene, der en sprinklersentral dekker Sengefløy S1 og 

S2, mens den andre dekker Sengefløy S3 og S4. 

Antall sprinklerventiler (alarmventiler) dimensjoneres ut fra maks antall sprinklerhoder 

som belaster sprinklerventilen. Vannforsyningen til sprinkleranlegget 

tilkobles hovedvanninntaket fra offentlig vannverksledning som har tosidig tilførsel. 

Sprinklerpumper tilkobles sprinklervannledningen som føres gjennom kulverten 

i plan U2 og bort til hver sprinklersentral 

Generelt 

Anlegget skal prosjekteres iht. melding HO-1/99 og FG/CEA-regler (CEA 

4001), (Den europeiske forsikringskomite). 

Sprinkleranlegget skal tilfredsstille ordinær risikoklasse (OH). Sykehus skal tilfredsstille 

ordinær risikoklasse 1 (OH1). Laboratorier, vaskerier skal tilfredsstille 

OH2. Driftsrom og rom for lagring av materialer med moderat brannbelastning 

skal tilfredsstille OH3, mens store forsamlingslokaler skal tilfredsstille 

OH4. 

Vi har beregnet følgende krav til vannmengde og trykk ved sprinklerventilene i 

Plan U2 for de forskjellige OH-grupper: 

• OH1: 540 l/min ved 4,0 bar trykk 




Trykkberegningene er basert på høyeste sprinklerhode i kote +199,0, dvs innvendig 

tak i plan 06. 

Hvis det i fremtiden skal påbygges en etasje på Behandlingsbygningen og 

Sengebygningen, vil dette medfører at kravet til vanntrykk ved sprinklerventilen 

blir 0,42 bar høyere enn beregnet ovenfor. 

Alle OH-grupper har samme krav til vanntetthet på 5 mm/min (l/m 2 , min), men 

utløsningsarealet er forskjellig og varierer fra 72 m 2 for OH1 til 360 m 2 for 

OH4. Maksimalt dekningsareal pr. sprinklerhode er 12 m 2 for alle grupper. 



En sprinklerventil dekker maks. 1000 sprinklerhoder. På grunn av stor høyde 

over himling (over 0,8 m) må det sprinkles over himling, derfor blir m² gulvareal 

pr. sprinklerhode lavt, ca. 4-5 m² gulvareal pr. sprinklerhode. 

I dette prosjektet dekker en sprinklerventil fra ca. 2500 m² til ca. 4500 m² gulvareal. 

Hver sprinklerventil har en stengeventil som er sikret i åpen stilling montert like 

etter sprinklerventilen. Det er ikke flere stengeventiler ute i sprinklerkursen, eller 

ved avgrening ut i hver etasje. 

I h.t. regelverket tillates ingen stengeventiler montert nedstrøms kontrollventilsettet 

(sprinklerventil m/tilbehør) med unntak av spesielle systemer som for eksempel 

høydesystemer. 

Hvis stengeventiler må monteres ute i anlegget, for eksempel ved strømningsvakter, 

skal stengeventilene ha elektrisk overvåkning for å kontrollere at de er i 

åpen stilling. 

I dette prosjektet er det ikke medtatt strømningsvakter i hver etasje eller områder. 

Forsyning 

Orientering 

Vannforsyningen tas fra vannbasseng som ligger på kote +223 ved laveste 

vannstand til kote +228 ved høyeste vannstand. De laveste sprinklerventilene 

ligger på ca kote +165,5, dvs min. statisk vanntrykk blir 5,6 bar foran sprinklerventilen 

ved laveste vannivå i vannbassenget. I Barnesenteret er sprinklerventilene 

plassert i plan U1, dvs ca kote +170,1. Min. statisk vanntrykk foran sprinklerventilen 

blir 5,18 bar. 

Ved tapping av både ordinært vannforbruk samtidig med maks. dimensjonerende 

vannmengde ved utløst sprinkler vil trykket i vannledningen synke. Det er 

usikkert hvor mye trykket synker da det ikke foreligger nettanalyse av vannledningsnettet. 

For at vi skal være sikret nødvendig trykk foran sprinklersentralene har vi medtatt 

sprinklerpumpe. 

Hver sprinklerventil kan dekke opptil 1000 sprinklerhoder. Vi har lagt opp stigeledninger 

fra hver sprinklerventil som dekker fra en til flere etasjer. 

I hver Behandlingsfløy dekker en sprinklerventil maks. to etasjer, kfr. skjemategning. 

I Barnesenteret dekker en sprinklerventil to etasjer, kfr. skjemategning. 

I Sengebygningen dekker en sprinklerventil maks to etasjer i fløy S1 og S2 eller 

S3 og S4, kfr. skjemategning. 

I bygning K1 er det en sprinklerventil som dekker alle tre etasjene (fra plan U1 

til plan 02), kfr. skjemategning. 

For Behandlingsfløyene og Sengefløyene er det ikke beregnet at den ene sprinklerventilen 

kan belastes med sprinkling av en eventuell ny fremtidig påbygd 

etasje. Den ene sprinklerventilen i Behandlingsfløyene har noe reservekapasitet. 

I Sengefløyene er det ikke reservekapasitet. Ved en eventuell påbygning må det 

installeres ny sprinklerventil med ny stigeledning opp til den nye etasjen. 

Det benyttes store rørdimensjoner i sjakter, vanligvis DN 150, for dermed å 

kunne redusere rørdimensjonene ut i etasjene. 



Hovedsystemer 

Sprinklersentraler 

Sprinklerventilene tilkobles adresseenheter i brannalarmanlegget og anvises 

som sprinkleranlegget er utløst når sprinklerventilen er aktiv. To trykkgivere 

kobles i serie som også tilkobles SD-anlegget. Det skal ikke være signalgiving 

med lyd via turbindrevne alarmklokker, for ikke å skape panikk blant pasienter 

og personale. 

Sprinkleranlegget er oppdelt i følgende sprinklersentraler: 

En sprinklersentral i hver Behandlingsfløy B1-B4. Hver sprinklersentral har 4 

stk sprinklerventiler. Sprinkling av arealer som tilhører Glassgaten dekkes av 

sprinklersentralene i B1-B4. Sprinklersentralene er plassert i plan U2. 

En sprinklersentral dekker Sengefløy S1og S2, mens den andre dekker S3 og 

S4. Hver sprinklersentral har 4 stk sprinklerventiler. Sprinklersentralene er plassert 

i plan U2. 

En sprinklersentral i Barnesenteret BS. Sprinklersentral har 3 stk sprinklerventiler. 

Sprinklersentralen er plassert i plan U1. 

En sprinklersentral med en sprinklerventil skal dekke bygning K1 (Frontbygning 

FB) med Auditorium og kantine. Sprinklersentralen er plassert i plan U2. 

Ledningsnett 

Sprinklerledninger 

Sprinklerrørnettet utføres i sorte smijernsrør som males eller galvaniserte rør 

med adusert fittings for dimensjoner opptil DN50. Større dimensjoner utføres i 

heltrukne stålrør med sveisede skjøteforbindelser eller godkjente mekaniske 

forbindelser. 

Tørrbrannopplegg 

Det legges opp til et rørsystem i trappesjakter med utvendig tilkobling for 

brannvesenets brannslanger til tørrbrannopplegget på bakkenivå. Det skal være 

brannslangeuttak i hver etasje. 

I korridorer med branndører skal det være koblingsdel (NOR-kobling) montert i 

vegg for tilkobling av 3” (DN 65) brannslange på hver side av veggen. 

Utstyr 

Sprinklerhoder 

Sprinklerhoder montert i himlinger leveres som konvensjonelle, nedadrettede, 

forkrommede sprinklerhoder. 

I områder der det ikke er himling og der det er mulig skal sprinklerhodene monteres 

oppadrettet for å hindre mekanisk skade og for å redusere at slam og faste 

partikler forårsaker blokkering av vannstrømmen når sprinklerhodene åpner, 

samt for å lette drenering av systemet. 

Sprinklerhodenes termiske følsomhet skal være av typen Kvikk Respons (Fast 

respons) med RTI-faktor = 50 sek. 

I de fleste lokalene vil rommet over himlingen ha en høyde over 0,8 meter. I 

følge regelverket skal det sprinkelbeskyttes over himlingen. Det er derfor tatt 

hensyn til dette når antall sprinklerhoder er estimert. 



8.3.8 Luftbehandlingsanlegg 

Brannslangetromler 

Det monteres brannslanger som dekker alle arealer. Brannslangene plasseres 

ved trapperom eller utgang, i korridorer eller andre åpne arealer som ikke låses 

av, eller i soner hvor det forutsettes å trekke brannslangene gjennom selvlukkende 

dører. Brannslangene skal ikke overstige 30 meters lengde. 

Håndslukkeutstyr 

Det monteres håndslukkeapparater / pulverapparater i teknisk rom og på steder 

hvor vann er dårlig egnet slokkemiddel. 

Automatisk gasslokkeanlegg 

I SHKR (Sentralt hovedkommunikasjonsrom) skal det installeres automatisk 

gasslokkeanlegg. Det tilrettelegges for automatisk- og manuell utløsning. Automatisk 

utløsning skal være to-detektoravhengig og basert på røykdeteksjon. 

Meldinger om detektert brann / røyk og utløst slokkeanlegg skal overføres til 

byggets brannalarmanlegg og til BAS. Aktuelle typer slokkegass er Inergen / 

Argonite etter Halotron IIB. Flaskebank for Inergen / Argonite krever større 

plass enn Halotron IIB. Distribuerte anlegg, med felles flaskebank for de to 

SHKR, anses lite aktuelt på grunn av den store avstanden mellom rommene. 

Innledning 

Luftbehandlingsanlegg omfatter alle systemer som er nødvendig for å sikre tilfredsstillende 

inneklima for ansatte og pasienter og at det er nødvendig ventilasjon 

for arbeidsprosesser og utstyr til å tilfredstille arbeidsmiljøet. 

Luftbehandlingsanlegg er oppdelt i grupper knyttet opp mot byggets ulike funksjoner. 

Generelt 

Anlegget skal tilfredstille Plan- og Bygningslov av 14. juni 1985, nr 77 med 

endringer, senest ved lov av 13. juni 1997. Til denne loven er det knyttet opp 

ulike forskrifter og veiledninger som skal ivareta byggets mange ulike bruksfunksjoner 

og intensjoner som fremkommer i RFP. 

Dimensjoneringskriterier er krav gitt i RFP og som av oss igjen er komplettert 

med anerkjente energibetraktninger, normer og standarder i bransjen. Det vil for 

enkelte tilfeller være avvik fra RFP, eksempelvis befuktning i lab og personbelastning 

i sengerom. 

Alle oppgitte verdier, er ment som informasjon og må betraktes som foreløpige. 

Hovedtrekk for systemer, føringsveier og kapasiteter 

Premisser for ventilasjonstekniske rom og systemer 

Et gjennomgående trekk ved plassering av tekniske rom, er nærhet til de funksjonsområdene 

de skal betjene. 

De tekniske rommene er i stor grad organisert i tekniske tårn. 

Løsningen med tekniske tårn, gir god mulighet for en rasjonell oppdeling av 

luftbehandlingssystemene. 



Sykehusets funksjonsområder er i hovedsak organisert etasjevis, og tårnløsningen 

gjør at de enkelte funksjonsområdene kan betjenes med egne 

luftbehandlingssystemer. 

Smittespredning 

Luftbehandlingsanleggenes utforming kan ikke alene hindre spredning ved et 

eventuelt utbrudd av luftbåren smitte. Imidlertid kan luftbehandlingsanleggene 

bidra til å redusere konsekvensene ved at anleggene er tilpasset funksjonsområdene: 

• Adskilte luftstrømmer – det vil si at ventilasjonsluft fra lokalene aldri vil 

kunne tilbakekobles/kortsluttes, men fjernes over tak og erstattes av ny behandlet 

luft – er en forutsetning for systemoppbyggingen. 

• Luftbehandlingssanlegget for de områder som har hatt et utbrudd, skal enkelt 

kunne stanses og deretter rehabiliteres, uten at luftbehandlingssanlegget 

for andre deler av sykehuset blir berørt. 

• Tekniske rom for operasjon, er på grunn av krav om lett tilgjengelighet for 

vedlikehold og hygienemessige grunner plassert i umiddelbar nærhet, dvs. 

rett over eller rett under operasjonsstuene. Dette gir mulighet for at kanalføringene 

er tilgjengelig fra teknisk areal, hvilket gjør valideringer og generelt 

renhold av kanalnettet svært mye enklere. 

Adkomst til teknisk rom av driftspersonell skal foregå med minst mulig forstyrrelse 

av medisinske funksjoner, og det er derfor kort avstand til sekundære trapper. 

Tekniske tårn gir samtidig en kompakt enhet, som ikke opptar mye areal. 

Sentral beliggenhet gir også mindre press på hoveddimensjoner, da disse kan 

fordeles i teknisk rom. Med dette oppnås et mindre press på himlingshøyder. 

Tilgjengelighet 

Det er lagt stor vekt på at føringsveier for kanaler og øvrige tekniske anlegg 

skal ha god tilgjengelighet. 

I dette ligger at vedlikeholdsoppgaver som er påkrevd utført, skal kunne utføres 

uten at medisinske oppgaver blir vesentlig forstyrret eller påvirket. 

Hovedføringsveiene er derfor lagt til korridorer og sekundære rom, hvor adkomst 

til ventiler, renseluker osv. vil skje via nedtagbare himlingmoduler. 

Systemoppdeling luftbehandlingssanlegg 

For å imøtekomme de ulike bruksbehov sykehuset har, er luftbehandlingsanleggene 

er oppdelt i følgende hovedsystemer: 

• Generell luftbehandling 

• Operasjon 

• Laboratorier 

• Isolater 

Oppdelingen gjenspeiler de ulike rollene for disse funksjonene, oppgave, utforming 

og kapasiteter er tilpasset dette. 

Luftmengder 

Totalt behandlet ventilasjonsluftmengde er i størrelsesorden: 1.200.000 m 3 /h. 



Luftmengden er fordelt som følgende: 

Behandlingsbygningen 750.000 m 3 /h 

Sengebygningen 300.000 m 3 /h 

Barnesenteret 100.000 m 3 /h 

Frontbygningen 50.000 m 3 /h 

I tillegg er en del systemer for operasjonsstuer utstyrt med større omluftsvifter i 

forbindelse med LAF-tak, slik at samlet luftmengde som går over viftene er en 

del større. 

Dimensjonerende utetilstand 

For luftbehandlingsanleggene er følgende forhold lagt til grunn: 

Dim utetilstand vinter: -30°C 

Ved lave utetemperaturer tillates det for de luftbehandlingsanleggene som ikke 

ivaretar kritiske oppgaver, å redusere luftmengden. 

Dim utetilstand sommer: 25°C, 50%RF. 

Generell luftbehandling. 

Generelle luftbehandlingsanlegg skal primært ivareta sykehusets ventilasjonsbehov, 

sekundært kjølebehovet. 

Luftmengder dimensjoneres ut fra rommenes personbelastning, materialvalg, 

eventuelle forurensningskilder, teknisk utstyr og ekstern belastning. 

Det tas utgangspunkt i at det anvendes høy grad av lavemitterende bygningsmaterialer. 

Luftinntak 

For tekniske tårn og etasje 06, benyttes ytterveggrist. 

For tekniske rom i U1, hvor ytterveggrist ikke er praktisk mulig, tas luften fra 

tårn via kulvert. Disse inntakstårnene plasseres i atrium (røykfritt område). 

Det er knyttet en rekke problemstillinger til inntak av luft; 

All uteluft, uansett værforhold og tid på året, må sikres fri adkomst inn til aggregatene. 

For noen systemer, for eksempel operasjon og isolater, er dette kritisk. 

Regn og snø gir våte filtere, fokksnø og partikler gir tette filtere, rim og isdannelse 

tetter igjen inntaksrister. 

Alt dette er situasjoner som kan oppstå ved ugunstige værforhold og gi driftsproblemer. 

Ahus i Lørenskog har klimatiske forhold som relativt hyppig gir slike 

situasjoner. 

Det er viktig å finne de rette løsningene for å unngå dette. Det er her lagt vekt 

på følgende forhold: 

• Lav hastighet (1,5-2,0 m/s) over rist 

• Rist av separatortype som holder nedbør ute 

• Elektrisk varmekabel på alle inntak og dreneringspanner 

• Automatikk som gir varme ved behov 

• Innvendig adkomst til rist for vedlikehold 

• Innvendig kammer, evt. med skjerm 



Disse forholdene er innarbeidet i prosjektet med de viste løsningene på tegninger 

som er vedlagt forprosjektet 

På Ahus har man i dag en rekke ulike løsninger på luftinntakene. De erfaringene 

som er gjort er at de fleste løsningene har sine svakheter, og bidrar i dag til 

adskillige driftsproblemer. 

I detaljprosjektet vil det hele tiden bli holdt fokus på at de enkelte systemene 

blir løst i henhold til disse prinsippene, slik at driftsproblemer blir unngått. 

Luftavkast 

Avkastluft vil i størst mulig grad bli ført over tak på respektive deler av sykehuset. 

Hvor dette ikke er mulig av praktiske grunner vil avkastluften bli ført via kulvert 

i terreng og ut i avkasttårn vest for behandlingsbygningen. 

I tilfeller hvor luftkvaliteten tilsier det og ingen andre muligheter finnes, vil avkastluft 

kunne bli ført ut på vegg (for eksempel kantine, auditorium). 

Avkast fra anlegg som behandler forurenset luft føres alltid over tak. 

Filter 

Alle anlegg skal for å beskytte komponenter, på inntakside av aggregatet ha filter 

min. kl F7. 

Det settes av plass til sluttfilter kl. F9 før kanalnett. Behovet for dette må vurderes 

i forhold de renhetskrav som vil gjelde. 

Hepa-filter kl.H14 installeres i forbindelse med en del bestemte rom/soner, primært 

operasjonsstuer og sterillagere, samt andre rom med høye krav til luftkvalitet. 

Generelt skal alle fraluftsaggregater beskyttes mot tilsmussing med filter, kl.F7. 

Varmegjenvinner 

Av hygieniske grunner anses det nødvendig med adskilte luftstrømmer. Dette 

gir for de fleste systemene batterigjenvinner. 

Av varmeøkonomiske hensyn vil det for de områdene der det er mulig, kunne 

bli valgt roterende gjenvinner. Likeledes vil det bli vurdert kryssvarmeveksler 

for kantineområde. 

Det er for avdelingskjøkken kun tatt høyde for servering av mat som ikke krever 

ventilasjonsløsninger for steking/koking. 

Varmegjenvinning for varmepumpe 

Som en del av energisystemet, er det lagt opp til at restvarme fra avtrekksluft 

skal gjenvinnes. Dette er den varme som er igjen etter at fraluften har passert 

luftbehandlingsaggregatets interne varmegjenvinner. 

Plassering av et ekstra gjenvinnerbatteri i aggregatet, vil bidra til økt trykkfall, 

og derigjennom kunne bidra til en dårligere SFP-faktor enn normalt, men det er 

sannsynlig at dette oppveies av totaløkonomien som oppnås. Dette vil bli vurdert 

nærmere i detaljprosjektet. 

Det vises for øvrig til kapittel vedrørende varmepumpe. 



Varmebatteri 

Luftbehandlingssanleggene er tilknyttet sykehusets vannbårne energisystem, og 

vil bli utstyrt med varmebatteri for vann. 

Temperaturområde; 50/25°C. 

Kjølebatteri 

Luftbehandlingssanleggene er tilknyttet sykehusets vannbårne kjølesystem, og 

vil bli utstyrt med kjølebatteri for vann. 

Temperaturområde; 7/17°C. 

Vifte 

For å oppnå stabile driftstrykk, vil aggregatvifter være beregnet for turtallsregulering, 

og vil bli utstyrt med frekvensomformer. 

Brann 

Som en del av sikringstiltakene i forbindelse med brann, vil de fleste luftbehandlingsaggregatene 

bli utstyrt med by-passløp . 

Røyken fra en eventuell brann vil ved hjelp av spjeld bli ført utenom fraluftsfilteret 

for å unngå at dette tettes, via fraluftsvifte og ut. 

Den valgte løsningen med oppdelte luftbehandlings-systemer for begrensede 

deler av etasjene (for funksjonsområdene) fører også til gunstige røykkontrollmuligheter. 

I dette ligger det at det er mulig med styrt innbyrdes drift av 

luftbehandlingsaggregatene slik at det kan oppnås styring av røykevakuering 

sonevis. 

For øvrige løsninger vedrørende håndtering av brannproblematikk, vises til 

brannrådgivers anbefalinger. 

Romløsninger 

Tilluftsløsninger 

Som hovedregel vil de fleste systemene tilføre ventilasjonsluften med konstant 

volum (CAV). Luftmengder, min. tilluftstemperatur og solavskjerming dimensjoneres 

etter maks.tillatt romtemperatur med glidende temperatur til øvre grense, 

dvs. 26°C (temperaturkravet er 24±2°C). 

Tilluftstemperaturen ut fra luftbehandlingsaggregatet reguleres etter gjennomsnittlig 

fraluftstemperatur fra respektive systemer slik at denne ikke overskrider 

maks. innstilt temperatur. 

I enkelte rom som har stor variabel intern varmebelastning som møterom, grupperom, 

undervisningsrom etc, monteres elektrisk ettervarmebatteri i tilluftskanalen 

for å unngå at rommene blir for kalde når de ikke er i bruk. 

Omrøringsventilasjonr 

I alle oppholdsrom med standard takhøyde (ca. 2,5-2,7 m) tilføres ventilasjonsluften 

via ventiler plassert i tak/himling. 

Tilluften tilføres med undertemperatur i forhold til romtemperaturen for å få 

best mulig fordeling av luften i rommet og unngår å få kortslutning mellom tilluft- 

og fraluftsventil. 



For å redusere faren for trekk anbefales tilluftsventiler med god induksjon, for 

eksempel ventiler med dyseprinsipp slik at innblanding av romluft skjer raskt. 

Her gjelder krav satt til omrøring/trekkforhold i oppholdssonen mv i Miljø og 

Teknisk program. Dette vil bli tilfredsstilt ved ytelseskrav i prosjektmaterialet i 

detaljprosjektet. 

I auditorium legges det opp til en løsning hvor tilluften blir tilført rommet via 

tilluftsventiler i opptrinnet under seteradene. Løsningen er vel anvendt og gir 

god luftfordeling, samtidig som relativt store kanalføringer får en optimal plassering. 

Fortrengningsventilasjon 

I rom med store høyder, vil det bli anvendt tilluftsventiler for diffus innblåsning. 

Dette vil aktuelt for glassgate. 

Prinsippet med fortrengning gir god ventilasjonseffektivitet for denne type rom, 

men gir utfordringer med hensyn til plasseringsmuligheter. 

Romkjøleløsninger 

Romtemperaturberegninger viser at en del rom i behandlingsbygningen med fasade 

mot vest og syd må ha lokal kjøling for ikke å overskride maks. ønsket 

romtemperatur, ved dimensjonerende utetemperatur om sommeren. Også enkelte 

rom for øvrig med stor intern varmebelastning vil kreve tilleggskjøling. 

Lokal kjøling dekkes ved følgende alternative løsninger: 

• Kjølekonvektorer for nedhenging under himling benyttes bl.a. der det ikke 

er plass for innfelling. Innfelte konvektorer vil være dobbelt så brede pga. 

luftsirkulasjonen. 

• Kjølekonvektorer for innfelling i himling benyttes der det er ønskelig pga 

arkitektoniske hensyn. 

• Tilluftsbafler benyttes der det er ønskelig å kombinere tilluftsventil med 

kjøle-element. 

• Fan-coil benyttes der det er store kjølebehov og ikke faste arbeidsplasser 

pga. fare for trekkproblemer og støy. 

• I rom med varig opphold foreslås kjølekonvektorer og separate tilluftsventiler. 

Solavskjerming. 

For å oppnå et godt inneklima uten å forbruke store ressurser til kjøling, er avskjerming 

av sollys viktig. Fasader må utstyres med tilstrekkelig avskjerming. 

Dette innebærer vinduer med høy evne til å holde solenergien igjen på utsiden. 

Likeledes er det vesentlig at vinduer suppleres med avskjerming. Utvendig avskjerming 

gir best faktor, men generer samtidig større grad av vedlikehold. 

Det er i samarbeid med arkitekt vurdert flere alternative løsninger, disse er nedfelt 

i Delrapport 55 "Beregninger av temperaturforhold i rom. Solbelastning og 

avskjerming"- nr S-2100-V-KR-0015 

Inneklima 

Designkriterier 

Det er utarbeidet temperatur, lyd og mengdekriteria for en del typeisk rom. Tabell 

er vist under. 



Inneklimakrav typiske rom 

Romtype 

Status rom Operativ tempera- Anm. til op.temp. Maks.lufthastighet Anm. til Støynivå Anm. til Friskluftmengde 

tur 

lufthast. 

støynivå 

°C m/s 

dB(A) dB(C) 

m3/h pr. m2 

Vinter Sommer 

Vinter Sommer 

min. max. min. max. 

Kontor 20 24 22 26 0,15 0,20 40 60 12 

min. max. 

Toalett 20 24 22 26 0,15 0,20 40-45 60 100 pr. wc 

Møterom 20 24 22 26 0,15 0,20 40 60 17 

Seminarrom 20 24 22 26 0,15 0,20 40 60 17 

Auditorium 20 24 22 26 0,15 0,20 30-35 50-55 40 pr.pers. 

Operasjon, 10cfu * 18 26 18 26 Individuell temp.reg. - - 50 60 3000 pr.stue 

Operasjon, 100cfu ** 18 26 18 26 Individuell temp.reg. - - 45 55 3000 pr.stue 

Forberedelse 21 25 22 26 0,20 0,20 40-42 55-60 25 

Desinfeksjon 20 24 22 26 0,30 0,30 40-45 60 30 

Venterom 20 24 22 26 0,20 0,20 35-40 55-60 20 

Samtalerom 20 24 22 26 0,15 0,20 15 

US/B-rom 20 24 22 26 0,15 0,20 32 50 15 

Dagplass, 1-seng 20 24 22 26 0,15 0,20 32 50 12 

Sengerom, 1-seng 21 25 22 26 MTP: min. 21gr.C 0,15 0,20 32 50 10 

Opphold 20 24 22 26 0,20 0,20 35 55 15 

Avdelingskjøkken 20 24 22 26 0,20 0,20 40-45 60 15 

Ekspedisjon 20 24 22 26 0,15 0,20 jfr CR1752 40 60 jfr.RIAKU 14 

Lager, rent 20 24 22 26 0,30 0,30 40-45 60 10 

Sengerom, 2-senger 21 25 22 26 MTP: min. 21gr.C 0,15 0,20 32 50 10 

Sengerom, 2-seng barn Ikke programmert 21 25 22 26 MTP: min. 21gr.C 0,15 0,20 32 50 10 

Overnatting pårørende 20 24 22 26 0,15 0,20 32 50 10 

Isolat,luftsmitte *** 21 25 22 26 0,20 0,20 32 50 600 pr.pasientrom 

Dusj/toalett, luftsmitte 21 25 22 26 0,20 0,20 40-45 60 

Sluse, luftsmitte 21 25 22 26 0,20 0,20 35-40 55-60 200 pr.sluse 

Korridorer **** Delvis programmert 20 24 22 26 0,20 0,20 40-45 60 8 

Garderobe 20 24 22 26 0,15 0,20 40-45 60 10 

Kantine 20 24 22 26 0,15 0,20 40-45 60 20 30 

Glassgate ***** Ikke programmert 18 24 20 26 Må sjekkes.(18gr iflg bygnfys) 0,30 40-45 60 10 

Tekniske rom vvs Delvis programmert 17 32 17 32 - - 4 8 

Kulvert vvs Delvis programmert 17 32 17 32 - - 4 8 

Kjølerom ****** - - - - 

Fryserom ****** - - - - 

SHKR-rom Delvis programmert 20 28 20 28 - - 4 8 

UPS-rom Delvis programmert 20 28 20 28 - - 

Anmerkning: 

*: Om mulig lavere(45dB(A)/60dB(C)) 

**: Om mulig lavere(40dB(A)/55dB(C)) 

***: Eget aggregat.Trykknivå bestemmende for luftmengde 

****: 50dB(A)/60dB(C) for kortvarig lyd, feks rørpost/heis 

*****: Verdier gjeldende i normalsituasjon. Ved høy infiltrasjonsgrad vil verdiene kunne overskrides. 

******: Temp.nivåer spesifiseres i detaljprosjektet 

4 8 



8.3.9 Luftbehandling - spesielle anlegg 

AVKAST 

OVER TAK 

AGGREGAT 

AVTREKK 

OP.ROM 

10 CFU 

AGGREGAT 

UTELUFT 

AGGREGAT 

OMLUFT 

Vi velger å gi noe mer detaljert informasjon om de spesielle anleggene her. Dette 

er anleggstyper som også håndteres særskilt i entreprise-sammenheng, ved at 

det settes strengere krav til utførende entreprenør til dokumentert erfaring og 

kompetanse. 

Luftbehandlingsanlegg Operasjon 

Orientering , organisering teknikk 

Hvert operasjonsrom har egne luftbehandlingsanlegg og er uavhengige av andre 

anlegg( NB! 2stk angio/intervensjon i 2.etg. med 100 cfu krav, er definert som 

undersøkelserom i RFP og medtas derfor ikke her). 

Luftbehandlingsenhetene er plassert i eget teknisk rom generelt direkte over 

operasjonsavdeling(eller for dagkirurgi, under rommene). Dette gir meget god 

tilgang til aggregater og kanalnett. 

Klassifikasjoner 

Operasjonsrommene er definert i klassene 10cfu og 100cfu (cfu – ”colonyforming-units”). 

Det er regnet med 4 stk operasjonsrom for inneliggende pasienter og en hjerte- 

/pacemakerrom med renhetsklasse 10 cfu. De øvrige rommene har renhetsklasse 

100 cfu. 

Oppbygging aggregat operasjon 

Luftbehandlingsaggregatenes oppbygging muliggjør behandling av luften med 

filtrering, oppvarming, kjøling, befuktning og lyddempning. Befuktning (destillert 

damp) er tatt med selv om det ikke avklart. Dette kan senere fjernes. For 

luftinntak på tak behandlingsbygg, er det medtatt kullfilter for eventuell helikoptereksos. 

Andre luftinntak har ikke dette - de ligger ikke utsatt til med helikoptertrafikk. 

Aggregatenes oppbygning igjenspeiler dets areal og volumbehov som er brukt i 

prosjektet. 

For sommerdrift vil det ligge begrensing i lav tilluftstemperatur og lav luftfuktighet. 

Begrensingen er ut ifra temperatur på kjølesystemet. 

Aggregatene bør være i hygieneutførelse, dvs. at de innvendig er lett rengjøringsbare. 

I tillegg bør aggregatene ha høyere tetthetsklasse enn generelle luftbehandlingsaggregater 

– dette for bedre å imøtekomme hygienegrunnlaget. 

Luftmengder og romvolum 

Mengde uteluft til operasjonsrommene er forutsatt til ca. 15 - 20 luftvekslinger. 

For luftmengder til operasjonsrom benyttes tilluftsventil av type Laf-tak eller 

tilluftsventil av type forenklet operasjons-tak. 

Romhøyden i alle rom er forutsatt til standard ca. 3,0 m – dette igjen ved netto 

etasjehøyde 4,0 m. Gulvareal er forutsatt til maks 50 m2 med unntak for intervensjons-operasjonsrommene 

der gulvarealet er opp til 70 m2. Det ligger ikke 

inne ventilasjonsmessig i å ha noe særlig større høyder eller gulvareal enn det 

som allerede er nevnt og dette bør derav uttestes i prøverom. 



AVKAST 

OVER TAK 

AVTREKK ”IKKE 

FARLIG” 

AGGREGAT 

AVTREKK 

AGGREGAT 

TILLUFT 

LAB.ROM 

LAB.ROM 

SPESIALAV- 

TREKK MED 

EGET 

FILTRERING 

OG EVT. 

MED VIFTE 

Funksjon operasjon 

På panel i rommet skal brukerne kunne forstille ventilasjonens tilluftstemperatur, 

evt. også fuktighet. Luftmengder vil være konstant gitt etter drift i rommet 

eller ikke. 

Normalt skal det være overtrykk i operasjonsrommet i forhold til omgivelsene. 

Dette er lagt til grunn med unntak av operasjon smitte. Her skal det være undertrykk. 

Det er ikke avklart om noen rom skal kunne ha valgmulighet for over- eller undertrykk. 

En slik mulighet skal da kunne velges fra panel i rommet. Størrelse på 

over- eller undertrykk er definert utifra valgte overstrømningsluftmengder. 

Sikkerhet ventilasjon operasjon 

Vi har vurdert eventuell behov for doble vifter i aggregatene med kapasitet 50- 

75% på hver av viftene. Eventuelt doble vifter er kun knyttet opp mot sikkerhet. 

Risikoen for viftesvikt er liten når moderne FDV følges. Det er derfor forutsatt 

enkle vifter. Med hensyn til dubblering av andre mekaniske utstyr(eksempelvis 

”intern-pumper” på aggregat), er dette ikke kalkulert med da eventuelle feil ofte 

avdekkes i prøveperiode og feil på utstyr erstattes. 

Eventuell ekstra funksjoner som doble batterier og lignende er ikke medtatt her 

da risikoen for svikt også her er liten når moderne FDV følges. 

Det ovennevnte er også i overensbestemmelse med det man finner på sykehus 

ellers i Norge, Sverige og Danmark. 

Luftbehandlingsanlegg. Laboratorier 

Orientering, laboratorier 

Laboratoriene betjenes av flere egne luftbehandlingsanlegg. Patologi har eget 

anlegg. P3-lab. har i prinsippet dette også – i form av felles tilluftsanlegg mens 

avtrekkene er skilt ut med egne systemer. 

Som utgangspunkt har målsettingen vært at avdelinger skal dekkes hver for seg 

med egne systemer. Dette er imidlertid ikke fullt gjennomførbart slik laboratoriet/avdelingene 

er plassert i forholdt til tekniske arealer og arealstørrelser. 

Generelt er det høyt lydnivå på laboratorier. Dette skyldes mer lydgenerering i 

utstyr. Denne type utstyr bør derfor plasseres der det ikke er faste arbeidsplasser 

og avskjermes. Dette er en koordinering mellom planleggerne (ingeniører, arkitekter, 

brukere og byggherre). 

Oppbygging aggregat laboratorier 

Luftbehandlingsaggregatene (hovedsystemene) bygges opp for behandling av 

luften med filtrering, oppvarming, kjøling, og lyddempning. Anleggene er lagt 

opp slik at det opprettholdes stabilt trykk. Dette er gjort for å imøtekomme de 

ulike luftendringer i lokalene. 

Det er ikke tatt med generell eller spesiell befukting i forprosjektet. Krav til befuktning 

varierer sterkt i RFP. Kravet må bearbeides i brukerprosessene da det 

er ønskelig å begrense den. Eventuell befuktning kan løses lokalt hvis det blir 

mer hensiktsmessig enn generell befuktning. Eventuell befuktning blir en tilleggskostnad. 

Aggregatenes oppbygging igjenspeiler dets areal og volumbehov som er brukt i 

prosjektet. 



FILTRER- 

ING 

SPESIALAV- 

TREKK 

LAB.ROM 

AVKAST 

OVER TAK 

HEPAFILTRER- 

ING 

AVKAST 

OVER TAK 

AVTREKKS- 

VIFTE(R ) 

TAK 

FILTRER- 

ING 

6.ETG., EVT. 

I ROMMET 

AVTREKKS- 

VIFTER 

TAK 

Luftmengder og plassbehov 

Mengde uteluft og ventilasjon til laboratorier er i utgangspunkt satt til ca. 27- 

30 m 3 /h pr. m 2 gulvareal. Dette må bearbeides når utstyr og funksjoner er detaljutformet. 

I prosessrom(rom med avtrekkskap, sikkerhetskabinetter etc.) vil høyder over 

himlinger i vesentlig grad bli et resultat av plassbehov til teknisk ventilasjonsutstyr. 

Store luftmengder og reguleringsutstyr for luftkrevende utstyr, krever stor 

plass og FDV-tilgang. Funksjonelle reguleringsutstyr er vesentlig for å få riktige 

prosessfunksjoner. 

Det ovennevnte sammen med lydtekniske forhold og fremtidig fleksibilitet er 

begrunnelse for utforming av generelle høyder over himlinger i tekniske tunge 

områder. 

Funksjon laboratorier. 

Enkelte rom skal ha under- eller overtrykk. Slike trykkforhold på laboratorier 

stiller spesielle krav til bygningsmessige- og tekniske installasjons-tettheter. 

Dette kartlegges i tverrfaglige detaljplanlegginger. 

Sikkerhet luftbehandling laboratorier 

Vurdering av behov for dubblering av utstyr(vifter, pumper og lignende) er som 

for operasjon – dvs. ”enkelkomponenter”. 

På laboratorier er det spesial systemer. Tilluften for disse gjøres ved ”felles tilluft”. 

Avtrekket er derimot i hovedsak egne systemer. Vifter til slike systemer 

er i utgangspunk tenkt plassert i enden av kanalstrekk for å sikre undertrykk i 

hele systemet. Også her har vi i hovedsak forutsatt enkle vifter ut i fra at risikoen 

for viftesvikt er liten. For avtrekk fra P3-lab. har vi imidlertid avsatt plass til 

doble vifter på yttertak. Tilsvarende er gjort på filtersiden i 6.etg. med mulighet 

for kjemisk rensing før det tas ut for destruering. Evt. installering av nevnte løsninger 

blir tilleggskostnad. 

For spesialavtrekk som krever Hepa-filtrering, er det lagt opp til avtrekksbokser 

av type ”Safe Change”. For isotopavtrekk og lignende må det være kullfilter. 

Det er her klart behov for PG å få vite hva slags isotoper som skal behandles, 

dette for å kunne ta ut rett ”kulltype”. 

Det ovennevnte må bearbeides videre i detaljprosjektet sammen med brukerne. 

Luftbehandlingsanlegg, Isolat 

Orientering - isolat 

Isolater finnes som type kontaktsmitte og luftsmitte. Det brukes luftsmitteisolat 

i betydningen luftsmitteisolat med undertrykk, mens luftsmitteisolat med overtrykk 

betegnes beskyttelseisolat. 

Kontaktsmitte-isolat ventileres som ordinært sengerom. Avtrekket dekontamineres 

ikke. Isolattypen behandles ellers ikke her. 

Undertrykkisolat skal beskytte omgivelsen mens beskyttelseisolat skal beskytte 

pasienten(dvs for eksempel brannisolat. Det bemerkes at det er ikke prosjektert 

kombinasjonsisolater eller beskyttelseisolat. Dette er i henhold SPA). 

Hvert luftsmitteisolat betjenes av egne luftbehandlingsanlegg og er derav igjen 

uavhengig av andre anlegg. I tillegg har målsettingen vært å adskille teknisk 

rom fra forbindelse til andre rom. Dette oppnås på B0 og S0 ved at det er adkomst 

utenfor somatiske områder fra tekniske rom til bi-trappene. På BS er det 



pr. i dag, hovedtrappene som benyttes og dermed er man inne i somatiske områder. 

Dette er uheldig og søkes endret i detaljprosjektet. 

Oppbygging aggregat isolat 

Luftbehandlingsaggregatenes oppbygging muliggjør behandling av luften i 

form av filtrering, oppvarming, kjøling, og lyddempning. Befuktning er ikke 

medtatt. 

Aggregatenes oppbygning igjenspeiler dets areal og volumbehov som er brukt i 

prosjektet. 

For sommerdrift, vil det ligge begrensing i lav tilluftstemperatur. Begrensingen 

er ut ifra temperatur på kjølesystemet. 

For pasientrommene er det av ”hygieniske årsaker”, medtatt elektrisk sonebatteri 

for dekking av transmisjonsvarme. 

Luftmengder og romvolum 

Mengde uteluft til rommene bygger på kravspesifikasjon fra Ahus (sluse 10x, 

pasientrom 12x og dusj/toalett 10x. x=luftveksling). 

Ventilasjonsmessig er luftmengdene pr. isolat begrenset oppad til 1000 m3/h og 

romhøyder og gulvarealer må derav tilpasses til dette. 

Funksjon isolat 

Det er strenge kriterier for undertrykkene som skal oppnås, da dette skal hindre 

overføring av smittestoffer via luft til omgivelsene. 

Brukerne skal på panel kunne forstille tilluftstemperatur. Luftmengder vil være 

konstant. 

Det er beregnet 8 stk luftsmitteisolater. Disse er plassert som følger: 

• 2 stk Barnesenter 

• 2 stk Intensiv 

• 2 stk Infeksjon 

• 1 stk Lunge 

• 1 stk Kar/thorax 

Sikkerhet luftbehandlingsanlegg luftsmitteisolat 

Ved vurdering av sikkerhet i isolater er det lagt til grunn den lovmessige vurdering 

av sikring, dvs at ”tredje-person” skal holdes skadesløse og beskyttes mot 

smitte. 

Dubblering av utstyr(vifter(tilluft), pumper og lignende) er ellers som for operasjon 

– dvs. ”enkelkomponenter”. 

For luftsmitteisolat er det for omgivelsen nødvendig av sikkerhetsmessige hensyn 

å opprettholde undertrykk i avtrekk til enhver tid i driftstiden. Vi har følgelig 

lagt inn doble vifter på avtrekk i disse anleggene. Evt. svikt på tilluftsvifter 

er ikke kritisk for omgivelsene og derfor har vi her forutsatt enkle vifter. 

Luftsmitteisolat har filteravtrekksbokser av type ”Safe Change”. 

På avtrekket fra isolatene på Infeksjonsavdelingen S4, har vi medtatt doble 

”Safe Change-systmer” i parallell og som i tillegg også muliggjør bruk av kjemisk 

rensing av filtrene før de transporteres ut for destruering. Doble filtre vil 

da i prinsippet, muliggjøre anleggsdrift over svært lang tid. 



8.3.10 Luftkjøleanlegg 

8.3.11 Utendørs VVS 

Doble avtrekksvifter og doble avtrekksfilter er en forbedring enn det man ellers 

finner på sykehus ellers i Norge, Sverige og Danmark. 

Bygningsmessige løsninger 

Det er et faktum at svært mange isolater som er bygget, ikke fungerer tilfredstillende, 

dvs de tilfredsstiller ikke trykkskravene. Dette skyldes i stor grad bygningsmessige 

forhold (tetthet) og i noen grad reguleringstekniske forhold. 

I den senere tid er det gjennom offentlig finansierte prøveprosjekter og gjennom 

leverandørutvikling utarbeidet gode prefabrikerte løsninger, der romelementet 

er prefabrikerte moduler, og reguleringsløsninger for lufttrykk og trykk-kontroll 

ved bevegelser inn/ut av sluser mv er løst, samt ventilasjonstekniske og 

el.tekniske løsninger er gjennomarbeidet og testet. 

Gruppen for smittevern har sette på denne type løsninger, og sett på aktuelle anlegg. 

Dette arbeidet fortsetter inn i detaljprosjektet, men det er gruppens innstilling 

at det er klart størst trygghet for å oppnå forventete funksjonskrav ved 

bruk av prefabrikert løsning. Det gjenstår arbeidet med kostnadsvurderinger av 

nevnte løsninger og bearbeiding av dette i prosjekteringsteamet. 

Anleggene forsynes fra kjølesentral/varmepumpe som omtalt tidligere. Det legges 

opp til isvannsystem med to nivåer i alle bygningene; ett ”høytemperatur” 

for å i vareta risiko for fuktutfelling i enkelte anlegg. kfr for eksempel ved kjøletak/kjølebjelker 

i rom, og ett ”lavtemperatur” for å møte behov for prosesskjøling, 

dvs. kjølerom, kondensatorer osv. 

Det henvises generelt til tegningene A-2100-00-00-V-UA-0005, A-2100-00-00- 

V-UA-0006, A-2100-00-00-V-UA-0007 og A-2100-00-00-V-UA-0008. 

Utførte anlegg 

Pr. 15.09.03. er strekningen A – B – C - D av hovedledningsanlegget utført: 

Dette gjelder strekninger langs Gamleveien, Täbyveien og Nordbyhageveien 

opp til Sykehusveien, inkludert tilkobling til eksisterende kummer (3223 og 

3224), i punkt D. 

Ovennevnte anlegg er ikke med i kostnadsberegningene. I tillegg er 150 mm 

vannledning fra Hagasvingen koblet på eksisterende anlegg overfor pkt I. 

Vannforsyning 

Eksisterende anlegg, forsyningssikkerhet 

Det henvises til hovedplan for vannforsyning for Lørenskog kommune, datert 

desember 1999, og rammeplan for vannforsyning utarbeidet november / desember 

2000. 

Lørenskog kommune forsynes med vann fra Nedre Romerike Vannverk (NRV) 

via to hovedstrenger. Kommunen har to høydebasseng med en samlet kapasitet 

på 10.000 m 3 . Det er egen reservevannkilde ved Dretvann/Halssjøen, ca. 6 km. 

syd for SiA, samt en nødledning fra Oslo kommune ved Karihaugen som har 

garantert kapasitet 50 l/s. 

I forbindelse med rammetillatelse for utvendige VA-anlegg fra 2001 stilte Lørenskog 

kommune krav om gjennomføring av en nettanalyse og utfyllende si- 



muleringer av ledningsnettet med foreslåtte løsninger. Pr. 20.08.03 er dette ikke 

igangsatt. 

Vannkvalitet 

I følge opplysninger fra Lørenskog kommune og Nedre Romerike vannverk 

(NRV) overholder vannet alle EU-krav. Vannkvalitet og forsyningssikkerhet 

ivaretas ved de internkontrollsystemer mv. som kommunen og NRV følger. Beredskapsplan 

for vannverket inngår i hovedplan for vannforsyning. 

Dimensjonering, brannvannsdekning 

Utgangspunktet for dimensjonering er et maks timeforbruk for sykehuset på 20- 

25 l/s samt brannvann på minimum 50 l/s. Maksimalt sprinkleruttak er ca. 30 

l/s. 

Overordnede prinsipper vannledningsanlegg 

Det er valgt å etablere en ny ringledning for vann, langs veiene rundt sykehuset. 

Deler av denne ringen er allerede etablert (fram til punkt D). Ringledningen er 

ikke komplett før delene E-F-G-H-I utføres. I tillegg øker tilkoblede vannledning 

fra Hagasvingen forsyningssikkerheten når hele ringen etableres. 

Spillvannsanlegg 

Eksisterende situasjon, driftssikkerhet 

Alt avløpet fra sykehuset går i dag østover og er tilknyttet kommunens hovedledning 

øst / nordøst for sykehuset. I følge kommunen er kommunes hovedledning 

i relativt dårlig forfatning, hvilket kan medføre lekkasjer samt overløp til 

bekk i nedbørsrike perioder. 


Spillvannsmengdene vil tilsvare vannforbruket, eventuelt vil forbrukstoppene 

bli noe utjevnet for spillvann i forhold til vann, slik at maksimalt timeforbruk 

antagelig vil ligge på 20 l/s. 

Måleprogram 

For å vurdere belastningsforhold og problematikk omkring utlekking og kapasitet 

på eksisterende nett har det vært gjennomført målinger på avløpsnettet ut fra 

sykehuset. Det har vært målt spillvanns-mengder i 4 kummer. Dette gjelder de 

tre spillvannsledningene som kommer fra sykehuset (M1, M2 og M3 og M5) 

samt den totale mengden fra bebyggelse, sykehuset m.m. målt i målepunktene 

M4 og M6. Det har vært målt i perioden uke 8 til uke 26, 2003. Dette omfatter 

både tørrværsperioder og smelteperioder med stor tilrenning. Poenget med måleprogrammet 

har vært å forsøke å avgjøre hvorvidt man har fortrinnvis innlekking 

av overflatevann, alternativt utlekking av spillvann på sykehusets nett. Det 

har også vært intensjonen å forsøke å fastsette konkrete avløpsmengder ut fra 

sykehuset samt kontrollere dette mot dimensjoner på eksisterende spillvannsnett 

for å avgjøre om overbelastninger av kommunalt nett i hovedsak skyldes det Ahus 

slipper på. 

En følge av det som kommer fram i rapporten vil være avgjørende for hvorvidt 

det er aktuelt å koble seg til kommunens hovedledningsnett på nordøstsiden av 

sykehuset, eller om det må bores ny avløpstunnel vestover fra pkt. H. 



Overordnede prinsipper spillvannsanlegg 

Den beste løsningen for å sikre tilstrekkelig kapasitet vil i følge PG være å føre 

spillvannet fra vestre del av sykehuset til eksisterende avløpstunnel som ligger 

ca. 6-700 m vest for sykehuset. Dette betinger dyp grøft som krysser Sykehusveien 

nord for hovedinngangen, og videre (styrt) boring i fjell i en lengde på 

ca. 550-600 m. Disse kostnadene er ikke inkludert i kostnadsoverslaget. 

Overvannshåndtering 

Eksisterende situasjon 

Eksisterende overvannsledning på nordsiden av sykehuset, som også betjener 

store deler av vestsiden av nye A-hus, har maks dim. 400 mm. Denne strekningen 

har en maksimal kapasitet på 450 l/s. 

De laveste delene vest for eksisterende sykehus dreneres ut via overvannsledning 

i kulvert gjennom bygg. Denne biten tilkobles planlagt nett i pkt. H. 

Pr. i dag finnes det ikke fordrøyningstiltak for eksisterende sykehus. For en del 

av bygningene i området ved sykepleierhøyskolen er imidlertid taknedløp ført 

til terreng, og takvann infiltreres i grunnen. 


Vi har valgt nedbørsintensitet på ca 200 l/s.ha.. Prosjekterte ledninger er dimensjonert 

i hht. ovennevnte forutsetninger. På nordsiden av sykehuset er eksisterende 

overvannsrør for små og fordrøyningstiltak må igangsettes, se under. 

Fordrøyning/fordrøyningsmagasin 

For å redusere styrtbelastninger og øke sikkerheten mot overbelastning av overvannsledninger 

er det flere steder lagt inn fordrøyningsmagasiner. Funksjonen 

til disse er kun å forsinke og jevne ut avrenningen fra de kortvarige og mest intensive 

nedbørsperiodene. Grunnen i området består av leire og infiltrasjon i 

grunnen er derfor ikke aktuelt. 

Selve utformingen av fordrøyningsmagasinene kan gjøres på flere måter, blant 

annet ved bruk av vanlige steinmagasin eller ved bruk av såkalte ”regnvannskassetter”. 

For steinmagasinene regner vi en hulromsprosent på 30, noe som 

medfører temmelig store basseng i forhold til volumbehovet. Plastkassettene 

har en hulromsprosent på hele 96 – noe som gjør at vi sparer stor plass ved bruk 

av disse. Kassettene er 40 cm høye, 50 cm brede og 100 cm lange, ,og kan stables 

i høyder på 5. De krever en overdekning på 1 m, og tåler da normal trafikklast. 

Kassettene legges på vanlig 200 mm fundament og pakkes inn i geotekstil 

med varierende tykkelse avhengig av om vi ønsker noe infiltrasjon eller helt tette 

basseng. Ved bruk av kassettene vil vi kunne oppnå mindre sprenging, grunnere 

ledningsgrøfter, mindre massebehov og mindre båndlegging av arealer på 

området. Det er likevel tatt utgangspunkt i steinmagasin ved masseberegning i 

grunnentreprisen da det ikke er tatt noen avgjørelse på hvorvidt plastkassetter er 

riktige å bruke i dette prosjektet. 

Beskrivelse VA-anlegg 

Sammendrag tekniske løsninger 

Hovedprinsipper for vann-, spillvann- og overvannsanleggene er beskrevet foran, 

og det tilstrebes å etablere felles grøfter for disse der dette er mulig. Grøftetrasèene 

koordineres også mot andre fag der dette er naturlig. 



8.3.12 Eksisterende bygg 

Det tilstrebes en overdekning på ca. 2 m over rør. På strekningene E-F-G-H 

regner med vi med grøftedybder på 5 m. Det blir svært trangt mellom Sykehusveien 

og det nye bygget, og omlag 20 m av grøften på strekning F-G må 

spuntes. Alternativet er å krysse Sykehusveien på to steder. Det er lagt kabler på 

begge sider av Sykehusveien på det aktuelle strekket, noe som vil komplisere 

ledningsføringen i området. 

På grunn av den store grøftedybden på strekningen I-H-K (8-8,5 m) bør det 

vurderes å legge VA-rørene i varerør/kulvert på denne strekningen for å bedre 

tilgjengeligheten i tilfelle rørbrudd. Kostnader for kulvert (tilleggskostnad på 

10.000 kr/m) ligger inne i bygningsmessige arbeider for grøften (sammen med 

spunting). 

Kulvertløsning bør benyttes fra inngangen til sykehuset (I) og frem til kumpunkt 

ved H. Fra H mot K kan det eventuelt vurderes nærmere om det legges 

støpt kulvert, evt. stort varerør. Selv om kostnadene med et støpt kulvert er 

høyere enn for varerør, er dette en bedre og sikrere løsning mht. innlekking og 

stabilitet i de massene som er i dette området. Valg av løsning vil her for øvrig 

også avhenge av om spillvannet føres denne veien eller mot avløpstunnelen 

lenger vest. 

Det er forutsatt benyttet PP- eller PVC-rør for spillvann, hovedsaklig betongrør 

for overvann og støpejernsrør for vannledningene. Kummer forutsettes utført i 

henhold til Lørenskog kommunes retningslinjer. 

Installasjonstekniske endringer i eksisterende bygg er mest knyttet til Østfløyen 

og de nye/endrete funksjonene som legges inn der. Det henvises til beskrivelse 

annet sted i forprosjektet for dette. De VVS-tekniske anleggene følger samme 

ombyggings-/endringsgrad som er angitt der. 

I Nye Nord gjøres det noen endringer uavhengig av prinsippet nevnt over. Det 

gjelder bl.a. nytt ventilasjonsanlegg for etasjene 1-4, som har for dårlige anlegg 

i dag. Utover dette beholdes VVS-tekniske anlegg som i dag. Det vil for pasienthotell 

gjøres tilpasninger, men ingen omfattende ombygninger av tekniske 

anlegg. 



8.4 Elkraft 

Generelt 

Det er utarbeidet et separat dokument A-2100-E-KR-0001 Systemutredning elkraft, 

som danner grunnlag for de elektrotekniske løsninger for Nye Ahus. Dokumentet 

beskriver prinsipielle løsninger for oppbygging av strømforsyningen 

ved Nye Ahus. De systemer som behandles er høyspent forsyning, lavspenningsanlegg, 

reserve- og nødstrømforsyning, jording og lynvern. Følgende dokumenter 

er også lagt til grunn ved utarbeidelsen av de elektrotekniske løsninger: 

• Elektromagnetisk sameksistens (EMC), 

dokumentnr.: S-2100-E-KB-0006 

• Pålitelighets- og risikovurderinger, systemutredning elkraft 

dokumentnr.: A-2100-E-KR-0002 

Overordende krav til elektrotekniske anlegg 

Det er et mål for Nye Ahus at for de elektrotekniske anlegg skal det legges til 

grunn de overordnede visjoner og mål som er satt til prosjektet. 

De elektrotekniske anleggene generelt og kraftforsyningen spesielt, skal ivareta 

gitte krav til fleksibilitet i anleggene slik at funksjoner innenfor et areal skal 

kunne endres med minimal forstyrrelse av funksjoner i tilstøtende arealer. Det 

tas ikke høyde for installasjonsmessig fleksibilitet slik at det skal kunne bygges 

på med to etasjer for S0, uten at dette endrer systemoppbyggingen på kraftforsyningen. 

Det skal være et mål å standardisere de elektrotekniske løsninger og valg av 

materiell. 

Normer og krav 

De elektrotekniske anlegg utføres i samsvar med offentlige forskrifter, lokale 

myndigheters krav og særbestemmelser og relevante norske og internasjonale 

standarder. 

Vi vil spesielt fokusere på at: ”Forskrifter for elektriske anlegg – Forsyningsanlegg 

(FEA-F), ”Forskrifter for elektriske lavspenningsanlegg” (FEL) og Norsk 

elektroteknisk norm, ”Elektriske lavspenningsinstallasjoner, NEK 400:2002, 

ligger til grunn for de løsningene som er valgt. 

I forhold til forskriftskrav velges det i utgangspunktet anerkjente og preaksepterte 

løsninger. 

Systemløsninger 

Systemløsninger er gjennomgående basert på erfaringer fra tilsvarende prosjekter 

for andre sykehus; Spesielt det nye Rikshospitalet og St. Olavs Hospital i 

Trondheim . 

I Norge benyttes i hovedsak 3 ulike spenningssystemer. Det er 230V TT, 230V 

IT og 230/400V TN-S, hvorav 230V IT må sies å være mest utbredt. Imidlertid 

blir det mer og mer vanlig å benytte 230/400V TN-S (oftest TN-C-S) i yrkes- 



8.4.1 Generelle anlegg 

bygg inkludert sykehus, også i Norge. I Europa for øvrig har TT- eller TNsystemer 

vært benyttet i alle år. 

For Nye Ahus foreslås, i samråd med byggherren, benyttet 230/400V TN-S som 

generelt spenningssystem for distribusjon av både normalkraft og prioritert kraft 

internt i alle bygg. For rom som defineres som rom gruppe 2 etableres lokalt 

230V IT nett ved bruk av skilletransformatorer. 

230/400V TN-S system: 

4110 Bæresystemer 

Generelt 

I sykehus må det stilles spesielle krav til hovedføringsveier. Dette skyldes at 

sykehus i stor grad er i kontinuerlig endring med hensyn til funksjonsendringer 

som omplassering av funksjoner og nye funksjoner som kommer til. Det er derfor 

viktig at hovedføringsveier er tilstrekkelig dimensjonerte, at det er god tilgjengelighet 

for ettermontasje av nye kabler. Kabelforlegningen bør være godt 

sikret mot tilfeldige, fysiske skader, sabotasje eller brann. Spesielt er dette viktig 

i områder hvor mange ulike aktører opererer. 

Det er derfor etablert hovedføringsveier fra hovedfordelinger til vertikale sjakter 

via egne elektrokulverter i plan U2. Hovedføringsveier dimensjoneres for ca. 

20% reserve ved ibruktagelse av sykehuset. Videre avsettes, der det er mulig, 

plass for montasje av flere kabelbroer ved ytterligere behov. 

Kabelbroer, kabelbaner 

Som hovedbæresystem for kabelinstallasjoner benyttes kabelbroer og kabelbaner. 

Kabelbroer søkes standardisert med bredder på 200, 400 og 600 mm. I 

rev. forprosjekt er det også benyttet kabelbroer med bredde 300. Kabelbroer og 

kabelbaner skal ekvipotensialjordes. 

Kabelkanaler 

Det er medtatt omfattende bruk av kabelkanaler for å etablere generalitet og 

fleksibilitet i den elektriske installasjonen. Kabelkanaler benyttes også som matekanal 

til sengeromskanaler. Horisontale kabelkanaler benyttes langs yttervegg 

under vindu m.m. Det er regnet med kanaler utført i aluminium inklusive ekvi- 



potensialjording av kanal og dekklokk. Der kanalen går gjennom skillevegger 

benyttes lydtettingsstaver. 

Under overskap i laboratorier medtar ARK komplette, prefabrikerte uttaksenheter 

(kabelkanaler). I alle skranker i ekspedisjoner medtar ARK ”tomme” kabelkanaler. 

RIE medtar uttaksenhetene av ulik kategori. 

Det er foretatt alternativ vurdering av kanaler utført i aluminium eller stål. Teknisk 

økonomisk er aluminiumskanaler vurdert som gunstigste løsning. 

4120 Jording 

Generelt 

Jordingens hensikt er først og fremst for å ivareta personbeskyttelse og utstyrsbeskyttelse 

ved feil i anleggene og ved overspenninger (koblingspenninger, 

lynvernspenninger). For å ta vare på sikkerheten til pasienter og utstyr må jordingsanlegget 

utføres på en god måte. 

I et sykehus er det mange typer installasjoner og utstyr, og mye av det er svært 

ømfindtlig. Dette i tillegg til atmosfæriske utladninger samt mulige feilstrømmer 

fra et utstrakt høyspentnett, gjør det nødvendig å etablere et lavohmig, integrert 

jordelektrodesystem for det sentrale sykehusområdet. Myndighetskrav 

og brukerkrav til et moderne og nytt sykehus krever i tillegg et strukturert og 

godt jordingsanlegg internt i byggene. 

Jordelektroder 

Jordelektrodesystemet som etableres består av: 

• ”Hovedjordelektrode” med horisontale jordledere under teknisk kulvert. Utføres 

med 2x50 mm2 flertrådet CU-line langs kulverten og forbundet med 

utjevnings-forbindelser for hver 30 m. Det etableres oppstikk fra hovedjordelektroden 

til innvendige kulvertvegger for hver 50. m for mulig tilkobling 

av utjevningsforbindelse for ledende konstruksjoner og bæresystemer. 

• Fundamentelektrode etableres rundt/under hver bygning. Dette for mest 

mulig å unngå potensialforskjeller inne i byggene og spesielt for å ivareta 

potensialutjevning ved feil og atmosfæriske induserte spenninger. Fundamentelektroden 

utføres for hvert bygg som en ringelektrode. Ringelektroden 

utføres med 2x25 mm2 Cu-wire og plasseres under dreneringen utenfor 

ytterveggene. De to parallelle ringledninger sammenkobles for hver 30. m 

rundt bygningene. I tillegg knyttes byggene sammen slik at hele fundamentelektrodeløsningen 

er sammenhengende.For bygg med lynvernanlegg 

nedsettes jordspyd i byggets hjørner. Lavspennings- og høyspentanlegget 

vil få felles jordelektroder da høyspentanleggenes utstrekning og lokalisering 

utelukker separate jordelektroder. I kommunikasjonsrom (ITrom)etableres 

et eget ”jordplan”, dvs. jordingsnett. Til denne tilkobles alle 

rack i rommet, antistatisk gulvbelegg og ledende anleggsdeler i rommet. 



Som beskyttelsesjording benyttes jordeleder/skjerm i kraftkabler. 

Figur: "Prinsipiell oppbygging av jording". 

Høyspente fordelingssystemer og jording 

Utstrekning og lokalisering av høyspente fordelingsanlegg på sykehusområdet 

utelukker separate jordelektroder for høyspent og lavspent. 

På kabelbroer med høyspenkabler monteres 2x50 mm2 isolert Cu-wire sammen 

med høyspentkablene og disse tilkobles kabelbroene og oppstikkene fra hovedjordelektrodene 

i kulvertene. 

Lavspente fordelingssystemer og jording 

Systemjording 

Det forutsettes at alle lavspente fordelingssystemer utføres som rene TN-S systemer 

helt tilbake til fordelingstransformatorens nøytralpunkt. 

Det må ikke kunne flyte laststrømmer i jord under normal drift, og det forutsettes 

derfor kun én jordtilknytning av nøytralpunktet. 

Hovedfordelingen utføres med eget jordfelt for byggets hovedjordskinne. Skinnen 

etableres to-delt med løsbar lask mellom delene. På den ene siden tilkobles 



oppstikk fra fundamentelektroden og alle jordledere som følger kraftkabler. 

Den andre delen tilkobles samtlige utjevningsforbindelser/ekvipotensialjord. 

Beskyttelsesjording 

Som beskyttelsesforbindelse frem til alle elfordelinger benyttes skjerm/PE-leder 

i alle kraftkabler, alternativt kapsling/PE-skinne der hvor kapslede skinnesystemer 

benyttes. 

Følgende krav settes til utførelse av jordingsforbindelser: 

• Lynvernanlegg tilkobles fundamentjord 

• Hovedjordleder (oppstikk) 

• Jordforbindelse til PE-skinne i hovedfordelinger, UPS-fordelinger 

• Jordleder føres sammen med hovedkabler 

• Jordleder skal medtas sammen med tilførselskabler 

• Jordledere i kurs-/utstyrskabler 

• Utjevningsforbindelse til rack, tekn.utstyr etableres 

• Lokalt jordnett i kommunikasjonsrom (IT-rom) 

• Utjevningsforbindelser etableres 

• Jordleder til innføringsskap for innkommende IT-kabler fra andre bygg. 

Ekvipotensialjord 

Følgende utjevningsforbindelser tilkobles hovedjordskinnen: 

• Hovedvannledning 

• Sprinkleranlegg 

• Andre rørsystemer 

• Armering 

• Byggets stålkonstruksjoner 

• Føringsskinner for heis 

• Kabelstiger 

• Ventilasjonskanaler 

Jording i gruppe 1 og gruppe 2-rom 

Det er i prinsippet ingen forskjell på hvordan jordingsanlegget for område 

gruppe 1 eller gruppe 2 løses. Områdene forsynes fra egne gruppefordelinger og 

all jording føres tilbake til gruppefordeling. Beskrevet løsning vil derfor gjelde 

både rom i medisinske områder gruppe 1 og gruppe 2. 

Det opprettes en egen lokal PE-skinne i gruppefordeling. PE-skinne i underfordeling 

forbindes til PE-skinne i gruppefordeling gjennom jordleder i kraftkabel 

som forsyner gruppefordelingen. Dersom det er flere kraftkategorier i samme 

gruppefordeling laskes PE-skinner sammen. Det etableres egen EC-skinne i 

gruppefordelingen for tilkobling av tilleggsutjevningsforbindelser. EC-skinne 

og PE-skinne i gruppefordeling kobles sammen med PN 6mm 2 . Andre ledende 

deler forbindes til EC-skinnen med PN 6mm 2 . Halvledende gulvbelegg skal 

jordes til EC-skinne. 

Kurssikringer er montert i gruppefordeling og beskyttelsesleder for stikkontaktuttak 

og permanent utstyr følger kurskabel. 



Figur 1: Prinsipp jordingsstruktur 

I medisinske områder av gruppe 2 skal ledningsmotstanden, inkl. overgangsmotstander 

i koblinger, mellom klemme for beskyttelsesleder i stikkontakter eller 

permanent utstyr eller andre ledende deler og utjevningsskinnen ikke være 

høyere enn 0,2 ohm. 

Andre ledende deler vil typisk være: 

• Radiatorer 

• Gassrør/vannrør 

• Kanaler 

• Halvledende gulvbelegg 

• Føringsveier 

Det er ikke angitt begrensninger til maksimal størrelse for ledningsmotstanden 

mellom utjevningsskinnen og andre ledende deler eller klemme for beskyttelsesleder 

i stikkontakt i NEK400:2002 for rom i medisinske områder gruppe 1. 

Det er likevel valgt å begrense ledningsmotstanden til 0.2 ohm for å redusere 

faren for berøringsspenninger og sikre rask utkobling av kurssikringer ved jordfeil 

eller kortslutning. 



Kommunikasjonsrom 

Ut fra den beskrevne jordingsfilosofien etableres et eget jordplan i hvert kommunikasjonsrom. 

• Lokal utjevningsskinne monteres på vegg ved eller inne i elektrofordeling. 

• Isolert RK 25 mm2 Cu legges i rutenett på kabelstiger under datagulv, maskevidde 

ca. 4m2. 

• Krysningspunkt sammenkobles med C-press og isoleres. 

• Fra jordplan til jordskinne og til kabel/utstyrsrack legges isolert RK 16 

mm2 Cu. 

Antistatisk gulvbelegg bør benyttes i kommunikasjonsrom som ikke har datagulv. 

I undersøkelses-/operasjonsrom benyttes halvledende gulvbelegg. Alle 

slik gulv må jordes mot lokalt jordpunkt/skinne. 

Alle rack i kommunikasjonsrom jordes med separat jordledning til lokalt jordplan 

over eller under rack. Overspenningsvern må vurderes montert på alle kategorier 

strømforsyning for kommunikasjonsrom 

Broer/kanaler samt rør for vann, kjøling, luftekanaler, m.m. som skal inn i 

kommunikasjonsrom bør i størst mulig grad føres inn i et avgrenset område til 

rommet. Ved føring av elektriske ledende rør eller kanaler gjennom kommunikasjonsrom 

må det innsettes isolerende stykker. Eksponerte rør/kanaler inne i 

kommunikasjonsrom må ha utjevningsforbindelse til det lokale jordnettet eller 

skinne. 

Fig: Prinsipp for jordingsnett i kommunikasjonsrom 



Fig: Prinsipp for jording av kommunikasjonsrom 

4130 Lynavleder 

Det er foretatt en analyse av behovet for lynvernanlegg for bygningsmassen på 

Nye Ahus som viser at bygg som direkte eller indirekte har en virksomhet knyttet 

til medisinsk behandling eller viktig laboratorie-funksjoner bør ha utvendig 

lynvernanlegg. Analysen er foretatt som en del i dokument A-2100-E-KR-0001, 

Systemutredning elkraft. Det er på dette grunnlag medtatt utvendig lynvernanlegg 

for Behandlingsbygning, Sengebyggning og Barnesenteret. 

Oppfangeranlegg 

Primært etableres et maskenett på bygningenes tak med maskevidde på ca. 20m. 

Oppfangeranlegget plasseres så nær takkant og spisser på bygningsdeler som 

mulig. Dersom det er mulig vil en utnytte byggets egne takkonstruksjoner som 

oppfangere i størst mulig grad. 



Ledende gjenstander som har en viss utstrekning eller som kan utgjøre ledd i en 

overslagskjede, må ikke befinne seg innenfor verneavstanden til lynvernanlegget. 

Skjer dette må gjenstandene tilknyttes lynvernanlegget ved hjelp av overspenningsvern. 

Nedledere 

Fra oppfangerne ledes lynstrømmen til fundamentjord i grunnen via nedledere 

på utsiden av bygget. Det søkes også her å benytte byggets stålkonstruksjoner 

(armering i søyler o.l.). Disse må da ha sammenhengende og varig forbindelse 

fra topp til bunn. 

Innvendig lynvernanlegg 

De fleste overspenninger kommer langs kabler inn til byggene. Det må derfor 

etableres overspenningsvern i byggenes hovedfordelinger. Jordlederen fra overspenningsvernet 

må være kort, rett og ha tilstrekkelig dimensjon for effektiv avledning 

til jord. 

Ytterligere behov for overspenningsbeskyttelse for spesielle anlegg må avklares 

med byggherre/bruker samt utstyrsprosjektet. 

4140 Preinstallerte uttaksenheter 

Sengeromskanaler 

Sengeromskanaler vil bestå av nødvendige elkraftuttak, IKT-uttak samt uttak 

for medisinske gasser. Integrert i sengeromskanalen etableres belysning for 

rommets allmennbelysning og med lysarmatur som gir et godt arbeidslys i 

sengen. Kanalen leveres felles der flere enn 1 seng er plassert til felles vegg. I 

sengeromskanalen må det avsettes plass for å integrere datakraft i kanalen. Tilførsel 

for el og gass skjer via matekanal. Sengeromskanaler som beskrevet medtas 

kun i sengerom. 

I undersøkelses-/behandlingsrom medtas ikke sengeromskanaler, men kabelkanaler 

uten gassuttak. Gassutak monteres innfelt i vegg, og medtas av RIV. 

Multifunksjonsterminal 

I sengerom skal det monteres en multifunksjonsterminal, primært som en del av 

sengeromskanal, men alternativt festet direkte på vegg. Det bør i løpet av detaljprosjektet 

tas stilling til om multifunksjonsterminal skal etableres som en del 

av sengeromskanal konseptet samt hvilke funksjoner som skal tas med. Selve 

teminalen er brukerutstyr og kostnadene for multifunksjonsterminalen er ikke 

medtatt i kostnadskalkylen. 

Intensivkanaler og Oppvåkningskanaler 

I rom hvor behovet for teknisk apparatur er større enn for generelle sengerom 

etableres kraftigere kanaler som har mer plass for eluttak og medisinske gasser. 

Kanalen leveres uten integrert belysning og leveres i lengder som tilpasses antall 

senger. Alle kanaler som leveres i prosjektet er veggmonterte kanaler. 

Dialysesøyler 

Det medtas uttakssøyler for hver dialyseplass eller felles søyle for 2 plasser. 

Søylen har uttak for el-uttak, IKT-uttak, uttak for medisinske gasser samt vannuttak 

og avløp. Søylene blir gulvmonterte og all tilførsel skjer via himling. Det 

er ikke tatt stilling til om distribusjonssystem for kontrastvæske skal medtas 

frem til dialysesøyler. Kostnader for slikt er ikke medtatt i kostnadskalkylen. 



8.4.2 Høyspenning 

Tegninger 

Det er utarbeidet plantegninger for hver bygning og etasje i M=1:200 som viser 

plassering av kabelbroer, kabelkanaler, sengeroms-, intensivkanaler og dialysesøyler, 

konferer forøvrig tegningslisten. 

Generelt 

I forbindelse med byggingen av Nye Ahus vil deler av eksisterende fordelingsnett 

måtte saneres. Imidlertid vil de deler av anlegget som forsyner bygg som 

skal beholdes og rehabiliteres, kunne benyttes videre uten altfor store endringer. 

Eksisterende fordelingsnett vil derfor ikke påvirke eller binde opp valg av løsninger 

for Nye Ahus. 

Det betyr at løsninger kan velges helt og fullt ut fra de tekniske og økonomiske 

forhold som er mest optimale knyttet til Nye Ahus. 

Tidligere i prosjektet er det drøftet tre ulike alternative løsningsforslag for høyspentanlegget. 

Alternativ 1 er basert på en prinsippløsning i en SINTEF-rapport 

med noen tilpasninger, men som ble ikke anbefalt valgt. Videre er det i alternativ 

2 og 3 beskrevet løsninger som PG-RIE har erfaring med fra tidligere store 

sykehusprosjekter, til akseptable kostnader og med tilgjengelig teknologi som 

gir en tilfredsstillende tilgjengelighet med hensyn til kravet om maksimalt 15 

sek. avbrudd for prioriterte lastkilder. Alternativ 2 besto av en høyspent kabelring 

for normalkratforsyning og lokalt plasserte reservekraft-aggregater. Denne 

løsningen viste seg problematisk når lokale reservekraftaggregater skulle plasseres 

ved hver enkelt hovedfordeling samt eksos- og støyproblemer. Videre 

måtte to aggregater plasseres på hvert sted for å ivareta redundant forsyning og 

høy nok sikkerhet. Valget falt på alternativ 3 som er nærmere beskrevet i revidert 

forprosjekt. 


Etter en samlet vurdering gjennomført i skisseprosjektet, er det i forprosjektet 

forutsatt et effektbehov på 55 W/m 2 . Dette gjelder effektforbruket for generelt 

kraftbehov eksklusive forbruket til oppvarming for Nye Ahus (hovedkompleks), 

som dimensjoneringsmessig er ca. 113.000 m 2 BTA (PBL). Dette gir et 

effektbehov på ca 6,2 MW. I tillegg medtas en reserve på 20% for framtidig 

fortetting av laster i arealer dvs. totalt dimensjonerende effektbehov eksklusive 

varme blir 7,5 MW. 

Behovene kan sammenfattes i følgende tabell: 

Dagens behov 

(v/innflytting) 

Generelle installasjoner 7,5 MW 

Varmesentral 4,0 MW 

Elkjeler i Fyrhus: 

Eksist. 12 MW 

Ny elkjele 

12 MW 

7,6 MW 

SUM 31,1MW 



Høyspent hovedtilførsel fra Viken Nett til sykehuset 

Eksisterende sykehus forsynes i dag over to transformatorer i Nordbyhagen sekundærstasjon. 

Hver av disse har en ytelse på 20 MVA. I tillegg er det en transformator 

på 10 MVA som forsyner sykehusets eksisterende elektrokjele. 

Overliggende 50kV høyspent nett 

Transformatorene i Nordbyhagen forsynes over to 50 kV luftlinjer som går mellom 

Røykås og Lillestrøm med felles masterekke. I en normalsituasjon mates 

Nordbyhagen fra Røykås. Dersom en feil medfører at Nordbyhagen må forsynes 

fra annen innføringsstasjon enn Røykås (over Lillestrøm), må manuelle 

koblinger foretas. Ved en eventuell feil på en av linjene til Røykås eller på en 

av transformatorene i Nordbyhagen, vil en omkoblingsautomatikk tre i funksjon 

og gi en relativt kort avbrudds tid. 

Pålitelighetsdata og feilstatistikk for eksisterende, overliggende nett er i følge 

Viken Nett bedre enn landsgjennomsnittet i NVE sin feilstatistikk. Ut fra dette 

og forutsatte effektbehov antas ingen investeringer i overliggende 50 kV nett 

som må bæres av Nye Ahus prosjektet. 

SINTEF Energiforskning har i en rapport av august 2000 anbefalt noen modifiseringer 

i Nordbyhagen (effektbrytere med vern) som skal bedre automatisk 

bortkobling av feilbefengte nettdeler og raskere opprette normal drift på øvrig 

nett. Videre har SINTEF anbefalt en økning av transformatorkapasiteten i Lillestrøm 

mellom regionalnettet på 66 kV og 50 kV nettet mot Nordbyhagen (i dag 

en transformator på 40 MVA). Viken Nett har ut fra flere årsaker planlagt å øke 

beskrevet ytelse til 100 MVA. En stor økning i effektuttak i Nordbyhagen som 

følge av store elkjele installasjoner ved Ahus, vil kunne medføre oppgraderinger 

som kostnadsmessig belastes Nye Ahus. 

Eksisterende 10 kV ringforsyning 

Eksisterende hovedkompleks forsynes fra Nordbyhagen over et eget 10 kV høyspenningsnett 

kun for sykehuset; dette eies i dag av Ahus selv, mens Viken Nett 

p.t. har driftsansvaret. Dette interne 10 kV-nettet blir redusert når B- og Vfløyer 

rives og det skal ikke utvides for å forsyne det nye hovedkompleks. Eksisterende 

bygningsmasse som skal beholdes, skal fortsatt benytte denne 10 kV 

kabelring. 

Nytt hovedkompleks skal forsynes direkte fra Nordbyhagen separat fra denne 

eksisterende ringforsyning. Det betyr at løsninger, eierforhold, m.m. for det nye 

sykehuset, kan velges helt og fullt ut fra de tekniske og økonomiske forhold 

som er optimale. 

Nytt høyspentanlegg, 10 kV på sykehusområdet 

For Nye Ahus er det planlagt 2x4 stk nettstasjoner (4 stk prioritert kraft og 4 stk 

normalkraft) for sykehusdrift som tilknyttes en ny kabelring fra Nordbyhagen. 

Total belastning på denne ringen kan bli ca 7,5 MW. Ved normal drift er ringen 

delt ( i radialer) og har 2 innmatinger, en pr. radial. Hver innmating kan belastes 

med ca. 8,2 MW, dvs. totalt 16,4 MW, som er langt over skissert behov på 7,5 

MW (ekskl. utvidelser/påbygg). Ved en spesiell feilsituasjon hvor alle 4 nettstasjoner 

må forsynes fra en og samme innmating (radial), vil kapasiteten være ca 

8,2 MW. Hvis framtidig belastning er høyere under en slik feilsituasjon, vil resterende 

kunne dekkes av reserveforbindelsen fra Fjellhamar (beskrevet nedenfor.) 

I tillegg til beskrevet ringmating fra Nordbyhagen anbefales en 10 kV reserve 

innmating fra Fjellhamar transformatorstasjon for å bedre tilgjengeligheten 

for normalforsyningen hvis Nordbyhagen er utkoblet. Fjellhamar er tilknyt- 



tet en annen del av overliggende regionalnett. Dette er fordelaktig. Overføringsevnen 

på en kabel fra Fjellhamar vil være ca 8 MW. 

Ut over de beskrevne 2x4 stk nettstasjoner, er det planlagt 1 stk nettstasjon med 

spesiell stor ytelse (ca. 4 MVA) for forsyning av motorer for varmepumper/kjølekompressorer 

i varmesentralen. Denne nettstasjonen er planlagt forsynt 

via egen 10 kV tilførsel direkte fra Nordbyhagen. Nettstasjonen er i dag planlagt 

med en bestykning på 3 stk 2000 kVA transformatorer, hvorav den ene forsynes 

fra prioritert kraft (reserveaggregater ved nettutfall). Dette er innkalkulert 

i forprosjektet. I fyrhuset planlegges en ny elkjele på ca. 7,6 MW som forsynes 

via separat 10 kV kabel fra Nordbyhagen. RIE har medtatt høyspentkabel for 

kjelen. 

Det er i et eget notat utarbeidet av RIE foretatt 3 alternative vurderinger av 

plassering av nettstasjonene i Nye Ahus. Disse tre alternativer er her kort 

beskrevet: 

Alt. 1: Nettstasjon plasseres på samme etasje som hovedfordeling innenfor byggets 

geometri (vegger) på plan U1. 

Alt. 2: Nettstasjon plasseres utenfor byggets geometri (vegger) og hovedfordeling 

plasseres innenfor byggets geometri på samme plan, U1. 

Alt. 3: Nettstasjon plasseres på plan U2 og hovedfordeling plasseres rett overfor 

i plan U1. 

Basert på en totalvurdering av bl.a. HMS-krav, EMC-forhold og en teknisk 

økonomisk vurdering er alt. 1 valgt som løsning. 

Annleggsløsning 

Det installeres 2 stk transformatorer pr. nettstasjon med ytelser fra 800-1600 

kVA, men med plass for oppgradering til 1600 kVA i alle nettstasjoner. Den 

ene transformatoren vil forsyne hovedtavle for normal kraftforsyning og den 

andre vil forsyne hovedtavle for prioritert kraftforsyning. Hver nettstasjon utrustes 

i tillegg med 10 kV koplingsanlegg med brytere for kabelnett og transformatorer. 

I Sengebygning S3-S4’s nettstasjon, som inkluderer Barnesenteret BS, vil nettstasjonen 

få installert 4 transformatorer hvorav 2 stk forsyner S3-S4 og 2 stk 

BS. 

Det benyttes epoxyisolerte transformatorer med lavspenningsuttak ved gulv for 

å minimalisere eventuelle EMC-problemer. Valg av epoxyisolerte transformatorer 

medfører intet krav til oljegruber i nettstasjonene og reduserer brannbelastningen. 

Dette er viktig siden nettstasjonene ligger inne i bygningskroppen. Det 

forutsettes benyttet metallkapslede transformatorer (kapslings-grad IP2X) for 

frittstående oppstilling på gulv. Dette kravet er innarbeidet i all planlegging av 

bygningsmessige løsninger o.l. og vil således være en grunnleggende forutsetning 

i prosjektet. 

For å minimalisere feltvirkninger (EMC) til overliggende rom er det av RIB 

medtatt innstøping av stålplater i dekke over nettstasjonene som skjerming, 

samt at gulvet er senket 700 mm i forhold til etasjens gulv-nivå for å etablere 

større avstand til overliggende rom. Dette er et resultat av en EMC-analyse som 

er foretatt og som foreligger i eget notat fra RIE av 13.12.01, ”Magnetfelt i rom 

over nettstasjoner og hovedtavlerom”. 

Utendørs høyspentkabler forlegges av sikkerhetshensyn i rør innstøpt i kanaler 

(f.eks. OPI-kanal) forlagt i grøft. Innvendig kabelføring skjer primært på egne 

kabelbroer i elteknisk kulvert i plan U2 med adskilte føringer for normal kraft 

og prioritert kraft. 



Styring og overvåkning av nettet 

Det etableres ingen automatiske bryterstyringer i nettstasjonene, men netteier 

vil under detaljprosjekteringen vurdere om kabelbrytere skal utrustes med motordrifter 

slik at fjernstyring skal være mulig. 

Lokalt i nettstasjoner avleses bryterstillinger direkte på koplingsanleggene. Anleggene 

kan klargjøres slik at bryterstilling kan fjernoverføres til netteiers 

driftssentral. Ved feil på transformator vil en ved slik fjernovervåking få melding 

om bryterfall. 

Hvis brytere i nettstasjoner skal fjernstyres vil det være behov for avbruddsfri 

strømforsyning til motordriftene. Strømforsyningen kan for eksempel hentes fra 

byggets UPS-anlegg. 

Det etableres ingen elektriske målinger ute i nettstasjonene, men det kan vurderes 

å utruste transformatorene med utstyr slik at temperaturer kan avleses og registreres 

både lokalt og overføres til netteiers driftssentral. 

For at driftsbetjeningen skal få en hurtigst mulig oversikt over eventuelle feil i 

nettet, anbefales at alle høyspenningskabler utrustes med jord- og kortslutningsindikatorer. 

Minimum bør dette installeres i den første nettstasjon (sett fra matende 

transformatorstasjon) i hver av radialene samt for reserveinnmating. Disse 

indikatorene monteres direkte på kabelskrittene i nettstasjonene, alternativt integrert 

i koplingsanleggene. Indikatorene bestykkes med signalkontakt som muliggjør 

fjernoverføring til driftssentral. 

Hvis kabelnettet ikke utrustes med ovennevnte følere, må eventuell feil lokaliseres 

gjennom megging. Utkoplingstidene vil dermed bli lengre da det går med 

lengre tid til feilfinning. 

Kjøling 

Det er viktig for leveringssikkerheten og transformatorenes levetid at temperaturen 

i nettstasjonene (transformatortemp.) er innenfor de krav som leverandøren 

stiller. 

Det legges opp til naturlig kjøling via nedfiringssjakter med trafodører med 

ventilasjonsrister event. supplert med ventilasjonsrister i fasaden og mekanisk 

avtrekk. Det vurderes i detaljprosjektet om hver transformator i tillegg skal utstyres 

med eget, påbygget ventilasjonssystem. 

Inntransport 

Som generell inntransport av transformatorer benyttes nedfiringssjakter foran 

hver nettstasjon. Dette forutsetter at det etableres kjørbar vei for tunge lastebiler 

til hvert sted. Plassering og fysiske mål for nedfiringssjakter er akseptert av Viken 

Nett. 

Eie-/leieforhold 

Idag eies det interne høyspentnettet av Ahus og høyspentanlegget driftes av Viken 

Nett. 

Det er foretatt avklaringer i skisseprosjektet mot Ahus som konkluderer med at 

eieforholdet ønskes overført til Viken Nett. Dette underbygges av en økonomisk 

betraktning utført i skisseprosjektet. Vurderingene bygger på at Viken Nett bekoster 

høyspent normalkraftnett inklusive transformatorer ved Nye Ahus. I brev 

fra Østnett (nå Viken Nett) av 15. januar 2002 går de bort fra tidligere praksis 

og skriftlige uttalelser som medfører at byggherren må bekoste et komplett 

høyspentanlegg og betale full tariff på nivå 4 (på lavspent siden). Dette gir en 

helt annen situasjon sett i forhold til lønnsomheten vedr. eie-/leieforholdet. I 



8.4.3 Fordeling 

møte 22.04.02 med Østnett ble ovennevnte brevs innhold påklaget, møtereferat 

er oversendt med klagen konkretisert. Østnett har i brev datert 08.05.02 gitt et 

svar som antyder en kostnadsreduksjon, men de må ha mer tid før en endelig 

beslutning tas. Revidert forprosjekts kostnader baserer seg derfor på tidligere 

motatte ”tilbud”. 

Tegninger 

• A-2100-00-00-E-TD-0003 Kraftforsyning oversikts-skjema 

• A-2100-00-00-E-PB-0002 Kabelplan høyspent 

• A-2100-00-00-E-PB-0001 Plassering av nettstasjon. Dekningsområde 

• A-2100-00-00-E-UJ-0008Teknisk situasjonsplan. Elkraft og IKT. Nye installasjoner 

• A-2100-00-00-E-PA-0005 Nettstasjoner. Arrangement 

Systemløsning 

Distribusjon av lavspent kraftforsyning søkes utført med to separate radialnett, 

ett nett for prioritert kraft og ett nett for normal kraft. Disse er tilknyttet hvert 

sitt høyspent ringnett over transformatorer. Lavspentnettet føres frem i kulverter 

og i sjakter i elteknisk tårn. 

Reservekraftaggregater forsyner prioritert høyspentring og opprettholder kraftforsyningen 

for prioriterte brukere ved svikt i den normale kraftforsyningen 

med en avbruddstid på < 15 sek. 

For brukere og funksjoner som har behov for avbruddsfri kraftforsyning ved 

svikt i normal kraftforsyning utføres lavspenningsanlegget med sentralt plasserte 

UPS-anlegg på hovedfordelingsnivå. 

Struktur på fordelingssystemene 

Fordelingssystemene foreslås å ha en hierarkisk oppbygging, se under. Fra hovedfordelingen 

går det ut kapslete skinnesystemer, alternativt stigekabler til de 

enkelte underfordelingene via kulverter og sjakter/el.tårn. Underfordelingene er 

plassert på etasjenivå. Underfordelingene forsyner direkte generelle områder 

som kontor, korridorer, fellesareal og undervisningsrom. I underfordelingene 

avgrenes det videre til gruppefordelinger. Det etableres gruppefordelinger for 

medisinske områder gruppe 2 (som bl.a. operasjonssaler, forberedelsesrom o.l.) 

samt medisinske områder gruppe 1, (bl.a. sengeavdelinger). 

Fig.:Struktur på fordelingssystemene 



Rom gruppe 2 

Elektriske forskrifter krever at fastsettelsen av hvilke rom som skal defineres 

som rom gr. 2, skal foretas i samarbeid med sykehusets ansvarlige medisinske 

personale. Dette samarbeidet ble utført og ble koordinert av brukerkoordinator 

på Ahus i forprosjekt av mai 02. For revidert forprosjekt er antall rom gruppe 2 

innarbeidet med basis i de rom som ble besluttet i forprosjekt av mai 02 og tegnet 

inn på arkitektens tegninger i revidert forprosjekt. Resultatet er vist i en 

oversikt i etterfølgende tabell. Tabellen vil bli kontrollert mot Ahus tidlig i detaljprosjektet. 

Alle rom gruppe 2 forsynes med UPS-kraft via et redundant forsyningsanlegg 

bestående av både UPS stigekabel og prioritert kraft stigekabel til en lokalt 

plassert omkoblingsautomatikk foran skilletransformatorer. Ved feil i UPSstigekabel 

foretas automatisk omkobling til prioritert stigekabel innen 0,5 sek. 

Tabell som viser antall rom gr. 2 fordelt på funksjoner: 

Delfunksjon Funksjonell enhet Antall rom gr. 2 

16 og 20 Operasjon 26 

01 Barnesenter 6 

03 Kirurgi 1 

04 Med/Overvåkning 12 

12 Billeddiagn. 2 

13 AMM 7 

11 Anestesi/intensiv 13 

28 Gastrolab 3 

SUM Antall rom 70 

Operasjonslamper forsynes fra sentrale batterianlegg for å opprettholde kraftforsyningen 

ved svikt i prioritert kraftforsyning. 

Systemløsninger for reservekraftanlegg, UPS-anlegg og batterianlegg til operasjonslamper 

er vist i egne kapitler i forprosjektdokumentet. 



Systemskisse for lavspent distribusjonssystem 

4310 Inntaks- og stigeledninger 

Det benyttes kapslet strømskinne fra transformator til hovedfordelinger (event. 

gjennomføringsplate). For å minimalisere elektromagnetiske feltvirkninger til 

overliggende rom føres skinnene ved gulv fra bunntilkobling på transformator 

til hovedfordeling. Av samme grunn skal samleskinne i hovedfordeling plasseres 

så lavt som mulig. 

Stigeledningssystemet utføres i stor grad av kapslete strømskinner både horisontalt 

i elkulverter og vertikalt i sjakter. Det etableres uttaksbokser for uttak av 

kraft til underfordelinger og større lastenheter. Uttaksbokser kan plasseres stort 

sett vilkårlig i strømskinnenes lengde. Dette gir fleksibilitet og generalitet og en 

økt sikkerhet ved brann samt evne til å tåle lastøkninger i forhold til kabler. 



Det er utført en alternativ analyse ved bruk av strømskinner kontra kabler. Når 

en ser på alle elementer som berører et kabelvalg (økt hovedfordeling, økt omfang 

av kabelbroer, brannsikkerhet, fleksibilitet m.m) kommer strømskinner og 

kabler tilnærmet likt ut økonomisk. Basert på en teknisk økonomisk vurdering 

er bruk av strømskinner det gunstigste valget. 

Det benyttes kabler der det ikke er hensiktsmessig å benytte strømskinner av 

økonomiske grunner. 

Til omkoblingsautomatikk for skilletransformatorer, som forsyner rom gruppe 

2, benyttes redundant strømforsyning, dvs. de forsynes ved hjelp av 2 uavhengige 

stigekabler. 

Det er generelt ikke regnet med å benytte halogenfrie stigekabler av kostnadshensyn 

og fordi det finnes mange andre materialvalg som ikke er halogenfrie i 

kablenes omgivelser. 

Branntrygge (funksjonssikre) kabler benyttes til heisfordelinger som tilkobles 

via avgangsboks i enden av kapslede strømskinner for heiser som har maskinrom 

på tak. Øvrige heiser forsynes ved bruk av funksjonssikker kabel fra hovedfordeling. 

4320 Hovedfordelinger 

Hovedfordelingene plasseres i egne rom vegg i vegg med nettstasjonene i plan 

U1. Det er plassert 2 stk hovedfordelinger i Behandlingsbygningen og 2 stk. i 

Sengebygningen. Barnesenteret BS og Frontbygning FB forsynes fra ulike nettstasjoner 

i S0. Hver av hovedfordelingene er bygd opp av hovedfordeling for 

prioritert kraft og normal kraft som separate fordelinger i separate rom. I tillegg 

etableres egne hovedfordelinger for UPS-anlegg, en pr. sentralisert UPS, ialt 8 

stk. 

Det etableres egne hovedfordelinger i energisentralen. 

Hovedfordelingene bygges i Form 4a (i hht. NEK-EN 60439-1) og utføres for 

sakkyndig betjening av hensyn til personsikkerheten og interne feil i hovedfordelingene. 

Hovedfordelingene består av frittstående stålplateskap av preakseptert løsning. 

Hovedfordelingene dimensjoneres for maksimal transformatorkapasitet dvs. 

1600 kVA som utgjør ca. 2500A. Dette for å ivareta fremtidig lastbehov. Dersom 

det ikke tas hensyn til dette ved bygging av hovedfordelingene fra starten 

av, vil det medføre både driftsstans og store kostnader seinere. 

Hovedfordelingenes samleskinner bør, av EMC-hensyn, plasseres lavest mulig i 

fordelingen og innmatingen fra trafo nære midten av fordelingen. 

Hovedfordelingene leveres med effektbrytere med elektroniske vern og jordfeilovervåkning 

av utgående kabelstigere. Alle effektbryter skal være utført slik 

at endringer/tilpasninger kan gjøres uten spenningsutkoblinger eller fare for 

personell. Effektbrytere opptil 630A skal kunne fjernes helt fra tavlen og skiftes 

ut, selv om strømkretsen den er tilkoblet er spenningsførende. Det skal være 

mulig å sette inn nye avganger på inntil 630A mens fordelingen er i drift. Det 

skal ikke benyttes forhåndsmonterte sokler. 

Alle effektbryter skal være i uttrekkbar utførelse alternativt “plugg-inn” system, 

slik at endringer/tilpasninger kan gjøres uten spenningsutkoblinger eller fare for 

personell. 

Hovedfordelingene monteres på 700 mm oppforede datagulv på nedsenket dekke. 

Alle utgående stigere/strømskinner blir ført via datagulv til elkulvert i plan 

U1/U2. 



Hovedfordelingene utføres med ca. 20% reserveutganger og mulighet til å sette 

inn nye effektbrytere uten å frakoble hovedtavlen. Dette sikrer en effektiv utvidelsesmulighet. 

I tillegg er det avsatt plass for tilleggsfelt. Utvidelsesmuligheten 

er derfor god. 

4330 Underfordelinger 

Fordelinger for virksomhet 

Underfordelinger plassert i egne rom ved tekniske tårn og utføres som veggmonterte 

stålplateskap/stativer, adskilt for normal kraft, prioritert kraft og UPSkraft. 

Det søkes størst mulig standardisering av fordelingene ved systemoppbyggingen. 

Det benyttes effektbrytere/automatbrytere for utgående kurser. Det 

skal være mulig å sette inn nye / skifte ut effektbrytere og automatsikringer, i 

underfordelinger tilknyttet sjakt/el.tårn, uten driftsavbrudd (pluggbare avganger). 

Det tas sikte på ca. 20 % reservesikringer for utgående kurser samt en reserveplass 

på ca. 30% i underfordelingene ved idriftsettelse av Nye Ahus. 

De ulike underfordelinger bygges slik at det oppnås tilstrekkelig selektivitet til 

foranstående vern og det tas sikte på ensartet fabrikat på viktig materiell. 

Underfordelinger for virksomhet bygges som form 2, i hht. NEK-EN 60439-1 

og anbefales utført for instruert betjening. 

Fordelinger for bygningsdrift 

Disse fordelingene plasseres i tekniske rom fortrinnsvis nærme VVS-lastene. 

Fordelingene utføres som frittstående stålplateskap. 

Gruppefordelinger og uttakssentraler 

Gruppefordelinger bygges som form 1 eller 2, i hht. NEK-EN 60439-3 og anbefales 

utført for ikke sakkyndig betjening. 

Gruppefordelinger for rom gr.2 

For rom gruppe 2 er underfordelingene plassert i egne stålplateskap og i tavlenisjer 

med adkomst fra korridor o.l. Disse forsynes primært fra skilletransformator 

med redundant forsyning fra UPS og prioritert hovedfordeling via omkoblingsautomatikk 

foran skilletransformator. Tavlenisjer bygges i brannklasse 

EI60 og med ventilasjonsavtrekk for å holde temperaturen innenfor akseptable 

grenser. Dører i tavlenisjer utføres i EI30C m/terskel. Det avsettes reservekurssikringer 

samt ledig plass i fordelingene i størrelsesorden ca. 20%. 

Skilletransformator omformer 400V TN-S til 230V IT system. Skilletransformatorene 

gis en ytelse på ca. 8 kVA og kan overlastes med 100% i inntil 1 time. 

Videre utrustes transformatorene med last- og temperaturovervåkning samt isolasjonsovervåkning 

på sekundærsiden. Optiske og akkustiske alarmer overføres 

til display i rom gr. 2 og fellessignal til SDA-anlegget. Der flere rom tilkobles 

samme skilletransformator vises alarmene parallelt i rommene, dvs. ingen selektiv 

overføring av alarmene. Dersom utviklingen av isolasjonsfeilovervåkning 

fører til bedre (raskere) selektiv overvåkning, vil dette bli vurdert tatt inn i prosjektet. 

Fordelinger for rom gr. 1 

For rom gruppe 1 vil det bli montert mindre vegginnfelte gruppefordelere nær 

rommet av hensyn til ekvipotensialjording i rommet. Det avsettes reservekurssikringer 

samt ledig plass i fordelingene i størrelsesorden ca. 20%. 

Uttakssentraler etc. 



8.4.4 Lys 

Uttakssentraler i veggkanaler eller grenstaver må utføres for ikke sakkyndig betjening. 

Tegninger 

Det er utarbeidet plantegninger for hver bygning og etasje i M=1:200 som viser 

plassering av elfordelinger. 

Det er utarbeidet tegninger for stigeledningsskjema 

A-2100-00-00-E-PA-0006 Hovedfordelingsrom. Arrangement. 

4420 Belysning 

Grunnlag for belysningen 

Som grunnlag for belysningsanlegget legges Lyskulturs publikasjon 1B til 

grunn samt akseptkriterier for belysningsanlegget utarbeidet for Nye Ahus. Det 

er utarbeidet en Delrapport 18 ”Belysningsstrategi for Nye Ahus” dok.nr.: S 

2100 A KR 0010, som også legges til grunn for belysningsanleggets utforming. 

Dette dokumentet er under oppdatering, men vil ikke foreligge i revidert utgave 

til 16.09.03, men benyttes som grunnlag. 

Belysningsstrategi 

Belysningsmiljøet i og utenfor bygningene på Nye Ahus skal oppleves som 

innbydende for pasienter, ansatte og besøkende. 

Belysningen skal være tilpasset pasientenes behov, og gi gode arbeidsforhold 

for de ansatte ved sykehuset. 

Hovedbelysningen skal være rolig og avdempet. Det foreslås derfor en del bruk 

av indirekte og diffusert belysning i enkelte rom på sykehuset. Tilleggsbelysning 

blir brukt der det er naturlig å skape andre belysningssituasjoner. 

Belysningsanlegget utføres med tanke på lavt energiforbruk, høy funksjonellog 

arkitektonisk kvalitet. 

Belysningen i sykehuset deles opp i følgende hovedgrupper: 

• Generell belysning 

• Belysning av Senge-, Behandlingsbygningen og Barnesenteret 

• Belysning av Glassgaten 

Energiøkonomisering er viktig for effektiv bruk og økonomisk drift av belysningen. 

Det er et mål å standardisere den generelle belysningen samt gjenta 

gode løsninger for å få kostnadseffektive løsninger. Det er derfor viktig at belysningsarmaturer 

er funksjonelle, har en enkel form, er hygeniske og lette å 

vedlikeholde. 

I pasientrom er større deler av lyset indirekte med eventuelt miljøpendel som 

tilleggsbelysning. 

I korridorsoner benyttes asymmetrisk armatur som er gjennomgående med elementer 

av opplys på vegger for å bryte og skape variasjoner. 

I Glassgaten er det viktig at dag- og nattbelysningen balanseres i forhold til 

døgnets og årets skiftninger. Dette fordi det vil være virksomhet i sykehuset til 

alle døgnets tider, og på denne måten gi variasjon over tid. 



I belysningsstrategidokumentet er en mer detaljert oversikt over ulike belysningssituasjoner 

beskrevet. 

Eksempel belysningsprinsipp i sengerom, 

Zumtobel Staff 

Teknisk informasjon 

Det tas sikte på å benytte T5-lysrør og andre lysrørtyper for bruk i downligts 

etc. Bruk av glødelamper og halogenlamper skjer i meget begrenset grad, og da 

for å skape spesielt godt miljø. 

Lysarmaturer utstyres i stor grad med elektronisk forkoblingsutstyr. 

I alle beregninger tas det hensyn til lystilbakegang og vedlikehold slik at lysnivået 

prosjekteres høyere enn akseptkriteriene ved idriftsettelse av lysanlegget. 

HMS-krav vil alltid ligge i bunnen ved prosjektering av lysanlegget. 

Styring av lys 

Se også kap. 8.5.6 Bygningsautomatisering 

Rom kontrollsystemet benyttes til å dimme belysningen og styre den av/på fra 

lokale brytere. I tillegg benyttes et overordnet anlegg, SD anlegget, til å fjernstyre 

belysningen. Dette for å hindre at unødig belysning er tent. Ved å hindre 

at unødig belysning er tent reduseres vedlikeholdskostnadene, lysrør og forkoblingsutstyr 

får lengre levetid, og effekt kostnadene reduseres. 



Styring av belysningen kan løses på flere måter. Disse kan oppsummeres i følgende 

punkter: 

1 På / av og dimming ved hjelp av bryter. 

2 På / av ved hjelp av tidssignal av ved hjelp av bryter 

3 Av ved hjelp av tidssignal og på ved hjelp av snorbryter. 

4 På / av ved hjelp av tilstedeværelses detektor. 

5 Lysføler sørger for alltid tilstrekkelig lysnivå i rommet, utnytter 

dagslys maksimalt. 

Disse kan benyttes i ulike kombinasjoner, for å gi den optimal løsning. 

1 På / av og dimming ved hjelp av bryter. 

For styring av belysningen på/av og dimming benyttes bussbryter, dvs bryter 

med intelligens, eller impulsbryter tilkoblet binær inngang. Ved bruk av 

bussbryter får man maksimal fleksibiliteten og flest funksjoner. Impulsbryter 

koblet mot binær inngang forringer fleksibiliteten og føringsveiene 

kompliseres. Investeringskostnadene ved bruk av bussbryter er høyere enn 

ved bruk av impulsbryter tilkoblet binær inngang. 

Valg av løsning avhenger av rominndeling, føringsveier og avstander mellom 

utstyret. 

Bruksområde: cellekontor, sengerom etc. 

2 På / av ved hjelp av tidssignal 

Overordnet anlegg ”SD-anlegget” kan fjernstyre belysningen av og på ved 

hjelp av tidssignal. 

En har valget mellom: 

På ved hjelp av bryter, av ved hjelp av tidssignal. 

På ved hjelp av tidssignal, av ved hjelp av bryter. 

På / av ved hjelp av tidssignal. 

Bruksområde: korridorer, fellesrom, cellekontor etc. 

3 Styring av belysningen ved hjelp av snorbryter og tidssignal. 

Allmennbelysningen tennes ved hjelp av snorbryter og slukkes av tid signal 

fra ur. 

Bruksområde: kontorlandskap, cellekontor etc. 

4 Tilstedeværelse detektor. 

Belysningen styres på / av ved hjelp av bevegelsesmelder. Tidsforsinkelse 

for å styre belysningen av er innstillbar fra 2 minutter til 2 timer. Bevegelsesmelderne 

skal være av typen som registrerer bevegelse hele tiden. 

Bruksområde: korridorer, lager etc. 

5 Lysføler sørger for alltid tilstrekkelig belysningsnivå i rommet 

Lysføler monteres over areal, gulvflate, arbeidsbord, der en ønsker et konstant 

belysningsnivå. Lysføler måler total lysmengde og kunstig belysning 

dimmes opp / ned, eller slås av / på, alt etter hvor stort bidrag dagslys gir. 

Bruksområde: glassgårder, kontorlandskap og i rom med store vindusflater. 

Disse funksjonene danner grunnlag for kostnadskalkylen. Endringer vil medføre kostnadskonsekvens. 

type styring 



type standard rom: ant 

soner 

av/ 

på 

av/på, tidoverstyring 

av/på, 

dimming 

bevegelsesmelder 

E01Traforom Normalkraft/Prioritert kraft 1-polt 

E02 Elhovedfordeling Normalkraft/Prioritert 1-polt 

E03 UPS rom 1-polt 

E05 Batterirom OP-lamper 1-polt 

E06 Elunderfordeling tårn 1-polt 

E07 Elunderfordeling kott 1-polt 

E09 Heismaskinrom 1-polt 

E10 Elrom for skilletrafo 1-polt 

E12 Hovedkommunikasjonsrom 1 X OS 

E13 Kommunikasjonsrom 1 X OS 

E15 Elsjakt Normalkraft/Prioritert kraft 1-polt 

E16 Heissjakt 1-polt 

E17 IKT-sjakt 1-polt 

E18 Nedfiringssjakt trafo 1-polt 

F01 Sjakt for avfalls- / skittentøysug 1-polt 

F02 AGV 1 X OS 

F12 Korridor H2 (behandling, heis mot GG) 1 X OS 

F21 Åpen bro (uten røykskille) 1 X OS 

F22 Glassbro (med røykskille) 1 X OS 

F31 Trapp 1 (behandling mot vest) 1 X OS 

F32Trapp2(motGG) 1 X OS 

F33 Trapp 3 (sengepost mot øst) 1 X OS 

K01 Kontor, 1 pers., 8kvm 1 X OS 



K04 Kontor, 2 pers(oner), ikke fast arb.pl. 2 X OS 

K05 Kontor, 2 pers(oner), Fast arb.pl. Utgår 2 X OS 


K07 Storkontor modul, fast arb.pl. 2 X OS 

K08 Storkontor modul, Ikke fast arb.pl. 2 X OS 

K09 Ekspedisjon, for klin. Avd 2 X OS 

K10 Ekspedisjon, for poliklinikk 2 X OS 

K11 Kontormaskiner lite 1 X OS 

K12 Overnatting, lege/student 1 X OS 

K13 Garderobe modul, personale 1,1 m2 pr 1 X OS 

K14 Toalett, personal 1 X OS 

K15 Dusj, toalett, personal 1 X OS 

K16 Kontor, 2 pers., 16kvm Utgår 2 X OS 

K17 Kontormaskiner stort 1 X OS 

K18 Rekvisita 1 X OS 

K19 Dusj, personal 1 X OS 

K20 Kontor, 2 personer - sengeområde 2 X OS 

K25Kontorcelle 2 X OS 

M02 Møte, 10 pers(oner) 2 X OS 

M03 Møte, 20 pers(oner) 2 X OS 

M04 Seminar 2 X OS 

M06 Auditorium, 1,2 m2 per plass Unil 2 X OS 

M07 Møte- /personalrom 2 X OS 

O05 Kirurghåndvask 1 X OS 

P01 Vente, 2,0 m2 per person 1 X OS 

P02 Samtale 1 X OS 

P04 Undersøk. og behandling 2 X OS 

P05 Undersøk. og behandling, spesifiseres 2 X OS 

P06 Undersøk. og behandling Utgår 

P07 Dagplass, 1 s(eng) 4 X OS 

P09 Dagplass, x s(enger), 6 m2 per seng Utgår 4 X OS 

lys 

føler 

annet 



type standard rom: ant 

soner 

type styring 

av/ 

på 

av/på, tidoverstyring 

av/på, 

dimming 

bevegelsesmelder 

P11 Dagbehandling 4 X OS 

S01 Sengerom, 1 s(eng), 1 seng 4 X OS 

S02 Dusj, toalett, til sengerom 1 X 

S03 Isolat, kontaktsmitte 4 X OS 

S04 Dusj, toalett, kontaktsmitte, til isolat 1 X 

S05 Forrom, kontaktsmitte, til isolat 1 X OS 

S06 Opphold, spise 2 X OS 

S07 Kjøkken 1 X OS 

S08 Opphold, 1,5 m2 per person Utgår 1 X OS 

S09 Dusj, toalett, pårørende 1 X 

S10 Dusj, Toalett HK 1 X 

S11 Resepsjon, for sengeomr. 1 X 

S12 Arbeidsstasjon 2 X 

S14 Medisiner 1 X OS 

S15 Lager, rent 1 X 

S16 Lager, utstyr 1 X 

S17 Nisje, tøy 1 X 

S18 Desinfeksjon, stort 1 X OS 

S20 Desinfeksjon, lite 1 X OS 

S21 Rengjøring 1 X OS 

S22 Urent lager 1 X OS 

S23 Isolat, luftsmitte 4 X OS 

S25 Klyster 1 X OS 

S27 Dusj, toalett, luftsmitte 1 X 

S28 Sluse, luftsmitte 1 X 

S29 Toalett, pasient Utgår 

S30 Toalett, pasient HK, Utgår 

S31 Sengerom, 2 sengs 6 X OS 

S33 2-sengsrom, Barnesenter 6 X OS 

S34 Overnatting, pårørende 4 X OS 

V01 Teknisk kulvert VVS 1-polt 

V02 Undersentral VVS 1-polt 

V03 Trykkluftsentral 1-polt 

V05 Energisentral 1-polt 

V06 Ventilasjonsrom 1-polt 

V07 Gassfordeling 1-polt 

V08 Sjakt VVS 1-polt 

V09 Andre tekniske rom VVS 1-polt 

V10 Fyrhus 1-polt 

OS = Overstyrt når ikke i bruk 

lys 

føler 

annet 

4430 Nødlys 

Nødlys består av lede- og markeringslys og blir forsynt fra egne nødlyssentraler 

med innebygget batteribackup for 1 times drift ved nettutfall og strømforsynes 

fra prioritert kraft. Det etableres flere nødlyssentraler innen hvert bygg, etter 

behovet. Armaturene skal være adresserbare og overvåkes av nødlyssentralen 

som kan kommunisere med SD-anlegget og/eller være tilkoblet et eget monitoreringssystem. 

Det er viktig at en er klar over begrepet rømningsvei og fluktvei da det er ulike 

krav og dermed løsninger på belysningen. 



Definisjon av Rømningsvei: ”Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig 

måte føre til sikkert sted. Den skal være utført som egen branncelle tilrettelagt 

for rask og effektiv rømning”. 

Definisjon av fluktvei: ”Rømning innen branncelle defineres som flukt. 

Fluktveien kan inkludere rømning gjennom flere rom frem til utgang fra brancelle”. 

Ledelys 

Ledelys i rømningsvei utføres med separate, alternativt integrert i armatur som 

strømforsynes fra nødlyssentral. Det medtas et omfang av ledelysarmaturer som 

vil tilfredsstille både NS EN 1838 og NEK 400. Alle rom som har ledelys vil 

også ha armaturer for generell belysning som tilkobles normal kraftforsyning. 

Ledelyset en avslått i normalsituasjon, men tennes automatisk ved brannalarm 

slik at alt lys i rømningsveier og fluktveier tennes. 

I generelle arealer forholder vi oss til NS EN 1838 for å dimensjonere ledelyset. 

Det skal være ledelys i alle rømnings-veier. 

I medisinske arealer forholder vi oss til NEK 400. Det betyr at minimum hver 2. 

armatur skal være ledelys og det skal være en armatur for ledelys i hvert sengerom, 

eksempelvis nattlyset. 

Markeringslys 

Markeringslys vil være kontinuerlig innkoblet mot nødlyssentral og det vil ikke 

bli avbrudd ved nettutfall. 

Markeringslysene plasseres slik at det er mulig å se minst ett lys fra enhver posisjon 

i rømningsvei. Markeringslysets dimensjon tilpasses aktuelle leseavstander. 

Det monteres markeringslys ved dør ment for bruk ved rømning, dvs. alle 

dører som leder ut av brancellen. Dette gjelder dog ikke mindre enkeltrom som 

har direkte utgang til rømningsvei. 

Alternativ løsning 

I stedet for gjennomlyste markeringslys er det mulig å benytte etterlysende 

skilt. I forbindelse med prosjektering av St.Olav Hospital i Trondheim er det 

uført en vurdering av etterlysende skilt hvor det konkluderes med at synlighet 

og skiltluminans for etterlysende skilt er innenfor de krav som settes i NS-EN 

1838. Markeringslys kan derfor erstattet med etterlysende skilt og samtidig 

være innenfor eksisterende normverk. 

Ledelyset integreres som en del av den generelle belysningen. Armaturer definert 

som ledelysarmatur forsynes via byggets reservekraftforsyning (prioritert 

forsyning) og avbruddsfri forsyning (UPS). 50% av ledelyset vil være aktivisert 

uten avbrudd men de resterende 50% aktiviseres innen 15 sekund avhengig av 

feilsituasjon. En slik løsning gjør at det ikke er behov for nødlyssentraler til ledelyset. 

Det vil heller ikke være behov for spesielle ledelysarmaturer. 

Funksjonskrav i kap. 556.4.2 i NEK400:2002, har som mål at nødlys skal være 

tilgjengelig selv om det oppstår en jordfeil på forsyning til utstyr/lampe. Dersom 

nødlyset har kun en forsyningsvei vil kun et IT-system ivareta denne feilsituasjonen. 

Denne situasjonen er valgt ivaretatt ved redundant forsyning. Ledelys 

vil være forsynt fra 2 separate kurser en fra prioritert kraft og en fra UPS. 

Arealene vil også ha lysarmaturer tilknyttet normalkraftforsyningen. Denne redundansen 

vil sikre et tilfredsstillende lysnivå selv om en enkelt kurs eller ar- 



8.4.5 Elvarme 

8.4.6 Driftsteknisk 

matur kobler ut. Løsningen vil ivareta den ønskede funksjonen for kap 556.4.2 i 

NEK400:2002 og NS-EN 1838. 

For å bedre rømningsforholdene, spesielt i røyk, ønskes det i rømningsveiene 

supplert med linjemerking langs vegg eller gulv. Forskning viser at dette vil gi 

minimum to ganger mer effektivt ledesystem. Bruk av etterlysende merkeskilt 

og linjemerking har en del estetiske utfordringer og det er en svakhet at det ikke 

finnes gode referanseprosjekt. PG anbefaler at det i forbindelse med detaljprosjektet 

og bygging av prøverom med korridor gjennomføres et prøveprosjekt for 

bruk av etterlysende markeringsskilt og linjemerking. Dersom linjemerking og 

etterlysende merkeskilt ikke skulle la seg implementere anbefales at ledelyset 

forsynes som beskrevet over og som markeringsskilt benyttes gjennomlyste 

skilt med innebygget batteribackup og sentral overvåkning. 

Alternativ løsning vil bli behandlet videre i detaljprosjektet og beslutning tatt i 

samarbeide med Oppdragsgiver og Ahus. PG tar sikte på å legge frem et dokument 

med alternative løsniger med risikoanalyse som grunnlag for beslutning. 

Generelt benyttes varmekabler i barfotsoner som i bad/dusj ol. i pasientområder. 

Varmeovner benyttes kun der det ikke er økonomisk å føre frem vannbåret 

varme som til bl.a. heismaskinrom. 

Varmekabler benyttes i takrenne i forbindelse med glassgatetak der snøen glir 

ned og på ”nesen” på glasstaket på Sengebyggsiden for å hindre isdannelser. 

Det medtas også varmekabler i nedløpsrør for inntaksrister som leveres med 

varmeelementer. Varmekilde i ristene inngår i RIV’s leveranse og kostnader er 

medtatt der. 

All varme styres av automatikk. 

I forprosjektet er det for virksomhet medtatt et nivå i den generelle installasjonen 

for stikkontakter og utstyr som tar utgangspunkt i at det i Romle, utgave 

godkjent for detaljprosjektet. I installasjoner for bygningsdrift hvor det benyttes 

frekvens-omformere for motordrifter søkes frekvensomformer plassert nærme 

den motor den skal virke sammen med. Det benyttes kraftkabel med spesiell 

skjerming for slike installasjoner. Videre søkes frekvensomformere plassert 

lengst mulig vekk fra rom for medisinsk bruk. Dette for å begrense eventuelle 

EMC-forhold. 

I forbindelse med glassgaten blir det behov for røyklukestyring og komfortstyring. 

Røyklukestyringssentraler medtas av ARK som en del av røyklukene. RIE 

tar med nødvendig kabling og signaler fra brannalarmanlegget samt automatikk 

for komforstyring. 

Det medtas kursopplegg for varmetråder i vinduer i operasjonsrom, luftsmitteisolater 

og delvis vinduer i glassgate. Vinduer med varmetråder medtas av 

ARK. 

Det medtas kursopplegg til varmeelementer i tak sluk. Tak sluk med varmeelement 

medtas av RIV. 



8.4.7 EMC 

8.4.8 Fleksibilitet i tekniske anlegg 

Generelt 

Gjennom senere år har det skjedd en stadig økende bruk av elektrisiteten til signalering, 

først og fremst ved tele/data kommunikasjon, men også gjennom utstrakt 

bruk av elektronikk på utstyrssiden. Nivåene på de strømmer og spenninger 

som brukes i signalteknikken er av en slik størrelse at de kan bli utilsiktet 

påvirket på flere måter. 

Det blir således nødvendig å sette grenser, både for utsendelse (emisjon) av støy 

fra et gitt utstyr og for utstyrets evne til å tåle støy (støyfølsomhet, immunitet). 

Dette fordi utstyr for ulike formål skal fungere sammen og det må gis regler for 

elektromagnetisk sameksistens (elektromagnetisk kompatibilitet = EMC). 

I forbindelse med byggingen av Nye Ahus skal gjeldene normer og krav benyttes. 

EMC-forebyggende tiltak skal derfor prioriteres, slik at det oppnås optimal 

funksjonsdyktighet og minst mulig problemer for den totale installasjon. 

EMC-standardene setter først og fremst krav til enkeltutstyr, mens det så langt 

er gjort mindre med retningslinjer for riktig utførelse av elektroinstallsjonene 

som helhet. Forholdene blir dessuten langt mer komplekse for en utstrakt installasjon 

enn for et enkelt utstyr. 

Det er registrert problemer omkring manglende EMC-kompatibilitet i industri 

og nyere yrkesbygg, der det har vært utstrakt bruk av elektronisk utstyr. EMC 

relaterte problemer vil i ytterste konsekvens kunne sette menneskers liv i fare. 

EMC-problemer har som oftest også negative økonomiske følger for byggeiere 

og brukere. Det er derfor svært viktig at alle relevante EMC krav er oppfylt. 

Nye Ahus vil ha en høy tetthet av støyømfintlig teknisk utstyr. Mye av dette utstyret 

vil også være mobilt slik at viktigheten av tilrettelegging for EMC er av 

stor betydning for funksjonsdyktigheten på de tekniske anlegg. 

Det er utarbeidet en egen systemanalyse for EMC i et eget dokument, som vi 

viser til for ytterligere innføring i problemstillingene rundt EMC: 

S-2100-E-KB-0006 Elektromagnetisk sameksistens. 

De retningslinjer som er gitt i denne systemanalysen henger nær sammen med 

de retningslinjer som er gitt i dokument S-2100-E-KB-0001 Systemutredning 

elkraft, kap.6 Jording og lynvern. 

Det er i skisseprosjektet definert hva som legges i begrepet fleksibilitet (robusthet). 

Dette er: 

• Arealfleksibilitet, evne til å ta imot endringer eller i behov for nye installasjoner. 

For RIE betyr dette tekniske arealer. 

• Installert fleksibilitet, de installerte tekniske anleggs evne til å ”fange opp” 

endringer i kapasitet og endringer i løsning. 

• Utvidelses fleksibilitet, i hvilken grad tekniske anlegg er forberedt for predefinerte 

utvidelser og kommer i tillegg til forrige punkt. 

• Organisatorisk fleksibilitet, overordnet organisering av de tekniske løsninger 

som fysisk plassering av tekniske arealer, tekniske føringer etc. samt den 

”frihet” denne organiseringen gir for å foreta endringer uten driftsstans, og 

eller måtte foreta store ombygningsarbeider for å få dette til. 



System Installert 

kapasitet 

Arealfleksibilitet 

Det er ikke satt av arealer for eventuelle nye installasjoner og tekniske anlegg. 

For hovedfordelinger er det avsatt plass slik at hovedfordelingen kan utvides 

med felt, som ikke medtas nå i kostnadene. Dette utgjør marginale arealer. 

Installert fleksibilitet 

Det er i prosjektet bygget inn kapasitet i høyspentanlegget, reservekraftanlegg, 

UPS hovedfordelinger, stigekabler/strømskinner og underfordelinger. Dette 

fremgår av etterfølgende tabell. 

Utvidelses fleksibilitet (påbygg) 

Det er i prosjektet bygget inn kapasitet i høyspentanlegget, hovedfordelinger. 

Organisatorisk fleksibilitet 

I vår organisering av de tekniske arealer og føringsveier har det vært enkelte, 

overordnede forhold som vi har ønsket å løse: 

• Tekniske areal skal ha god tilgjengelighet 

• Endringer skal kunne utføres med minimale konsekvenser for medisinske 

funksjonsområder 

• En logisk oppbygging av anleggene 

For å møte slike ønsker har vi organisert anleggene slik: 

• Reservekraftstasjon sentralisert i Fyrhusbygning 

• Nettstasjoner og tilhørende hovedfordelinger samlet 

• Hovedfordelinger bygget for utvidelse med nye effektbrytere uten driftsstans 

i anlegget 

• Hovedføringsveier fra hovedfordelinger til vertikale føringer i egen elkulvert 

i plan U2. 

• Underfordelinger for etasjene i teknisk tårn som hindrer replassering av 

endringer i arealene. 

• Mindre gruppesentraler relatert til de rom de betjener 

• På etasjenivå er hovedføringer lagt til korridorer. 

Oversikt over reservekapasiteter 

I etterfølgende tabell har vi satt opp en oversikt som angir ambisjonsnivået for 

reservekapasiteter som prosjektet skal ha ved innflyttings tidspunktet. 

Antatt behov 

v/innflytting 

Ca prosent ledig 

kapasitet 

Kommentar 

Høyspentring 8,2 MW 7,5 MW 9 1) 

Hovedfordeling 2500 A Ca.1800 A 20/30 Kurser/plass 

Stigekabler: 

Avhengig av 

-Strømskinner 

- Kabler 

20 

20 

dim.trinn, vil variere 

Underfordeling i eltårn 20/30 Kurser/plass 

Kabelbroer 20 

Underford. gr. 1 og 2 

rom 

20/30 Kurser/plass 

Res.aggregat 4,8 MW 2)1) 3,8 MW 3) 20 



VVS-fordelinger 30 

UPS 1,3MW 4) 1,0 20 

8.4.9 Eksisterende bygninger 

Note: 

1) Dersom høyspentringen driftes to-delt (2 radialer) er kapasiteten 16,4 MW 

som gir mer enn 100% reserve. 

2) 

3 stk aggregater hver på (2,2 MVA) 1,76 MW = 5,28MW – 0,48 MW i 

kjølekompressor = 4,8 MW 

3) Totalt, generelt behov er 7,5 MW, 50 % utgjør 3,8 MW 

4) 1,6 MW installert betyr ca. 1,3 MW kontinuerlig last (80%) 

Generelt ved ombygging av eksisterende bygninger vil eksisterende tekniske 

systemer i størst mulig grad gjenbrukes. Ombyggingene gjøres i flere etapper 

over tid - ref rokadeplan - og eksisterende sykehus skal hele tiden være i drift. 

Det tas derfor sikte på å benytte eksisterende spenningssystem. 

Nye Nord (NN) 

Bygningen skal, etter at hovedkomplekset står ferdig, ombygges primært til 

kontorfunksjoner, pasienthotell og ingen behandlingsfunksjoner. Bygget forsynes 

idag fra 2 transformatorer, hvorav den ene på 1250 kVA (230V IT) forsyner 

store deler av de tekniske anleggene. Den andre transformatoren forsyner idag 

behandlingarealer. 

Eksisterende høyspent nettstasjon bør vurderes utskiftet. Slik kostnad er ikke 

medtatt i kostnadskalkylen, og endelig vurdering bør foretas av Viken Nett. 

De nye funksjonene i NN stiller mindre krav til prioritert kraft enn i dag og siden 

revidert forprosjekt er SHKR2 - med sin 200kVA UPS forsynt fra prioritert 

kraft - flyttet vekk fra Nye Nord. Det forventes derfor at eksisterende 

2 stk 190kVA og 1 stk 250kVA reserveaggregater fortsatt kan benyttes. Nytt reservekraftaggregat 

er derfor ikke inkludert i kalkylen. 

Installasjonene i alle etasjer som rehabiliteres planlegges nye. 

Østfløy (EE) 

Dagens N-, S- og C-fløy strømforsynes fra Østfløyen. Den planlagte rivingen av 

disse bygg medfører at område for område og etasje for etasje kan frakobles og 

fjernes uten at dette påvirker andre deler av disse bygninger. 

Både hovedtavle og eksisterende reserveaggregat på 1.250 kVA benyttes fortsatt 

- også for nye funksjoner. Hovedfordeling for kjøkken fornyes. 

Fyrhus (teknisk sentral) 

Nye varmesystemer i utvidelsen av fyrhuset forsynes fra eksisterende 230V elfordeling 

- både normalkraft og prioritert kraft (fra Ø-fløy). 

Ny sentralisert reservekraftstasjon med 4 aggregater og tilhørende transformatorer 

plasseres i kjeller under det utvidede fyrhus. Anlegget forsyner kun det nye 

hovedkomplekset. 



8.4.10 Utendørs 

Belysning 

Omfang belysning fremgår av LARK-tegning - det er derfor ikke utarbeidet 

egen RIE-tegning for det samme. Ref. tegning A-1117-00-00-L-PB-0011, Teknisk 

landskapsplan. 

Belysningsstrategi er beskrevet i eget dokument "Utebelysning på nye SiA". 

Standardkrav/retningslinjer, grensesnitt m.m. for utebelysning er i brev og møter 

diskutert med kommune og vegvesen. 

Elkraft og IKT 

Stikkontakter for utendørs behov lokaliseres til husvegg og evt. samordnet med 

vannuttak som serviceposter. (El-uttak på husvegg forutsettes inkl i respektive 

el-entrepriser for bygningene). 

Det blir kantlys, lysfyr og områdebelysning for helikopter-landingsplass. 

På bygninger er det tatt høyde for et visst behov for hinderlys - eksakt omfang 

og plassering må defineres av andre, og bestemmes i detaljprosjektet. 

Som del av fasadeovervåking blir det kamera på stolper langs en del av fasadene 

på hovedkomplekset. 

Traséer og kabelforlegging i jord 

All fremføring av kabler for IKT utendørs planlegges forlagt i rør. For belysning 

langs gangveier planlegges elkraftkabel direkte i jord. Ved fremføring av 

elkraft under asfalterte og steinbelagte flater benyttes kabel i rør. Høyspent for 

normal- og reservekraft forlegges i omstøpte rør av sikkerhetshensyn. 

Traséer fremgår av RIE-tegning A-2100-00-00-E-UJ-0008, Teknisk situasjonsplan. 

Elkraft og IKT, Nye installasjoner 

Henvisninger: 

Relevante dokumenter som er utarbeidet i forbindelse med deloppgaver i revidert 

forprosjekt, og som ligger til grunn for løsninger i revidert forprosjekt: 

A-2100-Z-KR-0002 Deloppgave 20 20 40 - Program for reservekraft og UPS 

A-2100-Z-KR-0003 Deloppgave 207010 - Revisjon av Systemutredning IKT 

A-2100-Z-KR-0004 Deloppgave 207020, Overvåkning og Distribusjon av 

Lyd & Bilde 

A-2100-Z-KR-0005 Deloppgave 202070, Systemutredning for elkraft 

A-2100-Z-KR-0006 Deloppgave 204060 - Hovedføringer/traseer omfang av 

kulverter 

A-2100-Z-KR-0008 Deloppgave 204010 - Krav til vedlikeholdstilgang 

A-2100- Z-KR-0011 Deloppgave 202060 - Anvisning for Bygningsautomatisering 

A-2100-z-KR-0015 Hovedoppgave 20 60 00 - Risiko- og sårbarhetsanalyser 

A-2100-Z-KR-0019 Deloppgave 207030, Frekvensplanlegging 

A-2100-Z-KR-0022 Risiko- og sårbarhetsanalyse, Isolater - smittespredning 

A-2100-Z-KR-0023 Risiko- og sårbarhetsanalyse, Laboratorier - smittespredning 



A-2100-Z-KR-0024 Risiko- og sårbarhetsanalyse, Skallsikring, pasient- og 

personellsikkerhet 

A-2100-Z-KR-0025 Risiko- og sårbarhetsanalyse, Brann 

A-2100-Z-KR-0026 Risiko- og sårbarhetsanalyse, IKT infrastruktur 



8.5 Teleinstallasjoner og automatisering 

8.5.0 Innledning 

Omfang 

Forprosjekt Tele og Automatisering omfatter infrastrukturen for de nødvendige 

anlegg og systemer innen Datanett, Talekommunikasjon, Alarm og signal (inklusive 

sikkerhet og adgangskontroll), Lyd og bilde samt Bygningsautomatisering 

og Integrert kommunikasjon. 

Nevnte anlegg dekkes under følgende fagansvar: 

• Informasjons- og kommunikasjons-teknologi (IKT) 

• Sentralt driftskontroll-anlegg (SDA) 

"Forankring" av teknologivalg og løsningsalternativer 

SPA og PG (RIE/IKT og RIE/SDA) gjennomførte i perioden desember 

2001 - februar 2002 en serie møter i fem arbeidsgrupper innen de ulike 

systemområdene. Arbeidet ble koordinert og oppsummert i en overordnet 

arbeidsgruppe. Hensikten med møteserien var å avklare enkelte temaer 

tilknyttet aktuelle løsningsalternativer og teknologivalg som var behandlet 

i PG's dokument S-2100-E-SA-0001 "Systemutredning IKT" (R02, 

21.06.2001) samt å forankre de prinsipper man valgte å legge til grunn 

for de foreslåtte løsninger. 

Arbeidsgruppene hadde deltakere fra SPA, Ahus og PG (IKT og SDA), 

og var oppdelt faglig på følgende måte: 

AB0 : Overordnet gruppe for strategi, etc. 

A1 : Talekommunikasjon, personsøk, etc. 

A2 : Infrastruktur, nettverksfunksjoner, etc. 

A3 : AV / Media (Lyd og bilde), etc. 

B1 : Bygningsautomatisering og romkontrollsystem 

B2 : Sikkerhet, adgangskontroll, brannvarsling, etc. 

Arbeidsgruppenes mandat var å avklare bl.a. forhold knyttet til teknologi- 

og løsningsvalg, integrasjonsnivå, valg av felles tekniske plattformer 

samt enkelte eksisterende anleggs behov for migrasjon inn i og gjennom 

prosjektet. Arbeidsgruppene vil dessuten danne et kontaktpunkt for brukerdatainnsamling, 

mv. for de berørte systemer senere i prosjektet. Man 

har intensjoner om å la arbeidsgruppene fortsette å fungere utover i detaljprosjektet. 



Resultatene fra møteserien i arbeidsgruppene er oppsummert i en egen 

rapport, Notat: 2100-PG00732 (ProArc) 

"IKT-systemer Nye Ahus - Valg av teknologi og løsningsalternativer. 

Oppsummering IKT Arbeidsgrupper - des.2001 - feb.2002." Oversendt 

fra PG til SPA som vedlegg til brev (Dok.nr. 2100-PG-00743) datert 

06.03.2002. 

I rapporten er hovedkonklusjonene gjengitt, og i tillegg berøres den innvirkning 

som den teknologiske og markedsmessige utviklingen innen 

fagområdet IKT forventes å få for de systemer som installeres ved Nye 

Ahus. 

Det henvises til flg. dokumenter, som omtaler de aktuelle løsningsalternativer 

og teknologivalg: 

S-2100-E-SA-0001 "Systemutredning IKT" (R02, 21.06.2001) 

A-2100-E-SA-0001 "Revidert Systemutredning IKT" (R03, 02.09.03) 

Integrasjon 

Integrasjon av de forskjellige anleggene er nødvendig for å oppnå det 

ambisjonsnivået som er ønsket. Dette gjelder både mellom de systemer 

og anlegg som er beskrevet i dette kapitlet, og mellom disse og anlegg 

anskaffet eller i bruk av AHUS eller SPA. 

Riktig ambisjonsnivå for de enkelte system eller anlegg eller forventningene 

til integrasjon mellom disse, er sterkt avhengig av balanserte 

kostnads- og forretningsmessige vurderinger. Dette er vurderinger som 

naturlig hører inn under IT-strategien eller direkte i forlengelsen av denne. 

PG forventer derfor at SPA og AHUS tar sterk styring i innhenting og 

utvikling av premisser for de enkelte system og for hvordan disse skal integreres. 

Et omforent syn på dette er nærmere redegjort for i de møteserier som er 

avholdt og i resultater og rapporter fra disse. 

Notat: 2100-PG00732 (ProArc) "IKT-systemer Nye Ahus - Valg av teknologi 

og løsningsalternativer. Oppsummering IKT Arbeidsgrupper - 

des.2001 - feb.2002." Oversendt fra PG til SPA som vedlegg til brev 

(Dok.nr. 2100-PG-00743) datert 06.03.2002. 

Grensesnitt 

Det er identifisert ca. 20 ulike grensesnitt innen Tele og Data (utenom 

Sentral Driftskontroll). For hvert av disse er beskrevet hvilke kalkylemessige 

forutsetninger som ligger til grunn i forhold til andre disipliner 

og fagområder. Det er utarbeidet en overordnet oversiktsmatrise med angivelse 

av ansvarsforhold og med henvisning til beskrivelse av hvert enkelt 

grensesnitt. 

"Det fulldigitaliserte sykehus" 



Det er i så stor grad som mulig kalkulert nødvendig funksjonalitet og kvalitet 

for å oppfylle visjonen om "det fulldigitaliserte sykehus". Utover selve infrastrukturen 

vil oppfyllelse av denne visjonen kreve betydelige investeringer på 

brukerutstyr- og applikasjonssiden. Visjonen vil videre være sterkt knyttet til 

organisasjonsmessige forhold ved sykehuset, særlig med henblikk på den tekniske 

og operative drift. 

I kostnadskalkylen for IKT-anleggene er dagens teknologiske løsninger lagt til 

grunn i de fleste tilfeller. Den raske utviklingen innen dette området vil imidlertid 

føre til at det når sykehuset tas i bruk vil være installert systemer basert på 

nyere teknologi, noe som også vil muliggjøre større grad av funksjonell integrasjon 

av ulike systemer, til dels hybride løsninger med gradvis overgang til ny 

teknologi. Det er viktig i denne prosessen å sikre kvalitet og driftsregularitet for 

IKT-anleggene ved ikke å ta i bruk teknologi som er utilstrekkelig utprøvd i store 

og driftskritiske virksomheter. 

Forvaltning, Drift & Vedlikehold (FDV) 

Organisering og premisser 

For at gode systemer for Forvaltning, Drift & vedlikehold, FDV, skal utvikles 

må organisatorisk tilhørighet, driftsansvar og eierskap avklares 

for de enkelte systemer som skal anskaffes. Dette er nødvendig for å sikre 

at riktige premisser for FDV kan innarbeides i prosjektering og anskaffelse. 

Vi er kjent med det overordnede arbeidet SPA og AHUS gjør på utvikling 

av IKT strategi og organisasjons utvikling gjennom arbeidet i gruppene 

nevnt under kapittelet ”Forankring” av teknologivalg og løsningsalternativer. 

Vi anser dette arbeidet som premiss for vårt videre arbeid 

med FDV. 

Det videre arbeidet i disse må senest innen detaljprosjektering av anleggene 

starter, avklare: 

• Organisatoriske tiltak – driftsansvarlig avdeling 

• Kompetanse - konkrete satsingsområder 

• Forhold til service og vedlikeholdsavtaler 

• Overordnede krav til oppetid og tilgjengelighet 

FDV – Nummerering og merking av IKT-anlegg 

FDV-systemet inneholder blant annet et identifikasjonssystem hvor 

grunnlaget er en prosjekteringsforutsetning fra SPA. Vi viser til dokumentet 

”Delrapport 52, FDVU” fra Rev. FP, som i detalj beskriver systemet. 

Vi har videreført dette i forprosjektet slik at de forskjellige delsystemene 

bruker det på en enhetlig måte. Vi har valgt å bruke de tre 

første siffer i systemløpenummeret til å detaljere systemet. Løpenummeret 

i produktidenten blir brukt til å nummerere produktet innen et bygningsavsnitt. 

(Det er også utarbeidet beskrivelse over hvordan det enkelte 

delsystem bruker FDV systemet) 



Drift av IKT-anlegg 

Det forutsettes at SPA / AHUS i fellesskap arbeider videre for å utvikle 

en IKT driftsarkitektur for IT-systemer og IKT-anlegg som også innbefatter 

de tekniske anlegg. 

Vi forutsetter at arkitekturen forteller hvordan de ulike driftsverktøy skal integreres 

og at generelle og gjennomgående tekniske krav og krav til dokumentasjon 

av IKT-anlegg utarbeides for bruk i detaljprosjekteringen. 

Dokumentasjon 

Alle IKT innkjøp og anskaffelser skal baseres på felles krav til dokumentasjon 

av anleggene som skal leveres. 

Spesielt skal overordnede og felles KS-rutiner, kontrollplaner, sikkerhetsplaner 

og -rutiner, kompetanseplaner, katastrofe- og beredskapsplaner 

ivaretas. 

Krav til dokumentasjon skal omfatte: 

• Administrativ dokumentasjon: leverandører, service- og 

vedlikeholdsavtaler, reservedeler, leveringstider mv. 

• Økonomisk informasjon: kostnader, levetider, statistikker 

• Driftsrutiner: rutiner for og beskrivelser av tillegg, endringer, 

flytting og fjerning. 

• Rutiner for preventivt vedlikehold: vedlikeholdssykluser, 

vedlikeholdsrutiner 

• Rutiner for korrektivt vedlikehold: korrektive tiltak, 

eskalering, varsling 

• Driftsteknisk dokumentasjon: teknisk egenskaper, tekniske 

beskrivelser, sammenkopling, konfigurasjonsdata, tegninger 

• Sluttbrukerdokumentasjon 

Reservekapasitet 

Ved bygging av nye sykehus skal det ivaretas at teknologi og systemer 

som velges skal være pålitelig og fullt driftsklar i henhold til de spesifiserte 

og forventede kapasiteter etter innkjøring. Samtidig skal sykehusenes 

anlegg og systemer ha en innebygget reservekapasitet for videre utbygging 

uten anskaffelse av mer lokalt- og sentralt plassert sentralutstyr. 

Vi har lagt til grunn en reservekapasitet på ca. 30 % i forprosjektet for de 

beskrevne anlegg og systemer. Kapasiteten kan være noe ujevnt spredt 

geografisk. 

Reservekapasiteten vil bli ivaretatt ved å sikre nok basis utbygging av 

strømforsyning, kjøling, kapasitet for tilknytning av nytt I/O utstyr uten 

at antall kabinetter med sentralutstyr økes. 

Utbyggbarhet 

Det er i all vår prosjektering av teletekniske systemer og anlegg tatt med 

og beskrevet muligheter for utbygging av de anlegg som er levert. 



Utbyggbarheten er tatt hensyn til ved forslag til initial plassering av sentralutstyret 

for de forskjellige anlegg og systemer. 

De redundante kablingssystemene som er prosjektert, gjør at en kan bygge 

opp forenklede maskenett i hovedsak via fiber, når og hvor behovet 

skulle melde seg. Dette gir gode muligheter til fleksibel plassering av utstyr 

i forbindelse med utvidelse av anlegg dersom primær lokasjonen er 

maksimalt utnyttet. 

Det viktigste med hensyn på utbyggbarhet er at en med dagens kjente utbygging 

/ ansamling av utstyr i tilknytning til SHKR 1 og 2 samt HKR'er 

og KR'er, har plass til vesentlige utvidelser, opp til 100 % utvidelse av 

initial kapasitetene som er kjøpt inn, uten utvidelser av hoved infrastrukturen 

i prosjektet. 

Det legges vekt på at det velges modulariserte systemer og anlegg slik at 

utbyggbarhet oppnås når reservekapasiteten er oppbrukt. 



8.5.1 Generelle anlegg 

Løsning og omfang 

Generelle anlegg for IKT omfatter en struktur av rom organisert i et hierarki 

med to Sentrale hovedkommunikasjonsrom, plassert i plan U1 i hovedbygget 

”S2 og B5”. Videre består strukturen av Hovedkommunikasjonsrom i U1 i hver 

fløy samt to til tre Kommunikasjonsrom plassert ved gjennomgående sjakt i annen- 

eller tredjehver etasje. 

Implementering og kapasitet 

Det er begrenset fleksibilitet og reserve i størrelse og plass i Kommunikasjonsog 

Hovedkommunikasjonsrom. 

Det er lagt inn noe større reserve i de Sentrale hovedkommunikasjonsrommene 

for å ivareta en strategi ved sykehuset om sentralisering av IKT-løsningene. 

Sentrale Hovedkommunikasjonsrom er videre lagt i kjellerplan med flere bærende 

konstruksjoner og kan ikke utvides uten større bygningsmessige inngrep. 

Generelle anlegg for IKT omfatter ut over dette skap og rack. Disse er generelt 

antatt å være av type 80x80 cm med innmontert rack, 230V kontaktlist samt 

låsbare dører. Det vil kunne være behov for rack av andre dimensjoner samt 

med svingramme. 

For brannslukking anbefales følgende løsning: 

• I SHKR1 og SHKR2 installeres gass-slokkeanlegg kombinert med tidligdeteksjon 

og automatisk eller manuell utløsning. 

• I Kommunikasjonsrom og Hovedkommunikasjonsrom installeres sprinkelanlegg 

kombinert med høyfølsom røykdetektor. 

Rommene er generelt dimensjonert som følger: 

• I Sentralt hovedkommunikasjonsrom 1 og 2 antas et behov for om lag 40 

skap i hver. Disse skal ivareta behov for innplassering av både brukerutstyr 

og byggutstyr. 

• I Hovedkommunikasjonsrom - 9 skap i hvert rom. 

• I Kommunikasjonsrom - 6 skap i hvert rom. 

En nærmere vurdering av type og antall vil gjøres i detaljprosjektet. 

Grensesnitt 

Følgende deler er avklart med systemløsninger og anlegg som skal bruke de generelle 

anleggene: 

• Oversikt over ulike systemløsninger, innenfor PG og fra SPA (Utstyrsrådgiver 

og AHUS), og deres behov for plass i kommunikasjonsrom, er innhentet 

og innarbeidet 

• Samlet oversikt over effekt- og kjølebehov for utarbeidet og overlevert 

respektive disipliner 

• Behov for kabelbroer og føringsveier er avklart og avstemt med ELSfagområdets 

øvrige løsninger 

• Brannstrategi og løsning for brannovervåking og brannslukking av rommene, 

er avklart med respektive disipliner 

• Størrelse, plassering og utforming av rom og sjakter er avklart med Arkitekt 



Tegninger og skisser 

A-2100-00-00-E-PA-0001 Sentralt Hov.komm.rom 1. Arr. 

A-2100-00-00-E-PA-0002 Sentralt Hov.komm.rom 2. Arr. 

A-2100-00-00-E-PA-0004 Typisk Hov.kommrom. Arrangement 

A-2100-00-00-E-PA-0003 Typisk komm.rom. Arrangement 

A-2100-00-00-E-PT-0001 Hovedføringer IKT (inkl. utvendige før.) 

A-2100-00-00-E-TB-0002 Systemskjema. Oppriss et.fordelere 



8.5.2 Datakommunikasjon 

Systemløsning og funksjonalitet 

Sykehuset har ambisjoner om å etablere IT-systemer som skal kunne forenkle 

og effektivisere arbeidsoppgaver og rutiner ved sykehuset. Det er en ambisjon 

at datanettet skal dekke behov for all trådløs og trådbundet kommunikasjon 

mellom ulike systemer på sykehuset – inkludert de nye forventede systemene 

som skal anskaffes i tiden fram mot åpning. 

Design og utforming 

Datanettet foreslås etablert som et svitsjet nettverk basert på Ethernet og IP. Det 

etableres videre med et aksessnett med redundante linker fra Kommunikasjonsrom 

og Hovedkommunikasjonsrom ned til både Sentralt hovedkommunikasjonsrom 

(SHKR) 1 og 2. Brudd på en av linkene til enten SHKR 1 eller 2, 

skal ikke føre til redusert tilgjengelighet til systemene. 

I Sentralt hovedkommunikasjonsrom 1 og 2 etableres dublerte datanettløsninger 

basert på stamnettsvitsjer. Dette er: 

• stamnettsvitsjer som håndterer uplinker til aksessnettet, 

• stamnettsvitsjer som håndterer server til server kommunikasjon 

• samt stamnettsvitsjer for lagringsnett og backupfunksjonalitet. 

Trafikk holdes atskilt for å oppnå tilstrekkelig kapasitet i løsningen. 

Det etableres ikke fullt dublert utstyr i hvert Kommunikasjonsrom eller Hovedkommunikasjonsrom. 

Det tas imidlertid høyde for feiltolerante løsninger/konfigurasjoner 

(dublerte strømforsyninger, dublerte linker mv) og utstyr 

med lav feilrate. 

Det etableres videre et trådløs datanett ved sykehuset. Dette skal ivareta alle behov 

for trådløs datakommunikasjon ved sykehuset. De trådløse basestasjonene 

sørger for kommunikasjon inn i datanettet og er koplet til aksessnettverket i 

nærmeste kommunikasjonsrom. 

Tjenestekvalitet i løsningen 

Vi anbefaler at datanettverket baseres på følgende retningslinjer for å støtte tjenestekvalitet: 

• Design av nettverket med færrest mulig rutere mellom endenoder (diameter) 

for å redusere problemet med tidsforsinkelse 

• Redusering av tidsforsinkelse ved å sette krav til prosesseringstiden i ruterne 

• Atskillelse av noen typer trafikk i egne VLAN 

• Prioritering av trafikk i svitsjene på Ethernetnivå 

• Prioritering av trafikk i ruterne 

• Etablere riktige verktøy for ytelse- og tjenesteadministrasjon. 

Det er en målsetting å gjøre applikasjoner og informasjon tilgjengelige over en 

felles infrastruktur. For å kunne oppnå en hensiktsmessig infrastruktur som kan 

støtte de ulike behovene for tjenestekvalitet bør man: 

• Kategorisere type applikasjoner og protokoller som krever tjenestekvalitet 

• Utrede et rammeverk for ulike protokoller for applikasjoner for lyd og bilde. 

Noen av applikasjonene må muligens endres/omkonfigureres. 



• Vurdere om noen applikasjoner bør kjøres på IP versjon 6. IPv4 applikasjoner 

vil ikke påvirkes av å kjøre på et IPv6 nett. 

Kapasitet i løsningen 

Løsningen etableres med høy kapasitet bl.a. for å ivareta behov for: 

• PACS og RIS; det må etableres løsninger for datanettverket som sørger for 

effektiv transport fra produksjon av bilder til sentrale servere for videredistribusjon 

og behandling/lagring. Det er lagt inn ekstra båndbredde og kapasitet 

i tilknytting til produksjonsutstyret. 

• Lagringsnettverk; bør etableres i ”bakkant” av servere/databaser og sørge 

for effektiv transport mot permanent/midlertidig lagring. Det er lagt inn 

ekstra båndbredde og kapasitet i SHKR1 og i SHKR2 samt mot et eget rom 

for permanent lagring. 

• Multimedieløsninger for medisinsk formål; det legges inn tjenestekvalitet i 

datanettverket samt at det dimensjoneres med tilstrekkelig båndbredde og 

kapasitet i Behandlingsfløyer og i Barnesenter 

• Multimedieløsninger for pasienter og andre; det legges inn tjenestekvalitet i 

datanettverket samt at det dimensjoneres med tilstrekkelig båndbredde og 

kapasitet i sengeområder og i pasienthotell, eventuelt også i fellesområder. 

Krav til og ambisjonsnivå for utstyret 

Datanettutstyr må støtte eller tilby følgende egenskaper/krav: 

• Gjennomstrømningshastighet; på grunn av krav til høy kapasitet og lav tidsforsinkelse, 

anbefales svitsjer som støtter cut-through svitsjing i tillegg til 

store- and forward for de applikasjoner hvor tidsforsinkelse er mindre viktig 

• Prosesserings-/svitsjekapasitet; høy kapasitet for å sikre lav tidsforsinkelse 

og hindre overbelastning av enkeltkomponenter eller deler av nettverket 

• Minnebuffre; høy kapasitet for å buffre pakker og minimalisere/hindre 

”drop” av enkeltpakker spesielt for applikasjoner hvor dette kan være viktig 

• Linkkapasitet; flere slots med støtte for mange moduler i området fra 

10Mbit/s til 10Gbit/s, og med fiber og kobbergrensesnitt – for å støtte fleksibilitet 

i løsningen og design av denne 

Løsninger for trådløse nett 

Det anbefales og legges til grunn en løsning for trådløse nettverk som kan støtte 

en rekke funksjoner ved sykehuset: 

• Løsninger som støtter både fleksibel innredning, allrom/vrimlearealer og 

brukere i bevegelse/PDA’er 

• Løsninger som støtter tilgjengelighet på informasjon og dermed tilstrekkelig 

kapasitet 

• Løsninger som sikrer meldingsoverføring og kvittering/mottak av disse 

• Løsninger som kan tilby tjenestekvalitet for en utvalgt del av applikasjoner 

– typisk tale 

Utstyr og løsning må videre støtte kryptering/autentisering samt tilby administrasjon 

og overvåking. 

Videre anbefales og legges til grunn en nettverksløsning og endeutstyr som 

støtter mobilitet som handover og roaming. Dette vil medføre en mer sømløs integrasjon 

av applikasjoner mot bærbare terminaler og PDA’er. 



Sikkerhet 

For å kunne ha aksess til nett med åpen og fortrolig informasjon fra samme PC, 

forutsettes en løsning som vil måtte være basert på en soneoppdeling i: 

• Sikret sone 

• Intern sone 

• Åpen sone 

Mellom sonene må det være flere sikkerhetsbarrierer for å kontrollere/administrere 

tilgangen til interne og eksterne nett. Videre må det være mulig 

for brukere eksternt - utenfor sykehuset - å kunne aksessere informasjon/systemer, 

kunne motta meldinger fra systemene og kunne rette forespørsler/meldinger 

inn til systemene. 

Sikkerhetsbarrierene vil trolig bli, og anbefales, basert på en løsning med blanding 

av brannmurer, rutere, lag-3 svitsjer, virtuelle LAN (VLAN), virtuelle private 

nett (VPN), krypterte og autentiserte kanaler, adresse-translasjon osv. Viktige 

tekniske egenskaper som må være tilstede eller kunne støttes er: 

• logiske skiller mellom ulike aktiviteter (soner) 

• tjenestekapasitet og – kvalitet som sikrer integritet og tilgjengelighet 

• støtte for kryptering og digital signatur i IPSEC-tunneller for å sikre konfidensialitet 

og autentitet 

• implementering av sikkerhetspolicy i mellomliggende soner (VPN) som leverer 

intranett-tjenester 

Følgende er ikke en del av PGs oppgave men vil være sentrale elementer i en 

felles infrastruktur for IT: 

• Sikkerhetspolicy 

• Sikkerhetsbarrierer/brannmurløsning 

• Støtte for autentisering og ”Trusted third party” (TTP) – tjenester samt katalogtjenester. 

Det anbefales en tett integrering mellom disse elementene og datanettet. 

Administrasjon og overvåking 

Det bør etableres en felles plattform for IT-drift. Integrasjon av løsningene i en 

felles infrastruktur/datanett er en viktig forutsetning for dette. Dette medfører en 

rekke felles problemstillinger i forbindelse med drift og vedlikehold. 

En god del IT-utstyr anskaffes gjennom byggeprosjektet – tekniske systemer og 

IKT-anlegg. Ambisjonene er til dels høye for disse systemene og mange av disse 

blir kritiske for drift av sykehuset. Man bør derfor søke hensiktsmessig teknisk 

drift av disse systemene og dette utstyret som sikrer nødvendig oppetid. 

Det er en god del felles problemstillinger som bør løses: 

• Felles verktøy, løsninger og rutiner for programvareoppdateringer 

• Felles verktøy, løsninger og rutiner for backup og recovery av systeminformasjon 

• Felles verktøy, løsninger og rutiner for overvåking av utstyr, operativsystemer 

og databaser (spesielt kritiske systemer/utstyr) 

• Felles verktøy, løsninger og rutiner for alarm- og feilhåndtering 

Det er tatt høyde for en løsning for datanettet som inkluderer standard verktøy 

og programvare for drift, overvåking og administrasjon av datanettutstyret, samt 

for tilpasning av alarm- og overvåkingsbilder, rapportering og statistikkfunk- 



sjoner. Det er også tatt høyde for en generell integrasjon inn i en felles plattform 

som kan ivareta de funksjoner som er nevnt ovenfor. 

Katalogtjenester 

Det anbefales og forutsettes en felles plattform for brukerhåndtering/katalogtjeneste. 

I detaljprosjektet vil man vurdere nærmere behov for verktøy 

for definisjon av nettverksparametre og nettverksobjekter. Systemer og brukere 

må prioriteres og et slikt verktøy vil gjøre det mulig å drive nettverksadministrasjon 

via policy-baserte verktøy. Det er tatt høyde for en generell integrasjon 

inn i en slik felles plattform samt for tilpasning av viktige funksjoner. 

Implementering og kapasiteter 

Det finnes ingen nærmere retningslinje for dimensjonering av Datanettet i underlaget. 

Antall punkter i foreløpig versjon av Romle og nivået i denne databasen, 

er derfor lagt til grunn. Videre er bygningens struktur og størrelse, antall 

systemer, forventede antall arbeidsplasser samt erfaringer fra tilsvarende prosjekter 

lagt til grunn. 

Datanettet er dimensjonert med følgende utstyr: 

• En chassis-svitsj, med høy svitsjekapasitet og redundant strømforsyning i 

hvert Kommunikasjonsrom og Hovedkommunikasjonsrom med dublerte, 

redundante 1Gbit/s downlinker til SHKR1 og 2. Svitsjene bestykkes med 

nødvendige 10/100/1000Mbit/s aksesskort. 

• 2x4 stamnettsvitsjer i SHKR1 og tilsvarende i SHKR2, samt en stamnettsvitsj 

i eget rom for lagring/backup, for å håndtere kvalitet og kapasitet 

som angitt over, samt for forventet antall tilknytninger. Det etableres redundante 

10Gbit/s stamnettlinker mellom disse svitsjene. 

• Et trådløst datanett med full dekning innendørs og i transportkulverter, delvis 

dekning i tekniske arealer samt utendørs for å dekke vrimlearealer og 

transportveier i Nye AHUS umiddelbare nærhet. Kapasiteten skal dekke 

generell datanettrafikk for et begrenset antall bærbare PC’er samt bærbare 

mobile terminaler for flertallet av personalet. Trafikken her antas ikke å inneholde 

større grafikk eller multimedia. 

• Et driftsverktøy som håndterer administrasjon og overvåking av utstyr, konfigurasjoner 

og tjenestekvalitet i datanettet. 

Reserver 

Anslått kapasitet og reserve er skisserte verdier ut fra en antatt trafikkbelastning 

og antall tilknytninger (anslag basert på underlag i Romle). Det finnes 

foreløpig ikke underlag som kan fortelle nærmere hva trafikkbelastningen 

vil bli. Trafikkbelastningen vil også fordele seg ulikt i nettverksløsningen. Dette 

vil man måtte se nærmere på i detaljprosjektet. 

• antatt trafikk på 80/20 fordeling på 10/100 trafikk og en samtidighet på 30% 

og med 30% reservekapasitet i linker 

• chassissvitsjer med 20% reserve i antall slots 

• 30% reserve i stamnettsvitsjer. 

Antall servere og struktur/funksjonalitet i systemløsningene vil i stor grad sette 

rammene for løsninger for stamnettsvitsjene. System og teknisk arkitektur for 

dette er ikke på plass og må viderebearbeides i forlengelsen av IT-strategien. 



Forutsetninger og avgrensninger 

Datanettet omfatter tradisjonelt datanettutstyr og utplasseres i alle Kommunikasjonsrom, 

Hovedkommunikasjonsrom og Sentrale hovedkommunikasjonsrom. 

Datanettet skal ivareta kommunikasjonsbehov for både bygg og brukerutstyr 

og skal dekke alle bygg og områder. Det skal ikke bygges flere datanett ved 

Nye AHUS for ulike løsninger eller ulike funksjoner. 

Følgende deler er ikke en del av datanettet: 

• Eksterne rutere og brannmurer 

• En plattform for IT-drift 

• Utstyr for server- eller innholdssvitsing 

Integrasjon 

I figuren nedenfor er det vist en prinsipiell konseptløsning for en felles fysisk 

IKT-Infrastruktur. (Kabling behandles i kap 8.5.7). 

Figur 1 Felles infrastruktur 

En mulig nettverksplattform som i dag kan løse mange av de bruker- og integrasjonsbehov 

som er beskrevet, er skissert i fig nedenfor. 



Figur 2 Teknisk nettverksplattform 

Figuren viser de viktigste elementene i en nettverksplattform for ulike ITsystemer. 

Følgende arbeider er viktig å følge fram mot at entreprisen skal ut på 

anbud: 

• WAN-aksess: Type løsning og grensesnitt er sterk avhengig av teknisk utvikling 

og retningslinjer fra det regionale helsenettet. Videre er den sterk 

avhengig av hvilke funksjoner sykehuset ønsker å sette ut og i hvor stor 

grad man samordner sine systemer innen Helse Øst og mot primærhelsetjenesten. 

• Ethernet: som basis for datanettet anses dette som en moden og samtidig 

framtidsrettet teknologi. Basisfunksjoner, utstyrsegenskaper, kapasitet mv. 

må følges nøye. 

• Trådløse nettverk: Type løsning er sterk avhengig av teknisk utvikling og i 

hvor stor grad ulike systemløsninger vil gjøres tilgjengelig mobilt. 

• En IP-plattform: I løpet av prosjektperioden er det ikke usannsynlig at neste 

generasjon IP vil være aktuell i nettverksløsningen. I et slikt perspektiv er 

det imidlertid viktig at nettverksløsningen tar høyde for nye krav fra systemløsningene 

og for krav til ekstern kommunikasjon. 

• Brukerløsninger for tale, lyd og bilde: Type løsning er sterk avhengig av 

hvilke systemløsninger som vil være tilgjengelig over nettverksplattformen. 

Videre er løsningen avhengig av hvordan nettverket designes og hvilke 

plattformer for tjenestekvalitet denne kan støtte. 

Forslag til teknologier som kan løse behovene samt forslag til utredninger som 

kan bedre kvaliteten i løsningene, må viderebearbeides i detaljprosjektet. 

Det anbefales at leverandør av Datanett får et ansvar for å integrere systemløsninger 

inn den valgte nettverksløsningen. 

Grensesnitt 

Det er gått opp grensesnitt mot følgende systemløsninger og anlegg som skal 

bruke eller tilknyttes nettverksløsningen: 

• Ulike systemløsninger og deres generelle kommunikasjonsbehov 

• Grensesnitt mot IT-drift 

• Ekstern kommunikasjon og brannmurløsning 




A-2100-00-00-E-TB-0004 Datanett. Systemskjema. 



8.5.4 Telefon 


Telefon 

Det er medtatt et full dekkende telefonsystem med en utbygging som er basert 

på DECT for trådløs telefoni og IP-teknologi for trådbundet talekommunikasjon. 

Det forutsettes at IP-basert telefoni på anskaffelsestidspunktet har tilfredsstillende 

talekvalitet og pålitelighet. 

Løsningen består av to separate, men integrerte, sentralsystemer plassert henholdsvis 

i SHKR 1 og 2som er sammenknyttet med fiberkabel for at samvirke 

skal skje på så høyt integrasjonsnivå som mulig for funksjoner og tjenester. 

Kalkylen i forprosjektet er basert på en tradisjonell utbygging av et linjebasert 

telefonsystem med DECT for trådløs telefoni, detaljprosjektet vil det være aktuelt 

å vurdere om andre trådløse teknologier som GSM / UMTS og trådløs IPtelefoni 

er aktuelle som erstatning for DECT. 

Pasient og kontor telefon 

Det forutsettes benyttet IP-telefoni for pasienter og kontorpersonale. 

Det forventes at løsningene som er beskrevet ovenfor på anskaffelsestidspunktet 

vil være konkurransedyktige, det vil si ha samme eller bedre pris/ytelse-forhold 

enn tradisjonell linjebasert telefoni som er grunnlag for kalkylen. 

AMK 

Tverrlinjer med full funksjonalitet og nødvendig kapasitet bygges ut til AMK 

sentralen. 

Tilknytning til offentlige nett 

Sentraldelene, plassert i SHKR 1 og 2, bygges ut med separate bylinjer (tilknytning 

til forskjellige sentraler i det offentlig nett) ISDN ’PRI’ eller framtidige 

protokoller basert på TCP/IP, på trådpar, fiber og radiolink. 

Om mulig søkes løsning med tilknytning til forskjellige operatører med felles 

innvalgsnummer serie. 



Reservekraft 

Avhengig av leverandør kan reservekraft enten være egen batteriforsyning, 48 

VDC med likeretter som tilknyttes sykehusets reservekraft eller SHKRs generelle 

230VAC UPS for å sikre stor tilgjengelighet og pålitelighet 

Høyttalende hustelefon 

Behov for høyttalende telefoni anbefales løst innenfor det generelle telefonsystemet 

og med det apparat antallet som allerede er medtatt. 

Personsøk 

Utviklingen går mot integrerte universelle meldingsformidlings tjenester for 

tekst-, bilde- og tale-formidling. 

Det etableres effektive og driftssikre løsninger for formidling av meldinger som 

skjer uten risiko for at meldingen blir forsinket eller borte og at det kan kvitteres 

for mottak av meldingene. 

Pr. dato ser vi at personsøker systemet er den største bærer av meldingsformidling 

når det gjelder beskjeder og ordrer internt til personell som ikke sitter ved 

skrivepult med PC. 

Ved Nye Ahus etableres løsninger av type integrert ”unified messaging” system 

som omfatter både personsøking, e-post, tale- og tekstmeldinger. En sentral 

tjener velger prioritet og første forsøks medium (transportvei) for meldingen 

som skal formidles basert på forhåndsprogrammerte profiler. Disse systemene 

må ses i nær sammenheng med mobiliseringssystem ved kriser som er medtatt 

under telefonsystemet. 

I forprosjektkalkylen er medtatt integrert programvare for akutt-team og portører 

og i alt 750 personsøker evt. kombinerte trådløse telefoner / meldingsmottakere 

(personsøker) med alfanumerisk display. Videre er grensesnitt mot sikkerhetsanleggene 

(brannalarm, overordnet presentasjonssystem for innbruddsalarm 

og adgangskontroll samt bærbar personalarm) medtatt, se kap. 8.5.4 Alarm og 

signal. 

Radiokommunikasjon for brannvesen 

Det er medtatt spesielt sentralutstyr og repeatere for brannvesenets behov for 

radiokommunikasjon i kjellere og kulverter. 

Ved innflytting i Nye Ahus forventes dette utstyret å være basert på TETRA 

teknologi, det er medtatt en rundsum for å dekke disse kostnadene som pr. dato 

er vanskelige å konkretisere. 

Funksjonalitet 

Trådbundne telefonapparater plassert i tilknytning til driftskritiske funksjoner 

fordeles på begge systemhalvdeler (taleservere). På denne måten sikres kritiske 

funksjoner telefonkommunikasjon selv om én av de to hoveddelene av telefonsystemet 

settes ut av drift. 

For å oppnå trådløs telefonkommunikasjon, bygges sentralen ut med radiogrensesnitt, 

i forprosjektet er kalkylen basert på DECT teknologi. 

Egne porttelefonløsninger er ikke medtatt, funksjonen løses ved bruk av særskilte 

telefonapparater tilpasset formålet tilknyttet linjer i telefonsystemet. 



Kapasiteter 

Det er medtatt ca. 3700 telefonapparater, digitale systemapparater, av nøktern 

klasse, ca.170 porttelefon apparater for tilknytning til talekommunikasjonsserver 

og 300 trådløse telefonapparater . 

I telefonsystemet er medtatt 30 % installerbar reserve, i og med at systemet er 

modulert utbyggbart kan større reserve installeres dog avhengig av kapasiteter i 

integrert nettverk. 

I alt er tatt med ca. 5600 interne installerte porter samt bylinjer og tverrlinjer til 

AMK. 

Implementering i avsnittene 

De to foreslåtte sentral delene implementeres med en i hver av de to sentrale 

hovedkommunikasjonsrommene (SHKR1 og SHKR2), for å oppnå driftspålitelighet 

relatert til bortfall av tjenester eller brann i en av bygningsdelene. 


Trådløstelefoni (DECT) og EMC forhold 

Inntil alle EMC forhold er avklart, anbefaler vi at det ikke tas med radiodekning 

fra DECT basestasjoner eller påslåtte DECT telefonapparater hvor det foregår 

hjertenær virksomhet, for eksempel i operasjonssaler, spesielle pasientrom 

(gruppe 2 rom) eller hvor analyser og målinger foregår, for eksempel intensivavdelinger 

og laboratorier. Dette vil si på steder, hvor eventuelle interferens 

problemer vil kunne gi fare for liv og helse eller kunne være forstyrrende for 

virksomheten. 

Vi antar at det medisinsk ansvarlige personellet ved sykehuset vil kunne gi dispensasjon 

fra den generelle regel og gi tillatelser til at trådløstelefoni kan benyttes 

i enkelt tilfeller. 

Midlertidige løsninger 

I forbindelse med overgangen mellom byggeperiode og drift vil det kunne være 

aktuelt å anskaffe, installere og ta i bruk en del av telefonsystemet. Dette kan 

gjøres ved migrasjon og utvidelse av eksisterende telefonsystem eller installasjon 

og idriftsettelse av ny sentral del. I vår kalkyle har vi tatt med nødvendige 

grensesnitt mellom sentraldelene om det skulle velges den ene eller andre løsning 

her. 

AMK 

AMK - sentralen ble bygd ut i 2002 i eget delprosjekt, i forprosjektet er dette 

derfor ikke videre drøftet. 

I vår forprosjektkalkyle medtas derfor kun kostnader for tilkopling mellom telefonsystem 

Nye Ahus og AMK. Kostnadene er medtatt under telefon. 

Forvaltning, drift & vedlikehold 

Vi har medtatt programvare for drift av telefonsystem med mulighet for planlagte 

flyttinger, profil programmerte tjenester slik at tjenestene kan benyttes etter 

et dynamisk mønster over tid og iht. den enkelte ansattes arbeidssituasjon. 



Integrasjonsmodell 

I tillegg til den generelle telefon løsningen (talekommunikasjonsserver) er det 

medtatt kostnader knyttet til spesifikke integrerte applikasjoner for mobilisering 

av personell ved krisesituasjoner, ekspedientstøttesystem, drift- og vedlikeholdssystem 

med arbeids- og servicemodul (arbeidsordre styring), se Forvaltning, 

drift og vedlikehold. 

Det forutsettes tilknytning til LDAP baserte eller tilsvarende katalogtjenester 

for brukerdata programmering og produksjon av telefonkatalog. 

Telefonsystemet er integrert med meldingsformidling systemer via TCP/IP forbindelse 

med valgt meldingsformidlings system og via ESPA 4.4.4 protokoll 

med personsøk system dersom denne er basert på tradisjonell personsøkerløsning. 

Grensesnitt 

Det er medtatt grensesnitt mot personsøk og pasientsignalanlegget, se integrasjon, 

samt mot AMK. 

Telefonsystemet tilknyttes offentlig nett via to eller flere traseer, til to forskjellige 

offentlige sentraler basert på forskjellige medier, tråd par, fiber, radiolink 

og eventuelt analoge bylinjer. 

Det tilstrebes muligheter for ”nødgjennomkopling” dersom hele talekommunikasjonssystemet 

ved sykehuset blir strømløst. 


A-2100-00-00-E-TB-0005 Talekommunikasjon Systemskjema 



8.5.4 Alarm og signal 

Systemløsning sikringsanlegg 

Brannalarm 

Brannalarmanlegget prosjekteres og installeres som kategori 2-anlegg i henhold 

Melding HO-2/98 (”Brannalarm – Temaveiledning”, utarbeidet av Direktoratet 

for brann- og elsikkerhet og Statens bygningstekniske etat). Alle arealer skal 

være overvåket, og da fortrinnsvis av røykdetektorer. Anlegget skal være detektoradresserbart 

og fritt programmerbart. For alarmering benyttes talevarsling 

med dekning i alle rom. Detektorer montert ikke synlig, for eksempel over nedforhet 

himling, får parallellindikator synlig under himling. Dette er et ønske fra 

Ahus, og innarbeides i prosjektet dersom dette ikke medfører at budsjett av 

28.05.03 overskrides. Alarmer overføres til brannvesenet, eventuelt tidsforsinket. 

Det etableres et PC-basert grafisk presentasjons- og betjeningssystem med 

terminaler på teknisk sentral og i hovedresepsjon. 

Brannalarmanlegget i eksisterende bygningsmasse er av nyere dato og forutsettes 

opprettholdt som et selvstendig anlegg. 

Innbruddsalarm 

Innbruddsalarmsystemet er en del av det integrerte sikkerhetssystemet som i tillegg 

består av et automatisk adgangskontroll- og ITV-system. Innbruddsalarmsystemet 

skal ha kontroll over alle rømningsveier og etablerte dører i skallet 

som ikke har adgangskontroll. Det etableres i henhold til lover og forskrifter et 

eget sikkerhetsanlegg for apoteket med egen sentralenhet. 

Det er ikke forutsatt bruk av romovervåkning eller objektovervåkning utover 

det som er planlagt i apoteket og rom som av spesielle grunner må ha slik 

overvåkning. 

Person- og overfallsalarm 

Person- og overfallsalarm etableres i en integrert løsning med et personsøkersystem 

eller et mobilt talesystem (DECT-telefon). Det etableres en del faste 

overfallsalarm-punkter i tilknytting til resepsjoner, kulverter, sengeposter og 

behandlingsrom. Behovet vurderes løst sammen med et eget lokaliseringssystem 

dersom dette anskaffes. Alarmene overføres og presenteres på det integrerte 

sikkerhetssystemet. 

Automatisk adgangskontroll 

Det automatiske adgangskontroll systemet er en del av det integrerte sikkerhetssystemet 

som i tillegg består av et innbruddsalarm- og ITV-system. 

Det automatiske adgangskontroll systemet består av kortlesere med mulighet 

for inntasting av personlig kode. Systemet tilfredsstiller norske lover og forskrifter. 

Systemet er bygd opp slik at det skal kunne regulere adgangen i mellom forskjellige 

soner og inn til enkelt rom. 

Intern TV (ITV) 

ITV-systemet vil være en del av det integrerte sikkerhetssystemet som i tillegg 

består av et adgangskontroll- og innbruddsalarm-system. 



ITV-systemet vil bestå av flere operatørenheter som plassert ut på aktuelle 

overvåkingsposisjoner. Det er lagt opp til tradisjonell teknologi med egen kabel 

for ITV, men i detaljprosjektet vil det bli vurdert hvilke andre teknologiske løsninger 

som vil være aktuelle, for eksempel fiber eller tilknytting til generell 

nettverks infrastruktur (IP –basert). 

Pasientsignal 

Anlegget installeres i sengeavdelinger og andre områder der det behandles pasienter 

eller der pasienter kan oppholde seg, for eksempel på toaletter og i felles 

arealer. 

Det legges opp til bruk av tradisjonell teknologi for tilkalling av personale / 

kvittering av tilkalling med buss- eller industriell IP-teknologi for kommunikasjon 

mellom komponentene i systemet. Pleiere varsles via meldingsformidlingssystem, 

for eksempel personsøker system og oppfølging på vaktrom foregår 

via klientprogramvare på arbeidsstasjoner (PCer). Det er ikke medtatt korridor- 

og romdisplayer. 

Dersom lokaliserings- / posisjoneringssystem etableres ved sykehuset bør pasientsignalanlegget 

tilknyttes dette for å muliggjøre tilkalling av nærmeste pleier / 

portør. 


Brannalarm 

Brannalarmanleggets hovedoppgave er å oppdage- og varsle branntilløp tilstrekkelig 

tidlig til at de som oppholder seg i bygningen kan bringes i sikkerhet. 

Brannalarmanlegget bygges opp som et desentralisert system med en eller flere 

sentraler innenfor hvert bygningsavsnitt. Kravene i EN 54 skal følges. Det etableres 

et eget kursopplegg for kommunikasjon mellom sentraler, og mellom sentraler 

og tilhørende detektorer, alarmhøyttalere mv. 

Detektortyper og detektorfølsomhet skal være tilpasset behovet i de enkelte 

rom. 

Ved detektert brann varsles dette med talemeldinger over dedikerte alarmhøyttalere, 

og normalt bare innenfor den aktuelle brannseksjon / det aktuelle bygningsavsnitt. 

Oppdeling i hensiktsmessige alarmsoner gjøres i detaljprosjektet. 

Brannmannspanel etableres i brannvesenets angrepspunkter. Informasjonspaneler 

etableres i tilknytning til ekspedisjoner i avdelingene. 


Innbruddsalarmsystemet skal benyttes i forbindelse med skallsikring av rømningsveier, 

samt andre rom og dører som trenger overvåkning. Alarmpunktene 

består av bevegelses- eller dørdetektorer som utløses ved bevegelser i et overvåket 

område eller at en dør åpnes av uautoriserte. 

Endelig funksjonalitet avgjøres i forbindelse med bruker i detaljprosjekteringen. 


Person- og overfallsalarm systemet sin oppgave er å gi de ansatte en trygg og 

sikker arbeidssituasjon. Dette for å forebygge samt gi mulighet for varsling ved 

overfall eller andre truende situasjoner. Det etableres en bærbar enhet som er en 

del av personsøker-, meldingsformidlings- eller spesielt posisjoneringssystem 



og fastmonterte alarmpunkter som er en del av den integrerte sikkerhetsløsningen. 

I den bærbare løsningen benyttes lokaliserings-/ posisjoneringsutstyr som 

sender ut en kode til den enkeltes personsøker. Dersom alarmen utløses så sender 

personsøkeren de to siste posisjonene til alarmmottakeren. 



En egen Risiko- og sårbarhetsanalyse, Skallsikring, pasient- og personellsikkerhet 

er utarbeidet som et separat notat (A-2100-Z-KR-0024). Denne beskriver en 

risikoanalyse for bygningsmassen, pasienter og personell. Adgang til de enkelte 

sonene reguleres av kortlesere tilknyttet den automatiske adgangskontrollen. 

Det skal benyttes adgangskontroll med kortlesere i soneskiller, til IKT-rom og 

andre tekniske rom samt medisinrom, risikoavfallsrom, undervisningsrom, graderte 

laboratorier, garderober, heiser og rømningsveier/trappesjakter mellom 

etasjer. 



ITV vil bli benyttet for å overvåke spesielle rom, kulverter, utvendig fasader, 

resepsjoner, rømningsdører og publikumsområder. Operatørenheter vil bli montert 

i vaktoperatørrom. Mindre operatørenheter vil bli benyttet i forbindelse med 

lokale soner som overvåkes og består av et mindre antall kameraer (eks. apotek). 


Pasientsignal 

Pasientsignalanleggets primære oppgave er å gi pasientene et sikkert og funksjonsdyktig 

anropssystem for å tilkalle hjelp. Personalet skal ved hjelp av anlegget 

kunne tilstedemarkere seg på for eksempel pasientrom og kunne tilkalle 

assistanse. 

Som utløsningsmekanisme for anrop om hjelp fra sengerom vurderes trekksnor 

/ bryter funksjonen lagt inn i en multifunksjon pasient terminal i sengerom. 


Kapasiteter 

Brannalarm 

Plantegninger er benyttet som underlag. 


Soneplanene er benyttet som underlag for mengdene som er benyttet i forprosjektet. 


Innmeldte behov og soneplaner/plantegninger er benyttet som underlag for 

mengdene i forprosjektet. 


Soneplanene er benyttet som underlag for mengdene i forprosjektet. 




Soneplanene er benyttet som underlag for mengdene i forprosjektet. 

Pasientsignal 

Det er tatt utgangspunkt i tall fra foreløpig ROMLE for mengdene, reduksjoner 

er foretatt basert på de arealreduksjoner som er gjort i forprosjekt 12.09.03 i 

forhold til forprosjekt 16.05.02. 


Brannalarm 

Det er forutsatt at systemet kan bygges ut ved fremtidige behov. 

Detektorsløyfer og alarmkurser dimensjoneres med en reservekapasitet på 10%. 

Kalkylen for brannalarmanlegget er basert på antall og enhetspriser for de ulike 

komponenter som inngår. Presentasjons- og betjeningssystemet er medtatt som 

en rundsum. 


Det er forutsatt at systemet kan bygges ut ved fremtidige behov. Det er lagt inn 

30% reservekapasitet i de utbyggbare modulene. 

I kalkylen for innbruddsalarm er det beregnet en punktpris som inkluderer følgende: 

• Detektor med andel av kabel fra alarmpunkt til undersentral, andel av 

undersentral og installasjonskostnader. 




I kalkylen er det kun beregnet for et integrert personsøkersystem. Det er kalkulert 

en pris som inkluderer følgende: 

• Trykknapp for fastmontert alarmpunkt, andel av kabel fra alarmpunkt 

til undersentral, andel av undersentral og installasjonskostnader. 

• Et mobilt person- og overfallssystem er forutsatt integrert med et personsøker 

/ meldingsformidlings system. Det er beregnet en punktpris 

som inkluderer alarmenhet og fallbryter. Det er forutsatt at sykehuset 

skal ha et personsøker / meldingsformidlings system fordi det er kun 

lagt inn tilleggskostnader for overfallsalarm i personsøker / meldingsformidlings 

enheten, som anskaffes under kap.8.5.3 Telefon. 

• Lokalisering-/ posisjoneringsutstyr for å gi posisjonen til personsøker 

og tilhørende grafikk/software for systemet. 

I kalkylen for person- og overfallsalarm er følgende ikke inkludert: 

• Basestasjoner for personsøkersystemet, anskaffes i kap 8.5.3 Telefon 

• Server/PC for drift og presentasjon av personsøkersystemet anskaffes 

i kap 8.5.3 Telefon. 

• Software / applikasjon for integrasjon av trådløst person- og overfallsalarm 

mot et integrert sikkerhetssystem. 

• Eget lokaliserings- / posisjoneringssystem. 






I kalkylen for adgangskontrollen er det beregnet en punktpris som inkluderer 

følgende: 

• Kortleser, åpneknapp, nødåpner, andel kabel, montasje av kabel, samt 

andel undersentral og montasje av denne. 

• Sentralutstyr inkludert server, disklager, software og installasjonskostnader/konfigurasjon. 

• Vanlige adgangskort med magnetstripe, (ikke smartkort.) 

I kalkylen for adgangskontrollen er følgende ikke inkludert: 

• Spesialordning for sikring av transportrobot (AGV). 

• Spesialordning for automatisk åpning av dører ifm AGV. 

• Kortlesere til enkelt kontorer. (Bruker) 

• Dørstyring/pumper, lås og beslag. (ARK) 

• Spesialutstyr for styring/regulering av heiser utover enkel funksjon for 

prioritering, etc. 

• Smartkort/ID-kort/ PKI- Public Key Infrastructure. 

Det er medtatt kortleser med tilhørende mulighet for inntasting av personlig 

kode, dette godkjennes i norsk lov og forskrift mhp. oppbevaring av transaksjonsdata 

i inntil 3 måneder. Inntil videre legges det opp til å benytte teknologi 

som er godkjent pr. dato, men andre nyere teknologier vil bli vurdert i detaljprosjektet 

dersom det skulle komme i markedet. 


Det er forutsatt at systemet kan bygges ut ved fremtidige behov. 

I kalkylen for ITV-systemet er det beregnet en punktpris som inkluderer følgende: 

• kamera/monitor for innendørsbruk og i tillegg kommer kameraer/ monitorer 

for utendørsbruk som er beregnet i forhold til soneplanene. 

Inkludert andel kabel og installasjonskostnader. 

• ITV-operatørenhet/server, disklager, software og installasjonskostnader/konfigurering. 

I kalkylen for ITV-systemet er følgende ikke inkludert: 

• Utendørs infrastruktur (kabeltrase, strømforsyning, kameramast og installasjonskostnader). 

Dette er tatt med under kap. 8.4.10 Utendørs. 

• Det er ikke tatt høyde for en kompleks løsning når det gjelder backupmatrise 

for vaktoperatørrom plassert på et annet sted i bygningsmassen. 

Pasientsignal 

Ingen spesielle merknader. 




Brannalarm 

Implementeres etter de behov som vurderes mellom forskriftskrav og de vurderinger 

som gjøres i forbindelse med bruker kontakt i detaljprosjekteringen. 


Implementeres etter de behov som vurderes mellom innmeldte behov og de 

vurderinger som gjøres i forbindelse med bruker kontakt i detaljprosjekteringen. 










Pasientsignal 

Implementeres etter det behov som vurderes mellom innmeldte og de vurderinger 

som gjøres etter brukerkontakt i detaljprosjektet. 

Forvaltning, drift og vedlikehold 

Ingen tilleggskommentarer i forhold til innledningen. 


Brannalarm 

Brannalarmanlegget leveres fortrinnsvis med mulighet for nettbasert telegramutveksling 

(OPC server-/klient) for kommunikasjon mot sentralt driftskontrollanlegg 

(SD-anlegg). Det er ikke tatt høyde for full integrasjon (på detektoradressenivå) 

mellom systemene. 


I forbindelse med utveksling av prosess-informasjon mellom innbrudds-alarm 

og Sentral Driftskontroll( SD) anlegget vil man tilstrebe bruk av nettbasert informasjonsutveksling 

(OPC server/klient) der dette tillates av sikkerhetsmessige 

grunner. 


I forbindelse med utveksling av prosess-informasjon mellom person- og overfallsalarm 

og Sentral Driftskontroll( SD) anlegget vil man tilstrebe bruk av 

nettbasert informasjonsutveksling (OPC server/klient) der dette tillates av sikkerhetsmessige 

grunner. 




I forbindelse med utveksling av prosess-informasjon mellom automatisk adgangskontroll 

og Sentral Driftskontroll( SD) anlegget vil man tilstrebe bruk av 

nettbasert informasjonsutveksling (OPC server/klient) der dette tillates av sikkerhetsmessige 

grunner. 

Pasient- og gjenstands (assets) posisjoneringsutstyr er opsjon dersom man skal 

benytte det i et slikt system. 


I forbindelse med utveksling av prosess-informasjon mellom intern TV og Sentral 

Driftskontroll( SD) anlegget vil man tilstrebe bruk av nettbasert informasjonsutveksling 

(OPC server/klient) der dette tillates av sikkerhetsmessige 

grunner. 

Pasientsignal 

Det er medtatt integrasjon med meldingsformidlingssystemet (personsøkersystemet). 

Grensesnitt 

Brannalarm 

Brannalarmanlegget vil ha grensesnitt mot en rekke andre systemer som adgangskontroll, 

personsøker, pasientsignal, heiser, ventilasjonsanlegg, dører og 

porter, lysstyring, nødlys, gassanlegg, slokkeanlegg, røykluker mv. og disse 

ivaretas med kabling direkte fra sentraler eller via I/O enheter på detektorsløyfer. 

Grensesnitt mot brannalarmanlegget i eksisterende bygningsmasse avklares i 

detaljprosjekteringen. 


Systemet har grensesnitt mot adgangskontrollsystemet. 


Systemet har grensesnitt mot alarm- og personsøkersystemet. 


Systemet har grensesnitt mot brannalarm-, innbruddsalarm-, ITV-systemet, 

heisstyring, AGV (transportrobot) og personsøker / meldingsformidlingssystemet. 


Systemet har grensesnitt mot adgangskontrollsystemet. 

Pasientsignal 

Anlegget har grensesnitt mot telefonsystem og brannalarmanlegg. 


A-2100-00-00-E-TB-0003 Brannvarsling Systemskjema 

A-2100-00-00-E-TB-0005 Pasientsignal anlegg Systemskjema 



A-2100-00-00-E-TB-0008 Sikkerhet Systemskjema 



Uranlegg 


Det er medtatt et antall selvstendige quartsur for plassering i publikumsområder. 

Behov for synkronisering av tid i IKT anlegg løses ved tilkopling til IKT avdelingens 

sentralt plasserte tidanlegg evt. eksterne tidsservere. 


Selvstendige ur. 

Kapasiteter 

Det er tatt utgangspunkt i tall fra foreløpig ROMLE for mengdene, reduksjoner 

er foretatt basert på de arealreduksjoner som er gjort i forprosjekt 12.09.03 i 

forhold til forprosjekt 16.05.02. 


Ingen spesielle merknader. 


Implementeres etter de vurderinger som gjøres etter brukerkontakt i detaljprosjektet. 

Forvaltning, drift og vedlikehold 

Ingen tilleggskommentarer i forhold til innledningen. 


Ingen. 

Grensesnitt 

Ingen 


Ingen. 



8.5.5 Lyd og bilde 

Fellesantenne / kabel-TV 


Forprosjektet er basert på at fellesantenneanlegget realiseres på tradisjonell 

måte med et stjernenett med sentral i SHKR1. Anlegget skal ha egen antennesentral, 

som gjør at sykehuset selv kan bestemme omfang og innhold på kanaltilbudet. 

Det skal være uttak i alle rom og områder hvor pasienter vil kunne oppholde 

seg i kortere eller lengre tidsrom. Det vil også være uttak i alle møterom og de 

fleste undersøkelses- og behandlingsrom basert på innholdet i foreløpig romfunksjonsprogram. 

Nå finnes det allerede i dag, systemer og løsninger som er basert på spredning 

av TV- og radiokanaler i et IP-nett. Det vurderes som svært aktuelt at denne 

teknologien benyttes i stedet for et tradisjonelt antenneanlegg på nye AHUS. En 

slik bilde over IP løsning vil kreve at det legges mer kostnader inn i sentralen, 

men dette vil veies opp mot at kostnadene til spredenettet blir lavere. Det må utredes 

nærmere i detaljprosjektet om fellesantenneanlegget skal realiseres med 

tradisjonelle løsninger eller integreres i datanettet eller på annen måte i strukturert 

kabelnett. 


Et tradisjonelt fellesantenneanlegg vil i praksis gi de samme funksjonaliteter 

som en er vant med fra kommersielle kabel-tv leverandører. En har som regel 

en grunnpakke med frie kanaler og kan ved hjelp av en dekoder hos mottaker få 

tilgang til ytterligere kanaler. Ved at sykehuset har sin egen antennesentral, blir 

det sykehuset selv som bestemmer kanaltilbudet og omfanget. 

Kringkasting over et IP-nett vil gi bedre muligheter for bruker/pasient og sykehus, 

både med tanke på kanalvalg og tilgangskontroll. I tillegg vil spesielle bildeoverføringer 

kunne rutes direkte til en mottaker mens vanlige TV-kanaler 

distribueres til flere eller alle mottakere. 

Kapasiteter 

Et tradisjonelt fellesantenneanlegg vil med analog distribusjon ha kapasitet til å 

formidle om lag 60 kanaler og ha 6 returbånd. Med digital distribusjon økes kapasiteten 

med om lag 200. En begrensing er at i praksis blir alt materiale distribuert 

til alle, selv om tilgangen kan reguleres med koding. 

I et IP-nett ligger begrensningen i nettets kapasitet. Det kan være et problem. 

Per i dag er det tatt for høyde for at IP-nettet skal kunne formidle slik trafikk 

også. 

Forutsetninger og avgrensinger 

Det er ikke medtatt kostnader for TV-apparater, pasientterminaler eller annet 

terminalutstyr som skal tilkobles antennenettet. 



AV-anlegg 

Auditorium 

Det er medtatt AV-anlegg for et auditorium, med taleforsterkning, programlyd, 

lyd- og bildekilder og én videoprosjektør. 

Taleforsterkningsdelen består av kilder i form av to trådløse mikrofoner med 

mottakere og to innganger for trådfaste mikrofoner. Lyden blir gjengitt i mono 

fra en senterhøyttalergruppe. Utstyr for miksing og nødvendig signalbehandling 

er medtatt. 

Programlyddelen består av lydkilder (Minidisk, CD/DVD, videospiller og inngang 

for PC-lyd), velger og nødvendige signalbehandlerenheter. Lyden blir 

gjengitt i stereo fra egne høyttalere. 

Bildedelen består av bildekilder (CD/DVD, videospiller) samt ekstra innganger 

for frittstående bildekilder (dokumentkamera, PC, lokale kamera) men disse er 

ansett som brukerutstyr. Matrise for ruting av signalet er medtatt i tillegg til en 

prosjektør. 

Lydanleggets oppsett er ytterligere beskrevet i notatet ”Krav til lydanlegg/lyddekningsberegning, 

Auditorium FB” (2100-PG-0866), der også forslag 

til krav og en foreløpig enkel lydberegning er inkludert. 

Anlegget utstyres med inngang og utgang for eksterne kilder/mottakere, men 

omformere/codecer for videokonferanse og fjernundervisning er ikke medtatt 

(brukerutstyr). 

Ekstra prosjektør for telekonferanse-formål er ikke medtatt, men anlegget dimensjoneres 

slik at det kan ettermonteres. 

Anlegget kompletteres med en styringsenhet som også skal kunne styre belysning, 

lerret, gardiner etc. Brukergrensesnittet realiseres i form av en eller flere 

trykkfølsomme bildeskjermer, og anlegget styres med forhåndsprogrammerte 

innstillinger. 

Løst AV-utstyr som for eksempel overhead prosjektører er ikke tatt med. 

For auditoriet i Nye Nord i eksisterende bygningsmasse er det ikke planlagt nytt 

utstyr, siden eksisterende oppsett forutsettes beholdt. 

Kantine 

For kantinen i FB er det medtatt et lydforsterkningsanlegg basert på distribuerte 

høyttalere som gjengir mono lyd. Høyttaleranlegget deles inn i soner slik at områder 

i rommene kan kobles fra for eksempel for å unngå tilbakekobling i anlegget 

når en taler står like ved en høyttaler. 

Anleggene er planlagt med noen kilder i form av en trådløs mikrofoner, en mikrofonstasjoner, 

radiomottakere, CD og minidisk-spillere. Det skal være noen 

ekstra innganger ledig for andre lydkilder. 

Det er aktuelt å integrere lydanlegget i kantinene med talevarslingsanlegget. Det 

innebærer at anleggene blir noe mer kompliserte, men det oppveies av at en 

ikke har dobbelt sett med høyttalerkurser i disse rommene. 

Andre undervisnings- og møterom 

Det er ikke medtatt AV-anlegg for andre undervisnings- og møterom. Det forutsettes 

at det skaffes og monteres som brukerutstyr der det er behov for det. 



Teleslynger 

Det er planlagt med tre forskjellige typer/oppsett med teleslyngeanlegg. Fordelingen 

og plasseringen av slyngene er basert på en kritisk gjennomgang av foreløpig 

romdatabase. 

Alle resepsjoner skal bli utstyrt med minst en skranketeleslynge. I de resepsjonene 

hvor det er flere enn 3 skranker skal det være en skranketeleslynge i annenhver 

skranke. 

I mange møterom skal det legges opp en teleslynge med kontakt uten noen form 

for forsterkerutstyr. Minst et møterom i hver bygningsdel skal være oppsatt med 

slynge. Forsterkerutstyret for disse rommene er løst og forutsettes å være brukerutstyr. 

Noen undersøkelses- og behandlingsrom blir også satt opp med ferdig utlagt teleslynge 

uten forsterkerutstyr. Dette gjelder spesielt i avsnittene til Øre, Nese, 

Hals avdelingen der alle U/B-rom skal ha utlagt teleslynge. 

I auditoriet blir det lagt opp et komplett teleslyngeanlegg som skal integreres 

med lydanlegget. 

Kirken/kapellet er også planlagt med et komplett teleslyngeanlegg. 

Lokale punkt til punkt lyd og bildelinjer 

Det er medtatt et begrenset antall lokale punkt til punkt linjer for lyd og bilde i 

forbindelse med operasjonssaler og billedgivende diagnostiseringsutstyr. Disse 

linjene forutsettes ført fra de aktuelle rommene/salene til et sentralt kommandorom, 

med tilhørende maskin-/serverrom. Eventuell behandling av signalet for 

opptak eller videredistribusjon utført i disse rommene. 

Det sentrale kommandorommet med maskinrommet, var opprinnelig ikke programmert, 

men er tatt med i forprosjektet som følge av prosess i delprosjekt 

207020, og kostnadene med rommene skal være inkludert i kalkylene for hvert 

fag. 

Det er ikke medtatt utstyr for billedgivning, redigering eller omforming, siden 

det er forutsatt å være brukerutstyr. 

Generell lyd- og bildedistribusjon 

Generell lyd- og bildedistribusjon forutsettes utført med en av tre metoder: 

• I datanettet (IP – basert) 

• Lyd- og bildesignalet omformes og distribueres i dedikerte par eller fiber i 

strukturert kabelnett. 

• Lyd- og bildesignalet omformes og formidles på returbåndene i fellesantenneanlegget. 

Det innebærer at signal kan sendes og mottas på ethvert fellesantenneuttak. 

Eventuell behov for begrenset tilgang realiseres i form av koding. 

Antall returbånd begrenser distribusjonsmengden. 

Det er ikke medtatt utstyr for omforming og koding inn og ut av de ulike bæremediene 

(brukerutstyr). 


A-2100-00-00-E-TB-0007 Fellesantenneanlegg. Systemskjema 

A-2100-00-00-E-TB-0010 AV-anlegg. Systemskjema 

A-2100-00-00-E-TB-0011 Infrastruktur for profesjonell overføring av lyd og 

bilde. Systemskjema 



8.5.6 Bygningsautomatisering 

Omfang. 

Bygningsautomatisering består av følgende hoveddeler: 

• Fordelinger for drift 

• Sammensatt kontrollutstyr inkl alle ingeniørarbeider knyttet til resp. bygningsteknisk 

anlegg. 

• SD-anlegg undersentraler. 

• SD-anlegg hovedsentral med systemprogramvare, applikasjonsprogrammer 

og betjeningsfunksjoner. 

• Romkontrollsystem for lysstyring, temperaturregulering i rom og solavskjerming. 

Det vises til systemskisse nr. A-2100-00-00-E-TB-0014 som viser automatiseringsanleggets 

generelle oppbygging. 

Kalkylegrunnlag. 

Anleggets totalkostnad er avhengig av omfang til de bygningstekniske anlegg 

som skal tilknyttes automatiseringsanlegget. For øvrig påvirkes kostnaden av 

omfanget av romkontrollsystemet. 

Kalkylen er basert på følgende: 

• Prisliste fra leverandør av fordelinger for drift og frekvensomformer fabrikat 

Schneider (Telemekanique). Startapparater kalkuleres avhengig av effekt 

i kW. Påslag på materiell er vurdert og inkludert i kalkylen. 

• Prisliste fra Siemens for automatiseringskomponenter som givere, motorventiler 

spjeldmotorer m.m. Rabatt på brutto prisliste er vurdert og inkludert 

i kalkylen. 

• Timepris på ingeniørarbeider samt tid pr. I/O er innhentet fra 4 av de største 

automatiseringsfirmaene. Et gjennomsnitt er lagt inn i kalkylen. 

• Kostnader for kommunikasjon er innhentet fra 4 av de største automatiseringsfirmaene. 

Et gjennomsnitt er lagt inn i kalkylen. 

• Pris for undersentralkostnad pr. I/O er innhentet fra 4 av de største automatiseringsfirmaene. 


• Pris for programvare er innhentet fra 4 av de største automatiseringsfirmaene. 


• Priser for motorventiler varmepumpeanlegget er innhentet fra Sigurd Sørum. 

• Priser for romkontroll er basert på EIB. 

Tilknyttede bygningstekniske anlegg. 

Anlegget skal tilknyttes bygningstekniske anlegg som følger: 

• Alle VVS-systemer som har behov for styring, og/eller regulering og/eller 

overvåking. Dette omfatter også utstyr for regulering og overvåking av 

trykk i soner som har krav til over/undertrykk (sluser o.l.) 

• Alle Elektro-systemer som ikke har egen PC for betjening og som har behov 

for styring, og/eller regulering og/eller overvåking. (UPS-anlegg, reservekraftaggregater, 

hovedfordelinger) 

• Elektrosystemer som har egen PC for betjening (brann, adgang, heiser, nødlys 

o.l.) med tilstrekkelig alarmbehandlingsfunksjon for en sikker og rasjonell 

drift tilknyttes ikke SD-anlegget. 




o.l.), men begrenset mulighet for overføring av alarmer til f.eks. DECTtelefon, 

alarmer via E-post o.l. overfører viktige alarmer via OPC til SDanlegget. 


o.l.) og som har signaler som skal benyttes til funksjoner i bygningstekniske 

anlegg tilknyttet automatiseringsanlegget overføres til SD-anlegget 

via OPC. 

• Utstyr for temperaturregulering i rom, styring av lys og solavskjerming tilknyttes 

romkontrollsystemet. 

• Utstyr som tilhører bygningstekniske anlegg som det p.g.a. plassering er naturlig 

å tilknytte SD-anlegget via romkontrollsystemets kommunikasjonssystem. 

Dette kan gjelde målinger av f.eks. trykk og temperatur, alarm fra 

frysere o.l. 

• Medisintekniske gasser tilknyttes via kommunikasjon med trykkavlesningsenheter. 

(Feltbuss) 

• Trykkluftkompressorer tilknyttes via kommunikasjon. (Feltbuss) 

• Stengeventiler i infrastruktursystemer for gasser, varmt vann, forbruksvann 

og kjølevann tilknyttes via kommunikasjon (Feltbuss) i den grad ventilene 

ikke er plassert i tekniske rom der det finnes undersentraler tilhørende SDanlegget. 

• Kommunikasjon med telefonsystemet for overføring av alarmer. (Kommunikasjonsprotokoll 

ESPA 4.4.4.) Annen kommunikasjonsprotokoll vil bli 

vurdert. 

• Relevant elektromedisinsk utstyr tilknyttes i hovedsak via romkontrollsystemets 

kommunikasjonsutstyr/kabel 

Kommunikasjon. 

Automatiseringsanlegget skal kommunisere med andre bygningstekniske systemer, 

komponenter i andre entrepriser og komponenter medtatt i automatiseringsentreprisen. 

Ved å kommunisere istedet for å tilknytte ovennevnte anlegg og komponenter 

med signaler til automatiseringsanleggets undersentraler oppnås følgende: 

Lavere kabelkostnader. 

Stor fleksibilitet i hvilken informasjon som skal tilknyttes automatiseringsanlegget. 

Det planlegges for følgende kommunikasjonsgrensesnitt: 

• ProfiBus, ModBus og LonWorks for komponenter tilknyttet undersentralene 

direkte. F.eks. frekvensomformere. 

• M-buss for energimålere 

• Romkontrollsystem basert på EIB eller LonWorks 

• OPC server/klient for kommunikasjon mellom andre bygningstekniske anlegg 

som brannvarslingsanlegg o.l. 

• ODBC for overføring av data til FDV system. Her kan også OPC være en 

mulighet. 

• Web-server/klient for betjening av anlegg tilknyttet SD-anlegget fra PC’er i 

det generelle nettverket via TCP/IP. 

• TCP/IP for kommunikasjon med undersentraler. 



Fordelinger for drift 

Det er ikke kalkulert drifts og alarmlamper. Det leveres prosessskjemaer for de 

systemer som er tilknyttet fordelingen i plast montert på fordelingens front. 

Lokal betjening utføres via PDA eller PC som kan plugges inn i kommunikasjonsgrensesnitt 

mot nettverket. Det beskrives egen switch for denne funksjon. 

Det leveres 1 felles vender for styring av ventilasjonsaggregater. I øvrige anleggstyper 

som varme- og kjøleanlegg leveres 1 stk vender pr motor. 

For ventilasjonsaggregater vil bli vurdert å planlegge for 1 stk fordeling pr. ventilasjonsaggregat. 

Dette vil gi fordeler med hensyn til kabling, betjening og service. 



Sammensatt kontrollutstyr 

Generelt 

Målinger 

Det er kalkulert med nødvendig antall givere for regulering. Videre er medtatt 

givere i et omfang som sikrer en rasjonell og sikker drift av de ulike anleggene. 

Til alle målinger kan knyttes grenseverdialarmer 

Drift og alarmsignaler 

Det er kalkulert med drift og alarmsignaler fra alle motorer. 

Styringer 

Pumper i ventilasjonsanlegg kan stoppes lokalt med motorvernbryter i fordeling. 

For ventilasjonsanlegg er planlagt 1 felles servicevender i fordelingens 

front. 

Pumper i varme- og kjøleanlegg kan styres med hver sin vender i fordelingens 

front. 

Alle pumper og vifter kan fjernstyres manuelt fra PDA eller lokal PC og fra 

prosessbilde. I stilling AUTO blir motorene styrt i henhold til beskrevne automatiske 

funksjoner. 

Varme og kjølekurser 

Det er medtatt: 

• Frekvensomformere for alle pumper i varme/kjølesentraler. Frekvensomformerne 

kommuniserer med SD-anlegget for å oppnå en god overvåking 

av de ulike motorene. 

• Energimåling av alle varme/kjølekurser i varme/kjølesentraler. (Energimålere 

er medtatt i VVS og har port for kommunikasjon med SD-anlegget slik 

at også tur/returtemp kan avleses i SD-anlegget uten ekstra givere) 

Ventilasjonsanlegg 


• Frekvensomformere for alle vifter i aggregater. Frekvensomformerne kommuniserer 

med SD-anlegget for å oppnå en god overvåking av de ulike motorene. 

• Luftmengdemåling i tilluft og fraluftskanaler i aggregater. (Det vil bli vurdert 

å beskrive vifter med trykkuttak for beregning av luftmengde. Det er 

uklart om dette kan beskrives generelt eller om denne beslutning tas etter at 

ventilasjonsentreprenør er valgt). 

• Alle luftfiltre har måling med mulighet for innstilling av grenseverdier for 

tett filter. 

• Alle varmekabler i felles luftinntak som er plasser i bunn av luftinntaket 

styres med en snødetektor som sikrer at varmekablene først ligger inne når 

det er nødvendig. 

• Varme i inntaksrister styres av utetemperatur og når resp. aggregat går 

• Alle forvarmebatterier har temperaturgiver montert i egen lomme i varmebatteriet 

(ikke felles returrør) 

• Alle sikkerhetsbrytere for pumper forvarmebatterier har signal til SDanlegget 

for stopp aggregat ved lave utetemperaturer 



• For operasjonsrom er medtatt et friprogrammerbart betjeningstablå for betjening 

lys og inneklima. 

• Alle aggregater har beregning av virkningsgrad varmegjenvinner. 

• Alle varmegjenvinnere har min.begrensning av turvannstemperatur til batteri 

i fraluftskanal. 

Varmepumpe. 

Kjølemaskiner kommuniserer via feltbuss til SD-anlegget. 

Elanlegg 

Hovedbrytere i hovedfordelinger kommuniserer via feltbuss til SD-anleggets 

undersentraler. Parametere for energi, effekt, strøm, spenning, driftstatus bryter 

m.m. overføres til SD-anlegget. 

Jordfeilsentraler kommuniserer via feltbuss til undersentraler eller via romkontrollsystemet 

(EIB eller LonWorks) til SD-anlegget. Kan også bli et eget 

PC-basert system. I så fall blir det aktuelt å legge tilrette for en OPCkommunikasjon 

med meget begrenset omfang på signaler som overføres til SDanlegget. 

UPS – enheter kommuniserer via feltbuss til SD-anlegget. 

Reservekraftaggregater kommuniserer via feltbuss til SD-anlegget. 

Romovervåking 


• Temperaturer i elrom via romkontrollsystem eller direkte til undersentraler. 

• Temperaturer i kjøle/fryserom via romkontrollsystem eller direkte til undersentraler. 

• Lekkasjevakter i elrom med vann med lekkasjevakter som gir alarm og 

stopper vanntilførsel. 

Medisinske gasser. 

Trykksentraler kommuniserer via feltbuss til SD-anlegget. 

All busskomunikasjon utføres på eget bussnettverk og er ikke tilknyttet det generelle 

nettverket. 

Følgende tabeller viser et utdrag av instrumenteringen for noen ulike systemer. 

Underlagsmaterialet finnes i Excel format basert på en database på ca 5500 linjer. 

I kolonne Lev. av og Mont. Av gjelder følgende koder: 

A= Automatiseringsentreprenør, E = Elektroentreprenør, V= Ventilasjonsentreprenør, 

R= Rørentreprenør 

Anleggstyper/komponenter Ant 

Lev. 

av 

Mont. 

av 

Ventilasjon generell type 1 

Varmekabel avløpsrør inntaksrist 1 v v 

Varmekabel inntaksrist 1 v v 

Trykkdiff.giver inntaksrist 1 a v 

Temp.giver inntak 1 a v 

Spjeldmotor m. fjær endekontakt 2 a v 

Trykkdiff.giver filter 3 a v 

Pumpe varmegjenvinningsbatteri 1 r r 



Ventil PN10 varmegjenvinner 1 a r 

Ventilmotor varmegjenvinner 1 a a 

Trykkgiver statisk trykk varmegjenvinner 1 a r 

Tempgiver varmegjenvinner 1 a r 

Pumpe varmebatteri 1 r r 

Sikkerhetsbryter pumpe varmebatteri 1 

Ventil PN10 varmebatteri 1 a r 

Ventilmotor varmebatteri 1 a a 

Temp.giver i retur lamellrør 1 a r 

Pumpe kjølebatteri 1 r r 

Ventil PN10 kjølebatteri 1 a r 

Ventilmotor kjølebatteri 1 a a 

Tilluftsvifte en hast for frekvensomformer 1 v v 

Frekvensomformer tilluftsvifte 1 a e 

Temp.giver kanal 3 a v 

Trykkdiff.giver for luftmengdemåling 2 a v 

Målestav for lufmengdemåling Ø1200 2 a v 

Fraluftsvifte en hast for frekvensomformer 1 v v 

Frekvensomformer fraluftsvifte 1 a e 


Lev. 

av 

Mont. 

av 

Ventilasjon lab apotek 



























Fraluftsvifte sep. fra lab 5 v v 

Viftevakt fraluftsvifte sep. fra lab 5 a v 

Spjeldmotor av/på u fjær for luftstyring 11 a v 

Kontakt på spjeld for luftstyring 6 v v 



Spjeldmotor modulerende u fjær luftstyring 

2 a v 

Trykkalarmenhet uten kommunikasjon 6 a v 

Trykkgiver diff trykk dører 6 a v 

Vender for valg av over/undertrykk 2 a e 


Lev. 

av 

Mont. 

av 

Ventilasjon operasjon type OP100 

















Ventil PN10 ettervarmebatteri 1 a r 

Ventilmotor ettervarmebatteri 1 a a 

Befukter 1 v v 

Magnetventil for befukter 1 a r 






Tempgiver rom 1 a e 

Fuktighetsgiver i rom 1 a e 

Tablå i operasjonsrom 1 a e 




Lev. 

av 

Mont. 

av 

Ventilasjon hjerteovervåking type 

OP10 







Spjeldmotor av/på u fjær for luftfilter 1 a v 


















Tilluftsvifte 1 en hast for frekvensomformer 

1 v v 

Frekvensomformer tilluftsvifte 1 1 a e 






Ventil PN10 etterkjølebatteri 1 a r 

Ventilmotor etterkjølebatteri 1 a a 

Befukter 1 v v 

Magnetventil for befukter 1 a r 

Tilluftsvifte 2 en hast for frekvensomformer 

1 v v 

Frekvensomformer tilluftsvifte 1 1 a e 

Tablå i operasjonsrom 1 a e 

Tempgiver rom 1 a e 

Fuktighetsgiver i rom 1 a e 




Lev. 

av 

Mont. 

av 

Ventilasjon beskyttelsesisolat type 3 



























Trykkalarmenhet uten kommunikasjon 1 a v 

Trykkgiver diff trykk dører 2 a v 

Spjeldmotor av/på u fjær for sluse 1 a v 






Lev. 

av 

Mont. 

av 

Varmefordeling vent. 50-25/vent. gulv, 

Ventil PN10 1 a r 

Ventilmotor 1 a a 

Tempgiver rør 2 a r 

Trykkgiver statisk trykk 1 a r 

Pumpe 2 r r 

Frekvensomformer pumpe 2 a e 

Trykkgiver diff rør 1 a r 

Energimåler 1 r r 


Lev. 

av 

Mont. 

av 

Romkjøling byvann hovedkommunikasjonsrom 

Fancoil byvann 2 v v 

Magnetventil for avstengning vann 2 a r 

Motorventil buss ansl 20 2 a r 

Vanndetektor buss med utgangsrele 2 a e 


Lev. 

av 

Mont. 

av 

Varmepumpe 

Kjølemaskin nr. 1 1 r r 






Pumpe til kjøling 3 r r 

Frekvensomformer pumpe til kjøling 3 a e 

Pumpe gjenvinning 2 r r 

Frekvensomformer pumpe gjenvinning 0 a e 

Pumpe kondensator 2 r r 

Frekvensomformer pumpe kondensator 2 a e 

Pumpe til fordamper 2 r r 

Frekvensomformer pumpe fordamper 2 a e 

Pumpe til varmebatterier mm 2 r r 

Frekvensomformer pumpe varmebatterier 2 a e 

Pumpe tappevann 1 r r 

Frekvensomformer pumpe tappevann 1 a e 

Pumpe tappevann 1 r r 

Frekvensomformer pumpe tappevann 1 a e 

Pumpe VVX05 2 r r 

Frekvensomformer pumpe VVX05 2 a e 

Pumpe kjøling trykkluftkompressor 1 r r 

Pumpe energibrønner 8 r r 

Motorventil kondensator analog 1 a a 

Motorventil Isvann analog 1 a a 



Motorventil gjenvinning analog 1 a a 

Motorventil gjenvinning AV/PÅ 2 a a 

Motorventil gjenvinning AV/PÅ 1 a a 

Motorventil Isvann AV/PÅ 2 a a 

Motorventil Isvann AV/PÅ 1 a a 

Motorventil kjølemaskin AV/PÅ 3 a a 

Motorventil VVX3 AV/PÅ 1 a a 

Motorventil VVX2 AV/PÅ 2 a a 

Tempgiver rør tur/retur brønner 14 a r 

Tempgiver rør isvann ut kjølemaskiner 6 a r 

Tempgiver rør kondensator inn kjølemaskiner 

6 a r 

Tempgiver rør kondensator felles tur/retur 2 a r 

Tempgiver rør isvann felles tur/retur 2 a r 

Tempgiver rør varmegj. 3 a r 

Tempgiver rør isvann ut 3 a r 

Tempgiver rør forøvrig 10 a r 

Trykkgiver statisk trykk 4 a r 

Pumpe 2 r r 

Frekvensomformer pumpe 2 a e 

Trykkgiver diff rør 5 a r 

Energimåler isvann 1 r r 

Energimåler kondensator 1 r r 


Lev. 

av 

Mont. 

av 

Hovedfordeling normalkraft 

Hovedbryter kommunikasjon 1 e e 

Felles alarm 1 e e 

Jordfeilsentral 1 e e 

Temperaturvakt i trafo 1 e e 

Hovedfordeling reservekraft 

Hovedbryter kommunikasjon 1 e e 



Temperaturvakt i trafo 1 e e 

Underfordeling normalkraft 


Digital inngangsenhet buss 1 a e 


Underfordeling reservekraft 



Underfordeling UPS-kraft 



Taksluk og varmekabel glasstak 

Felles alarm fra ICE control 1000 1 e e 

Felles alarm fra VA100 S alarmsentral 1 e e 



Betjeningstablåer i operasjonsrom. 

Det er kalkulert med et betjeningstabå i operasjonsrom felles for betjening av 

lys, temperatur, fuktighet, alarmer fra medisinske gasser, romtrykk m.m. Tablået 

er friprogrammerbart, “touch-screen”, lysdioder med ev. blink for alarm og 

vaskbart. Tablået kommuniserer via nettverket eller ev. direkte med undersentral 

for ventilasjonsaggregatet for operasjonsrommet. 

Trykkregulering i rom med sluser. 

Det er kalkulert med utstyr TSI 8630 PM PresSura med 2 trykkgivere pr. sluse. 

Det er ikke medtatt alarm til SD-anlegget da det forutsettes at lokal alarm ved 

dør er tilstrekkelig. Utstyret kan tilknyttes SD-anlegg via feltbuss. 



Undersentraler 

I tekniske rom og i rom utenfor tekniske rom, der det er mange signaler som 

f.eks. isolater o.l., benyttes undersentraler som tilknytning til prosesser. 

Undersentralene kommuniserer med hovedsentral via det generelle nettverket 

på TCP/IP. 

Undersentraler som har tilknytning til prosesser som skal betjenes lokalt, normalt 

undersentraler for VVS-anlegg, har eget betjeningsdisplay montert i tilhørende 

fordelings front. 

Undersentralene blir beskrevet som helt autonome med eget hardwareur som 

synkroniseres med hovedsentral, lokal RAM med batteribackup, tidsetting av 

alarmer og historiske verdier utføres i undersentral, port for kommunikasjon 

med feltbussbaserte komponenter m.m. 

Hovedsentral 

Utstyr 

1 stk server i hvert av de 2 dataserverrommene. Disse har redundans/speiling 

med et oppsett som søkes standardisert med øvrige servere i datanettet.1 stk PCbasert 

betjeningsterminal med 2 skjermsystem i hovedkontrollrom tilknyttet generelt 

nettverk. 

1 stk rapportskriver tilknyttet nettverket i hovedkontrollrom for SD-anlegget. 

3 stk PC-basert betjeningsterminaler med 2 skjermsystem plassert for øvrig i 

bygningene tilknyttet generelt nettverk 

1 stk betjeningsterminal med 1 skjerm i varmepumpesentral. 

Systemprogramvare 

Nettverksfunksjoner. Nødvendig programvare for kommunikasjon med 

undersentraler og hovedsentralkomponenter i det generelle nettverket. 

Adgangssperre. Definering av operatørnavn, adgangsnivåer, adgangsområder 

m.m. 

Operatørlog. Historisk lagring av hva som blir utført av hvem i systemet. 

Bildegenerering. Program for generering av prosessbilder 

Alarmbehandling. Funksjoner for presentasjon av aktuelle og historiske 

alarmer. Det blir beskrevet et omfattende verktøy for søking, sortering og 

alarmstatistikk. Det blir beskrevet operatørs mulighet for å velge alarmmottaker 

for ulike alarmer, alarmprioriteter, alarmområder til ulike tider. 

Trendkurver. Etablering av trendkurver for analoge og digitale signaler 

både historiske verdier og aktuelle verdier. Det blir beskrevet hvilke 

trendkurver som skal lages av entreprenør og hvilke som enkelt skal kunne 

etableres av operatør. 

Historikk. Historisk lagring av alle systemdata, innstillingsverdier i de 

ulike applikasjonsprogram, statusverdier for de ulike punkter. 

Rapportgenerator. Verktøy for at operatør enkelt skal kunne lage sine 

egne rapporter for statusinformasjon, alarmer, målinger, børverdier o.l. 

Applikasjonsprogramvare 

OPC server og klient for kommunikasjon med andre systemer. 

Web-server med lisens for 12 stk terminaler for betjening av SDanlegget 

med tynne klienter tilknyttet nettverket. 



Tidstyreprogram. Det vil bli lagt vekt på at tidstyreprogrammet blir enkelt 

å betjene, at det har overstyringsmuligheter, at det styrer ulike grupper 

slik at en tid kan gjelde for flere objekter. 

Alarmoverføring. Overføring av alarmer til skrivere, mobiltelefoner, 

DECT-telefoner, E-post o.l. 

Fjernbetjening via Intranet og ev. Internet. 

Fjernservice for automatiseringsentreprenør som fra sitt arbeidssted kan 

utføre viss service i henhold til en nærmere avtale. 

Rapporter for analoge målinger, energiforbruk, maksimaleffekt, vannforbruk, 

annet forbruk. 

Energiovervåking. Sammenligning av budsjettert forbruk av energi med 

faktisk forbruk av energi. 

Driftstidsregistering av motorer presentert i SD-anlegget og ev. klarlagt 

for overføring til FDV-systemet. 

Prosessbilder for de ulike prosesser. Det vil bli beskrevet i detalj hvordan 

de ulike bilder skal bygges opp. Det blir beskrevet objektmenyer som 

pop-up menyer i skjermbilde for de ulike komponenter som frekvensomformere, 

motorer, målinger, rombehandling, børverdikurver m.m. 

Oversiktsbilder. Det blir beskrevet oppbygningen av oversiktsbildene 

for enklest mulig å finne de ulike prosessbilder. Det blir vurdert å etablere 

sumalarm i oversiktsbilder. Det blir beskrevet ekspertkommandoer for 

raskt å kunne velge ønsket oversiktsbilde eller prosessbilde. 

Utforsker for både tekniske adresser og adresser basert på merkesystemet 

for raskt å finne alarm og annen driftstatus uten å bla i prosessbilder. 

Fra utforsker vil operatør kunne knytte det valgt punkt både mot alarmoversikt 

og aktuelt prosessbilde. 

Plantegninger for: betjening av romkontrollsystemet, oversikt tekniske 

rom, innehold i tekniske rom, plassering av fordelinger med informasjon, 

geografisk visning av hvilke områder som de ulike anleggsnr. betjener, 

m.m. 

Skjermbilder for henting av dokumentasjon relatert til anlegg tilknyttet 

SD-anlegget. Kan utgå avhengig av funksjoner i FDV-systemet. 

Romkontrollsystem 

Generelt 

Med romkontrollsystem menes system for lokal styring av belysningen, solavskjerming 

og klima. 

Her medtas kostnader for kjøp av komponenter til romkontrollsystemet. I kap 

8.5.7.8 medtas kostander for montasje og kabling. 

Se også kap 8.4.4 Lys 4420 Belysning. 

Kostnadskalkyle er basert på priser innhentet fra EIB bussystem leverandører. 

Forprosjekt og kostnadskalkyle omhandler komponenter for styring av funksjoner 

på romnivå. 

I dette prosjektet er det aktuelt å benytte romkontrollsystem av typen EIB eller 

LonWorks. Det tas ikke stilling til valg av type bussystem nå. Dette valget tas 

senere. 

Det er utarbeidet en systemutredning for bussystemer datert 19.04.02. Dok nr S- 

2100-00-00-E-KB-0008. Denne oppsummerer rapporten Beslutningsgrunnlag 

bussystemer (datert 09.06.2000, forfatter T. Dalheim / S. Killie) frem til i dag. 




Komponent plassering 

Styreenheter (digitale og analoge utganger) og lokale sentraler plasseres 

på kabelbro. Styreenheter kan også bli plassert i underfordelingene for 

elkraft. 

Systemkomponenter som spenningsforsyning, drossel, område- og linjekoblere, 

plasseres i kommunikasjonsrom. 

Styring av belysningen 

Kontor: 

Belysningen styres lokalt ved hjelp av bryter montert ved dør, sentral 

slokking fra SD-anlegg. 

Møterom: 

Belysningen styres lokalt ved hjelp av bryter montert ved dør, sentral 

slokking fra SD-anlegg. Det legges opp til lokal dimming av lysarmaturene. 

Undersøkelse / behandlingsrom: 

Belysningen styres ved hjelp av bryter montert ved dør. 

Alternativ 1: belysningen styres i to trinn. 

Alternativ 2: belysningen kan dimmes. 

Valg av alternativ, beror på valgt type lysarmatur. 

Sengerom: 

Allmennbelysning, leselys, miljø pendel og undersøkelseslys styres uavhengig 

av hverandre. Brytere monteres ved dør og i sykeromskanal ved 

seng. 

Laboratorier: 

Allmennbelysning styres lokalt ved hjelp av bryter montert ved dør, 

sentral slokking fra SD-anlegg. Plassbelysning ved laboratoriebenker styres 

med egen bryter. 

Korridorer: 

Allmennbelysning dag / natt belysning styres sentralt fra SD-anlegg. 

Lokalt styres dag / natt belysning fra sentralt plassert bryter, i resepsjon / 

vaktrom. 

Solavskjerming: 

Lokal betjening av persienner ved hjelp av bryter montert ved dør / seng, 

og sentral styring fra værstasjon. 

Fra SD-anlegg kan definerte områder styres helt opp eller helt ned i forbindelse 

med f.eks. rengjøring. Det vil bli vurdert å styre solavskjermingen 

automatisk for å redusere energiforbruket til kjøling. 

Styring av temperatur: 

Varme/kjøling styres ved hjelp av temperaturregulator som kommuniserer 

direkte med ventilmotor montert på ventil. 



Varme/kjøling styres i sekvens med innstillbar dødsone for en energiøkonomisk 

styring av varme- og kjøleeffekter. 

Romtemperatur utenfor normal arbeidstid innstilles i SD-anlegget. 

Alarm og signal 

Romkontrollsystemet benyttes til overføring av alarmer (kjøl / frys, styrte stikkkontakter, 

jordfeil etc.) 

Kommunikasjon mot SD-anlegg 

Det legges opp til en toveiskommunikasjon mellom romkontrollsystemet og 

SD-anlegg, med en OPC server klient løsning. 

Alle variabler som skal endres som f.eks. tider, temperaturerinnstillinger o.l. 

stilles i SD-anlegget. 

Tegninger, skisser og referanser 

A-2100-00-00-E-TB-0009 Bussløsning systemskjema 

S-2100-00-00-E-KB-0008 Systemutredning Bussystemer 



8.5.7 Integrert kommunikasjon 

Dette anlegget omfatter bygningsdelene Spredenett, Stamnett og Romkontrollsystem, 

Montasje og kabling 


Spredenett 

Anbefalt løsning for spredenett: 

• S-FTP sambandsklasse E (kategori 6) med RJ45 patchepanel 

(4 pars kabel) forutsatt standardisering 

• 50/125µm MM-fiberkabel for å dekke brukere med spesielle krav og/eller 

kabellengder over 90m grensen. 

Det er ikke hensiktsmessig at alle "IT-anlegg" benytter det strukturerte 

kablingsanleggets spredenettdel. Eksempel på dette kan være: 

• brannalarmanlegg 

• elektroniske sikkerhetssystemer 

• kabling for høyttalere og mikrofoner i AV-anlegg 

• programdistribusjon (kabel-TV) 

• "buss - systemer" (f.eks. EIB) 

Stamnett 

Det er antatt og lagt til grunn følgende kabeltyper i stamnettet: 

• Multiparskabel 

• Optisk fiberkabel - multimodus 

• Optisk fiberkabel - singelmodus 

Multiparskabel vurderes for tiden å være av type 

sambandsklasse C (kat 3). Ved tidspunkt for legging bør høyere type 

kvalitet vurderes. 

For multimodusfiber er det lagt til grunn fiber av typen 50/125 µm av 

hensyn til applikasjoner som Gigabit Ethernet. Singelmodusfiber er av 

type 10/125 µm. Kvalitet på disse må revurderes i detaljprosjektet og må 

tilpasses høyhastighetsapplikasjoner. 

Kabeltyper og kvalitet 

For at nettet skal virke optimalt for de applikasjoner som skal benytte 

det, er det viktig at komponenter og installasjon er i samsvar med relevante 

standarder: 

• Kablingsstype - etter NS-EN50173 og EN 50288. 

• Installasjon - etter NEK-EN 50174 

• Testing – etter NS-EN 50173/ EN 50346 

• Jording – etter NEK-EN 50310. 

Dokumentasjon og kabeladministrasjon 

Det anbefales anskaffet et eget system for dokumentasjon og administrasjon 

av kablingssystemet. Overordnede krav til dette systemet er: 



• Tilstrekkelig kapasitet til å ivareta behov for innlegging av alle typer kabler, 

dokumentere ruting av kablene, tekniske data, måling/test og knytting mot 

AutoCad 

• Tilstrekkelige funksjoner til å håndtere administrasjon av kablingsanlegget 

– tillegg, endringer, fjerning av kabler 

• Dokumentere sammenkopling av kablingsanlegget, inkludert eventuelt behov 

for dokumentasjon av krysskopling og ruting fra ende til ende 

• Tilknytting til FDV-system 

Utforming 

Spredenett i stjerne fra kommunikasjonsrom som dekker flere etasjer. Spredenett 

termineres på panel i Kommunikasjonsrom for patching inn på brukerutstyr 

eller videre til stamnett. Det er ikke lagt til grunn dublert eller redundant spredenett 

i noen deler av løsningen. 

Stamnettet av fiber er designet med redundante forbindelser fra Kommunikasjonsrom 

og Hovedkommunikasjonsrom ned til både Sentralt hovedkommunikasjonsrom 

(SHKR) 1 og 2. Brudd på en av forbindelsene enten SHKR 1 eller 

2, skal ikke føre til redusert tilgjengelighet til systemene. 

Mellom Sentralt hovedkommunikasjonsrom 1 og 2 er det lagt til grunn dublerte 

stamnettforbindelser via uavhengig føringsveier. 

Kapasiteter 

Det finnes ingen nærmere retningslinje for dimensjonering av Integrert kommunikasjonsanlegg 

i underlaget. Antall punkter er beregnet med utgangspunkt i 

tall fra foreløpig ROMLE, reduksjoner er foretatt basert på de arealreduksjoner 

som er gjort i forprosjekt 12.09.03 i forhold til forprosjekt 16.05.02. 

Videre er bygningens struktur og størrelse, antall systemer, forventede antall 

arbeidsplasser samt erfaringer fra tilsvarende prosjekter lagt til grunn. 

Det er lagt til grunn ca 25% reservekapasitet i spredenettet, omlag 20% 

reservekapasitet i stamnett mangepar kobber og omlag 50% i stamnett fiber. 




Løsningen foreslås implementeres etter: 

• Stamnettforbindelser fra hvert Kommunikasjonsrom med uavhengige føringsveier 

til SHKR 1 (i U1 i S2) og SHKR2 (i U1 i B5). 

• Direkte forbindelser fra hvert Hovedkommunikasjonsrom med uavhengige 

føringsveier til henholdsvis SHKR 1 og 2. 

• Et internt spredenett og interne fiberforbindelser i SHKR 1 og 2. 

• Fiber- og kobberforbindelser til koplingsrom for teleoperatører i B5 og i S2. 

• Et driftsverktøy som håndterer administrasjon av kablingsløsningen. 


Integrert kommunikasjon skal dekke behov for all standard IKT-kabling for ulike 

IKT-anlegg ved sykehuset. Dette gjelder følgende behov: 

• standard strukturert spredenett, balansert tvunnet trådpar kobberkabel 

• standard fiber single- eller multimodus 

• standard mangepars, tvunnet kobberkabel 

• termineringsmateriell og paneler for disse 

• patchekabler for tvunnet kobberkabel og for single- og multimodus fiber. 

Følgende deler er ikke en del av Integrert kommunikasjon: 

• Kabling etter systemspesifikke krav 

• Intern kabling i lokale anlegg 

• Patchekabler mellom brukerutstyr eller mellom brukerutstyr og datanett 

Integrasjon 

Et prinsipielt konsept for integrasjon inn i en felles infrastruktur er vist i 

kap 8.5.2. 

Forslag til teknologier i kablingsløsningen som kan løse behovene til de 

ulike anleggene for IKT-kabling må viderebearbeides i detaljprosjektet. 

Det er viktig at leverandør av Integrert kommunikasjon får ansvaret for å 

integrere de ulike anleggene og datanettverket inn den valgte kablingsløsningen. 

Grensesnitt 

Følgende deler er avklart med systemløsninger og anlegg som skal bruke 

kablingsløsningen: 

• Oversikt over ulike systemløsninger og anlegg og deres behov for kabling 


A-2100-00-00-E-TB-0001 Integr. komm. Systemskjema 

578 Romkontrollsystem montasje og kabling 

Generelt 

Her medtas kostnader for montasje og kabling til komponenter for romkontrollsystemet. 

I kap 8.5.6 medtas kostnader for innkjøp av romkontrollkomponenter. 



Se også kapittel 8.5.6 Byggautomatisering. 


Kabeltype / føringsveier 

Det benyttes standard busskabel tilpasset type romkontrollsystem (EIB 

eller LonWorks). 

Busskabel forlegges på kabelstige i korridor og i installasjonskanal langs 

fasade, fra fordeling til romkontroll komponentene. I rom uten installasjonskanal 

føres kabel inn skjult anlegg, rør i vegg. 

Tegninger, skisser og referanser 

A-2100-00-00-E-TB-0009 Romkontrollsystem systemskjema 

S-2100-00-00-E-KB-0008 Systemutredning Bussystemer 



8.6 Andre installasjoner 

8.6.1 Reservekraft 

Generelt 

I henhold til Forskrifter for elektriske lavspenningsanlegg, FEL §16 ”Planlegging 

og vurdering av risiko”, er det gjennomført pålitelighetsberegninger og risikoanalyse 

for den planlagte elforsyningen. Med angivelse av data for beregnet 

tilgjengelighet for normalforsyning, reservekraft og nødstrøm (UPS). Denne beregningen 

og analysen er beskrevet i et eget dokument, A-2100-E-KR-0002 Pålitelighets- 

og risikovurderinger, systemutredning elkraft,, som viser at forprosjektets 

systemløsninger for disse anlegg har en akseptabel pålitelighet. 

Definisjoner 

Reservekraft og nødstrømforsyning er i samsvar med NEK400:2002 (Norsk 

elektroteknisk norm) og er definert som følger: 

Reservekraft; fordelingssystem beregnet på å opprettholde funksjon av en installasjon, 

eller en del av en installasjon, ved avbrudd i den normale strømtilførselen, 

av andre grunner enn personsikkerhet. 

Nødstrømforsyning; forsyningssystem som er beregnet på å opprettholde strømforsyningen 

som er viktig for personsikkerhet. 

For Nye Ahus anbefales at reservekraft-/nødstrømforsyningen utføres med reservekraftaggregater 

og avbruddsfri strømforsyning (UPS). 

Basert på erfaringer legger vi til grunn et effektbehov for reservekraftforsyningen 

som tilsvarer ca. 50% av kraftbehovet for sykehuset ekskl. oppvarming og 

størsteparten av kjøleanlegget. 

Klassifisering av nødstrømforsyning for medisinske områder 

Tabell A.1 - Klassifisering av nødstrømforsyninger som er nødvendig for medisinske 

områder (ihh. til kap. 352 i NEK 400:2002). 

Klasse 0 

(ingen avbrudd) 

Klasse 0,15 

(Veldig korte avbrudd) 

Klasse 0,5 

(Kort avbrudd) 

Klasse 15 

(middels langvarig avbrudd) 

Klasse > 15 

(langvarig avbrudd) 

Automatisk strømforsyning tilgjengelig 

uten avbrudd 


innen 0,15 s 


innen 0,5 s 


innen 15 s 


etter mer enn 15 s 

MERKNAD 1 - Vanligvis er det unødvendig å etablere en strømforsyning uten avbrudd 

for medisinsk elektrisk utstyr. Utstyr som er kontrollert av mikroprosessorer 

kan imidlertid ha behov for slik forsyning. 

MERKNAD 2 - Nødstrømforsyning for områder som har forskjellige klassifikasjoner 

skal tilfredsstille den klassifisering som krever den høyeste forsyningssikkerhet. 



Rom type 

For Nye Ahus foreslås følgende kraftkategorier 

Klasse 0, -0,15 og -0,5: Forsynes fra avbruddfri kraftforsyning (UPS) 

Klasse 15 Prioritert: Forsynes fra reservekraftaggregat når normal kraftforsyning 

svikter 

Klasse > 15 Uprioritert: Forsynes fra normalkraftforsyningen 

Klassifisering av romtyper i medisinske områder 

I NEK 400 (Norsk elektroteknisk norm) er det utarbeidet retningslinjer til gruppeinndeling 

som er lagt til grunn ved romklassifisering av arealer ved nye Ahus. 

Klassifisering av medisinske områder må utføres i samråd med medisinsk personell 

på sykehuset. Etterfølgende tabell er revidert i hht gjennomgang med 

medisinsk personale på Ahus i særmøte nr 1 den 15.01.02. 

Nye Ahus 

Gruppe Klasse 

0 1 2 

< 0,5 

(UPS) 

>0,5


6110 Reservekraftaggregater 

Generelt 

Det er foretatt vurderinger av reserveaggregater drevet av gass og diesel samt 

lavspenning kontra høyspentgenerator. Konklusjonen er at reservekraftbehovet 

dekkes ved bruk av dieseldrevne lavspenningsaggregater. 

Generelt vil følgende type belastninger være forsynt fra reservekraftforsyningen: 

• Medisinske behandlingsrom 

• Radiologiutstyr (deler) 

• Deler av Laboratorienes virksomhet 

• UPS-laster (ved normal drift, via on-line UPS) 

• Prioritert lys 

• Sentralt IKT-utstyr 

• Deler av kjøleanlegget og viktig VVS-laster 

• Deler av sterilsentral 

• Nødlyssentraler 

• Viktige laster for virksomhet 

Oppbygging og dimensjonering 

Det benyttes 230/400V TN-S system for prioritert kraftforsyning. Det skal tilstrebes 

å få til et anlegg med full selektivitet. 

Det er avsatt plass for en felles reserveaggregatsentral med plass for 5 stk aggregater. 

Det er forutsatt at 4 aggregater monteres. I en feilsituasjon vil 3 stk 

aggregater dekke effektbehovet. Det 4. aggregatet er reserve i tilfellet ett aggregat 

ikke starter, eller er til service, men vil starte samtidig med de øvrige aggregater 

og normalt være idrift sammen med disse. Det er derfor ikke ett spesielt 

aggregat som er ”det 4. reserveaggregat”. 

For å kunne dekke fremtidige utvidelser i elanlegget og påbygninger er det avsatt 

plass for et 5. aggregat. 

Dagens mest prisgunstige aggregater (kW/kr) har en ytelse på 1,76 MW. Med 3 

stk. aggregater i drift er disponibel kraft til generell forsyning 5,28 MW minus 

kjølekompressor på ca. 0,48 MW dvs. 4,80 MW. Basert på et maksimalbehov 

på 7,5 MW, eksklusive framtidig reservekapasitet, utgjør reservekraftkapasiteten 

ca. 64% av beregnet normalkraftbehov. 

Reservekraften transformeres opp fra 400V (eller alt. 690V) til 10kV og distribueres 

til de 4 interne nettstasjoner samt nettstasjon i varmesentral på en egen 

høyspent ringkabel. 

Det etableres et sentralisert reservekraftsystem som mater eget høyspent fordelingsnett. 

Denne reservekraftstasjonen plasseres i underetasje i utvidelsen av 

eksisterende fyrhus. 

Alle aggregater er plassert i samme rom – uten brannseksjonering. Aggregatrom 

har slukkeanlegg. 

Høyspent kabelring for prioritert kraft forlegges mest mulig fysisk adskilt fra 

kabelring for høyspent normalkraft for å redusere muligheten for at én hendelse 

kan skade begge. Transformatorer og tilhørende brytere for reservekraft i den 

enkelte nettstasjon holdes brannteknisk adskilt fra nettstasjoner for normalkraft. 

Normalt forsynes prioriterte hovedfordelinger fra høyspentring for prioritert 

kraft. Ved en feilsituasjon som beskrevet (med begrenset reservekraft tilgjenge- 



lig) vil forsyningssikkerheten til deler av sykehuset kunne sikres ved at man på 

forhånd foretar en enkel prioritering og deler høyspentringen i 2 radialer. Dermed 

vil en kunne koble ut den lavest prioriterte radial ved feil. Som eksempel 

kan nevnes: På radial 1 er hovedfordelinger i B1/ B2 og B3/B4 tilkoblet og radial 

2 har hovedfordelinger i S1/S2, S3/S4, BS og energisentral tilkoblet. Man 

kan altså velge å koble ut radial 1 eller 2. Dersom en skal gå videre med utkobling 

på hovedfordelingsnivå kreves en omfattende automatikk som kan ansees 

som en feilkilde i systemet og en slik automatikk anbefales ikke. 

Eksosavgasser føres til ny pipe, felles med oljekjeler, men med separate innvendige 

løp, ett pr. aggregat. Det er ikke avsatt plass for et 5. eksosløp da prosjektet 

ikke skal forskuttere kostnader for fremtidige påbygg, utvidelser etc. 

Funksjon 

• Reserveaggregatenes funksjon vil bli slik: Ved bortfall av spenning i normalkraftnettet, 

for eksempel som følge av utfall i Sentralnettet, vil spenningen 

i både normalkraftnettet og reservekraftnettet bli borte. Lokal automatikk 

kobler da ut bryter mellom hovedfordelingene for prioritert kraft og 

normal kraft. Etter at reserveaggregatene er startet opp og reservekraftnettet 

er spenningssatt, vil lokal automatikk i hver nettstasjon legge inn last på 

systemet ved å koble inn bryter mellom reservekraftforsyning og hovedfordeling 

for prioritert forbruk. 

• Når spenningen i normalkraftnettet kommer tilbake vil den lokale automatikken 

legge forsyningen tilbake til ”normal” og avlaste reservekraftforsyningen. 

Omkoblingen forutsettes å skje ved et ca. 1 s ”blink” i lavspent forsyningen 

(UPS-tilkoblete laster vil ikke merke denne blinken). En fullstendig 

avbruddsfri tilbakekobling vil kreve et komplisert system i hver nettstasjon 

med synkroniseringsvakt for sammenkobling etc. Dette er dyrt og fører 

til flere ledd som reduserer driftssikkerheten i reservekraftforsyningen. 

Det settes som krav til reservekraftanlegget at maksimalt lydnivå utenfor vinduer 

og minst en ute plass ikke skal overstige 55 dB(A). 

Utnyttelse av reservekraftagregatene til ko-generering 

Det er i revidert forprosjekt vurdert å utnytte reservekraftaggregatene til kombinert 

el og varmeproduksjon når kraftprisene er høye. Systemet kalles for Kogenerering 

eller CHP (Combined Heat and Power). For mer informasjon, se 

kap. 8.7.2 Sentralanlegg varme- og kjøleproduksjon. 

Tegning 

A-2100-00-00-E-PA-0007 Reservekraftaggregat. Arrangement 

A-2100-00-00-E-TD-0003 Kraftforsyning oversiktsskjema 

6120 Avbruddsfri strømforsyning (UPS) 

Fordelingssystem for nødstrømforsyning utføres i henhold til NEK400:2002 og 

består av UPS som er matet fra sentralisert reservekraftstasjon. Moderne 

UPS’er av den størrelse som kreves her er konstruert og tilpasset 230/400V TN- 

S system, derfor anbefales også dette spenningssystemet som fordelingssystem 

for både tilførsel- og belastningssiden av UPS-enhetene. 

Områder som krever nødstrømforsyning utføres med separate uavhengige tilførsler 

med automatisk omkobling mellom UPS og prioritert. Alle områder 

gruppe 2 utføres på denne måten. 

Det etableres separat UPS for medisinske områder, som er sentralisert og plassert 

ved siden av/nærme hovedfordelingsrom i de ulike bygg. 



De to sentrale hovedkommunikasjonsrom (SHKR1 og 2) som krever UPS-kraft, 

strømforsynes fra egne UPS’er - én for hvert SHKR. Andre kommunikasjonsrom 

(HKR, KR) som krever UPS-kraft, strømforsynes fra UPS’er felles med 

byggets øvrige UPS-behov. 

Uansett hvor pålitelig normal strømforyning er, vil det kunne oppstå avbrudd, 

spenningsdip eller andre spenningsfeil fra tid til annen. Vi tilrettelegger derfor 

relativt utstrakt bruk av avbruddsfri strømforsyning for funksjoner, systemer og 

utstyr som ikke tåler funksjonssvikt. Generelt vil følgende typer belastninger 

være forsynt med avbruddsfri forsyning: 

• Operasjonsrom 

• Forberedelsesrom 

• Andre rom gruppe 2 

• Enkelte uttak i rom gruppe 1 

• Enkelte uttak i laboratorier/forsøksrom 

• Datautstyr tilknyttet granskning 

• Viktig IKT-utstyr (alle SHKR-, HKR-og KR-rom) 

• Viktige styrefunksjoner 

En foreløpig vurdering tilsier følgende UPS-behov: 

• 4 stk 300 kVA i behandlingsbygning 

• 2 stk 300 kVA i sengebygning 

• 

• 1 stk 200 kVA til SHKR1 i sengebygning 

• 1 stk ca. 200 kVA i SHKR 2 i behandlingsbygning 

UPS for klinisk virksomhet dimensjoneres med batterikapasitet på 60 minutter, 

for IKT-rom ca. 45 minutter. Dette vurderes som tilstrekkelig da UPS forsynes 

fra prioritert kraft (reservekraftaggregater) som normalt leverer kraft innen 15 

sek. Det benyttes fortrinnsvis åpne blybatterier med levetid på 15 års levetid. 

Situasjoner som tilsier at en får behov for oppgitte batterikapasitet gjelder først 

når: Normalforsyningen svikter fra Viken Nett og ingen av de 4 reserveaggregatene 

starter innen 45 min. Muligheten for at en slik situasjon skal oppstå er vurdert 

til minimal. 

Tegning 

A-2100-00-00-E-TB-0013 UPS-systemskjema 

A-2100-00-00-E-PA-0008 Plan U1. UPS-rom og Batterirom. Arrangement 

A-2100-00-00-E-PA-0009 Plan U2. UPS-rom og Batterirom. Arrangement 

A-2100-00-00-E-TD-0003 Kraftforsyning oversiktsskjema 

6130 Batterianlegg S-2100-00-00-E-TD-0011 Kraftforsyning oversiktsskjema 

24V batterianlegg for OP-lamper 

I henhold til forskriftene skal operasjonslamper strømforsynes med to uavhengige 

strømkilder, hvorav den ene skal være nødstrøm med en omkoblingstid på < 



8.6.2 Heiser 

0,5 sek. Minimum driftstid på nødstrømsforsyningen til operasjonslamper er 1 

time. 

Det etableres derfor et batterianlegg som forsyningskilde til operasjonslamper. 

Anlegget består av 24V batterianlegg og tilhørende likeretter og distribusjonsfordeling. 

Det etableres 4 stk anlegg, ett for hver operasjonsenhet, dvs. 3 stk for 

operasjon i 5 etg. og 1 stk. for dagkirurgi, alle i Behandlingsbygning. Batterikapasiteten 

er dimensjonert for 1 timers drift ved nettutfall. 

Endelig batterikapasitet i Ah må revurderes når utstyrsprosjektet har bestemt 

type operasjonslamper. Dette vil bli utført i detaljprosjektet. 

Tegning 

A-2100-00-00-E-TB-0014 24V for OP-lampe. Systemskjema 

Nødlysanlegg 

Nødlys består av markeringslys og ledelys. 

Anlegg for nødlys gjennomføres i hht. Teknisk forskrift REN. Anlegget etableres 

som separat nødstrømsforsyning for lede – og utgangsmarkeringslys. Det 

etableres flere delvis sentraliserte anlegg med flere nødlyssentraler pr. byggning 

og med batterikapasitet for 1 times drift ved nettutfall. 

Overvåkning og monitorering av nødlysanlegg: 

For overvåkning av nødlysanlegget kan det leveres adresserbart overvåkningsanlegg 

med daglig, ukentlig og månedlige tester. Det er medtatt kostnader for 

PC-vektøy hvor man får opp bilde med feilsignaler og alarmer. 

For monitorering leveres et grafisk presentasjons- og betjeningssystem. Det vil i 

detaljprosjektet bli vurdert om dette systemet kan samkjøres med brannalarmanlegget. 

Det grafiske bilde baseres på plan- og snittegninger og utstyret består av 

maskin- og programvare. 

Utløste alarmer og hendelser vises på arbeidsterminalen og blir automatisk presentert 

med et grafisk bilde som angir hvor alarmen er utløst samt skrevet ut på 

printer. 

Alternativ løsning av nødlysanlegg er beskrevet i kapittel 8.4.4 Lys, 4430 Nødlys. 

Tegning 

S-2100-00-00-E-TB-0019 Nødlysanlegg, sentralisert 230V anl. med egen nødlysarmatur. 

Systemskjema 

Generelt 

Forskrifter og normer som legges til grunn: 

- Elektriske lavspenningsinstallasjoner NEK 400:2002 

- Heisforskriftene, NS 3801 og NS-EN 81-2 

Heisene i Nye Ahus baserer seg på de som er inntegnet på arkitektens tegninger 

til Grunnlag detaljprosjekt, 15.09.03. 

Generelt benyttes tauheiser med heismaskinrom rett over sjakt topp bortsett fra 

monoheiser som har maskinrom i topp av heissjakt. Heimaskinrom over sjakt 

nås via trapper. 



Heisene utføres generelt som store sengeheiser med nyttelast på 2.500 kg. Heisdørene 

blir teleskopdører, og for de store sengeheiser har dørene en lysåpning 

på 1,4 m. Heishastigheten er beregnet til 1,6 m/s. Større hastighet gir ingen effekt 

pga. lave etasjehøyder og forholdsvis mange stopp. Vi har også vurdert 

heishastighet på 1,0 m/s. Denne hastigheten vil kunne være aktuell å velge dersom 

det ikke skal planlegges for påbygg med 1-2 etasjer. 

Heisbatteri ved akuttmottaket består av ekstra store sengeheiser, med nyttelast 

3.600 kg. 

Heisene utstyres med frekvensstyrte motorer. 

Alle heiser utstyres som brannheiser 

Forskrifter og normer som legges til grunn: 

- Elektriske lavspenningsinstallasjoner NEK 400:2002 

- Heisforskriftene, NS 3801 og NS-EN 81-2 

Heisanalyse 

Det er utført en heisanalyse som er utført med et program som heter ELEVA- 

TE. Beregningsgrunnlaget er gitt av Logistikk i samarbeidet med brukermiljøet 

på Ahus. 

Det legges til grunn at anbefalt maks. gjennomsnittlig ventetid for en heis er 

< 30 sek. 

De 4 heisgruppene i sengebygningen består av 2 sengeheiser i hver gruppe. Det 

er avsatt plass for å kunne montere en tredje heis i hver gruppe dersom sengebygningen 

påbygges med to etasjer. 

Heiser i eksisterende bygg (NN) 

Det anbefales at eksisterende heiser i heisbatteri med to heiser beholdes. De to 

eksisterende heiser plassert i NN’s syd-vestre hjørne beholdes. Dette medfører 

at det etableres utgang til terreng. 

Heishastighet 

Alle heiser med mer enn 2 stopp utføres for 1,6 m/s. Øvrige heiser får en heishastighet 

på ca. 1,0 m/s eller 0,6 m/s. 

Dører 

Det er forutsatt bruk av automatiske teleskopdører. Dører for sengeheisene utføres 

i rustfritt stål, og det foreslås bruk av fenderlister i dørsmyg. 

Dører med bredde større enn 1,0 m utføres som sentralåpnede teleskopdører. 

Heisstoler 

Heisstolene utføres generelt som tette/lukkede heisstoler. Kupevegger foreslås 

utført i laminat i seksjoner, farge etter avtale med arkitekt. Rundt veggene monteres 

håndlist i rustfritt stål, 1,0 m over gulv. Under håndlist kles veggene med 

rustfrie stålplater og det monteres fenderlist av hård tresort rundt kupeen. På 

gulvet legges slitesterk, sklisikkert belegg. Belysningen utføres som indirekte 

belysning. Det monteres handicapvennlig manøvertablå ved hver heisdør med 

etasjeanvisning og kjøreretningsindikator. Forøvrig utføres heisstolene i samråd 

med byggherre, brukere og arkitekt. 



Styresystem 

Trykknappstyring 

Ved ledig heis registrerer trykknappstyringen det kallesignalet som kommer 

først og styrer stolen til dette stoppested. Ytterligere kallesignaler kan ikke registreres 

før heisen igjen er ledig. Denne styringen velges for heiser med kun to 

stopp. 

Reservasjons- og stolvalgstyring 

Dette gjelder alle sengeheiser. I heisstol og ved utvendig sjaktdør etableres kortlesere 

for tilkalling av heis i tillegg til trykknapper. 

Ved ulike prioriteringer på nøkkelkortene vil ulik kategori personell som arbeider 

på sykehuset få ulik tilgang/reservasjon av heiser. Hvordan prioritering av 

personellkategorier skal bli må avtales i detaljprosjektet. 

Alle heiser i en gruppe får en styring som samordner kallesignal og dirigerer 

nærmeste ledig heis til kallestedet. 

Kobling mot andre anlegg 

Det vil være aktuelt å koble andre anlegg mot heisanleggene. Dette gjelder spesielt 

byggautomatisering, kommunikasjonsanlegg og brannalarmanlegget. I tillegg 

er det aktuelt å sende og ta i mot signaler fra de automatiske vogner som 

frakter mat og materiell (AGV). Når leverandøren av AGV er klarlagt må styresystemet 

for AGV og heiser samkjøres og grensesnitt avtales. 

Kommunikasjon 

Alarm fra heisstol skal overføres til bemannet vakt/vaktsentral. I tilegg til 

alarmsignal skal det være mulig fra vaktsentral å gi tilbakemelding om at alarmen 

er registrert og at tiltak vil bli satt i verk. Denne tilbakemeldingen vil i 

form av direkte kommunikasjon med heisstol. 

En slik samtaleforbindelse skal kunne benyttes ved alarmtilstand og ved service- 

og vedlikeholdsarbeider. 

Apparatene i heisstol dvs. høyttaler og mikrofon, skal være dekket av frontplate 

i tablå og lignende slik at løsningen inngår i en helhet. 

Brannvarsling 

Ved brann skal heisene følge en på forhånd bestemt prosedyre, for eksempel gå 

til hovedetasje, åpne døren og slippe ut passasjerene for deretter å parkere med 

lukkede dør. Heisene utrustes med nødvendig program som får beskjed fra automatiske, 

adresserbare brannalarmanlegg. Rutiner for brannstyring av heisene 

vil bli fastlagt i samarbeid med brannteknisk rådgiver og det lokale brannvesen. 

Alle større heiser utrustes som brannheiser. 

Strømforsyning 

Heisene skal ifølge gjeldende forskrifter ha en branntrygg forlegning av strømtilførsel 

til heismaskinrommet. Dette gjør at en i prinsippet skal kunne benytte 

heisene ved brann dersom en hovedfordelingen er inntakt. 

Heisen forsynes fra hovedfordeling via kapslede strømskinne som benyttes felles 

med tekniske installasjoner. Fra enden av strømskinnen benyttes funksjonssikker 

kabel til heismaskin rom. 



Samtlige sengeheiser forsynes med prioritert kraft, og utføres som brannheiser 

som brannvesenet skal kunne benytte under brann. 

Heisoversikt 

Heisnr. Ant. 

heiser 

Heisoversikt som viser de heiser som inngår i kalkylen for revidert forprosjekt 

med følgende endring: Heis FB1 er endret fra personheis til vareheis og flyttet 

til varemottak for kjøkken. Differansen mellom vareheis og personheis er ikke 

medtatt i kalkylen 28.05.03, men medtas i kalkyle for Grunnlag for detaljprosjekt: 

FB1 1 Vareheis, monoheis 

Heistype Nyttelast 

kg 

Antall 

stopp 

Stolmål 

BxDxH 

Dørmål 

BxH 

1600 3 1,4x2,0 1,3x2,1 

BS2 1 Senge/isolat, 

monoheis 

1600 3 1,4x2,4x2,2 1,3x2,1 

BS1.1, BS1.2 2 Senge 2500 6 1,8x2,7x2,2 

gj.gang i 

begge stoler 

1,4x2,1 

KA1 1 Senge, i kapell, 

monoheis 

2000 2 1,5x2,7x2,2 

m/gj.gang 

1,3x2,1 

P1.1,P1.2 2 Senge 2500 7 1,8x2,7x2,2 1,4x2,1 

P2.1,P2.2 2 Senge 2500 7 1,8x2,7x2,2 1,4x2,1 

P3.1,P3.2 2 Senge 2500 7 1,8x2,7x2,2 1,4x2,1 

P4.1,P4.2 2 Senge 2500 7 1,8x2,7x2,2 1,4x2,1 

B1.1, B1.2 2 Senge 2500 6 1,8x2,7x2,2 1,4x2,1 

B1.3 1 Småvareheis 100 2 0,7x0,5x1,2 0,5x1,2 

B2.1, B2.2 2 Senge 2500 7/6 1,8x2,7x2,2 

B2.1: gj.gang 

i stol B2.2 

1,4x2,1 

B2.3 1 Vare/steril, 

monoheis 

400 3 1,1x0,95x2,2 

1,1x2,1 

B2.4 1 Småvareheis 100 3 0,7x0,5x1,2 0,5x1,2 

B3.1, B3.2 2 Senge/(akutt) 3600 7/6 1,8x3,6x2,3 1,4x2,2 

B4.1, B4.2 2 Senge/akutt 3600 6 1,8x3,6x2,3 

gj.gang i 

begge stoler 

1,4x2,2 

S1.1, S1.2 2 Senge 2500 6 1,8x2,7x2,2 1,4x2,1 

S2.1, S2.2 2 Senge 2500 6/7 1,8x2,7x2,2 1,4x2,1 

S3.1, S3.2 2 Senge 2500 6 1,8x2,7x2,2 1,4x2,1 

S4.1, S4.2 2 Senge 2500 6 1,8x2,7x2,2 1,4x2,1 

S4.4 1 Senge/isolat 1600 2 1,4x2,4x2,2 1,3x2,1 



8.6.3 Skjerming 

Basert på en EMC-analyse som er utarbeidet og notat verdr. ”Magnetfelt i rom 

over nettstasjoner og hovedtavlerom”, foretas det skjerming av nettstasjoner 

ved bruk av innlagte stålplater i overliggende betongdekke. Kostnader for dette 

medtas i RIB’s kalkyle. 

Basert på informasjon i foreløpig utgave av Romle er det registrert behov for 

spesiell skjerming av 3 stk rom. Det er medtatt kostnader som rund sum i kalkylen 

pr. rom. Vi forutsetter at avklaring kan skje i detaljprosjektet 

Henvisninger: 

Relevante dokumenter som er utarbeidet i forbindelse med deloppgaver i revidert 

forprosjekt, og som ligger til grunn for løsninger i revidert forprosjekt: 

A-2100-Z-KR-0002 Deloppgave 20 20 40 - Program for reservekraft og 

UPS 

A-2100-Z-KR-0005 Deloppgave 202070, Systemutredning for elkraft 

A-2100-Z-KR-0006 Deloppgave 204060 - Hovedføringer/traseer omfang 

av kulverter 

A-2100-Z-KR-0008 Deloppgave 204010 - Krav til vedlikeholdstilgang 

A-2100-Z-KR-0016 Hovedoppgave 20 60 00 - Risiko- og sårbarhetsanalyser 

A-2100-Z-KR-0025 Risiko- og sårbarhetsanalyse, Brann 



8.7 Sentralanlegg varme- og kjøleproduksjon 

Orientering 

Programkrav til Nye Ahus er at det skal produseres varmeenergi til bygningen 

med 100% dekning fra olje og elanlegg. I tillegg er det et mål at 40% av energien 

skal hentes fra ”lokale, fornybare energikilder”, for eksempel varmepumper, 

biobrensel, jordvarme og lignende. 

I tidligere rapport; delrapport 39 – Økonomisk analyse av ulike alternativer for 

valg av energisystem- S2100-V-KR-0003 rev 02 , ble det foretatt en analyse av 

alternative løsninger: 

1. Ren olje/el basert oppvarming via kjelsystemer 

2. Biovarmeanlegg, basert på flis/trevirke 

3. Gass som alternativ eller i kombinasjon med olje 

4. Fjernvarme i kombinasjon med egen oljekjel 

5. Varmepumpe basert på grunnvarmebrønner kombinert med olje og 

el kjeler som spisslast 

Basert på konklusjonene er det fastslått at alternativ 5 skal være basisanlegget i 

forprosjektet for Nye Ahus. 

I delprosjekt 2 – Teknisk Program er det gitt som oppgave å kvalitetssikre beregningene 

for varmepumpen, og analysere videre enkelte punkter som er påpekt 

i SPA sitt brev, kfr over. Det er derfor utarbeidet en ny rapport for varmepumpeanlegget; 

deloppgave 20 20 05 ”Produksjonsanlegg for varme- og kjøling”. 

Rapporten er utarbeidet i en samarbeidsgruppe med deltakere fra SPA, 

Ahus og Prosjekteringsgruppen. Ansvarlig for utarbeidelsen og det faglige arbeidet 

har vært deltakere fra RIV i prosjekteringsgruppen. 

Deloppgaven har etterprøvet konklusjonene i forrige rapport om varmepumpe 

og i tillegg er det foretatt en analyse av en idè om å utnytte nødstrømsanleggene 

til varmeproduksjon, såkalt Ko-generingsanlegg eller CHP anlegg (Combined 

Heat and Power). Det henvises til vedlegg. 

Varmepumpeprinsippet 

Varmepumpe er et velkjent og velprøvd system, som henter energi fra en lavtemperaturkilde 

og omformer denne til varmeenergi på et høyere temperaturnivå 

ved hjelp av en varmepumpe (kjølemaskin). Det er som nevnt valgt borebrønner 

som kilde. Varmepumpeprinsippet fungerer som del av kjøleanlegget 

som vist under, der det om sommeren er et kjøleanlegg som lagrer overskuddenergi 

i grunnen og om vinteren henter dette ut igjen og transformerer til varme 

med høyere temperatur. 

Figuren under viser skjematisk en fjellbrønn og hvordan denne knyttes til anlegget 

med en rørledning i sløyfe ned i brønnen. På skissen illustreres oppvarmingssystemet. 

Tilsvarende ”snus” prosessen på sommeren og da utnyttes den 

kalde delen i bygningenes kjølesystem. På Nye Ahus er det beregnet 390 slike 

brønner. 



Figur 1. Prinsippskisse varmepumpe. 

Utnyttelse av reservekraftaggregatene til ko-generering. 

Det er vurdert å utnytte reservekraft/nødstrømsaggregatene til kombinert el og 

varmeproduksjon når kraftprisene er høye. Denne gjennomgangen er skilt ut fra 

de øvrige, da dette er en mulighet som ikke er direkte avhengig av hvilke type 

energisentral som bygges. Vi har valgt å beskrive dette systemet når det er tilkoblet 

et varmepumpebasert system. 

Skissen under viser skjematisk løsning: 



Prinsippskisse varmepumpe og utnyttelse av reservekraftaggregatene til kombinert 

varme og el produksjon. 

Systemet kalles gjerne for Ko-generering eller CHP (Combined Heat and Power). 

Dette betyr kort sagt at vi gjenvinner tapsvarmen fra aggregatene, kfr 

over. Varmen utnyttes i sykehusets varmeanlegg. Dette forholdet gir oss en økt 

virkningsgrad for maskinene, og legger grunnlaget for at sykehuset kan produsere 

strøm rimeligere enn å kjøpe det fra fastmarkedet. 

Ved å benytte nødstrømaggregatene til varmeproduksjon vil en kunne redusere 

behovet for investering i oljekjeler. 

Driftstiden er avhengig av pris på elektrisk kraft i markedet og av hvilken levering 

vi kan få for varmen. Det er foretatt beregninger for løsningen, basert på 

tilskudd i tillegg til varmepumpen i ny bygningsmasse. Dette viser lønnsomhet, 

men ikke svært god. Det er derfor sett som interessant at denne anleggstypen 

kan koples mot varmeanlegg i eksisterende bygninger og dekke store deler av 

behovet der. Dette gir en kraftig økning av driftstid og lønnsomheten forbedres 

kraftig. 

Dette alternativet er vedtatt å bearbeide videre med i detaljprosjektet 

Revurdering av systemalternativene for produksjon av varme- og 

kjøleenergi – økonomisk analyse 



Det er gjort en generell gjennomgang av ulike muligheter, i tillegg er det gjort 

økonomiske analyser av de mest aktuelle alternativene (krfr deloppgave 

202005). 

De ulike mulighetene som er behandlet i deloppgaven er : 

1. Tradisjonell løsning med olje/el kjeler og kjøleanlegg med luftkjølt kondensering 

– ”basisanlegget”. 

2. Varmepumper basert på brønner som bores i grunnen og som produserer 

både varme og kjøling 

3. Bio/Avfallsanlegg til varmeproduksjon og ordinært kjøleanlegg. 

Bio/avfall er analysert på overordnet nivå og valgt bort. Analyser av avfallsmengder 

som forventes produsert ved sykehuset utgjør ca 7% av behovet som 

må dekkes i anlegget. Resten må transporteres til kjelanlegget. For biomasse 

vil hele behovet for flis/trevirke måtte transporteres inn på sykehusområdet med 

bil og verken sykehuset eller boligområder rundt kan akseptere denne trafikkbelastningen. 

Alternativet er således ikke videreført i denne deloppgaven. 

Ved tradisjonell utforming av varme og kjølesystemet dekker fyrhuset hele 

varmebehovet og kjølemaskiner dekker kjølebehovet. Fyrhuset har da kjeler for 

olje og for elektrisitet. Vi gjenvinner ikke kjølvarmen fra kjølemaskinene i 

energisentralen. Overskuddsvarmen fjernes ved tørrkjølere på tak. 

Dette alternativet er det rimeligste investeringsalternativet, og står som sammenlikningsalternativ 

for lønnsomhetsberegningene for andre anlegg. Investeringen 

er beregnet til ca 35,7 mill kr. 

Varmepumpeløsningen medfører en merkostnad på ca 18 mill kr i forhold til 

tradisjonell løsning. I hovedsak er det energibrønnene som står for disse. Vi tar 

høyde for en investeringstøtte fra Enova (statens organ for administrasjon av 

støttemidler for Enøk) på 5 mill kr. Netto merinvestering er da ca.13 mill kr. 

Det er gjennomført et møte med representant for Enova, og det er signalisert at 

prosjektet vil kunne besluttes støtte. Det vil bli utarbeidet søknad for dette senere 

i prosjektet. 

Varmepumpeløsningen reduserer bruttoforbruk til oppvarming med ca. 12 GWh 

pr år, og, avhengig av gjenvinningsgraden, gjøres det tilgjengelig ca 2 GWh frikjølingsenergi 

fra brønnene (Forutsatt kjelvirkningsgrad på 87,5 %). 

Synergieffekten som oppstår som følge av samtidig kjøle og varmebehov i fyringssesongen 

og frikjøling mot grunnen, reduserer forbruket med ytterligere ca 

1 GWh til ca 13 GWh total brutto besparelse i energi. 

Lønnsomhetsanalyse varmepumpe 

Energipriser i beregningene: 



Det er i underliggende dokumentasjon redegjort relativt detaljert for de analyser 

som ligger til grunn for valg av energipriser som er benyttet i beregningene, ref 

over. Vi gjengir ikke disse her, men henviser til vedleggsrapport – deloppgave 

202005 Produksjonsanlegg for varme og kjøling 

Valg av energipriser over er i tillegg basert på at Ahus (eller Helse Øst) vil foreta 

sine innkjøp på langsiktige kontrakter og følgelig har adgang til et annet marked 

(enn privatkunder, ref siste års prisutvikling). Prosjektet antar at Helse Øst 

utvikler en felles innkjøps-strategi for energi til sine sykehus. 

Vi har basert oss på følgende energipriser 1 

Energipris kjelekraft 28 (middel sanns. driftstid) øre/kWh 

Energipris Fastkraft 35 øre/kWh 

Energipris Olje 27 øre/kWh 

Resultater: 

Ved å ta utgangspunkt i en kalkulasjonsrente på 3,4 % og levetid på 25 år får vi 

følgende spesifikk priser på energien vi produserer for de ulike alternativene: 

• Produksjonskostnad pr kwh - Tradisjonell løsning 

spesifikk varmepris 42 øre/kWh 

spesifikk kjølepris 47 øre/kWh 

• Produksjonskostnad pr kWh - Varmepumpesystemet 

spesifikk varmepris 31 øre/kWh. 

spesifikk kjølepris 47 øre/kWh 

Videre får vi følgende lønnsomhetstall for varmepumpen sett i forhold til tradisjonell 

løsning: 

Nåverdi varmepumpeinvestering 33 mill.kr 

Nominell internrente 21,5 % 

Inntjeningstid 5,5 år 

Tilbakebetalingstid 4,7 år 

Usikkerheten i disse tallene er avhengig av energiprisene og avviket mellom det 

teoretisk beregnede energiforbruket og det virkelige. Det er foretatt følsomhetsanalyser 

for disse parametrene ( i tillegg til flere andre parametere). Det viser 

seg at en endring i energiprisene har relativ stor betydning for lønnsomhetstallet. 

Om vi legger til grunn 10 % usikkerhet i investeringene og energiprisene gir 

dette en usikkerhet for lønnsomhetstallene 15 %. 

Tilsvarende er det foretatt følsomhetsanalyse for endring i merinvesteringen. 

Denne viser at lønnsomhet er relativt lite følsom for endringer i varekostnad eller 

feil i investeringsgrunnlaget; 10% endring opp/ned gir ca 1,5 % endring i internrente. 

For endring i energipris viser analysen at nåverdien har en nullgrense, dvs ikke 

lønnsomhet for varmepumpeinvesteringen hvis prisen for olje/el går ned med 

16 øre/kWh, dvs ned 57%. Dette regnes ikke sannsynlig ! 

Det vises for øvrig til deloppgave 20 20 05 

1 Harmonisert mot øvrige økonomisk analyser i prosjektet, ref PriceWater & Cooper 



8.7.1 Effekt- og energibehov og forbruk. Beskrivelse energiflyt 

Innledning 

I forbindelse med forprosjektet for nye Ahus har det vært behov for å analysere 

effekt- og energiforbruket. Dette melder seg i forbindelse med dimensjoneringen 

av varme og kjølesystemet. Det er også et poeng å klarlegge forutsetningene for 

optimal utnyttelse av varmepumpesystemet. Videre vil beregningene danne 

grunnlag for årskostnadsberegninger. 

Det vises for øvrig til metodikken fra tidligere beskrivelse i forprosjektet 

16.05.02: 

Delrapport 53 – Effekt- og energibehov. Beskrivelse av energiflyt – ProArc nr. 

S2100-V-KR-0013-rev 02. 

Beregningene er i stor grad basert på analyser av tegninger fra arkitekt og dokument 

produsert av PG Nye SiA; bl.a. bygningsfysiker sine beregninger av varmegjennomgangstall 

(U-verdier). Ved manglende prosjekterte data det gjort 

skjematiske og skjønnsmessige vurderinger sett i sammenheng med normtall fra 

en utarbeidet rapport fra SINTEF: ”Måltall for energibruk i sykehus”, juli 2000, 

levert som underlag til PG fra SPA. 

Arealer 

Ifølge arealoppstillingen 15.09.03 er samlet areal for hovedkomplekset 114 573 

m2 BTA. For beregning av oppvarmet og kjølt areal trekker vi fra arealene i teknisk 

kulvert U2. Samlet areal for energiberegningene er da ca 107 500 m2. Vi 

regner at varmetapet fra teknisk utstyr dekker behovene i U2. 

Effekt og energibehov 

Det er skilt mellom beregnet behov og beregnet forbruk. Dette er nødvendig for 

at en i et så stort og komplisert prosjekt skal få oversikt over de enkelte bygningstekniske 

og tekniske elementene sine bidrag til effekt- og energi behov. På 

denne måten blir det mulig å analysere de enkelte bidragene slik at en kan se om 

det er nødvendig med endring av elementet pga for store bidrag, relativt sett, til 

tap. Forbrukene som er beregnet tar inn bidragene fra de enkelte effekt- og energisparende 

løsningene (kfr varmepumpen, som er det viktigste). Disse sparetiltakene 

vil lett kunne tilsløre et ”dårlig” element pga gode sparetiltak som omfatter 

elementet og følgelig kunne gi feil innsats for forbedring. 

Varme og kjølebehovet 

Det er gjort en detaljert varighetsberegning av energibehovet i Hovedkomplekset. 

Dimensjonerende verdier for luftbehandling og varmtvannsforbruket 

til tappevann er hentet fra fagdisiplinene. For transmisjonstapet er det foretatt 

en detaljert transmisjonsberegning for de nye bygningene, basert på data fra 

bygningsfysiker og fasadeplaner fra ARK. 

Tabellen under lister opp sentrale forutsetninger for varighetsberegningene: 



Tabell 1. Forutsetninger energiberegninger varme- og kjølebehov nye Ahus 

Område Forutsetninger 

Temperaturer Effektberegning: 

Dimensjonerende utetemperatur: -22°C 

Dimensjonerende innetemperatur +22°C: 

(Glassgate +18°C *) 

(Teknisk areal +16°C) 

Tilluftstemperatur etter vifte (Til rom) vinter: 20°C. 

Tilluftstemperatur etter vifte (Til rom) sommer: 18°C. 

Temperaturøkning over vifte: 1,5°C 

Gjenvinningsgrad ventilasjon: 50% 

Energiberegning: 

- Romtemperatur 23°C 

- Temperaturglidning mot 25°C sommer. 

- Årsmiddelstemperatur 5°C. 

U verdier Midlere verdi yttervegg: 0,27 W/m2K 

Midlere verdi vindu: 1,5 W/m2K 

(Bygningsfysiker – tilfredstiller varmetapsrammen) 

Infiltrasjon 0,35 l/h glassgate * 

0,2 l/h øvrige bygningsdeler 

Solavskjerming Det er forutsatt persienner mellom glass, solduk og silketrykk; 

avhengig av orientering og funksjon. 

(S-2100-H0-00-A-TD-0001) 

Driftstider Sengefløy 

Ventilasjon: 100% kl 0.00 – 24.00. 

Arbeid: 06.00 –23.00 

Barnesenteret 

Ventilasjon: 100 % kl 05.00-23.00. 50 % øvrig 

(både sengefløyer og behandlingsfunksjoner) 

Arbeid: 06.00 –23.00 

Behandlingsfløy 

Ventilasjon: 100% kl 05.00 – 19.00. 50 % i helgene. 

25 % øvrig. 

Arbeid: 06.00 –18.00 

Glassgate, Frontbygg 

100% kl 0.00 – 24.00. 

Arbeid: 06.00 –23.00 

* Forutsetter at det ikke er lekkasje til trappe og heissjakter som øker infiltrasjonstallet. 

Hovedtallene for varme og kjølebehovet er vist i tabell 2 neste kapittel 

Figuren under viser hvordan effektbehovet er fordelt på de ulike bygningsdelene 

ut fra forutsetningene i tabellen over: 



Glassgat e 

15 % 

Front bygg 

2 % 

Barnesent er 

9 % 

Transmisjonstap bygningsdeler 

Sengef løy 

29 % 

Behandlingsf løy 

45 % 

Figuren under viser hvordan energiflyten fordeler seg for hovedkomplekset ut 

fra forutsetningene vi gav i tabellen foran. 

Tapsvarme f ra belysning, utstyr 

og personer 

23 % 

Forventet tilførsel av energi til rom og ventilasjonsluft over ett driftsår 

Tapsvarme fra tilluftsvifte 

vent ilasjon 

11 % 

Soltilskudd 

9 % 

Kjølevarme fra el-fordelinger 

8 % 

Kjølevarme f ra brukerutstyr 

2 % 

Varmetilførsel romvarme 

15 % 

Kjølevarme f ra ventilasjon 

4 % 

Kjølevarme fra romkjøling 

0 % 

Energiforsyning 

Varmetilførsel ventilasjon 

28 % 

Eksempelvis ser vi at varmen fra viftene inngår som en viktig del av varmeforsyningen 

vår. Denne varmen ønsker vi ikke om sommeren. Men siden vi har et 

grunnvarmebasert varmepumpesystem vil vi kunne gjenvinne tapsvarmen ved å 

mellomlagre denne i grunnen. 

Figuren under viser det spesifikke varme og kjølebehovet for ulike bygningsdeler 

av hovedkomplekset ved full og reduserte driftstider som i tabell 1: 



kWh/m2 

350 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

0 

-50 

-100 

Spesifikt varme- og kjølebehov for Hovedkomplekset 

B0 S0 BS FB GG 

Varme 1 198 146 212 254 127 

Varme 2 341 146 248 254 127 

Kjøle 1 -57 -73 -55 -87 -7 

Kjøle 2 -94 -73 -58 -87 -7 

Fordelingen av energibehovet er svært avhengig av hvilke driftstider vi setter. 

Det ser vi for behandlingsfløyen. 

Varme og kjøle 1 viser det spesifikke energibehovet vi har om vi følger de forutsatte 

driftstidene for varighetsberegningene. 

Om vi hadde lagt til grunn full driftstid for alle bygningsdeler ville varmebehovet 

øke eksempelvis fra ca 20 GWh til 27 GWh (krfr tabell2). Kjølebehovet 

påvirkes mindre hovedsakelig som følge av kortere kjølesesong. Vi har forutsatt 

at internlastene følger arbeidstid for behandlingsfløy og kontorer, og besøkstid 

for sengefløyene (krfr tabell 1). 

Når vi skal designe varmepumpeanlegget og størrelsen på energilageret er det 

viktig å ha et begrep om behovet. Slik kan vi dimensjonere et lager som er 

stort nok til å betjene behovene våre. Et stort avvik mellom varmebehov og 

kjølebehov tilsier ubalanse i brønnene. 

Sett ut fra sammenhengen er det nødvendig å gjenvinne varme fra avkastluften 

for å oppnå balanse i energibrønnene. 

Årlig teoretisk energibehov for tekniske anlegg i Hovedkomplekset 

I tabellen under har vi samlet energipostene som bidrar til hovedkompleksets 

totale energibehov. 

Hver enkelt post er summert etter modell for effektbudsjett i NS3032. Tallene 

er basert på ideelle forutsetninger for regulering av de tekniske systemene, 

energiveksling mot omgivelsene og bruk av utstyr/lys. 

Varighetsberegninger danner grunnlaget for oppvarming og kjølebehovet av 

ventilasjonsluft og bygg. Grunnlaget er NS3031. 

Tabell 2 : Oversikt over energibehovet for tekniske anlegg i Hovedkomplekset. 

Oppstillingen er basert på NS3032. 



Post Energibehov 2006 - 2008 Areal Effekt (DUT -22) Energi (pr år) 

Nr Budsjettposter Oppvarmet kW W/m2 GWh kWh/m2 

1 Oppvarming 107500 2780 25,9 5,9 54,9 

2 Ventilasjonsvarme (DUT -30) 107500 10823 100,7 11 102,3 

3 Varmtvannsberedning 1) 107500 1200 11,2 3,2 30,0 

4 Snøsmelteanlegg 1, 2) 107500 - - 0,2 1,8 

Sum varme 107500 14803 137,7 20,3 188,8 

5 Vifter 3) 107500 1440 13,4 5,9 54,9 

6 Belysning 4) 107500 753 7,0 2,6 23,8 

7 Utstyr 4) 107500 753 7,0 3,8 35,0 

8 Pumper/øvrig VVS 5) 107500 1141 10,6 2,9 27,0 

9 Heis 6) 107500 975 9,1 0,38 3,5 

10 Gatebelysning 1) 107500 18 0,07 0,7 

Sum el 107500 5078,3 47,2 15,6 144,9 

11 Ventilasjonskjøling 107500 5588 52,0 1,8 16,7 

12 Kjøling av rom 107500 738 6,9 0,2 1,9 

13 Kjøling EL/TRAFO 7) 107500 754 7,0 3,3 30,7 

14 Kjøling spesialutstyr 7) 107500 258 2,4 0,6 5,6 

Sum kjøle 107500 7338 68,3 5,9 54,9 

Totalt 107500 27219 253 42 389 

1. Netto effekter er hentet fra teknisk database (05/09/03, TDB). Spesifikke 

energibehov er normtall hentet fra ”Måltall for sykehus, SINTEF 2000”. 

2. Snøsmelteanlegget inngår ikke ved dimensjoneringen av varmeanlegget. 

3. Netto vifteeffekt. Denne er regnet 80 % av brutto effekt (Fra teknisk database 

05/09/03). Energibehovet er beregnet ut fra driftstidene i tabell 1. 1/3 

av energimengden regnes på fraluftsiden. 

4. Det er lagt til grunn et varmetap på 85 kWh/m2 for belysning, utstyr og personer 

i varighetsberegningene. I ”Måltall for energibruk i sykehus” er det 

oppgitt en fordeling tilsvarende på 24, 35 og 30,7 kWh/m2. Samlet 89,7 

kWh/m2. Dette harmonerer med behovene vi fant i beregningene. Måltallene 

danner derfor grunnlaget for forventet behov. Effektbehovene følger tall 

fra RIE som også har vært grunnlaget i varighetsberegningene. 

5. Netto pumpeeffekt. Dimensjonerende effekt er hentet fra teknisk database 

(05/09/03, TDB). Det er regnet 80 % samtidighet. Se delrapport 53 for beregning 

av energibehov. 

6. Installert effekt. Det er regnet 33 heiser (TDB). Oppgitt fra RIE ca 30 kW 

per personheis, og 25 kW per vareheis/mindre heis. Spesifikt energibehov 

følger normtall fra ”Måltall for sykehus, SINTEF 2000”. 

7. Effektbehovene er oppgitt av RIE. Det er regnet 80 % samtidighet for energitallene. 

Det er også kompensert for driftstidene i tabell 1. 

Samlet energibehov er beregnet til 389 kWh per m2 oppvarmet golvareal. 

ENOVA oppgir i ”Bygningsnettverkets energistatistikk, årsrapport 2002” et 

midlere årsforbruk på 382,6 kWh /m2. Tallet er ikke fordelt på energipostene 

over. Det finnes for øvrig data for sykehjem i litteraturen. Disse er ikke representative 

da sykehjem er oppført med samlet behov på 295 kWh / m2 i samme 

rapport. 

Regner vi ENOVA tallet om til behovstall vil behovet være ca 410 kWh/m2. 

Vi har da lagt til grunn en virkningsgrad for varmesystemet på oppvarmingssystemet 

på 95 % og en kuldefaktor på 3 for kjøleproduksjonen, 

Vi legger følgende til grunn: 



Sykehusene i rapporten benytter hovedsakelig el og fjernvarme til 

oppvarming. Disse har høy virkningsgrad når det regnes fra tilknytningspunkt 

for sykehuset. 

28 av 39 sykehus har installert kjøling, hvor differansen i spesifikt 

energiforbruk er ca 16 kWh/m2 mellom sykehustypene. Regner vi en 

kuldefaktor på 3 gir dette et behov på ca 48 kWh/m2 (54 kWh/m2, krfr 

tab 2). 

Tallene for nye Ahus er omtrent 5 % lavere enn dagens sykehus. 

Flere av sykehusene i ENOVA rapporten er eldre bygg. Det er derfor naturlig 

å anta at behovet vårt ligger høyt. Hovedårsaken er ventilasjonsbehovet, både 

til forvarming av ventilasjonsluft og vifteenergi. Vi skal se på muligheter for 

å redusere dette behovet i kommende kapittel. 

Årlig teoretisk energiforbruk for tekniske anlegg i Hovedkomplekset 

Utgangspunktet er behovstallene i tabell 2. 

Energifordelingen mellom Fyrhus og Energisentralen følger kap 8.3.3, varmeanlegg 

og kap 8.7.2; sentralvarmeanlegg varme og kjøle. 

Energidekningen til varmepumpen avgjør i stor grad hvilket energiforbruk vi 

får for varme og kjølesystemet. 

Tabell 3 – Årlig energiforbruk. Energibudsjettet for nye Ahus ved revidert 

forprosjekt. Oppstillingen er basert på NS3032. 

Budsjettposter H0 

Energisentral 1) 

107064 m2 

Fyrhus 2) 

107064 m2 

Øvrig forbruk 

107064 m2 

GWh kWh/m2 GWh kWh/m2 GWh kWh/m2 

1 Transmisjonsvarme 0,56 5,3 4,23 39,5 

2 Ventilasjonsvarme 3,13 29,2 0,39 3,7 

3 Varmtvannsberedning 0,49 4,6 0,62 5,8 

3.1 Tappevannsvarmepumpe 0,59 5,5 

4 Vifter & pumper 4) 8,8 82,2 

5 Belysning 2,6 24,3 

6 Utstyr 3,8 35,5 

7 Heis 0,38 3,5 

8 Kjøling 3) 1,00 9,3 

Sum 1 - 8 5,77 53,9 5,25029 49,0 15,58 145,5 

9 Utendørs gatevarme 0,05 0,5 0,02 0,2 

10 Utendørs belysning 0,23 

Sum 1 - 10 5,8 54,4 5,3 49,2 15,8 145,5 

Totalt energiforbruk 

26,9 249 

1. Midlere varmefaktor er beregnet til ca 3,5. For varmepumpene som kjølemaskiner 

er det regnet en midlere kuldefaktor på 3,5. Utgangspunktet har vært 

leverandørdata for standard kjølemaskiner. 

2. Det forutsettes bruk av både olje og elkjel over året. Gjennomsnittlig virkningsgrad 

for energileveransen fra fyrhuset er satt til 0,875. 



3. Forbruket inkluderer arbeidet for å transporterer varme fra gjenvinningskursen 

av avkastvarme til energibrønnene om sommeren. 

4. Tapsvarme fra pumper og øvrig VVS utstyr foruten tilluftsviftene regnes 

som del av oppvarmingen av tekniske rom og kulvert. Disse arealene foruten 

teknisk etasje i Behandlingsfløyen, er utelatt fra varmeregnskapet. 

Vi ser at det totale energiforbruket på 249 kWh/m2 kommer gunstig ut i forhold 

til ENOVA tallet på 382,6 kWh/m2. 

Årlig driftskostnad er da ca 8,8 mill kr per år (ca 78 kr / m2 BTA). Varme og 

kjølesystemet utgjør ca 3,5 mill kr (31 kr/m2 BTA). Vi legger til grunn en 

strømpris på 0,35 øre/kWh for kraften tilført varmepumpen, og 0,28 øre/kWh 

for energien tilført fyrhuset (viser til vedlegg B, deloppgave 202005). 

Fordelingen mellom varmepumpens bidrag, tappevannsvarmepumpen og fyrhuset 

er illustrert i figuren under: 

Varmepumpens andel av det totale varmebehovet 

Kondensat orvarme 

varmepumper 

74 % 

Varmeleveranse f ra 

f yrhuset 

24 % 

Tapsvarme f ra 

kompressor 

t appevannsvarmepump 

e 

2 % 

Figuren forteller oss at varmepumpen dekker ca 74 % av energibehovet til oppvarming. 

Om vi tar hensyn til energien tilført tappevannsvarmepumpen, for å 

løfte temperaturen fra hovedpumpene høyt nok, er samlet energidekning 77 %. 

Energi- og effektflyt. Forbruksmønster. 

Figurene neste side viser energiflyten for Hovedkomplekset ved nye Ahus. 

Energitallene forutsetter full utnyttelse og drift av varmepumpen. 



Flytskjemaet for energi skiller mellom forbruk av energi på venstre side, og 

behov på høyre. Det er satt tall på intern energiflyt rundt varmepumpen. Dette 

gir oss et bilde på varmebalansen i brønnene. 

Når det gjelder diagrammet for effekt er det beregnet dim verdier både ved 

sommer og vinter drift. Disse er merket henholdsvis rødt og blått for å bedre 

forståelsen. Internt i varmekursene er dim effekter beregnet ut fra begrensende 

forhold rundt varmepumpedriften, og samspillet med spisslastene (her: 

fyrhus). 

Tallene sees i sammenheng med tabell 1 og 2 i forrige kapitler og kapittelet 

om Energisentralen, 8.7.2. 

Det er viktig å legge merke til at det ikke er tatt hensyn til samtidighet mellom 

tallene: 





(Tall: Sommer blå og vinterdrift rød) 



8.7.2 Energisentral, varmepumpe 

Orientering 

Varmepumpen er som nevnt basert på Nye Ahus sitt kjøleanlegg. Det vil si at 

dimensjoneringen av anlegget bestemmes av Nye Ahus sitt kjølebehov, og således 

gir varmepumpeløsningen ingen økning i energisentralens kompressordel. 

For å utnytte deler av kjøleanlegget til varmepumpedrift er kjøleanlegget bygget 

ut med borebrønner i grunnen rundt bygningsmassen, samt nødvendig pumpesystemer 

og varmevekslersystemer for å hente varme ut av brønnene, og for å 

levere ned overskuddsvarme fra kjøleanleggdriften til brønnene. Borebrønner 

fungerer således som energibrønner for uttak og lagring av varme via kjøleanlegget 

/ varmepumpen. 

For å dekke behovene avdekket i kapittel 8.7.1, må det installeres flere kjølemaskiner, 

både på grunn av størrelsen på behovet og av driftsmessige og reguleringstekniske 

hensyn. 

Siden det er et absolutt behov for kjølemaskiner, kreves det kun mindre merinvesteringer 

i maskinelle installasjoner for varmepumpen. Store merinvesteringene 

ligger imidlertid i å gjøre varmekildene tilgjengelige. 

I en slik situasjon vil det bli et spørsmål om maskineriet skal dimensjoneres for 

å dekke opp kjølebehovet ved sommerdrift, eller for å dekke opp en ønsket andel 

av effektbehovet/energibehovet til oppvarming om vinteren. 

En vanlig strategi er primært å dimensjonere maskineriet som kjølemaskin for 

dekning av maksimalt kjølebehov. Hvis kjølemaskinene drevet som varmepumper 

om vinteren dekker 30 – 50 % av det maksimale varmeeffektbehovet, 

vil størrelsen være nær det økonomisk optimale også for varmepumpedrift (krfr 

forrige kapittel). 

Nøkkeltall for dimensjoneringen 

Det vises til kapittelet 8.7.1, Effekt- og energibehov og forbruk. Beskrivelse av 

energiflyt. For systemoversikt se Hovedskjema varme og kjøleanlegg, S-2100- 

00-00-V-TA-0002. 



Tabell 1. Temperatur, effekt og energibehovene for varme og kjølekursene tilknyttet 

energisentralen og varmepuumpene. 

Område 

Kald side: 

Kjølekurs 

(Fyringssesong) 

Gjenvinnerkurs 1) 

Opptakskrets 1,2) 

(energibrønner) 

Varm side: 

Dimensjonerende 

temperaturer 

Dimensjonerende 

Effekt 

Opptatt energimengde 

5/15°C 

7.3 MW 

(0.9 MW) 

5,9 GWh 

4/-1°C 0.75 MW 3,8 GWh 

Sommer: 33/25°C 

Vinter: 0/-4°C 

8.2 MW 

3.5 MW 

ca 4,5 GWh 

Ventilasjonskurs 55/30 10,7 MW 11,7 GWh 

Radiatorkurs 85/60 2,9 MW 5,5 GWh 

Varmtvann 5 – 70 1,2 MW 3,2 GWh 

Kurs 

Tappevannsvarmepumpe 

Ladekurs 

(Til energibrønnene) 

30-55 0,36 MW 2.1 GWh 

45-30 8,2 MW ca 4,5 GWh 

Tørrkjølerkurs 50-35 1,5 MW Sikkerhet 

1. Se kap om gjenvinnerkurs. Forutsettes full utnyttelse. 

2. Se kap om energibrønner 

Oppbygning 

For Nye A-hus er det planlagt kjølemaskiner med en samlet kjølekapasitet på 

6,5 MW. De samme maskinene vil som varmepumper kunne yte ca 5 MW, noe 

som er 34 % av det totale effektbehovet til oppvarming av Hovedkomplekset. I 

tillegg er det beskrevet en tappevannsvarmepumpe med kapasitet 450 kW som 

løfter temperaturen fra kjølemaskinene til ønsket temperatur for tappevannskursen. 

Med bakgrunn i temperaturnivåene rundt varmepumpen som vist i tabell 1 

fremgår foreløpig effektfordeling: 

Tabell 2. Temperatur, effekt og energibehovene for varme og kjølekursene tilknyttet 

energisentralen og varmepumpene. 

Område Effekt Energi 

Hovedvarmepumper 

Fordamper 1 

6,5 MW 6.5 GWh 

Kondensator 8.2 MW 15 GWh 

Dimensjonerende kuldefaktor kjøledrift 

(Ved kondensatortemperatur 45°C) 

Kompressor (varme/kjøle) 2 

Varmefaktor vinterdrift designpunkt 4 2,8 

3,5 - 

1.8 MW 5.5 GWh 

Varmeytelse fyringssesong 5 5 MW - 



Dimensjoneringspunkt 

(Utetemperatur) 

Tappevannsvarmepumpe 

Fordamper 

Motoreffekt 6 

Leveranse Energisentralen 

Effektdekning varme 36% 

- 8°C - 

0,34 MW 2,1 GWh 

0,11 MW 0,6 GWh 

Varmedekningsgraden - 77% 

1. Det er tatt hensyn til en samtidighetsfaktor på 10 %. 

2. Forutsettes en varmefaktor på 3.5 ved isvannstemperatur på 5°C og en 

kondensatortemperatur på 50°C. 

3. Forutsettes varmefaktor på 2.8. 

4. Designtemperatur for varmepumpen er satt til –5°C og +55°C. 

5. Varmeytelsen angitt i tabellen over er sterkt avhengig av temperaturnivået 

vi har på varm og kald side av varmepumpen. Ytelsen er satt som et teoretisk minimum 

ved dimensjonerende utetemperatur i januar måned (se pkt 4 over). Ved inngangen 

av fyringsperioden vil temperaturen i grunnen være høyere, og følgelig vil 

ytelsen være høyere enn angitt. Max tilgjengelig ytelse er gitt av kondensatorytelsen 

om sommeren på 8,2 MW. 

6. Temperaturløft fra kondensatorvann hovedvarmepumper 30°C (minimum) 

til 70°C. 

Det er forutsatt brukt varmepumper med R134a som kuldemedium idet dette 

anses som mest miljøvennlig av de aktuelle mediene. Dette temaet må imidlertid 

tas opp igjen senere, blant annet i samråd med aktuelle varmepumpeleverandører. 

Aggregatene med vekslere monteres på egne fundamenter på senket plan i hovedkomplekset, 

plan 1 U i sengefløy S3. 

Oppdeling av aggregatene er foreløpig satt til 5 stk a 1,3 MW. Hvert aggregat 

leveres med intern styreskap og komplett automatikk for automatisk drift. 

Nedre og øvre temperaturgrensesjikt for varmepumpen settes til –5°C på fordampersiden 

og +55°C på kondensatorsiden. 

Både kondensatorkrets og fordamperkrets har frekvensregulerte pumper, som 

fanger opp endringen i vannstrømmen fra kursene tilknyttet. Vi oppnår ved siden 

av lavere energiforbruk for pumpene også lavere returtemperaturer mot 

varmepumpen. På kondensatorsiden kan dette medvirke til en forbedret virkningsgrad 

for varmepumpene. For kjølesiden er motivasjonen primært energisparing. 

Vi oppnår forøvrig en bedre kontroll på isvannstemperaturen relatert 

styring av varmepumpen etter varmebehovet (krfr kapittelet om funksjonsbeskrivelse). 

For øvrige detaljer rundt varme og kjøleanlegget henvises det til kapittel 8.3.3 

og 8.3.4. 

I tabell 1 delte vi de ulike kursene tilknyttet Energisentralen inn i kald og varm 

side. Fordelingen står som basis for videre beskrivelse av Energisentralen og 

varmepumpesystemet. 

Tørrkjølerkursen og gjenvinningskursen er primært valgt å tas med for å unngå 

ubalanse i energibrønnene. Vi sikrer følgelig varmepumpens lønnsomhet som 

varmemaskin, og kjøleproduksjonen som kjølemaskin: 



- Gjenvinningssystemet henter varme fra avkastluften i sengefløyene, 

og kan utnyttes så lenge temperaturen på isvannsiden er lavere enn 

avkasttemperaturen. 

- Tørrkjølerkursen avlaster energibrønnene i perioder med store kjølebehov. 

Antall energibrønner kan reduseres om det ikke ønskes en slik 

sikkerhet for kjølesituasjonen. 

Kursene regnes som ”hjelpesystemer” for varmepumpesystemet. 

Kald side 

Generelt kan varmepumpene ta opp varme så sant temperaturen i fordamperkretsen 

er lavere enn i energikildene. De 3 kildene i systemet har hvert sitt opptakssystem 

i form av egne parallellkoplede rørsystemer, se Hovedskjema varme 

og kjøleanlegg. 

Figuren under illustrerer fordelingen av varmemengden vi gjenvinner over året: 

Kjølekurs 

53 % 

Fordeling av gjenvunnet varme 

Tapsvarme fra 

kompressor 

kjøleproduksjon 

9 % 

Gjenvinningskurs 

38 % 

Som vi ser er det ikke regnet med et varmebidrag fra grunnen. Energibrønnene 

forsøkes å holdes i en energimessig balanse, og har en funksjon som lager/buffer 

for varmen vi gjenvinner. Ved ubalanse mellom den lagrete varmemengden 

og opptatt mengde vil vi kunne hente varme også fra grunnen. Temperaturen 

vil da synke og balansere seg på et lavere nivå enn grunnen rundt energibrønnene 

til en balanse mellom opptatt mengde og varmestrømmen fra omgivende 

grunn er oppnådd. 

Vi ønsker primært ikke en lavere temperatur i grunnen da dette gir lavere virkningsgrad 

for varmepumpen. 

Som vi ser gjenvinner vi varmen fra kjøleproduksjonene om sommeren. Denne 

energien gjør at kjøleproduksjonen tilnærmet er ”gratis” for varmepumpeanlegget 

sammenliknet med tradisjonell løsning der varmen overføres til uteluften. 



Sammenhengen forsvarer gjenvinning fra avkastluften om sommeren selv om vi 

må benytte varmepumpene for å få denne energien til grunnen. 

Isvannskursen 

Her henter vi ca 60 % av den gjenvunne varmen. Varmen fra denne kursen har 

en høyere temperatur en brønnvannet i fyringssesongen og vil derfor kunne 

gjenvinnes direkte til oppvarming. Om sommeren transporterer vi varmen gjennom 

varmepumpen via ladeveksler til energibrønnene for gjenvinning i fyringssesongen. 

Se kapittel 8.3.11 Primær fordelingsanlegg. for beskrivelse av kursen. 

Brønnkursen, energibrønner 

Grunnen fungerer som en varmelager for å ”mellomlagre” energimengder for 

varmepumpen. I den grad det ikke er balanse mellom levert og opptatt energi 

over året tilføres/fjernes underskudd/overskudd via brønnene med varmetransport 

i grunnen. 

Eksempel på lukkete kollektorer til energibrønner i fjell 

(Bildet er hentet fra NGU sine hjemmesider) 

På nye Ahus er det foreløpig beregnet 390 slike brønner. 

På oppdrag av SPA har NGU foretatt en energiresponstest på sykehusområdet 

(Rapport nr 2003.036; Borehullsbasert energilager ved Akershus Universitetssykehus 

-geologiske forundersøkelser 2002-03). 

Simuleringer i EED (Earth Energy Designer) viser at vi kan oppnå kapasiteter 

på 105 W/m brønn for levering og 32 W/m for uttak. Vi har da benyttet tallene 

i tabell 3. Disse fremgår av nøkkeltallene, og forholdet mellom uttak og lagret 



Maks/min temperaturer ved 

energibalanse i brønnen 

Peak cool load = maks nødvendig 

væsketemp til brønn ved kjølebehov 

sommer (lagring av varme) 

Peak heat load =Maks nødvendig 

væsketemp til brønn ved varmebehov 

vinter (uttak av varme) 

Base load =middel væsketemp ved slutt 

hver mnd 

varme til grunnen. Det vises for øvrig til deloppgave 20 20 05 kap 2.5.2 for detaljer 

rundt brønnsimuleringen. 

Tabell 3. Energibalanse energibrønner 

Effekt Energi 

Varme (opptak) 

3,5 MW 1) 4,6 GWh 

Kjøling (dumping) 8,2 MW 2,7 GWh 

Ubalanse - 1,3 GWh 2) 

Reserve gjenvinningskurs 

vår/sommer/høst 

0,75 MW 2,0-2,5 GWh 

Oppnåelig balanse 2) + 1,2 GWh 

1. Det er ikke tatt hensyn til varmebidraget fra kjølekursen. Verdien vil i praksis 

ligge i underkant av 3 MW da vi alltid vil ha noe kjølebehov til utstyr og kommunikasjonsrom. 

2. Det er ikke tatt hensyn til gjenvinningspotensialet om sommerhalvåret. Gjenvinning 

av varme i denne perioden bør vurderes i sammenheng med sannsynlig kjølebehov 

for sesongen og varmeuttaket forrige sesong for å sikre at vi har tilstrekkelig 

kjølekapasitet om sen sommer/ høst. 

Det ses at effekten som skal dumpes er vesentlig høyere enn behovet for opptatt 

effekt, mens vi har muligheten for energibalanse over året. Figuren under viser 

forholdene for driftsår 25. Vi har da prioritert størst mulig gjenvinningsgrad for 

å holde en balanse mellom uttak og tilført energi til brønnene over driftsåret. 

Fluid temperature [ºC] 

27 

26 

25 

24 

23 

22 

21 

20 

19 

18 

17 

16 

15 

14 

13 

12 

11 

10 

9 

8 

7 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

-1 

JAN FEB MA R APR MA Y JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC 

Year 25 

Base load 

Peak cool load 

Peak heat load 

Som vi ser vil absorpsjonen av kjøleeffekt (inkl kompressorvarme) dominere 

temperaturendringene lokalt rundt brønnen. 

Effektuttaket om vinteren er begrenset av høyere temperaturløft for varmepumpen 

og samtidig opptak fra gjenvinnings- og isvannskurs. 

Differansen mellom midlere brønntemperatur og momentantemperaturen er derfor 

mindre om vinteren. 



Om vi velger å ikke gjenvinne varme fra avkastluften om sommeren vil temperaturen 

synke ca 5 K over 25 år. Dette viser simuleringer i EED. 

Brønnkonfigurasjon 

Brønner bores i dybde ca 200 m. Diameter er normalt 140 mm. I brønnene legges 

det ned to 40 mm plastledninger knyttet som U – rør. Disse er normalt av 

type polyetylen rør. Brønnene regnes å ha en levetid på 50 år. 

Kollektoren fylles opp med lake etter hvert som den senkes i borehullet. Brønnhodet 

beskyttes med en enkel kum. Brønnene må fores ut ned til grunnfjell. 

Figuren illustrerer prinsippet: 

Prinsippskisse energibrønn 

Kostnadene for hver enkelt brønn varierer avhengig av dybden på nedforingen. 

Dette har bl.a. påvirket prioriteringen av brønntomt som vi kommer inn på neste 

kapittel. 

Som varmebærer kan det benyttes ulike typer. Vanlig benyttet er lake basert på 

etanol eller etylenglykol. Vi regner med å benytte en lake av 17 % etanol med 

frysepunkt –10°C. Denne er økologisk nedbrytbar. Nedre grense for temperaturen 

ut fra energisentralen er –5°C. Beregningene i EED forteller oss at vi må 

forvente frost rundt kollektorene. 



Hovedføringene i grunnen leveres som preisolerte rør. Der hvor frost er en 

ulempe kan også kollektorene til energibrønnene være preisolert, alternativt tildekket 

med isolerplater rund rørene som vi kan se av bildet innledningsvis. 

Energibrønnene er planlagt lagt i et diagonalt mønster, med 6 m fri omkrets 

mellom hver brønn. Sammenliknet med et rektangulært mønster oppnår vi et 

mer arealeffektivt raster. Dette er ønskelig for å konsentrere brønnområdet mest 

mulig slik at kostnadene til ledningsnettet går ned. 

Vi regner å parallellkoble brønnene. Kjølesituasjonen regnes som dimensjonerende. 

Benyttes en temperatursenkning på laken til brønnene på 8°C, vil det si 

en sirkulert mengde på ca 2,3 m3/h per brønn. Dette gir en hastighet i energibrønnene 

på ca 0,7 m/s. 

Etablering av brønnområde: 

De 390 brønnene er foreløpig planlagt å bores vest for behandlingsfløyen, mellom 

sengefløyen S3 og sør for barnesenteret etter prioritert rekkefølge. Se 

brønnplan S-2100-00-00-V-TA-XXX. 

Det er ikke endelig utarbeidet gjennomføringsplan ennå i denne sammenhengen, 

men med feltoppdeling av brønnene kan boring av disse enkelt tilpasses utviklingen 

av riggen på byggeplass. 

Feltene er prioritert etter anbefalinger fra NGU (Rapport nr 2003.036; Borehullsbasert 

energilager ved Akershus Universitetssykehus -geologiske forundersøkelser 

2002-03) og kart over løsmassetykkelser (grunnfjellsnivå) utarbeidet 

av Noteby. 

NGU har gjennomført refraksjonsseismiske undersøkelser i området. Det er avdekket 

en langsgående sprekksone mellom hovedkomplekset og eksisterende 

bygningsmasse. Sprekken heller 15 grader mot vest. Dette begrenser mulighetene 

for boring av flere energibrønner i feltene øst for hovedkomplekset. 

Det eksisterer reservearealer i boregården i behandlingsfløyene, parkeringsplassen 

nord for sykehuset og feltet sør for eksisterende bygg, øst for sprekksonen. 

Disse er anvist på tegningen etter prioritert rekkefølge. 

Det er vurdert to modeller for distribusjonsnettet til brønnene: 

1. En gruppe brønner tilknyttes en fordelings- og samlestokk som gjøres tilgjengelig 

i en kum. Hovedføringer går fra kummene til Energisentralen. 

2. Vendt retur system. Prinsippet er at trykkfallet over hver brønn målt fra hovedpumpen 

er den samme. Systemet behøver da i prinsippet ikke å innreguleres. 

Modell 2 benyttes mest i Sverige. Modell 1 er ofte brukt i Norge, bl.a. ved 

Avantors prosjekt i Nydalen, Oslo. 

Hovedpoenget med løsning nr 2 at vi går vekk fra prinsippet om samlekummer. 

Brønnkurs tilknyttes i stedet i samlestokker i nærgående grøft. Dette forenkler 

hele opptakssystemet. Figuren illustrerer prinsippet: 

Prinsipp vendt retur system 



(Se også ledningsplan for energibrønnene S-2100-00-00-V-TA-XXXX). 

Ankepunktet for løsningstypen er at vi ikke kan utføre visuell kontroll av de enkelte 

brønnkursene etter at brønnområdet er fylt igjen. Dette stiller strenge krav 

til arbeidsutførelsen og trykktesting av systemet før det fylles igjen. 

Hver enkelt brønn koordinatfestet slik at disse enkelt kan lokaliseres og avdekkes 

ved kontroll av brønn. 

Videre analyse av systemtype utredes videre i detaljprosjektet. Modell 1 er en 

kjent systemtype i Norge. Dette er derfor kalkylegrunnlaget. 

Gjenvinningskursen: 

Denne er koplet til gjenvinningsbatteri på avtrekkssiden i ventilasjonsaggregatene, 

hvor restvarmen etter de ordinære gjenvinnerne kan utnyttes. For å hindre 

isdannelse i kondensavrenningen på batteriet, vil vi måtte begrense avkjølingen 

av avkastluften til ca 

+ 2°C. ( Regner med en sikkerhet på 2°C). Dette vil begrense varmeopptakspotensialet 

her, spesielt når det er svært kaldt ute. Ved DUT er det ingen varmegjenvinning 

fordi avtrekkstemperaturen allerede er lav etter de ordinære gjenvinnerne 

i ventilasjonsaggregatene. Når det er mildt ute vil imidlertid denne 

temperaturen være høy og varmeopptakspotensialet for det ekstra batteriet er 

stort. 

Temperaturen på gjenvinningskretsen reguleres via en motorstyrt 2-veis ventil 

på primærsiden mot fordamperkretsen slik at den aldri er lavere enn –1 °C. Med 

denne temperaturen inn på gjenvinnerbatteriene antar vi at temperaturen på luftsiden 

i batteriene ikke blir lavere enn + 2° C, se foran. Mengden som sirkuleres 

gjennom kretsen skal være konstant og batteriene i avkastluften skal ikke reguleres. 

Når temperaturen ut fra fordamperne i varmepumpen er over –1 °C, vil 

selvsagt 2-veis ventilen stå helt åpen og temperaturen ut på gjenvinnerkretsen 

blir som ut fra fordamperne til varmepumpene. Prinsippet for regulering og styring 

av denne gjenvinnerkretsen er at man ”tar det man får og har bruk for, men 

det må ikke fryse i avtrekksluften.” 



For å spare pumpeenergi kan sirkulasjonspumpen i kretsen stoppes, og 2-veis 

ventilen gå til stengt posisjon når det ikke er behov for gjenvinning, for eksempel 

styrt av utetemperaturen. Dette avhenger som sagt av energibalansen i grunnen, 

og driftserfaringer etter hvert som systemet har vært i drift. 

Det er forutsatt ekstra gjenvinnerbatterier i ventilasjonsanleggene for alle 

sengesentra idet det er mest å hente her hvor det er døgnkontinuerlig drift. 

Energimengden som teoretisk kan hentes ut fra gjenvinnerkretsen i fyringssesongen 

er beregnet til ca 2,8 GWh/år. Om sommeren regner vi ca 1 GWh. Det 

vises for øvrig til diskusjonen i kapittelet om energibrønner. 

Utover fordelene med å holde en stabil brønntemperatur må vi også ta hensyn 

til det trykkfallet over gjenvinningsbatteriene og økningen av energiforbruket til 

viftene. Rundt regnet utgjør trykkfallet ca 200 Pa av de totalt 1500 Pa som er 

dimensjonerende løftehøyde for avkastviftene regnet for ventilasjonsposten i 

kapittelet om energi – og effektflyt. 

Vi regner med at fordelene med stabil brønntemperatur langt på vei vil forsvare 

kostnadene for gjenvinningskursen og økning av driftskostnadene for viftene. 

Lønnsomhetsaspektet er noe som videreføres i detaljprosjektet. 

Varm side 

Varmesystemet er utformet slik at vi i størst mulig grad kan utnytte varmepumpen 

til oppvarming. 

Dette innebærer varmeanlegg som kan utnytte varme ved lavere temperaturer 

enn det som normalt kreves ved tradisjonell løsninger med olje og elkjel. Ved 

nye Ahus er det funnet hensiktmessig å dimensjonere ventilasjonssystemet for 

lavtemperatur varme 50/25, og radiatorkursen for høytemperatur varme, 80/55. 

Se kap 8.3.4. 

Årsaken ligger i lave merkostnader for lavtemperatur varmebatterier og at varmebehovet 

for ventilasjonskursen er relativt mye større enn for radiatorkursen. 

Varmepumpene vil derfor i hovedsak forvarme radiatorkursen (krfr fig 6 under): 



Varmeopptak 

tappevannsvarmepu 

mpe 

10 % 

Utnyttelse av kondensatorvarmen over året 

Til grunnen 

(ladeveksler) 

23 % 

Til tørrkjøler 

0 % 

Varmeandel 

radiatorkurs 

10 % 

Lavtemperaturkurs 

(Ventilasjon, 

golvvarme, 

gatevarme) 

57 % 

En stor grad av dekningen til radiatorkursen kommer fra Fyrhuset. Vi ser at radiatorkursen 

dekker en relativt liten del selv om den har ca 40 % av det totale 

varmebehovet. 

Figuren viser for øvrig hvor stor andel varme som ikke utnyttes direkte til oppvarmingsformål 

(til grunnen). Andelen er forholdsvis liten i forhold til den totale 

varmen som leveres. En stor del av varmen som går til oppvarming hentes direkte 

fra kjøle og gjenvinnerkursen. 

Tørrkjølerkursen er forutsatt benyttet nær dimensjonerende kjølebehov, og vil 

derfor ikke utgjøre særlig energimessig sett. 

Ventilasjonskursen 

Temperaturen ut fra Energisentralen er 55/30°C. Temperatursjiktet ligger innenfor 

det varmepumpen kan levere. 

Temperaturen etter varmepumpen er sikret med varmevekslere med høytemperatur 

varme fra fyrhuset. 

Energibehovet i ventilasjonskretsen er beregnet til 11 GWh/år. Varmepumpen 

dekker ca 95 % av dette. Utekompenseringskurven for varmepumpen følger 

derfor naturlig kurven for ventilasjonskursen. 

Se for øvrig kap 8.3.4 Fordelingsanlegg, primær. 

Radiatorkretsen. 

Av hensyn til størrelse på radiatorene er det nødvendig å ha høyere temperatur i 

radiatorkretsen enn i ventilasjonskretsen. Dimensjonerende tur-/returtemperatur 

er 85/60 °C ut fra energisentralen. 



De høye temperaturene innebærer at det ikke er så lett for varmepumpene å levere 

varme til denne kretsen. Dermed er det viktig å sikre leveransen av varme 

ved å legge til varmevekslere med høytemperatur varme fra fyrhuset. Leveringspotensialet 

fra varmepumpene økes imidlertid ved at temperaturen i radiatorkretsen 

utekompenseres, og pumpene trykkstyres også her. 

Av hensyn til den store temperaturforskjellen det tidvis kan være mellom kondensatorkretsen 

og radiatorkretsen, har vi funnet det nødvendig å skille disse 

med en tre-veisventil. Denne stenger når returtemperaturen overstiger den tillatte, 

øvre grensen for kondensatortemperatur eller turtemperaturen til ventilasjonskursen 

(optimaliseringsspørsmål). 

Når returtemperaturen i radiatorkretsen er høyere enn turtemperaturen fra kondensatorkretsen, 

kan det ikke overføres varmepumpevarme. (krfr kapittelet om 

funksjonsbeskrivelse). 

Til sammen er behovet i radiatorkretsen beregnet til ca 5,7 GWh/år. Av dette 

kan varmepumpene levere 2 GWh/år, mens 3.7 GWh/år må tilføres fra fyrhuset. 

Vi merker oss at behovet i radiatorkretsen er ca det halve av det til ventilasjonskursen. 

Se for øvrig kap 8.3.4 Fordelingsanlegg, primær. Innvendig. 

Varmt tappevann 

Varmt tappevann beredes i undersentralene, men varmen tilføres gjennom egen 

krets, ”varme tappevann”, fra energisentralen. Temperaturen ut fra sentralen 

skal hele året være 80 °C. Ledningsnettet dimensjoneres ut fra at laveste returtemperatur 

er 40 °C. Dette vil opptre kun i korte perioder når tappevannsforbruket 

er på sitt høyeste. Siden temperaturen ut fra varmepumpene maksimalt er 

55 °C, vil vi ikke uten videre få overført særlig mye varme her. 

For å bedre dette forholdet installeres det en egen varmepumpe som ”løfter” 

varme fra kondensatorkretsen til hovedvarmepumpene til kretsen for ”varme 

tappevann”. Driften av tappevannsvarmepumpen styres mot temperaturen i en 

akkumulator som sikrer at varmepumpen får en jevnere gange. En passende 

størrelse på varmepumpen er satt til 450 kW. Nominelt temperaturløft i varmepumpen 

er antatt å være ca. 20 °C, noe som gir gunstige varmefaktorer. Maksimal 

vanntemperatur ut fra tappevannsvarmepumpen er antatt å være 70 °C. 

Dette betyr imidlertid at kretsen for varme tappevann alltid må tilføres varme 

fra fyrhuset gjennom vekslere som styres ut fra den ønskede temperaturen på 80 

°C. Pumpene trykkstyres slik at vannmengden lettere tilpasser seg behovet i undersentralene 

(Se for øvrig kap 8.3.4 Fordelingsanlegg, primær. Innvendig).. 

Med synkende utetemperaturer blir effektleveransen fra hovedvarmepumpene 

lavere enn behovet i ventilasjonskretsen. Det er da mest energiøkonomisk å prioritere 

leveransen til ventilasjonskretsen og tappevannsvarmepumpen stoppes. 

All varmeforsyning til tappevannskretsen må da skje gjennom fyrhusvarmeveksleren. 

Vi regner med at tappevannsvarmepumpen ikke kan utnyttes effektivt 

før utetemperaturen er over –5°C. Det vil altså være ca 50 døgn i året at 

pumpen ikke er i drift. 

Til sammen er energibehovet til varmt tappevann beregnet til 3.2 GWh/år. Av 

dette dekker varmepumpen 2.6 GWh/år og fyrhuset 0.6 GWh/år. Energiopptaket 

fra hovedvarmepumpene er da ca 2.0 GWh. 



Tørrkjølere: 

Ved høye utetemperaturer vil kjølemaskinene gå for fullt. Kondensatoreffekten, 

beregnet til 8,2 MW, vil da kunne overstige det som kan lades i brønnene. Særlig 

vil det kunne være tilfelle hvis en slik varmeperiode opptrer sent på sommeren 

når brønnene allerede er ladet noe; dvs. temperaturen i de er relativ høy allerede. 

Vi må da sikre oss at vi kan bli kvitt overskuddsvarmen. 

Det er lagt til grunn at tørrkjølerne skal kunne dekke 20 % av kondensatoreffekten. 

Dette kan fordeles på to tørrkjølere, hver på ca 750 kW. Disse plasseres på 

taket på S3, med stigere fra Energisentralen lokalisert i plan 1 U i samme fløy. 

Tørrkjølerkursen er tilknyttet kondensatorkretsen gjennom en plateveksler i 

Energisentralen. Vannmengden reguleres på primærsiden. 

Det skal evalueres videre i detaljprosjektet om tørrkjølerne i kombinasjon med 

gjenvinningskursen kan erstatte behovet for noen av energibrønnene. 

Funksjon 

For å få energisystemet til å fungere kreves det en gjennomtenkt styring og reguleringstrategi 

som samtidig må være robust. Dette er nødvendig for å få til en 

god driftssituasjon for driftspersonalet. 

Hovedelementet i en slik styrings- og reguleringsstrategi er å regulere varmepumpene 

som varmepumper hele tiden. Det innebærer at antall trinn/maskiner 

som er aktive bestemmes av temperaturen på varmeavgiversiden (kondensatorsiden). 

Denne temperaturen må utekompenseres slik at den er høy om vinteren 

og lav om sommeren, for eksempel innenfor området 55 – 35 °C. 

Samtidig begrenses utgående vanntemperatur på fordampersiden av varmepumpen. 

Om vinteren bør ikke denne være lavere enn – 5°C for at temperaturløftet i 

varmepumpene ikke skal bli for høyt. Dog kan også denne temperaturen utekompenseres 

slik at den er høyere om sommeren, men aldri høyere enn + 5°C 

for å sikre at isvannskretsen alltid får kaldt nok vann. 

Med en slik reguleringsstrategi vil driften av varmepumpene kun være direkte 

avhengig av temperaturene i vannkretsene sine og ikke av andre parametere. I 

tillegg vil vi ha den interne sikkerhets- og styringsautomatikken som leveres 

med varmepumpene. Dette må sees i sammenheng. 

Dette stiller krav til systemene rundt varmepumpene. 

Med disse mener vi styringen av ventiler og pumper for regulering av vanntilførselen 

til varmepumpen på varm og kald side. 

Vi har følgende undersystemer for regulering av vannmengden rundt varmepumpene 

(Teksten sees i sammenheng med kapittelet om oppbygning, og hovedskjema 

varme og kjøleanlegg, S-2100-00-00-V-TA-0002): 

Kald side: 

Gjenvinningskurs. Toveis ventil -SB03 åpner / stenger for gjenvinning av avkastvarme. 

Denne er åpen så lenge temperaturen -RT02 er 

lavere enn -RT04. 

Kjølekurs. For mindre vannmengder styrer toveisventil -SB01 etter føler 

-RT01 (Vintersituasjon). Denne skal holde max +5°C. 

Ved moderate mengder overtar -SB02 for -SB01. -SB01 er 

da stengt (sommersituasjon). 



Fordamperkurs: For situasjoner når varmebehovet i bygget er lite, og temperaturen 

på isvannet øker, ønsker vi å utnytte temperaturen 

i brønnene så lenge denne er lavere enn ønsket isvannstemperatur, 

-RT01 (Vår). Vi ønsker da å øke den sirkulerte 

mengden i fordamperkretsen. Dette kan gjøres ved å åpne 

stengeventilene til de varmepumpene som ikke er i bruk, og 

på den måten utnytte frikjølpotensialet til brønnene. 

Omvendt, når temperaturen i brønnene er for høy, men vi 

fortsatt har et varmebehov (Høst), ønsker vi å redusere 

vannmengden fra brønnene og over fordamper. Dette oppnår 

vi ved å regulere ventilene –SB04 og –SB05. Mengden 

fra brønnene til fordamper er da begrenset til å dekke varmebehovet 

i bygget kompensert for tilskuddet fra kjølekursen. 

Vi utnytter på denne måten det mengderegulerte systemet i 

kjøle og opptakskursen, for å oppnå lav nok returtemperatur 

til isvannstemperaturen. 

For å sikre vannmengden til fordamper bør ventilene ikke 

stenge mer enn at vi opprettholder varmepumpeleverandørens 

krav til minimum sirkulert vannmengde over en maskin. 

Energibrønnene. Når temperaturen ut fra brønnene er lavere enn et anvist 

nivå har vi muligheten for å stenge brønnkursen, og bare 

gjenvinne varme fra gjenvinner og kjølekursen. Dette kan 

skje ved å stenge –SB04 og –SB05. En minimum sirkulasjon 

bør holdes til brønnkursen for sikre lokal frost i øvre 

lag av opptakssystemet og at temperaturen på laken faller 

under frysetemperaturen på –10°C. 

Det vil også være en sikringsautomatikk i varmepumpene 

som begrenser isvannstemperatur til –5°C. 

Temperaturkontroll av brønnene kan være ønskelig for å 

unngå eksempelvis frost rundt brønnene. 

For brønnene rundt energisentralen, felt 2 og 3, er det lagt 

opp til en egen avstengningsmulighet, SC08. Kursen kan 

stenges for å ”spare” kalde brønner til høsten, når de andre 

brønnene er varme, men vi fortsatt har et stort kjølebehov. 

Varm side: 

Ladeveksler. Når kjølebehovet genererer en varmemengde som er større 

enn behovet i bygget, må vi overføre varmen til grunnen. 

Vi må da stenge forbindelsen mellom energibrønnene og 

kjølekursen, -SB04, -SB05. Samtidig åpner vi mot ladeveksler 

på kald side, --SC07, -SC08. 

Vi kan nå regulere -SB02 og –SB03 etter ønsket kondensatortemperatur 

RT01. 

Tørrkjølerkurs. Når energibrønnene ikke kan absorbere mer varme, vil 

temperaturen etter kondensator øke. Vi åpner da mot tørrkjølerne. 

Varmeleveransen reguleres ved å styre –SB04 etter 

–RT01 på kondensatorsiden. 



Ventilasjonskurs. Ventilene –SB03 til 05 reguleres for å holde turtemperaturen 

ut til undersentralene, RT03, etter utekompensert kurve. 

Radiatorkurs. Ventilene –SB01 og –SB02 reguleres for å holde turtemperaturen 

ut til undersentralene, -RT05, etter utekompensert 

kurve. 

Treveisventil -SB01 stenger om returtemperaturen, -RT04, 

er høyere enn turtemperaturen fra varmepumpene, -RT01. 

Kondensatorkrets. Ventilene -SC01 til 05 stenger når tilhørende varmepumpe 

på kursen ikke er i drift. Dette er nødvendig for å opprettholde 

en minimum sirkulasjon over varmepumpen(e) i drift 

i et mengderegulert system. 

Energiflyten rundt varmepumpen for ulike situasjoner over året er forsøkt vist i 

skjema 

Effektuttaket er her illustrert for tre utetemperaturer og effektbehov: 

1. Dimensjonerende utetemperatur –22°C 

2. Vår/høst situasjon 0°C 

3. Dimensjonerende kjølesituasjon + 25°C 

Situasjon 1 viser en situasjon hvor utetemperaturen er for lav til at gjenvinningskursen 

kan benyttes. Vi gjenvinner da varme fra energibrønnene og kjølekursen. 

Stuasjon 2 viser en periode om våren/høsten, hvor vi både kan hente varme fra 

gjenvinningskursen, kjølekursen og energibrønnene. Vi har fortsatt et varmebehov 

som er høyt nok til å absorbere all varmen. Ettersom dette reduseres energibrønnen 

avlastes til vi en periode kun utnytter gjenvinnings og kjølekursen til 

oppvarming av bygget. 

Situasjon 3 viser dimensjonerende kjølesituasjon om sommeren. Vi har da ikke 

kapasitet til å gjenvinne varme fra avkastluften. Forbindelsen mellom energibrønnene 

og kjølekursen/fordamper er stengt. Varmen fra kjølekursen er så høy 

at vi ikke kan utnytte denne i bygget. Kursen mot ladeveksler er derfor åpen, og 

energibrønnene lades slik at vi har varme for gjenvinning også neste fyringssesong. 



8.8 Lydisolasjon og akustikk 

8.8.1 Innledning 

Detaljprosjektering 

I detaljprosjekteringen behandles detaljløsninger ut ifra prinsipper som fastsettes 

i forprosjektet. Løsningene og aktuelle tiltak samordnes og optimaliseres. 

De viktigste punktene som vil bli behandlet er: 

Trafikkstøy 

Detaljløsninger av fasade- og vinduskonstruksjoner, for eksempel: 

• Endelig valg av vindustyper 

• Detaljer med valg av vinduer mot fasaden 

Lydisolering 

Luftlydsisolering: 

Detaljløsninger for eksempel: 

• avslutning mellom vegg og tilhørende konstruksjoner 

• avslutning av dører mot veggene 

• tilleggsisolering av betongvegger mot ventilasjonsrom, heissjakter og trapper. 

Trinnlydsnivåer: 

• Endelig valg av gulvbelegg. 

Romakustisk dimensjonering 

Detaljert romakustisk dimensjonering av eksempelvis.: 

• Samlingsal og kirke (f.eks. valg av absorbenttyper, ev. reflektorer etc). 

• Glassgaten (endelig valg av veggabsorbenter for å oppfylle mål for maksimal 

etterklangstid). 

• Inngangsparti, laboratorier, oppholdsrom, korridorer, mosjonslokaler, venterom, 

kantine etc. 

Tekniske installasjoner 

Dimensjonering av: 

• Lydoverføring via tekniske installasjoner 

• Støy fra sanitæranlegg 

• Støy fra heiser 

• Vibrasjonsisolering 

• Lydisolering av aggregatrom 

• Støy fra avfall- og skittentøyavsug 

• Støy fra rørpost 

• Støy fra motorstyrte dører 

• Støy til omgivelsene 



Støy og vibrasjoner fra sykehusets utstyr 

8.8.2 Lydstandard - Akseptkriterier for lyd og akustikk 

8.8.3 Bygningsakustiske vurderinger og løsninger 

Utstyr som kan produsere støy og vibrasjoner vil bli gjennomgått og det vil bli 

utarbeidet spesifikasjoner for å kunne oppfylle definerte lydkrav . 

Støy under byggetiden 

• Egnede parametere for akseptable byggstøynivåer for de ulike ukedager og 

tider på døgnet fastsettes i samarbeid mellom PG, SPA, Ahus og Lørenskog 

kommune. 

• Krav til entreprenøren utarbeides i beskrivelsene for de ulike entreprisene. 

Under forprosjektet er det utarbeidet et forslag til lydstandard. Lydstandarden er 

beskrevet i rapport Forslag til Lydstandard for Nye Ahus. S-2100-K-KR-0002. 

Forslaget er basert på: 

• Norsk Standard NS 8175, "Lydforhold i bygninger. Lydklasser for ulike 

bygningstyper". 

• Byggforskserien. Byggdetaljer G 421.421, Høsten 1990. "Bygningsakustikk. 

Støy i rom. Krav og anbefalte grenseverdier". 

• Egne erfaringer fra tilsvarende prosjekt 

• Erfaring fra Rikshospitalet 

Dette underlaget er lagt til grunn for forslag til konstruksjoner. Forslag er overlevert 

til de øvrige disipliner i PG for innarbeidelse i deres beskrivelser og tegninger. 

Under prosjekteringen av Nye Ahus vil følgende erfaringer fra Rikshospitalet 

bli behandlet spesielt: 

• Dårlig lydisolering mellom pasientrom og korridor på grunn av terskelfrie 

dører 

• Høye lydnivåer fra utstyr, spesielt avtrekkskap og lignende i laboratorier 

• Mindre bra lydmiljø i bla. venterom, glassgate og kantine 

Bæresystemet 

Det planlagte bæresystemet av kompakte søyler og plasstøpte betongflatdekker 

(300 eller 300 + 80 påstøp) og hulldekker (265 HDF + 55 påstøp eller 320 HDF 

+ avretting) kommer til å gi god basis for å oppfylle kravene til luft- og trinnlydsisolering. 

For å oppfylle trinnlydsisoleringskravet velges gulvbelegg med 

en tynn elastisk belegg på baksiden. 

Skillevegger 

De standardiserte veggtykkelsene som er valgt og som framgår på arkitektens 

tegninger, omfatter aktuelle veggtyper som kommer til å ble krevd med hensyn 

til krav til lydisolering mellom de ulike romtypene. 

Dører 

Erfaringene fra Rikshospitalet, hvor dører uten terskel er anvendt i stor utstrekning 

(et avvik fra Norsk Standard NS 8175), har ført til en spesiell utredning av 



spørsmål rundt dører. Ettersom en stor del av pasientrommene er enkeltrom bør 

det stilles strengere krav til lydisoleringen da rommet blir mer personlig. I stedet 

for brede dører foreslås to-fløyede dører med slepelist og gummiterskel, 

som kan oppfylle NS 8175-standardens krav på lydisolering. 

Romakustikk 

8.8.4 Vurderinger og løsninger for støy fra tekniske anlegg 

8.8.5 Vurderinger og løsninger for trafikkstøy 

Erfaringer fra Rikshospitalet viser mindre bra lydmiljø i bla venterom, glassgate 

og kantine. I nye Ahus er felles- og offentlige rom hvor mange mennesker er i 

bevegelse at det er behov for lydabsorbenter. Dette gjelder spesielt lydmiljøer i 

glassgater, inngangspartiet, venterom etc. Forsamlingssaler og kirkerom behandles 

spesielt for å oppnå optimal akustikk i forhold til bruksområdet. 

De valgte konstruksjonene kommer til å gi tilstrekkelig lydisolering for rom 

inntil ventilasjonsrom. Ventilasjonssystemet er i hovedsak planlagt med støydempningen 

i eller direkte etter aggregatene i ventilasjonsrommene. Ventilasjonsanleggene 

er planlagt med lave trykkfall over spjeld. Kanalsystemet er forsynt 

med lydfeller for å begrense kanalbåren lyd. For å forhindre lydoverføring 

via ventilasjonssystemet er ventilasjonskanalene utstyrt med lydfeller. 

Heiser og ventilasjonsrom er i de fleste tilfeller plassert ved siden av rom uten 

spesielle lydkrav. Dersom det er aktuelt kan vegg mot heissjakt eller ventilasjonsrom 

tilleggsisoleres. 

Lyd fra medisinteknisk utstyr vil bli behandlet med spesielle krav til lyd i beskrivelsestekstene. 

Kravet vil være slik at den totale lyden fra alt utstyr i de 

respektive rommene ikke skal overstige lydkravet til de respektive rommene eller 

forskrifter om støy. 

Veitrafikken er relativt liten rundt sykehusområdet. Trafikkstøynivåene ved sykehusets 

fasader er beregnet ut fra en trafikkprognose for år 2015. 

Dimensjonerende veitrafikkstøy ved alle sykehusets fasader vil være lavere enn 

60 dB(A) ekvivalent lydnivå respektivt lavere enn 75 dB(A) maksimalt lydnivå. 

Målet for lydnivåene innendørs vil bli oppfylt med de vinduskonstruksjonene 

som velges. Målet for utemiljøer kan overskrides i området mellom veien og 

sykehusområdets sydvestre hjørne. Her kan man vurdere støyskjermer over kortere 

strekninger for å forbedre utemiljøer sydvest for Barnesenteret og Pasienthotellet. 

For helikopterstøy, se kapittel 3.16 i Forprosjekt 16.05.2002. 



8.9 Brannsikkerhet 

8.9.1 Generelt 

8.9.2 Risikoklasser og brannklasser 

8.9.3 Krav til bærekonstruksjoner 

Det generelle sikkerhetsnivået for Nye Ahus skal være i henhold til eller bedre 

enn gjeldende lover og forskrifter. Brannsikkerheten i prosjektet blir dokumentert 

iht funksjonskravene i Teknisk forskrift (TEK) til Plan- og bygningsloven 

av 1997 og de branntekniske løsninger blir primært relatert til ytelsesnivåene 

med såkalte "preaksepterte løsninger" i henhold til Veiledning til teknisk forskrift 

(VTEK). 

For å oppnå et funksjonelt og godt sykehus vil det være nødvendig med fravik 

fra "preaksepterte løsninger" og med kompenserende tiltak som kan dokumentere 

tilfredstillende og god brannsikkerhet. Her vil personsikkerheten være primær, 

men også verdisikring og skadebegrensning må ivaretas på et samfunnsmessig 

akseptabelt nivå. Ved fravik fra preaksepterte løsninger i VTEK må det 

dokumenteres at funksjonskravene til brannsikkerheten i TEK er oppfylt. 

Brannrisiko skal begrenses med fornuftig materialbruk, brannsikre produkter, 

installasjoner og løsninger. Brannsikkerheten til inventar og utstyr må også 

vurderes og optimaliseres og, ikke minst, må det etableres gode retningslinjer 

og rutiner for brannvern under bygging og drift av sykehuset. 

Brannsikkerheten skal ivaretas ved å: 

• hindre at brann oppstår 

• sikre rømning 

• begrense brannomfang og -skade 

• legge til rette for slokking og redning 

Krav til brannsikkerheten blir dokumentert fortløpende gjennom prosjektet og 

brannteknisk rådgiver angir premisser for prosjekteringen og utførelsen i notat 

F-005 - "Brannteknisk redegjørelse". Redegjørelsen vil bli supplert og vedlikeholdt 

gjennom hele prosjektet. 

Risikoklasse fra 1 til 6 bestemmes av virksomheten bygget er planlagt for og de 

forutsetningene menneskene i bygget har for å bringe seg selv i sikkerhet. Sykehus 

generelt er i høyeste risikoklasse, RLK 6. 

RKL 6 gjelder primært for Sengebygningen, Barnesenteret og for Behandlingsbygningen 

(med unntak av laboratorie- og kontorområder), samt Pasienthotellet 

som nå er forutsatt plassert i 3. og 4. etasje i Nye Nord-blokken (eksisterende 

bygning). Andre bygningsfunksjoner med rene kontorfunksjoner, undervisning, 

forsamlingslokaler (Kantine og Auditorium) og bygninger for teknisk drift, 

plasseres i andre risikoklasser med andre og lavere krav til branntekniske løsninger. 

Brannklasse fra 1 til 4 bestemmes av risikoklasse og antall etasjer. Største delen 

av bygningsmassen plasseres i brannklasse 3, BKL 3, med unntak av øverste 

etasje med rene tekniske funksjoner som kan aksepteres i BKL 1. 

Brannkrav til bærekonstruksjoner er spesifisert og dokumentert i "Brannteknisk 

redegjørelse", notat F-005 pkt 4. 



8.9.4 Brannteknisk oppdeling/seksjonering 

8.9.5 Rømning 

Den branntekniske oppdeling av bygninger i seksjoner og brannceller skal begrense 

omfanget av en brann og bestemmes av risikoklasse, brannklasse, 

brannbelastningen og av tiltak for varsling, slokking og røykfrihet. Sykehus 

skal dessuten seksjoneres for å tilrettelegge for horisontal evakuering av pasienter 

til naboseksjon. 

Med sprinkling kan største brannseksjon være inntil 10 000 m 2 per etasje. Dette 

anses å være for stort for rene sykehusfunksjoner, og er derfor søkt begrenset. I 

sykehus o.l. med sengeliggende pasienter forutsettes det at evakuering skjer horisontalt 

til naboseksjon. Det må derfor tas hensyn til antall pasienter pr. seksjon 

samt avstand til nærmeste brannseksjon ved fastsettelse av seksjoneringsvegger. 

Hovedkomplekset seksjoneres på langs i glassgaten og på tvers midt i behandlingsbygget. 

I tillegg utgjør Barnesenteret egen brannseksjon. Alle brannseksjoneringsvegger 

føres ned til gulv i U1(branndekke) i det vesentlige uten horisontale 

sprang. U2 utgjør egen brannseksjon, og seksjoneres per 100 m. 

I forbindelse med forprosjekt 28.05.03, er brannseksjoneringen plassert i tilknytning 

til tekniske tårn og trappe-/ heistårn. Dette er rigide bygningselementer 

med innebygget brannteknisk kapasitet for seksjoneringsbehovet. Denne 

seksjoneringen begrenser derfor ikke sykehusets fleksibilitet av betydning, og 

medfører heller ikke vesentlige tilleggskostnader. Behovet for brannspjeld på 

ventilasjonsgjennomføringer i seksjoneringsvegger vil bli vurdert nærmere i detaljprosjekteringen. 

Rømningsveier (med ekspedisjon), trapperom, sengerom, tekniske rom, sjakter, 

undervisningsrom, forsamlingslokaler og storkjøkken skal være egne brannceller. 

Laboratorieområder, poliklinikker og rene kontorområder kan utføres med 

relativt store brannceller. 

Av hensyn til bruksfleksibiliteten med behov for ominnredninger etc. etableres 

det ikke flere brannskiller enn forskriftsmessig nødvendig. 

Andre rom eller bruksarealer som ikke har spesielle krav til branncelleinndeling, 

bør likevel inndeles på en måte som hindrer for stor brann- eller røykspredning. 

Pga. sprinkling er det anbefalt enkelte lempninger på anvisningene i VTEK til 

brannmotstand i forbindelse med utvendig brannsmitte i innvendige hjørner og 

mellom vinduer i brannceller i forskjellige plan. Dette er utdypet og spesifisert i 

"Brannteknisk redegjørelse". 

Hovedkomplekset sikres gode og forsvarlige rømningsforhold i stor grad i 

overensstemmelse med preaksepterte løsninger i VTEK. Dette gjelder type 

trapperom, korridorer, fri bredder, avstander til utganger, røykfrihet mv. Evakuering 

av sengeliggende pasienter forutsettes å skje horisontalt til neste brannseksjon. 

Det skal etableres røykskiller i rømningskorridorer for å hindre spredning av 

røyk i korridorsystemet. Innenfor hver røykseksjon er det satt arealbegrensninger 

på oppholdsrom som kan være åpne mot korridoren (f. eks. vaktrom, ekspedisjon, 

venterom eller lignende), og oppholdsrom som kan utføres med E30 

glasskonstruksjoner mot korridor. Det er en spesiell utfordring å imøtekomme 

funksjonelle og trivselsmessige ønsker om åpenhet og innslag av sittegrupper, 

arbeidsstasjoner og lignende i rømningskorridorer innenfor krav til brannsikkerhet. 



8.9.6 Tekniske installasjoner 

8.9.7 Branntekniske installasjoner 

8.9.8 Brannkrav til glassgaten 

Hovedtrapper som ligger til glassgata har ikke utgang direkte til det fri, men 

ender i glassgata. Det etableres utganger til det fri fra glassgata i nærheten av 

hovedtrappene. 

Tekniske installasjoner skal være utført slik at sannsynligheten for at brann skal 

kunne oppstå er minimal og at de ikke bidrar til økt fare for røykutvikling og 

røykspredning. 

Ventilasjonsanlegget skal gå ved brann, men skal stoppe ved deteksjon av røyk 

i tilluftsinntaket. 

Strømforsyning til installasjoner som skal fungere under brann skal sikres for 

minst 60 minutters funksjonstid under brann. 

Brannalarmanlegg 

Det skal installeres heldekkende, adresserbart brannalarmanlegg iht. forskriftene 

som gir forvarsel til betjent vakt. Anlegget skal kunne styre dører, røykluker, 

ventilasjonsanlegg, motorspjeld og nødlys. Brannvesenet vil få direkte varsel 

om hvor i komplekset brann er detektert slik at de kan kjøre direkte til strategisk 

plasserte angrepspunkter for hurtigst mulig innsats. Ved hvert angrepspunkt vil 

det være brannmannspaneler med talevarsling for nærmere orientering og innsatsinstrukser. 

Sprinkleranlegg 

Hovedkomplekset, og ombygde og nybygde arealer i tilknytning til Eksisterende 

bygninger, blir fullsprinklet i henhold til gjeldende regelverk. Etter nærmere 

vurdering, kan spesielle områder bli foreslått uten sprinkling der det kan være 

til ulempe eller hvor det ikke bidrar særlig til brannsikkerheten. Nettstasjoner, 

hovedfordelere og sykehusets hovedkommunikasjonsrom oppføres uten sprinklerbeskyttelse 

da utløsning i disse rommene vil ha store konsekvenser. Hovedkommunikasjonsrommene 

utstyres med aspirasjonsanlegg for tidlig deteksjon 

av røykpartikler. 

Sprinkleranlegg reduserer brannrisikoen i sykehuset vesentlig og muliggjør 

lempninger på flere av anvisningene i VTEK. 

Røykkontroll 

Behov for spesiell røykkontroll vil bli nærmere vurdert i detaljprosjekteringen. 

Den ca 250 m lange glassoverbygde gaten gjennom Hovedkomplekset blir 

brannsikret i henhold til spesielle retningslinjer for slike gater. Gaten skal gi 

samme sikkerhet som en brannseksjonerende vegg og blir derfor prinsipielt behandlet 

som en bygate som blir overdekket. Der bredden på glassgaten eller avstanden 

mellom motstående fasader blir mindre enn ti meter blir det krav til 

brannmotstand på fasadene. 

Det etableres angrepsveier for brannvesen og akseptable avstander fra trapper 

til utgang til det fri. 



8.9.9 Brannkrav til kulvertsystem 

8.9.10 Tilrettelegging for brannvesenet 

8.9.11 Brannteknisk dokumentasjon i prosjektet 

Glassgaten deles i fem røykseksjoner ved gangbroene med røykskjermer fra tak 

til underkant beregnet røyksjikt. Alle rømningsveier i røyksjiktet må være innelukket. 

Glassgata vil bli termisk røykventilert med røykfri sone opp til underkant plan 

4, dvs ca 12 m over gulv plan 1. Utluftluker plasseres i taket over glassgata. 

Innluft kan del tas fra annen røykseksjon, men det må også påregnes arealer for 

innluft ved bakkeplan som skal åpnes automatisk. 

Røyklukene skal kunne styres av brannvesenet ved hovedangrepspunkt for 

glassgata. 

Teknisk kulvert i U2 under Glassgaten, Behandlingsområdet og Barnesenteret 

er egen brannseksjon med branndekke mot etasjen over (U1). U2 er igjen delt 

inn i seksjoner med maksimalt 100 m lengde og med tilfredsstillende rømningsforhold. 

Kommunikasjonskulvert er på plan U1 mellom hovedkomplekset og eksisterende 

bygninger. Eventuell behov for tilkomst til kulverten uavhengig av sykehusets 

rømningstrapper vil bli avklart med brannvesenet i detaljprosjekteringen. 

Det tilrettelegges for brannvesenets slokke- og redningsinnsats med direkte 

varsling ved brann og kjøring frem til strategiske angrepspunkter rundt Hovedkomplekset. 

Veiene må være fremkommelige for brannvesenets kjøretøyer til 

enhver tid og må derfor være snøfrie og ha akseptabel veggeometri og tilstrekkelig 

bæreevne. 

Strategiske plasserte heiser vil bli utstyrt som brannheiser for transport av 

brannvesenets utstyr. 

Da det blir vanskelig med tilkomst for brannvesenet utenfra til alle fasader etableres 

stigeledninger som tørropplegg med tilkobling for brannslanger i hver etasje. 

Dette vil tilrettelegge for at brannvesenet effektivt kan angripe og slokke en 

brann inne i bygningen. 

Tilstrekkelig og sikker vannforsyning som også dekker behov til sprinkleranlegg 

og slokkevann for brannvesen, vil bli etablert som ringledning eller annen 

dobbeltsidig tilknytning. Brannkummer eller hydranter plasseres med ca 100 m 

avstand rundt fasadene i Hovedkomplekset i den grad kummer ikke kan erstattes 

med slokkevannsuttak inne i bygningene. 

Det skal legges til rette for at brannkummer/-hydranter som plasseres mellom 

hovedkomplekset og eksisterende bygninger også kan benyttes til slokking i eksisterende 

bygninger. 

Disse forholdene vil bli nærmere utredet i samarbeid med brannvesenet i forbindelse 

med detaljprosjektet. 

Sykehuset defineres som særskilt brannobjekt i henhold til Brann- og eksplosjonsvernlovens 

§ 13, og før det gis brukstillatelse skal det foreligge dokumentasjon 

av brannsikkerheten i henhold til Forebyggendeforskriften som dokumenterer 

alle forhold vedrørende brannsikkerhet. Branndokumentasjonen 

skal inneholde branntegninger, oversikt over tekniske brannverntiltak, opplys- 



8.9.12 Branntegninger 

8.9.13 Eksisterende bygninger 

ninger om organisatoriske forhold, oversikt over antall og art av brannøvelser 

samt kontroll og vedlikeholdsordninger. 

Branntegninger for Nye Ahus vil bli etablert på 3 nivåer: 

• Nivå 1 er situasjonsplan i 1:1000 som viser brannvesenets angrepsveier, 

brannkummer og -hydranter og utganger fra bygget. 

• Nivå 2 er etasjeplaner i 1:500 som viser brannseksjonering og rømningsveier. 

• Nivå 3 er tradisjonelle branntegninger i 1:200 som viser bygningsdeler og 

installasjoner med brannteknisk funksjon (branncellebegrensende vegger, 

røykskiller, brannslanger, manuelle meldere osv). 

Det bør utarbeides rømningsplaner for oppslag i f. eks. resepsjonsområder. Det 

er ikke nødvendig med oppslag av rømningsplaner i hvert sengerom, da det forutsettes 

assistert evakuering. På hvert overnattingsrom i Pasienthotellet skal det 

imidlertid være rømningsplaner. 

Deler av Eksisterende bygninger foreslås revet over terreng (N-blokken og Cblokken, 

S-blokken rives ned til 4. etasje). Andre deler av Eksisterende bygninger 

foreslås dels bygget om og innredet på nytt til nye funksjoner (Nye Nord 

og Ø-blokken). Enkelte Eksisterende bygninger beholdes mer eller mindre 

uendret med sine nåværende funksjoner (Vaskeri, Psykiatri). De to sistnevnte 

arealer inngår ikke i prosjekteringsoppdraget til PG, men pga. endringer i tilstøtende 

arealer og funksjoner kan brannsikkerheten bli berørt og må derfor vurderes 

særskilt. 

Nybygde og ombygde deler av Eksisterende bygninger blir brannteknisk vurdert 

iht. byggemåte og bruk etter de samme prinsipper som for Hovedkomplekset. 



12 Oppdateringer til gjennomføring av prosjektet 

12.5 Faser i utbygningen 

Endringer 

Den endrede plasseringen av SHKR2 fører til mange små endringer i rokade og 

framdrift. I tillegg er det gjort noen endringer i relasjonen til eksisterende bebyggelse, 

f.eks. lages det kulvert under Q-fløya og utvidelse/bygging av fyrhus 

og reservekraftanlegg endres i tid. Tilsammen medfører dette såvidt store endringer 

at alle faseplanene er oppdatert. 

Eksisterende situasjon 

Eksisterende situasjon viser bygningsmessige forhold før riving av brakkene, 

markert på planen med bokstavene A-L og R. MIR, den nyoppførte kontorrigg, 

som huser de funksjonene som tidligere lå i brakkene, er vist nord for den eksisterende 

behandlingsbygningen. MIR, EE vaskeri og EP psykiatrien er utenfor 

prosjekt og behandles kun i relasjon til grensesnittproblematikken. 



Prosjektstatus 2005 

Avfallssentralen, 1. etappe, er etablert i tidligere sentrallager. Midlertidig sentrallager 

er flyttet til helikopterbasen eller leide lokaler. Kantineutvidelsen på 

østsiden av S-fløya og eksisterende avfallssentral rives for å gi plass for bygging 

av nytt varemottak, gassentral og økonomigård. Samtidig bygges teknisk 

kulvert, som forbinder fyrhus og gassentral med eksisterende bebyggelse. 

Byggeriggen er etablert og utbygging av hovedkomplekset, unntatt S1, er i full 

gang. 



Prosjektstatus 01.10.2009 

Hovedkomplekset er med unntak av S1 ferdigstilt. Varemottak, gassentral og 

økonomigård er etablert. Utvidelse/bygging av fyrhus og reservekraft er avsluttet 

og reservekraftanlegget er etablert. Eksisterende behandling er flyttet til de 

nye behandlingsavsnittene i hovedkomplekset. Byggeriggen vest for hovedkomplekset 

er fjernet og ny rigg for den resterende delen av prosjektet er etablert 

på parkeringsarealet syd for UK, ungdomspsykiatrien. Eksisterende behandling 

rives. NN er fraflyttet og bygningen er klar for ombygging. ES, EC og EN, 

syd-, senter- og nordfløyen er likeledes fraflyttet og klar for riving. ES og den 

vestlige delen av EC rives til og med 4. etasje. EN og den resterende delen av 

EC rives til og med etasje 01. Parallelt med rivingen bygges den siste sengefløyen, 

S1. Det etableres ny vertikalkommunikasjon mellom MIR og hovedkomplekset. 



Prosjekt fullt utbygget 

NN, nye nord, er bygget om og S1, den siste sengefløyen er etablert. MIR og 

alle andre provisorier er revet og forplassen mellom hovedkomplekset og NN er 

etablert. Byggeriggen på parkeringsarealet sør for ungdomspsykiatrien er fjernet. 

Nye Ahus er komplett og i full drift. 



12.6 Rokadeplan 

Endringer 

Endringene som er beskrevet foran har såvidt store konsekvenser for rokadeplanen 

at den er oppdatert. Den er ikke tatt inn her, men se ”Rokadeplan, GDP” 

i sin fulle utstrekning i ProArc, A-2100-Z-AX-0002. 

Rokadeplan 

Ombyggingen av eksisterende bebyggelse er i alt vesentlig basert på et rokadeprinsipp, 

der eksisterende funksjoner etableres i ny lokaler før funksjonen legges 

ned og flyttes. Unntatt dette prinsipp er ombyggingen av hovedkjøkkenet. 

Første aktiviteten i ombyggingen av eksisterende bebyggelse er etableringen av 

midlertidig sentrallager i helikopterbasen eller i leide lokaler. Heretter flyttes 

eksisterende sentrallageret ut. Når denne utflytting har skjedd, bygges sentrallageret 

om til avfallsentral. Dette foregår i to etapper. Første etappe bygges for 

vanlig avfallshandtering. I andre etappe etableres sugesystem for avfall og tøy. 

Når den nye avfallssentralen er tatt i bruk rives den gamle. Samtidig med dette 

rives kantineutvidelsen på øst siden av S-fløya og den nye kulverten gjennom 

S-, C- og N-fløyen etableres. 

Heretter er det klart for bygging av det nye varemottaket, gassentral, teknisk 

kulvert og økonomigård. Varemottaket bygges sammen med kulverten i Sfløya, 

som står i direkte forbindelse med senterkulverten. Denne knytter hovedkomplekset 

sammen med drift- og forsyningsfunksjonene i eksisterende bebyggelse. 

I forbindelsen med ombyggingen av hovedkjøkkenet reduseres dagens kantine 

vesentlig. Det er derfor nødvendig å etablere nye kantineplasser. Dette skjer i 

tilknytning til et midlertidig kjøkken, og før ombygging av hovedkjøkkenet påbegynnes. 

Parallelt med ombygging av hovedkjøkkenet utvides/bygges fyrhus og reservekraftanlegg. 

Kjøkken, fyrhus, reservekraftanlegg, vaskeri og andre etappe av avfallssentralen 

ferdigstilles samtidig med hovedkomplekset. 

Når hovedkomplekset er tatt i bruk, fraflyttes og rives eksisterende behandlingsavsnitt, 

V2, V og B. Heretter bygges S1, den siste sengefløyen. Dette foregår 

samtidig med rivingen av S-, C- og N- fløya. 

Ombyggingen av Nye Nord er siste aktivitet i rokadeplanen. 



14 INVESTERINGSKALKYLE 

Innledning 

Kapittel 14 er bygget opp ved at tekst fra 28.05.03 står uendret, og under hvert 

underkapittel er det supplert med ny tekst ”Endringer 28.05.03 – 15.09.03”. 

Basisestimatet er gjennomgått i perioden 28.05.03 – 15.09.03. Kalkylen er kvalitetssikret 

og det er også gjennomført en mer detaljert kalkulasjon av entreprisekostnad 

i Calcus, bl.a. ved at tidligere m 2 -beregninger for en del elementer nå 

er erstattet med kalkulerte mengder x pris. 

Målsetningen om ikke å endre sum basisestimat er oppnådd. 

Entreprisekostnad for hovedkompleks er konvertert til en entreprisekalkyle. 

Status 28.05.03 

Gjenstående investeringskostnad for ferdigstillelse av Nye Ahus er kalkulert til 

6 900 mill. kr. beregnet fra og med 01.01.2003. 

Sammenlignet med forprosjekt av mai 2002 er investeringskostnadene redusert 

med 2 054 mill. kr., i henhold til målsetningen for revidert forprosjekt. 

Kalkylen består av følgende hovedposter (mill. kr.): 

Entreprisekostnad hovedkompleks 2 471 

Entreprisekostnad eksisterende bygg (rehab/nybygg) 

230 

Sum entreprisekostnad 2 701 

Administrasjon, prosjektering, byggeledelse, forberedelse 

drift, m.v. (generelle kostnader) 

1 147 

Merverdiavgift/kunst (spesielle kostnader) 860 

Prosjektkostnad 4 708 

Utstyrskostnader inkl. adm. og mva. 1 005 

Forberende arbeider og andre byggeprosjekter inkl. 

mva. 

177 

OU og IKT-kostnader inkl. mva. 87 

Sum totalt basisestimat 5 977 

Forventede tillegg (fra usikkerhetsanalysen) 603 

Styringsmål (P50 - Prosjektdirektør) 6580 

Reserver (fra usikkerhetsanalysen) 180 

Prosjektmål (P70 - Styringsgruppen) 6760 

Marginer (fra usikkerhetsanalysen) 140 

Kostnadsramme (P85 - Helse Øst RHF) 6 900 



14.1 Kalkyleforutsetninger 

Endringer 28.05.03 – 15.09.03: 

Kalkylen pr. 15.09.03 består av følgende hovedposter (mill. kr.): 

Entreprisekostnad hovedkompleks 2 467 

Entreprisekostnad eksisterende bygg (rehab/nybygg) 224 

Sum entreprisekostnad 2 691 

Administrasjon, prosjektering, byggeledelse, forberedelse drift, 

m.v. (generelle kostnader) 

1 152 

Merverdiavgift/kunst (spesielle kostnader) 861 

Prosjektkostnad 4 704 

Utstyrskostnader inkl. adm. og mva. 999 

Forberende arbeider og andre byggeprosjekter inkl. mva. 

OU og IKT-kostnader inkl. mva. 

187 

87 

Sum totalt basisestimat 5 977 

Forventede tillegg (fra usikkerhetsanalysen) 603 

Styringsmål (P50 - Prosjektdirektør) 6580 


Prosjektmål (P70 - Styringsgruppen) 6760 


Kostnadsramme (P85 - Helse Øst RHF) 6 900 

Alle kostnader er kalkulert med prisnivå 15.12.2001. 

Det forutsettes at endelig budsjett for Nye Ahus indeksreguleres på en måte 

som dekker reell prisutvikling i markedet for Østlandsområdet. 

Investeringskalkylen omfatter ikke: 

• Finansieringskostnader 

• Påløpte kostnader frem til 31.12.2002. Disse kostnadene er finansiert. 

• Ingen kostnader utover 30.06.2012 

• Utstyrs- og inventarkostnader for UiO’s arealer , estimert til 86 mill. kr. 

inkl. mva. 



14.2 Hovedposter 

Hoved- 

kompleks 

Eksist. bygg Sum 

1. Felleskostnader 468,6 31,8 500,4 

2. Bygning 909,4 99,6 1 009,0 

3. VVS 469,7 47,7 517,4 

4. Elkraft 225,2 25,6 250,8 

5. Tele og automatisering 195,3 21,0 216,3 

6. Andre installasjoner 133,1 4,6 137,7 

1-6 Huskostnad 2 401,3 230,3 2 631,6 

7. Utendørs 69,1 - 69,1 

1-7 Entreprisekostnad 2 470,4 230,3 2 700,7 

8 Administrasjon, prosjektering, byggeledelse, forberedelse drift, m.v. 

(generelle kostnader) 1 146,7 

1-8 Byggekostnad 3 847,4 

9 Merverdiavgift/kunst (100% av konto 1-7 og avgiftsbelagt del av 

konto 8) 

860,4 

1-9 Prosjektkostnad 4 707,8 

Utstyrskostnader: 

Medisinteknisk utstyr/grunnutrustning: 655,0 

IT-utstyr 208,0 

Inventar 75,0 

Administrasjon/prosjektering 66,8 

Sum utstyrskostnader inkl. mva 1 004,8 

Andre prosjekter inkl. mva.: 177,2 

OU- & IKT-kostnader 

Organisasjonsutviklingskostnader 12,4 

IKT-kostnader 74,4 

Sum OU og IKT-kostnader inkl. mva 86,8 

Sum totalt basisestimat 5 976,5 

Forventede tillegg (fra usikkerhetsanalysen) 603,5 

Styringsmål (P50 – Prosjektdirektør) 6 580 


Prosjektmål (P70 – Styringsgruppen) 6 760 


Kostnadsramme (P85 – Helse Øst RHF) 6 900 





Endringer 28.05.03 – 15.09.03: 

Kalkylen pr. 15.09.03 består av følgende hovedposter (mill. kr.): 

Hovedkompleks 

Eksist. bygg Sum 

1. Felleskostnader 464,5 31,8 496,3 

2. Bygning 908,8 95,8 1 004,6 

3. VVS 469,7 47,4 517,1 

4. Elkraft 227,3 25,1 252,4 

5. Tele og automatisering 194,1 20,5 214,6 

6. Andre installasjoner 133,6 3,6 137,2 

1-6 Huskostnad 2 398,0 224,2 2 622,2 

7. Utendørs 69,1 - 69,1 

1-7 Entreprisekostnad 2 467,1 224,2 2 691,3 

8 Administrasjon, prosjektering, byggeledelse, forberedelse drift, m.v. (generelle 

kostnader) 1 151,6 

1-8 Byggekostnad 3 842,9 

9 Merverdiavgift/kunst (100% av konto 1-7 og avgiftsbelagt del av konto 8) 861,2 

1-9 Prosjektkostnad 4 704,1 

Utstyrskostnader: 

Medisinteknisk utstyr/grunnutrustning: 652,5 

IT-utstyr 206,0 

Inventar 74,5 

Administrasjon/prosjektering 65,8 

Sum utstyrskostnader inkl. mva 998,8 

Andre prosjekter inkl. mva.: 186,9 

OU- & IKT-kostnader 

Organisasjonsutviklingskostnader 12,4 

IKT-kostnader 74,4 

Sum OU og IKT-kostnader inkl. mva 86,8 

Sum totalt basisestimat 5 976,5 

Forventede tillegg (fra usikkerhetsanalysen) 603,5 

Styringsmål (P50 – Prosjektdirektør) 6 580 


Prosjektmål (P70 – Styringsgruppen) 6 760 


Kostnadsramme (P85 – Helse Øst RHF) 6 900 



14.3 Entreprisekostnader, konto 1-7 

Implementerte endringer i perioden 28.05.03 – 15.09.03 (mill. kr. inkl. mva): 

Sak Konto Tillegg Besparelse 

Entrepriseadministrasjon 1.2 2,0 

Rigg og drift 1.2 5,1 

S1 Pir (avslutning av vegg, midlert.) 1.4 2,0 

ROS-analyser (bredde kulvert) 2.0 3,0 

RIB-kalkyle 2.A 0,4 

ARK-kalkyle, tett hus hovedkompleks 2.B 4,0 

ARK-kalkyle, eksisterende bygg 2.C 4,0 

RIV-kalkyle 3 0,4 

RIE-kalkyle 4,5,6 0,7 

PG-avtale 8 25,2 

Generelle kostnader 8 17,3 

SPAT Andre 12 

Rokadeplan, SHKR2 Andre 0,6 

Rokadeplan, Nevrologisk poliklinikk Andre 1,7 

Utstyrskalkyle Utstyr 6,0 

Sum 42,2 42,2 

Som det fremgår over har tilleggene funnet sin inndekning i identifiserte besparelser, 

hvilket betyr at målsetningen om å opprettholde basisestimat fra 28.05.03 

er oppnådd. 

Kostnadskalkylen for entreprisekostnad er bygget opp fra en grunnkalkyle + 

komplettering. 

Grunnkalkylen er for de bygningsmessige arbeider i sin helhet utført etter en 

elementmetode. For de tekniske anlegg er også elementmetoden benyttet i det 

alt vesentligste, men for enkelte systemer og anlegg, der prosjektet ikke er bearbeidet 

så langt at dette har vært mulig, er det benyttet en veiet arealprismetode. 

Komplettering omfatter alle grensesnitt/detaljer som skal til for å få frem en 

komplett pris for produkt levert i hht. kravspesifikasjon. 

Som verktøy ved kalkulasjonsarbeidet er benyttet et databaseverktøy, ”Calcus”, 

med priselementer som er aktuelle i prosjektet. Ved å supplere databasen med 

faktiske mengder for hvert enkelt priselement, dannes grunnlaget for prosjektets 

totale kostnadskalkyle. 

Underlagsdata for prisingen er hentet fra forskjellige kilder som: 

• Priselementer i Calcus 

• Generelle erfaringstall fra Oslo-området 

• Spesielle erfaringstall fra sykehusprosjekter som Rikshospitalet og Nye St. 

Olavs Hospital i Trondheim 

• Sentralsykehuset i Vestfold 

• Spesielt innhentede priser fra entreprenører og leverandører 



Fordelt på prosjektets brutto areal (BTA) på 136.035 m² gir dette en entreprisekostnad 

på kr 19.853,- pr. m², henholdsvis kr 21.866,- pr. m² for nybygg 

(112.977 m 2 BTA) og kr 9.988,- pr. m² for ombygging (23 058 m² BTA). 

I kalkylen under konto 1 er det lagt inn kostnader forbundet med ekstraordinære 

bygningsmessige arbeider og nødvendige miljøtiltak som kommer som en konsekvens 

av at byggearbeidene skal gjennomføres nært et eksisterende sykehus. I 

sum er disse kostnadene beregnet til å utgjøre 61 mill. kr. inkl. mva. 

Endringer 28.05.03 – 15.09.03: 

Prosjektets bruttoareal (BTA) er pr. 15.09.03 137 252 m 2 . Dette gir en entreprisekostnad 

på kr 19.608,- pr. m², henholdsvis kr 21.533,- pr. m² for nybygg (114 

573 m² BTA) og kr 9.886 pr. m² for ombygging (22 679 m² BTA). 

Basisestimatet er gjennomgått i perioden. Kalkylen er kvalitetssikret og det er 

også gjennomført en mer detaljert kalkulasjon av entreprisekostnad i Calcus, 

bl.a. ved at tidligere m2-beregninger for en del elementer nå er erstattet med 

kalkulerte mengder x pris. 

For alle disiplinene vil revidert kalkyle være en sum av en rekke tillegg og fradrag. 

Konto 1 

Entrepriseadministrasjon er redusert med 2 mill. kr. og rigg og drift med 5,1 

mill. kr. basert omforent entreprisestrategi. 

Videre er det avsatt 2 mill. til en midlertidig avslutning av S1 Pir. 

Konto 2 

Det er avsatt 3 mill. kr. til en sannsynlig utvidelse av bredden i kulvert fra Nybygg 

til Eksisterende bygg basert på en ROS gjennomgang. 

Konto 2, RIB 

Samlet er RIB-kalkylen redusert med 0,4 mill. kr. 

De største endringene for RIB-kalkylen er: 

Mindre dybde sprengning, reduksjon på ca. 1,6 mill. kr. 

Gangbane over søppelrør, reduksjon på ca. 2,4 mill. kr. 

Endret betongkvalitet i kulvert U2 fra C35 til C45, tillegg på ca. 1,8 mill. kr. 

Endret veggtykkelse i heissjakter fra 200 med mer til 250 med mer, tillegg på 

ca. 1,6 mill. kr. 

Revidert kalkyle S0, reduksjon på ca. 2,1 mill. kr. 

Revidert kalkyle S0 takoppbygg, tillegg på ca. 1,4 mill. kr. 

Konto 2, ARK 

Samlet er ARK-kalkylen redusert med 8,0 mill. kr. 

Besparelsene på ARK-kalkylen består av forbedringer av løsninger i Eksisterende 

bygg, bl.a. er SHKR2 flyttet til nybygg, totalt for Eksisterende bygg 4 

mill. kr. 

For Nybygg er det gjennomført omdisponeringer i materialvalg, bl.a. i forbindelse 

med fasader, totalt for Nybygg 4 mill. kr. 

Konto 3, RIV 



Samlet er RIV-kalkylen redusert med 0,4 mill. kr. 

De største endringene for RIV-kalkylen er: 

Flytting av SHKR2 til Nybygg, reduksjon på ca. 0,4 mill. kr. 

Kullfilter tatt ut av ventilasjonsaggregatene som betjener dagkirurgi, reduksjon 

på ca. 0,6 mill. kr. 

Gasslukkeanlegg for SHKR1 redusert pga. mindre volum, reduksjon på ca 0,6 

mill. kr. 

VVS-anlegg for kafe , en økning på ca. 1,4 mill. kr. 

Konto 4,5 og 6, RIE 

Samlet er RIE-kalkylen redusert med 0,7 mill. kr. 

De største endringene for RIE-kalkylen er: 

Brannalarmanlegg var redusert pro rata med arealreduksjonen 28.05., nå korrigert 

ift. antall rom. 

Parallellamper for brannalarmanlegg medtatt med kr 0,3mill. kr. 

Pasientsignalanlegg var registrert dobbelt 28.05. 

Punkt for bildeanlegg var uteglemt 28.05. 

Frontbygg, endring av heis, økning med kr 0,1 mill.kr. 

SHKR2 er flyttet fra NN til B0, og kostnadene tilsvarende. 

14.4 Generelle kostnader og spesielle kostnader, konto 8 og 9 

Hovedpostene under generelle kostnader er følgende: 

• Kontor- og administrasjonskostnader, prosjektansatte, innleide konsulenter 

m.v. 

• Felleskostnader (kopiering, off. gebyrer, brukersekretariatet ved Ahus m.v.) 

• Prosjekteringskostnader 

• Byggeledelse 

Prosjektorganisasjonen (SPA) og prosjekteringsgruppen (PG) er samlokalisert, 

og kostnader til dette er medtatt under kontor- og administrasjonskostnader. 

Prosjektansatte og innleie av personell er basert på en bemanningsplan for gjennomføring 

av hele prosjektet frem til overlevering til Ahus og avslutning av 

ombyggingsarbeidene i 2011. 

Felleskostnader som kopiering, tillatelser og off. avgifter, teknisk kontroll, utredninger 

mm er dels basert på erfaringsdata fra andre store prosjekter og dels 

på innhentede opplysninger om eksisterende priser. 

Prosjektering er basert på allerede forhandlede og inngåtte kontrakter. 

Byggeledelse er basert på gjeldende entrepriseplan, med nødvendig bemanning 

for administrasjon og oppfølging av disse. 

Generelle kostnader inneholder også internadministrasjon av andre delprosjekter 

utover entreprisekostnad. 

Spesielle kostnader: 

Posten består i hovedsak av merverdiavgift på konto 1-8. 



14.5 Utstyrkostnader 

Merverdiavgift er en direkte funksjon av kostnader under konto 1-8, med full 

merverdiavgift på konto 1-7 og for avgiftsbelagt del av konto 8 (personalkostnader, 

husleie og lignende holdes utenom). 

I tillegg består spesielle kostnader av kunstnerisk utsmykning, som er avsatt 

med et beløp på 20 mill. kr. 

Endringer 28.05.03 – 15.09.03: 

Følgende poster er justert under konto 8: 

Kalkyle for kontrakt K2100, Prosjekteringsgruppen er justert opp med 25,2 

mill. kr. basert på revisjon av kontrakten. 

Det er foretatt reduksjoner på samlet 17,3 mill. kr. på følgende poster: 

Reiseutgifter prosjektering 

Drift FDVU-system 

Utflytting av kontorlokalene i Oslo City i løpet av 2007 

Forsikring 

Kalkyle for kontrakt K1117, Landskapsarkitektarbeider 

Kalkylen pr. 15.09.03 har ikke hensyntatt at Helse Øst RHF har igangsatt en 

konkurranse om ”Prosjektledelse Nye Ahus”. Dette er i henhold til avtale med 

Helse Øst. 

Kalkyle for utstyr omfatter: 

• All medisinsk-teknisk utrustning inkludert IT-utstyr som er nødvendig for 

det medisinsk-tekniske utstyret 

• All grunnutrustning unntatt utstyr for sentrale transportsystemer og kjøkken 

• For større IT-programvare er det bl. a. ikke medtatt kostnader for pasientadministrative 

IKT-system og elektronisk pasientjournal, som forutsettes 

investert og tatt i bruk i eksisterende sykehus. Kostnader for intensiv- 

/anestesijournal, samt kostnader for hardware til PACS-system, ITkostnader 

for utstyrrelaterte system er medtatt. 

• Inventar omfatter møbler og tekstiler. 

• Prosjektering av utstyr, basert på allerede forhandlet og inngått kontrakt. 

Basert på en gjennomgang av dagens utstyrspark og planlagte utstyrsinvesteringer 

frem til ferdigstillelse av nytt sykehus, vil ca. 25 % av det totale behovet 

for medisinsk teknisk utstyr og grunnutrustning dekkes ved overflytting av eksisterende 

utstyr fra dagens Ahus. Kalkylen dekker med andre ord 75 % av det 

totale kalkulerte behov for medisinsk teknisk utstyr og grunnutrustning. Kalkylen 

forutsetter således at Ahus bevilges tilstrekkelig midler til normal oppgradering 

av utstyr frem til Nye Ahus står ferdig. 

Utstyrkostnader for UiO’s arealer er estimert til 77 mill. kr. inkl. mva. (for 

MTU, GRU OG IT). Videre er det estimert 9 mill.kr. inkl. mva. for inventar til 

UiO’s arealer. Disse kostnadene er ikke inkludert i den totale kostnadsrammen, 

i henhold til forutsetningene i HFP. 



14.6 Øvrige kostnader 

Sammenfattet viser kalkyle for utstyr i forprosjektet følgende hovedtall (i mill. 

kr. inkl. mva): 

Medisinteknisk utstyr/Grunnutrustning: 655,0 mill. kr. 

IT-utstyr: 208,0 mill. kr. 

Inventar: 75,0 mill. kr. 

Administrasjon: 66,8 mill. kr. 

Sum utstyr inkl. mva. 1 004,8 mill. kr. 

Kalkyle for overflyttbart utstyr er basert på forutsetninger om at nivået for innkjøp 

(særlig for MTU) holder seg på samme nivå i årene frem til innflytting 

som en har hatt de siste 2-3 år. Videre forutsettes det at det oppnås en samordning 

av fremtidige innkjøp ved Ahus mot hva som er/blir planlagt i utstyrsprogrammet. 

Endringer 28.05.03 – 15.09.03: 

Kalkylen er justert ned med 6 mill. kr. med følgende justerte fordeling: 

Medisinteknisk utstyr/Grunnutrustning: 652,5mill. kr. 

IT-utstyr: 206,0 mill. kr. 

Inventar: 74,5 mill. kr. 

Administrasjon: 65,8 mill. kr. 

Sum utstyr inkl. mva. 998,8 mill. kr. 

Andre prosjekter består av følgende hovedposter (inkl. mva.): 

Sykehusveien etappe 2 25,0 

Akuttenhet for stoffmisbrukere 

31,7 

Nevrorehab 15,0 

Rokadearbeider 30,0 

Riving B + V-fløy 31,7 

Riving Høyblokk 30,5 

Diverse mindre arbeider 13,3 

Sum andre prosjekter 177,2 

Sykehusveien etappe 2 

Kalkylen er basert på en oppgradering av dagens trace for Sykehusveien. 


Forutsetningen for kalkylen er en erstatning av revet bygg med 10 plasser. 

Nevrorehab 

Forutsetningen for kalkylen er et tilbygg på 300 m² BTA. 

Rokadearbeider 

Nødvendige arbeider ifm. gjennomføring av rokadeplan 

Riving B+V-fløy 

Riving av hele B+V-fløyen 



14.7 Usikkerhetsanalyse 

Riving Høyblokk 

Hoveddelen av Høyblokken rives ned til og med 4. etg. 

Videre kommer OU og IKT-prosjekter med en kalkyle på 86,8 mill. kr. , fordelt 

med 12,4 mill. kr. for OU og 74,4 mill. kr. for IKT. 

Innholdet i OU og IKT-prosjektene fremkommer i kap. 2, Rammebetingelser 

/forutsetninger og ansvarsdelingen mellom Ahus og SPA fremkommer i kap. 

15, Driftsøkonomisk analyse. 

Endringer 28.05.03 – 15.09.03: 

1) SPAT, andel som finansieres over byggebudsjettet er avtalt til 12 mill. kr. 

I tillegg kommer 50 mill. kr. som finansieres utover 6 900 mill. kr. 

2) Rokadearbeider er redusert fra 30 mill. kr. til 27,7 mill. kr., da rokadekostnader 

ifm. SHKR 2 (0,6 mill. kr.) og Nevrologisk poliklinikk (1,7 mill. kr.) utgår. 

I sum gir dette et tillegg på 9,7 mill. kr., og en samlet oppstilling som følger: 

Sykehusveien etappe 2 25,0 


31,7 

SPAT, andel 12,0 

Nevrorehab 15,0 

Rokadearbeider 27,7 

Riving B + V-fløy 31,7 

Riving Høyblokk 30,5 

Diverse mindre arbeider 13,3 

Sum andre prosjekter 186,9 

Kalkylen 15.09.03 har ikke hensyntatt mulig vederlag til Statsbygg for overtagelse 

av eiendomsretten til Sykepleierhøyskolen, dersom Statsbygg tilkjennes 

eiendomsretten. 

I forbindelse med forprosjektet er det gjennomført en økonomisk usikkerhetsanalyse 

av Nye Ahus. Første versjon av analysen ble utført i februar i forbindelse 

med valg av utbyggingskonsept, og den er oppdatert flere ganger etter hvert 

som det valgte konseptet ble konkretisert og utviklet. Analysen er i hovedsak 

basert på tilsvarende krav som Finansdepartementet stiller når investeringer 

knyttet til store utbyggingsprosjekter skal evalueres vha. usikkerhetsanalyser 

(ref. retningslinjer utgitt av Finansdepartementet for kvalitetssikring av offentlige 

prosjekter over 500 MNOK i ’Gul bok’, St.prp. nr. 1, 1999-2000, side 78- 

80). 

Analysen hadde to formål: 

3. Holde prosjektledelsen orientert om effekten av innsparingstiltak for å kunne 

styre kostnadssparende tiltak inn mot kravet til redusert kostnadsramme 

satt av Helse-departementet, dvs. en reduksjon på 2 mrd. i forhold til Forprosjektet 

16.05.2002 

4. Beregne kostnadsrammen på eget, selvstendig grunnlag, slik at det kan gis 

en anbefaling til Helse Øst RHF om hvilken kostnadsramme som bør fastlegges 

for prosjektet, inklusiv størrelsen på reserver og marginer. 



Kostnadsramme vil si det beløpet som gir 85 % sikkerhet for at de endelige 

kostnadene holdes innenfor beløpet. 

Det er to prinsipielle kilder til usikkerhet som er behandlet i usikkerhetsanalysen. 

Den ene er estimatusikkerhet som følge av at mengder og enhetspriser er 

usikre. Den andre er såkalte generelle usikkerhetsfaktorer eller risikoelementer 

som påvirker store deler, evt. hele prosjektet. Usikkerhetsfaktorer kan sies å 

’bake inn’ effekten av fellesårsaker og dermed avhengigheter, et tema som alltid 

har vært en utfordring i slike analyser. 

I tabellen under er de 5 viktigste bidrag til prosjektets usikkerhet listet opp i 

henhold til hva som ble avdekket i analysen. De US elementene som har størst 

effekt på prosjektets styringsmål (P50 verdi på totalkostnaden) er listet først. 

US element Kommentar 

Brukerpåvirkning Brukerpåvirkning angir i hvilken grad brukerne vil kunne påvirke kostnader 

i gjennomføringen. 

Prosjektledelse Usikkerhetsbidrag som følge av egnethet og godhet av organisering, 

kvalitetssystem, kontraktsadministrasjon og kommunikasjon. 

Entreprisestrategi Usikkerhetsbidrag som følge av egnethet og godhet av prosjektets entreprisestrategi. 

Kvalitetsendringer Usikkerhet forårsaket av endringer i myndighetskrav, teknologisk- og medisinsk 

utvikling 

Ressurser Usikkerhet knyttet til kompetanse, kapasitet og stabilitet på prosjektets 

ressurser. 

Merk at elementene i tabellen ikke er uttrykk for at prosjektet er dårlig ivaretatt 

på de respektive temaene, men at de er vurdert som særlige utfordringer i et så 

stort og komplisert byggeprosjekt som Nye Ahus og bør derfor gis prioritet i det 

videre arbeidet. 

I tillegg er det gjennomført en ekstern analyse av HolteProsjekt, for å få en 

nøytral, uavhengig vurdering fra et selskap som var prekvalifisert av Finansdepartementet 

til å gjennomføre slike analyser. Hovedkonklusjonen i analysen fra 

Holte Prosjekt er som følger: 

Usikkerhetsanalysen viser at man har foretatt en grundig gjennomarbeiding av 

forprosjektet og har et godt grunnlag for budsjettet. Man er prosjekteringsmessig 

godt forberedt på en oppstart av hovedprosjektet mens det fremdeles hefter 

usikkerhet knyttet til organiseringen av prosjektet og til valg av strategi for 

fremdriftsansvar. 

Nedenstående tabell oppsummerer resultatene av usikkerhetsanalysen. Basert 

på analysen og de gjennomgangene som er utført for øvrig anbefales en total 

rammekostnad på 6 900 mill. kr. inkludert fordeling av reserver og marginer 

(avrundede tall). 

I figuren under er resultatet av usikkerhetsanalysen illustrert ved en såkalt skurve 

(kumulativ sannsynlighetsfordeling for prosjektets totalkostnad). 



14.8 Periodisering av kostnader 

Endringer 28.05.03 – 15.09.03: 

Endringene innenfor basisestimatet er beskjedne, og risikobildet kan ikke sies å 

være vesentlig endret sammenlignet med 28.05.03. Derfor er påslag til forventede 

tillegg, reserver og marginer beholdt uendret. 

De totale kostnader er periodisert som følger (mill. kr.): 

14.10 Sammenligning med Forprosjekt 16.05.2002 

Perioden, 

prisnivå des. 

2001 

Akkumulert, prisnivå 

des. 2001 

2003 251 251 

2004 509 760 

2005 580 1 340 

2006 1 248 2 588 

2007 1 653 4 241 

2008 1 566 5 807 

2009 507 6 314 

2010 139 6 453 

2011 278 6 731 

2012 169 6 900 

Investeringskalkylen er redusert fra 9 700 mill. kr. til 6 900 mill. kr. 

Av denne differansen utgjør påløpt 746 mill.kr frem til 31.12.2002, slik at den 

reelle reduksjonen er på 2 054 mill. kr. (22,9 %). 

De viktigste bidragsyterne til kostnadsreduksjonene er følgende: 

• Arealreduksjon fra 165 457 m² BTA til 136 035 m² BTA (17,8 %) 

• Bevisst og kostnadsstyrt gjennomgang av alle kostnadselementer og aktiv 

oppfølging av potensielle kostnadsreduksjoner 



14.11 Entreprisekalkyle 

Kostnader fordelt på entrepriser (nybygg), mill. kr. eks. mva.: 

Entreprise 

• Standardreduksjoner 

• Større bruk av eksisterende bygg 

• Eksisterende bygg utnyttes på en mer optimal måte (lavere ombyggingskostnad 

pr. m² ) 

• Påslag for forventede tillegg, usikkerhet og marginer er redusert 

Entreprisenummer Kalkulert beløp 

Bygningsavsnitt Bygningsavsnitt 

B0 S0-Pir,BS,FB,GG UM B0 S0-Pir,BS,FB,GG UM 

Grunnarbeider 6201 79,0 

Fundamentering 

og kulverter 

6211 52,7 

Råbygg 6221 6222 153,7 133,8 

Råbygg Pir S1 11,3 

Tett bygg arbeider 

6301 6302 94,6 110,7 

Innredninger 6401 6402 145,3 218,5 

System- og spesialhimlinger 

Dører, låser og 

beslag 

6431 6432 12,8 14,5 

6441 6442 16,8 19,8 

Branntetting 6451 6452 5,6 5,7 

Sanitær, varme, 

kulde, sprinkler 

6501 6502 118,2 90,0 

Gassanlegg 6511 35,9 

Forsyning og infrastruktur 

Varmepumpeanlegg 

Rørtekn. anlegg 

Pir S1 

Generelle luftbehandlings-anlegg 

Spesielle l.a – 

operasjon 

Spesielle l.a. – 

laboratorier 

Spesielle l.a. – 

isolater, l.smitte 

Luftbeh.anlegg 

Pir S1 

Elektro installasjoner 

6521 26,8 

6531 57,2 

65xx 9,4 

6601 6602 97,4 55,8 

6611 6612 21,1 - 

6621 15,0 

6631 6632 4,1 - 

66xx 4,4 

6701 6702 140,5 156,0 

IKT installasjoner 6711 91,4 

SD anlegg 6721 56,7 



Sikkerhet og adgangskontroll 

6731 25,7 

Heiser 6801 43,8 

AGV 6811 25,1 

Rørpost 6821 11,8 

Avfallsuganlegg 6831 35,1 

Reservekraft 6841 10,8 

Utomhus 6901 69,1 

Sum 2 276,1 

Ovenstående fordeling pr. entrepriser omhandler kun Nybygg. 

Fordeling av rigg og drift er utført ved at påslagene er tillagt den entreprisen 

som i utgangspunktet genererer kostnaden. Dette gjelder også påslag 

for entrepriseadministrasjon (tiltransport) som er tillagt den entreprisen 

som blir administrert. 

For entrepriser under Tett bygg, Innvendige bygningsmessige arbeider, 

Elektro- og IKT-installasjoner og Andre installasjoner er arbeider for Pir 

S1 foreløpig ikke identifisert/trukket ut av de definerte entreprisene. 

Sammenhengen med entreprisekostnad Nybygg er som følger: 

Sum entreprisekostnad Nybygg (kap. 14.2): 2 467,1 

Spa felles rigg og drift: - 75,6 

Drift FD-periode: - 39,1 

Ulempekostnader SPA - 50,8 

FD entreprisekostnad - 34,7 

VVS-kostnad Fyrhus (fra Eks. bygg) + 9,2 

Sum 2 276,1 

eks. mva. 



15 OPPDATERING TIL DRIFTSØKONOMISK ANALYSE 

15.5 Årskostnader. 

Årskostnadene er ikke rekalkulert i forhold til Forprosjekt 28.05.2003, men nedenstående 

tabell er medtatt pga at tilsvarende tabell i Forprosjekt 28.05.2003 er 

feil. 

Årskostnader Nye Ahus 

Nybygg Eksisterende bygg 

112 977 m2 23 058 m2 

Kostnadspost Kr Kr/m2 Kr Kr/m2 

1.Kapitalkostnad 208 220 000 1 840 19 400 000 840 

2.Forvaltning 7 344 000 70 1 153 000 50 

3.Drift 48 417 000 430 8 762 000 380 

4.Vedlikehold 34 358 000 300 1 614 000 70 

Total Årskostnad 298 339 000 2 640 30 929 000 1 340 

Årskostnad FDV 90 119 000 800 11 529 000 500 

Utvikling 16 947 000 150 1 153 000 50 



16 ILLUSTRASJONER 



Frontbygningen sett fra forplassen 



Sengebygningen sett fra forplassen 



Sengefløyene 



Barnesenteret sett fra grøntdraget 



Fasadedetalj fra Barnesenteret 



Behandlingsbygningen sett fra sørvest 



Behandlingsbygningens vestfasade 



Grøntdraget 



Oversiktsbilde fra nordvest 



Behandlingsbygningen sett fra vest 



Oversiktsbilde fra øst 



Grøntdraget sett fra sørøst 



Oversiktsbilde fra det nordøstlige området 



Oversiktsbilde fra nordøst 



Behandlingsbygningen og Kapellet 



Fasade mot nord 



Fasade mot sør 



Fasade mot vest 



| 

Fasade mot øst 



Tverrsnitt gjennom gårdsrom 



Snitt gjennom Glassgaten

Rapport del 2 bygg og interiør 150903 - Akershus universitetssykehus

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?