Lærebok i Sanitetsfagtjeneste - Forsvaret

ISBN 978-82-992409-7-0 

Lærebok i Sanitetsfagtjeneste 

FSAN 

FSAN 

Lærebok i Sanitetsfagtjeneste 

FSAN 

Forsvarets sanitet

Lærebok i 

sanitetsfagtjeneste 

I

Lærebok i 

sanitetsfagtjeneste 

Forsvarets sanitet 

III

Forord 

Dagens forsvar stiller store krav til sanitetspersonellets praktiske ferdigheter. 

Erfaringene fra norske styrkers tjeneste i utlandet viser med all tydelighet at god 

førstehjelp redder liv. Gode praktiske ferdigheter innen komplekse fagfelt bygger 

på solid teoretisk kunnskap og faglig forståelse. 

Lærebok i Sanitetsfagtjeneste beskriver det teoretiske fundamentet for utdanning 

av militært personell som skal ha sanitet som primæroppgave, men som ikke har 

tidligere helseutdanning. Dette personellet har sin hovedoppgave før pasienten 

når sykehuset, det vil si i det prehospitalte sanitetsarbeidet. 

Selv om det er personell uten sivil helseutdanning som er bokens primære 

målgruppe, vil den og ha faglig interesse for helsepersonell med behov for kunnskap 

om prehospitale sanitetsfaglige standarder. Tilbakemeldinger på tidligere utgaver, 

viser at boka også sivilt vurderes som svært relevant, blant annet i fagmiljø i 

ambulansetjenesten. 

Det skjer en kontinuerlig utvikling også innen det prehospitale fagfeltet. Som en 

følge av dette har læreboka stadig behov for oppdatering og revidering. Det legges 

ned et vesentlig arbeid for å revidere og utvikle den. Min målsetting er at boka til en 

hver tid skal være faglig oppdatert og tilgjengelig i elektronisk format. 

Jeg oppfordrer både den primære målgruppa og andre lesere til å bruke den godt. 

John Maxfi eld Steineger 

Generalmajor 

Sanitetssjef 

V

Innledning 

Denne læreboken har som mål å dekke teoretisk kunnskap som ligger til grunn for 

førstehjelp på Nivå 3, det høyeste nivået av sanitetskompetanse i Forsvaret for personell 

uten tidligere helseutdanning. 

Forsvaret behøver personell som evner å utføre riktig handling, til rett tid og på riktig 

måte. Livreddende førstehjelp skjer under tidspress og høyt stress. Særlige faktorer ved 

tjenesten i Forsvaret kan gjøre stresset høyere enn det som er vanlig i sivil førstehjelp. 

Gode sanitetsferdigheter redder liv, begrenser skade og reduserer lidelse. Dessverre får 

en bare begrensede ferdigheter av å lese teori eller av å gå på kurs. Gode ferdigheter 

sikres ved å praktisere den kunnskapen en har ervervet seg. Jo høyere ferdighetsnivå 

som ønskes, desto mer tid behøves til drill og øvelse. 

Amerikanske undersøkelser fra misjonene i Irak og Afghanistan, fastslår at mer enn 95 % 

av skadet personell som når feltsykehus, overlever (referanse). Kan vi få pasienten levende 

til sykehuset vil han med andre ord ha svært gode muligheter til å klare seg. 

Dette viser med all tydelighet viktigheten av god prehospital sanitetstjeneste. 

Riktig anvendelse av førstehjelpskunnskapen, for eksempel i kombinasjon med stridsteknikk, 

bygger videre på fundamentet beskrevet i denne boken. Førstehjelp i strid er tenkt dekket 

i eget læremiddel. 

Boken er søkt skrevet slik at det ikke spiller noen rolle om leseren skal arbeide på et fartøy, 

en sanitetsinstallasjon eller ute i felt. Vi har valgt å skille tydeligere mellom (medisinsk) 

behandling som skal forordnes av lege/sykepleier - og (livreddende) førstehjelp som skal 

iverksettes av bokas målgruppe, når det er nødvendig for å redde liv. 

På grunn av det overveldende antallet menn som arbeider i Forsvaret, er betegnelsen 

”han” brukt både om sanitetspersonellet og om pasienten. 

Dette fj erde opplaget av boka har begrensede faglige endringer siden 2009 utgaven. 

Informasjon om våre kurs og vårt undervisningsmateriale fi nnes på FSAN sine nettsider; 

• internt i Forsvaret over intranett: http://intranett.mil.no/felles/fsan 

• eksternt over internett: http://www.fsan.mil.no 

VII

VIII 

Forsvarets sanitet - Januar 2011 

© Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven og fotografi loven eller 

i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere 

til åndsverk. 

Denne boken erstatter UD 4-1-5 

ISBN: 978-82-992409-7-0 

Design: Boken bygger videre på 2009-utgaven, designet av Lene Hannevig, Pluss Design. 

Trykk: Zoom Grafi sk AS 

Forside bilde: Lars Magne Hovtun, FMS. 

Layout og redigering av denne utgaven: Ida Bjerkefl åta.

Bidragsytere 

Denne versjonen av Lærebok i Sanitetsfagtjeneste er laget takket være bidragsytere både 

i nåtid og fortid. Boken er bare i begrenset grad faglig endret i forhold til den reviderte 

utgaven fra 2009. Den utgaven var en videreutvikling av førsteutgaven fra 2004, som i 

stor grad bygget på tidligere militære læremiddel og utdanningshefter fra både innland 

og utland. Fotografi er og bilder er hentet fra mange kilder, deriblandt tidligere lysbildeserier 

utviklet for undervisning i sanitet, Forsvarets digitale billedarkiv ved FMS og TechPool 

Cooperation LifeART. Den enkelte fotografs bidrag har vært av stor betydning. Da vi ikke 

vet navnet på alle fotografer har vi valgt ikke å nevne noen spesielle her. Vi vil med dette 

takke alle bidragsytere for deres innsats og for å ha gjort sitt materiale tilgjengelig. 

Ulf Ellingsen Daniel Jhoty-Borge 

Ansvarlig redaktør Redaktør 

Følgende har bidratt i utviklingen av Lærebok i Sanitetsfagstjeneste: 

(bidragsyteres militære grad på det tidspunkt de bidro til boken) 

Løytnant/Lege Mohammed Afzahl* - Løytnant/Lege Rahul Bhatnagar* - Oberstløytnant/ 

Sykepleier Bjørn Benjaminsen - Løytnant/Lege Lars Håkon Berger* - Major/Spesialsykepleier 

(Anestesi) Dagfi nn Bjørkelid - Løynant/Lege Sebastian Drottning - Kaptein/Spesialsykepleier 

Anders Dybwad* - Spesialsykepleier (Anestesi) Jorunn Eid* - Løytnant/Lege Jo Eidet* - 

Løytnant Tor Ellefsen - Major/Spesialsykepleier (Psykisk helse) Ulf Ellingsen - 

Løytnant/Sykepleier Kjetil Elsetrønningen - Løytnant/Sykepleier Kenneth Fagerheim- 

Major/Anestesilege Gunnar Fæhn* - Kapteinløytnant/Spesialsykepleier (Anestesi) Lisbeth 

Gaustad* - Veterinær Knut A Grani - Orlogskaptein/Dykkerlege Kjetil Grong- 

Kaptein/Lege Kjetil Gullbakke* - Løytnant/Sykepleier Eirin Hagen - Kaptein/Lege Daniel Jhoty-Borge - 

Kaptein/Spesialsykepleier (Intensiv) Tanja Markhus Kristoff eresen - Major/MA (Hons) 

Statsvitenskap Inge H Langerød - Oberstløytnant/Spesialsykepleier (Anestesi) Terje Lillegård- 

Kaptein/Sykepleier Harald David Meum - Oberstløytnant/Sjefslege Johan Storm Munch - 

Major/Sykepleier Espen Munkvik* - Juridisk rådgiver Torleiv Opland - Oberstløytnant/Veterinær 

Morten Opsahl - Kaptein/Radiograf Wenche Kristin Over - Løynant/Lege Muzammil Rafi que- 

Kaptein/Farmasøyt Adeel Rana* - Major/Millitærpsykiater Jon Gerhard Reichelt - 

Kommandørkaptein/Lege Jan Risberg - Major/Sykepleier Bent Anders Salberg - Hudlege/Kirurg 

Carl F. Schanbacher - Kaptein/Sykepleier Evy Linchausen Skar -Major/Fagsjef Farmasi Ole Gunnar 

Sætre - Overlege (Anestesi) Unni Toftegaard* - Oberstløytnant/Spesialsykepleier (Anestesi) 

Svein Torp - Løytnant/Lege Samuel Kjell Ugland* - Major/Feltprest Peter Wilhelmson - 

Løytnant/Sykepleier Endre Ytreland* - Brigader/Lege Svein Ødegården 

* Ikke tjenestegjørende 

IX

Innhold 

Kapittel Side 

1. Sanitetstjeneste ........................................................................... 1 

2. Når du er først på skadestedet ............................................... 15 

3. Førstevurdering ved traumer (FvT) ...................................... 21 

4. Skademekanikk ........................................................................... 39 

5. Respirasjon .................................................................................... 53 

6. Sirkulasjon ..................................................................................... 67 

7. Blødninger og sirkulasjonssvikt............................................. 73 

8. Infusjon og injeksjon ................................................................. 83 

9. Vitale tegn og observasjon ..................................................... 95 

10. Hjerte-lungeredning (HLR)...................................................... 109 

11. Buk ................................................................................................... 115 

12. Hode, nakke og rygg ................................................................. 123 

13. Skjelett ............................................................................................ 137 

14. Bløtdeler i bevegelsesapparatet ........................................... 147 

15. Nyrer og urinveier ....................................................................... 155 

16. Kjønnsorgan ................................................................................. 159 

17. Øyne, øre, nese, hals og munnhule ...................................... 167 

18. Vanlige sykdommer og symptom ........................................ 179 

19. Akutte indremedisinske tilstander ....................................... 197 

20. Forgiftninger ................................................................................ 205 

21. Barn, gravide og eldre ............................................................... 211 

22. Temperaturskader ...................................................................... 217 

23. Brann og innhalasjonsskader ................................................. 225 

24. Drukning og dykkerskader ...................................................... 231 

25. Hygiene .......................................................................................... 237 

26. Hud, sår og sårbehandling ...................................................... 247 

27. Pleie ................................................................................................. 257 

28. Død .................................................................................................. 271 

29. Psykisk helse og militær virksomhet .................................... 279 

30. Medisinsk dokumentasjon og rapportering ..................... 295 

31. Legemiddel ................................................................................... 301 

32. Folkerett ......................................................................................... 311 

33. Masseskadeorganisering og ledelse .................................... 325 

34. Masseødleggelsesvåpen og forurensning ........................ 335 

35. Evakuering .................................................................................... 349 

36. Markørtjeneste og skadesminking ...................................... 357 

Vedlegg .................................................................................................... 369 

1. Død .................................................................................................. 371 

2. Folkerett ......................................................................................... 375 

3. Forgiftninger ................................................................................ 385 

4. Førstevurdering ved traumer (FvT) ...................................... 395 

5. Legemiddellære .......................................................................... 403 

6. Prosedyrer ..................................................................................... 411 

Medisinske ord og utrykk .................................................................. 417 

Stikkordsregister ................................................................................... 425 

XI

XII

1. Sanitetstjeneste 

Hva innebærer det å ha sanitet som primæroppgave i Forsvaret? 

Hva har vi felles og hva er det som gjør oss annerledes enn annet mannskap? Hvilke spesielle 

bestemmelser og lover styrer vår hverdag? Etter å ha lest dette kapittelet vil du ha fått svar 

på noen av disse spørsmål ene. Etter å ha lest hele boka vil du ha noen fl ere svar, og noe vil 

du måtte hente helt andre steder i utdannelsen og i opplevelsen av det å tjenestegjøre som 

sanitetspersonell. 

I dette kapittelet vil vi ta for oss hvilke hovedoppgaver du skal ha om du har sanitet som 

primærfunksjon og hvilke roller og oppgaver du har i forhold til helsepersonell. 

Vi skal videre se på den etikk, det verdisyn, menneskesyn og de holdninger som ligger til 

grunn for sanitetsarbeidet. Vi vil ta for oss kommunikasjon og de spesielle begrensninger for 

kommunikasjon som gjelder for sanitetspersonellet. I slutten av kapittelet vil berøre temaene 

veiledning og undervisning.

2 

I spesielle situasjoner skal sanitetssoldaten utføre handlinger som vanligvis 

utføres av helsepersonell. 

Hovedoppgaver 

Sanitet dekker et bredt område. Med 

sanitet som primærfunksjon kan du 

bli plassert i stillinger som vektlegger 

forskjellige oppgaver. Generelt kan vi 

likevel si at dine hovedoppgaver er: 

• Førstehjelp, evakuering, pleie og 

observasjon av syke og sårede 

• Assistering ved drift av 

sanitets installasjoner 

• Opprettholding av egen stridsevne 

• Veiledning og undervisning av annet 

militært personell slik at de 

opprett holder egen stridsevne 

• Vedlikehold og etterforsyning av 

sanitetsmateriell 

Rolle og funksjon i forhold 

til helsepersonell 

Under den kalde krigen opererte en med 

forskjellige krav til helse i krig og i fred. 

En krig utkjempet i Norge ville involvere 

hele samfunnet og kravene til helsetjenesten 

måtte derfor nødvendigvis tillempes. 

I dag er forskjellen på krav til militær sanitet 

og sivil helsetjeneste betydelig mindre. 

Militært personell med sanitet som 

primærfunksjon omfattes derfor av de 

bestemmelsene som i henhold til Helsepersonelloven 

gjelder for medhjelper til 

helsepersonell. Helsepersonelloven 1999 

Med helsepersonell forstås personell med 

autorisasjon og/eller lisens fra Statens 

helsetilsyn til å drive helsetjeneste. 

Eks: Leger, tannleger, farmasøyter, 

veterinærer, sykepleiere, psykologer, 

fysioterapeuter, bioingeniører, hjelpepleiere 

osv. Helsetilsynet.no 

I Forsvaret brukes ofte betegnelsen 

fag-befal om denne kategorien. 

Helsepersonelloven setter en del 

rammer for hva medhjelpere kan gjøre: 

§ 5. Bruk av medhjelpere 

Helsepersonell kan i sin virksomhet overlate 

bestemte oppgaver til annet personell 

hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, 

personellets kvalifi kasjoner og den 

oppfølgning som gis. Medhjelpere er underlagt 

helsepersonells kontroll og tilsyn. 

Sanitetspersonell skal til enhver tid handle 

på en slik måte at pasientens liv og helse 

sikres. Det er meget viktig at du ikke går ut 

over din kompetanse og foretar handlinger 

som setter pasientens sikkerhet i fare. 

Det innebærer at når du kommer i kontakt 

med mennesker som har sykdom eller 

skade, skal du henvise den hjelpetrengende 

til helsepersonell som er kvalifi sert til å 

foreta en nærmere vurdering av sykdommen/ 

skaden og til å bestemme og utføre riktig 

behandling. 

Unntak fra dette skal skje når pasienten vil 

dø eller få sin tilstand vesentlig forverret 

dersom du ikke utfører livreddende handling 

umiddelbart. I slike situasjoner skal du utføre 

handlinger som i en «normalsituasjon» 

bare blir utført av helsepersonell. 

Vi kan forvente at slike situasjoner vil oppstå 

i forbindelse med strid. Som sanitetspersonell 

er det derfor helt nødvendig at du innehar 

den nødvendige kunnskap for å vurdere 

når pasienten er i en livstruende situasjon 

og at du har ferdighet til å utføre den 

nødvendige livreddende handlingen. 

Kommandolinjer 

Som det fremgår av sitatet fra Helsepersonelloven 

så er du underordnet helsepersonellet 

og deres kontroll og tilsyn i det som har å 

gjøre med helsefag. Som helsepersonellets 

medhjelper er du underlagt de samme 

lover som helsepersonellet. Som militært 

tjenestegjørende er du også underlagt 

de militære kommandolinjer og militær 

lovgivning. Nils Terje Lunde 2008 

Lærebok i sanitetsfagtjeneste

Sanitetspersonellets to roller 

Sanitetspersonell er opplært og øvet i 

militære ferdigheter, og er funnet skikket 

til å løse militære oppdrag i fred, krise og 

krig. Som militært tjenestegjørende bærer 

du våpen, og du skal være villig til og 

forberedt på å bruke våpenet til å stanse 

fi enden om nødvendig. Samtidig skal du 

være forberedt på og villig til å redde liv, 

også livet til syke og sårede fi ender når 

det er nødvendig. Din primære fagrolle er 

livreddende. 

Vi ser at de to rollene kan virke motstridende 

og det er god grunn til å stille spørsmål ved 

dette: Når er du forpliktet til hva? Hvordan 

begrunnes disse forpliktelsene? Hvorfor 

kan og må du som tjenestegjørende bruke 

våpen i noen situasjoner, mens du i andre 

situasjoner vil kunne bli holdt straff erettslig 

ansvarlig for samme handling? Noe forenklet 

kan vi si at sanitetspersonell skal gjøre sitt 

ytterste for å redde liv, pleie, sikre og forsvare 

pasienten. Om nødvendig har du rett til og 

er forpliktet til å sikre og forsvare ditt eget 

liv og pasientens liv. Du kan komme i den 

situasjon at du må ta liv for å redde liv. 

Det forventes av deg som sanitetspersonell 

at du skal ha refl ektert over disse rollene og 

være i stand til å redegjøre for dem. 

Temaet belyses også i Kapittel 32 - Folkerett. 

Som sanitetssoldat bærer du våpen, og du skal være villig 

til og forberedt på å bruke det. 

Etikk Nils Terje Lunde 2008 

Sanitetstjeneste Kapittel 1. 

Som sanitetspersonell er du underordnet helsepersonellet, 

så vel som den militære kommandolinje. 

Foto: Anders Kildal 

Etikk er prinsipielle tanker om hva som er 

rett og galt, godt og ondt. Moral er etikk 

i praksis, og har med handling å gjøre. 

Hvorvidt en handling er moralsk riktig eller 

moralsk feil avgjøres derfor av etisk tenkning. 

Våre handlinger gjenspeiler hvilke holdninger 

vi har ovenfor den eller det vi foretar handlingen 

med (mennesker, dyr, gjenstander). 

Holdningene våre gjenspeiler igjen hvilke 

grunnleggende verdier vi har. Videre avgjøres 

våre verdivalg ut fra den virkelighetsforståelse 

som vi har. 

Vi skjønner at en handling bærer med seg 

mye mer enn bare eff ekten av handlingen. 

Handlingen gjenspeiler også de tanker, 

holdninger og verdier som ligger til grunn 

for den. Som sanitetspersonell vil du i gitte 

situasjoner ha mulighet og tillatelse til 

å handle slik at du redder liv eller tar liv. 

Derfor må du ikke nøye deg med bare å 

vurdere eff ekten av handlingen, men også 

kunne begrunne det som ligger bak den. 

Gjør du det vil du kunne si om deg selv at 

du har tatt innover deg det moralske ansvar 

som din tjeneste i saniteten forutsetter og 

innebærer. 

I de påfølgende avsnittene vil vi se nærmere 

på faktorer som skal ligge til grunn for 

sanitetspersonellets handlinger. 

Lærebok i sanitetsfagtjeneste 3

4 

Sanitetstjenestens verdigrunnlag 

Forsvarets verdigrunnlag er forankret i den 

humanistiske og den kristne tradisjon. 

Disse to tradisjoner har store likhetstrekk, 

og de fremhever langt på vei de samme 

verdier. Det som imidlertid skiller dem, er 

at den kristne tradisjon har Gud og Guds 

intensjon (vilje) som ytterste begrunnelse. 

Denne begrunnelse utgjør ingen forskjell når 

det kommer til etikk og begrunnelse for den 

moralsk riktige («gode») holdning og handling. 

I det følgende skal vi derfor holde oss til en 

vestlig allmenn humanistisk tradisjon og 

begrunnelse for sanitetspersonellets 

tjeneste og plikt. 

Etter den 2. verdenskrig ble begrepet 

”umenneskelig behandling” satt på den 

internasjonale dagsorden. En følte et sterkt 

behov for å begrunne menneskets verdi på 

en slik måte at begrunnelsen kunne aksepteres 

uavhengig av religiøst eller politisk ståsted. 

En rekke land gikk sammen, og i 1948 ble 

FN-pakten dannet omkring en internasjonal 

’Menneskerettighets konvensjon’ (MR). 

Hovedpunktet i denne er at mennesket har 

en ukrenkelig verdi i seg selv, uavhengig av 

hudfarge, nasjonalitet, etnisitet, kjønn, alder, 

religion, politikk, funksjonalitet m.m. 

Gjennom konvensjonen ble tanken om 

likeverd og livets ukrenkelighet, holdt frem 

som en ideologi som skulle ligge til grunn 

for FN-landenes samfunn og kultur. 

En utfordring som dukket opp var at 

konvensjonen ikke hadde noen juridisk 

gyldighet i krig. 

En revidering og sammenfatning av 

menneskerettigheter i krig ble derfor foretatt 

og gitt betegnelsen Krigens Folkerett (KF). 

Det er her vi fi nner de 4 Genève-Konvensjonene 

og andre gjeldende internasjonale 

regler. Se Kapittel 32 - Folkerett. Krigens 

Folkerett omfatter både regler for behandling 

av mennesker og regler for krigføring. 

For sanitetspersonell i tjeneste er både 

Menneskerettighetskonvensjonen og 

Krigens Folkerett forpliktende. I fred og 

krise er Menneskerettighetskonvensjonen 

juridisk forpliktende, og prinsippene fra 

Krigens Folkerett er retningsbestemmende. 

I krig er Krigens Folkerett juridisk forpliktende 

og Menneskerettighetskonvensjonen er 

retningsbestemmende. Både Menneskerettighetskonvensjonen 

og Krigens 

Folkerett fremholder menneskets verdi og 

ukrenkelighet. Men hva har dette å si for 

deg som sanitetspersonell? Hvilke konkrete 

følger får det for din holdning til det du skal 

gjøre og hvordan kommer holdningene til 

syne i praktiske handlinger? 

Genève-Konvensjonene er helt klar i sine 

føringer; Sårede eller syke skal bli behandlet 

og pleiet humant av den part i konfl ikten 

som har dem i sin varetekt, uten noen 

forskjell av ugunstig art på grunn av kjønn, 

rase, nasjonalitet, religion, politisk 

oppfatning eller noe annet liknende forhold. 

Genevaconventions.org Dette innbærer for 

eksempel at bare tvingende medisinske 

grunner berettiger at noen blir behandlet 

utenfor tur. 

Mennesket har en ukrenkelig verdi i seg selv, uavhengig av hudfarge, nasjonalitet, etnisitet, kjønn, alder, 

religion, politikk, funksjonalitet m.m. (Menneskerettighetskonvensjonen). Foto: Torbjørn Kjosvold, FMS. 


Sanitetspersonellets menneskesyn 

Sanitetspersonell skal behandle mennesker 

med skader, og i utgangspunktet ikke vurdere 

hvem eller hva pasienten er. Dette kan 

innebære vesentlige utfordringer. Hva når 

et uskyldig barn kommer inn på båre? Eller 

en general eller skipssjef med mye ansvar? 

Eller kameraten din? Eller fi enden, han som 

har skutt barnet og kameraten din? I slike 

situasjoner blir vår samvittighet, våre følelser 

og vårt moralske ansvar satt på prøve. Har 

vi ikke vårt menneskesyn og prinsippet 

om likeverd klart for oss, vil det bli svært 

vanskelig å holde fokus på profesjonell 

prioritering av skadebehandling. Isteden 

for å behandle den som trenger det først 

på grunn av sin skadetype, vil våre egne 

følelser lett kunne bli styrende. Medlidenhet 

for barnet gjør at det behandles før den 

hardere skadde fi enden. Hat overfor fi enden 

gjør at man behandler denne sist, eller 

man behandler generalen først fordi han er 

general, - uansett strider det mot prinsippet 

om likebehandling og menneskets likeverd. 

Sanitetspersonellets holdning til sitt arbeid 

Sanitet er et krevende og omfangsrikt 

arbeidsfelt. Konsekvensene av å ikke ha 

nødvendig kunnskap og ferdighet kan bli 

at pasientens tilstand forverres. I verste 

fall kan det føre til unødvendig død. La 

oss si at en sanitetssoldat slurver når det 

gjelder hygiene. Han sørger ikke for skikkelig 

renhold og vasker ikke hendene sine når 

han skal eller slik han skal. Som en følge av 

dette får en pasient en alvorlig infeksjon. 

Sanitetssoldatens handling kan skylles fl ere 

ting. Han kan mangle kunnskap og ferdighet 

og/eller det kan være hans holdninger til 

tjenesten som er årsaken. For pasienten er 

dette for så vidt likegyldig. Når du arbeider 

med sanitet er det din plikt å ha den kunnskap 

og ferdighet som tillegges din stilling. 

Det innebærer at du både må ha teoretisk 

kunnskap og praktisk ferdighet, og at du 

må øve deg på å uføre dine oppgaver 

under alle forhold (f.eks. vinterkulde og 

mørke). 


Sårede eller syke skal bli behandlet og pleiet humant av den som har den i sin 

varetekt, uavhengig av rase, kjønn, nasjonalitet, religion eller politisk oppfatning. 

Dersom du forstår at du kan påføre andre 

unødig lidelse ved ikke å ha den nødvendige 

kunnskapen og ferdigheten – og allikevel 

ikke gjør det du kan for å utføre riktig 

handling til rett tid, så er dine holdninger 

uforenelig med sanitetsarbeid. 

Pasientens menneskelighet, behov 

og verdighet 

Tidligere i kapittelet argumenterer vi for å 

se bort fra andre hensyn enn den konkrete 

skaden i forbindelse med prioritering og 

behandling. For å kunne utføre riktig 

prioritering er det nødvendig å fri oss fra 

egne følelser og se pasienten som et 

’skadeobjekt’. Men når prioriteringen er gjort 

og livreddende tiltak iverksatt, må vi legge 

bort ’objektstanken’. Da er tiden kommet 

for en annen vesentlig side av 

sanitetstjenesten/helsearbeidet; det 

psykiske (sjelelige). 

Omsorg er i seg selv et stort fagfelt og 

vil stille krav til din evne til nærhet, 

tilstedeværelse og evne til å vise deg som 

medmenneske. Pasienten er skadet - og 

trolig redd og lei seg. Å trøste, lytte, oppmuntre 

og gi håp er viktige sider av dette 

arbeidet, og utgjør en stor del av det som 

kalles helhetlig pleie. Det fordrer at du som 

hjelper klarer å se mennesket - den enkelte 

som har en skade – ikke bare skaden. 


6 

Noen skader kan gjøre at pasienten ser 

grotesk ut og kanskje lukter vondt. 

Dette kan f.eks. skje ved brannskader. 

Det stiller store krav til deg og din oppførsel. 

Det er som menneske, med alle menneskelige 

følelser, at pasienten kommer såret til 

deg for å få hjelp. 

Uavhengig om han hører til den ene eller 

den andre stridende part vil den sårede 

antagelig lengte like mye hjem til familien 

eller kjæresten som du gjør. Han kan være 

like redd for å miste livet eller dø fra barna 

sine, som det du er. Og det er like tragisk 

for pasienten å miste beinet sitt som det 

ville vært for deg. 

Den psykiske omsorgen må også tas på 

alvor overfor de pasientene som har fått 

”prioritet 4” og som er i ferd med å dø. 

Hvordan skal du som sanitetspersonell 

imøtekomme et hardt skadet og døende 

menneske? Et godt utgangspunkt for å 

kunne arbeide med mennesker i slike 

situasjoner er at du har arbeidet med dine 

egne holdninger og følelser i forhold til at 

du selv skal dø en dag. Temaet omhandles 

nærmere i Kapittel 28 - Død. 

Det vil ikke alltid være tid og anledning til å 

snakke med pasienten, men hvis det er tid 

så er det din oppgave å gjøre ditt ytterste 

for å vise medmenneskelighet og gi trøst. 

For å kunne utføre forsvarlige vurderinger, trengs mat og søvn. Når presset er stort 

må en nytte de anledningene som byr seg. 

Sanitetspersonells holdning til seg selv 

En av de store gavene ved å være 

helsearbeider er muligheten til å kunne 

hjelpe en som lider– ja til og med redde 

livet til et annet menneske. 

Det å hjelpe og være til nytte kan for 

mange bli den dominerende motivasjonen 

– fremfor det å være motivert av plikt. 

Men det medfører også noen fallgruver. 

En av disse kan være forestillingen om ens 

egen ubegrensede makt eller påvirkningsmulighet. 

Et eksempel på en slik forestilling 

kan være: «Dersom jeg gjør det riktige, er 

fl ink nok, handler som beskrevet i denne 

læreboka, etc. så vil pasienten overleve og 

få det bra.» 

Dessverre er ikke virkeligheten slik. Ved å 

inneha den nødvendige kunnskapen og 

ved å handle riktig kan du bidra til å redde 

mange. Samtidig vil noen mennesker dø 

eller få varige skader og lidelser selv om 

du gjør alt det riktige. 

Dersom du går til din tjeneste med forestillingen 

om at du skal redde alle og at det er 

din fortjeneste om du lykkes, vil du før eller 

senere «gå på en smell». I forbindelse med 

store ulykker og krig vil det være mennesker 

som er så hardt skadet at de vil dø. 

Ikke bare gamle, syke, svake, «andre», men 

også sterke, friske mennesker på din alder. 

Mennesker som du kanskje liker og er 

sterkt knyttet til. Erfaring viser at etter en 

ulykke sitter svært mange igjen med tanker 

av typen; «hadde jeg bare …, så ville de ha 

greid seg». 

Denne ideen kan sies å basere seg på 

forestillingen om egen allmektighet. 

Bevisstheten om at dette ikke er tilfelle og 

kjennskapen til hvor vanlig denne typen 

reaksjoner er, kan i noen grad gjøre slike 

reaksjoner lettere å takle. 

Du må også kjenne din egen fysiske 

begrensning. Mennesker kan trene seg 

opp til å arbeide hardt, lenge og under 

stort press, men til slutt krysses en grense 

der en ikke lenger har kontroll over egne 

vurderinger.Da trenger du mat og søvn. 

Hvis dette ikke taes på alvor, økes risikoen 

for å gjøre feil. 


Moralske valg i krig 

Kravene vi stiller til en dyktig sanitetsperson 

er at han i tilegg til å være faglig kompetent 

og et medmenneske også skal være bevisst 

sitt moralske ansvar. Den som tjenestegjør 

i saniteten kjemper for livet. Du kjemper 

hovedsakelig for andres liv, men du risikerer 

også å måtte kjempe for eget liv. 

For en livredder kan det kanskje oppleves 

ekstra tungt å måtte ta liv, selv om det er 

fi endens liv og selv om det er i selvforsvar. 

I utgangspunktet kan hensikten med en 

krig tilsynelatende være god - svake skal 

beskyttes, fred skal oppnås, urettferdighet 

stanses etc., men krig er i sin konsekvens 

brutal, stygg og fornedrende mot menneskeverdet. 

Handlinger som i enhver annen 

sosial sammenheng regnes som uakseptable 

er i en krigssituasjon akseptert, oppmuntret 

og enda forventet. Krigens Folkerett setter 

rammer for krigføring utfra tanker om 

menneskeverd, men den ble også laget for 

å få politikere til å fi nne andre virkemidler 

enn maktanvendelse til å løse problemer/ 

konfl ikter. 

Det kan hevdes at krigen ikke blir «styggere» 

enn menneskene som kriger. Dersom fi enden 

ikke følger god sedvane for krigføring, 

Krigens Folkerett eller prinsippene fra 

Menneskerettighetskonvensjonen, så 

handler fi enden moralsk feil. 

Da er det legitimt å stanse ham. 

Skulle fi enden forbryte seg i forhold til KF 

og søke å drepe sanitetspersonell eller 

pasient, så er forsvar legitimt. Dersom du 

utfører ditt oppdrag og overholder dine 

forpliktelser, så kan du ikke bebreides om 

du løsner skudd for å forsvare deg selv eller 

dine pasienter. 

Kommunikasjon Gjøsund og Huseby 2003 

Kommunikasjon er alt det som skjer mellom 

et menneske og hans/hennes omgivelser 

og som gir grunnlag for tolkning av 

mennesket; hvem de er, hva de mener etc. 

Vi kommuniserer både i ord og i handling, 

med munnen og resten av kroppen, hele 

tiden – ja faktisk kan vi ikke la være å 

kommunisere. Noe av kommunikasjonen 

er bevisst – en hel masse kommunikasjon 

skjer uten at vi er klar over det. 


Først og fremst er pasienten et menneske uansett alder, kjønn, nasjonalitet osv. 

Forskning har vist at dersom vi opplever 

en motsetning mellom de ordene vi hører 

og de signalene vi ser eller føler fra et 

menneske, så vil vi fortrinnsvis stole på de 

sistnevnte. Raaheim 2000 

All kommunikasjon fanges opp av sansene 

våre som inntrykk - deretter tolkes de. 

Denne tolkningen, som også stort sett er 

ubevisst, er basert på våre tidligere erfaringer. 

Den kalles persepsjon. Hilgard 1977 Graden av 

tillit og forventning mellom to mennesker 

vil ofte bli avgjørende for tolkningen. 

For eksempel vil utsagnet «så tøff du er» 

kunne tolkes som en fornærmelse eller et 

komplement avhengig av hva du forventer 

å høre. 

En av faktorene som kompliserer 

kommunikasjon er kombinasjonen av 

signaler som sendes og tolkes. 

For eksempel vil utrykket «jeg har det 

vondt» tolkes forskjellig avhengig av tonefall, 

volum, ansiktsuttrykk og situasjonen 

rundt utsagnet. Kommunikasjonen mellom 

to mennesker forvanskes ved at vi sjelden 

legger det samme i de samme begrepene, 

utrykkene, væremåtene. Alle disse faktorene 

gjør at muligheten for feiltolkning er svært 

stor. Det er klart at kommunikasjonsfeil 

ligger til grunn for mye av de vanskene vi 

opplever som mennesker. Kunnskap om 

faktorer som gjør samhandlingen mellom 

mennesker vanskelig kan i seg selv fremme 

bedre kommunikasjon. 


8 

Kommunikasjon er alt det som skjer mellom mennesker og som 

gir grunnlag for tolkninger. Vi kan hverken la være å kommunisere 

eller å tolke. Foto: Halvor Pedersen. 

Det kan for eksempel være lettere å innrømme 

at en har misforstått, dersom en ser at det er 

svært gode grunner til å misforstå. 

Forståelse for at det er en forskjell mellom 

det du ønsker å «si» og det jeg «hører», kan 

gjøre det lettere å oppklare misforståelser. 

Et godt utgangspunkt for vellykket kommunikasjon 

er forståelsen av at det sjelden 

er snakk om SANNHETEN, men snarere om 

«min sannhet» og «din sannhet». Eksempelvis 

er det nokså unyttig å diskutere om en blå 

farge er penere enn en grønn. 

Helt sentralt er også ønsket om å forstå hva 

det egentlig er den andre prøver å formidle. 

En enkel måte å avklare misforståelser på 

kan være å sjekke om min og din «sannhet» 

stemmer overens. Det fordrer at du er villig 

til å spørre meg om du har forstått meg rett. 

Dette kan enklest gjøres ved at du gjentar 

det du mener du har hørt – for så å spørre 

om det stemmer. Det fordrer også at du er 

åpen for at det du i første omgang trodde 

du hørte – ikke var det jeg mente. Når informasjon 

om sykdom, skade og lignende skal 

innhentes er dette en god måte å sikre at 

du har forstått informasjonen riktig. 

Du kan ikke forvente at pasienten du snakker 

med skal ha denne kunnskapen. Det innebærer 

at du kanskje må be vedkommende gjenta 

den informasjon du har gitt han. Dette kan 

være et viktig tiltak for å sikre at han får 

riktig behandling. 

Grunnregler for kommunikasjon med 

pasient 

Dersom pasienter kommer til deg for å 

snakke om noe som oppleves problematisk 

bør følgende grunnregler benyttes: 

• Ta deg tid til å være tilstede med pasienten 

og vis (kommuniser) at du har tid: ved 

å sette deg ned med han, sørge for at 

dere ikke blir forstyrret, oppføre deg 

rolig etc. 

• Vær aktivt lyttende. Gi pasienten din 

fulle oppmerksomhet når han snakker, 

se på han – lag gjerne oppsummeringer 

av hva du hører og si dette tilbake til 

pasienten. Eksempelvis: «Jeg hører du 

sier du har hatt vondt i dette beinet 

siden onsdag, og at smertene kommer 

og går». 

• Møt pasienten der han er, i det han 

opplever som et problem. En pasient 

som tror han snart kommer til å dø og 

er redd for det, vil trolig være lite motivert 

for å lytte til dine gode argumenter for 

eksempel for at han skal drikke mer, 

med mindre det er en direkte sammenheng 

mellom de to. 

• Vær klar over dine egne holdninger og 

hva du kommuniserer om dem. Dersom 

du kommuniserer at det å stelle et 

betent, illeluktende sår er frastøtende, 

så vil det neppe hjelpe pasienten til å 

leve med såret - eller gjøre det lettere å 

komme til deg for å få hjelp. 

• Gi pasienten redskap som gjør det mulig 

for han å uttrykke hva han mener, på 

en sånn måte at du kan forstå. «Ganske 

vondt» er for diff ust. Spør isteden hvor 

vondt det gjør på en skala fra 0 til 10 der 

10 er ulevelige smerter og 0 er smertefri. 

• Skill mellom observasjon og tolkning. 

Observasjon er de konkrete ting du kan 

se – tolkning er det du legger i det. 

«Jeg ser du smiler» (observasjon). 

«Jeg tror du har en god dag i dag» 

(tolkning). Eventuelt kan du si både 

observasjonen og tolkningen: 

«Jeg ser du smiler, derfor tror jeg at du 

har en god dag i dag» - noe som gir den 

andre en mulighet til å bekrefte eller 

avkrefte om din oppfatning er riktig. 


Husk: det er lov til å gjøre feil. Det er også 

lov til å øve seg. Dersom vi erkjenner at 

kommunikasjon ligger til grunn for all 

vår videre samhandling med andre, så er 

det all grunn til å arbeide for å gjøre det 

bedre. 

Taushetsplikt Helsepersonnelloven 1999 

På samme måten som det kreves bevissthet 

av deg i forhold til hva du kommuniserer til 

pasientene, kreves det også bevissthet av 

deg som sanitetspersonell i forhold til hva 

du kommuniserer om dem til dine omgivelser. 

Som helsepersonellets assistent er du 

underlagt de samme lover for taushetsplikt, 

som annet helsepersonell. LOV 1999-07-02 

nr 64; Helsepersonelloven sier: 

§ 21. Hovedregel om taushetsplikt 

Helsepersonell skal hindre at andre får 

adgang eller kjennskap til opplysninger 

om folks legems- eller sykdomsforhold 

eller andre personlige forhold som de får 

vite om i egenskap av å være helsepersonell. 

Det vil si at du ikke skal snakke om pasienten 

og pasientens sykdom eller skade med 

mennesker som ikke er direkte involvert i 

den medisinske behandlingen av en pasient. 

Bare de som trenger skal ha informasjon, 

slik at god behandling kan bli gitt. Du skal 

også behandle skriftlig dokumentasjon på 

en slik måte at dette sikres.Det er viktig at 

pasienten kan kjenne seg trygg på at 

taushetsplikten blir fulgt og at det du får 

vite som sanitetsperson ikke kommer videre. 

En del sykdommer og skader er beheftet 

med negative følelser, for eksempel at det 

er skamfullt å ha en type sykdom – eller at 

det er fl aut å ha skadet seg på en spesiell 

måte. 

Usikkerhet om hvem som kan få vite om 

sykdommen og/eller hva som har 

forårsaket den, kan resultere i at pasienten 

ikke kommer i tide for å få hjelp. 

Konsekvensen kan bli svært alvorlig både 

for den enkelte tjenestegjørende og for hans 

enhet. 

Noen ganger kan sykdom/skade også være 

en følge av en ulovlig handling. Et eksempel 

på dette er en norsk matros i utenlandstjeneste 

som har pådratt seg, eller frykter 

han har pådratt seg, en kjønnssykdom etter 

samvær med en prostituert. 


Dersom du kommuniserer at et sår er forferdelig eller frastøtende påfører du 

pasienten en psykisk merbelastning. 

Seksuelt samvær med prostituerte er 

forbudt for norske tjenestemenn – og vil 

sannsynligvis medføre hjemsendelse og 

dimittering dersom den militære overordnede 

får vite om det. 

Matrosen synes kanskje også at det er fl aut 

om dette skulle bli kjent blant «gutta». 

Kanskje plages han voldsomt av dårlig 

samvittighet overfor noen hjemme og er 

livredd for at informasjonen skal nå dit. 

Om matrosen ikke får hjelp for sykdommen 

kan han bli alvorlig syk – og han kan spre 

sykdommen til andre. Det er derfor helt 

nødvendig at han stoler på at taushetsplikten 

overholdes. 

Sanitetspersonell har taushetplikt og må overholde denne for å sikre at de som 

behøver hjelp vil oppsøke dem. 


10 

§ 31. Opplysninger til nødetater 

Imidlertid er det situasjoner der vi kan og 

skal bryte taushetsplikten. I henhold til 

helsepersonellovens § 31. skal helsepersonell 

varsle politi og brannvesen 

dersom dette er nødvendig for å avverge 

alvorlig skade på person eller eiendom. 

Et eksempel på dette er soldaten som 

forteller deg som «hans» sanitetssoldat at 

han har til hensikt å skade seg selv. 

Vi kan rimelig sikkert fastslå at dette er et 

rop om hjelp og at det signaliserer stor tillit 

nettopp til deg – men er det noe soldaten 

bare har «fantasier» om, eller er det noe 

han virkelig vil gjøre? 

Dersom du går videre med det du har fått 

vite er fallhøyden stor og sjansen for at 

soldaten skal føle seg sveket absolutt tilstede. 

På den annen side vil konsekvensen av ikke 

å gjøre noe kunne bli forferdelig. Ta kontakt 

med en av de fagutdannede om du trenger 

hjelp til å bli klar på hva du må gjøre i en 

slik situasjon. Frem til du har tatt en avgjørelse 

anonymiserer du pasienten. 

Vær oppmerksom på at du kan bli ansett 

som «sanitet» også utenfor tjenestetiden, 

og at enkelte synes det er lettere å ta opp 

vanskelige tema for eksempel etter en øl 

på et utested. 

Den informasjon som skal bringes videre 

til den tjenestegjørendes militære 

overordnede, er det den overordnede trenger 

vite i forhold til tjenestebegrensning. 

For å bruke eksempelet med matrosen som 

trodde han hadde en kjønnssykdom – så 

gjør såret han har på penis at det er vondt å 

gå. Det vi informerer hans overordnede om 

er at soldaten av helsemessige årsaker er 

fritatt for utmarsj denne uka. 

Vi informerer ikke om årsaken. 

Lojalitetskonfl ikt i forhold til de to kommandolinjene 

kan i denne sammenheng 

medføre store utfordringer. Enkelte befal 

ønsker videre informasjon om sitt 

mannskaps sykdommer og skader. 

Dette kan for eksempel være begrunnet 

med omsorg for mannskapet, behov for 

kunnskap på grunn av planlegging av 

enhetens drift, eller utfra et ønske om å få 

mer fagkunnskap etc. Det kan i noen tilfeller 

medføre at befal legger et sterkt press på 

sanitetspersonellet. Et press det skal faglig 

trygghet og kunnskap til ikke å gi etter for. 

I slike tilfelle kan det være nyttig å la 

vedkommende få lese dette kapittelet av 

boka. 

En annen utfordring kan være at du har 

lyst eller behov for å snakke med annet 

sanitetspersonell om noe du har sett eller 

på annen måte har fått kjennskap til. 

I enkelte sanitetsenheter vil det for eksempel 

kunne gi status å ha deltatt på utrykning 

til en alvorlig ulykke. Den som har mye å 

fortelle kan plutselig oppleve seg i senteret 

for de andres oppmerksomhet. 

Kanskje kan de til og med nyte en 

kortvarig heltelignende status. 

Du skal ikke snakke om pasienten og pasientens sykdom og skade til personer som ikke er direkte involvert i 

den medisinske behandlingen. 


Dessverre kan en ikke fritt gi seg til å 

beskrive menneskers sykdom, skade eller 

lidelse til annet sanitetspersonell selv om 

de er nysgjerrige og vi vet at de har taushetsplikt. 

Informasjonen vi gir videre skal gis 

fra et behovs prinsipp (hvilke tjenestlige 

behov gjør at den andre behøver å vite om 

dette). Det spørsmål en alltid skal stille seg 

er om pasienten er tjent med at den andre 

personen får vite. Det vil være situasjoner 

der en har behov for å diskutere det faglige 

i opplevelsen. Dersom dette gjøres med sanitetspersonell 

som ikke er eller var direkte 

involvert i den aktuelle behandlingen – skal 

pasienten anonymiseres. 

Det vil si at det ikke skal være mulig å spore 

tilbake hvem det er en snakker om. Vær oppmerksom 

på at det kan være svært vanskelig 

i en relativt liten avdeling (for eksempel på 

et fartøy eller en hæravdeling opp mot en 

bataljons størrelse). 

Anonymisering er også prinsippet som skal 

følges dersom du trenger å snakke om en 

opplevelse for å bearbeide dine egne følelser/ 

opplevelser utover vanlig «debrief». 

Ta kontakt med en av de fagutdannede 

(eks sykepleier eller lege) som du har tillit til 

– dersom du skulle ha behov for dette. 

Undervisning og veiledning 

Tidligere i kapittelet ble det beskrevet som 

en oppgave for sanitetspersonell å veilede 

og undervise andre militære slik at de 

opprettholder sin stridsevne. 

Ingen kan forvente at du skal ha bli en lærer 

eller en veileder etter å ha gjennomført 

noen uker med sanitetskurs. Imidlertid vil 

og skal andre forvente at du har en særlig 

kunnskap om sanitet. Din oppgave er å la 

denne kunnskapen komme andre tjenestegjørende 

til gode også gjennom veiledning 

og undervisning. 

Helsefag dekker mange og kompliserte 

områder. Du vil kunne oppleve at andre 

forventer at du skal ha kunnskap om helse 

og sykdom som du ikke har noen forutsetning 

for å ha. Du kan også oppleve å få spørsmål 

om ting som du kanskje burde huske, men 

ikke er helt sikker på. Konsekvensene av å 

gi gale svar når det gjelder sanitet/helse 

kan bli svært alvorlige. Får du et spørsmål 

og ikke er helt sikker på svaret, så si det 

som det er. 


Det kan gi status å ha deltatt i redningsarbeidet ved en alvorlig ulykke, men det står 

ikke sanitetssoldaten fritt til å snakke om det, selv ikke til annet sanitetspersonell. 

Henvis til helsefagspersonell eller noter 

spørsmålet og kom tilbake etter at du har 

sjekket og funnet svar. 

Det stilles høye krav til den som gjennomfører 

en sanitetsutdanning. Får å bestå kursene 

må du ha god evne til teoretisk læring og 

til å kunne anvende din kunnskap i praktisk 

handling. Ved å innrømme at det er noe du 

ikke er sikker på og ved å hjelpe til å fi nne 

rett svar, viser du at du tar din oppgave 

seriøst og at du har forstått alvoret av feil 

informasjon. Fordi følgene av feilinformasjon 

kan være så store er det også bra om du 

forsikrer deg om at svaret er forstått, for 

eksempel ved å bruke noen av de tidligere 

beskrevne kommunikasjonsteknikkene. 

Når noe gjøres feil 

Å ta tak i situasjoner som strider mot det du 

har lært, kan være vanskelig. Mange mennesker 

synes det er greit å fortsette med å gjøre 

ting på samme måte som de har gjort det 

før. Det er også de som ikke liker å bli fortalt 

hva de gjør feil, kanskje særlig ikke av en på 

samme gradsnivå – eller av en med lavere 

grad. Imidlertid er det din oppgave å bruke 

din kunnskap til å sikre at den enkelte 

og enhetens stridsevne opprettholdes. 

Militærhistorien er full av eksempler på 

hvordan uhelse gir dårlige resultat. 

Følgene av mage-tarminfeksjon på bannern 

av et norsk fartøy, forårsaket for eksempel 

at hele fartøyet ble satt ut av funksjon i 2007. 


12 

Før du tar opp en problemstilling kan det 

være klokt å stanse opp og vurdere: 

• hvem skal jeg snakke med; er dette en 

sak å ta direkte med enkeltpersonen som 

gjør noe dumt, eller bør jeg snakke 

med befalet for å få en generell innskjerping 

av retningslinjer. 

• hva skal jeg snakke med dem om, og er 

jeg helt sikker i min sak? Det kan være 

bra å kunne henvise til en kilde, for 

eksempel til et spesielt kapittel i denne 

læreboka. 

• hvor skal jeg ta det opp; det kan være 

lettere å få noen til å se kritisk på sin 

egen eller enhetens atferd dersom det 

skjer på tomannshånd og ikke foran annet 

mannskap. 

• når skal jeg ta det opp; kan hende tidspunktet 

for å diskutere håndvask med 

kompanisjefen ikke er 30 sekunder 

før generalen kommer på inspeksjon. 

Det kan være klokt å be om tid til en 

samtale. 

• hvordan kan jeg best begrunne det jeg 

tar opp; for eksempel kan det hende 

at opprettholdelse av stridsevne vil ha 

større gjennomslag som argument overfor 

enkelte befal – mens argumenter om 

helse og velferd kan slå tyngre overfor 

en av dine kammerater. 

Planlagt undervisning 

Det store suksess kriteriet for planlagt 

undervisning ligger som regel nettopp i 

planleggingen/forberedelsen. Om du blir 

bedt om å gjennomføre sanitetsundervisning 

så forbered deg grundig. Du må sikre at du 

får avsatt tid til forberedelsen. Avklar hva 

hensikten med undervisningen er (hva de i 

detalj skal kunne etterpå) og søk informasjon 

om målgruppen din. 

Du må møte de du skal undervise der de 

er om du skal kunne lede dem noe sted. 

Har de felles kunnskap fra før? Hvor lenge 

er det siden de har hatt undervisning om 

emnet? Hvor motivert er det trolig at de er? 

Hvordan kan du motivere dem? 

Gå igjennom undervisningen i detalj. 

Hvor skal undervisningen holdes? 

Hvilke hjelpemidler har du til rådighet? 

I hvor stor grad skal undervisningen 

vektlegge teori og hvor mye skal være 

praktisk? Skal dere ha pauser? Hvordan kan 

du passe tiden mens du underviser? 

Forberedelse er også nødvendig når du 

skal undervise om noe du er godt kjent 

med og som du har undervist om tidligere. 

Vedlikehold og etterforsyning 

av sanitetsmateriell 

Forsvarets sanitetsmateriell er i stadig 

utvikling. Bestillingsrutinene vil variere 

fra enhet til enhet. Bruk og vedlikehold av 

materiell vil i alminnelighet ikke bli nærmere 

omtalt i denne boka. Imidlertid er det 

nødvendig å understreke hvor viktig dette 

arbeidet er for tjenesten. 

Du skal holde et fokus på kontroll av din 

personlige utrustning, på ditt sanitetsutstyr 

og på enhetens materiell. Dårlig og mangelfull 

kontroll på eget eller avdelingens utstyr 

kan medføre at vi ikke får utført førstehjelp 

når/slik det kreves. Særlig i forbindelse med 

oppdrag er gode rutiner av stor viktighet. 

En grundig forberedelse vil forbedre din og 

enhetens overlevelsesevne og styrke evnen 

til å utføre oppdraget. 

Oppdragsforberedelse kalles i hæren for 

Klar til Strid (KTS) og i Sjøforsvaret for 

Rullemønstring. Det vil ha høy prioritet, 

også når det er begrenset tid til rådighet. 

Materiellet må kontrolleres i henhold til 

sats/oppsett og mangler rapporteres til 

befalet. Oppdragsforberedelse innebærer 

også drill av prosedyrer og ferdigheter som 

den enkelte og «teamet» føler seg svake 

på. Det gjøres slik at det ikke blir rom for 

misforståelser og svikt når en skarp situasjon 

oppstår. Konkrete oppdrag bør drøftes 

detaljert. 

Sentrale spørsmål i forbindelse med 

forberedelse kan være: Hvilke situasjoner 

kan oppstå? Hvilke type skader kan vi 

forvente? Hvordan skal vi evakuere? 

Det bør lages fl ere alternative planer for 

oppdraget og aktuelle scenarier. 

Husk at andre enheter stoler på at du som 

sanitetspersonell løser ditt oppdrag! 


REFERANSER 

Nils Terje Lunde (red). Respekt, ansvar, mot: 

etikk i soldatutdanning. 

Forsvarets skolesenter. Oslo, 2008. 

Hilgard, Ernest R. Divided consciousness: 

multiple controls in human thought and 

action. Wiley, New York, 1977. 

TR 4-1. Materiell i sanitetstjenesten. 

Militærmedisinsk Utdannings og 

Kompetansesenter. 2003. 

Dag Brekke. Sanitetstjeneste i 

Internasjonale operasjoner. Tidskrift Nor 

Legeforening, 2000, s120. 

Gjøsund og Huseby. To eller fl ere. 2003, s 69. 

A. Raaheim. Mellommenneskelig 

kommunikasjon. 2000. 

Lov 1999-07-02 nr 64. Lov om helsepersonell 

(helsepersonelloven). 

Helse og omsorgsdepartementet. 

Helsetilsynet 

http://www.helsetilsynet.no/ 

http://www.genevaconventions.org/ 



14 


2. Når du er først på 

skadestedet 

Du er på vei hjem etter en uke ved din militære enhet. Dere er fi re tjenestegjørende i bilen. 

To av dere har sanitetsutdanning. Det er februar og mørkt ute. Dere har kjørt i 5 timer og 

dere begynner å bli døsne i bilen. Dere vil hjem. 

I det dere runder en sving ser du to personbiler som har frontkollidert. Hva gjør du? 

Stopp og tenk før du leser videre. 

I dette kapittelet vil en trafi kkulykke bli brukt for å vise grunnprinsippene for opptreden 

som førstemann på et skadested. Grunnprinsippene er overførbare til andre skadestedssituasjoner 

der du må ta ledelsen. 

Etter å ha lest kapittelet skal du kjenne disse prinsippene godt. 

Tall fra Statistisk Sentralbyrå, viser at i 2009 var det 212 personer som omkom i trafi kken. 

167 av disse var menn (en andel på 78%). 71 av disse (33%) var under 24 år. Samme året 

ble 9844 personer skadd i trafi kken. 751 av disse ble hardt skadet. Med dette som bakgrunnsfakta 

er det lett å se hvorfor kunnskap om opptreden ved en trafi kkulykke er viktig. 


16 

Grunnprinsipper for opptreden 

på skadestedet 

1. Tenk. 

2. Ta ledelsen. 

3. Få oversikt og sikre skadestedet. 

4. Gi livreddende førstehjelp. 

5. Varsle. 

6. Fortsett arbeidet på skadestedet. 

Tenk 

Kjør bilen inn til siden og sett på nødblinken. 

Pust rolig og tenk igjennom hva du skal 

gjøre. Denne tenkepausen tar bare noen få 

sekunder, og er en nyttig bruk av tid. 

Vær bevisst på eget stressnivå. Du skal 

jobbe raskt og eff ektivt, men samtidig være 

i stand til å tenke og kommunisere med 

de andre på skadestedet. Før du går ut av 

bilen tar du på deg refl eksvesten du har 

i hanskerommet. Ofte vil representanter 

fra nødetatene (politi, brannvesen eller 

ambulansetjenesten) allerede være tilstede. 

Skulle du ikke være den første som ankommer 

og noen alt leder skadestedsarbeidet – vil 

din oppgave være å støtte eksisterende 

ledelse. Henvend deg til den som har ledelsen. 

Informer kort om egen kompetanse og 

spør om/hvordan du kan hjelpe. 

Tenk. Ta ledelsen. De to første tingene du gjør som leder på et skadested er å få 

oversikt, samt iverksette tiltak for sikring av skadestedet. Fordi lederen skal ha 

oversikt kan han ikke fordype seg i arbeidet med den enkelte pasient. 

Foto: Anton Ligaarden, FMS. 

Ta ledelsen 

Er dere først på stedet, så tar en av dere 

ledelsen. Som oftest er folk lettet hvis noen 

tar ansvar i slike situasjoner, og de lar seg 

derfor lett lede. Hvis fl ere ankommer samtidig 

er det naturlig at den som er best skikket 

til oppgaven tar ledelsen. Fordi du har 

sanitetsutdanning er du i utgangspunktet 

bedre rustet til dette enn mange andre. 

For å få utført oppgavene raskt og eff ektivt 

er det viktig å være sterk og klar i beskjedene. 

En god løsning i en kritisk situasjon er å 

bruke den militære metoden 

«jeg vil, - du skal». 

En slik lederstil kan i mange sammenhenger 

være kontroversiell, men når 

det stormer kan det bidra til å signalisere 

sikkerhet og dermed også gi trygghet for 

innsatspersonellet. Ved å ta ledelsen hever 

du deg over behandlingen av den enkelte 

pasient, og ved å gjøre det får du mulighet 

til å skaff e deg oversikt. 

God ledelse tilrettelegger for at 

innsatspersonellet får gjort jobben sin. 

Få oversikt over skadestedet 

Grunnlaget for å kunne lede innsatsen 

på et skadested er at du har oversikt over 

situasjonen. Du må i løpet av kort tid skaff e 

deg en grov oversikt over antall skadde og 

eventuelle farer. 

Dette gir grunnlag for å prioritere hva som 

skal gjøres til hvilken tid. Er dere fl ere må 

lederen nå delegere oppgaver. 

Er det er tilgjengelige ressurser vil lederen 

alt i denne fasen få noen til å starte med 

livreddende førstehjelp (se senere). 

Dette skal gå raskt! 


Sikre skadestedet 

Sikkerhet på skadestedet er viktig for å 

unngå at ytterligere skade oppstår. 

Bruk ressursene du har rundt deg. 

Gi de du har rundt deg oppgaver: 

• Få en av de andre til å sette opp varseltrekant. 

Denne må stå langt nok unna. 

Dette avhenger av fartsgrense og kjøreforhold. 

Ved en sving, som i eksempelet 

her, må denne stå helt på andre siden 

av svingen. Hvis de involverte bilene 

bruker hele veien er det behov for å 

sette opp varseltrekant på begge sider av 

ulykkesstedet. Husk avstanden! Bilistene 

må ha god tid til å bremse ned. Dersom 

varselstrekanten for eksempel plasseres 

på taket til bilen som har problemer, så 

vil den ha så godt som ingen eff ekt. 

• Sende noen bort til hver sin bil. Der må 

de slå av tenningen, sette på nødblinken 

samt vurdere tilstanden til pasientene. 

Husk at lederen skal ha fortløpende 

tilbakemelding! 

Dersom du er alene når du kommer til et 

skadested kan det være særlig vanskelig å 

prioritere sikring før behandling av pasientene. 

Gi livreddende førstehjelp 

Den systematiske måten å undersøke og gi 

førstehjelp på har vi valgt å kalle 

Førstevurdering ved Traumer (FvT). 

ABCDE er en «huskeregel» for å hjelpe førstehjelperen 

til å huske hvilke undersøkelser og 

behandlinger som skal utføres i henhold til 

Førstevurdering ved Traumer, og 

rekkefølgen de skal utføres i. 

Bokstavene i navnet har følgende betydning: 

A – Airways (luftveier) 

B – Breathing (pusting) 

C – Circulation (sirkulasjon) 

D – Disability 

(bevissthetsnivå/funksjonsnivå) 

E – Expose/Exam/Environmental control 

(avdekk, undersøk og omgivelsene) 

Førstevurdering ved Traumer er beskrevet i 

detalj i kapittel 3 og må læres !!! 

Rekkefølgen på kapitelene i denne læreboka 

følger i hovedtrekk ABCDE «huskeregelen». 

Først på skadestedet Kapittel 2. 

I den tenkte situasjonen ville dere vært fl ere 

som kom tilstede samtidig – og livreddende 

førstehjelp vil allerede ha blitt igangsatt. 

Hadde du vært alene ville dette ha vært tidspunktet 

å starte livreddende førstehjelp. 

Er det fl ere skadde må det raskt prioriteres 

hvem du skal arbeide med. I eksempelet vil 

du få meldt tre skadde. Den ene er 

bevisstløs og sitter fastklemt i bilen. 

De to andre har noen kutt og føler seg kraftig 

forslått. Du har nå oversikt og tiden er 

kommet til varsling. 

Varsle 

Tidspunktet for varsling er avhengig av 

situasjon og ressurser (hvor mange skadde, 

hvor mange hjelpere, umiddelbart livstruende 

skader, hvor enkelt er det å varsle etc.). 

Dersom du disponerer mange mennesker 

eller ved en stor ulykke, kan det være 

hensiktsmessig å gi en initial, ufullstendig 

varsling. Ved militære ulykker skal det 

varsles i henhold til standard prosedyrer 

for enheten. Ved sivile ulykker skal du ringe 

113. Da kommer du til nærmeste medisinske 

nødtelefon, Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral 

(AMK). 

Førstevurdering ved Traumer er den systematiske metoden som brukes i Forsvaret 

for å sikre at førstehjelperen foretar riktige undersøkelser, vurderinger og iverksetter 

riktige tiltak. Varsling og rapportering hører med til disse. 


18 

Ved AMK vil du få snakke med erfarent 

helsepersonell. En varsling skal inneholde: 

HVEM? HVA? HVOR? NÅR? HVORLEDES? 

• Hvem ringer? Presenter deg med fullt 

navn slik at de vet hvem de snakker med. 

Inkluder telefonnummeret ditt. 

• Hva har skjedd og hva skjer? «Frontkollisjon 

mellom to personbiler, 3 skadde, 

1 bevisstløs som sitter fastklemt i en bil. 

2 lettere skadd. Vi er fi re soldater som 

jobber på stedet. Det er lite trafi kk i området». 

• Hvor har ulykken skjedd? I militær sammenheng 

oppgir vi ofte kartreferanse (eks: 

BC 652 451). Dette kan også brukes sivilt, 

men her blir det oftere brukt stedsnavn og 

en beskrivelse av hvor man er. Kirkelia 5 

kan godt være fl ere steder. 

Spesifi serer du med stedsnavn i tillegg har 

du gardert deg. 

• Når har ulykken skjedd? Så du at det 

skjedde for 2 minutter siden, så si det. 

I dette tilfelle antar vi at ulykken må ha 

skjedd for kort tid siden fordi dere er de 

første på skadestedet. 

• Hvorledes skjedde ulykken? Gi en kort 

beskrivelse av hvordan ulykken skjedde. 

«Den ene bilen kom over i feil kjørefelt.» 

Det kan være en utfordring å få med seg all nødvendig informasjon ved 

varsling. En kort forbredelse med penn og papir vil være en fordel. 

Husk: Hvem - Hva - Hvor - Når - Hvorledes. 

Før du legger på må du forsikre deg om at alt 

er korrekt oppfattet ved AMK. AMK vil spørre 

hvis det er noen opplysninger som mangler. 

De kan ringe tilbake hvis det er nødvendig. 

Fortsett arbeidet på skadestedet 

Nå er det fokus på videre ledelse og 

organisering av innsatsen. Sikkerheten for 

alle involverte må hele tiden stå i fokus. 

Videre sikring av skadestedet kan for 

eksempel være å fl ytte passasjerene bort 

fra ulykkesbilene og etablere en oversiktlig 

og trygg samleplass for skadde. 

I denne fasen skal de som arbeider med 

pasientene prioritere hvem som har mest 

behov for videre behandling. Se Kapittel 

33 Masseskadeorganisering og ledelse. Det 

kan oppstå situasjoner hvor «nysgjerrige» 

tilskuere blir et problem. Å holde disse 

på avstand er viktig både for deres egen 

sikkerhet og for at det skal være arbeidsro 

for innsatspersonellet. I tillegg vil det være 

lettere å holde oversikt på skadestedet. 

Trafi kkdirigering skal iverksettes. 

Når representanter for nødetatene (politi/ 

brann/ambulanse) ankommer skadestedet 

vil de vanligvis overta som skadestedsleder 

og fagleder for hver sin funksjon. 

Presenter deg. Spør hvem som tar over 

skadestedsledelsen. Fortell hva som har 

skjedd og hva du/ dere har gjort. 

Spør så om de har behov for mer hjelp. 


REFERANSER 

American College of Surgeons. PHTLS; Basic 

and Advanced Prehospital Trauma Life 

Support. 5th edition. National Association 

of Emergency Medical Technicians. Mosby. 

American College of Surgeons. ATLS; 

Advanced trauma life support for doctors. 

Student Course Manual. 6th edition. 

Committee on Trauma, Chicago. 

Garner A, Lee A, Harrison K et al. Comparative 

analysis of multiple-casualty incident 

triage algorithms. Ann Emerg Medicine, 

2001, Nov;38(5):541-8. 

Knudsen, Øistein jr. (red). Akuttmedisinsk 

sykepleie utenfor sykehus. 

Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo, 2001. 

Alho, Antti, Solheim, Kaare og Tidemann, 

Carl Fredrik. Katastrofemedisin. 

Universitetsforlaget, Oslo, 1984. 

Først på skadestedet Kapittel 2. 

Lockey DJ. Prehospital trauma management. 

Resuscitation, 2001, Jan;48(1):5-15. 

Arentz-Hansen, Cecilie, Gilbert, Mads og 

Moen, Kåre. Gjør noe, da! Sosial- og 

helsedepartementet, Oslo, 1999. 

NOU 2001:31. Når ulykke er ute. 

Om organisering av operative rednings- og 

beredskapsressurser. Justis- og 

politidepartementet, Oslo, 2001. 

NOU 2000:30. Åstaulykken, 4. januar 2000. 

Hovedrapport. Justis- og politidepartementet, 

Oslo, 2000. 

NOU 1998:9. Hvis det haster…Faglige krav 

til akuttmedisinsk beredskap. Sosial- og 

helsedepartementet, Oslo, 1998. 

Anbefalt lesning 

Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no/ 


20 


3. Førstevurdering 

ved Traumer 

Forsvarets førstehjelpsdrill 

I Forsvaret ligger Førstevurdering ved Traumer til grunn for det systematiske arbeidet 

før pasienten når sykehuset (det prehospitale arbeidet). Det er en metode for å hjelpe 

førstehjelperen til å huske hvilke undersøkelser, vurderinger og tiltak som skal utføres 

og rekkefølgen det skal gjøres i. 

Du som tar denne utdanningen skal settes i stand til å arbeide med mennesker som har 

livstruende skade eller sykdom. 

Du vil kunne komme i situasjoner der du selv er først til den skadde – eller der du tar over etter 

noen som har begynt førstehjelp. I slike situasjoner er det nødvendig å utføre de riktige 

handlingene raskt og i rett rekkefølge. I begge tilfelle kan dine ferdigheter bety forskjellen på 

liv og død for et annet menneske. 

Dette kapittelet omhandler metoden Førstevurdering ved traumer (FvT). Teknikker, 

prosedyrer og årsakssammenhenger er bare overfl adisk presentert. 


22 

Livreddende førstehjelp er utfordrende og 

vil ofte oppleves stressende. 

Når intensiteten og stressnivået blir høyt 

nok vil det være de automatisk innlærte 

handlinger/ferdigheter som primært blir 

utført. Edgar Jones og Simon Wessely 2005 

Metoden skal drilles fordi det vil være til 

betydelig hjelp for deg i en kritisk situasjon 

der sekundene teller, liv kan gå tapt, og 

stressnivået er høyt. 

For å sikre at du redder liv når det er mulig, 

er det viktig at du lærer metoden, driller 

den og tar initiativ til praktisk øvelse igjennom 

hele din tjenestetid: 

• Pugg FvT (se sjekkliste i vedleggsdelen 

av boka) 

• Øv metoden praktisk så du kan 

bruke den raskt og sikkert uten 

å måtte bruke krefter på å tenke 

gjennom hva som er neste punkt 

• Gjør det til en vane helt fra starten 

at du sier de enkelte punktene i 

sjekklisten til deg selv (og dine 

omgivelser) etter hvert som du 

utfører dem! 

Uavhengig av hvilket kompetansenivå du 

har, er det en forutsetning at du aldri utfører 

tiltak du ikke er kvalifi sert for. 

«Train as you fi ght» er et begrep som er 

innført i Forsvaret for å mannskapet til å 

øve så realistisk som mulig. Årsaken er at 

det du gjør når du øver sannsynligvis er det 

du kommer til å gjøre i en «skarp» 

situasjon. Greg Reeson 2006 

Prinsippet gjelder også i førstehjelp. Det 

er derfor viktig at du snarest mulig øver så 

realistisk som mulig. I Forsvarets Førstehjelpsutdanninger 

skal derfor all 

undersøkelse av pasienten, såfremt ikke 

spesielle hensyn tilsier annet, foregå mot 

«hud». Nødvendig hensyn til bluferdighet 

skal selvfølgelig utvises og prioriteres når 

mulig. 

Når dere øver vil dere veksle på å være 

markør og førstehjelper. Bruk også tiden 

som markør aktivt, observer, gi tilbakemelding, 

hjelp hverandre i å utvikle ferdigheter. En 

ting du vil erfare er hvor raskt du blir nedkjølt 

når du ligger passiv på bakken. Om du 

opplever det ubehagelig som markør, bør du 

kunne forestille deg hva det kan gjøre med 

en som er såret, redd og ikke selv kan gjøre 

noe for å endre situasjonen. Husk alltid på 

faren for nedkjøling (hypotermi) og iverksett 

tiltak for å motvirke det. 

Førstevurdering ved traumer er en prosedyre for undersøkelse og behandling av pasienter utenfor sykehus. 

For å være en god førstehjelper må du kunne arbeide metodisk. Du må kunne utføre de enkelte prosedyrer/ 

teknikker og forstå årsakssammenhenger. 


Generelt 

Hva er livreddende førstehjelp 

Vi velger i denne boken å defi nere livreddende 

førstehjelp som de umiddelbare handlinger 

som iversettes når en person er syk eller 

skadet og som har som mål å redde liv. 

Førstehjelp i vår sammenheng inkluderer 

også de tiltak som iverksettes for at en skade 

ikke skal forverres, tiltak for å redde en 

ekstremitet og for å redde en persons syn. 

Mennesker er relativt komplekse organismer 

og kan dø av mange årsaker. 

Livreddende førstehjelp har som mål å 

forhindre død som følge av oksygenmangel. 

Oksygen til cellene er en nødvendig forutsetning 

for at cellene skal leve og derfor at 

vi skal leve. For at cellene skal få oksygen 

må en rekke forutsetninger være tilstede: 

• Det må være tilgang på oksygen. 

• Oksygen må komme ned i lungene 

• Det må skje en prosess, en utveksling, 

der oksygenet kommer over i blodet 

• Blodet må være i stand til å transportere 

oksygenet ut til cellene – og avfallstoff er 

tilbake til lungene der de blir sendt ut av 

kroppen. Blodet må sirkulere. 

Når oksygen ikke kommer til cellene 

begynner de å dø. Dette er særlig farlig 

når dette skjer i hjernen fordi den styrer 

vesentlige, livsnødvendige prosesser. 

Blir skadene i hjernen store nok er det 

uopprettelig. Når oksygenleveringen til 

hjernen stanser er det et spørsmål om 

minutter før alvorlig skade og død inntreff er. 

Peter Lipton 1999 

Livreddende førstehjelp har som hensikt å 

sikre tilgangen til oksygen og opprettholde 

sirkulasjonen slik at oksygen fortsetter å 

komme ut til cellene – eller begynner å 

komme ut igjen til cellene så snart som 

mulig (og at avfallstoff er transporteres 

vekk fra cellene). 

Tid 

I en ideell situasjon er førstehjelper til stede 

når ulykken skjer og starter førstehjelpen 

umiddelbart. Ofte vil det imidlertid ta noe 

tid før du kan begynne å ta hånd om pasienten. 

I mellomtiden går sekundene. Det hjelper 

ikke om du kan metoden, forstår sammenhengen 

og utfører alle de riktige handlingene 

i riktig rekkefølge om det ikke skjer raskt 

nok. 

Førstevurdering ved Traumer Kapittel 3. 

Livstruende skader skal avdekkes og behandles først. 

Hvor lang tid som brukes på å gjennomføre 

førstehjelp etter metoden Førstevurdering 

ved Traumer vil naturlig nok avhenge av 

hva som feiler den skadde og hvilke tiltak 

som må iverksettes. 

Forventet tid til gjennomføring av selve 

undersøkelsesdrillen er 2-3 minutter når 

det ikke er behov for iversetting av tiltak 

utover det som gjøres for å opprettholde 

frie luftveier. Det er et krav ved 

førstehjelpskursets slutt at du skal klare det. 

Tidligere ble begrepet «den gylne timen» 

brukt som begrep i forbindelser med traumer. 

Det har sammenheng med at en del 

pasienter vil dø av sine skader om de ikke 

kommer raskt til kirurg – også om førstehjelperen 

gjør alt riktig. I moderne 

traumatologi (lære om skader og behandling) 

er begrepet nyansert. En snakker nå om 3 

dødsperioder; den umiddelbare, den som 

skjer i løpet av ca 20 minutter som følge 

av blødning fra blodkar av en viss størrelse 

og den som skjer i løpet av ca 2 timer som 

følge av blødning fra lever og milt. 

Uavhengig av dette er det nødvendig å få 

de riktige pasientene raskt til kirurg. 

Førstehjelper må derfor iverksette de 

nødvendige tiltak for å forhindre umiddelbar 

død – samtidig må dette ikke sinke 

transport av pasienten vesentlig. 

Se Kapittel 35 - Evakuering om «load and 

go» – vs «stay and play». Når fl ere er skadd 

må en vurdere hvem som skal prioriteres. 

Johan Storm Munch 


24 

Drillens oppbygging 

Førstevurdering ved Traumer består av en 

Initial vurdering og ABCDE huskelisten 

Etter hvert punkt i huskelisten foretas en 

revurdering. 

Varsling bør i utgangspunktet utføres så 

tidlig som mulig, fordi det raskere vil skaff e 

assistanse. Tidlig varsling skal imidlertid 

ikke utføres dersom tiden varslingen tar 

kan føre til at pasientens skade forverres 

før en har fått utført den grunnleggende 

førstehjelpen. 

Vi skal nå se nærmere på hva de forskjellige 

punktene i Førstevurdering ved Traumer 

innebærer. 

Initial Vurdering 

Hensikten med den initiale vurderingen, 

som med hele resten av metoden, er at liv 

skal reddes og skade begrenses. 

En god initial vurdering baserer seg på rask 

innhenting av informasjon og vurdering av 

denne. Den sikrer at ytterligere skade ikke 

skjer – og kan få store følger for hele den 

videre førstehjelpen. Det kan være nyttig å 

tenke at du starter vidt (utenfra) og fokuserer 

innover mot pasienten. 

Det er viktig å sikre skadestedet for å unngå at ytterlig skade oppstår. 

Den initiale vurderingen innebærer at du skal: 

• Danne deg et bilde av hva som kan ha 

hendt 

• Vurdere sikkerhet i forhold til deg selv, 

området og pasienten – og tilpasse din 

førstehjelp etter dette 

• Snakke til pasienten for å avklare om 

han er bevisst, har frie luftveier, hva som 

har skjedd og hva han kan fortelle deg 

om sine skader 

• Vurdere om det er høyenergiskade. 

• Midlertidig stanse store, synlige, 

umiddelbart livstruende blødninger 

• Ta en avgjørelse om du nå skal 

gjennomføre hurtigundersøkelse eller 

fullstendig undersøkelse 

Hva har hendt? 

Det er naturlig at vi tidlig danner oss bilder 

av hva som kan ha hendt. Hendelsen kan si 

oss noe om sikkerhet, om hva slags skader 

vi kan forvente og om hvilken undersøkelse 

vi bør velge. Har pasienten for eksempel 

vært utsatt for høyenergi? Forutsetningen 

for en vurdering av hva som har hendt, vil 

på dette tidspunktet kunne være svært 

begrenset. Etter hvert som du arbeider og 

får mer informasjon vil du også få et bedre 

grunnlag for vurderingen. 

Vær derfor forberedt på å revurdere. 

Sikkerhet 

Førstehjelperen skal forsikre seg om at han 

ikke utsetter seg selv eller pasienten for 

unødig risiko. 

Prinsippet er at vi ikke unødig skal få fl ere/ 

verre skader enn det vi alt har. Eksempler 

på farer som en må ta hensyn til kan være 

fi endtlig aktivitet, minefelt, brennende 

bygninger, gass, strålingsfare eller fravær av 

oksygen. Har skaden for eksempel skjedd i 

et minefelt må førstehjelpen vente til det er 

trygt å komme seg til pasienten. Ventetiden 

i en slik situasjon kan oppleves uendelig 

og har fått folk til å begå dumheter. For en 

hæravdeling i strid vil hensynet til sikkerhet 

kunne medføre at bare helt midlertidige 

tiltak blir iverksatt før pasienten trekkes ut 

av den umiddelbare kampsonen. 


Snakk med pasienten 

Snakk til pasienten samtidig med at du legger 

en hånd på pannen hans og en hånd på 

skulderen. Du skal stå foran pasienten slik 

at han ikke må bevege nakken for å se deg. 

Presenter deg samtidig med at du spør hva 

som har skjedd (om relevant) og hvor han 

har vondt. Svarer pasienten vet vi at han er 

bevisst, puster og dermed har frie luftveier. 

Vi kan også få avdekket hvilke skader han 

har. Husk at ikke alle skader er smertefulle. 

Informasjonen dette gir deg, om og fra 

pasienten, ligger til grunn for din videre 

vurdering. 

Våkenhetsgrad 

På dette tidspunkt vet vi om pasienten er 

våken eller bevisstløs. Den mer inngående 

undersøkelse av bevissthetsnivå gjennomføres 

under punkt D (Disability). 

Hode/Nakkeskader 

Hode/nakkeskade skal mistenkes ved alle 

høyenergiskader. Førstehjelpen utføres så 

skånsomt som mulig for å begrense /unngå 

vridning/bevegelse av hode og nakke. 

Stabilisering foretas under punkt D 

(Disability). Se Kapittel 4 - Skademekanikk og 

Kapittel 12 - Hode, nakke og rygg. 

Blødning 

Store, synlige, pågående, livstruende blødninger 

skal stanses umiddelbart. Med dette 

menes at betydelige pulsåreblødninger eller 

veneblødninger stanses. Aktuelle tiltak er å 

heve det blødende stedet, øve trykk direkte 

i såret (med kneet, hånden, eller med en 

fi nger) eller bruke et trykkpunkt ovenfor det 

blødende stedet. 

Dersom blødningen er i en ekstremitet kan 

den stanses ved bruk av tourniquet (dette 

særtilfellet er beskrevet nærmere under 

punkt C- circulation). Tid brukt til å stanse 

blødninger i initialfasen skal normalt ikke 

overstige 30 sekunder. Blødninger som ikke 

er umiddelbart livstruende stanses under 

punkt C. Småskader (skrubbsår, mindre 

kuttskader, sivblødninger etc.) behandles 

under punkt E. 


Hurtig undersøkelse eller 

fullstendig undersøkelse 

Førstevurdering ved Traumer kan brukes 

på to måter, som hurtig undersøkelse og 

fullstendig undersøkelse. Informasjonen 

fra pasienten og fra omgivelsene danner 

grunnlag for om vi bestemmer oss for å 

iverksette en hurtigundersøkelse eller en 

fullstendig undersøkelse. 

Hurtig Undersøkelse 

Hurtig undersøkelse skal brukes i følgende 

sammenhenger: 

• For å avdekke og gi førstehjelp i forhold 

til alle livstruende skader samt for å 

innhente informasjon som klargjør om 

umiddelbar evakuering er nødvendig. 

For eksempel ved masseskade, når 

utrygge forhold gjør en fullstendig 

undersøkelse farlig eller når pasienten 

må og kan evakueres straks. 

• Når pasienten er bevisst og har en skade 

(et traume) på et begrenset område av 

kroppen og/eller der skademekanismen 

har vært ubetydelig og det derfor ikke 

er hensiktsmessig å gjennomføre en full 

undersøkelse. For eksempel når 

lagkammeraten din skader foten i en 

fotballkamp. Hurtig undersøkelse innebærer 

her en rask initial vurdering og 

ABC, før en fokuserer på fotskaden. 

Hvorvidt du bruker en hurtig undersøkelse eller en fullstendig undersøkelse 

vil avhenge av informasjonen du innhenter fra pasienten og omgivelsene. 


26 

Fullstendig Undersøkelse 

Fullstendig undersøkelse skal brukes for å 

avdekke og gi førstehjelp i forhold til alle 

skader, ikke bare de livstruende. Dette 

gjøres på skadested eller under evakuering. 

Fullstendig undersøkelse skal gjennomføres 

så snart det er praktisk mulig dersom 

pasienten har vært utsatt for en skademekanisme 

som kan ha påvirket hele kroppen 

(høyenergiskade) eller pasienten er bevisstløs. 

ABCDE- huskeregelen 

Dette er en «huskeregel» for å hjelpe 

førstehjelperen til å huske hvilke undersøkelser 

og behandlinger som skal utføres i 

henhold til Førstevurdering ved Traumer og 

rekkefølgen de skal utføres i. Bokstavene i 

huskeregelen har følgende betydning: 

A – Airways (luftveier) 

B – Breathing (pusting) 

C – Circulation (sirkulasjon) 


(bevissthetsnivå/funksjonsnivå) 

E – Expose/Exam/Environmental control 

(avdekk, undersøk og omgivelsene) 

Som tidligere beskrevet er tilstrekkelig 

tilførsel av oksygen til sentrale organer 

livsviktig. Uten oksygen vil celler dø. Varig 

hjerneskade kan oppstå i løpet av 3-5 

minutter. For at oksygentilførsel skal kunne 

fi nne sted må en ha tilgang på oksygen. 

Det må være frie luftveier (A - Airways), 

en må puste (B - Breathing) og en må ha 

sirkulasjon av tilstrekkelige mengder blod 

til at oksygenet kan fraktes til de sentrale 

organene (C – Circulation). Dette er årsakene 

til at A, B og C er plassert i denne rekkefølgen 

ved undersøkelse og utføring av førstehjelp 

til pasienter. D og E følger etter at det 

umiddelbart livstruende er tatt hånd om 

og sikret. 

Grunnlaget for enhver slutning er på dette 

tidspunktet svært sparsomme. Du må være 

berett til å revurdere og endre slutning 

og handling etter hvert som du får mer 

informasjon. 

A – Airways 

Se og Kapittel 5 - Respirasjon, side 56-58. 

Puster pasieneten? 

Snakk til pasienten samtidig som du 

rister forsiktig i ham. Denne handlingen skal 

normalt alt være utført under den initiale 

vurderingen. Dersom pasienten svarer, vet 

du at han er bevisst og puster. Om pasienten 

ikke kan svare på tiltale eller er bevisstløs 

må videre undersøkelse av luftveiene gjennomføres. 

Dersom pasienten ikke svarer 

roper du om hjelp, plasserer ham i ryggleie 

og sørger for frie luftveier ved å bøye hodet 

bakover og løfte haka fram, eventuelt ta 

kjevetak. 

Det er nødvendig med særlige tiltak for å 

opprettholde frie luftveier fordi tungen til 

bevisstløse som ligger i ryggleie normalt vil 

falle bakover og blokkere luftveiene (som 

følge av slapphet i musklene). 

Når du har sørget for frie luftveier sjekker 

du om pasienten puster normalt; se, lytt og 

føl i minst 10 sekunder. 

Se om brystet hever seg. Se om pasienten 

har unormal hudfarge. Blåfarget hud 

(cyanose) er tegn på oksygenmangel. 

Rosa hud kan være tegn på kullosforgiftning. 

Hos mørkhudede anbefales det å se på 

lepper, tunge og innsiden av øyelokk og 

sammenligne med en frisk person. 

Observer hvor fort pasienten puster 

(respirasjonsfrekvens), om respirasjonen 

synes anstrengt og hvorvidt pasienten har 

store respirasjonsbevegelser. 

Lytt etter respirasjonslyd. Observer om 

respirasjonslyden høres normal ut (ingen 

bilyder) eller om den er pipende, /hvesende/ 

surklende/snorkende etc. 

Føl med eget øye/håndbakk/kinn etter 

luftstrøm fra pasientens munn/nese. 

I en «normalsituasjon» varer en innpust 

(inspirasjon) – utpust (ekspirasjon) i 4 til 

6 sekunder. En sterkt nedkjølt pasient vil 

puste langsomt (helt ned til 3 til 4 ganger 

pr minutt) og en skal derfor bruke minst 

30 sekunder til å sjekke respirasjonen til 

nedkjølte pasienter. 

Se Kapittel 22 - Temperaturskader. 


Tiltak når pasienten ikke puster 

Fremmedlegeme En årsak til respirasjonsproblemer 

kan være at fremmedlegeme 

blokkerer luftveiene. 

Dersom pasienten er bevisst og får trukket 

luft ned forbi fremmedlegeme, er hoste 

den mest eff ektive teknikk for å fj erne 

fremmedlegemet. Pasienten oppmuntres 

til fortsatt hosting. 

Hos en bevisst pasient som ikke får trukket 

luft forbi fremmedlegemet, kan dette fj ernes 

ved å veksle mellom 5 harde slag midt mellom 

skulderbladene og 5 harde, raske støt opp 

mot mellomgulvet (Heimlich manøver). 

Dersom pasienten er bevisstløs og ikke 

puster, eller puster uregelmessig med 

støyende gisp, skal det gies Hjerte-Lunge 

Redning (HLR). 

Er tilstanden forårsaket av fremmedlegeme 

vil det normalt komme opp/løsne som følge 

av kompresjonene. Det må fj ernes før 

innblåsning starter. 

Varsling 

Dersom varsling ikke alt er utført, tilkalles 

hjelp fra tilstedeværende. Det skal varsles 

i henhold til din enhets standard rutiner. 

Ring eventuelt 113 (Nødnummer) eller få 

andre til å gjøre det. 

Hjerte Lunge Redning (HLR) 

Plasser håndroten midt på pasientens 

brystkasse. Den andre hånden plasseres 

over den første. Hold stive albuer. Trykk ned 

5-6 cm. Frekvensen skal være ca 100/ 

minutt. Korrekt teknikk er serier av 30 

kompresjoner og 2 innblåsninger. 

En innblåsning skal vare i ca 1 sekund. 

Tiltak når pasienten puster 

Når pasienten puster selv, iverksettes 

nødvendige tiltak for å sikre at frie luftveier 

opprettholdes. 

Svelgtube 

Svelgtube settes inn på bevisstløse 

pasienter som puster selv, for å forhindre 

at tungen blokkerer luftveiene. Svelgtuben 

beholdes selv om pasienten endrer leie. 

Dersom pasienten ikke aksepterer 

svelgtuben (brekker seg, spytter den ut) 

så skal den fj ernes. 


Sideleie 

Sideleie kan og brukes for å holde luftveiene 

åpne på den bevisstløse pasient når en ikke 

har tilgang til svelgtube eller når pasienten 

ikke «aksepterer» svelgtuben. Sideleie 

hjelper også til at eventuell oppkast blir 

drenert ut av munnen og dermed ikke 

kommer ned i luftveiene. Dersom du må 

forlate pasienten skal han i regelen alltid 

plasseres i sideleie. Stillingen kan vanskeliggjøre 

videre undersøkelser og behandling. 

Oksygenbehandling 

Dersom ressursen er tilgjengelig, kan dette 

være tidspunktet å iverksette 

oksygenbehandling. Imidlertid må det 

avveies; hvor viktig er det at pasienten får 

oksygenbehandling tidlig – sett i forhold til 

hvor viktig er det at du får full kontroll på 

pasienten (vet at han ikke blør eller har annen 

skade som du må ta hånd om). Senere års 

forskning tilsier at oksygenbehandling skal 

brukes med større forsiktighet. NFPM 2007 

Se også side 63. 

Revurder 

Det er nå tid for å revurdere. Revurderingen 

skal være situasjonstilpasset. Eksempelvis 

kontrollerer du igjen om området er sikkert. 

Dette er relevant om du er i et stridsmiljø 

eller i et trafi kkert område, men det er lite 

relevant inne i en ambulanse. Har du fått 

mer hjelp? Spørsmålet er bare relevant om 

du der og da kan nyttiggjøre deg hjelpen. 

Kontroller om situasjonen er stabil og 

pasientens status er stabil eller har endret 

seg. Har de tiltak og observasjoner du har 

gjort fortsatt eff ekt eller er noe endret? 

Er blødningen fortsatt under kontroll? 

Har pasienten fremdeles frie luftveier osv. 

Svelgtube. Foto: Lars Klundby. 


28 

B – Breathing 

Se og Kapittel 5 - Respirasjon, side 58-63. 

Hvor skillet mellom Airways og Breathing 

går blir ofte diskutert, selv om det ikke har 

særlig stor betydning. Vi setter skillet mellom 

øvre og nedre luftveier ved strupelokket. 

Det vil si at luftveiene fra og med halsen og 

opp inngår i punkt A. Luftveiene fra halsen 

og videre ned, og dermed hele brystkassen 

(thorax), inngår i punkt B. 

Følgende undersøkelser, vurderinger og 

tiltak iverksettes: 

Observer med henblikk på anstrengt 

respirasjon 

Se: Inspiser halsvenene. Se om de er 

normale eller struttende/dilaterte. Se etter 

hvordan brystkassen hever og senker seg 

ved respirasjonen og se etter ytre tegn til 

sår, blåmerker, blod eller andre tegn på 

skader. 

Lytt: etter fremmedlyder som kommer 

fra luftveiene. Merk deg hva slags lyd det 

eventuelt dreier seg om (for eksempel 

piping eller surkling) og om lyden kommer 

ved innpust eller utpust. 

Føl: nederst på halsen om trakea står i 

midtlinjen. Føl på huden med tanke på 

luftansamlinger i underhudsvevet 

(subcutant emfysem). Legg hendene på 

pasientens bryst og vurder om høyre og 

venstre side hever seg like mye og i takt. 

Undersøk om pasienten har ribbeinsbrudd 

ved å legge begge hender på pasientens 

bryst med fi ngrene pekende mot hodet 

(kranialt). På kvinner plasseres hendene 

høyere enn brystene, det vil si mellom 

brystene og hodet. Se om hendene beveger 

seg symmetrisk opp og ned. Press deretter 

med et bestemt trykk ned for å kjenne etter 

brudd skader (instabilitet). Trykket skal 

være så vidt hardt at pasienten gir fra seg 

«et lite puff ». 

Deretter gjøres det samme på pasientens 

side for å avdekke instabilitet også her. 

Plasser hendene med fi ngrene pekende 

mot hodet (kranialt) og hele håndfl aten 

mot ribbene, og press inn på samme måte 

som beskrevet over. 

Kontroller respirasjonsstatus 

Vurder respirasjonsdybde og frekvens. 

Har pasienten smerter ved respirasjon? 

Tell/beregn hvor mange ganger han puster 

pr minutt (respirasjonsfrekvens). 

Dersom pasienten har en 

respirasjonsfrekvens over 30/min skal det 

vurderes om han har luft i lungesekken 

(pneumothorax). 

Vurder respirasjonskvalitet, er den rask/ 

langsom (normalt 12-18/min), anstrengt/ 

ubesværet. Er det tegn på tiltetting eller 

hindring av luftveiene (obstruksjon)? Høres 

«ulyder»? Bruker pasienten hjelpemuskler? 

Hvordan er pasientens hudfarge? Blåaktig 

hud er et tegn på oksygenfattig vev 

(cyanose) mens rødlig/rosa hud er tegn på 

CO-forgiftning. Kjennes unormal lukt av 

utåndingsluften? 

Høy respirasjonsfrekvens alene eller i 

kombinasjon med øvrige tegn forteller 

oss at pasienten er dårlig og har behov for 

snarlig evakuering. 

Ytre brystskader 

Observer med henblikk på sår 

Se og kjenn: om pasienten har sår, skader 

eller misfarging. Sjekk også pasientens 

bakside for sår/skader som kan påvirke 

respirasjonen. Dette kan gjøres ved å rulle 

pasienten over på siden (stabiliser om 

nødvendig hode/nakke) eller ved å palpere 

pasientens rygg i den stilling han ligger 

(«homeboy hug») om situasjonen tilsier 

det. Ved denne undersøkelsen kjenner du 

etter om alt er «normalt» og du inspiserer 

hanskene for blod. 

Dersom en fi nner sår vurderes det hvorvidt 

det er åpning helt inn til brysthulen med 

påfølgende falsk luft som entrer gjennom 

såret (pneumothorax). 

Dersom pasienten har skudd og/eller 

splintskader er det viktig å sjekke etter 

både inngangs- og eventuell utgangsåpning 

ved undersøkelse av pasienten. Begge 

armhulene skal inspiseres for sår og skader. 

Sårskader i thorax behandles som andre 

sårskader. Lufttett bandasje nyttes ikke. 


Overtrykkspneumothorax 

Dersom det foreligger et traume mot brystkassen, 

pasienten har respirasjonsfrekvens 

over 30/min, halsvenene er utspilt (dilaterte) 

og tilstanden forverres, har pasienten 

sannsynligvis en overtrykkspneumothorax 

og dekomprimering (torakocentese) skal 

utføres. Et annet tegn på samme lidelse er 

sideforskjøvet luftrør (trakea). Dette er et 

sent tegn, som ikke må være tilstede for 

at vi skal kunne fastslå at pasienten har en 

overtrykkspneumothorax. Sideforskyvning 

observeres ved å plassere 2. og 3. fi nger 

(peke- og langfi nger) på hver sin side av 

luftrøret i halsgropen. 

Kjenn etter om luftrøret ligger i midtstilling 

eller er sideforskjøvet. 

Dekomprimering (torakocentese) 

Ved torakocentese nyttes en grov 

venekanyle. Den settes i 90° på huden i 

overkant av et ribbein (se figur side 61). 

Fortrinnsvis stikkes nålen inn i mellom 

andre og tredje ribbein (i andre interkostalrom), 

midt mellom brystbeinet (sternum) 

og skulderen. 

Nålen settes på den delen av brystkassen 

som er skadet og «oppblåst». 

Alternativt brukes området mellom femte 

og sjette ribbein (i femte interkostalrom), 

det vil si på høyde med brystvorten, - i 

forkant av pasientens arm, når denne 

henger ned langs kroppen. Innstikkstedet 

velges ut fra leie ved evakuering og 

pasientens generelle situasjon. 

Proppen i enden av venekanylen fj ernes, 

og huden på brystkassen trekkes nedover. 

Før kanylen bestemt inn og treff ribbeinet 

nedenfor det interkostalrommet der den 

skal inn. Slipp deretter huden og før kanylen 

videre inn. Kanylen vil nå sitte rett over 

ribbeinet. Dette gjøres for å unngå skade 

på kar og nerver som ligger på undersiden 

av ribbeinet. Når en hører at luften slipper 

ut av kanylen, fj ernes stålmandrengen og 

plastdelen føres helt inn. Venekanylen skal 

ikke tapes fast eller festes på annen måte. 

Dersom den faller ut eller «går tett», settes 

en ny inn. Hvis man hører luften «svisje» ut 

raskt idet man kommer inn med nålen, er 

diagnosen bekreftet. 

Luftveiene 


Eff ekten av dekomprimering er slående. 

Pasienten vil umiddelbart bli bedre. Behandlingen 

gjentas med en eller flere nåler 

om nødvendig. 

Det er viktig å vite at dekomprimering bare 

er en midlertidig, livreddende behandling. 

Hev overkroppen 

Bevisste pasienter med respirasjonsproblemer 

vil ofte oppleve det best å ha hevet overkropp. 

De skal få hjelp til å komme i den posisjon 

de har det best i. Bevisstløse pasienter legges 

i sideleie med skadet side ned. 

Revurder 

Kontroller situasjon/tilstand og eff ekt av 

iverksatte tiltak. 

Strupelokket 

Trakea 

Venstre hovedbrokus 


30 

C – Circulation 

Se og Kapittel 7 - Blødninger og sirkulasjonssvikt. 

Så snart du har sikret at pasienten har frie 

luftveier og tilfredsstillende ventilasjon 

konsentrer du deg om sirkulasjonen. 

Følgende undersøkelser, vurderinger og 

tiltak iverksettes: 

Stans synlige/ pågående blødninger 

(se side 75) 

Store synlige pågående blødninger ble 

midlertidig stoppet under den initiale 

vurdering. Nå skal mer varig stansing 

iverksettes (Sivblødninger og skrubbsår 

behandles under punkt E). 

Undersøk raskt de deler av kroppen du 

ikke allerede har undersøkt for blødning. 

Oppdager du noen nye blødninger av 

betydning, er det viktig å få stoppet disse 

nå – eller raskt få evakuert pasienten til 

noen som kan stoppe dem (kirurg). 

Blødninger stanses ved hjelp av bandasje/ 

trykkbandasje. Ved sår og skader på armer 

og bein stappes eller pakkes såret. 

Gassbind/bandasjemateriell presses på 

plass helt i bunnen av såret og i alle kroker 

av sårhulen. 

Tournique 

(se side 76) 

Ved ekstremitetsskader kan skadens 

karakter eller situasjonen på skadested/ 

stridssituasjon gjøre at legging av 

komprimerende bandasje er umulig. 

For å stanse livstruende arterielle blødninger 

kan da tourniquet legges som en nødløsning. 

Tourniquet legges midt på låret eller på 

øvre tredjedel av overarmen. Hvis man er 

tvunget til å legge tourniquet må den legges 

stramt til den arterielle blødning stanser 

(200 – 300mm Hg). 

Pulsmåling på hals, håndledd og i lyske. Foto: Eirik Martinussen og Muzammil Rafi que. 

Tourniquet på overarm. 

Så snart situasjonen tillater det (høy 

prioritet), erstattes tourniquet med en mer 

permanent bandasje på såret. Dersom 

tourniqueten blir liggende for lenge kan 

det medføre at armen/beinet senere må 

amputeres. Det fi nnes ikke nøyaktige 

tidsgrenser for hvor lenge en tourniquet 

kan ligge på uten å gi nerve- eller muskelskade, 

men tourniqueten skal fj ernes så 

snart det er mulig. 

Pulskontroll og kapillærfylningstid 

(se side 97) 

Kontroller kvalitet på pulsen med hensyn 

til langsom puls (bradykardi) eller rask puls 

(takykardi) og om den er kraftig eller svak, 

regelmessig eller uregelmessig. 

Pulsen tas lettest i håndledd, lyske eller på 

hals. Registrer kapillærfylningstiden ved å 

klemme hardt på negler, panne, ørefl ipp, 

lepper eller hud over beinstruktur i to 

sekunder - og slipp. Tell/mål antallet 

sekunder som det tar før huden igjen får 

normal farge. Dersom kapillærfylningstiden 

(den tid det tar fra du slipper til huden har 

fått normal farge) er over 2 sekunder hos 

pasienter med normal kroppstemperatur, 

kan dette vise at pasienten har et akutt 

behandlingskrevende sirkulatorisk problem. 


Blodtrykksmåling (BT-måling) 

(se side 75) 

I denne fasen av førstehjelpsbehandlingen 

er det tilstrekkelig med en grov vurdering 

av blodtrykket i hjertets arbeidsfase (det 

systoliske blodtrykket). Dersom du kjenner 

puls ved håndleddet (radialispuls) anslås 

det systoliske blodtrykket til å være høyere 

enn 80 (BT > 80). Kjenner du puls i lysken 

(femoralis) anslås BT > 70 og kjennes puls 

bare ved halsen (carotis) anslås BT > 60. 

Dette er hva vi kaller 80-70-60 regelen. 

Ingen pasienter som er bevisste eller har 

blodtrykk over 80 systolisk (dvs. med følbar 

radialispuls) skal ha rushinfusjon i felt. 

Intravenøs tilgang – Infusjon 

(se Kapittel 8 Infusjonstjeneste) 

Intravenøs tilgang etableres for å gi infusjon 

og eventuelt akuttmedikamenter. 

Dersom det sinker evakuering eller utsetter 

pasienten for nedkjøling er det viktig at en 

ikke bruker tid på å etablere intravenøs 

tilgang som ikke er absolutt nødvendig. 

På grunn av dette gir vi i Forsvaret i denne 

fasen bare intravenøst til en pasient som 

ikke har puls ved håndleddet og som har 

tydelig nedsatt bevissthet/er bevisstløs. 

Rushinfusjon stanses og dråpetakten reduseres 

til et minimum 

(noen dråper pr minutt) når pasienten 

gjenvinner bevissthet eller får følbar puls. 

Observer hud 

Huden observeres med henblikk på farge: 

Er den normal eller blek, blå, grå, rød/rosa? 

Deretter kjenner du på huden for å fi nne 

temperaturen. Er den kald, varm, klam eller 

tørr? Dersom kapillærfyllingstiden ikke er 

kontrollert tidligere gjøres dette nå. Vurder 

væskebalansen ved å klype i huden (for 

eksempel på pasientens håndbak). 

Dersom huden blir stående en liten stund 

er det et tegn på uttørring (dehydrering). 

Se etter hevelse under huden som kan 

være forårsaket av blod (hematomer) eller 

vevsvæske (ødemer). 


Når pasienten har påvirket bevissthet/er bevisstløs, 

vi ikke fi nner puls ved håndleddet og det er grunn til å 

mistenke blødning, startes infusjon. Foto: Lars Klundby 

Mageundersøkelse 

(se side 118) 

Magen (abdomen) presser du på med 

fi ngrene samlet. Press rett ned på hver 

side ovenfor og nedenfor navlen. 

Kjenn etter om magen kjennes hard eller 

myk. Vurder om pasienten kan ha indre 

blødning på bakgrunn av det som har 

skjedd (skademekanismen), pasientens 

egne uttalelser, smerter, funn ved pulskontroll, 

sjekk av mage og hud, og mental status. 

Er magen hard kan det være et tegn på 

indre blødning. Dette er en alvorlig tilstand. 

Pasienten skal raskt evakueres til kirurg. 

Bekkenet 

Vurder deretter om pasienten har brudd 

i bekkenet. Bekkenskader kan forårsake 

store indre blødninger. Er det grunn til å 

mistenke skade på bekkenet ut fra skadebilde 

(se Kapittel 4), og pasientens synlige skader 

og symptomer, skal man behandle pasienten 

som om han har bekkenskade. 

Om en er i tvil, skal bekkenet alltid 

stabiliseres (se side 77) 


32 

Grovreponer brudd 

(se side 141) 

Brudd i armer eller bein (ekstremiteter) 

med en betydelig feilstilling og samtidig 

fravær av puls utenfor/nedenfor (distalt for) 

bruddstedet, skal grovreponeres for å 

gjenopprette sirkulasjonen og dermed 

redusere faren for senskader samt lindre 

smerte. Grovreponering av brudd innebærer 

at feilstillingen reduseres noe mot en mer 

normal stilling og bør gjøres umiddelbart 

etter skaden da dette vil være svært smertefullt 

jo lengre tid som går. Ved fravær av 

puls skal man uansett foreta grovreponering. 

Om evakueringstiden er lang, kan et brudd 

med betydelig feilstilling grovreponeres 

også når det er puls distalt for bruddet. 

Dette gjøres for å redusere/lindre smerte. 

Etter reponering kontrolleres pulsen perifert 

for bruddstedet og bruddet stabiliseres. Om 

mulig beholdes draget på ekstremiteten. 

Hev bena (Sjokkleie) 

Sjokkleie er betegnelse på leiring av pasient 

med beina (fotenden) noe hevet. 

Dersom det er mye blod i beina, vil en del 

av dette komme inn i sirkulasjonen når 

beina heves. Sjokkleie brukes dersom man 

har sirkulasjonssvikt som ikke er forårsaket 

av blødning, og samtidig utvidede blodårer. 

Aktuelle tilstander er: 

– anafylaktisk sjokk (allergi) 

– nevrogent sjokk 

(ryggskade med lammelse) 

Når ABC er ivaretatt stabiliseres pasientens hode. Mistenkes hode - 

nakkeskade skal drillens første del gjennomføres med tanke på det, det 

vil si med et minimum av bevegelse/ vridning av hode og nakke. 

Sjokkleie vil ikke være til hjelp hos ellers 

friske personer med stort blodtap, da kroppens 

egne mekanismer eff ektivt tømmer beina 

for blod. 

Sjokkleie vil kunne forverre tilstanden ved 

hjertesvikt, da mer blod i sirkulasjon vil øke 

arbeidsmengden for hjertet. 

Husk: sjokkleie kan kombineres med 

sideleie eller hevet overkropp dersom 

pasientens tilstand tilsier slik leiring. 

Utbedre bandasje 

Hvis bandasjen er gjennomblødd skal den 

bli liggende og ny legges utenpå, deretter 

legges elastisk bandasje, for eksempel 

enkeltmannspakken. 

Når en stor sårhule er stappet og får store 

gjennomblødninger (blør friskt), skal 

bandasjen fj ernes og sårhulen stappes på 

nytt. 

Revurder 

Pasientens tilstand og situasjonen revurderes. 


Se og Kapittel 12 - Hode, nakke og rygg, 

side 126-129. 

Når du har sikret deg at pasienten puster 

og at han er stabilisert sirkulatorisk, har 

du tid til å foreta andre undersøkelser og 

vurderinger. Under dette punktet undersøkes 

pasienten for mulige skader på 

sentralnervesystemet. 

Hode-nakkeskader 

En vurdering av hode-nakkeskade skal 

være foretatt under inital vurdering og 

førstehjelpen utført så skånsomt som mulig 

for å begrense/unngå vridning/bevegelse 

av pasientens hode og nakke. 

Hode-nakkeskade skal mistenkes ved alle 

høyenergiskader og skal nå stabiliseres, 

primært med nakkekrave. Tilgjengelige 

puter, bager, sammenrullede ulltepper eller 

lignende kan også benyttes. 

Om det er mulig skal førstehjelperen i 

tillegg stabilisere ved å plassere hendene 

sine på hver side av pasientens hode for å 

hindre bevegelse. 

Dersom situasjonen tilsier og tillater det, 

kan stabilisering foretas et tidligere tidspunkt. 

En kan i utgangspunktet gå ut fra at våkne 

traumepasienter uten smerte i nakke/ hode 

ikke har hode-/nakkeskade. Den endelige 

vurderingen skjer på sykehus. 


Bevissthet 

Den første vurderingen av bevissthetsnivået 

ble utført under initial vurdering. 

Svarer pasienten tiltale, vet vi at han er 

bevisst, puster, har frie luftveier og 

for øyeblikket) tilfredsstillende sirkulasjon. 

Bevisstheten er en avansert funksjon som 

er svært følsom for påvirkning. 

Nedsatt bevissthet i forbindelse med traumer 

skyldes i første rekke slag mot hodet, men 

kan også skyldes alvorlig respirasjons- eller 

sirkulasjons-svikt. I andre situasjoner må 

vi også tenke på at blant annet høy feber, 

utmattelse, uttalt søvnmangel, påvirkning 

av rusmidler og sterke psykiske reaksjoner 

kan gi nedsatt bevissthet. 

Tre ulike systemer brukes til å gradere 

tilstander med nedsatt bevissthet. 

Glasgow Coma Scale – ved hodeskade 

PER - ved hodeskade og andre tilstander 

med nedsatt bevissthet 

AVPU – ved andre tilstander med nedsatt 

bevissthet 

Glasgow Coma Scale (GCS) Sundstrom T et al, 2007 

Dersom pasienten har hodeskade benyttes 

Glasgow Coma Scale for evaluering av 

skadens alvorlighetsgrad og utvikling. 

Ved GCS evalueres øye reaksjon, verbal 

reaksjon og motorisk reaksjon med 

poengberegning. Dette er nærmere 

beskrevet i Kapittel 9 - Vitale tegn og 

observasjon. 

AVPU Gill M, 2007 

Dette er en forenkling av GCS og brukes 

hyppig internasjonalt. AVPU står for Alert, 

Voice, Pain, Unconciuous. 

A – Våken (Alert). Hvis pasienten er våken 

vet vi at pasienten puster, har tilfredsstillende 

sirkulasjon og at det ikke foreligger 

noen større nedsettelse av hjernefunksjonen. 

V – Prat (Verbal): Reagere pasienten på 

tiltale? Vær ikke redd for å bruke stemm en 

(husk, noen er tunghørte eller kan ha 

midlertidig redusert hørsel på grunn av 

høy lyd fra eksplosjoner) 

Dersom pasienten reagerer på tiltale og 

svarer, men ellers virker fj ern, søvnig eller 

sløv, gir vi pasienten betegnelsen V for prat. 


P – Smerte (Pain): Reagerer pasienten ikke 

på tiltale, må vi teste om vedkommende 

reagerer på smerte. Reagerer vedkommende 

ikke på tiltale, men reagere på smerte, gir 

vi pasienten betegnelsen P for smerte. 

U – Uten respons (Unresponsive): Hvis 

pasienten verken reagerer på tiltale eller 

smerte, sier vi at han er i koma. Pasienter 

som ikke reagerer i det hele tatt på stimuli 

får betegnelsen U. 

PER Sundstrom T et al, 2007 

Undersøkelse av pupillene kan gjøres ved 

nedsatt bevissthet uansett årsak. 

P - Pupillestørrelse Kontroller pupillestørrelsen 

og vurder om de er påfallende 

små, middels store eller påfallende store. 

Hjerneskade kan forårsake pupilleendringer. 

Det kan også medikamentpåvirkning. 

E – Ens (Equal) Vurder om pupillene er like 

store samt parallelle. Forskjell kan ses ved 

øyeskade, hjerneskade/trykk på en hjernenerve. 

R - Reaksjon på lys Dersom pupillene ikke 

er små, testes de på lysreaksjon. 

Hvis pupillene ikke trekker seg sammen/ 

blir mindre ved lyseksponering, styrker 

det mistanken om hjerneskade. Husk at 

manglende lysreaksjon også kan skyldes 

øyeskade. 

Revurder 


Pupilleundersøkelse (PER) innebærer en vurdering av om pupillener er påfallende 

store eller små, om de er like store og paralelle og om de reagerer på lys. 


34 

Det er viktig å vurdere hvorvidt rask evakuering skal 

prioriteres framfor videre behandling på skadestedet. 

E -Expose/Exam/Environmental 

control 

Under dette punktet skal du behandle alle 

sykdommer, lidelser og skader som ikke er 

umiddelbart livstruende. Forebyggende 

tiltak skal iverksettes og pasienten overvåkes. 

Dersom det forsinker evakueringen av en 

dårlig pasient skal ikke denne delen av 

førstehjelpen utføres på skadestedet. 

Stål er en god varmeleder og et kaldt metalldekk vil raskt kjøle ned 

pasienten. 

Andre skader 

«Head to toe treat as you go» 

Undersøk hele pasienten fra topp til tå og 

ta hånd om alle skader etter hvert som du 

avdekker dem. Se først etter synlige skader 

og blødninger. Kjenn så med hendene etter 

tegn til sykdom/ skade som for eksempel 

brudd, hevelse, blødning, om huden er 

fuktig, kald, klam, tørr og varm. 

Husk ved denne undersøkelsen å sjekke 

hele pasientens bakside. 

Perifer puls og temperatur – Symmetri 

Ved skader på armer/bein (ekstremitetsskader) 

vurderes alltid blodsirkulasjonen 

utenfor (distalt for) skaden. Det gjøres ved 

å måle puls, kapillærfylling og temperatur 

(er ekstremiteten kald?). Vurder skadet arm/ 

bein i forhold til uskadd. Er sirkulasjonen 

forskjellig? Er ekstremitetene symmetriske? 

Det kan være fornuftig å spørre etter tidligere 

skader i samme ekstremiteter. 

Funnene rapporteres. 

Temperaturpåvirkning 

Forebygg nedkjøling (hypotermi) 

En skadet person blir raskt nedkjølt. 

Dette kan skyldes mange forhold som for 

eksempel blodtap, passivitet, et kaldt underlag 

og generelt kalde omgivelser. 

Nedsatt kroppstemperatur gir skjelvinger 

som er fysisk slitsomt og forårsaker økt 

oksygenbehov. I tillegg virker det ugunstig 

på blodets evne til å koagulere (levre seg) 

og vanskeliggjør derved den videre 

behandling. Beskytt pasienten mot kulde. 

Dekk han til etter at de enkelte delene av 

undersøkelsen er utført. Unngå at han ligger 

lenger enn høyst nødvendig på våt eller 

kald bakke. Bruk materiell du har tilgjengelig 

som pasientteppe, pasientvarmer, sovepose, 

liggeunderlag eller din egen kropp. 

Såfremt mulig gjennomføres kun det aller 

nødvendigste utendørs, hvoretter pasienten 

bringes i ly og resten av undersøkelsen/ 

behandlingen gjennomføres inne i oppvarmet 

hus, telt eller kjøretøy. Gi tempererte 

(oppvarmede) infusjoner hvis mulig. 

Dekk vått tøy (med plast eller lignende) for 

å unngå fordampning som igjen gir varmetap. 

Vått tøy skal ikke fj ernes før pasienten er i 

varme omgivelser. 


Avkjøl (motvirk hypertermi) 

I sjeldne tilfeller på våre breddegrader kan 

overoppheting (heteutmattelse/ heteslag/ 

hetekramper) være et problem for pasienten. 

Som oftest skyldes dette kombinasjonen av 

stor fysisk anstrengelse og høy lufttemperatur. 

Heteslag er en livstruende tilstand. Rask 

avkjøling umiddelbart kan være livreddende. 

Skygge, avkjøling med vann, avkledning og 

luftbevegelse hjelper. Eventuelt kan væske 

gis intravenøs. Ved mistanke om heteslag 

skal personen til sykehus for observasjon. 

Gi drikke dersom pasienten er bevisst. 

Undersøk omgivelsene 

Undersøk i omgivelsene etter ytterligere 

informasjon som kan være av interesse. 

Se etter om pasienten kan ha oblat/ID-kort/ 

SOS-kapsel/resepter som kan gi informasjon 

om eventuelle sykdommer (for eksempel 

sukkersyke eller epilepsi). 

Se også etter sprøyter, medisinglass, ampuller 

eller tabletter i nærheten. 

Multitraume 

(se Kapittel 4 - Skademekanikk) 

Multitraume defi neres som to eller fl ere 

skader/organsystemer traumatisert 

samtidig. Ved mistanke om multitraume 

skal pasienten alltid til sykehus. 

Dokumentasjon 

(se Kapittel 30 - Dokumentasjon og 

rapportering) 

Alle vitale tegn du har funnet skal dokumenteres, 

herunder puls, BT (palpatorisk), 

respirasjon, temperatur, og GCS. Eventuelle 

vitale tegn som ikke alt er undersøkt skal 

sjekkes og dokumenteres. Dokumenter 

også iverksatte tiltak og deres eff ekt. 

Endringer i tilstanden dokumenteres også. 

Evakuer 

(se Kapittel 35 - Evakuering) 

Evakuer pasienten til kvalifi sert hjelp. 

Husk at ikke alle skader gir symptomer 

umiddelbart. Ved høyenergiskader skal alle 

betraktes som skadde og transporteres til 

sykehus. Ved overlevering av pasienten skal 

muntlig rapport gis sammen med utfylt og 

signert feltsykelapp/dokumentasjon. 

Revurder 



Når miljøet legger vesentlige 

begrensninger 

I begynnelsen av kapittelet beskrev vi initial 

vurdering og at det blant annet omfatter 

en vurdering av sikkerhet i situasjonen der 

du skal utføre førstehjelp. Forholdene som 

omgir pasient og førstehjelper får store 

følger for hva slags førstehjelp det i praksis 

er mulig å utføre.Førstehjelp under militære 

forhold, herunder i strid, gir mange ulike 

utfordringer. Dette kan være fi endtlig ild, 

mørke, begrensede ressurser, lang 

evakueringstid, ekstremt klima (for eksempel 

varme i Afghanistan eller høy sjøgang) eller 

brann i fartøyet. Det er svært viktig at 

førstehjelper trener på førstehjelp under 

ulike ekstreme situasjoner/forhold før det 

blir nødvendig å utføre det under «skarpe» 

forhold. Under denne fasen skal man primært 

benytte seg av skadet personells eget 

sanitetsutstyr – enkeltmann. 

Fordi tjeneste i Forsvaret er så sammensatt 

og foregår under så variable forhold er det 

vanskelig å beskrive forhold som dekker 

alle situasjoner for alle forsvarsgrener. Vi har 

her valgt å belyse utfordringer/prinsipper 

for førstehjelp i strid for en hæravdeling. 

Prinsippene bør ha overføringsverdi til andre 

situasjoner og for andre forsvarsgrener. 

Førstehjelp i strid kan deles inn i tre faser; 

førstehjelp under beskytning, førstehjelp 

under taktisk begrensende forhold og 

førstehjelp under evakuering. 

Førstehjelp under beskytning 

Denne fasen omhandler førstehjelp til 

en pasient på selve skadestedet, det vil si 

mens en er under ild. Fasen innebærer en 

stor risiko for pasient / førstehjelper og 

medfører begrensninger for førstehjelpen. 

Sanitetssoldaten er ikkestridende, men har 

i henhold til Folkeretten lov å avgi ild som 

forsvar av seg selv og den sårede. 

I utgangspunktet skal en ikke oppsøke skadet 

personell før skadestedet er sikkert. I tilfeller 

der en er under ild og pasienten ikke har 

noen ved siden av seg som kan hjelpe, vil 

eventuell førstehjelp måtte utføres som 

selvhjelp. Blødningsstans med tourniquet 

utført med en hånd kan være eksempel på 

dette. Dette må skje raskt, slik at det kan ha 

eff ekt før en mister bevisstheten og bør øves. 


36 

Følgene av at førstehjelper prioriterer førstehjelp før sikkerhet, kan bli at avdelingen får to pasienter istedenfor en. 

Det kan også skje at førstehjelper er ved 

siden av den skadde – men at beskytning 

legger begrensninger for hva som kan utføres. 

I henhold til Førstevurdering ved Traumer 

skal en under Initial vurdering blant annet 

vurdere trygghet og midlertidig stanse store 

livstruende blødninger. I det beskrevne tilfelle 

kan stans av store blødninger ved bruk av 

tourniquet være alt førstehjelper får gjort. 

Om en i tilegg får lagt en bevisstløs pasient 

over i sideleie har en iverksatt tiltak for å 

opprettholde frie luftveier. 

Førstehjelper må kontinuerlig revurdere 

sikkerhet, jobbe raskt med den livreddende 

delen av drillen, samt se etter mulig dekning. 

For å få utført hurtigundersøkelse (ABC) kan 

en måtte prioritere å få pasienten i dekning. 

Det kan være fysisk krevende alene å få 

fl yttet en skadd soldat i dekning. Ulendt 

terreng og tungt utstyr vil gjøre det enda 

tyngre. God trening i ulike løfteteknikker 

kan være essensielt og skal være øvet. 

Førstehjelp under taktisk begrensende 

forhold 

I denne fasen er personellet ikke under 

eff ektiv beskytning, men taktiske forhold 

medfører begrensninger i sanitetsressurser. 

Dette kan innebære begrenset tilgang på 

materiell, helsefagspersonell (leger, sykepleiere) 

og/eller begrenset mulighet for evakuering. 

Sikkerheten i situasjonen kan raskt endres. 

Basert på behov (antall sårede og skadetype) 

tilgjengelige ressurser og den taktiske 

situasjonen må det gjennomføres triage og 

førstehjelp i henhold til Førstevurdering 

ved Traumer. Et større antall sårede under 

slike forhold vil medføre behov for harde 

prioriteringer. Bruk av hurtigundersøkelse 

eller fullstendig undersøkelse vil måtte 

tilpasses situasjonen. 

Forebygging av nedkjøling (hypotermi) 

må vektlegges. Pasienter som før dette har 

mottatt førstehjelp under beskytning vil ha 

behov for oppfølgende førstehjelp, for 

eksempel i form av pakking av sår og fj erning 

av tourniquet. 

Førstehjelp under evakuering 

Førstehjelp av pasienten under evakuering 

kan foregå til fots, i fl y, kjøretøy eller båt. 

Skadetype, tilgjengelige ressurser og 

evakueringslengde vil få følger for førstehjelpers 

arbeid. Kontroll med ABC, 

revurdering av tidligere tiltak, forebygging 

av nedkjøling og observasjon av hvordan 

pasientens tilstand utvikles, står som alltid 

sentralt i drillen Førstevurdering ved 

Traumer. Ofte vil en ha tilgang til elektromedisinsk 

utstyr under evakueringen. Dette 

kan være en stor fordel da lyd og bevegelse i 

et evakueringsmiddel ofte gjør det vanskelig 

å observere pasientens vitale tegn. 

Se også Kapittel 35- Evakuering. 


Oppsummering 

I Forsvaret ligger Førstevurdering ved 

Traumer til grunn for det systematiske 

arbeidet med pasienter før de kommer til 

sykehus (prehospital behandling). 

Metoden skal hjelpe førstehjelpere på alle 

nivå å huske hvilke undersøkelser, 

vurderinger og behandlinger som skal 

utføres og rekkefølgen det skal gjøres i. 

Hensikten er å redde liv og begrense skade 

ved systematisk å avdekke og om mulig 

ta hånd om alle livstruende skader, samt 

avgjøre om pasienten trenger umiddelbar 

evakuering. Metoden er spesielt tilpasset 

et stridsmiljø, men kan like gjerne brukes 

ved sivile ulykker. På skadestedet skal først 

initial vurdering utføres. Vurder sikkerhet og 

iverksett nødvendige tiltak. Vurder antall 

skadde og alvorlighetsgrad. Tilkall om 

nødvendig forsterkning. Deretter vurderes 

hva som har hendt, skademekanisme og 

hvor mye energi pasienten ble eksponert 

for. Hvilken del av kroppen ble eksponert 

for energien? Basert på dine funn avgjør du 

om du skal utføre Hurtig undersøkelse eller 

Fullstendig undersøkelse. Deretter utføres 

undersøkelsen, og behandling iverksettes i 

henhold til ABCDE - huskelisten slik den er 

beskrevet i dette kapittelet. 

For å kunne utføre Nivå 3 Videregående 

Førstehjelp må du kunne metoden beskrevet 

i dette kapittelet på rams. 

Pugg den (se sjekkliste i vedleggsdelen av 

boka). Øv metoden praktisk så du kan bruke 

den raskt og sikkert uten å måtte bruke 

krefter på å tenke gjennom hva som er neste 

punkt. 


Observasjon og behandling av pasienten er en kontinuerlig prosess også under 

evakuering. 

Gjør det til en vane helt fra starten at du 

sier de enkelte punktene i huskelista høyt 

til deg selv (og dine omgivelser) etter hvert 

som du utfører dem! Prosedyren skal drilles 

fordi det vil være til betydelig hjelp for deg 

i en kritisk situasjon der sekundene teller, 

liv kan gå tapt, og stressnivået er høyt. 

Det kreves regelmessig trening på egne 

ferdigheter og samøving i teamet for å 

oppettholde nødvendig kompetanse. 

Mange handlinger skal utføres samtidig. 

Faste prosedyrer som er kjent og drillet av 

alle teamets medlemmer er en forutsetning 

for suksess. 


38 

REFERANSER 

American College of Surgeons. PHTLS; 

Basic and Advanced Prehospital Trauma Life 

Support. 5th edition. National Association 

of Emergency Medical Technicians. Mosby. 

American College of Surgeons. ATLS; 

Advanced trauma life support for doctors. 

Student Course Manual. 6th edition. 

Committee on Trauma, Chicago. 

Tintinalli JE, Kelen GD, Stapczynski JS eds. 

Emergency medicine a comprehensive 

study guide. 5th ed. McGrawHill, 2000. 

Greg Reeson. Train as you fi ght. 

The Development of the US army’s Combat 

training centers, 2006. 

Sundstrom T, Sollid S, Wentzen Larsen T, 

et al. Head injury mortality in the Nordic 

countries. 

J neurotrauma, 2007, 24:147 – 53. 

Lisandro Irizarry, CBRNE - Incendiary 

Agents, White Phosphorus. 

http://www.emedicine.com/ 

Sanders M et al. Paramedic Textbook. 2nd 

ed. Mosby, St. Louis, MO, 2001. 

Edgar Jones og Simon Wessely. «Shell 

Shock to PTSD». Military Psychiatry from 

1900 to the Gulf War. 2005. 

Gill M, Martens K, Lynch EL, Salih A, Green 

SM. Interrater reliability of 3 simplifi ed 

neurological scales applied to adults 

presenting to the emergency department 

with altered levels of consciousness. 

Ann Emerg Med. 2007, 49:403–407 . 

World Health Organization. Prehospital 

trauma care systems. Geneva, 2005. 

http://whqlibdoc.who.int/ 

publications/2005/924159294X.pdf 

(tilgjengelig 01. desember 2010) 

World Health Organization. Guidelines for 

essential trauma care. Geneva, 2004. 


publications/2004/9241546409.pdf 


Centers for Disease control and Prevention. 

The Emergency Response Safety and 

Health Database. Http://www.cdc.gov/ 

NIOSH/ershdb/Emergency/ 


• Høgevold HE, red. Traumemanual. 

Initialbehandling av den multitraumati 

serte pasient ved Ullevål universitets 

sykehus. Ullevål universitetssykehus, 

Oslo, 2002. 

• http://www.trauma.org/ (Moulage 

section) 

• http://www.akuttmedisin.uib.no/ 


4. Skademekanikk 

Som beskrevet i forrige kapittel, har Forsvaret lagt Førstevurdering ved Traumer (FvT) til 

grunn for behandlingen av pasienter før de kommer til sykehus (prehospital behandling). 

Hensikten med FvT er systematisk å avdekke og, om mulig behandle alle livstruende 

skader, samt avgjøre om pasienten trenger umiddelbar evakuering. FvT skiller seg fra 

andre aksepterte og kjente prosedyrer med at den skal være funksjonell så vel i et 

stridsmiljø som i et urbant miljø i fredstid. 

Førstevurdering ved traumer omfatter: 

• En vurdering av situasjonen. 

• Undersøkelsesteknikk. 

• Prosedyrer/teknikker som brukes ved førstehjelpen 

En forutsetning for eff ektiv og riktig undersøkelse og førstehjelp til pasienten, er at en 

forstår hvordan skaden har oppstått. Det innebærer at du som førstehjelper må danne 

deg et bilde av hva som har skjedd på skadestedet. Innhenting av informasjon kan for 

eksempel skje ved å snakke med mennesker som så hva som hendte. En viktig kilde til 

informasjon vil være dine egne bevisste observasjoner. Du må derfor ha kjennskap til hva 

slags skader du kan forvente, og hva slags tegn på skader som det er riktig å se etter, både 

på pasienten og i omgivelsene. Observasjoner du gjør i forhold til skademekanikk bør 

noteres og rapporteres til de som tar over pasienten etter deg. 

I dette kapittelet skal vi ta for oss noen eksempler på ulike ulykker, og se nærmere på 

skademekanikken og type skadebilde som kan forventes. Kapittelet er inndelt etter typen 

av ulykke som forårsaket skade (traume). 


40 

Kollisjoner 

Skader (traumer) er en viktig årsak til død i 

befolkningen som helhet, og den hyppigste 

dødsårsak blant unge mennesker (under 45 

år). Svært mange av traumene oppstår som 

følge av trafi kkulykker. Sannsynligheten for 

at norsk sanitetspersonell skal få skarp erfaring 

fra traumer forårsaket av trafi kkulykker, er 

sannsynligvis større enn sannsynligheten 

for at de skal få skarp erfaring fra noe annet 

traume. Ved en trafi kkulykke er det viktig 

å merke seg hvilken type kollisjon som har 

inntruff et, og hvilken kinetisk energi som 

er utløst (vurder skade på kjøretøy). Ha høy 

beredskap med henblikk på skjulte skader, 

og sørg for at tiden du bruker på skadested 

holdes på et absolutt minimum. 

Det kan være hensiktsmessig å skille mellom 

observasjon av skader forårsaket av kjøretøyets 

kollisjon, kroppens (ytre) kollisjon og 

organenes kollisjon. 

Med skader forårsaket av kjøretøyets kollisjon 

mener vi synlige skader på kjøretøyet eller 

i kjøretøyets omgivelser som kan gi oss 

informasjon om hastighet, skadegrad og 

lignende. 

Kjøretøyets kollisjon 

Kroppens kollisjon 

For å fastslå ulykkens alvorlighetsgrad er det viktig og 

observere omgivelser og skader på og i kjøretøyet (kjøretøyets 

og kroppens kollisjon). Det kan ta tid før pasienten 

viser symtoper på alvorlige skader fra organers kollisjon. 

Tilsier ytre tegn at stor energi har vært involvert, må også 

tilsynelatende ubetydelig skade pasienter observeres tett. 

Bilde til høyre: Ved en frontkollisjon vil den myke hjernen 

kollidere med det harde kraniet både foran og bak. 

Illustrasjon: Sebastian Drottning. 

Med skader forårsaket av kroppens kollisjon 

mener vi tydelige ytre tegn som viser at 

kroppen til den forulykkede har kollidert 

med omgivelsene. 

Skader forårsaket av organenes kollisjon 

er de medisinske skadene som oppstår når 

kroppen kolliderer med seg selv eller med 

omgivelsene. 

Når det er to eller fl ere skader/ organsystemer 

som er traumatisert samtidig, snakker vi 

om multitraume. Ved mistanke om multitraume 

skal pasienten alltid til sykehus. 

Her følger noen eksempler på høyenergiskader 

der multitraume skal mistenkes: 

• Person som er kastet ut av kjøretøy. 

• Kjøretøy har rullet rundt. 

• Person er fastklemt i kjøretøyet. 

• Fotgjenger er kastet gjennom luften 

eller opp på bilen. 

• Person i samme kjøretøy er drept. 

• Kjøretøyets kupe er deformert. 

• Barn som er påkjørt. 

• Fall fra mer enn 3 ganger pasientens 

høyde. 

• Motorsykkelulykke der fører og sykkel 

har skilt lag. 

Uttrykket: «farten dreper» kan være 

generelt nyttig å ha i mente når en vurderer 

kollisjonsskader. 

Kollisjon i bil European Transport Safety 1999, Fianeder 

2001, Direktiv i forsvaret 2001, Coats 2002, WHO 2004 

Frontkollisjoner 

Den mekaniske (kjøretøyets) kollisjon 

Se etter skader som viser kjøretøyets kollisjon: 

deformasjon/skader på kjøretøyets front. 


Se etter skader på kjøretøyets inventar som 

viser om og hvordan kroppen har kollidert, 

med spesielt fokus på dashbord, ratt og 

«edderkoppnett» mønster på frontrute. 

Organenes kollisjon 


Organers kollisjon 

Alle kroppens organer kan være rammet, 

men du bør være spesielt oppmerksom på: 

• Hjerneskade (i bakkant og forkant av 

hjernen) som følge av at hodet beveger 

seg brått raskt fremover, mens hjernen 

«henger etter» og derfor støter mot 

baksiden av kraniet. Deretter stanser 

kraniet brått, men hjernen fortsetter 

fremover, for så å stanse brått i front av 

kraniet (coup/ contrecoup). 

• Bløtdelsskader i hode, ansikt og nakke. 

• Strekkskader (hyperekstensjon/ fl eksjon) 

av nakke. 

• Brystskade i form av brukne ribbein 

etter møte med rattet. 

• Skader på kne - lårbein – bekken (kne 

møter dashbord og presser lårbeinet 

bakover, noe som igjen skader bekkenet) 

• Skader i legg 

Vurderinger av funn og nærmere 

undersøkelser 

Direkte skade av hode og ansikt i form av 

kuttskader, fl enger og sammentrykninger 

kan oppstå når hodet treff er frontruten. 

Møtes de med tilstrekkelig fart/kraft vil det 

kunne oppstå et «edderkoppmønster» i 

frontruten. Vurdert sammen med hendelsesforløpet 

gir dette sterke holdepunkter for å 

mistenke hode-/nakkeskade. Hodeskader kan 

se meget dramatisk ut, men fokus bør være 

på stabilisering av nakken, frie luftveier og 

vurdering av bevissthetsnivå. 

Skader som følge av at føreren kastes mot 

rattet rammer oftest personer som ikke 

bruker sikkerhetsbelte. Det er vanlig at 

disse også slår hodet i frontruten. 

Kontroller om rattet er skadet, se eventuelt 

under en utløst airbag. 

Undersøk: 

• Ansiktet for fl enger og kuttskader 

• Brystet (thorax) for merker etter rattet 

(«tatovering») 

• Halsen for hevelse/merker 

• Buken for merker 

De ytre tegn på skade kan se ubetydelige 

ut, eller fremstå 

som dramatiske, men viktigst 

er de mulige skader påført 

underliggende strukturer som 

aortabuen, leveren, milten, 

nyrene og tarmene. 

Skademekanikk Kapittel 4. 

Disse skadene kan medføre indre blødninger 

og sirkulasjonssvikt – og kan være livstruende. 

Kompresjonsskader (trykkskader) er ikke 

uvanlig på lunger, hjerte, mellomgulv 

(diafragma) og urinblære. Et tidlig symptom 

er høy respirasjonsfrekvens (over 30 resp/min). 

Dashbordskader rammer som oftest personer 

som ikke har brukt sikkerhetsbelte. Hyppigst 

oppstår skader i ansikt og knær (se fi gur 

under). Skader mot kneet kan være 

ubetydelige eller alvorlige, for eksempel 

knusning av kneskjellet og brudd i leddet. 

I tillegg kan den kinetiske energien forplante 

seg mot hoften (proksimalt), og resultere 

i brudd på lårbein og i bekken. Lårbeinets 

leddkule kan også presses ut av lårbeinets 

leddhule - og bakover. 

Skadene kan føre til betydelig blodtap med 

påfølgende sirkulasjonssvikt. 

Husk: alt som ikke var forsvarlig festet inne 

i kjøretøyet, eksempelvis bagasje, matvarer, 

bøker og passasjerer, kan ved en kollisjon 

ha blitt et dødelige fl ygende objekt. 

BRUDD I BEKKEN OG/ELLER HOFTER 

KUN BRUK AV HOFTEBELTE UTEN BRUK AV BELTE 

Dashbord skader. Illustrasjon: Sebastian Drottning. 

HOFTE ELLER KNÆR UTE AV LEDD 

ANSIKTSSKADER NAKKESKADER 


42 

Ved kollisjoner hvor kjøretøyets front treff er et objekt, er de fl este skader 

forårsaket av sammenstøt med frontrute, ratt eller dashbord. 

Sidekollisjon 

For denne type kollisjoner gjelder de 

samme mekanismer som ved frontal med 

det tillegg at energien er sideforskjøvet 

Den mekaniske (kjøretøyets) kollisjon 

Observer deformasjoner/skader på den 

siden der kjøretøyet er skadet. 


Vurder skade på dør/ bilens side (eksempelvis 

armlene, og om bilens side er bøyd utover 

eller innover) 

Organers kollisjon 

Vurder sannsynligheten for skader i 

underliggende organer utfra de funn 

du gjør ved utvendig undersøkelse. 

Skademekanikk som påvirker nakken ved påkjørsel bakfra. 

Foto: Daniel Nordmeland. 

Vurderinger av funn og nærmere 

undersøkelser 

De mest vanlige skader en skal se etter som 

følge av sidekollisjon er: 

• Hode: «Coup/ contrecoup» 

· Nakke: Alt fra muskelsmerter, til forskyvning 

av nakkevirvler med nevrologiske 

symptomer. 

· Armer og skuldre: Skader på den siden 

der kollisjonen skjedde. 

· Bryst (thorax) og buk (abdomen): Skade 

etter innoverbøyd del av karosseri, eller 

skader som følge av å bli truff et av 

ufestete gjenstander (inklusive passasjerer) 

som er kastet mot pasienten. 

· Bekken/ bein: Personer som satt på 

skadet side av kjøretøyet skal særlig 

undersøkes med tanke på brudd i 

bekken, hofte, lår og legg. 

Skader i thorax kan være alt fra bløtdelsskader, 

til «fl ail chest», lungeknusning, 

pneumothorax eller hemothorax. I buken 

kan alle organer bli skadet. I bekkenet kan, 

ved siden av brudd/forskyvning av 

beinstrukturer, blæren sprekke og 

urinveiene skades. 

Skader i skulderledd og legg/ankel/fot er 

vanlig ved denne type kollisjoner. 

Kollisjon bakfra 

Ved denne type kollisjoner er det vanligst 

at et stillestående eller langsomkjørende 

kjøretøy blir påkjørt bakfra (se fi gur neste 

side). Følgende av kollisjonen vil være en 

stor hastighetsøkning for bilen som blir 

truff et. Denne plutselige økningen i 

hastighet kan «kaste» passasjerene bakover i 

setet. Om nakkestøtter ikke er riktig justert, 

kan det føre til overstrekking av nakken. 

Dersom ryggstøet brekker og faller bakover 

er faren for skade i korsryggen stor. 

Denne kollisjonen kan bli kombinert med 

frontalkollisjon om kjøretøyet treff er noe, 

eller om føreren trykker hardt på bremsen. 

Se etter skader så vel i fronten som hekken på 

kjøretøyet, skader på interiør, og nakkestøtters 

posisjon. Mulighetene for nakkeskader er 

stor. 


Rundvelt 

Ved en rundvelt kan kroppen bli truff et 

fra alle kanter og gjentatte ganger 

(se fi g.). Dette øker faren betydelig for at 

skade oppstår, spesielt er faren for skade av 

ryggsøylen stor. Vær spesielt oppmerksom 

på tegn som viser at kjøretøyet har rullet 

rundt (bulker, riper i lakk eller sammentrykning 

av taket). 

Sannsynligheten for dødsfall er størst ved 

denne form for ulykker, siden fører og 

passasjer lettere kastes ut av kjøretøyet. 

En person som kastes ut av et kjøretøy. 

har 25 ganger større sannsynlighet for å 

omkomme, enn en som ikke kastes ut av 

kjøretøyet. 

Sikkerhetssystemer 

Moderne sikkerhetssystemer i kjøretøy, som 

sikkerhetsbelter, nakkestøtter og airbag 

reduserer faren for skade betydelig om 

uhellet skulle være ute. Men ingen sikkerhetssystemer 

beskytter mot alt. Om en bruker 

hoftebelte vil man ved frontalkollisjoner 

ha en tendens til å «folde sammen som en 

lommekniv» (se fi gur over). Hodet kastes da 

fremover mot rattet eller dashbordet. 

Ansiktsskade, hode- og nakkeskader er 

hyppig forekomne. 

Ved bruk av trepunktsbelte er man betydelig 

bedre sikret, siden så vel bekken som bryst 

er festet. Hodet er fortsatt ikke festet, derfor 

er faren for skade i nakken fortsatt stor. 

Kravebeinsbrudd, spesielt der beltet krysser, 

er vanlig. Indre organer kan skades som 

følge av kraftig bevegelse inne i kroppen. 

Risikoen for å skade bukens organer øker 

vesentlig om sikkerhetsbeltets nedre del 

ikke er korrekt plassert. 

Ligger sikkerhetsbeltets nederste del over 

magen i kollisjonsøyeblikket, vil trykket 

som oppstår ved en kollisjon både kunne 

resultere i kompresjonsskader på buken og 

i skade på korsryggen (lumbalregionen). 

Airbag vil, som sikkerhetsbelte, redusere 

faren for skade ved trafi kkuhell, spesielt 

gjelder det skade i ansikt, nakke og 

brystregionen. Airbagen er konstruert 

slik at den blåses opp umiddelbart etter 

kollisjonstidspunktet, for deretter å klappe 

sammen. Dette medfører at personellet i 

kjøretøyet ikke har beskyttelse fra airbagen 

utover første kollisjon. 


Ved rundvelt er sannsynligheten for skade stor. Kreftene som er involvert er mange 

og store. Spesielt er personer som ikke har benyttet sikkerhetsbelte utsatt. 

Airbagen beskytter heller ikke mot «ned og 

under» bevegelser, det vil si når personen 

presses ned i setet og fremover. 

Dette rammer oftest personer som er høye, 

og sitter lent bakover og langt fra rattet, og 

kan medfører skade i knær, lår, bekken 

og/eller abdomen. 

Airbag kan øke risikoen for skade dersom 

føreren er liten, og har setet spesielt nærme 

rattet. 

Egne retningslinjer gjelder barneseter; følg 

bruksanvisningen nøye! 

Illustrasjonen viser hvilke krefter som er involvert ved den såkalte 

«foldekniv eff ekten». Illustrasjon: Sebastian Drottning. 


44 

Andre kollisjoner 

Motorsykler, lette terrengkjøretøy (LTK) og 

vannscootere har det til felles at fører og 

passasjer i liten grad er beskyttet av 

kjøretøyet. Beskyttelsen ligger i hovedsak i: 

· Unnvikelsesmanøver 

· Bruk av hjelm 

· Beskyttende klær (kevlar, lær, ryggskinne, 

støvler, hansker og lignende) 

· Bruk av kjøretøyet til å absorbere 

bevegelsesenergien (f.eks. ved at en 

legger ned sykkelen og lar den skli) 

Motorsykler 

Det er påbudt med bruk av hjelm for fører 

og passasjer på motorsykkel. Dette for å 

redusere faren for hodeskade ved uhell. 

Hodeskade er årsak til 75% av dødsfall etter 

MC ulykker. Hjelmen beskytter derimot 

ikke mot nakke-/ryggskader. Ved bruk av 

en godt tilpasset ryggskinne, vil ryggen 

være relativt godt beskyttet. Motorsyklister 

som kolliderer kan sammenlignes med 

bilister som kastes ut av kjøretøy. 

Skaden som oppstår avhenger av hvilke 

legemsdeler som utsettes for bevegelsesenergien. 

Som en naturlig følge av begrenset 

beskyttelse, har motorsyklister høy frekvens 

av skader på hode, nakke og armer/bein 

(ekstremitetsskader). Viktige observasjoner 

for å avgjøre skadeomfanget er skade på 

motorsykkel, hvor langt motorsyklisten 

har sklidd, og om han har truff et noe 

objekt. Dersom et objekt er truff et, skal 

skade/ deformitet på objektet/sykkelen 

vurderes. Gjennomfør en rask, men grundig 

FvT, og avgjør om rask evakuering til 

sykehus bør prioriteres. 

Lett terreng kjøretøy (LTK) 

Lett terreng kjøretøy sommer (LTK/S) og 

vinter (LTK/V) (snøscooter) forårsaker i 

hovedsak de samme skadetypene. Det er 

en noe høyere frekvens av klemskader/ 

knusningsskader forbundet med LTK/V som 

følge av høyere vekt på kjøretøyet. I tillegg 

er faren for å kjøre inn i en wire (klessnorskader), 

og faren for nedkjøling (hypotermi) 

betydelig høyere når man kjører LTK/V. 

De tre skademekanikkene som er mest vanlige 

for LTK er: 

• LTK velter 

· En faller av LTK 

· En kastes av LTK som følge av kollisjon 

med et objekt 

Skadetyper avhenger av skademekanikken 

og hvilken del av kroppen som påvirkes. 

Mest vanlig er brudd i kravebein, brystbeinet 

og ribbein. 

En skal mistenke hode-/nakkeskade. 

Skader om bord på Fartøy 

Kombinasjonen av bevegelse på mange 

plan (bølger og skipets hastighet), hardt 

materiale, trange forhold og eventuell 

sjøsyke gjør at en kan forvente en viss 

økning i antall skader. Skadene som oppstår 

på et fartøy tilsvarer andre skader som oppstår 

i forbindelse med fall og kollisjoner. 

Fotgjenger 

En fotgjenger som er påkjørt av en bil vil 

nesten alltid påføres indre skader, samt 

brudd. Bilens masse er så stor at selv ved 

lav hastighet vil høyenergiskader kunne 

oppstå. Om bilens hastighet er stor, vil 

resultatet kunne være katastrofalt. Det vil 

her være to skademekanismer: Den første 

er når støtfangeren treff er kroppen, og den 

andre når kroppen treff er bakken eller et 

annet objekt. En voksen har ofte brudd i 

legger eller knær, samt skader som følge 

av møtet med bilen og/eller bakken. Barn 

er mindre, og treff es derfor oftest initialt i 

bekken eller overkropp, for deretter å lande 

med hodet først. 

Fallskader Comittee 2001,Pressley 2005,Pressley 

2005,Pitone 2006 

Barn under 5 år (dårlig sikring/tilsyn av voksen 

og barnets nysgjerrighet) og voksne 

(i forbindelse med yrkesutøvelse eller 

under påvirkning av rusmidler) er mest 

utsatt for fallskader. Det er heller ikke 

uvanlig at fallskader oppstår i forbindelse 

med forsøk på å unnslippe brann, eller er 

forbundet med kriminelle handlinger. 


For militært tjenestegjørende er fallskader 

en hyppig årsak til skade i alt fra idrett, til 

framrykning i mørket, tjeneste på fartøy i 

høy sjøgang og fallskjermhopp. 

Vi vil her ta for oss vertikale fall (se fi gur 

under). Ved denne skadetype skal du initialt 

vurdere tre faktorer: 

· Hvor høyt har personen falt? 

· Hvilken del av kroppen er skadet? 

· Hva slags underlag har personen 

landet på? 

Fallhøyde 

Desto større fallhøyden er, desto større fare 

er det for skade. Men vær oppmerksom på 

at fall fra selv ubetydelige høyder kan gi 

betydelig skade. 

Skadet kroppsdel 

Barn lander ofte med hodet først siden det 

er den tyngste del av kroppen. 

Voksne har bedre kroppsbeherskelse enn 

barn, og lander av den grunn ofte med 

beina først, for så å falle bakover på setet 

med utstrakte hender. 

Dette kan gi følgende skader: 

· Brudd i underekstremitetene 

· Brudd/ skade i bekkenet 

· Skade i rygg/nakke 

· Skade på indre organer 

· Håndleddsbrudd 

Illustrasjonen viser hvordan kreftene virker på kroppen 

ved fall der hælene treff er underlaget først. 

Underlag 

Beskaff enheten på underlaget man lander 

på er av stor betydning for hvilken skade 

man pådrar seg og alvorlighetsgraden av 

denne. Forskjellen på å lande i et blomsterbed, 

på betong eller i en metalltrapp er 

betydelig. 

Eksplosjonsskader Bailey 2000,Wightman 

2001,Smith 2003,Sever 2006 

Eksplosiver er stoff er i fast eller fl ytende 

form som ved antennelse (detonasjon) 

omdannes til gass og varme. Den varme 

gassen utvider seg (ekspanderer) raskt, og 

det dannes et høyt trykk som avgis til 

omgivelsene. Det som omsluttet eksplosivet, 

og gjenstander i nære omgivelser vil danne 

splinter (fragmenter). 

Skademekanikker en skal være 

oppmerksom på: 


· Den primære påvirkningen er forårsaket 

av sjokkbølgens virkninger direkte på 

kroppen. Sjokkbølgen er et tynt skall 

(bølge) av energi, som sprer seg ut 

med stor hastighet (supersonisk) og 

komprimerer mediet rundt eksplosjonen. 

Ved overgang fra for eksempel luft til 

væske, vil noe av bølgen refl ekteres 

og avgi energi (spalling-eff ekt). Dette 

forårsaker oftest skader på luftfylte 

organer som lunger, mage/tarmkanal 

og mellomøre. Disse skadene er «skjulte» 

skader. For ørets del oppstår oftest 

rivning (ruptur) av trommehinnen. 

I mage/tarmkanalen kan en se alt fra 

små blødninger til store rivningsskader 

(rupturer). I brystkassen (thorax) vil de 

vanligste skadetypene være blødning 

fra lungevev, punktert lunge (pneumothorax) 

og rivning av lungeblærer 

(alveoler). Dette kalles for ”Blast-lung”. 

Når sjokkbølgen går gjennom lungevev 

vil lungeblærene kunne sprekke. 

Rivning av lungeblærene er spesielt 

alvorlig, da det kan gi blodpropp 

(luftemboli). Denne kan blant annet 

sette seg i hjernen og gi nevrologiske 

symptomer/skader, eller i hjertet og 

gi hjerteinfarkt. En skal alltid mistenke 

lungeskader hos personell som har 

vært utsatt for eksplosjoner. 


46 

En eksplosjon kan føre til både skjulte og synlige skader. 

• Trykkbølgen som følger etter, er en 

subsonisk bølge som skyldes at mediet 

rundt eksplosjonen forfl yttes. Trykkbølgen 

vil rive i stykker og slå over ende. For 

eksempel vil pasienten kunne bli kastet 

gjennom luften for så å lande mot et 

hardt underlag eller en annen gjenstand 

(se kollisjonsskader). 

Gjenstander som kastes gjennom luften 

som følge av eksplosjonen, kan også 

treff e kroppen. Dette kalles for splintskader 

(fragmenter). Et eksempel kan 

være avrivninger av store blodårer til/fra 

hjertet. Splintene har oftest ujevn eller 

stump overfl ate, og fordi de ikke har 

aerodynamisk form vil deres hastighet 

raskt reduseres. Gjennomslagskraften i 

vev reduseres derfor også raskt. Dette 

gjør at kroppspansring (hjelm, briller, 

splintvest etc.) gir god beskyttende 

eff ekt. Knusning av vev er mest dominerende 

skadetype. Diameter på hulrom 

som skapes av splinter vil vanligvis være 

på størrelse med splintens diameter og 

konstant i hele sin lengde. 

· Brannskader, og innhalasjon av giftige 

gasser og røyk, kan også oppstå i 

forbindelse med en eksplosjon (se også 

Kapittel 23 Brann- og inhalasjonsskade). 

Brannskader med til dels dramatisk 

utseende kan imidlertid være overfl 

adiske (fl ashburns), som følge av at 

eksponeringen for varme kan ha vært 

av svært kort varighet. 

Undervannseksplosjoner Wightman 2001 

Når en eksplosjon skjer under vann, sender 

den frigitte energien en sjokkbølge gjennom 

vannet. Vann settes også i bevegelse. 

Skader som oppstår som følge av undervannseksplosjoner 

er ofte svært alvorlige. 

Sjokkbølgen ved en eksplosjon i vann vil 

spre seg med lydens hastighet (1450 m/s), 

og dødelig radius vil være tre ganger større 

enn om eksplosjonen hadde skjedd i luft. 

Bevegelsen i vannet (vannstrømmen) som 

dannes som et resultat av eksplosjonen 

beveger seg derimot relativt langsom (7-8 

m/s). Bevegelsen i vannet kan påføre mennesket 

svært alvorlige skader. Disse kan 

sammenlignes med kraftige stumpe traumer. 

Det er vanskelig å avgjøre hvilke skader som 

skylles sjokkbølgen, og hvilke som skylles 

bevegelse i vannet (vannstrømmen). 

Skader en skal være særlig oppmerksom på 

er rivning av mage/tarmkanalen, leverskader 

og knusning av lungevev. 

Sekundær og tertiærskader som kan oppstå 

i luft skjer ikke i vann. 

Penetrerende skader Yoganandan 

1997,Bailey 2000, Rosen 1997 

En rekke objekter er i stand til å trenge inn 

i (penetrere) kroppen. Alt fra gjerdestolper 

og pinner, til kniver, saks, prosjektiler og 

splinter (fragmenter). Hvorvidt gjenstanden 

trenger inn i kroppen avhenger av 

gjenstandens hastighet og størrelse, og 

eventuell bruk av kroppspansring. 

Stikkvåpen 

Alvorlighetsgraden av skade etter stikkvåpen, 

avhenger av hvilket anatomisk område som 

er penetrert, hvor dypt stikket er, herunder 

stikkvåpenets lengde og i hvilken vinkel 

stikket er gått inn (se fi gur neste side). Det 

er viktig å merke seg at stikkskader i øvre 

del av buken (abdomen) kan skade organer 

i brystkassen (thorax), og stikkskader under 

femte ribbe (i høyde med brystvorten) kan 

penetrere bukorganer. 

Førstehjelperen på skadestedet bør blant 

annet innhente informasjon om hvordan 

stikkvåpenet ble holdt, siden det kan si noe 

om hvilke organer som er skadd. 


Stikkskader i høyde med brystvortene eller lavere, 

penetrerer ofte mellomgulvet og går inn i abdomen 

med påfølgende skade. 

Sårballistikk Rosen 1997, Karlssona 2000,Tintinalli 

2000,Thali 2002,Bartlett 2003,Santucci 2004 

Ballistikk er læren om prosjektilets bevegelse. 

Mengede energi som oveføres til pasienten 

fra prosjektile er vesentlig for skadens 

størrelse. Kinetisk energi beregnes ut fra 

formelen E= ½ mv² (Kinetisk energi= ½ x 

massen x hastighet x hastighet). 

Som en ser fra formelen er den kinetiske 

energi som skapes av et prosjektil 

(eller fragment) i hovedsak avhengig av 

hastighet. 

Skadens størrelse vil derfor avhenge av 

prosjektilets hastighet og masse, i tillegg 

til hvor det treff er. Prosjektiler med høy 

hastighet vil påføre trykkbølgeskader. 

Prosjektiler fra de fl este håndvåpen har 

en relativt lav hastighet, men kan også gi 

trykkbølgeskader og relativt store andre 

skader avhengig hvor og hva det treff er. 

Faktorer som påvirker sårskaden er: 

· Prosjektilstørrelsen: Når prosjektilstørrelsen 

øker, vil motstanden i vevet 

øke og sårkanalens størrelse øke. 

· Deformasjon av prosjektilet: Hulspiss og 

umantlet prosjektil vil bli slått fl att ved 

anslag, og derved få stor ujevn overfl ate 

som gir stor sårkanal. 

· Hulspiss: Vil også ekspandere og dermed 

få større overfl ate. 

· Rotasjon: Rotasjon av prosjektilet vil øke 

sårkanalens størrelse. 

· Pendelbevegelse: Dette er prosjektilets 

pendelbevegelse om lengdeaksen (Yaw), 

som også øker sårkanalen. 


Skuddskade Thali 2002,Gugala 2003,Bartlett 2003,Cornwell 

2003,Santucci 2004, Bowen1998 

Der skaden er påført av skytevåpen, er det 

av betydning å bestemme fra hvilken vinkel 

og avstand det er skutt. Om mulig også 

våpentype og kaliber. 

En kan generelt si at skaden som oppstår er 

proporsjonal med vevstettheten. Strukturer 

med høy vevstetthet som bein, muskler, 

lever, milt og nyrer vil derfor absorbere 

mer energi enn vev med liten tetthet som 

lungevev. Det er viktig å merke seg at 

prosjektilet/ fragmentet ikke nødvendigvis 

beveger seg i en rett bane inne i kroppen. 

Av den grunn skal pasienter med denne 

type skader alltid raskt til lege for videre 

undersøkelse. Har den skadede båret 

splintvest eller annen kroppspansring, 

vil han som følge av trykk kunne få indre 

skader på hjerte, lunger eller øvrige 

væskefylte organer, selv om ikke huden er 

gjennomtreng. 

Skuddskaden kan deles i tre: innskuddsåpning, 

utgangsåpning og den indre skaden. 

Innskuddsåpning 

Utseende er avhengig av prosjektil/ fragment 

type, men vil normalt være mindre enn en 

eventuell utgangsåpning. Det kan være 

kruttslam og/eller svimerker rundt innskuddsåpningen 

dersom våpenet er avfyrt 

på kort avstand. 

Illustrasjonen viser skuddskader forårsaket av lav- og 

høyhastighetsvåpen. 


48 

Utgangsåpning 

Dersom prosjektilet/ fragmentet har 

tilstrekkelig energi til å passere gjennom 

kroppen/kroppsdelen, vil vi få en eller fl ere 

utgangsåpninger. Flere utgangsåpninger 

kan oppstå dersom bein eller prosjektil/ 

fragment splintres. 

Det vesentlige for førstehjelp på Nivå 3 er 

å stanse blødning fra begge åpninger. 

Det hjelper fi nt lite å stappe én åpning, om 

det fi nnes en annen som fortsetter å blø. 

Den indre skaden (sårhulen) 

Normalt vil et prosjektil med lav hastighet 

bare forårsake skade i det vevet prosjektilet 

kommer i kontakt med. 

Høyhastighetsprosjektiler vil i tillegg 

skade omkringliggende vev på grunn av 

overføring av meget høy kinetisk energi. 

Dette skjer i form av en sjokkbølge som går 

foran prosjektilet, og som med stor kraft 

skader vevet. Det enorme presset skaper et 

midlertidig hulrom (en temporær kavitet). 

Vibrasjoner i det midlertidige hulrommet 

forårsaker igjen trykkforandringer og skade 

i omliggende vev. 

Når prosjektiler deformeres, splintres 

(fragmenteres) eller beveger seg om 

lengdeaksen (yaw), vil dette hver for seg 

eller samlet øke vevsskaden. 

Et prosjektil eller fragment skader vev ved å 

knuse det vevet prosjektilet gjennomhuller 

på sin vei. Dette hullet kalles det varige 

hulrom (den permanente kavitet). 

Det varige hulrommet kan ha større 

diameter enn det av prosjektilet. 

Etter at prosjektilet har passert, strekker 

veggen i det varige hulrommet seg ut til 

siden for så å falle tilbake. Den maksimale 

forskyvning av vevet sideveis kalles det 

midlertidige hulrom (den temporære kavitet). 

Skaden som oppstår i det midlertidige 

hulrommet er forårsaket av strekking av 

vevet. Hvor stor skade som oppstår, 

avhenger av vevets evne til å strekke seg 

(vevets elastisitet). Utsettes for eksempel 

lever og skjellettmuskulatur for den samme 

strekkbelastning, vil leveren kunne bli 

«knust», mens skjelettmuskulaturen kun får 

mindre skade. 

Skadeeff ekt fra noen vanlige våpentyper 

Vi vil her gi en kort beskrivelse av hvorledes 

prosjektiler fra de mest brukte våpen/håndvåpen 

virker. 

7.62 NATO Standard 

Dette er standard NATO ammunisjon. 

Den er helmantlet og prosjektilets bevegelse 

i vev er typisk for helmantlet ammunisjon 

(se fi gur). Det roterer om lengdeaksen og 

fortsetter deretter uten rotasjon, stabilt 

med bakenden først. Dette skjer fordi 

prosjektilets tyngdepunkt ligger ved den 

butte bakenden. I luften beveger prosjektilet 

seg med spissen først på grunn av den 

rotasjon som oppstår som følge av rifl ene 

i løpet på våpenet. Når prosjektilet treff er 

vev, oppveies rotasjonens stabiliserende 

eff ekt av tyngdepunktets plassering og 

prosjektilets fasong. De første 12-18 cm av 

sårkanalen beveger prosjektilet seg med 

spissen først og sårkanalen er smal. Når 

prosjektilet roterer om legdeaksen oppstår 

et stort midlertidig hulrom ca 20-35 cm fra 

innskuddsåpningen. Om dette skjer i et 

organ som for eksempel leveren, er sjanse 

for å overleve liten. 


9mm Parabellum 

Denne ammunisjonstypen er vanligvis 

helmantlet og benyttes i en rekke 

håndvåpen, blant annet Glock og MP-5. 

Sårskaden oppstår i all vesentlig grad av 

den direkte vevsknusningen prosjektilet 

forårsaker. 

5.56 CAL FMC 

Dette er en helmantlet ammunisjonstype 

som (benyttes bla i M-16A1 og HK416) er 

svært utbredt verden over. Det store permanente 

hulrommet som kan ses på fi guren 

skyldes fragmentering av prosjektilet. 

Dette prosjektilet er helmantlet (Full Metal 

jacketed), og vil så lenge den beveger seg 

med spissen først gi begrenset vevsskade. 

Vanligvis beveger prosjektilet seg med spissen 

først i omtrent 12 cm, deretter roterer den 

90°, «slås» fl at, og brekker på midten (se 

fi gur under). Bakenden fragmenterer i fl ere 

deler og beveger seg i gjennomsnitt 7 cm 

ut i vevet. Disse fragmenters bevegelse 

skader vevet, og øker størrelsen av det 

permanente hulrommet i betydelig grad. 

I hvor stor grad prosjektilet fragmenteres, 

avhenger av prosjektilets hastighet. 

Dersom avstanden er over 80 meter, deles 

prosjektilet i to og danner to store fragmenter. 

Dersom avstanden overskrider 180 

meter deler ikke prosjektilet seg, og skademekanikken 

er i hovedsak som for AK-74. 

AK-47 

Dette russiske våpenet er et av de mest 

utbedte i verden. Ammunisjonen er 

helmantlet og kan bevege seg som 7.62 

NATO Standard (se fi gur). Det kan også ha 

en eff ekt som AK-74 

AK-74 

Dette er en ny generasjon russisk 

håndvåpen. Ammunisjonen er helmantlet, 

men det er lagt inn et 5 mm langt luftrom 

innenfor mantelen i tuppen av prosjektilet. 

En mente en tid at hensikten med dette var 

at prosjektilet skulle defragmentere, men 

dette har vist seg å være feil. Hensikten 

med luftboblen er å forskyve prosjektilets 

vekt bakover. Dette gjør at prosjektilet starter 

å rotere om lengdeaksen allerede etter å ha 

penetrert 7 cm vev. 


Dette gir et betydelig midlertidig hulrom 

selv i ekstremiteter også uten at knokler 

treff es. Et typisk utgangssår i låret (uten treff 

i knokkel) er 9 - 13cm. 

Den underliggende «revnen» i muskelen 

er omtrent halvparten så stor. Det doble 

hulrommet som ses på fi guren fremkommer 

i 4 av 5 tilfeller (testskyting). Dette oppstår 

fordi prosjektilet etter å ha rotert en gang 

bare stabiliseres midlertidig før det igjen 

roterer. I 1 av 5 tilfeller roterer prosjektilet 

bare en gang før det fortsetter med 

«bakenden» først. 


50 

Oppsummering 

For sanitetssoldaten og andre førstehjelpere 

er det særdeles viktig å kunne sitt fag og 

være kjent med riktige prosedyrer. 

I Forsvaret ligger Førstevurdering ved 

Traumer til grunn for det systematiske 

prehospitale arbeidet. 

På skadestedet skal først initial vurdering 

utføres. Vurder sikkerhet og iverksett 

nødvendige tiltak. Vurder antall skadde 

og alvorlighetsgrad. Tilkall om nødvendig 

forsterkning. 

Deretter vurderes hva som har hendt, 

skademekanikk, og hvor mye energi 

pasienten har blitt eksponert for. 

Hvilken del av kroppen har blitt eksponert 

for energien? Det er denne delen av det 

prehospitale arbeidet kapittelet har 

handlet om. 

Dersom det er en kollisjonsskade, vurderes 

skademekanikk, og kjøretøyets utside og 

innside inspiseres for skader som kan 

indikere hvilke skader pasienten har 

pådratt seg. 

Ved fallskader, vurderes fallhøyde, hvilket 

underlag pasienten traff ved landing og 

hvilken kroppsdel som traff bakken først. 

Ved stikkskader, vurderes stikkvåpenets 

lengde, innstikksted og hvilken vinkel 

stikkvåpenet ble stukket inn med. 

Opplysningene er med på å danne 

grunnlag for førstehjelpen på skadestedet. 

I tillegg er det verdifull informasjon for 

behandlende lege ved ankomst sykehus 

(behandlingssted). 


REFERANSER 

Fiander S. Anyone can save a life-road 

accidents and fi rst aid. British Red Cross, 

London, 2001. http://www.grsproadsafety.org/themes/default/pdfs/British%20 

Red%20Cross.pdf (tilgjengelig 01. 

desember 2010) 

Santucci RA, Chang YJ. Ballistics for 

physicians: myths about wound ballistics 

and gunshot injuries. J Urology, 2004, 

Apr;171(4):1408-14. 

Yoganandan N, Pintar FA, Kumaresan S et 

al. Dynamic analysis of penetrating trauma. 

J Trauma,1997, Feb;42(2):266-72. 

Hollerman J.J., Fackler M.L. Wound Ballistics. 

In: Tintinalli JE, Kelen GD, Stapczynski JS 

eds. Emergency medicine a comprehensive 

study guide. 5th edition. McGrawHill, New 

York, 2000. 

Karlssona T, Stahlingb S. Experimental 

blowgun injuries, ballistic aspects of 

modern blowguns. Forensic Sci Int., 2000, 

Jul 24;112(1):59-64. 

Gugala Z, Lindsey RW. Classifi cation of 

gunshot injuries in civilians. Clin Orthop 

Relat Res. 2003, Mar;(408):65-81. 

Smith J, Greaves I. Crush injury and crush 

syndrome: a review. J Trauma, 2003, May; 

54(5 Suppl):S226-30. 

Bowen TE, Bellamy RF, editors. Emergency 

war surgery. NATO handbook. 2nd US 

revision. US Department of Defense, 

Washington DC, 1988. 

Sever MS, Vanholder R, Lameire N. 

Management of crush-related injuries after 

disasters. N Engl J Medicine, 2006, Mar 

9;354(10):1052-63. 

European Transport Safety Council. 

Reducing the severity of road injuries 

through post impact care. Brussels, 1999. 

Http://www.etsc.be/oldsite/care.pdf 


Pressley JC, Barlow B. Child and adolescent 

injury as a result of falls from buildings and 

structures. Inj Prevention, 2005, 

Oct;11(5):267-73. 

Committee on Injury and Poison Prevention. 

Falls from heights: windows, roofs, and 

balconies. American Academy of Pediatrics, 

2001, May;107(5):1188-91. 

Bartlett CS. Clinical update: gunshot wound 

ballistics. Clin Orthop Relat Res., 2003, 

Mar;(408):28-57. 

Rosen L, Aabakken L. Håndbok i krigskirurgi. 

FO/SAN P-1-10. Utgave 2. FSAN, 1997. 

Pitone ML, Attia MW. Patterns of injury 

associated with routine childhood falls. 

Pediatr Emerg Care, 2006, Jul;22(7):470-4. 

Coats TJ, Davies G. Prehospital care for 

road traffi c casualties. BMJ, 2002, May 

11;324(7346):1135-8. 

Russell RCG, Williams NS, Bulstrode C. (ed.) 

Bailey & Love’s Short Practice of Surgery. 

23rd edition. Arnold Publishers, 2000, 

s281-291. 

Direktiv for behandling av trafi kkskader i 

Forsvaret. Forsvarets logistikkorganisasjon, 

2001. 

World Health Organization. World report on 

road traffi c injury prevention: 

summary. Http://www.who.int/worldhealth-day/2004/infomaterials/world_ 

report/en/summary_en_rev.pdf 


Cornwell EE. Current concepts of gunshot 

wound treatment: a trauma surgeon’s 

perspective. 3rd edition. Clin Orthop Relat 

Res., 2003, Mar;(408):58-64. 

Wightman JM, Gladish SL. Explosions and 

blast injuries. Ann Emerg Medicine, 2001, 

Jun;37(6):664-78. 

Pressley JC, Barlow B. Child and adolescent 

injury as a result of falls from buildings 

and structures. Inj Prevention, 2005, 

Oct;11(5):267-73. 

Svein Aasten Dommerud. Moderne 

våpenvirkninger, krigsskader. 2002. 



52 


Sanitetstjeneste 

5. Respirasjon (A+B) 

Respirasjon er en prosess der luft trekkes ned i lungene, oksygen blir tatt opp i blodet og 

karbondioksid blir fj ernet fra blodet og blåst ut av lungene. Denne prosessen er livsviktig. 

Uten oksygen vil varig hjerneskade kunne oppstå i løpet av 3-5 minutter. 

Livreddende førstehjelp har som hensikt å sørge for at oksygen fortsetter å komme ut til 

cellene – eller begynner å komme ut igjen til cellene så snart som mulig. For at dette skal 

kunne skje må en ha frie luftveier (A - Airways) og en må puste (B - Breathing). Det er av 

disse årsaker at A og B er plassert først ved undersøkelse og behandling av pasienter. 

Dette kapittelet skal ta for seg respirasjonssystemets oppbygning (anatomi) og hvordan 

det fungerer (fysiologi). Tiltak for å undersøke, etablere og opprettholde frie luftveier (A) 

vil bli beskrevet. Undersøkelse i forbindelse med pusting (B), skadetyper, førstehjelp og 

behandling beskrives også. 


54 

Respirasjonssystemets anatomi 

Last’s 1994, Dahl 1994 

Øvre luftveier 

Luft inhaleres inn i nesehulen eller 

munnhulen hvor den varmes og fuktes. 

Dersom det inhaleres gjennom nesen vil 

luften filtreres for partikler av nesehårene. 

Luften passerer forbi den bløte gane 

og ned i svelget (farynks) til strupen. 

Strupen består av strupelokket (epiglottis), 

strupehodet (larynks) og 2 stemmebånd. 

Strupelokket lukker for luftrøret når vi 

svelger, slik at mat og drikke ikke havner 

i «vrangstrupen». Strupen kan vi kjenne 

utenpå halsen («adamseplet»). 

Nedre luftveier 

Luftrøret (trakea) er en ca 12 cm lang kanal 

som forbinder strupen med lungene. 

Luftrøret er ganske stivt da det spennes ut 

av hesteskoformede bruskringer. Luftrøret 

går ned i brysthulen hvor det deler seg i 2 

hovedstammer (høyre og venstre hovedbronkus) 

som leder inn i høyre og venstre 

lunge. Høyre lunge er delt i 3 lungelapper 

og venstre lunge er delt i 2 lungelapper. 

I lungelappene deler bronkiene seg igjen 

i mindre luftrør (bronkioler), lik røttene på 

et tre. 

Bronkiolene ender til slutt i tallrike alveoler 

der selve gassutvekslingen fi nner sted. 

Alveolene er drueklaselignende små blærer 

som er omgitt av små blodkar (hårrørsårer 

eller kapillærer). Blærene har sammenlagt 

en overfl ate like stor som en fotballbane. 

Oksygen fra lufta kommer inn i alveolen 

og blir tatt opp i blodet ved at det bindes 

til hemoglobinet i de røde blodlegemene. 

Kroppen kvitter seg med avfallstoff et 

karbondioksid ved at dette skilles fra 

blodet til alveolene, for så å bli pustet ut av 

lungene via det samme rørsystemet som 

luften kom inn igjennom. 

Hver lunge er dekket av en membran eller 

hinne som kalles pleura viscerale. 

Denne ligger tett inntil en annen membran 

kalt pleura parietale. Pleura parietale kler 

brysthulen på innsiden. Membranene 

henger sammen på samme måte som en 

ball tømt for luft. 

Øvre luftveier med (a) bihuler (frontalsinus), (b) 

nesemuslinger, (c) strupelokket, (d) bakre del av 

ringbrusken (krikoid), (e) spiserøret (esofagus), (d) 

luftrøret (trakea) 

Nedre luftveier (i fi rkant) med (a) lufterøret, (b) venstre og høyre 

hovedbronkus og (c) lunge. 

De nedre luftveiene med (a) bronkie, (b) rikt 

nettverk av blodårer, (c) alveoler. 

Lærebok i sanitetsfagtjeneste 

a 

b 

c 

d 

e 

f 

a 

b 

c 

a 

b 

c

Mellom membranene er det et lite væskefylt 

sjikt som kalles lungesekken. Fordi den er 

væskefylt, får bevegelsen mellom lungene 

og innsiden av brystkassen (thorax) lav 

friksjon. Membranene kan sammenlignes 

med to våte glassplater; bevegelse er 

mulig, samtidig som de kleber seg til 

hverandre. Dersom det kommer luft eller 

mer væske mellom de 2 membranene vil 

lungen falle sammen. Luft i lungesekken 

kalles pneumothorax. Blødning i lungesekken 

kalles hemothorax. Innvendig er luftveiene 

dekket av en slimhinne som til enhver tid 

produserer små mengder slim. I slimhinnen står 

små hår tett i tett - disse kalles flimmerhår. 

Flimmerhårene vifter kontinuerlig, og 

transporterer små forurensningspartikler 

oppover mot munnen, slik at disse kan 

spyttes ut. Flimmerhårene lammes og kan 

eventuelt ødelegges ved røyking. 

Brystkassen 

Brystkassen (thorax) er et hulrom som 

nedad er begrenset av mellomgulvet 

(diafragma). Mellomgulvet er en stor, flat 

og kuppelformet muskel som skiller 

brysthule fra bukhule. Thorax er omgitt av 

tolv par ribbein (costa/kosta). 

Muskulaturen mellom ribbeina kalles 

interkostal-muskulaturen. På innsiden 

er thoraxveggen kledd av den tidligere 

omtalte membranen, pleura parietale. 

Brysthulen (thorax-hulen) inneholder blant 

annet hjerte, to lunger, luftrør, spiserør og 

store blodkar. 

Gassutveksling i lungene. Alveole i blått, kapillærer i rødt. 

Respirasjonsfysiologi Guyton 2005 

Respirasjon (A+B) Kapittel 5. 

Som tidligere nevnt er åndedrettet en livsviktig 

prosess der luft trekkes inn og slippes ut av 

lungene. 

Å puste inn (inspirasjon) er en aktiv prosess 

som gjøres av muskulatur. Musklene mellom 

og rundt ribbeina trekker brystkassen 

(thorax) utover, samtidig som mellomgulvet 

(diafragma) trekker seg sammen og ned mot 

buken. Dette resulterer i at brystkassens 

volum øker. Fordi den ytre lungemembranen 

(pleura parietale) er festet i brystveggens 

innside, trekkes den ut når brystkassen utvides. 

På grunn av vakumet mellom membranene 

følger den indre membranen etter og 

lungenes volum utvides. Når lungenes volum 

utvides, synker trykket inne i lungene og 

blir lavere enn lufttrykket utenfor 

(det atmosfæriske trykket). Trykkforskjeller vil 

alltid forsøke å utjevne seg og luft strømmer 

inn i lungene frem til det indre og ytre trykket 

er tilnærmet likt. Luften som trekkes ned i 

lungene deltar i gassutvekslingen og tilfører 

kroppen oksygen. 

Ved utpust (ekspirasjon) slapper muskulaturen 

av og brystkassen minsker i størrelse. 

Når volumet minsker, øker trykket inne i 

lungene, og det blir høyere enn det 

atmosfæriske trykket utenfor. 

Fordi trykkforskjellene alltid utjevner seg, 

vil luften nå presses ut uten bruk av muskler. 

Å puste ut er altså en passiv prosess. 

Gassutveksling 

Alt blod i kroppen går gjennom lungekretsløpet, 

og passerer dermed gjennom et 

finmasket nett av hårrørsårer (kapillærer) 

inne i lungene. Disse små årene ligger tett 

inntil lungeblærene (alveolene), og danner en 

stor kontaktflate med disse der gassutvekslingen 

skjer. Blodet får påfyll av oksygen, mens 

karbondioksid (CO2), som er et avfallstoff 

fra forbrenningen i kroppens celler, avgis 

og luftes opp gjennom luftveiene og ut 

av munn og nese. Vanligvis er det stor 

reservekapasitet på gassutvekslingen. Det 

betyr at en frisk person kan klare seg med 

én lunge om denne er helt frisk og kan bevege 

seg fritt. Ved lungeskader, dannelse av arrvev 

eller kroniske lungesykdommer kan gassutvekslingen 

reduseres og eventuelt svikte. 


56 

Pusten styres av et senter i hjernestammen. 

I hvile ligger pustefrekvensen hos voksne 

rundt 12-18 pr minutt. Mengden luft som 

pustes inn (pr innpust i hvile) er ca 0,5 liter. 

Mengden som pustes ut (ekspirasjonsvolumet) 

er nødvendigvis det samme. 

Dette kan økes til det mangedobbelte ved 

maksimalt pustearbeid. Luften man puster 

inn inneholder ca 21% oksygen. 

Frie luftveier (A – airways) 

Både sykdom og skader kan påvirke 

luftveiene og vanskeliggjøre eller forhindre 

respirasjon. Dette kan føre til surstoff mangel, 

og i verste fall respirasjonsstans. 

Undersøkelse og etablering av frie luftveier 

(Airways) har derfor første prioritet i 

Førstevurdering ved Traumer. 

Nedsatt bevissthet gir slappe muskler i 

svelget slik at tungen kan falle bakover og 

blokkere luftveien. Fordi nedsatt bevissthet 

er en følge av mange tilstander, vil dette 

være en gjentagende problemstilling for 

førstehjelperen. Spytt, blod, oppkast og 

fremmedlegemer kan også hindre frie 

luftveier. Ernst 2004 For eksempel kan blod fra 

ansiktsblødninger renne ned i luftveiene 

og forårsake tiltetting. Brudd på underkjeven 

kan medføre svelgvansker og resultere i at 

tungen faller bakover og blokkerer svelget. 

Brannskader i ansiktet eller på halsen, eller 

inhalasjon av varm gass vil kunne gi hevelse 

(ødem) i luftveiene, slik at disse presses 

sammen og lukkes delvis eller helt. Det er 

viktig å være klar over at denne hevelsen 

kan komme etter noen timer. Garner 2005 

Alvorlige allergiske reaksjoner (anafylaksi) 

kan også gi tiltetting av luftveiene 

(se Kapittel 19 - Akutte indremedisinske 

tilstander). 

Førstehjelperens oppgaver i forbindelse 

med A – Airways: 

1. Gjenkjenne symptomer på luftveishinder 

eller unormal respirasjon. 

2. Iverksette riktige tiltak mot 

luftveisproblem. 

3. Etablere frie luftveier. 

4. Holde fokus på frie luftveier når pasienten 

har mange (multiple) skader. 

Undersøkelse 

· Snakk til pasienten. Svarer han, så kom 

mer det luft gjennom stemmebåndene. 

Da vet du at han puster. 

· Se om brystet hever og senker seg. 

Puster han anstrengt med store 

respirasjonsbevegelser? Puster han 

unormalt hurtig eller langsomt? 

Er pustebevegelsen symmetrisk, eller er 

den paradoksal som ved ustabil brystvegg? 

Er hudfargen blå (cyanotisk) som tegn 

på oksygenmangel? 

· Lytt etter respirasjonslyd. Er den normal, 

er det piping eller hvesing? 

Kommer eventuelle fremmede lyder 

ved inn- eller utpust? 

· Føl med egen håndbak/øye/kinn etter 

luftstrøm fra pasientens munn/nes 

Kommer det luft ut fra pasienten, så 

kommer det også luft inn. Utåndingsluft 

(ekspirasjonsluft) er det beste tegn 

på at pasienten puster. Bevegelse av 

brystkassen kan forekomme også når 

luftveiene er blokkert. En brystkasse 

som beveger seg er derfor ikke i seg selv 

et sikkert tegn på at pasienten får luft. 

Førstehjelp 

Bevisst pasient med pustevansker 

Når en bevisst pasient plutselig får pustevansker 

på grunn av luftveishinder, skiller 

vi mellom hel og delvis blokkering. 

Hvis luftveiene delvis er blokkert på grunn 

av fremmedlegeme, vil hosting være den 

mest eff ektive måten å få fremmedlegemet 

opp. Førstehjelper skal oppmuntre pasienten 

til å hoste. 

Om luftveiene er helt blokkert på grunn av 

fremmedlegeme, er det snakk om kort tid 

før pasienten mister bevisstheten. 

Førstehjelper skal umiddelbart gi pasienten 

5 harde slag mellom skulderbladene 

etterfulgt av 5 Heimlichs manøver. Fearing 2002 

Teknikken er ytterligere beskrevet i kapittel 

10-HLR. Dersom en ikke lykkes å få frigjort 

luftveiene på denne måten, vil pasienten 

miste bevisstheten, og Hjerte- 

Lungeredning (HLR) startes umiddelbart 

med kompresjoner (se samme kapittel). 

Kompresjoner kan få opp fremmedlegemet 

som må fj ernes før innblåsninger startes. 


Respirasjonsproblemer i forbindelse med 

brann (innhalasjonsskader) og ved 

anafylaktisk reaksjon, er behandlet i 

Kapittel 23 – Brann og inhalasjonsskader og 

Kapittel 19 – Akutte Indremedisinske tilstander. 

Etablering av fri luftvei hos bevisstløse 

Lloyd 2000, European resuscitation 2005 

Hos bevisstløse faller ofte tungen bakover 

og blokkerer luftveiene. Denne blokkeringen 

(obstruksjonen) kan som regel oppheves 

ved å løfte underkjeven fram (kjevetak) 

eller ved hakeløft. Ved hakeløft tar man tak 

i underkjeven og trekker den fremover. 

Ved kjevetak (Dr. Heibergs grep) tar man en 

hånd på hver side av kjevevinklene, dytter 

ned underkjeven med tomlene, for deretter 

å vippe underkjeven frem til et underbitt 

(teknikken krever trening). 

Sjekk om tiltakene har eff ekt og om pasienten 

begynner å puste (se, lytt, føl) 

Dersom en bevisstløs pasient som selv 

puster kaster opp, eller har klare tegn på 

å ha fremmedlegeme i munnen, skal han 

snues på siden og munnen renses. 

Opprettholde frie luftveier 

Selv om frie luftveier er etablert og pasienten 

puster selv, er faren stor for at bevisstløse 

pasienter igjen kan få ufrie luftveier. 

Det kan eksempelvis skje ved at pasientens 

tunge igjen blokkerer luftveiene så snart 

førstehjelper slipper kjevetaket. Tiltak må 

derfor iverksettes for å opprettholde åpne 

luftveier. 

Opprettholdelse av frie luftveier kan gjøres 

på følgende måter: 

· Leiring av pasienten i sideleie vil motvirke 

at pasientens tunge faller bakover og 

blokkerer luftveiene. Sideleie vil også gjøre 

at eventuell oppkast renner ut av munnen 

istedenfor ned i lungene (aspirasjon). 

· Svelgtube er en tungeholder i plast som 

ofte brukes når pasienten er bevisstløs. 

Den hindrer at tungen blokkerer 

luftveiene. 

Hakeløft 

Kjevetak 

Svelgetuben hindrer at tungen faller bakover, 

men vil ikke forhindre at oppkast, blod, eller 

fremmedlegmer blokkerer luftveiene. 


Svelgtubens lengde skal være lik 

avstanden fra pasientens kjevevinkel 

eller øreflipp til nærmeste munnvik. 

Svelgtuben legges inn over tungen med 

den bøyde tuppen opp, til den når bakre 

svelgvegg. Deretter roteres svelgtuben 

180° rundt og faller på plass. Endestykket 

skal ligge synlig rett utenfor leppene. 

Dersom pasienten ikke «aksepterer» 

svelgtuben ved at han brekker seg eller 

yter motstand, skal ikke svelgtuben 

legges inn. Dersom pasienten spytter 

ut svelgtuben, skal den fj ernes. McConnell 

1994,Tintinalli 2000,Lloyd 2000,European resuscitation 2005 


58 

Intubasjon er den eneste måten å sikre fri 

luftvei på, og samtidig hindre at oppkast, 

blod og lignende kommer ned i lungene 

(aspirasjon). Et pusterør av plast eller 

gummi (en tube) føres ned i luftrøret til 

rett nedenfor stemmebåndene. Nedenfor 

stemmebåndene blåses en ballong (cuff ) 

opp for å hindre luftlekkasje, hindre at 

tuben glir ut, eller at oppkast, slim eller 

lignende kommer ned i luftrøret. Nakken 

bør ikke bøyes for langt bakover. Den holdes 

i en nøytral stilling under prosedyren for 

å unngå/forverre nakkeskade. Eindhoven 2001, 

Dunham 2003, Dorges 2005, Hagberg2005, Thierbach 2005 

For å unngå at mageinnhold kommer ned 

i luftveiene under intuberingen, kan en 

medhjelper trykke (ikke for hardt) på 

pasientens strupehode (adamseple). 

Dersom pasienten ikke er dypt nok bevisstløs 

må anestesimedikamenter brukes. 

Intubasjon utføres bare av leger med 

øvelse i dette, eller av anestesisykepleiere. 

Sanitetssoldaten bør ha et visst kjennskap 

til prosedyren for å kunne assistere. 

Prosedyren er omtalt i vedlegg prosedyrer. 

Cricothyrotomi («nødkoniotomi») ut føres 

dersom intubasjon gjennom munn eller 

nese er umulig, og pasienten ikke kan 

ventileres på annen måte. Prosedyren 

innebærer at en ved hjelp av operasjonsutstyr 

lager en åpning fortil på halsen, rett 

inn i luftrøret. Sanitetssoldaten bør kjenne 

til prosedyren for å kunne assistere legen. 

Gerich 1998, Helm 2005 

Pusting (B – Breathing) 

Brystskader Bailey 2000, Karmy-Jones 2004 

Brystskader eller thoraxskader er en ganske 

vanlig skade både i sivil og i militær sammenheng. 

Statistikk fra krigen på Balkan (Bosnia) 

viser at ca. 15% av de sårede hadde brystskader. 

CMJ december 1998 Med dagens 

beskyttelsesutstyr er dette noe redusert. 

Det er den tredje vanligste skaden i store 

traumer (etter skader på hodet og 

ekstremitetene). Bilulykker er den vanligste 

årsaken (70%). Locicero 1989 

En god vurdering av pasientens tilstand 

inkluderer alltid en vurdering av skadebilde/skademekanikk. 

Skadene kan resultere i at pasienten ikke 

får puste tilfredsstillende, selv om luftveiene 

er åpne. Det vil ofte være behov for rask 

iverksetting av førstehjelp. Når frie luftveier 

er etablert (A-airways), skal førstehjelper 

forsikre seg om at pasienten puster tilfredsstillende 

og vil fortsette med å gjøre det 

(B – breathing). Tid, sted og situasjon vil 

avgjøre hvor grundig man kan undersøke 

brystkassen (thorax). 

Undersøkelse 

Følgende symptomer og observasjoner bør 

vurderes: 

· Se på: Se etter utvidede (dilaterte) vener 

på halsen. Dette kan være symptom på 

forhøyet trykk inne i brystet. Inspiser 

thorax. Se etter blåmerker og åpne sår. 

Se om det er symmetrisk bevegelse. 

Strever pasienten? Er han urolig? Puster 

han påfallende raskt? Bruker han mye 

muskelarbeid når han puster? 

Inspiser begge sider av brystet. Er trakea 

midtstilt? En sideforskjøvet trakea er et 

tegn på forhøyet trykk i motsatt lunge. 

Trakea vil skyves til høyre hvis det er 

overtrykk i venstre lunge og omvendt. 

Dette er et sent og meget alvorlig tegn 

som krever umiddelbar dekompresjon. 

Teknikken er omtalt senere i kapittelet. 

· Lytt: Puster pasienten anstrengt og 

fort? Hvor dypt puster han? Er det 

fremmedlyder knyttet til respirasjonen? 

· Føl: Kjenn på huden. Er den varm, kald, 

eller klam? Trykk forsiktig på brystkassen. 

Er det mange ribbensbrudd vil man 

kunne kjenne unormal bevegelighet 

En våken pasient vil selv angi smerter 

ved ribbensbrudd av betydning. 

Dersom vevet under huden ved palpasjon 

kjennes som kram snø/potetmel, har vi 

en luftlekkasje fra luftveiene til vevet 

under huden. Dette kalles subkutant 

emfysem (luft i underhuden). 

Subkutant emfysem er et tegn på at det 

foreligger en skade i luftveiene 

(trakea eller bronkier) eller i lungevevet. 


Skadetyper 

En skade i brystregionen kan få en rekke 

ulike konsekvenser. For flere av skadetypene 

er førstehjelpen den samme. Førstehjelperen 

kan likevel ha nytte av å kjenne til de 

viktigste tilstandene, for eksempel når han 

må ta stilling til transportmåte, prioritering 

og lignende. Skader kan deles inn i om 

skademekanismen er stump eller gjennomtrengende 

(penetrerende). 

Støt, press og trykkbølger er eksempler på 

stumpe traumer, mens typiske penetrerende 

skader er splint, stikk og skuddskader. 

Her beskrives følgende spesielle skader: 

1. Pneumothorax, 2. Hemothorax, 3. Hjertetamponade, 

4. Ribbeinsbrudd, 5. Lunge- og 

hjertevevskade, 6. Bukskader ved brystskader. 

1. Pneumothorax Baumann 2004 

Som tidligere nevnt kalles tilstanden når 

luft har kommet inn i lungesekken for 

pneumothorax. Pneumothorax kan komme 

etter både stumpe og penetrerende skader. 

Følgende symptomer og funn bør få oss til 

å tenke på pneumothorax: 

· Pasient puster fort (over 30 pr minutt). 

· Strever med pusten 

· Brystkassen beveger seg mer på den 

ene siden enn på den andre. 

· Påvirket sirkulasjon med rask puls og 

lavt blodtrykk. 

· Blålig farge på lepper og ører (cyanose). 

· Sideforskjøvet trakea 

De tre siste funnene tyder på trykkpneumothorax. 

Ved trykkpneumothorax dannes 

det ved innpust et undertrykk som suger 

luft inn i brysthulen. En ventileff ekt hindrer 

den samme luften i å slippe ut når pasienten 

puster ut. Dette er en alvorlig tilstand som 

må behandles raskt. (se neste side). 

Vi skiller mellom lukket pneumothorax og 

åpen pneumothorax. 

Lukket pneumothorax 

Ved denne tilstanden har luften i lungesekken 

kommet innenfra, dvs. fra lungene. 

Den vanligste årsaker er stumpe traumer, 

der lungevev sprekker. Det kan og forårsakes 

av at endene av brukne ribbein skader 

lungevevet. Som oftest reparerer kroppen 

dette raskt selv ved at luften suges opp av 

omliggende vev. 


Hvis pasienten er preget av at han ikke får 

puste tilstrekkelig, eller hvis røntgenbilde 

på sykehuset viser en stor defekt, vil pasienten 

få innlagt et thoraxdren. Et dren er normalt 

en halvstiv plastslange. Metoden beskrives 

senere i kapittelet. Lukket pneumothorax 

kan også oppstå spontant ved at blærer i 

lungevevet brister og luft lekker ut. 

Dette er relativt sjelden. 

· Førstehjelp: Førstehjelpen vil være å 

opprettholde frie luftveier. En våken 

pasient bør plasseres i halvt sittende 

stilling. Ved nedsatt bevissthet, må 

sideleie brukes. Skadet lunge ned. 

Pasienten observeres nøye med tanke 

på faren for trykkpneumothorax. 

Pasienten prioriteres for snarlig evakuering. 

Skader på eller i brystkassen kan resultere i at pasienten ikke får 

puste tilfredsstillende selv om luftveiene er åpne. 

I Vietnamkrigen hadde ca. 10% av de sårede brystskader. 


60 

Åpen pneumothorax 

Ved denne tilstanden er det et hull i 

brystveggen, forårsaket av et penetrerende 

traume. Ved respirasjon slippes luft inn og 

ut av lungesekken gjennom brystveggen. 

Man kan ofte høre surkling i såret sammen 

med pustebevegelsene. Dette er et tegn på 

at luft passerer ut gjennom såret. Hvis hullet 

i brystveggen er større enn en 50-øring 

(2/3 av diameteren på luftrøret) vil all luft 

suges inn gjennom hullet. Lungen vil i en 

slik tilstand klappe sammen, og ligger da 

som en liten ball inne ved lungeroten uten 

å delta i gassutvekslingen. 

· Førstehjelp: En vanlig kompress legges 

over såret og teipes. Det kan være 

vanskelig å få dette til å sitte! Stramme, 

sirkulære bandasjer skal ikke brukes 

fordi det ytterligere kan begrense 

pasientens evne til å puste. Pasienten 

behandles for øvrig som ved lukket 

pneumothorax. Vær oppmerksom på 

risikoen for å utvikle trykkpneumothorax 

etter at brystveggsdefekten er lukket. 

Luft må kunne passere igjennom 

bandasjen og såret skal derfor ikke 

dekkes med plast. Pasienten prioriteres 

for snarlig evakuering. 

Trykkpneumothorax Barton 1999, Leigh-Smith 2005 

Trykkpneumothorax er en tilstand som 

kan oppstå ved åpen pneumothorax og 

er dødsårsaken i opp til 3-4 % av soldater 

med brystskader i krig. McPherson 2006 Hullet i 

brystveggen eller lungen vil ved denne 

tilstanden ikke fungere som en åpen 

toveiskanal der luften passerer ut og inn. 

Isteden har man en ventileff ekt. Luft suges 

inn i lungesekken når pasienten puster 

inn, men ved utånding lukker ventilen seg 

slik at den innsugde luften forblir inne i 

lungesekken. Dette gjentar seg ved hver 

inspirasjon, slik at luftmengden gradvis 

øker. På grunn av den økte luftmengden 

øker trykket i lungesekken, noe som fører 

til at trykket i hele brysthulen øker. Først 

fylles den delen av brystkassen der lungen 

har falt sammen. Om trykket fortsetter å 

stige vil brystskilleveggen presses over mot 

den friske siden. Det gir den friske lungen 

stadig mindre arbeidsrom. Hele luftrøret 

(trakea) kan da bli forskjøvet mot frisk 

side. Likeledes kan de store blodårene bli 

forskjøvet og komprimert. 

Åpen pneumothorax 

Trykk-pneumothorax 

Dette er et sent tegn som ikke må være 

tilstede for å stille diagnosen. 

Hvis trykkøkningen får fortsette vil pasienten 

raskt få respirasjonssvikt. Sirkulasjonssvikt 

vil følge, og pasienten dør om han ikke får 

hjelp. 

Vanlige tegn vil være rask besværet pust, 

redusert bevissthet, uro, blå lepper, 

struttende blodkar på halsen og/eller 

sideforskyvning av trakea. 

Forskyvning av trakea kommer sent i forløpet 

av trykkpneumothorax og er et tegn på at 

pasienten er i ferd med å dø. 

Sirkulasjonssvikt vil også kunne oppstå, 

da det høye trykket i brystkassen vil hindre 

blodet i å strømme via de store venene 

tilbake til hjertet. 


Førstehjelperen skal mistenke denne 

tilstanden når skademekanikken tilsier det, 

når pasientens symptomer er som beskrevet 

over, og/eller pasientens tilstand raskt blir 

forverret (i løpet av noen minutter). 

· Førstehjelp: Dersom det foreligger 

et traume mot brystkassen, pasienten 

har respirasjonsfrekvens over 30/min, 

halsvenene er utspilt (dilaterte) og 

tilstanden forverres, så har pasienten 

sannsynligvis en trykkpneumothorax 

og dekomprimering (torakocentese) skal 

utføres. Pasienten prioriteres for snarlig 

evakuering. 

Ved dekomprimering Leigh-Smith 2005 brukes 

en grov venekanyle. Fortrinnsvis stikkes 

venekanylen inn i mellom andre og tredje 

ribbein (i andre interkostalrom), midt mellom 

brystbeinet (sternum) og skulderen. Venekanylen 

settes på den delen av brystkassen 

som er skadet og «oppblåst». Den settes i 

90° på huden i overkant av et ribbein 

(se figur under). Fjern proppen i enden 

av venekanylen. Trekk huden på bryst 

kassen nedover. Før kanylen bestemt inn 

og treff ribbeinet nedenfor det interkostalrommet 

der den skal inn. Slipp deretter 

huden og før kanylen videre inn. Kanylen vil 

nå sitte rett over ribbeinet. Dette gjøres for 

å unngå skade på kar og nerver som ligger 

på undersiden av ribbeinet. Når en hører at 

luften slipper ut av kanylen, fj ernes stålmandrengen 

og plastdelen føres helt inn. 

Venekanylen skal ikke tapes fast eller festes 

på annen måte. 

Dersom den faller ut eller «går tett», settes 

en ny inn. Hvis man hører luften «svisje» ut 

raskt idet man kommer inn med nålen, er 

diagnosen bekreftet. Eff ekten av 

dekomprimering er slående. Pasienten vil 

umiddelbart bli bedre. 

Behandlingen gjentas med en eller flere 

nåler om nødvendig. Det er viktig å vite at 

dette bare er midlertidig, livreddende 

førstehjelp. 

· Behandling utføres av lege ved 

innleggelse av thoraxdren. 

Cuschieri 2002,Laws 2003 

Fremgangsmåten beskrives her da 

førstehjelperen skal være i stand til 

å gjøre klart og assistere ved en slik 

prosedyre. Ved innleggelse av dren skal 

bevisstløse pasienter legges i sideleie 

med skadd side opp. 

Bevisste pasienter plasseres halvt sittende, 

lett over mot frisk side. Armen på skadet 

side løftes over hodet. Først gir man lokalbedøvelse. 

Deretter gjøres et hudsnitt med 

kniv/skalpell. Med kirurgiske instrumenter 

(peang, saks) lages så en kanal inn mellom 

to ribbein og inn til brysthulen. 

Drenet føres et godt stykke inn i brysthulen 

(vanligvis med spissen oppover), og syes 

fast til huden. Enden av drenet kobles så til 

et sug, en vannlås eller en vakuumpose 

(for eksempel en urinpose). 

Utstyr man trenger er: Sterile hansker, 

lokalbedøvelse, desinfi serende middel 

til hudvask, kompresser, skalpell m/blad, 

peang, korntang, saks, nålholder, sutur, 

thoraxdren og en drenasjepose. 

2. Hemothorax 

Hemothorax betyr blod i lungesekken. 

Alt som fyller opp brystkassen vil kunne 

gi trykkøkning og, derved pustebesvær. 

Blod kan samle seg rundt lungene og 

uten åpning/drenering vil dette gi redusert 

pustefunksjon. Omliggende alveoler fylles 

med blod og kan ikke delta i gassutveksling. 

Årsaker kan være ribbeinsbrudd der 

beinpipene stikker hull på en arterie som 

blør inn i brysthulen/lungen, eller blødning 

fra skadet lungevev. En førstehjelper kan 

ikke stanse en pågående blødning inne i 

brystet. Derimot vil et korrekt fungerende 

thoraxdren kunne kontrollere, og mulig 

stanse blødningen. Rask evakuering til 

sykehus er derfor ofte livreddende. 

Dekomprimering 

(torakocentese) ved hjelp 

av en grov venekanyle som 

settes i overkanten 

av et ribbein. 


Blodkar 

Nerver 


62 

Ved ustabil brystvegg (fl ail chest) vil det skadde området bevege seg motsatt av resten av brystveggen, 

og dermed hemme pustearbeidet. 

3. Hjertetamponade Fiedler 2005,Meltser 2005 

Hjerteposen er solid og tett, og omslutter 

hjertet helt. Dersom hjertet skades slik 

at blod lekker ut i hjerteposen, vil denne 

kunne fylles med blod. Det resulterer i en 

trykkøkning der hjertet presses sammen 

og pumpefunksjonen avtar. Pasientens 

tilstand forverres raskt. 

Pasienten får symptomer som rask og svak 

puls, struttende halsvener og generelle 

tegn til sirkulasjonssvikt (blek, klam hud, 

kalde hender/føtter, rask respirasjon og 

eventuelt nedsatt bevissthet). 

Rask evakuering til sykehus skal prioriteres! 

4. Ribbeinsbrudd Mayberry 1997 

Et ribbeinsbrudd er en smertefull tilstand, 

men leges vanligvis av seg selv uten 

komplikasjoner. Tilstanden i seg selv er lite 

alvorlig, men man skal alltid ta i betraktning 

at et ribbeinsbrudd er oppstått på grunn 

av trykk eller traume. Det vil bety at andre 

organer kan være skadet. Et brukket ribbein 

kan få skarpe kanter og lage rifter eller 

stikk i pleura og lungevev. Det kan føre til 

blødninger og/eller pneumothorax. 

Ustabil brystvegg: brudd av flere ribbein 

samtidig kan føre til det vi kaller ustabil 

brystvegg (eller ”flail chest”). Dette oppstår 

vanligvis når vi har brudd på tre eller fl ere 

ribben, på to eller fl ere steder. Dette fører til 

at når pasienten trekker pusten inn og det 

dannes et undertrykk i brystkassen, vil det 

ustabile området trekkes inn i stedet for å 

beveges utover. 

Fenomenet kalles paradoksal bevegelighet 

av thorax. Dette medfører at lungen ikke 

utvides slik den skal, og respirasjonen blir 

redusert. Om området er stort, kan det bety 

en kritisk svekket åndedrett. Pasienten vil 

vegre seg for å hoste grunnet smerter, slik 

at slim og væske samler seg i lungene. 

Tilstanden er selvfølgelig smertefull, noe 

som også fører til at pasienten puster 

dårligere. Førstehjelp er å sikre frie luftveier, 

holde pasienten i ro og evakuere. 

Ved ustabil brystvegg vil det være en fordel 

å stabilisere denne mot underlaget ved at 

pasienten ligger på den skadede siden. 

5. Lunge- og hjertevevskade 

Cohn 1997,Orliaguet 2001 

Skade eller knusning av dypereliggende 

vev kan skyldes prosjektiler gjennom 

brystveggen, deler av ribbein som stikker 

inn i lungen, eller trykkskader (”Blast-lung”). 

Se Kapittel 4 - Skademekanikk side 45. 

Gassutveksling blir redusert i slike 

tilfeller - graden av reduksjon vil avhenge av 

skadeomfanget. Hjertevevskade kan være 

dødelige fordi ledningssystemet i hjertet 

kan påvirkes med livstruende rytmeforstyrrelser 

som følge. Førstehjelpen 

tilpasses skadetype og symptomer. 

6. Bukskader ved brystskader Murray 1998 

Ved utpust trekkes mellomgulvet helt opp 

til nivå med brystvortene. Det fører blant 

annet til at blodrike organer som lever og 

milt ligger høyt opp under ribbeina og 

derfor utsettes for de samme kreftene som 

påvirker brystkassen. 


Skader på brystkassen kan følgelig innebære 

skader på organer som ligger i buken. 

Førstehjelper må være oppmerksom på 

muligheten for en kombinasjon av skader 

og tilpasse sine tiltak. 

Andre førstehjelpstiltak 

Smertelindring 

Smertelindring ved brystskader er spesielt 

viktig. Dette fordi åndedrettsarbeidet 

hemmes hvis man lar vær å puste dypt for 

å unngå smerte. Dessuten kan smertene 

være så sterke at man ikke vil/får hostet 

opp slim og væske. Ved opphopning av 

slim øker faren for å utvikle lungebetennelse. 

Medikamentell behandling vil derfor kunne 

være smertestillende. Ved administrasjon 

av sterke smertestillende medikamenter 

må man være klar over at disse også kan 

virke respirasjonshemmende. 

Oksygen (O 2 )-behandling 

For personell som har O 2 tilgjengelig, vil 

det være naturlig å vurdere behovet for å 

gi pasienter med skader i thorax oksygen. 

Dette for å mette den luften som pasienten 

puster inn med oksygen, for å lette 

respirasjonsarbeidet. 

Oksygentilførsel brukes også ved flere 

typer lidelser. Siden det vanligvis ikke 

vurderes som farlig å gi oksygen (unntaket 

kan være ved enkelte luftveislidelser som 

Kronisk Obstruktiv Lunge Sykdom - KOLS) 

og fordi det i en del sammenhenger gir 

positiv eff ekt, vil pasienten ofte få oksygen 

ved skader i fred. Ved masseskader/i krig 

vil begrenset ressurstilgang føre til strenge 

prioriteringer og restriksjoner av bruk. 

Prioriteringen foretaes av helsefagspersonell. 

I utgangspunkt ser det ut til at friske unge 

mennesker ikke har behov for oksygentilskudd, 

men enkelte ganger er det behov 

for det. For pasienter som puster selv er 

det naturlig å administrere O 2 ved bruk av 

maske, enten med eller uten reservoar. 

For pasienter som ikke puster selv er 

det hensiktsmessig å bruke maske/bag. 

Dersom en bruker bag uten reservoar, vil 

en ved O 2 tilførsel på 4 - 8 liter øke luftens 

oksygenkonsentrasjon til 30 – 50 %. 

Tilkobles reservoar vil samme O 2 tilskudd 

gi 50 – 70 %. Hos bevisstløse bør i tillegg 

svelgtube brukes. 


Oksygentilførselen (fl ow) måles i liter 

pr minutt. Oksygen lagres i tanker 

(på større institusjoner) eller på tunge 

metallkolber. Oksygen er i seg selv ikke 

brann og eksplosjonsfarlig, men det senker 

antennelsestemperaturen og understøtter 

brann. I kombinasjon med fett og støv kan 

eksplosjoner oppstå. Det er derfor strenge 

forskrifter for oppbevaring og bruk av 

oksygen. TR 4-1, SAN 21 

Utregning av oksygenforbruk: På grunn av 

sannsynlig begrenset tilgang på oksygen 

bør mannskap med sanitet som primæroppgave 

ha kjennskap til hvordan en 

beregner hvor mye oksygen en har og hvor 

lenge det vil vare. 

Dette er det for eksempel viktig å beregne 

før en foretar lengre pasienttransporter. 

Mengden oksygen som er tilgjengelig pr. 

kolbe (antallet liter) avhenger av størrelse 

på oksygenkolben i liter, og trykket i kolben 

(i bar). Antallet bar kan avleses på oksygenkolbens 

måler (manometeret). 

Oksygenkolbens størrelse i liter står trykket 

inn på kolbens «hals». 

Eksempel på utregning: En 3 liter oksygenkolbe 

med 200 bar trykk inneholder 3 liter 

x 200 bar = 600 liter O 2 . Dersom en pasient 

skal ha en «flow» på 5 liter oksygen/min. og 

en har 600 liter O 2 tilgjengelig, vil kolben 

være tom etter 2 timer (600 liter : 5 liter/ 

min = 120 min = 2 timer). Økes «flow» til 10 

l/min vil kolben vare i 1 time. 

Transport 

Respirasjonssvikt kan være en livstruende 

tilstand. Pasienter med brystskade har 

hasteprioritet og rask transport til 

sanitetsinstallasjon/sykehus kan få 

avgjørende betydning. Er pasienten våken, 

skal han transporteres slik han fi nner det 

mest behagelig, vanligvis i halvt sittende 

stilling. Bevisstløse pasienter legges i sideleie 

med den skadde siden ned, slik at den 

friske lungen får størst rom for bevegelse. 

Husk også at en ubehandlet pneumothorax 

kan forverres ved trykkfall, som for eksempel 

ved luftevakuering. 


64 

REFERANSER 

Dahl HA, Reino Olsen B, Rinvik E. 

Menneskets Anatomi. Cappelens forlag, 

1994: 324-336. 

McMinn RMH, ed. Last’s anatomy: Regional 

and applied. 9th ed. Churchill Livingstone, 

New York, 1994: 241-295. 

Guyton AC, Hall JE. Text book of Medical 

Physiology. 11th edition. W.B. Saunders, 

Philadelphia, 2005: 477-548. 

Roman AM. Noninvasive airway management. 

In: Tintinalli JE, Kelen GD, Stapczynski JS 

eds. Emergency medicine a comprehensive 

study guide. 5th edition. McGrawHill, 2000: 

79-85. 

Garner JP, Jenner J, Parkhouse DA. 

Prediction of upper airway closure in 

inhalational injury. Mil Medicine, 2005, 

Aug;170(8):677-82. 

LoCicero j 3RD, Mattox KL. Epidemiology 

of chest trauma. Surg Clin North Am. 1989, 

Feb;69(1):15-9. 

Ernst A, Feller-Kopman D, Becker HD et al. 

Central airway obstruction. Am J Respir Crit 

Care Med. 2004, Jun 15;169(12):1278-97. 

Eindhoven GB, Dercksen B, Regtien JG et al. 

A practical clinical approach to 

management of the diffi cult airway. 

Eur J Anaesthesiol Suppl. 2001;23:60-5. 

Dorges V. Airway management in emergency 

situations. Best Pract Res Clin Anaesthesiology, 

2005, Dec;19(4):699-715. 

Fiedler M, Lindsey AN. Cardiac Tamponade. 

Int Anesthesiol Clin. 2005, Fall;43(4):33-43. 

Meltser H, Kalaria VG. Cardiac 

Tamponade. Catheter Cardiovasc Interv. 

2005, Feb;64(2):245-55. 

Schroeder AA. Cricothyroidotomy: when, 

why, and why not? Am J Otolaryngol. 2000, 

May-Jun;21(3):195-201. 

Hagberg C, Georgi R, Krier C. Complications 

of managing the airway. Best Pract Res Clin 

Anaesthesiol. 2005, Dec;19(4):641-59. 

Dunham CM, Barraco RD, Clark DE et al. 

Guidelines for emergency tracheal 

intubation immediately after traumatic 

injury. J Trauma. 2003, Jul;55(1):162-79. 

Thierbach AR, Werner C. Infraglottic airway 

devices and techniques. Best Pract Res Clin 

Anaesthesiology, 2005 Dec;19(4):595-609. 

McConnell EA. Inserting an 

oropharyngeal airway properly. 

Nursing, 1994, Dec;24(12):20. 

Leigh-Smith S, Harris T. Tension 

pneumothorax - time for a re-think? Emerg 

Med J. 2005, Jan;22(1):8-16. 

Lloyd EL. Upper airways obstruction. 

Br J Sports Med. 2000, Feb;34(1):60-70. 

Barton ED. Tension pneumothorax. 

Curr Opin Pulm Med. 1999, Jul;5(4):269-74. 

European Resuscitation Council. Guidelines 

for resuscitation. 2005, 

Dec;67 Suppl 1: S1-189. 

Laws D, Neville E, Duff y J: BTS guidelines 

for the insertion of a chest drain. Pleural 

Diseases Group, Standards of Care 

Committee, British Thoracic Society. 

Thorax, 2003, May;58 Suppl 2:ii53-9. 

Gerich TG, Schmidt U, Hubrich V et al. 

Prehospital airway management in the 

acutely injured patient: the role of surgical 

cricothyrotomy revisited. J Trauma, 1998, 

Aug;45(2):312-4. 

Helm M, Gries A, Mutzbauer T. Surgical 

approach in diffi cult airway management. 

Best Pract Res Clin Anaesthesiology, 2005, 

Dec;19(4):623-40. 

Karmy-Jones R, Jurkovich GJ. Blunt 

chest trauma. Curr Probl Surg. 2004, 

Mar;41(3):211-380. 

Cuschieri J. Tube thoracostomy. In: 

Karmy-Jones R, Nathens A, Stern E, editors. 

Thoracic Trauma and Critical Care. Kluwer 

Academic Publishers, Boston, Mass, 2002: 

45-7. 

Fearing NM, Harrison PB. Complications of 

the heimlich maneuver: case reportand 

literature review. J Trauma, 2002, 

Nov;53(5):978-9. 


Russell RCG, Williams NS, Bulstrode C. 


23rd edition. Arnold Publishers. 

The Thorax, 2000: 773-805. 

Baumann MH, Noppen M. Pneumothorax. 

Respirology, 2004, Jun;9(2):157-64. 

Murray JA, Berne J, Asensio JA. Penetrating 

thoracoabdominal trauma. Emerg Med Clin 

North Am. 1998, Feb;16(1):107-28. 

Mayberry JC, Trunkey DD. The fractured rib 

in chest wall trauma. Chest Surg Clin N Am. 

1997, May;7(2):239-61. 

McPherson JJ, Feigin DS, Bellamy RF. 

Prevalence of tension pneumothorax in 

fatally wounded combat casualties. 

J Trauma, 2006, Mar;60(3):573-8. 

Cohn SM. Pulmonary contusion: review 

of the clinical entity. J Trauma, 1997, 

May;42(5):973-9. 

Orliaguet G, Ferjani M. The Heart in 

Blunt Trauma. Anesthesiology, 2001, 

Aug;95(2):544-8. 


Forsvaret. TR 4-1. Materiell i sanitetstjenesten. 

Brukerhåndbok. Militærmedisinsk 

Utdannings og Kompetansesenter, 2003. 

Forsvaret. SAN-21. Direktiv for kontroll og 

vedlikehold av sanitets- og veterinærmateriell 

i Forsvaret. 2003. 

Samir Delibegovia Dedia, Mehmedalija 

Budalica1, Mustafa Bazardžanovia. 

Treatment of Penetrating Chest Injuries 

during the 1992 – 1995 War in Bosnia and 

Herzegovina. CMJ, 1998: Vol39, 4) 


66 



6. Sirkulasjon (C) 

Kroppen er avhengig av oksygen- og næringstilførsel. I førstehjelpssammenheng er 

oksygenet det viktigste fordi cellene raskt vil dø uten tilførsel av oksygen. I det forrige 

kapittelet tok vi for oss hvordan oksygenet kom inn i kroppen (respirasjon), og førstehjelp 

for å sikre dette (A + B). I dette og de 2 følgende kapittlene skal vi ta for oss hvordan 

oksygenet transporteres av blodet, og hva det innebærer for førstehjelperen (C). 

For at oksygen skal kunne komme ut til cellene må, blodet bevege seg rundt i kroppen 

- det må sirkulere. Dette kapittelet beskriver oppbyggingen og virkemåten til organene 

som er sentrale for sirkulasjonen. Hjertet, blodårene, blodet, kretsløpet og lymfesystemet 

vil her bli beskrevet. 


68 

Hjertet 

Hjertet er et hulorgan oppbygget av 

muskulatur som kan trekke seg sammen 

og virke som en pumpe. Det består av 2 

halvdeler som hver har et forkammer, og et 

hjertekammer. Hver hjertehalvdel mottar 

blod fra store vener; høyre hjertehalvdel 

fra øvre og nedre hulvenene (fra det store 

kretsløp), og venstre hjertehalvdel fra 

lungevenene (fra det lille kretsløp). 

Hjertekamrene pumper blod ut i pulsårer 

(arterier). Fra høyre hjertekammer går blodet 

ut i lungepulsåren (arteria pulmonalis) og fra 

venstre hjertekammer pumpes blodet ut i 

hovedpulsåren aorta. 

Hjertekamrene og forkamrene er atskilt 

med klaff er. Det er også klaff er mellom 

hjertekamrene og lunge- og hovedpulsåren, 

altså fire klaff er totalt. 

Hjertemuskulaturen har stort behov for 

næringsstoff er og surstoff (oksygen), og er 

derfor forsynt med egne blodårer. Hjertet 

er omgitt av hjerteposen (perikard). 

Øverst i høyre forkammer finner vi en 

gruppe nerveceller som kalles sinusknuten. 

Denne har evne til å sende strømimpulser 

som stimulerer hjertemuskelen til å trekke 

seg sammen. Strømimpulsene kan registreres 

ved å ta et elektrokardiogram (EKG). EKG er 

en smertefri undersøkelse der elektroder 

plasseres på brystkassen, armene og føttene. 

Hjertet er plassert i brysthulen mellom lungene, og litt til 

venstre for midtlinjen. Venstre lunge er noe mindre enn 

høyre. 

a 

Hjertet: a. Øvre hulvene (Vena cava), b. Hovedpulsåren 

(aorta), c. Lungearterie, d. Lungevene, e. Høyre hjertekammer, 

f. venstre hjertekammer. 

En plassering som gjør det mulig å observere 

hjerterytmen. Impulsene sendes vanligvis 

60-70 ganger pr. minutt. Dette er normal 

hvilepuls for et voksent menneske. 

Ved større anstrengelser, stress eller angst, 

påvirkes sinusknuten av hormoner 

(som f.eks. adrenalin) og impulser fra hjernen, 

noe som får den til å sende signaler raskere. 

Dermed får vi en hurtigere hjerteaksjon. 

Hjertets arbeidssyklus deles i to faser: 

fylningsfasen («diastole») og pumpefasen 

(«systole»). I fylningsfasen utvider hjertet seg 

og fylles med blod. Pumpefasen innledes 

med at hjertekamrene begynner å trekke 

seg sammen. Sammentrekningen forårsaker 

en trykkøkning som får klaff ene mellom 

forkamre og hjertekamre til å lukke seg 

samtidig som klaff ene til hovedpulsåren 

og lungepulsåren åpnes. Dermed pumpes 

blodet ut i hovedpulsåren og lungepulsåren. 

Dette kan registreres som pulsslag om vi tar 

pulsen for eksempel på håndleddet. 

Når vi tar blodtrykk (BT), måler vi både trykket 

i pumpefasen (systolen) og fylningsfasen 

(diastolen). Trykket i systolen kalles for 

overtrykk og trykket i diastolen for undertrykk. 

Trykket måler vi i millimeter kvikksølvhøyde 

(mmHg). Normalt blodtrykk for 

unge, friske voksne ligger rundt 120 mmHg 

i overtrykk og 80 mmHg i undertrykk 

(120/80). 


b 

c 

d 

e 

f

Det er normalt at blodtrykket er høyere 

hos eldre enn hos unge mennesker. Dette 

har sammenheng med at eldre har mindre 

elastisitet i årene og økt stivhet i hjertemuskelen. 

Det høyere blodtrykket oppstår 

for å opprettholde tilstrekkelig blodtilførsel. 

En huskeregel som kan brukes for å anslå 

normalt overtrykk hos eldre er 100 + alder. 

«Normaltrykk» for en mann på 60 år blir ut 

fra dette 160 mmHg. Undertrykket vil som 

regel være normal, eller bare noe forhøyet. 

Store avvik i blodtrykket- (både høyt og lavt), 

er helsefarlig og livstruende om avvikene 

blir store nok. Blodtrykket påvirkes av fl ere 

faktorer, herunder saltmengde i blodet, og 

nyrenes funksjon i forhold til å regulere dette. 

Stress er også av betydning. Blødning vil 

resultere i blodtrykksfall og sirkulasjonssvikt 

(og død) om mengden blod som sirkulerer 

i karsystemet blir lite nok. Kroppen har 

heldigvis kompensatoriske mekanismer som 

vil forsøke å hindre at situasjonen kommer så 

langt. Ved en blødning vil de små arteriene 

og venene trekke seg sammen og hjertet slå 

raskere. Dette gjør at et ungt menneske kan 

miste relativt store mengder blod (opp til 

40%) før de får sirkulasjonssvikt. 

Arteriesystemet: 1. Halspulsåren (Arteria carotis), 

2. og 3. Hovedpulsåren (Aorta), 4. Lyskepulsåren 

(arteria femoralis), 5. Radialis- arterien (arteria 

radialis). 

1 

2 

3 

4 

5 

Blodårer 

Blodårene er et «rørsystem» (Karsystem) 

som har til oppgave å transportere blod fra 

hjertet til kroppens organer, og tilbake til 

hjertet igjen. Vi skiller mellom 3 hovedtyper 

av blodårer. De er forskjellig i funksjon og 

oppbygning. 

Arterier 

Sirkulasjon (C) Kapittel 6. 

Arterier, eller pulsårer, bringer blod fra 

hjertet ut til de minste blodårene 

(kapillærene) i kroppen. Dette er oksygenrikt 

blod (med unntak av lungearterien som 

bringer oksygenfattig blod fra høyre 

hjertehalvdel til lungene). Arterier har lag 

av muskulatur i veggen, noe som gjør at 

kroppen kan regulere blodårenes diameter. 

Dette er svært viktig for regulering av 

blodtrykket og blodforsyningen til ulike 

organer. Muskulaturen står under kontroll 

av det ikke-viljestyrte (autonome) 

nervesystemet. Ved hjelp av dette systemet 

kan kroppen senke blodgjennomstrømningen 

til noen organer, og øke den til andre. 

Venesystemet, 1. Halsvenen (vena jugularis), 

2. Øvre hulvene (vena cava), 3. Nedre hulvene 

(vena cava), 4. Lyskevenen (vena femoralis), 5. 

Radialisvenen (vena radialis). 


70 

Kapillærer 

Kapillærene, eller hårrørsårene, er kroppens 

minste blodårer. De har svært liten diameter 

og forgrener seg rundt cellene de forsyner. 

Kapillærene har som oppgave å forsyne de 

enkelte cellene med oksygen og næringsstoff er, 

samt å transportere bort avfallsstoff er. 

Kapillærenes vegger er oppbygd av et lag 

flate celler, og har porer som slipper væske 

(vann) og visse oppløste stoff er 

(sukker, salt) gjennom. Store molekyler, 

som enkelte proteiner, blir holdt igjen. 

Denne egenskapen er helt avgjørende for at 

vår sirkulasjon skal fungere tilfredsstillende. 

Vener 

Vener, eller samleårene, har som oppgave 

å transportere oksygenfattig blod fra vevet 

tilbake til hjertet. Venene har mye tynnere 

vegg og mindre muskulatur enn arteriene. 

Trykket i venesystemet er ca. 1/10 av trykket 

i arteriene. Venenes muskulatur gjør at 

også deres diameter kan varieres i stor 

grad. Dette gjør at venene kan fungere som 

«blodlager», og at blodstrømmen tilbake til 

hjertet kan reguleres etter behov. På samme 

måte som for arteriene er denne funksjonen 

styrt av det autonome nervesystemet. 

Pga. det lave trykket er venene utstyrt med 

klaff er som sørger for at blodet kan strømme 

i rett retning - nemlig mot hjertet. Uten 

klaff esystemet ville sirkulasjonen i venene 

stanse opp, og blodet samles i de laveste 

delene av kroppen. Bruk av musklene i bena 

hjelper blodet å strømme oppover. Dette 

kalles for «muskel-vene-pumpen». Problemer 

med tilbakestrømning av blod fra bena kan 

forårsake ødemer («væske i bena»). 

Blodet 

Blodet utgjør ca. 7-8 % av kroppsvekten. 

En voksen person har ca. 5 liter blod. 

Blodet består dels av celler, og dels av 

væske. Cellene kan deles inn i 3 typer: Røde 

blodlegemer (erytrocytter), hvite blodlegemer 

(leukocytter) og blodplater (trombocytter). 

Til sammen utgjør cellene i blodet ca. 40 % 

av blodvolumet, resten er væske som kalles 

for plasma. Plasma består av 90 % vann. 

De resterende 10 % er ulike stoff er som er 

oppløst i plasmavæsken. 

Disse stoff ene er i hovedsak: 

– Proteiner (Transport-protein, 

blodlevringsprotein o.l.) 

– Salter (Natrium, klor, kalium, 

kalsium o.a.) 

– Sukker (Glukose) 

– Avfallsstoff er (Urinstoff , melkesyre, CO 2 ) 

– Fettstoff er (Kolesterol, triglyserider) 

Hovedfunksjoner 

Blodets hovedfunksjoner er: 

· Transport av oksygen (bundet til hemoglobinproteinet 

i de røde blodlegemer), 

næringsstoff er og avfallstoff er (oppløst i 

plasma). 

· Immunforsvar: Hvite blodlegemer kan 

drepe mikroorganismer direkte, samt 

bekjempe dem via dannelse av antistoff er. 

· Blodlevring: blodet har evne til å « tette 

igjen» lekkasjer i blodårene. 

Levringsprotein og blodplater danner en 

plugg som «limes» fast av levringsprotein. 

· Varmeregulering: varmetapet er avhengig 

av gjennomstrømningen i huden. 

Denne kan fi n-reguleres ved at muskulaturen 

i åreveggen trekker seg sammen 

eller utvider seg. 

Kretsløpet 

Hjerte- og karsystemet kan sammenliknes 

med en pumpe tilkoblet et væskefylt rørsystem. 

For at sirkulasjonen skal fungere må systemet 

inneholde nok væske og pumpene (hjertet) må 

produsere et tilfredsstillende trykk. 

Som tidligere beskrevet, deles sirkulasjonssystemet 

inn i det store og det lille kretsløp. 

Fordi kretsløpene er koblet etter hverandre 

(i serie), må begge hjertehalvdeler pumpe 

ut like store blodmengder til samme tid 

(ellers vil væske hope seg opp i rørsystemet). 

I blodårene er det et kontinuerlig trykkfall 

fra arteriesiden til venesiden. Akkurat som i 

et vanlig rørsystem vil blodet alltid strømme 

fra steder med høyt trykk til steder med lavt 

trykk. Trykkforskjellen bestemmer strømningshastigheten, 

og dermed hvor mye blod som 

skal strømme gjennom rørsystemet. 


Det store kretsløpet 

Det store kretsløpet starter i venstre hjertekammer, 

der blodet pumpes ut i hovedpulsåren 

(aorta). Hovedpulsåren forgrener seg 

videre til pulsårer som går til hode, armer, 

brysthule, bukhule og ben. Pulsårene deler 

seg og blir etter hvert mindre og mindre i 

diameter. De går deretter over i kapillærer 

ute i de enkelte organene. Her skjer det 

utveksling av gasser (O 2 og CO 2 ) og næringsstoff 

er/avfallsstoff er. Kapillærene tømmer 

seg i små vener, og disse munner ut i stadig 

større vener som tilslutt tømmer seg i hjertets 

høyre forkammer. Blodet fra hodet og armer 

samles i øvre hulvene, mens blod fra resten 

av kroppen samles i nedre hulvene. I det 

store kretsløpet har en fått en overgang fra 

oksygenrikt (arterielt) blod til oksygenfattig 

(venøst) blod. 

Det lille kretsløpet 

Det lille kretsløpet er sirkulasjonen fra 

hjertet, ut i lungene, og tilbake til hjertet. 

Det starter i høyre hjertekammer, der 

blodet pumpes ut i lungepulsåren. Den har 

2 grener, en til hver lunge. I lungen forgreiner 

lungepulsårene seg og tømmer seg tilslutt 

i kapillærer som ligger tett inntil de små 

lungeblærene (alveolene). Her fi nner igjen 

gassutveksling sted. Oksygenrikt blod går 

deretter over i små lungevener, som 

munner ut i stadig større vener, og tømmes 

i venstre forkammer. Deretter blir blodet 

ført videre til det store kretsløpet. 

I det lille kretsløpet har en fått en overgang 

fra oksygenfattig blod til oksygenrikt blod. 

Mikrosirkulasjon 

Mikrosirkulasjon er den delen av kretsløpet 

der vann, salter og næringsstoff er tas opp 

og avfallsstoff er utskilles. Her foregår også 

gassutveksling mellom blodet og cellene 

våre. Mikrosirkulasjonen er grunnlaget for 

at celler og ulike organer i kroppen kan 

overleve. 

Mikrosirkulasjonen starter i den arterielle 

(tilførende) enden og slutter i den venøse 

(fraførende) enden av kapillærene. Pga ulik 

mengde (konsentrasjon) av næringsstoff er, 

avfallsstoff er og gasser ute i vevet og i blodet 

i kapillærene, vil disse stoff ene vandre 

gjennom kapillærveggen. 

Det store og det lille kretsløpet. 

Lymfesystemet 

I forbindelse med blodets passasje gjennom 

kapillærene, lekker væske ut. Av den blir 

bare en del igjen i vevet, resten returneres 

til blodbanen via lymfekarene som går 

parallelt med blodårene. Lymfekarene er 

bygd opp som vener og slipper gjennom 

visse molekyler (De er semipermeable). 

Mellom lymfekarene ligger lymfeknuter, 

som fungerer som fi lter for lymfen. Daglig 

fi ltreres 2-4 liter væske gjennom lymfesystemet. 

Lymfeknutene har betydning for 

kroppens forsvar mot infeksjoner. Ved 

infeksjon i det området en lymfeknute drenerer, 

vil lymfeknuten forstørres og kjennes øm. 

Dersom en betennelse skulle sette seg i 

selve lymfekaret kalles dette lymfangitt, 

det viser seg som en rød strek oppover 

armen eller benet. Dette kalles i dagligtale 

«blodforgiftning», men er som regel en 

temmelig uskyldig tilstand. Blodforgiftning i 

medisinsk betydning henviser til sepsis, som 

er en alvorlig tilstand. Se Kapittel 19 - Akutte 

indre medisinske tilstander side 202. 

Lærebok i sanitetsfagtjeneste 71 

Vener 

Kapillærer 

Kapillærer Kapillærer 

Lunge 

Vener 

Sirkulasjon (C) Kapittel 6. 

Kapillærer 

Arterier 

Lunge 

Hjernen 

Arterier 

Kroppen

72 

REFERANSER 



1994: 272-324. 



New York,1994: 384-394. 263-277. 


Physiology. 11th edition. Saunders, 

Philadelphia: W.B. 2005: 107-293. 

Almås H (red.) Klinisk sykepleie, bind I og II. 

3.utgave. Gyldendal Akademisk, Oslo, 2001. 



7. Blødninger og 

sirkulasjonssvikt (C) 

Som førstehjelper på dette nivået må du kunne skille mellom forskjellige blødningstyper, 

og vite hvordan du utfører førstehjelp til en pasient som blør. Det handler dette kapittelet om. 

Tidligere i boken har vi beskrevet hvordan kroppens celler er avhengig av oksygentilførsel. 

Denne livsviktige prosessen er avhengig av at tilstrekkelig oksygen er tilgjengelig, at 

pasienten får oksygenet ned i lungene, og at blodet transporterer det til cellene. 

I forrige kapittel ble Hjerte- og karsystemet sammenliknet med en pumpe tilkoblet et 

væskefylt rørsystem, og det ble poengtert at systemet må inneholde nok væske for at 

sirkulasjonen skal kunne fungere. En voksen person har i utgangspunktet ca. 5 liter blod 

i sitt «rørsystem». Mister han raskt store mengder blod (1,5 til 2 liter eller mer), oppstår 

livstruende sirkulasjonssvikt. 


Foto: Trude Hansen.

74 

Blødninger 

En skade i kretsløpet kan føre til blødninger. 

Blødningens hurtighet vil avhenge av 

størrelsen (diameteren) på blodårene det 

har gått hull på, og trykket på blodet som 

pumpes ut av hullet. Jo større blodåre og jo 

høyere blodtrykk, dess raskere blodtap. De 

mest alvorlige blødningene oppstår derfor 

fra større arterier, men blødninger fra store 

vener kan også være store og svært farlige. 

· Arterielle blødninger kjennetegnes ved 

støtvis blødning (i takt med puls slagene) 

der blodet presses ut under et høyt 

blodtrykk og er lys i fargen pga høyt 

oksygeninnhold. 

· Venøse blødninger strømmer jevnt, og 

fargen er mørk. 

· Kapillære blødninger er små, punktvise 

sivblødninger fra de minste blodårene, 

som ved skrubbsår. Tørker man bort 

blodet med et sterilt kompress, kan 

en få inntrykk av mange små blødende 

punkter. 

Vi skiller mellom ytre blødninger og indre 

blødninger. 

Ytre blødninger vil være synlige fra sår og 

ytre skader. Med indre blødning menes 

blødninger der blodtapet foregår inne i 

kroppen. Det kan dreie seg om blødning 

i brysthulen, bukhulen, eller blødning i et 

hulrom laget for eksempel av et prosjektil. 

Jo større hulrom, jo større er muligheten for 

blodtap. Indre blødninger i armer, ben og 

ledd vil derfor i utgangspunkt gi mindre 

blodtap enn blødninger i bryst- eller 

bukhule. Ved blødninger i armer og ben vil 

blodet presse seg vei ut i muskulatur, 

underhud, bindevev eller inn i et ledd. 

Dette kan gi tegn som lokal hevelse, 

misfarging og/eller konsistensendring 

(for eksempel økt hardhet) av vevet. 

Mens store ytre blødninger kan gi 

dramatiske synlige inntrykk, krever det 

større kunnskap å fastslå store indre 

blødninger. Det betyr ikke at det er mindre 

farlig for pasienten. Dersom tilstrekkelig 

blod lekker ut av kretsløpet, vil resultatet i 

begge tilfelle være sirkulasjonssvikt og død. 

Kroppen har innen visse grenser mulighet 

til å stoppe blødninger. Dette skjer ved at 

blodårene trekker seg sammen, og ved at 

blodet «levrer» seg. Blodets evne til å levre 

seg kalles koagulasjon og er kroppens forsvar 

mot tap av blod. 

Blodplatene (trombocyttene) og levringsproteinene 

i plasma spiller en sentral rolle 

her. Blodplatene danner en blodplateplugg, 

som tetter hullet. Denne forsterkes av 

proteinene, og omdannes over tid slik at en 

får tilbake en normal karvegg. 

Førstehjelp ved blødning 

Prinsipper for førstehjelpen 

Før førstehjelp iverksettes skal vi vurdere 

egen sikkerhet og foreta en vurdering av 

situasjonen. ABCDE - huskeregelen fra 

Førstevurdering ved Traumer ligger som 

alltid til grunn for førstehjelpen. 

Livreddende førstehjelp 

Når karsammentrekninger og blodkoagulasjon 

alene ikke fører til at blødningen 

stopper, må førstehjelp ytes for å hindre 

videre blødning. Ulike intravenøse væsker 

kan «fylle» opp hjerte/kar systemet slik at 

væsken i systemet fortsetter å sirkulere. 

Det vil redusere symptomene fra blodtapet 

– og er i gitte situasjoner livbergene. 

Imidlertid er ingen annen væske en fullgod 

erstatning for blod. En større, livstruende 

blødning må derfor stoppes raskt. 

En rask oppfatning av tilstanden i sirkulasjonssystemet 

får vi ved å kjenne på pasietens 

puls. Dette kan gjøres fl ere steder, men de 

vanligste stedene er på håndleddet, på 

halsen og i lysken. Den raskeste og sikreste 

måten å registrere pulsen er å kjenne på 

halsen, til siden for adamseplet (arteria carotis). 

Det kan være litt vanskeligere å kjenne puls 

på håndleddet, men ikke vanskeligere enn 

at det er dette som er vanligst brukt i det 

daglige (for eksempel når du skal til en 

helsesjekk). Lyskepuls (femoralispuls) kan 

være tungvint å kjenne på grunn av 

påkledning. Bluferdighet har nok også 

en betydning for hvor ofte det blir brukt i 

dagliglivet. 


I Forsvaret foretar vi en grovvurdering av 

blodtrykket ved å kjenne etter følbar puls i 

disse områdene. Kjennes følbar radialispuls 

på håndledd, så vet vi at systolisk blodtrykk 

er over 80 millimeter kvikksølv (mm Hg). 

Dersom vi fi nner puls i lysken, så er systolisk 

blodtrykk over 70 mm Hg – og kjenner 

vi carotispuls på halsen, er det systoliske 

blodtrykket over 60 mm Hg. Greaves 2000 

Huskeregelen er 80-70-60. 

Se Kapittel 9 - Vitale tegn og observasjon. 

Dersom du fi nner puls på håndleddet, vet 

du at pasienten har tilstrekkelig blodtrykk 

til å ha puls i lysken og på halsen. Start derfor 

med å kjenne etter puls på håndleddet. 

Som forklart i forrige kapittel, vil pasientens 

blodtrykk på et eller annet tidspunkt synke 

dersom han mister nok blod. Kriteriene i 

Forsvaret for start av infusjonsbehandling 

er et systolisk blodtrykk under 80 mmHg 

(fravær av puls i håndleddet) og påvirket 

bevissthet. Infusjonen stanses så snart 

pasienten har følbar radialispuls eller 

gjenvinner bevissthet. 

Heving av det blødende stedet og trykkbandasje, er tiltak 

som iverksettes ved arterie og større veneblødninger. 

Blødninger og sirkulasjonssvikt (C) Kapittel 7. 

Førstehjelp ved store ytre blødninger 

Starnes 2006 

Ved store ytre blødninger må disse 

umiddelbart stoppes. Jo større blødningen 

er, og jo raskere det blør, dess mer alvorlig 

er situasjonen. Tidspress, og det at blødninger 

ofte ser dramatisk ut, kan gjøre det 

utfordrende å holde hodet kaldt. Pust dypt, 

ha is i magen og foreta raskt og målrettet 

de riktige handlingene. 

Følgende prinsipper for førstehjelp MÅ du 

kunne: 

· Bruk hansker, husk egen sikkerhet! 

· Få oversikt. Stans de største, farligste 

blødningene først. Dette fordrer oversikt. 

Prioriter riktig. Hensynet til renhet må 

for eksempel ikke gå foran rask stansing 

av en alvorlig blødning (Det er lettere 

å behandle en sårinfeksjon i etterkant 

enn en sirkulasjonssvikt!). 

· Manuell kompresjon og heving av 

det blødende stedet gjøres under «initial 

vurdering» ved større arterie- og 

veneblødninger. Hensikten med heving 

(elevasjon) av det blødende stedet 

over hjertenivå er å senke blodtrykket 

i sårområdet. Ved store blødninger kan 

man komprimere (trykke) rett i såret for 

å klemme sammen det skadede blodkaret. 

Andre alternativer for midlertidig 

kontroll over blødningen er å legge 

trykkpunkt på blodåren ovenfor skaden 

eller bruke tourniquet (se senere). 

Når du har midlertidig kontroll på en 

blødning, må undersøkelsen fortsette 

slik at du avdekker og får kontroll på 

andre, større blødninger. 

· Husk at pasienten må få puste (A og 

B). Det hjelper lite om blødningen stanses 

om pasienten i mellomtiden dør, fordi 

tungen blokkerer luftveiene hans. 

· Vanlig sårbandasje. Enkeltmannspakke 

uten trykkpunkt brukes ved mindre 

blødninger. Bandasjeknuten kan med 

fordel knyttes slik at den presser hele 

kompressen fast inn mot såret for å få 

komprimerende eff ekt som vil understøtte 

den naturlige blodkoagulasjonen. 


76 

· Trykkbandasje er en bandasje som legges 

på arterie- og større veneblødninger. 

Ved en større blødning vil ikke 

en vanlig sårbandasje være tilstrekkelig. 

Det må legges mer bandasje på såret, 

som etablerer et fast trykk som kan stanse 

blødningen. Ved større blødninger er 

heller ikke dette tilstrekkelig, og man 

må stappe og pakke – se neste punkt. 

· Pakking/stapping med kompresser 

skal foretas i dype sår, sår med store 

hulrom eller i skuddkanaler, når disse 

forekommer i armer, bein eller seteballer. 

Deretter legges komprimerende bandasje. 

Traumatiske amputasjoner (avrivninger 

av kroppsdeler) er og en vanlig skade 

i militær sammenheng. Helling 2000 Dette 

behandles også ved å pakke kompresser 

inn i den blødende stumpen. Det er 

viktig å få fylt godt inn i alle hulrom for 

å stoppe blødningen. Deretter 

strammer man til med et Esmarch-bind 

over kompressene (Esmarch-bind har 

samme funksjon som et Martins-bind). 

· Tourniquet vil si en avsnøring av 

blodforsyningen til den skadede foten 

eller armen. Tourniquet legges enten 

midt på låret, eller på øvre (proksimale) 

tredjedel av overarmen. Tourniquet skal 

bare brukes til midlertidig stans av store 

synlige pågående blødninger i situasjoner 

der kamphandlinger, når man er alene, 

eller andre spesielle forhold, gjør at de 

over nevnte metodene ikke kan nyttes. 

Årsaken til dette er at det har vist seg 

vanskelig å stanse blødninger eff ektivt 

med tourniquet. Feil anlagt tourniquet 

vil forårsake at blodtapet kan øke 

ytterligere fordi den snører av på venesiden, 

samtidig som den ikke stopper 

pågående utblødning på arteriesiden 

(samme eff ekt som ved stasing før 

innlegging av venekanyle). 

Tourniquet på låret 

De viktigste trykkpunktene. Trykkpunktene i lysken 

og armen er de mest brukte i drillen. 

Tourniquet må aldri legges på legg 

eller underarm, da det her er to ben og 

blodforsyningen går mellom disse. 

Tourniqueten skal fj ernes så raskt som 

mulig og trykkbandasje legges. Med 

avsnøring får man også oppsamling 

av avfallstoff er, som blant annet vil gi 

problemer med sirkulasjonen når man 

slipper opp igjen. Pillgram-Larsen 1992, Navein 

2003, Lakstein 2003, Husum 2004, Wenke 2005, Walters2005, 

Cloonan 2006, King 2006 

· Press mot trykkpunktene i lyske eller 

armhule kan redusere blødninger. 

Ved store arterieblødninger kan en 

assistent gjøre dette, mens det blir lagt 

trykkbandasje. 

· Holde i ro. Enhver kroppsdel, der det 

har vært en stor blødning, må holdes i 

ro etter at blødningen er stanset for å 

unngå at det på ny begynner å blø. 

Fare for forfrysning av kroppsdelen er 

derfor tilstede. Man må iverksette tiltak 

for å motvirke dette. 

· Observasjon for mulig gjennomblødning 

av bandasjen er viktig. Ikke 

dekk til sårbandasjer slik at observasjon 

blir vanskelig. Husk regelmessig kontroll 

under transport, og forsterkning av 

bandasjen hvis nødvendig. 


Førstehjelp ved indre blødninger 

Hulromsblødninger: Ved indre blødninger 

i brysthulen (thorax) og bukhulen 

(abdomen) er det viktigste å få pasienten 

raskest mulig til nærmeste kirurgiske 

behandlingssted. En pågående indre 

blødning kan bare reddes ved kirurgi, og 

tidsaspektet blir da viktigst. En større indre 

blødning er en livstruende tilstand som 

raskt kan før til sirkulasjonssvikt. 

Husk at bekkenbrudd kan gi store indre 

blødninger! Bekkenet skal stabiliseres ved 

mistanke om bekkenbrudd. 

Førstehjelp ved mistanke om bekkenbrudd 

er å feste et bredt belte/stikklaken/feltskjorte/ 

feltjakke stramt rundt pasientens hofte i 

høyde med hofteknokene, samt holde 

pasientens bein samlet og parallelle ved 

hjelp av trekanttørkle, borrelås, tape eller 

lignede som festes ovenfor pasientens 

knær – ikke strammere enn at sirkulasjonen 

til føttene opprettholdes. 

Bruddskadeblødninger i armer eller ben 

kan gi lokale tegn til indre blødning. 

Det kan blø rikelig fra bruddendene 

(f.eks. marghulen i rørknoklene), eller det 

kan være skader på blodårer forårsaket 

av skarpe bruddender. Man vil observere 

hevelse og misfarging av huden dersom 

blødningen trenger opp hit. Feilstilling, 

smerte, blekhet, nedsatt sirkulasjon og 

følelse kan være andre tegn som er tilstede 

ved slike skader. 

Reponering av ekstremitetsbrudd med 

betydelig feilstilling kan redusere blødning 

og forebygger seinskader. 

Tiltak for å begrense lokal indre blødning i 

ekstremiteter er: 

R: Ro 

I: Is 

C: Kompresjon 

E: Elevasjon (løfte opp) 

Metoden er beskrevet i detalj i 

Kapittel 14 - Bløtdelsskader. 


Ved blødninger skal tiltak iverksettes for å holde 

pasienten varm. 

Sirkulasjonssvikt (sjokk) 

Tintinalli 2000,ATLS 

I dagligtale brukes begrepet sjokk om en 

rekke tilstander. Den medisinske tilstanden 

som kalles SJOKK, betegner en tilstand med 

nedsatt og utilstrekkelig sirkulasjon av blod 

i kroppens kapillærer. Det fører til svikt i 

oksygentilførselen til organene, celledød og 

organsvikt. Det er vanlig å bruke betegnelsen 

sirkulasjonssvikt om denne tilstanden. 

Sirkulasjonssvikt kan ha følgende årsaker: 

· Kardiogen sirkulasjonssvikt: Den 

vanligste årsak til pumpesvikt er akutt 

hjerteinfarkt, der hjertets pumpefunksjon 

kan bli betydelig nedsatt. 

Sanborn 2004, Andersen 2005 

· Hypovolemisk sirkulasjonssvikt 

(for lite blod volum): Alle faktorer som kan 

gi væskeunderskudd ( blødning, store 

brannskader som gir plasmatap, økt 

svetteproduksjon, sykdommer som gir 

store væskeforstyrrelser) kan fremkalle en 

hypovolemisk sirkulasjonssvikt. 

Behandlingen er i hovedsak å begrense 

videre tap (f. eks stanse pågående 

blødninger) og tilføre væske. 

Revell 2003,Kauvar 2006,Hardaway 2006 


78 

· Anafylaktisk (allergisk) sirkulasjonssvikt: 

gir plutselig utvidelse av blodårer som 

følge av en allergisk reaksjon. Behandles 

med adrenalin og intravenøs væsketilførsel. 

Å heve fotenden («sjokkleie») vil 

bedre blodtrykket. Hegvik 2002,Ellis 2003 

· Nevrogen sirkulasjonssvikt: skyldes 

tverrsnittskade i ryggmargen. Da faller 

nerveimpulser til blodårene bort, noe 

som gjør at muskulaturen i åreveggen 

utvides nedenfor skadestedet. 

Man får da blodtrykksfall og kan utvikle 

sirkulasjonssvikt (selv om dette vanligvis 

ikke skjer). Å heve fotenden («sjokkleie») 

vil bedre blodtrykket. Stevens 2003 

· Septisk sirkulasjonssvikt (som følge 

av infeksjoner): Ved infeksjoner blir det 

frigjort giftstoff er fra bakteriene. Disse 

stoff ene senker blodtrykket, hemmer 

hjertefunksjonen, ødelegger kapillærene, 

og kan gi småblødninger i huden. Dette 

leder til en alvorlig form for sirkulasjonssvikt. 

En relativt vanlig årsak til septisk 

sirkulasjonssvikt hos unge mennesker 

er hjernehinnebetennelse 

(meningokokksepsis). Det tar imidlertid 

fl ere timer til dager fra infeksjonen 

kommer i kroppen til sepsis utvikles. 

Behandles med væsketilførsel og 

antibiotika. Avansert intensivbehandling 

er ofte nødvendig ved denne livstruend 

tilstanden. Nguyen 2006 

Hyppig observasjon av en pasient der en mistenker sirkulasjonssvikt er 

viktig. Tegn som kan tyde på sirkulasjonssvikt er blek og klam hud, rask 

puls, rask respirasjon, lavt blodtrykk og påvirket bevissthet. På et senere 

tidspunkt kan og redusert urinproduksjon være et tegn. 

Ubehandlet vil en sirkulasjonssvikt være en 

selvforverrende tilstand. Det lave blodtrykket 

gir sviktende energitilførsel til kroppens 

celler. Etter hvert vil celler dø og avgi 

stoff er som kommer ut i sirkulasjonen og 

får blodårene til å utvide seg slik at blodtrykket 

faller ytterligere. Lavere blodtrykk 

vil igjen føre til enda dårligere sirkulasjon til 

organene, og pasienten er inne i en ond 

sirkel. Når mange av cellene i viktige organer 

ikke lenger fungerer, vil hele organer kunne 

svikte for eksempel hjerte, lunger, nyrer, og 

hjerne. 

Tegn på sirkulasjonssvikt Guyton 2005 

Som nevnt er sirkulasjonssvikt uten 

behandling en selvforverrende tilstand. 

Denne tilstanden kan deles inn i stadier, 

hvor pasienten går fra stadium 1 via 

stadium 2, for tilslutt å ende i stadium 

3. Overgangen mellom stadiene er ofte 

glidende og en kan derfor ikke trekke klare 

grenser mellom disse. De er tatt med her 

fordi de gir en nærmere beskrivelse av 

sirkulasjonssviktens utvikling. 

Truende/kompensert sirkulasjonssvikt 

(stadium 1): Pasienten har oftest lite 

symptomer og kan virke stabil. Man bør 

allikevel ha sirkulasjonssvikt i tankene 

dersom pasientens skade eller skader 

forårsaker stor blødning på kort tid. 

Kroppen kompenserer blant annet ved å 

omfordele blodet til viktige organer. 

Ved å gjøre dette greier den å motvirke 

væsketapet/blødningen. Blodtrykket 

holdes innenfor aksepterte grenser 

(systolisk 80-100). Huden kan være litt blek. 

Litt raskere puls og respirasjonsfrekvens. 

Bevisstheten er som oftest bare lett påvirket 

- litt døsig, lett forvirring og litt urolig. 

Åpenbar/dekompensert sirkulasjonssvikt 

(stadium 2): Kompensasjonsmekanismene 

gir tapt, og pasienten viser tydelige tegn 

og symptomer på sirkulasjonssvikt. Pulsen 

blir rask, ofte over 120, svak og vanskelig å 

kjenne. Huden blir blek og klam (kaldsvett). 

Blodtrykket synker og er vanskelig å måle 

(60-80 systolisk). Respirasjonen blir hurtig 

og overfl adisk, og bevisstheten påvirkes 

(uro, uklar engstelig, av og til aggressiv, 

eventuelt bevisstløs). 


Langt utviklet sirkulasjonssvikt 

(stadium 3): Livsviktige organer som hjerne, 

hjerte, nyrer er skadet. Selv raskt igangsatt 

behandling vil ofte være nytteløs og en stor 

del av pasientene vil dø. 

Puls og blodtrykk vil være vanskelig å 

registrere. Huden er voksblek og klam, og 

man vil også kunne se blålige lepper, 

ørefl ipper og negleseng. Mange av 

pasientene er bevisstløse. 

Vi kan si at pasienten er utblødd. 

Besvimelse Grubb 2005. Arthur W, Kay GC 2000 

Besvimelse kan sees på som en tilstand med 

utilstrekkelig blodgjennomstrømning i 

hjernen. 

Årsakene kan være mange, men ofte skjer 

det grunnet varmt klima og ved lengre tid 

i stillestående oppreist posisjon. Når man 

står stille fungerer ikke venepumpen i bena 

og mye blod samles der. For lite blod kommer 

tilbake til hjertet, og hjernen får for liten 

blodtilførsel. Ved at man segner om og blir 

liggende, starter «behandlingen» automatisk. 

Beina vil «tømmes» for blod og hjernen vil 

få mer. Besvimelse kan også skylles sterk 

psykisk påkjenning eller store smerter 

(vasovagal synkope). En vanlig besvimelse 

er et lokalt og selvbegrensende fenomen 

og har ikke noe med sirkulasjonssvikt å 

gjøre. Se også Kapittel 18- Vanlige sykdommer 

og symptom. 

Førstehjelp ved sirkulasjonssvikt Revell 2003 

Som ved all førstehjelp i Forsvaret følges 

Førstevurdering ved Traumer. 

Hovedprinsippet når sirkulasjonssvikten er 

forårsaket av store blødninger, er å få stanset 

disse så raskt som mulig ved hjelp av 

teknikkene beskrevet ovenfor. Samtidig må 

en forsikre seg om at pasienten opprettholder 

frie luftveier. 

I tillegg til det overnevnte har følgende 

punkter (ikke i prioritert rekkefølge) særlig 

relevans. De blir nærmere beskrevet andre 

steder i boka. 

· Forebygg hypotermi 

· Vurder pasientens bevissthet 

· Observer hud med henblikk på farge, 

temperatur og fuktighet/tørrhet 

· Sjekk og vurder puls 

· Kontroller kapillærfyllingstid 

· Grovreponer brudd med store 

feilstillinger (blødningsreduksjon). 


Store blødninger kan gi hypovolemisk sirkulasjonssvikt. 

· Stabiliser bekken ved mulig bekkenbrudd 

(blødningskontroll) 

· Etabler venevei (legg inn venekanyle), 

og gi rushinfusjon dersom pasienten 

ikke har følbar radialispuls og har påvirket 

bevissthet. Avslutt rushinfusjon så snart 

pasienten har følbar radialispuls eller 

gjenvinner bevissthet. 

· Dersom sirkulasjonssvikten ikke skyldes 

blødning, heves pasientens bein 

(«sjokkleie»). 

Evakuering 

Pasienter med alvorlig sirkulasjonssvikt trenger 

rask transport til egnet behandlingssted. 

Dette kan få følger for hvor mye en tar seg 

tid til å gjøre på skadestedet. På et sykehus 

vil pasienten kunne få blod og kirurgisk 

behandling. Stainsby 2000 Moore 2004,Starnes 2006 

Alle pasienter med redusert bevissthet, eller 

pasienter som ikke er under kontinuerlig 

tilsyn, bør ligge i sideleie. Transporten skal 

være skånsom og pasienten bør overvåkes. 

Pasienter med alvorlig sirkulasjonssvikt trenger rask transport til egnet 

behandlingssted. 


80 

REFERANSER 

Starnes BW, Beekley AC, Sebesta JA et al. 

Extremity vascular injuries on the battlefi 

eld: tips for surgeons deploying to war. J 

Trauma. 2006, Feb;60(2):432-42. 

Stainsby D, MacLennan S, Hamilton PJ. 

Management of massive blood loss: a 

template guideline. Br J Anaesth. 2000, 

Sep;85(3):487-91. 

Greaves I, Porter KM, Ryan JM (ed.). Shock. 

In: Trauma Care Manual. Arnold, London, 

2000: 78-79. 

Revell M, Greaves I, Porter K. Endpoints for 

fl uid resuscitation in hemorrhagic shock. J 

Trauma, 2003, May;54(5 Suppl):S63-7. 

Sanborn TA, Feldman T. Management 

strategies for cardiogenic shock. Curr Opin 

Cardiol. 2004, Nov;19(6):608-12. 

Ellis AK, Day JH. Diagnosis and 

management of anaphylaxis. CMAJ,2003, 

Aug 19;169(4):307-11. 

Hegvik JA, Rygnestad T. Behandling av 

alvorlige allergiske reaksjoner. Tidsskr Nor 

Legeforening, 2002, Apr 20;122(10):1018-20. 

Stevens RD, Bhardwaj A, Kirsch JR et al. 

Critical care and perioperative management 

in traumatic spinal cord injury. J 

Neurosurg Anesthesiol. 2003, Jul;15(3):215-29. 

Andersen GO, Eritsland J, Bjornerheim et al. 

Kardiogent sjokk – nye behandlingsmuligheter. 

Tidsskr Nor Laegeforen. 2005, 

Aug 25;125(16):2245-6. 

ATLS. Advanced trauma life support for 

doctors. American College of Surgeons 

Committee on Trauma. Student Course 

Manual. Chicago: 6th edition. 

Grubb BP. Neurocardiogenic syncope and 

related disorders of orthostatic intolerance. 

Circulation, 2005, Jun 7;111(22):2997-3006. 

Nguyen HB, Rivers EP, Abrahamian FM et al. 

Severe sepsis and septic shock: review of 

the literature and emergency department 

management guidelines. Ann Emerg Med. 

2006, Jul;(48):28-54. 

Moore FE, McKinley BA, Moore EE. The next 

generation in shock resuscitation. Lancet, 

2004, Jun 12;363(9425):1988-96. 

Helling TS, McNabney WK. The role of 

amputation in the management of battlefi 

eld casualties: a history of two millennia. J 

Trauma, 2000, Nov;49(5):930-9. 




215-250. 

Kwan I, Bunn F, Roberts I. Timing and volume 

of fl uid administration for patients with 

bleeding. WHO Pre-Hospital Trauma Care 

Steering Committee. Cochrane Database 

Syst Rev. 2001;(1):CD002245. 

Roberts I, Evans P, Bunn F et al. Is the 

normalisation of blood pressure in 

bleeding trauma patients harmful? Lancet, 

2001, Feb 3;357(9253):385-7. 

Hardaway RM. Traumatic shock. Mil Med, 

2006, Apr;171(4):278-9. 

Cloonan CC. Treating traumatic bleeding 

in a combat setting. Mil Med, 2006, 

Dec:169(12 Suppl):8-10,4. 

Husum H, Gilbert M, Wisborg T, Pilgram- 

Larsen J. Prehospital tourniquets: there 

should be no controversy. J Trauma, 2004, 

Jan;56(1):214-5. 

Pillgram-Larsen J. Mellesmo S. Not a 

tourniquet, but compressive dressing. 

Experience from 68 traumatic amputations 

after injuries from mines. Tidsskr Nor 

Legeforening, 1992, Jun 30;112(17):2188-90. 

Kauvar DS, lefering R, Wade CE. Impact 

of hemorrhage on trauma outcome: an 

overview of epidemiology, clinical presentations, 

and therapeutic considerations. J 

Trauma, 2006, Jun;60(6 Suppl):S3-11. 

Navein J, Coupland R, Dunn R. The 

tourniquet controversy. 2003, May;54(5 

Suppl):S219-20. 




Philadelphia: W.B., 2005: 285-294. 

Lakstein D, Blumenfeld A, Sokolov T et al. 

Tourniquets for hemorrhage control on the 

battlefi eld: a 4-year accumulated experience. 

J Trauma, 2003, May;54(5 Suppl):S221-5. 

Wenke JC, Walters TJ, Greydanus DJ. 

Physiological evaluation of the U.S. Army 

one-handed tourniquet. Mil med. 2005, 

sep;170(9):776-81. 


Walters TJ, Mabry RL. Issues related to the 

use of tourniquets on the battlefi eld. Mil 

Med. 2005, Sep;170(9):770-5. 

King RB, Filips D, Blitz S et al. Evaluation 

of possible tourniquet systems for use 

in the Canadian Forces. J Trauma, 2006, 

May;60(5):1061-71. 

Arthur W, Kaye GC. The pathophysiology of 

common causes of syncope. Postgrad Med 

J 2000; 76: 750 – 3. 


82 



8. Infusjon og injeksjon 

En stor gruppe legemidler kan gis utenfor mage- tarmsystemet. Disse kan gis som infusjon 

(intravenøst), injeksjon (subkutant, intramuskulær) eller gjennom huden (transdermalt). 

I dette kapittelet skal vi omtale de to første metodene. Noe avhengig av hvor mye (stort 

væskevolum) som en ønsker å gi pasienten vil en bruke forskjellig metode. Ved små mengder 

brukes vanligvis injeksjon - for større volum, gitt direkte i blodårene brukes infusjon. 

Se også Kapittel 31 – Om legemidler i Forsvaret. 


84 

Infusjon betyr å gi væske direkte inn i 

blodbanen via en venekanyle. Målet med 

å gi væske intravenøst er først og fremst 

å erstatte den væsken pasienten allerede 

har tapt, slik at pasienten opprettholder et 

«tilstrekkelig» høyt blodtrykk og sirkulasjon. 

Blodtrykket skal være så høyt at sentrale 

organer får sin nødvendige tilførsel av 

oksygen for å fungere normalt. Infusjonsvæske 

ansees som et legemiddel og skal 

i utgangspunktet skje på forordning av 

lege. Unntaket fra dette er iverksetting for å 

redde liv når lege ikke er tilgjengelig. 

Dette kapittelet handler om risiko, gjennomføring 

og styring av infusjonsbehandling. 

Kapittelet beskriver også infusjonsvæskene 

som Forsvaret bruker og hvilke krav vi har 

til dem. Sanitetsregimentet 1994 

Transfusjon betyr å gi blod eller blodprodukter 

inn i blodbanen via en venekanyle. 

Transfusjon blir ikke videre omtalt i 

dette kapittelet. 

Injeksjon betyr innsprøytning. Man kan 

injisere direkte inn i en muskel (intramuskulært) 

eller under huden (subkutan). 

Injeksjoner er en vanlig administrasjonsform 

for legemidler om pasienten ikke 

klarer å ta legemidlet i tablett-form (for 

eksempel ved bevisstløshet) eller når en 

ønsker en raskere virkning enn gjennom 

munnen (peroralt). Legermidler kan også 

injiseres direkte inn i blodbanen ved hjelp 

av en venekanyle = intravenøst (i.v.). 

Infusjonsbehandling har tidligere vært gitt 

ukritisk til nesten alle pasienter. 

Nyere forskning har imidlertid vist at 

infusjonsbehandling, spesielt i felt, kan 

være forbundet med risiko for pasienten. 

Infusjon 

Risiko ved infusjonsbehandling Hutin Y 2003 

Mer væske i blodbanen, vil hos en pasient 

med normalfungerende hjerte, føre til 

høyere blodtrykk. Dette kan føre til at en 

pågående blødning øker, eller at en blødning 

som har stanset begynner å blø igjen 

(det samme skjer når du øker trykket i en 

punktert hageslange - mer vann presses 

ut gjennom de hullene slangen har). Dette 

er spesielt farlig ved indre blødninger fordi 

disse blødningene ikke er synlige. 

Denne type blødninger vil ofte stoppe av 

seg selv når blodtrykket blir lavt nok. 

Nedkjøling av pasienten resulterer i dårligere 

sirkulasjon og nedsatt koagulasjonsevne. 

Selv med oppvarmet væske vil infusjonsbehandling 

føre til noe nedkjøling. I tillegg 

vil en «utvanning» av blodet med infusjonsvæske 

også gi nedsatt evne til koagulasjon. 

Det kan derfor være uheldig å gi store 

mengder infusjon. 

De nevnte faktorene kan føre til at pasienter 

som har sluttet å blø, men får hevet blodtrykk, 

blir nedkjølt og/eller får lavere 

konsentrasjon av koaguleringsfaktorer, - 

kan begynne å blø igjen. Muligheten til 

igjen å stoppe blødningen er da dårligere. 

En annen faktor som taler imot infusjonsbehandling 

i felt, er den tiden det tar å legge inn 

venekanyle og «rigge» infusjonen. Dersom 

skaden er stor, behovet for kirurgi akutt, 

evakueringsveien kort og 

evakueringsmiddel tilgjengelig, kan det 

være riktigere å få pasienten raskt til kirurg 

enn å bruke tid på innleggelse av venekanyle 

se Kapittel 35 – Evakuering. 

Når dette er sagt skal man selvfølgelig 

tilstrebe et blodtrykk som gjør det mulig å 

sirkulere blod til alle vitale deler av kroppen. 

Målet er at pasienten skal ha følbar 

puls i håndleddet (radialispuls), noe som 

indikerer et systolisk blodtrykk på 80 mm 

Hg eller mer. Er pasienten kontaktbar vet vi 

at sentrale organer får tilførsel av oksygen, 

det vil si at blodtrykket er tilstrekkelig høyt 

og at pasienten har tilstrekkelig sirkulasjon. 

Regulering av infusjonsbehandling i felt 

Kwan I. 2001 

For å unngå overvæsking/ny blødning 

reguleres infusjonen slik: Ved blødningsproblematikk 

gies infusjon (Dextran 70) 

i de tilfelle der det ikke er mistanke om 

hodeskade; men pasienten har påvirket 

bevissthet (er uklar eller bevisstløs) og 

mangler radialispuls. Infusjonen gies inntil 

pasienten reagerer, glipper med øynene 

og svarer på tiltale, eller får radialispuls. Så 

stoppes infusjonen. Infusjonen startes igjen 

om pasienten blir tiltagende uklar/mister 

bevisstheten, eller i tilfelle der en bevisstløs 

pasient mister radialispulsen. 


Utover denne beskrevne situasjonen skal 

soldater administrere intravenøs 

væskebehandling på ordre fra lege. 

Gjennomføring og styring av infusjonsbehandlingen 

Revell M. 2003, Nolan J. 2001 

Mengde og hastighet på infusjonsbehandlingen 

skal i prinsippet styres ut fra hvilken eff ekt 

denne har på pasienten. Ved pågående 

blødninger, eller der man kan forvente større 

blødninger, skal soldaten legge inn venekanyle, 

men ikke nødvendigvis starte infusjon. 

Av de grunnene som er tidligere nevnt ønsker 

vi ikke å tilstrebe et normalt blodtrykk før vi 

har kontroll på blødningen. 

Ved alvorlig sirkulasjonssvikt, se Kapittel 7 

– Blødning og sirkulasjonssvikt, skal 

væskebehandlingen administreres som 

rush-infusjon. Dette betyr at man tilfører 

væsken med stor hastighet ved hjelp av 

overtrykk. 

I slike tilfeller har man liten kontroll med 

hvor fort man gir væsken, og man må følge 

nøye med på hvilken eff ekt behandlingen 

har. Dersom pasienten får tilbake radialis 

puls, eller gjenvinner bevissthet, kan man 

slippe opp overtrykket og la væsken dryppe 

inn langsomt. Ved rush-infusjoner bruker 

man et vanlig infusjonsaggregat hvor man 

fyller hele dråpekammeret og hele 

infusjonsslangen før oppstart av infusjonen. 

Infusjonsposen må tømmes for luft før 

væske gis. 

Dersom man ønsker en kontrollert infusjon, 

fylles dråpekammeret kun halvfullt slik at 

man kan telle antall dråper som drypper ut 

av posen. Dråpetakten reguleres ved hjelp 

av rulleklemmen på infusjonsslangen. 

Infusjonsvæsker Simonsen T. 2004 

Det fi nnes ulike infusjonsvæsker på markedet 

i dag som tar sikte på å dekke alle behov et 

menneske har for næring og væsketilførsel. 

Mens fartøyene og spesialavdelinger har 

satser med større mengder og ulike typer 

infusjonsvæske, vil mengden og utvalget 

som sanitetssoldaten har med seg i felt, 

være begrenset. I denne delen av kapittelet 

vil vi se nærmere på noen av de mest 

brukte infusjonsvæskene i Forsvaret. 

Infusjon og injeksjon Kapittel 8. 

Dextran 70 (Macrodex 60 mg/ml) 

Dextran er den eneste infusjonsvæsken 

som fi nnes i Sanitetsutstyr Sanitetssoldat. 

Det er først og fremst denne væsken som 

soldatene bør ha god kjennskap til. 

Dextran 70 består av store sukkermolekyler 

(molekylvekt 70 000) oppløst i saltvann. 

Konsentrasjonen av Dextran 70 er 60 mg/ 

ml, og væsken er lett hyperton i forhold til 

plasma. Dextranmolekylene er like store 

som proteinene i blodet og vil derfor holde 

seg i blodbanen. I blodbanen vil de ha en 

kolloidosmotisk virkning, det vil si at de 

ikke bare vil holde på væsken i blodbanen, 

men også trekke væske fra vevet inn i 

blodbanen. 

I praksis betyr dette at når vi gir en pasient 

1000 ml Dextran 70, kan blodvolumet 

kortvarig øke med mer enn de 1000 ml 

som blir gitt. Dette vil selvfølgelig føre til 

at blodtrykket stiger. Dextran holder seg i 

blodbanen i fl ere timer og skilles ut via 

nyrene. Halveringstiden er ca. 24 timer. 

Det vil si at 50% av Dextranen du har gitt er 

utskilt etter 24 timer. 

Dextran 70 (Macrodex 60 mg/ml) er en av standard 

væskene i Forsvaret. Foto: Muzzamil Rafi que. 


86 

Dextran 70 kan i sjeldne tilfeller gi alvorlige 

allergiske reaksjoner. Dette forebygges ved 

å gi pasienten Promiten 150 mg/ml. 

I fredstid skal man alltid gi 20 ml Promiten 

150 mg/ml IV 1-2 minutter før første infusjon 

av Dextran 70. 

Fordi allergiske reaksjoner er sjeldne har 

Forsvaret i krig og katastrofer dispensasjon 

fra kravet om å gi Promiten før infusjon av 

Dextran 70. Dextran 70 i store doser gjør 

at pasienten blør lettere, og dette er lite 

ønskelig i skadesammenheng. Det skal 

vanligvis ikke blandes medikamenter i 

infusjonsposer som inneholder Dextran 

70, da dette kan gi utfellingsreaksjoner. 

Væsken tåler frost.Opptining før bruk bør 

skje hurtig. 

Natriumklorid (NaCl 9 mg/ml) 

Denne væsken består av vanlig salt (NaCl) 

blandet i sterilt vann. Væsken er isoton i 

forhold til plasma. Na og Cl er små ioner og 

passerer lett kapillærveggen (i motsetning 

til Dextran), men slipper ikke uten videre 

igjennom cellevegger. NaCl vil fordele seg i 

hele det ekstra cellulære rom (ECV) dvs. 

i bindevevet (interstitiet) og i blodbanen. 

I praksis betyr dette at når vi gir 1000 ml 

saltvann ved et blodtap på 1000 ml, vil ca. ¾ 

(750 ml) gå videre ut i bindevevet, mens ca. ¼ 

(250 ml) blir i blodbanen. For å erstatte 1 liter 

blodtap med saltvann alene, må vi derfor gi 

pasienten 4 liter, og dette er lite hensiktsmessig. 

Medikamenter som antibiotika 

(penicillin med mer) og morfi n kan blandes 

i NaCl 9 mg/ml. Posen skal da merkes med 

en lapp som angir type medikament, dose 

og dato. Væsken kan fryses og tines uten å ta 

skade. 

Ringer-Acetat 

Ringer-Acetat er ikke mye brukt i Forsvaret, 

men er hyppig brukt sivilt. Under sanitetstjeneste 

i utenlandsmisjoner er Ringer- 

Acetat hyppig brukt. Hartmann’s Solution 

er en annen infusjonsvæske med tilnærmet 

samme egenskaper som Ringer. 

Denne væsken erstatter av og til Ringer- 

Acetat i utenlandsmisjoner hvor våre 

allierte etterforsyner sanitetsmateriell. 

Ringer-Acetat er også en saltvannsløsning 

som er isoton i forhold til plasma. 

Den skiller seg fra NaCl 9 mg/ml infusjonsvæske 

ved at den inneholder noe mindre 

Na og Cl, men i tillegg elektrolyttene 

kalium (K), magnesium (Mg), kalsium (Ca) 

og acetat. Denne væskens sammensetning 

er mer lik det man fi nner naturlig i blodet 

enn det en ren natriumklorid løsning er. 

Egenskapene og bruksområdene er for 

øvrig stort sett det samme som for 

Natriumklorid 9 mg/ml, men vær oppmerksom 

på at kanylen raskt kan gå tett om infusjonen 

stopper opp (pga. egenskapene til kalsium). 

Glukose 50 mg/ml 

Væsken består av sukkermolekyler (glukose) 

oppløst i sterilt vann. Den er isoton i forhold 

til plasma. Sukkermolekylene er små og 

passerer lett over kapillærveggen ut i 

bindevevet (interstitiet). Derfra blir sukkeret 

tatt opp i cellene hvor det forbrennes til 

sluttproduktene vann og karbondioksid. 

Væsken fordeler seg til både det intracellulære 

rom og ekstracellulære rom (ICV 

og ECV). Dette innebærer at svært lite av 

væsken vil bli igjen i blodbanen. Glukose 

50 mg/ml har liten plass i den akuttmedisinske 

behandlingen, men skal først og 

fremst brukes når en vil gi pasienten vann 

(dehydrering ved primær vannmangel = 

hyperton dehydrering) og til en viss grad 

ved behov for næringstilførsel. Hjernecellene 

benytter kun glukose i sin forbrenning, og 

vi er derfor avhengig av en viss mengde 

glukose daglig. 1000 ml glukose 50 mg/ml 

gir ca. 200 kcal. 

Maksimal infusjonshastighet er 500 ml/ 

time. Ved for rask infusjon er det fare for 

hyperglykemi (sukkerslag). Medikamenter 

kan blandes i væsken, og den tåler frost og 

opptining. 

Glukose 120 mg/ml 

Væsken består av sukkermolekyler oppløst 

i sterilt vann (120 mg/ml). Denne væsken 

har høyere osmolaritet enn plasma (dvs. 

at den er hyperton). Glukose 120 mg/ml 

brukes først og fremst ved behov for 

næringstilførsel. 1000 ml gir ca. 480 kcal 

som tilsvarer 48 sukkerbiter. 

Maksimal infusjonshastighet er 300 ml/ 

time. Egenskaper for øvrig som for Glukose 

50 mg/ml. 


Krav til infusjonsvæsker 

Workman B. 1999 

Sterilitet 

Væsker som skal gis direkte inn i blodet må 

være sterile. Dette vil si at de er fri for alle 

mikroorganismer (bakterier, virus, sopp). 

Før infusjon skal en derfor kontrollere at 

innpakningen er hel, og at alle beskyttelseshetter 

på posens åpninger er inntakte. 

En må dessuten påse at det benyttes 

korrekt teknikk når en klargjør infusjonen 

slik at utstyret ikke blir usterilt ved 

håndteringen. Poser som ikke tilfredsstiller 

disse kravene skal kastes. 

Holdbarhet 

Standardvæskene (Dextran 70, NaCl 9mg/ 

ml, Glukose 50mg/ml) er holdbare i minst 

5 år fra produksjonsdato, og posene er 

påstemplet produksjonsdato og holdbarhetsdato. 

Disse datoene tilpasset sivile forhold. 

Den reelle holdbarheten for væskene 

er betydelig lenger. I en krigssituasjon vil 

væsker som er gått over holdbarhet bli 

brukt. En kan stole på at de infusjonsvæsker 

som er til rådighet ved krig er holdbare. 

Partikkelfrihet 

Med partikkelfrihet menes at infusjonsvæskene 

skal ha vannklar, blank farge uten 

synlige utfellinger («grums»). Utfellinger 

kan ses ved lang tids lagring, kulde eller 

dersom medikamenter er tilsatt i væsker 

der dette frarådes. Enkelte medikamenter 

kan gi litt misfarging av væskene. Dette er 

ikke å betrakte som utfellinger. Finner en 

fritt fl ytende partikler i infusjonsvæsken 

skal denne kastes. 

Temperatur 

Alle infusjonsvæsker som gis bør holde 

temperatur mellom 20 og 37 grader. 

Kalde infusjonsvæsker (< 20 grader) kan 

utløse hjerterytmeforstyrrelser, og i tillegg 

være med på å senke kroppstemperaturen. 

Ved minusgrader fryser væskene lett, 

spesielt i slangen og dråpekammeret. 

Plasten som posen og slangen er laget av 

blir sprø og tåler mindre trykk og belastning. 

Det er derfor viktig at vi treff er tiltak for å 

holde væskene og utstyret temperert også 

under feltforhold. 


Følgende tiltak for å oppnå dette er relevant 

for sanitetssoldaten i felt: 

· Infusjonssettet skal bæres på kroppen, 

og det er en fordel å koble settet ferdig 

opp før en er ute i kulden. 

· Bruk pasientvarmer og pasientteppe hvis 

mulig. 

· Væsker kan holdes varme i medisinkasse 

med varmeelement eller kroppsnært i 

skulderhylster. 

· Væsker kan varmes i matcontainer med 

lunkent vann. 

· Bruk trykkmansjett for rask infusjon 

(rush-infusjon) eller legg posen under 

pasienten. 

Dokumentasjon 

Kunnskap om typen infusjonsvæske, mengde 

og tidspunktet den ble gitt kan være av stor 

betydning for pasientens videre behandling. 

Nøyaktig dokumentasjon er derfor viktig. 

Har en tilgang til feltsykelapp/kurve, skal 

infusjonsbehandlingen selvfølgelig føres på 

disse (type, mengde, tidspunkt). I felt skal 

alle påbegynte og tomme poser legges ved 

pasienten slik at en på neste punkt i 

evakueringskjeden kan se hvor mye pasienten 

har fått. 

Transport 

Det er vanskelig selv for øvet personell å 

legge inn en venekanyle på pasienter under 

transport. Når det er behov for infusjon bør 

den derfor være etablert før transporten 

starter. Slange og kanyle må være godt 

festet med tape slik at de ikke faller ut. 

På grunn av kjøretøyets bevegelse er det er vanskelig, selv for trent personell, å 

legge inn venekanyle på pasienter under transport. 


88 

Injeksjoner 

Injeksjon er det samme som innsprøytning. 

Injeksjoner er en vanlig måte å gi legemidler 

på. Hensikten med å gi legemidler som 

injeksjon, kan eksempelvis være: 

· Man ønsker hurtig virkning. 

· Legemiddelet kan ikke gis på annen 

måte - fi nnes kun til injeksjon 

· Pasienten er ikke i stand til å svelge - 

eks bevisstløse. 

Det fi nnes 3 hovedtyper injeksjoner: 

subkutane, intramuskulære og intravenøse. 

· Subkutane injeksjoner (SC) settes under 

huden og velges når legemiddelet 

ønskes langsomt frigitt i blodet. Det 

bør normalt ikke settes mer enn 2 ml i 

volum. 

· Intramuskulære injeksjoner (IM) settes i 

en muskel og velges når legemiddelet 

ønskes frigitt litt raskere i blodet eller når 

det ønskes en depoteff ekt som medfører 

at legemiddelet frigis jevnt over noe 

tid. Ved intramuskulære injeksjoner kan 

større volum bli gitt enn ved subkutane 

injeksjoner. 

· Intravenøse injeksjoner (IV) settes i 

blodåren (en vene), vanligvis via en 

venekanyle og brukes når man ønsker 

at legemiddelet skal distribueres raskest 

mulig i blodet og tas raskt opp i kroppen. 

Bøtte for risikoavfall med gul farge som viser 

at inneholdet er smittefarlig. I den kastes bare 

sprøytespisser, venefl oner og annet spisst 

medisinsk engangsutstyr. 

Subkutane injeksjoner Workman 1999,Hutin 2003 

Legemiddelet settes under huden. 

Injeksjonssted: Kan settes på magen, låret, 

seteballen eller overarmen. 

· Overarmen: Mest vanlig, sikrer god 

oppsugning selv om pasienten er dårlig 

sirkulert. Overarmen tenkes delt i 3. 

Injeksjonen settes i den midtre delen litt 

på baksiden. 

· Magen: Injeksjonen kan settes hvor som 

helst, men ikke nærmere navlen enn 2 cm. 

· Låret: Velges sjelden ved skader dersom 

pasienten er dårlig sirkulert eller kald, 

men framsiden midt på eller utsiden er 

brukbare områder. 

Utstyr: 

· Medikamentet som skal injiseres. 

· Sprøytespiss (SC, 2-2,5 cm) 

· Tupfere eller bomullsdott 

· Desinfeksjonssprit 70%, eller Klorhexidin 

5 mg/ml til huddesinfeksjon 

· Evt. hansker 

· Evt. plaster til å feste tupfer over innstikkstedet 

etter injeksjonen er satt. 

Prosedyre: 

1. Kontroller at du har riktig medikament og 

spør pasienten om navn/fødselsdato 

2. La pasienten ligge/sitte mest mulig 

behagelig om mulig 

3. Utfør håndhygiene 

4. Ta på hansker ved behov 

5. Velg injeksjonssted 

6. Kontroller at huden er hel og uten skader 

7. Desinfi ser injeksjonsstedet i en diameter 

på ca. 5 cm, la det tørke i ca. 30 sekunder. 

8. Hold sprøyta med høyre hånd dersom 

du er høyrehendt - motsatt for venstrehendte 

9. Ta hetten av kanylen 

10. Be pasienten slappe godt av 


11 

11 

11. Motsatt hånds tommel, peke og evt. 

langfi nger løfter opp det området av 

huden der injeksjonen skal settes. 

12 

12. Stikk i hudfolden du holder opp 

(45 graders vinkel mellom kanylen og 

hudoverfl aten, ca. 2,5 cm inn) 

13 

13. Aspirer (dvs.: trekk stempelet litt tilbake 

for å sjekke at du ikke står med kanylen i en 

blodåre) 

14 

14. Injiser medikamentet langsomt, med 

jevnt tempo (1 ml på ca. 10 sekunder) 

15 A 

15. Vent ca. 10 sekunder før du trekker 

kanylen raskt ut. Hold en tupfer over 

injeksjonsstedet mens du gjør dette. 

15 B 

16. Sett evt. på et plaster 



18. Rydd opp. Kast kanylen i gul boks for 

risikoavfall. Dersom dette ikke er tilgjengelig, 

kan kanylen puttes i en tom fl aske eller 

lignende som oppbevares i henhold. 

Håndhygiene utføres også etter opprydding. 


90 

Innlegging av venekanyle 

Hardaway L. 2006 

For å kunne gi væske rett inn i blodbanen 

trengs en intravenøs tilgang, dvs en kanyle 

som stikkes inn i en vene. I akuttmedisin 

velges en grov kanyle som raskt kan lede 

store væskemengder (rush-infusjon). Innstikksstedet 

velges der en kan se/føle venen 

best og er sikrest på å treff e venen. 

De vanligste innstikkstedene er håndrygg, 

underarmens overside eller albuegropen, 

men alle vener av en viss størrelse kan 

benyttes. Når huden er svært skitten er 

grovrensing en fordel. 

Utstyr til innlegging av venekanyle: 

· Hansker 

· Utstyr til huddesinfeksjon ( 70% sprit eller 

Klorhexidin 5 mg/ml i spritløsning) 

· Venekanyle (steril, ubrutt pakning – husk 

datostempling. Ha alltid en i reserve) 

· Staseslange (for å få fram venene og 

hemme venøs tilbakestrømning) 

· Rene tupfere 

· Tape/plaster (for å feste venekanylen til 

huden) 

Sikkerhetsprosedyrer 

Sikkerhetsprosedyrene skal beskytte både 

pasient og førstehjelper. Det er avgjørende 

at førstehjelper har kunnskap om disse 

bestemmelsene. 

Blod og kroppsvæsker fra pasienter kan 

inneholde smittestoff er som HIV og hepatitt. 

Dette kan representere en fare for førstehjelperen. 

Selv om smitterisikoen i Norge er 

liten skal blod og kroppsvæsker betraktes 

som mulige smittekilder. 

Ved etablering av infusjon i fredstid skal det 

alltid brukes hansker. Om du får blod fra annen 

person i åpne sår/rifter, eller stikker deg på 

brukt sprøytespiss/kanyle, skal såret/stikkstedet 

vaskes og skylles grundig med såpe og vann. 

Åpne sår desinfi seres med klorhexidin vandig 

oppløsning 0,5 mg/ml, mens stikksår desinfi - 

seres med klorhexidin sprit 5mg/ml eller 70% 

sprit. Blodprøver og evt. videre behandling 

gjøres i henhold til prosedyreskjema for 

stikkskade/ blodsøl. 

Forberedelse 

Klargjør infusjonsvæske og fi nn fram alt utstyr 

før du starter prosedyren. Infusjonsvæsken kan 

gjerne kobles til infusjonssett/-aggregat på vei 

til skadestedet. Husk å holde væsken temperert 

– gjerne inn mot egen kropp. 

Hold god orden når du utfører prosedyrer 

hvor du skal beholde steriliteten på utstyr 

du bruker. Ha rent og sterilt utstyr på en 

side, og urent/brukt utstyr på den andre. 

Finn frem hansker i passe størrelse. For store 

hansker vil vanskeliggjøre prosedyren. 

Prosedyre 

Prosedyren slik den er beskrevet, beskriver 

en øvingssituasjon under ideelle forhold. 

I en skarp situasjon må dette tilpasses, 

eksempelvis vil punkt 5 - desinfi sering utgå 

dersom det haster med infusjon. 

1. Utfør håndhygiene. 

2. Finn frem og gjør utstyret klart. 

3. Vurder egnet punksjonssted samt 

alternativt stikksted. 

4. La pasienten ligge/sitte mest mulig 

behagelig. 

5. Desinfi ser den venen du har bestemt deg 

for å stikke i. 

6. Ta på hansker. 

7. Sett på staseslangen, 10-15 cm over det 

planlagte innstikkstedet. 

8-10 

8. Hold venekanylen med et stødig grep 

(3-punkts grep). 

9.Ta av beskyttelseshetta rundt venekanylen 

uten å berøre steril del. 

10. Stram huden motsatt av stikkeretningen 

(bruk din andre hånd til dette). 


11 16 

11. Stikk venekanylen gjennom huden i 

venens lengderetning og mot hjertet 

(ca 15° vinkel i forhold til hudoverfl aten). 

Når du er inne i blodåren vil du få blodsvar 

bak i blodoppsamlingsvinduet. 

12-13 

12. Hold venekanylen i ro og dra 

stålmandrengen tilbake ca 1cm (eller til 

du evt. får blodsvar langs venekanylen ved 

innstikkstedet). 

13. Hold stålmandrengen i ro og før 

venekanylen på plass i venen. 

14. Løsne og fj ern staseslangen. 

15 

15. Fest venekateteret med en 

teip/plasterremse på tvers av 

venekateterets lengderetning. 

16.Trykk med en fi nger på venen ovenfor 

der du kjenner enden av venekateteret, og 

dra stålmandrengen helt ut. Kast denne i 

bøtten for risikoavfall. Dersom dette ikke er 

tilgjengelig, kan stålmandrengen puttes i 

en tom fl aske eller lignende som oppbevares 

forsvarlig. 

17 

17. Skru løs den hvite beskyttelsesproppen 

som sitter bak på stålmandrengen og skru 

den på venekateteret, eller koble til 

infusjonen. Infusjonsslangen festes godt. 

18 

18. Fest teip på hver side i lengderetningen 

av venekateteret over festeplatene. Skriv 

dato/klokkeslett på teipen. 

19. Skyll gjennom venekateret med sterilt 

saltvann i hht. sikkerhetsregler i UD 2-1. 



21. Rydd opp. Kast hansker, brukte bandasjer 

og annet engangsutstyr i avfallspose eller 

risikoavfallspose hvis smitterisiko. Håndhygiene 

utføres også etter opprydding. 


92 

Intramuskulære injeksjoner 

Legemiddelet settes i muskulatur. 

Injeksjoner satt i muskulatur suges raskere 

opp enn subkutant fordi muskulatur er godt 

forsynt med blodårer i forhold til fettvev. 

Injeksjonssted: Muskulaturen i seteballen 

eller låret er mest vanlig. 

· Seteballen: Injeksjonen må settes i ytre, 

øvre kvadrat dersom man deler seteballen 

inn i 4 kvadrater. Det er viktig at 

injeksjonen settes langt ut og opp mot 

hoftekammen for å unngå ischiasnerven. 

· Låret: Tenk deg en rett linje opp fra 

kneet og benytt området helst på 

utsiden av låret. 

Utstyr: 

· Medikamentet som skal injiseres. 

· Sprøytespiss (IM, 4-8 cm) 

· Tupfere eller bomullsdott 

· Desinfeksjonssprit 70%, eller Klorhexidin 

5 mg/ml til huddesinfeksjon 

· Evt. hansker 

· Evt. plaster til å feste tupfer over innstikkstedet 

etter injeksjonen er satt. 

Prosedyre 

Se subkutane injeksjoner, punkt 1-10, så: 

1. Hold sprøyta i et godt grep mellom 

peke- og langefi nger (som en dartpil). 

2-3 

2. Legg den andre hånden over injeksjonsstedet 

og strekk huden ved hjelp av 

fi ngrene. 

3. Før inn kanylen med et jevnt trykk i 90 

graders vinkel i forhold til hudoverfl aten. 

Om kanylen treff er underliggende bein: 

dra den litt tilbake. 

4-5 

4. Aspirer (dvs.: trekk stempelet litt tilbake 

for å sjekke at du ikke står med kanylen 

i en blodåre) 

5. Injiser medikamentet langsomt, med 

jevnt tempo (1 ml på ca. 10 sekunder) 

6 

6. Vent ca. 10 sekunder før du trekker 

kanylen raskt ut mens du slipper grepet 

du holdt med den andre hånden. 

7. Legg en tupfer over injeksjonsstedet og 

trykk lett. 

8. Sett evt. på et plaster 


10. Rydd opp. Kast kanylen i gul boks 

for risikoavfall. Dersom dette ikke er 

tilgjengelig, kan kanylen puttes i en tom 

fl aske eller lignende som oppbevares 

i henhold. Håndhygiene utføres også 

etter opprydding. 


REFERANSER 

Workman B. Safe injection techniques. Nurs 

Stand. 1999, Jun 16-22;13(39):47-53. 

Hutin Y, Hauri A, Chiarello L et al. Injection 

Safety Best Practices Development Group. 

Best infection control practices for 

intradermal, subcutaneous, and 

intramuscular needle injections. 

Bull World Health Organ 2003; 81(7):491-500. 

Hadaway L. Practical considerations in 

administering intravenous medications. J 

Neurosci Nurs. 2006, Apr;38(2):119-24. 

Revell M, Greaves I, Porter K. Endpoints for 

fl uid resuscitation in hemorrhagic shock. J 

Trauma, 2003, May;54(5 Suppl):S63-7. 


Kwan I, Bunn F, Roberts I: WHO Pre-Hospital 

Trauma Care Steering Committee. Timing 

and volume of fl uid administration for 

patients with bleeding. Cochrane Database 

Syst Rev. 2001; (1):CD002245. 

Simonsen T, Aarbakke J, Lysaa R. Illustrated 

pharmacology. Book 1. Fagbokforl., 2004. 

Nolan J. Fluid resuscitation for the trauma 

patient. Resuscitation, 2001, Jan;48(1):57-69. 

Folkehelseinstituttet. Stikkuhell på sprøyter 

– posteksponeringsprofylakse. www.fhi.no. 

(tilgjengelig 01. desember 2010). 

Forsvaret. UD 4-1-11. Infusjonstjeneste. 

Sanitetsinspektøren/Sanitetsregimentet,1994. 


94 


9. Vitale Tegn og 

observasjon 


Dette kapittelet er kalt vitale tegn og observasjon fordi det omhandler tegn som gir oss 

viktig informasjon om pasientens tilstand og hvordan vi skal observere dem. 

Ethvert betydelig avvik fra normale verdier er et signal fra kroppen om mulig sykdom/skade 

og er vesentlig for å få avklart hva som feiler pasienten og hva vi skal gjøre for å hjelpe ham. 

Endringer i pasientens vitale tegn er av særlig betydning. Det er også viktig å følge pasienten 

nøye etter den første livreddende førstehjelp og stabilisering. 

Følgende vitale tegn beskrives i kapittelet 

· Respirasjon 

· Puls 

· Blodtrykk 

· Kroppstemperatur 

· Hud 

· Bevissthet 

Tolkningen og dokumentasjon av vitale tegn er like viktig som selve målingen. Cooper 2002’ 


96 

Respirasjon 

Ripamonti 1997,Husum 2003,Holcomb 2005 

Respirasjon (pusting) er en prosess hvor 

oksygen (O2) og karbondioksid (CO2) 

utveksles i kroppen. Gassutvekslingen 

foregår to steder i kroppen, i lungene mellom 

kapillærer og alveoler og på cellenivå mellom 

cellene og kapillærene. 

Respirasjonssenteret i hjernestammen styrer 

og har kontroll over både den bevisste og 

ubevisste respirasjonen. 

Inspirasjon 

Inspirasjon skjer når luft trekkes ned i 

lungene. Under inspirasjon vil mellomgulvsmuskelen 

(diafragma) trekke seg 

sammen og nedover og ribbeina vil løfte 

seg opp og utover, slik at lungene får mer 

plass. Det dannes et vakuum (undertrykk) i 

brysthulen som trekker luft ned i lungene. 

Ekspirasjon 

Ekspirasjon skjer når luft pustes ut fra 

lungene. Under ekspirasjon vil diafragma 

avslappes og ribbeina vil trekkes ned og 

innover slik at luft presses ut av lungene. 

Normal pustefrekvens 

Normal pusting er enkelt og krever ingen 

bevisst tanke. Normal respirasjonsfrekvens 

hos voksne er vanligvis en fj erdedel av 

normal hjerterymte, det vil si 12-18 ganger 

per minutt. 

Observasjon av pasientens respirasjon er grunnleggende og skal foretas 

på alle nivå av behandlingskjeden. 

Forskjellig pustemønster 

Normal respirasjon 

Et normalt, avslappet pustemønster er 

uanstrengt, regelmessig og automatisk. 

Økte verdier av karbondioksid eller lavere 

verdier av oksygen i blodet trigger en 

økning i respirasjonsfrekvensen for å 

gjenopprette kjemisk balanse i blodet og 

for å fj erne overskudd av karbondioksid. 

Unormal respirasjon 

Dyspné (åndenød) 

Vanskelig og strevsom pusting, angst og 

følelse av å ikke få nok luft. Det er viktig å 

registrere hva som utløser dyspné. 

Takypné: Øket eller rask pusting. Takypné 

er ofte det første tegnet på pågående blødning. 

Respirasjonsfrekvensen blir påvirket 

før både puls og blodtrykk. Derfor er det 

svært viktig å telle respirasjonsfrekvensen. 

Takypné opptrer også ved luftveisproblemer 

som pneumothorax, ved feber og ved en 

rekke andre lidelser. Pustefrekvensen øker 

merkbart for hver 1° C kroppstemperaturen 

stiger. 

Hyperventilasjon: Et pustemønster med 

betydelig økning i pustefrekvens, hvor 

karbondioksid blir utskilt fra lungene, 

slik at karbondioksidnivået i blodet synker. 

Kan opptre ved psykiske belastninger og 

ved enkelte spesielle sykdomstilfeller. 

Langsom: Tydelig langsommere respirasjonsfrekvens 

enn normalt kan ha fl ere årsaker. 

Overdose av morfinliknende stoffer, lav 

kroppstemperatur og alvorlige hodeskader 

kan være grunnen til et slikt respirasjonsmønster 

(pustemønster). Faren ved denne 

tilstanden er at man ikke får luftet ut CO2, 

samtidig som man risikerer å få for lite 

oksygen. 

Overfl adisk:Her kan respirasjonsfrekvensen 

være normal, men hvert enkelt pust resulterer 

bare i en liten mengde luft som pustes inn 

og ut. En del av den brukte lufta som pustes 

ut blir værende i de delene av luftveiene 

som ikke deltar i gassutvekslingen. 


Puster man bare en liten mengde luft inn, 

blir det mye «gammel» luft og lite tilførsel 

av ny, frisk luft. Dette fører til opphopning 

av CO2-holdig luft i lungene og lavt 

innhold av oksygen i lufta som deltar i 

gassutvekslingen. Overfl adisk respirasjon 

kan blant annet komme av brystskader 

som gjør normal respirasjon smertefull 

eller lammelser i respirasjonsmuskler. 

Cheyne–Stokes Respirasjon: Et pustemønster 

med dyspné fulgt av en kort 

periode med apné (ingen respirasjon). 

Respirasjonen er rask og gispende i ca. 

30–45 sekunder med en påfølgende 

periode med pustestans i ca. 20 sekunder. 

Forekommer hos kritisk syke pasienter med 

hjerneaff eksjon, hjerte- eller nyre svikt, eller 

medikament overdose. 

Respirasjon med pipelyder: Som en 

tommelregel, anse alle respirasjoner med 

pipelyder som obstruksjon i luftveiene 

(fremmedlegemer, astma, krupp med mer). 

Snorking: Er en følge av passasjehinder, der 

tungen faller bakover i svelget, eller polypper 

i nesen. 

Prosedyre for måling avrespirasjon 

Følgende prosedyre brukes for å måle og 

beskrive pasientens respirasjon: 

1. Utfør håndhygiene om mulig. 

2. Pasienten bør være i hvile og ikke oppmerksom 

på at respirasjonsfrekvensen 

skal telles. Hvis voksne pasienter vet at 

respirasjonsfrekvens skal telles vil de 

pga fokuseringen puste raskere eller 

langsommere. Et triks er å telle respirasjonen 

mens man holder på pasientens 

puls (Etter å ha tatt pulsen; fortsett å 

holde på pasientens håndledd og legg 

pasientens arm over hans bryst). 

3. Sørg for at du tydelig ser at brystkassen 

hever og senker seg, legg eventuelt 

hånden på pasientens nedre del av 

brystkasse. 

4. Tell respirasjonsfrekvensen i ett minutt. 

Observer dybde, mønster og respirasjonslyder. 

5. Dokumentér 

Vitale tegn og observasjon Kapittel 9. 

Puls Hwu 2000,Mauger 2001,Holcomb 2005,Holcomb 2005, 

Poloujadoff 2006 

Sammentrekningen av hjertet driver blodet 

gjennom sirkulasjonssystemet. Når hjertet 

trekker seg sammen (systole eller arbeidsfase) 

blir blodet presset ut fra hjertekamrene 

og ut i arteriene. Dette får arteriene til å 

utvide seg (dilateres). Når hjertet hviler 

(diastole eller fyllingsfase) vil hjertekamrene 

fylles med blod. 

Palpasjon av puls 

Puls er den bølgen som oppstår i veggen 

av arteriene når blodet presses gjennom 

disse. Pulsen kan kjennes (palperes) på 

punkter hvor arterien ligger nær under 

huden, eller hvor den krysser over beinede 

områder eller hardt vev. 

Følgende områder egner seg godt for 

pulsmåling: 

· På innsiden av håndleddet, på tommelsiden 

(Arteria radialis) 

· Halspulsåren. På halsen, 1-2 cm til siden 

fra adamseplet (Arteria carotis) 

· I midten av lysken, dypt ned (Arteria 

femoralis) 

· Bak ankelknoken på innsiden av fot ryggen. 

· På fotryggen, storetåsiden 

Pulsfrekvens 

Pulsfrekvens = antall pulsslag/min. 

· Normal pulsfrekvens: generelt er den 

normale pulsen regelmessig i frekvens, 

rytme og styrke. Gjennomsnittsfrekvensen 

ligger mellom 60 – 80 pulsslag per 

minutt for voksne under 60 år. 

· Unormal pulsfrekvens: Bradykardi er 

pulsfrekvens under 50 slag per minutt. 

Folk i god fysisk form kan ha en «normal» 

pulsfrekvens på under 50 slag per 

minutt («idrettspuls»). Takykardi er 

pulsfrekvens over 100 slag pr minutt. 

Tilstander som kan få hjerterytmen til å 

øke er smerte, fysisk aktivitet, ekstrem 

hete, feber, blødning og sirkulasjonssvikt. 

Uregelmessig puls er den tilstand 

der tiden mellom pulsslagene varierer. 


98 

Beskrivelse av pulsslag 

Når pulsen telles skal frekvens, rytme og 

fylde beskrives. Det er forskjellige grunner til 

å beskrive pulsens karakter. 

· Pulsen er normal når den er normal i frekvens, 

er regelmessig og normalt kraftig. 

· Kraftig puls opptrer når hjertet slår 

kraftig. Hard fysisk aktivitet, engstelse og 

alkohol kan gi dette. 

· Pulsen er svak, og vanskelig å kjenne når 

kun små mengder med blod pumpes 

gjennom arteriene. 

· Uregelmessig puls. 

Prosedyre for pulsmåling 

Følgende prosedyre brukes for å telle og 

beskrive pasientens puls: 

1. Sørg for at pasienten sitter/ligger godt 

om mulig 

2. Utfør håndhygiene om mulig 

3. Lokaliser puls som er enklest å fi nne og 

bruke. Vanlige punkter for pulstakning 

er radialis, brachialis, femoralis og carotis 

arteriene. 

4. Palper pulsen ved å plassere fi ngertuppen 

på peke-, lang- og ringfi nger på 

pulspunktet og press mot arterien. 

Ikke bruk tommel. 

5. Registrer pulsfrekvensen og dokumenter 

Blodtrykk O’Brien 2003,Netea 2004,Parati 2005,Holcomb 

2005,Pickering 2005,Safar 2006 

Blodtrykk (BT) kan defi neres som det trykket 

blodet øver mot veggene i arteriene. Alle 

deler av sirkulasjonssystemet er under trykk, 

men med «blodtrykk» refereres det til arterielt 

trykk. Blodtrykket er et produkt av: 

· Hjertekamrenes sammentrekningskraft 

(kontraksjonskraft) 

· Mengden blod som pumpes ut av hjertet 

i kretsløpene 

· Motstanden i blodkarene mot 

blodstrømmen som går gjennom dem 

Endringer i en eller fl ere av disse faktorene 

vil endre blodtrykket. 

Normalt blodtrykk 

Blodtrykk oppgis som en brøk med systolisk 

trykk over diastolisk trykk. 

Systolisk trykk er det nivået som måles 

under hjertekamrenes sammentrekning 

(kalles ofte hjertets arbeidstrykk). 

Diastolisk trykk er det nivået som måles når 

hjertet er i hvile. Blodtrykket varierer mellom 

individer, akkurat som puls og respirasjons 

frekvens. 

Normale blodtrykkverdier for voksne er: 

• Systolisk: 110–140 mm Hg (millimeter 

kvikksølv) 

• Diastolisk: 50-90 mm Hg (millimeter 

kvikksølv) 

Palpasjon av halspulsåren (carotis). Palpasjon av håndleddspuls 


Smerte vil påvirke respirasjon, blodtrykk og puls. 

Det kan også påvirke de øvrige vitale tegn. 

Faktorer som innvirker på blodtrykk 

Det er mange faktorer som innvirker på 

blodtrykket. Derfor er blodtrykket en 

dynamisk kraft som kan variere fra minutt 

til minutt ettersom hjertet tilpasser seg 

krav og responser fra kroppen og hjernen. 

Eksempler på faktorer som innvirker er: 

· Alder: blodtrykket påvirkes vanligvis av 

alder (lavere jo yngre du er). 

· Kjønn: blodtrykket er høyere hos menn 

enn hos kvinner i samme aldersgruppe. 

· Kroppsbygning: overvektige personer 

har vanligvis et høyere blodtrykk. 

· Trening: fysisk trening øker blodtrykket 

midlertidig. 

· Smerte: vil vanligvis heve blodtrykket. 

· Emosjon: engstelse, frykt, bekymring 

eller ekstase vil øke blodtrykket. 

· Medikamenter: medikamenter som får 

blodkarene til å trekke seg sammen, gir 

økt BT. De som får karveggen til å 

utvide seg, gir senket BT (Morfi n senker 

BT). 

· Sykdom: enhver tilstand som virker inn 

på det sirkulatoriske systemet vil kunne 

påvirke BT. 

· Blødning: nedsatt blodvolum senker BT 

og kan lede til sirkulasjonssvikt. 


Unormalt blodtrykk 

Et unormalt blodtrykk kan både være for 

høyt og for lavt. 

Hypertensjon: 

Trykk over normale verdier kalles 

hypertensjon. Hypertensjon over lang tid 

kan forårsake skade i hjernen, nyrene, hjertet 

og netthinnen (retina). 

Hypotensjon: 

Trykk under normale verdier kalles 

hypotensjon. Hypotensjon samtidig med 

symptomer på sirkulasjonssvikt er en 

alvorlig tilstand fordi organer og celler får 

utilstrekkelig sirkulasjon. 

Prosedyrer for måling av blodtrykket 

Blodtrykk kan måles maskinelt og manuelt. 

Vi skal her omtale to manuelle måter. 

Blodtrykksmåling med stetoskop 

Følgende prosedyre brukes for å måle 

blodtrykket med stetoskop (auskultatorisk) 

1. Rengjør stetoskopet og ørepluggene 

med desinfeksjonstørk. 

2. La pasienten hvile i minst 3-5 minutter 

før du utfører målingen. 

3. Sørg for at pasienten sitter eller ligger 

godt. 

4. Forklar prosedyren til pasienten 

5. Støtt den armen som skal benyttes, la 

håndfl aten peke opp, og la mansjetten 

ligge i høydenivå med pasientens 

hjerte. Unngå at klær strammer rundt 

armen på pasienten. 

6. Plasser mansjetten (cuff ) rett på huden 

ca. 3 cm over albueleddet 

(på pasientens overarm) 

Senteret av mansjetten skal være over a. 

brachialis. 

7. Stram til og sjekk at mansjetten er tom 

for luft 

8. Finn pulsen i a. brachialis ved å kjenne i 

albuegropen på lillefi nger siden. 


100 

Prosedyre blodtrykksmåling forts. 

9. Plasser stetoskopet over a. brachialis 

i albuegropen, ikke la det berøre 

mansjetten. 

10. Skru igjen luftpumpen (med klokken) 

med en hånd samtidig som stetoskopet 

holdes på plass med den andre hånden. 

11. Pump opp mansjetten ved å pumpe på 

luftpumpen. 

12. Pulslyder vil høres når trykket i mansjetten 

øker. Ved ytterligere trykkøkning vil 

pulslydene forsvinne igjen. 

13. Pump opp til trykket er ca. 30 mmHg 

over der hvor pulslyden sist ble hørt. 

(Lufttrykket har nå komprimert arterieveggen, 

og ingen lyder høres). 

14. Løsne på skruen (mot klokken) og slipp 

luften forsiktig ut med en hastighet på 

2-3 mmHg i sekundet, eller pr pulsslag. 

15. Samtidig som en fortsetter å slippe ut 

luft må en også følge med på 

manometeret (måleinstrumentet). 

Systolisk blodtrykk avleses når det 

første pulsslaget høres. 

Det diastoliske blodtrykket avleses når 

lyden av pulsslagene opphører helt. 

16. Slipp så ut resten av luften og noter deg 

blodtrykket. 

17. Rengjør utstyret. 

18. Dokumenter. 

Blodtrykket påvirkes av en rekke faktorer og kan raskt endre seg. Foto: Muzammil 

Rafi que. 

Blodtrykksmåling med pulstagning 

(palpatorisk blodtrykksmåling): 

Er oftest brukt prehospitalt fordi den er 

enkel og det ofte er for mye støy slik at det 

er vanskelig å høre i stetoskopet. 

Følg punkt 1.-5. som i den forige prosedyren. 

Deretter: 

6. Finn radialispulsen og hold på samme 

sted mens du pumper opp mansjetten 

til pulsen forsvinner. 

7. Slipp deretter ut luft til pulsen igjen kan 

kjennes. 

8. Les av trykket på manometeret. Du har 

da det systoliske blodtrykket. Du vil ikke 

kunne kjenne det diastoliske trykket. 

9. Slipp så ut resten av luften. 

10. Rengjør utstyret. 

11. Dokumenter. 

Den enkleste måten å angi systolisk BT på 

er å kjenne etter puls ulike steder på kroppen. 

· Når Radialispuls er tilstede, angir det et 

systolisk BT på 80 eller høyere. 

· Når Femoralispuls er tilstede, angir det 

et systolisk trykk på 70 eller høyere. 

· Når Carotispuls er tilstede, angir det et 

systolisk trykk på 60 eller høyere. 

Har pasienten Radialispuls har han selvfølgelig 

også puls i lysken og på halsen. 

Kroppstemperatur 

Kiernan 2001,Mekjavic 2006 

Mennesket har evnen til å holde kroppstemperaturen 

konstant (innenfor et visst 

variasjonsområde). Kroppstemperaturen 

avhenger av varmeproduksjon og 

varmetap. Normalt vil temperaturen holde 

seg mellom 36,5° og 37,5° Celsius, men vi 

kan overleve temperaturer opp mot 43° og 

det fi nnes eksempler der mennesker har 

overlevd med en kroppstemperatur 

(kjernetemperatur) under 20°. Det er 

hypotalamus området i hjernen som 

regulerer temperaturen sentralt i kroppen. 

Blodet fordeler varmen omtrent som 

vannet fra en sentralfyr. 


Ved å dirigere blodet vekk fra de sentrale 

områdene av kroppen får en økt varmetap, 

og ved redusere tilgangen til de perifere 

områdene reduseres varmetapet. Se også 

Kapittel 22 - Temperaturskader. 

Når kroppstemperaturen faller under 

kroppens termostat vil kroppen iverksette 

tiltak for å redusere varmetapet og øke 

produksjonen av varme. Blodtilførselen til 

huden reduseres. Økt muskelarbeid skjer 

gjennom sammentrekninger (skjelvinger) 

og «pelsen» vår reiser seg (vi får gåsehud). 

Dette siste ville ha minsket luftgjennomstrømningen 

ved huden dersom vi hadde 

hatt tettere og annen type behåring, men 

er i vårt tilfelle mest egnet som et ytre 

observerbart tegn på at kroppen ønsker å 

øke sin temperatur. Menneskets alternative 

tiltak for å oppnå samme eff ekt skjer ved at 

vi tar på oss mer klær eller pakker oss ned i 

tepper og krøker oss sammen for å redusere 

overfl aten vi taper varme fra. Økt temperatur 

gir økt stoff skifte (metabolisme) noe som 

igjen påvirker varmeproduksjonen i kroppen. 

Når vi har nådd den temperaturen som 

hypotalamusområdet ønsker og termostaten 

er satt til, vil en ny balanse mellom 

varmeproduksjon og varmetap bli 

oppnådd. 

Svette er en viktig temperatursenkende 

faktor, i det omgjøring fra væske til damp 

krever store mengder energi/varme. 


Jo mer vi svetter desto større er forskjellen 

mellom den varmeproduksjon/temperatur 

kroppen har og den temperatur 

hypotalamusområdet (termostaten) ønsker. 

Aktivering av mekanismene som bidrar til 

bekjempelse av infeksjoner vil påvirke 

temperaturreguleringssenteret i hypotalamus. 

Referanseverdien til termostaten vil da øke. 

og kroppen søker en høyere temperatur. 

Dette kalles feber. Samtidig medfører feber 

en generell økt belastning på kroppens 

organer. Jo høyere feber desto større 

belastning. Økt svette fører også til et økt 

behov for tilførsel av væske og salter. 

Temperaturmåling 

Pasientens temperatur gir viktig informasjon 

om eff ekten av den medisinske behandlingen 

og behovet for nærmere observasjon, 

nedkjøling, tilførsel av væske og vask/stell. 

Det er den sentrale kroppstemperaturen eller 

«kjernetemperaturen» vi ønsker å måle, 

fordi denne ikke vil påvirkes av ytre faktorer i 

samme grad som temperaturen i de perifere 

delene av kroppen. Vi ønsker å vite pasientens 

temperaturavvik (både ved feber eller ved 

nedkjøling), og endringer/svingninger i 

pasientens temperatur gjennom døgnet. 

Når kroppstemperaturen faller under kroppens termostat, vil kroppen iverksette tiltak for å redusere varmetapet 

og øke varmeproduksjonen. Foto: Taral Jensen, FMS. 


102 

Temperaturen kan måles i munnen (oralt), 

under armen (aksillært), i endetarmen/ 

endetarmsåpningen (rektalt) eller i øret. 

Her gjennomgås kun prosedyre for rektalmåling 

som er mest pålitelig og mest brukt 

i Norge. Dersom pasienten er operert i 

endetarmen eller har skader her må man 

benytte en av de andre målemetodene. 

Det sier seg selv at det ikke er noen god 

ide å bruke det samme termometeret til å 

måle temperaturer i rektum som i de andre 

kroppsåpningene (det fi nnes også spesielle 

munntermometer). 

Kvikksølvtermometre blir ikke lenger 

brukt sivilt på grunn av fare for knusning/ 

forurensning. De er lett gjenkjennbare på 

en sølvgrå målesøyle. Dersom du skulle 

komme over et slikt termometer skal du ta 

initiativ til å få det byttet i et sprit eller 

digitaltermometer. Hvis du må foreta 

målingen med et kvikksølvtermometer er 

det viktig at du sjekker at målesøylen er 

ristet ned før du starter målingen. 

Kvikksølv termometer skal byttes inn når det er 

mulig. Skal denne type termomerter brukes må 

de ”ristes ned” før måling starter. 

Prosedyrer for temperaturmåling 

Måling av temperatur i endetarmen: 

(rektal temperatur) 

Dette er den mest nøyaktige målingen. 

Den brukes hos babyer, små barn og 

voksne som er bevisstløse, irrasjonelle eller 

som har problemer med å puste med 

lukket munn. 

Vær tilbakeholden med bruk av metoden 

ved diaré. 

1. Sjekk at termometeret er rent og tørt. 

Rist ned til 35°C om kvikksølvtermometer. 

2. Legg termometeret i plastovertrekk og 

gni spissen inn med vaselin 


4. Legg pasienten på siden med øverste 

kne bøyd, beskytt mot blottlegging 

5. Ta på hansker 

6. Løft på øverste setehalvdel til anus 

synes. Før termometerspissen sakte og 

forsiktig (ca 3-4 cm hos voksne) inn i 

rektum. Bruk ikke makt. 

7. La termometeret ligge inne i anbefalt 

tid (minst 2 minutter ved kvikksølv). 

8. Ta ut termometeret og avles temperaturen. 

9. Fjern og kast plastovertrekket 

10. Plasser termometeret i «brukt» beholder. 


12. Dokumenter. Bruk desimaler når du 

leser av og skriver opp pasientens 

temperatur. Før på initialen R for rektalt, 

eks. 37,6°C(R). 

Hvis temperaturen ikke kan måles rektalt, 

kan den måles under armen der termometerspissen 

også blir omgitt av kroppsvev. 


Måling av temperatur i armhulen 

(axillær temperatur). 

1. Sjekk at termometeret er rent og tørt. 

Rist ned til 35°C om kvikksølvtermometer. 


3. Tørk bort evt. svette fra pasientens armhule. 

4. Legg termometeret med spissen midt i 

armhulen. Bruk evnt. plastovertrekk. 

5. Be pasienten holde overarmen tett inntil 

kroppen, eller «lukk» pasientens armhule 

ved å legge armen over brystet med 

fi ngrene på motsatt skulder. 

6. La termometeret ligge inne i anbefalt tid 

(ca. 10 minutter ved kvikksølv). 

7. Fjern termometeret og avles temperaturen. 

8. Plasser termometeret i «brukt» beholder. 


10. Dokumenter. Bruk desimaler når du leser 

av og skriver opp pasientens 

temperatur. Før på initialen A for axillær, 

eks. 37,6 C(A). 

Observasjon av huden omfatter 3 forhold: farge, 

temperatur og kapillærfylling. Har pasienten mørk 

hud kan det gjøre observasjon og vurdering av 

fargen(blåfarge, blekhet etc) vesentlig vanskligere. 

I det tilfelle observeres farge på negseng og på 

innsiden av leppen isteden. 


Rengjøring/desinfi sering av termometer 

(feltmetode) 

Følgende prosedyre(metode) brukes for 

rengjøring/desinfi sering av termometer: 

· Desinfi ser termometeret i kjemisk 

desinfeksjonsmiddel for eksempel 

Kloramin 5% eller 70% alkohol. 

· Skyll termometeret i kaldt vann eller 

tørk av med kompress fuktet i vann. 

Hud Lima 2005, Holcomb 2005 

Huden er en viktig informasjonskilde når 

det gjelder pasientens kliniske tilstand, og 

man bør både se på og ta på huden for å 

samle informasjon. Godt lys og mulighet for 

å kle av pasienten er viktig for å gjøre det 

skikkelig, men dette er ofte vanskelig å få til 

på et skadested. Man bør allikevel forsøke å 

registrere de vitale tegn fra huden så langt 

det lar seg gjøre. 

Farge 

Rosa hud er tegn på god sirkulasjon og god 

oksygenmetning. Blå (cyanotisk) farge av 

hud eller slimhinner indikerer lite oksygen i 

blodet, dvs. hemoglobinet er dårlig mettet 

med oksygen. Huden kan også være blek 

eller marmorert. Pasienten har da utilstrekkelig 

blodgjennomstrømning i de små 

blodårene. 

Dårlig blod- og oksygentilførsel til de små 

blodårene kan være forårsaket av: 

• Skader eller sykdom i respirasjonsorganene 

som gjør at pasienten ikke puster optimalt 

• Sammentrekning av de små blodårene 

ved større blødninger, for å sikre tilstrekkelig 

blod til sentrale, viktige organer 

• Pasienten er blodfattig (anemisk) dvs. 

har for få røde blodlegemer 

• Blodtilførslen er hindret eller ødelagt 

nedenfor (distalt) for f. eks brudd 

(frakturer) eller skader 

Områder med hevelse og senere blårød 

fargeforandring indikerer ødelagte, overrevne 

blodårer og blødning under huden. 


104 

Temperatur Kiernan BS 2001 

Som tidligere nevnt utgjør dirigering 

av blod til og fra huden en viktig del av 

kroppens temperaturregulering. Dersom 

kroppen ønsker å kvitte seg med varme 

utvides de små blodårene og vi får varm, 

rød hud. Dersom kroppen ønsker å holde 

på varmen vil de små årene trekke seg 

sammen og vi får kald, blek hud. Dersom 

blodet omfordeles til viktigere organer ved 

sirkulasjonssvikt, får pasienten kald, blek og 

klam hud. Klamheten skylles i dette tilfelle 

økt adrenalinutskillelse, noe som øker 

svetteproduksjonen. 

Kapillærfylling Lima 2005, Holcomb 2005 

Den tiden det tar for sirkulasjonssystemet 

å fylle de små blodårene (kapillærene) opp 

igjen etter at de er tømt for blod, kalles 

kapillærfyllingstid. Tiden det tar å fylle 

kapillærene gir et godt bilde av hvor god 

pasientens mikrosirkulasjon er. 

Undersøkelsen gjøres ved at en foretar et 

kort fi ngerpress på pasientens hud eller 

negl. Det skal dannes et hvitt område der 

du presser kapillærene «tomme» for blod. 

Deretter teller du sekundene til stedet har 

fått igjen sin normale farge. Jo dårligere 

sirkulasjonen er - jo lengre tid tar fyllingen. 

Vanligvis fylles kapillærene innen 2 sekunder, 

men ved dårlig sirkulasjon vil det 

kunne ta betydelig lengre tid. De delene av 

kroppen som er lengst fra sentrum (distale) 

vil vise tegn på dårlig sirkulasjon først. 

De vanligste stedene man sjekker er 

neglsengen på tommel eller stortå. 

Observasjon av pupiller er viktig for å vurdere tilstanden til traumepasienter. 

Bevissthet Gabbe 2003,Waterhouse 2005,Holcomb 

2005,Holcomb 2005 (2) 

Observasjon av pupiller er viktig for å vurdere 

tilstanden til traumepasienter, spesielt ved 

mistanke om hodeskader. 

Pupillene vil kunne gi avvikende reaksjoner 

ved skade på hjernen, og da spesielt om 

der er økt trykk i hodet grunnet blødning. 

PER 

Faktorene som skal vurderes er: 

· P – Pupillestørrelse 

· E – (Equality) likhet: er pupillene like 

store? Midtstilt? 

· R – Reaksjon: reagerer pupillene på lys? 

Normal reaksjon? Reagerer begge/ like 

mye? 

AVPU 

Huskeordet AVUP kan brukes ved alle 

former for skade og er en noe forenklet versjon 

av Glasgow Coma Scale uten 

poengskala (beskrives senere). 

A – Våken (Alert). Hvis pasienten er våken 

vet vi at pasienten puster, har tilfredsstillende 

sirkulasjon og at det ikke foreligger 

noen større nedsettelse av hjernefunksjonen. 

V – Prat (Voice): Reagere pasienten på 

tiltale? Vær ikke redd for å bruke stemmen 

(husk, noen er tunghørte eller kan ha 

midlertidig redusert hørsel på grunn av høy 

lyd fra eksplosjoner) 

Dersom pasienten reagerer på tiltale og 

svarer, men ellers virker fj ern, søvnig eller 

sløv, gir vi pasienten betegnelsen P for prat. 

P – Smerte (Pain): Reagerer pasienten ikke 

på tiltale, må vi teste om vedkommende 

reagerer på smerte. Reagerer vedkommende 

ikke på tiltale, men reagere på smerte, gir vi 

pasienten betegnelsen S for smerte. 

U – Uten respons: Hvis pasienten verken 

reagerer på tiltale eller smerte, sier vi at han 

er i koma. Pasienter som ikke reagerer i det 

hele tatt på stimuli får betegnelsen U. 


Glasgow Coma Scale 

Glasgow Coma Scale (GCS) er en del av en 

nevrologisk undersøkelse som vurderer 

bevissthetsnivå ut i fra: 

· Øye reaksjon 

· Verbal reaksjon 

· Motorisk respons 

GCS brukes for å evaluerer skadens 

alvorlighetsgrad og utvikling. Poengsum 

på 8 eller mindre er tegn på en potensiell 

alvorlig hjerneskade. 


Påvirkning av alkohol, medikamenter etc. 

kan simulere lav GCS uten hjerneskade. 

Like viktig som beregning av GCS er 

observasjon av forandring i poeng. Faller 

GCS med 2 poeng er det tegn på en alvorlig 

forverring av bevissthetsnivå. Et fall på 3 

poeng eller mer er et prognostisk dårlig 

tegn og krever akutt tiltak. 


106 

Medisinsk Teknisk Utstyr (MTU) 

Merrick 2003 

I undersøkelse og førstehjelp av pasienter 

kan det være nyttig å benytte seg av medisinsk 

teknisk utstyr. Dette omfatter utstyr som 

kan lese av pasientens vitale tegn, og utstyr 

som hjelper oss til å behandle pasienten. 

I denne delen presenteres de forskjellige 

typer av medisinsk teknisk utstyr som du 

som førstehjelper bør kjenne til bruken av. 

Det er da viktig å følge avdelingens interne 

regelverk for opplæring på disse, og sette 

seg grundig inn i bruken av dem. Videre er 

det av stor viktighet at utstyret vedlikeholdes 

i henhold til produsentens instruksjoner. 

Utstyret er ofte ømfi ntlig, og vil tåle svært 

dårlig å ikke bli vedlikeholdt på en forsvarlig 

måte. 

Dette er ikke ment som en instruksjonsbok, 

snarere som en introduksjon til hvordan vi 

kan nytte dette utstyret best mulig. 

Utstyret som presenteres er i skrivende 

stund standard utstyr i Forsvaret, men 

enkelte lokale varianter kan forekomme. 

Saturasjonsmåler 

Saturasjonsmåleren brukes til å måle blodets 

oksygenmetning og til å måle pasientens 

puls. Måleren består av en hovedenhet og 

kabelen til selve målerproben. Utstyret virker 

ved å sende UV lys gjennom fi ngeren til 

pasienten, og derved lese av pulsslagene, 

og hvor stor del av blodets oksygenbærende 

evne som blir utnyttet. Dette måles i prosent, 

og bør hos en frisk person ligge over 95. 

En saturasjonsmåler brukes til å måle puls og 

oksygenmetning i blodet. 

På hovedenhetens to vinduer leser man 

øverst av oksygenmetningen (saturasjonen) 

i prosent, og nederst antall pulsslag per 

minutt. 

For å bruke apparatet setter man 

målerproben på pasientens fi nger, med 

ledningen på oversiden av hånden, og trykker 

på hovedenhetens «på»-bryter. En verdi 

vil kunne leses av umiddelbart, men riktig 

resultat oppnås først etter ca 30 sekunder, 

så en må vente så lenge før en kan stole på 

resultatet. 

Eventuelle endringer i pasientens tilstand 

vil også kunne leses av etter 30 sekunder 

ved kontinuerlig måling (ikke umiddelbart). 

Saturasjonsmåleren egner seg best til 

spredte målinger, fremfor kontinuerlig 

overvåkning av en pasient. 

Feilkilder: Ved bruk av saturasjonsmåler er 

der fl ere mulige kilder til feilmålinger som 

sanitetspersonell må være oppmerksom 

på. 

– Ved redusert blodtilstrømming til 

ekstremiteter vil måleren kunne angi en 

verdi som er lavere enn det reelle tallet. 

Eksempel på dette er ved kalde fi ngre. 

– Om fi ngre er skitne eller har neglelakk 

på kan lyset fra proben forstyrres og gi 

feil resultat. 

– Ved forgiftning med kullos 

(karbonmonoksid, CO) vil måleren vise 

en verdi som er høyere enn reell verdi, 

på grunn av at måleren tolker CO 

bundet til hemoglobin som oksygen. 

Multimonitor 

En multimonitor er som navnet tilsier en 

monitor med fl ere funksjoner. Forsvaret 

bruker som standard Propaq Encore 102 

som multimonitor. Denne har følgende 

funksjoner: EKG-overvåkning, saturasjons-/ 

oksygenmetnings-måling, blodtrykksmåling 

og temperaturovervåkning. Alle disse funksjonene 

styres fra en enhet, og resultatet 

fra målingene vises på samme skjermen. 

EKG-overvåkning 

EKG er forkortelse for Elektro Kardio Graf, 

og brukes om utstyr som kan registrere 

og vise de elektriske impulsene som fører 

til at hjertet slår. Propaqen er utstyrt med 

en 3-avleder EKG-funksjon, som gjør oss 

i stand til å se en linje som viser hjertets 

elektriske aktivitet, samtidig som den teller 

antallet slag pr minutt. 


Dette gjør den ved at vi fester 3 elektroder 

på pasientens 

brystkasse og fester ledninger fra maskinen 

på disse. Hjerterytmen vil da automatisk 

vises på apparatets skjerm. 

Feilkilder: Ved EKG-overvåkning må en 

være oppmerksom på følgende kilder til 

feilmålinger: 

· Elektrodene er avhengige av å være 

«ferske», dvs at om «best før»-datoen er 

overskredet risikerer en at elektrodene 

ikke leder elektrisitet fra huden til 

apparatet. 

· Ved kald eller våt hud fester ikke 

elektrodene ordentlig, slik at det går ut 

over ledningsevnen. 

· Ved mye bevegelse, som for eksempel 

risting i kjøretøy eller fartøy, kan apparatet 

ha vansker med å tolke signalene fra 

pasienten, i tillegg til at apparatet blir 

vanskelig å lese av. 

Saturasjonsmåling 

Måling av oksygensaturasjonen utføres 

med en fi ngerprobe som er tilkoblet 

monitoren. Den har da samme bruksområder 

og begrensinger som Nellcor-maskinen. 

Propaq multimonitor er et av de medisinsk tekniske 

apparat som fi nnes i Forsvaret. Det fi nnes fl ere 

forskjellige typer og utstyr er stadig under vurdering 

og anskaff else. 

Blodtrykksmåling 


O’Brien 2003, Gabbe BJ 2003, Netea RT 2004 

Monitoren kan måle pasientens blodtrykk 

ved hjelp av en blodtrykksmansjett som 

kobles til monitoren, og settes på rundt 

pasientens overarm. Det er da viktig at 

mansjetten settes på riktig vei (merket med 

«this side to patient»), og at den dekker 

minst halve overarmens lengde. Monitoren 

leveres med mansjetter i fl ere forskjellige 

størrelser. Deretter trykkes knappen for 

blodtrykksmåling inn, og riktig blodtrykk 

vises på skjermen etter kort tid. Knappen 

må vanligvis trykkes inn for hver enkelt 

måling, og gir således ikke noen 

kontinuerlig blodtrykksovervåkning. 

Feilkilder/ spesielle observasjoner: 

· Blodtrykksmåling med multimonitoren er 

sårbart i forhold til bevegelse i armen, 

så pasienten bør instrueres til å holde 

armen mest mulig i ro mens målingen 

pågår. 

· I områder med mye støy, og ved mye 

bevegelse, vil monitoren ikke klare å 

måle blodtrykket. Ved støyfyllt område 

må en være klar over at måleresultatet 

kan være feil! 

· Blodtrykksmåling kan innebære et visst 

ubehag for pasienten, da mansjetten 

strammer rundt armen. Det kan være 

verdifullt å informere pasienten om 

dette. 

· Blodtrykksmåling med monitoren vil 

bruke mye batterikraft, så om ikke 

monitoren er tilkoblet kjøretøyets 

strømnett bør en utvise måtehold med 

antall målinger som foretas. 

Temperaturmåling 

Som nevnt tidligere har mulitmonitoren en 

egen funksjon for temperaturovervåking. 

Ved hjelp av temperaturproben kan det 

måles kontinuerlig temperatur av pasienten, 

enten rektalt eller oralt. 

AED 

AED står for Automatic External Defi brillator. 

Dette er et apparat som kan tolke hjerterytmer, 

og gi et strømstøt gjennom brystkassen, 

og derved hjertet til pasienten. Dette 

er nærmere omtalt og avbildet i Kapittel 10 

- Hjerte- lungeredning. 


108 

REFERANSER 

Safar ME, Smulyan H. The blood pressure 

measurement – revisited. Am Heart J. 2006, 

Sep Aug;152(3):417-9. 

Parati G. Blood pressure variability: its 

measurement and signifi cance in 

hypertension. J Hypertens Suppl. 2005, 

Apr;23(1):S19-25. 

Netea RT, Thien T. Blood pressure 

measurement: we should all do it better! 

Neth J Med 2004, Sep;62(8):297-303. 

Lima A, Bakker J. Noninvasive monitoring 

of peripheral perfusion. Intensive Care 

Med. 2005, Oct;31(10):1316-26. 

Ripamonti C, Bruera E. Dyspnea: 

pathophysiology and assessment. J 

Pain Symptom Management, 1997, 

Apr;13(4):220-32. 

Cooper RJ, Schriger Dl, Flaherty HL et al. 

Eff ect of vital signs on triage decisions. 

Ann Emerg Med. 2002 Mar;39(3):223-32. 

Gabbe BJ, Cameron PA, Finch CF. The status 

of the Glasgow Coma Scale. Emerg Med 

(Fremantle), 2003, Aug;15(4):353-60. 

Waterhouse C. The Glasgow Coma Scale 

and other neurological observations. 

Nurs Stand. 2005, Apr 27-May3;19(33):55-64. 

Pickering TG, Hall JE, Appel LJ et al. 

Blood pressure measurement in humans: 

a statement for professionals from the 

Subcommittee of Professional and Public 

Education of the American Heart Association 

Council on High Blood pressure 

Research. Recommendations for blood 

pressure measurement in humans and 

experimental animals: part 1. Circulation, 

2005, Feb 8;111(5):697-716. 

Holcomb JB, Niles SE, Miller CC et al. 

Prehospital physiologic data and lifesaving 

interventions in trauma patients. Mil Med. 

2005 Jan;170(1):7-13. 

O’Brien E, Asmar R, Beilin L et al. European 

Society of Hypertension recommendations 

for conventional, ambulatory and home 

blood pressure measurement. J Hypertens. 

2003, May;21(5):821-48. 

Husum H, Gilbert M, Wisborg T et al. 

Respiratory rate as a prehospital triage 

tool in rural trauma. J Trauma. 2003 

Sep;55(3):466-70. 

Mauger J, Deakin CD. Initial assessment, 

triage, and basic and advanced life support. 

In: Soreide E, Grande CM, editors. Prehospital 

Trauma Care. New York: Dekker, M; 2001. p. 

181—201. 

Poloujadoff MP, lapostolle F, Lockey D et al. 

Survival of severely shocked patients hwo 

present with absent radial pulse and unrecordable 

blood pressure in the pre-hospital 

phase. Resuscitation 2006 May;69(2):185-9. 

Hwu YJ, Coates VE, Lin FY. A study of the 

eff ectiveness of diff erent measuring times 

and counting methods of human radial 

pulse rates. J Clin Nurs. 2000 Jan;9(1):146-52. 

Kiernan BS. Taking a temperature: which 

way is best? J Soc Pediatr Nurs. 2001 

Oct-Dec;6(4):192-5. 

Holcomb JB, Salinas J, McManus JM et al. 

Manual vital signs reliably predict need for 

life-saving interventions in trauma patients. 

J Trauma. 2005 Oct;59(4):821-8. 

Mekjavic IB, Eiken O. Contribution of 

thermal and nonthermal factors to the 

regulation of body temperature in humans. 

J Appl Physiol. 2006 Jun;100(6):2065-72. 

Merrick, Claire et al/ NAEMT, PHTLS Basic 


Support. Mosby, 2003. 



10. Hjerte- 

Lungeredning (HLR) 

I kapittel 5 og 6 har vi forklart hvorfor respirasjon og sirkulasjon er livsviktig og hvordan 

kroppen sørger for disse funksjonene. 

I dette kapittelet skal vi ta for oss hjerte– lungeredning (HLR), en serie tiltak som 

førstehjelperen iverksetter for å få oksygen ut til de vitale organene i pasientens kropp når 

pasienten selv ikke klarer det. 

Tiltakene består av kompresjoner av brystkassen og ventilering av lungene ved hjelp av 

munn-til-munn. 

Hjerte- lungeredning skal iverksettes når en fi nner en bevisstløs person som ikke puster 

eller puster unormalt med uregelmessige, støyende gisp; «dødsrefl eksgisp» 

(også kalt agonal pust). 

Ved Hjerte- lungeredning er det trykkvariasjoner i brysthulen som får blodet til å 

«pumpes» gjennom det lille og det store kretsløpet. 

Det er derfor viktig at brystkompresjonen utføres dypt nok og at trykket så slippes helt 

opp for at brystbevegeligheten og dermed trykkvariasjonen kan bli størst mulig. 

Kompresjonstakten og hastigheten (100/min) bidrar til å pumpe opp et trykk på blodsøylen 

slik at oksygen blir transportert til de viktigste organene. Det tar ca. 8-9 kompresjoner for å 

opparbeide et godt nok blodtrykk. Av en serie på 30 kompresjoner blir det derfor de 21-22 

siste som gir best eff ekt og best sirkulasjon. 

De vanligste årsakene til hjertestans hos voksne er: 

· Rytmeforstyrrelse i forbindelse med hjerteinfarkt eller annen hjertesykdom 

· Drukning og andre tilstander med oksygenmangel (kvelning) 

· Elektrisk strøm gjennom kroppen (høyspent) 


110 

Førstehjelp 

Hjerte- lungeredning består av 

brystkompresjoner (hjertekompresjoner) 

og ventilering («kunstig åndedrett» – 

«munn til munn metoden» etc.). 

Symptomer og funn 

Symptomer og funn vil være en person 

som ser livløs ut og som ikke puster eller 

puster unormalt (puster med langsom, 

uregelmessige, støyende gisp – «dødsrefl 

eksgisp»). 

Hvis førstehjelperen er i tvil om pusten er 

normal, startes straks HLR. 

For å få kontakt og danne et bilde av 

pasientens tilstand starter du med å snakke 

til og riste forsiktig i han/henne. Hvis 

pasienten ikke reagerer, rop på hjelp! 

Snu pasienten på ryggen og åpne luftveiene 

ved å bøye hodet bakover og løfte haken 

frem, eventuelt ta kjevetak. 

Sjekk om pasienten puster normalt. 

Se, lytt og føl etter normal pust i inntil 10 

sekunder. Hvis den bevisstløse begynner å 

puste normalt, skal førstehjelperen holde 

frie luftveier og vente 1 minutt før pasienten 

plasseres i sideleie. Dette for å unngå at 

pasienter med dødsrefl eksgisp legges i 

sideleie. 

Hvis pasienten ikke puster normalt eller 

slutter å puste normalt, skaff hjelp/iverksett 

varsling etter avdelingens gjeldende 

prosedyre (ved fredstid i Norge ring 113), 

og start HLR. Dersom pasienten er 

bevisstløs og fortsatt puster normalt etter 1 

minutt, legges han i sideleie. Fortsett nøye 

observasjon av pasientens pust. 

Hjertekompresjon. Plasser håndbakene midt på pasientens brystbein 

og komprimer rett ned mot pasientens ryggsøyle. Trykk ned pasientens 

brystbein ca. 4-5 cm. 

Brystkompresjon 

Etter at du har fastslått at pasienten er 

bevisstløs, ikke puster/puster unormalt, 

og varsling er iverksatt, startes brystkompresjon. 

Plasser hendene dine «midt på 

pasientens brystkasse». Den ene hånden 

plasseres oppå den andre håndbaken, 

og fi ngrene fl ettes i hverandre. I «skarpe» 

situasjoner er det viktigere å iverksette 

hjertekompresjonen raskt – enn å bruke 

tidkrevende metoder for å fi nne helt rett 

håndplassering. Ved øving har vi bedre tid, 

men det er poeng at vi øver så nært som 

mulig til en «skarp» situasjon. Når hendene 

er riktig plassert ligger de 2-3 fi ngerbredder 

overfor punktet der ribbebuene møtes i 

midtlinjen; det vil si på brystbeinets nederste 

halvdel. 

· Hold skuldrene rett over hendene. 

· Med rette albuer trykk ned pasientens 

brystbein ca 5-6 cm (voksen pasient). 

Komprimer rett ned mot pasientens 

ryggsøyle. 

· Slipp opp trykket, men behold kontaktpunktet 

med brystbeinet. 

· Fortsett å komprimere 30 ganger i rask takt 

tilsvarende 100 kompresjoner pr. minutt. 

· Brystkompresjonen avløses av 2 eff ektive 

ventileringer. 

Ventilering 

Den enkleste metoden for å få ventilert 

pasienten på er munn til munn metoden. 

Forskjellige typer masker kan brukes for å 

ventilere. Metoden som vanligvis benyttes 

av helsepersonell er munn til maske og bag 

til maske. De to siste metodene vil ikke bli 

beskrevet her. 

Munn til munn metoden 

Vurder egen sikkerhet! I enkelte situasjoner 

skal ikke munn til munn utføres, se Kapittel 

20 – Forgiftninger. 

· Plasser eventuelt beskyttelsesmaske 

over pasientens munn. 

· Sjekk at pasientens hode er bøyd 

bakover slik at tungen ikke stenger for 

luftveiene og løft haken frem. 

· Plasser to fi ngre under haken og en hånd 

på pannen. 

· Klem sammen neseborene med tommelen 

og pekefi ngeren på den hånden 

som ligger på pannen (hvis åpne nesebor, 

vil luften som blåses inn ta letteste 

veien ut igjen gjennom neseborene). 


· Trekk pusten. 

· Hold egen munn vidåpen og plasser 

leppene omkring den bevisstløses 

munn og blås. Hver innblåsning skal ta 

ca. 1 sekund og avsluttes når brystkassen 

hever seg. Hever brystkassen seg, er 

innblåsningen eff ektiv. Luft tar minste 

motstands vei. For mye inn på kort tid 

vil føre til at luften kommer både i 

lungene og i magesekken. Dersom 

dette gjentas vil volumet i magesekken 

øke og forårsake at luft og oppkast 

kommer opp og blokkerer luftveiene. 

· Etter hver innpust som gir hevet 

brystkasse, legger du kinnet ned mot 

pasientens munn og kjenner at/om det 

kommer luft ut igjen fra pasienten. 

Fortsett hjerte-lungeredning i takt 30:2 til 

pasienten puster selv eller til avansert hjelp 

kommer – eller du fysisk ikke lenger er i 

stand til å fortsette. Dersom det er to som 

utfører HLR bør en relativt hyppig (hvert 

annet minutt) veksle på hvem som utfører 

kompresjon. Dette fordi kompresjonene 

blir mindre eff ektive når førstehjelperen er 

sliten. Samtidig skal alle unødige pauser i 

kompresjonene unngås. Dette skjer best 

ved at den som har komprimert før 

veksling av oppgaver, utfører ventilering 

som om han hadde vært alene. 

Den som har ventilert gjør seg samtidig 

klar til å starte neste rundt kompresjoner. 

HLR på barn 

Barn (fra 0 år til pubertetsalder) får mye 

oftere enn voksne hjertestans som følge av 

mangel på oksygen. HLR til barn skal derfor 

innledes med 5 innblåsninger. 

Deretter utføres basal HLR i ett minutt før 

man eventuelt forlater barnet for å tilkalle 

hjelp. Etter varsling utføres hjerte-lungeredning 

på barn med samme teknikk som 

på voksne: 30 kompresjoner (takt 100/min) 

og 2 ventilasjoner. Altså 30:2. Komprimer 

midt på brystet / midt mellom brystvortene. 

Hos barn skal kompresjonsdybden være ca 

en tredjedel av brystkassens tykkelse. 

Bruk to fi ngertupper (peke- og langfi nger) for 

barn under et år (spebarn). Eventuelt grip 

rundt spedbarnets brystkasse med begge 

hender og trykk med begge tomlene på 

brystkassen. I det siste tilfelle plasseres 

øvrige fi ngre langs brystkassen for støtte. 

HLR med to hjelpere. 

Hjerte- lungeredning (HLR) Kapittel 10. 

Kompresjonen opphører når du kjenner at 

ribbeina utvider seg mot «støttefi ngrene». 

Når barnet er over ett år er det naturlig å 

bruke håndbaken for å komprimere. 

Barn ventileres med standard munn-tilmunn 

teknikk. Unntaket er spedbarn, der 

hjelperens munn ved innblåsning dekker 

både nese og munn. For spedbarn vil en 

munnfull luft være tilstrekkelig mengde. 

Hver innblåsning tar ca ett sekund og 

avsluttes når brystkassen hever seg. 

Spesialisert helsepersonell med god 

trening vil benytte en noen mer avansert 

teknikk enn det som er nevnt over. 

Ved munn til munn på babyer skal hjelperens munn 

dekke babyens nese og munn. 


112 

Defi brillator med pads. 

Avansert hjerte-lungeredning 

Avansert hjerte-lungeredning (AHLR) er 

gjenopplivning utført av kvalifi sert medisinsk 

personell. Ventilasjonen vil vanligvis gjøres 

med maske og bag eller via tube etter intubasjon. 

Det vil som regel bli gitt tilskudd av 

oksygen. Elektriske impulser fra hjertet blir 

registrert (EKG), og hjerterytmen bedømt. 

Det legges inn venekanyle og etter vurdering 

av rytmen blir det gitt medikamenter 

intravenøst (i nødsfall gjennom tuben). I 

tillegg til dette vil det bli gjort defi brillering 

dersom pasientens rytme tilsier det. 

Dette regnes som det viktigste tiltaket for å 

få hjertet til å slå igjen. 

Defi brillering 

Vanlig HLR er først og fremt en metode 

for å holde pasientens vitale organer i 

live inntil hjertet igjen kan starte med en 

pulsgivende egenrytme. For hvert minutt 

som går fra hjertestans til denne rytmen 

gjenoppstår, blir muligheten til å få hjertet 

i gang igjen litt mindre. Ved defi brillering 

sendes et strømstøt gjennom pasienten. 

Målet med defi brillering er å «kortslutte» 

en uønsket, ikke pulsgivende elektrisk 

aktivitet i hjertet. Når resultatet er vellykket 

vil hjertecellene nullstilles elektrisk for så å 

gå over igjen til en pulsgivende egenrytme. 

Hjertestartere 

Vanligvis regnes defi brillering som en del 

av den avanserte hjerte – lungeredningen 

som skal utføres av trenet medisinsk 

personell. 

Halvautomatiske og helautomatiske 

hjertestartere er i de senere årene utviklet 

og er nå i ferd med å endre dette. De blir 

utplassert på steder der store folkemengder 

oppholder seg og kan også benyttes av 

ikke medisinske personer som har 

gjennomgått et kurs. Når apparatet slåes 

på vil det gi beskjed om hvilke tiltak som 

skal utføres. Disse hjertestarterne har blant 

annet et innebygget program for analysering 

av hjerterytmen. Dette programmet styrer 

maskinen slik at den bare lades opp når 

pasienten har en hjerterytme som skal 

sjokkes. Det er ønskelig at pausen mellom 

den siste hjertekompresjonen og defi brilleringen 

blir så kort som overhode mulig. 

Dilemma ved hjertelungeredning 

I kapittelets innledning, står det at du skal 

iverksette hjerte-lungeredning når du fi nner 

en bevisstløs person som ikke puster eller 

puster unormalt (”dødsrefl eksgisp”), men 

skal du alltid det? 

Førstehjelpens mål er å redde liv. Dersom 

en ikke har ubegrensede ressurser, må de 

ressursene en har disponeres riktig. 

I Kapittel 33 - Masseskadeorganisering og 

ledelse beskrives det hvordan prioritering i 

forbindelse med masseskade er en 

nødvendighet. 

I det sivile samfunn overlever ca 10% av 

pasienter når hjerte-lungeredning blir 

iverksatt, også når forholdene er optimale. 

IRC 2007 

Når vil det derfor være riktig å prioritere 

hjerte-lungeredning? 

For 1 førstehjelper, vil 2 pasienter være en 

masseskadesituasjon. I en situasjon med to 

hardt skadde pasienter og en førstehjelper, 

må den pasienten som har størst eff ekt av 

førstehjelpen. 

Om pasienten er blødd tom og har hjertestans, 

vil hjerte-lungeredning ikke gi noen 

eff ekt. Samme hvor mye vi komprimerer vil 

ikke oksygen kunne bringes ut til cellene. 

I en slik situasjon vil det ikke være meningsfylt 

å iverksette hjerte-lungeredning for 

pasientens skyld. Er i tillegg ressursene svært 

begrenset og evakueringsveien meget 

lang (som for eksempel i enkelte misjoner i 

utlandet), vil igangsettelse av hjerte-lungeredning 

binde opp store ressurser, uten at 

resultatet for pasienten kan påvirkes. 


REFERANSER 

International Liaison Committee on 

Resuscitation. European Resuscitation 

Council Guidelines for Resuscitation 2010 

Part 2: Adult basic life support. 

Resuscitation, 2010, 81:1277-1292 




Part 3: Electrical therapies: AED, defi b and 

pacing. Resuscitation, 2010, 81:1293-1304 




Part 4: Adult advanced life support. 




Council Guidelines for Resuscitation 

2010 Part 5: Initial management of acute 

coronary syndromes. Resuscitation, 2010, 

81:1353-1363 




Part 6: Pediatric life support. Resuscitation, 

2010, 81:1364-1388 

Hjerte- lungeredning (HLR) Kapittel 10. 




Part 10: The ethics of resuscitation and 

end-of-life decisions. Resuscitation, 2010, 

81:1445-1451 




Part 7: Resuscitation of babies at birth. 


Ewy GA, Kern KB, Sanders AB et al. 

Cardiocerebral resuscitation for cardiac 

arrest. Am J Med. 2006 Jan;119(1):6-9. 

Conroy SP, Luxton T, Dingwall R et al. 

Cardiopulmonary resuscitation in 

continuing care settings: time for a rethink? 

BMJ. 2006 Feb 25;332(7539):479-82. 

Paal P, Falk M, Sumann G et al. Comparison 

of mouth-to-mouth, mouth-to-mask and 

mouth-to-face-shield ventilation by lay 

persons. Resuscitation. 2006 Jul;70(1):117- 

23. Epub 2006 Jun 9. 


Norsk Resuciterings Råd, http://www.nrr. 

org/http://www.norskforstehjelpsrad.no/ 

http://www.americanheart.org/ 

http://www.erc.edu/ 


114 


11. Buk 

Buken (abdomen) er området som går fra mellomgulvet og ned til bekkenet. 

I buken fi nner vi store deler av fordøyelsessystemet; magesekk, tolvfi ngertarm, 

tynntarm, tykktarm og endetarm. Videre fi nner vi indre organer som leveren, milten, 

galleblæren, galleveiene og bukspyttkjertelen. 

Store blodårer, som nederste del av hovedpulsåren og nedre hulvene, går gjennom 

buken. Deler av urinveissystemet ligger også i bukhulen, og det samme gjør de indre 

kjønnsorganer (livmor, eggledere og eggstokker) hos kvinner. 

Disse blir omtalt nærmere i Kapittel 16 - Kjønnsorganene. 

I dette kapittelet skal vi se nærmere på anatomi og fysiologi til en del av organene i buken 

(hvordan de er oppbygd og fungerer). Kapittelet tar videre for seg bukskader, akutt sykdom 

(akutt abdomen) undersøkelse av buken og førstehjelp. Sykdom og skader i buken omfatter 

et stort medisinsk felt. Noen alminnelige sykdommer/sykdomstilstander er omtalt i 

Kapittel 18 -Vanlige symptomer og medisinske tilstander. 

Som tidligere beskrevet utføres all medikamentell behandling på forordning fra lege.

116 

a 

b 

c 

d 

e 

f 

g 

Anatomi og fysiologi 

Dahl 1994,McMinn 1994,Guyton 2005 

Fordøyelsessystemet består av fordøyelseskanalen 

(gastrointestinaltrakt) og støtteorganene. 

Fordøyelsessystemets funksjon 

er å omgjøre næringsinntaket til komponenter 

som kan tas opp i blodbanen, og kvitte seg 

med restavfallet. Støtteorganene hjelper til 

med nedbrytning og absorpsjon. 

Fordøyelseskanalen 

Fordøyelseskanalen er mellom 8 og 9 meter 

lang, og går fra munnen til anus. Den kan 

deles inn i munnhulen, svelget, spiserøret 

(øsofagus), magesekken (ventrikkelen), 

tynntarmen, tykktarmen (colon), endetarmen 

(rektum), analkanalen og anus. 

Fordøyelsessystemet: Spiserøret (a), magesekken (b), lever 

(c), galleblæren (like bak lever) (d), 

tynntarm (e), tykktarmen (f), endetarmen (g) 

Munnhulen 

Munnhulen består av lepper og kinn, 

tenner, ganen og tungen. Ganen har både 

en hard fremre del, og en myk bakre del 

med drøvelen. Den myke delen fungerer 

som en ventil, som forhindrer at matinnhold 

kommer opp i nesen ved tygging og svelging. 

Tungen er en muskel, og det er den som 

setter i gang svelgeprosessen. Smaksløkene 

sitter på tungen og gir signaler i forhold til 

surt, søtt, bittert eller salt, eller kombinasjoner 

av dette. 

Svelget 

Svelget (farynks) er fortsettelsen av 

munnhulen og danner overgangen til 

spiserøret. Her begynner også luftrøret, og 

svelget har en ventilfunksjon i forhold til at 

mat og drikke ikke skal gå ned i luftrøret. 

Spiserøret 

Spiserøret er et sirkulært muskulært rør på 

ca 20 cm. Innløpet til magesekken er noe 

skrått slik at mageinnhold ikke skal komme 

opp igjen i spiserøret når trykket i magen 

øker. 

Magesekken 

Magesekken er en sekk, med stor evne til å 

utvide seg eller trekke seg sammen. 

På innsiden av magesekken er det folder 

som øker overfl atevolumet og elastisiteten. 

Det er svært kraftig muskulatur i magesekken 

som bidrar til eltingen. I magesekken 

produseres magesaft som hjelper til med å 

bryte ned maten. Maten blir eltet i 

magesekken i opp til et par timer, før 

muskelen som sitter mellom magesekken 

og tolvfi ngertarmen (pylorus eller portneren) 

avspennes og den eltede maten kan gå 

videre inn i tolvfi ngertarmen. 

Tynntarmen 

Tynntarmen består av tolvfi ngertarmen 

(duodenum) og resten av tynntarmen 

(jejunum og ileum). Den kan være opp mot 

6 – 7 meter lang. 

I tolvfi ngertarmen kommer galle og 

bukspyttkjertelsaft ut fra en kanal og blandes 

med den eltede maten. 

Den videre funksjonen til tynntarmen er 

elting og absorpsjon av næringsstoff er til 

blodbanen. Tynntarmen er rik på folder 

kledd med tarmtotter, som øker overfl aten 

slik at næringsstoff er suges opp raskere. 


Tykktarmen 

Tykktarmen er omtrent 1.5 meter lang og 

har som viktigste oppgave å ta opp vann 

og salter fra tynntarmsinnholdet. Tykktarmen 

gir avføringen den faste konsistensen. 

Endetarmen 

Endetarmen er ca 15 cm lang. Etter hvert 

som endetarmen fylles med avføring går 

det nervesignal som angir trang til avføring, 

og muskelen i anus avspennes og ved å 

øke trykket i abdomen (spenne magemusklene) 

kommer avføringen ut. 

Støtteorganene 

Støtteorganene (kjertelorganer) i fordøyelsessystemet 

består av leveren, galleblæren, 

og bukspyttkjertelen (pankreas). Disse 

organene skiller fordøyelsesaft ut i en felles 

kanal gjennom de dype galleveiene som 

tømmer seg i tolvfi ngertarmen. 

Leveren, galleblæren og galleveiene 

Leveren er kroppens største kjertel. Det er 

et svært blodfylt organ, da alt blodet som 

har vært gjennom tarmene fi ltreres gjennom 

levercellene. I dette fi lteret blir skadelige 

eller fremmede stoff er (gifter, alkohol, 

medikamenter) brutt ned og uskadeliggjort. 

Leveren produserer galle som brukes til å 

bryte ned fettstoff ene i maten. Gallen fra 

leveren samles i galleblæren. Når magesekken 

fylles, spesielt med fet mat, sendes 

det et signal fra magesekken til galleblæren, 

slik at den trekker seg sammen og tømmer 

galle ut i tolvfi ngertarmen. 

Leveren er også et lager for karbohydrater 

(sukkerforbindelser) som kan brukes hvis 

blodsukkeret blir for lavt. 

Milten 

Milten er et blodfylt organ som ligger høyt 

oppe i bukhulen på venstre side. 

Her ligger den ganske godt beskyttet av de 

nederste ribbeina. Milten er ikke knyttet til 

fordøyelsen, den er en del av immunforsvaret. 

Grunnen til at den nevnes her er at den ligger 

i bukhulen, og derved deler omgivelser 

med fordøyelsesorganene. Hvis milten blir 

operert bort etter en skade, vil man ha 

større sjanse for å få visse alvorlige 

bakterielle infeksjoner. 

Lever og milt er to blodfylte organer. Skade på disse 

organene fører til stort blodtap og kan gi store 

konsekvenser for pasienten 

Bukspyttkjertelen 

Bukspyttkjertelen ligger bak magesekken 

og har to oppgaver. Den ene er å produsere 

bukspytt som samles opp i ganger og 

tømmes i tolvfi ngertarmen (sammen med 

galle). 

Den andre oppgaven er å produsere to 

hormoner. Det viktigste av disse er insulin. 

Uten insulin kommer ikke sukkeret inn i 

cellene og mengden sukker i blodet stiger 

(som ved sukkersyke). Det andre hormonet 

er glukagon og er med på å øke produksjonen 

av blodsukker om dette blir for lavt. 

Fordøyelsestempo 

Det er store individuelle variasjoner på hvor 

fort mat passerer gjennom fordøyelseskanalen. 

Magesekken begynner å tømme 

seg nesten umiddelbart. Den er halvfull 

etter 1 time og tom etter 6 timer. Et sted 

mellom 20 minutter og 2 timer tar det før 

første del av måltidet når begynnelsen av 

tykktarmen. Etter 6 timer er mesteparten 

over i tykktarmen og etter 12 timer er alt i 

tykktarmen. Et døgn etter matinntak bør 

måltidet være i endetarmen. 

Buk Kapittel 11. 


Blødninger i buken må stanses ved kirurgi. Rask evakuering er derfor viktig. 

118 

Bukskader Goan 1998,Parks 1999, Bailey 2000, 

Laskowski-Jones 2002, Fabian 2002, Eckert 2005,Richardson 2005, 

Harbrecht 2005 

Generelt 

Bukskader er ofte et resultat av multitraume 

og kan føre til indre blødning, hypovolemisk 

sjokk, og videre død. Det er ikke dermed 

sagt at et alvorlig, livstruende traume vil gi 

klare tegn og symptomer. Dette kan være 

tilfelle ved stump traume. Tiden dette vil ta 

kan være så kort som minutter. Ved 

mistanke er derfor rask evakuering viktig. 

Skuddskade fra stor AK-47 der prosjektilet traff rumpeballen og forårsaket blødning i 

bekkenet og skader på tarmene. 

Førstehjelpen til pasienter med 

bukskade og mistanke om bukskade, tar 

utgangspunkt i Førstevurdering ved Traumer 

og ABCDE-huskereglen. Når mulig spør du 

pasienten om hva som har skjedd og hvor 

det gjør vondt. Buken vurderes så først ved 

å observere. Er det tegn på penetrasjon 

(sårkanaler)? Er buken utspilt som tegn på 

at det er mye blod der? 

Ved bukskade eller mistanke om bukskade 

skal pasientene holdes fastende, dette 

gjelder både fast og fl ytende føde. 

Poenget med å faste er å hindre at mer 

tarminnhold kommer ut gjennom 

eventuelle hull og det blir mindre risiko 

ved narkose/operasjon (mindre sjanse for å 

kaste opp). Fukting av munn og lepper er i 

alle tilfeller lov om pasienten er tørst. 

Dersom pasienten utvikler sirkulasjonssvikt, 

gies det intravenøs væskebehandling. 

Det er imidlertid viktig at det ikke gis for 

mye intravenøs væske, da blødninger som 

er i ferd med å stanse eller har stanset, kan 

begynne å blø igjen. Kriteriene for 

prehospital infusjonsbehandling i Forsvaret 

er beskrevet i Kapittel 8 – Infusjon og injeksjon. 

Medikamentell behandling vil kunne være 

smertestillende i form av for eksempel 

morfi n. Legen vil da gi beskjed om å titrere 

dosen (gi små mengder av gangen) til 

pasienten ikke har så store smerter lenger. 

Pasienten må etter smertebehandling 

kunne være våken, og kunne svare adekvat 

på dine spørsmål. Han/hun skal derfor ikke 

være helt slått ut. 

Observasjoner og vurderinger bør gjøres 

fortløpende for å avdekke forandringer i 

pasientens tilstand. Prioritet er, som alltid, 

luftveier, pust og sirkulasjon (ABC). 

Pasienter som er bevisstløse, skal ligge i 

sideleie. En våken pasient med peritonitt vil 

ofte foretrekke å sitte med bøyde knær og 

støtte i ryggen (knekkleie). 

Lukkede bukskader 

Lukkede bukskader kan være vanskelige å 

diagnostisere og førstehjelpmessig er det 

begrenset hva en får gjort. Det er derfor 

viktig å få pasienten til lege. De som krever 

behandling, trenger kirurgisk behandling. 


Åpne bukskader 

Ved åpne bukskader kan tarmene komme 

ut og/eller ligge åpent. Hvis pasienten har 

en åpen buk hvor tarmene ligger åpent 

skal en prøve å pakke inn tarmene i våte 

kompresser og få avlastet mest mulig. 

Det kan hjelpe å bygge opp rundt åpningen 

for eksempel med et tvinnet trekanttørkle 

(«kringle»). Det er viktig at det ikke kommer 

drag på tarmene, for eksempel ved 

avklemming mot sårkanten. 

Det vil gå utover sirkulasjonen til tarmene. 

Fremmedlegemer som fortsatt er i såret 

skal ikke fj ernes, men stabiliseres. 

Dette for å forhindre at tarminnhold renner 

ut i buken eller at det begynner å blø fra 

et kar. Ved åpne bukskader er mann mer 

utsatt for bukhinnebetennelse Se også 

Kapittel 19 - Akutte indremedisinske tilstander. 

Lever og miltskade er de hyppigste 

skadene i buken. Dette fordi de har liten 

elastisitet og er store organ. De er også 

svært blod-fulle, slik at skader her ofte er 

svært alvorlige og vil arte seg som kraftige 

blødninger. Fra naturens side ligger både 

lever og milt beskyttet på hver sin side 

under nedre del av ribbensbuen. Ved støt 

mot øvre del av abdomen/nedre del av 

brystkassen («sykkelstyre»-skade), kan lever 

og milt skades, men de kan selvfølgelig 

også skades ved penetrering. Lever- og 

miltskader kan stoppe å blø av seg selv. 

Operasjon er derfor ikke alltid nødvendig. 

Symptomer/funn 

Pasientene har ofte lite symptomer til å 

begynne med, sjelden mye smerter, men 

kan etter hvert utvikle sirkulasjonssvikt på 

grunn av blodtap (hypovolemisk 

sirkulasjonssvikt). Mye blod i bukhulen kan 

gi økende bukomfang og stram buk, men 

dette er ofte svært vanskelig å diagnostisere. 

Tynntarmskade er den vanligste 

abdominalskaden ved penetrerende 

traumer (skudd/stikk/fragmenter). 

Dette fordi tynntarmen opptar så mye 

plass i bukhulen. Tynntarmskader er en av 

de hyppigst oversette skadene ved traumer. 

Det er ofte lite symptomer til å begynne 

med, men i løpet av 2-6 timer utvikler 

pasientene bukhinnebetennelse og blir 

gradvis dårligere med feber og andre 

infeksjonstegn. Rutherford 2004,Eckert 2005 

Tykktarms- og endetarmsskader er lettere å 

oppdage enn små tynntarmskader. 

Pasientene vil ha avføring ut i bukhulen og 

svært raskt få en kraftig bukhinnebetennelse. 

Dette vil gi sterke smerter og en svært 

stram og spent buk. Den vanligste årsaken 

til tykktarmskader er stumpe traumer. 

Eckert 2005,Cleary 2006 

Magesekken er såpass elastisk at den 

vanligvis bare skades ved penetrerende 

traumer. Pasienten får en kraftig 

bukhinnebetennelse da den sure magesaften 

gir sterk reaksjon i bukhinnen. Eckert 2005 

Bukspyttkjertel-, tolvfi ngertarm- og 

galleveisskader er vanligvis en følge av 

penetrerende skader. Dette er vanskelige 

skader å diagnostisere, men tegn på 

bukhinnebetennelse (peritonitt) gjør at de 

skal til operasjon. Boff ard 2000,Huang 2002,Fabian 2002 


Hvis tarmene ligger åpne, må de dekkes med fuktig kompresser. 

Innvoller som stikker ut gjennom såråpninger skal ikke dyttes inn i buken igjen. 

Dekk til tarmene med fuktige kompresser, og bygg opp rundt tarmene. Legg et 

lag med plast over tarmene og kompressene for å bevare fuktigheten på tarmene. 

Pasienten skal transporteres til sykehus. 


120 

Bukhinnebetennelse (peritonitt) 

Legevaktshåndboka 2003 

Bukhulen er omgitt av en tynn hinne, 

bukhinne. Magesekken, tarmene, 

blindtarmen, milten og leveren ligger i 

bukhulen. Bukhinnebetennelse er en 

lokalisert eller generalisert betennelse i 

bukhinnen, som kan skyldes infeksjon, 

fordøyelsessafter eller mekanisk traume. 

Generalisert bukhinnebetennelse (hele 

bukhinnen er betent) kan være 

forårsaket av infeksjonsspredning fra det 

lille bekken (for eksempel fra eggledere), 

åpen organskade i bukhulen, ( for eksempel 

fra betent blindtarm, galleblære, 

bukspyttkjertel) blødning ( for eksempel fra 

sår i mage/tarm) eller kirurgisk inngrep. 

Lokal bukhinnebetennelse skyldes at et 

betent organ sprer sin betennelse over på 

et begrenset område av bukhinnen uten at 

det foreligger en åpen organ skade. 

Bukhinnebetennelse er en alvorlig tilstand 

og kan blant annet forårsake sirkulasjonssvikt. 

Symptomer: 

Ved generalisert bukhinnebetennelse: 

kraftige magesmerter, den syke ligger stille 

med opptrukne bein. 

Hos barn og eldre kan symptomer være 

mindre tydelige. 

Ved Lokal bukhinnebetennelse: Vondt hvis 

man trykker over det betente stedet. 

Ved bukhinnebetennelse i bekkenet, er det 

smertefullt å ha avføring. 

Kvalme, oppkast og feber er vanlig, både 

ved generalisert og lokal bukhinnebetennelse. 

Klinisk funn: 

Ved klinisk undersøkelse er pasienten veldig 

stram i buken, smerter utløses når man 

trykker ned, og pasienten får mer vondt når 

man slipper opp trykket (slippøm). 

Førstehjelp: 

Pasienten skal raskest mulig innlegges på 

sykehuset for kirurgisk behandling. 

Prehospitalt kan det gis IV væske. 

Medikamentell behandling som legen 

forordner vil kunne være smertestillende 

og kvalmenedsettende. 


REFERANSER 

Dahl HA, Reino Olsen B, Rinvik 

E.Menneskets Anatomi. Cappelens 

forlag,1994: 336-353. 



New York: 1994: 295-419. 




Huang ZQ, Huang XQ. Changing patterns 

of traumatic bile duct injuries: a review of 

forty years experience. 

World J Gastroenterol. 2002 Feb;8(1):5-12. 

Cleary RK, Pomerantz RA, Lampman RM. 

Colon and rectal injuries. Dis Colon Rectum. 

2006 Aug;49(8):1203-22. 

Richardson JD. Changes in the management 

of injuries to the liver and spleen. J Am Coll 

Surg. 2005 May;200(5):648-69. 

Parks RW, Chrysos E, Diamond T. 

Management of liver trauma. Br J 

Surg. 1999 Sep;86(9):1121-35. 

Rutherford EJ, Skeete DA, Brasel KJ. 

Management of the patient with an open 

abdomen: techniques in temporary and 

defi nitive closure. Curr Probl Surg. 2004 

Oct;41(10):815-76. 

Russell RCG, Williams NS, Bulstrode C. (red). 


23rd dition. Arnold Publishers, 2000: 931-965. 

Goan YG, Huang MS, Lin JM. Nonoperative 

management for extensive hepatic and 

splenic injuries with signifi cant 

hemoperitoneum in adults. J Trauma. 

1998 Aug;45(2):360-4; discussion 365. 

Boff ard KD, Brooks AJ. Pancreatic trauma 

– injuries to the pancreas and pancreatic 

duct. Eur J Surg. 2000 Jan;166(1):4-12. 

Eckert KL. Penetrating and blunt 

abdominal trauma. Crit Care Nurs Q. 2005 

Jan-Mar;28(1):41-59. 

Laskowski-Jones L. How to manage spleen 

trauma without surgery. Nursing. 2002 

Jan;32(1):36-41; quiz 42. 

Harbrecht BG. Is anything new in adult 

blunt splenic trauma? Am J Surg. 2005 

Aug;190(2):273-8. 

Fabian TC, Croce MA, Minard G et al. 

Current issues in trauma. Curr Probl Surg. 

2002 Dec;39(12):1160-240. 

Cecilie Arentz – Hansen, Kåre Moen. 

Legevaktshåndboka. 3. utgave. s334 -335. 



122 


12. Hode, nakke 

og rygg 

I dette kapittelet blir oppbygningen av hodeskallen (kraniet) og ryggsøylen 

(columna) beskrevet. 

Videre gjennomgås de delene av nervesystemet som befi nner seg inne i hodet, 

nakken og ryggen. 

Skader på hodeskallen, hjernen og ryggsøylen samt førstehjelp ved skalder fi nner du 

også i kapittelet.

Sentralnervesystemet 

124 


Dahl 1994, McMinn 1994, Guyton 1996 

Kraniet og ryggsøylen 

Ryggsøylen og kraniet er bygd opp av 

beinvev som er sterkt og lite elastisk. 

Denne delen av kroppen har en 

beskyttende funksjon for det ømfi ntlige 

sentralnervesystemet. 

Hodets skjelett kalles kraniet. Det består av 

to deler: skallen og ansiktsskjelettet. Både 

skallen og ansiktsskjelettet er bygd opp 

av en rekke knokler. Bare underkjeven kan 

beveges i forhold til de andre knoklene, 

ellers er de hos voksne grodd sammen til 

en enhet. Skallen blir derfor i praksis en 

boks uten utvidelsesmuligheter. 

Ryggens skjelett er ryggsøylen (columna). 

Denne er bygd opp av ryggvirvler og deles 

i følgende avsnitt: 

· Nakkedelen, som består av sju virvler 

(Cervical: C1 til C7) 

· Brystdelen, som består av tolv virvler 

(Torakal: Th1 til Th12) 

· Lendedelen, som består av fem virvler 

(Lumbal: L1 til L5) 

· Korsbeinet, som består av fem virvler 

som er vokst sammen (Sacral: S1 til S5) 

· Halebeinet (Coccyx) som består av fra 

tre til fem virvler som er vokst sammen. 

Nakkedelen 

Brystdelen 

Lendedelen 

Korsbenet 

Halebenet 

Ryggsøylen 

Mellom ryggvirvlene ligger 

mellomvirvelskivene. Dette er sterke skiver 

av bindevev som blant annet bidrar til 

støtdemping og muliggjør bevegelse i 

ryggsøylen. 

Nervesystemet 

Nervesystemet deles vanligvis i to 

hoveddeler: 

· Sentralnervesystemet (CNS = Central 

Nervous System) som består av hjernen 

og ryggmargen 

· Det perifere nervesystem, som består 

av tallrike nerver som går ut fra sentralnervesystemet 

Hver enkelt nerve er bygd opp av tallrike 

nervetråder som leder en rekke ulike i 

pulser. Noen nervetråder sender impulser 

ut til musklene med beskjed om at de skal 

trekke seg sammen; motoriske impulser. 

Andre nervetråder sender impulser fra 

periferien inn mot sentralnervesystemet 

med beskjeder om hvordan tilstanden er 

der ute. Gjennom disse nervetrådene går 

impulser som gir melding om kulde, varme, 

berøring og smerte. Denne type impulser 

kalles sensoriske impulser. 

Nervesystemet kan også deles opp i forhold 

til funksjon. Impulser av den typen som er 

nevnt hittil, blir registrert og bearbeidet av 

bevisstheten gjennom det viljestyrte 

nervesystem. I nervesystemet fi nnes det 

også store områder som ikke er underlagt 

bevisstheten. Ved hjelp av disse styres en 

rekke funksjoner som vi ikke har kontroll 

med og som vi altså ikke kan påvirke selv 

om vi forsøker. Denne delen av nervesystemet 

kalles «det autonome nervesystem» og styrer 

mange viktige funksjoner i kroppen. 

Det leder for eksempel impulser som får 

blodårer til å utvide seg eller trekke seg 

sammen (huden blir blek eller rød) og 

impulser som får musklene i tarmveggen til 

å trekke seg sammen eller galleblæra til å 

tømme seg. 

Sentralnervesystemet ligger godt beskyttet 

av skjelettet. Det er omgitt av fl ere hinner 

(hjernehinner) og av en væske som kalles 

cerebrospinalvæsken (CSF = Cerebro Spinal 

Fluid). På denne måten ligger 

sentralnervesystemet godt beskyttet mot 

ytre påvikninger og skader. 


Hjernen 

Hjernen utfører en rekke viktige funksjoner. 

Hjernen mottar og tolker signaler fra 

sanseapparatet (øyne, ører, nese, hud) slik 

at vi kan registrere synsinntrykk, hørsel og 

lukt (sensoriske funksjoner). Fra hjernen 

styres alle bevisste bevegelser (motorisk 

funksjon). Hjernen regulerer respirasjon, 

sirkulasjon, fordøyelse og temperatur (den 

autonome funksjon). I tillegg er hjernen et 

senter for bevisstheten. 

Følelser og avanserte tankeprosesser er 

nært knyttet til prosesser som foregår her. 

Hjernen består av tre hoveddeler 

· Storehjernen, som er ansvarlig for alle 

høyere funksjoner som hørsel, syn og 

bevisste bevegelser. 

· Lillehjernen, som koordinerer bevegelsene 

våre og fi njusterer dem. Samspill av 

ulike bevegelser og balanse er typiske 

lillehjerneoppgaver. 

· Hjernestammen har sentraler for 

regulering av viktige kroppsfunksjoner, 

som for eksempel respirasjon. 

1. 

3. 

Mannens hjerne. Hjernen har utviklet seg i løpet 

av millioner av år fra den primitive reptilhjernen til 

dagens sofi stikerte hjerne. Den menneskelige hjernen 

veier 1,3-1.5 kg. 1. Noen forskere mener grunnlaget 

for fremmedfrykt og rasisme, samt tvangstanker og 

overlevelsestrang, kan spores til reptilhjernen. 

2. Med den paleomammaliske hjernen kom ”jeg` et, ” 

kreativiteten, følelser som kjærlighet og evnen til å 

vise omsorg for andre. 3. Neocortex gir oss mennesker 

mulighet for sofi stikerte tanker og analytisk tankegang. 

Illustrasjon: Sebastian Drottning. 

2. 

Hode, nakke og rygg Kapittel12. 

Ryggmargen 

Ryggmargen fortsetter som en forlengelse 

av den forlengede marg nedover i 

ryggkanalen. Ryggmargen fungerer som 

en kabel for transport av utallige impulser. 

Noen impulser kommer ovenfra, som for 

eksempel beskjeder fra hjernen om 

bevegelser som skal utføres (motoriske). 

Andre impulser kommer fra huden med 

beskjed om tilstanden ute i periferien 

(sensoriske). Derfra kommer for eksempel 

signaler om at det klør på håndryggen eller 

at tærne er kalde. 

Bevissthet Edelman 2001 

Bevissthet er en særdeles komplisert og 

krevende prosess som omfatter mange 

systemer og funksjoner. Bevisstløshet er 

når prosessen svikter og en person er ute 

av stand til å respondere på personer og 

andre stimuli rundt ham/henne. Dette er 

ofte kalt koma, eller å være komatøs. 

Det kan også forekomme forandringer i 

bevissthet uten at pasienten er i koma. 

Eksempler på dette er nedsatt bevissthet, 

som kan forekomme ved forvirring, ekstrem 

tretthet, eller ved inntak av narkotika. 

Ved en økning av trykket inne i skallen 

er nedsatt bevissthet et tidlig tegn. 

Videre påvirkes hjernefunksjonen og 

bevissthet tidlig dersom det er noe galt 

med kroppens vitale funksjoner. 

Bevisstheten rammes også ved en rekke 

andre tilstander der kroppen blir utsatt 

for unormale påvirkninger, sykdommer 

eller skadelige stoff er, for eksempel lav 

kroppstemperatur eller feber, sløvende 

medikamenter og alkohol, alvorlig 

søvnmangel, surstoff mangel, svært høyt 

eller svært lavt blodsukker og truende 

sirkulasjonssvikt. 


126 

Hodeskader 

Consensus JAMA 1999, Wright 1999, Stocchetti 2001, Naalt 2001, 

Marik 2002, Price 2003, Pietrini 2004 

Ved tegn på ytre hodeskade 

(kutt, knusninger, ansiktsskader osv) 

bør man vurdere mulig skade på 

sentralnervesystemet. En skade på hjernen 

kan skje ved direkte ødeleggelse, slik 

som ved at et prosjektil går inn gjennom 

skallen og inn i hjernevevet. Mange skader 

på sentralnervesystemet kan imidlertid 

oppstå uten at noe trenger gjennom 

skallen. Ved kraftige bevegelser av hodet 

kan hjernen kollidere med skallen, og 

blodkar og nerver kan skades. På samme 

måte som ved skade andre steder i kroppen 

kan vevet få hevelser (utvide seg) – men i 

en hel skalle har trykket få steder å gjøre av 

seg. Ommaya 2002 

Disse bevegelsespåvirkningene gir skade 

på sentralnervesystemet av forskjellig grad. 

Marshall 2000 

Generelle viktige aspekt 

Manley 2001, Biros 2001, Marik 2002, Price 2003 

Ved førstehjelp/behandling/observasjon 

av pasienter med hodeskader er følgende 

sjekk viktige: 

· Den viktigste løpende observasjon som 

må følges ved hodeskader, er bevissthetsnivået. 

· Glem aldri frie luftveier. Fall i oksygentilførsel 

eller stigning i CO2-innhold i 

hjernen vil forverre tilstanden. 

· Hodeskade gir ikke sirkulasjonssvikt hos 

voksne. Ved rask puls og fallende blodtrykk: 

let etter annen årsak ( blødning?). 

· Unngå BT-fall og svært lavt BT. Stans 

andre blødninger, gi væske i.v. når systolisk 

BT

Førstehjelp ved forskjellige typer hodeskader 

Skader på skallen 

Brudd kan forkomme på mange steder som 

følge av direkte slag mot hodet. Det kan 

arte seg som en liten brist i beinvevet, eller 

som et stykke av knokkelen som er slått løs 

og presset innover mot hjernen. 

Symptomer/funn: Som regel vil det være 

skadet hud/sår der hvor det er et brudd på 

skallen. Hvis en større bit av skallen er blitt 

trykket inn vil det også ofte være synlig. 

Har det blitt brudd på undersiden av skallen 

(skallebasisfraktur), vil det kunne gi 

enkelte typiske funn: 

· Går bruddet inn i øregangen kan det gi 

blødning fra øret. 

· Går bruddet ned til nesen, vil det kunne 

renne cerebrospinalvæske ut gjennom 

nesen (klar væske). 

· Går bruddet ned i taket over øynene, vil 

det gi blødninger omkring øyet/øynene 

(brillehematom). 

Førstehjelp: Det er ingen spesiell førstehjelp 

ved disse tilstandene. Sår behandles 

på vanlig måte. Funn som gir mistanke om 

brudd på hjerneskallen vil være et tegn på 

kraftig slag/støt mot hodet. Det bør igjen 

vekke mistanke om mulig nakkeskade, og 

førstehjelpen må tilpasses det. 


Fordi bruddet representerer en ødeleggelse 

av den naturlige beskyttelsen rundt sentralnervesystemet, 

vil det kunne vandre bakterier 

innover som kan gi hjernehinnebetennelse 

og andre infeksjoner. Pasientene bør 

raskt evakueres for snarlig vurdering av 

lege. Legen vil blant annet vurdere behovet 

for antibiotikabehandling. 

Skader av hjernen 

Alle hodeskader bør undersøkes av 

kvalifi sert helsepersonell, og helst av lege. 

Pasienter med minimal hodeskade 

(intet bevissthetstap og Glasgow Coma 

Scale 15) kan observeres hjemme uten 

videre undersøkelser. Pasienten og pårørende 

må likevel bli informert om å ta kontakt 

om forandringer oppstår (kraftig hodepine, 

gjentatt kvalme/oppkast, vanskelig kontaktbar, 

forvirring). 

Pasienter med lett (GCS 14-15) og moderat 

hodeskade (GCS 9-13) skal undersøkes på 

sykehus, vanligvis med CT (røntgen). 

Disse pasientene vil ha en sykehistorie 

med kortere eller lengre bevissthetstap. 

Moderate hodeskader vil bli liggende inne til 

observasjon. Scandinavian Neurotrauma Committee 2000 

Ved hodeskader med GSC under 9 

(alvorlig hodeskade) skal evakuering starte 

så fort som mulig etter livreddende tiltak er 

iverksatt (ABC). 

Brillehematom. Under permisjon var denne 21-år gamle medicen involvert i en bilulykke. 

Bildene viser brillehematom tre dager etter ulykken og to uker senere. Bilen holdt ca. 85 km/t dda dden kj kjørte av veien. i 

Foto: Cecilie Norhei. 


128 

Kompleks hodeskade med innleggelse av dren for å avlaste intrakraniell trykkøkning. 

Hjernerystelse 

Consensus 2005,Bazarian 2005,Ruff 2005,SNC 

Hjernerystelse er den mildeste form for 

hjerneskade. Pasienten har redusert 

bevissthet for en kort tid (sekunder til 

minutter), men det blir ingen påviselige 

skader i hjernevevet. 

Symptomer/funn: etter at pasienten 

kommer til seg selv, vil han som regel ikke 

huske det som skjedde umiddelbart før 

skaden. Han kan også ha hukommelsestap 

for den første tiden etter skaden, og vil som 

regel klage over hodepine. Svimmelhet og 

kvalme vil ofte være tilstede en tid etter 

skaden. Pasienten kan være søvnig, men er 

lett å vekke. 

Førstehjelp: Undersøk om pasienten 

husker hva som skjedde. Ro og observasjon 

er de viktigste tiltakene. Hyppige kontroller 

av bevissthet gjennomføres fl ere ganger i 

timen de første timene. 

Hvis pasientens tilstand bedres, kankontrollene 

gjennomføres sjeldnere etter hvert, for 

eksempel en gang i timen i ett døgn. 

Hjernekontusjon 

Hjernekontusjon er en skade på hjernen 

som gir hevelse og eventuelt små blødninger 

i hjernevevet. OBS: fare for trykkøkning! 

Symptomer/funn: bevisstløshet av kortere 

eller lengre varighet. Etter oppvåkning er 

pasienten ofte kvalm og har hodepine. 

Bevissthetsnivået kan være påvirket i timer 

til dager. 

Førstehjelp: Observer med tanke på frie 

luftveier og tegn til økende intrakranielt 

trykk. 

Intrakraniell blødning 

Gray 1999,Marik 2002, Hohlrieder 2003 

Intrakraniell blødning er en blødning inne i 

kraniet etter en skade. Blødningen kan være 

arteriell eller venøs. Blødningen kan fi nne 

sted i hinnene som omgir hjernen, eller 

inne i hjernemassen. Alt etter hvilken type 

blødning det dreier seg om vil symptomene 

utvikle seg raskt eller langsomt. I sjeldne 

tilfeller kan pasienten våkne, for deretter 

å miste bevisstheten igjen (dette kalles for 

fritt intervall). Dette er en alvorlig tilstand. 

Symptomer/funn: Blødningene vi omtaler 

her vil være utløst av et traume. Symptomene 

vil ofte starte som ved en hjernerystelse, 

kort tid etter at skaden har funnet sted. 

Deretter vil blødningen kunne gi en trykkøkning 

inne i skallen. Dette er en tilstand 

som kan bli livstruende. Om trykket inne i 

skallen blir svært høyt, vil blodsirkulasjonen 

til hjernen bli forhindret. Hjernen vil raskt 

kunne dø som følge av surstoff mangel eller 

som en direkte konsekvens av det høye 

trykket (herniering). 

Symptomer er blant annet hodepine, 

kvalme/oppkast og bevissthetstap, eventuelt 

kramper. 

Førstehjelp: Ro, sideleie, noe hevet 

hodeende. Observeres med tanke på frie 

luftveier og tegn til økende intrakranielt 

trykk. 


Nakkeskader og ryggskader 

Bailey 2000 

Flere livsviktige strukturer passerer i 

nakken: 

· store blodårer som leder blod opp til 

hjernen 

· luftrøret som bringer luft til lungene 

· ryggmargen som leder alle impulser til 

og fra hjernen 

Alle skader i nakke/halsområdet kan 

påvirke disse strukturenes funksjoner. 

Enten ved direkte ødeleggelse av strukturene, 

eller ved at blødning og hevelse utøver 

skadelig eff ekt. 

Førstehjelp ved skader i nakke og rygg 

Bløtdelsskader i nakke-/halsregionen 

Thompson 2002 

Symptomer/funn: Blødninger, kontusjoner, 

blåmerker og sår. Nakkestivhet kan tilkomme 

etter noen timer som følge av stive muskler 

og ledd. 

Førstehjelp: Blødninger skal stanses. Vær 

på vakt mot videre blødning og hevelse i 

timene etter skaden. Økt trykk lokalt kan 

trykke på luftrøret og gi kvelning. Sirkulær 

bandasje rundt halsen skal av samme årsak 

ikke legges. Isteden legges bandasjen på 

skrå mellom hals/nakke og armhulen. 

Bruddskader i nakke/rygg 

Bednar 2004, Bernhard 2005, Moore 2006 

Brudd i nakkevirvler skal mistenkes ved alle 

alvorlige hodeskader. Ved alle multitraumer 

skal man mistenke skader på ryggsøylen. 

Nakken er spesielt utsatt, siden den er mindre 

beskyttet enn resten av ryggraden, og 

fungerer som forbindelse mellom kroppen 

og hodet. Kraftige hodebevegelser kan gi 

stor belastning på nakken. 

Symptomer/funn: Våkne pasienter kan angi 

smerter i nakken eller ryggen. Følbart trinn 

eller uregelmessighet kan av og til kjennes 

bak på virvelsøylen. 

Bevisstløse traumepasienter skal behandles 

som om de har nakkeskade. 

Førstehjelp: (Ved mistanke om nakkeskade) 

Stabiliser hode og nakke forsiktig med 

hendene. Stabilisering foretas primært 

med nakkekrave. Tilgjengelige puter, bager, 

sammenrullede ulltepper eller lignende 

kan også benyttes. 


Om det er mulig skal førstehjelperen i 

tillegg stabilisere ved å plassere hendene 

sine på hver side av pasientens hode for 

å hindre bevegelse frem til fi ksering med 

tape til båre. Ved samtidig bevisstløshet 

må frie luftveier prioriteres. Ved mistanke 

om ryggskade er det viktig å unngå rotasjon 

eller annen bevegelse av ryggsøylen. 

Flermannsløft eller klesløft brukes om 

nødvendig. Pasienten anbringes på et stabilt 

underlag. Backboard er særlig egnet for 

dette, men improvisasjoner som lem, dør 

eller tilsvarende kan også brukes. Husk at 

kombinasjonen hardt underlag og immobilisering 

kan forårsake trykksår over tid. 

Ryggmargskade 

Berlanger 2000, Kwan 2001, Bernhard 2005, Harris 2006, Hurlbert 2006 

Et hvert traume som gir skade av virvelsøylen, 

kan også gi skade av ryggmargen som ligger 

inni. Derfor skal man tenke på ryggmargskade 

ved nakkeskade, hodeskade, ryggskade og 

multitraume. Ryggmargen kan ødelegges 

direkte, som for eksempel ved at et 

prosjektil rammer den. Ryggmargen kan 

også skades ved støt og trykk, slik at det 

oppstår hevelse og blødninger. 

Blir trykket mot ryggmargen for stort i et 

område, ødelegges nervecellene og 

forbindelsen til hjernen brytes. 

Det blir lammelser nedenfor skadestedet. 

Oppstår skaden av ryggmargen ovenfor 

midten av halsvirvelsøylen (over C4), 

lammes alle respirasjonsmuskler og 

kvelning inntrer. 

Symptomer og funn: Våkne pasienter kan 

angi nummenhet, nedsatt kraft eller lammelser 

i ekstremitetene. Våkne pasienter sjekkes 

på følelse og kraft i armer og ben. 

Husk å notere funn! 

Førstehjelp: Ved mistanke om ryggmargskade 

skal nakken/ryggen holdes helt i 

ro i nøytral stilling. Stabiliser manuelt til 

nakkekrage er på plass og til pasienten 

er lagt på et stabilt underlag. Bevisstløse 

pasienter der hodeskade mistenkes, skal 

som tidligere nevnt behandles som om de 

har nakkeskade. Det er en misoppfatning at 

kragen opprettholder frie luftveier. Det vil 

den gjøre i noen tilfeller, fordi den hindrer 

haken i å falle ned, men det er farlig å stole 

på at den gjør det. På bevisstløse må man 

holde kjevegrep og følge godt med på 

pustingen. 


Stabilisering av hode, nakke og rygg - Bruk av nakkekrage 

1-2 

1. Ta tak i hodet med en hånd på hver side, på en slik måte at andre 

har tilgang til luftveier og til pålegging av nakkekrage. Dette kalles 

manuell stabilisering. 

2. Sjekk at hodet er i nøytral posisjon, det vil si den anatomiske riktige 

stillingen for nakke- og ryggsøylen. Om nødvendig beveg hodet 

forsiktig til denne posisjonen. I denne stillingen er plassen inne 

spinalkanalen for ryggmargen romsligst, slik at hevelse og blødninger 

får minst konsekvenser og det er minst sjanse for at skadde virvler 

påvirker ryggmargen. Stabiliser hode og nakke så tidlig som mulig, og 

behold grepet til pasienten er immobilisert på et stivt underlag, som for 

eksempel et backboard. Nøytral posisjon av nakken skal ikke etableres 

dersom luftveisproblemer forverres, hodet er låst i feilstilling, hvis det 

oppstår spasmer (muskelsammentrekninger) i nakken ved bevegelse, 

hvis bevegelse fører til sterkere smerter eller forverring av nevrologiske 

utfall (for eksempel lammelse).Stabilisering av hodet utføres samtidig 

med etablering av frie luftveier. 

3 

3. En stiv nakkekrage settes på for å supplere den manuelle stabiliseringen. 

En korrekt tilpasset nakkekrage støtter hodet i nøytraposisjon. 

Valg og tilpasning av krage avhenger av typen krage og av lengden på 

nakken. Med hodet i nøytral posisjon, er det avstanden fra skulder- 

kanten og opp til haken som er viktig. Denne avstanden kan måles 

ved å legge hånden på kant oppå skulderen, og måle hvor mange 

fi ngerbredder det er fra skulderen og opp til fi ngeren som er i høyde 

med haken. 

130 

4 

4. Velg en krage med samme høyde målt fra skulder til hakestykke, 

eller juster en justerbar krage slik at den har riktig høyde. Det er 

også mulig å justere en justerbar krage etter at den er påsatt. 

5 

5. Denne justerbare kragen, som er vist på bildet har fi re innstillinger: 

1) no-neck, 2) short neck, 3) regular neck og 4) tall neck 

6 

6. Måling og påsetting av kragen skjer mens hodet er manuelt 

stabilisert i nøytral posisjon. Det er en fordel å bøye til krumningen av 

kragen på forhånd. Unngå klær under nakkekragen. Er nakkekragen 

påsatt med klær under, kan dette føre til instabilitet ved at 

man senere fj erner klærne. Det er da viktig å etterstamme kragen. 


7 

9 A 

9 B 


7. På en sittende pasient settes hakestøtten på plass først, deretter 

føres nakkedelen bak hodet, og kragen strammes til slik at den sitter 

tett og støtt. Under strammingen må den som utfører prosedyren 

støtte godt på frontdelen av kragen, slik at strammingen ikke fører 

til vridning av hodet. Eventuelt kan man justere høyden på kragen 

etter påsetting for å oppnå nøytral posisjon. 

8. På en liggende pasient trer man nakkedelen først under nakken, 

før hakestøtten settes på plass og kragen strammes. Kragen kan 

eventuelt justeres i høyden etter påsetting for å oppnå at nakken er i 

nøytral posisjon. 

9. Nakkekragen skal sitte fast, men ikke så stramt at pasienten ikke 

kan åpne munnen. En riktig påsatt nakkekrage vil hindre at vekten av 

hodet belaster en skadd nakke. Den vil også begrense framoverbøyning, 

bakoverbøyning og rotasjon av hodet til en viss grad. I mindre grad 

hindrer den sidebøyning. Kragen alene vil derfor ikke stabilisere nakken 

godt nok. Det er derfor viktig med manuell stabilisering i tillegg. 

10. Etter påsetting av kragen sjekker man nevrologisk funksjon i 

alle fi re ekstremitetene, dersom det er tid til dette. 


Stabilisering av hode, nakke og rygg - Bruk av backboard 

Bildeserie ved Sebastian Drottning. 

1. Pasienten har fått påført nakkekrage og skal nå immobiliseres på 

backboard. Merk deg at manuell stabilisering av hodet og nakke 

skal gjennomføres til pasienten er immobilisert. 

2. Hvilken teknikk som velges ved forfl ytning avhenger av den skades 

posisjon og antall hjelpemannskaper. Minimum tre personer bør være 

med å forfl ytte pasienten, helst fl ere. Det er bedre å gjøre fl ere små, 

kontrollerte forfl ytninger enn én stor ukontrollerbar forfl ytning. Fra 

en liggende posisjon kan den skadde rulles med stiv kropp over på 

et backboard. Prinsippet ved forfl ytning er å snu pasientens kropp og 

hode som et stivt stykke for å få backboardet under pasienten. Dette 

gjøres ved å snu overkropp bekken og hode samtidig. Den som har ansvaret 

for hodet koordinerer snuingen, slik at alle bevegelser gjøres på likt. 

Ved tremannssnuing snur den ene personen kroppen til pasienten 

med et tak i skulder og hofte, og den andre personen snur hodet. Den 

tredje personen plasserer båra under pasienten. 

Ved fl ermannssnuing snur den ene personen kroppen til pasienten ved 

å ta tak i skulder og lår, mens den andre personen tar tak i hofte og legg 

(kryssgrepet). Den tredje personen skal stabilisere hodet, mens den 

fj erde personen setter båra på plass (se 3.) 

3 A 

3. Med den skadde snudd over på siden kan ryggsiden inspiseres. Plasser så backboardet inntil ryggen på pasienten, med nedre ende av backboardet 

i knehasen på pasienten. Deretter kan pasienten legges tilbake på ryggen. Denne type forfl ytning gir alltid en viss risiko for bevegelse i 

ryggsøylen, spesielt hvis snuingen av pasienten blir dårlig koordinert. 

4 A 

4. Etter å ha lagt pasienten ned på ryggen igjen etter snuing, blir pasienten oftest liggende på 

siden av backboardet. Bakgrunnen for plasseringen av backboardet i nedre knehase på pasienten, 

er at pasienten kun skal forfl yttes i lengderetning og ikke sidelengs på backboardet. Ved å 

forfl ytte pasienten sidelengs, kan man forverre skadene. 

132 

3 B 

4 B 

2 

3 C 

5 

5. Manuell stabilisering skal utføres frem til 

pasienten er immobilisert på backboardet. 


6 

6. En skumgummipute eller annet mykt 

materiale kan legges under pasientens hode 

for å skape en nøytral posisjon av hode og 

nakke. 

8 

8. Start med å feste stroppeparet som danner 

en Y, over skuldrene. Deretter festes de andre 

stroppeparene fra hodet og ned mot beina. 

10. Teip tomlene på pasienten sammen, slik at 

ikke armene blir hengende utenfor backboardet. 

Dette er spesielt viktig dersom pasienten er 

lam eller bevisstløs og ikke kan styre armene 

sine. Et annet alternativ er å legge armene 

under stroppene. 

7. Når pasienten er lagt korrekt på backboardet, 

brukes backbordstropper for å 7 

immobilisere pasienten. Det fi nnes fl ere 

ulike stroppetyper til backboard. 

Før stroppene festes, skal det legges en 

polstring mellom beina på pasienten. 

Polstringen skal sørge for at pasienten 

ligger mer stabilt på backboardet. 

Dessuten skal polstringen unngå trykksår 

og gnissninger mellom beina. Merk deg 

at dette ikke er illustrert på dette bildet. 

Stroppene legges over pasienten med 

den røde stroppen i midten av pasienten. 

Stroppeparet som danner en Y, skal legges over skuldrene. De neste stroppeparene skal legges 

over brystet, bekkenet, nedre del av låret (rett over knærne) og over leggene. 

9. Stroppeparene etterstrammes fra beina og opp mot hodet. Stå over pasienten og etterstram. 

Sørg for at den langsgående stroppen blir liggende i midten av pasienten. 

10 11 

12 

13 A 

9 A 9 B 

11. Føttene skal teipes sammen for å 

stabilisere underekstremitetene og bekkenet 

ytterligere. 


13 B 14 

12. Stabiliser hodet ved å legge et sammenrullet 

pasientteppe/ullpledd rundt hode og 

nakke. 

13. Pasientteppet teipes rundt over panne og hake til pasienten og festes godt. 14. Pasienten er klar til transport. 


134 

REFERANSER 

Dahl HA, Reino Olsen B, Rinvik E. Menneskets 

Anatomi. Cappelens forl;1994: 393-428. 



New York, 1994: 421-642. 




Marshall LF. Head injury: recent past, 

present, and future. Neurosurgery. 2000 

Sep;47(3):546-61. 

Bednar DA, toorani B, Denkers M et al. 

Assessment of stability of the cervical spine 

in blunt trauma patients: review of the 

literature, with presentation and preliminary 

results of a modifi ed traction test protocol. 

Can J Surg. 2004 Oct;47(5):338-42. 

Moore TA, Vaccaro AR, Anderson PA. 

Classifi cation of lower cervical spine injuries. 

Spine. 2006 May 15;31(11 Suppl):S37-43; 

discussion S61. 

Concussion (mild traumatic brain injury) 

and the team physician: a consensus 

statement. Med Sci Sports Exerc. 2005 

Nov;37(11):2012-6. 

Unterberg AW, Stover J, Kress B et al. 

Edema and brain trauma. Neuroscience. 

2004;129(4):1021-9. 

Bazarian JJ, McClung J, Shah MN et al. Mild 

traumatic brain injury in the United States, 

1998-2000. Brain Inj. 2005 Feb;19(2):85-91. 

Stocchetti N, Penny KI, Dearden M et al; 

European Brain Injury Consortium. 

Intensive care management of head-injured 

patients in Europe: a survey from the 

European brain injury consortium. 

Intensive Care Med. 2001 Feb;27(2):400-6. 

Harris MB, Sethi RK. The initial assessment 

and management of the multiple-trauma 

patient with an associated spine injury. 



Pietrini D, Savioli A, Grossetti R et al. 

SIAARTI-SARNePI Guidelines for the 

management of severe pediatric head 

injury. Minerva Anestesiol. 2004 

Jul-Aug;70(7-8):549-604. 

Manley G, Knudson MM, Morabito D et al. 

Hypotension, hypoxia, and head injury: 

frequency, duration, and consequences. 

Arch Surg. 2001 Oct;136(10):1118-23. 

Hohlrieder M, Hinterhoelzl J, Ulmer H et al. 

Traumatic intracranial hemorrhages in facial 

fracture patients: review of 2,195 patients. 

Intensive Care Med. 2003 Jul;29(7): 

1095-100. 

Hlatky R, Valadka AB, Robertson CS. 

Intracranial hypertension and cerebral 

ischemia after severe traumatic brain injury. 

Neurosurg Focus. 2003 Apr 15;14(4):e2. 

Marik PE, Varon J, Trask T. Management of 

head trauma. Chest. 2002 Aug;122(2): 

699-711. 

Price AM, Collins TJ, Gallagher A. Nursing 

care of the acute head injury: a review of 

the evidence. Nurs Crit Care. 2003 

May-Jun;8(3):126-33. 

Kwan I, bunn F, Roberts I. 

Spinal immobilisation for trauma 

patients. Cochrane Database Syst Rev. 

2001;(2):CD002803. 

Van der Naalt J. Prediction of outcome in 

mild to moderate head injury: a review. 

J Clin Exp Neuropsychol. 2001 Dec;23(6): 

837-51. 

Russell RCG, Williams NS, Bulstrode C. (red). 


23 eddition. Arnold Publishers, 2000.:The 

spine, vertebral column and spinal cord; 

503-531. 

Thompson EC, Porter JM, Fernandez LG. 

Penetrating neck trauma: an overview of 

management. J Oral Maxillofac Surg. 2002 

Aug;60(8):918-23. 

Wright MM. Resuscitation of the 

multitrauma patient with head injury. 

AACN Clin Issues. 1999 Feb;10(1):32-45. 


Biros MH, Heegaard W. Prehospital and 

resuscitative care of the head-injured patient. 

Curr Opin Crit Care. 2001 Dec;7(6):444-9. 

Consensus conference. Rehabilitation of 

persons with traumatic brain injury. NIH 

Consensus Development Panel on 

Rehabilitation of Persons With Traumatic 

Brain Injury. JAMA. 1999 Sep 8;282(10): 

974-83. 

Bernhard M, Gries A, Kremer P, Bottiger BW. 

Spinal cord injury (SCI)-prehospital 

management. Resuscitation. 2005 

Aug;66(2):127-39. 

Hurlbert RJ. Strategies of medical 

intervention in the management of acute 

spinal cord injury. Spine. 2006 May 15;31(11 

Suppl):S16-21; discussion S36. 

Berlanger E, Levi AD. The acute and chronic 

management of spinal cord injury. J Am 

Coll Surg. 2000 May;190(5):603-18. 


Ruff R. Two decades of advances in 

understanding of mild traumatic brain 

injury. J Head Trauma Rehabil. 2005 

Jan-Feb;20(1):5-18. 

Gray JT, Puetz SM, Jackson SL et al. Traumatic 

subarachnoid haemorrhage: a 10-year case 

study and review. Forensic Sci Int. 1999 Oct 

25;105(1):13-23. 

Edelman GM, Tononi G. A Universe of 

Consciousness: How Matter Becomes 

Imagination. Basic Books, New York, 2001 

Bartlett J. Guidelines for the initial 

management of head injuries. 

Recommendations from the Society of 

British Neurological Surgeons. Br J 

Neurosurg 1998; 12: 349 - 52. 

Cecilie Arentz – Hansen, Kåre Moen. 

Legevaktshåndboka. 3. utgave. s817 – 827. 


136 


13. Skjelett 

Skjelettsystemet danner rammen for kroppen vår, gir beskyttelse og omslutter vitale 

organer som hjerne, hjerte og lunger. 

Skjelettsystemet består av: 

· Mer enn 200 knokler som danner 

kroppens reisverk 

· Brusk som støtter og binder knoklene sammen 

· Leddbånd som binder knoklene sammen 

I dette kapitlet skal vi ta for oss skjelettets anatomi og fysiologi, samt brudd og førstehjelp 

ved brudd. Kapittelet bør leses sammen med Kapittel 14 – Bløtdeler i bevegelses apparatet. 


Krageben (klavikula) 

Skulderblad (skapula) 

Brystben (sternum) 

Overarmsben (humerus) 

138 

Korsben (sakrum) 

Hoftekam 

Underarmsben (radius) 

Underarmsben (ulna) 

Lårhalsen 

Lårben (femur) 

Kneskål (patella) 

Leggben (tibia) 

Skinnben (fi bula) 



Skjelettet har følgende funksjoner: 

· Holder kroppen oppreist 

· Feste for muskler (via sener) 

· Danner sammen med musklene bevegelsesapparatet 

· Beskytter vitale organer (eks. hjerne, 

hjerte og lunger) 

· Lager av fett, salter og mineraler. 

· Produksjon av røde og hvite blodlegemer 

Skjelettet 

Knoklene 

Knoklene er bygd opp av beinvev som tåler 

forholdsvis store påkjenninger. På overfl aten 

har knoklene et tett fast lag (corticalis). 

Innenfor dette laget er strukturen løsere og 

mer svamplignende (spongiosa). Knoklene 

kan deles inn i følgende typer: 

· Rørknokler som blant annet fi nnes i 

overarmsbein og lårbein (relativt lange 

knokler) 

· Flate knokler som fi nnes i skallen, 

skulderblad og bekken 

· Korte knokler som for eksempel fi nnes i 

hånd- og fotrot 

· Uregelmessige knokler som fi nnes i 

ryggsøylen 

· Sesambein som er små runde bein og fi nnes 

nær ledd, for eksempel kneskålen 

Ledd 

Ledd binder skjelettets knokler sammen 

samtidig som de tillater bevegelse med liten 

friksjon. 

Leddbånd 

Leddbånd har som oppgave å holde knoklene 

sammen. Leddbåndene kan ikke trekke seg 

sammen, men de kan strekke seg litt. 

Leddbåndenes oppgave er å begrense 

bevegeligheten i leddene. 

Sener 

De fl este muskler er festet til knoklene ved 

hjelp av sterke uelastiske sener. Senenes 

lengde kan variere fra 2-3 millimeter til 30-40 

cm. 

Seneskjede 

Sener som er utsatt for friksjon er omsluttet 

av en «hylse» eller seneskjede som er festet 

med små bånd av bindevev. Den ene delen 

av seneskjeden er festet til senen og den 

andre til knokkelen eller bindevevet rundt. 

Slimposer 

Slimposer (bursa) kan ligge mellom sener, 

leddbånd og knokler. De har som oppgave å 

hindre friksjon. Muskler og sener vil således 

gli lettere over bein og annet vev. 


Muskler 

Musklene har følgende oppgaver: 

· Skaper bevegelse av leddene 

· Skaper blodsirkulasjon (hjertet) 

· Hjelper til med kroppens varmeproduksjon 

· Hjelper til ved respirasjon 

· Hjelper til ved fordøyelsen 

Det fi nnes tre typer muskulatur: 

· Tverrstripet muskulatur, også kalt 

skjelettmuskulatur, er viljestyrt. 

Disse musklene fi nnes over hele kroppen 

og utgjør ca 25% av kroppsvekten 

(for eksempel arm- og benmuskulatur). 

· Glatt muskulatur er ikke viljestyrte muskler, 

og gjør bevegelser vi ikke selv kan 

påvirke, som bevegelser i indre organer 

(for eksempel tarmmuskulatur) 

· Hjertemuskulatur er en spesialisert 

muskeltype som bare fi nnes i hjertet. 

Den ligner på de tverrstripede 

musklene, men er ikke viljestyrt. 

Brudd Bailey 2000 

Overbelastning, strekk, trykk eller ytre vold 

kan forårsake en brist eller et brudd 

(fraktur) i knoklene. Hos eldre personer 

oppstår brudd lettere på grunn av svakere 

beinsubstans, hos yngre personer oppstår 

brudd som regel ved ytre vold. Kanis 2005 

Vi skiller mellom åpne og lukkede brudd. 

Ved åpne brudd er det sårkanal fra knokkel 

og gjennom hud. Ved lukkede brudd er 

huden over bruddstedet intakt. 

Bruddtyper 

En kan dele inn i forskjellige bruddtyper: 

• Tverr- skrå- eller spiralbrudd oppstår 

oftest ved slag, press eller vridning. 

• Knusnings- eller kompresjonsbrudd 

oppstår oftest ved kraftige slag eller ved 

sammenpressing. 

• Avrivningsbrudd oppstår oftest nær 

senefester ved for stor belastning. 

Senen rives løs fra sitt feste og tar med 

seg en liten bit av beinet. 

1. Håndleddsbrudd (radius; spolebenet), den mest 

vanlige bruddtype hos ungdommer på som faller 

på f.eks. skateboard/snowboard. 

2. Overarmsbrudd, 

knusningsbrudd. 

4 

2 

4. Brudd i hals til 

lårbenshodet. 

6 

Skjelett Kapittel 13. 

6. Ankelbrudd (komplisert type: fl ere brudd 


3 

5 

1 

3. Overarmsbrudd, 

skråbrudd 

5. Tverrbrudd i lårbenet

140 

Ankelbrudd. Noen brudd er mer synlige enn andre. Det kan 

være nyttig å sammenligne skadet og frisk side. 

Bruddtegn 

Følgene tegn hjelper oss å avklare om 

pasienten har et brudd: 

· Sikre bruddtegn: 

Åpent, synlig brudd 

Forandret akseretning 

Unaturlig bevegelighet 

Forkortet knokkel 

Gnisselyd ved bruddsted 

· Usikre bruddtegn: 

Smerter 

Hevelse 

Misfarging 

Nedsatt bevegelighet 

Åpent brudd 

Komplikasjoner ved brudd 

Følgende komplikasjoner kan forekomme 

alene eller i kombinasjon etter brudd: 

· Sirkulasjonssvikt p.g.a. blodtap: Det kan 

blø mye fra et brudd i de store knoklene 

(særlig lårbein og bekken). Ved brudd i 

store knokler må pasienten observeres 

nøye med tanke på sirkulasjonssvikt. 

· Infeksjon: Ved åpne brudd er faren for 

infeksjon stor. Det er alltid bakterier 

til stede på huden. Prinsippet blir da å 

prøve å holde sårfl atene så rene som 

mulig. Infeksjon i knokler kan være 

svært vanskelige å behandle. 

· Skade på blodårer og nerver: Skarpe 

beinsplinter kan kutte av nerver og 

blodårer. Videre kan større feilstillinger 

føre til økt trykk nær bruddstedet som 

igjen kan føre til stopp av blodtilførselen 

til ekstremiteten. Etter 6-10 timer kan 

dette føre til vevsdød nedenfor 

bruddstedet. Et slikt trykk kan også gi 

nerveskade dersom trykket på nerven 

varer i lengre tid (timer). Perron 2001,Tiwari 2002 

· Bløtdelsskader: Bruddskaden kan også 

medføre skade på omliggende muskler, 

sener eller hud. Dette kan forebygges 

ved riktig førstehjelp (grovreponering) 

og skånsoms transport. 

Tilheling av brudd 

Tilhelingen avhenger av hvor god blodtilførselen 

til knokkelen er. Leddnære brudd gror fortere 

(3-10 uker) enn leddfj erne (3-9 måneder). 

Førstehjelp ved brudd 

Generelt Lee 2005,ATLS,PHTLS 

Førstehjelp ved brudd utføres under 

E-delen av ABCDE-huskeregelen, etter at 

livsviktige funksjoner er ivaretatt. 

Følgende punkter beskriver momenter ved 

førstehjelpen: 

· Stabiliser bruddstedet 

· Sjekk puls nedenfor (distalt for) 

bruddstedet 

· Sjekk kapillærfylning nedenfor 

bruddstedet 


· Ved større feilstilling grovreponeres 

bruddet. Sjekk kapillærfylning og puls 

også etter reponeringen 

· Ta hånd om og dekk til eventuelle sår 

· Eventuell spjelk 

· Forebygg nedkjøling ( hypotermi). 

· Transporter skånsomt 

Medikamentell behandling vil være 

smertestillende etter behov 

Førstehjelp ved åpne brudd 

Ved åpne brudd kan det oppstå alvorlige 

komplikasjoner i form av infeksjoner. Det er 

viktig at pasienten kommer raskt til endelig 

behandling. 

· Dersom en eventuell blødning ved 

bruddstedet blir livstruende, grovreponeres 

bruddet og det legges 

trykk bandasje på selve bruddstedet. 

· Såret dekkes med sterilt kompress. 

Kompressen kan fuktes med rent/sterilt 

vann. 

· Bygg opp rundt beinpipen dersom 

denne stikker gjennom huden. Til dette 

kan du for eksempel benytte et trekanttørkle 

eller sammenrullede kompresser 

på hver sin side av beinpipen. 

Du kan også rulle en ring av de samme 

materialene som du legger rundt 

beinpipen. Deretter festes det hele med 

en sirkulær bandasje. 

· Sjekk kapillærfylning og puls nedenfor 

bruddstedet. 

· Legg pasienten med skadet ekstremitet 

høyt for å redusere blødning og hevelse. 

Reponering av brudd 

Det kan hende at knokler har fått en 

feilstilling etter brudd. Dette kan føre til 

trykk på hud, nerver og blodårer. 

Åpne og lukkede brudd skal grovreponeres 

ved fravær av distal puls og betydelig 

feilstilling. Grovreponering av brudd 

innebærer at feilstillingen reduseres noe 

mot en mer normal stilling og bør gjøres 

umiddelbart etter skaden da dette vil være 

svært smertefullt og vanskeligere jo lengre 

tid som går. 

Brudd med betydelig feilstilling, bør 

grovreponeres selv om en kan kjenne puls. 

Spjelken klargjøres før en reponerer og 

festes etter at feilstillingen er rettet ut. 

Grovreponeringen utføres på følgende 

måte: 

· Ta tak i ekstremiteten under bruddstedet 

med begge hender. Etabler 

motdrag ovenfor bruddstedet (evnt 

medhjelper) 

· Dra jevnt i feilstillingens retning for å 

skape avstand mellom bruddfl atene. 

Bruk betydelig kraft. (Punkt 1 i fi guren) 

· Før ekstremiteten til normalstilling 

mens du holder draget. 

(Punkt 2 i fi guren) 

· Etter utrettingen spjelkes bruddet på 

vanlig måte. Tilstreb å holde draget til 

spjelken er etablert. 

· Sjekk distal puls 

Lang transporttid eller tegn på nevrologisk 

skade (nummenhet, mangel på førlighet) 

taler for grovreponering også når det er 

puls distalt for bruddet. 


1 

2 

Grov-reponering av brudd. 1. Dra jevnt i feilstillingens retning. 

Bruk betydelig kraft. 2. Før ekstremiteten til normalstilling mens 

du holder draget. Illustrasjon: Daniel Jhoty-Borge. 


142 

Spjelking av brudd 

Det er viktig at bruddstedet holdes mest 

mulig i ro for å forhindre ytterligere 

komplikasjoner. Som en midlertidig hjelp 

til å holde bruddstedet i ro kan en spjelk 

benyttes. Lee 2005 Det er følgende krav til 

spjelk. En spjelk skal: 

· Være lang nok - leddet over og under 

bruddstedet skal holdes i ro 

· Være godt polstret – den skal ikke øve 

trykk eller gnage på huden 

· Ikke stramme over bruddstedet 

· Være fast, men ikke så stram at blodsirkulasjonen 

hindres 

· Ikke lede kulde 

· Være tilstrekkelig stiv 

· Ikke være for tung 

En kan bruke mange typer spjelkemateriale. 

Når det må improviseres er det bare 

fantasien som setter begrensningene. 

Spjelk er laget av: pappskinner, metallskinner 

(godt polstret), rajer, plastskinner, 

helkroppsskinner. 

Krav til spjelking av et lukket brudd i legg. 

Førstehjelp ved forskjellige typer brudd- 

Lønne 2006 

Kravebeinsbrudd 

Kravebeinsbrudd kjennetegnes ved smerter 

og hevelser ved kravebeinet. Skulderen 

henger som regel fremover og nedover, slik 

det gjør når skulderen er ute av ledd. Hvis 

det er fare for at bruddendene kommer til å 

perforere huden skal pasienten til operasjon, 

forøvrig ingen behandling. Fatle kan brukes 

som førstehjelp og under transport for å 

stabilisere bruddet, men skal ikke brukes i 

behandlingen over tid, ettersom den kan 

forårsake en stiv skulder. Det kan tilkomme 

en kul der bruddet gror, og det kan være 

noen plager i forbindelse med dette. Kulen 

vil bli gradvis mindre etter hvert som kroppen 

modellerer beinet. 

Skulderskade 

Det kan være vanskelig for førstehjelperen 

å vurdere hva slags skade som foreligger. 

Er man i tvil skal en gi førstehjelp som om 

det var et brudd. Ro skaff es ved at armen 

legges i fatle. Med et ekstra tørkle bindes 

armen inn til kroppen. Skulderleddsluksasjon 

(skulderen ute av ledd) er beskrevet i 

Kapittel 14 - Bløtdeler i bevegelses apparatet. 

Førstehjelp ved skulderskade 


Overarmsbrudd 

Bevegelse av armen gir smerte, og 

pasienten er ikke i stand til å bruke armen. 

Som regel prøver pasienten å støtte den 

skadde armen med den friske. Overarmen 

spjelkes, eller legges i fatle, og bandasjeres 

tett inntil kroppen. Skånsom transport 

videre. Blodårer og nerver kan en sjelden 

gang bli skadet. Om fi ngrene blir bleke og 

kalde, eller følelsen forsvinner (nummenhet), 

haster det å få pasienten til lege. 

Albueskader 

Brudd og leddskader forekommer ofte 

sammen. Skader på blodårer og nerver 

forekommer hyppig ved slike skader. Puls 

ved håndleddet må kontrolleres gjentatte 

ganger under behandling og transport. 

Dersom pulsen ikke er følbar, eller at 

pasienten får tiltagende lammelser, blekhet 

eller smerter i hånden, må han øyeblikkelig 

transporteres til lege, med så strak arm 

som mulig. Albuen kan eventuelt spjelkes 

fra hånd til skulder i den stilling pasienten 

synes er mest komfortabel. Enkelte ganger 

kan en fatle være tilstrekkelig, spesielt 

dersom evakueringsveien er kort. 

Underarms- og håndleddsbrudd 

Dersom det er kort evakueringsvei, 

legges armen i fatle. Er veien lang, 

spjelkes brudd i underarm fra fi ngre til 

skulder og håndleddsbrudd spjelkes fra 

fi ngre til albue. Summers 2005 

Spjelking av håndleddsbrudd 

Spjelking av fi ngerbrudd 

Håndrot- og mellomhåndsbrudd Altizer 2003 

Slike brudd kan holdes i ro ved å legge 

et sammenrullet trekanttørkle eller en 

enkeltmannspakke i hånden og så legge på 

støttebandasje. Det kan eventuelt legges 

på en spjelk fra fi ngertuppene til opp på 

underarmen. Armen legges i fatle. 

Fingerbrudd 

Fingerbrudd spjelkes ved hjelp av 

nabofi nger. Det enkleste er å teipe 

nabofi ngeren sammen med den skadde. 

Brudd i hodeskallen 

Brudd i hodeskallen kan gi 

bevissthetsforstyrrelser av forskjellig 

grad. Åpne sår bandasjeres. Ved blødning 

fra øret, dekkes dette med en steril 

bandasje. Pasienten evakueres forsiktig 

med noe hevet hodeende (elevasjon ca 

15°) i fl att leie, ved bevisstløshet i sideleie. 

Se Kapittel 12 - Hode, nakke og rygg. 

Brudd i nakken og ryggsøylen van der Roer 

2005,Harris 2006 

Der en mistenker nakkebrudd og/eller 

brudd i ryggsøylen må pasienten behandles 

svært skånsomt, slik at nakken/ryggen 

beveges minst mulig. Dette for å forhindre 

skade på ryggmargen som kan føre til 

lammelser. 

Ved evakuering av en pasient med 

mistanke om nakkeskade, må hode/nakke 

stabiliseres. 

Ved brudd i ryggsøylen bør pasienten 

ligge på et fast underlag. En kan forsiktig 

bygge opp under korsryggen og nakke for å 

beholde ryggsøylens naturlige krumning. 

Synlig knekk i ryggen rettes ikke ut. 

Se Kapittel 12 - Hode, nakke og rygg. 



144 

Bekkenbrudd Durkin 2006 

Disse oppstår ofte ved høyenergiskade. 

Bekkenet stabiliseres for å unngå blødning. 

Dette gjøres ved å feste et bredt belte/ 

stikklaken/feltskjorte/feltjakke stramt rundt 

pasientens hofte i høyde med hofteknokene, 

samt holde pasientens bein samlet og 

parallelle ved hjelp av trekanttørkle, 

borrelås, tape eller lignede som festes 

ovenfor pasientens knær – ikke strammere 

enn at sirkulasjonen til føttene opprettholdes. 

NB: Ved bekkenbrudd oppstår det ofte 

avrivninger av tarmer, urinveier og blodårer. 

Observer pasienten med tanke på utvikling 

av sirkulasjonssvikt. Pasienten evakueres 

skånsomt. 

Husk at bekkenbrudd kan gi stor indre 

blødninger! 

Lårhals- og lårbeinsbrudd Parker 2006 

Ved slike brudd oppstår det ofte 

forkortning av beinet og foten vender 

utover til siden. Spjelken på yttersiden av 

beinet skal rekke fra fotsålen til armhulen. 

På innsiden legges spjelken fra fotsålen til 

lysken. Også ved lårbeinsbrudd kan det bli 

store blødninger. Observer pasienten med 

tanke på utvikling av sirkulasjonssvikt. 

Brudd i kneledd 

Beinet spjelkes fra fotsålen til hoften, 

i tillegg avkjøles kneet. 

Leggbrudd 

Spjelk legges fra tærne til øvre delen av 

låret. NB husk god støtte ved foten og 

polstring ved ankel og kne. 

Fot- og ankelbrudd 

Spjelk legges fra tærne til kneet. Ofte kan 

en stor bandasje være tilstrekkelig. 


REFERANSER 



1994: 62-165. 



New York, 1994. 

Guyton AC, Hall JE. Textbook of Medical 


Philadelphia: W.B.1996: 73-119. 

Kanis JA, Borgstrom F, De Laet C et al. 

Assessment of fracture risk. Osteoporos Int. 

2005 Jun;16(6):581-9. 

Perron AD, Brady WJ, Keats TE. 

Orthopedic pitfalls in the ED: acute 

compartment syndrome. Am J Emerg Med. 

2001 Sep;19(5):413-6. 

Lønne G, Nerhus K. Metodebok i 

skadebehandling. Brudd og bløtdelsskader. 

4. utgave 2006. 

American College of Surgeons, National 

Association of Emergency Medical 

Technicians. PHTLS Basic and Advanced 

Prehospital Trauma Life Support. 5th 

edition. Mosby, Chicago. 

American College of Surgeons Committee 

on Trauma. ATLS Advanced trauma life 

support for doctors. Student Course 

Manual. 6th edition. Mosby, Chicago. 

Tiwari A, Myint F, Hamilton G. 

Compartment syndrome. Eur J Vasc 

Endovasc Surg. 2002 Nov;24(5):469. 

Summers A. Recognising and treating 

Colles’ type fractures in emergency care 

settings. Emerg Nurse. 2005 Oct;13(6): 

26-33; quiz 34. 

Altizer L. Hand and wrist fractures. Orthop 

Nurs. 2003 May-Jun;22(3):232-9. 

Russell RCG, Williams NS, Bulstrode C. (red) 

Bailey & Love’s Short Practice of Surgery. 23 

edition. Arnold Publishers, 2000, Fractures 

and dislocations: 320-337. 

Parker M, Johansen A. Hip fracture. BMJ. 

2006 Jul 1;333(7557):27-30. 

Gosselin RA, Roberts I, Gillespie WJ. 

Antibiotics for preventing infection in open 

limb fractures. Cochrane Database Syst Rev. 

2004;(1):CD003764. 

Durkin A, Sagi HC, Durham R et al. 

Contemporary management of pelvic 

fractures. Am J Surg. 2006 Aug;192(2):211-23. 

Lee C, Porter KM. Prehospital management 

of lower limb fractures. Emerg Med J. 2005 

Sep;22(9):660-3. 

van der Roer N, de Lange ES, Bakker FC et 

al. Management of traumatic 

thoracolumbar fractures: a systematic 

review of the literature. Eur Spine J. 2005 

Aug;14(6):527-34. 

Harris MB, Sethi RK. The initial assessment 

and management of the multiple-trauma 

patient with an associated spine injury. 




• Lønne G, Nerhus K. Metodebok i 


4. utgave. 2006. 



146 


14. Bløtdeler i 

bevegelsesapparatet 

I dette kapittelet omtales akutte skader i bevegelsesapparatets bløtdeler. 

Med bløtdeler menes her tverrstripet muskulatur, sener, leddbånd og andre 

bindevevsstrukturer som holder disse sammen. Slike skader er svært vanlige og de fl este 

av oss har sikkert hatt en eller fl ere episoder som kan klassifi seres som en «bløtdelsskade». 

Svært mange skader som oppstår som følge av fysisk aktivitet går også under betegnelsen 

«idrettsskader». Over 30% av alle som søker lege i primærhelsetjenesten har lidelser i 

muskel og skjellettsystemet. De fl este av disse lidelsene er imidlertid av kronisk karakter 

og vil ikke bli omtalt her. Men mange kroniske lidelser har sitt utgangspunkt i en akutt 

tilstand og det er derfor viktig å kjenne til prinsippene for riktig førstehjelp for at ikke en i 

utgangspunktet bagatellmessig skade får utvikle seg til en kronisk lidelse. 


148 



Muskler 

En muskel har som funksjon å sørge for 

bevegelse i en av kroppens anatomiske 

strukturer. En muskel har normalt et 

utspring på en knokkel eller skjellettdel 

og et feste på en annen knokkel perifert 

(i forhold til kroppens sentrum) for utspringet. 

Noen muskler har fl ere utspring eller hoder 

(tri-/biceps) og / eller fl ere fester. 

En muskel virker på den måten at mikroskopiske 

strukturer inne i hver enkelt 

muskelcelle har evnen til å trekke seg 

sammen slik at hver enkelt celle forkortes. 

Muskler er rikt forsynt med blodkar og 

omgitt av en uelastisk hinne (muskelfascie) 

som nærmest fungerer som en «strømpe» 

eller et «pølseskinn». Musklene er avhengig av 

energi for å utføre sine bevegelser. Denne 

energien får muskelcellene i form av aerob 

(bruk av oksygen) forbrenning av sukker, 

fett eller proteiner. I korte perioder kan 

musklene utføre anaerob (uten tilstedeværelse 

av oksygen) forbrenning. Under anaerob 

forbrenning produseres melkesyre. 

Sener og fascier 

Det er sjelden at selve muskelen fester 

direkte på skjellettdelen. Oftest er det en 

gradvis overgang mellom muskelfi brene 

og bindevevsfi bere som i sin tur fester i den 

hinnen som omgir alle knokler - beinhinna. 

Muskelen er omgitt av en hinne. 

Mot enden av muskelen blir det færre 

muskelceller, og hinnen rundt muskelen 

forsterkes her med seige fi bere og går over 

til å bli en sene. Sener er svært lite elastiske, 

har mindre blodforsyning enn muskler og 

gror langsomt. Den mest kjente senen er 

akillessenen eller hælsenen som er enden 

av leggmuskelen og som fester på helbeinet. 

1. 

2. 

3. 

Leddbånd i kneet. 

Illustrasjon: Svein Ødegården. 

På steder sener passerer trange områder 

(som for eksempel i håndleddet) eller 

områder med stor friksjon (for eksempel på 

utsiden av kneleddet) er ofte senen omgitt 

av en skjede som inneholder et tynt væskelag 

for å redusere friksjonen. 

Disse små væskefylte «strømpene» kalles 

seneskjeder eller slimposer (bursae). 

Leddbånd og leddkapsler 

Alle ledd i kroppen holdes sammen av en 

leddkapsel av bindevev og et eller fl ere 

leddbånd som er bygget opp av kraftige 

bindevevsfi bere. Et eksempel på et slikt 

kraftig leddbånd som også er lett å fi nne på 

seg selv ligger på utsiden av kneet. 

En muskels strukturelle oppbygning. 

1. Sene, 2. Muskel (med bindevevshinne), 3. Muskelfi berbunt (med bindevevshinne), 4. Utsnitt av bunt med 

muskelfi brer (rikt forsynt med blodårer) 


4. 


Når du sitter i f. eks. en stol og legger høyre 

fot opp på venstre kne vil dette leddbåndet 

kjennes som en «blyant» liknende struktur 

på utsiden av høyre kneledd (fi g 14-2). 

Skader på leddbånd i store ledd (for 

eksempel kneets korsbånd) må som regel 

opereres, mens skader på mindre leddbånd 

ofte gror av seg selv (for eksempel i ankelleddet). 

Da leddbåndene ofte er sterkt 

sammenvevd med leddkapselen vil en 

skade på et leddbånd også medføre skade 

på leddkapselen som i sin tur kan medføre 

en kraftig blødning inne i leddet. En slik 

blodansamling inne i et ledd er det viktig 

å gjøre så liten som mulig ved tidlig riktig 

førstehjelp (se avsnitt om behandling). 

Skadepatologi 

Maff ulli 2000,Jarvinen 2000,Clarkson 2002,Kvakestad 2003,Adirim 

2003,Knapik 2004,Petersen 2005,Sharma 2005,Sharma 2006,Rees 2006 

Akutte skader er forårsaket enten av direkte 

eller indirekte traumer. Et direkte traume 

kan for eksempel være et slag eller spark 

mot en muskel eller mot et ledd. 

Et indirekte traume er som regel forårsaket 

av at kroppen eller en legemsdel utøver et 

moment mot en anatomisk struktur som 

overskrider denne strukturens «tålegrense». 

Et typisk eksempel på en slik skade er 

rotasjonsskader i kneleddet. Ved en slik 

skade roterer kroppen rundt skinnebeinets 

(tibia) lengdeakse (fordi foten av en eller 

annen grunn er låst mot underlaget; for 

eksempel som følge av for stor friksjon 

mellom skosåle og underlag) og river av 

meniskens feste(r) og deler av leddkapsel 

og kanskje også fl ere av leddbåndene 

(korsbåndene) inne i eller rundt kneet. 

Resultatet av et traume – enten det er 

direkte eller indirekte - er at det på skadestedet 

umiddelbart rives over anatomiske 

strukturer som inneholder blodkar. 

Det oppstår en større eller mindre 

blødning. Som reaksjon på denne 

blødningen starter etter kort tid (få minutter) 

kroppens egne forsvarsmekanismer. 

Små blodkar trekker seg sammen, 

blodplater sammen med fi brin begynner 

å «tette lekkasjen» og det åpnes shunter 

(«snarveier») som leder blodet forbi det 

skadede stedet. 

Bløtdeler i bevegelsesapparatet Kapittel 14. 

Fritt blod og væske i vevet utenfor blodkarene 

vil irritere frie nerveender og nervesignalene 

når hjernen som smertesignaler. Smerten 

er selvsagt et viktig varsel til oss om ikke å 

gjøre noe som øker smerten og forverrer 

skaden, men smerten vil også føre til at vi 

ubevisst strammer små eller større muskelgrupper 

rundt skadestedet – avhengig av 

skadens størrelse. Dette fører så til endret 

bevegelsesmønster og statisk muskelarbeid 

som i sin tur igjen kan gi belastningsskader 

og kroniske muskelsmerter helt andre 

steder enn der en fi kk den opprinnelige 

skaden. 

Symptomer/funn 

Maff ulli 2000,Jarvinen 2000,Clarkson 2002,Kvakestad 2003,Adirim 

2003,Knapik 2004,Petersen 2005,Sharma 2005,Sharma 2006,Rees 

2006 

Hevelse 

Ut fra det som er beskrevet ovenfor kan vi 

tenke oss hvilke symptomer og funn som 

oppstår etter en bløtdelsskade. Avrivning 

av blodkar fører til blodansamling inne i 

den skadede strukturen, og lekkasje fra 

kar fører til utsiving av væske. Begge disse 

hendelsene fører til at det oppstår en hevelse. 

Hevelsen kan altså være enten en ren 

blodansamling (et hematom), en væskeansamling 

(et ødem) eller en kombinasjon 

av begge disse. Dersom en blødning skjer 

inne i en av kroppens store muskler 

(for eksempel etter en «lårhøne») kan et 

hematom romme store mengder blod. 

Ulike typer blødninger i muskulaturen. 

1. Blødning, 2. Tverrsnitt av et ben, 3. Blodårer, 4.Muskel 

Illustrasjon: Svein Ødegården 


1. 

2. 

3. 

4.

150 

Smerte 

Da både fritt blod og ansamling av frisatte 

vevsprodukter medfører irritasjon av frie 

nerveender, vil en vevsskade alltid føre 

med seg mer eller mindre smerter. 

Hvis skaden sitter på et sted der en nerve 

passerer, kan smerten oppleves et annet 

sted. Det beste og mest velkjente eksempel 

på en slik skade er isjiassmerter. Skaden 

sitter i ryggen, men smerten kan føles i hele 

isjiasnervens utbredelse, fra korsryggen, ned 

i setemuskelen og videre ned på baksiden 

av låret helt ned i foten. 

Dersom blødningen skjer inne i et lukket 

muskelrom, for eksempel inne i leggens 

dypere muskellag, vil man ikke registrere 

hevelsen utvendig da bindevevet som 

omgir musklene er uelastiske. En pågående 

blødning vil øke trykket inne i det lukkede 

rom (compartment syndrom) og smerten 

vil øke på. Det høye trykket i muskelen 

fører til at blodsirkulasjon blir dårlig i foten. 

Dersom ikke blødningen dreneres ut 

(kirurgisk inngrep) vil det høye trykket kunne 

føre til en varig muskel- og nerveskade. 

Nedsatt funksjon 

Både smerten og hevelsen fører til en 

ubevisst muskelspenning som igjen fører til 

problemer med å utføre en normal bevegelse. 

Et «hekseskudd» i ryggen er et godt eksempel 

på en slik skade. Muskelspenningene vil 

føre til store problemer med å bøye seg 

fremover eller mot siden. Muskelspenningen 

på en side av ryggen kan bli så kraftig at 

hele ryggen eller nakken blir skeiv. 

Dersom blødningen skjer inne i et ledd vil 

leddkapselen settes på strekk og i tillegg til 

hevelse i leddet vil det også være mer eller 

mindre reduserte bevegelsesutslag i det 

skadede leddet. Unormale bevegelser 

(for eksempel store leddutslag som følge 

av et avrevet leddbånd) vil ofte rett etter 

en skade være svært vanskelig å vurdere, 

fordi smerter, hevelse og refl ektorisk 

muskelkontraksjon vil gjøre alle bevegelser 

problematiske. 

Ulike typer leddbåndskader med delvis avrivning av leddbånd, leddbåndfeste og leddbåndfeste med beinfragment. 

Ulike typer leddbåndskader med total avrivning av leddbåndfeste, med og uten brudd i knokkelen. 



Fargeforandring 

«Blåmerker» og uttrykk som «gul og blå» 

henspeiler på blodansamlinger som er 

synlig gjennom huden. Men det er kun 

skader som ligger så tett opp under huden 

at blodets farge vises gjennom huden. 

En bløtdelsskade i hodet vil som regel raskt 

bli rødfarget. Ettersom hemoglobinet i 

blodet over tid brytes ned til bilirubin (som 

er gult) vil derfor et synlig hematom endre 

farge fra rødt, etter noen timer blått for så 

etter noen dager bli gult. Blodet som ligger 

utenom blodkarene vil også bevege seg i 

tyngdekraftens retning. En blodansamling i 

pannen vil etter noen timer og dager gi en 

skikkelig «blåveis» rundt det øyet som ligger 

nedenfor hematomet. På samme måte vil 

en blødning i kne eller legg kunne gi 

fargeforandringer og hevelse rundt ankelen. 

Skadetyper 

Ledd og leddbåndsskader 

Lynch 1999,Maff ulli 2000,Wolfe 2001 

En partiell (delvis) leddbåndsavrivning 

omfatter en del av leddbåndet eller 

eddbåndfestet. 

Leddet er som regel stabilt. 

a. En del av leddbåndet kan ha blitt revet 

av, mens resten av leddbåndet er helt 

b. En del av leddbåndsfestet kan ha blitt 

revet løs fra skjelettet 

c. En del av festet for leddbåndet kan ha 

blitt revet løs sammen med en beinbit / 

brudd i knokkel 

Luksasjoner 

Gaski 2004,Robinson 2005 

En luksasjon betyr at leddfl atene ikke er i 

kontakt med hverandre. For at dette skal 

kunne skje må en eller fl ere av de strukturene 

som holder leddet på plass (leddbånd og 

leddkapsel) bli helt eller delvis avrevet. 

De vanligste stedene vi ser luksasjoner er i 

overarmen (skulder, albu eller fi ngre). Dette 

er skader som oftest krever legebehandling, 

da diff erensialdiagnosen mot brudd kan 

være vanskelig å fastslå. Primærbehandling 

er som nedenfor beskrevet med vekt på ro 

og nedkjøling. Dersom den tilskadekomne 

tidligere har hatt tilsvarende luksasjoner 

og det er langt til lege kan man forsøke en 

forsiktig reponering. 


Ved en skulderluksasjon utføres den best 

ved å la pasienten ligge på magen med den 

skadde armen hengende fritt ned på utsiden 

av for eksempel en benk eller et bord. Dersom 

man får pasienten til å slappe helt av, vil 

enkelte ganger armens tyngde i seg selv 

være nok til at skulderen spontant glir på 

plass etter noen minutter. 

En annen ganske hyppig luksasjon er kneskålen 

(patella) ut av ledd. Det typiske 

skademekanismen er en vridning med 

foten «låst» mot underlaget. Kneskålen 

blir alltid liggende på utsiden av kneet, og 

pasienten vil bøye opp kneet og ha store 

smerter. Behandlingen er å forsiktig rette 

ut igjen kneet, noe som gjør at kneskålen 

sklir på plass, og pasienten blir nærmest 

smertefri. 

Luksasjon av selve kneleddet ser man av 

og til ved dashbord ulykker, hvor bøyd kne 

gjør at lårbeinet lukserer ut av kneleddet. 

Ofte vil leddet komme på plass av seg selv. 

Imidlertid er dette en komplisert skade, da 

det ofte er avrivning av blodkar og nerver til 

foten. Det er derfor veldig viktig å sjekke 

sirkulasjon og funksjon på foten hos pasienter 

man mistenker kan ha hatt kneet ut av ledd. 

Disse trenger svært ofte operasjon. 

Skader i muskel-senekomplekset 

Jarvinen 2000,Bailey 2000,Petersen 2005,Sharma 2005,Sharma 

2006,Lønne 2006,Rees 2006 

Muskel- seneskader kan oppstå som følge 

av fl ere årsaker: 

a. Skade som følge av over-belastning. 

(avrivning = ruptur). Slike skader oppstår 

gjerne når det i løpet av kort tid kreves 

maksimal muskelytelse. Akillesseneruptur 

er et godt eksempel på en slik skade. 

Avrivningen kan være så voldsom at det 

også kan høres som et kraftig smell på lang 

avstand. Se eksempler på fi guren under. 

b. Skade som følge av direkte vold. Slike 

skader kommer av at muskelen eller 

senen presses hardt mot underliggende 

bein. Dersom lårmuskelen får et hardt 

slag/støt kan det oppstå en kraftig 

blødning dypt inne i låret («lårhøne») 

kan det oppstå en kraftig blødning dypt 

inne i låret («lårhøne»). Blødningen kan 

være enten inne i selve muskelbuken 

(intramuskulær) eller mellom de ulike 

muskelfi brene (intermuskulær), eller en 

kombinasjon av begge. 

Eksempler på muskel- og 

seneskader i ulike deler av 

leggen. 



152 

Førstehjelp 

Lynch 1999,Jarvinen 2000,Wolfe 2001,Barry2001, 

Laskowski-Jones 2006 

Som beskrevet ovenfor vil enhver akutt 

skade medføre en større eller mindre 

blødning med utvikling av et ødem og en 

betennelsesreaksjon i det omliggende vev. 

Denne infl ammasjonsreaksjonen 

(ansamling av bl.a. hvite blodlegemer) er å 

betrakte som første skritt på veien i kroppens 

egen reparasjon av skaden. 

Et lite hematom vil som regel ikke være noe 

stort problem, mens avrivning av større kar 

vil føre til såpass store blødninger at dette 

i seg selv vil kunne forverre primærskaden. 

Det bør derfor være et mål for førstehjelpen 

å forhindre en større hevelse. De klassiske 

regler for å oppnå dette er derfor så raskt 

som mulig å få den skadede til ro, kjøle 

ned skadestedet, komprimere og elevere 

den skadede ekstremitet. Som huskeregel 

brukes det såkalte RICE-prinsippet 

R: Rest 

I: Ice 

C: Compression 

E: Elevation 

RICE fungerer som en huskeliste over de 

tiltakene som skal gjennomføres som 

førstehjelp ifm bløtdelsskader. De kommer 

ikke nødvendigvis i prioritert rekkefølge. 

Ro (rest): Det er selvsagt svært viktig at 

blodtilførselen til skadestedet reduseres 

så mye som mulig – så raskt som mulig. 

Derfor er det helt vesentlig at den skadede 

kommer til ro med en gang. Dette reduserer 

blodstrømmen til skadestedet. Ved mer 

alvorlig akutt skade kreves absolutt ro av 

det skadede området, immobilisering. 

Dette oppnås best ved å bruke dertil 

egnede skinner, for eksempel oppblåsbare 

plastskinner som kan formes etter ekstremitetene. 

Det kan i alle tilfeller være lurt å 

bruke skinner, da det som regel er ganske 

vanskelig å se forskjell på en kraftig 

ankelvrikk med stor hevelse og mye smerter 

og et brudd i en knokkel i det samme 

området. 

Is (ice): Alle blodkar trekkes sammen dersom 

temperaturen synker. Ved å legge på kalde 

omslag vil dette være med på å redusere 

blødningen på skadestedet. 

Nedkjøling ved bruk av kjølespray og / eller 

andre lett fordampbare væsker vil som 

regel kun ha smertelindrende eff ekt da 

kjølevirkningen ikke går særlig mange 

millimeterne inn i huden. Derimot vil 

kuldepakninger, poser med snø eller is, 

kaldt vann, pakker med frosne grønnsaker og 

lignende være langt mer eff ektivt dersom 

de legges på i kombinasjon med et elastisk 

bind i ca. en halv time. OBS! aldri is mot bar 

hud pga fare for kuldeskader. 

Kompresjon (compression): Dersom man 

rundt skadestedet legger på en relativt 

stram elastisk bandasje vil dette øke trykket 

mellom cellene og redusere blødningen 

og ødemdannelsen. Ved å redusere hevelsen 

vil en samtidig oppnå at det er lettere å 

stille en korrekt diagnose (se ovenfor). 

Ved en kraftig ankelvrikk kan en stor hevelse 

være til hinder for en undersøkelse av 

stabiliteten i leddet. Store hevelser kan 

også gjøre et primært kirurgisk inngrep 

vanskelig pga. at huden da settes på kraftig 

strekk. 

Elevasjon (elevation): Ved å heve 

skadestedet utnytter man tyngdekraften 

for å redusere en pågående blødning 

(særlig blødning fra kapillærer og små 

venyler) og utsiving av væske, man får i 

tillegg trykkreduksjon som igjen fører til 

smertelindring. 

Behandlingsprinsipper 

Mindre bløtdelsskader trenger i utgangspunktet 

ingen spesifi kk behandling. 

Men det er viktig å informere pasienten 

om hvordan man bør forholde seg, både i 

akuttfasen og i den etterfølgende rehabiliteringsfasen. 

Enkelte skader bør etter nøye 

vurdering henvises til spesialist. 

Medikamentell behandling hører i utgangspunktet 

ikke hjemme i førstehjelpsbehandling 

av bløtdelsskader. Enkelte skader kan være 

smertefulle og behov for å få smertestillende 

tabletter kan være tilstede. Fordi noen 

smertestillende preparater virker forstyrrende 

på blodets koagulasjonsevne skal det 

benyttes etter leges vurdering. 


Bløtdelsskader i ryggen 

Car 2003,van Tulder 2006,Koes 2006,Arnau2006 

Akutte ryggsmerter/«hekseskudd» krever 

en egen omtale fordi behandlingspraksis 

for slike tilstander er svært variabel. 

En plutselig innsettende smerte i ryggen 

er som oftest en strekkskade som følge av 

over- eller feilbelastning på dypere strukturer 

i ryggen. I noen få tilfeller er det snakk om 

et skiveprolaps – noe som krever legebehandling. 

Men i mer en 90% av tilfellene 

dreier det seg om en bløtdelskade og ikke 

en skiveskade. 

Mange opplever smertelindring initialt ved 

å legge på varme omslag på ryggen. Dette 

kan være svært uheldig dersom tilstanden 

i ryggen skyldes en forstrekning/avrivning 

av en liten muskel eller et av de mange små 

leddbånd som fi nnes i mellom hver ryggvirvel. 

Selv om man opplever smertelindring 

initialt vil varme føre til en større hevelse i 

skadeområdet med det resultat dagen etter 

at smerten og stivheten er blitt enda verre. 

Primærbehandling for akutte ryggsmerter 

er akkurat den samme som beskrevet ovenfor. 

Ofte vil man initialt ikke ha særlig mye 

smerter, men man merket at «noe skjedde» 

inne i ryggen. Ro og nedkjøling vil også her 

være de sentrale elementer i primærbehandlingen. 

I mange tilfeller vil blod og andre 

vevsvæsker over tid (opp mot 24 timer) føre 

til en reaktiv muskelstramning i store deler 

av ryggens strekkemuskulatur. Da kan det 

være et alternativ å søke å tøye ut disse 

musklene ved aktivt å sette ryggstrekkerne 

«i strekk» ved å krumme ryggen maksimalt 

i noen minutter (til det trenges hjelp av en 

makker). I mange tilfeller slipper da muskelstramningen 

taket etter noen minutter. 

Vi regner med at det er den samme 

mekanismen som virker her som idet 

kiropraktoren gjør sitt manipulasjonsgrep 

mot det punktet i ryggen som «har låst seg». 

Etterbehandling 

Opptrening og rehabilitering etter en 

bløtdelsskade er ikke en del av førstehjelpen, 

derfor skal det her kun gies en kort beskrivelse 

av de generelle opptreningsprinsippene 

– som veiledning for førstehjelperen. 

Som beskrevet overfor vil det ved bløtdelsskader 

fi nnes en blødning og utsiving av 

væske i det omliggende vevet. 


Ved riktig utført førstehjelp er forhåpentligvis 

disse tilstandene blitt så små som mulig. 

Det forutsettes at skaden er av et så lite 

omfang at kirurgisk behandling ikke har 

vært nødvendig – kun konservativ. 

En av de viktigste prosesser som må settes i 

gang er å få aktivisert kroppens egne 

reparasjonsmekanismer. For å unngå ny 

blødning bør rehabiliteringen ikke påbegynnes 

før det er gått minst 48 timer. 

I noen tilfeller med store skader opp mot 

72 timer. 

Beste måten å få bort «avfallet» (blodkoagler, 

vevsvæske og diverse andre metabolitter 

/ nedbrytningsprodukter) etter skaden på, 

er å øke blodtilstrømningen til skadestedet 

for på den måten å «spyle» området rent 

med friskt blod. Det kan gjøres på fl ere 

måter: 

· Ved å øke hjertets minuttvolum 

(øke pulsen ved økt fysisk aktivitet) 

· Ved å øke den lokale blodtilførsel ved 

å øke vevstemperaturen i området 

(varme omslag, ultralyd osv.) 

· Ved å bruke omliggende muskulatur 

aktivt (dynamisk muskelarbeid). 

Dette aktiviserer både blodtilførselen til 

muskelen og muskelens egen venepumpe 

som drenerer bort metabolittene 

(«avfallet») på skadestedet 

· Løse opp eventuelle refl ektoriske 

muskelstramninger ved uttøyning og 

avlastning av evt. stramme muskler 

Ved rehabilitering av for eksempel et 

«hekseskudd» kan dette i praksis bety at 

man går tur i terrenget med en forholdsvis 

tung ryggsekk: en person som veier 60-70 

kg bør f.eks. bære en sekk som veier 5-10 

kg. Ved å gå tur på ujevnt underlag øker 

minuttvolumet, og ryggmusklene arbeider 

variert og dynamisk, kroppstemperaturen 

øker generelt og i ryggen spesielt ved at 

ryggsekken fungerer som «isolasjonsmatte» 

(økt fysisk aktivitet høyner kroppstemperaturen). 

Vekten på ryggen (i ryggsekken) 

avlaster ryggstrekkerne. Når man begynner 

å gå vil man de første minuttene føle smerte 

og ubehag og være stiv og ha problemer 

med å bevege seg naturlig. Etter 1-2 timer 

kjenner man ofte at smerten gradvis slipper 

taket, ryggen føles mer normal og det blir 

lettere å gå og bøye seg. Et mål må være at 

man etter første tur er i stand til selv å ta på 

seg sokker og sko. 


154 

REFERANSER 


Menneskets Anatomi. Cappelens 

forlag,1994: 41-46. 62-70, 166-178. 



New York, 1994: 1-16. 



Philadelphia: W.B.1996: 73-106. 1059-1070. 

Car J, Sheikh A. Acute low back pain. BMJ. 

2003 Aug 9;327(7410):541. 

Wolfe MW, Uhl TL, Mattacola CG et al. 

Management of ankle sprains. Am Fam 

Physician. 2001 Jan 1;63(1):93-104. 

Barry ME. Emergency. Ankle sprains. Am J 

Nurs. 2001 Oct;101(10):40-2. 

Rees JD, Wilson AM, Wolamn RL. Current 

concepts in the management of tendon 

disorders. Rheumatology (Oxford). 2006 

May;45(5):508-21. 

Sharma P, Maff ulli N. Biology of tendon 

injury: healing, modeling and remodeling. J 

Musculoskelet Neuronal Interact. 2006 

Apr-Jun6(2):181-90. 

Lønne G, Nerhus K. Metodebok i 


4. utgave 2006. 

Sharma P, Maff ulli N. Tendon injury and 

tendinopathy: healing and repair. J Bone 

Joint Surg Am. 2005 Jan;87(1):187-202. 

Koes BW, van Tulder MW, Thomas S. BMJ 

2006 Jun 17;332(7555):1430-4. 

Clarkson PM, Hubal MJ. Exercise-induced 

muscle damage in humans. Am J Phys Med 

Rehabil. 2002 Nov;81(11 Suppl):S52-69. 

Laskowski-Jones L. First aid for sprains. 

Nursing. 2006 Aug;36(8):48-9. 

Arnau JM, Vallano A, Lopez A et al. A critical 

review of guidelines for low back pain 

treatment. Eur Spine J. 2006 May;15(5):543-53. 

Russell RCG, Williams NS, Bulstrode C. (red) 


23rd edition. Arnold Publishers, 2000: 

Disorders of muscle, tendons, ligaments; 

sports medicine: 463-473. 

Petersen J, Holmich P. Evidence based 

prevention of hamstring injuries in sport. Br 

J Sports Med. 2005 Jun;39(6):319-23. 

Maff ulli N, Baxter-Jones AD, Grieve A. Long 

term sport involvement and sport injury 

rate in elite young athletes. Arch Dis Child 

2005 May;90(5):525-7. 

Gaski IA, Martinussen BT, Engebretsen L et 

al. Kneluksasjoner – Oppfølging etter operativ 

terapi. Tidsskr Nor Laegeforen. 2004 Apr 

22;124(8):1078-80. 

Kvakestad R, Frihagen F, Melhuus K et al. 

Kneskader ved Legevakten i Oslo. Tidsskr 

Nor Laegeforen 2003 Feb 6;123(3):322-4. 

Jarvinen TA, Kaariainen M, Jarvinen M et al. 

Muscle strain injuries. Curr Opinion 

Rheumatol. 2000 Mar;12(2):155-61. 

Adirim TA, Cheng TL. Overview of injuries 

in the young athlete. Sports Med. 

2003;33(1):75-81. 

Van Tulder M, Becker A, Bekkering T et al. 

Chapter 3. European guidelines for the 

management of acute nonspecifi c low 

back pain in primary care. Eur Spine J. 2006 

Mar;15 Suppl 2:S169-91. 

Robinson CM, Aderinto J. Posterior shoulder 

dislocations and fracture-dislocations. J 

Bone Joint Surg Am. 2005 Mar;87(3):639-40. 

Knapik JJ, Reynolds KL, Harman E. Soldier 

load carriage: historical, physiological, 

biomechanical and medical aspects. 

Mil med. 2004 Jan;169(1):45-56. 


15. Nyrer og urinveier 

Hovedfunksjonen til nyrene og urinveiene er å regulere væskemengden og skille ut 

avfallstoff er i kroppen. Dette kapitlet tar for seg oppbygningen av nyrene, urinlederne, 

urinblære og urinrør. 

Kapittelet tar også kort for seg skader og sykdommer i urinveiene. 


156 

Anatomi Last’s 1994, Dahl 1994,Guyton 2005 

Urinen som dannes i nyrene føres videre via 

urinlederne og ned i blæren. 

Urinblæren fungerer som en midlertidig 

oppsamlingsplass (reservoar) for urinen, 

inntil den skilles ut gjennom urinrøret ved 

vannlating. 

Nyrene 

Nyrene er to bukorganer som ligger helt 

bakerst mot ryggen. Nyrene er ca 11 cm 

lange og ligger på hver sin side av ryggsøylen. 

Urinen som produseres i nyrene, går i små 

kanaler og rør, for deretter å samles i nyrebekkenet. 

Herfra fører urinlederen urinen 

videre ned mot blæren. Nyrene er med på 

å regulere mengden og sammensetningen 

av væsken i kroppen. Det er viktig å være 

klar over at ved sirkulasjonssvikt og lavt 

blodtrykk reduseres nyrefunksjonen. Dette 

ser man raskt på nedsatt urinproduksjon. 

Mengden urin som produseres i løpet av 

en time (timeurin) bør ligge over 50 ml hos 

voksne. Måling av denne hjelper oss ved 

vurdering og behandling av pasienter. Ved 

nedsatt nyrefunksjon vil timeurinen gå ned 

og konsentrasjonen av avfallstoff er i blodet 

vil øke. 

Urinlederene 

Urinlederene er to rør som går fra hver sin 

nyre, og som ender i urinblæren. 

De er ca 25 cm lange. På enden av hver 

urinleder er det en slags fold som virker 

som en enveisventil. Det vil si at den tillater 

urin å gå ned i blæren, men forhindrer 

tilbakestrømning av urin opp i nyrene. 

Urinblæren 

Urinblæren er et hulorgan som ligger i 

fremre del av bekkenet vårt. 

Den fungerer som et reservoar og som pumpe 

for utdrivelse av urin under vannlating. 

Dens størrelse og form er avhengig av 

urinvolumet den inneholder. Tømmingen 

er normalt fullstendig, noe som er en 

viktig faktor for bekjempelse av bakterier i 

blæren. 

Urinrøret 

Urinrøret er ca 18 cm langt hos menn og ca 

4 cm hos kvinnen. Hos menn fungerer den 

også som utførselsgang for sæd. 

a 

b 

c 

d 

e 

Oversikt urinveier med binyre (a), nyre (b), urinleder 

(c), blære (d) og urinrør (e). 

a 

b 

c 

Nyre med nyrebekken (a), urinleder (b) og fi ltreringssystem 

i ytre del (c) 

Skader i nyrer og urinveier 

Salvatierra 1969,Tintinalli 2000,Santucci RA 2004, Hudak 2005, 

Abu-Zidan 1999 

I tidligere kriger har skader i urinveiene 

forekommet hos opp til 10 % av de som 

innlegges med gjennomtrengende bukskader 

(penetrerende abdominalskader) som for 

eksempel skudd eller knivstikk. I Vietnamkrigen 

utgjorde nyreskadene ca. 1/3 av 

urogenitale skader. Bilulykker er den 

vanligste årsaken til nyreskade i vestlige 

land. Se også Kapittel 16 - Kjønnsorganene. 


Sykdommer i nyrer og urinveiene 

Urinveisinfeksjon (UVI) 

Foxman 2002, Fihn 2003, Wagenlehner 2006 

Urinveisinfeksjon skyldes oppvekst av 

bakterier i øvre (nyrebekken) eller nedre 

(blære/urinrør) urinveier. Kvinner er mer 

utsatt enn menn pga kortere urinrør. 

Vanlige symptomer ved infeksjon i nedre 

urinveier er hyppig vannlating, ofte med 

smerter og svie. Eventuelt fraværende 

vannlating. Urinen kan være grumsete, 

blodig og kan lukte vondt. Ved infeksjon 

i øvre urinveier vil man ofte ha de samme 

symptomene som ved infeksjon i nedre 

urinveier. I tilegg får man gjerne høy feber, 

frysninger og tidvis smerter i nedre del av 

ryggen. Ved mistanke om infeksjon i øvre 

urinveier må lege kontaktes straks. 

Diagnosen stilles ut ifra symptomer, 

urinprøve (urinstiks, urindyrkning) og i 

blant med blodprøver. 

Urinveisinfeksjon behandles med antibiotika. 

Hos voksne er det som oftest tilstrekkelig 

med tre til fem dagers kur mot ukomplisert 

nedre urinveisinfeksjon, mens behandlingen 

for øvre urinveisinfeksjon er lengre. 

Det anbefales å drikke rikelig med væske. 

Gjerne 2 liter eller mer i døgnet. 

Nyrestein Moe 2006 

Nyrestein er små salt- eller kalkkrystaller som 

felles ut og danner små legemer, «steiner». 

Når steinene begynner å vandre nedover i 

urinlederne, gir de sterke smerter. 

Symptomer er sterke, krampeaktige smerter 

som kommer i anfall (nyrekolikk) og som 

kjennes aller sterkest over nyrene det vil si 

i flanken og noe baktil. Smerteutstråling til 

lyske og ned i pungen er mulig. Pasienter 

med nyresteinskolikk får «steinvondt» og 

beskriver smertene som vannvittig sterke. 

Pasienten får sterk trang til å holde seg i 

bevegelse. Medikamentell behandling er 

eventuelt smertestillende. 

I noen tilfeller må man fj erne eller knuse 

steinen. I mange tilfeller går steinen ned i 

blæren av seg selv, og man vil da kunne få 

ut steinen ved neste vannlating. Dette kan 

skje uten at pasienten merker noe til det. 

Sædblæren 

Diverse 

Prostata kjertelen 

Anatomisk oversikt over det mannlige 

forplantningsorgan 

Nyrer og urinveier Kapittel 15. 

Bitestikkel 

Skrotum 

Blærekateter er en plastslange som føres 

opp gjennom urinrøret til blæren. 

Et kateter brukes i forbindelse med 

undersøkelser/operasjoner, for å måle hvor 

mye urin som produseres pr time eller på 

pasienter med vannlatingsbesvær. 

Sanitetssoldater kan bli bedt om å assistere 

ved innleggelse av kateter. Pullen 2004,Rushing 2004 

Prosedyren er beskrevet i vedleggsdelen i 

boka. 


Skjede 

Anatomisk oversikt over det kvinnelige 


Testikkel 

Kjønnslepper 

Testikkel 

Urinblæren 

Symfysen 

Sædlederen 

Svamplegeme 

Urinrøret 

Penis 

Eggleder 

Eggstokk 

Livmor 

Urinblæren 

Symfysen 

Svamplegeme 

Klitoris

158 

REFERANSER 



forlag,1994: 354-360. 



New York,1994: 366-377. 

Guyton AC, Hall JE .Text book of Medical 



Kelen GD. Genitourinary trauma. Tintinalli 

JE, Kelen GD, Stapczynski JS eds. Emergency 

medicine a comprehensive study guide. 

5th edition. McGrawHill, 2000: 1711-1718. 

Salvatierra O Jr, Rigdon WO, Norris DM et 

al. Vietnam experience with 252 urological 

war injuries. J Urol. 1969 Apr;101(4):615-20. 

Hudak SJ, Morey AF, Rozanski TA et al. 

Battlefi eld urogenital injuries: changing 

patterns during the past century. Urology. 

2005 Jun;65(6):1041-6. 

Santucci RA, Wessells H, bartsch G et al. 

Evaluation and management of renal 

injuries: consensus statement of the renal 

trauma subcommittee. BJU Int. 2004 

May:93(7):937-54. 

Abu-Zidan FM, Al-Tawheed A, Ali YM. 

Urologic injuries in the Gulf War. Int Urol 

Nephrol. 1999;31(5):577-83. 

Wagenlehner FM, Naber KG. Treatment of 

bacterial urinary tract infections: presence 

and future. Eur Urol. 2006 Feb;49(2):235-44. 

Epub 2006 Jan 18. 

Fihn SD. Clinical practice. Acute 

uncomplicated urinary tract infection in 

women. 

N Engl J Med. 2003 Jul 17;349(3):259-66. 

Foxman B. Epidemiology of urinary tract 

infections: incidence, morbidity, and 

economic costs. Am J Med. 2002 Jul 8;113 

Suppl 1A:5S-13S. 

Moe OW. Kidney stones: pathophysiology 

and medical management. Lancet. 2006 

Jan 28;367(9507):333-44. 

Pullen RL Jr. Inserting an indwelling urinary 

catheter in a male patient. Nursing. 2004 

Jul;34(7):24. 

Rushing J. Inserting an indwelling urinary 

catheter in a female patient. Nursing. 2004 

Aug;34(8):22. 


En god oversiktsartikkel om nyreskader: 

· Santucci RA, Wessells H, Bartsch G et al. 

Evaluation and management of renal 

injuries: consensus statement of the 

renal trauma subcommittee. BJU Int. 

2004 May:93(7):937-54. 


16. Kjønnsorganene 

I dette kapitlet beskrives kjønnsorganenes oppbygging, funksjon og noen utvalgte skader 

og seksuelt overførbare sykdommer. 

Seksuelt overførbare sykdommer er et samlebegrep for sykdommer, som smitter ved 

seksuell omgang. 


Urinblæren 

Symfysen 

Sædlederen 

Svamplegeme 

Urinrøret 

Penis 

Eggleder 

Eggstokk 

Livmor 

Urinblæren 

Symfysen 

Svamplegeme 

160 

Klitoris 

Kjønnsorganenes oppbygging 

og funksjon Last’s 1994, Dahl 1994 

Det mannlige forplantningsorganet består 

av testikkel, bitestikkel, sædleder, prostatakjertel, 

urinrør og penis. Testiklene (testis) 

er to ovale kjertler som ligger i pungen 

(skrotum). Testiklene produserer hormonet 

testosteron og sædceller. Bitestiklene ligger 

på toppen av hver testikkel, og her foregår 

videre modning av sædcellene. Kanalene i 

bitestikkelen fortsetter videre ut i sædlederen. 

Sædlederen forener seg med utførselsgangen 

til sædblæren før de sammen munner ut 

i urinrøret (uretra). Sædblæren er ikke et 

reservoar for sædceller, men produserer 

sekret som avgis under utløsning. 

Testikkel 

Skrotum 

Prostata kjertelen 

Bitestikkel 

Anatomisk oversikt over det mannlige 


Kjønnslepper 

Skjede 

Anatomisk oversikt over det kvinnelige 


Sædblæren 

Der hvor sædlederen og sædblæregangen 

munner ut i urinrøret, ligger prostatakjertelen. 

Den er en fast muskuløs kjertel, formet som 

en kastanje. Den omgir urinrøret, og ved 

ejakulasjon avgir den også sekret. Prostata 

er liten inntil puberteten. 

Etter 40-50 års alderen har den en tendens 

til å vokse ytterlige. Ved en slik vekst kan 

vannlatingsbesvær oppstå på grunn av 

press på urinrøret. Like etter at urinrøret 

forlater prostatakjertelen, går den inn i 

penis. Penis består i hovedsak av 

svamplegemer. Ved seksuell opphisselse vil 

mer blod gå inn i svamplegemet enn det 

som går ut, slik at volumet øker og penis 

blir hard. Når stimuleringen forsvinner vil 

mer blod renne ut av svamplegemet og 

volumet minsker igjen. 

Det kvinnelige forplantningsorganet består 

av indre og ytre kjønnsorganer. 

Til de indre kjønnsorganene regnes to 

eggstokker, to eggledere, livmoren (uterus) 

og skjeden (vagina). Eggstokkene ligger i 

bekkenet og er ca 3 cm lange. I eggstokkene 

lagres eggcellene og viktige hormoner 

produseres. Disse hormonene styrer blant 

annet kvinnens månedlige menstruasjon. 

Egglederen, en på hver side, er ca 10 cm 

lang og munner ut øverst i livmoren. 

Egglederen er med på å transportere egget 

til livmoren. Livmoren er et tykkvegget 

muskuløst organ. Veggene i livmoren 

gjennomgår månedlige, sykliske forandringer, 

som periodisk fører til slimhinneavstøtning 

og blødning, menstruasjon. 

Skjeden er et hulorgan som er ca 8-10 cm 

langt. Når en kvinne blir seksuelt opphisset 

forlenges og utvides den delen av skjeden 

som er nærmest livmoren. Det foregår også 

en utsivning av væske fra kapillærnettet. 

Dette gjør overflaten fuktig. 

De ytre kvinnelige kjønnsorganer består 

av venusberget (mons pubis), ytre og indre 

kjønnslepper, klitoris og skjedeinngangen. 

Klitoris er et erektilt organ og oppbygningen 

minner om svamplegemet hos mannen. 


Skader på kjønnsorganene 

Hyppighet av skader på kjønnsorganene 

angies litt forskjellig, da enkelte undersøkelser 

bare tar for seg kjønnsorganer 

mens andre ser på kjønnsorganer og 

urinveier under ett. Hyppigheten ligger i 

størrelsesorden 0,6 % til 2,5 % av det totale 

antall skader i strid. Av naturlige årsaker 

gjelder disse tallene mannlige soldater. 

I den grad kvinner påføres skader på 

kjønnsorganene i krigssituasjoner, dreier 

det seg stort sett om tortur, misshandling 

og voldtekt av sivile Journal of urology 

Sårskader på penis 

Det er ikke uvanlig at små rifter kan oppstå 

i huden. Disse vil gro på samme måte som 

andre sårskader i huden, og behandles 

deretter. Det mest vanlige er en rift i 

strengen som sitter fast i forhuden, like 

under penishodet (se også seksuelt 

overførbare sykdommer). 

Symptomer 

Blødninger og smerte er symptomer på 

slike skader. 

Førstehjelp 

Komprimering av sår, sårbehandling 

Om blødningen ikke stanser, eller om man 

er i tvil, henvises pasienten til kvalifi sert 

helsepersonell. 

Testikler/Pungen 

Direkte traume på pungen vil i de fl este 

tilfellene resulterer i hevelse. I verste fall 

kan testiklene bli skadet så mye at de 

sprekker. 

Symptomer 

Sterke smerter i pungen, samt nedre del av 

buken. 

Førstehjelp 

Kalde omslag, enkel sårbehandling ved 

eventuell kuttskade. Ved større traumer 

evakueres pasienten til kvalifi sert helsepersonell, 

da det er vanskelig å skille mellom 

en enkel hevelse av pungen og skade på 

testiklene. Medikamentell behandling vil 

være smertestillende medisiner. 

Behandling 

Videre behandling vil avhenge av skadens 

type og omfang. 

Testikkel torsjon 

Kjønnsorganene Kapittel 16. 

Mest vanlig hos yngre, men sees i sjeldne 

tilfeller hos voksne. Tilstanden skylles at 

en testikkel roterer rundt sin egen akse og 

dermed klemmer av blodsirkulasjonen. 

Symptomer 

Plutselig innsettende sterke smerter, 

kvalme og oppkast. Det fi nnes tilfeller hvor 

smertene kun ligger i buken. Pungen er 

rød, hoven og smertefull ved berøring. 

Førstehjelp 

Pasienten skal raskt evakueres til nærmeste 

kvalifi serte helsepersonell for videre 

vurdering og behandling. Medikamentell 

behandling vil være smertestillende som 

kan gis ved sterke smerter. 

Behandling 

Pasienten må behandles kirurgisk. 

Blod i urinen 

Blod i urinen er ikke normalt, men som 

regel er det heller ikke akutt livstruende om 

det skjer uten forutgående traume/skade. 

Mengden kan variere; fra synlige mengder 

med mørkerød urin - til små mengder som 

kun er synlig under et mikroskop. 

Små mengder kan forekomme ved 

urinveisinfeksjon. Blod i urinen etter et 

traume gir grunnlag for mistanke om 

skader på urinveiene. 

Symptomer 

Pasienten kan ha smerter i nedre del av 

buken, samt i ryggen, gjerne på sidene 

(nyrelosjene). 

Nyresteinsanfall gir kraftige smerter og 

pasienten trenger rask smertelindring. 

Førstehjelp 

Ved skade på nyrene kan det forekomme 

blødning ut i buken (indre blødning). 

Infusjon kan bli nødvendig. Vurder behov 

for innleggelse av venekanyle og eventuell 

infusjon. Pasienten evakueres til nærmeste 

kvalifi serte helsepersonell for videre 

vurdering og behandling. 

Behandling 

Videre behandling vil avhenge av årsaken 

til blod i urinen. 


162 

Sykdommer 

Seksuelt Overførbar Sykdom (SOS 

Det at en sykdom klassifiseres som en 

Seksuelt Overførbar Sykdom innebærer 

ikke nødvendigvis at den må være overført 

ved seksuell kontakt. Bakterier og virus 

smitter blant annet ved utveksling av 

kroppsvæsker som spytt, slim og blod. 

Man kan derfor bli smittet ved munnsex 

og ved direkte hudkontakt. Risikoen for å 

få disse sykdommene ved seksuell kontakt 

reduseres drastisk ved bruk av kondom. 

Holmes 2004 Når en person får behandling for 

en seksuelt overførbar sykdom er det også 

helt nødvendig å undersøke og behandle 

personens seksualpartnere. 

Klamydia Peipert 2003 

Dette er den hyppigste seksuelt overførbare 

sykdommen. I Norge ble det i 2009 meldt 

inn 22.754 tilfeller av klamydia til MSIS 

(Meldesentral for infeksjonssykdommer i 

Norge). MSIS 2019 

Symptomene opptrer 1-3 uker etter seksuell 

kontakt. Hos menn er symptomene 

svie eller ubehag ved vannlating og/eller 

gjennomsiktig eller blakket puss/slim fra 

urinrørsåpningen. De fleste kvinner er uten 

symptomer, men noen har blakket utfl od. 

Så mange som 85-90% med klamydia har 

ingen symptomer, og infeksjonen kan vare 

i fl ere måneder.Stamm 1999 Ubehandlet klamydiainfeksjon 

hos kvinner er en viktig årsak 

til ufrivillig barnløshet. Klamydiainfeksjon 

behandles med antibiotika. 

Genital herpes hos kvinne. 

Gjennomsiktig eller farget puss/slim fra urinrøret og 

svie ved vannlatning er symptomer for fl ere typer 

seksuelt overførbare sykdommer. 

Gonoré Brown 1999 (Part I) 

Gonoré er forårsaket av en bakterie. 

Den er relativt sjelden i Norge, hvor det 

bare ble meldt om 399 tilfeller i 2010. 

MSIS 2019 Imidlertid er sykdommen helt vanlig 

i andre deler av verden. Gonoré og Klamydia 

har mange felles symptomer. Sykdommen har 

tidligere kunnet behandles greit med 

antibiotika, men de senere årene har 

det oppstått resistente bakteriestammer 

(bakterier med motstandsevne til en gitt 

antibiotika). I tillegg til sterilitet og ubehag, 

kan gonoré føre til betennelser i leddene. 

Syfilis Brown 1999 (Part I),Bekkelund 2001 

Syfi lis er en smittsom urogenital sykdom, 

forårsaket av bakterien Treponema pallidum. 

Syfilis smitter ved direkte kontakt med 

puss/sekret fra hud- eller slimhinnesår. 

Primær syfilis kan gi et smerteløst, 

velavgrenset sår på penis, kjønnslepper 

eller endetarmsåpningen. Etter en uke eller 

to blir det en lokal lymfeknutehevelse. 

En til to måneder etter at primærsåret har 

oppstått kommer sekundær syfilis. Bakterien 

har da gått over i blodet og gir allmennsymptomer 

som trøtthet, hudforandringer 

og generell lymfeknutesvulst. Tertiær syfilis 

oppstår etter flere år, og kan resultere i 

hudforandringer, nervelammelser, leddforkalkninger, 

hjerte/kar sykdommer og 

hjerneskade. Behandlingen er antibiotika. 

Sykdommen var nesten utryddet i Norge, 

men er nå økende. I 2010 ble meldt om 86 

tilfeller. MSIS 2019 


Kjønnsvorter (kondylomer) 

Brown 1999 (part II), O’Mahony 2005 

Kondylomer er en genital infeksjon, 

forårsaket av et virus. Infeksjonen er 

utbredt i befolkningen, men bare en liten 

andel har symptomer. Viruset smitter ved 

seksuell kontakt. Klinisk infeksjon kjennetegnes 

ved blomkållignende eller spisse vorter på 

kjønnsorganet. Vortene kan gi kløe og svie. 

Ofte vil vortene forsvinne av seg selv. 

Behandling omfatter pensling med liniment, 

krem, frysing eller laser. Store og synlige 

vorter kan fj ernes kirurgisk. 

Flatlus Roberts 2002 

Flatlus er lite hyppig i Norge. Flatlus fester 

seg til kjønnshår, kroppshår og skjegg. 

Den får næring ved å suge blod. 

Symptomene er kløe og svie, noe som er 

en allergisk reaksjon på lusebittet. Lusen 

overføres ved seksuell kontakt, men kan 

også overføres ved vanlig kroppskontakt. 

Diagnosen stilles ved funn av levende lus 

som er ca 2 mm store. Pasienten behandles 

ved hjelp av malation-sjampo eller liniment. 

Sengetøy og kroppsnært tøy skal vaskes på 

over 60 grader Celcius. 

Skabb Brown 1999 (Part II),Heukelbach 2006 

Skabb er en hudsykdom som smitter lett 

ved hudkontakt, også ved seksuell kontakt. 

Ta aldri på et utslett uten hansker! Den lille 

skabbmidden graver ganger i huden og 

legger egg der. Dette fører etter hvert til 

kløe som kan bli svært plagsom. Kløen 

skyldes en allergisk reaksjon på avfallsstoff er 

fra skabbmidden. Etter smitte tar det fi re til 

seks uker før symptomene kommer. 

Skabbmidden trives best på steder der 

huden er tynn. Favorittplassene er mellom 

fi ngrene, ved håndleddene, i armhulen, 

albue og i lysken/genitalia. Her kan man 

også fi nne små sår og noen millimeter 

lange striper i huden som er ganger som 

skabbmidden har laget. Typisk for skabbkløen 

er at den er mest plagsom om nettene 

og i varme. Behandlingen består av smøring 

med krem som inneholder 

Permetrin. I tillegg må alle klær og s 

engetøy vaskes (over 60 grader Celcius) 

eller henges ute til lufting i fl ere dager. 

Kjønnsvorter kjennetegnes ved blomkållignende eller 

spisse vorter på kjønnsorganet. Vortene kan gi kløe og 

svie. 

Genital herpes Nilsen 2002,Steben 2005 

Genital herpes er forårsaket av Herpes 

simplex virus (HSV). Viruset smitter ved 

kontakt med hud eller slimhinner. Genital 

herpes gir en hvilende (latent) infeksjon med 

periodiske nye utbrudd. Hyppigheten av 

nye utbrudd varier (fra 0 og oppover), men 

svært få har hyppige utbrudd. De som blir 

smittet får sår på kjønnsorganet. Det ligner 

på et forkjølelsessår. Sårene starter som 

grupper av små blemmer som brister etter 

få dager. Endelig diagnose stilles ved at man 

tar prøve av sårene. Antiviral behandling gis 

til dem som har store plager, og man oppnår 

å mildne plagene, samt forkorte varigheten. 

Behandlingen bør iverksettes så tidlig som 

mulig. Om lag en firedel av befolkningen 

har vært utsatt for genital smitte med 

herpesvirus,Eskild 1999 men bare få av disse har 

noen gang hatt symptomer. Genital hkan 

også smitte mellom utbrudd. 

Vær oppmerksom på at herpes kan smitte mellom 

munn og kjønnsorgan. 



164 

HIV (Human Immunodeficiency Virus) 

Simon 2006 

HIV er en smittsom virusinfeksjon med 

humant immunsviktvirus. Viruset fører til 

svekkelse av immunforsvaret slik at 

pasienter blir mer utsatt for infeksjoner og 

visse kreftformer. HIV smittes via blod eller 

ved seksuell kontakt. I misbruksmiljøer der 

blodige sprøyter brukes av flere, kan HIV 

spre seg raskt. Ellers smitter HIV først og 

fremst ved seksuell kontakt. Hudkontakt 

med en HIV-smittet vil være ufarlig 

I homofile miljøer var det epidemi liknende 

tilstander før kunnskap om sykdommen og 

viktigheten av forebygging ble alminnelig 

kjent. De fleste som får viruset i dag smittes 

ved heteroseksuell kontakt. 

Etter at HIV-smitte har funnet sted, kan det 

ta opptil tre måneder før det kan påvises 

ved blodprøver. 

Når en HIV-smittet får klart definerte 

symptomer, sier vi at de har utviklet 

sykdommen AIDS (Acquired Immune 

Deficiency Syndrome). Symptomer på 

AIDS oppstår når immunforsvaret er blitt 

alvorlig svekket. Symptomer på AIDS kan 

være svette, feber, diare, tørrhoste, lungebetennelse, 

hodepine, utslett og vekttap. 

Diagnosen stilles ved hjelp av blodprøver. 

Man kan være HIV-positiv i mange år før 

AIDS-sykdommen bryter ut, men det ser 

ut til at alle som er smittet med HIV-viruset 

utvikler den dødelige AIDS -sykdommen 

etter noen år. 

AIDS Awareness symbolet 

Moderne medisiner kan gjøre at sykdommen 

forløper langsommere, men det er enda 

ikke funnet noen medisin som kurerer den. 

I 2009 ble det diagnostisert 282 nye HIVsmittede 

i Norge, 183 menn og 99 kvinner. 

Totalt var det per 2009 diagnostisert 4.368 

HIV-smittede i landet. MSIS 2008 HIV -infeksjon 

er mye mer utbredt utenfor Norge. 

En regner med at nesten 33 millioner 

mennesker i verden lever med HIV, og 

at rundt 1.8 millioner døde som følge av 

sykdommen i 2009. WHO 2010 Verst rammet er 

en del land i Afrika sør for Sahara, der opptil 

en tredjedel av innbyggerne er smittet. 

Gilbert 2002 Økningen i antall smittede er også 

svært stor i en del land i fj erne Østen og i 

Russland. 

Det å være HIV-positiv betyr i de fl este land 

at man ikke kan tjenestegjøre i Forsvaret. 

Unntaket er en del land i Afrika, der en stor 

del av soldatene er HIV-positive. 

I Sør-Afrika er omtrent en fj erdedel av 

soldatene HIV-positive, mens andelen i 

Zimbabwe er over 50 prosent. Det er også 

verd å merke seg at mange soldater blir 

HIV-smittet under tjenesten. I Russland må 

man være HIV-negativ for å komme inn i 

Forsvaret, men ved dimisjon er likevel 40 av 

100 000 HIV-positive. Det er også land som 

ikke sjekker soldatene for HIV, 

så mørketallene kan være store 

Newzimbabwe2008, J Michaels 2004,Forei L Garrettgn 2005 

For å unngå blodsmitte som for eksempel 

ved sårbehandling, sprøytesetting 

(injeksjon) eller ved intravenøs behandling, 

benyttes sikkerhetstiltak som er beskrevet 

andre steder i boka. Seksuelt avhold 

reduserer risikoen for å få HIV, men bruk av 

kondom minsker også smittefaren. 

Behandlingen etter at en er smittet, går ut 

på å gi medisiner som reduserer antall virus 

i kroppen. På den måten utvikler sykdommen 

seg langsommere. Øvrig behandling består 

i å kurere alle de sykdommene som kroppen 

blir rammet av på grunn av immunsvekkelsen 

som viruset forårsaker. 

Selv om det er et relativt lite antall som dør 

i Norge i dag av AIDS – er det svært 

bekymringsfullt at antallet HIV-smittede 

fortsetter å øke. Det er viktig at bevisstheten 

på virusets tilstedeværelse opprettholdes 

og at nødvendige forhåndsregler taes for å 

forebygge smittespredning. 


REFERANSER 


Menneskets Anatomi. Cappelens f 

orlag,1994: 360-370. 



New York,1994: 384-411. 

Holmes KK, Levine R, Weaver M. Eff ectiveness 

of condoms in preventing sexually 

transmitted infections. Bull World Health 

Organ. 2004 Jun;82(6):454-61. 

Nilsen Ø, Blystad H, Aavitsland P. Genital 

chlamydainfeksjon, gonore og syfi lis i 

Norge i 2003. MSIS-rapport 2004;32:13. 

Cecil JA, howell MR, Tawes JJ. Features of 

Chlamydia trachomatis and Neisseria 

gonorrhoeae infection in male Army 

recruits. J Infect Dis. 2001 Nov 

1;184(9):1216-9. 

Stamm WE. Chlamydia trachomatis 

infections of the adult. In: Holmes KK, Mård 

P-A, Sparling PF, et al., eds. Sexually 

transmitted diseases. 3rd ed. McGraw-Hill, 

New York, 1999:407-22. 

Peipert JF. Clinical practice. Genital 

chlamydial infections. N Engl J Med. 2003 

Dec 18;349(25):2424-30. 

Nilsen Ø, Blystad H. Gonore og syfi lis i 

Norge 2005. MSIS-rapport 2006;34:14. 

Brown TJ, Yen-Moore A, Tyring SK. An 

overview of sexually transmitted diseases. Part 

I. J Am Acad Dermatol. 1999 Oct;41(4):511-32. 

Brown TJ, Yen-Moore A, Tyring SK. 

An overview of sexually transmitted 

diseases. Part II. J Am Acad Dermatol. 1999 

Nov;41(5 Pt 1):661-77. 

Bekkelund SI, Grønli O, Johnsen SH. 

Syfi lisscreening av nevrologiske pasienter. 

Tidskr Nor Laegeforen. 2001 Mar 

10;121(7):786-8. 

Simon V, Ho DD, Abdool Karim Q. HIV/AIDS 

epidemiology, pathogenesis, 

prevention, and treatment. Lancet. 2006 

Aug 5;368(9534):489-504. 

Nilsen Ø, Blystad H, Aavitsland P. HIVsituasjonen 

i Norge per 31. desember 2003. 

MSIS-rapport 2004; 32:8. 

UNAIDS. 2006 report on the global AIDS 

epidemic: a UNAIDS 10th anniversary 

special edition. Http://www.unaids.org/en/ 

HIV_data/2006GlobalReport/default.asp 

Gilbert L, Walker L. HIV/AIDS in South 

Africa: an overview. Cad Saude Publica. 

2002 May-Jun;18(3):651-60. 

Steben M. Genital herpes simplex 

virus infection. Clin obstet Gynecol. 2005 

Dec;48(4):838-44. 

Nilsen A. Systemisk antiviral behandling 

ved herpes genitalis. Tidsskr Nor 

Laegeforen. 2002 Nov 30;122(29):2805-6. 

Eskild A, Jeansson S, Jenum PA. Herpes 

simplex-virus type 2-antistoff er hos gravide 

I Norge. Tidsskr Nor Laegeforen. 1999 Jun 

20;119(16):2323-6. 

O’Mahony C. Genital warts: current and 

future management options. Am J Clin 

Dermatol. 2005;6(4):239-43. 


Roberts RJ. Clinical practice. Head lice. N 

Engl J Med. 2002 May 23;346(21):1645-50. 

Forei L Garrettgn. Aff airs. July/August 2005. 

Journal of Urology V 172, I5 page 800 – 04, 

og Journal of Urology V 169 I4 page 586. 


· http://seksuellopplysningen.no. / 

God nettside med generell informasjon 

om seksuelt smittsomme sykdommer. 

· http://www.hivnorge.no/ 

Generell informasjon om HIV. 


166 


17. Øyne, ører, nese, hals 

og munnhule 

Dette kapittelet gir en kort innføring i det spesielle ved ansiktsskader, og behandlingen av 

disse skadene. Høyenergi eller vold mot ansiktet vil kunne gi en ansiktsskade som rammer 

både øyne, tenner, kjeve, ører, nese og/eller halsen. Betegnelsen «halsen» i dette kapitlet 

brukes om svelget, altså det området som ligger bak munnen og foran spiserøret der 

luftrøret begynner. Betegnelsen «munnhulen» inkluderer munnen, tenner og kjeve. 

I tillegg til skader i ansiktet, nevner vi også i dette kapittelet noen vanlige sykdommer i 

øyne, ører, nese, hals og tenner og behandling av disse sykdommene. 

Se også Kapittel 18 – Vanlige symtomper og medisinske tilstander for mer informasjon om 

enkelte av disse. 


Regnbuehinnen 

Hornhinnen 

Pupillen 

Linsen 

Senehinnen 

168 


Dahl 1994, Guyton 2005 

Øyet 

Øyet ligger i øyehulen, omgitt av fettvev 

og 6 muskler som styrer øyets bevegelser. 

Øyehulen dannes av kraniet og beskytter 

øyet på sidene og baktil. Fortil er øyet kun 

beskyttet av øyelokket og øyevippene 

(cilier). Øyelokkene inneholder små kjertler 

som skiller ut en fet væske. Denne har 

smørende og bakteriehemmende egenskaper. 

Tårer dannes i tårekjertelen som ligger i 

øyehulen. Når vi blunker fuktes og smøres 

øyet. Tårene dreneres via tårekanalene til 

nesen. 

Øyet består av fl ere lag. Ytterst fi nner vi 

hornhinnen (kornea) som er gjennomsiktig 

og danner den forreste 1/5 av øyeeplets 

vegg. Resten av øyeeplets vegg er dannet 

av senehinnen (sklera). Sklera er «det hvite 

i øyet». Over den delen av sklera som vi ser, 

samt på innsiden av øyelokkene er det en 

hinne som heter konjunktiva. Denne gir 

friksjonsfri bevegelse av øyelokkene mot 

øyet. Regnbuehinnen (iris) er den fargede 

platen bak hornhinnen. Hullet i regnbuehinnen 

danner pupillen. Regnbuehinnen inneholder 

muskler som kan gjøre pupillen større eller 

mindre slik at rett mengde lys slipper inn i 

øyet. Bak regnbuehinnen ligger linsen. 

Den er festet via tråder til en muskel som 

regulerer linsens krumning og derved 

fokuserer det vi ser på. 

Bak linsen er øyet fylt med glasslegemet. 

Dette er en gjennomsiktig og fargeløs gelé 

som holder øyet utspilt. 

Øyets anatomi 

Inne i øyet, bakenfor linsen er hele øyet 

kledd av netthinnen (retina). Netthinnen 

inneholder spesialiserte nerveceller som 

omdanner det vi ser til elektriske signaler 

som hjernen oppfatter som et bilde. Sentralt 

bak på netthinnen fi nner vi den gule fl ekk. 

Her ligger skarpsynet. Synsnerven leder 

synssignalene fra øyet (retina) til hjernen. 

Øret 

Øret består av det ytre øret, mellomøret og 

det indre øret. 

· Det ytre øret består av øremuslingen 

og ytre øregang. I dette området fanges 

lydbølgene opp og ledes inn mot 

trommehinna. 

· Mellomøret består av trommehinna og 

de tre småknoklene hammeren, 

stigbøylen og ambolten. Her blir 

lydbølgene omgjort til en mekanisk 

bevegelse som forsterkes og ledes 

gjennom mellomøret. Det går en kanal 

fra mellomøret til svelget. 

Denne kanalen kalles øretrompeten. 

Ved hjelp av denne kan trykkforandringer 

utlignes, slik at det blir samme trykk på 

hver side av trommehinna. 

· Det indre øret består av sneglehuset og 

buegangene. Her fanges lydbølgene 

som kommer fra mellomøret opp og 

gjøres om til et signal som hjernen kan 

tolke som lyd. I tillegg har buegangene 

en viktig funksjon som registreringsorgan 

for bevegelse og likevekt. 

Øremuslingen 

Ørets anatomi 

Trommehinna 

Ambolten 

Ytre øregang 

Stigbøylen 

Hammeren 

Øretrompeten 


Nesen 

Nesehulen består av to halvdeler med en 

brusk som skillevegg og brusk som støtte 

for den myke del av nesen. Det er nesebenet 

og brusken som gir nesen den bestemte 

formen. Fra nesehulen er det åpninger inn 

til bihulene, som er små hulrom blant 

annet i kinnbenet og pannebenet. 

Nesen sørger for at luften vi puster inn 

blir oppvarmet, fuktet og fi ltrert. I tillegg 

fungerer nesen som lukteorgan. 

Halsen 

Svelget danner overgangen fra munnhulen 

til spiserøret, nesehulen og strupehodet. 

Svelgveggen består av fl ere lag tverrstripet 

muskulatur og spiller en viktig rolle under 

svelgingen. Strupelokket som sitter over 

strupehodet skal sørge for at mat og drikke 

ikke kommer ned i luftrøret. Bjålie 1992 

Munnhulen 

Munnhulen er første del av fordøyelsesorganet 

hvor bearbeiding av næringsstoff er starter. 

Overfl aten er dekket av tynn munnslimhinne 

som på kjevene er festet til hardt 

underlag. Kinnmuskler og leppemuskler er 

også i munnhulen dekket av slimhinne som 

inneholder mange små spyttkjertler. Tungen 

er en muskel som er festet til innsiden 

av underkjeven og tungebeinet i halsen. 

Tyggeapparatet består av overkjeve og 

underkjeve med tenner. 

Øyne, ører, nese, hals, og munnhule Kapittel 17. 

Bihulene Nese, munn og svelget (inndelt) 

En tann består av to hoveddeler; kronen og 

roten. Rotkanalen, som inneholder nervevev 

og blodårer (pulpa) ligger i den sentrale 

delen av tannen. I over- og underkjeven er 

det et hulrom for hver og en av tennene. 

Roten er festet til kjeven i hulrommene 

med små tråder av bindevevsfi bre. Kronen 

er den synlige delen av tannen. Roten og 

de indre deler av kronen er lagd av et hardt 

vev som kalles dentin. Det ytre laget av 

kronen er dekket med et enda hardere lag 

som kalles emalje. 

Den delen av kjevebenet som omgir 

tennene kalles kjevekammen. Overkjeven 

er festet til skallebasis, mens underkjeven 

er bevegelig. Kjeveleddet har et komplekst 

bevegelsesmønster som kan føre underkjeven 

bakover, fremover, nedover, oppover og til 

sidene. 

Tannens oppbygning 

Nesesvelget 

(Nasofarynks) 

Munnsvelget 

(Orofarynks) 

Strupen 

(Laryngofarynks) 

Kronen på tannen 


Emalje 

Dentin 

Nervevev 

og blodårer 

Roten på tannen

170 

Skader og sykdommer 

Ansiktsskader 

Ansiktsskader kan være svært kompliserte. 

Kvelning på grunn av tiltetting av luftveiene 

(obstruksjon) er den vanligste dødsårsaken 

i forbindelse med denne typen skader. 

Luftveiene kan bli blokkert av oppkast, 

blod og fremmedlegemer som f. eks 

tannproteser. Skader av underkjeven med 

tilbakefall av tungen og skader på strupehodet 

(larynks) er en av hovedårsakene til 

luftveis obstruksjon. 

Fordi vårt bilde av oss selv er så tett knyttet 

til vårt utseende, kan ansiktsskader medføre 

vesentlige psykiske belastninger. Pasienter 

som opplever denne typen skade vil kunne 

trenge ekstra oppmerksomhet fra deg som 

sanitetsperson på grunn av den psykiske 

belastningen. Det er ikke sikkert at pasienten 

bør plasseres i et rom med speil. Det er viktig 

å være klar over at vår tids plastiske kirurgi 

kan gjenoppbygge skader som folk tidligere 

måtte lære seg å leve med. 

Den umiddelbare/akutte førstehjelpen ved 

ansiktstraumer, består av å gi frie luftveier 

og sikre disse, stanse blødninger og 

forebygge sirkulasjonssvikt: ABC. 

Skader i munnhule, tenner og kjeve 

Ved skader (traumer) mot ansiktsregionen 

vil ofte munnhule med tenner og kjeve 

være påvirket. Pasienten skal ha førstehjelp 

i henhold til Førstevurdering ved Traumer. 

Skader i dette område vil ofte kunne hindre 

frie luftveier. 

I tilegg til fysiske plager kan forandringer i ansiktet medføre store psykiske belastninger. 

Dette skal sanitetspersonellet ha et bevisst forhold til. 

Det er nødvendig med inspeksjon av 

munnhulen for å fj erne eventuelle fremmedlegemer. 

Det er ikke uvanlig at tungen faller 

bakover og hindrer luft i å passere, derfor 

må en kontrollere at tungen har normal 

posisjon. Det kan være nødvendig å trekke 

tungen fremover og plassere pasienten i 

sideleie for å hindre at den glir bakover. 

Bruddskader i kjever vil det ofte kjennetegnes 

ved at pasienten ikke kan bite sammen, 

eller at bittet ikke er normalt, det vil si at 

tennene ikke møtes slik som før. Pasienten 

må behandles av tannlege med reponering 

og stabilisering. Når tenner er slått helt ut 

(exartikulasjon) eller brukket, kreves det 

behandling av tannlege med spesialutstyr. 

Ved rask behandling hos tannlege, kan 

tenner som er slått helt ut og ikke skadet 

settes riktig på plass. Da kan de feste seg 

igjen. Mens en venter på behandling er det 

beste sted for oppbevaring av en slik tann 

i pasientens munn eller i melk (egenskaper 

ved melk gjør at cellene på tennes rot 

-overfl ate lever lenger). 

Sykdommer i munnhule og tenner 

De vanligste sykdommer i munnhulen er i 

tennene og deres festeapparat. 

«Hull i tennene» (karies) er en bakteriell 

sykdom der tannsubstans går i oppløsning. 

Når ødeleggelsen nærmer seg nerven 

(pulpa) forårsaker det smerte. 

Pasienten vil ofte få smertestillende og 

behandles eventuelt med antibiotika ved 

alvorlige symptomer. Dette forordnes av 

tannlege. 

Sykdommer i tannkjøttet er sjelden 

smertefulle, men ved betennelse i tannkjøtt 

i forbindelse med visdomstenner i frembrudd, 

vil det kunne bli alvorlige symptomer. 

Tannlegen vil behandle pasienten med 

smertestillende og i de alvorligste tilfellene vil 

de få antibiotika. Det er også viktig å bruke 

antimikrobielt skyllemiddel, for eksempel 

Corsodyl (Klorhexidin). 


Skader i øyet 

Slag mot øyeeplet og åpen (penetrerende) 

øyeskade kan gi redusert syn, smerter i øyet, 

rødt øye og blodansamling i øyelokket eller 

under konjunktiva. Hvis det blør i øyehulen 

bak øyet, vil øyet etter hvert bule ut. 

Pasienten vil da ofte få dobbeltsyn. 

Man må da være observant på at det kan 

dreie seg om en «blow out fraktur», som 

er brudd i skjelettet som danner øyehulen. 

Dette er en alvorlig skade. 

Førstehjelp: Et skadet øye bør være mest 

mulig i ro. Det legges bandasje over begge 

øynene. Dette gjøres fordi øynene våre 

samarbeider og beveger seg samtidig. For 

å holde det skadde øyet i ro må derfor også 

det friske øyet dekkes til. Hvis øyelokket 

er så skadet at det ikke dekker over øyet, 

dekkes selve øyeeplet av et kompress godt 

fuktet med sterilt saltvann. Pasienten skal 

ses på av lege. 

Dersom det er viktig at pasienten har 

synsevne under evakuering, kan man først 

dekke det skadede øyet helt. Deretter dekkes 

det friske øyet, men man lager et lite 

kikkehull slik at det er mulig å se rett fram. 

Da vil øyebevegelsene bli små samtidig 

som pasienten blir mer selvhjulpen. 

Det viktigste man kan bidra med for å 

redusere faren for øyeskader, er god 

beskyttelse. Bruk beskyttende briller ved 

fare for gasser eller stråling, og ved fare for 

fremmed legemer/splinter, som kan skade 

øynene. 

Fremmedlegeme 

Fremmedlegeme på hornhinnen eller 

konjunktiva gir smerter, ruskfølelse, 

lys skyhet og tårefl od. Etter hvert vil øyet bli 

rødt. 

Førstehjelp: Lukk opp øyet og se etter 

fremmedlegemer. Hvis fremmedlegemet 

ligger utenom hornhinnen kan dette fj ernes 

med en bomullspinne. Hvis det ikke er 

mulig å se noe fremmedlegeme kan man 

forsøke å skylle med rikelig vann. Deretter 

legger man på kloramfenikol salve og 

bandasje. Hvis pasienten ikke er betydelig 

bedre etter 24 timer, eller fremmedlegemet 

ligger på hornhinnen og ikke lar seg skylle 

vekk, sendes pasienten til lege. 


Åpen øyeskade 

Subkonjunktival blødning 

Dette er en blødning under konjunktiva. 

Denne tilstanden fører til at sklera (det 

hvite i øyet) blir tildekket av blod. 

Mistenker førstehjelperen en større 

underliggende skade på øyet, skal pasienten 

tilses av en lege. 

Etseskader 

Etseskader på øyet kan gi smerter, rødt øye, 

redusert syn, tårefl od og lysskyhet. 

Pasienten vil ofte holde øyet lukket. 

I de fl este tilfeller er det også etseskader i 

ansiktet. 

Førstehjelp: Åpne øyet (med makt hvis 

nødvendig) og skyll med vann i 20-30 

minutter. Fjern eventuelle partikler med 

en bomullspinne. Transporter pasienten til 

sykehus. 

Bildet viser en blødning under konjunktiva. 


172 

Sykdommer i øyet 

Øyekatarr (konjunktivitt) 

Dette er en betennelse i konjunktiva (den 

ytterste hinnen, som dekker det hvite i 

øyet). Denne tilstanden kan forårsakes av 

bakterier eller virus. Klinisk kan det være 

vanskelig å skille de to. Siden sykdommen 

ikke rammer hele øyet, medfører det derfor 

ingen fare for synet. Bakteriell konjunktivitt 

gir ofte rødt øye, fremmedlegemefølelse, 

kløe, gulaktig sekresjon, tårefl od og eventuelt 

gjenklistrede øyne etter søvn. 

Konjunktivitt som skyldes virus gir ofte rødt 

øye, tårefl od, mer svie og ubehag enn når 

betennelsen skylles bakterier. Sløret syn 

kan forekomme. Pasienten har ofte andre 

symptomer som for eksempel forkjølelse. 

Behandling: Hvis øynene er gjenklistrede og 

har gulaktig sekresjon, er det mer sannsynlig 

at bakterier er årsaken. Mot dette forordner 

legen antibiotika i form av øyedråper (for 

eksempel kloramfenikol øyedråper eller salve). 

Konjunktivitt er smittsomt. Husk grundig 

håndvask. 

Snøblindhet/Sveiseblink 

kan gi overfl adiske sår på hornhinnen 

etter bestråling med ultrafi olett (UV) lys. 

Denne tilstanden fører ofte til rødt øye, 

sterke smerter, tårefl od, lysskyhet og følelse 

av rusk i øyet. Symptomene kommer gjerne 

6-12 timer etter at man har vært utsatt for 

sterk sol eller annen UV-stråling. 

Behandling: Legen vil forordne 

kloramfenikol øyesalve og pasienten får 

bandasje over øyet det første døgnet. Hvis 

pasienten ikke er bra etter 1-2 døgn sendes 

han til videre undersøkelse hos lege. Legen 

vil vanligvis også forordne smertestillende 

etter behov. Cullen 2002 

Sti (Hordeolum, øyelokkskatarr) 

En betennelse i hår- eller talgkjertler på 

øyelokksranden kalles ”sti.” En liten byll 

kan utvikles (rød, avgrenset hevelse) og vil 

kunne ses på øyelokksranden. Denne er 

smertefull og kan briste og avgi puss. 

Behandling: Vask øyelokket med lunkent 

vann, husk håndvask. Legen vil sannsynligvis 

forordne kloramfenikol salve. Wirbelauer 2006 

Unngå å gni øynene. Lindring kan utføres 

ved hjelp av varme omslag. 

Skader i øret 

Sprukket trommehinne 

Trommehinnen kan sprekke som følge av 

direkte eller indirekte traumer. 

· Et direkte traume kan skyldes fremmedlegemer 

som kommer inn i øregangen. 

Det kan også være en komplikasjon til 

fraktur i tinningbenet (os temporale). 

· Indirekte traumer oppstår som følge av 

plutselig trykkforandringer over 

trommehinnen. Dette kan komme 

innenfra som følge av opphopning av 

puss ved ørebetennelse - eller utenfra 

som følge av trykkendringer. I strid 

snakker man gjerne om «blast-skader», 

som følge av raske og voldsomme 

trykkendringer forårsaket av eksplosjoner. 

Trommehinnen kan også sprekke ved 

slag eller skader i øreregionen. 

I forbindelse med dykking og fl ygning 

kan man også oppleve sprukne trommehinner, 

da oftest i sammenheng med 

sekret og hevelser i øretrompeten som 

hindrer utligning etter hvert som trykket 

utenfor stiger eller synker. 

Symptomer på sprukket trommehinne er 

plutselig smerte i øret, hørselsreduksjon, 

øresus og blod i ytre øregang. 

Otoskopi kan vise defekt i trommehinnen. 

Førstehjelp: Er det mistanke om sprukket 

trommehinne, må man hindre at det kommer 

vann inn i øret. Ved behov kan man dekke 

til øret. La gjerne pasienten også ligge med 

skadet øre ned for drenasje, dersom ikke 

andre skader tilsier noe annet. Pasienten 

kontakter så lege for videre undersøkelse 

ved nærmeste anledning. 

Ved eksplosjoner og dykkerhendelser er 

det viktig å undersøke pasienten for andre 

og mer alvorlige skader. Slike skader skal 

derfor alltid undersøkes av lege snarest. 

Behandling: Som regel gror skaden i 

trommehinnen av seg selv og den eneste 

behandlingen kan være eventuelt 

antibiotikadråper som forordnes av lege. 

Om skaden er større vil pasienten bli 

henvist spesialist for kirurgi. Pasienten vil 

også bli fulgt opp med tanke på en eventuell 

hørselsskade. 


Nedsatt hørsel 

Ved sykdom i øret eller skade på trommehinna 

kan pasienten oppleve nedsatt 

hørsel. Dette er for mange forvirrende, og 

skaper utfordringer i kommunikasjonen 

med omgivelsene. Enkelte pasienter kan 

virke desorienterte, spesielt hvis skaden 

har oppstått i forbindelse med en kritisk 

situasjon, for eksempel når noen har overlevd 

en større eksplosjon. Som førstehjelper 

og sanitetspersonell er det viktig at du 

følger med på pasientens evne til å 

forholde seg til omgivelsene. Mistenker du 

at pasienten har problemer med å høre eller 

oppfatte hva du sier, må du ha øyekontakt 

når du snakker med han. Det er viktig at du 

snakker rolig, klart og enkelt. Du må «lese» 

pasientens blikk og ansiktsuttrykk som 

tilbakemelding på forståelse. Vurder også 

om pasientens svar viser at han forstår det 

du sier. 

Sykdommer i øret 

Ørebetennelse kan ramme personer i alle 

aldre, men barn er spesielt utsatt. 

Ørebetennelse forårsakes som oftest av 

virus, men kan også forårsakes av bakterier. 

Ørebetennelse som skyldes bakterier 

er mer alvorlige, og gir som regel større 

allmennpåvirkning enn ørebetennelse som 

skyldes virus. Vi kan dele ørebetennelse 

inn i to hovedtyper: Ytre ørebetennelse og 

mellomørebetennelse. 

Ytre ørebetennelse: Dette er en betennelse 

i det ytre øre og øregang. Sykdommens 

hovedkjennetegn er betennelse i huden i 

øregangen med hevelse og smerte, og ved 

infeksjon kan øregangen tettes helt med 

opphovnet vev og puss. Når øregangen 

er tilstoppet vil hørselen bli dårligere til 

tilstanden bedres. Ved svært alvorlige tilfeller 

kan hudinfeksjonen spre seg til ansiktet og 

ørespyttkjertelen. Dette fører til at det kan 

gjøre vondt å bevege kjeven og å spise. I 

sine mildeste former er ytre ørebetennelse 

så vanlig at de fl este vil oppleve det en eller 

annen gang i livet. 

En vanlig begynnende betennelse i øregangen 

oppstår ved tap av de beskyttende 

oljene og ørevoksen, sammen med en liten 

skade på huden. Skaden på huden kan for 

eksempel oppstå ved forsøk på å rense 

øregangen. 


Oftalmoskop brukes til å undersøke øyets netthinne med tanke på eventuelle 

blødninger eller sykdommer. 

Et otoskop brukes til å undersøke øregangen og trommehinnen med tanke 

på sykdommer, som for eksempel ørebetennelse. 

Å utsette huden i øregangen for vann over 

lengre tid ved bading eller ved ekstremt 

høy luftfuktighet, kan være nok til å bryte 

ned den beskyttende hinnen med ørevoks. 

Siden den oppsvulmende huden i øregangen 

ofte både klør og er smertefull, kan en ond 

sirkel med øre-rensing forverre situasjonen. 

De klassiske symptomene er kløe, rødhet 

og hovenhet i øregangen. 

Behandling: Øregangen kan renses av 

lege som ofte forordner bruk av antibiotikadråper 

eller soppdrepende midler (ved 

mistanke om sopp). Pasienten bør bli fortalt 

at øregangen skal være i fred og at han ikke 

skal putte noe inn i øregangen. 

Et otoskop brukes til å se i ørene med. 


174 

Mellomørebetennelse 

Sykdommen forårsakes av at bakterier 

eller virus kryper opp fra halsen gjennom 

øretrompeten til mellomøret. 

Ofte kan dette starte med en forkjølelse 

som gjør at slimhinnene hovner opp slik at 

øretrompeten blir tett. 

Denne ørebetennelsen gir større grad av 

allmennpåvirkning med feber og slapphet. 

Det er kraftige smerter i øret, og det kommer 

gjerne puss fra øregangen. Feberen pleier å 

avta etter 2-3 dager, og resten av symptomene 

kan henge i opp til 1 uke. 

Behandling: Akutt mellomørebetennelse 

helbredes i ca. 80% av tilfellene uten 

behandling med antibiotika. Nesedråper og 

medisiner som virker slimhinneavsvellende 

er den viktigste behandlingen. 

Med øresmerter som varer i mer enn 2 dager 

bør man kontakte lege for undersøkelse. 

Legen vil vurdere om antibiotika er aktuelt 

ved høy feber, medtatt allmenntilstand, 

betennelse i begge ører eller vedvarende og 

sterke smerter. Smertestillende medisiner 

er av og til også nødvendig. Noen ganger 

kan det gå hull på trommehinnen, og puss 

vil da renne ut av øret. Lindbæk 2000, Rovers 2004, 

Glasziou 2004 

Skader i nesen 

Neseskader 

Brudd i neseskjelettet skyldes hyppigst et 

voldelig påført traume. Pasienten begynner 

oftest å blø neseblod, får hevelse over nesen 

med breddeøket neserygg og asymmetri. 

Nesen er øm og instabil ved berøring 

(palpasjon). 

Neseblødninger ser ofte mer dramatisk ut enn det de er. Lege skal oppsøkes 

dersom blødningen ikke stanser. 

Førstehjelp: Stopp eventuell blødning. 

Legen vil ofte forordne smertestillende 

(Paracetamol eller liknende) ved behov. 

Behandling: Pasienten skal vurderes av 

lege. Dersom nesen står i feilstilling må 

den rettes ut (reponeres) av lege innen 2-3 

dager. Ved stor hevelse rundt nesen, må 

pasienten ofte vente noen dager til hevelsen 

har gått ned før reponering kan utføres. 

Kucik 2004, Mondin 2005 

Neseblødning (epistaxis) 

Neseblødning skyldes ofte et traume mot 

nesen, som f.eks. fra slag, spark og fall, men 

kommer oftest som en følge av det å pille 

seg i nesen eller av kraftig snyting. 

Neseblødning kan også skyldes infeksjoner 

og bivirkninger av medisiner. 

Førstehjelp: Hvis det ikke er mistanke om 

hode/nakke/rygg skade, skal pasienten sitte 

med hode lett foroverbøyd. Klem på den 

myke delen av nesen med tommelfi nger og 

pekefi nger uavbrutt i minst 5 minutter, og 

opp til 20 minutter. Avkjøl ved å legge en 

pose med isbiter over neseryggen. Register 

blodtrykk og puls dersom blødningen er 

stor og vedvarer. 

Behandling: Hvis blødningen fortsetter 

skal pasienten til lege. Se Kapittel 18 – Vanlige 

sykdommer og medisinske tilstander 

for mer informasjon og videre behandling. 

Hvis klar væske renner ut av nesen/ørene, 

bør skallebrudd mistenkes. Klem på den 

myke delen av nesen forsiktig for å stoppe 

blødning. Ellers behandling som ved nakke/ 

hode skade. 

Sykdommer i nesen 

Bihulebetennelse (sinusitt) 

Bihulebetennelse oppstår vanligvis i 

forbindelse med en forkjølelse eller ved 

allergier. Grunnen til bihulebetennelse er 

at slimhinnene hovner opp og stenger de 

smale kanalene til bihulene. Dermed hoper 

det seg opp slim inne i bihulene, som gir 

gode vekstvilkår for virus og bakterier. 

Pasienten har typiske smerter i pannen, 

kinnene, tinningene, bak øynene og/eller 

i nakken. Smertene forverres dersom man 

bøyer seg fremover, og kan kjennes verre 

når en går. 


Andre symptomer er tett nese med gult eller 

grønt slim (puss), og smerter i kjeven når 

man tygger. Ved kraftig bihulebetennelse 

kan man også få feber med redusert 

allmenntilstand. 

Førstehjelp: Bihulebetennelse må sees i 

sammenheng med forkjølelse. Saltvannsspray 

og rikelig drikke tynner slimet og 

kan lette ubehaget. Nesespray og smertestillende 

(for eksempel Paracetamol eller 

Ibuprofen) brukes ved behov etter forordning 

fra lege. 

Behandling: Ved alvorlige tilfeller vil legen 

vurdere om det skal gis antibiotika, men 

eff ekten av dette er omdiskutert. Oppsøk 

uansett lege om symptomene vedvarer 

over tid. Desrosiers 2006 

Høysnue 

Høysnue er en overfølsomhetsreaksjon på 

luftbårene partikler. Den påvirker de øvre 

luftveiene (nesen, bihuler, strupen og ofte 

også øynene). Det er den vanligste av alle 

de allergiske sykdommene. 

Forskjellige mikroskopiske partikler kommer 

inn i nesen og provoserer kroppen til å 

produsere antistoff er. Disse gjør at et stoff 

som kalles histamin frigjøres. Histamin fremkaller 

hevelse og irriterer de øvre luftveiene. 

De vanligste partiklene som gir høysnue 

er pollen, forurensning som for eksempel 

tobakksrøyk, støvmidd og muggsopp. 

Symptomene på høysnue er tett nese 

med vandig sekresjon og hyppig nyseanfall, 

kløe i øynene med tårefl od, hoste og 

hodepine. Tendensen til høysnue er ofte 

arvelig. 

Førstehjelp: Unngå at pasienten er i 

omgivelser med utløsnede årsak til høysnue. 

Behandling: Høysnue kan påvises ved 

hjelp av allergitesting. Legen kan gi pasienten 

allergimedisiner, for eksempel i form av 

antihistaminer. Plaut 2005 


Skader i halsen 

Luftveisskade ved brann 

Se også Kapittel 23 Brann- og innhalasjonsskader 

Innhalasjonsskader ved brann kan være 

lumske. Symptomene kommer gradvis og 

kan bli kritiske. Fra minutter til timer kan 

hevelse og væskeansamling i luftveiene 

oppstå. Det kan da bli fare for kvelning og 

mangel på oksygen. 

Tegn på luftveisskade som kan gi livstruende 

luftveisødem er: 

· Forbrenning i ansiktet og på halsen 

· Sot rundt munnen og sottilblandet 

spytt 

· Hovne lepper og svidde nesehår 

· Brannskader i farynks 

· Hoste og heshet 

· Pustebesvær fremmedlyder over 

lungene 

· Bevisstløshet 

Førstehjelp: Det er viktig å slukke brannen 

og/eller fj ern pasienten fra ildstedet for å 

unngå ytterligere skader. Få pasienten bort 

fra giftige gasser og ut i fri luft. 

Kjøl ned halsen og eventuelt andre brannskader 

med vann. Hold pasienten varm og 

i ro. Fysisk aktivitet kan forverre skaden. 

Gi oksygen ved behov (8-10 liter/minutt). 

Smertestillende kan gis ved behov etter 

forordning av lege. Alle personer med 

mistanke om inhalasjonsskader skal 

behandles på sykehus. 

Brannskader i nærhet av hals og munn kan også innebære skader i svelg og 

luftveier. 


176 

Fremmedlegemer 

Tilstopping av øvre luftveier kan skyldes 

fremmedlegemer som mat, fi skebein og 

lignende. Hos voksne er det ofte store 

matbiter som setter seg fast, særlig i 

forbindelse med alkoholinntak, når refl eksene 

i svelget er svekket. Slike tilstoppinger kan 

føre til plutselig respirasjonsstans og død. 

Førstehjelp: Fremmedlegemet må ut i 

løpet av få minutter for å unngå hjertestans 

med fare for varig hjerneskade. Oppfordre 

til hosting om pasienten puster noe selv. 

Om pasienten ikke puster: Slå 5 slag mellom 

skulderbladene og utfør så 5 Heimlichmanøver. 

Trykkøkningen inne i brysthulen 

vil da presse fremmedlegemet ut eller opp 

Sivertssen 1999 

Om pasienten mister bevisstheten startes 

HLR. Om pasienten fortsatt puster, men man 

ikke har fått opp fremmedlegemet, transporteres 

pasienten raskt til lege/sykehus. 

Behandling: Fremmedlegemer som ikke 

kan fj ernes ved hjelp av metodene nevnt 

overfor (for eksempel fi skebein eller andre 

spisse/skarpe gjenstander) må fj ernes av 

lege. Slike gjenstander kan i verste fall lage 

hull på spiserøret. 

Undersøkelse av halsen. 

Sykdommer i halsen 

Halsbetennelse 

Det er vanlig å dele halsbetennelser inn i 

infeksjoner i mandlene (tonsillitt) og 

infeksjon i svelgslimhinnen (faryngitt). 

Ofte har en person begge infeksjonene 

samtidig. 70% av halsinfeksjonene skyldes 

virus, resten bakterier. Pasienten har rød og 

sår hals, og vondt for svelge. Pasienten kan 

ha feber og rennende nese. 

Førstehjelp: Utfør tiltak som gjør ubehaget 

mindre, for eksempel kan du gi pasienten 

halstabletter (eksempelvis «Fishermans 

friend») og varm drikke. Fysisk aktivitet 

tilpasses formen. Om plagene blir verre, for 

eksempel ved at pasienten får vansker med 

å spise eller drikke og om feberen vedvarer, 

skal en oppsøke lege. 

Behandling: Ved behov og etter forordning 

av lege kan pasienten få smertestillende 

og febernedsettende medisiner, som for 

eksempel paracetamol. Ved høy feber og 

store tonsiller med gult belegg, vil lege 

vurdere bruk av antibiotika. Vanligvis 

brukes penicillin. Flottorp 2000, Arroll 2005 


REFERANSER: 



forlag,1994: 354-360. 


Physiology. 11th edition. Saunders 


Bjålie Jan et al. Anatomisk Atlas. 

Universitetsforlaget, 1992. 

Cullen, AP. Photokeratitis and other 

photoelectric eff ects on the cornea and the 

conjuctiva. 2002. 

Wiberhauer, C. Management of the red eye 

for primary care physician. 2006. 

Cooley SM. Hypovolemic Shock secondary 

to pregnancy. J Obstet Gynaecol, 2002 Mar; 

22(2): 229 – 30. 

Glasziou MM. Antibiotics for acute otitis 

media in children. Annual emergency med. 

2004 nov; 44(5): 537 – 9. 

Kucik CJ. Management of epistaxis. American 

family physician. 2005 Jan; 71(2): 312. 

Viehweg. Epistaxis, diagnosis and treatment. 

Journal Oral maxillofacial surgery. 

2006 Jun; 64(6): 995. 


Mondin V. Management of nasal bone 

fractures. Am J. Otolaryngol, 2005 

May – jun; 26(3): 181 – 5. 

Lindbæk, M. Acute otitis media. 

The Norwegian consensus is that only 

children with recurrent episodes of Otitis 

media need antibiotics. 2000. 

Desrosiers M. Management of acute 

bacterial rhinosinusitis, current issues and 

future perspectives. Int J Clin Pract. 2006 

feb; 60 (2): 190 – 200. 

Rovers, MM. International perspectives 

on management of acute otitis media; a 

qualitative review. International journal 

pediatrics; Otorhinolaryngology 2004. 

Jan; 68 81):29-36. 

Plaut M. Clinical practice. Allergic Rhinitis. 

New Engl J med. 2005 Nov 3; 353 (18): 

1934-44. 

Flottorp. Guidelines for diagnosis and 

treatment of sore throat. Lakartidningen, 

2000 okt 4; 97 (40): 4437 – 42, 4445 – 6. 

4448. 

Arrol B. Non antibiotic treatment of Upper 

repiratory tract infections. Respir med. 

2005 Dec; 99 (12): 1477 – 84. 


178 



Sanitetssoldaten 

18. Vanlige symptomer 

og medisinske 

tilstander 

Dette kapittelet har som mål å øke medicens kunnskap om underliggende årsaker, 

symptomer, sykdomsbestemmelse (diagnose) og behandlingsalternativer for noen vanlige 

medisinske tilstander som han vil kunne møte i forbindelse med tjenesten i Forsvaret, eller 

i det sivile. De fleste av pasientene skal vurderes og behandles av en lege – og grunnregelen 

er den samme her som i alle andre tilfeller; er du overhode i tvil om pasienten skal til lege, 

så skal han det. 

Medicens rolle er å fungere som assistent. I denne egenskapen kan situasjoner oppstå der 

du er «legens forlengede arm». For eksempel er dette tilfelle på fartøy som ikke er oppsatt 

med helsefagspersonell. I slike situasjoner vil du være den første som møter pasienten. 

Du vil da være avhengig av å kommunisere med en lege over samband, og vil få føringer 

på tiltak som skal iverksettes. 

179

180 

Et sentralt spørsmål er hva du kan gjøre 

før legen kontaktes. Utgangspunktet er at 

du skal kontakte legen så tidlig som mulig 

og før du iverksetter noe tiltak som kan 

påvirke pasientens tilstand. 

Unntak fra dette skal skje når pasienten 

vil dø, eller få sin tilstand vesentlig forverret 

dersom du ikke utfører livreddende 

behandling umiddelbart. 

All medikamentell behandling skal skje på 

forordning fra lege. 

I de tilfeller der du er ”legens forlengende 

arm” skal du skriftlig dokumentere alle 

føringer og forordninger fra legen, 

behandling som forordnes og tiltak som 

iverksettes. 

Alle funn skal rapporteres og dokumenteres 

skriftlig. 

Som en følge av tjenestlige forhold, kan 

situasjoner oppstå der det ikke er mulig 

å kontakte legen, eksempelvis dersom 

samband ikke er tilgjengelig. Om du skal ut 

på oppdrag der dette kan skje, bør du på 

forhånd ha avklart med legen hvordan han 

ønsker at du skal forholde deg i en slik 

situasjon. Se også Kapittel 1 - Sanitetstjeneste 

om forholdet til helsefagspersonell, 

Kapittel 31 - Legemiddellære om delegering i 

forbindelse med medikamentell 

administrasjon, og Kapittel 30 - 

Dokumentasjon og rapportering. 

En generell tilnærming til disse pasientene 

er først å ta en sykehistorie. La pasienten 

fortelle hva som plager han og still 

supplerende spørsmål for å få mest mulig 

informasjon. Dette etterfølges av en fysisk 

undersøkelse som omfatter vitale tegn 

Se Kapittel 9 - Vitale tegn og observasjon. 

Etter opptak av sykdomshistorie og fysisk 

undersøkelse, benytter legen ofte ulike 

tester av blod og vev (diagnostiske tester) 

for å fastslå sykdommen og utarbeide en 

behandlingsplan. 

Vi vil i dette kapittelet se nærmere på 

følgende vanlige symptomer og medisinske 

tilstander; 

Vanlige symptomer: 

· Feber 

· Hodepine 

· Besvimelse (synkope) 

· Sår hals 

· Hoste 

Vanlige medisinske tilstander: 

· Luftveisinfeksjoner 

· Neseblødning (epistaxis) 

· Mage-/tarminfeksjon (gastroenteritt) 

· Blindtarmbetennelse (appendisitt) 

· Alkohol- og stoffmisbruk 

Bildet viser medicens arbeid som legens «forlengede arm» i forbindelse med diagnostisering og behandling. 


Vanlige symptomer 

Feber Roth AR 2003, Amin K 2003, Gaeta GB 2004 

Feber er et vanlig medisinsk symptom som 

beskriver en økning av kroppstemperaturen 

utenom det normale. 

Normal kroppstemperatur ligger mellom 

36.5 - 37.5 °C, og den er nøye regulert. 

Definisjonen av feber varierer, men kan 

av praktiske hensyn settes til en kroppstemperatur 

over 38 °C. Hunskår S 2003 

Feber er et tegn på et underliggende problem 

og er en vanlig reaksjon på infeksjoner. 

Feber er en viktig del av kroppens forsvar 

mot infeksjoner og er forårsaket av diverse 

kjemiske reaksjoner i kroppen. Dinarello CA 2004 

Økt kroppstemperatur i seg selv er 

nødvendigvis ikke forårsaket av en 

infeksjon! (se liste under). 

Feber i seg selv er sjelden farlig hvis 

temperaturen ikke nærmer seg 42 °C 

Hunskår S 2003 og behøver ikke alltid behandles. 

Pasienter kan oppfatte feber som et tegn 

på alvorlig sykdom. De klager ofte på en 

kald følelse eller skjelving (frostrier). 

Pasienter med feber kan ha en økt 

hjerterytme (puls) og muskeltonus. 

Noen årsaker til feber er: 

· Øvre luftveisinfeksjon (sår hals, bihulebetennelse, 

influensa) 

· Nedre luftveisinfeksjon (bronkitt, lungebetennelse) 

· Øreinfeksjon 

· Infeksjoner i mage-/tarmsystemet 

· Kyssesyke 

· Urinveisinfeksjoner (vanligere hos kvinner) 

· Tuberkulose 

· Tropiske sykdommer (for eksempel 

malaria) 

· Hjernehinnebetennelse 

· Heteslag 

· Bivirkning av medisiner 

· HIV 

· Kreft 

Det er viktig å merke seg at feber kan være 

et tegn på alvorlig sykdom, for eksempel 

hjernehinnebetennelse, malaria etc. 

Fordi Forsvaret har økt deltagelse i 

internasjonale operasjoner, vil personell 

som har tjenestegjort ute kunne få tropiske 

sykdommer som først viser seg etter 

hjemkomst. 

Vanlige symptomer og medisinske tilstander Kapittel 18. 

Feber i seg selv er sjelden farlig, men kan være tegn på alvorlig 

sykdom. Pasienter med feber skal derfor alltid vurderes av 

lege. 

Pasienter med feber skal vurderes av en 

lege. Målet med undersøkelsen er først å 

finne ut hva som er årsaken, for så å gi korrekt 

behandling. Hvis pasienten er meget dårlig, 

bør han/hun ses av en lege øyeblikkelig. 

Følgende huskeliste kan brukes når en 

undersøker en pasient med feber: 

1. Ta sykehistorien: De fleste pasienter 

med feber vil ha andre symptomer som 

kan gi oss informasjon om årsaken. Spør 

om andre symptomer og ta en medisinsk 

historie. Viktig informasjon kan være 

sår hals, hoste, øreverk, magesmerter, 

diaré, svie ved vannlating, hodepine, 

nakkestivhet, lys-skyhet osv. Spør også 

om pasientens generelle helse, nylig 

utenlandsbesøk (tropiske sykdommer?) 

og om pasienten bruker noen medisiner. 

Husk at hodepine, nakkestivhet og 

lys-skyhet vekker mistanke om hjernehinnebetennelse. 

2. Fysisk undersøkelse: Undersøk 

pasienten systematisk fra hode til tær. 

Hvis du er alene, kan du følge ABCDEdrillen. 

Den generelle undersøkelsen 

kan bli komplimentert med å undersøke 

pasientens munn, sjekke for nakkestivhet 

og en full undersøkelse av huden. 

Avhengig av ditt kunnskapsnivå, kan du 

vurdere å se i pasientens øre (otoskopi) 

og lytte på lungene (auskultasjon). 

Ta alle vitale tegn (puls, BT, temperatur 

og respirasjon). 


182 

3. Diagnostiske tester: Legen vil ofte be 

om at det tas diagnostiske tester som 

en del av undersøkelsen. De vanligste 

testene er CRP (C-reactive protein) 

urinstiks, Strep-test eller Monospot Se 

Kapittel 27 – Pleie og Kapittel 17 – Øye, 

ØNH, Munnhullen. 

4. Rapporter til en lege: Hvis du undersøker 

pasienten alene, skal du rapportere 

sykehistorien og alle dine funn til en 

lege for å få føringer for videre tiltak og 

behandling. Vanligvis vil undersøkelsen 

bli utført av legen selv. Legen kan bestille 

ytterligere tester, eller starte behandling 

hvis årsaken er klar. Behandlingen 

avhenger av årsak og kan for eksempel 

være å gi antibiotika eller febernedsettende 

medisiner (som Paracetamol). 

Paracetamol gir smertelindring, 

forhindrer feberkramper hos barn, og 

reduserer kroppstemperaturen. Greisman LA 

2002 Den vanligste doseringen av 

Paracetamol 500 mg er 1-2 tabletter 

opp til 3 ganger daglig. Høyere doser bør 

bare gis av lege på grunn av risikoen for 

leverskade. Et generelt råd til alle pasienter 

med feber er å drikke mye. 

Når du rapporterer, skal du også sørge 

for at det er avklart når du igjen skal 

kontakte legen, for eksempel om det 

oppstår endringer i pasientens tilstand 

– eller til et avtalt klokkeslett. 

5. Dokumentasjon: Dokumenter sykehistorien, 

funn ved undersøkelsen, vitale 

tegn, kroppstemperaturen, resultatene 

av diagnostiske tester og en behandlingsplan. 

CRP er en diagnostisk test som kan si noe om 

alvorlighetsgraden av en infeksjon. Den brukes ofte 

for å skille mellom virus- og bakterieinfeksjoner. 

Til diskusjon: 

Du er på feltøvelse og en 21 år gammel soldat 

kommer til deg som lagets sanitetspersonell. 

Han har frostrier (fryser kraftig uten at det 

er kaldt), muskelsmerter og sår hals. 

Du undersøker ham og anmerker at han 

er klam i huden, varm, har hovne mandler 

og forstørrede lymfeknuter på halsen. BT: 

135/80, puls: 90, respirasjon: 18, temperatur: 

39.8 °C. Hva gjør du? 

Hodepine Bø SH 2000, Bal SK 2005, Gentile S 2005, Welch E 

2005, Bono G 2006, Dodick DW 2006. 

Hodepine er en tilstand med smerter i 

hodet. Noen ganger kan smerter i nakke 

og øvre del av ryggen også oppfattes som 

hodepine. Det er et av de vanligste 

symptomene i allmennpraksis og på sykehus. 

Det er anslått at 95 % av unge kvinner og 

91 % av unge menn har hodepine i løpet av 

en 12-måneders periode. Linet MS 1998 

Pasientene er ofte engstelige for en alvorlig 

underliggende sykdom. Akutt hodepine 

kan ha flere årsaker. Ca. 5 % av pasientene 

som kommer til akuttmottaket på sykehus 

med hodepine har en livstruende tilstand. 

Hovedutfordringen er å avgjøre om 

hodepinen er forårsaket av en livstruende 

tilstand, eller om det er en ufarlig årsak. 

Dette er en vanskelig vurdering, og skal 

foretaes av lege. Hodepine kan deles inn i 

primær- og sekundær hodepine. 

Mens primær hodepine er en diagnose i 

seg selv, er sekundær hodepine en følge av 

andre lidelser. 

Primær hodepine 

· Migrene 

· Spenningshodepine 

(Tensjons-/Stresshodepine) 

· Cluster hodepine 

· Anstrengelsesrelatert 

hodepine 

Sekundær hodepine 

· Infeksjoner (hjernehinnebetennelse) 

· Relatert til blodårer (hjerneblødning, 

hjerneinfarkt) 

· Traume / Økt intrakranielt trykk 

· Stoffmisbruk og forgiftning (alkohol, 

kullos) 

· Tannverk 

· Øre-nese-hals problemer 

(bihulebetennelse, øreinfeksjon) 


Undersøkelsen innbefatter en sykehistorie, 

fysisk undersøkelse og en vurdering om 

det skal tas diagnostiske tester. Pasienter 

som klager over vedvarende hodepine skal 

undersøkes av en lege. 

Avklar sykehistorien: Hensikten med å 

gjøre dette er å finne ut om årsaken til 

hodepinen er ufarlig, eller om den 

representerer en livstruende tilstand. Er det 

en primær eller en sekundær hodepine? 

Du finner viktige spørsmål i forbindelse 

med hodepine og sykehistorie i tabellen til 

høyre. Merk spesielt om pasienten har noen 

varselstegn (røde flagg) som vekker mistanke 

om en alvorlig underliggende tilstand. 

Fysisk undersøkelse: Pasienten skal 

undersøkes fra topp til tå. Hvis du er alene, 

kan du følge ABCDE-drillen. Undersøkelsen 

skal innbefatte vitale tegn (puls, BT, temperatur 

og respirasjon), Glasgow Coma Scale, 

samt å kjenne (palpere) på pasientens hode 

og ansikt. Se etter tegn på økt intrakranielt 

trykk. Se Kapittel 9 – Vitale tegn og 

observasjon. Avhengig av ditt kunnskapsnivå, 

kan du vurdere å kikke i pasientens ører 

(otoskopi) og øyne (oftalmoskopi). Legen vil 

vanligvis ta en full nevrologisk undersøkelse. 

Dette vil si å vurdere våkenhetsgrad, mental 

status, teste nerver, bevegelse, følelse, 

balanse og reflekser. 

Diagnostiske tester: Legen vil ofte bestille 

diagnostiske tester som CRP eller urinstiks. 

Rapporter til en lege: Vanligvis vil 

undersøkelsen bli utført av legen. Hvis du 

undersøker pasienten, skal du rapportere 

sykehistorien og alle dine funn til en lege for 

å få føringer for videre tiltak og behandling. 

Behandlingen avhenger av årsak. Det kan 

involvere smertestillende behandling, 

medisiner for migrene, eller å oppmuntre 

pasienten til å hvile. Pasienter med akutt 

(raskt innsettende) hodepine, intense 

smerter eller varselstegn (røde flagg) 

legges inn på sykehus. Samråd med legen 

først. Du skal aldri sende en pasient med 

sterk hodepine hjem alene. 

Dokumentasjon: Dokumenter sykehistorien, 

funn ved undersøkelsen, vitale tegn, 

kroppstemperaturen, resultatene av 

diagnostiske tester og en behandlingsplan. 


Viktige spørsmål å stille pas ienter med 

hodepine. Clinch CR 2001 

Generelle spørsmål 

· Er dette første gang du har hodepine? 

Er dette din verste hodepine? 

· Hvor sterke er smertene på en skala 

fra 1-10? Har du ofte hodepine? 

Er denne hodepinen tilsvarende de 

du vanligvis har? 

· Hvilke symptomer hadde du før 

hodepinen startet? Hvilke andre 

symptomer har du sammen med 

hodepinen? Hvilke symptomer har 

du akkurat nå? 

· Når begynte hodepinen? Hvordan 

begynte den (gradvis, plutselig, annet?) 

· Hvor sitter hodepinen? Sprer smerten 

seg til andre områder? Hvis så, hvor? 

· Kan du beskrive hodepinen (bankende, 

stikkende, annet?) 

· Har du noen andre sykdommer? Hvis 

så, hvilke? 

· Bruker du noen medisiner? Hvis så, 

hvilke? 

· Har du nylig slått deg i hodet? Har du 

hatt noen form for medisinsk-/ eller 

tannlegebehandling? 

Varselstegn (Røde flagg) 

· Lysskyhet, nakkestivhet, nytilkommet 

utslett eller feber (hjernehinnebetennelse)? 

· Plutselig hodepine (som et 

”hestespark” mot hodet) 

· Balanseproblemer, tap av følelse 

eller muskelstyrke? 

· Problemer med å snakke? 

· Problemer med synet ditt? 

· Kramper? 

· Bevissthetstap? 


Du er om bord på et av Sjøforsvarets fartøy 

uten annet helsepersonell en deg selv. En 

39 år gammel kapteinløytnant vekker deg 

midt på natten med akutt intens hodepine. 

Han har en 2 dagers sykehistorie med feber, 

oppkast og vondt i nakken. Ved undersøkelse 

er han klam i huden, varm, nakkemusklene 

virker stive og du merker at han har lysfølsomhet. 

Han har ikke noe utslett. BT: 150/80, Puls: 

110, Respirasjon: 17, Temperatur: 39 °C. 

Hva gjør du? 


184 

Besvimelse (synkope) Kapoor WN 2000, Thijs RD 

2004, Miller TH 2005, Schuster P.2006, Ebell MH 2006 

Besvimelse (synkope) er definert som et 

midlertidig tap av bevissthet. Besvimelsen 

kan vare fra sekunder til minutter, og 

pasienten kommer seg av seg selv. Årsaken 

til besvimelse er vanligvis en midlertidig 

reduksjon av blodtilførsel til hjernen. 

Redusert oksygentilførsel til hjernen fører 

til et midlertidig tap av bevissthet. Blodsirkulasjon 

til hjernen avhenger av at hjertet 

pumper blod og av motstanden i blodårene. 

Dette er bl.a. regulert av nervesystemet 

vårt. Et raskt fall i blodtrykket, eller fall av 

oksygenmengden i blodet med mer enn 20 

%, kan føre til besvimelse. 

Besvimelse er mer vanlig blant små barn og 

ungdom. 20-40 % av unge voksne har hatt 

minst en opplevelse av bevissthetstap. De 

fleste besvimelser er ufarlige, men kan også 

skyldes en alvorlig sykdom som krever 

behandling på sykehus. 

Skulle du være tilstede når noen besvimer, 

utøver du selvfølgelig førstehjelp etter 

Førstevurdering ved Traumer på vanlig 

måte. Om du ikke er tilstede der pasienten 

besvimer, vil han/hun som oftest være 

bevisst når du ankommer for førstehjelp 

eller vurdering og behandling. 

Førstehjelp ved besvimelse følger Førstevurdering ved Traumer. 

Vi deler årsakene til besvimelse inn i de 

som er forårsaket av hjertesykdom og de 

som ikke er forårsaket av hjertesykdom. 

Synkope forårsaket av hjertesykdom 

Den underliggende årsaken er redusert 

hjertefunksjon, med påfølgende redusert 

blodtilførsel til hjernen. Dette kan skyldes 

en unormal hjerterytme (arytmi), hjerteinfarkt, 

hjertesvikt, infeksjon i hjertet, eller 

blodpropp i lungene. 

Synkope ikke forårsaket av hjertesykdom 

Dette er de vanligste årsakene til besvimelse! 

De delse inn i følgende undergrupper: 

· Situasjonsavhengig (vasovagal) synkope: 

Emosjonelle faktorer kan føre til 

besvimelse ved et fall i blodtrykk, eller 

redusert hjerterytme. Det klassiske 

hendelsesforløpet er en sterk 

følelsesmessig stimulering (se blod - bli 

skremt), eller sterk smerte. Noen pasienter 

kan også besvime ved avføring, vannlating, 

hoste, eller i sammenheng med 

trening. Før personen besvimer, begynner 

han/hun ofte å svette, blir kvalm og 

opplever svimmelhet. 

· Postural (ortostatisk) synkope: Noen 

personer opplever å besvime i det de 

reiser seg opp raskt. Dette kan 

forekomme blant soldater som er 

dehydrert; for eksempel etter en lang 

dags marsj i varmt vær. Det skyldes et 

plutselig fall i blodtrykk i det man reiser 

seg. Du kan ha erfart dette selv hvis du 

står opp av sengen for raskt. 

· Psykiske tilstander: Angst, depresjon 

og stoffmisbruk kan føre til besvimelse. 

· Traumer: Slag mot hodet kan føre til 

besvimelse. 

· Medisiner: Noen medisiner øker 

tendensen til å besvime. Dette er spesielt 

vanlig blant eldre personer og er en 

sjelden årsak blant unge friske soldater. 

Det er ofte vanskelig å finne årsaken til en 

besvimelse. Man kan ta feil av synkope og 

andre tilstander som svimmelhet, hjerneslag 

og epileptiske anfall. Pasientens alder 

og underliggende sykdommer må tas i 

betraktning. 


I rundt 1/3 av tilfellene er vi ikke i stand til å 

finne noen sikker årsak. De fleste pasienter 

med synkope forårsaket av hjertesykdom 

er over 60 år. Det er allikevel viktig å huske 

at hjertesykdommer også kan forekomme 

blant unge soldater. Hovedoppgaven til 

helsearbeidere er å skille ufarlige besvimelser 

fra de som har en alvorlig årsak. 

Pasienter med synkope skal vurderes av en 

lege. Det er viktig å ta en god sykehistorie 

fra pasienten. Spør om omstendighetene 

rundt besvimelsen (trening? I det han/hun 

reiste seg?), symptomer før og etter 

besvimelsen, varigheten, assosierte 

symptomer (kramper?), tidligere sykdommer 

osv. Det er ofte til hjelp å få informasjon fra 

andre som så hva som skjedde. Dokumenter 

om pasienten bruker noen medisiner. 

Brystsmerter, pustevansker, kramper, tap av 

bevissthet over lengre tid, og ved varende 

symptomer som tap av muskelkraft er 

varsels tegn (røde flagg) på alvorlig sykdom. 

Legen vil undersøke pasienten grundig. 

Dette innbefatter å lytte på hjertet, måle 

blodtrykket liggende og stående, sjekke 

om pulsen er regelmessig, måle blodssukker, 

ta en nevrologisk undersøkelse, og måle 

kroppstemperaturen. Et elektrokardiogram 

(EKG) tas ofte for å vurdere hjerterytmen. 

Pasienter med tegn på hjertesykdom skal 

legges inn på sykehus for videre 

undersøkelser og behandling. 


Du er ute på et internasjonalt oppdrag 

og er stasjonert på en hjelpeplass. Det 

har vært en større skadesituasjon og alle 

legene og annet helsepersonell er opptatt. 

Samtidig kommer en 35 år gammel soldat 

til hjelpeplassen. I den akutte krisen blir du 

bedt om å ta hånd om soldaten. Han har 

følte seg kvalm og svimmel etter at han sto 

opp tidligere i dag. Han hadde patruljert 

dagen før og spist lite mat. Hans kamerater 

så at han falt til gulvet. Han hadde ingen 

kramper og kom til bevissthet i løpet av 15 

sekunder. Han kastet opp en gang, men 

følte seg bedre etter at han fikk litt drikke 

og hvile. Han har ingen tidligere hjertesykdom. 

BT: 145/90, puls: 80, respirasjon: 

18, Temperatur: 36.8 °C. Hva gjør du? 


Sår hals BisnoAL 2001, Vincent MT 2004 

Sår hals er en av de vanligste årsakene til 

pasientkontakt. Det er vanligst sent på 

vinteren, og tidlig på våren. Det er flere 

mulige årsaker til sår hals. De fleste tilfellene 

skyldes infeksjoner; virus eller bakterier. 

Symptomene utvikler seg i løpet av en 

kort inkubasjonsperiode (tid fra infeksjon 

til symptomer) på 24-72 timer. Sår hals er 

ofte assosiert med andre symptomer som 

svelgevansker, kort pust, heshet, hoste med 

eller uten slim, rennende nese, såre øyne, 

feber, redusert appetitt og muskel- og 

leddsmerter. 

Den vanligste årsaken til sår hals er virusinfeksjoner. 

Virusinfeksjoner er som regel 

assosiert med rennende nese, hoste og 

såre øyne. Kyssesyke (mononukleose) er en 

virusinfeksjon som er vanligst blant personer 

mellom 15 og 30 år. Pasienten kan ha sår 

hals, feber, slapphet, hovne lymfeknuter i 

halsen, og leveren og milten kan være 

forstørret. Sykdommen kan forårsake slapphet 

i lengre tid selv etter at infeksjonen er over. 

Infeksjon med bakterier er også en vanlig 

årsak til sår hals. Disse pasientene har 

vanligvis ikke rennende nese, hoste eller 

såre øyne. Den vanligste årsaken er en 

bakterie som kalles gruppe A streptokokker. 

Den forårsaker 5-10 % av såre halser blant 

voksne. Symptomene på en «Strep-hals» er 

rødhet og hevelse i svelget, verk i mandlene 

og svelget, svelgevansker og hovne lymfeknuter 

i halsen. Ubehandlet varer 

infeksjonen vanligvis 7-10 dager. Det er 

viktig å identifisere pasienter som har 

streptokokkinfeksjoner, da pasientene i 

sjeldne tilfeller kan utvikle revmatisk feber, 

betennelse i nyrene og skarlagensfeber. 

Sår hals skyldes ikke alltid infeksjoner. Det 

kan også skyldes lekkasje av syre fra magen 

(halsbrann/sure oppstøt), allergier eller 

fremmedlegemer i svelget. Pasienter som 

røyker, eller er dehydrerte, har en høyere 

risiko for å få sår hals. Soldater som tar del i 

oppdrag i ørkenområder er spesielt utsatt 

på grunn av kronisk irritasjon av sand i 

svelget. 


186 

Utstyr til å ta en strep-test 

Sykehistorie, undersøkelse og diagnostiske 

tester: Spør pasienten om symptomstart, 

varighet, utvikling og symptomer han/ 

hun har i forbindelse med sykdommen; 

såkalte assosierte symptomer (feber, hoste, 

kortpust, svelgesmerter, rennende nese og 

øyne). Spør også om pasienten har vært 

eksponert for infeksjoner, om han tar 

medisiner eller har andre sykdommer. 

Undersøk svelget for rødhet, 

fremmedlegemer, verk og kjenn på halsen 

for hovne lymfeknuter. Ta vitale tegn; har 

pasienten feber? 

Flere diagnostiske tester kan være til hjelp 

for å komme frem til en korrekt diagnose. 

En høy CRP verdi øker sannsynligheten for 

en bakteriell infeksjon. En Strep-test kan 

bekrefte om pasienten har streptokokker i 

halsen. Monospot tas hvis man mistenker 

at pasienten har kyssesyke. Legevaktshåndboken 

2007 

I hvert «kit» skal det følge en oversiktelig 

bruksanvisning med bilder som leder deg 

gjennom prøvetakningen. 

Følg bruksanvisningen! 

Behandling: Flere generelle råd gjelder for 

alle pasienter med sår hals. Legg forholdene 

til rette for hvile. Paracetamol kan redusere 

smerte og feber. Tilråd å drikke rikelig med 

væske. Noen får smertelindring av å gurgle 

med lunkent saltvann. 

Utstyr til å ta en monospot prøve 

Unngå å røyke da dette forverrer irritasjonen 

i halsen. Sugetabletter som Dekadin kan ha 

en lindrende effekt. Otrivin er en nesespray 

som trekker blodkarene sammen i neseslimhinnen, 

og derved minsker nesetetthet 

og rennende nese. Alle disse tiltakene 

bedrer symptomene, men reduserer ikke 

varigheten av sykdommen! 

De fleste pasienter med sår hals trenger 

ikke antibiotika og bruken av antibiotika 

for sår hals har vært omdiskutert. De fleste 

leger vil derimot behandle streptokokkinfeksjoner 

med antibiotika. Alle pasienter 

skal ha en oppfølgingstime hos lege på 

grunn av mulighetene for komplikasjoner 

av streptokokkinfeksjoner og oversett 

kyssesyke. 


En 20 år gammel kvinnelig soldat kommer 

til sykestua med en 3 dagers sykehistorie av 

feber, sår hals, tretthet og kortpust. 

Ved undersøkelsen ser du at mandlene er 

tydelig forstørret. Hun har forstørrede 

lymfeknuter på halsen, og lett ubehag når 

du klemmer på magen. Hun ser blek ut. 

Temperatur: 39.9 °C, puls: 87, respirasjon: 

17, BT: 115/70. En Strep-test tas og den 

er negativ. Legen setter seg ned med en 

snyltekopp kaffe og spør deg hva du syns 

bør gjøres. Hva svarer du legen? 


Hoste Morice AH 2003, Chung KF 2004, McGarvey 2004, Pratter 

MR 2006, Irwin RS 2006, Pratter MR 2006, Simpson 2006 

Hoste er en beskyttende refleks som fjerner 

irriterende stoffer fra luftveiene. Det beskytter 

de nedre luftveiene fra fremmedlegemer og 

oppsamling av slim. Inhalasjon av irriterende 

gasser stimulerer også hosterefleksen. 

Akutt hoste er vanligst i sammenheng med 

en øvre luftveisinfeksjon, og man blir som 

regel bra i løpet av noen få uker. 

Kronisk hoste (mer enn 3 uker) kan vare i 

flere måneder, og til og med år. Vedvarende 

hoste indikerer vanligvis at man har en sykdom. 

Vi skiller mellom tørrhoste, og hoste 

med slim. Hoste i kombinasjon med grønt 

eller brunt slim med vond lukt, er et viktig 

tegn på infeksjon. Pasienter med astma og/ 

eller alvorlig lungesykdom som KOLS 

(Kronisk Obstruktiv Lungesykdom), kan 

hoste opp slim uten at det er noen infeksjon 

til stede. Hoste er veldig vanlig blant 

røykere. Figuren under oppsummerer de 

vanligste årsakene til hoste. 

De fleste pasienter søker ikke hjelp for 

hoste da det ofte blir sett på som en naturlig 

del av en harmløs øvre luftveisinfeksjon. 

Det anbefales å søke profesjonell hjelp hvis 

hosten varer mer enn 1-2 uker, forårsaker 

smerte, oppkast eller forstyrrer søvn. Intens 

hoste kan i alvorlige tilfeller føre til besvimelse, 

brystsmerter, tretthetsbrudd i de nedre 

ribbene og pneumothorax. 

Sykehistorie, undersøkelse og 

diagnostiske tester: Du skal begynne med 

å ta en grundig sykehistorie, og undersøke 

pasienten. Spør om hostens intensitet, 

daglig variasjoner, varighet, og hva som 

gjør hosten verre. Spør også etter assosierte 

symptomer som feber, sår hals osv. Dette 

kan gi en pekepinn på årsaken. Det er også 

viktig å spørre om astma, røyking, medisiner, 

allergier, og om de har vært utsatt for stoffer 

som kan virke irriterende, for eksempel på 

jobben. 

Pasienten bør undersøkes fra hodet til tå. 

Følg ABCDE-drillen. Undersøkelsen skal 

innbefatte de vitale tegn. Feber vekker 

mistanke om en luftveisinfeksjon. 

Undersøk pasientens respirasjon og sirkulasjon 

grundig. Avhengig av ditt ferdighetsnivå 

kan du vurdere å undersøke pasientens 

hals og lytte på lungene med et stetoskop 

(auskultasjon). 


Legen vil ofte be om en CRP test for pasienter 

med hoste og tegn på infeksjon. Pasienter 

med kronisk hoste kan bli sendt videre for 

å ta ytterligere undersøkelser på sykehus. 

Eksempler på undersøkelser på sykehus 

er røntgenbilde, halsprøve for å se etter 

bakterier, blodprøver og funksjonstester av 

luftveiene. 

Behandling: Behandling av akutt hoste har 

som mål å dempe hosten, samt behandle 

den underliggende årsaken. Hvis en bakteriell 

infeksjon er mistenkt, blir antibiotika ofte 

gitt. Pasienter som lider av en virusinfeksjon vil 

ikke bli bedre av antibiotika. Deres behandling 

vil være rettet mot å dempe symptomene. 

Legen kan skrive ut en resept på hostedempende 

medisiner. Medisinene kurerer 

ikke den underliggende sykdommen, men 

reduserer symptomene. Mild hoste blir ofte 

behandlet med hostesaft eller slimløsende 

medisin. Mer intens tørrhoste, eller hoste 

som forstyrrer søvn, kan påkreve behandling 

med narkotiske medisiner som Cosylan 

(Etylmorfin). Personer som får denne 

medisinen må unngå alkohol, og å kjøre 

eller operere kjøretøy. 

Hostedempende medisiner skal ikke gis 

til pasienter som hoster opp slim, og til 

pasienter med nedre luftveisinfeksjoner 

(se senere) på grunn av risikoen for at slim 

bygger seg opp i lungene. Disse pasientene 

får i stedet som regel medisiner som løsner 

slimet. 

Pasienter som hoster på grunn av røyking, 

allergier eller irriterende stoffer vil som regel 

bli bedre hvis de unngår slik eksponering. 

Dette er spesielt viktig for pasienter med 

astma, kroniske lungesykdommer og allergier. 

Det kan ta flere uker å vurdere effekten av 

en slik behandling. Akutt hoste forårsaket av 

allergier blir som regel bedre av allergimedisiner 

(anti-histaminer). For alle typer hoste er det 

et godt råd å drikke rikelig med væske, da 

dette lindrer og fukter svelget. Varm drikke 

kan redusere irritasjon i halsen. 

Prognosen for hoste avhenger av årsaken. 

De fleste pasienter med akutt hoste vil 

bli bedre i løpet av 2-3 uker. Røykere kan 

forvente å hoste en lengre periode før de 

blir bedre. Prognosen for kronisk hoste 

er mer variabel. Pasienter med kroniske 

lungesykdommer har som regel perioder 

med bedring og perioder med forverring 

av hosten. 


188 

Vanlige medisinske tilstander 

Luftveisinfeksjoner File TM 2003, Woodhead M 2005, 

Wenzel RP 2006 

Luftveisinfeksjoner er vanligvis forårsaket 

av virus eller bakterier (f.eks. streptokokker). 

Smitte spres direkte fra en smittet person, 

via dråper fra nese eller munn, eller via 

direkte fysisk kontakt (f.eks. å håndhilse 

for deretter å bringe smitten til luftveiene 

ved å ta seg en snus). Risikoen for smitte er 

høyest når pasientens symptomer er på sitt 

sterkeste. Vi skiller mellom infeksjoner i de 

øvre og i de nedre luftveiene. 

Øvre luftveisinfeksjoner (ØLI) 

ØLI er et fellesbegrep som inkluderer 

infeksjoner som rammer nesen (rhinitt), 

bihuler (sinusitt) og svelget (faryngitt, 

tonsillitt). Disse infeksjonene er veldig vanlige. 

Pasienter kan ha sår hals (se tidligere i 

kapittelet), svelgesmerter, hovne 

lymfeknuter i halsen, tett rennende nese, 

irriterte øyne, smerter i bihulene og feber. 

Nedre luftveisinfeksjoner (NLI) 

NLI skyldes at virus eller bakterier passerer 

ned i luftrøret til lungene. Dette begrepet 

innbefatter infeksjoner i bronkiene (bronkitt), 

bronkiolene (bronkiolitt) og lungene 

(lungebetennelse). Ved bronkitt bygger slim 

seg opp i bronkiene, og forårsaker varierende 

grad av luftveisobstruksjon. 

En halsundersøkelse innebærer å se bak i svelget etter 

rødhet, hovne mandler og hvitt belegg (puss). 

Lungebetennelse er den mest alvorlige 

formen for NLI. Bakterier eller virus har da 

passert helt ned til alveolene i lungene, og 

forårsaker betennelse og oppsamling av 

slim. Smitte til alveolene kan skje direkte, 

eller spre seg fra en infeksjon i bronkiene. 

Hvis store deler av lungene er infisert, kan 

det påvirke opptak av oksygen. Personer 

som røyker, eldre, pasienter med hjertesykdom 

eller lungesykdom og pasienter med 

immunsvikt har høyere risiko for 

lungebetennelse. 

· Bronkitt: Hoste er det viktigste 

symptomet og kan være til dels svært 

kraftig. Hosten kan være tørr, eller 

produsere slim. Andre symptomer kan 

være lett kortpust, tetthetsfølelse i brystet, 

pipelyder ved respirasjon, og feber. 

Hoste etter bronkitt kan vare i flere uker. 

· Lungebetennelse (pneumoni): Pasienter 

med lungebetennelse er ofte svært syke 

med kortpust, høy feber og hoste med 

slim. Pasienten kan ha smerter i brystet, 

ofte bare på en side. Cyanose er et alvorlig 

tegn som indikerer at infeksjonen påvirker 

opptak av oksygen. 

Historie, undersøkelse og diagnostiske 

tester: Ved å innhente en grundig 

sykehistorie kan vi vanligvis skille mellom 

øvre og nedre luftveisinfeksjoner. 

Spør om pasienten har vært utsatt for 

(eksponert for) smitte, om de bruker 

medisiner, og har andre sykdommer. 

Røyker pasienten? Undersøk pasienten fra 

topp til tå. Se i halsen for rødhet, hvit belegg 

(puss) og kjenn på lymfekjertlene på halsen. 

Avhengig av ditt ferdighetsnivå kan du 

vurdere å lytte på pasientens lunger med et 

stetoskop (auskultasjon). 

Ta vitale tegn. Dokumenter alle dine funn. 

Det kan være vanskelig å skille mellom en 

lungebetennelse, og andre infeksjoner i de 

nedre luftveiene. Legen vil ofte be om å få 

tatt en CRP. 

En verdi over 50 øker sannsynligheten for 

en lungebetennelse og bakteriell infeksjon. 

Hvis CRP er normal, er sannsynligheten for 

en lungebetennelse lav. 

Andre diagnostiske tester som utføres på 

hjelpeplassen kan være en Strep-test og en 

Monospot. Legevaktshåndboken 2007 Man kan få 

infeksjoner i de øvre og de nedre luftveier 

samtidig. 


Behandling: Pasienter med en ØLI trenger 

vanligvis bare symptomatisk behandling da 

de fleste blir friske av seg selv i løpet av 5-7 

dager. Pasienten bør holde seg inne, i ro og 

gjerne i sengen. 

Du bør oppfordre pasienten til å hvile og 

drikke rikelig med væske. Husk at pasienten 

kan smitte andre, og det er best om han/ 

hun får sitt eget rom. Unngå røyking, da 

dette kan irritere halsen og luftveiene 

ytterligere. Paracetamol reduserer feber og 

ubehag. Otrivin nesespray reduserer hevelse 

og tetthet i nesen, gjør det lettere å puste, 

og bedrer søvnen. Alle disse tiltakene 

bedrer symptomene, men reduserer ikke 

varigheten av sykdommen! De fleste 

pasienter med sår hals trenger ikke 

antibiotika. Legen vil vurdere å gi antibiotika 

hvis han mistenker en bakteriell infeksjon. 

Behandlingen av pasienter med en NLI 

avhenger av hvor alvorlig symptomene er, 

og av pasientenes generelle helse. Pasienter 

med bronkitt blir ofte kun behandlet 

symptomatisk og gitt generelle råd. 

Hostemedisiner kan være til hjelp, spesielt 

om kvelden. Hostemedisiner skal ikke gis til 

pasienter med slimhoste, eller hvis man mistenker 

en lungebetennelse. Dette vil kunne 

medføre at slim bygger seg opp i lungene. 

Pasienter med lungebetennelse 

gis ofte antibiotika. 

Pasienter som er svært syke med kortpusthet, 

forvirring, cyanose, brystsmerter eller har 

underliggende hjerte-/lungesykdommer, 

legges inn på sykehus da hjertesvikt, 

blodpropp i lungene og astma kan gi de 

samme symptomer som en luftveisinfeksjon. 

På sykehuset blir de videre vurdert med 

røntgen av lungene og blodprøver. Alle 

pasienter som ikke blir innlagt på sykehus 

bes om å ta kontakt med lege eller annet 

helsepersonell hvis symptomene blir verre, 

eller hvis de ikke bedrer seg i løpet av 2-3 

dager. 


En 40 år gammel major, tidligere lungefrisk, 

søker hjelp på sykestuen med en 7-dagers 

historie med kort pust og hoste produktiv 

av gulaktig slim. Det virker som han er i god 

form. Temperatur: 38.0 °C, BT: 160/95, puls: 

80, respirasjon: 17. Hvordan vil du forvente 

at han blir behandlet? 


Neseblødning (epistaxis) 

Viehweg TL 2006, Kucik CJ 2005, Randall DA 2006 

Neseblødning er svært vanlig, og defineres 

som aktiv blødning fra nesen. 

Neseblødning skyldes ofte et traume mot 

nesen, som f.eks. fra slag, spark og fall, men 

kommer oftest som en følge av det å pille 

seg i nesen eller av kraftig snyting. 

Neseblødning kan også skyldes infeksjoner 

og bivirkninger av medisiner. 

Blodsykdommer og kreft er sjeldne årsaker. 

Det vanligste området å blø fra (90-95 %) er 

den ytre delen av nesehulen. Dette området 

har mange blodårer (kapillærer). De fleste 

neseblødningene stopper av seg selv i løpet 

av noen få minutter. 

I alvorlige tilfeller kan neseblødning være 

livstruende på grunn av blodtap der pasienten 

utvikler en sirkulasjonssvikt, og i verste fall 

dør. Det er viktig å ha dette i tankene selv 

om det er svært sjelden. 

Sykehistorie og undersøkelse: Sykehistorien 

kan gjøres rask. Forsøk å finne ut 

av hvor mye pasienten har blødd. Husk at 

det kan være vanskelig å anslå mengden, 

og at det som regel ser mer dramatisk ut 

enn det i virkeligheten er. Gjentatte tidligere 

blødninger eller lokal traume er også 

nyttig informasjon. Spør pasienten om han 

bruker medisiner. Noen vanlige medisiner 

(for eksempel Ibux, Albyl-E og Marevan) vil 

øke blødningstendensen. Vurder pasientens 

sirkulasjon tidlig ved å sjekke puls, 

blodtrykk og kapillærfylning hvis du 

mistenker et stort blodtap. Direkte visualisering 

av det blødende området er ofte vanskelig, 

men kan la seg gjøre med trening. 

Førstehjelp: Pasienter med akutt 

neseblødning bør sitte med hodet bøyd 

fremover, og klemme på nesen. 

Direkte trykk holdes kontinuerlig i minst 

5 minutter, og opp til 20 minutter. 

Å bøye hodet fremover forhindrer at blod 

samler seg bak i svelget. Dette forebygger 

kvalme og tiltetting (obstruksjon) av 

luftveiene. I de aller fleste tilfellene vil dette 

være tilstrekkelig for at blødningen stanser. 

En pasient som har mistet mye blod kan 

utvikle sirkulasjonssvikt. 

Se Kapittel 7 – Blødninger og sirkulasjonssvikt. 


190 

Behandling: Pasienter med stor neseblødning 

som ikke lar seg stanse, skal ses på av lege 

så snart som mulig. Dette er skrevet for de 

tilfeller legen må delegere oppgavene til 

medicen: 

1. Hvis blødningen fortsetter, kan en fuktet 

kompress med xylocain med adrenalin 

plasseres i nesegangen, og trykk legges på 

nesen igjen. Adrenalin trekker blodkarene 

i nesen sammen. Hvis blødningen stopper, 

skal kompressen ligge i 30 minutter mens 

pasienten er til observasjon. 

2. Hvis blødningen fortsetter når kompressen 

fjernes, eller hvis blødningen ikke lar seg 

kontrollere, kan det bli nødvendig å pakke 

nesen. Klipp en kompress i lange strimler 

og smør den inn med vaselin eller 

antibiotikasalve. Plasser dette lag på lag i 

nesehulen ved hjelp av en pinsett. Begynn 

pakkingen så langt bak i nesehulen som 

mulig, og legg den fremover lag på lag. 

Pakking komprimerer blodårene i den ytre 

nesehulen og kan sitte i 12-24 timer. 

3. Hvis blødningen ikke lar seg kontrollere 

med pakking av den ytre nesehulen, er 

blødningen mest sannsynlig fra den bakre 

delen av nesen (eller så har pakkingen 

ikke blitt gjort korrekt). Noen leger bruker i 

disse tilfellene et kateter (f.eks. et urinkateter) 

med en ballong som blåses opp i dette 

området for å stanse blødningen. Kateteret 

settes først inn gjennom neseboret og føres 

ned i svelget hvor ballongen blåses opp. 

Det trekkes så bakover mot nesen igjen 

og ballongen komprimerer det blødende 

området. Dette er en vanskelig teknikk og 

krever spesiell opplæring. Det skal bare 

brukes i nødssituasjoner. Disse pasientene 

vil vanligvis måtte legges inn på sykehus 

for behandling. Etsing/brenning er også en 

annen behandling som utføres på sykehus. 


Du er ute på internasjonalt oppdrag og er 

med laget ditt utenfor militærbasen. 

I forbindelse med en pågripelse får en 32 år 

gammel soldat et slag mot nesen. Han har 

nå hatt neseblødning i 30 minutter etter 

slaget. Han har ikke vært i stand til å kontrollere 

blødningen med å klemme på nesen. Hans 

T-skjorte er full av blod og du ser at blod 

renner ut fra høyre nesebor. Nesen virker ikke 

brukket. BT: 130/70, puls: 90, respirasjon: 20. 

Du antar at det vil ta ca. 2 timer å komme seg 

tilbake til militærbasen. Hva gjør du? 

Mage-/tarminfeksjoner 

(gastroenteritt) Yates J. 2005, Thielman NM. 2004 

Infeksjoner i mage-/tarmkanalen er vanlig 

årsak til løs mave og diaré. Det kan være 

forårsaket av virus, bakterier, sopp og 

parasitter. Infeksjoner i den vestlige verden 

skyldes vanligvis virus, og fører til en mild 

sykdom. Med militært engasjement i tropiske 

områder er sykdom forårsaket av bakterier 

mer vanlig. Risikoen for en alvorlig infeksjon 

er derfor blitt større. Stedet man reiser til er 

den største risikofaktoren. Afrika, Sørøst Asia, 

Latin-Amerika og Midt-Østen er regionene 

med høyest risiko. Diaré forårsaker 2 millioner 

dødsfall i verden hvert år. Hovedkilden til 

infeksjoner er mat og vann forurenset med 

avføring. Den vanligste bakterien er E-coli. 

Andre alvorlige infeksjoner er kolera, 

dysenteri, salmonella og parasittinfeksjoner. 

Mat kan også inneholde giftstoffer som fører 

til diaré (matforgiftning). Disse «forgiftningene» 

blir vanligvis bedre innen 24 timer og er 

egentlig ikke infeksjoner. 

Risikoen for smitte reduseres betraktelig om 

man tar hygieniske forhåndsregler hva gjelder 

mat og drikke. Det er viktig at det strenge 

regelverket for håndtering og servering av 

mat følges. Svikt i oppfølging av hygieniske 

prinsipper kan føre til utbrudd av sykdom 

som kan «slå ut» en hel enhet. 

Usikker mat og drikke kan være salater, skrelt 

frukt, rått og dårlig kokt kjøtt, sjømat, 

melkeprodukter og lokalt vann. Spiser man 

på restauranter økes sannsynligheten for 

smitte. Spiser man mat fra «gaten» er risikoen 

ekstra stor. Man bør unngå lunken mat, kalde 

sauser, mat som varmes opp på nytt og isbiter. 

Medicen er forventet å gi råd til mannskapet 

om disse forhåndsreglene. Husk at mange 

ikke følger de råd som blir gitt. Dette gjelder 

spesielt hvis man er på oppdrag over en 

lengre periode. Et generelt råd er: “Boil it, 

cook it, peel it or forget it!». 

Pasienter med infeksjoner i mage-/tarmsystemet 

har vanligvis løs mave, diaré (mer enn tre 

daglige tømminger av vanntynn avføring), 

feber, kvalme, oppkast og magekramper. 

Intense magesmerter, og blod eller slim i 

avføringen er tegn på en mer alvorlig sykdom. 

En helsearbeider må vurdere sykdommens 

alvorlighet og behovet for drikke/infusjon 

(rehydrering). Symptomer på uttørring er 

beskrevet i Kapittel 22 - Temperaturskader. 


Du kan forsøke å identifisere infeksjonskilden 

ved å innhente en god sykehistorie. 

Behandling: De fleste tilfeller av diaré er 

ikke livstruende og varer rundt 4 dager uten 

behandling. Alvorlige infeksjoner kan vare 

over lengre tid. Visse tropiske infeksjoner 

kan være livstruende. Disse pasientene skal 

derfor alltid bli undersøkt av en lege. 

Hvis en bakteriell årsak mistenkes, vil legen 

vurdere om pasienten trenger antibiotika. 

Ved vanlig tarminfeksjon brukes antibiotika 

ytters skjelden. 

Uavhengig av årsaken til infeksjonen så vil 

den første behandlingen bestå i å tilføre 

væske. Pasienten bør oppmuntres til å 

drikke rikelig. En blanding bestående av 

sukker og salt blir ofte gitt (Gem). Unngå 

frukt på grunn av fibermengden – og kjøtt 

fordi det er tungt fordøyelig. Bananer, ris og 

ristet brød er gode ernæringsalternativer. 

Melkeprodukter tolereres ofte dårlig. 

Pasienter som ikke klarer å drikke, eller er 

alvorlig dehydrert, trenger væske intravenøst. 

Diaré er kroppens naturlige måte å kvitte 

seg med en bakterie eller virus. Imodium 

(loperamid) er en medisin som reduserer 

diaré. Den bør bare brukes ved milde og 

moderate tilstander, som en kortvarig 

løsning for eksempel i forbindelse med en 

flyreise. Imodium skal ikke gis til pasienter 

med feber, sterke magesmerter, eller diaré 

med blod eller slim. 


En tidligere frisk 23 år gammel mann 

undersøkes på hjelpeplassen under en 

øvelse i Afrika. Han plages av en akutt diaré 

som har vart i 2 dager. Han har hatt 20 

tømninger siste døgn, er kvalm og har 

kramper i magen som kommer hvert 15. 

minutt. Det er ikke noe blod eller slim i 

avføringen, og han har ikke kastet opp. BT: 

110/65, puls: 85, temperatur: 38.2 ºC. 

Hvordan forventer du at denne pasienten 

vil bli behandlet? 


Alkohol-/ og stoffmisbruk Volkow ND 2005 

Alkohol-/ og stoffmisbruk er et stort 

problem i samfunnet. Det er estimert at 10 

% av befolkningen misbruker alkohol eller 

narkotiske stoffer. Misbruk oppstår når det 

får negative fysiske, psykologiske eller sosiale 

konsekvenser for den enkelte og dennes 

pårørende. Alkohol og narkotiske stoffer kan 

føre til permanente skader. 

Ungdom som begynner misbruket tidlig, er en 

høyriskogruppe for senere å utvikle alkohol-/ 

og stoffavhengighet. Både alkohol og 

narkotiske stoffer kan medføre avhengighet. 

Dette karakteriseres ved: 

· Subjektivt behov for å bruke et eller flere 

stoffer. 

· Ønske om å slutte med å bruke stoffet 

uten å være i stand til det. 

· Utvikling av toleranse (man trenger mer 

av stoffet for å få samme effekt). 

· Utvikling av abstinenser (man blir syk 

hvis man ikke får stoffet). 

· Bruk av stoffet for å unngå eller redusere 

abstinenser. 

Rusmiddel Dempende Stimulerende Hallusinogene 

Alkohol + + 

Amfetamin + 

Benzodiazepiner + 

Cannabis + 

Ecstasy + + 

Khat + 

Kokain + 

Løsemidler + + 

Opioider + 

LSD + 

Tabellen lister opp vanlige rusmidler som blir misbrukt. Omfattende informasjon om 

hvert enkelt rusmiddel er utenfor rammene av denne boken. Ønskes en mer detaljerte 

beskrivelser av hvert enkelt rusmiddel anbefales det å gå til referansetekstene. 


192 

Avdekking av stoffmisbruk er spesielt viktig 

i en militær sammenheng, da det vil kunne 

ha konsekvenser for sikkerheten, militær 

skikkethet og disiplin. Dersom man mistenker 

stoffmisbruk vil ofte alle i samme enhet bli 

testet med urin-/ eller blodprøver. 

Hvis du avdekker at stoffmisbruk er til stede, 

skal personen henvises til oppfølging og 

behandling. I alle tilfeller gjelder det at man 

som førstehjelper/medic har taushetsplikt 

på lik linje med helsepersonell. For nærmere 

avklaring av taushetsproblematikk, se 

Kapittel 1 – Sanitetstjeneste. 

Flere forskjellige tilbud eksisterer både 

innenfor det militære systemet, og i det sivile 

helsevesenet. Behandlingen må individualiseres. 

Aktuelle tilbud er gruppeterapi, 

individuell psykoterapi, medisinering samt 

sosiale og familiære intervensjoner. 

Forebygging av rusproblemer er en prioritet. 

De færreste misbrukerne søker hjelp og 

mange fornekter sitt misbruk. Mange er 

også redde for å bli stigmatisert som stoffmisbruker. 

Behandlingen er vanskelig, må 

individualiseres og forutsetter en motivert 

pasient. 


Du er på en hjemmefest og ser at en 

kamerat fra avdelingen bruker et narkotisk 

stoff. 

Hva gjør du? 

Høyre øvre 

kvadrant 

Høyre nedre 

kvadrant 

Venstre øvre 

kvadrant 

Venstre nedre 

kvadrant 

Bukens fire kvadranter. Foto: Sebastian Drottning. 

Blindtarmbetennelse 

(appendisitt) Paulson EK 2003, Humes DJ 2006 

Blindtarmen er en 2-20 cm lang sekkeformet 

utposning av den første delen av 

tykktarmen. Akutt betennelse av denne 

forårsaker blindtarmbetennelse 

(appendisitt). Det er vanligst i en alder 

mellom 10-20 år, og skyldes i de fleste tilfeller 

blokkasje av åpningen. 

Blindtarmbetennelse er en klinisk diagnose. 

Det betyr at vi stiller diagnosen ved å ta en 

sykehistorie og undersøke pasienten: 

· Historie: Pasienten har typiske magesmerter 

som i starten kommer og går. 

Smertene er først lokalisert til den midtre 

delen av magen (abdomen) rundt 

navlen. Etter hvert som sykdommen 

utvikler seg, beveger smerten seg ned 

mot nedre høyre kvadrant av magen og 

blir konstant, skarp og intens. 

Andre symptomer kan være redusert 

appetitt, kvalme, treg mage og oppkast. 

· Fysisk undersøkelse: Pasienten skal 

undersøkes fra topp til tå. Følg ABCDEdrillen. 

Dokumenter vitale tegn, og 

undersøk abdomen. Pasienten har 

typiske smerter i nedre høyre kvadrant 

og rundt navlen. 

Hvis magemuskulaturen er hard, og 

pasienten får store smerter når du tar på 

magen, øker mistanken om at blindtarmen 

har sprukket. Disse pasientene 

sendes raskt til sykehus. Andre funn kan 

være en tørr tunge, vond ånde, feber og 

en rask puls. 

· Diagnostiske tester: Det finnes ingen 

sikker diagnostisk test. En urin stix tas 

ofte, og er unormal hos 40 % av pasientene. 

Det anbefales å ta en graviditetstest 

blant kvinner. 

Alle pasienter med magesmerter skal 

undersøkes av en lege. Behandling av 

blindtarmbetennelse er som regel kirurgi 

der man fjerner blindtarmen. Når kirurgi 

ikke er et alternativ, f.eks. på fartøy uten 

evakueringsmulighet, blir den behandlet 

med antibiotika. Pasienter med mulig 

blindtarmbetennelse blir akuttinnlagt for 

observasjon/operasjon. Se Kapittel 11 - Buk. 


Hepatitt Statens Helsetilsyn 2000 

Hepatitt betyr betennelsen i leveren. 

Mange virus kan gi leverbetennelse, og de 

viktigste er hepatitt A viruset, hepatitt B 

viruset og hepatitt C viruset. Pasienter som 

har symptomer som kan indikere hepatitt 

skal selvfølgelig vurderes av lege. 

De fleste, men ikke alle, som er smittet 

av disse virusene vil få sykdomstegn som 

gulsott (ikterus – gul farge i øynene og 

hud), slapphet, kvalme, magesmerter, 

muskelsmerter (myalgi) og leddsmerter 

(arthralgi). 

Hepatitt A Hepatitt B Hepatitt C 

Generelt Hepatitt A var tidligere svært 

vanlig i Norge. I dag forekommer 

sykdommen sjeldnere, 

stort sett hos personer som 

er smittet i utlandet og blant 

stoffmisbrukere. 

Smitte Gjennom forurenset mat og 

vann, og gjennom blod. 

Behandling Hepatitt A er vanligvis godartet, 

men plagsom sykdom 

som går over av seg selv. 

Dersom man har hatt hepatitt 

A, blir man immun for resten 

av livet. 

Sykdomsforløp Meget få pasienter (ca 1/1000) 

utvikler leversvikt og er 

dermed i risiko for å dø av 

sykdommen. De alle fleste 

er helt friske etter 4 – 8 uker. 

Sykdommen kan ikke utvikle 

seg til kronisk hepatitt. 

Unngå smitte God håndhygiene i forbindelse 

med måltid og toalettbesøk, 

spesielt i utlandet. Unngå 

å drikke vann fra springen ved 

reise i utlandet. Vaksinasjon 

bør tas av alle som reiser til 

områder der man vet at man 

kan bli utsatt for smitte. 


Hepatitt B er svært vanlig 

på verdensbasis. I Norge, er 

mellom 10 000 og 15 000 

personer kroniske bærere av 

Hepatitt B viruset. 

Gjennom ubeskyttet sex, fødsel, 

og gjennom blod. (Smitter 

gjennom kropps- væsker). 

Det finnes ingen spesifikk 

medisinsk behandling av 

akutt hepatitt B. Kronisk 

hepatitt B med tegn på aktiv 

sykdom kan behandles med 

medikamenter. Ca 1/3 av de 

behandlede vil ha effekt av 

behandlingen. 

De fleste pasienter med Hepatitt 

B blir helt friske i løpet 

4 – 6 uker. Meget få pasienter 

(ca 1/300) utvikler leversvikt 

i forbindelse med den akutte 

hepatitt og risikerer å dø av 

sykdommen. Infeksjon blir 

kronisk hos ca 5 %. Alvorligste 

komplikasjoner til kronisk 

hepatitt B er skrumplever 

(cirrhose) og i sjeldne tilfeller 

leverkreft. 

Kondombruk, unngå bruk av 

urene sprøyter. Vaksinasjon 

er en meget effektiv måte 

å forebygge mot Hepatitt B 

infeksjon. Det gis vanligvis 

3 innsprøytninger, de siste 2 

henholdsvis 1 og 6 måneder 

etter den første. 

Hepatitt C ble oppdaget i 

1989, og man har beregnet at 

170 millioner av verdens befolkning 

er smittet med dette. 

I Norge er prevalensen < 1 %. 

Gjennom blod, ofte ved bruk 

av urene sprøyter blant stoffmisbrukere. 

Smitte ved seksuell 

kontakt forekommer, men 

risikoen er veldig liten. Smitte 

fra mor til barn er sjelden. 

Kronisk hepatitt C med tegn 

på aktiv sykdom i blodprøver 

og i vevsprøver fra 

leveren kan behandles med 

medikamenter. Ca 50 % av de 

behandlede vil ha effekt av 

behandlingen. 

De fleste pasienter med akutt 

hepatitt C vil føle 

seg helt friske etter 4 – 8 uker. 

Meget få pasienter (ca. 1/300) 

utvikler leversvikt i forbindelse 

med akutt hepatitt. 

Infeksjonen blir kronisk hos 80 

% av de smittede. Alvorligste 

komplikasjoner til kronisk 

hepatitt C er skrumplever 

(cirrhose) og i sjeldne tilfeller 

leverkreft. 

Unngå bruk av urene sprøyter. 

Unngå ubeskyttet sex, selv 

om smitterisiko ved seksuell 

kontakt er veldig liten. Det 

finnes ikke vaksinasjon mot 

hepatitt C. 


194 

REFERANSER 

Roth AR, Basello GM. Approach to the adult 

patient with fever of unknown origin. Am 

Fam Physician. 2003 Dec 1;68(11):2223-8. 

Amin K, Kauffman CA. Fever of unknown 

origin. A strategic approach to this 

diagnostic dilemma. Postgrad Med. 2003 

Sep;114(3):69-75. 

Gaeta GB, Fusco FM, Nardiello S. Fever of 

unknown origin: a systematic review of the 

literature for 1995-2004. Nucl Med 

Commun. 2006 Mar;27(3):205-11. 

Hunskår S (ed.). Allmennmedisin. 2. utgave. 

Gyldendal akademiske. 2003. 

Dinarello CA. Infection, fever, and 

exogenous and endogenous pyrogens: 

some concepts have changed. J Endotoxin 

Res. 2004;10(4):201-22. 

Lo Re V. Gluckman SJ. Fever in the 

returned traveler. Am Fam Physician. 2003 

Oct 1;68(7):1343-50. 

Blair JE. Evaluation of fever in the 

international traveler. Unwanted ’souvenir’ 

can have many causes. Postgrad Med. 2004 

Jul;116(1):13-20, 29. 

Greisman LA, Mackowjak PA. Fever: 

beneficial and detrimental effects of 

antipyretics. Curr Opin Infect Dis. 2002 

Jun;15(3):241-5. 

Bø SH, Brathen G, Dietrichs E et al. Akutt 

hodepine - diagnostiske overveielser. 

Tidsskr Nor Laegeforen. 2000 Nov 

30;120(29):3551-5. 

Bal SK, Hollingworth GR. Headache. BMJ. 

2005 Feb 12;330(7487):346. 

Gentile S. Indications for the diagnosis and 

treatment of acute headaches correlated 

with neurological pathologies. J Headache 

Pain. 2005 Sep;6(4):290-3. 

Welch E. Headache. Nurs Stand. 2005 Feb 

23-Mar 1;19(24):45-52. 

Dodick DW. Clinical practice. Chronic 

daily headache. N Engl J Med. 2006 Jan 

12;354(2):158-65. 

Bono G, Antonaci F, Mancioli A et al. 

The management of headaches in the 

emergency department: critical issues. 

Neurol Sci. 2006 Mar;27 Suppl 1:S59-61. 

Linet MS, Stewart WF, Celentano DD et 

al. An epidemiologic study of headache 

among adolescents and young adults. 

JAMA. 1989 Apr 21;261(15):2211-6. 

Clinch CR. Evaluation of acute headaches 

in adults. Am Fam Physician. 2001 Feb 

15;63(4):685-92. 

Kapoor WN. Syncope. N Engl J Med. 2000 

Dec 21;343(25):1856-62. 

Thijs RD, Wieling W, Kaufmann H et al. 

Defining and classifying syncope. Clin 

Auton Res. 2004 Oct;14 Suppl 1:4-8. 

Miller TH, Kruse JE. Evaluation of syncope. 

Am Fam Physician. 2005 Oct 15;72(8): 

1492-500. 

Schuster P. Synkope hos barn og voksne. 

Tidsskr Nor Laegeforen. 2006 Sep 

7;126(17):2250-2. 

Ebell MH. Syncope: initial evaluation and 

prognosis. Am Fam Physician. 2006 Oct 

15;74(8):1367-70. 

Bisno AL. Acute pharyngitis. N Engl J Med. 

2001 Jan 18;344(3):205-11. 

Vincent MT, Celestin N, Hussain AN. 

Pharyngitis. Am Fam Physician. 2004 Mar 

15;69(6):1465-70. 

Morice AH, Kastelik JA. Cough. 1: Chronic 

cough in adults. Thorax. 2003 

Oct;58(10):901-7. 

Chung KF, Widdicombe JG. Cough 

as a symptom. Pulm Pharmacol Ther. 

2004;17(6):329-32. 

McGarvey LP. Cough. 6: Which investigations 

are most useful in the diagnosis of chronic 

cough? Thorax. 2004 Apr;59(4):342-6. 

Simpson CB, Amin MR. Chronic cough: 

state-of-the-art review. Otolaryngol Head 

Neck Surg. 2006 Apr;134(4):693-700. 


Pratter MR. Overview of common causes 

of chronic cough: ACCP evidence-based 

clinical practice guidelines. Chest. 2006 

Jan;129(1 Suppl):59S-62S. 

Irwin RS, Baumann MH, Bolser DC et al. 

Diagnosis and management of cough 

executive summary: ACCP evidence-based 

clinical practice guidelines. Chest. 2006 

Jan;129(1 Suppl):1S-23S. 

Pratter MR, Brightling CE, Boulet LP et al. 

An empiric integrative approach to the 

management of cough: ACCP evidencebased 

clinical practice guidelines. Chest. 

2006 Jan;129(1 Suppl):222S-231S. 

Viehweg TL, Roberson JB, Hudson JW. 

Epistaxis: diagnosis and treatment. J Oral 

Maxillofac Surg. 2006 Mar;64(3):511-8. 

Kucik CJ, Clenney T. Management of 

epistaxis. Am Fam Physician. 2005 Jan 

15;71(2):305-11. 

Randall DA. Epistaxis packing. Practical 

pointers for nosebleed control. Postgrad 

Med. 2006 Jun-Jul;119(1):77-82. 

Yates J. Traveler’s diarrhea. Am Fam 

Physician. 2005 Jun 1;71(11):2095-100. 

Thielman NM, Guerrant RL. Clinical practice. 

Acute infectious diarrhea. N Engl J Med. 

2004 Jan 1;350(1):38-47. 


Paulson EK, Kalady MF, Pappas TN. Clinical 

practice. Suspected appendicitis. N Engl J 

Med. 2003 Jan 16;348(3):236-42. 

Humes DJ, Simpson J. Acute appendicitis. 

BMJ. 2006 Sep 9;333(7567):530-4. 

File TM. Community-acquired pneumonia. 

Lancet. 2003 Dec 13;362(9400):1991-2001. 

Woodhead M, Blasi F, Ewig S et al; European 

Respiratory Society; European Society of 

Clinical Microbiology and Infectious 

Diseases. Guidelines for the management 

of adult lower respiratory tract infections. 

Eur Respir J. 2005 Dec;26(6):1138-80. 

Wenzel RP, Fowler AA. Clinical practice. 

Acute bronchitis. N Engl J Med. 2006 Nov 

16;355(20):2125-30. 

Volkow ND, Li TK. Drugs and alcohol: 

treating and preventing abuse, addiction 

and their medical consequences. Pharmacol 

Ther. 2005 Oct;108(1):3-17. 

Greydanus DE, Patel DR. The adolescent 

and substance abuse: current concepts. 

Dis Mon. 2005 Jul;51(7):392-431. 

Mersy DJ. Recognition of alcohol and 

substance abuse. Am Fam Physician. 2003 

Apr 1;67(7):1529-32. 

Statens Helsetilsyn, IK-2523, 2000. 


196 




19. Akutte indremedisinske 

tilstander 

Dette kapittelet beskriver noen utvalgte akuttmedisinske tilstander som man kan komme 

til å møte, enten som sivilperson eller som fagperson. Kapittelet omfatter følgende lidelser: 

· Hjerteinfarkt og hjertekrampe («angina») 

· Lungeødem 

· Hjernehinneblødning 

· Hjerneslag og drypp 

· Epilepsi 

· Hjernehinnebetennelse 

· Astma 

· Allergiske reaksjoner og anafylaksi 

· Blodforgiftning 

· Sukkersyke 

Utvalget er gjort ut fra sykdommers forekomst i Norge. Kapittelet vil kort beskrive symptomer 

og førstehjelp/tiltak ved den enkelte lidelse. Det er de optimale tiltak som er beskrevet. 

Fordi du i en skarp situasjon ikke alltid vil ha tilgang på alt materiell (for eksempel 

oksygenkolbe med mer), må førstehjelpen tilpasses. 

Som tidligere beskrevet utføres all medikamentell behandling på forordning fra lege. 

197

198 

Hjerteinfarkt og Hjertekrampe 

Disse tilstandene skyldes forsnevring i 

de blodårene som forsyner hjertet 

med blod (kransarteriene) på grunn av 

åreforkalkning. Risikofaktorer er røyking, 

høyt kolesterol, høyt blodtrykk og 

sukkersyke (diabetes). 

Akutt hjerteinfarkt Boersma 2003 

Hjerteinfarkt skyldes at en kransarterie går 

helt tett ved at en flekk med åreforkalkning 

sprekker, og det dannes en blodpropp 

(trombe). Det fører til at muskulaturen i en 

del av hjertet ikke får oksygen. Celler dør, 

og en varig skade oppstår. Hjerteinfarkt kan 

gi hjertestans. Denne tilstanden er omtalt i 

Kapittel 10 - Hjerte-lunge redning (HLR). 

Symptomer: Brystsmerter av klemmende, 

trykkende eller snørende karakter. Smerteutstråling 

til venstre skulder og arm (men 

tidvis til høyre), eventuelt hals og kjeve. 

Ledsagersymptomer som kvalme, oppkast 

og kaldsvette. Eventuelt åndenød, samt uro 

og angst. Pasienten kjenner ingen bedring 

ved bruk av nitroglyserin tabletter/spray 

(Nitromex, Nitrolingual). 

Førstehjelp: 

· Skap ro, berolige pasienten og eventuelt 

pårørende. 

· Gi 100% oksygen (O 2 ) 10-12 liter/min 

· Pasienten må holde seg i fysisk ro, 

unngå unødige stressfaktorer! Hold 

pasienten fastende. 

· Raskest mulig transport til sykehus! 

Medikamentell behandling er en tablett 

Dispril eller Albyl-E, og smertebehandling 

i form av morfin og nitroglyserin. I det 

sivile brukes ”MONA” som en huskeregel: 

Morfin, Oksygen, Nitroglyserin og Acetylsalisylsyre 

(Dispril, Aspirin, Albyl-E). 

Pasienter med hjerteinfarkt innlegges på 

sykehus, der de ofte får medisiner som 

løser opp blodproppen (trombolytisk 

behandling). 

Behandlingsmetodene må utføres i løpet 

av noen få timer etter symptomdebut, 

ellers får hjertemuskelen varige skader. 

Figuren illustrerer hjerteinfarkt med smerter ut i 

venstre arm. 

Hjertekrampe (angina pectoris) Abrams 2005 

Hjertekrampe, eller angina pectoris, skyldes 

en ufullstendig innsnevring av en eller flere 

kransarterier, som gir symptomer ved 

anstrengelse. Hjertemuskelcellene overlever 

og gjenoppretter sin funksjon når anfallet 

er over. Pasienter med angina står ofte på 

forebyggende medisiner. Nitroglyserin utvider 

blodkarene og brukes til behandling av 

angina pectoris. Acetylsalisylsyre-preparater 

(Dispril, Albyl-E) brukes av pasienter med 

samme lidelse for å forhindre dannelse av 

en blodpropp, og derved reduserer risikoen 

for hjerteinfarkt. Noen pasienter med store 

innsnevringer i flere kransarterier, behandles 

med «utblokking» eller «bypass-operasjon». 

Utblokking er når man stikker en nål gjennom 

huden inn i en blodåre. Gjennom denne 

inngangsporten skyves en plastslange og 

vaier som dirigeres opp til hjertet og inn i 

den trange blodåren. Så utvides blodåren 

ved hjelp av en ballong, eller et rørlignende 

redskap (metallstent). ’By-pass operasjon’ 

er når blodårer fra leggen eller brystet 

opereres inn i hjertet, der de leder blodet 

rundt de innsnevrede områdene. 


1. Tett kransarterie 

2. Dødt vev 

Er det innsnevring eller avstengning av 

en koronararterie, kan man ved hjelp av 

hjertekateterisering blokke blodåren, slik at 

perifert område får blodtilførsel. 

Symptomer: Som ved hjerteinfarkt, men 

kan være mildere (angina pectoris betyr 

«smertefull tranghet i brystet»). Smertene 

er forbigående, og forsvinner ved hvile. 

Pasienten opplever smertelindring ved 

bruk av nitroglyserin. 

Som grunnregel bør uansett alle pasienter 

med akutte brystsmerter vurderes av lege. 

Pasienter som har en kjent angina, med 

raskt innsettende og god effekt av 

nitroglyserin og hvile, kan observeres uten 

videre umiddelbare tiltak. 

Alarmsymptomer som krever innleggelse 

på sykehus er: 

· Førstegangs anfall 

· Smertevarighet over 20 minutter 

· Smertene utløst i hvile 

· Ingen bedring av nitroglyserin 

· Endring i tidligere smertemønster 

Akutte indremedisinske tilstander Kapittel 19. 

a. Normal åre 

b. Åre med forkalkning 

c. Tett åre med blodpropp 

Figur av hjertet med hovedpulsåren fra hjertet, øvre- og nedre hulvene og kransarterier. Bildet viser hvordan 

1) en tett kransarterie med manglende blodtilførsel til perifert område fører til 2) dødt vev. Ved siden av hjertet er 

en illustrasjon av en kransarterie som; (a) er frisk, (b) er innsnevret med avleiring av blant annet fett 

(arteriosklerose), (c) er tett på grunn av en blodpropp (trombose). 

Kilde: Mayo foundation for medical education and research. 

Dette er en tilstand som kalles ustabil 

angina. Den skal oppfattes som et truende 

hjerteinfarkt. EKG (Elektrokardiogram) 

brukes til å diagnostisere 

kransarteriesykdom. Dette er en smertefri 

undersøkelse som forteller noe om graden 

av sykdom, og hvilken del av hjertet som 

er rammet. Et normalt EKG utelukker ikke 

hjertesykdom. 

Førstehjelp: 

Som ved hjerteinfarkt: 

· Skap ro, berolige pasienten og eventuelt 

pårørende. 

· Gi 100% oksygen (O 2 ) 10-12 liter/min 

· Pasienten må holde seg i fysisk ro, 

unngå unødige stressfaktorer! Hold 

pasienten fastende. 


Eventuelt ”MONA” dersom en har 

medikamenter og lege forordner. 

Pasienter med kjent angina vil sannsynlig 

ha brukt nitroglyserin selv. 


200 

Lungeødem Ware 2005,Hodt 2006 

Lungeødem er en tilstand der væske hopes 

opp i lungene, og siver ut i alveolene. I det 

sivile liv skyldes dette vanligvis en akutt 

hjertesvikt eller kommer som en følge av 

infeksjoner i lungevevet. 

Symptomer: Akutt åndenød, raskt 

åndedrett, blå farge på lepper (cyanose), 

surklende pustelyder, hoste med rosafarget 

skummende spytt (ekspektorat), svært rask 

puls (takykardi) og uttalt angst! 

Førstehjelp: 

· Sett pasienten med oppreist overkropp. 

· Berolige pasient og pårørende. 

· Gi 100 % O 2 10-12 liter/min 

· Raskest mulig transport til sykehus. 

Medikamentell behandling kan være 

morfin, vanndrivende og nitroglyserin. 

Hjerneslag (apoplexia cerebri) Warlow 2003,Salvesen 

2003,Fulgham 2004,Næss 2006 

Den vanligste årsakene til hjerneslag er 

hjerneinfarkt (85%). Det skyldes en blodpropp 

som dannes inne i en blodåre, eller 

en blodpropp som kommer fra halspulsårene 

eller hjertet (emboli). Hjerneblødning er 

årsaken i ca 15 % av tilfellene. 

Symptomer: Varierer sterkt, avhengig av 

hvilke blodkar som er rammet. Vanlige funn 

er halvsidig lammelse i kropp eller ansikt, 

følelsesløshet i halve kroppen, synsfeltutfall 

eller forstyrrelser i taleevnen. Pasienten kan 

være bevisstløs. Særlig ved hjerneblødning 

kan pasienten ha krampeanfall. 

Førstehjelp: 

· Sikre luftveiene 

· Gi 100 % O 2 10-12 liter/min. 

· Rask transport til sykehus. 

Hjernehinneblødning 

(subaraknoidalblødning) Al-Shahi 2006 

Skyldes blødning fra en utposning på et 

blodkar i et av rommene mellom hjernehinnene 

(subaraknoidalrommet). 

Symptomer: Plutselig hodepine, ofte i 

bakhodet, kvalme, oppkast, nakkestivhet, 

nedsatt bevissthet, temperaturstigning, 

lammelser og eventuelt kramper. 

Førstehjelp: 

Gi 100 % O 2 10-12 liter/min 


Andre hjerneblødninger 

Andre hjerneblødninger er epiduralblødning, 

og akutt og kronisk subduralblødning. Disse 

hjerneblødningene oppstår etter hodeskader 

og kan ligne hjerneslag. 

Drypp (TIA)Johnston 2002,Warlow 2003 

Skyldes midlertidige anfall av oksygenmangel 

(TIA = Transitorisk iskemisk anfall). 

Symptomer: Kan ligne hjerneslag med 

halvsidig lammelse og følelsesløshet, 

talevansker (afasi) og synstap. Eventuelt 

svimmelhet, gangvansker og falltendens. 

Symptomene er per definisjon forbigående, 

og skal gå over i løpet av 24 timer. Vanligvis 

varer et drypp bare i noen få minutter. 

Førstehjelp: 

Behov for innleggelse på sykehus avhenger 

av symptomer. I tilfeller der pasienten er 

upåfallende og har kommet seg raskt, 

behøver ikke pasienten akutt innleggelse, 

men henvises til egen lege, eller legevakt. 

Behandles av lege med blodfortynnende 

medisiner (for eksempel Dispril eller Albyl-E). 

Utredes for å finne kilden til blodproppen 

(blodkar på halsen, hjertet, etc.). 


Epilepsi Duncan2006,Guerrini 2006,Chen 2006 

Dette er en tilstand med mange ulike 

varianter. Felles er at det foregår sykelige 

elektriske impulser i hjernen; enten samtidig 

over hele hjernen, eller i deler av den. 

Dette kan gi seg til uttrykk ved ett enkelt 

anfall, eller anfall i serie. 

Symptomer: Ved anfall som omfatter 

hele hjernen vil bevissthetstap, økt 

muskelspenning (tonus), respirasjonsstans 

og cyanose kunne oppstå. Denne fasen er 

kortvarig. Deretter kommer krampeanfall, 

ofte med avgang av urin og avføring i 

forbindelse med krampene. 

Førstehjelp: 

· Beskytt pasientens hode, for eksempel ved 

å legge noe mykt under det, skjerme det 

mot skarpe kanter etc. 

· Hindre at pasienten skader seg selv ved 

å fjerne gjenstander rundt pasienten 

(ikke hindre bevegelser). 

· Oppretthold frie luftveier. 

· Ikke stikk noe inn i pasientens munn 

eller mellom tennene! 

· Observer hvor lenge krampene holder 

på. 

· Kontakt lege. 

Etter anfallet kan pasienten ha påvirket 

bevissthet. Sørg for at pasienten har frie 

luftveier og legg pasienten i sideleie. 

Merk at det tidligere var det vanlig å stikke 

pinner eller lignende inn i pasientens 

munn. Dette skal IKKE lenger gjøres. 

Et anfall under 5 minutters varighet trenger 

ingen umiddelbar medisinsk behandling. 

Anfall lengre enn 5 minutter behandles 

akutt av lege med krampestillende medikament. 

Diazepam (Stesolid, Vival, Valium) 

er et effektiv krampestillende medikament 

som i slike situasjoner gis intravenøst eller 

som klyster. Diazepam gitt i store doser kan 

være respirasjonsdempende. 

Førstehjelperen må være forberedt på å 

assistere ventilasjonen. 


Krampetilstander forekommer ved flere akutte 

indremedisinske tilstander, og kan være alvorlige 

sykdomstegn. Lege skal kontaktes. Krampene kan 

være små og begrenset til en kroppsdel. De største, 

mest omfattende anfallene, for eksempel grand mal 

anfall ved epilepsi, påvirker hele kroppen. (Bildet er 

arrangert). 

Hjernehinnebetennelse 

(meningitt)Skrede 2001,Sundar 2003,Van de Beek 2006 

Hjernehinnebetennelse er forårsaket av 

en infeksjon i hjernehinnen med bakterier 

eller virus. Dette kan være en livstruende 

tilstand. 

Symptomer: Høy feber, uklar bevissthet, 

hodepine, nakke- og ryggstivhet, kvalme 

og brekninger, lysskyhet og eventuelt 

kramper. Et alvorlig tegn er utslett som ikke 

blekes ved trykk. Hjernehinnebetennelse kan 

føre til blodforgiftning (sepsis). 

Førstehjelp: 


Når mulig bør lege følge pasienten i 

ambulansen. Eventuelt følger anestesilege 

med ambulansen ut til pasienten. 

Behandlingen på sykehuset består i 

avansert intensivbehandling, og store 

mengder antibiotika intravenøst (som ved 

sepsis). 


202 

Astma Tattersfield 2002 

Astma kjennetegnes ved anfallsvis trange 

luftveier, hevelse i slimhinnene i luftveiene, 

og økt slimproduksjon. Astma anfall kan 

utløses av allergi, eller uspesifikke faktorer 

som kulde, røyk, anstrengelse eller infeksjon. 

Symptomer: Uttalt åndenød (særlig ved 

utpust), som kan gjøre det vanskelig å 

snakke. Rask og overfladisk åndedrett, 

pipelyder i brystet, og hoste. Pasienten er 

ofte engstelig og urolig, har rask puls 

(takykardi) og utvikler i svært alvorlige 

tilfeller blålig farge på leppene (cyanose). 

Førstehjelp: 

· Pasienten velger den stillingen som er 

best for symptomene, og vil ofte innta 

en posisjon der armene støttes mot en 

fast gjenstand. Dette gjør at respirasjonsmusklene 

utnyttes optimalt. 

· Det er meget viktig å skape ro. 

Berolig pasienten og pårørende! 

· Astmapasienter kan få oksygen dersom 

de opplever at det hjelper. Gi 100 % O 2 

10-12 liter/min på maske eller nesekateter. 

· Rask transport til sykehus. 

Astma pasienter kan få respirasjonsstans 

eller hjertestans, og hjerte/lungeredning 

skal da igangsettes. Legen kan gi medisiner 

som utvider luftveiene i den akutte fasen. 

Det er viktig å skape ro rundt astma pasienten. Han vil ofte selv velge den stillingen han 

puster best i (Bildet er arrangert). Foto: Bjørn Harry Schønhaug, FMS. 

Allergiske reaksjoner og anafylaksi 

Hegvik 2002,Ellis 2003 

Anafylaksi er en alvorlig allergisk reaksjon 

som påvirker hele kroppen. Alvorlige 

reaksjoner kan oppstå hvis en person får i 

seg et stoff som vedkommende er allergisk 

mot. Vepsestikk, penicillin, nøtter og jod 

er eksempler på stoffer som noen reagerer 

kraftig på. Ved en alvorlig allergisk reaksjon 

kommer symptomene raskt (minutter) etter 

eksponering til det skadelige stoffet. 

Mennesker som vet de har alvorlige allergier 

kan få allergipenn (EPI-penn, inneholder 

adrenalin) som de bør bære på seg. 

Symptomer: Starter gradvis med matthet, 

svimmelhet og en «kriblende» følelse i 

kroppen. Kløe, utslett, eventuelt hevelse i 

øyelokk og lepper følger. Kvalme, oppkast, 

uro, engstelse er vanlige tegn. Blodtrykksfall, 

bevisstløshet og kramper, samt astma 

symptomer (hevelse og krampe i luftveiene) 

er livstruende symptomer. 

Førstehjelp: 

· Frie luftveier 

· Gi 100 % O 2 10-12 liter/min 

· Sett to grove venekanyler, start infusjon 

· Raskest mulig transport til sykehus 

· Dersom pasienten er kjent allergiker og 

har EPI-penn bør denne settes 

Behandles medikamentelt med adrenalin, 

kortikosteroider og antihistaminer. 

Blodforgiftning (sepsis)Hotchkiss 2003 

Sepsis skyldes en ukontrollert infeksjon, der 

mikrobene sirkulerer i blodbanen. 

Symptomer: Kan likne en influensa i 

begynnelsen. Deretter utvikling av høy 

feber, frostanfall og eventuelle 

hudblødninger (petekkier). Etter hvert vil 

pasienten kunne få rask puls, blodtrykksfall, 

bli kald og blek, bevisstløshet og 

multiorgansvikt kan inntreffe. 

Førstehjelp: 

· Sikre frie luftveier. 

· Sett to grove venekanyler, start infusjon. 

· Gi 100 % O 10-12 liter/min 

2 

· Raskest mulig transport til sykehus 

· På sykehuset behandles pasienten med 

antibiotika. 


Sukkersyke (diabetes mellitus)Stene 2004,Stum- 

voll 2005,Daneman 2006 

I tarmen blir sukkeret vi spiser tatt opp i 

blodet. For at dette sukkeret skal komme 

fra blodet og over i cellene, trengs insulin. 

Dette stoffet produseres i bukspyttkjertelen. 

Hos personer med sukkersyke er denne 

produksjonen for liten eller helt fraværende. 

Sukkerinnholdet i blodet vil da øke (høyt 

blodsukker). 

Ved lett grad av sukkersyke er behandlingen 

kostregulering, og eventuelt tabletter. 

I mer alvorlige tilfeller gis tilførsel av insulin. 

Dette gis som injeksjoner (subkutant) som 

settes flere ganger i døgnet. 

Hypoglykemi (insulinsjokk) 

Skyldes svært lavt blodsukker (hypoglykemi). 

Tilstanden ses vanligst hos pasienter 

med kjent diabetes, og skyldes overdosering 

med insulin, utelatt måltid, fysisk anstrengelse, 

psykisk stress, eller alkoholinntak. Hypoglykemi 

kan føre til hjerneskade pga 

manglende glukose til hjernecellene. 

Symptomer: Utvikler seg raskt. Pasienten 

opplever sultfornemmelse, slapphet, svakhet, 

skjelvinger og kaldsvette. Pasienten kan 

være nervøs, irritabel, forvirret eller aggressiv. 

Bevisstløshet, eventuelt kramper kan 

inntreffe. Puls og åndedrett kan være økt. 

Førstehjelp: 

· Frie luftveier. 


· Tilførsel av glukose! 

Bevisst pasient: sukkerbiter, søt saft 

Medikamentell behandling ved svekket 

bevissthet er konsentrert glukoseløsning 

intravenøst. 

Hvis pasienten er kjent diabetiker, kan han 

ha glukagonsprøyter hos seg. Glukagon 

er et medikament (hormon) som øker 

blodsukkeret, og settes subkutant eller 

intramuskulært av pasienten selv, eller 

førstehjelperen. 

Ved tvil om bevisstløsheten skyldes for 

høyt eller for lavt blodsukker, skal man gi 

glukose først og ikke insulin. 

Dette gjør vi fordi det er farligere å ha et 

svært lavt blodsukker enn et høyt blodsukker. 


Diabetes koma skyldes svært høyt blodsukker og kan forekomme hos mennesker 

som ikke har kjent diabetes (Bildet er arrangert). 

Hyperglykemi/Diabeteskoma 

Skyldes svært høyt blodsukker (hyperglykemi). 

Tilstanden forekommer både hos 

pasienter med kjent diabetes i forbindelse 

med infeksjon eller slurv med insulin, og hos 

mennesker som ikke har kjent diabetes fra før. 

Symptomer: Utvikler seg gradvis, som regel 

over noen dager. Symptomer inkluderer 

tørste, økt urinmengde, uttørring, kvalme, 

brekninger, bevisstløshet, dypt åndedrett, 

acetonlukt av pusten, hurtig puls og lavt 

blodtrykk. 

Førstehjelp: 

· Frie luftveier. 


Medikamentell behandling er insulin samt 

erstatning av tapt væske, fortrinnsvis 

intravenøst. 


204 

REFERANSER 

Boersma E, Mercado N, Poldermans D et al. 

Acute myocardial infarction. Lancet, 2003, 

Mar 8;361(9360):847-58. 

Abrams J. Clinical practice. Chronic 

stable angina. N Engl J Med. 2005, Jun 

16;352(24):2524-33. 

Tattersfield AE, Knox AJ, Britton JR. 

Asthma. Lancet, 2002 Oct 26; 360 

(9342):1313-22. 

Warlow C, Sudlow C, Dennis M et al. Stroke. 

Lancet, 2003, Oct 11;362(9391):1211-24. 

Ware LB, Matthay MA. Clinical practice. 

Acute pulmonary edema. N Engl J Med. 

2005 Dec 29;353(26):2788-96. 

Salvesen R. Medikamentell 

sekundærprofylakse etter transitorisk 

cerebral iskemi eller hjerneinfarkt. Tidsskr 

Nor Legeforen. 2003 Oct 23;123(20):2875-7. 

Næss H, Waje-Andreassen U, Thomassen L. 

Overvåkning ved akutt hjerneinfarkt. Tidsskr 

Nor Legeforen. 2006 Feb 9;126(4):444-6. 

Johnston SC. Clinical practice. Transient 

ischemic attack. N Engl J Med. 2002 Nov 

21;347(21):1687-92. 

Al-Shahi R, White PM, Davenport RJ et al. 

Subarachnoid haemorrhage. BMJ, 2006 Jul 

29;333(7561):235-40. 

Duncan JS, Sander JW, Sisodiya SM et al. 

Adult epilepsy. Lancet. 2006 Apr 

1;367(9516):1087-100. 

Guerrini R. Epilepsy in children. Lancet. 

2006 Feb 11;367(9509):499-524. 

Sundar T. Meningokokksykdom på 

retur i Norge. Tidsskr Nor Legeforen 

2003;123:2842. 

Van de Beek D, de Gans J, Tunkel AR et al. 

Community-acquired bacterial 

meningitis in adults. N Engl J Med. 2006 

Jan 5;354(1):44-53. 

Skrede S, Sjursen H, Solberg CO. Treatment 

of acute bacterial meningitis. Tidsskr Nor 

Legeforen. 2001 Nov 20;121(28):3306-9. 

Hotchkiss RS, Karl IE. The pathophysiology 

and treatment of sepsis. N Engl J Med. 2003 

Jan 9;348(2):138-50. 

Hegvik JA, Rygnestad T. Behandling av 

alvorlige allergiske reaksjoner. Tidsskr Nor 

Laegeforen. 2002 Apr 20;122(10):1018-20. 

Ellis AK, Day JH. Diagnosis and 

management of anaphylaxis. CMAJ. 2003 

Aug 19;169(4):307-11. 

Chen JW, Wasterlain CG. Status epilepticus: 

pathophysiology and management in 

adults. Lancet Neurol. 2006 Mar;5(3):246-56. 

Daneman D. Type 1 Diabetes. Lancet. 2006 

Mar 11;367(9513):847-58. 

Fulgham JR, Ingall TJ, Stead LG et al. 

Management of acute ischemic stroke. 

Mayo Clin Proc. 2004 Nov;79(11):1459-69. 

Stumvoll M, Goldstein BJ, van haeften TW. 

Type 2 diabetes: principles of 

pathogenesis and therapy. Lancet. 2005 

Apr 9-15;365(9467):1333-46. 

Stene LC, Midthjell K, Jenum AK. Hvor mange 

har diabetes mellitus i Norge? Tidsskr Nor 

Legeforen. 2004 Jun 3;124(11):1511-4. 

Hodt A, Steine K, Atar D. Medikamentell og 

ventilatorisk behandling ved akutt 

hjertesvikt. Tidsskr Nor Legeforen. 

2006 Mar 9;126(6):749-52. 




20. Forgiftninger 

Med gift mener vi en substans eller et stoff som virker skadelig eller ødeleggende 

på organismen. Når en utsettes for gift (eksponeres) vil eksponeringsmåte, mengde, 

konsentrasjon, og giftigheten av stoffet være viktig i forhold til forgiftningsgraden. 

Mange stoffer som ikke er giftige kan dessuten medføre forgiftning dersom mengden 

som inntas er tilstrekkelig stor. For eksempel vil en bli forgiftet om en drikker tilstrekkelig 

store mengder vann. 

Følgene av en forgiftning vil avhenge av forgiftningsgraden og av de særlige 

egenskapene ved giften. 

I dette kapittelet beskrives: 

· Vanlige følger av forgiftning 

· Når en bør mistenke forgiftninger 

· Noen sider ved førstehjelp ved forgiftning 

I vedleggsdelen av boka finner du spesifikke tiltak i forhold til det pasienten er forgiftet av. 

Ved forgiftninger eller mistanke om dette kan man hele døgnet ringe: 

Giftinformasjonen tlf 22 59 13 00. 

205

206 

Vanlige følger av forgiftninger 

Som tidligere beskrevet vil følgene av en 

forgiftning avhenge av en rekke faktorer. 

De beskrevne følgene i dette avsnittet er 

relativt vanlige. 

· Bevisstløshet: De aller fleste giftstoffer 

vil, dersom de når en tilstrekkelig høy 

nok dose, gi bevisstløshet. 

· Åndedrettsbesvær: Den delen av 

hjernen som regulerer respirasjonen 

påvirkes av en rekke giftstoffer. 

Åndedrettsbesvær er en komplikasjon 

som kan oppstå plutselig selv hos 

pasienter som er våkne. 

· Innånding (aspirasjon) av mageinnhold 

til lungene: Etter inntak av 

giftstoffer hemmes av og til pasientens 

hosterefleks samtidig som kvalme og 

brekninger oppstår. Oppgulping av 

mageinnhold som kommer over i luftveiene 

kan skje uten forvarsel og især 

under bevegelse av pasienten eller ved 

evakuering. 

Akutt åndedrettsbesvær og/eller hoste 

kan være tegn på at mageinnholdet har 

kommet over i luftveiene. Alvorlig 

lungebetennelse utvikler seg ofte 

dersom dette skjer. 

· Forstyrrelser i syre/base balansen: 

Slike typer forgiftninger oppstår når 

giftstoffene som har blitt inntatt er syrer 

eller baser eller når giftstoffene påvirker 

kroppens reguleringsmekanismer for 

syre/base balansen. Dette kan føre til 

rytmeforstyrrelser i hjerte, kramper, 

hjertestans og hjerneskade. 

· Kramper: Kramper oppstår som oftest 

på grunn av svekket oksygentilførsel til 

hjernen, men kan også være en direkte 

følge av giftstoffets virkning på hjernen. 

· Anafylaktisk (allergisk) sirkulasjonssvikt: 

Ved akutte forgiftninger kan det 

utvikles sirkulasjonssvikt som skyldes 

en allergisk reaksjon på selve giftstoffet 

f.eks. insektstikk, huggormbitt. 

Symptomene er: lavt blodtrykk, rødlig 

hudfarge, åndedrettsbesvær og eventuelt 

hevelse i ansiktet og utslett. 

Sirkulasjonssvikt kan også oppstå som 

følge av forstyrrelse av hjerterytmen. 

Når mistenker vi forgiftninger 

Du kan mistenke forgiftninger når du finner 

tegn hos pasienten som stemmer overens 

med en eller flere av de vanlige følgene 

av forgiftning - og når funn i omgivelsene 

tilsier at forgiftning kan ha funnet sted. 

Du kan følgelig mistenke forgiftninger hos 

personer som: 

· er bevisstløse 

· oppholder seg i et miljø hvor det benyttes 

kjemiske stoffer og personen har uklare 

sykdomstegn 

· blir funnet i et miljø hvor det kan gi 

mistanke om forgiftning (funn av 

tomme medikamentglass/ flasker med 

giftig innhold, lukt av gass etc). 

· får mavesmerter, diaré, brekninger ved 

inntak av mat/drikke 

Mistanken om at pasienten er forgiftet 

bekreftes ytterligere dersom pasienten har 

en eller flere av følgende tegn: 

· Endret bevissthet 

· Endret størrelse på pupillene 

· Endret åndedrettsfrekvens 

· Lavt blodtrykk 

· Påfallende varme i huden 

· Blemmer eller stikkmerker i huden 

· Spesiell utåndingslukt 

· Munntørrhet 

· Synsforstyrrelser 

· Kvalme 

· Brekninger 

· Hodepine 

· Svimmelhet 

· Kramper 

Førstehjelp ved forgiftning og 

mistanke om forgiftning 

Førstevurdering ved Traumer og ABCDEhuskeregelen 

ligger som alltid til grunn for 

førstehjelpen (se Kapittel 3 - FvT). 

I den påfølgende delen av kapittelet vil 

vi ta for oss momenter som du skal være 

særlig oppmerksom på i forhold til denne 

pasientgruppen: 

1. Tenk sikkerhet 

2. Innhent informasjon 

3. Iverksett spesifikke tiltak 


1. Tenk sikkerhet 

Som ved all annen førstehjelp skal du først 

vurdere faren for eget liv og helse. 

Faren for selv å bli forgiftet kan være svært 

reell. Pasientens utåndingsluft kan være 

giftig, for eksempel ved forgiftning av 

cyanidgass i forbindelse med brann i 

pansrede kjøretøy, se Kapittel 23 - Brannog 

inhalsjonsskader. Dersom pasienten er 

forgiftet av cyanidgass, av kjemiske 

stridsmiddel, fra industriforurensning, 

eller dersom forgiftningen skylles 

plantevernmiddel, kan munn til munn få 

fatale følger for førstehjelper. 

Noe forenklet kan en si at med mindre en 

vet at munn til munn metoden innebærer 

en liten risiko for førstehjelper, må alternative 

metoder benyttes. Har en tilgang på maske/ 

bag så er det å foretrekke. 

Alternativt kan man måtte nøye seg med å 

utføre hjertekompresjoner. 

Funnstedet kan også være giftig. Giften kan 

være flytende, som partikler/aerosoler og i 

form av damp/gass. Luften kan inneholde 

for lite oksygen. Gode eksempel på farlige 

områder er lukkede tanker på fartøy, i 

industrien eller i tilknytning til gårdsbruk. 

Dersom du finner en bevisstløs pasient 

under slike forhold må du ikke gå inn i tanken/ 

rommet uten egen luftforsyning eller annen 

adekvat beskyttelse/sikring. 

Det første tiltaket når du har sikret deg selv 

vil selvfølgelig være å få pasienten ut/vekk 

fra giftkilden før øvrig førstehjelp iverksettes. 

Som sanitetspersonell vil du få vanskelige 

vurderinger og må ta vanskelige valg om 

du kommer opp i en situasjon der du ikke 

har tilgang til denne typen utstyr og ikke 

kjenner helserisikoen. Spørsmålet: ”Skal jeg 

utsette meg selv for fare – eller la pasienten 

dø?” er vanskelig. Fordi en slik situasjon vil 

være preget av tidspress bør problemstillingene 

på forhånd gjennomdrøftes. 

Fare for vold fra den forgiftede må også 

vurderes. Dette kan for eksempel være en 

aktuell problemstilling i forhold til forvirrede 

pasienter. I sivil sammenheng vil rusmisbrukere 

kunne bli aggressive dersom de opplever 

at noen vil ”ødelegge” rusen deres. Tiltak i 

denne sammenhengen kan være å fjerne 

gjenstander som lett kan brukes som våpen 

(flasker, glass, stein, staur etc.) og/eller at en 

person sørger for at pasienten ikke påfører 

seg selv eller andre skade, mens en annen 

fokuserer på behandlingen. 

2. Innhent informasjon 

Faktorer ved giften (type, styrke, mengde), 

inntaksmåten og virketiden (hvor lenge det 

er siden giftstoffet ble inntatt) vil kunne 

få følger for førstehjelpen og den videre 

medisinske behandlingen. Denne typen 

pasienter vil ofte ha redusert bevissthet når 

du ankommer og pasienten står i fare for å 

miste bevisstheten etter som giften 

fortsetter å virke. Det er derfor ønskelig at 

relevant informasjon innhentes så tidlig 

som mulig. Du må ikke la innhentingen av 

informasjon skje på bekostning av ABC. 

Følgende tiltak iverksettes med tanke på 

informasjon: 

Hvis pasienten er våken spør du om: 

· Hva han har fått i seg? 

· Hvor mye? 

· Når? 

· Hvordan? 

Forgiftninger Kapittel 20. 

Som sanitetspersonell vil du få vanskelige vurderinger og valg om du kommer opp 

i en situasjon der du ikke har tilgang til den riktige typen utstyr. 

Har pasienten fortsatt emballasje (for 

eksempel tablettglass) som kan sikres som 

dokumentasjon for den videre behandling? 

Hvis pasienten er bevisstløs skal du sjekke 

miljøet med henblikk på funn som kan gi 

mistanke om forgiftninger og gi ytterligere 

informasjon om hva pasienten kan ha fått 

i seg, hvor mye og hvordan. Dersom det er 

andre mennesker tilstede kan de ofte være 

en viktig kilde til informasjon. 


208 

3. Iverksett spesifikke tiltak 

Tiltakene du iverksetter tilpasses den 

informasjonen du innhenter. 

Jo mer spesifikk kunnskap du har – desto 

mer spesifikke tiltak kan du iverksette. 

Som tidligere nevnt er det i vedleggsdelen 

av boka en liste over de enkelte giftstoff og 

førstehjelp ved inntak av disse. For lettere 

å forstå hvorfor du iverksetter de enkelte 

tiltakene kan det være hjelpsomt å kjenne 

prinsippene for medisinsk behandling ved 

forgiftninger. 

Disse kan oppsummeres i følgende punkter: 

· Forhindre opptak/ytterligere opptak 

av giftstoff 

· Benytte spesifikke motgifter (antidoter) 

når disse finnes 

· Øke utskilling av giftstoff fra organismen 

· Motvirke skadelige virkninger på 

organismen 

· Behandle symptomer 

Faktorer som innvirker 

Vi skal i den kommende delen av kapittelet 

se nærmere på noen av faktorene som kan 

innvirke på førstehjelpen og den videre 

medisinske behandlingen. 

Bevissthet: Vi har tidligere i kapittelet 

poengtert at redusert eller manglende 

bevissthet ofte forekommer ved forgiftninger. 

Samtidig vil forgiftninger ofte resultere i 

brekninger. Kombinasjonen av redusert 

bevissthet og brekninger innebærer at du 

må være spesielt oppmerksom på 

luftveiene, observere endringer i 

bevissthetsgrad nøye, plassere pasienter 

med redusert bevissthet i sideleie og være 

forberedt på å fjerne oppkast fra luftveiene. 

Anafylaktisk sirkulasjonssvikt: Pasienter 

med alvorlige forgiftninger og sirkulasjonssvikt 

skal ligge i sideleie med beina høyt og 

få infusjon. 

Infusjon: Generelt kan vi anta at alvorlig 

forgiftede personer vil trenge væske 

intravenøst. Væsketilførselen kan bidra til 

å øke giftutskillelse gjennom nyrene, rette 

opp syre/base forstyrrelser, forhindre 

blodtrykksforandringer og sirkulasjonssvikt. 

Inntaksmåte: Gift kan tilføres kroppen 

gjennom munnen, luftveiene, direkte i 

blodet eller gjennom hud eller slimhinner. 

Eksponering via luftveiene eller direkte i 

blodet gir ofte en rask virkning, mens opptak 

via munnen eller huden vanligvis tar noe 

lengre tid. Måten pasienten har inntatt 

giften på får også følger for førstehjelpen. 

· Innånding; Bring pasienten bort fra giftige 

gasser og ut i fri luft. Hold pasienten 

varm og i ro, fysisk aktivitet kan forverre 

skaden. Vær forsiktig slik at en ikke 

utsetter seg selv for giftgass. Evakuering 

– senskader på lungene kan oppstå 

innen et døgn (av og til lengre) etter at 

lungene har vært utsatt for gass eller 

røyk. 

· Hud/øye kontakt; Fjern tilsølet tøy. 

Huden skylles grundig med rennende 

vann. Etter grundig skylling kan en vaske 

huden med såpe og vann. Øyne skylles 

med rennende lunket vann i minst 15 

minutter. 

· Munnen; Gi drikke dersom pasienten er 

våken/bevisst. 

Fremkalling av brekninger: Dette skal 

sjelden utføres, men kan i enkelte tilfeller 

være aktuelt dersom man frykter en alvorlig 

forgiftning. 

Brekninger skal bare fremkalles på bevisste 

personer! 

Pasienten legges i sideleie med overkroppen 

hevet, to fingre stikkes i halsen på pasienten. 

Husk å ivareta egen sikkerhet. Brekkmiddel 

gitt av lege er en bedre metode. 

Brekninger skal IKKE fremkalles på bevisstløse 

personer eller dersom personen har fått i 

seg: 

· Sterk lut 

· Sterke syrer 

· Etsende stoffer 

· Petroleumsdestillater 

Dette skyldes at brekninger i slike tilfeller 

kan forverre skaden i spiserøret/svelget og 

eventuelt føre til lungeskade dersom 

maveinnholdet kommer over i luftveiene. 


Skylling av magesekk (mageskylling): 

Ved inntak av giftstoffer via munnen skal 

det foretas en mageskylling dersom man 

tror det er fare for alvorlig forgiftning. 

Prosedyren kan gjennomføres ute i felten, 

men da bare på bevisste personer og av 

personell som har spesialtrening. 

Mageskylling skal IKKE fremkalles på 

bevisstløse personer eller dersom personen 

har fått i seg: 

· Sterk lut 




Dette fordi tiltaket kan medføre ytterligere 

skader i spiserøret eller i lungene. 

Mageskylling gjøres så lenge en misstenker 

at magesekken inneholder rester av giften. 

Selv om det har gått flere timer siden giftinntaket 

skjedde og selv om pasienten har 

kastet opp kan dette være aktuelt. Bevisstløse 

pasienter bør kun behandles der en kan 

sikre lungene ved at en setter inn en tube i 

luftveiene. En relativt stor slange legges ned 

i magesekken og mageinnholdet suges 

opp. Skylling med vann gjentas flere ganger 

inntil mest mulig av giften er fjernet og 

skyllevannet er klart. Medisinsk kull settes 

ned etter det siste skyllevannet. 

Medisinsk kull: virker ved å binde 

giftstoffene til seg og hindrer opptak via 

tarmen og over til blodet. Medisinsk kull 

kan gis til de fleste pasienter som har inntatt 

giftstoffer via munnen, men medisinsk kull 

skal IKKE gies til personen har fått i seg: 

· Sterk lut 




Kull skal heller ikke gis samtidig med 

brekkmiddel fordi det vil redusere effekten 

av brekkmidlet. 

Ved forgiftninger anbefales det at man gir 

10 gram til barn (1-12 år). For voksne og 

barn over 12 år er anbefalt dose 25-100 

gram kull. Kullpreparater på markedet er 

kullmikstur, brusegranulat og tabletter. 

Inntak av de aller fleste giftstoffer vil, dersom de når en tilstrekkelig stor dose, 

medføre fare for bevisstløshet og brekninger. Husk å opprettholde frie luftveier 

(Bildet er arrangert). 

Førstehjelp til pasienter som har fått i seg 

lut, sterke syrer, etsende stoffer eller 

petroleumsdestillater: 

· Etsende stoffer (syrer/baser): Gi drikke, 

1-2 glass, til bevisste pasienter, type 

drikke er mindre viktig. 

· Petroleumsdestillater: Gi noe fettholdig å 

drikke for eksempel fløte eller matolje. 

Evakuering av forgiftet pasient 

Ved evakuering av pasient med alvorlige 

forgiftninger legges pasienten i sideleie 

med beina høyt. Det er viktig at førstehjelperen 

er forberedt på at pasienten 

kan få komplikasjoner. Det skal legges inn 

venekanyle på slike pasienter og de skal 

observeres under evakueringen. 

En oversikt over spesifikke forgiftninger 

og behandlinger finnes i vedleggsdelen av 

boka. 

Ved forgiftninger eller mistanke om 

dette, kan man ringe: 

Giftinformasjonen tlf 22 59 13 00 

(hele døgnet) 

Forgiftninger Kapittel 20. 


210 

REFERANSER 


Emergency medicine a comprehensive study 

guide. 5th ed. McGrawHill, 2000. Toxicology. 

1057-1226. 

Albertson TE, Dawson A, de Latorre F et al. 

TOX-ACLS: toxicologic-oriented advanced 

cardiac life support. Ann Emerg Med. 2001 

Apr;37(4 Suppl):S78-90. 

Greene SL, Dargan PI, Jones AL. Acute 

poisoning: understanding 90% of cases in a 

nutshell. 

Postgrad Med J. 2005 Apr;81(954):204-16. 

Krenzelok EP. New developments in the therapy 

of intoxications. 

Toxicol Lett. 2002 Feb 28;127(1-3):299-305. 

Larsen LC, Cummings DM. Oral poisonings: 

guidelines for initial evaluation and treatment. 

Am Fam Physician. 1998 Jan 1;57(1):85-92. 

Jones AL, Volans G. Management of self 

poisoning. BMJ. 1999 Nov 27;319(7222):1414-7. 

Solheim L, Andrew E, Jacobsen D. 

Antidotberedskap I Norge. Tidsskr Nor 

Legeforen. 2002 Apr 30;122(11):1111-3. 

Haga C. Forgiftninger med 

benzodiazepinliknende legemidler. 

Tidsskr Nor Legeforen. 2003 Feb 20;123(4):473-4. 

Mokhlesi B, Leiken JB, Murray P et al. Adult 

toxicology in critical care: part I: general 

approach to the intoxicated patient. Chest. 

2003 Feb;123(2):577-92. 

Bond GR. The role of activated charcoal and 

gastric emptying in gastrointestinal 

decontamination: a state-of-the-art review. 

Ann Emerg Med. 2002 Mar;39(3):273-86. 

Olson KR, Pentel PR, Kelley MT. Physical 

assessment and differential diagnosis of the 

poisoned patient. Med Toxicol. 1987 

Jan-Feb;2(1):52-81. 

Kopjar B, Dieserud G, Wiik J. Selvpåførte 

forgiftninger behandlet i sykehus. Tidsskr 

Nor Legeforen. 2005 Jun 30;125(13):1798-800. 

Riordan M, Rylance G, Berry K. Poisoning in 

children 1: general management. Arch Dis Child. 

2002 Nov;87(5):392-6. 

Myklestad I, Engeland A. Hjemmeulykker blant 

småbarn og potensial for forebygging. Tidsskr 

Nor Legeforen. 2000 Nov 20;120(28):3376-9. 

Aakvik R, Refstad S, Ringstad LG et al. 

Huggormbitt - forekomst og behandling. 

Tidsskr Nor Legeforen. 2004 Jul 1;124 

(13-14):1779-81. Norwegian. 

Engtrø F, Haugen OA. Dødelige 

kullosforgiftninger. Tidsskr Nor Legeforen. 

2003 Apr 10;123(8):1081-3. Norwegian. 

Aakvik R, Jacobsen D. Paracetamol forgiftning - 

forekomst og behandling. Tidsskr Nor Legeforen. 

2006 Jun 22;126(13):1731-3. Norwegian. 

Vale JA, Kulig K. American Academy of Clinical 

Toxicology. European Association of Poisons 

Centres and Clinical Toxicologists. Position 

paper: gastric lavage. J Toxicol Clin Toxicol. 

2004;42(7):933-43. 

Mokhlesi B, Leikin JB, Murray P et al. Adult 

toxicology in critical care: Part II: specific 

poisonings. Chest. 2003 Mar;123(3):897-922. 

Manoguerra AS, Cobaugh DJ; Guidelines for the 

Management of Poisoning Consensus Panel. 

Guideline on the use of ipecac syrup in the 

out-of-hospital management of ingested 

poisons. Clin Toxicol (Phila). 2005;43(1):1-10. 

Dart RC, Erdman AR, Olson KR et al. American 

Association of Poison Control Centers. 

Acetaminophen poisoning: an evidence-based 

consensus guideline for out-of-hospital 

management. Clin Toxicol (Phila). 2006;44(1):1-18. 

Seger D. Single-dose activated 

charcoal-backup and reassess. J Toxicol Clin 

Toxicol. 2004;42(1):101-10. 

World Health Organization. Management of 

Poisoning: A handbook for health care workers. 

International Programme on Chemical Safety. 

Geneva, 1997 

Warrell DA. Treatment of bites by adders and 

exotic venomous snakes. BMJ. 2005 Nov 

26;331(7527):1244-7. 


• http://www.helsedirektoratet.no/giftinfo 

Generell informasjon og aktuell behandling 

for spesifikke forgiftninger. 


21. Barn, gravide 

og eldre 

Selv om din primære målgruppe er andre tjenestegjørende, kan du komme til å møte 

skadde sivile som på vesentlige måter avviker fra vår hovedmålgruppe: 

unge, stridsdyktige voksne. Dette kapittelet tar kort for seg områder der gruppene barn, 

gravide og eldre avviker fra vår hovedmålgruppe.

212 

Barn har vanskeligere for å uttrykke seg og kan ikke alltid gi en god beskrivelse 

av sine plager. Foto: Torgeir Haugaard, FMS. 

Skader (traumer) hos barn 

Dykes 1999,Peery 1999,Tintinalli 2000,ERC 2000,High 2000,Browne 

2001,Schiff 2005,Fjær 1993 

Med barn mener vi her perioden fra fødsel 

til ungdomsalder. Denne perioden av livet 

kjennetegnes blant annet ved svært store 

utviklingsmessige forandringer. Punktene 

nevnt under vil også i stor grad påvirkes 

av hvilken alder barnet har. Husk at barn 

ikke er små voksne. Følgende momenter 

må huskes ved vurderingen av traumer hos 

barn: 

· Skjelettet er mykt. Det fører til at barnet 

kan ha skader på indre organer, uten at 

knoklene som ligger rundt brekker. 

Alder Respirsjonsfrekvens 

• Barnet har en stor overfl ate i forhold til 

massen (vekten). Det fører til at barn 

taper mer varme, og derfor raskere blir 

nedkjølt (blir hypoterme). 

· Barnet har vanskeligere for å uttrykke 

seg, og kan ikke alltid gi en god 

beskrivelse av sine plager. Barnet vil 

ofte si at de har vondt i magen, uavhengig 

av hvor smerten sitter. De motsetter seg 

ofte smertefulle undersøkelser og tester. 

Det blir derfor vanskeligere å fi nne ut 

hva som feiler barnet. 

· Normalverdiene for respirasjon- og 

sirkulasjon forandrer seg med alderen. 

(se tabell under) 

· Barnets blodvolum endrer seg svært 

mye med barnets vekt. Ved blødning 

vil barnet først svare med økning i 

respirasjons- og pulsfrekvens. Senere 

blir huden blek med sen kapillærfylning 

(> 2 sek). Småbarn har sterkere 

kompensasjonsmekanismer enn voksne. 

Det innebærer at blodtrykksfall er et 

sent og alvorlig tegn som kan inntreff e 

når en fj erdedel av blodvolumet er tapt. 

Da er barnet på vei inn i sirkulasjonssvikt! 

Sirkulasjonsstatus kan være vanskelig å 

bedømme hos barn. Blodtrykksmåling 

krever mansjett i riktig størrelse (skal 

dekke 2/3 av overarmen), noe som ofte 

mangler. Rask hjerterytme, med svak 

eller manglende lyskepuls er alarmerende, 

spesielt sammen med lav eller 

manglende urinproduksjon (tørr bleie). 

Manglende sentral puls (arteria carotis) 

er et meget dårlig tegn. 

Puls Blodtrykk 

0 – 2 mnd 50-40 140 - 125 65/40 

2 mnd – 11 mnd 25-40 125 - 110 90/50 

1 – 2 år 30-25 110 - 100 90/55 

2 – 6 år 25 105 - 90 95/60 

7 – 10 år 25 - 20 90 - 8 110/70 


Alvorlig sykt barn 

Det kan være nyttig å gjenkjenne alvorlig 

syke barn som trenger hurtig legehjelp/ 

innleggelse i sykehus. Barnets utseende og 

aktivitetsnivå sier mye om barnets tilstand. 

· Generell tilstand: Slapphet og sløvhet. 

Et barn som ikke tar til seg føde kan 

indikere alvorlig infeksjon. 

· Fontanelle (åpent parti av fremre hodeskalle 

fram til 8-12 måneder): Bulende 

ved meningitt. Innsunket ved uttørring. 

Ved mistanke om meningitt, kjenn etter 

nakkestivhet om fontanellen er lukket. 

· Hudfarge: Blekhet, marmorerte kalde 

armer og bein. Kaldsvette følger ofte 

med en alvorlig infeksjon. Hudutslett, 

som ikke forsvinner når man trykker 

et glass over, er hudblødninger og kan 

være tegn på smittsom hjernehinnebetennelse 

eller annen alvorlig sykdom 

som krever øyeblikkelig innleggelse i 

sykehus. 

· Feber: Høy feber (temperatur over 

39 °C) hos små barn krever grundig 

undersøkelse og observasjon. Alvorlig 

infeksjon må utelukkes. Feber av fem 

dagers varighet eller mer, uten kjent 

årsak skal alltid utredes. Ved feber stiger 

pulsfrekvensen 10 slag/minutt for hver 

grad temperaturen stiger. NB! Spedbarn 

kan reagere med lav temperatur (hypotermi) 

ved alvorlige infeksjoner. 

· Respirasjon: Respirasjonsfrekvensen 

kan benyttes som indikator på lungebetennelse 

(pneumoni) som trenger 

antibiotikabehandling (se tabell forrige 

side). 

– Tell respirasjonsfrekvensen 

– Se etter inndragninger/ bruk av 

hjelpemuskler 

– Hør etter lyder (knatre- eller 

pipelyder) 

· Dehydrering: Tørste, irritabilitet, 

stående hudfolder, tørre slimhinner, 

konsentrert urin, innsunket fontanelle, 

og etter hvert innsunkne øyne er tegn 

på dehydrering. Sløvhet, manglende 

urin, hurtig og/eller svak puls og kalde 

bleike hender og føtter er tegn på 

alvorlig dehydrering (15%), og trenger 

øyeblikkelig sykehusinnleggelse. 

Barn, gravide og eldre Kapittel 21. 

Skader (traumer) hos gravide 

Tintinalli 2000,Bridgeman 2004,Grossman 2004,Mattox 2005 

Svangerskapet forårsaker fysiologiske 

forandringer i kvinnens kropp. De anatomiske 

forholdene forandrer seg ved at mange indre 

organer forskyves av en voksende livmor. 

I tillegg til den skadede kvinnen har man 

også et lite individ til å tenke på. 

Følgende momenter må huskes ved 

vurderingen av gravide som har vært utsatt 

for traume: 

· Etter tre måneders svangerskap vokser 

livmoren ut over sin beskyttede plass 

nede i bekkenet. Livmoren kan bli 

utsatt for direkte slag og støt, som både 

kan føre til skade av barnet, eller til at 

morkaken (placenta) løsner. Løsning av 

morkaken betyr at barnet mister tilførsel 

av oksygen og næring og det kan medføre 

vesentlig blodtap for mor. 

· I siste del av svangerskapet (siste 1-2 

måneder) har kvinnen et økt blodvolum, 

og tåler derfor et noe større blodtap 

enn ellers, før hun får symptomer. 

· Pulsfrekvensen er høyere enn vanlig i 

siste tredjedel av svangerskapet. 

· Blodtrykket i siste tredjedel av svangerskapet 

er vanligvis lavere enn normalt. 

· Respirasjonsfrekvensen øker utover i 

svangerskapet, og den gravide puster 

mer overfl adisk. 

· Gravide i siste tredjedel av svangerskapet 

(siste trimester) skal ikke plasseres fl att 

på ryggen, fordi livmoren da vil trykke 

på venene på bakre bukvegg, og derved 

hindre blodets tilbakestrømning til 

hjertet. Dette gir blodtrykksfall og kan 

forverre situasjonen betraktelig. Kvinner 

i siste del av svangerskapet skal derfor 

som hovedregel ligge i sideleie. 

· Som en følge av kroppens kompensasjonsmekanisme 

kan fosteret ha sirkulasjonssvikt 

selv om mor tilsynelatende er 

tilstrekkelig sirkulert. 

Hvis moren får hjertestans p.g.a. blødning, 

vil barnet være alvorlig skadet før moren 

dør. Men i de tilfellene der moren dør en 

meget rask død, kan barnet reddes hvis 

det blir gjort nød-keisersnitt. Barnet må da 

være ute innen 4 til 5 minutter. 


214 

Skader (traumer) hos eldre 

Tintinalli 2000,Pudelek 2002,Jacobs 2003,Victorino 2003 

Ettersom årene går inntrer det forandringer 

i mange av kroppens organer. Hjertets 

minuttvolum (det antall liter blod som 

hjertet pumper pr. minutt) faller, blodårene 

(arteriene) blir mindre elastiske, hjertets 

maksimale frekvens (makspuls) faller og 

ventilasjonskapasiteten blir mindre. I tillegg 

skjer det endringer i skjelettet som øker faren 

for brudd. Muskelstyrken avtar, leddene blir 

stivere, og knoklene sprøere. 

Aldringsforandringer gjør at eldre har mindre evne til å tåle skader. 

Foto: Torgeir Haugaard, FMS. 

Dette medfører at mange momenter må 

tas med i vurderingen av eldre traume 

pasienter: 

· Eldre har mindre reserver ved blod- eller 

væsketap. 

· Eldre har også mindre reserver ved 

(over-)behandling: for mye væske tåles 

dårligere, og fører til væske i lungene 

(lungeødem). De har med andre ord 

dårligere kompensasjonsmekanismer. 

· Ribbensbrudd og andre skader av 

brystkassa kan lettere gi 

respirasjonsproblemer hos eldre. 

· Eldre har lavere stoff skifte, og er derfor 

mer utsatt for å bli nedkjølt. 

· Mange eldre bruker blodtrykksmedisiner 

(betablokkere) som gjør at pulsen blir 

langsommere. Telling av puls på disse 

pasientene kan gi et feil bilde av tilstanden. 

· Mange eldre bruker medisiner som 

virker inn på kroppens væskebalanse 

og på sirkulasjonen. Dette kan både øke 

faren for uhell (svimmelhet), og gjøre 

situasjonen komplisert dersom uhell 

inntreff er. 

· Redusert hørsel og syn kan vanskeliggjøre 

kommunikasjonen med pasienten. 

· Eldre har redusert immunforsvar og er 

derfor mer mottakelige for infeksjoner. 


REFERANSER 

Grossman NB. Blunt trauma in pregnancy. 

Am Fam Physician. 2004 Oct 1;70(7):1303-10. 

Browne GJ, Coocks AJ, McCaskill ME. 

Current trends in the management of 

major paediatric trauma. Emerg Med 

(Fremantle). 2001 Dec;13(4):418-25. 

Pudelek B. Geriatric trauma: special needs 

for a special population. AACN Clin Issues. 

2002 Feb;13(1):61-72. 



study guide. 5th edition. McGrawHill, 

2000: 1614-1630. 

Jacobs DG, Plaisier BR, Barie PS et al. 

Practice management guidelines for 

geriatric trauma: the EAST Practice 

Management Guidelines Work Group. J 

Trauma. 2003 Feb;54(2):391-416. 

Bridgeman P. Management of pregnant 

trauma patients. Emerg Nurse. 2004 

Sep;12(5):22-5. 

Peery CL, Chendrasekhar A, Paradise NF et 

al. Missed injuries in pediatric trauma. 

Am Surg. 1999 Nov;65(11):1067-9. 

Dykes EH. Paediatric trauma. Br J Anaesth. 

1999 Jul;83(1):130-8. 

Barn, gravide og eldre Kapittel 21. 




Part 6: Pediatric life support. Resuscitation, 

2010, 81:1364-1388 




Part 7: Resuscitation of babies at birth. 


Schiff JS, Moore B, Louie J. Pediatric trauma 

– unique considerations in evaluating 

and treating children. Minn Med. 2005 

Jan;88(1):46-51. 

Fjær RB. Når barn blir akutt syke. Tidskr Nor 

Legeforen. 1993; 113: 1721-4 

High K, Yeatman J. Transport considerations 

for the pediatric trauma patient. J Emerg 

Nurs. 2000 Aug;26(4):346-51. 

Mattox KL, Goetzl L. Trauma in 

pregnancy. Crit Care Med. 2005 Oct;33(10 

Suppl):S385-9. 

Victorino GP, Chong TJ, Pal JD. Trauma 

in the elderly patient. Arch Surg. 2003 

Oct;138(10):1093-8. 


216 


22. Temperaturskader 

I dette kapittelet beskrives forhold av betydning for sanitetssoldatens arbeid med 

mennesker som har kuldeskader, varmeskader og/eller brannskader. 


218 

Fysiologi Guyton 2005 

Et senter i hjernen arbeider hele tiden for 

å holde kroppstemperaturen på 37 grader. 

For å holde jevn temperatur, må kroppen 

sørge for at varmetapet øker når varmeproduksjonen 

øker. Vi har en jevn forbrenning 

i hvile som kalles basalmetabolismen. 

Forbrenningen, og derved 

varmeproduksjonen, kan økes over dette 

basalnivået. 

Viktige faktorer for kroppens varmeproduksjon 

er: 

· Fysisk aktivitet 

· Inntak av mat 

Kroppen taper varme ved: 

· Stråling (usynlige varmestråler, de som 

kan ses ved IR-teknikk) 

· Ledning (holde i en kald gjenstand) 

· Strømning (luftbevegelse mot huden) 

· Fordampning (svette) 

Kroppen kan påvirke dette varmetapet 

ved å: 

· Variere blodsirkulasjonen i huden (blek, 

kald, rød, varm) 

· Variere svetteproduksjonen 

Ved førstehjelp mot hypotermi er målet å hindre ytterligere temperaturfall og 

forhindre komplikasjoner. Bringe pasienten i ly, pakk vedkommende forsiktig inn, 

og eventuelt bytt våte med tørre klær. Husk at hypotermi kan forekomme selv på 

en sommerdag. Husk at en godt kan bli nedkjølt en vanlig norsk sommerdag. 

Kuldeskader 

Vi deler kuldeskader i to kategorier; 

hypotermi og lokale frostskader. 

Hypotermi Danzl 1994,Kanzenbach 1999,Peng 

1999,Tintinalli 2000,Giesbrecht 2001,Biem 2003,McCullough 

2004,Tisherman 2004,Shafi 2005,Epstein 2006 

Dersom kroppens varmetap er større enn 

varmeproduksjonen, vil kroppstemperaturen 

falle (hypotermi). Med temperatur i dette 

kapitlet menes kjernetemperatur. Den måles 

i endetarmen eller i øregangen. 

Det viktigste tiltaket mot hypotermi er å 

begrense varmetapet ved å kle seg 

hensiktsmessig. Ved normal kroppstemperatur 

vil 7% av varmetapet skje fra hodet. Men 

hos en person som skjelver og fryser kan 

over 50% av varmetapet skje fra hodet. 

Husk derfor spesielt å dekke hode og hals 

dersom du eller pasienten føler seg kald. 

Vanligvis deles hypotermi inn i mild, moderat 

og alvorlig hypotermi. 

Mild hypotermi 

Kjernetemperatur 35 til 33 grader. Man 

fryser, hakker tenner, puster raskere enn 

vanlig, har noe økt puls, kalde hender og 

føtter, kald hud. Økt urinproduksjon 

(kulde-diurese). Man tenker fremdeles 

klart nok til å gjøre fornuftige handlinger. 

Moderat hypotermi 

Kjernetemperatur 33 til 30 grader. 

Skjelvingene avtar, muskelkraften svekkes, 

det blir vanskelig å gå, respirasjon og puls 

blir langsommere, man tenker ikke lenger 

klart og kan oppleve en falsk varmefølelse 

og kan derfor foreta seg merkelige handlinger 

som det å kle av seg (paradoks avkledning). 

Man er som regel ikke i stand til å komme 

ut av situasjonen selv og trenger hjelp fra 

andre for å overleve. 

Alvorlig hypotermi 

Kjernetemperatur under 30 grader. 

Ytterligere forverring. Muskler og ledd 

stivner og gjør det vanskelig å bevege seg. 

Puls og respirasjon blir stadig langsommere, 

bevisstheten svekkes. Ved 27-28 grader 

inntrer bevisstløshet. Pupillene er store 

og reagerer ikke på lys! Den hypoterme 

personen i dette stadiet kan bli mistolket 

som død. 



Disse vil variere alt etter hvor lav kroppstemperaturen 

er. Merk spesielt; en langsom 

puls ved hypotermi er ikke bare langsom, 

den er også svak! Den langsomme 

respirasjonen er ikke bare langsom i frekvens 

(antall pr minutt), men hver inspirasjon og 

ekspirasjon går også langsomt. Det kan derfor 

være svært vanskelig å påvise sirkulasjon og 

respirasjon hos en nedkjølt pasient, selv om 

den er tilstede. 

Førstehjelp 

Målet for førstehjelperen er å hindre 

ytterligere temperaturfall og hindre 

komplikasjoner. Videre temperaturfall 

hindres ved å bringe vedkommende i ly for 

vær og vind, pakke vedkommende forsiktig 

inn, evt. fj erne vått tøy og ta på tørt. Vått tøy 

kan også dekkes med plast for å redusere 

varmetapet (fordampningen). 

Komplikasjoner som kan oppstå hos en 

dypt hypoterm person, er bl.a. kvelning 

pga. ufrie luftveier. Andre komplikasjoner er 

sirkulasjonsforstyrrelser i form av 

blodtrykksfall eller forstyrret hjerterytme. 

Tiltak mot slike komplikasjoner er: 

· Pasienten skal håndteres meget forsiktig. 

· Sideleie; pasienten skal ligge fl att også 

under transport. 

· Alle bevegelser og endringer i leiet gjøres 

langsomt, og pasienten skal ikke beveges 

mer enn det som er helt nødvendig. 

Ved sirkulasjonsstans startes HLR etter 

vanlige retningslinjer. Husk at den lave 

temperaturen beskytter hjernen. Pasienten 

kan våkne uten hjerneskade selv etter fl ere 

timers HLR. MEN husk også at en langsom 

egensirkulasjon er bedre enn en «påført» 

HLR- sirkulasjon! 

Andre tiltak dersom tilgjengelig: Oksygen 

og overvåkning av hjerterytmen. 

Hypoterme personer som er våkne/bevisste: 

• Kan få varm drikke 

• Kan varmes opp i felt eller under transport 

Hypoterme personer som har tydelig 

nedsatt bevissthet, eller er bevisstløse, skal 

ikke ha drikke og skal bringes til sykehus. 

Temperaturskader Kapittel 22. 

Lokale frostskader Rosen 1991,Reamy 

1998,Kanzenbach 1999,Tintinalli 2000,Murphy 2000,Biem 2003 

På utsatte steder kan temperaturen i vevet 

falle, selv om kjernetemperaturen er 

omkring det normale. Faller temperaturen 

i vevet noe særlig under null grader, vil 

vannet som er inne i og mellom cellene 

fryse til is. Det oppstår en lokal frostskade. 

Spesielt utsatte steder for lokale frostskader 

er: 

· Fingre 

· Tær 

· Nese, kinn, hake og ører 

Husk at det er sammenheng mellom kjernetemperaturen 

og faren for lokale frostskader. 

Jo lavere kjernetemperaturen er, jo mindre 

blodsirkulasjon blir det til huden (for der tapes 

det varme). Med mindre blodsirkulasjon til 

huden, blir det mindre tilførsel av varmt 

blod, og dermed økt fare for lokal frostskade. 

Lokale frostskader skal først og fremst forebygges. 

Se etter hvite fl ekker på deg selv og 

på kameraten(e) (buddy-buddy-kontroll). 

Overfl adisk frostskade 

Huden er hvit, og følelsen er redusert. 

Den kan beveges i forhold til underlaget. 

Førstehjelp 

Start umiddelbar oppvarming av hud mot 

hud. Unngå ny forfrysning! 

Dyp frostskade 

Huden er hvit og følelsesløs. Huden er frosset 

fast til underlaget og kan IKKE beveges. 

Førstehjelp 

Dekk til og pakk inn. Forebygg hypotermi 

og forverring av tilstanden. Beskytt den 

frostskadede huden mot trykk og støt 

Videre behandling 

Opptining er vanligvis sykehusbehandling. 

I nødsfall kan en dyp frostskade tines opp 

i felt. Rask opptining i varmt vann, god 

badekartemperatur ca 40-42°C foretrekkes. 

Dette er smertefullt. I et slikt tilfelle er den 

opptinte legemsdelen svært sårbar etterpå. 

Det oppstår hevelse, blemmer, sår og smerter. 

Legemsdelen må skånes maksimalt og ikke 

utsettes for kulde igjen. 

Bruk ikke «kunstig» varme til opptining av 

lokale frostskader. Huden er følelsesløs og vil 

ikke registrere en for høy temperatur. I tillegg 

har forfrysningen gitt en skade av vevet, slik 

at huden tåler mye mindre (gjelder både 

varme, støt, trykk og lignende). 


Søk i skredområde. 

220 

Bildet viser dyp frostskade på tær, 18 dager etter skaden. 

Skyttergravsfot Murphy 2000,Ungley 2003 

Andre betegnelser: Livbåtfot, immersion foot. 

Tilstanden oppstår ved en kombinasjon av 

fuktighet og kulde over lengre tid. 

Temperaturen i vevet synker aldri under null 

grader. Det dannes derfor ikke iskrystaller i 

vevet. Av den grunn brukes også betegnelsen- 

«Non-freezing cold injury». Skyttergravsfot 

kan i spesielle tilfeller utvikles på 6-8 timer, 

men tar som regel lengre tid (over 2 døgn). 

Tilstanden kan også ramme hendene. 


Kalde, våte føtter og etter hvert nummenhet. 

Blek hud med dårlig sirkulasjon (langsom 

kapillærfylning). Ved oppvarming av 

føttene kommer smerter og hevelse, og 

huden blir rød/lilla. 

Førstehjelp 

Føttene heves, tørkes og varmes forsiktig. 

IKKE gni eller massèr. Sterke smertestillende 

medikamenter kan være nødvendig. 

Hevelse og smerter gjør at pasienten må 

fraktes på båre. En langvarig tilstand med 

stor fare for senplager. 

Forebygging 

Gå ikke med våte, kalde føtter. Skift sokker 

ofte i våte, kalde omgivelser. 

Skredulykker 

Veiledning i vintertjeneste 1997,Brugger 2001 

Det primært livstruende ved skredulykker 

er ikke hypotermi. De fl este som blir tatt 

av snøskred dør pga. kvelning innen tretti 

minutter. Bare en tiendedel av de skredtatte 

dør senere enn dette, og da som følge av 

nedkjøling og høyt innhold av karbondioksid 

i luftlommen foran ansiktet. Tiltaksplanen for 

behandling av skredtatte setter for sikkerhetsskyld 

grensen ved 45 minutter. Vi skiller 

derfor om det har gått mer, eller mindre enn 

45 minutter siden skredet ble utløst. 

Mindre enn 45 minutter 

Kamerathjelp er viktigst. Se etter tegn og 

eff ekter som kan vise hvor den skredtatte 

befi nner seg. Dersom den skredtatte kan 

graves fram i løpet av ti til femten minutter, 

er mulighetene gode for at han/hun kan 

reddes. Etter det blir mulighetene dårligere. 

Hvis pasienten ikke puster, startes HLR til 

helsepersonell kan overta. Hvis pasienten 

puster: gå videre med CDE. 

Mer enn 45 minutter 

Hjelp må tilkalles. Snøen inneholder nok 

oksygen til at man kan holde seg i live en 

tid. Problemet er karbondioksid som samles 

foran ansiktet og fører til kvelning over tid. 

Hvis pasienten ikke puster, men har pustet 

en tid (luftlomme foran ansiktet): HLR til helsepersonell 

overtar. Hvis pasienten puster: 

gå videre med CDE. 

Husk at all aktivitet med eller ved pasienten 

skal opphøre når det letes etter respirasjon 

og sirkulasjon. Husk at respirasjon og puls er 

vanskelig å registrere hos hypoterme. 

Bruk 1 minutt på denne undersøkelsen 

om nødvendig. 

Se Kapittel 28 – Død ved rørende «Skinndød». 

Ved tegn til egen respirasjon og sirkulasjon, 

blir behandlingen videre som beskrevet 

under hypotermi. 


Heteskader Tintinalli 2000,Bouchama 2002,Glazer 2005 

Dersom kroppen mottar eller produserer 

mer varme enn den klarer å kvitte seg med, 

vil temperaturen øke. 

For å regulere temperaturen produserer 

kroppen svette. Dersom en svetter mye og 

ikke får tilstrekkelig påfylning av væske, vil 

en bli uttørret (dehydret). Normal anbefales 

en voksen person å drikke to liter væske pr. 

dag, men dette må økes ved økt væsketap. 

Tegn på uttørring vil være tørste, stående 

hudfolder, tørre slimhinner, konsentrert urin 

og etter hvert innsunkne øyne. Se også 

Kapittel 27 - Pleie. 

Mye svette gir også tap av salt (NaCl). 

Vanlig kosthold gir oss ca 8 til 10 gram salt pr 

dag. Hvor mye vi taper i svette varierer med 

kondisjon og akklimatisering. Vanligvis 

inneholder svette 1 til 3 gram salt pr liter. 

Ved opphold i svært varme strøk vil vi altså få 

nok salt gjennom maten til å dekke mange 

liter svette. Allikevel kan det være en god 

regel å ta ekstra salttilskudd dersom man 

svetter mye og drikker mer enn 3-4 liter vann 

pr dag. To salttabletter (1 gram salt) pr liter 

vann vil opprettholde salt-balansen. Å drikke 

«sportsdrikker» er en annen mulighet. 

Væskebehovet vurderes best ut fra 

urinproduksjonen! N Clarce 1999 

Blir væske og salttapet stort nok eller 

kroppstemperaturen tilstrekkelig høy, kan det 

føre til ulike typer heteskader. 

Hetekramper 

Arter seg som «vanlige» leggkramper. Rammer 

de musklene som har vært mest brukt i 

løpet av dagen, og kommer gjerne om kvelden 

etter en dag med stort væsketap pga. 

svette. Plagsom, men ufarlig tilstand. 

Førstehjelp Operations Forces Medical Handbook 2001 

Tilførsel av salt hjelper raskt. Å drikke en 

væske med salt vil vanligvis gi bedring i løpet 

av en halv time. Man kan da gi sportsdrikk, 

eller infusjonsvæske spedd ut med rent vann 

(1 del saltvann og fi re deler rent vann) til å 

drikke. Godt saltet mat vil også hjelpe, men 

det tar litt lengre tid før det virker. Man bør 

vente ett døgn eller to med å gjenoppta fullt 

arbeide eller fysiske anstrengelser, slik at 

kroppen får gjenopprettet salt- og væskebalansen. 


Redusert urinproduksjon og konsentrert, mørk urin er tegn på et det ikke er ballanse 

mellom væskeinntak og væskeforbruk. Ved tjeneste i varme strøk er det viktig å 

tilpasse fysisk aktivitet og øke væske inntak. Foto: Ulf Ellingsen. 

Heteutmattelse 

Skyldes en kombinasjon av væsketap 

(vanntap), salttap og forhøyet 

kroppstemperatur. Rammer vanligvis 

personer som ikke er akklimatisert, og som 

har gjennomført en fysisk anstrengelse av 

noe varighet. 


Tørste, svimmelhet, diaré, oppkast, slapphet 

og ustøhet er hyppige symptomer. Ved 

undersøkelse vil kjernetemperaturen være 

normal eller litt forhøyet, pulsen rask og 

blodtrykket lavt. 

Førstehjelp 

Avkjøling, væsketilførsel (i.v. av og til 

nødvendig), hvile og evt mat. De fl este 

vil komme seg etter noen timer. Man bør 

vente ett døgn eller to med å gjenoppta 

fullt arbeide eller fysiske anstrengelser, slik 

at kroppen får gjenopprettet salt- og væskebalansen. 

Heteslag 

En livstruende tilstand. Dødelighet på 

omkring 50% uten riktig behandling. 

Rammer i hovedsak personer som utsettes 

for stor fysisk påkjenning i varmt vær 

(marsjmerket i 30 varmegrader). Skyldes 

en kombinasjon av høy temperatur, fysisk 

anstrengelse, salttap og væsketap. Høy 

temperatur alene, som ved feber, gir ikke 

heteslag.To kriterier må være oppfylt for at 

vi skal kunne si at en person har heteslag: 

· Kjernetemperatur over 40 grader 

· Påvirkning av sentralnervesystemet (CNS) 


222 

Selv om sannsynligheten er større for at alvorlige lateskader skal oppstå 

når temperaturen er som på bildet ( Norsk feltsykehus i Tchad), så har 

Forsvaret også mistet personell på grunn av heteslag oppstått under 

tjeneste i Norge. 

Symptomer 

I starten vil symptomene være som ved 

heteutmattelse. Etter hvert kommer også 

symptomene fra CNS, som kan være alt fra 

ustøhet og uklarhet, til kramper og bevisstløshet. 

Funn 

Forvirret, uklar, desorientert person. Vanligvis 

i samband med fysisk anstrengelse. Rask 

puls, lavt blodtrykk og høy kjernetemperatur. 

Huden kan være varm og tørr, eller kald og 

klam. 

Førstehjelp 

Rask avkjøling umiddelbart kan være 

livreddende. Skygge, avkjøling med vann, 

avkledning og luftbevegelse hjelper. Frie 

luftveier ved nedsatt bevissthet! Evt kan 

væske gis intravenøst. Ved mistanke om 

heteslag skal personen til sykehus for 

observasjon. Alvorlige komplikasjoner 

(blødningstendens, nyresvikt, leversvikt) 

kommer først etter noen timer. 

Brannskader 

Omhandles i neste kapittel. 


REFERANSER 







1227-1241. 

Epstein E, Anna K. Accidental hypothermia. 

BMJ. 2006 Mar 25;332(7543):706-9. 

Kanzenbach TL, Dexter WW. Cold injuries. 

Protecting your patients from the dangers 

of hypothermia and frostbite. Postgrad 

Med. 1999 Jan;105(1):72-8. 

Biem J, Koehncke N, Classen D et al. Out of 

the cold: management of hypothermia and 

frostbite. CMAJ. 2003 Feb 4;168(3):305-11. 

Brugger H, Durrer B, Adler-Kastner L et al. 

Field management of avalanch victims. 

Resuscitation. 2001 Oct;51(1):7-15. 

Infanteriinspektøren. Veiledning i 

vintertjeneste. Hefte 9. Snø, snøskred og 

redningstjeneste. UD 6-81-9,1997. 

Ungley CC, Channell GD, Richards RL. The 

immersion foot syndrome. Wilderness 

Environ Med. 2003 Summer;14(2):135-41. 

Giesbrecht GG. Emergency treatment of 

hypothermia. Emerg Med (Fremantle). 2001 

Mar;13(1):9-16. 

Shafi S, Elliott AC, Gentilello L. 

Is hypothermia simply a marker of shock 

and injury severity or an independent risk 

factor for mortality in trauma patients? 

Analysis of a large national trauma registry. 

J Trauma. 2005 Nov;59(5):1081-5. 

Reamy BV. Frostbite: review and current 

concepts. J Am Board Fam Pract. 1998 

jan-Feb;11(1):34-40. 

Tisherman SA. Hypothermia and injury. 

Curr Opin Crit Care. 2004 Dec;10(6):512-9. 

Rosen L, Eltvik L, Arvesen A et al. Local cold 

injuries sustained during military service in 

the Norwegian Army. Arctic Med Res. 1991 

Oct;50(4):159-65. 

Peng RY, Bongard FS. Hypothermia in 

trauma patients. J Am Coll Surg. 1999 

Jun;188(6):685-96. 

Murphy JV, Banwell PE, Roberts AH et al. 

Frostbite: pathogenesis and treatment. J 

Trauma. 2000 Jan;48(1):171-8. 

Glazer JL. Management of heatstroke and 

heat exhaustion. Am Fam Physician. 2005 

Jun 1;71(11):2133-40. 

McCullough L, Arora S. Diagnosis and treatment 

of hypothermia. Am Fam Physician. 

2004 Dec 15;70(12):2325-32. 

Bouchama A, Knochel JP. Heat Stroke. N 

Engl J Med. 2002 Jun 20;346(25):1978-88. 

Danzl DF, Pozos RS. Accidental 

hypothermia. N Engl J Med. 1994 Dec 

29;331(26):1756-60. 

Gordon. Heat Loss Through the Head and 

Hypothermia. Wilderness Medicin Newsletter 

Feb 2007 

N Clarce. Shake it or leave it. American 

fi tness sept 1999. 


Yevich S et al. Operations Forces Medical 

handbook. 1st edition. 2001: 6-48 


224 


23. Brann- og 

inhalasjonsskade 

Brannskader er vevsskade p.g.a. høy temperatur. Som regel er det huden som blir 

rammet. Ved innhalasjon av branngasser kan også luftveiene skades ved kjemisk 

påvirkning av lungevev. Varmen gir brannskade i munn og luftrør, men ikke dypere. 

Vanndamp, for eksempel fra kjeleeksplosjoner, kan gi varmeskade i lungene. 


226 

Andregrads forbrenning på overarm. 

Brannskader Monafo 1996,Kao 2000,Thomas 2003, 

Porter 2004,Papini 2004,Vaagbø 2005,van Baar 2006, Benson 2006 

Hvor alvorlig er brannskaden? Følgende 

faktorer påvirker dette: 

· Størrelsen av det skadde området 

(9%-regelen). Ved utregning av hvor 

mange prosent av pasientens hud som er 

forbrent, skal det bare tas med den delen 

av huden som er ødelagt. Det vil si skader 

ved 2.- og 3. gradsforbrenning. 

De områdene hvor huden kun er rød, 

som ved 1. grads forbrenning, regnes 

ikke med. Alle personer med brannskader 

over 15-20%, eller ved mistanke om 

inhalasjonsskader, skal behandles på 

sykehus. Legeforeningen 

· Brannskadens dybde: 

– Førstegrad (Overfl adiske): smerter, 

bare rødt, som ved solforbrenning. 

– Andregrad (Delhud skader): smerter, 

blemmer i huden. 

– Tredjegrad (Fullhud skader): dyp 

vevsskade, der også nervene er ødelagt. 

Dette gjør at det i områder med 

tredjegrads forbrenning er smertefritt. 

· Brannskadens lokalisasjon: Noen områder 

på kroppen er mer kritiske enn andre. 

Brannskader i ansiktet, på hender og føtter, 

på genitalia og nær store ledd (knær, 

albuer og håndledd) er alvorlige. 

Arrdannelse kan ødelegge leddfunksjonen. 

· Pasientens alder og allmenntilstand: 

Ved høy alder, dårlig allmenntilstand eller 

hvis pasienten lider av andre kroniske 

sykdommer er situasjonen mer alvorlig. 

· Inhalasjonsskade: Dersom det i tillegg til 

hudskaden er inhalasjonsskade, forverres 

situasjonen. 


En brannskade av huden vil i de fl este tilfeller 

være opplagt. Inhalasjonsskader kan være 

lumske. Symptomene kommer gradvis og 

kan bli kritiske. Etter minutter til timer 

kommer hevelse og væskeansamling 

i luftveiene. Oksygeninnholdet i blodet 

faller, og pasienten blir tungpusten. 

Faren for kvelning er stor! 

Førstehjelp Metodebok Brannskadeavsnittet 2007 

Tiltak ved brannskade: 

· Fjern årsaken til brannskaden/slukk ild i 

klær og lignende. Pass på egen sikkerhet. 

· Begrens skadevirkningen ved å skylle 

med kaldt vann. Vær oppmerksom 

på hypotermi-faren ved skylling av 

store områder. Bruk ikke for kaldt vann. 

Skylling fortsetter så lenge kjøling av 

skaden har smertelindrende eff ekt. Ved 

brannskadeavdelingen på Haukeland 

brukes eksempelvis 3 til 5 minutter med 

kaldt vann – og deretter lunkent vann. 

Sjøvann kan være noe smertefullt ved 

lengre tids skylling, men det viktigste er 

selve nedkjøling av skaden. 

· Dekk så åpne sår. Dette kan gjøres med 

kompresser fuktet med saltvann, NaCl 

9mg/ml (for eksempel Melolin-kompresser). 

Andre spesialkompresser (Watergel, 

Burnshield) kan også brukes; de kjøler 

raskt og virker godt smertelindrende på 

mindre områder. Pasienten kan derimot 

bli svært hypoterm om disse er brukt 

over store overfl ater over lang tid (for 

eksempel ved transport). Et sår forårsaket 

av høy temperatur vil i utgangspunktet 

være bakteriefritt. Tildekningen skal 

hindre forurensning av brannsåret. 

Viktig er det også at fordampningen fra 

såret blir mindre. Væsketapet fra store 

brannskader kan bli betydelig. Fuktige 

kompresser vil i tillegg virke avkjølende 

og derved ha en smertelindrende eff ekt. 

· Medikamentell behandling er smertestillende 

medisin i form av paracetamol 

(Som regel 1 gram inntil 4 ganger om 

dagen). I tillegg er det ofte nødvendig 

med opiater, særlig ved lang evakueringstid. 

Alle medikamenter forordnes av 

lege. 


Videre behandling 

· Intravenøs væsketilførsel startes ved 

store brannskader (over 15-20% annen 

- eller tredjegradforbrenning), eller 

lang evakueringsavstand. Væskebehov 

(Ringer eller saltvann, ikke Dextran om 

annen intravenøs veske er tilgjengelig) 

første 24 timer etter skadetidspunktet er 

i utgangspunktet: % forbrenning x vekt 

i kg x 4 = antall ml. Beste rettesnor for 

væsketilførsel er urinproduksjonen som 

skal være ca 1 ml pr kg pr time. Pasienter 

med mindre brannskader (under 15-20% 

annen- eller tredjegardsforbrenninger) 

kan drikke. 

· Eskarotomi: Ved brannskader som affi serer 

en arm eller et ben (eller annen kroppsdel) 

i hele omkretsen, kan hevelse og stram 

hud gi et så høyt trykk i vevet at blodet 

ikke kommer forbi. Pulsen blir borte 

nedenfor dette området. Et langsgående 

snitt i huden kan bli nødvendig for å 

lette på trykket og gjenopprette 

sirkulasjonen. Denne behandlingen er 

sjelden nødvendig de første timene. 

· Sykehusinnleggelse. Alle personer med 

annen- eller tredjegrads forbrenning 

over 15-20%, eller der det er mistanke 

om inhalasjonsskade skal behandles 

videre på sykehus. Pasienter med brannskader 

på kjønnsorgan, ansikt eller ledd 

skal også innlegges. 

· Brannsalver som for eksempel Flamazine 

kan brukes på mindre, overfl adiske 

skader. Skaden skal da ha vært vurdert av 

lege, eventuelt at lege har forordnet dette 

til bruk på fartøy/sanitetsinstallasjon. 

Brann- og inhalasjonsskade Kapittel 23. 

9%- regelen sier noe om brannskadens omfang og 

alvorlighetsgrad. Brannskadens alvorlighetsgrad er 

også avhengig av skadens dybde i huden og 

lokalisasjon på kroppen. 

Større brannskader på hender og føtter skal behandls på sykehus pga faren for funksjonshemmende arrdannelser. Bildene viser 

første/andregrads forbrenning og tredjegrads forbrenning. 


228 

Spesielle brannskader 

Elekstriske brannskader 

Som hovedregel gjelder at skaden er større 

enn det du ser. Bare det stedet der strømmen 

har gått inn og ut av kroppen kan ha synlige 

skader. I mellom disse punktene går strømmen 

gjennom musklene og gir skade av disse. 

Undersøk alltid isse og fotsåler når du ser 

etter utgangsåpning. Hjertestans kan være 

en relevant problemstilling. Det foreligger 

alltid fare for akutt forstyrrelse i hjerterytmen 

ved elektriske brannskader. Vanlig husholdningsstrøm 

kan utløse ventrikkelfl immer. 

Huden over brannskaden kan se normal ut. 

Koumbourlis 2002, Metodebok Brannskadeavsnittet 2007 

Brannskader i forbindelse med 

kjernefysiske våpen 

Skaden vil være et resultat av stråling og av 

varmeutvikling. Førstehjelp og behandling 

vil være som for andre brannskader. Særlige 

utfordringer oppstår som følge av antallet 

skadde, og kombinasjonen av skader som 

den enkelte pasienten er utsatt for (se også 

Kapittel 34 Masseskadevåpen). 

Kjemiske brannskader 

Sterke syrer, sterke baser og petroleumsprodukter 

kan gi kjemiske brannskader. 

Ved alle tilfeller gjelder det å fj erne det 

skadelige agens raskest mulig. I de fl este tilfeller 

vil det bety skylling med vann i minst 20 til 30 

minutter. 

Fosfor brannskader 

Ulike prosjektiler (for eksempel sporlys) kan 

være tilsatt hvitt fosfor. Brukt i en slik 

sammenheng er hvitt fosfor synlig som et 

voksaktig, gult stoff . Hvitt fosfor har egenskapen 

at det begynner å brenne når det 

kommer i kontakt med luft. Når fosfor brenner, 

utvikles tykk, hvit røyk. Får man stoff et på 

huden vil det danne en smertefull brannskade 

som vil fortsette nedover i huden til fosforet 

er brent opp eller oksygentilgangen blir for 

liten. Hvis det siste er tilfelle, vil fosfor som 

ligger dypt i såret taes opp i kroppen og ha 

en giftig virkning på hjerte, lever og nyrer. 

Kobbersulfat kan nøytralisere fosforet, men 

kobbersulfat har også giftvirkning på 

kroppen. Skade fra hvitt fosfor er tidkrevende 

og vanskelig å behandle. Konjoyan TR 1983 

Førstehjelp 

Dekk området med tykke, våte kompresser 

eller hold området under vann. Dette gjøres 

for å kvele brannen. Synlig fosfor i et sår kan 

fj ernes mens området holdes under vann. 

Inhalasjonsskader R Demling 2008 

Inhalasjonsskade kan forekomme alene eller 

i kombinasjon med brannskade på huden. 

Inhalasjonsskader er ofte alvorlige og medfører 

både komplikasjoner senere i forløpet 

og økt dødelighet. Ved å puste inn gasser i 

forbindelse med en brann, skades kroppen 

på to forskjellige måter; gasser som har en 

giftvirkning på hele kroppen og gasser som 

har en lokalirriterende eff ekt på luftveiene. 

Ved en alvorlig brannskade vil en ofte se områder med både første, andre og tredjegrads forbrenninger. Er brannskadene store, vil 

hudtransplantasjon ofte være en del av behandlingen. Hvor alvorlig er brannskaden her i henhold til 9 % regelen? 


Gasser som har en giftvirkning Bruke G 2008 

Hvilke gasser som utvikles under en brann 

avhenger av hvilket materiale som brenner. 

De to gassene som hyppigst er årsak til død 

under branner er karbonmonoksid og 

hydrogencyanid (blåsyre). Når gassene 

pustes inn blir de tatt opp i kroppen og 

blokkerer oksygentransporten. Gassene kan 

hver for seg eller sammen gi rask bevisstløshet 

og død. En person som har pustet 

inn slike gasser vil ha oksygenmangel i 

kroppen. 

Karbonmonoksid dannes ved alle typer 

branner. 

Hydrogencyanid dannes særlig ved brann 

i møbler, madrasser, tepper og stoff er – og 

ved brann i tefl on som blant annet brukes 

ved pansring. 

Førstehjelp 

· husk sikkerhet! 

· få personen bort fra røyk og gass 

· gi oksygen 8-10 l/min 

· om nødvendig må pasientene 

ventileres og/eller få HLR 

Merk: Det skal få innpust med konsentrert 

Hydrogencyanid til før førstehjelper mister 

bevisstheten og åndedrettet stopper. Gå 

ikke inn i pansrede rom eller kjøretøy som 

brenner uten adekvat beskyttelsesutstyr. Få 

pasienten vekk fra gassen. Cyanidgass luftes 

ut av kroppen gjennom åndedrettet og en 

førstehjelper som utfører munn til munn 

kan selv bli forgiftet og få respirasjonsstans. 

Når pasienten ikke puster og du mistenker 

cyanidforgiftning, skal du enten bare utføre 

hjertekompresjoner (ikke munn-til-munn), 

eller komprimere og ventilere med maske 

og bag. 

Brann- og inhalasjonsskade Kapittel 23. 

Gasser som har lokalirriterende eff ekt 

Andre gasser, hete og partikler som dannes 

ved en brann vil gi lokal skade nedover i 

luftveiene. Hvor stor skaden blir, avhenger 

av materialet som brenner, men faktorer 

som respirasjonsmønster og nese-/munnpusting 

teller også. Skadene blir mindre 

hvis man puster gjennom nesa, da en del 

av de skadelige partiklene blir fi ltrert bort 

på veien gjennom nesa. Skadene blir større 

dersom man puster med åpen munn og 

anstrenger seg. Da vil mye luft pustes inn 

og ut, og tilsvarende mere av de skadelige 

stoff ene kommer ned i luftveiene. Hevelse i 

slimhinnene og pustebesvær utvikler seg 

gradvis. Heteskade i slimhinnene gir 

pustebesvær etter kort tid (minutter), mens 

enkelte gasser ikke gir symptomer før etter 

fl ere timer. Disse pasientene må derfor 

observeres nøye. Har pasienten sot i munn 

eller nese, er det risiko for lungeskade. 

Dersom de er bevisste skal de evakueres i 

sittende stilling for at hevelse i luftveiene 

skal utvikles langsommere. 

Førstehjelp 

· få personen bort fra røyk og gass 

· gi oksygen 8-10 l/min 


230 

Referanser: 




1227-1241. 

Monafo WW. Initial management of burns. 

N Engl J Med. 1996 Nov 21;335(21):1581-6. 

Koumbourlis AC. Electrical injuries. Crit Care 

Med. 2002 Nov;30(11 Suppl):424-30. 

Vaagbø G. Behandling av brannskader i 

allmennpraksis. Tidsskr Nor Legeforen. 

2005 Jun 2;125(11):1482-5. 

Van Baar ME, Essink-Bot ML, Oen IM et al. 

Functional outcome after burns: a review. 

Burns. 2006 Feb;32(1):1-9. 

Papini R. Management of burn 

injuries of various depths. BMJ. 2004 Jul 

17;329(7458):158-60. 

Kao CC, Garner WL. Acute Burns. Plast 

Reconstr Surg. 2000 Jun;101(7):2482-2493. 

Thomas SJ, Kramer GC, Herndon DN. Burns: 

military options and tactical solutions. J 

Trauma. 2003 May;54(5 Suppl):S207-18. 

Porter KM, Allison K. Consensus on the 

pre-hospital approach to burns 

patient management. Emerg Med J. 2004 

Jan;21(1):112-4. 

Benson A, Dickson WA, Boyce DE. Burns. 

BMJ. 2006 Mar 18;332(7542):649-52. 

Konjoyan TR. White Phosphorus burns: 

Case report and literature review. Mil. Med. 

Nov 1983; 148 (11): 881-4. 

Haukeland Universitetssykehus. Metodebok 

for intensivmedisinsk seksjon: 

Brannskader. 2007. 

Burke G. Planning for cyanide emergencies. 

AAOHN J. 2008. Jul; 56 (7): 319 – 22. 

R Demling. Smoke inhalation Lung Injury 

Eplasty, Harvavard Medical School, 2008 


24. Drukning og 

dykkerskader 

I dette kapittelet beskrives grunnleggende forhold ved drukning og dykkerskader. 

Nedsenking i vann (immersjon) gir i seg selv en rekke fysiologiske responser (omfordeling 

av blodvolumet, økning av urinproduksjonen og annet). Nedkjøling fordi man oppholder 

seg i kaldt vann (immersjonshypotermi) er et særtilfelle av generell utilsiktet nedkjøling 

(hypotermi). 

Det er vanlig å skille mellom «nærdrukning» og «drukning». Med nærdrukning forstår vi 

skader som oppstår når luftveiene har vært blokkert av vann, eller vann har trengt inn i 

luftveiene. Drukning er en dødsdiagnose og det fatale endepunkt av en nærdrukning. 


232 

Nærdrukning 

Nærdrukning er skaden som inntreff er 

når en person som faller i vannet får ufrie 

luftveier under vann. Det er ofte et 

sammensatt skadebilde hvor pasienten er 

nedkjølt (vann leder varme ca 25 ganger 

bedre enn luft), utmattet (kombinasjonen 

av kulde, ekstrem skjelving og anstrengelse 

for å holde seg fl ytende) og har svelget og 

eventuelt pustet inn vann (aspirert). 

Symptomer og funn avhenger av omfang 

av disse eff ektene. Hypotermi kan vise seg 

i form av skjelving – fra helt lettgradig til 

voldsom og ukontrollert. Ved lengre tids 

nedkjøling blir huden helt hvit og muskulaturen 

stiv (stort sett bare aktuelt for de 

som kan holde seg fl ytende ved redningsmidler 

eller som blir liggende på fl åte eller 

lignende), og både respirasjonsfrekvensen 

og pulsen blir langsom. 

Pasienter som har inhalert og svelget vann 

blir ofte kvalme, hoster, kan klage over 

brystsmerter og får blålig hudfarge (blir 

cyanotiske). Disse pasientene har økt 

respirasjonsfrekvens og anstrengt 

respirasjon. Pasientene kan hoste opp 

skummende rødt oppspytt. 

Væskeansamling i lungene (lungeødem) 

kan oppstå noen timer etter nærdrukning 

(«sekundær drukning»). Se Kapittel 19 - 

Akutte indremedisinske tilstander. 

Det er blokkeringen av luftveiene og 

derved av fritt åndedrett som er problemet 

ved nærdrukning – ikke hypotermi, og bare 

unntaksvis det sekundære lungeødemet. 

Drukning 

Verdens helseorganisasjon anslår at på 

verdensbasis drukner 400.000 mennesker 

hvert år. WHO 2002 

I Norge døde 104 mennesker av drukning i 

2007. Norsk folkehjelp 2007 Drukning ses hyppigst 

ved bade- og båtulykker, og ved fall gjennom 

isen. Alkoholpåvirkning er ofte medvirkende 

årsak. Cummings 1999 

Alkohol svekker dømmekraften, fører til 

irrasjonelle handlinger, reduserer fysisk 

yteevne og muligheten til å svømme i 

sikkerhet. Det hevdes også at alkohol øker 

risikoen for hypotermi, men dette er ikke 

tilfredsstillende vitenskapelig dokumentert. 

Drukning skjer når personen ikke lenger 

greier å holde frie luftveier over vann. 

En person som faller i kaldt vann vil kunne 

dø raskt p.g.a kuldesjokk. Eff ekten av kaldt 

vann på store hudområder utløser også en 

nærmest uimotståelig refl ektorisk trang til 

å gispe etter luft. Lungene kan derfor fylles 

med vann like etter at man faller i vannet, 

uavhengig av svømmeferdighet. Om en 

overlever den første kritiske fasen vil døden 

inntreff e når personen ikke lenger greier å 

holde hodet over vannet, enten det skyldes 

hurtig innsettende muskelsvakhet i kaldt 

vann eller bevissthetsbortfall av annen 

årsak (for eksempel ved hodeskade). 

Drukningsdød som følge av at pasienten ikke 

får puste/kvelning (asfyksi) kan inntreff e i 

løpet av minutter, mens dødsfall som følge 

av lungeødem og nedkjølthet vanligvis vil 

skje i løpet av timer. Modell JH 1981 

Tenk sikkerhet. Kryssing av vann med oppblåst søppelsekk som eneste sikring er uakseptabelt i fredstid. 


Våt-drukning og tørr-drukning 

Drukning har tradisjonelt blitt inndelt 

i våt-drukning og tørr-drukning. 

Vi gir en kort innføring i teksten under, 

men understreker at denne inndelingen 

har ingen konsekvens for førstehjelpen 

som skal gies. 

Våt-drukning utgjør 85-90% av all drukning. 

Ibsen 2002 Vann «pustes» inn i lungene (aspireres) 

og hindrer gassutvekslingen. Pasienten 

synker. Den avdøde fl yter opp til overfl aten 

når forråtnelse fører til gassdannelse i 

buken. Dette tar fra dager til uker. 

Tørr-drukning utgjør de resterende 10-15%. 

Ibsen 2002 Det innebærer ingen aspirasjon av 

væske til lungene. Pasienten kveles 

vanligvis på grunn av en kramperefleks 

som lukker luftrøret (larynks-spasme). 

Modell 1993,Salomez 2004 Lungene er fylt av luft 

og pasienten flyter derfor. Etter 5-10 minutter 

tømmes lungene for luft, og pasienten 

synker. Avdøde vil også her fl yte opp igjen 

etter noen dager/uker. 

Momenter ved drukning/nærdrukning: 

· Ved førstehjelp og prehospital behandling 

av nærdruknede skal fokus rettes mot 

korreksjon av oksygenmangel til sentrale 

organer («A» og «B» ). Det viktigste er å 

sikre frie luftveier, assistere ventilasjon 

og tilføre oksygen. Væskebehandling, 

medikamentell behandling og 

korreksjon av hypotermi er underordnet. 

Tarlochan 2005 

· Mennesker som har vært nær ved å 

drukne, og er bevisstløse kan på grunn 

av nedkjølingen ha svært langsom og 

svak puls og respirasjonsfrekvens. 

Stans derfor ikke førstehjelpen før 

pasienten er gjenoppvarmet. Allman 1986 

· Hode/nakkeskader forekommer også 

ved drukningsulykker. Prioriter frie 

luftveier. Når det er mistanke om nakkeskader 

(for eksempel stupeulykker) og 

ressursene gjør at det raskt kan 

gjennomføres, bør man tilstrebe å 

stabilisere nakken før pasienten taes 

ut av vannet. Watson 2001 Prinsippet her 

er imidlertid som ved all annen førstehjelp, 

at det er bedre å redde pasientens 

liv, enn å ha en død pasient som har en 

begrenset skade i nakken. 

Drukning og dykkerskader Kapittel 24. 

· Etter en nærdrukning hvor pasienten 

tilsynelatende har kommet seg fi nt, er 

det viktig med kontinuerlig observasjon 

av pasienten. Væskeansamling i lungene 

(lungeødem), se Kapittel 19 - Akutte indre 

medisinske tilstander, kan oppstå noen 

timer etter nærdrukning («sekundær 

drukning»). Pasienten vil da få anstrengt 

åndedrett, hoste, kan klage over brystsmerter 

og bli blå i huden. 

Respirasjonen blir hurtig og hjertefrekvensen 

øker. Lungeødem etter 

nærdrukning må behandles på sykehus. 

Førstehjelp under transportfasen består i 

å gi oksygen på maske og la pasienten 

sitte halvt oppreist (hvis bevisst). 

Unngå ekstra væsketilførsel. 

Vaagens P,.Drukning – nærdrukning. 1993 

Førstehjelp Modell 1993,ECC 2000,Ibsen 2002,Salomez 2004 

1. Rop etter hjelp. Tenk egen sikkerhet. 

2. Sikre pasientens positive oppdrift 

(redningsvest, livbøye, fj ern blylodd hos 

dykkere) 

3. Pasienten må opp av vannet raskest 

mulig. Sikre frie luftveier i overfl aten, 

men ikke forsøk å gi munn-til-munn så 

lenge pasienten er i vannet. 

4. Ved livløs pasient og manglende/ 

unormal respirasjon, ring 113 eller varsle 

iht avdelingens/fartøyets rutiner. Gi 5 

ventilasjoner (innblåsninger), iverksett 

så hjerte/lunge redning (HLR). Dette 

fortsettes frem til ankomst sykehus, og i 

sykehuset inntil pasienten er oppvarmet. 

5. Behandle pasienten varsom. Sirkulasjonen 

til en nedkjølt pasient er ustabil. Hjerterytmeforstyrrelser 

og sirkulasjonssvikt 

kan oppstå i transportfasen til sykehus, 

og spesielt ved brå leieforandringer. 

6. Når det er tilgjengelig gies 100% 

oksygen på maske eller ventilasjonsbag 

(10-12 l/min). 

7. Hindre ytterligere varmetap ved passiv 

isolasjon ved å fj erne våte klær og isolere 

med ulltepper/tørre klær. 

(NB! Foreta ikke aktiv oppvarming, pga 

fare for arytmi og blodtrykksfall). 

Legevaktshåndboka, 2005 

8. Pasienten legges i sideleie dersom han 

har egen respirasjon. 

9. Transport til sykehus. 


234 

Dykkerskader 

Dykkerskader deles i tre hovedgrupper: 

Trykkskader, Gassforgiftning og Trykkfallssyke. 

I Norge behandles ca 40-50 dykkere 

hvert år for dykkerrelaterte ulykker, og det 

dør i gjennomsnitt 5-10 sportsdykkere hvert 

år her i landet. Bjørnstad 2002 Dødsrisikoen ved 

sportsdykking har blitt anslått til ca 50 ganger 

risikoen ved bilkjøring. Ikeda 2000 

Forsvaret har ikke hatt en dykkerulykke med 

døden som følge siden 1988. 

TrykkskaderRussi 1998,DeGorordo 2003 

Trykkskader (barotraumer) oppstår som en 

direkte følge av endringene i vanntrykket som 

omgir dykkeren. Ved dykking øker trykket på 

kroppen ved nedstigning, og reduseres ved 

oppstigning. De fl este har opplevd ubehaget 

ved slike (mindre) trykkforandringer i forbindelse 

med forkjølelse og fl yging; som smerter i 

ører eller bihuler. Bihuler og ører har trange 

kanaler til nese/svelg som kan blokkeres ved 

for eksempel forkjølelse eller allergi. Hvis trykket 

ikke utlignes på vei opp eller ned, oppstår 

skader i slimhinnen med blødning, sekresjon 

og smerteopplevelse. Smerter i ører og bihuler 

er vanligst. Dykkeren unngår slike problemer 

ved korrekt utligningsteknikk og ved å unngå 

dykking ved for eksempel forkjølelse. 

I svært sjeldne tilfeller kan det oppstå alvorlige 

skader grunnet overstrekking av lungene. 

En uerfaren dykker som får panikk eller mister 

pustegasstilførsel under vann kan foreta 

ukontrollert oppstigning til overfl aten. 

Dykkeren er opplært til å puste fritt under 

oppstigning slik at den ekspanderende 

lungeluften blir tømt ut av lungene. 

Hvis han/hun glemmer det, og holder 

pusten, så kan lungene bli overstrukket og 

det oppstår lungebrist («lungesprengning»). 

En dykker som fyller lungene sine (6 liter) på 

10 meter og holder pusten under en 

ukontrollert oppstigning til overfl aten vil 

teoretisk ha ekspandert lungene til 12 liter 

og det er langt mer enn hva lungene tåler. 

Vanligvis oppstår mindre overstrekkingsskader, 

men disse kan likevel være alvorlig hvis luft 

presses inn i lungenes blodårer. Luftbobler 

kan ledes med blodet og stenge blodtilførsel 

til viktige områder i hjernen (cerebral arteriell 

gassemboli). Cheshire 2001 

Symptomene oppstår umiddelbart etter at 

dykkeren har kommet på overfl aten, 

vanligvis i form av tretthet og hodepine. 

I mer alvorlige tilfeller er symptompene med 

halvsidige lammelser, synsforstyrrelser og 

bevissthetstap. Hvis skadene på lungene er 

større, kan luft trenge inn i brysthulen 

(mediastinalt emfysem), bre seg under huden 

på hals og skulderområde (subkutant emfysem) 

eller medføre at deler eller hele lungen kan 

falle sammen (pneumothorax). 

GassforgiftningerDeGorordo 2003 

Gassforgiftninger er skader som skyldes at 

enkelte gasser blir giftige når de pustes inn 

ved for høyt trykk. Den vanligste «gassforgiftningen» 

er rett og slett åndenød som skyldes 

opphopning av karbondioksid (CO2) i blodet. 

Mange dykkere prøver, bevisst eller ubevisst, å 

spare på pusteluften. De puster derfor for lite 

i forhold til behovet sitt. Åndenød, kvalme, 

hodepine og hjertebank er vanlige symptomer 

på CO2-opphopning som gjerne inntreff er 

ved tungt arbeid ved dypere dykking. 

Nitrogengass (som utgjør ca 80% av luften 

vi puster) har ingen fysiologiske eff ekter 

på overfl aten. Det høye nitrogentrykket i 

pusteluften ved dykking dypere enn ca 30 

meter gir imidlertid en alkohollignende rus 

som øker ved økende dykkedybde. Det er 

uforsvarlig å bruke luft som pustegass dypere 

enn ca 50 meter fordi rusvirkningen hemmer 

dømmekraft og yteevne. 

For å unngå å bli sett fra overfl aten bruker 

Forsvarets spesialstyrker spesielle 

pusteapparater som utelukkende inneholder 

oksygen i en lukket pustekrets. Slike apparater 

har åpenbare operative fordeler (lager ikke 

bobler), men dykkedybden må begrenses 

fordi høye oksygentrykk kan forårsake akutte 

og kroniske helseplager. Det er først og fremst 

risikoen for epilepsilignende kramper med 

bevissthetstap som er faren. Krampeanfallet 

er ikke farlig i seg selv, men om det inntreff er 

under vann så kan dykkeren drukne. På lang 

sikt (fl ere år) kan det oppstå lungeskader ved 

bruk av denne typen pusteapparater. Enkelte 

andre dykkemetoder og «dykking» i trykkammer 

har de samme problemene. 

En sjelden gang hender det at dykkere blir 

kullosforgiftet ved forurensing av trykkluft. 

Ved lettere forgiftninger plages dykkeren av 

kvalme og hodepine, men ved stor forgiftning 

kan han/hun miste bevisstheten. 


Trykkfallssyke Francis 2002, DeGorordo 2003 

Trykkfallssyke (dykkersyke/bends) er skader 

som skyldes dannelse av bobler i blod og 

vev etter dykking. Ca 80% av luften omkring 

oss består av nitrogen, en gass som passivt 

løses i kroppen vår uten å inngå i stoff skiftet. 

På overfl aten er det løst ca 1 liter av denne 

gassen i kroppen. Vanntrykket øker med 

økende dykkedybde og for å kunne puste 

under vann må dykkeren tilføres pustegass 

med samme trykk som omgivelsene. 

En dykker som puster medbrakt pustegass 

på 10 meter vil puste en gass som er dobbelt 

så tett (2 Bar) som på overfl aten og blir han 

der lenge nok vil det etter hvert ha løst seg 

ca 2 liter nitrogen i kroppen. Mengden med 

oppløst Nitrogengass vil øke jo dypere man 

dykker og jo lenger man er nede. 

Går dykkeren for fort opp vil dette gassoverskuddet 

danne bobler i blod og vev, 

på samme måte som når man åpner en 

brusfl aske. Dykkere læres derfor opp til å 

gjennomføre oppstigningen (dekompresjonen) 

etter bestemte prosedyrer som skal 

hindre at det oppstår sykdom. 

Selv om tabellene følges er det en liten 

risiko for skade. Nervesystemet, ledd, 

muskulatur og hud er vanlige steder hvor 

boblene dannes. Symptomer og funn er 

avhengig av boblenes lokalisering. 

Symptomene oppstår vanligvis i løpet av 

30-60 min etter dykket, sjeldent senere 

enn 12 timer etter avsluttet dykk. Vanlige 

symptomer er prikkinger og stikninger i 

armer og ben, tretthet, hodpine, kløe og 

leddsmerter. I sjeldnere og mer alvorlige 

tilfeller kan det bli kraftsvekkelse og 

bevissthetstap. 

Vurdering, førstehjelp og varsling 

Hardy KR 1997, Francis 2002, DeGorordo 2003 

Førstehjelp til dykkere som er utsatt for 

ulykker følger grunnleggende prosedyrer 

for sikring av frie luftveier og eventuelt 

HLR. Kontakt nærmeste AMK sentral på tlf 

113 for ytterligere hjelp. I påvente av endelig 

behandling bør dykkeren (hvis bevisst) gis 

rikelig drikke, legges i et behagelig leie og 

tilføres oksygen. Unngå nedkjøling. 

Gi oksygen med reservoar hvis mulig, 

eventuelt 12-15 l/min hvis et «free flow» 

system benyttes. 

Drukning og dykkerskader Kapittel 24. 

Ved mistanke om trykkfallsyke eller cerebral 

gassemboli skal pasienten snarest transporteres til 

trykk-kammer. Foto: Torgeir Haugaard, FMS. 

Trykkfallssyke og cerebral arteriell 

gassemboli krever behandling i trykkammer. 

I Norge er det behandlingskammer i Tromsø, 

Ramsund, Bergen, Kristiansand og Oslo. 

I Forsvaret kan Forsvarets Sanitet/UVB 

Dykkerlegens kontor på Haakonsvern bistå 

i faglige spørsmål knyttet til dykkerulykker, 

men det er viktig at AMK varsles umiddelbart i 

alle tilfeller av dykkerulykker. 

Sivilt ivaretar Haukeland Sykehus landsfunksjonen 

i hyperbarmedisin. Dykkerlege 

kan kontaktes døgnkontinuerlig der, på tlf 

55 36 45 50, men dette skal ikke erstatte 

varsling av AMK ved ulykker! 

Alle symptomer som oppstår etter et dykk 

og som ikke kan forklares av annen 

sannsynlig årsak bør vurderes av en spesialist 

i dykkemedisin. 

Dykkerlege kan kontaktes på tlf 

55364550 (hele døgnet) 


236 

REFERANSER 

World Health Organization. The World 

Health Report, 2002: Reducing risks, 

promoting healthy life. Geneva, 2002. 

Cummings P, Quan L. Trends in 

unintentional drowning: the role of alcohol 

and medical care. JAMA. 

1999 Jun 16;281(23): 2198-202. 

Modell JH. Drown versus near-drown: a 

discussion of defi nitions. Crit Care Med. 

1981 Apr;9(4):351-2. 

Salomez F, Vincent JL. Drowning: a review 

of epidemiology, pathophysiology, 

treatment and prevention. Resuscitation. 

2004 Dec; 63(3):261-8. 

Allman FD, Nelson WB, Pacentine GA et al. 

Outcome following cardiopulmonary 

resuscitation in severe pediatric neardrowning. 

Am J Dis Child. 1986 

Jun;140(6):571-5. 

Modell JH. Drowning. N Engl J Med. 1993 

Jan 28;328(4):253-6. 

Ibsen LM, Koch T. Submersion and asphyxial 

injury. Crit Care Med. 2002 Nov;30(11 

Suppl): S402-8. 

Watson RS, Cummings P, Quan L et al. 

Cervical spine injuries among submersion 

victims. J Trauma. 2001 Oct;51(4):658-62. 

Bjørnstad J, Nyland H, Skeidsvoll H et al. 

Nevrologisk trykkfallsyke hos 

sportsdykkere. Tidsskr Nor Legeforen. 

2002 Jun 30;122(17):1649-51. 

Tarlochan F, Ramesh S. Heat transfer model 

for predicting survival time in cold water 

immersion. Biomed Eng Appl Basis Comm, 

2005 Aug:17:159-66. 

Russi EW. Diving and the risk of barotrauma. 

Thorax. 1998 Aug;53 Suppl 2:S20-4. 

Francis J. Decompression sickness. Emerg 

Med. 2002 Dec;14(4):358-63. 

Ikeda T, Ashida H. Is recreational diving 

safe? Undersea Hyperbaric Med 2000; 27 

(suppl):52. 

Hardy KR. Diving-related emergencies. Emerg 

Med Clin North Am. 1997 Feb;15(1):223-40. 

Cheshire WP jr, Ott MC. Headache in divers. 

Headache. 2001 Mar;41(3):235-47. 




Part 8: Cardiac arrest in special 

circumstances, 8c: Drowning Resuscitation, 

2010, 81:1406-1408 

Vaagens P. Drukning - nærdrukning. 

Tidskrift Norsk legeforening. 1993, 113: 

2699 – 701. 

Norsk folkehjelp. Ulykkesforebygging – 

drukningsstatistikk 2007. http://www. 

norskfolkehjelp.no/ 

Statistisk Sentralbyrå. Dødsulykker ved 

ulykker. 2004, http://www.ssb.no/ 

Legevaktshåndboka utgave 3. Cecilie 

Arentz – Hansen. Side 912, drukning. 


Salomez F, Vincent JL. Drowning: a review 

of epidemiology, pathophysiology, 

treatment and prevention. Resuscitation. 

2004 Dec; 63(3):261-8. 

(En detaljert oversiktsartikkel som gir god 

oversikt over temaet drukningsulykker) 

KNM Tordenskjold. Håndbok for dykking i 

sjøforsvaret – SUP 13 (A). Dykker- og 

Froskemannskolen. 2003. 

(Gir retningslinjer for planlegging og 

gjennomføring av dykking i Forsvaret) 

KNM Tordenskjold. Sjøforsvarets 

bestemmelser for dykking – SUP 12 (A). 

Dykker- og Froskemannskolen. 2003. 

(Gir sikkerhetsbestemmelser for planlegging 

og gjennomføring av dykking i Forsvaret) 

DeGorordo A, Vallejo-Manzur F, Chanin K et 

al. Diving emergencies. Resuscitation. 2003 

Nov;59(2):171-8. 

(God oversiktsartikkel om temaet 

dykker-ulykker) 


25. Hygiene 

Hygiene er avledet fra det greske ordet for «sunn» og er læren om helsefremmende og 

sykdomsforebyggende arbeid. Hygiene kan defi neres som alle forhåndsregler som tas for 

å hindre sykdommers oppkomst og utbredelse, og er et viktig virkemiddel for å holde en 

militær enhet eller avdeling operativ. 

Forsvarets virksomhet er avhengig av personell som behersker sine oppgaver og som 

ivaretar egen helse. Som sanitetssoldat er det derfor svært viktig at du forstår hvordan 

sykdom oppstår, hvordan smitte spres og hva som kan gjøres for å forebygge at sykdom 

oppstår og hvordan spredning kan forhindres. 


238 

Historien om mennesket er på mange 

måter «historien om sykdom». Utbrudd av 

epidemier har historisk sett enten kommet 

i forkant av, eller i etterkant av krigføring, 

og langt på vei bidratt til å forme land, 

styresett og befolkning. Prof. Dobson, 2007 

Statistisk sett dør fl ere soldater av 

sykdommer enn av selve stridshandlingen: 

· Sykdommer har gjennom tidene vært 

en langt større dødsårsak i krig enn 

typiske krigsskader. Napoleon måtte i 

1814 avbryte felttoget mot Moskva pga. 

fl ekktyfus (lus) og dysenteri. Da var mer 

enn 200 000 av de totalt 500 000 mann 

han hadde rammet av sykdom. 

· I Sørøst-Asia under 2. verdenskrig var 

det for hver såret soldat mer enn 100 

mann med andre sykdommer. Selv så 

sent som under Falklandskrigen hadde 

nesten 40% av pasientene ved britiske 

feltsykehus sykdommer som kunne 

vært forebygget med god felthygiene. 

· Under oppdrag i Afghanistan (2006) ble 

et hundretalls pasienter innlagt på det 

norske feltsykehuset og behandlet på 

grunn av et alvorlig utbrudd av mage/ 

tarm infeksjon. En forsterkende eff ekt 

var at mange av de syke var militært 

helsepersonell. Utbruddet ble avgrenset 

og kom under kontroll i løpet av en 

ukes tid. 

Denne type utbrudd illustrerer blant 

annet at sanitetspersonell er utsatt for 

smitte og at et utbrudd av et slikt 

omfang vil true gjennomføring av 

militære operasjoner. Merknad: Utbruddet 

medførte ikke tap av menneskeliv. 

I nyere tid vil følgende ha innvirkning på 

personellets helse: 

· Manøverkrigføring med mindre enheter 

og større grad av spesialisering hos 

personellet gjør at en militær operasjon 

har langt lavere toleranse for sykefravær. 

· Internasjonale operasjoner medfører 

at vi kan bli satt inn i områder med en 

annen forekomst av smittestoff er og 

sykdommer og større smittepress enn 

det vi er vant til her hjemme. 

· Et endret trusselbilde med frykt for bruk 

av bl.a. biologiske våpen. 

Sykdomsforebyggende tiltak vil 

redusere eff ekten av slike våpen. 

Mikroorganismer 

Overalt rundt og på oss fi nnes det mikroorganismer. 

Ikke alle er årsak til sykdom, 

og noen er vi faktisk avhengig av for å 

overleve. De fl este bakteriene vi har på hud 

og slimhinner (nese, hals, munn og tarm) 

fremkaller normalt ikke sykdom og kalles 

kroppens normalfl ora. Normalfl oraen vår 

konkurrerer med andre sykdomsfremkallende 

mikroorganismer og er en viktig 

del av kroppens første forsvarslinje mot 

sykdom. Men selv disse bakteriene kan gi 

sykdom hvis de kommer på et sted der de 

vanligvis ikke skal være, for eksempel i sår. 

Ved å utsettes for de vanlige bakterier og 

virus i vårt hjemmeområde utvikler vi 

motstandsevne mot dem. 

Ved tjeneste i utlandet vil vi oppleve lokale 

bakterier og virus som vi har liten eller ingen 

motstand mot. 

Alminnelig god helse (inklusive det å være 

i god fysisk form og ha det bra psykisk) gjør 

deg mer motstandsdyktig mot sykdom, 

også når du utsettes for smitte. Hvis vi har 

nedsatt motstandskraft vil vi være mer 

disponert for å få sykdom. 

Hygieniske prinsipp og 

retningslinjer 

Smittekjeden 

Det er visse betingelser som må være 

tilstede for at bakterier eller virus formerer 

seg, sprer seg, trenger inn i organismen og 

forårsaker sykdom. Disse betingelsene 

sammenfattes i smittekjeden: 

Illustrasjonen viser hvordan smittekjeden henger 

sammen. All smitteforebygging går ut på å sette inn 

tiltak for å bryte smittekjeden, dette er det hygieniske 

grunnprinsipp. 


Et smittestoff (virus, bakterier, sopp eller 

parasitter) – formerer seg og blir til en 

smittekilde (puss, kroppsvæsker, normal 

fl ora) – som har en utgangsport (urin, 

avføring, blod, luftveier) – som smitter 

på en bestemt smittemåte (dråpesmitte, 

blodsmitte, kontaktsmitte, vann, mat) – 

som fi nner seg en inngangsport ( luftveier, 

slimhinner, sår, stikk, bitt) – denne personen 

er da smittemottager – som blir en ny 

smittekilde. 

Retningslinjer for hygiene 

Det er svært viktig under feltforhold, og 

ellers der personer lever tett innpå hverandre 

at det utarbeides retningslinjer som har 

til hensikt å hindre at sykdom oppstår og 

spres. Retningslinjene må følge hygieniske 

prinsipper. Ved en sanitetsenhet bør det 

være retningslinjer for: 

· Håndhygiene 

· Personlig hygiene 

· Isolering av smittede personer 

· Næringsmiddelhygiene 

· Teknisk hygiene 

· Vannhygiene 

· Håndtering av avfall 

· Forsvarlig håndtering av døde 

Ved en sanitetsenhet vil fagbefalet stå 

sentralt i utarbeidelsen av retningslinjer for 

hygiene. I enheter som ikke har sanitetsfagbefal, 

vil sanitetssoldaten kunne være 

en viktig ressurs for å etablere tilsvarende 

retningslinjer. I den kommende del av 

kapittelet omtales noen av de ovennevnte 

punktene nærmere. 

Håndhygiene Kampf 2004 

Håndhygiene tar sikte på å bryte smittekjeden 

ved å redusere overføring av bakterier/virus 

fra smittekilde til smittemottaker. 

Fordi hendene brukes til de fl este 

menneskelige funksjoner har de en helt 

sentral betydning for smitteoverføring. 

Når du putter fi ngrene i munnen tilfører 

du bakterier og virus. Hansker kan være et 

virksomt tiltak både for din egen beskyttelse 

og for smittespredning til andre. 

Hygiene Kapittel 25. 

Retningslinjer for hygiene i en avdeling kan for eksempel innebære særlige bestemmelser 

for ivaretakelse av føttene. 

Følgende tiltak vil bidra til å bryte 

smittekjeden: 

· Unngå smykker som ringer og klokke 

når du arbeider med pasienter. 

· Unngå neglebiting, fi ngerslikking (for 

eksempel ved lesing og korte sneiper). 

· Vask fi ngrene før du legger inn snus og 

vær bevisst på hvem du deler snusboks 

med. 

· Desinfi ser (vask) hendene før og etter 

behandling av pasienten. 

Korrekt håndhygiene er et eff ektivt, enkelt 

og billig tiltak når det gjelder å bryte 

smittekjeden. 

Håndvask er det viktigste enkelttiltak som kan 

iverksettes i forbindelse med smitteforebygging. 


240 

Enkle regler for god håndhygiene bør fi nnes 

der hvor man behandler syke mennesker, 

og bør ellers inngå som en del av gode 

rutiner. Følgende momenter inkluderes i 

retningslinjer: 

· Hånddesinfeksjon er førstevalg ved 

håndhygiene, på grunn av drapseff ekten 

på mikrober, hudvennlighet og fordi 

metoden er vesentlig raskere enn håndvask. 

Den er dessuten svært praktisk ute 

i felt. Bruk hånddesinfeksjonsmiddel, 

ca.3 ml, på tørre hender. Gni håndfl atene 

mot hverandre og vær nøye med fi ngertupper, 

negler, tommelen og mellom 

fi ngrene. En hånddesinfeksjon bør vare i 

30 sekunder til huden er tørr. 

· Håndvask utføres først og fremt når 

hendene er synlig tilsølt. Bruk såpe fra 

såpedispenser og rikelig med rennende 

vann (om tilgjengelig). Bruk god tid, 30 

sek., vær nøye med fi ngertupper, negler, 

tommelen og mellom fi ngrene. 

Tørk hendene på rent håndkle, helst papir, 

eller la de lufttørke. Unngå å ta i kranen 

etter at du har vasket deg, bruk papiret 

eller håndkleet til å skru igjen kranen. 

· Vask hendene: 

– Etter toalettbesøk. 

– Før du spiser og/eller arbeider med 

mat eller drikkevann. 

– Før og etter hver pasientkontakt 

(mellom hver pasient) og mellom uren 

og ren kontakt hos samme pasient. 

– Før og etter prosedyrer 

(eksempelvis utdeling av legemidler, 

sårskift, injeksjoner og stell av kateter). 

· Bruk av hansker fritar ikke for 

hånddesinfeksjon / håndvask. 

Bakteriedrepende midler (desinfi serende), 

som kan fås på fl aske/serviett, brukes 

istedenfor håndvask når dette ikke er 

praktisk gjennomførbart. 

Personlig hygiene 

God personlig hygiene er enda viktigere 

i felt enn vanlig leirtjeneste. Grunnen til 

dette er at man i felt lever enda tettere 

sammen, og at søvnmangel og stress gjør 

kroppen mer mottagelig for sykdom. 

Manglende orden og renslighet i 

forbindelse med mat er vanlig årsak til 

sykdom. Tilstrekkelig søvn, riktig væske- og 

næringsinntak øker motstandskraften som 

er viktig for å unngå sykdom. 

Følgende momenter inkluderes i 

retningslinjer: 

· Hender må vaskes etter hvert toalettbesøk, 

før tilberedning av mat/måltider og før/ 

etter sanitetsprosedyrer. 

· Ansikt vaskes og barberes daglig. 

Om kvelden på vinteren. 

· Hver mann skal ha eget spisebestikk og 

holde det rent. 

· Negler bør være kortklipte. Tåneglene 

klippes tvers over for å unngå 

nedgrodde negler og infeksjon. Tørk 

godt mellom tærne ved fotvask for å 

unngå sprekkdannelse og fotsopp. 

Personlig hygiene omtales nærmere i 

Kapittel 27 – Pleie. 

Næringsmiddelhygiene og vannhygiene 

Elvbakken 2001,Nygård 2003 

Vann og mat kan være en viktig årsak til 

sykdom, og det er derfor viktig at disse er 

av god kvalitet. 

Mat: Sykdomsfremkallende mat kan 

skyldes forurensede råvarer, urenslighet 

under tillaging eller feil lagring. Maten 

er da en smittekilde og kan resultere i at 

mange blir syke samtidig. 

God håndvask er viktig ved tillaging av 

mat. Det er også viktig at ferdig tilberedt 

mat ikke blir forurenset etterpå, verken fra 

forurensede råvarer (krysskontaminering) 

eller på grunn av dårlig håndhygiene hos 

kjøkkenpersonellet. Videre må maten 

oppbevares korrekt for å ikke utgjøre en 

helsetrussel. Dersom varmretter skal brukes 

pånytt bør de lagres i små kvanta som 

muliggjør rask nedkjøling. Ved neste gangs 

bruk må maten gjennomvarmes (kokes 

over tid) før servering. 

Vann: Drikkevann skal være rent og klart, 

uten fremtredende lukt, smak eller farge. 

Drikkevann skal ikke inneholde kjemiske 

eller biologiske komponenter som kan 

medføre helsefare. 


Bruk derfor kun godkjente vannkilder! 

I felt skal soldaten bare ha vann som er 

kjemisk desinfi sert det vil si klorbehandlet 

vann fra vannkanner og henger. 

Bakterier, virus, parasitter fra dyr, fugler 

eller mennesker kan forurense drikkevannet. 

Dårlig egnet drikkevann er badevann, vann 

med avrenning fra omkringliggende jordbruk 

og husdyr, eller søppelfylling. 

For å unngå forurensning av vannkilden 

må du være bevisst på valg av latrinested! 

Dersom det ikke er tilgang på vann fra godkjent 

kilde bør man velge vann fra 

innsjø, elv, bekk, snø eller is, prioritert i 

denne rekkefølgen. Vannet skal da 

desinfi seres før bruk. 

Behandlingen kan være koking eller bruk 

av enmanns vannrensesett eller klortabletter. 

Ved svært forurensede vann brukes fl ere 

av metodene i kombinasjon. Det fi nnes 

forskjellige størrelser på klortablettene for 

feltfl aske, vannkanne og vanntank. 

Tabletten skal ha virketid på minst 30 min 

før vannet brukes. Følg bruksanvisningen. 

Isolering av smittefarlige pasienter 

Isolering av pasienter med smittsomme 

sykdommer har til hensikt å beskytte andre 

pasienter, personale og omgivelser. Helst 

bør slike pasienter ligge/være helt for seg 

selv, men å legge dem i et hjørne av teltet 

er kanskje det beste en kan få til i vanlige 

forlegningstelt. I banjeren på et fartøy kan 

dette innebære vesentlige utfordringer. 

God informasjon om hensikten med 

isoleringen gis til alle og det er viktig at så 

få personer som mulig forholder seg til 

pasienten. Dersom den smittefarlige 

pasienten må stelles, må han/hun stelles 

til slutt, altså etter at de andre pasientene 

er stelt. Benytt hansker. Brukt utstyr må 

dekontamineres eller kastes. Så langt 

som mulig bør en benytte engangsutstyr. 

Legging av tett bandasje som hindrer søl 

er viktig. Fuktige bandasjer er en kilde for 

smittespredning og skal unngås. 

Desinfeksjon av hendene (god håndvask) 

før og etter sårstell er en selvfølge. 

Gule søppelsekker og emballasje angir at 

innholdet er risikoavfall. 

Infeksjonsforebygging ved 

rengjøring, desinfeksjon, 

sterilisering Huys, 2004 

Infeksjonsforebygging 

Mange av de som kommer til sanitetsinstallasjonen 

vil ha redusert motstandskraft og 

derfor være særlig disponert for sykdom. 

Fordi pasienter med smittsomme sykdommer 

samles på sanitetsinstallasjoner, vil antallet 

og variasjonen av sykdomsfremkallende 

mikroorganismer øke jo lenger oppover i 

behandlingskjeden du kommer. 

Smittespredning skjer gjerne ubevist; 

fra sanitetspersonell, fra annet personell og 

mellom pasienter. I denne sammenheng er 

desinfeksjon av hendene (god håndvask) for 

alle som er i direkte eller indirekte kontakt 

med pasienter det mest avgjørende, og ofte 

det enkleste og billigste tiltaket som kan 

gjøres. Mengden av levende mikroorganismer 

på utstyr og overfl ater kan kalles biologisk 

belastning (byrde, også kalt bioburden). 

For at infeksjon ikke skal inntreff e må 

belastningen (byrden) reduseres til et 

forsvarlig nivå på alt pasientnært materiell, 

utstyr og overfl ater. For eksempel vil utstyr 

som kommer i kontakt med fl ere pasienter 

bli en del av smittekjeden dersom dette 

ikke gjøres. 

Mikroorganismer kan bli avlivet på mange 

måter, for eksempel ved varme, kjemikalier, 

stråling, ved bruk av giftige gasser 

(etylenoksid) eller ved en kombinasjon av 

disse metodene. 


Personlig hygiene er svært viktig under feltforhold og ellers der personer lever 

tett innpå hverandre. Foto: Torgeir Haugaard/FMS. 


242 

Det er viktig å merke seg at selv om vi 

dreper alle bakterier, så kan sykdom likevel 

inntreff e. Dette skyldes at bakteriens 

celleinnhold kan inneholde giftstoff er (for 

eksempel pyrogener, endotoxiner) som kan 

angripe kroppen også etter at bakterien er 

drept. Det er derfor nødvendig også fysisk 

å fj erne så mye forurensning som mulig. 

Metodene som brukes for å redusere 

biologisk belastning, avhenger av hvor og 

hvordan gjenstandene som rengjøres skal 

brukes i forhold til pasienten. I denne delen 

av kapittelet skal vi se nærmere på metodene 

som brukes og hvor/når de brukes. 

Rengjøring; fj erning av all synlig 

forurensning 

I dagliglivet vil antallet av potensielt 

sykdomsfremkallende mikroorganismer 

«holdes i sjakk» av normalflora og 

normal renslighet. På grunn av de spesielle 

forholdene ved sanitetsinstallasjoner er 

god rengjøring og renhold svært viktig 

for å begrense eller stoppe spredning av 

sykdommer. 

Vanlig rengjøring innbefatter: 

· Vann – løsningsmiddel: Vann har mange 

positive egenskaper, blant annet at 

forurensing «løses opp» og kan 

transporteres vekk. 

· Mekanisk bearbeidelse: Som f. eks. 

gnikke og børste overfl aten, bruke 

høytrykkspyler eller ultralyd bad for 

kirurgiske instrumenter. 

· Kjemisk bearbeidelse: Rengjøringsmiddel 

utblandet i vann for å bløtlegge 

eksempelvis inntørket blod og skitt. 

Rengjøringsmiddel kan inneholde ulike 

kjemiske stoff er som dreper eller 

inaktiverer mikroorganismer. 

Les innholdsdeklarasjon og 

bruksanvisningen godt! Bruk verneutstyr 

om så er påkrevet. 

· Varme: Kan være påkrevet for å oppnå 

ønsket rengjøringseff ekt. For å forebygge 

koagulasjon av protein, vevsrester og 

blod – skal du aldri bruke vann med 

temperatur over 50°C. En koagulert 

overfl ate er meget vanskelig å få rengjort 

forsvarlig. 

· Tid er nødvendig for å oppnå eff ekt. 

Oppløsning av forurensning og eff ekt 

av rengjøringsmiddel er avhengig av et 

minimum av virketid. 

Desinfeksjon 

For medisinsk utstyr som skal brukes på 

eller i en pasient er det ikke tilstrekkelig at 

utstyret bare er rent. Gjennom rengjøringsprosessen 

er mye av forurensingen skylt 

vekk eller fj ernet, men mye forurensning vil 

fremdeles være igjen - skjult for det blotte 

øye. Begrepet desinfeksjon brukes som 

betegnelse på reduksjon (drap) av de fl este 

mikroorganismer. 

Målet med desinfeksjon er å redusere 

nivået av biologisk belastning på medisinsk 

utstyr til et nivå som gjør at infeksjon ikke 

vil inntreff e. Metodene for å få til dette 

avhenger av om det aktuelle medisinske 

utstyret skal brukes på intakt hud eller være 

i kontakt med slimhinner (lav eller medium 

risiko områder). 

Desinfeksjonsmetoder 

Varme: Mest brukt er koking. Instrumenter 

og annet materiale som tåler koking kan 

desinfi seres på denne måten. Vanlig kjele 

eller instrumentkoker benyttes. Utstyr og 

instrumenter skal ikke rengjøres på forhånd. 

Alle deler må være under væskenivå og 

man benytter et alkalisk vaskemiddel (pH 

bør være > 12,5) som ikke skummer. Alle 

instrumenter må være åpne slik at vannet 

kommer til. Koketid 5-10 minutter. 

Kjemiske desinfeksjonsmidler: Kjemisk 

desinfeksjon benyttes når utstyr ikke tåler 

varmedesinfeksjon som for eksempel 

koking. Det fi nnes et utall av kjemiske 

desinfeksjonsmidler, men Forsvaret benytter 

mest klorforbindelser og alkoholer, kun av 

og til fenolforbindelser. Det er viktig å være 

oppmerksom på at kjemiske desinfeksjonsmidler 

kan få redusert eff ekt hvis det er 

organisk materiale tilstede. 

Organisk materialet som har tørket inn, 

er vanskeligere å fj erne. Kjemiske desinfeksjonsmidler 

har liten evne til å trenge inn i 

inntørket materialet.Det er kun nødvendig 

å desinfi sere det området som er tilsølt 

av biologisk materiell (fl ekkdesinfeksjon). 

Flekkdesinfeksjon bør foretas umiddelbart 

for å unngå inntørking av materialet og for 

å redusere smittefaren. Søl av blod og 

annet organisk materialet fj ernes med 

hansker og absorberende materiale, 

emballeres og behandles som risikoavfall. 


Egnet desinfeksjonsmiddel – Kloramin 5% 

påføres forurensede fl ater/utstyr med klut 

eller svamp. 

Virketid: 30 min. avtørket fl ate 

60 min. tilsølt fl ate 

(Flater fuktes med kloramin som får virke i 

minst 30 minutter, deretter rengjøres fl aten). 

Dersom løsningen blandes ut i et kar 

(til desinfeksjon (dekontaminasjon) av 

instrumenter) må løsningen skiftes ofte. 

Løsningen må ikke utsettes for lys eller høy 

temperatur, og karet må ha tett lokk. 

Virketid 30-60 minutter. 

Kloramin (klorforbindelse) er et tørrstoff 

som blandes ut med romtemperert vann 

til en 5% oppløsning. Kloramin brukes til 

desinfeksjon av utstyr, bordfl ater og 

instrumenter. Det virker på de fl este 

bakterier og virus og anbefales brukt på 

utstyr og instrumenter ved blodsmitte. 

Sprit (alkohol) i en 70 % konsentrasjon er 

tilstrekkelig for desinfeksjon (dekontaminasjon). 

Sprit egner seg dårlig til desinfeksjon 

av organisk materiale som blodsøl fordi 

proteinene vil koagulere. Det egner seg 

derimot godt til desinfeksjon av fl ater som 

er rengjort på forhånd. Sprit kan benyttes 

til desinfeksjon av hel hud før for eksempel 

injeksjoner eller venepunksjoner, enten 

alene eller som tilsetningsstoff i Klorhexidin 

5mg/ml (Klorhexidinsprit). Når det nyttes 

desinfeksjonsmiddel før injeksjoner må en 

la middelet få virke slik at det er tørt før 

en setter injeksjonen. Hånddesinfeksjon 

med sprit er også et bruksområde, men 

ren sprit vil tørre ut huden slik at den får 

sprekker, noe som kan være inngangsport 

for bakterier. 

Sterilisering 

Vevsvæske i kroppen er et meget godt egnet 

vekstmedium for sykdomsfremkallende 

mikroorganismer. Selv for sporer er dette 

miljøet meget godt egnet. Det er fuktig, 

har godt med næring og riktig temperatur. 

Derfor må alt medisinsk utstyr som skal 

penetrere hud og/eller slimhinner være 

absolutt uten mikroorganismer av noen 

slag. 

Sterilisering er den prosess som dreper alle 

mikroorganismer og bakteriesporer på 

instrumenter og annet utstyr. 

Sterilitet er et absolutt begrep. 

Det fi nnes ikke noe som kalles «nesten 

sterilt» eller «sterilt nok». Enten er produktet/ 

instrumentet sterilt eller så er det ikke det. 

Verdens Helseorganisasjon ( WHO) 

sammen med internasjonale helseinstitusjoner 

anbefaler at instrumenter 

som sannsynlig kan komme i kontakt 

med vevsvæske, skal bli sterilisert før bruk. 

Sterilisering kan gjøres på ulike måter: 

· Våt varme 

· Tørr varme 

· Bruk av giftige gasser 

· Radioaktiv stråling 

· Kombinasjon av våt varme og gass 



244 

Forarbeid 

Vi kan ikke innestå for at steriliseringsprosessen 

lykkes (utstyret blir sterilt) dersom organisk 

materiale (blod, puss, hud etc.) sitter fast på 

utstyret når det steriliseres. Uten sterilt utstyr 

risikerer vi å påføre pasienten infeksjon, 

forlenget sykdom og i verste fall død. Utstyret 

må derfor rengjøres før det steriliseres. 

Dersom en ikke har maskin tilgjengelig som 

kan gjøre dette, skal utstyret av hensyn til 

sanitetssoldatens sikkerhet desinfi seres før 

det vaskes (se avsnittet om desinfeksjon). 

Rekkefølgen blir da desinfeksjon – vask – 

sterilisering. Dersom det ikke er mulig å 

desinfi sere utstyret før vasking, for eksempel 

på grunn av ressursmangel i forbindelse 

med krig, bør rengjøring gjennomføres under 

væskefl ate og med størst mulig forsiktighet 

(frakk, hansker, munnbind). 

Steriliseringsmetoder 

Utstyret som brukes i Forsvaret er i 

kontinuerlig utvikling og endring. 

På sykestuene og på mindre sanitetsinstallasjoner 

kan man når boka går i trykken 

fi nne små bord-autoklaver. På moderne 

feltsykehus og på Troms Militære Sykehus 

fi nner man større produksjonsenheter for 

instrumenter. Disse har instrumentvaskemaskiner, 

ultralydbad og autoklaver. 

I dette avsnittet beskrives de to metodene 

som brukes i Forsvaret for resterilisering av 

medisinsk utstyr (utstyr til kirurgi og tannbehandling). 

I Forsvaret brukes forskjellige typer autoklaver for å sterilisere utstyr. Følg instruksjonen 

for det aktuelle utstyret ved din installasjon. 

Autoklavering: benytter mettet vanndamp, 

på samme måte som i en trykkoker. Utstyret 

som steriliseres må tåle oppvarming fra 120 

til 140°C. Tiden som utstyret skal være i autoklaven 

vil avhenge av hvor høy temperaturen 

er. Utstyret må være pakket i emballasje som 

slipper gjennom luft og damp. 

Tørrsterilisering: bruker bare varm luft ved 

160-180°C (stekeovnsprinsippet) Utstyret 

må tåle den høye temperaturen. Også her 

vil tiden det tar før godset er sterilt, avhenge 

av høyden på temperaturen 

Utløpsdato for holdbarhet bør settes på 

hver pakke. 

Sterilt utstyr fra produsent: Alle pakninger 

som inneholder sterilt gods fra produsent er 

påført dette grafi ske 

symbolet: 

STERIL 

Utløpsdato for holdbarhet er angitt på hver 

pakning. Sivile regler for holdbarhet gjelder 

i fredstid, og holdbarhetsdato må overholdes. 

Dersom et produkt ikke har utløpsdato vil 

produksjonsdato stå på pakningen, og 

utløpsdatoen er da 5 år etter produksjonsdato. 

Hvis Norge er i krig vil egne regler for holdbarhet 

iverksettes. Holdbarhetsdato er kun 

gyldig hvis godset er forskriftsmessig lagret. 

Alle pakninger som inneholder sterilt gods 

må åpnes korrekt slik at steriliteten ikke 

ødelegges. Fokus på å holde et instrument 

sterilt er like viktig som selve steriliseringen. 


REFERANSER 

Dobson, M; Disease - The extraordinary 

stories behind history’s deadliest killers. 

7th edition, 2007: 36-61 

Kampf G, Kramer A. Epidemiologic 

background of hand hygiene and 

evaluation of the most important agents 

for scrubs and rubs. Clin Microbiol Rev. 

2004 Oct;17(4):863-93. 

Elvbakken KT. Næringsmiddelkontroll – 

mellom helse- og næringshensyn. 

Tidsskr Nor Legeforen. 2001 Dec 10;121(30): 

3613-6. 

Nygård K, Gondrosen B, Lund V. 

Sykdomsutbrudd forårsaket av drikkevann 

i Norge. Tidsskr Nor Legeforen. 2003 Dec 

4;123(23):3410-3. 

HUYS J. Sterilization of Medical Supplies by 

Steam. Volume I - General Theory. 2nd 

revised edition. Renkum, HEART 

Consultancy, The Netherlands, 2004: 9-100 



246 


26. Hud, sår og 

sårbehandling 

Dette kapittelet dekker hudens anatomi, fysiologi, hudsykdommer og skader (sår) som 

sanitetspersonellet bør ha kjennskap til. 

Kapittelet dekker også prinsipper for behandling av sår. 


Overhuden 

248 

Lærhuden 

Underhuden 

Hår, hårsekk med blodforsyning 

og talgkjertler. 

Hudens anatomi og fysiologi 

Bolognia 2003 

Huden er kroppens største organ, med en 

overfl ate på 1,5 – 2 kvadratmeter hos en 

voksen person. Huden danner et elastisk 

dekke over muskler, knokler og indre organer, 

og bidrar derfor til å beskytte kroppen mot 

skader. Den beskytter mot unødig væsketap, 

samtidig som den kvitter seg med svette 

og overskuddsvarme. Vi kan derfor si at 

huden bidrar aktivt i kroppens væskebalanse 

og temperaturregulering. Huden er også 

utstyrt med utallige nervefi bre som gjør 

oss i stand til å registrere trykk, temperatur, 

vibrasjoner og smerte. 

Hudens hovedoppgaver er å: 

· Beskytte kroppen mot ytre skader av 

fysisk eller kjemisk art, og beskytte 

kroppen mot infeksjoner fra bakterier, 

virus, sopp og parasitter. 

· Bidra til kroppens væskebalanse 

· Bidra i kroppens temperaturregulering 

· Sanseorgan for trykk, varme, temperatur 

og smerte. 

Hudens oppbygging 

Huden kan deles inn i tre hovedlag: 

Overhuden, Lærhuden og Underhuden 

(se fi gur). 

Figuren fremstiller skjematisk hudens oppbygning 

Overhuden (epidermis): Består av hudoverfl 

aten, et vanntett og beskyttende 

keratinlag. Skader i overhuden kan føre til 

at kroppen taper store væskemengder som 

for eksempel ved brannskader, noe som 

igjen kan føre til forstyrrelser i kroppens 

væske og saltbalanse. Der overhuden er 

skadet, vil det også bli en lett inngangsport 

for mikroorganismer som bakterier, virus, 

sopp og parasitter. 

Lærhuden (dermis): Består av bindevev 

og elastiske fi bre. Lærhuden er rikt forsynt 

med blodkar som bidrar i temperaturreguleringen. 

De kan utvide seg og avgi 

overskuddsvarme, eller trekke seg sammen 

og dermed hindre varmetap. Det er i lærhuden 

man fi nner følelegemer/nervefi bre 

som kan registrere berøring, temperatur, 

smerte og trykk. Her fi nnes også hårsekker, 

med tilhørende muskel, svettekjertler og 

talgkjertler. 

Underhuden (subcutis): Består av fettvev 

og løst bindevev. Dette laget isolerer, og 

binder huden til underlaget. Underhudsfettlaget 

er vanligvis noe tykkere hos kvinner 

enn hos menn. 

Sykdom og skader 

En rekke ytre faktorer kan gi skade eller 

sykdom på huden: 

· Infeksjoner: Bakterier, virus eller sopp 

· Mekaniske skader (sår): Inkluderer 

trykksår (liggesår), slitasjesår (gnagsår) 

og sår forårsaket ved skader. 

· Temperaturskader: Er beskrevet i 

Kapittel 23 – Brann og inhalasjonsskader 

og vil ikke bli videre omtalt her. 

Infeksjoner 

Infeksjoner i huden kan skyldes bakterier, 

virus eller sopp. Vi skal her nevne noen av 

de vanligste formene. 

Sår forårsaket av mekaniske skader i strid 

(stikk/kutt/slag) er forurenset (kontaminert) 

og blir derfor infi serte i løpet av de første 

timene. 

Dette omtales i andre del av kapittelet. 


Brennkopper (impetigo) Chelsom 2001,Brown 

2003,Roberts 2005 

Brennkopper er en overfl atisk hudinfeksjon 

som skyldes bakterier (bestemte stammer 

av streptokokker og stafylokokker). Infeksjonen 

kan komme på hel hud, men oftest 

der det er et lite sår eller insektstikk fra før. 

Starter som små pussfylte blemmer som 

brister under dannelse av honninggule 

skorper på rød bunn. Om man pirker vekk 

skorpen, siver ravgul væske gjerne fram. 

Oftest er det lokalisert til hender og ansikt, 

men kan forekomme hvor som helst på 

huden. Tilstanden er ubehagelig, men i 

seg selv uskyldig. 

Det kan oppstå små «utbrudd» da enkelte 

bakteriestammer har lett for å bre seg fra 

person til person. 

Behandlingen innebærer at skorper løses 

opp og fj ernes med klorhexidin 1%. Dette 

er viktig for å fj erne de sykdomsfremkallende 

bakteriene fra huden. I tillegg kan det brukes 

bakteriedrepende krem/salve, slike som 

Bacimycin eller Brulidine. Ved utbredte 

manifestasjoner og eventuelt påvirket 

allmenntilstand kan antibiotika i tablettform 

vurderes. Ved brennkopper er håndvask en 

forutsetning for å unngå videre spredning. 

Ringorm og andre soppinfeksjoner på 

huden Gupta 2004,Kyle 2004 

Betegnelsen ringorm (tinea) omfatter 

overfl atiske soppinfeksjoner i hud, hår og 

negler. Navnet ringorm gjenspeiler det 

typiske utseendet: Områder med rød, lett 

skjellende hud med størst aktivitet i kantene, 

slik at de som oftest får en ringform. Man 

kan ha ringorm hvor som helst på huden. 

En spesiell form for soppinfeksjon i huden 

(pityriasis versicolor) gir mørke fl ekker på 

vinterblek hud, og lyse fl ekker på brun 

sommerhud. Sopp er også en medvirkende 

årsak til fl ass i hodebunnen. Man kan 

smittes av sopp fra andre mennesker, dyr 

eller fra omgivelsene. Ringorm smitter ved 

direkte kontakt, eller indirekte gjennom for 

eksempel hodeputer, håndklær eller gulv i 

garderober og dusjer. 

Behandlingen er vanligvis kremer, salver 

eller sjampo som påføres det infi serte 

hudområdet direkte. Ved kraftige infeksjoner 

kan det være nødvendig med tabletter. 

Hud, sår og sårbehandling Kapittel 26. 

Rosen er en relativt vanlig hudinfeksjon som kan 

medføre alvorlige senkomplikasjoner. 

Rosen (erysipelas) Chelsom 2001,Bonnetblanc 2003, 

Roberts 2005 

Rosen er en hudinfeksjon fremkalt av 

bakterier (bestemte Streptokokk-stammer). 

Ofte har infeksjonen en inngangsport i 

form av et sår eller en rift i huden. Huden 

blir rød, hoven, vondt og varm. Infeksjonen 

er oftest lokalisert til legg og til ansikt. 

Dette sprer seg utover, og pasientene har 

feber og er allment påvirket. 

Sykdommen kan medføre alvorlige 

senkomplikasjoner og skal alltid behandles 

med antibiotika. Penicillin er mest brukt, 

enten i tablettform eller intravenøst 

(avhengig av alvorlighetsgrad). 

Herpes Chakrabarty 2004 

Herpes er et eksempel på virusinfeksjon 

som rammer huden. Genital herpes er 

omtalt i Kapittel 16 - Kjønnsorganene. 

Munnherpes skyldes et smittsomt virus i 

herpes-familien. Dette viruset gir sår på 

leppene og i munnen. 

Herpes – virusene blir ofte værende i kroppen 

i en «sovende» tilstand. 

Når forholdene ligger til rette for det 

(sykdom, redusert helse, stress etc), kan 

viruset våkne og gi plager (munnsår) i noen 

dager eller uker. 

Som ved andre virussykdommer er mulighetene 

til eff ektiv behandling ganske små. 


250 

Fotsopp Gupta 2004,Kyle 2004 

Fotsopp forekommer hos omtrent 10% av 

befolkningen. Sopp trives i fuktige, varme 

og mørke miljø og har ideelle vekstvilkår 

mellom tærne i soldatenes støvler i varme 

klima. Symptomene er kløe og rød/sprukken 

hud mellom tærne, oftest mellom 4. og 5. 

tå. Fotsopp forebygges ved å unngå smitte 

(unngå bare bein i områder der andre 

ferdes, for eksempel i dusjen), god fothygiene 

med god tørking mellom tærne etter vask, 

lufting av føttene så ofte som mulig, og 

hyppig bytte av strømper. Behandlingen 

er soppdrepende krem som påføres etter 

nærmere instruks. 

Tilbakefall forekommer ofte. 

Neglesopp Gupta 2004,Kyle 2004 

Neglesopp gir misfarging, og fortykket og 

sprø negl. Man kan forsøke lokalbehandling, 

men ved neglesopp er det ofte 

nødvendig med behandling i form av 

tabletter. Behandling må gis over lang tid, 

og det tar fl ere måneder før normale negler 

har vokst ut igjen. 

Mekaniske skader (sår) 

Trykksår Reddy 2006,Grey 2006 

Huden kan ødelegges ved trykk (liggesår). 

Disse sårene kan utvikles i løpet av få timer. 

Personer med redusert bevissthet er særlig 

disponerte, fordi de ikke fl ytter på seg når 

kroppen signaliserer at det er nødvendig. 

Sårene krever langvarig behandling og er 

vanskelig å få til å gro. Forebyggelse ved 

god polstring, godt underlag og systematisk 

snuing av pasienten. 

Ved skader som dette, stanses blødningen med direkte trykk mot stumpen. 

Førstehjelp ved blødning er omtalt i Kapittel 7 - Blødninger og sirkulasjonssvikt. 

Gnagsår (slitasjesår) 

Skyldes slitasje (friksjon) mellom fot og 

skotøy. Forbygging går ut på å minske 

friksjonen, ved å sørge for ren, myk, tørr og 

smidig hud og eventuelt bruke pudder. 

Redusere kontakt mellom ru overfl ate og 

hud ved å plastre utsatte områder, bruke 

tynne sokker nærmest foten, bruke inngått 

fottøy og sørge for at dette holder seg mykt. 

Førstehjelp: La vannblemmer være i fred, 

fj ern stive/harde hudkanter, fotvask 

eventuelt i grønnsåpebad, hyppig lufting 

og «gnagsårplaster» (f.eks. compeed eller 

duoderm). 

Kuttskader 

Alvorligheten av et kutt avhenger av hvor 

dypt det er. Dype sår er mer alvorlige da 

det er vanskelig å fj erne forurensning og 

fremmedlegemer (grus, jord og lignende), 

med dertil økt infeksjons fare. Det er også 

risiko for skade på dypereliggende strukturer 

(sener, nerver og blodårer). Sårskader som 

en pådrar seg i felt vil alltid ha en viss grad 

av forurensning. Dersom det tar lang tid fra 

en blir såret, til såret blir behandlet (revisjon, 

antibiotika) vil det bidra til at bakterier får 

tid til å etablere seg, noe som kan 

vanskeliggjøre den videre behandling. 

Sårbehandling Tintinalli 2000 

Med sårbehandling mener vi i denne 

sammenheng behandling av sår forårsaket 

av mekaniske skader som stikk, kutt, slag 

og lignende. Førstehjelp er behandlet i 

Kapittel 7 - Blødninger og sirkulasjonssvikt. 

Sårbehandlingen har som mål å: 

1. Stanse blødning 

2. Bedre sårtilheling 

3. Forebygge sårinfeksjon 

4. Behandle sårinfeksjon 

Sårbehandling omfatter en rekke tiltak, 

der blandt sårrevisjon, sårstell og sårskift. 

1. Stanse blødning 

Førstehjelp ved synlige blødninger 

avhenger av type blødning (arteriell, venøs 

eller kapillær). Ofte vil blødningen være en 

kombinasjon. Dersom man hever blødende 

sted over hjertehøyde, vil dette bidra til 

at blødningen avtar eller stanser. Kalde 

pasienter blør mer fordi blodets evne til å 

koagulere blir svekket, derfor må pasienten 

holdes varm. Shimokawa 2003 


2. Bedre sårtilheling Bailey 2000,Harvey 2005, 

Broughton 2006 

Følgende tiltak kan iverksettes for å bedre 

sårtilheling: 

· Suturering av sår: Elander 2000 Dype sår 

som spriker kan det være aktuelt å sy 

(for eksempel kutt med kniv). Dersom 

såret har rene kanter og er relativt fritt 

for forurensning, kan det lukkes med 

noen sting hvis det blir gjort innen 

noen få timer (innen 5 til 7 timer). 

Sår med knusningsskader, forurensning 

eller som først kommer til behandling 

etter mange timer, må revideres før det 

blir sydd. Dette innbærer at dødt, knust 

og forurenset vev blir skåret bort før 

såret syes (se senere i kapittelet). 

· Stripsing av sår: Stripsing er en måte 

· Ro: Når sårfl ater beveges, vanskeliggjøres 

· Allmenntilstand (ernæring, fysisk form, 

å holde sårfl atene i ro mot hverandre, 

og kan være et alternativ til suturering 

ved mindre sår som ikke spriker. Små, 

grunne sår som er fritt for forurensing 

og har rene kanter kan stripses. En 

bruker en liten, spesiell tape (strips) som 

fester seg godt på huden. 

tilheling. Sår i nærheten av ledd kan det 

være vanskelig å holde i ro. Spjelking 

kan derfor være nødvendig. 

alder etc.): God ernæringstilstand vil 

være en fordel for sårtilhelingen. 

3. Forebygge sårinfeksjon 

Bailey 2000,Harvey 2005,Broughton 2006 

Følgende prinsipper gjelder for å redusere 

faren for sårinfeksjon: 

· Førstehjelperen har på seg hansker 

under sårstellet 

· Fjern synlig forurensning med sterile 

kompresser (evt. med steril pinsett) 

· Skyll såret med rikelig saltvann 

· Skyll såret med en desinfi serende 

løsning (Klorhexidin eller annet) 

· Dekk såret med sterile kompresser 

1 

1. Plaster brukes som beskyttelse mot forurensning 

ved overfl adiske sår, som for eksempel skrubbsår. 

Husk å bruke hansker for å beskytte deg selv mot 

smittsomme sykdommer. 

2 A 

2 B 


Metode for å sette på plaster 

2. Etter å ha renset såret, setter man et plaster over det. 

Plasteret skal dekke hele såret. 

Det er viktig at man ikke tar på den rene «puten» som er 

midt i plasteret. Foto: Eirin Thorsen og Wenche Over. 

Sterile hansker 

Det fi nnes mange ulike typer sterile 

hansker, da det er fl ere fi rmaer som 

produserer disse. Hansker fåes i mange 

forskjellige størrelser, og for dem som har 

latex allergi, er det laget latexfrie hansker. 

Hendene skal vaskes før du tar på deg sterile 

hansker. På side 254 og 255 vises korrekt 

prosedyre for å ta på seg hansker. 


252 

Annen forebygging Galazka. A. 1993 

Stivkrampebakterien (C. Tetani) lever særlig 

i jord, men kan fi nnes i mange typer støv 

og skitt. Hvis bakterien får anledning til 

å formere seg i et forurenset sår, kan stivkrampe 

oppstå etter 3 til 21 dager. Stivkrampe 

er en muskelkrampe som kommer 

fordi stivkrampebakterien produserer en gift 

som virker på musklene. Uten behandling 

dør halvparten av dem som får stivkrampe. 

De aller fl este barn i Norge blir vaksinert 

mot denne sykdommen. Dersom man får et 

forurenset sår, eller et dypt sår som ikke blir 

skikkelig renset innen seks timer, blir det 

som regel gitt påfyllsdose av vaksinen. 

4. Sårinfeksjon 

Alle sårskader oppstått i en krigssituasjon 

regnes som urene og derfor vil antibiotika 

være en del av infeksjonsforebyggende 

behandling. Butler 2003 

Kun overfl adiske sår kan unntas fra denne 

regelen. 

Symptom 

Symptomer på sårinfeksjon kommer 

vanligvis etter ett til tre døgn og er: 

· Hevelse 

· Rød hud over/ved såret 

· Smerter 

· Varm hud over såret 

Bildet viser en vanlig steril oppdekking ved suturering. Operasjonsbordet skal rengjøres 

og hendene skal vaskes, før man legger på steril grønn operasjonsduk. Denne duken er 

engangsutstyr. På operasjonsduken er det dekket opp: 

1) Sterile kompresser 2) sutur 3) bekken, puss, steril 4) skaft, operasjonskniv med blad 

5) saks, operasjon 6) klemme, arterie 7) holder, suturnål 8) pinsett, kirurgisk 9) pinsett, 

anatomisk 

Behandling: av sårinfeksjon 

Sårinfeksjoner vil normalt behandles med: 

· Sårstell, fj erne fremmedlegemer og 

dødt vev (debridement) 

· Åpne opp så puss slipper ut dersom det 

har dannet seg pussansamling 

· Antibiotika 

Det er legen som forordner medikamentell 

behandling og bestemmer om pasienten 

skal ha antibiotika (for eksempel Penicillin). 

Medisiner kan bli forordnet som tabletter 

eller intravenøst. Styrkegrad, mengde og 

antall dager behandlingen skal bestemmes 

av legen. Det er ofte sykepleiere (eller 

soldater) som fi nner frem/blander ut, 

henger opp og passer på pasienten under 

behandlingen. 

Dersom pasienten reagerer allergisk på 

antibiotika behandling, må behandlingen 

stanses og ansvarshavende sykepleier eller 

lege må få beskjed. Om allergiske reaksjoner 

se Kapittel 19 – Akutte indremedisinske 

tilstander). 

Andre former for sårbehandling 

Sårrevisjon (debridering) 

Attinger 2006,Anderson 2006 

Antibiotika kan ikke erstatte debridering 

av et sår som infeksjonsforebyggende 

behandling, men det antas at det kan 

forsinke spredning av infeksjon. 

I krig foregår dette i to faser: 

· Initial kirurgisk debridering vil si 

rengjøring (renskjæring og spyling) og 

fj erning av dødt eller skadet vev slik at 

sårfl atene er friskt blødende. Sårene 

lukkes altså ikke. Pasienten trenger ofte 

bedøvelse når dette gjennomføres. Etter 

debridering fylles sårhulen med løst 

gasbind og dekke med sterile bandasjer. 

Det skal ikke skiftes på sårene hvis ikke 

det oppstår infeksjonstegn som feber 

eller bandasjen blir gjennomvåt, eller 

pasienten har påfallende mye smerter i 

såret, eller det lukter svært vondt. 

En kvalmende (vammel), litt ubehagelig 

lukt er normalt. Infi serte sår skal skiftes 

og renses. 


· Forsinket primær lukning gjøres 5 

dager etter oppstått sårskade, dersom 

det ikke har oppstått infeksjon i såret. 

Såret lukkes nå på vanlig måte ved hjelp 

av suturer (syes). Av og til legges det inn 

et gummidren, med eller uten aktivt sug 

i sårhulen for at såret skal tømmes lettere 

for blod og sårvæske. 

Sårskift Andersen I 2006 

Alle sår må skiftes på så rent som mulig slik 

at vi ikke påfører pasienten sårinfeksjon. 

Bruk derfor sterilt eller desinfi sert utstyr. 

Det er viktig at såret ikke kjøles ned ved 

årskift. Nedkjøling forsinker sårtilheling fordi 

sirkulasjonen nedsettes. Finn fram utstyr og 

gjør dette klart før gamle bandasjer fj ernes 

og sårskiftet starter. 

· Ta først et overblikk over såret uten å 

åpne bandasjene slik at du kan gjøre deg 

opp en mening over hvilket utstyr du må 

fi nne fram 

· Finn fram utstyr. Legg dette gjerne på et 

brett eller bord, da er det lettere å holde 

oversikt 

Sterilt eller desinfi sert utstyr: 

· Skiftebolle 

· Gas-tupfere eller kompresser til å vaske 

såret med. Antall og størrelse avhenger 

av sårets størrelse 

· Arteriepinsett (kalles også Peang eller 

Arterieklemme) til å holde tupferene fast 

når du vasker 

· Kompresser, tørre eller salvekompresser 

til å dekke såret med etter at det er vasket 

(størrelse og tykkelse avhenger av sårets 

størrelse) 

Usterilt utstyr: 

· Eventuelt bandasjesaks for å klippe opp 

gammel dekkbandasje 

· Eventuelt munnbind 

· NaCl 9mg/ml til å vaske eller skylle såret, 

bør varmes til ca. 37°C 

· Eventuelt sprøyte, størrelse 20-50 ml 

dersom såret skal skylles/spyles 

· Plaster, heft 

· Rene hansker 

· Dekkbandasje, en tykkere bandasje til å 

legge utenpå den innerste sterile bandasjen, 

for eksempel gasbind eller elastisk bind 

· Pussbekken, søppelpose. (Ved infeksjon 

og puss i såret; kast de gamle bandasjene 

rett i risikoavfallspose. 

Prosedyre ved sårskift 

1.Utfør håndhygiene. 

2. Finn frem nødvendig utstyr. 

Åpne alle pakninger og legg alt til rette. 

Legg tupferene i skiftebollen og hell over 

Klorhexidin eller NaCl. 

3. Sett også arteriepinsetten opp i skiftebollen. 

Ta kun i håndtaket på pinsetten. 

4. Åpne bandasjepakkene som skal benyttes, 

uten å berøre de sterile bandasjene. 

5. Ta på hansker. 


6.Fjern dekkbandasjen. Gjør dette så skånsomt 

som mulig. Den innerste bandasjen kan 

fj ernes ved å bruke en pinsett. 

7.Ta av hansker, utfør håndhygiene og ta på 

nye hansker. 

8.Rens såret. Rens såret fra sårspalten og ut 

over én gang, og kast deretter tupferen. 

Hvis det er mye sekresjon, gjentas dette. 

Berør sårspalten minst mulig. Om såret er 

dypt kan det skylles med NaCl som holder 

ca.37°C, benytt evt. sprøyte til skyllingen. 

9. Rens huden rundt til slutt og tørk huden 

rundt såret med sterile tupfere. 

10.Dekk såret med sterile kompresser (der 

som det skal legges salvekompress på 

såret legges denne innerst, bruk en ren 

arteriepinsett). 

11.Fest kompressene, eventuellt med tape. 

Dersom sårene sitter på ekstremitetene 

vil elastisk gasbind lagt løst utenpå holde 

bandasjen på plass. 

12.Utfør håndhygiene. 

13.Rydd opp. Kast hansker, brukte bandasjer 

og annet engangsutstyr i avfallspose eller 

risikoavfallspose hvis smitterisiko. 

Arteriepinsett og skiftebolle desinfi seres 

i kjemisk desinfeksjonsmiddel (Kloramin 

5%), eller kokes og rengjøres før du bruker 

det til en ny pasient. Dersom det er 

mulig skal pinsett og bolle steriliseres 

(autoklaveres eller tørrsteriliseres), før 

dette brukes om igjen. 

Se Kapittel 25 - Hygiene. 


254 

Prosedyre for å ta på seg hansker 

1 A 3 A 

1 B 

1. Sørg for at du ikke kommer nær hanskene på 

utsiden, hvor de skal være sterile, når du pakker ut 

hanskene. 

2 

2. Hanskene ligger klare til bruk, halvveis vrengte. 

Det er nå viktig at du ikke tar på utsiden av hanskene, 

hvor de skal være sterile. 

3 B 

3. Ta kun på innsiden av hanskene, der de er vrengt. 

4 

4. Når du har fått på deg den ene sterile hansken, kan 

du ta på utsiden av den andre sterile hansken, uten å 

gjøre den forurenset. 


5 A 

5 B 

5 C 

5. Vær forsiktig så du ikke kommer bort i hånden din 

eller klærne dine, slik at hansken blir forurenset. 

6 

6. Når du har fått på deg den andre hansken, kan du 

vrenge den første hansken du tok på deg. 

7 

7. Nå kan du ta på utsiden av den første hansken uten 

at den blir forurenset. 

8 


8. Hanskene er fortsatt sterile, og du kan nå ta i sterilt 

utstyr som ligger på operasjonsbordet. 


256 

REFERANSER 

Brown J, Shriner DL, Schwartz RA et al. 

Impetigo: an update. Int J Dermatol. 2003 

Apr;42(4):251-5. 

Roberts S, Chambers S. Diagnosis and 

management of Staphylococcus aureus 

infections of the skin and soft tissue. Intern 

Med J. 2005 Dec;35 Suppl 2:S97-105. 

Chelsom J, Halstensen A. Infeksjoner med 

gruppe A-streptokokker i hud, bløtdeler 

og blod. Tidsskr Nor Legeforen. 2001 Nov 

20;121(28):3310-4. 

Bonnetblanc JM, Bedane C. Erysipelas: 

recognition and management. Am J Clin 

Dermatol. 2003;4(3):157-63. 

Chakrabarty A, Beutner K. Therapy of other 

viral infections: herpes to hepatitis. 

Dermatol Ther. 2004;17(6):465-90. 

Blystad H. Immunisering mot tetanus ved 

sårskader. Tidsskr Nor Legeforen. 2003 Sep 

11;123(17):2451-2. 

Rhee P, Nunley MK, Demetriades D et 

al.Tetanus and trauma: a review and 

recommendations. J Trauma. 2005 

May;58(5):1082-8. 

Gupta AK, Cooper EA, Ryder JE et al. 

Optimal management of fungal infections 

of the skin, hair, and nails. Am J Clin 

Dermatol. 2004;5(4):225-37. 

Kyle AA, Dahl MV. Topical therapy for 

fungal infections. Am J Clin Dermatol. 

2004;5(6):443-51. 

Grey JE, Harding KG, Enoch S. Pressure 

ulcers. BMJ. 2006 Feb 25;332(7539):472-5. 

Attinger CE, Janis JE, Steinberg J et al. 

Clinical approach to wounds: debridement 

and wound bed preparation including the 

use of dressings and wound-healing adjuvants. 

Plast Reconstr Surg. 2006 Jun;117(7 

Suppl):72S-109S. 

Grey JE, Harding KG, Enoch S. Pressure 

ulcers. BMJ. 2006 Feb 25;332(7539):472-5. 

Reddy M, Gill SS, Rochon PA. Preventing 

pressure ulcers: a systematic review. JAMA. 

2006 Aug 23;296(8):974-84. 

Russell RCG, Williams NS, Bulstrode C. 


23rd edition. Arnold Publishers, 

2000: 29-40, 87-99. 

Broughton G 2nd, Janis JE, Attinger CE. 

Wound healing: an overview. Plast Reconstr 

Surg. 2006 Jun;117(7 Suppl):1e-S-32e-S. 

Butler F, O’Connor K. Antibiotics in tactical 

combat casualty care 2002. Mil Med. 2003 

Nov:168(11):911-4. 

Harvey C. Wound healing. Orthop Nurs. 

2005 Mar-Apr;24(2):143-57; quiz 158-9. 

Anderson I. Debridement methods in 

wound care. Nurs Stand. 2006 

Feb 22-28;20(24):65-6, 68, 70 passim. 

Elander A, Lossing C. Excision och suturering 

i hud och subkutan vävnad. Tidsskr Nor 

Legeforen. 2000 Nov 10;120(27):3262-8. 

Shimokawa. Infl uence of hypothermia on 

coagulation function. Anesthesia and 

analgesia 2003, vol 96 side 1209 – 1213. 

Galazka A. The immunological basis 

for immunization. Tetanus. WHO/EPI/ 

GEN/93.13th edition. World Health 

Organization, Geneve, 1993 



study guide. 5th edition. McGrawHill, 2000. 

Emergency Wound Management. 281-340. 

Bolognia JL, Jorizzo JL, Rapini RP (eds). 

Dermatology, Vol 1. Mosby, London, 2003. 


27. Pleie 

Sanitetspersonellets oppgave er ikke bare å yte livreddende førstehjelp. 

Personellet skal også bidra til at syke og sårede får fullverdig pleie og omsorg etter den 

første akutte fasen. Pleie av syke er faglig og teoretisk forankret i sykepleie og 

sykepleieteori. Sykepleie er en egen profesjon som avviker fra medisin i sitt fokus, sin 

vitenskapsteoretiske tilnærming og i sin praktisering. Jahren Kristoff ersen 2000 

Sykepleie som fag er både relativt komplekst og veldig praktisk. For at medicen skal kunne 

fungere som en god assistent til sykepleieren og selv kunne utføre god pleie til en som er 

syk/såret - bør han ha en forståelse av hva som ligger til grunn for pleien. 

I dette kapittelet vil vi kort ta for oss noe av tenkningen som ligger til grunn for sykepleie. 

Kapittelets hoveddel tar for seg praktisk pleie i forhold til pasientens grunnleggende behov. 

Det eksisterer mange modeller som forklarer sykepleietenkning. De modellene vi har valgt 

å bruke er relativt ukontroversielle. 


258 

Sykepleie og helse 

Sykepleiens overordnede mål kan beskrives 

som; «..å fremme menneskets normalfunksjon, 

utvikling, helse og velvære». 

Dette arbeidet har fl ere sider og innebærer 

blant annet forebygging, behandling, 

lindring og rehabilitering. Jahren Kristoff ersen, 2000 

Når du gjennomfører medicutdannelsen vil 

du kjenne igjen fl er av disse funksjonene i 

oppgaver du lærer og som du kan komme 

til å utføre. 

Helse er et begrep som de fl este kjenner 

og bruker i hverdagen. Samtidig vil mange 

bli vage om du ber dem klargjøre hva de 

egentlig mener med begrepet. 

En kjent internasjonal helsedefi nisjon sier 

at helse ikke bare er fravær av sykdom, men 

at det har fysiske, psykiske og sosiale 

komponenter, og er tett knyttet til den 

enkeltes opplevelse. WHO 1948 En annen 

helsedefi nisjon fremhever sammenhengen 

mellom økt bevissthet og helse. Neuman 1979 

Helse og helhet kommer fra samme 

ordstamme; hel. Et helhetlig menneskesyn 

ligger til grunn for sykepleien. I henhold til 

sykepleietenkning, påvirker menneskets 

fysiske, psykiske og sosiale dimensjoner 

hverandre gjensidig. 

En økt bevissthet om dette og om hvordan 

vi fungerer fysisk, psykisk og sosialt gir oss 

viktige forutsetninger for å iverksette helsefremmende 

tiltak. Det er både allmenne og 

individuelle sider ved dette. 

La oss for eksempel tenke oss at en såret 

pasient er engstelig (psykisk dimensjon). 

Han ønsker at noen kan være der for ham 

(sosial dimensjon) i tilfelle han plutselig blir 

virkelig dårlig og trenger hjelp for å overleve 

(fysisk dimensjon). 

Kombinasjonen av engstelsen og fravær 

av et menneske som kan støtte ham kan få 

følger for pasientens puls og hvordan han 

puster (fysisk dimensjon), noe som igjen kan 

resultere i mer usikkerhet og angst 

(psykisk dimensjon) etc. Hans opplevelse og 

det større perspektivet han ser i dette (eksistensielt/åndelig 

aspekt av psykisk dimensjon) 

vil på forskjellige stadier av prosessen kunne 

påvirke alle de andre dimensjonene, og vil 

kunne bli påvirket av dem. 

Det sentrale fokuset for sykepleien er 

pasienten og pasientens opplevelse av sin 

situasjon. God sykepleie tar derfor alltid 

utgangspunkt i dette og i hensynet til alle 

pasientens dimensjoner - og søker å se 

dem i sammenheng. Omsorg regnes som 

en sentral verdi i alle aspekt av sykepleien. 

Når en skal forholde seg til mange sider 

av et menneske, vil det raskt oppstå en 

konfl ikt mellom hva en ser en kan jobbe 

med og hva en har ressurser til å gjøre. 

Det medfører et behov for prioritering av 

ressurser. 

En konsekvens av sykepleiens fokus er at 

pasientens opplevelse og vurdering av sine 

behov blir sentral i prioriteringen. 

Imidlertid vil det også være situasjoner 

der pasienten mangler forutsetninger for å 

forstå hva de velger, eller ikke kan gi utrykk 

for hva de mener er viktigst. De kan også 

mangle kunnskap eller forståelse for 

konsekvensene av sine valg. I slike situasjoner 

vil kunnskapen om mennesket og om 

menneskelige behov ligge til grunn for 

prioriteringen. Vi må se «med» - men «videre 

enn» pasienten. 

Helhetsmodellen. Illustrasjonen viser hvordan mennskets 

fysiske, psykiske og sosiale dimensjoner påvirker hverandre. 

Mens ”indre dimensjoner” viser til sider ved den enkelte 

(eks. den enkeltes kropp), viser ”ytre dimensjoner” til faktorer 

utenfor den enkelte (eks. luften vi puster inn). 

Den enkeltes bevissthet om hvordan han fungerer gir grunnlag 

for å ta helsefremmende valg. Kunnskap om hvordan en i 

allminnelighet kan iverata menneskets forskjellige dimmensjoner 

og kunnskap om dimensjonenes samspill være nyttig når en skal 

arbeide med andre mennesker. Figur: Ulf Ellingsen. 


En modell som kan være nyttig med tanke 

på prioritering, er Maslows behovspyramide 

(se fi gur). Hans teori var at mennesket først 

søker å tilfredsstille grunnleggende fysiske 

behov på bunnen av pyramiden før de tar 

fatt på behovene høyere opp. 

I vår sammenheng vil det innebære at vi i 

alminnelighet prioriterer pasientens grunnleggende 

livsforlengende behov, før vi 

prioriterer de øvrige behovene. Imidlertid 

vil det være situasjoner som også avviker 

fra dette. Se Kapittel 28 - Død. 

I tiden før sykdom/skade inntreff er, vil et 

normalt, velfungerende menneske være i 

stand til å ta vare på seg selv 

(yte egenomsorg). Jahren Kristoff ersen, 2002 

Han vil eksempelvis spise når han er sulten, 

sove når han er trøtt og treff e venner når 

han føler behov for det. 

På grunn av skade eller sykdom kan 

pasienten mangle krefter, evne, vilje og/eller 

kunnskap til å ta vare på seg selv. 

Sanitetspersonellets oppgave i slike 

situasjoner vil være å hjelpe ham til å 

tilfredsstille de grunnleggende behovene. 

Jo mindre pasienten selv kan ivareta, desto 

mer må andre ta over. 

Til vanlig vil helsepersonell gi føringer på 

når og hvordan dette skal gjøres, men 

situasjoner kan oppstå der medicen på 

eget initiativ må iverksette tiltak frem til 

helsepersonellet blir tilgjengelig. Dette 

gjelder primært når livstruende situasjoner 

oppstår. 

Maslows Behovspyramide 

Menneskets behov 

Et paradoks når en forsøker å forholde seg 

til helhet, er at det kan vanskelig kommuniseres 

om uten å deles opp. Oppdelingen 

kan skje på mange måter. På grunn av 

begrensninger ved boken har vi foretatt et 

utvalg av sider ved mennesket som vi vil se 

nærmere på: 

· Respirasjon 

· Sirkulasjon 

· Temperatur 

· Ernæring og væske 

· Eliminasjon 

· Personlig hygiene 

· Aktivitet, søvn og hvile 

· Sosial kontakt 

· Religion og kultur 

Noen av de nevnte grunnleggende 

behovene er beskrevet tidligere i boken. 

Vi ønsker her særlig å vektlegge noen sider 

som kan være relevant om du skal utføre 

pleie overfor pasienten. 

Mens kapittelet søker å beskrive den 

optimale ressursmessige situasjonen, vil 

en nødvendigvis måtte tilpasse pleie og 

behandling etter forhold som 

skadepanorama, tilgjengelig personell, 

sikkerhet, klima, etterforsyning og lignende. 

Pleie Kapittel 27. 


260 

Respirasjon 

Når respirasjonen fungerer, er det å puste 

noe man ikke tenker mye på til daglig. 

Det er først i situasjoner hvor man ikke får i 

seg nok luft, eller at luften er forurenset at 

man tenker på pusten. 

Som følge skade/sykdom kan pasientens 

respirasjon være påvirket. Hvilke tiltak som 

skal iverksettes varierer ut i fra pasientens 

skade- eller sykdomsomfang, 

se Kapittel 5 - Respirasjon. Det er viktig å 

huske på at selv om pasientens respirasjon 

er tilfredstillende innledningsvis, kan dette 

endre seg etter den akutte fasen. 

Følgende observasjoner bør gjøres: 

· Respirasjonsfrekvens, dybde og kvalitet 

· Respirasjonslyder 

· Slim (ekspektorat ) og hoste 

· Smerter 

Respirasjonsfrekvens og kvalitet 

Respirasjonen observeres ved å se, lytte og 

føle. Respirasjonsfrekvensen (antall pr minutt) 

kan påvirkes av ulike faktorer knyttet til 

sykdom/skade. For eksempel kan smerter 

eller angst og uro gi økt respirasjonsfrekvens, 

mens medikamenter som Morfi n kan senke 

frekvensen. Observer også om pasienten 

puster dypt eller overfl adisk, dette vil gi 

sanitetspersonellet viktig informasjon om 

kvaliteten på respirasjonen. 

Når man skal telle respirasjonsfrekvensen 

hos bevisste pasienter er det ofte lurt å 

avlede pasienten når den telles. Dersom 

pasienten er klar over at respirasjonen telles, 

kan den ofte øke. Sanitetspersonellet kan 

for eksempel si til pasienten at han skal telles 

pasientens puls, mens han faktisk teller 

respirasjonen. 

Mengde, utseende, lukt, og farge er av betydning når 

en observerer pasientens slim (ekspektorat). 

Respirasjonslyder 

Normalt er respirasjon nesten lydløs, men 

ved sykdom/skade kan det forekomme 

respirasjonslyder i form av piping eller 

knatring. For å høre dette brukes et 

stetoskop. Pipelyder kan eksempelvis 

forekomme ved fremmedlegemer i luftveiene 

eller ved astma. Knatrelyder kan høres ved 

lungebetennelse. 

Slim og hoste 

I luftveiene produseres det ca 100 ml slim i 

døgnet. Kristoff ersen, 2001 

Noen sykdommer, eksempelvis lungebetennelse, 

kan forårsake at pasienten 

produserer større mengder slim (ekspektorat). 

Det er ønskelig at pasienten får opp 

ekspektoratet. Ekspektoratet observeres 

med tanke på mengde, utseende, lukt 

og farge. Det kan i noen tilfeller være en 

utfordring å angi mengde. For å motvirke 

at slimet blir seigt, er det fi nt om pasienten 

drikker mye. Seigt slim kan være vanskelig 

å få opp og ut. Noen ganger kan det være 

så seigt at det må fj ernes fra pasientens 

munn, for eksempel ved hjelp av cellestoff 

(absorberende, myke ark laget av cellulose). 

Når ekspektoratet er farget (gult og/eller 

grønt) kan det bety at pasienten har en 

infeksjon forårsaket av bakterier (bakteriell 

infeksjon). Dette pusstilblandede ekspektoratet 

kan også lukte. Hoste kan gjøre vondt 

og forstyrre nattesøvnen. Å leire pasienten 

med lett hevet overkropp, for eksempel 

ved hjelp av puter, kan gjøre det lettere å 

hoste og derved gjøre det lettere å få opp 

ekspektoratet. Medikamentell behandling 

med hostedempende og/eller slimløsende 

midler kan være aktuell behandling. 

Dette skal forordnes av lege. 

Smerter 

Dersom pasienten er plaget av smerter når 

han puster, kan det føre til at han puster 

overfl adisk (for å minske ubehaget). 

Pasienten kan også vegre seg for å hoste 

dersom dette er smertefullt. Begge deler 

er uheldig fordi det øker faren for luftveisinfeksjoner. 

Pasienter med ribbeinsbrudd 

kan ha store smerter dersom de ler eller 

hoster, og vil ofte prøve å unngå dette. 

Smertelindrende medikamentell behandling 

kan i slike tilfelle være viktig for å bidra til 

god respirasjon. 


Sirkulasjon 

Pasientens sirkulasjon kan påvirkes på 

forskjellig vis av sykdom og skade. I mange 

tilfeller kan endringer skje raskt og dramatisk. 

Derfor er observasjon av sirkulasjonen viktig. 

På samme måte som for respirasjon kan 

også sirkulasjonen endre seg, selv om den 

innledningsvis er tilfredsstillende. 

Tiltak for å bedre sirkulasjonen varierer ut i 

fra sykdom/skade. Se Kapittel 6 - Sirkulasjon, 

Kapittel 7 - Blødninger og sirkulasjonssvikt og 

Kapittel 8 - Infusjon og injeksjon. 

Følgende observasjoner bør gjøres: 

· Puls 

· Blodtrykk 

· Hud og vev 

· Bevissthet 

Puls 

Å telle pulsen er en rask metode for å danne 

seg et bilde av pasientens sirkulasjon. 

Hvilke steder på kroppen vi kan fi nne og 

telle pulsen er nærmere omtalt i kapittel 6. 

Pulsen skal observeres med tanke på 

frekvens og kvalitet. At pasientens puls 

er høyere enn normalt (60-80) kan ha 

sammenheng med fl ere ting, og kan for 

eksempel være forårsaket av at pasienten 

er engstelig eller har feber. For å få et så 

riktig bilde som mulig, skal en tilstrebe 

å telle pulsen mens pasienten er i hvile. 

Pulsen kan telles i 15 sekunder og multipliseres 

med 4. Dersom den er uregelmessig 

eller vanskelig å telle, skal den tas i 30-60 

sekunder. Under tellingen skal man også 

vurdere pulsens fylde ved at man kjenner 

om den er sterk eller svak. 

Blodtrykk 

Blodtrykket kan måles palpatorisk eller 

auskultatorisk. Dette er nærmere beskrevet 

i Kapittel 9 - Vitale tegn og observasjon. 

Hud og vev 

Hudens farge , temperatur og fuktighet kan 

gi et bilde av pasientens sirkulasjon. Ved 

normal sirkulasjon har huden vanligvis en 

rødlig farge, og den er tørr og varm. Ved 

sirkulasjonssvikt kan pasientens hud være 

blek, kald og ofte klam. Se Kapittel 7 – 

Blødninger og sirkulasjonssvikt. 

Lett blålig hud kan sees på lepper, ørefl ipper 

og neglebånd, noe som ofte skyldes 

oksygenmangel, men det kan også skyldes 

at pasienten er kald. Se Kapittel 5 - Respirasjon 

og Kapittel 26 - Hud, sår og sårbehandling. 

Ødem er væskeansamling i vevet. Ødemer 

kan være generelle eller lokale. Generelle 

ødem kan omfatte alle kroppshuler og vev, 

eksempelvis ved kronisk hjertesvikt. 

Lokale ødem kan ofte skyldes infeksjon, 

brudd eller svikt i muskel-venepumpen. 

Se Kapittel 6 - Sirkulasjon. Dersom man 

presser en fi nger på vevet og avtrykket/ 

gropen blir værende etter fj erning av 

fi ngeren, snakker vi om ødem. Tiltak for å 

redusere lokale ødemer kan være å legge 

en komprimerende bandasje rundt det 

ødematøse vevet, eksempelvis legg/ankel, 

slik at sirkulasjonen tilbake til hjertet bedres, 

samt at ødemene motvirkes. Jahren Kristoff ersen, 2001 

Det elastiske bindet kan legges på enten 

som sirkulær- eller åttetallsbandasje. En 

bandasje med lang elastitet, bør så langt 

det lar seg gjøre, tas av om natten. Heving 

av ekstremiteter med ødem vil også være 

avlastende. Medikamentell behandling 

(diuretikum) kan også være aktuelt. 

Bevissthet 

Redusert sirkulasjon kan føre til nedsatt 

bevissthet. Se Kapittel 9 – Vitale tegn og 

observasjon. 


Bildet viser et eksempel på lokalt ødem. Foto: James Heilman, MD. 


262 

Temperatur 

For å opprettholde en konstant kroppstemperatur, 

må det være balanse mellom 

varmeproduksjon og varmetap. Som nevnt 

i Kapittel 9 - Vitale tegn og observasjon er 

den normale kroppstemperaturen mellom 

36.5 og 37.5 grader. Kroppstemperaturen 

kan gi oss viktige opplysninger ved 

sykdom/skade, derfor er det viktig å 

observere eventuell endringer. 

Temperaturmåling kan som nevnt tidligere 

i boken, gjøres i øret, i armhulen, i munnen 

eller i endetarmen. Det bør tilstrebes å måle 

temperaturen i endetarmen fordi den gir et 

mer nøyaktig mål av kjernetemperaturen 

på grunn av at blodkarene i bekkenet ligger 

tett inntil endetarmen. Jahren kristoff ersen, 2001: 519 

Prosedyren for endetarmsmåling er beskrevet 

i Kapittel 9 Vitale tegnog observasjon. 

Uansett hvor man velger å måle temperaturen, 

pass på følgende: 

· At måleren er plassert riktig 

· At måleren blir liggende i angitt tid 

· At måleren leses av nøyaktig 

Etter at temperaturen er målt er det viktig 

at det dokumenteres slik at det kan 

sammenlignes med de tallene som tidligere 

er målt. 

Som nevnt innledningsvis i dette avsnittet 

prøver kroppen å få balanse mellom varmeproduksjon 

og varmetap. Når temperaturen 

stiger, øker også svetteproduksjonen. 

Huden kan da føles brennende og svett. 

Brønnene drillet av norskt personell i Tchad bidrar på en kjærkommen måte til å møte 

lokalbefolkningens behov for væsle. Foto: Lars Magne Hovtun, FMS. 

Dersom det etter måling viser seg at pasienten 

har feber, kan det være aktuelt å iverksette 

tiltak for å senke kroppstemperaturen. 

Febernedsettende medikamenter som 

Paracet eller Ibux kan nyttes enten alene 

eller sammen med andre tiltak, eksempelvis 

kald klut på pannen. Dersom pasienten 

ligger i seng, eksempelvis på sykestue, bør 

det tilstrebes å skifte på sengen med jevne 

mellomrom, samt legge til rette for personlig 

hygiene. Se senere i kapittelet. 

Væskebehov og ernæring 

Menneskets sårbarhet for væskemangel er 

vesentlig større enn dets sårbarhet når det 

gjelder ernæring. Kroppens funksjoner er 

avhengig av at det ikke skjer store endringer 

i væskemengde over kort tid. Du kan avstå 

fra å spise (faste) en uke eller to uten at det 

medfører store funksjonsendringer, men 

om du ikke tar inn drikke eller får sikret 

væskeinntaket på andre måter, vil det føre 

til uttørring og etter få dager vil du ikke 

fungere i det hele tatt. Barn er enda mer 

sårbare enn voksne for uttørring. 

Kroppens væskebehov vil blant annet 

avhenge av hvor mye væske kroppen taper 

og må derfor sees i sammenheng med din 

fysiske aktivitet, kroppstemperatur, 

temperatur/luftfuktighet i miljøet som omgir 

deg og om du taper væske på annen måte 

(for eksempel ved avføring eller oppkast). 

Normalt vil behovet for drikke variere fra 1 

½ til 3 liter per døgn, men dette kan øke til 

mer enn det dobbelte når forholdene fører 

til økt væsketap. Det må være en balanse 

mellom salter (elektrolytter) og væske i 

kroppen. Vanligvis vil dette regulere seg selv 

gjennom et normalt kosthold, men ved stor 

væsketilførsel kan det være nødvendig å øke 

saltinntaket for eksempel ved å salte maten 

ekstra eller med salt-tabletter. 

Se Kapittel 22 - Temperaturskader. 

Sykdom og skade kan gjøre at pasienten i 

mindre grad selv er oppmerksom på tørste 

eller i stand til å gjøre noe med det. 

Ved å tilby drikke som pasienten liker kan 

vi bidra til å opprettholde den nødvendige 

væsketilførselen. 

Klassiske tegn på uttørring er tørre slimhinner, 

stående hudfolder og mørk farge på urin. 

”Aceton-lukt” fra pusten, slapphet og hodepine 

kan også være tegn på væskemangel. 


Det er viktig å være oppmerksom på disse 

tegnene og rapportere dem slik at helsepersonellet 

kan bestemme at nødvendige 

videre tiltak blir iverksatt. 

For å kontrollere væskeinntaket, måles ofte 

drikkemengden pr døgn. Det kan brukes 

en lapp hvor man skriver opp antall ml 

pasienten har drukket. Dette summeres 

vanligvis en gang pr døgn. 

Dersom pasienten ikke får drukket tilstrekkelig, 

kan det være aktuelt med intravenøs 

behandling for å dekke behovet. Dette 

forordnes av helsefagspersonellet. Din 

oppgave er å bidra til at det skjer når det 

behøves. Se Kapittel 8 - Infusjon og Injeksjon . 

Den energien vi får gjennom mat og drikke 

brukes blant annet til vedlikehold og reparasjon 

av celler og vev. Sandvik, Søyland, 1993 

I sykdoms- og skadesammenheng er det 

viktig å få i seg tilstrekkelig næring og 

væske for å kunne bli frisk. Det kan være et 

problem for syke og sårede å få i seg nok 

mat. Pasienten kan også ha en skade som 

gjør at han/hun har fysiske problemer med 

å få i seg maten. Hvis skaden er av en slik 

sort at pasienten ikke kan spise selv, må 

han mates. Det samme gjelder naturligvis 

for drikke. De kan også ha redusert matlyst 

som følge av sykdom eller skade. 

Dersom dette er tilfelle kan det hjelpe å 

tilby pasienten små, men hyppige måltider. 

Hvis det ligger mye mat på tallerkenen når 

den serveres til en pasient med redusert 

matlyst, kan dette føre til ytterligere 

nedsatt matlyst eller kvalme. 

Pasienter med hodeskader, skader i bryst 

og buk, eller tilstander hvor bevissthet og/ 

eller sirkulasjon er truet, skal i utgangspunktet 

holdes fastende på grunn av mulig 

kirurgisk behandling. Dette betyr at pasienten 

verken skal spise, drikke eller røyke. Ved 

slike tilstander vil tarmaktiviteten ofte være 

redusert, og mat/drikke vil bli liggende 

lenge i magesekken. Dersom pasienten 

brekker seg/kaster opp, er det stor fare 

for at oppkast kan komme ned i luftveiene 

og forårsake alvorlige lungeinfeksjoner. 

Selv om pasienten skal holdes fastende, 

har han fortsatt behov for både næring 

og væske. 

Redusert matlyst kan være en følge av sykdom. 

Er maten servert udelikat eller om posjonen er stor, kan 

det bidra til å forverre problemet. Foto: Anders Kildal. 

Eliminasjon – Urin og avføring 

Kroppen kvitter seg med avfallsstoff er og 

væske gjennom respirasjon, svette, urin 

og avføring. Pasientens urin og avføringsrutiner 

skal observeres og dokumenteres 

med hensyn til mengde, lukt og utseende. 

Avføring 

Avføring er restavfall etter matinntak, 

blandet opp med syre, fordøyelsesenzymer, 

galle og naturlige nedbrytningsbakterier. 

Farge og konsistens avhenger av hva man 

spiser, og hvorvidt man er syk eller frisk. 

Hyppig og løs avføring kalles diaré. 

Diaré kan blant annet skyldes nervøsitet, 

reaksjon på skade, forgiftninger, reaksjoner 

på matinntak eller tarminfeksjoner. Siden 

væsketapet øker ved diare, er det viktig å 

øke væskeinntaket tilsvarende, slik at man 

unngår at pasienten blir uttørret 

(dehydrert). Diaréer kan stanses med 

medikamenter, men dette er bare ønskelig i 

spesielle situasjoner. Se Kapittel 18 - Vanlige 

symptomer og medisinske tilstander. 

Donowitz 1995,Theilman 2004 

Det motsatte av diaré er forstoppelse 

(obstipasjon). Lembo 2003 Ved forstoppelse er 

avføringen hardere/fastere enn vanlig og 

avføringsfrekvensen er sjeldnere. 



264 

Dette er en ubehagelig og kompliserende 

tilstand for pasienten. Ofte har pasienter 

med forstoppelse mageknip, oppblåst 

mage og smertefull avføring. 

Det er vanlig at pasienter får forstoppelse 

ved langvarige sengeleier, fordi aktivitet 

påvirker tarmfunksjonen. Dehydrering kan 

også bidra til obstipasjon. 

Rikelig væsketilførsel, økt fysisk aktivitet, 

fi ber i maten og/eller bruk av avføringsmidler, 

er tiltak som brukes mot tilstanden. 

Dersom dette ikke hjelper kan man gi 

pasienten klyster, det vil si at man fører 

vann inn i tarmen for å løse opp avføringen 

og stimulere til tømning. 

Urin 

Urinen produseres i nyrene og lagres i 

urinblæren Se Kapittel 15 - Nyrer og urinveier. 

Normalt produseres det minimum 50 ml 

urin i timen, men ved sirkulasjonssvikt, 

febersykdommer, nyreskader eller andre 

sykdommer kan dette volumet bli betydelig 

mindre. Sanitetspersonell skal følge med 

på hvor mye urin pasienten produserer. 

Hos sengeliggende pasienter skal urinen 

måles (i milliliter). Man tilstreber at en pasient 

skal produsere minimum 50 ml/t (1200 ml/ 

døgn). For å få en oversikt over hvordan 

pasientens væskebalanse er, må man 

observere mengden væske pasienten 

drikker, kontra det kroppen skiller ut av 

urin. Dersom pasienten ikke klarer å drikke 

nok, kan det som nevnt tidligere være 

aktuelt å starte infusjonsbehandling. 

Av og til kan det være greit å bli minnet på om en selvfølgelighet som å vaske 

hendene. Riktig plassering av det som skal til for å få vasket hendene kan ha 

stor betydning. Foto: Anders Kildal. 

Urinen skal observeres med tanke på lukt, 

farge og om den er klar eller grumset. 

Det kan være aktuelt å ta en prøve av 

pasientens urin ved hjelp av en stiks/teststrimmel. 

Fargene på stiksen vil variere i 

forhold til hvilke stoff er urinen inneholder. 

Følg oppskriften som står på boksen og 

rapporter resultatet til helsefagspersonellet. 

Dersom pasienten ikke klarer å tisse på 

egenhånd kan det være aktuelt å legge inn 

et urinkateter. Alle bevisstløse pasienter 

og alle med store skader, skal ha innlagt 

permanent urinkateter. Medicer skal kunne 

assistere ved innleggelse av blærekateter. 

Pullen 2004,Rushing 2004 

Det er viktig at også sengeliggende pasienter 

får anledning til å kvitte seg med avfallstoff er 

gjennom urin og avføring. Bekken/potter er 

konstruert for å kunne «gå på do» 

i liggende stilling. 

For pasientene er dette ofte vanskelig. 

Både på grunn av den uvante stillingen, 

men også fordi de trenger hjelp til et så 

privat gjøremål. For å lette dette bør man 

sørge for at pasienten får ro og får være 

alene. Dersom pasienten ikke er på enerom, 

bør en skjerme han/hun så godt som 

mulig. Sanitetspersonell må legge forholdene 

til rette for at toalettbesøk blir så hygieniske 

som mulig. 

Pasienten må få mulighet til å vaske hender 

etter å ha vært på do. Hos bevisstløse og 

andre hjelpetrengende pasienter må 

sanitetspersonell sørge for at avføring 

fj ernes og pasienten vaskes ren. Husk at alle 

kroppsvæsker og avføring skal behandles 

som potensielt smittefarlig. Når bekkenet 

er tømt, skal det vaskes og desinfi seres. 

Personlig hygiene 

Personlig hygiene er viktig. Ved å holde 

huden ren og tørr minimeres sjansene for 

sårdannelse og hudutslett. Andre viktige 

aspekt er hensynet til den generelle hygienen 

ved installasjonen. 

Hygiene er nærmere beskrevet i Kapittel 25. 

Pasientens velvære er også svært viktig, 

og det å kunne føle seg ren og tørr vil ofte 

bidra til dette. Det å ivareta personlig hygiene 

for et annet menneske når han/hun ikke 

lenger er i stand til det, kan by på ulike 

utfordringer. 


Støtte til personlig hygiene kan innebære 

alt fra barbering og tannpuss/munnstell, 

til full kroppsvask og det kan gi pasienten 

en følelse av mindreverd å behøve hjelp til 

noe han sist (trolig) opplevde som lite barn 

og som for de fl este er svært personlig. 

Det er viktig å tilpasse hjelpen til det behovet 

pasienten har. 

Noen pasienter klarer det meste av den 

personlige hygienen selv, noen trenger litt 

tilrettelegging, mens andre trenger fullt 

stell. Vær oppmerksom på at de som synes 

det er pinlig å måtte få hjelp til personlig 

stell kan gi utrykk for at de kan klare mer 

enn de gjør. 

Sanitetspersonellet må ta hensyn til eventuelle 

religiøse forhold i forbindelse med personlig 

hygiene. På grunn av islamske regler bør 

eksempelvis muslimske kvinner få tilbud 

om å få hjelp til personlig hygiene av en 

kvinne. Muslimer har også egne regler for 

vask av hender og føtter i forbindelse med 

måltider. 

Vask og stell av kroppen 

Vask og stell av kroppen skal starte øverst 

og bevege seg nedover. På grunn av fare 

for nedkjøling, og av hensyn til bluferdighet 

dekkes pasienten til der han/hun ikke vaskes. 

Bruk klut. Ved stell i seng brukes vaskevannsfat. 

Du har bruk for 2 stk om du skal 

vaske med såpe. Finn frem alt utstyret du 

trenger før du starter. Avtal hvem som skal 

hjelpe deg dersom du trenger hjelp for å 

snu pasienten i sengen. Såpe kan resultere i 

uttørring av hud og skal brukes med måte/ 

forsiktighet, særlig ved vask av følsomme 

områder som ansikt og kjønnsorgan. Såpe 

vil også svi dersom man får det inn i sår 

eller øyne. Etter at det er vasket med såpe, 

skal såperester og skitt fj ernes omgående 

med bare vann. 

Kroppen skal også tørkes etter vask. En 

starter med ansiktet, inkludert øyne og 

ører. Etter å ha vasket hode og hals, vaskes 

overkroppen. Vask av overkroppen omfatter 

brystet, armene, hendene og armhulene, 

men også ryggen. Pasienter i ryggleie kan 

bli svette på ryggen og har behov for å få 

vasket den. Vær særlig oppmerksom på 

dette dersom det er vanskelig for pasienten 

å snu seg/bevege seg. 

Ved ryggvask vil man også kunne stimulere 

sirkulasjonen ved å vaske i store drag opp 

og ned på 

ryggen. Vask av hender er viktig med tanke 

på hygiene. De brukes til mye, blant annet 

til å spise og ved toalettbesøk. 

Rene hender bidrar til å bryte smittekjeden. 

Vask av hendene innebærer også stell av 

pasientens negler, som klippes etter behov. 

Etter at en er ferdig med å vaske overkroppen, 

vaskes pasienten nedentil. Vask av bein og 

føtter inkluderer også stell av pasientens 

negler. De klippes rett av for å unngå inngrodde 

tånegler og eventuelle infeksjoner 

som kan forårsakes av dette. Tørking av føttene 

og mellom tærne kan hindre sprekkdannelser 

og fotsopp. Intimhygiene kan enten gjøres 

etter vask av bein og føtter, eller underveis. 

Dersom intimhygienen blir gjort før vask 

av bein og føtter, må vannet skiftes både 

før og etter. Dette fordi det ikke skal brukes 

vanlig såpe ved intimvask. Intimhygienen 

innbærer vask av kjønnsorgan og rundt 

endetarmsåpningen. Endetarmsåpningen 

vaskes til sist. Eventuelle sår, skader og 

bytting av bandasjer behandles etter at 

pasienten er stelt. 

Se Kapittel 26 - Hud, sår og sårbehandling. 

Som sengeliggende har en ikke alltid mulighet til å ivareta 

egen hygiene. For pasienten kan det være en utfordring å be 

om hjelp til selv de enkleste gjøremål. 



266 

Barbering 

Barbering kan gjennomføres etter vask av 

kroppen. Ofte foretrekkes det at barbering 

gjøres om morgenen i forbindelse med den 

personlige hygienen. Barberingen gjøres 

ved hjelp av høvel eller barbermaskin. 

Dersom pasienten har skjegg, bør det 

trimmes slik at pasienten ser velstelt ut. 

Hårvask 

Håret blir skittent og fett dersom det ikke 

vaskes. Hvis pasienten ikke kan dusje, 

eller sitte ved dusjen med bøyd hode, kan 

hårvasken gjøres i seng. Det kan være en 

fordel å være to til å gjennomføre dette. 

En kan holde hodet til pasienten, mens den 

andre vasker håret. Dette slik at pasienten 

slipper å holde hodet statisk over tid, og for 

å unngå søl i sengen. 

Tannpuss/munnstell 

Velstelt munn og tenner gir også en følelse 

av velvære. Tannpuss kan gjennomføres av 

pasienten selv hvis han/hun klarer det, eller 

av sanitetspersonellet dersom han ikke 

klarer det. Pasienter som er bevisstløse har 

også behov for munnstell, noe som gjøres 

dersom det er mulig. 

Påkledning og sengeskift 

Påkledning gjennomføres oftest etter at 

den personlige hygienen er gjennomført. 

Deretter gjennomføres sengeskift. 

Dette er et hygienefremmende tiltak. 

Dersom pasienten er sterkt redusert, kan 

det være en stor fordel å være to sammen 

om å gjennomføringen. 

Syke og sårede vil ofte ha et økt behov for søvn og hvile. 

Så langt det er mulig skal forholdene legges til rette for 

dette ved sanitetsinstallasjoner. 

Behov for aktivitet, søvn og hvile 

Alle funksjoner i kroppen fungerer best 

dersom den er i regelmessig aktivitet. En 

jevn belastning av skjelett og muskulatur 

vil styrke kroppen. Aktivitet virker gunstig 

inn på respirasjon og sirkulasjon, og påvirker 

avføringen. Forholdet mellom aktivitet, 

søvn og hvile har stor betydning for å 

fremme helse og forebygge sykdom. 

Aktivitet 

Aktiviteten må tilpasses den enkelte pasient, 

ut fra de begrensningene skade og sykdom 

fører med seg. Immobilitet er en tilstand 

der pasientens evne til å bevege seg er 

redusert på grunn av skade. 

Kristoff ersen, Nordtvedt, Skaug, 2005 

Immobilitet kan også skyldes ulike typer 

behandlingsformer, for eksempel at pasienten 

blir lagt i strekk slik at skaden kan helbredes. 

For å forebygge mulige komplikasjoner, må 

sanitetspersonellet ta initiativ til trening for 

pasienten. Noen øvelser kan han kanskje 

klare selv, mens andre øvelser blir utført av 

sykepleier sammen med medic. 

Dersom pasienten er sengeliggende og 

ikke er i stand til å bevege seg selv, må 

sanitetspersonellet sørge for at pasienten 

regelmessig får endret liggestilling slik at 

han unngår dannelse av trykksår. Trykksår 

eller liggesår oppstår når blodårene på 

utsatte steder klemmes av, og vevet ikke får 

tilstrekkelig tilførsel av oksygen og næring. 

Hæler, halebein, sete og skulderblad er 

steder som er spesielt utsatt for trykk. 

Pasienten plasseres i sideleie dersom mulig 

og støttes opp i ryggen med puter eller 

lignende for å trykkavlaste rygg og sete. 

Trykkavlasting av hæler kan gjennomføres 

ved at man bygger opp med noe under 

leggene slik at hælene ikke berører underlaget. 

Alle ledd skal beveges regelmessig 

for å unngå at de stivner. 

Søvn og hvile 

Som nevnt tidligere i kapittelet trenger 

kroppen aktivitet, men også søvn og hvile 

er viktig. Mennesket bygger opp krefter og 

ressurser når man hviler eller sover. 

Jahren Kristoff ersen, 2002 Søvn og hvile er et grunnleggende 

behov hos friske mennesker som 

kan være enda mer uttalt ved sykdom og 

skade på grunn av de ulike prosessene som 

foregår i kroppen som del av tilhelningen. 


Lyder, lys og aktivitet kan virke forstyrrende. 

Så langt det er mulig skal man derfor 

tilstrebe ro og orden på/ved sanitetsinstallasjoner. 

Sanitetsinstallasjonen er ikke et samlingssted 

for personell på frivakt. Kun de som 

har arbeidsoppgaver å utføre bør ha 

adgang til hjelpeplass eller sykehus. Av 

samme årsak må man begrense besøk. 

I den grad situasjonen tillater det, skal man 

tilstrebe en normal døgnrytme. I praksis vil 

det si at man om natten demper belysningen 

og reduserer støynivået ytterligere. 

Kun nødvendig aktivitet skal foregå. 

Under feltforhold kan det være vanskelig å 

tilrettelegge for nok ro og hvile. 

Å få et inntrykk av pasientens søvn er viktig. 

Søvnproblemer kan ha psykiske årsaker, 

for eksempel forårsaket av en traumatisk 

opplevelse når skaden oppsto. Pasienten 

kan i denne sammenheng ha behov for at 

noen er tilstede som er villig til å lytte til 

det han har å si. Medikamentell behandling 

kan også være aktuelt. 

Sosial kontakt 

Behovet for felleskap og sosial kontakt med 

andre, er et behov alle mennesker har. 

Det bør være en balanse mellom sosial 

kontakt og det å være alene. Synspunkt om 

hva som er «normalt» vil i stor grad påvirkes 

av vår sosiale bakgrunn og kultur. Behovene 

kan variere stort fra pasient til pasient. 

Tilfredsstillelse av sosiale behov er viktige for 

blandt annet å tilfredsstille trygghetsbehov 

og for å mestre personlige problemer. 

Evnen til å gi og ta imot sosial kontakt 

varierer. Skade og sykdom kan gjøre det 

særlig vanskelig for enkelte å få dekket sine 

behov. Kristoff ersen, 2002 

Dette er det viktig for sanitetspersonellet 

å ta hensyn til. Pasienten kan eksempelvis ha 

behov for å snakke med noen om de 

opplevelsene han har i forbindelse med 

skaden han pådro seg eller om bekymringer 

han har for fremtiden. Omsorg og trygghet 

som gis fra sanitetspersonell vil i beste fall 

kunne kompensere noe for at nære 

pårørende ikke er tilstede. 

På sanitetsinstallasjoner brukes blant annet skjembrett 

for å begrense eksponering av pasienten. 

Pasienter som isoleres (vanligvis på grunn 

av smittefare) kan oppleve særlige 

utfordringer i forbindelse med mangel på 

sosial kontakt. Sanitetspersonellet bør 

prioritere å ta seg tid for å møte dette 

behovet når de er inne på pasientens rom. 

Selv om pasienter har behov for sosial 

kontakt, betyr ikke det at han/hun aldri 

kan/vil være alene. Sanitetspersonellet bør 

spørre pasienten om ønsker og behov i 

forhold til dette. 

Den enkeltes bluferdighet vil variere. 

Ved sykdom/skade vil mange pasienter 

få eksponert sider av seg som de normalt 

bare viser sine aller nærmeste. Begrenset 

tilgang for uvedkommne, tildekking og bruk 

av skjermbrett, er tiltak som brukes på 

sanitetsinstallasjoner for å begrense unødig 

eksponering. 



268 

Livssyn og kultur 

Som tidligere beskrevet er et helhetlig 

menneskesyn grunnleggende i sykepleie. 

Kristoff ersen, 2002 Det betyr at mennesket ikke 

bare har fysiske, psykiske og sosiale behov 

som påvirker hverandre gjensidig, men 

også åndelige behov. I verden er det som 

kjent mange ulike livssyn og religioner, 

med noe ulike «kjøreregler». Med dette 

menes det at livssynet og religionen til dels 

er styrende for hvilke etiske retningslinjer 

vi mener vi skal følge; for hva vi anser som 

«rett og galt». 

I behandlingen av syke og sårede kan livssynet 

være av stor betydning. Blant annet 

viser undersøkelser at pasienters trygghet, 

sikkerhet og mestring påvirkes av dette. 

Ved å legge til rette for og ta hensyn til pasientens 

livssyn, kan sanitetspersonell hjelpe 

pasienten å ta vare på sine åndelige behov. 

De åndelige behovene vil variere fra person 

til person og vil blant annet avhenge av 

den enkeltes relasjon til livssynet sitt (hvor 

stor betydning dette har i deres liv/ hvor 

sterkt de tror) og hvilket livssyn de tilhører. 

I operasjoner i utlandet stiller vi med 

sanitetspersonell primært for å behandle 

våre egne styrker, men vi gir også ofte et 

tilbud til lokalbefolkningen. I Afghanistan 

kommer det for eksempel ikke bare egne 

eller allierte soldater til sykestuen, men 

også lokale innbyggere som trenger 

medisinsk hjelp. I den forbindelse må det 

søkes å tas hensyn til deres religiøse/etiske 

retningslinjer. Som sagt tidligere bør man 

eksempelvis tilstrebe kvinnelige behandlere 

til muslimske kvinnelige pasienter, tilby 

halal kost til de som har behov for det og 

legge til rette for at de kan få be til bestemte 

tider. 

Det siste vil blant annet også avhenge av 

pasientens skade/sykdom og om det er 

plass til dette. Det må også tas hensyn til 

andre pasienter i samme rom. Kunnskap 

om hverandres kultur og religion vil skape 

grunnlag for et bedre samarbeid mellom 

pleier og pasient, og øke sanitetspersonellets 

evne til å hjelpe pasienten med å få dekket 

sine ulike behov. 

Annika med publikum. Det er vanselig å ta innover seg hvor stor innvirkning vår kultur har på hvordan vi ”ser” ting. I mange tilfeller er 

dette først mulig i perspektiv av andre kulturer. Foto: Tobias Holm. 


Smerter og smertebehandling 

McQuay 1999,Borland 2002 

Det fi nnes faktorer som har stor innvirkning 

på alle de beskrevne behovene. Smerter er 

en slik faktor som kan forverre pasientens 

skader og tilstand. Vi vil se nærmere på 

dette her på grunn av sannsynligheten for 

at våre pasienter kan komme til å oppleve 

dette. 

Sterke smerter kan gi symptomer som 

ligner på sirkulasjonssvikt med høy puls, 

kaldsvetting og kvalme. Dette kan i seg 

selv oppleves traumatisk. 

Sterke smerter er stressende og øker 

produksjonen av adrenalin. Smerter vil i 

vesentlig grad påvirke pasientens evne til 

å hvile. 

Smerter er en personlig opplevelse, og det 

kan være vanskelig å vurdere hvor sterke 

smerter pasienten har. En måte å danne 

seg et bilde av dette er å be han/hun 

«vekte» smerteopplevelsen på en skala fra 

1 til 10, der 1 er smertefri og 10 er ulevelige 

smerter. Annen informasjon vi søker er om 

smerten er konstant eller om den kommer i 

tak, og om det er noe som utløser den. 

I pleie av syke og skadde skal vi alltid 

tilstrebe at pasienten ikke lider unødvendig. 

Bruk av smertestillende medikamenter må 

samtidig vurderes i forhold til de utilsiktede 

eff ektene de kan ha. Morfi n vil, avhengig 

av dosen, påvirke pasientens bevissthetstilstand 

(pasienten blir sløv og trøtt). Det 

gjør det vanskelig å oppdage bevissthetsendring 

som skyldes skaden. I tillegg kan 

morfi n redusere blodtrykket, gi kvalme, 

forstoppelse og hemme respirasjonen. 

I mange tilfeller bør derfor sanitetspersonellet 

prøve å lindre smerter med andre midler, 

for eksempel ved å endre ligge-/sittestilling, 

kjøle ned brannskader, grovreponere og 

immobilisere brudd. Ved å heve skadet 

arm/bein vil en oppnå mindre hevelse og 

spreng. 

Ved ribbensbrudd vil det kunne lindre 

smertene dersom det legges bandasje eller 

tapes, men dette har igjen andre negative 

følger og skal ikke benyttes over tid. 

Dersom tiltakene ikke fører fram, må bruk 

av smertestillende medikamenter vurderes. 

Generelt er en særlig varsom med bruk av 

smertestillende til pasienter med hodeskader. 

Sterke smertestillende medikamenter vil 

kunne kamufl ere symptomer og svekker 

derfor våre muligheter for å observere 

pasientens utvikling. I gitte situasjoner må 

en likevel bruke medikamentell smertelindring 

for disse pasientene. 

Det er legen som bestemmer om og når 

pasienten skal ha smertestillende. 

Dine observasjoner og dokumentasjoner 

kan være svært viktig for at den riktige 

vurdering kan fi nne sted. 


På tross av mange fellestrekk er det store variasjoner i perspektiv innad i relgionene og 

mellom dem. Dette må vi ta innover oss og respektere. Det er en selvfølge at vi tar hensyn 

til pasientens livssyn i arbeidet på sanitetsinstallasjonen. Foto: Stian Lysberg Solum. 

Smerte vil påvirke respirasjon, blodtrykk og puls. Smerte kan også påvirke øvrige vitale 

tegn. Foto: Torbjørn Kjosvold, FMS. 


270 

REFERANSER 

Theilman NM, Guerrant RL. Clinical practice. 

Acute infectious diarrhea. N Engl J Med. 

2004 Jan 1;350(1):38-47. 

Donowitz M, Kokke FT, Saidi R. Evaluation 

of patients with chronic diarrhea. N Engl J 

Med. 1995 Mar 16;332(11):725-9. 

Lembo A, Camilleri M. Chronic 

Constipation. N Engl J Med 2003 Oct 

2;349(14):1360-8. 

Schwartz DS, Barone JE. Correlation of 

urinalysis and dipstick results with 

catheter-associated urinary tract infections 

in surgical ICU patients. Intensive Care Med. 

2006 Nov;32(11):1797-801. 

Wright OR, Safranek S. Urine dipstick for 

diagnosing urinary tract infection. Am Fam 

Physician. 2006 Jan 1;73(1):129-30. 

Pullen RL Jr. Inserting an indwelling urinary 

catheter in a male patient. Nursing. 2004 

Jul;34(7):24. 

Rushing J. Inserting an indwelling urinary 

catheter in a female patient. Nursing. 2004 

Aug;34(8):22. 

Kampf G, Kramer A. Epidemiologic background 

of hand hygiene and evaluation of the 

most important agents for scrubs and rubs. 

Clin Microbiol Rev. 2004 Oct;17(4):863-93. 

Borland ML, Jacobs I, Rogers IR. Options in 

prehospital analgesia. Emerg Med 

(Fremantle). 2002 Mar;14(1):77-84. 

McQuay H. Opioids in pain management. 

Lancet. 1999 Jun 26;353(9171):2229-32. 

Forsvaret. FR 12-7-1. Hygiene i felt. 

Generalinspektøren for hæren.1971 

Bunkholdt, Vigdis. Psykologi - en innføring 

for helse og sosialarbeidere. 2000 

Imsen, Gunn. Elevens verden. Innføring i 

pedagogisk psykologi. 2005 

Jahren Kristoff ersen, Nina. Generell 

sykepleie 1, Fag og yrke - utvikling, verdier 

og kunnskap. 2000 

Jahren Kristoff ersen, Nina, Nordtvedt, Finn, 

Skaug, Eli-Anne. Grunnleggende sykepleie 

bind 2. 2005 

Jahren Kristoff ersen, Nina, Nordtvedt, Finn, 

Skaug, Eli-Anne. Grunnleggende sykepleie 

bind 3. 2005 

World Health Organization. Defi nition of 

health. 1948. 

Høie J. Sykehjemmenes oppgaver og 

legens rolle. Tidskrift norsk legeforening 

125: 1009 - 10. 


Almås H. (red.) Klinisk sykepleie, bind I og 

II. 3.utgave. Gyldendal Akademisk, Oslo, 

2001. (Referanse tekst for sykepleie) 


28. Død 



De fleste mennesker i vår kultur har et fremmedgjort forhold til død. Død er noe som fortrinnsvis 

skjer med gamle på en institusjon, under rene, ryddige og kontrollerte forhold. Død skjer også på 

film og TV. Dersom døden skjer utenfor institusjon vil den døde vanligvis bli tatt hånd om av den 

profesjonelle hjelper og stelt av et begravelsesbyrå. Blant annet fordi mennesker i Norge vanligvis 

lever til de blir gamle er døden blitt profesjonalisert og institusjonalisert. Den er for mange av oss 

et «ikke tema». Død er i vår kultur blitt noe som skjer med de andre. 

Det er noe vi ikke ønsker å forholde oss til. Likevel vet vi at når livet ikke lenger har gode nok vilkår, 

enten fordi menneskekroppen har blitt for gammel, er for skadet, eller for syk/svak, da opphører 

livet og vi dør. Dersom vi aldri har villet tenke over det å dø eller ikke har fundert over døden er vi 

heller ikke forberedt på det som helt sikkert ligger foran oss. Vi har fremmedgjort oss selv overfor 

vår egen eller andres død og har dermed heller ikke tatt livet vårt helt på alvor. 

En sanitetssoldats oppgave er å redde liv, også når livsgrunnlaget er redusert som følge av sykdom 

eller skade. Sanitetssoldaten skal tjenestegjøre i fredstid, under krise og i krig, og risikerer dermed 

å måtte arbeide med mennesker som er døende eller døde. Sanitetssoldaten risikerer også selv 

å dø i strid. Sanitetssoldaten må derfor være mentalt forberedt på å møte både andres og egen 

død. Å forholde seg til døden handler dermed om forberedelse for å kunne utføre alle sider ved 

sanitetstjenesten på en god måte. 

I dette kapittelet skal vi ta for oss hva som skjer fysiologisk når noen dør, tiltak ved dødsfall samt 

stell og behandling av døde. Fordi det kan gjøre det lettere for oss å takle arbeidet med mennesker 

som er døende eller døde, skal vi også se nærmere på faktorer som kan påvirke våre holdninger til 

døden. 

271

272 

Alle skal dø. Dersom vi aldri har villet tenke over det eller ikke har fundert over 

døden er vi ikke forbredt på det som venter - og tar derfor heller ikke livet helt 

på alvor. 

Holdninger til døden 

En forutsetning for artens overlevelse er 

at den enkelte ønsker å leve. Det er vanlig 

å anta at dette «livsønske» er felles for alt 

som lever. Ønsket om å leve er så alminnelig 

ansett som sunt/riktig at dersom et friskt 

menneske har ønske om å dø, så er det pr. 

defi nisjon ansett som sykelig. Vi vil ikke dø. 

Livet er vårt, og det er dette livet vi har. 

Frykten for egen død kan deles inn i 

følgende tre vanlige vinklinger: 

1. Frykten for den tiden det tar å dø. Vi 

frykter smertene, pustebesværet, synet 

av egen ødelagt kropp, og vi frykter 

følelsen av at livet vårt ebber ut uten 

at vi selv eller andre kan gjøre noe for å 

forlenge det. 

2. Frykten for at livet vårt tar slutt. Vi får 

ikke leve lenger. Vi tenker på alle dem 

som sitter igjen uten oss. Vi tenker på alt 

vi ikke fi kk gjort, alt vi ikke fi kk sagt, alt 

vi ikke fi kk gitt, og alt vi ikke fi kk oppleve. 

Dette kan også beskrives som sorg over 

tap av livet. Denne sorgen frykter vi å 

skulle oppleve, og derfor frykter vi å dø. 

3. Frykten for tiden etter livets slutt; 

døden. Finnes det en gud? Kommer jeg 

til himmelen, eller venter det meg et 

helvete? Blir jeg gjenfødt, eller er døden 

bare det at jeg helt har sluttet å eksistere? 

For mange vil frykten for andre, nære 

personers død (foreldre, barn, kjærester, 

venner) overskygge frykten for egen død. 

Det er vanlig å oppleve uro eller utrygghet 

og frykt når vi tenker på døden. Allikevel 

ser vi ofte at folk som har tatt seg tid til 

å tenke/arbeide seg igjennom de over 

nevnte punktene vil takle møtet med 

andres eller egen død bedre enn de som 

har latt døden være et «ikke-tema». 

Det er naturlig å føle både utrygghet og 

frykt, og man kan trenge samtalehjelp dersom 

en naturlig frykt for eksempel går over til 

angst. Det er naturlig å reagere med dyp 

sorg over andres liv, og man kan trenge 

samtalehjelp dersom sorgen går over til 

en depresjon. Når disse spørsmålene og 

opplevelsene blir for store for oss har vi 

mulighet til å få hjelp fra bl.a. psykologer 

og prester. 

Heldigvis har barrieren for å søke hjelp hos 

fagpersonell blitt mindre de siste årene. 

Men vi må heller ikke glemme betydningen 

av å kunne snakke med en kamerat. 

En trenger ikke være spesialutdannet for å 

lytte oppmerksom til det som er vanskelig 

og tynger. Det er viktig at nettopp sanitetssoldaten 

evner å kunne være samtalepartner 

overfor pasienter, og særlig for de som skal 

dø (terminale pasienter). 

Opplevelse av andres død 

Fordi døden kommer til å ramme den 

enkelte i svært forskjellige situasjoner, 

er det vanskelig å gi noen dekkende 

beskrivelse av hva som kan komme til å 

skje og hvordan vi som hjelper vil takle det. 

Det er sannsynlig at et ungt menneskes brå 

død vil kunne oppleves vanskeligere enn 

forventet død hos et gammelt menneske. 

Det er heller ikke urimelig at mange vil 

oppleve en fremmeds død annerledes enn 

når det rammer et menneske som står oss 

nær. Store smerter hos den døende, angst 

og dødskamp vil nødvendigvis røre ved 

andre sider i oss enn når den døende 

«sovner stille inn» eller bare plutselig er 

borte. I tillegg har hver og en av oss 

forskjellig evne til å takle opplevelser. 


Det er ikke en selvfølge at den hjelperen 

som har den tøff este fasaden også best vil 

mestre en vanskelig død. 

Nærhet, medfølelse og evne til å involvere 

seg i mennesket man pleier er ønskelige 

egenskaper i den som skal arbeide med 

syke, sårede og døende. Imidlertid må ikke 

disse gode egenskapene hindre oss i 

utførelsen av våre oppgaver. 

For mye medfølelse med den skadde og 

engasjement i den enkelte kan føre til at vi 

ikke klarer å prioritere riktig behandling. 

La oss tenke oss en kvinne som kommer til 

hjelpeplassen med alvorlige skader, store 

smerter, men er våken og klar. Pasienten 

roper på hjelp og hoster blod. Hun skriker 

i smerte, og gjentar gang på gang at hun 

ikke vil dø. Men skadene er for store, kroppen 

er for ødelagt til at hennes tilstand kan 

stabiliseres. Du gjør alt du kan, bruker alt du 

har lært, men situasjonen forverres stadig. 

Pasienten forstår at dette går galt, merker at 

livet går mot slutten, og begynner å gråte. 

Hun griper tak i hånden din og sier «Du, 

hjelp meg, jeg må ikke dø. Jeg har lovet å 

komme hjem til barna mine. Hjelp meg, 

vær så snill». En slik situasjon vil engasjere 

et sunt menneske på mange plan. Egne 

følelser vil oppstå og skal få lov til det, men 

følelsene må ikke ta overhånd og hindre 

deg i å utføre den jobben du skal på en 

skikkelig måte. Om du blir så revet med av 

pasientens dødsangst og sorg at du selv 

bryter sammen vil du neppe være i stand til 

å gi pasienten det hun har behov for. På den 

annen side vil en mangel på engasjement og 

medlidenhet også resultere i at du utfører 

dårlig pleie av pasienten. 

Bevisste, døende mennesker vil ofte kunne 

trenge noen hos seg som kan lytte til deres 

tanker og kanskje holde dem i hånda, 

stryke over håret, klappe på kinnet, gi noen 

trøstende ord, eller formidle beskjeder til 

familien. Et ufølsom, kaldt og uengasjert 

menneske vil neppe være i stand til å gi den 

nødvendige nærheten denne typen pasienter 

trenger. For å fi nne balansen mellom følelser, 

engasjement og mestring av situasjonen 

kan det være nyttig og viktig å kjenne på 

forskjellen mellom din egen sorg og den 

sorg og redsel den døende opplever. En 

sorg og redsel du selv kanskje ville ha følt 

om det var deg som var døende. 

Husk også at mennesker er forskjellige. 

Det noen opplever som støttende kan 

andre oppleve som støtende. Derfor er det 

viktig å spørre seg selv om jeg gjør det jeg 

gjør på grunn av mine egne behov – eller 

fordi pasienten har nytte av det. 

Den sikreste måten å få vite om pasienten 

for eksempel setter pris på å bli holdt i 

hånda kan være å spørre. Det å huske hvem 

en er der for er også nødvendig i andre 

sammenhenger. 

La oss for eksempel anta at pasienten i 

eksempelet over spør oss om hun kommer 

til å dø på et tidspunkt da dette virker svært 

sannsynlig. For noen vil det være fristende 

å svare «Nei da, det skal nok gå så bra så» 

enten en tror det eller ikke. Svarer du i så 

fall av hensyn til deg selv og din dødsangst 

eller av hensyn til den døende? Problemet 

er komplisert. Ofte kan vi ikke være sikre på 

om pasienten virkelig holder på å dø. 

De færreste vil ønske å ta livsmotet fra 

et menneske i en slik situasjon, eller lage 

situasjonen vanskeligere enn den alt er. 

På den annen side kan pasienten bli enda 

mer engstelig av en opplevd mangel på 

ærlighet. 

Det viktigste argumentet er imidlertid at 

det er den skadedes liv vi snakker om – og 

som hun/han kan være i ferd med å miste. 

Død Kapittel 28. 

Vi kan forvente å bli berørt når våre kamerater dør. Det er ingen selvfølge at den som 

har den tøff este fasaden er den som mestrer dette best. Foto: Taral Jansen, FMS. 


274 

Det må være den enkeltes rett selv å 

avgjøre hvordan de vil tilbringe sine siste 

øyeblikk i livet. Det fratar vi dem dersom vi 

ikke er ærlig i forhold til det som er i ferd 

med å skje. 

Retten til selv å ta styring med den siste 

tiden av livet innebærer også retten til å 

fornekte at en holder på å dø. Det er ikke 

hjelperens oppgave å tvinge denne 

informasjonen på pasienten, men å være 

ærlig og tilstede og støtte den døende 

gjennom deres opplevelse. 

Mange mennesker som har opplevd 

situasjoner der andre dør, får tanker om 

at liv kunne være reddet dersom de bare 

hadde gjort noe annerledes. I noen tilfeller 

kan det selvfølgelig stemme, men her er 

det viktig å ha et nøkternt forhold til hva 

som faktisk er mulig. Alle mennesker kan 

dø i krig. I en krig vil noen dø en voldelig 

død – også dersom du gjør alt det du har 

lært i denne boka. Det blir med andre ord 

viktig å skille mellom faktiske forhold og 

egne opplevelser når man møter andres 

død. Dersom sanitetssoldaten ikke er 

forberedt på dette, vil det kunne resultere i 

at en blir psykisk utslitt. I verste fall kan det 

føre til at en ikke blir i stand til å fortsette 

sin tjeneste som sanitetssoldat. 

Noen retningslinjer for pleie av den 

døende 

Hvis døden er uunngåelig og nært 

forestående bør man forsøke å skjerme 

den døende. Legen kan ha gitt beskjed om 

at all aktiv medisinsk behandling skal 

avsluttes og pasienten skal kun ha pleie og 

lindrende behandling. Det er da vanlig at 

det kun er noen få pleiere som tar hånd om 

pasienten, men disse vil til gjengjeld «være 

hos» pasienten hele tiden. Man skal vise 

respekt for den døende og den som er død. 

Høylytt prat om andre ting og uro er ikke 

akseptabelt. Respekt for den døendes livssyn 

er en selvfølge. 

Humor kan være et viktig hjelpemiddel for 

å mestre vanskelige situasjoner. 

Til dels grovkornet humor kan bli brukt av 

profesjonelle nettopp på grunn av dette. 

Da er det nødvendig å være bevisst på tid 

og sted. Det skal ikke gjøres i den dødes 

eller døendes nærhet. 

Etter døden 

Dødens fysiologi 

Når cellene i kroppen ikke lenger mottar 

tilstrekkelig oksygen vil de begynne å dø. 

Hjernecellene har et høyt oksygenforbruk 

og rammes tidlig. Hos en person med 

normal kroppstemperatur vil hjerneceller 

begynne å dø etter 3 til 5 minutter. Skaden 

vil kunne være uopprettelig. Etter at døden 

er inntruff et vil muskulaturen bli slapp. 

Det fører oftest til at munnen og øynene 

blir stående halvåpne. Armer og ben faller 

ned mot underlaget. Pupillene utvider seg 

maksimalt og alle refl ekser forsvinner. 

Det er ikke uvanlig at det kommer urin og 

avføring. Den døde blir blek og ansiktet 

ofte innsunket. 

Etter en til tre timer vil den døde kjennes 

kjølig og etter et døgn vil den døde normalt 

ha den samme temperaturen som 

omgivelsene. Dødsflekker er en fi olett 

missfarging av de delene av kroppen som 

ligger ned mot underlaget, og er forårsaket 

av at det lokale blodet samler seg der på 

grunn av tyngdekraften. Dødsflekker 

oppstår ikke der kroppen er utsatt for trykk. 

Etter to til fire timer begynner dødsstivheten 

(rigor mortis). Dette er en muskelstivhet 

som medfører at alle ledd blir låst i den 

stillingen de befi nner seg i. 

Full dødsstivhet vil være utviklet etter seks 

til tolv timer og holde seg i et til to døgn, 

når den tilstrekkelig forråtnelsesprosess har 

inntruff et. Denne prosessen er også 

temperaturavhengig. 

Kroppens forråtnelsesprosess begynner 

ganske snart etter at døden har inntruff et, 

men blir først synlig etter ett til to døgn. 

Prosessen vil gå raskest i friluft, senere i 

vann og senest om den døde er begravet. 

Forråtnelsen resulterer i utvikling av store 

mengder gass, noe som gjør at liket kan bli 

svært oppsvulmet. Fremskreden forråtnelse 

vil først skje etter fem til seks døgn. Gradvis 

vil forråtnelsesprosessen fortsette og selv 

i nedgravet tilstand vil hele kroppen bli til 

jord igjen bare den får tid nok på seg. På 

norske kirkegårder kan gravplasser brukes 

på nytt etter 10 til 20 år. Da er det vanligvis 

ikke store beinrestene igjen av den avdøde. 


Dødens utseende 

Døde mennesker ser forskjellige ut alt etter 

som hvordan døden inntreff er og hvor 

lenge de blir liggende. På slagmarken må 

man vente seg til dels stygge syn. Synet av 

et menneske som har vært død i lang tid, er 

sprengt i stykker, kjørt over eller skutt i fi ller, 

er fælt å se, og man kan bære slike syns- 

eller luktinntrykk med seg over lang tid. 

Dersom fluer kan få tilkomst til den døde vil 

de ofte legge egg, særlig ved munn, nese 

og øyne, og et lik som blir liggende lenge 

vil kunne bære synlige tegn på å ha blitt 

spist på av fl uemark eller åtseldyr som for 

eksempel kråke. Istykkerrevne menneskekropper 

kan være sølete og frastøtende, og 

forbrente kropper er et grotesk syn. Slike 

syn kan også virke så uvirkelige og fj ernt fra 

det vi forbinder med det å være menneske, 

at vi ikke blir følelsesmessig engasjert av 

syns- eller luktinntrykkene. Det kan gjøre 

det lettere for oss å anse de døde som 

upersonlige objekter (gjenstander), i stedet 

for mennesker som har levd. 

Tiltak ved dødsfall 

Situasjonen vil selvfølgelig innvirke på 

hvordan vi får tatt hånd om døde. Er det 

mange døde og sårede, og vi er få til å ta 

hånd om dem, vil situasjonen bære preg 

av det. Forskjellige nasjoner har forskjellige 

prosedyrer for behandling av døde – dette 

avsnittet er skrevet med tanke på norske 

soldater. 

Det er kun lege, eller den som lege har 

delegert oppgaven til, som kan erklære en 

person død. Dersom vi mener at vi har 

funnet et dødt menneske er det derfor 

nødvendig at lege kobles inn. Skulle 

dødsfallet skje i Norge i fred, må selvfølgelig 

politiet også kontaktes. 

For at et menneske skal kunne regnes som 

død må følgende kriterier være oppfylt: 

• De ytre omstendigheter (skadeomfang, 

blodtap, kroppstemperatur) må tilsi at 

pasienten er død. 

• Ingen tegn til sirkulasjon (puls). 

• Ingen tegn på respirasjon (pust). 

• Ingen reaksjon på smerte. 

• Store, utvidede pupiller som ikke 

reagerer på lys. 

Respekt for den enkeltes livssyn er en selvfølge i all terminal omsorg. Med 

sin spesialkompetanse er feltpresten en viktig ressurs (Bildet er arrangert). 

En pasient kan virke død uten å være det 

når vitale tegn er så svake at de ikke kan 

merkes. Dette kan for eksempel skje ved 

sterk nedkjøling, forgiftninger, elektriske 

støt eller drukning. 

Dette kalles for «skinndød». 

Om du ikke har sikre funn som viser at 

pasienten er død, eller ingen er tilstede 

som kan erklære pasienten død, skal du 

derfor starte gjenoppliving. 

Sikre funn er bl.a. dødsfl ekker (misfarging 

der huden hviler mot underlaget), 

dødsstivhet (inntrer etter ca. 5 timer, og 

varer noen døgn) og forråtnelse 

(vanligvis etter 2-3 døgn, men allerede 

etter få timer i tropiske områder). 

Når pasienten er erklært død, skal den 

døde deretter identifi seres og dødsattest 

fylles ut. Dersom gjenkjenningsmerket 

fi nnes, festes ene halvdel synlig på den 

døde, den andre halvdel legges med 

personlige eiendeler. Avdøde merkes med 

synlig, bevarbar merkelapp. Tilsvarende 

merkelapp følger soldatens eiendeler. 

Dersom identitet ikke kan bestemmes, 

merkes soldaten «ukjent» og transporteres 

med sitt personlige utstyr (eiendeler/ 

utrustning) til neste høyere enhets samleplass 

som deretter tar hånd om den døde. 



276 

Ved mistanke om at den døde er smittefarlig 

eller forurenset av gass eller radioaktivt 

avfall må personlig beskyttelsesutstyr 

brukes og forhåndsregler tas. 

• Vær minst mulig i kontakt med denne 

kategori døde. 

• Personell skal stå under stadig legekontroll 

så lenge fare for smitte eller 

strålesyke. 

• Gravlegging/kremasjon/ transport bør 

påskyndes og etter følgende prinsipper: 

– kremasjon bør benyttes ved smitte 

fare eller gass 

– radioaktive må ikke kremeres da dette 

spres med asken, ved gravlegging skal 

strålingsintensitet påføres gravkors og 

dødsrapporten 

– tilbakeføring går som spesialtransport 

og i kiste 

Å ta hånd om døde 

Mennesker behandler vi med respekt og 

verdighet, fordi mennesket er ukrenkelig 

- og døde mennesker er ikke noe unntak 

fra dette. Argumentene for å gjøre dette 

er mange. Vi behandler den døde med 

respekt på grunn av avdøde selv – for 

eksempel en medsoldat som har kommet 

til sitt livsløps slutt. Vi gjør det også av 

hensyn til de etterlatte, i respekt for deres 

sorg - og vi gjør det fordi mangel på 

respekt lett vil kunne føre til at vi avstumpes. 

Det er lite ønskelig i alminnelighet, men 

særlig lite ønsket siden vi er sanitetssoldater 

og skal evne å gi nærhet og være medmenneske 

overfor andre hjelpetrengende syke 

og sårede. 

Døde mennesker ser forskjellige ut alt etter som hvordan døden inntreff er og 

hvor lenge de blir liggende. På slagmarken må man vente seg til dels stygge 

syn. 

Hensyn skal også tas til de som fortsatt lever. 

Det er derfor vanlig at avdøde skjermes fra 

øvrige pasienter. På en hjelpeplass samles 

de døde et stykke vekk fra de levende. På 

et sykehus transporteres den døde rolig og 

skånsomt ut av rom som deles med andre, 

og inn på et eget rom. De som fremdeles 

er under behandling og som eventuelt 

kjemper for livet bør unngå «opphold» på 

samme sted som de døde, fordi det kan 

påvirke kampviljen og livshåpet de har og 

som de kan trenge for å overleve egne skader. 

Skånsomt; av hensyn til både oss selv 

og pasientene, fordi vi og de ser at døde 

behandles med respekt. Dette bidrar til den 

tanken og holdningen at det selv i døden 

eksisterer en viss menneskelighet. 

Stell 

(prosedyren for stell av døde er beskrevet 

punktvis i slutten av kapittelet) 

Avdøde vaskes ren, og haken bindes opp. 

Følg alminnelige hygieniske prinsipper 

beskrevet i kapittel 25. Som en del av 

sorgbearbeiding kan det være viktig at 

pårørende (familie, avdeling, kamerater) 

får se den døde, og da er det ønskelig at 

avdøde bærer preg av at noen har brydd 

seg om dem og at de ser velstelte ut. 

Hakebindet benyttes fordi det ikke ser 

videre pent ut om munnen er stivnet i åpen 

stilling. Øynene lukkes av samme årsak. 

Avdødes kroppsåpninger (naturlige og 

påførte) tamponeres. Det gjøres ved at fl ere 

store bomullstupfere føres inn i åpningene 

med en dertil egnet tang. Tamponeringen 

utføres for å begrense mengden kroppsvæske 

som ellers vil renne ut og skitne til 

avdøde, og som vil kunne være en smittekilde. 

Deretter legges avdøde på det klede 

han skal pakkes i. Klær taes på dersom 

han skal synes (vises frem) til pårørende/ 

avdeling. Det er vanlig at døde militære 

oppbevares og transporteres i egne poser 

(bodybags). Personlige eiendeler, papirer 

og halve gjenkjenningsmerke samles i en 

konvolutt som merkes og sendes vernepliktsforvaltningen. 

Oppbevaring og evakuering 

Et eget rom brukes; av hensyn til syn, lukt og 

hygiene. Avskjerming ved å henge opp 

tepper eller bruke skjermbrett kan være 

en nød-løsning dersom en ikke har andre 

alternativ. 


Man skal søke å plassere den døde opp fra 

bakken (ikke tilgjengelig for åtseldyr) og så 

kjølig som mulig for å sinke forråtnelsesprosessen. 

På grunn av fare for utvikling av 

sykdom og fordi det er enklere å hanskes 

med nylig avdøde enn med de som har ligget 

i fl ere dager, er det ønskelig at den døde 

evakueres relativt raskt. Dersom man er 

forhindret fra å evakuere avdøde, må man 

foreta midlertidig begravelse. Det er utgitt 

et eget reglement (FR 13-1) som dekker 

krigsgravtjeneste i Forsvaret. Commicable diseases 

after Natural Disasters – Risk asessment and Interventions (WHO 

2006) 

Prosedyre for stell av døde 

Praktisk gjennomføring 

Man bør være 2 personer ved stell av døde. 

Det er viktig at alt utstyret man trenger er 

på plass før man begynner. Ved stell av døde 

bør beskyttelsesutstyr som hansker, 

munnbind, eventuelt frakk og hette benyttes. 

Utstyr: 

· Vaskefat 

· Klut og håndkle 

· Saks, kam og såpe 

· Rent tøy dersom den døde skal kles på 

etter stell (gjøres hvis noen ønsker å se den 

døde) 

· Elastisk gasbind eller hakebind 

· Arteriepinsett (litt lang) 

· Tupfere til tamponering (til å tamponere 

naturlige kroppsåpninger som rektum og 

skjeden hos kvinner, og unaturlige kropps 

åpninger som sårhuler og skuddåpninger) 

· Rene kompresser, dekkbandasjer og 

plaster 

· Konvolutt eller pose til verdisaker som 

ringer, klokke osv. 

· Laken til å pakke inn den døde, eller pose 

falne 

· Navnelapp 

· Sikkerhetsnåler 

· Skittentøypose og søppelpose 

Utstyret må avpasses etter tid til rådighet 

og den situasjonen man er oppe i. 

Med dette menes at det sannsynligvis er 

unødvendig å vaske, gre hår og klippe 

negler på en pasient som nettopp er stelt. 

Dersom pasienten er blodig og skitten skal 

han/hun vaskes og stelles. Alle sonder, dren 

og kateter fj ernes og stygge bandasjer 

byttes med rene. 

Framgangsmåte 

Det bør være to personer som utfører stellet. 

1. Finn fram nødvendig utstyr. 

2. Ha vann og såpe i vaskefatet. 

3. Fyll ut to merkelapper med avdødes 

personalia, eller bruk gjenkjenningsmerket. 

4. Ta på nødvendig beskyttelsesutstyr 

(hansker osv). 

5. Fjern sonder, dren, kateter og stygge 

bandasjer. 

6. Utfør vask og stell om behov. Start med 

å vaske hode og ansikt og legg evt våte 

tupfere på øyelokkene hvis øynene er 

vanskelig å lukke. 

7. Bind opp haken med gasbind eller hakebind 

(legg bindet under haken og fest 

endene oppå hodet). 

8. Vask forsiden av kroppen . 

9. Ta av ringer og smykker etter avtale med 

pårørende. 

10. Rens og klipp negler på fi ngrene. 

11. Gre håret og eventuelt barber forsiktig. 

Bruk gjerne den dødes eget barberingsutstyr, 

ikke bruk engangshøvler. 

12. Legg den døde over i sideleie og vask 

ryggen og enden. 

13. Tamponer naturlige kroppsåpninger. 

Ved tamponering: Benytt en pinsett, 

og sett 2–3 tamponger eller vatt inn i 

rektum og eventuelt inn i vagina. NB: Ikke 

tamponer barn, men sett på bleie. 

Sårhuler eller skuddsår tamponeres 

også. Bruk arteriepinsett når du tamponerer 

og rikelig med tupfere. Legg på nye rene 

bandasjer som festes godt. 

14. Legg et rent laken bak ryggen til den døde. 

15. Snu den døde tilbake på ryggen oppå 

det rene lakenet, fj ern det lakenet som 

lå under den døde. 

16. Dersom den døde skal ha klær på taes 

disse på nå. 

17. Hendene legges over hverandre på 

bryst eller magen, (ikke foldes). 

18. Merkelapp påført den dødes identitet 

festes på den døde. Den ene halvparten 

av gjenkjenningsmerket festes lett synlig 

på den døde. Den andre halvparten 

følger avdødes eiendeler. 

19. Lakenet brettes inn fra alle sider og 

festes godt sammen( evt med sikkerhetsnåler). 

20. Brukt tøy kastes eller kokes, og tupfere, 

hansker og annet forbruksmateriell 

kastes (risikoavfall). 




278 

REFERANSER 

Forsvaret. FR 13-1. Krigsgravtjenesten i 

Forsvaret. Treninspektoratet. 1993. 

Ferris FD, von Gunten CF, Emanuel LL. 

Competency in end-of-life care: last hours 

of life. J Palliat Med. 2003 Aug;6(4):605-13. 

Rich S. Providing quality end-of-life care. J 

Cardiovasc Nurs. 2005 Mar-Apr;20(2):141-5. 

Abrahm JL. Update in palliative medicine and 

end-of-life care. Annu Rev Med. 2003; 

54:53-72. 

Kent H, McDowell J. Sudden bereavement 

in acute care settings. Nurs Stand. 2004 Oct 

20-26;19(6):38-42. 

Dunne K. Grief and its manifestations. Nurs 

Stand. 2004 Jul 21-27;18(45):45-51. 

Dying, dignity, and new horizons in palliative 

end-of-life care. CA Cancer J Clin. 2006 

Mar-Apr;56(2):84-103. 

Meier DE, Back AL, Morrison RS. The inner 

life of physicians and care of the seriously 

ill. JAMA. 2001 Dec 19;286(23):3007-14. 

Block SD. Perspective on care at the close of 

life. Psychological considerations, growtn, 

and transcendence at the end of life: 

the art of the possible. JAMA. 2001 Jun 

13;285(22);2898-905. 

Rognum TO. (red). Lærebok i rettsmedisin. 

Gyldendal, Oslo, 2001. 

Shepherd R (ed). Simpson’s forensic 

Medicine. 12th edition. Arnold, London, 

2003. 

Nelson CJ, Rosenfeld B, Breitbart W et al. 

Spirituality, religion and depression in the 

terminally ill. Psychosomatics. 2002 

May-Jun;43(3):213-20. 

Doyle D, Geoff rey H, Cherny N, Calman K 

red. Oxford textbook of palliative medicine. 

3rd edition. Oxford University Press. 2005. 

Loge JH, Bjordal K, Paulsen O. Tilnærming 

til pasienter som trenger palliativ 

behandling. Tidsskr Nor Legeforen. 2006 

Feb 9;126(4):462-6. 

Haugen DF, Jordhøy MS, Engstrand P. 

Organisering av palliasjon i og utenfor 

sykehus. Tidsskr Nor Leegeforen. 2006 

Jan;126(3):329-32. 

World Health Organisation. Commicable 

Diseases Following Natural Disasters – Risk 

Asessment and Priority Interventions. WHO, 

2006. 




29. Psykisk helse og militær 

virksomhet 

Sanitetstjeneste vil ofte ha et hovedfokus på kroppslige skader, spesielt i fredstid. 

Dette er nok både fordi dette er lettest å simulere, samt at øvelser og trening sjelden blir 

belastende på en slik måte at en opplever den psykiske belastningen slik en gjør hvis det 

blir alvor. 

Det kan også hende at vi ikke liker å bli minnet om risikoen for psykiske skader og 

sammenbrudd, idet dette kan få oss til å tenke over egen «svakhet», noe som er lite 

trivelig. Imidlertid er det faktisk slik at både våre normale psykiske reaksjoner på ekstreme 

belastninger er helt avgjørende for vårt funksjonsnivå under utførelsen av militære 

oppdrag, og at psykiske skader en kan få av ekstreme belastninger under militær 

virksomhet, er en vesentlig lederskapsmessig og sanitetsmessig utfordring. 

279

280 

Dette begrunner at alt militært personell 

bør ha kunnskap om; 

1. Normale psykiske reaksjoner på unormale/ 

ekstreme belastninger. 

2. Skader forårsaket av unormale/ ekstreme 

belastninger. 

3. Hva man kan gjøre for å forebygge 

psykiske skader. 

4. Hva man kan gjøre med psykiske skader. 

Sanitetspersonell og militære ledere bør 

ha utvidet kunnskap og helst erfaring på 

området, og være seg bevisst sitt ansvar 

både hva gjelder å dyktiggjøre sitt mannskap, 

samt ta vare på dem. 

Militær virksomhet er så mangt, og vil innebære 

høyst ulike former for belastning, eller 

sågar mangel på sådan. 

Ytterliggående eksempler kan være den 

kjedsomhet en kan oppleve under venting 

på en militær base, og som den andre ytterlighet 

den ekstreme frykt en vil føle dersom 

man blir beskutt. Begge deler psykisk 

belastende, men på forskjellig vis. 

I det følgende vil uttrykket «krig» bli brukt. 

Dette for å beskrive den mest ekstremt 

belastende situasjon militært personell kan 

havne i. Selv om uttrykket «krig» av mange 

er «forbeholdt brukt» når det juridisk og 

folkerettslig kan defi neres som en krig. 

I denne sammenheng er vi opptatt av opplevelsen 

av hva man som soldat er utsatt 

for, og siden krig med stor sannsynlighet 

er det mest belastende et menneske kan 

delta i, velger vi å bruke ordet «krig». 

Rent formelt sett vil militært personell i 

våre dager delta i en «væpnet konfl ikt», 

oppholde seg i en «krigssone» eller delta 

i et «fredsopprettende oppdrag», og ikke 

delta i en krig. 

Felles for alle disse betegnelsene er at de 

kan få det til å høres ut som «snillere» og 

mindre belastende enn det faktisk er. 

Et bærende prinsipp i all militær forberedelse 

er å forberede seg for verst tenkelige 

tilfelle, og i tråd med dette vil da ordet 

«krig» bli brukt. 

Frykt 

Frykt er en grunnleggende og livsviktig 

følelse, som deles av alle mennesker og 

andre pattedyr. Frykten sikrer vår overlevelse 

i en farlig verden og er et livsviktig signal 

om at din eksistens er truet, og at du 

umiddelbart må gjøre noe med det! 

At noen mennesker skulle være «født uten 

frykt», er selvsagt ikke umulig, men anses 

som såpass lite sannsynlig at det å regne 

seg som fryktløs vil være uklokt. 

Det er derimot lurt å regne med at en blir 

redd! 

Dersom en tror at man er fryktløs, vil 

overraskelsen over å bli redd medføre at 

man blir enda reddere! 

Frykt er en svært kroppslig opplevelse som 

kommer som en meget rask reaksjon på 

noe som oppfattes som en fare. 

Både vår opplevelse av frykt, opplevd grad 

av frykt og våre handlinger knyttet til dette 

er svært individuelle, og formet både av 

vår personlighet og den erfaring/ trening 

vi har. 

Frykten kan være alt fra lett og skjerpende 

til sterk og lammende. 

De viktigste tegnene på frykt og i hvilken 

grad økende frykt preger oss kan beskrives 

slik; 

• Synet fokuseres inntil det blir 

«tunnelsyn»… 

• Tankene går fortere – inntil det blir 

kaos… 

Tidsoppfatningen forstyrres inntil den 

“ryker»… 

• Man kjenner mindre smerte… 

• Lyder forsvinner/ forsterkes… 

• Musklene strammer seg - er klar til 

aksjon - inntil de stivner… 

• Man blir økende spent/ skjelven/ 

fomlete - inntil hjelpeløs… 

• Hjertet slår fortere/ kraftigere - inntil 

«hamring i brystet»… 

• Pusten går raskere - inntil man puster 

som en «blåsebelg»… 

• Oppmerksomheten endres – økende 

fokus, men etter hvert kaotisk… 

• Magen blir økende urolig - inntil man 

“gjør i buksa»… 

• Man må tisse hyppig - inntil man “tisser 

på seg»… 

• Man blir tørr i munnen – økende inntil 

klarer ikke snakke/ rope… 


Siden vi mennesker er forskjellige, vil også 

opplevelsen av frykt være forskjellig. Dette 

innebærer at hver enkelt av oss vil oppleve 

enkelte av disse tegnene på frykt sterkere 

enn andre av tegnene, og kanskje heldigvis 

ikke oppleve alle på en gang. 

Det er verd å tenke over at en selv under 

sterk påvirkning av frykt skal fungere som 

soldat og gjøre «bytt magasin, lad våpen», 

som medic legge inn en venekanyle eller 

som offi ser lede sine soldater i et angrep! 

Tradisjonelt har man beskrevet hva frykt er 

godt for med begrepene «fi ght, fl ight or 

freeze», eller på norsk; «kamp, fl ukt eller 

frys». Dette basert på studier av både 

mennesker og dyrs handlinger når de 

blir redde. Som nevnt formes våre 

reaksjonsmønstre av vår personlighet og 

vår erfaring/ trening. 

Det er slik at det aller meste av våre 

handlingsmønstre er oss lite eller ikke 

bevisst, og dette gjelder i aller høyeste grad 

hvordan vi reagerer/ handler under påvirkning 

av sterke følelser, som eksempelvis frykt. 

Vi går altså på en slags «autopilot» når vi 

blir svært redde, og henfaller til de handlinger 

vi enten gjør instinktivt basert på «vår 

natur», eller det vi har drillet inn/ trent oss 

til. Instinktivt er det nok slik at vi, dersom vi 

blir redde nok, vil ha en tendens til å «fryse», 

altså krype sammen og forsøke å gjøre 

oss usynlige/ uinteressante for «rovdyret». 

Dette er ofte ikke hensiktsmessig i en 

militær sammenheng. 

Siden mennesket gjennom sin utviklingshistorie 

ikke har vært av de mest 

imponerende «rovdyrene» verken hva 

gjelder muskler eller tenner, er det nok mye 

som tyder på at vi er bedre programmert for 

å enten å fl ykte eller holde oss i skjul, enn vi 

er programmert for å gå til angrep. Vi som 

mannskap må overvinne vår frykt og trang 

til å fl ykte/ gjemme oss for å fungere som 

militært personell. 

Det er selvsagt ikke lett å overvinne sin 

frykt. 

Imidlertid kan man gjøre mye for å øke 

sjansen for å handle mest mulig tilpasset og 

klokt, og derved øke sin mulighet for både å 

overleve samt løse sitt oppdrag som soldat. 

Psykisk helse og militær virksomhet Kapittel 29. 

Det hjelper faktisk mye å ha erfaring med å 

ha vært redd før, og da særlig dersom man 

har klart å gjøre det rette i situasjonen. 

Dette betyr at man kan utsettes for gradvis 

mer «fryktskapende» og stressende 

situasjoner, og i samme takt øve seg på å 

håndtere disse. 

I denne sammenheng har den militære 

gamle tradisjon med drill sin betydning. 

Med drill forstår man en massiv overlæring. 

Altså at man trener på noe ikke bare til man 

føler man kan det, men til man kan gjøre 

det helt uten å tenke seg om, handlingene 

er blitt en refl eks. 

Dersom man har drillet tilstrekkelig, noe 

som ofte forsømmes, vil dette øke sjansen 

betydelig for at man selv under sterk frykt 

klarer å gjøre det man skal, noe som er 

livreddende i militær sammenheng. 

I tillegg har drill den positive eff ekt at det 

gir oss en følelse av «at dette får jeg til», og 

derved gjør oss mindre redde. 

Dette i motsetning til den lammende 

følelsen av at dette har jeg ingen peiling på/ 

jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, som igjen 

øker frykten. 

Mestring av frykt og stress 

I tråd med beskrivelsen av tegn på frykt og 

i tråd med det faktum at en i krig både kan 

bli nødt til å drepe andre mennesker, 

samtidig som en utsettes for at andre 

forsøker å drepe en selv, er det nokså åpenbart 

at krig er svært psykisk belastende. 

Denne belastningen kan beskrives som 

psykisk og fysisk stress. Disse to typene stress 

henger på mange måter sammen i krig, men 

i denne sammenheng skal vi konsentrere oss 

mest om den psykiske siden av stress. 

Med stress mener man en kroppslig og 

psykisk «aktiveringsreaksjon», eller mer 

folkelig uttrykt at «nervetermostaten blir 

skrudd på». 

Et eksempel på stress er frykt som vi nettopp 

har beskrevet. 

Vår beskrivelse av frykt illustrer også at 

stress er gradert, fra lite til mye, og at stress 

oppstår som reaksjon på noe. 

Belastningen/ stresset under krig er såpass 

ekstrem at den innebærer en klart økt risiko 

for skade på den psykiske helsa, enten av 

kortvarig/ forbigående art, eller mer langvarig/ 

kronisk art. 


282 

Mennesker har en utrolig evne til å tilpasse seg alle slags situasjoner, også krig, for å overleve. 

Samtidig skal en være klar over at mennesket 

har stor motstandskraft overfor belastninger. 

Vår historie har gjort oss vant til å tåle mye. 

Hadde ikke mennesket vært et robust vesen, 

hadde vi ikke befolket jorda i dag! 

Det er altså slik at de fl este kommer tilbake 

etter å ha deltatt i krig uten å være psykisk 

skadet, men noen vil være det. 

Dette er det viktig å være klar over. 

Mangel på realistisk kunnskap og realistiske 

forventninger om at «vi klarer oss» kan 

faktisk bidra til at stresset øker og normale 

reaksjoner sykeliggjøres, og dette kan bidra 

til at normale reaksjoner kan utvikle seg til 

skade/ sykdom. Mennesket tåler mye, men 

alle har sitt bristepunkt! 

Selv opplevelsen av å ha deltatt i krig er 

ikke entydig negativ, selv om de færreste 

vil «anbefale det til andre». 

Veteraner vil regelmessig bruke uttrykk 

som; «aldri var kameratskapet sterkere», 

«aldri har jeg følt meg mer intenst i live», og 

«aldri har mine handlinger vært viktigere». 

Dette er opplevelser som vil kunne virke 

som gode og viktige minner, og tyde på at 

man har mestret det man har vært oppe i. 

Med mestring i denne sammenheng mener 

vi det å få til, samt det å ikke å ta skade. 

Sett i sammenheng med stress, kan en si 

at dersom stresset mestres, virker det som 

positiv læring og bygger en opp, men 

dersom stresset ikke mestres virker det 

nedbrytende. 

I forhold til militær virksomhet og trening/ 

drill betyr dette at det å utsettes for stress 

man mestrer, og drille på det, vil medføre 

at man blir mer robust i forhold til å takle 

påkjenninger som medfører stress og frykt. 

Trening og virksomhet som man ikke mestrer, 

vil på samme vis virke nedbrytende fysisk 

og psykisk. 

For enkelhets skyld kan man trekke paralleller 

til fysisk trening, og betydning av adekvat 

belastning for treningseff ekt. Derfra vet 

man at for stor belastning medfører risiko 

for skade, og at belastning skal være tilpasset 

nivå, og øke gradvis. 

Det er med andre ord store individuelle 

forskjeller på hvordan vi mestrer og tåler 

stress. 

Disse forskjellene har både med våre gener 

og vår tidligere erfaring å gjøre. 


Noen mennesker er fra naturens side nokså 

robuste og liker å bli utsatt for en utfordring 

som gjør dem noe stresset/ redde, mens 

andre av oss har lavere terskel for å synes 

stress er ubehagelig og er mindre robuste 

slik sett. Det er tilsvarende med vår funksjon 

under stress/ frykt. 

Litt frykt/ stress gjør at vi skjerper oss, 

fungerer bedre/ raskere, mens vi ved 

økende nivåer av frykt /stress vil oppleve at 

funksjonsnivået faller dramatisk. Krig er det 

mest stressende vi kan utsettes for. Man kan 

trygt regne med at krig for de aller fl este av 

oss er så stressende/ skremmende at det vil 

gå betydelig ut over vårt funksjonsnivå! 

Det er faktisk slik at man med slike stressnivåer 

man vil oppleve i «krig» ikke vil få til stort annet 

enn det man har drillet grundig på! 

Drillen vil både påvirke din evne til å gjøre 

akkurat det du har trent på under stress, 

samt at den vil påvirke din evne til å handle 

tilstrekkelig korrekt også i andre stressete 

situasjoner. 

Man vet for eksempel at trenet utrykningspersonell 

er de som fungerer best hvis de 

havner i en katastrofesituasjon. De har 

erfaring fra å handle under stress, og de vet 

hva de kan gjøre, så de blir mindre stresset, 

og handler mer riktig. 

Dette illustrer også hvor vanskelig det er 

å gjøre noe med en sterk følelse som frykt 

direkte. Det er mer slik at en sterk følelse 

som frykt «tar styringa». 

Vektleggingen av drill som forberedelse 

illustrerer da at; 

• Den viktigste mestringen av stress ligger 

i forberedelsene 

• Man kan påvirke sitt nivå av frykt/ stress 

ved hva man gjør – det å kunne/ ha drillet 

på handlingene minsker stress/ frykt 

• Det å tenke at man får til/ vite at man 

har drillet/ trent på dette minsker også 

stress/ frykt 

Våre følelser er vanskelig å påvirke direkte, 

men kan påvirkes gjennom våre tanker og 

handlinger! I tråd med dette er det viktig at 

man bruker nettopp handlinger og tanker for å 

påvirke sitt eget og sine kollegers nivå av stress 

og frykt. 


Følelse (emosjon) 

Tanke (kognisjon) Handling (atferd) 

Det å stoppe opp og puste dypt ut og inn et 

par ganger, eller ta seg tid til en kaff ekopp 

kan for eksempel dempe stresset. 

Det å tenke at «dette er jeg godt forberedt 

til» eller «dette er ikke egentlig så farlig» er 

eksempler på stressreduserende tanker. 

En enkel modell for sammenheng mellom 

følelser, tanker og handlinger, som viser 

deres gjensidige påvirkning, og som viser 

muligheten for å påvirke følelser som frykt 

indirekte; 

Psykiske skader 

All alvorlig psykisk belastning medfører en økt 

forekomst av psykiske skader i tiden etterpå. 

Så også militær virksomhet. 

Vår evne til å takle/ mestre stresset vi 

utsettes for avhenger av en rekke faktorer 

som enten øker vår sårbarhet eller øker vår 

robusthet. 

I militær virksomhet vil dette ikke bare være 

individuelle faktorer som vi har vektlagt 

mest hittil, men også faktorer på gruppenivå 

- altså kjennetegn ved avdelingen. 

Faktorer ved en militær avdeling som minsker 

sårbarhet for psykiske skader; 

• realistisk og hard trening - drill 

• samhold/kameratskap i avdelingen 

• godt lederskap/tillit mellom ledere og 

mannskaper 

• fysisk god form 

• tilstrekkelig mat og drikke 

• tilstrekkelig søvn 

De motsatte kjennetegn vil således utgjøre 

risikofaktorer for psykisk skade; 

• lavt trenings og ferdighetsnivå 

• dårlig samhold/ kameratskap i 

avdelingen 

• dårlig/ manglende lederskap, 

manglende tillit mellom ledere og 

mannskaper 

• dårlig fysisk form 

• for lite mat, og spesielt for lite drikke 

• for lite søvn, mindre enn 4 timer 

sammenhengende i døgnet over tid 


284 

Det er interessant, men kanskje ikke 

overraskende, at de faktorer som minsker 

risikoen for psykiske skader er de samme 

som gjør en avdeling godt skikket for å løse 

sitt oppdrag. 

Forekomsten av psykiske skader under og 

etter «krig» vil i tillegg til egenskaper hos 

individ og avdeling avgjøres av den belastningen/ 

det stress man har vært utsatt for. 

Varighet og grad av/ intensitet av psykisk 

belastning/ stress er således helt avgjørende 

for både forekomst og type psykisk 

skade. 

Spørsmålet om psykiske skader eller ikke 

under og etter «krig» avgjøres av; 

• forhold ved individet - personlighet, 

erfaringsbakgrunn, ferdigheter 

• forhold ved avdelingen - ledelse, samhold, 

ferdigheter 

• graden av stressbelastning - alvorlighetsgraden 

• varigheten av stressbelastning - kort- 

eller langvarig 

Etter tøff e og vanskelige oppdrag vil folk ha et naturlig behov 

for å snakke om det som er skjedd. 

Kraftig psykisk stress medfører naturlige 

psykiske reaksjoner, som i noen tilfelle 

ikke går over, eller utvikler seg til psykiske 

plager/ psykisk lidelse! Det er vesentlig å 

skjønne og vite at psykiske reaksjoner er 

normale etter unormale/ kraftige 

belastninger. Dersom man ikke skjønner 

dette, kan man fort tenke at «det må være 

noe galt med meg» når man reagerer på 

en alvorlig belastning, og derved faktisk 

forlenge og forverre reaksjonen. 

Det å skjønne at det er normalt, og da 

forvente at det går over, vil faktisk virke 

tilhelende! 

For de fl este av oss vil det å oppleve krig og 

oppholde oss i en krigssone innebære en 

stressbelastning som medfører reaksjoner 

vi ikke er vant til hjemmefra. 

Det kan være synsinntrykk som av døde 

mennesker, luktinntrykk av død og 

forråtnelse, og opplevelse av høyere risiko, 

eksempelvis improviserte veibomber, noe 

vi neppe er vant til fra før. 

Med utgangspunkt i at grad og varighet 

av stressbelastninger påvirker hva slags 

reaksjoner man erfarer, vil vi se på tre 

forskjellige scenarier og hva som er typiske 

reaksjonsmønstre. 

Langvarig og kraftig stressbelastning 

Det verste er naturligvis stressbelastning av 

betydelig/ ekstrem grad og av lang varighet. 

Eksempler på dette er heldigvis sjeldne, 

men både det å sitte i nazi- Tysklands 

utryddelsesleire under 2. Verdenskrig og 

være såkalt «krigsseiler» i den norske 

handelsfl åte under samme krig representerer 

slik belastning. 

Dette var belastning av ekstrem karakter, 

med høy risiko for å bli drept. Belastningen 

varte over år, og man kunne ikke gjøre noe 

vesentlig med situasjonen. Man var nokså 

hjelpeløs. 

Det er nesten selvsagt at denne type 

belastning medførte en betydelig forhøyet 

risiko for psykiske skader. 

I tillegg til de umiddelbare skader etter slik 

belastning, er det også slik belastning som 

kan medføre skader som først blir tydelige/ 

blir erkjent etter lang tid, såkalte «senskader». 


Dette er skader som altså etter et 

tilsynelatende tidsrom der den som har 

vært utsatt for dette har det greit, så blir 

tydelige. Sent oppdukkende skader er 

meget sjelden, og forbeholdt ekstremt 

alvorlige og langvarige belastninger. 

Det er nok også slik at mange av de som 

ble rammet av slik belastning hadde plager 

i ettertid, som de ikke snakket om/ ville 

være ved, men som ble vanskelig «å holde i 

sjakk» livet ut. 

Derfor dukket plagene opp først den dagen 

de ikke lenger var mulig å «holde unna», 

nokså typisk når man ble pensjonist, og 

ikke lenger hadde noe å fylle dagene med. 

Det er tvilsomt om den psykiske belastningen 

norsk militært personell av i dag utsettes 

for er av en slik varighet og alvorlighetsgrad 

at den kan medføre slike sent oppdukkende 

skader, senskader. 

Kortvarig og kraftig stressbelastning 

Et annet scenario som er mye mer sannsynlig 

er at man opplever det som kalles 

«katastrofer», altså plutselige, uventete 

hendelser som er utenfor det man er forberedt 

for/ har opplevd før, og som opplevdes 

som livstruende. 

Dette er hendelser som er ekstremt 

belastende og stressende, men varer over 

kort tid. 

Man kan si at det i løpet av minutter avgjøres 

om man overlever eller dør. 

På fagspråket kalles dette en «traumatisk 

hendelse». 

Eksempler på slike hendelser er både det 

å bli beskutt, det å ta liv, det å kjøre på en 

veibombe, eller være utsatt for en alvorlig 

ulykke. 

Dette er hendelser som er så overveldende 

at de er vanskelig for hjernen å « lagre på 

vanlig vis». De puttes ikke rett inn i vår 

hukommelse som mer ordinære opplevelser. 

Dette medfører at det er normalt å ha 

visse typiske psykiske symptomer som kan 

oppfattes som plagsomme rett etter en slik 

hendelse. 

Disse plagene kalles «post traumatiske 

stress symptomer», forkortet PTSS. 


Post traumatiske stress symptomer/ PTSS: 

• gjenopplevelse – man opplever av at 

det «skjer igjen», både i våken tilstand 

og i drømme, dette ledsaget av intens 

skrekk/ ubehag/ aktivering 

• vansker med å huske det som skjedde, 

eller en følelsesmessig «nummenhet» 

• unngåelse – man ønsker og forsøker å 

unngå steder/ situasjoner som minner 

om hendelsen, og det å havne i en slik 

situasjon medfører sterkt ubehag og 

gjenopplevelse 

• vedvarende psykisk aktivering, « nervetermostaten 

er på», man er skvetten, på 

vakt, urolig, sover dårlig 

Etter svært alvorlige/ belastende hendelser 

er det slik at det store fl ertall av de overlevende 

opplever disse symptomene den 

første tiden – kanskje så mange som 90 % 

av dem. 

Dette har vist seg å være ekstremt viktig å 

være klar over, idet PTSS er så intenst 

ubehagelig og såpass skremmende at folk 

kan tro de er blitt «gale», og derved 

oppleve at de blir enda mer stresset, noe 

som igjen medfører økte symptomer. 

På den andre side vil det å skjønne at disse 

plagene er normale og ha en forventning 

om at de vil gå over, virke tilhelende. 

Det er nemlig slik at disse plagene for det 

store fl ertallet vil «klinge av», det vil gå 

over, i takt med at hjernen klarer å «ta hånd 

om hendelsen». Dette vil normalt ta dager, 

uker og av og til måneder. 

Dersom denne tilhelingsprosessen ikke 

lykkes, vil man dersom PTSS fortsatt er 

tilstede etter 6 måneder, kalle disse plagene 

for en «post traumatisk stress lidelse», 

forkortet PTSD etter den engelske betegnelsen 

«posttraumatic stress- disorder». 

Det er vanskelig å forutse hvem som vil 

utvikle en PTSD. Mye tyder på at de som 

enten har hatt ansvar «når det gikk galt», 

opplevde å «svikte» og tenker de ikke 

«fi kk til» eller «det var min skyld» kan være 

spesielt utsatt.. 


286 

Langvarig og økt stressbelastning 

Det å være militært personell «på jobb» 

i en krigssone innebærer en vedvarende 

psykisk belastning som er utenfor det man 

er vant til i sine vante, trygge omgivelser 

hjemme. Vårt «nervesystem» tilpasser seg 

den forøkte risiko man møter, ved å «skru 

seg på», noe som kalles «aktivering». 

Dette er således en naturlig tilpasning til en 

situasjon der det er økt fare for livet. 

Tilpasningen innebærer at man er litt mer 

anspent, litt på vakt, litt mer skvetten og 

sover noe lettere enn hjemme. 

Ofte kjenner man ikke dette når man er i 

krigssonen, under oppdraget, men man vil 

oppdage det når man kommer hjem, idet 

«nervetermostaten» bruker kort tid på å 

skru seg på, men bruker lengre tid på å skru 

seg av. 

Erfarne soldater med mange utenlandsoppdrag 

bak seg, kan fortelle at det kan 

ta måneder før dette er normalt igjen. 

Igjen er det viktig å skjønne at dette er 

normalt. Gjør man ikke det, er det fare for 

at man kan gjøre «dumme ting» i forhold 

til den vedvarende aktiveringen/ det 

vedvarende stresset. 

Det å bli «stressa over at man er stressa», 

vil øke stresset og plagene. 

Det viktigste eksempelet på dette er å 

bruke alkohol for å «roe nervene» og få 

sove. 

Alkohol har den uheldige virkning at det 

virker godt der og da, men forverrer den 

plagen man forsøker å døyve, altså en 

«tisser i buksa for å holde seg varm»-eff ekt. 

Et annet eksempel er at noen kan begynne 

å oppføre seg som om det er like farlig 

hjemme som i krigssonen, og kanskje «sove 

med pistol under puta». Dette medfører at 

man på et vis bekrefter at det er farlig, og 

man blir bare mer stresset og redd. 

Man har dessverre sett eksempler på at 

soldater som har kommet hjem med 

normale stressplager, har «mishandlet» 

seg selv og sine plager på en slik måte at 

disse plagene over tid har utviklet seg til 

både rusmiddelmisbruk og psykisk lidelse, 

som depresjon. 

Sum av belastning i krig 

I militær sammenheng er det viktig å påpeke 

at man kan og vil utsettes for kombinasjoner 

av disse typer stressbelastning. 

Det er et faktum at man i tillegg til en 

vedvarende/ langvarig økt stressbelastning 

kan bli utsatt for plutselige, traumatiske 

hendelser. Det er åpenbart at dette vil ble 

en slags «dobbelt dose» av stressbelastning. 

Dette innebærer igjen at det kan bli «for 

mye», og man øker risikoen for både skader 

i ettertid, og også plutselige eller gradvise 

psykiske sammenbrudd under operasjonen. 

Psykiske sammenbrudd kan arte seg på 

mange vis, og variere fra gradvise og 

tiltakende endringer i holdninger og 

handlinsgmønstre, til at et militært personell 

bryter brått sammen i et følelsesmessig, 

tankemessig og handlingsmessig kaos. 

Den gradvis innsettende varianten har 

mange betegnelser og kan arte seg nokså 

forskjellig, men har blant annet blitt kalt 

«old sergeant´s syndrome», « battle fatigue», 

og er en slags «militær utbrenthet», der 

mannskapet etter langvarig og gjentatt 

belastning blir kynisk, fj ern, amper, sliten, 

søvnløs, bruker for mye rusmidler og gir 

«blanke». 

Det er verd å merke seg at mange av de 

overgrep og brudd på konvensjoner man 

har sett militært personell gjøre, er utført 

av mennesker preget av nettopp dette. 

Viktigste tiltaket mot dette er å forsøke å 

forhindre det. 

Det innebærer at man må være klar over 

den psykiske belastningen mannskapet 

utsettes for, og møte disse, med blant 

annet å sørge for hvile, tilstrekkelig mat/ 

drikke, permisjoner og at fokus på det å ta 

vare på seg selv og sine kamerater. 

Den andre type sammenbrudd er mer 

dramatisk, og blir ofte kalt «akutt 

stridsreaksjon», «combat stress reaction» 

på engelsk. 

I sivile sammenhenger kaller man det en 

«akutt stress reaksjon», som er en reaksjon 

på ekstrem belastning. 

Poenget er som sagt et psykisk sammenbrudd 

hos et tidligere friskt militært 

personell. 


Dette kan arte seg meget forskjellig, alt fra 

det å krype sammen i fosterstilling uten å 

være mulig å komme i kontakt med, til at 

man er overaktiv og løper av gårde. 

Selv om dette fortoner seg som svært 

alvorlig og dramatisk så er det utrykk for 

en midlertidig overbelastning og har 

meget gode utsikter til å gå over, dersom 

det håndteres godt. 

Så langt mulig, og selvsagt med primært 

hensyn til operasjonen og egen og andres 

sikkerhet er det fordelaktig å beholde 

personen i avdelingen. 

Dette for å forhindre en sykeliggjøring og 

opprettholde en mannskapsrolle. 

For å «bringe orden i kaos» må man forsøke 

å bidra til at følelser, tanker og kanskje 

spesielt handlinger blir mindre kaotiske. 

Det å komme i relativ trygghet, få sove, få 

drikke/ spise og få enkle, konkrete 

oppgaver bidrar til dette. 

Får man til dette vil 90 % av de med en akutt 

reaksjon komme «til seg selv igjen». 

Dersom sammenbruddet er svært alvorlig 

og medfører evakuering, vil ofte ikke utsiktene 

til varig og rask bedring være like gode. 

Gjentatte belastninger i form av 

krigsopplevelser medfører en «akkumulert 

eff ekt», risikoen for psykiske plager og skader 

stiger for hver omgang med belastning. 

Som en utenlandsk autoritet på feltet har 

sagt: «three wars is bad for your health»! 

Det militære helsedilemma 

Militært personell må nesten pr defi nisjon 

være frisk! 

Dersom en person ikke er frisk vil han 

regelmessig både bli nedskrevet på 

helseprofi len og miste sin «status» som 

medisinsk skikket for operasjoner i utlandet. 

Dette kan innebære at man ikke får være 

med avdelingen når den deployerer. 

Det blir da en utfordring å ta kontakt med 

sanitet med et helsemessig problem, uansett 

om det er lite. Man er redd konsekvensene 

kan bli negative. 


Enkle stressmestringstiltak er å få tilstrekkelig søvn, spise regelmessig og prioritere 

hva en bruker kreftene til. 

Vi vet da også at spesielt menn er dårlige til 

å erkjenne helseplager, og enda dårligere 

til å ta kontakt med helsevesen. 

Inntil videre er det jo da slik at fl ertallet av 

militært personell er menn. 

Dette er selvsagt en grei strategi dersom 

helseplagene går over av seg selv, men kan 

bidra til at plagene forverres dersom de 

ikke går over. 

Vi har dessverre erfaring for at soldater har 

«underslått» helseplager, og da i særdeleshet 

psykiske, til det har «vært for sent»... 

Argumenter for å oppsøke hjelp i tide: 

• Psykiske plager, som eksempelvis søvnløshet, 

går direkte ut over din egen, din 

kamerats og din avdelings sikkerhet. 

• Det er lettere å behandle psykiske 

plager jo tidligere man kommer til med 

adekvat behandling. 

I forvissning om at det kan være vanskelig 

både det å erkjenne at man har psykiske 

plager, og enda vanskeligere det å søke 

hjelp, vil vi understreke at det å passe på 

den psykiske helsa er både et egenansvar, 

et kameratansvar og et lederansvar. 


288 

Forebygging av psykiske skader 

Siden de psykiske skader i krig er relatert 

til belastningene og forberedelsene, virker 

det som en naturlig tanke å forsøke å 

forebygge slike skader. 

Hva gjelder belastningen må vi rett og slett 

se i øynene at «krig» rent helsemessig er 

en dårlig idé, og altså ikke å anbefale av 

helsemessige årsaker. Til det er risikoen for 

skader og dødsfall for stor. 

Krig er en av de ytterst få situasjoner der 

oppdraget er viktigere enn helsa! 

Risikoen for skader og dødsfall bør således 

ha blitt veid nøye i forhold til den ønskete 

eff ekt med deltagelsen i den militære 

operasjon/ «krigen». 

Den årelange og alvorlige belastning man 

utsatte mannskap for som en «selvfølge» 

under 2. Verdenskrig vil være utenkelig i 

dag, eksemplifi sert ved de tapstall man 

godtok den gang, og hva vi tolererer i dag. 

Da gjenstår det i forebyggende øyemed 

hvordan vi forbereder militært personell på 

krig, og hvordan vi forebygger skader på 

avdelings og individ- nivå. 

Vi har tidligere gjennomgått de faktorer 

som kjennetegner en avdeling som både 

vil klare å løse sitt oppdrag og samtidig 

minsker risikoen for psykiske skader. 

En mulig måte å forebygge skader på ville 

være å selektere de som egner seg best, og 

har minst risiko for å bli skadet. 

Tradisjonell militær seleksjon er et forsøk 

på å fi nne personer som best egner seg 

til oppgavene de skal løse, såkalt «positiv 

seleksjon». Dette er et militært lederansvar. 

Det er i dag ikke etablert sikker viten som 

gjør oss i stand til å plukke ut de som tåler 

best den belastningen en krig vil være. 

Fagpersonell som psykologer og leger kan 

allikevel bistå i såkalt «negativ seleksjon», 

altså «luke ut» folk som av ymse grunner 

absolutt ikke egner seg, de som har for 

dårlig tilpasningsevne eller klart forhøyet 

sårbarhet. En kombinasjon av positiv og 

negativ seleksjon vil antagelig gi det beste 

utgangspunkt for en militær avdeling. 

Det er samtidig slik at faktorer ved avdelingen, 

altså ikke ved individet, er det som slår 

sterkest ut både hva gjelder «stridsdyktighet» 

og det å unngå psykiske skader. Det fi nnes 

mange historiske eksempler på at en 

avdelings trening og ledelse er viktigere 

enn den enkelte persons egenskaper. 

Gruppe stressdebrief innebærer at befalet inviterer spesialutdannet personell til egen avdeling for å bistå med 

bearbeiding av psykiske reaksjoner i gruppe. Foto: Øyvind Breivik. 


«Brief «og «debrief» 

Det har vist seg at ulike grupper 

profesjonelt innsatspersonell som fungerer 

godt sammen over tid snakker sammen, 

både før, under og etter oppdrag. 

De første systematiske observasjoner av 

dette ble gjort av den amerikanske 

krigshistoriker S.L.A. Marshall under 2. 

Verdenskrig.Han observerte at det så ut til 

at grupper som fi kk anledning til å snakke 

sammen etter oppdrag, så ut til å klare seg 

bedre militært og var mer robuste. Det så 

altså ut til at en systematisk «debrief» var 

en god idé. 

Det er en god tradisjon for å ha en «brief» 

før et militært oppdrag. En brief gir folk 

større forståelse for hva som skal skje, og gir 

dermed en god anledning til å være best 

mulig forberedt, også psykologisk, på mulige 

utfordringer i det kommende oppdraget. 

Briefen inneholder videre praktisk 

informasjon til hjelp for å løse oppdraget, 

noe som maksimerer den enkeltes 

handlingsmuligheter. Briefen er også med 

på å binde personellet tettere sammen og 

sørge for best mulig samarbeid og samhold. 

Alt dette bidrar antagelig også til å øke 

beskyttelsen mot å få psykiske skader. 

På samme måte som man har en brief før et 

oppdrag, har man en debrief etter oppdraget. 

Militært sett har man en debrief for å lære 

av oppdraget, fi nne ut hva som gikk bra, 

og hva som gikk mindre bra. Dette kan 

bli svært teknisk, men dersom man har 

opplevd noe som har vært følelsesmessig 

belastende, vil det naturlig nok bli et forum 

for å «ventilere» også dette. 

Man får i løpet av en debrief justert sine 

oppfatninger, man vil sikre en felles opplevelse 

i gruppen, samt ha lært noe til neste gang. 

En slags «bivirkning» ved en grundig og 

god brief og debrief er da at man ivaretar 

også den psykiske siden av saken, altså 

bidrar til å ta vare på den psykiske helsa. 

Man har her en god anledning til å lufte 

meninger, dele oppfatninger, få korrigert 

misforståelser, vise samholdet, vise omsorg 

for hverandre, og svært mange av oss vil 

synes «det gjør godt å snakke om det» etter 

belastende hendelser. 


Det er verd å legge merke til at innsatspersonell 

som ambulansepersonell og 

brannfolk rett og slett har en kort 

rutinemessige debrief etter oppdrag, 

men utvider denne etter behov dersom 

oppdraget har vært krevende. Det er et 

lederansvar å holde både gode briefer og 

debriefer. 

Dette må man også øve på i fredstid, som 

alt annet. Gjør man ikke det vil man neppe 

begynne rett etter en alvorlig hendelse. 

Man vil ikke kunne vente at mannskapet 

vil «åpne seg» på en tillitsfull måte, dersom 

det er «første gang» man snakker sammen 

etter en alvorlig hendelse. 

Dette er nok et eksempel på betydning av 

trening og drill. Det er en god rutine å ha 

en samtale i teamet ved dagens slutt. 

Gjør brief og debrief til en vane 

Det er ledere på lags og troppsnivå som 

kan og bør gjøre dette som en rutine. 

En leder vil ved en slik samtale ikke bare 

øve opp mannskapets tillit og evne til å 

samtale, men han vil også bli kjent med 

dem, slik at han fort kan oppdage om noen 

begynner å slite når det blir alvor. 

Man har tidligere skilt mellom ulike typer 

debrief. Man har operert med en egen type 

debrief etter alvorlige hendelser, såkalt 

«psykologisk debrief» eller « 

gruppepsykologisk debrief». 

Vår erfaring er at det er nokså forvirrende. 

Det kan skape usikkerhet, og på et vis forsøke 

å skille mellom det «objektive» og den mer 

subjektive side av en hendelse, noe som er 

et vrient prosjekt. 

Vår erfaring er at det spesielt ved belastende 

hendelser er helt vesentlig å åpne for både 

«facts» og mer subjektive opplevelser. Det 

er slik at i takt med økende psykologisk 

belastning i forbindelse med en hendelse så 

må debriefen ha økt rom for den psykologiske 

og nokså subjektive side av opplevelsen. 

Tradisjonen har vært slik at man ofte har 

hatt med utenforstående folk, som høyere 

ledere og hjelpere som prester og sanitetspersonell, 

dersom en debrief har vært holdt 

etter en alvorlig hendelse. Antagelig er 

dette ikke så viktig som man har trodd, og 

kan faktisk virke forstyrrende på gruppen 

og gjøre at medlemmene ikke snakker så 

åpenhjertig som de ville ha gjort ellers. 


290 

Den gruppen som har vært «i ilden» 

sammen vil ha best nytte av at de får ha sin 

debrief uforstyrret i gruppen. 

Det fi nnes enkle retningslinjer for debriefi ng 

å forholde seg til; 

• Debrief er et lederansvar 

• Debrief gjennomføres så snart som mulig, 

helst før gruppens medlemmer går hver 

til sitt. Bør gjøres innen 48 timer etter 

hendelsen 

• Alle i gruppen skal være med, og helst 

ingen utenforstående 

• Sørg for å ha debrief så uforstyrret som 

mulig, og uten for mye tidspress 

• Det som kommer fram er «taushetsbelagt» 

og holdes innenfor gruppen 

• Lytt ordentlig til det som blir sagt, 

unngå for bastante konklusjoner og 

belæring. Ikke fordel skyld 

• Alle må få slippe til, men ikke tving folk 

til å snakke 

• Om noen kommer med sterke følelsesreaksjoner, 

så aksepter disse så langt 

det går, unngå korreksjoner. Unngå å 

korrigere følelsesladde oppfatninger 

direkte 

• Lederen har ansvaret for struktur, for 

eksempel ved å bruke noen standardspørsmål. 

Standardspørsmål kan være; 

Hva skjedde? Hva ble gjort? Hvilke valg 

ble tatt og hvorfor? Hvor mye krefter og 

ressurser tok oppdraget? Hva kan læres 

av oppdraget? 

Det kan også være klokt å ha fornyet 

debrief etter at alle har hvilt, sovet og spist. 

I noen situasjoner vil både lederen og mannskapet 

føle at hendelsen var «for drøy», at 

dette er vrient å håndtere på egen hånd. 

Man kan trenge hjelp til å håndtere både 

situasjonen og debriefen. 

Hvorvidt og når man skal bringe inn 

fagpersonell som har spesiell trening og 

kompetanse, bør være en avgjørelse som 

tas av den aktuelle leder i samråd med sin 

høyere sjef, og aller helst etter samtale/ råd 

fra fagpersonell. 

Med fagpersonell i denne sammenheng 

menes lokalt helsepersonell/ sanitet, prest 

med spesiell kompetanse og psykologer/ 

leger fra stressmestringsteam. 

Dette betyr at man bør ha lav terskel for 

kontakt med fagpersonell for å rådføre seg. 

Faktorer som trekker i retning av hjelp og 

tilstedeværelse av fagpersonell er 

eksempelvis store tap, store avvik i forståelse 

av hva som har skjedd innen gruppen, der 

skyld er en problemstilling, ledere som 

«sliter» og konfl ikter i gruppen. 

Det er kanskje noe overraskende ikke sikkert 

dokumentert at det å gjennomføre debrief 

gjør noe med forekomsten av psykiske skader. 

Vi velger likevel å anbefale at man gjør 

dette, både for å ivareta de normale 

reaksjoner og for å «fange opp» 

eventuelle tegn på noe annet. 

Dette kan man så bringe videre til det 

fagpersonell som støtter avdelingen. 

Optimalt sett bør det fagpersonell som 

skal støtte avdelingen være fagpersonell 

som kjenner avdelingen og personellet 

fra før. Det er igjen både et lederansvar, 

og også fagpersonellets ansvar å sørge for 

nettopp dette før deployeringen. 

Fagpersonellet bør være på «tilbudsiden», 

men må introduseres for avdelingen av 

dens ledere. 

Betydningen av gode relasjoner kan 

ikke overvurderes, det være seg militært 

personell imellom, mellom mannskap og 

ledere, og mellom hjelpere og de som skal 

hjelpes! 

Når forebyggingen ikke er tilstrekkelig 

Militær virksomhet som deltagelse i krig vil 

uansett gode forberedelser og tiltak underveis 

medføre såpass belastning at noen vil få 

både psykiske plager og psykiske skader. 

På samme vis som man må forvente både 

død og kroppslige skader. 

Man bør merke seg at psykiske vansker/ 

skader er hyppig forekommende nettopp 

hos militært personell som er fysisk skadet, 

slik at man ikke overser dette. 

Dette innebærer at man må ha kunnskap 

og rutiner for å håndtere psykiske skader. 

Den tradisjonelle doktrine og anbefalinger 

i forhold til psykiske skader er preget av 

erfaringene gjort under tradisjonell krig 

med fronter og store styrker involvert på 

begge sider, altså en «storkrig» slik som 

Norge forberedte seg på i hele etterkrigstiden, 

under den såkalte «kalde krigen». 


I vår tid er tradisjonelle fronter og 

langvarige store felttog nærmest «en 

saga blott», og vi må forberede oss på 

scenarier som «asymmetrisk krigføring», 

uklare/ ikke eksisterende frontlinjer - et 

risikobilde mer preget av improviserte 

veibomber enn «panserbekjempelse i 

indre Troms». 

Moderne militære oppdrag ofte vil innebære 

langvarig, men ikke så massivt psykisk 

stress som den gamle «storkrigen». 

Dette kan være følelse av maktesløshet, 

frustrasjon over å «ikke få gjort noe», det å 

ikke kunne «ta igjen» og det å «kjøre rundt 

som målskive». 

Dette innebærer også at en militær avdeling 

vil ha lengre perioder i «camp», i basen, og 

at man under oppdrag i mindre enheter vil 

måtte vurdere og håndtere psykiske skader 

annerledes. 

Evakuering tilbake til «trygt område» vil 

være både mer nødvendig og enklere enn i 

«gamle dager». 


Fokus på de plager og skader vedvarende 

stress kan medføre kan være viktigere enn 

å være på vakt overfor akutte sammenbrudd 

etter massiv psykisk belastning! 

De mest sentrale prinsipper i håndteringen 

av en psykisk skade er å; 

• dersom det er mulig; beholde personen 

i sin gruppe 

• la kamerat/ makker få et spesielt ansvar 

for å ta vare på den skadete 

• beholde en positiv forventning om at 

dette er en midlertidig reaksjon som 

skjer knyttet til belastningen, og at det 

vil gå over 

• forsøke å opprettholde rollen som 

mannskap, unngå pasientrollen 

• dersom man må evakuere, forsøke å 

tilbakeføre til avdelingen så snart som 

mulig 

• basere tiltakene på søvn, hvile, mat og 

drikke i trygghet 

Til alle tider har militære avdelinger vært avhengige av at soldatene tar vare på hverandre. Opptre rolig. Bli ikke 

skremt om du ikke forstår hva som er i veien med den du hjelper. Din nærhet og oppmerksomhet har 

grunnleggende verdi i seg selv. Foto: Øyvind Breivik. 


292 

De akutte sammenbrudd er ofte ikke til å 

unngå å erkjenne, og kamerater og ledere 

er åpenbart nødt til å gripe inn. 

Atskillig vanskeligere er det med psykiske 

plager og skader som ikke er så synlige i 

form av avvikende handlinger og uttrykte 

følelser. 

Som vi tidligere har nevnt er det vanskelig 

for unge, friske personer å innrømme for 

seg selv og sine omgivelser at de strever 

psykisk. 

I denne sammenheng blir «makkerprinsippet» 

særdeles viktig. 

Dette dreier seg helt enkelt sagt om at alt 

mannskap, menige som offi serer bør ha en 

kamerat eller makker som har ansvar for å 

dele både byrder og gleder. 

Makkeren skal være den nærmeste 

samarbeidspartner som hjelper på med 

ryggsekken, man lager mat sammen med, 

sikrer når den andre hviler/ går på do, bare 

for å nevne noe... 

Makkeren har også et ansvar for å passe 

på helsa til sin makker i tillegg til sin egen. 

Dette betyr å minne på gode råd, si ifra 

dersom noe skurrer og om nødvendig «dra 

makkeren til legen». 

Over makkernivået er det et lederansvar 

å ta vare på sitt mannskaps helse, både 

den fysiske og den psykiske. Vi minner om 

lederskap i lommeformat; «Løs oppdraget 

og ta vare på dine menn!» 

Dette betyr at det å ta vare på helsa, både 

fysisk og psykisk er; 

• den enkeltes ansvar 

• et makkeransvar 

• et lederansvar 

• et sanitetsansvar 

Makkerprinsippet innebærer at den enkelte har en makker som en 

deler byrder og gleder med og føler et ansvar ovenfor. 

Foto: Rafi que Muzzamil. 

Prinsipper for førstehjelp av PTSS og 

forebygging av PTSD 

Det kan være klokt med noen prinsipper 

for handlinger etter alvorlige, katastrofale, 

plutselige hendelser. Vi har tidligere beskrevet 

de spesielle psykiske symptomer (PTSS) 

som er meget hyppig forekommende og 

derfor normale etter en slik katastrofe. 

Siden disse symptomene er normale rett 

etter hendelsen, samtidig som de hos noen 

består etter 6 måneder, og da kalles en 

psykisk skade, PTSD, virker det rimelig å 

forsøke å gjøre det lettere for fl est mulig å 

bli kvitt plagene. 

Førstehjelpen bør da ta sikte på avhjelpe 

dette, og bidra til at hendelsen kan 

«fordøyes» skikkelig. 

Viktige punkter for å oppnå tilheling av 

PTSS og unngå PTSD; 

• Ved hjelp av god debrief; korrigere 

feilaktige tanker om skyld, at man ikke 

strakk til, og bekrefte at man gjorde sitt 

beste 

• Ved hjelp av god debrief; minne mannskapet 

om de normale reaksjoner, slik at 

man ikke blir redd for dem, og derved 

forsterker dem 

• Ved hjelp av god debrief; gjøre historien 

rundt hendelsen komplett og logisk, 

slik at man ikke beholder den stykkvise 

hukommelse som preger PTSS 

• Sørge for å bryte unngåelseshandlinger, 

som å gå ny patrulje i den gaten der 

veibomben gikk av, og ikke unngå 

nettopp det. Unngåelse vil forsterke 

frykten/ reaksjonene, noe som er tanken 

bak det gamle rådet å få «rytteren opp 

på hesten igjen etter å ha blitt kastet av»! 

• La folk få hvile/ komme til hektene, 

motvirke uhensiktsmessig «på vakt» 

handlinger – ikke begynne å sove med 

ladd våpen under puten – det blir man 

reddere av! 

Dette vil kunne motvirke utvikling av 

psykisk skade. 

Det å behandle militært personell med 

psykiske skader er en spesialistoppgave, og 

vil derfor ikke omtales her. Det understrekes 

imidlertid at det er fullt mulig å behandle 

psykiske skader, og at utsiktene til bedring/ 

tilheling er bedre jo tidligere en kommer til. 


FOR VIDERE STUDIER 

Vi fi nner det riktig å nevne noen sentrale 

fagbøker og annen relevant litteratur som 

materiale for den som vil lære mer. Listen 

representerer kun et lite utvalg av det som 

er tilgjengelig. 

Gjennom disse vil den interesserte leser 

fi nne yterligere referanser for videre studier. 

Fagbøker 

«Shell Shock to PTSD». Military Psychiatry 

from 1900 to the Gulf War, av Edgar Jones 

og Simon Wessely, 2005 - en meget god og 

velskrevet bok av anerkjente britiske 

forfattere som samtidig er kritisk til 

grunnlaget for hva en vet og anbefaler. 

«A War of nerves» Soldiers and psychiatrists 

1914- 1994, Ben Shephard, 2000 – en meget 

omfattende og grundig gjennomgang 

av «krig og nerver», meget interessant og 

velskrevet. 

«Combat Stress Injury», Charles Figley and 

William Nash, 2007 – mer en typisk lærebok 

innen fagfeltet, mange forfattere, grundig 

og balansert fremstilling. Med et militært 

interessant utgangspunkt allerede i forordet 

fra Clausewitz klassiske «On War», der kapittel 

6 tar for seg « The Friction in War», altså 

belastningen ved krig og konsekvensene 

av dette. 

«Eff ective Treatments for PTSD», E Foa, T 

Keane, M Friedman, 2000 – omfattende bok 

som vektlegger behandlingen av PTSD. 

«Traumatic Stress», v d Kolk, McFarlane 

og Lars Weisæth, 1996 – en omfattende 

lærebok, med vår internasjonalt kjente, 

norske professor Lars Weisæth som viktig 

bidragsyter. 

«Post-traumatic Stress Disorder», Chris Brewin, 

2003 – en nokså kritisk gjennomgang av 

både historikk, oppfatning, gyldighet og 

bruk av diagnosen PTSD. 

«Posttraumatic Stress Disorder», G M Rosen, 

2004 - interessant og tettskrevet bok med 

mange forfattere og ulike synspunkter på 

PTSD. 


«Operativ psykologi», Jarle Eid og Bjørn 

Helge Johnsen, 2005 – et norsk bidrag, der 

relevante tema fra psykologien er samlet 

under betegnelsen «operativ». Bokens 

største fordel er at den er på norsk og at 

forfatterne er tilknyttet forsvaret i Norge. 

Andre bøker 

Det er skrevet utallige bøker om kriger 

og soldater. Kvaliteten og troverdigheten 

varierer svært. Spesielt er bøker om 

spesialstyrker preget av mye eventyr, 

overdrivelse og tildels fri fantasi. 

Det er likevel både relevant og lærerikt 

å lese beretninger skrevet med «fugleperspektiv» 

om kriger og generaler, samt 

beretninger skrevet fra «froskeperspektiv» 

av soldaten om hans opplevelser. 

Noen få anbefales her, det fi nnes utallige 

andre som både er verd å lese. 

«Poltava», av Peter Englund, 1988 – en meget 

interessant og velskrevet beretning om slaget 

ved Poltava i 1709, der svenskekongen Karl 

12 og hans hær blir slått av den russiske hær. 

Interessant beskrivelse av både felttog og 

også soldatens kår og liv på den tiden. 

«Men Against Fire». The Problem of Battle 

Comand in Future War av S.L.A. Marshall, 

først utgitt i 1947. – en klassiker, som er 

utgangspunktet for anbefalingen om 

debriefi ng. Forfatteren var amerikansk 

krigshistoriker, og fulgte militære avdelinger 

tett under 2.verdenskrig. Metodologisk ville 

ikke boken holde mål i våre dager, spesielt 

viktig å vite ettersom boken har hatt enorm 

gjennomslagskraft. Enkelte senere forfattere 

siterer denne som «sannhet», noe som blir 

nokså uheldig, ettersom mange av Marshalls 

påstander er tynt/ usikkert underbygget 

«The Anatomy of Courage» Lord Moran – en 

annen klassiker, skrevet av mannen som var 

Churchills livlege. Lord Moran var under 1. 

Verdenskrig bataljonslege på vestfronten, 

og skriver interessant om sine betraktinger 

rundt de umenneskelige påkjenninger 

soldatene ble utsatt for, og hvordan de 

taklet/ ikke taklet dette. Må leses med 

forståelse for den tid den ble skrevet i. 


294 

«On Killing», Dave Grossman, 1995 – en 

bok som er hyppig lest av soldater verden 

over. Grossman ble med det å innføre en ny 

«vitenskap», kalt «killology» («drepologi» på 

norsk) nærmest «en profet». 

Mange interessante perspektiver, men 

dessverre litt vel skråsikker, og vær klar over 

at det fi nnes andre perspektiver som kan 

være like viktige/ riktige. Forenkler en del, 

kanskje for mye. 

«18 Platoon», Sidney Jary, 1987(?) – en 

kortfattet og enkel beretning skrevet av 

en brite som overlevet å være troppsjef 

gjennom felttoget gjennom Europa i 

1944-45. Meget nøktern og rørende 

beretning om ordinære menneskers evne 

og vilje til å holde sammen og «få jobben 

gjort». 

«Acts of War», Richard Holmes, 2003 – meget 

innsiktsfull og lesverdig bok som tar for seg 

«krigens vesen», ikke minst betydningen av 

verdier. Drøfter både frykt, mot og hvordan 

krig endrer et menneske, basert på en 

gjennomgang av krigshistorien. 

«House to House», David Bellavia, 2007 – en 

røff beretning om amerikanske infanterister 

i Fallujah i 2004, skrevet av en troppsersjant. 

Åpenhjertig om den menneskelige belastning 

ved «urban warfare» i en moderne krig, 

beskriver sin egen «freeze» i en livsfarlig 

situasjon. 

«3 PARA», Patrick Bishop, 2007 – en moderne 

og relevant beretning om krigføring i 

Afghanistan, om britiske soldater i 

Helmand- provinsen. 

En god beskrivelse av «den moderne krig» 

og dens spesielle belastninger/ utfordringer. 

«Tank Men», Robert Kershaw, 2008 – en meget 

velskrevet beretning om stridsvognens og 

kanskje aller mest stridsvognsmannskapenes 

historie, i all sin gru. 

Annet materiale som anbefales 

Det er laget tallrike fi lmer om krig, av 

meget variabel kvalitet og troverdighet. 

Ofte kan de være preget av enten politiske 

budskap eller heroisering av egne og 

demonisering av motparten. 

Spesielt psykiske skader og ukontrollert 

frykt beskrives ofte ikke. Det fi nnes unntak, 

to nevnes. 

«Band of Brothers» – amerikansk TV- serie, 

tigjengelig på DVD. Beskriver et amerikansk 

kompani av fallskjermsoldaters krig fra 

treningens start til slutten av krigen. 

Basert på en interessant bok av Stephen 

Ambrose. Kanskje den mest realistiske 

beretning om soldater i krig på fi lm, ikke 

minst med sin beskrivelse av de mindre 

gloriøse sider, som henrettelse av fanger, 

psykiske reaksjoner og et kontinuerlig 

fokus på soldatenes opplevelser både den 

gang, og også ved intervjuer av veteranene. 

«Saving Private Ryan» – amerikansk 

Oscarvinnende fi lm, tilgjengelig på DVD. 

Av veteraner fra krig hevdet å være den 

mest realistiske beskrivelse gjort på fi lm av 

krigens kaos og skrekk, ikke minst beskrivelsen 

av landgangen i Normandie i 1944 - det 

sies at «kun lukta manglet». 




30. Medisinsk 

dokumentasjon 

og rapportering 

I dette kapittelet gjennomgås hensikten med medisinsk dokumentasjon og 

rapportering, hvordan en skaff er grunnlaget for dokumentasjon/rapportering, 

samt hvordan en utfører dette skriftlig og muntlig. 

295

296 

Generelt 

Medisinsk dokumentasjon har to 

hovedhensikter. 

For det første skal all behandling av en pasient 

dokumenteres slik at sanitetspersonellet i 

evakueringskjeden raskt kan få kunnskap 

om pasientens tilstand, skade- og sykdomshistorie 

slik at riktig behandling kan 

iverksettes til riktig tid. 

For det andre skal dokumentasjonen 

danne grunnlag for en samlet oversikt over 

sanitetssituasjonen, slik at de ansvarlige 

militære ledere kan få vurdert avdelingens 

utholdenhet. 

Dokumentasjonen vil også ligge til grunn 

for rapporter til sivile institusjoner, pårørende 

og egne allierte. 

Innhenting av informasjon 

Du kan få viktig informasjon til dokumentasjon 

og rapport fra: 

• Stedet der situasjonen oppstod (skadestedet). 

Alle sanser benyttes for å samle 

opplysninger. Se deg omkring og fi nn 

ut hva som har skjedd med 

pasienten. Hvilken posisjon har han, hva 

har eventuelt vært i bevegelse? Se, lytt 

og lukt etter tegn til eksplosjon, brann 

og eventuelt gass. Vurder om høyenergi 

har vært involvert. Stedet gir de beste 

opplysning om skademekanikken. Det 

kan si noe om hvor alvorlig skaden er. 

Både skriftlig og muntlig rapportering er viktig ved all evakuering bakover 

i evakueringskjeden. 

• Pasienten selv. Dersom pasienten er 

bevisst vil han ofte kunne fortelle hva 

som har hendt. Om han kan fortelle 

hvor det gjør vondt og hvordan smerten/ 

ubehaget er, så får du viktig informasjon 

«nesten gratis». Informasjon om 

pasientens fysiske tilstand får du etter 

hvert som du gjennomfører Førstevurdering 

ved Traumer. 

• Dokumenter for eksempel fra ID-merking, 

kort, medisinkort, og medisiner 

som bærer pasientens navn gir viktig 

informasjon om pasientens identitet og 

sykehistorie. 

• Informanter for eksempel vitner til 

en ulykke, eller den som kom først til 

skadestedet og som kan gi utfyllende 

opplysninger om hva som har skjedd, 

hvilken posisjon pasienten var i og hva 

som er gjort av tiltak før du ankommer. 

Pårørende eller venner fra den militære 

enheten pasienten tilhører kan gi viktig 

utfyllende informasjon om situasjonen 

før ulykken/sykdommen. For eksempel 

om han har oppført seg påfallende den 

siste tiden eller om skade har inntruff et 

noen tid tilbake. 

Pasienten er alltid den viktigste informanten 

som er tilstede. Tro aldri at det 

er umulig å snakke med pasienten før du 

har prøvd. 

AMPLE 

I noen engelskspråklige land brukes 

AMPLE som huskeregel til hjelp for å få 

samlet bred, relevant informasjon om 

pasienten: 

A – Allergies 

Allergier 

M – Medications 

Medikamenter 

P – Previous illnesses 

Tidligere sykdommer, operasjoner, sykdomstilstand 

etc. 

L – Last meal 

Tidspunkt for siste måltid eller drikke 

E – Events prior to injury 

Hendelser forut for sitasjonen/sk 


Skriftlig dokumentasjon 

Som tidligere beskrevet er en hovedhensikt 

med medisinsk dokumentasjon å ta vare på 

informasjon som angår pasienten og som 

har betydning for videre behandling. Uten 

slik dokumentasjon vil viktige opplysninger 

kunne gå tapt i neste ledd av evakuerings- 

eller behandlingskjeden. 

Dokumentasjonen skal inneholde: 

• Personopplysninger 

• Hendelsesforløp, hva som har skjedd 

• Skadens/sykdommens art, inkludert 

symptomer 

• Behandling som er utført så langt 

• Hvor pasienten evakueres fra og til 

• Øvrige opplysninger av interesse 

(eiendeler, våpen, CBRN-fare etc.) 

Dokumentasjonen skal fylles ut og festes på 

et godt synlig sted på pasienten eller den 

døde. Den som først kommer i kontakt med 

pasienten starter dokumentasjon, som skal 

signeres. 

Når pasienten evakueres direkte fra stridssonen 

eller skadested kan skriftlig dokumentasjon 

mangle. Hvis dokumentasjon ikke ble 

påbegynt på skadestedet, starter man opp 

under transporten. Er dette ikke mulig under 

evakueringen fordi en må arbeide med 

pasienten, skrives dokumentasjonen etter 

ankomst til leveringsstedet. 

Personell som skal levere pasienter til 

engelskspråklige sanitetsinstallasjoner kan 

ha hjelp av NATOs elektroniske medisinske 

ordbok på AMED – P13 NATO Glossary of 

medical terms and defi nitions. 

Feltsykelappen 

Feltsykelappen (Blankett 4102) er forsvarets 

godkjente skriftlige rapporteringsblankett til 

bruk fra skadestedet. 

Den skal fi nnes i alle sanitetsvesker og ved 

alle sanitetsinstallasjoner. Den kan med 

fordel også fi nnes hos det enkelte mannskap. 

Blanketten skal følge pasienten til militære 

eller sivile sykehus. Dersom en ikke har tilgang 

til den godkjente blanketten, benyttes annet 

tilgjengelig materiale. Feltsykelappen skal 

følge pasienten gjennom hele evakueringskjeden. 

Den er i utfylt stand FORTROLIG 

og skal oppbevares/ivaretas i hendhold til 

gjeldende sivile og militære regelverk. 

Medisinsk dokumentasjon og rapportering Kapittel 30. 

FORSVARET FELTSYKELAPP NORGE 

FIELD MEDICAL CARD NORWAY 

Name/Social Security Number/Rank 

Sex 

DTG Incident Patient Nr. Nationality/Unit/Religion 

Friendly Unknown 

Civilian NRBC Battle Injury Disease Injury 

PRIORITY 1 

Tourniquet 

DTG:................. 

GSW BLAST 

Gunshotwound Blastwave 

FALL 

FRAG 

Shrapnel 

A OK Intact Improved Intubated Cric 

B OK Chestseal Needle D ThxDrain 

C OK TQ Packed PressureDr IV 

D OK CVC Stabilized: 

Bl 4102 E (2009-08-01) 

Neck Spine 

URGENT 

PRIORITY 2 

PRIORITY 

FIRST ASSESSMENT 

9-LINER 

9-LINER er et rapporteringsformat som 

brukes for å anmode om evakuering av 

pasienter via lufttransport. For å redusere 

faren for feilrapportering og forenkle innmeldingen 

er informasjonen forkortet og 

standardisert. For eksempel meldes 3 båre 

pasienter og 2 sittende pasienter inn som: 

”5-L3 and A2” 

Opplysningene som etterspørres i en 9-LINER 

vil variere noe grunnet varierende behov i 

forskjellige operasjonsområder. 

Beredskapen for evakueringstøtte vil også 

variere. I noen tilfeller blir ikke mannskap og 

maskiner ikke klargjort før 9-LINER er meldt 

inn og endelig ordre om luftevakuering er 

gitt. 

For å sikre at pasiente blir evakuert raskest 

mulig er det ønskelig å få meldt inn 9-LINER 

så snart en har identifi sert et behov for 

evakueringsstøtte. Har en ikke all informasjon 

som etterspørres på skjemaet sendes en 

delvis 9-LINER. Denne kompleteres så snart 

som mulig. 


BURN 

Heat/Electrical 

FRACT 

Bone fracture 

INJURIES / MAIN COMPLAINT 

Time : : : : : : 

A Respiratory rate >30 

& Quality 

10-29 

B 

298 

Lege skal signere nederst på feltsykelappen ved evakuering bakover 

fra avdelingens hjelpeplass. 

Sandoc 

Det helsefaglige elektroniske dokumentasjonssystemet 

i Forsvaret heter Sandoc. 

Systemet brukes på alle sykestuer i basehelsetjenesten. 

Det inneholder medisinske 

journaler til alle vernepliktige og ansatte i 

Forsvaret, inkludert data fra sesjon, innrykk 

og seleksjoner. Her registreres timeavtaler 

til legetime ved sykestua, samt prøvesvar på 

medisinske undersøkelser som blodprøver, 

røntgenundersøkelser, hørsel og synstest. 

Systemet har forskjellig tilgangsnivå slik 

at medicen ved en sykestue kan registrere 

avtaler og føre inn svar på nye blodprøver 

uten å få tilgang til sensitiv informasjon som 

allerede ligger der. Avdelingssykepleier ved 

sykestua har ansvaret for å skaff e medicen 

tilgang til systemet. 

FISBASIS tilgang som må skaff es i forkant 

ordnes av lokal bruker-administrator. 

Sivilt reguleres pasientopplysninger av fl ere 

lovverk, bl.a. Helsepersonelloven og Pasientrettighetsloven 

(se henvisninger). 

Akutt feltsykejournal 

Akutt feltsykejournal (Bl 4105-0) med veiledning 

(Bl 4105-5) er forsvarets godkjente rapporteringsblankett 

til bruk for helsepersonell 

når det ikke er tilgang til SANDOK. Dette 

er en papisjournal med gjennomslag. 

Originalen skal følge pasienten gjennom 

hele evakueringskjeden. Kopien beholdes 

av enheten som fylte den ut for å legges ved 

pasientens helseprofi l i Sandoc. I utfylt stand 

er både orginalen og kopien FORTROLIG 

og skal oppbevares/ivaretas i hendhold til 

gjeldende sivile og militære regelverk. 

Lagring av skriftlig dokumentasjon 

Etter ankomst til endelig behandlingssted 

legges all dokumentasjon sammen med 

pasientens journal. Ved endt behandling 

(også etter dødsfall) skal all dokumentasjon 

sendes nærmeste overordnede administrative 

militære lege. 

All dokumentasjon gjort på papir skal ved 

første anledning etterregistreres i Sandoc og 

papirkopiene skal scannes/digitaliseres og 

legges ved pasientens helseprofi l. 

Muntlig rapport ved overlevering av 

pasient 

En syk/skadet pasient vil ofte bli tatt hånd 

om av forskjellige personer og ved ulike 

sanitetsinstallasjoner. Det er veldig viktig at 

den personen som har ansvaret for avlevering 

av pasienten er nøye med å rapportere 

til mottakeren eller mottakende avdeling. En 

slik rapport skal inneholde: 

• Hvem som er skadd 

• Hva som har skjedd 

• Hvilken skade en har funnet på 

pasienten 

• Hvilken tilstand pasienten er i nå 

• Tegn og symptomer; bruk FvT og 

rapporter systematisk fra A til E 

• Behandling og medikamenter som er 

gitt så langt 

MIST 

I noen engelskspråklige land brukes «huskeordet» 

MIST som hjelpemiddel: 

M – Mechanism of injury; 

Hva har skjedd, skademekanisme, 

inkludert personopplysninger. 

I – Injuries found; 

Påviste skader /tilstand ved ankomst. 

S – Signs & Symptoms; 

Tegn og Symptomer A til E. 

T – Treatment and drugs given; 

Behandling og legemidler 

gitt så langt. 


Henvisning til annen relevant litteratur: 

P-6 Reglement for militær legebedømmelse 

og militær administrasjon. 

STANAG 2977 Medical Situation Reporting. 

STANAG 2132 Documentation Relative to 

Medical Evacuation, Treatment and Cause 

of Death of Patients. 

MC 326/2 NATO Principles and Policies of 

Operational Medical Support. 

Medisinsk dokumentasjon og rapportering Kapittel 30. 

AJP 4.10 Allied Joint Medical Support 

Doctrine. 

L02.07.1999 nr. 64 Lov om helsepersonell 

m.v. (Helsepersonelloven). 

L02.07.1999 nr. 63 Lov om pasientrettigheter 

(Pasientrettighetsloven). 

F21.12.2000 nr 1385 Forskrift om pasientjournal. 


300 




31. Om legemidler 

i Forsvaret 

Formålet med dette kapittelet er å gi en kort innføring i hva legemidler er, og å sikre at 

forvaltningen av legemidler i Forsvaret skjer på forsvarlig måte, og i samsvar med sivilt og 

militært regelverk. Dette gjelder både i helsetjenesten og operative avdelinger, i Norge og 

i utlandet. Det gjelder likeledes for både autorisert helsepersonell og annet personell med 

oppgaver som omfatter legemiddelhåndtering. For Sjøforsvaret gjelder egne regler, se 

Forskrift om Skipsmedisin, samt Bestemmelser for Sjøforsvaret (BFS) nr 2413. 

301

302 

Defi nisjon av legemidler 

Legemidler defi neres slik i Lov om legemidler: 

«§ 2. Med legemidler forstås i denne 

lov stoff er, droger og preparater som er 

bestemt til, eller utgis for å brukes til å 

forebygge, lege eller lindre sykdom, 

sykdomssymptomer eller smerter, påvirke 

fysiologiske funksjoner hos mennesker og 

dyr, eller til ved innvortes eller utvortes 

bruk å påvise sykdom». 

Oversikt over relevant sivilt og militært 

regelverk 

Det knytter seg et omfattende regelverk til 

legemidler. Det er de sivile helsemyndighetene 

som til enhver tid fastsetter hvilke 

stoff er som skal kalles legemidler. Bruk og 

forvaltning av legemidler er regulert av den 

sivile lovgivning og de retningslinjer som er 

utgitt av sivile helsemyndigheter. Det sivile 

regelverket som gjelder for legemidler, gjelder 

også for Forsvaret. Det viktigste sivile regelverk 

er (i ikke-prioritert rekkefølge): 

• Forskrift om legemiddelhåndtering for 

virksomheter og helsepersonell som 

yter helsehjelp, med tilhørende rundskriv 

IS-9/2008 fra Sosial- og helsedirektoratet 

• Forskrift om internkontroll i sosial- og 

helsetjenesten 

• Forskrift om narkotika 

• Forskrift om legemidler 

• Forskrift om rekvirering og utlevering av 

legemidler fra apotek 

• Lov om legemidler 

• Lov om apotek 

• Lov om helsepersonell 

• Norske legemiddelstandarder (NLS) 

I tillegg har Forsvaret et generelt regelverk 

for materiellforvaltning, og som også gjelder 

for legemidler: 

• Direktiv for materiellforvaltning i Forsvaret 

(Forsvarssjefen 16. juli 2007). 

• Bestemmelser for materiellforvaltning i 

Forsvaret (Sjef FLO 15. september 2007). 

• Forsvarssjefens rusmiddeldirektiv. 

• 

Direktiv for kontroll og vedlikehold av 

sanitets- og veterinærmateriell i Forsvaret. 

(Forsvarets overkommando/Sanitetsstaben 

2000. Er planlagt revidert og 

oppdatert 2009). 

• Det kan også være utgitt egne bestemmelser 

eller instrukser som gjelder 

legemiddelforvaltningen i Forsvaret, 

og som erstatter gammelt regelverk. 

Ansvar 

Fagsjefene som overordnet ivaretar 

farmasitjenesten og de ulike aspekter ved 

denne i Forsvaret, fi nner vi henholdsvis i 

Forsvarets logistikkorganisasjon, og i 

Forsvarets sanitet. I tillegg fi nnes det 

farmasøyter i operative avdelinger og i 

forsvarsgrenene. 

Legemidler kan kun rekvireres av lege, 

tannlege eller veterinær, eller etter deres 

skriftlige instruks. Annet helsepersonell 

som sykepleiere, samt alt personell som 

ikke er helsepersonell i regelverkets forstand, 

dvs. uten medisinsk fagutdannelse, kan 

derved ikke på egen hånd gi noe legemiddel 

til en pasient, uten at det er gitt tillatelse til 

den enkelte fra den ansvarlige. Dette gjelder 

alt ikke-medisinsk personell, slik som sanitetssoldater, 

sanitetsassistenter, 

sanitetsbefal, sykevoktere, osv. I praksis vil 

den ansvarlige være lege (eventuelt 

tannlege eller veterinær, der det er relevant). 

I tilfeller der det er vurdert at ikke-medisinsk 

personell skal kunne gis ansvar for å forvalte, 

og/eller gi ut noen form for legemidler, skal 

dette være nedfelt skriftlig i instruks, og det 

skal være utstedt en delegeringsfullmakt til 

den personen som er gitt denne oppgaven. 

Før noen form for delegeringsfullmakt blir 

gitt fra den ansvarlige, skal den ansvarlige 

forvisse seg om at den som får oppgaven 

delegert, har tilstrekkelige kunnskaper, 

ferdigheter og holdninger til å kunne få 

oppgaven tildelt. Det skal gjennomføres 

opplæring, samt kontroll av at vedkommende 

innehar tilstrekkelig kompetanse, og kjenner 

sin oppgave. 

Delegeringsfullmakten skal være personlig, 

tidsbegrenset og spesifi sert, det vil si gi 

utførlig beskrivelse av hva som er delegert 

til personen, og være underskrevet av den 

ansvarlige. 


Dersom det skal gis mulighet til å gi legemidler, 

skal den som får oppgaven delegert, 

vite i hvilke situasjoner dette kan gjøres, 

hva man må være oppmerksom på og 

utvise forsiktighet for, og når det ikke skal 

gjøres, samt i hvilke mengder legemiddelet 

kan gis. All bruk av legemidler i Forsvaret er 

å betrakte som pasientbehandling. 

Dette gjelder også legemidler som sivilt 

kan kjøpes uten resept. 

All virksomhet der det fi nnes legemidler, 

skal ha et internkontrollsystem. Det skal 

også være kjent hvilke lover og forskrifter 

og annet regelverk, militært og sivilt, som 

virksomheten skal følge. Den ansvarlige 

skal påse at dette er i orden. Ved brudd 

på gjeldende regelverk vil den ansvarlige 

kunne stilles til ansvar. 

Forsyning 

Alle legemidler skal anskaff es via den 

rammeavtalen som Forsvaret har inngått. 

Alle legemidler skal rekvireres av lege, 

tannlege, veterinær eller farmasøyt. Før 

førstegangs bestilling skal det sendes inn 

signaturprøve til grossist eller apotek. 

Bestillingsliste er tilgjengelig på Forsvarets 

intranett. 

Leverende grossist har ansvar for å sende 

varer på forsvarlig vis. Emballasjen skal 

være forseglet, og det skal følge med 

pakkseddel som viser hva som er levert, og 

hva som eventuelt mangler. Det skal også 

være med et system som logger temperatur 

under transport. Den som mottar varen, 

skal ta mottakskontroll for å sjekke hva som 

er mottatt. 

Legemidler i Forsvaret 

I Forsvaret er legemidler klassifi sert som 

farlig materiell fordi de fl este legemidler 

påvirker kroppen og dens prosesser i 

betydelig grad, samtidig som en del legemidler 

er knyttet til misbruk. Dette setter 

spesifi kke krav til sikring av legemidler. 

Det er kun lege, tannlege, veterinær eller 

farmasøyt som kan ha det overordnede 

ansvaret for legemidler. 

Om legemidler i Forsvaret Kapittel 31. 

Sanitetspersonell kan komme i situasjoner 

der en ansvarlig (lege, tannlege eller 

veterinær) kan delegere, dvs. gi sanitetspersonellet 

fullmakt til å forvalte legemidler. 

I slike tilfeller er den ansvarlige fortsatt 

ansvarlig for legemiddelforvaltningen, men 

sanitetspersonellet er gitt delegering til å 

ta vare på og gi ut bestemte legemidler i 

forhåndsbestemte situasjoner. 

På denne bakgrunn er det et absolutt krav 

at personellet har inngående kjennskap til 

de legemidler han eller hun administrerer. 

Legemidler kan redde liv, men kan også ta 

liv. Å gi en pasient feil legemiddel eller feil 

dose, eller feil administrasjonsform, kan 

medføre alvorlige konsekvenser. 

I verste fall kan dette føre til døden. 

Bruk og forvaltning av legemidler krever 

stor aktsomhet, og verken slurv, uforsiktighet 

eller uvitenhet fra sanitetspersonellet kan 

tolereres. 

For å få en oversikt over hvilke legemidler 

det vil kunne være relevant å gi 

delegeringsfullmakt for, vises til SAN-13 for 

den aktuelle enhet (sanitetsutstyr). SAN-13 

er en fortegnelse over innholdet i enheten 

(også kalt sett- og satsliste). Det er den 

ansvarlige som avgjør i hvor stor grad det 

skal kunne delegeres. 

For en fullstendig omtale av legemidler 

som det kan være aktuelt å delegere, vises 

til egne oppslagsverk. Sivilt fi nnes en rekke 

kilder, og mest brukt er Felleskatalogen, 

som er en oversikt over alle legemidler som 

er registrert og godkjent for bruk i Norge. 

Ta eventuelt kontakt med Fagsjef farmasi 

i Forsvarets sanitet, som kan gi en oversikt 

over legemidler i aktuelle sanitetsenheter. 

Da både terapi og legemidler er i konstant 

utvikling, vil legemiddelutvalget kunne 

endres fortløpende. Legemidler i sanitetsenheter 

vil kunne avvike fra legemidlene 

som er listet opp i SAN-13. 

I vedleggsdelen av boka fi nnes en forenklet 

oversikt av et utvalg legemidler som du kan 

komme i kontakt med i tjenesten i Forsvaret. 


304 

Inndeling av legemidler 

Legemidler inndeles etter et system som 

tar hensyn til hvilke kjemiske egenskaper 

de har, hvilke virkestoff er de inneholder, 

og hvor og hvordan de er ment å virke. 

Dette kalles også for ATC-systemet 

(Anatomisk-Terapeutisk-Kjemisk). 

Et legemiddel kan også deles inn etter om 

det er reseptpliktig eller ikke, og om det 

kreves spesielle regler for håndtering og 

bruk. 

Det fi nnes fi re utleveringsgrupper. Et 

reseptpliktig legemiddel er delt inn som 

et A-, B- eller C-preparat. Et legemiddel 

som sivilt er reseptfritt, klassifi seres som 

F-preparat. 

• Utleveringsgruppe A er strengeste 

utleveringsgruppe og angir at 

legemiddelet er et NARKOTIKUM. 

Det settes spesifi kke krav til utlevering 

og forvaltning. I denne gruppen fi nner 

vi legemidler som er sentralt virkende 

(virker i hode og sentralnervesystemet), 

og som er sterktvirkende, og som kan 

ha et misbrukspotensiale, eller det knytter 

seg andre utfordringer til dem. 

• Utleveringsgruppe B gis i hovedsak 

sentralt virkende legemidler som har 

egenskaper der det også stilles særskilte 

krav i forbindelse med forvaltning og 

utlevering. I denne gruppen fi nner vi 

legemidler som kan være brukt som 

sovemidler, smertestillende, beroligende 

eller angstdempende. Dette er legemidler 

som kan være vanedannende, stoff er 

som kroppen tilvennes, eller stoff er som 

på annen måte kan være attraktive for 

misbruk. 

• Utleveringsgruppe C angir at legemiddelet 

tilhører den største legemiddelgruppen 

for reseptpliktige legemidler. 

Diazepam (Vival) er et B-preparat. I pilleform brukes det 

ved uro og angst. Foto: Muzzamil Rafi que. 

Narkotika 

Noen legemidler er så sterktvirkende, eller 

det knytter seg spesielle utfordringer til 

misbruk, at det klassifi seres som narkotika. 

Det er sivile helsemyndigheter som til 

enhver tid bestemmer hva som er narkotika. 

Bestemmelsene for narkotika gjelder alle 

legemidler som er oppført i den sivile 

narkotikalisten (Forskrift om narkotika, mv). 

I tillegg forvaltes alle legemidler i gruppe B 

i Forsvaret som narkotika. 

All narkotika skal være merket spesielt med 

streifetiketten «I giftskap». 

Narkotika skal oppbevares med samme 

sikringsnivå som for våpen og ammunisjon. 

Det skal være nedlåst eller båret på kroppen, 

og håndteres under konstant oppsyn og 

kontroll. 

Det skal føres særskilt kontroll med narkotika, 

i form av et eget regnskap. Dette regnskapet 

skal for hvert legemiddel (hver artikkel) gi 

oversikt over hva som er mottatt og når, 

hva som er beholdning her og nå, og hva 

som eventuelt er forbrukt eller kassert. Ved 

forbruk og kassasjon skal det kunne spores 

når dette har funnet sted, og hvilken pasient 

som har mottatt legemiddelet. Dette skal 

også nedtegnes i pasientens journal 

(medisinsk dokumentasjon). Ved kassasjon 

skal to personer signere for dette. 

Narkotikaregnskapet skal føres i innbundet 

hefte eller bok med sidetall. I apotek kan 

det gjøres på løse blader i perm. 

For å sikre kontrollen med legemidler i 

gruppe A og B, skal beholdningen telles månedlig, 

og to personer skal telle og signere. 

All overkvittering av enheter som inneholder 

legemidler i gruppe A og/ 

eller B, skal dokumenteres. Dette innebærer 

at den som avleverer og den som mottar 

enheten, teller over og dokumenterer dette 

i narkotikaregnskapet med beholdning 

opptalt, samt begges signaturer. 

I tilfeller der det er hensiktsmessig og det 

letter forvaltningen, kan narkotika leveres i 

forseglet pakning fra grossist. 

Pakken skal være utformet med 

innholdsliste og utløpsdatoer synlig, slik 

at man unngår å måtte bryte forseglingen. 


Tap, skade og tyveri av legemidler 

Ved tyveri eller forsøk på tyveri av 

legemidler (generelt) skal militærpoliti 

eller sivil politimyndighet varsles omgående. 

Ved tyveri eller forsøk på tyveri av legemidler 

i gruppe A og B skal også Krigsadvokaten 

og Forsvarets Sikkerhetsavdeling (FSA) 

varsles omgående. 

Ved tap av legemidler i gruppe A og B skal 

det i tillegg meldes til Forsvarets apotek. 

Ved skade på legemidler i gruppe A og 

B skal hendelsesforløpet dokumenteres 

omgående. Dokumentasjon skal signeres 

av avdelingssjef. 

Ved tap eller skade på legemidler i gruppe 

A og B skal det normalt oppnevnes en 

granskningskommisjon for å belyse alle 

relevante forhold rundt hendelsesforløpet 

og årsakssammenheng, samt gi anbefalinger 

til forebyggende tiltak for å unngå liknende 

i framtida. 

Holdbarhet og oppbevaring 

Et legemiddel består av ett eller fl ere 

virkestoff er, som er det som har eff ekt på 

kroppen. I tillegg inneholder ferdige legemidler 

(også kalt preparater) ett eller fl ere 

hjelpestoff er, avhengig av legemiddelformen 

(det vil si om det er tabletter, kapsler, pulvere, 

granulater, miksturer, oppløsninger, salver, 

kremer, emulsjoner, suspensjoner, osv). 

Legemidler kan være følsomme for både 

høy og lav lagringstemperatur, 

temperatursvingninger, høy og lav 

luftfuktighet, lys, osv. For de fl este 

legemidlers vedkommende vil mengden av 

virkestoff reduseres etter hvert ved lagring. 

Dette vil redusere legemiddelets eff ekt. 

For noen ytterst få legemidler utvikles 

giftige nedbrytningsprodukter. 

Legemidler er alltid påstemplet en 

holdbarhetsdato, som er det tidsrom som 

produsenten garanterer produktet, gitt at 

det er oppbevart riktig. Legemidler skal 

alltid kun brukes innen utløpsdato. 

Etter utløpsdato skal legemidlene kasseres 

ved å returnere dem iht Forsvarets fastsatte 

rutiner til leverandøren, og de byttes ut 

med legemidler som er innenfor gyldig 

holdbarhetsdato. 


Slik kan et apotek være organisert ved en utenlandsoperasjon. 

Transportkassene fungerer som hyller. Foto: Torbjørn Kjosvold, FMS. 

Legemidler som har gått ut på dato eller 

som er ødelagt eller kassert, skal oppbevares 

innelåst og tydelig merket med at de er 

kassert. De skal være atskilt fra legemidler 

som skal brukes. 

Legemidler skal oppbevares i originalemballasjen 

og slik produsenten har angitt. 

De skal også oppbevares frostfritt og normalt 

innenfor romtemperatur (15-25 grader C). 

Noen legemidler skal oppbevares kjølig 

(2-8 grader C). Temperatur bør være mest 

mulig konstant. Legemidler skal videre 

oppbevares beskyttet mot lys, og skal være 

beskyttet mot insekter og skadedyr. 

Disse kriteriene må i så stor grad som mulig 

tilstrebes også under feltforhold. 

Det skal fi nnes kjøleskap som er låsbare, 

for legemidler som skal oppbevares kjølig. 

Kjøleskapet skal utstyres med et ekstra 

termometer som dokumenterer minimums- 

og maksimumstemperatur. Denne skal 

loggføres minst en gang i uken. 

Legemidler som ikke skal oppbevares kjølig, 

skal normalt ikke oppbevares i kjøleskap. 

Når lagring under forskriftsmessige forhold 

ikke er mulig, eksempelvis under feltforhold, 

må det gjøres en faglig vurdering av reell 

holdbarhet. Denne vurderingen gjøres i 

samråd med farmasøyt. 

Under feltforhold, og når kald lagring ikke 

er mulig, kan disse legemidlene oppbevares 

ved romtemperatur. Det skal da foreligge 

skriftlig instruks som beskriver redusert 

lagringstid. 


306 

Legemidler skal alltid oppbevares i låsbart 

skap eller rom. Legemidler i utleveringsgruppe 

A og B skal oppbevares i eget 

låsbart skap eller boks inni annet skap, og 

det skal være egen nøkkel. Legemiddellageret 

skal være oversiktig og sortert etter 

bruksområde. Reseptfrie legemidler til bruk 

på huden kan oppbevares utenfor legemiddelskap 

der dette er hensiktsmessig. 

Det skal føres oversikt over hvem som har 

nøkler til skap eller rom der det oppbevares 

legemidler, og nøkler skal kvitteres inn og 

ut i en nøkkellogg. Ikke fl ere enn nødvendig 

for tjenesten skal ha tilgang til nøkler. 

Det skal ikke oppbevares noe annet enn 

legemidler i legemiddelskap og kjøleskap 

beregnet for legemidler. 

Systemisk og lokal behandling 

Legemidler kan gis til pasienten på 

forskjellige måter. Prinsipielt kan 

legemiddelet virke på 2 måter. Det kan 

tilføres på eller nær det stedet det er ment 

å virke (lokal behandling), eller det kan 

tilføres inn i hele kroppen slik at det derfra 

kan nå sitt virkested (systemisk behandling). 

Legemiddelformer og 

administrasjonsmåter 

Virkestoff i legemidler gis sjelden til 

mennesker i form av virkestoff et alene. 

Når et legemiddel lages, vil i de fl este tilfeller 

virkestoff et kombineres med forskjellige 

hjelpestoff er for sammen å danne et 

bruksferdig legemiddel. Hjelpestoff ene har 

bl.a. til oppgave å bidra til at virkestoff et 

kommer på ønsket måte og i riktig mengde 

der det er ment å virke, kontrollere frigivelse 

av virkestoff et, sikre holdbarhet, gjøre 

administrasjonen enklere osv. Eksempler 

på noen hjelpestoff er er smaksstoff er, 

fargestoff er, konserveringsmidler og ulike 

fyllstoff er. 

Sammen med hjelpestoff er og eventuell 

emballasje, danner legemiddelet en legemiddelform 

eller administrasjonsform. Ved 

å variere disse, kan det påvirkes hvor og 

hvordan legemiddelet skal tilføres kroppen, 

hvor raskt det skal avgi sin eff ekt, osv. 

Alle legemiddelformer som er godkjent, 

skal oppfylle fastsatte krav som er gitt i 

legemiddellovgivningen. 

De vanligste administrasjonsmåtene er: 

• Via munnen (peroralt): Dette er den 

mest alminnelige administrasjonsformen 

og omfatter tabletter, kapsler, dosepulver, 

fl ytende legemidler som dråper og 

miksturer (mest til barn). Noen legemidler 

legges også under tungen eller tas 

opp i kroppen via munnslimhinnen, i 

form av spray, tabletter eller «slikkepinne». 

• På kroppsoverfl aten: Øyedråper, 

nesedråper, kremer, salver, linimenter 

og plaster. 

• Via endetarmen (rektalt): Dette er legemidler 

som kalles stikkpiller eller klyster. 

• Via innånding (inhalasjon): Dette er 

legemidler som inhaleres (innåndes) 

ved hjelp av inhalasjonspakninger eller 

beholdere. Legemidlene fi nnes i løsninger, 

suspensjoner (legemiddelpartikler i et 

oppløsningsmedium), emulsjoner eller 

tørt pulver. 

• Utenom mage-/tarmsystemet: Dette er 

en stor gruppe legemidler som gis som 

injeksjon eller infusjon. Forskjellen på 

disse er knyttet til det volumet som gis. 

Autoinjektorer. Foto: Anita S. Kulstad. 


For små mengder kalles det injeksjon, 

og for større volum gitt direkte i 

blodårene kalles det infusjon. 

Injeksjoner kan settes på mange måter, 

og de vanligste er under huden 

(subkutant), i muskel (intramuskulært), 

eller direkte i en vene (intravenøst). 

Ved problemer knyttet til én administrasjonsmåte 

kan en alternativ administrasjonsmåte 

benyttes. For eksempel: En pasient har 

problemer med å svelge smertestillende 

tabletter, og får smertestillende stikkpille i 

stedet. 

Legemiddelnavn 

Legemidler kan navngis på fl ere måter. 

Disse kan deles inn i 3 hovedkategorier: 

1. Generisk navn: Angir navnet på virkestoff 

et, dvs. den komponenten som er 

biologisk aktiv. Alle virkestoff er har et 

generisk navn, uavhengig av hvilken 

produsent som markedsfører det. 

Generisk navn er et internasjonalt, 

godkjent navn. Generisk navn er angitt 

på pakningen og i innholdsfortegnelsen. 

2. Spesialitetsnavn (handelsnavn): Er det 

navn som produsenten setter på legemiddelet, 

og dette navnet er registrert 

handelsnavn. Spesialitetsnavnet er 

ofte mest iøynefallende på pakningen. 

Spesialitetsnavnet sier ofte ikke noe 

om hvilken kjemisk sammensetning 

produktet har. 

3. Systematisk/kjemisk navn: Beskriver 

den eksakte kjemiske oppbyggingen av 

legemiddelet, og navnsettingen følger 

bestemte regler. Dette brukes først og 

fremst av farmasøyter, kjemikere og andre 

som involverer seg i produksjon og 

forskning, men kan også være nyttige 

for helsepersonell som forskriver legemidler 

for å klarlegge hva slags gruppe 

legemiddelet tilhører. Dette navnet er 

ofte komplisert og langt. 

Forsvaret praktiserer generisk forskrivning. 

Dette innebærer at man forskriver ut fra 

preparatets virkestoff , uavhengig av hvilken 

leverandør eller handelsnavn legemiddelet 

har. Ved utlevering fra apotek eller grossist, 

leveres det rimeligste alternativ, dersom 

ikke annet er angitt. 


Eksempel: 

Generisk navn: Paracetamol 

Spesialitetsnavn: Paracet, Paracetamol, Pamol og Panodil 

Kjemisk navn: N-(4 hydroksyphenyl)acetamid. 

Sikkerhetsregler ved utlevering og 

administrering 

Før et legemiddel blir gitt, skal det 

undersøkes om pasienten er allergisk for, 

eller ikke tåler noen typer legemidler. 

Dersom pasienten ikke kan gjøre rede for 

seg, må det vurderes av de som behandler 

pasienten om legemiddel likevel skal gis. 

I de fl este tilfeller vil denne beslutningen 

foretas av en lege. 

Før et legemiddel gis, må følgende 

sjekkpunkter kontrolleres/gjennomgås: 

• Riktig pasient. 

• Riktig legemiddel. 

• Riktig dose. 

• Riktig tidspunkt (for å gi pasienten 

legemiddelet). 

• Riktig administrasjonsform. 

• Holdbart legemidde.l 

• Foreligger eventuelle hjelpemidler som 

må til for å gi legemiddelet. 

I det sivile plikter alle som administrerer 

legemidler, å få en annen person til å 

kontrollere at man har gjort alt riktig før 

pasienten får legemiddelet. Dette kalles 

dobbeltkontroll. I felt vil dobbeltkontroll 

tidvis være vanskelig å gjennomføre, 

noe som gjør det ekstra viktig for 

sanitetspersonellet å være ekstra nøye når 

det arbeides med legemidler. 


308 

Allergiske reaksjoner 

Noen mennesker er overømfi ntlig for 

visse legemidler. Allergiske reaksjoner kan 

variere fra kløe eller utslett til respirasjonsbesvær 

(astmaliknende), pulsstigning, 

blodtrykksfall og livstruende allergisk 

sirkulasjonssvikt («sjokk»). 

Noen legemidler har større evne til å utløse 

allergiske reaksjoner enn andre. Eksempler 

på slike legemidler er sulfonamider, jod og 

penicillin. Andre legemidler gir svært 

sjelden allergiske reaksjoner, slik som 

lokalbedøvende stoff er som lidokain. 

For at et legemiddel skal gi en allergisk 

reaksjon, må kroppens immunforsvar «bli 

kjent» med stoff et og starte produksjonen 

av antistoff er. Derfor er det sjelden at det 

oppstår en allergisk reaksjon første gangen 

et legemiddel blir gitt. Går kuren over fl ere 

dager, kan plagene komme etter hvert. 

Neste gang man får dette legemiddelet, 

kan en allergisk reaksjon utløses raskt. 

Jo raskere en allergisk reaksjon oppstår, 

desto mer alvorlig er den. Av denne grunn 

er det rutine å vente 20 minutter på 

legekontoret etter en vaksine. 

Hvis ingenting skjer i løpet av disse tjue 

minuttene, blir det normalt ingen alvorlig 

allergisk reaksjon. 

Husk derfor: 

• Alle kan reagere allergisk på et 

lege middel. 

• Tidligere bruk av et legemiddel uten 

komplikasjoner, er ingen garanti mot 

allergisk reaksjon. 

• Jo raskere symptomene kommer etter 

legemiddelinntak, desto mer alvorlig 

kan tilstanden bli. 

Det henvises til kapittel 19: Akutte indremedisinske 

tilstander for førstehjelp og 

behandling av alvorlige allergiske reaksjoner. 

Medikamentell behandling er enkeltdose 

av adrenalin 0,5-1 mg (intramuskulært). 

Alternativt vil antihistaminer (legemidler 

mot allergiske reaksjoner) kunne brukes. I 

tillegg vil væske gitt intravenøst hjelpe på 

sirkulasjonen. 

Kjent allergi skal merkes i journalen med 

CAVE = UNNGÅ. For eksempel skal det stå 

«CAVE PENICILLIN» i journalen dersom 

pasienten har penicillin-allergi. 

Bivirkninger 

I hovedsak vil stoff er som har en virkning 

på kroppen også ha bivirkninger. 

En bivirkning er en skadelig og utilsiktet 

virkning av et legemiddel som oppstår når 

det er gitt en normal dose. Svært få legemidler 

treff er så nøyaktig på målet at de 

bare har den ønskede virkningen, og ingen 

andre. En del sterke smertestillende legemidler 

som virker sentralt, vil for eksempel 

gi en viss grad av døsighet og hos noen. 

Man må derfor alltid vurdere om eff ekten 

av legemiddelet er så viktig at det oppveier 

bivirkningene. Bivirkninger er noe som kan 

ramme alle som inntar legemidler i større 

eller mindre grad, men det kan være 

individuelle forskjeller i hvilke, og hvor 

kraftige bivirkninger man får. En allergisk 

reaksjon forårsaket av et legemiddel er et 

eksempel på en bivirkning. 

Medisinsk dokumentasjon 

Alt forbruk av legemidler skal dokumenteres 

som ledd i medisinsk dokumentasjon. 


REFERANSER: 

FOR 2008-04-03 nr 320. Forskrift om 

legemiddelhåndtering for virksomheter og 

helsepersonell som yter helsehjelp, med 

tilhørende rundskriv IS-9/2008 fra Sosial og 

Helsedirektoratet. 

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles? 

doc=/sf/sf/sf-20080403-0320.html 

http://www.helsedirektoratet.no/ 

publikasjoner/rundskriv/legemiddelh_ 

ndtering_for_virksomheter_og_helsepersonell_som_yter_helsehjelp_159584 


internkontroll i sosial- og helsetjenesten. 

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/ 

sf/sf/sf-20021220-1731.html 

FOR1978-06-30 nr 8. Forskrift om narkotika 

m.v. (Narkotikalisten). 

http://www.lovdata.no/cgi/ldles-wift?doc=/ 

sf/sf/sf-19780630-0008.html 


rekvirering og utlevering av legemidler fra 

apotek. 

http://www.lovdata.no/cgi/ldles-wift?doc=/ 

sf/sf/sf-19980427-0455.html 


legemidler (legemiddelforskriften). 

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/ 

sf/sf/sf-20091218-1839.html 


LOV 1992-12-04 nr 132. Lov om legemidler 

(Legemiddelloven). 

http://www.lovdata.no/all/hi-19921204-132. 

html 

LOV 2000-06-02 nr 39. Lov om apotek 

(apotekloven). 

http://www.lovdata.no/all/hl-20000602 

039.html 

LOV 1999-07-02 nr 64. Lov om helsepersonell 

m.v. (helsepersonelloven). 

http://www.lovdata.no/all/hl-19990702-064. 

html 

Norsk legemiddelstandarder (NLS) 

http://www.legemiddelverket.no/nls 

Vilberg, Astrid (redaktør). 

Norsk Legemiddelhåndbok for 

helsepersonell. Foreningen for utgivelse 

av Norsk legemiddelhåndbok/ Fagbokforlaget. 

2010. 

Diesen, Sverre, GN. Direktiv for 

materiellforvaltning i Forsvaret. 

FOBID. 2007. 

Karlsen, Trond Ragnarsøn GM. 

Bestemmelser for materiellforvaltning i 

Forsvaret. FOBID. 2007. 


310 


32. Folkerett 



Folkerett (Public International Law) er et komplisert begrep, og det er uenighet om 

hvordan det skal defi neres. Dahl 2008,SAP-70 Som oftest blir folkeretten betegnet som: den 

rett som regulerer rettsforholdene mellom stater/andre folkerettssubjekter i deres 

egenskap av sådanne, men også denne defi nisjonen er mangelfull. Blant annet overser 

den at folkeretten på mange områder gir plikter og rettigheter til det enkelte menneske. 

I praksis regner vi alle internasjonale konvensjoner og avtaler som er godkjent av verdens 

nasjoner med til folkeretten. Ved siden av konvensjonene, gjelder sedvaneretten, som kan 

defi neres som vanlig praksis som statene følger ut fra en rettsoverbevisning. 

(ICRC ga i 2005 ut en veiledende oppsummering av sedvaneretten i 161 paragrafer). 

ICRC 2005 

I dette kapittelet skal vi se nærmere på folkeretten og på hvilken betydning den har for 

deg når du har sanitet som primæroppgave. 

311

312 

Krigens folkerett 

Krigens Folkerett er også kalt Humanitær 

Rett i Væpnede Konfl ikter (International 

Humanitarian Law). Den defi neres av den 

Internasjonale Røde Kors Komité i Genève 

(ICRC) på følgende måte: 

«Internasjonale avtaler eller sedvanerett 

som har til hensikt å løse humanitære 

problemer som oppstår som en direkte 

følge av væpnet konfl ikt, enten konfl ikten 

er av internasjonal» (dvs. minst to nasjoner) 

«eller av ikke-internasjonal karakter» 

(interne konfl ikter, borgerkriger og lignende). 

«Av humanitære årsaker pålegges partene i 

en konfl ikt begrensninger i hvilke metoder 

og hvilke midler de velger å bruke for å 

beskytte mennesker og eiendom som kan 

bli rammet av konfl ikten». 

Dette innebærer at i henhold til internasjonalt 

inngåtte avtaler kan partene i en væpnet 

konfl ikt ikke gjøre hva de vil vis à vis 

motparten eller mot sivile som ikke er part 

i konfl ikten. Dette gjelder valg av våpen og 

taktikk, så vel som hvem eller hva som er 

målet for et eventuelt væpnet angrep. 

Konkret pålegges partene å følge visse 

minimumsstandarder for valg av metoder å 

føre en væpnet konfl ikt på. De pålegges 

videre å sørge for at sivile og andre som 

ikke er part i konfl ikten skjermes for 

krigshandlingene. 

Disse minimumsstandardene er et 

resultat både av sedvanerett og av nærmere 

defi nerte regler slik de er beskrevet i en 

rekke ulike internasjonale konvensjoner og 

protokoller. 

Ved brudd på Krigens Folkerett vil norske 

statsborgere kunne bli stilt for retten ved 

norsk domstol. Dersom en stat ikke er villig 

eller i stand til å reise tiltale når krigsforbrytelser 

er begått, kan forbryterne stilles 

for retten ved en internasjonal domstol. 

Det er mange eksempler fra vår nære historie, 

for eksempel fra krigene i det tidligere 

Jugoslavia og Rwanda, på at personer har 

blitt tiltalt ved internasjonale spesialdomstoler, 

opprettet i forbindelse med de spesielle 

konfl iktene. Denne oppgaven er lagt til 

den internasjonale straff edomstolen (ICC) i 

Haag. Norge har forpliktet seg til å 

bidra til at mennesker som forbryter seg 

mot folkeretten blir stilt for retten og 

straff et. Dette har resultert i en norsk lov 

som for første gang kom til anvendelse i 

en rettsak høsten 2008 i forbindelse med 

forbrytelser mot Krigens Folkerett begått i 

Bosnia. 

Norske styrker og krigens Folkerett 

Alt norsk militært personell er forpliktet 

til å overholde Krigens Folkerett. Militære 

sjefer har et særlig ansvar for å påse at alt 

personell i styrker under deres kommando 

er klar over hva det innebærer, - for at 

mannskapet følger de forpliktelser som 

gjelder konfl ikten styrken deltar i -og for at 

de rettigheter som gjelder spesielt defi nerte 

grupper (sanitetspersonell, skipbrudne, 

sivile, krigsfanger, kvinner og barn med 

fl ere) blir ivaretatt. Den enkelte soldat har 

selvfølgelig også et ansvar for sette seg inn 

i de lover og bestemmelser som gjelder for 

ham. 

Mannskap så vel som ledere kan bli holdt 

personlig ansvarlig for brudd på 

Folkeretten (sedvanerett paragraf 151 og 

152) og mannskap har plikt til å nekte å 

utføre ordre som bryter mot Folkeretten 

(sedvanerett paragraf 154). 


Under er listet eksempler på viktige 

konvensjoner som Norge har sluttet seg til 

og som hver enkelt soldat bør kjenne til: 

• De 4 Genèvekonvensjonene av 1949 

(G1-4).G1-G4 

• Tilleggsprotokoll 1 og 2 fra 1977 (TP 1 

og TP2).TP 1-2 

• Tilleggsprotokoll 3 fra 2005 (TP3). TP3 

• Konvensjonen om beskyttelse av 

kulturverdier av 1954 (KK). KK 1954 

Menneskerettsloven (1999) og FN’s Barnekonvensjon 

med protokoller er også viktige 

premissgivere og er derfor tatt med i 

opptrykket av den nye norske oversettelsen 

av Genèvekonvensjonene som Forsvaret 

legger til grunn for sin tjeneste. 

Menneskerettsloven 1999 

Konvensjonenes innhold 

I det følgende skal vi kort ta for oss noen av 

temaene som dekkes av Krigens Folkerett. 

I vedleggsdelen av boka fi nner du en mer 

detaljert historisk oversikt og en oversikt 

over hvor en kan fi nne de forskjellige 

emner og tema i Genèvekonvensjonene, 

Tilleggsprotokollene, og andre viktige 

konvensjoner og protokoller. 

Genève-Konvensjonene av 1949 og 

Tilleggsprotokollene av 1977 og 2005 

De 4 Genève-Konvensjonene kommer til 

anvendelse under krig eller enhver annen 

væpnet konfl ikt mellom minst to land, også 

betegnet som en internasjonal konfl ikt. 

Første Tilleggsprotokoll (TP1) gjelder 

også for visse indre konfl ikter der væpnet 

motstand er rettet mot en kolonimakt, et 

rasistisk regime eller mot fremmed 

okkupasjon. 

Andre Tilleggsprotokoll (TP2) dekker en 

intern konfl ikt (borgerkrig eller geriljakrig), 

for eksempel der en opprørsbevegelse 

under en ansvarlig kommando kjemper 

mot landets myndigheter. 

Forbedring av såredes og sykes kår i de 

væpnede styrker i felten omhandles i første 

Genève-Konvensjon (GK1) av 12 august 

1949. 

I denne konvensjonen fi nner vi bl.a. alle 

bestemmelsene som beskriver sanitetspersonellets 

plikter og rettigheter. 

GK1 kap I beskriver hvem som i en krig har 

krav på beskyttelse, dvs. hvem som ikke er å 

betrakte som legitime militære mål. 

Den gir også påbud om at det bare er 

medisinske vurderinger som skal ligge til 

grunn for prioritering av skadebehandling 

og at en derfor ikke skal diskriminere 

mellom «stridende» og «ikke stridende» 

mennesker. 

Folkerett Kapittel 32. 

Om du mot all formodning skulle oppleve at norsk personell 

foretar handlinger som strider mot folkeretten så har du et 

ansvar for å gjøre noe med det. Bildet er arrangert. Foto: FMA 


314 

Lovlig stridende GK1 art. 13 og i TP1 art. 43 

Hvem som er å betrakte som Lovlig 

stridende er viktig fordi disse ved for 

eksempel tilfangetakelse har krav på de 

rettigheter en krigsfange kan påberope 

seg. Betingelsene for å bli regnet som lovlig 

stridende er i korthet at: 

• Vedkommende må tilhøre en av partenes 

væpnede styrker eller milits, organiserte 

og/eller frivillige motstandsbevegelser 

eller være tilsluttet en av disse. 

• De har som leder, en person som er 

ansvarlig for sine underordnede. 

• De har et fastsittende kjennetegn, synlig 

på avstand. 

• De bærer sine våpen åpent i den tid de 

er synlig for motparten. 

• De, i sine operasjoner, retter seg etter 

krigens lover og sedvaner. 

Objekter som er beskyttet 

Situasjoner kan inntreff e hvor ikke-stridende 

og sivile objekter kan bli rammet og skadet. 

Sivile objekter, som bolighus, broer, 

kommunikasjonslinjer og lignende kan 

bli militære mål dersom de blir brukt til 

militære formål. 

For å unngå slik risiko har enkelte spesielle 

kategorier personell og objekter bli gitt 

særskilt status. 

USAs behandling av fanger på Guantanamo-basen er omdiskutert. Kritikere 

mener at ansvarlige bør stilles for retten for brudd på internasjonal lov, mens 

forsvarere hevder at fangene ikke er lovlig stridende og derfor ikke omfattes 

av avtaler som USA har ratifi sert. 

For å ta vare på kulturverdier: Kulturelle 

objekter og personell som skal ivareta disse 

objektene er beskyttet. TP1 art. 53, og KK av 1954, 

kulturkonvensjonen 

For å redusere risiko mot store befolkningsgrupper: 

arbeid og installasjoner som i sin 

natur kan utløse store katastrofer slik som 

ødeleggelse av demninger, diker, kjernekraftverk, 

kjemisk industri og lignende. 

TP1 art. 56 og Konvensjonen mot Forbud om å forandre miljøet, 

ENMOD av 1977), ENMOD 1977 

Krigsfanger (POW = Prisoner Of War) 

Hele GK3 omhandler krigsfanger og krigsfangenskap. 

Følgende personer har ikke 

krav på krigsfangestatus: 

• Leiesoldater dvs. soldater som 

hovedsakelig er motivert til å delta i 

fi endtlighetene ut fra egen vinnings 

hensikt, ikke er statsborger av en part i 

konfl ikten eller er bosatt på en av 

partenes territorium eller er medlem av 

de væpnede styrker TP1 art. 47. 

• Sabotører eller terrorister fyller ikke 

kravene til lovlig stridende. Sabotører, 

fordi de opptrer i sivilt antrekk, terrorister 

fordi de ikke representerer noen stat og 

heller ikke retter seg etter krigens lover 

og sedvaner. Hvem som er terrorist beror 

på hvem som uttaler seg. FN har ved 

fl ere anledninger prøvd å komme frem 

til en samlende defi nisjon på hva en 

terrorist er – ikke minst for å skille 

terrorister fra lovlig stridende 

(for eksempel i en frigjøringshær), men 

hittil har man ikke lykkes å komme til 

enighet om en god defi nisjon. De mest 

vanlige defi nisjonene av terrorisme sier; 

at den har som mål å skape frykt, at den 

gjennomføres av noen som er ideologisk 

motivert og at den innebærer kriminelle 

handlinger mot ikke-stridende, sivile 

eller andre personer som normalt anses 

som ikke legitime militære mål. Kochler 2002 

En må også skille mellom terrorhandlinger 

og terrorister. Det er vel kjent at også 

lovlig stridende kan utføre terrorhandlinger 

som for eksempel bombardement 

av sivile mål uten militær betydning. 

Dette er også kalt statsterrorisme. 

Denne formen for terrorisme blir mer 

sjeldent omtalt i media. 


Fordi det tilsynelatende er større 

toleranse for handlinger utført av 

«regulære styrker» kan en fristes til å 

bruke følgende defi nisjon isteden: «en 

terrorist er en som har en bombe, men 

mangler et fl yvåpen». 

• Spioner – hvem som regnes som spion 

og hva som er «lovlig» 

etterretningsvirksomhet er nærmere 

defi nert i TP1 art. 46. Kort sagt er dette 

mennesker som driver etterretning 

under dekke av å være sivil. 

Beskyttet personell 

Hvem som har krav på beskyttelse er 

beskrevet i Genèvekonvensjonenes felles 

(likelydende) art. 3. (artikkelen beskriver 

minimumsbestemmelser. Beskyttelse har 

alle krav på som ikke tar del i fi endtlighetene, 

herunder de som har overgitt seg, er såret 

eller syke eller tatt til fange. De sårede og 

syke skal samles inn og få pleie. De har 

krav på human behandling uten noen 

form for forskjellsbehandling på grunn av 

rase, farge, religion eller tro, kjønn, fødsel, 

formuesforhold, eller liknende forhold. 

Det er forbudt å foreta følgende overfor de 

nevnte personer: 

• Vold mot liv og legeme, især mord, 

lemlestelse, mishandling, tortur og pinsler. 

• Gissel takning. 

• Krenkelse av den menneskelige verdighet, 

ydmykende og vanærende behandling. 

• Domfellelse og henrettelser foretatt 

uten forutgående dom avsagt av en 

regulært opprettet domstol med de 

judisielle garantier som de siviliserte 

folk anser som uunnværlige. 

Mer utfyllende defi nisjoner av gruppene 

som har krav på beskyttelse i forbindelse 

med internasjonal væpnet konfl ikt fi nnes i 

de fi re Genèvekonvensjonene. 

Sanitetens særlige rettigheter og plikter 

Uten sanitetspersonell i en krig vil en rekke 

mennesker dø som kunne vært reddet. 

Mannskap kan (vil) gjenvinne sin 

kampdyktighet på grunn av sanitetstjenesten. 

Videre vil vissheten om at en kan få hjelp 

dersom en blir skadd være av stor betydning 

for soldatenes kampmoral. 

Sanitetspersonellets tjeneste er følgelig 

av militær betydning enda han er defi nert 

som ikke-stridende. På tross av denne 

militære betydningen er rollen som 

sanitetspersonell gitt særlige rettigheter 

og plikter i Folkeretten. Dels skyldes dette 

at en har valgt å prioritere det humanitære 

fremfor det militære. Menneskelivet er 

verdifullt og det er ansett som verdifullt å 

redde liv også i krig. Dels skyldes det nok 

også gjensidighet: mitt lands sanitetspersonell 

har de samme rettigheter og plikter som 

ditt lands sanitetspersonell. 

Sårede skal behandles likt uavhengig av 

hvilket lands sanitetspersonell som fi nner 

dem. 

Prinsippene om gjensidighet i rettigheter 

og plikter stiller krav til alle partene i en 

konfl ikt. Beskyttelsen av sanitetspersonellet 

kan bare oppheves dersom personellet 

brukes til å foreta handlinger som er til 

skade for den andre part og som er utenom 

deres humanitære oppgaver. 

Merking: Hvordan sanitetspersonell skal 

merkes er beskrevet i Genève-Konvensjon 

1 kap VII: Alt personell som har sanitetsoppgaver 

som hovedoppgaver skal bære, 

festet til venstre arm, et armbind, det røde 

kors (eller røde halvmåne) på hvit bunn 

utlevert og stemplet av de militære 

myndigheter, samt et identitetskort. 

beskrevet i GK1 art. 40 og i vedlegg 2, samt i TP1 kap II 

Norge har som nasjon ratifi sert den 3. 

tilleggsprotokoll i Genève konvensjonene. 

TP3 Protokollen innfører et tredje emblem, 

den røde krystall, som kommuniserer 

samme beskyttelse som det røde korset og 

den røde halvmåne. Den er tiltenkt som et 

nytt beskyttende emblem uten politiske 

eller religiøse assosiasjoner og vil trolig bli 

benyttet av fl ere land. Det røde korset vil 

fremdeles være det primære emblemet for 

Norges militære styrker. Det nye emblemet 

vil benyttes unntaksvis i situasjoner der 

dette vil øke beskyttelsen, eller hvis vi 

opererer i en fellesoperasjon med FN der 

dette nyttes. Det nye emblemet kan benyttes 

alene, eller man kan inkorporere det 

røde korset, den røde halvmånen eller begge 

disse symbolene i nedre hjørne av krystallet. 

Den røde davidsstjerne kan benyttes på 

tilsvarende måte. 



I henhold til den første Geneve – Konvensjonen skal sårede og syke samles inn og få 

pleie og behandling, uavhengig av rase, farge, religion, kjønn eller personlig formue. 

Foto: Torgeir Haugaard, FMS. 

316 

Beskyttelse 

Regler for beskyttelse av Sanitetspersonell, 

og geistlige (dvs. prester, imamer, og andre 

sjelesørgere), sanitetsavdelinger og sanitetskjøretøy 

fi nnes både i Genèvekonvensjonene 

og i Tilleggsprotokollene. Også personell 

som har sanitet som bi-oppgave 

er beskyttet når de utfører sin sanitetsfunksjon. 

Defi nisjonene fi nnes i Genèvekonvensjon 

1 art. 24, 25 og i Tileggs Protokoll 1 art. 8. 

Vi leser i Genèvekonvensjon 1, kap III, 

art.19 at: « ...bevegelige sanitetsavdelinger 

kan ikke under noen omstendighet bli 

gjenstand for angrep, men skal til enhver 

tid respekteres og beskyttes av partene i 

konfl ikten.» Videre heter det i GK1, kap IV, 

art.24 at: «Det sanitetspersonell som utelukkende 

arbeider med å søke etter, samle 

inn, transportere eller pleie syke og sårede 

... skal under alle forhold bli respektert og 

beskyttet.» 

Dersom sanitetspersonell skulle falle i 

motpartens hender, heter det i GK1, kap 

IV, art.28 at; « ..de kan bare bli holdt tilbake 

i den utstrekning sunnhetstilstanden 

krever det. (...)de skal ikke bli betraktet som 

krigsfanger. (...)de skal under overoppsyn 

av fagmyndighetene i dette land, og i 

samsvar med sin yrkessamvittighet, fortsatt 

utføre sine medisinske oppgaver … til 

beste for krigsfangene.» TP2, art.7-11 er om 

mulig enda tydeligere enn de over nevnte 

artiklene. 

Med andre ord; Krigens Folkerett framholder 

at sanitetstjenesten må sikres og 

beskyttes, og at sanitetspersonellet derfor 

ikke skal betraktes som et lovlig mål i 

kamphandlingene. Sanitetspersonell er 

faktisk ikke en regulære stridende og skal 

ikke betraktes eller behandles som dette. 

Krigens Folkerett gir heller ikke noen 

anledning til å ødelegge eller ta beslag i 

materiell som er merket med det røde kors 

(eller røde halvmåne/krystall), eller i materiell 

som opplagt benyttes i sanitetstjeneste. 

GK1, kap V, art.33 

Plikter 

For at dette skal kunne respekteres og 

etterleves av partene i en konfl ikt, er det 

nødvendig at sanitetspersonell ikke anses 

som en trussel. Han må derfor ikke under 

noen annen omstendighet enn i selvforsvar 

opptre slik at han kan anses som kombattant 

og regulær stridende! Sanitetspersonell 

har følgelig ikke anledning til å utføre eller 

la seg beordre til oppgaver som ikke har 

direkte med sanitet å gjøre. Det samme 

gjelder kjøretøy, fartøy og installasjoner 

merket med et av de godkjente emblemene. 

GK1, kap VI Når disse er merket skal de utelukkende 

anvendes til sanitetsoppdrag. Det innebærer 

at man ikke frakter ammunisjon i denne 

typen kjøretøy til andre enn egen sanitetsavdeling, 

- og at man ikke transporterer 

kombattant personell som ikke er syke eller 

sårede. 

Tillit: For at Krigens Folkerett skal kunne 

fungere er en avhengig av en gjensidig tillit 

til at partene overholder bestemmelsene - 

ned til den enkelte sanitetssoldat. Årsaken 

fremgår av følgende eksempel: 

En enhet merket med røde kors rykker frem 

for å assistere en stridende avdeling som er 

omringet. Selv om muligheten til eff ektiv 

beskytning er tilstede handler fi enden i 

overensstemmelse med Krigens Folkerett, 

og sanitetsenheten blir ikke beskutt under 

sin fremrykking. Vel fremme og i dekning 

fj erner enheten sine røde kors og deltar 

som vanlige stridene sammen med avdelingen. 

Svikefull handling: I eksemplet foran 

ble det oppnådd en militær fordel på feil 

grunnlag; det ble begått en svikefull handling. 


Det sier seg selv at dersom det er den 

minste tvil om at noe tilsvarende kan skje, 

så vil tilliten til at den ene part overholder 

Folkeretten være ødelagt. Derved blir sanitetens 

mulighet til å redde liv i den videre konfl ikten 

vesentlig redusert. Så lenge en er sanitetspersonell 

så har en plikter og rettigheter 

som ikke under noen omstendighet kan bli 

trukket tilbake. GK1 art. 7 

Behovet for at partene skal ha tillit til at 

Krigens Folkerett blir fulgt er så vesentlig at 

Norge har pålagt seg selv restriksjoner utover 

det lovens bokstav tilsier. Folkeretten åpner 

for muligheten til at Sanitetspersonell 

kan beordres til å ta av seg Genferkorset, 

levere inn sitt sanitets identitetskort og 

tjenestegjøre for eksempel som infanterist 

- forutsatt at dette ikke skjer på en svikefull 

måte. Men det er en fare for at partene i en 

konfl ikt kan oppleve en slik handling som 

et tillitsbrudd og at det derved underminerer 

respekten for Folkeretten. I iverksettelsesbrev 

av 22 januar 2008 (Vedlegg NN) fastslår 

Forsvarssjefen at personell som benytter 

beskyttelsesemblem (har sanitet som 

hovedoppgave) ikke kan skifte status i 

løpet av en og samme kontingent. 

Sanitetspersonellet og selvforsvarstanken 

Selvforsvarstanken har sin etiske begrunnelse 

i menneskets ukrenkelige verdi: Du har rett 

til å forsvare deg hvis noen forsøker å skade 

eller drepe deg. Som sanitetspersonell skal 

du utelukkende benytte våpenet ditt i den 

hensikt å stanse et angrep – skyte for å få 

vold til å opphøre. Prinsippet er at våpenet 

skal brukes i selvforsvar, der dette er siste 

eller eneste utvei. 

Sanitetspersonellet har hovedsakelig 

anledning til å øve selvforsvar i følgende 

scenarier som medfører vanskelige valg og 

problemstillinger: 

• Direkte angrep rettet mot sanitetspersonellet. 

Du har rett til å heve våpen og løsne 

skudd mot fi enden i forsvar av eget liv. 

Men når, eller på hvilken avstand skal 

du skyte? Pistol har praktisk skuddvidde 

30-50 meter. 

Hva når fi enden beskyter deg på 200 

meters avstand? Er det da nærforsvar å 

gripe en HK- 416 eller en M72 og skyte 

tilbake? Tenk om fi enden ikke har sett 

det røde korset fordi det var tildekket av 

møkk (for eksempel fordi du ikke hadde 

vasket kjøretøyet eller armbindet 

skikkelig). Kan det være et bedre selvforsvar 

å markere tydeligere at man er 

en sanitetsenhet og gå i dekning – enn 

å besvare ilden på langt hold? 

Omstendighetene må avgjøre dette. 

• Direkte angrep mot pasienten. 

Pasienten er i din varetekt og du har 

ansvaret for pasientens liv og helse. 

Pasienten kan ikke forsvare seg, og 

har midlertidig gått ut av sin rolle som 

kombattant. Ved et angrep mot pasienten, 

enten i kjøretøy eller i forlegning, har 

du ikke bare rett til å øve selvforsvar 

på vegne av pasienten, det er din plikt! 

Vanskelige valg oppstår om du står i 

situasjoner der det å forsvare pasientens 

liv ser ut til å innebære at du vil miste 

ditt eget. 


Alt personell som har sanitetsoppgaver som hovedoppgave, 

skal bære sanitetsmerke på venstre arm.Foto: Torgeir Haugaard, 

FMS. 


318 

Når kjøretøy er merket med det røde korset skal det utelukkende anvendes 

til sanitetsoppdrag. Det får følger for hvem og hva en kan transportere. 

For at krigens folkerett skal kunne fungere er en avhengig av gjensidig tillit 

til at partene overholder bestemmelsene. 

Internasjonale operasjoner og 

Genève-Konvensjonen 

I det etterfølgende vil en del problemstillinger 

av betydning for personell som deltar i 

en internasjonal operasjon bli drøftet. 

Det gjelder rene FN-operasjoner (som de 

klassiske fredsoperasjonene Norge har stilt 

styrker til, for eksempel UNEF, UNIFIL og 

UNPROFOR), koalisjonsoperasjoner (Korea, 

Gulfkrigen, KFOR m.fl .) og rene NATO-ledede 

operasjoner (for eksempel bombingen av 

Jugoslavia i 1999 og ISAF). Forsvarssjefens 

direktiv av januar 2008 om etterlevelse av 

enkelte folkerettsforpliktelser vedrørende 

saniteten er vedlagt bak i boka (Vedlegg 2). 

FN-operasjoner 

FN har som organisasjon aldri ratifi sert 

Genève-konvensjonene, men medlemslandene 

som stiller styrker til en slik 

operasjon likevel bundet til å etterleve 

konvensjonene, fordi hvert enkelt 

medlemsland som deltar i styrken har ratifi sert 

dem, eller er bundet av sedvaneretten. 

Customary International Humanitarian Law, Volume 1, Rules, 2005 

Et annet moment er at det ville være et 

særdeles dårlig signal til partene i en 

konfl ikt om FN-styrken som skal drive 

fredsoperasjoner, enten de er av fredsopprettende 

eller fredsforebyggende karakter, 

selv ikke overholder internasjonale lover og 

regler. 

De Forente Nasjoners generalsekretær har 

derfor fastsatt retningslinjer som, bygger 

på folkeretten og pålagt alle nasjoner som 

stiller styrker til FN-operasjoner å forsikre 

seg om at innholdet og prinsippene som 

gjelder i de viktigste konvensjonene, 

protokollene og sedvaneretttsreglene er 

kjent for alt personell som deltar i styrken. 

NATO-/koalisjonsoperasjoner 

Når det gjelder de to øvrige typer operasjoner 

– rene NATO-operasjoner og koalisjonsoperasjoner, 

så er argumentene akkurat de 

samme som for FN-ledede operasjoner. 

Alle land som har underskrevet og ratifi sert 

en internasjonal konvensjon eller protokoll 

er bundet til å følge denne. Også når et 

land ikke har skrevet under en protokoll, 

kan de på grunn av sedvanerett likevel 

være bundet av deler av protokollen. Det 

kan by på et juridisk problem dersom norske 

styrker står under en annen stats operative 

kommando – og den andre staten ikke har 

ratifi sert de samme konvensjonene som 

Norge har (og det heller ikke dekkes av 

sedvaneretten). 

Hvordan skal for eksempel norske styrker 

forholde seg til fanger som de tar i en lokal 

konfl ikt (geriljakrig /frigjøringskrig) der 

de norske styrkene er under kommando 

av en stat som ikke er forpliktet til å følge 

tilleggsprotokollene (TP2 gjelder interne 

konfl ikter/borgerkriger)? Norske styrker er 

forpliktet til å behandle slike fanger som 

legale krigsfanger med de rettigheter disse 

har, mens den andre nasjon kanskje betrakter 

dem som terrorister og ikke vil godta 

fangene som lovlig stridende. 


Dette er et juridisk problem som norske 

myndigheter har søkt å motvirke ved å 

reservere vårt personell mot deltagelse 

i handlinger der problemet kan oppstå. 

Folkerettseksperters råd har vært at norske 

styrker bare bør stilles under fremmed 

kommando når Norge og landet som 

fører kommando er forpliktet til å følge de 

samme konvensjoner og protokoller. 

Det vesentlige poenget her er at norske 

soldater er forpliktet til å følge norsk lov og 

de forpliktelsene Norge folkerettslig har 

påtatt seg, også dersom den over nevnte 

situasjonen skulle oppstå. 

Sanitetspersonell i 

internasjonale operasjoner 

Hvilke regler gjelder for sanitetspersonell i 

operasjoner som ikke kan defi neres som 

en væpnet konfl ikt, men mer som en 

fredsbevarende operasjon i forkant (for å 

forebygge) eller etterkant av en konfl ikt? 

Genèvekonvensjonene gjelder som kjent 

kun en internasjonal væpnet konfl ikt, og 

tilleggsprotokollene frigjøringskriger og 

væpnede interne konfl ikter (med unntak 

av TP I som også gjelder internasjonale 

konfl ikter). 

Generelt er å si at reglene fra Genèvekonvensjonene 

og Tilleggsprotokollene skal følges 

uansett av to viktige prinsipielle grunner: 

1. Det er viktig for en fredsbevarende 

styrke som opererer i et konfl iktområde 

fordi det ville være svært problematisk 

dersom FN-styrken/NATO styrken skal få 

partene til å følge internasjonale lover 

og regler og det oppleves at de ikke 

gjør det selv. 

2. Av pedagogiske og moralske grunner 

bør man ikke trene på å overholde 

visse regler – for så å bryte de samme 

reglene når det måtte passe en. At man 

trener på å følge Genèvekonvensjonene 

på øvelser her hjemme bør selvsagt 

også medføre at man følger de samme 

reglene i en utenlandsoperasjon også 

dersom det for øyeblikket ikke er krig i 

området. 

Forsvarssjefen har i Direktiv om etterlevelse 

av enkelte folkerettsprinsipper vedrørende 

saniteten fra 2008 klargjort gjeldene 

bestemmelser for Norsk personell. Direktivet 

fi nner du i Vedlegg 2 av denne boka. 

Folkeretten i vår tid 

Siden vedtakene av de fi re 

Genèvekonvensjonene i 1949 har det vært 

foretatt mange og grove overgrep mot 

Folkeretten. Det norske Forsvarets økende 

utenlandsengasjement bringer våre soldater 

i kontakt med mennesker som har andre 

syn på Folkeretten enn det som er vanlig 

i Norge. De kan for eksempel hevde at 

konvensjonene er avleggs og at det er så 

mange eksempler på grupper som bryter 

dem at vi heller ikke kan la oss begrense. 

Det kan bli hevdet at vi må være praktiske 

og realistiske for å oppnå våre mål, og at 

det ikke nytter at vi skal følge et sett regler 

når motstanderne følger et annet. 

Til dette er det å si at vårt samfunn og de 

verdier vi som kulturnasjon står for, er nært 

knyttet opp til prinsippet om respekt for 

lov og rett. Norge har som nasjon ratifi sert 

en rekke avtaler - og vi er som norske 

statsborgere forpliktet til å følge avtalene 

på samme måte som vi følger norsk lov 

forøvrig. 


Sanitetspersonell har rett til å utøve selvforsvar når han blir angrepet direkte. Han 

skal forsvare livet til sine pasienter og kan forsvare livet til annet personell som 

utfører nærforsvar av sanitetsinstalasjoner. Trening av skyteferdighet er derfor en 

nødvendig del av sanitetspersonellets utdanning. 


320 

Dersom vi ikke forsvarer prinsippene og 

verdiene i vår kultur hvem skal da gjøre 

det? Hvem er det som skal fremme 

menneskeverd og menneskerett dersom 

det ikke er oss? 

Kort kan en si at selv om det å følge Krigens 

Folkerett kan være upraktisk, så er verdiene 

av det å følge folkeretten så grunnleggende 

for vårt samfunn at vi likevel velger å gjøre 

det. 

Norske styrker kan også komme til å 

tjenestegjøre i land der det ikke har vært 

tradisjon for å følge Folkeretten. Partene 

i slike konfl iktområder vil lett tolke eller 

se andres handlinger ut fra egen erfaring; 

som tillitsbrudd og som bekreftelse på at 

heller ikke de trenger å følge Folkeretten i 

fremtiden. I slike misjoner må norsk personell 

vise ekstra varsomhet. Dette kapittelet har 

særlig fremhevet behovet for å være varsomme 

med endring av personellets status. 

Det samme gjelder restriksjoner 

på hva eller hvem som transporteres i 

sanitetskjøretøy. 

Det er også et poeng at moderne kriger 

oftere dreier seg om å vinne lokalbefolkningens 

støtte, enn å erobre et visst terreng. 

Selv om en motpart for eksempel ikke viker 

tilbake for å angripe sivile, har vi alt å tjene 

på å innrette våre operasjoner slik at sivile 

spares. 

Siden sanitetspersonellet ikke kan utføre enkelte fellesoppgaver som væpnet 

vakthold av felles leir, er det rimelig at vi påtar oss andre oppgaver til felles beste 

– for eksempel av hygienisk eller miljøskapende art. Dersom vi bruker Geneve – 

konvensjonen som en unnskylding for latskap er vi med på å undergrave respekten 

for dem. 

Klassiske problemstillinger 

For å konkretisere konsekvenser av folkerettslige 

forpliktelser for norsk sanitetspersonell 

vil vi her beskrive noen klassiske 

problemstillinger som er gjengangere fra 

fl ere utenlandsmisjoner: 

Kan sanitetspersonell (art. 24 personell) 

brukes til andre oppgaver enn rene 

sanitetsoppgaver? 

Svaret er NEI – det kan de ikke. 

Dette betyr i praksis at: 

• Sanitetspersonell IKKE kan gå væpnet 

vakt i et felles forlegnings område med 

mindre det er vakthold av ren administrativ 

karakter. For eksempel kan en ikke 

ha leirvakt når en er forlagt sammen 

med bataljonenes kommandoplass eller 

med et stabskompani. 

• Sanitetspersonell IKKE kan betjene 

avdelingsvåpen – kun personlige våpen. 

• Men sanitetspersonell KAN være 

bevæpnet sidemann på «ikke-sanitetstransporter» 

da dette kan sees på som 

et forsvar for personen selv – og ikke av 

lasten kjøretøyet medbringer. 

Kan sanitetspersonell endre status – ta 

av seg Genferkorset og bli stridende? 

I henhold til Folkeretten er svaret ja. 

Militær sjef kan beordre sanitetspersonell 

til å ta av seg armbånd, levere inn San I-kort 

og bli stridende, men den stridende kan 

da ikke umiddelbart etterpå gå tilbake til 

sin beskyttede status og igjen bli sanitetspersonell. 

Når man konverterer fra ikke-stridende 

til stridende er det viktig at man ikke gjør 

det på en svikaktig måte. Imidlertid er det 

verken fornuftig eller heldig å gjøre alt som 

ikke er forbudt ved lov. I iverksettelsesbrev 

av 22 januar 2008 fastslår Forsvarssjefen at 

personell som benytter beskyttelsesemblem 

(har sanitet som hovedoppgave) ikke 

kan skifte status i løpet av en og samme 

kontingent. 


Kan man transportere ammunisjon eller 

stridsdyktig personell i en ambulanse? 

Hovedregel er at ambulanser kun skal 

brukes til å transportere sårede og syke og 

nødvendig sanitetspersonell. Friskmeldte 

som er ferdigbehandlet kan ikke returneres 

til egen avdeling i en merket ambulanse, 

men må hentes av egen avdeling eller 

fraktes i umerkede kjøretøyer. Ammunisjon 

skal ikke transporters i ambulanse. Både 

av hensyn til signaleff ekten til partene og 

av hensyn til det internt pedagogiske bør 

dette også gjelde transport av ammunisjon 

til en sanitetsavdeling. Pasientens personlige 

våpen kan taes med samtidig med pasienten, 

men av de samme årsakene anbefaler vi at 

hans ammunisjon ikke taes med i ambulansen, 

men blir overlatt til annet personell fra 

hans avdeling. 

Et viktig prinsipp i all militær trening lyder: 

«train as you fi ght» – det bør også gjelde 

Genèvekonvensjonene. En ambulanse kan 

for eksempel bli stanset i en kontrollpost 

tilhørende en av partene. Dette har norsk 

personell erfart mange ganger både i 

Midtøsten og på Balkan. 

Dersom man medbringer fl ere kasser 

håndvåpenammunisjon vil det selvsagt 

ikke styrke egen enhets troverdighet – i alle 

fall har man et tungt forklaringsproblem. 

Kan egne soldater behandles før 

eventuelt andre (sivile eller medlemmer 

av en lokal militia)? 

Her sier GK 1 art. 3 (fellesbestemmelser): 

«…Personer som ikke tar del i 

fi endtlighetene…skal under alle forhold 

bli behandlet humant og uten forskjell av 

ugunstig art på grunn av rase, hudfarge, 

religion eller tro, kjønn, fødsel, formuesforhold, 

eller noe liknende forhold.» 

Det skal heller ikke diskrimineres på grunn 

av nasjonalitet. Gk 1, art 12 

Dette må tolkes slik at når en norsk styrke 

opererer i et misjonsområde og det er 

åpenbart at det dreier som om liv og helse/ 

øyeblikkelig hjelp – skal kun medisinske 

kriterier legges til grunn for om 

sanitetspersonell tilhørende styrken er 

forpliktet til å gripe inn for å hjelpe den 

eller de som ber om slik hjelp. 

Vurderinger som må gjøres kan for 

eksempel være: 

• Finnes det et lokalt hjelpeapparat som 

normalt utfører tilsvarende tjeneste? 

• Tiden det vil det ta for å tilkalle lokal hjelp 

sett i forhold til den risiko det vil innebære 

for pasienten å måtte vente. 

Som alltid skal sikkerhet vurderes; hva er 

risikoen for skader på eget hjelpepersonell? 

Hva gjør jeg når den tilskadekomne ligger i 

et minefelt, vi er under direkte ild osv. 

Det er viktig å huske på at så lenge man 

bærer et armbind med et av Genèvekonvensjonens 

godkjente emblem så er man 

primært forpliktet overfor folkeretten 

(se art. 3 ovenfor) og sekundært overfor 

egen avdeling. Det betyr for eksempel at 

pålagt beredskap for egen avdeling ikke 

skal hindre en i å yte øyeblikkelig hjelp 

dersom det er fare for at liv kan gå tapt og 

slik hjelp fra andre ikke kan nå frem i tide. 

Kan man nekte å lystre ordre dersom 

man vet at ordren er i strid med 

Genèvekonvensjonene? 

Svaret må bli JA! Prinsippene fra Nürnberg 

domstolen gjelder fortsatt (rettsoppgjør i 

Nürnberg, Tyskland etter annen verdenskrig) 

og er nå blitt en del av sedvaneretten. 

sedvanerettsregel 154; en hver stridene har plikt til 

å nekte å lyster en ulovlig ordre. 

Dersom du utfører en ordre som du vet er 

i strid med folkeretten kan du bli holdt 

straff erettslig ansvarlig Sedvanerettsregel 151. 

Et eventuelt skyldspørsmål avgjøres ikke 

av generaler eller politikere. Dersom Norge 

som nasjon ikke selv gjennomfører et rettsoppgjør 

for brudd på folkeretten vil det 

være overlatt til jurister ved en internasjonal 

straff edomstol. 

Kommer du opp i en situasjon der du er i 

tvil er det mulig å kontakte ekspertise her 

hjemme. Du kan kontakte FOHK for spørsmål 

om folkerett, alternativt anbefales du å 

kontakte den som har undervist i temaet 

Folkerett før du dro ut i misjonsområdet. 



322 

Hva gjør jeg når det er tvil om en pasient 

er en terrorist eller ikke, og hvilke følger 

får det for meg som sanitetspersonell? 

Det generelle svaret på dette er at når 

du befatter deg med personer som ikke 

omfattes av Krigens Folkerett, så skal du 

fortsatt handle i overensstemmelse med 

norsk lov. 

Terrorister blir i den sammenheng å anse 

som kriminelle. Loven må anvendes i 

forhold til situasjonen som du befi nner deg 

i. Eksempelvis er prinsippet om rett til 

selvforsvar også gjeldene i norsk lov og 

gjelder følgelig også når det er en mulig 

terrorist som du forholder deg til. 

Tenk sikkerhet! Medisinsk behandling 

prioriteres i det sivile Norge med utgangspunkt 

i pasientens medisinske tilstand, ikke 

på bakgrunn av om den som er skadd er 

lovbryter eller ikke. 

Helsepersonell omfattes av taushetsplikten 

og skal følgelig ikke angi pasienter til politiet 

dersom de får opplysninger i forbindelse 

med sitt arbeide. Unntaket fra dette er når 

det er nødvendig for å avverge alvorlig skade 

på person eller eiendom; da skal helsepersonellet 

varsle politi. I eksempelet med en 

mulig terrorist, der du er overbevist om at 

det ikke å varsle vil innebære stor fare for 

skade på personer eller eiendom, så varsler 

du norsk militær politi (MP). Norsk MP varsles 

fordi også de skal følge norsk lov. I alle de 

nevnte eksemplene vil det være naturlig å 

involvere helsefagspersonell. 

En av kjennetegnene ved borgerkrigene på Balkan var de gjentatte overgrepene 

og bruddene på folkeretten. Foto: Torgeir Haugaard/FMS. 

Hva gjør jeg dersom jeg observerer 

brudd på Folkeretten, men ikke er i 

stand til å hindre at det fi nner sted? 

Denne problemstillingen var aktuell for 

eksempel da FN-personell var øyenvitner til 

overgrep mot sivilpersoner som hadde søkt 

tilfl ukt i FN «sikre» enklaver under krigen i 

Bosnia. 

Dersom vi ikke er i stand til å hindre overgrep 

og brudd på konvensjonene, kan vi i 

hvert fall bidra til fremtidige rettsoppgjør 

ved å dokumentere det som skjer. Vær nøye 

med å beskrive tid, sted og detaljer ved 

situasjonen. Hvem utførte udådene: 

antallet/uniformsmerking/personbeskrivning. 

Hva skjedde og hvem er observatørene 

som kan bekrefte at dette var tilfelle. 

Ta gjerne bilder for dokumentasjon, men 

husk egen sikkerhet. Det er ikke sikkert at 

de som utfører ugjerninger vil sette pris 

på å bli tatt bilde av. På den ene side kan 

vissheten om billedtakning føre til at folk 

modererer seg. På den annen side kan det 

medføre en risiko for den som tar bildet. 

Vurder! Send signerte bekreftelser på hva 

som fant sted, gjennom militær tjenestevei, 

til sjef for den norske kontingenten i 

misjonsområdet: NCC (National Contingency 

Commander). 

Dersom du mot all formodning skulle oppleve 

at norsk militært personell foretar seg 

handlinger som strider mot Folkeretten har 

du et ansvar for å gjøre dem oppmerksom 

på at så er tilfelle. Du kan henvise til dette 

kapittelet. 

Om en muntlig henvendelse ikke fører 

frem, bør denne gjøres skriftlig og sendes 

tjenestevei til FOHK. Ved tjeneste i utlandet 

sendes henvendelsen til NCC som er FOHKs 

representant. I ekstreme tilfeller kan det 

være tjenelig å sende kopi av denne typen 

henvendelser direkte til mottaker. Dette må 

vurderes i forhold til faren for å bli opplevd 

som illojal. 

Forsvaret vurderer å innføre tiltak for å sikre 

rapportering av brudd på Folkeretten 

i forbindelse med debrief etter 

utenlandsmisjoner. 


REFERANSER 

Dahl AW. Håndbok i militær folkerett. 

Cappelen akademiske forlag, Oslo, 2008. 

Customary International Humanitarian Law, 

Volume 1, Rules, 2005. 

Genevekonvensjonene av 1949 med 

tileggsprotokoller. Røde Kors, 2007. 

Sjøforsvarsstaben. SAP-70. Håndbok i 

sjøkrigens folkerett. Forsvarets 

overkommando, 1996. 

Protocol Additional to the Geneva 

Conventions of 12 August 1949, and 

relating to the Protection of Victims of 

International Armed Confl icts (Protocol I), 8 

June 1977. 

Protocol Additional to the Geneva 


relating to the Protection of Victims of 

Non-International Armed Confl icts 

(Protocol II), 8 June 1977. 

Protocol additional to the Geneva 


relating to the Adoption of an Additional 

Distinctive Emblem (Protocol III), 8 

December 2005 

Convention for the Protection of Cultural 

Property in the Event of Armed Confl ict 

with Regulations for the Execution of the 

Convention 1954. 

Convention on the prohibition of military or 

any other hostile use of environmental 

modifi cation techniques. Geneva May 18, 

1977. 

JD (Justis og politidepartementet). Lov om 

styrking av menneskerettighetenes stilling i 

norsk rett (menneskerettsloven). 1999. 

Kovhler, hans. Manilla Lectures 2002. 

Terrorism and quest for just a world order. 

Quezon city, Manilla, FSJ book world, 2002. 

International Criminal Court. 

http://www.icc-cpi.int/ 

International committee of the Red Cross. 

http://www.icrc.org/ 


Dahl AW. Håndbok i militær folkerett. 

Cappelen akademiske forlag, Oslo, 2008. 

International Criminal Court. 

http://www.icc-cpi.int/ 

International committee of the Red Cross. 

http://www.icrc.org/ 

Customary International Humanitarian Law, 

Volume 1, Rules. 2005. 

Daniel Munoz and Jean Jacques Fresard. 

Roots of behaviour in war; Understanding 

and preventing IHL violations. 2004. 

Brigader Svein Ødegården. Kampsoldater 

eller fredsbyggere. Artikkel i NMT no 1 

2007. 



324 


33. Masseskade; 

organisering og 

ledelse 

Ved en masseskade gjelder det å redde fl est mulige liv og å unngå ytterligere forverring av 

de skadde. «Mest mulig hjelp til så mange som mulig med tilgjengelige ressurser». 

I dette kapittelet skal vi se nærmere på hvordan vi organiserer hjelpeapparatet og hjelpen 

for å redde liv, og begrense skader, i situasjoner der et større antall personer er skadd. 

Organisering og ledelse er befalets oppgave, men god kunnskap om prinsippene vil gjøre 

øvrig sanitetspersonell bedre i stand til å utføre sin del av jobben. 

325

326 

Redningstjeneste 

Med redningstjeneste menes den off entlige 

organiserte virksomhet som utøves i 

forbindelse med øyeblikkelig innsats for å 

redde mennesker fra død og skader som 

følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner. 

I Norge er det Hovedredningssentralene 

(HRS) som i fredstid koordinerer og leder 

redningstjenesten. HRS leder sjø- og 

fl yredning, styrer sentrale/nasjonale 

ressurser (f eks redningshelikoptrene) og 

koordinerer mellom forskjellige lokale 

redningssentraler (LRS). 

Lokal redningssentral (LRS) fi nnes ved hvert 

politidistrikt. Melding om ulykker eller 

savnede personer gis over nødnummer 112 

som går til den nærmeste politimyndighet. 

Det er to Hovedredningssentraler i Norge: 

Hovedredningssentralen for Sør-Norge 

(HRS-SN) og Hovedredningssentralen for 

Nord-Norge (HRS-NN). Skillet for ansvarsområdet 

til disse to sentralene går ved 65 

grader nordlig bredde. I fredstid kan 

Hovedredningssentralene benytte 

Forsvaret som en ressurs. 

Store ulykker og katastrofer i 

fredstid 

Ved ulykker og katastrofer vil nødetatene 

(brann, politi og helse) organisere seg etter 

eksisterende lover, direktiv og forskrifter. 

Det er politiets oppgave å lede innsatsen på 

et skadested i fredstid. (være innsatsleder) 

Militær støtte ved store ulykker og 

katastrofer 

Du kan i løpet av førstegangstjenesten din 

komme til å oppleve at du og din avdeling 

blir beordret til innsats ved ulykker og 

katastrofer. Hvis din avdeling blir gitt ordre 

om å delta ved en slik hendelse vil den 

militære avdelingssjefen melde seg for 

Innsatsleder og få tildelt oppdrag av denne. 

For at et stort skadested ikke skal bli unødig 

kaotisk, er det viktig å være disiplinert. 

Det er viktig å huske er at din militære sjef 

fortsatt er din overordnede, og at 

Innsatsleder er din sjefs overordnede. 

Oppgaver som din enhet kan få tildelt kan 

være; sikring, holde sperringer, bidra med 

bærelag, gjennomføring av søk, gi 

førstehjelp til pasienter, transport osv. 

Organisering og lokalisering av ressurser er svært viktig for eff ektivt arbeid på et større skadested. Et velorganisert skadested kan kreve vesentlig 

plass. Er ulykken stor, vil det relative behovet for størrelsen på innsatsstedet være tilsvarende mye større. Illustrasjon: NLA.

Organisering ved store ulykker og 

katastrofer 

Følgende betegnelser vil vanligvis benyttes 

på det personellet som leder på skadestedet: 

• Innsatsleder (IL) leder hele innsatsen 

på skadestedet. Normalt vil en erfaren 

polititjenestemann ha denne funksjonen. 

Innsatsleder disponerer fagledere 

som igjen leder innsatsen innen sine 

fagfelt. 

• Fagleder Helse (FLH) er fagmedisinsk 

ansvarlig på skadestedet. Det er oftest 

en lege (kommunelege, luftambulanselege) 

som har denne funksjonen. 

Er det ingen lege til stede plukkes det 

ut en erfaren ambulansearbeider eller 

sykepleier til å ta denne jobben. 

• Operativ Leder Helse (OLH) er vanligvis 

en erfaren ambulansearbeider eller en 

sykepleier med bred prehospital erfaring. 

Dennes oppgave er å organisere 

sanitetstjenesten etter Fagleder helse 

sine retningslinjer. 

• Fagleder Brann (FLB) er oftest en 

erfaren brannmann. 

• Fagleder Orden (FLO) er polititjenestemann. 

Når det er en stor ulykke vil Innsatsleder 

kunne anmode den lokal redningssentralen 

eller hovedredningssentralen om ytterligere 

støtte, for eksempel hjelpestyrker. 

Enheter fra Sivilforsvaret, Forsvaret og 

frivillige organisasjoner er eksempler på 

slike styrker og utgjør en del av 

Totalforsvaret i Norge. 

Ved Åstadulykken 4. januar 2000 deltok 

for eksempel hjelpestyrker fra Forsvaret, 

Sivilforsvaret og Røde Kors. Et eksempel 

på en annen type ekstraordinær situasjon 

der Forsvaret bidro er vårfl ommen 1995 

ved Lillestrøm. 

Militære avdelinger kan være først på 

skadested, og de som er rammet av ulykken/ 

katastrofen. Dette var tilfelle i rasulykken i 

Vassdalen, i 1986, hvor 16 soldater mistet 

livet. I disse tilfellene må den militære 

avdelingen, eventuelt med støtte fra andre 

militære avdelinger, fungere som redningsorganisasjon 

frem til Redningstjenesten 

er på plass. For å lette arbeidet og muliggjøre 

et godt samarbeide med den sivile 

redningstjenesten er det viktig at man 

opererer med de samme strukturene og 

funksjonene. 

Masseskadeorganisering og ledelse Kapittel 33. 

Store ulykker i situasjoner uten 

sivil redningstjeneste 

Som nevnt over kan militære avdelinger 

være de første på skadested, og kanskje 

være direkte rammet av hendelsen. 

I utenlandsoperasjoner, som f eks i 

Afghanistan, er de militære styrkene ofte 

de eneste redningskapasitetene som er 

tilgjengelige. I trusselsituasjoner og strid 

kan militære ressurser være de eneste som 

kan utføre redningstjenesten. 

På et ulykkessted er det viktig å spare tid 

og redde liv. For å oppnå det må alle som er 

involvert i hjelpearbeidet forstå hverandre 

og arbeide etter de samme prinsippene. 

Huskeregelen FORSTÅTT kan være til hjelp 

for å oppnå dette: 

F - Forberedelse på vei ut. Hva en kan vente 

seg og fordeling av oppgaver. 

O - Oppmarsj og organisering ved ankomst. 

Sette ut veipost og start merking av 

personell og området. 

R - Rekognoser området, foreta en 

risikovurdering og start organisering av 

ressursene, bl a Helikopterlandingsplass. 

S- Sikre for å hindre ytterligere skade og gi 

en situasjonsrapport til nærmeste 

overordnede. 

T - Tiltak på pasient ved å foreta triage, som 

betyr sortering/prioritering av pasienter 

etter hjelpebehov. 

Å - Åstedshåndteringen er viktig for at alle 

skal kunne utføre samordnt innsats. 

T - Tilbakemelding fortløpende. 

T - Transport til endelig behandling så raskt 

som mulig. 

Innsatsleder er på dette tidspunktet den 

militære leder som først ankom skadestedet. 

En skade av stort omfang vil kreve en leder 

som vet hva som skal gjøres, kan 

administrere et stort antall mennesker og 

ikke mister besinnelsen under stort press. 

327

328 

I militær sammenheng defi neres en masseskade som en situasjon der det er 

et vesentlig misforhold mellom antallet skadde og lokalt tilgjenglige ressurser. 

I slike situasjoner vil personell fra andre enheter trekkes inn. 

En masseskade er ofte uoversiktlig og 

situasjonen kan fremstå kaotisk. 

Innsats leder vil kunne bli avløst av en 

militær leder med mer erfaring og kunnskap 

etter hvert som denne når frem til skadestedet. 

En eventuell utskiftning av Innsatsleder må 

avveies i forhold til det vesentlige behovet 

for kontinuitet i arbeidet som disse 

situasjonene krever. 

Bistandsressurser 

Innsats ved større ulykker/katastrofer er 

avhengig av deltakelse fra mange forskjellige 

ressurser og tjenester. Innsatsstyrkens totale 

sammensetning vil være situasjonsavhengig. 

Samarbeidspartnere på skadestedet kalles 

bistandsressurser. I det følgende vil vi beskrive 

noen vesentlige norske bistandsressurser. 

Militære bistandsressurser 

I prinsippet kan en hver militær kapasitet 

eller avdeling brukes av Redningstjenesten 

når det er påkrevd. Noen avdelinger har 

redningstjeneste som spesifi sert oppdrag 

i sine daglige operasjoner. Eksempler på 

dette er Luftforsvarets 330 skvadron som 

opererer redningshelikoptrene, og Kystvakten. 

Nedenfor følger noen andre ressurser med 

spesiell kompetanse og kapasitet: 

Militærpolitiet 

Alle forsvarsgrenene har sine egne MP 

avdelinger der en kan gjennomføre sin førstegangstjeneste. 

Militærpolitiet er stort sett 

stasjonert ved de største leirene. 

Deres generelle oppgaver er blant annet 

vakt og sikringsoppdrag, trafi kktjeneste og 

etterforskning av militære saker som 

eksempelvis ulovlig fravær, bruk av doping 

og rusmidler, brudd på ro og 

ordensbestemmelser og tapt/stjålet utstyr. 

De skal dessuten bistå politi – og lensmannsetaten. 

Sanitetspersonell vil blant 

annet kunne måtte forholde seg til MP i forbindelse 

med trafi kkulykker, voldsutøvelse 

og masseskader. 

Brann/ havari 

Luftforsvaret har brannog havariavdelinger 

på beredskap på sine fl ystasjoner. De har 

fokus på slukking og kontroll på branner. De 

er også trenet for redningstekniske oppdrag 

og har kapasitet til å håndtere olje/ drivstoff 

lekkasje. 

Bergning 

Bergning er en avdeling innen hæren og 

har som primæroppgave å støtte andre 

hæravdelinger med bergning av kjøretøy. 

De har kapasitet til å berge og sikre de fl este 

kjøretøy innen Forsvarets organisasjon. 

De har også kompetanse og materiell til 

frigjøring av personell som sitter fastklemt. 

EOD (Explosive Ordonance Disposal) 

EOD-personell har som oppgave å sikre og 

destruere miner, bomber og andre eksplosiver. 

De har en grundig opplæring i gjenkjenning 

og eventuell desarmering og/eller destruering 

av forskjellige typer eksplosiver. 

EOD besitter mye spesialisert materiell til 

sine arbeidsoppgaver.

Sivile bistandsressurser 

Ambulansetjenesten/ AMK 

(Akuttmedisinsk Kommunikasjonssentral) 

Ambulansetjenesten i Norge har både 

private og off entlige aktører og er en del av 

det akuttmedisinske beredskapen utenfor 

sykehuset. De ulike ambulansetjenestene i 

landet har variable oppdragsmengder. 

Deres oppdrag er behandling på skadested, 

transport av pasienter til behandling 

og transport hjem etter behandling. 

Ambulansen skal være bemannet med 

minimum en person med fagbrev. 

Det er vanlig at lege har delegert oppgaver 

til ambulansepersonellet. Det gir dem 

myndigheter til å utføre medisinske 

oppgaver som innleggelse av venekanyle, 

utdeling av medisiner, intubasjon etc. 

AMK sentralene varierer i størrelse. 

Deres oppgave er å ta imot nødtelefoner, 

formidle oppdrag, planlegge oppdrag og 

sørge for tilstrekkelig medisinsk beredskap. 

Det vil si at dersom et område «tømmes» 

for ambulanseressurser, vil AMK kunne 

rekvirere og forfl ytte andre enheter fra 

nærliggende områder slik at en minimumsberedskap 

er tilstede på fl est mulig områder. 

Ressurser knyttet til sentralen kan være 

akutt ambulanser, transport ambulanser, 

luftambulanse og båtambulanse. 

Politi – og lensmannsetaten 

Politi- og lensmannsetaten er spredt 

utover hele landet. Deres oppgaver kan 

bestå i oppdrag som ordenstjeneste, trafi kktjeneste, 

etterforskning, avhør, ivaretakelse 

av anmeldelser og samarbeid med andre 

nødetater. Organisering vil være forskjellig 

fra distrikt til distrikt med alt fra mindre 

lensmannskontorer til større politistasjoner. 

Brannvesen 

Hver kommune i Norge er lovpålagt å 

etablere en brannbredskap. Organisatorisk 

sett blir dette forskjelllig løst, men de fl este 

steder er det satt sammen vaktlag. 

Vaktlagene kan ha vakt på brannstasjon, 

men det er også kommuner som har valgt å 

ha personell på hjemmevakt. Brannvesenet 

har et stort fokus på forebyggende arbeid. 

Brannvesenets oppgaver er vedlikehold 

av utstyr og anlegg, i tillegg til beredskap 

for innsats ved brann og forskjellige typer 

ulykker (eksempelvis industriulykker, 

trafi kkulykker og eventuelle gassutslipp). 


Sivilforsvaret 

Sivilforsvaret er en statlig organisasjon som 

er forholdsvis likt Forsvaret i sin oppbygning, 

og har avdelinger og befal. 

Mannskapene blir innkalt til årlige treninger 

hvor de øver på alt fra ettersøkninger til 

skogbrannbekjempelse og gassutslipp. 

Sivilforsvaret har et bredt ansvarsområde 

og har dermed også mye materiell som for 

eksempel kjøretøy, pumper, brannslanger, 

førstehjelpsmateriell, bårer, pledd, samband, 

aggregat og lysutstyr. 

Norges Røde Kors/ Norsk Folkehjelp 

Disse organisasjonene er frivillige og har et 

bredt fokus. De er bidragsytere til redningstjenesten 

i Norge og har store personell 

og materiell ressurser. De har spesialgrupper 

som har kompetanse på søk etter savnede, 

alpin/ skred redning, fj ellredning, båttjeneste 

og ambulansetjeneste. Disse organisasjonene 

og andre, uavhengige organisasjoner blir i 

internasjonale settinger omtalt som 

Non-governmental organisation (NGO). 

Norske redningshunder 

Dette er en frivillig organisasjon der aktive 

medlemmer med godkjente hunder er på 

en vaktordning for utrykning. 

Organisasjonen har fokus på opptrening 

og godkjenning av hunder og hundeførere, 

ettersøkninger og redning. 

Redningsselskapet 

Redningsselskapet er en frivillig organisasjon 

som har redningsskøyter langs hele kysten 

samt i store innsjøer. Organisasjonen yter 

bistand til folk og båter i vanskeligheter på 

sjøen. Redningsskøytene har lite sanitetsutdannet 

personell i sine oppsett, men kan 

ta med seg fagpersonell ved behov. 

Ved masseskader og ulykker vil fl er aktører samarbeide, eksempelvis 

brannvesen, politi, Forsvaret og ambulansetjenesten. Her et helikopter fra 

Norsk Luftambulanse. Foto: NLA. 

329

Ved en masseskade er det mange mennesker som er involvert i redningsarbeidet. 

Dette stiller store krav til avdelinger og ledelse. En grundig masseskadeplan og øvelse 

er nødvendige forberedelser. 

330 

Masseskade 

En masseskade defi neres som en situasjon 

der det er et vesentlig misforhold mellom 

antall skadde og de lokalt tilgjengelige 

sanitetsressursene. Brandsjö 1996:11, STANAG 2879, 

Edition 3 

Ved en masseskade i en militær enhet er 

det rammet avdeling eller de første som 

ankommer skadestedet som skal sikre 

dette og varsle om masseskaden Se også 

Kapittel 2 – Når du er først på skadestedet og 

Kapittel 35 Evakuering. 

Organisering av sanitetstjenesten 

Hver av de nevnte enhetene styres av en 

leder som melder for innsatsleder ved 

ankomst til ulykkesstedet. Rammet 

avdeling skal i første omgang selv ta seg 

av sanitetstjenesten innen eget ansvarsområde. 

Sanitetstjenesten iverksettes 

derfor i størst mulig grad med eget 

personell og materiell. Som det fremgår av 

masseskadedefi nisjonen, vil en masseskade 

innebære et misforhold mellom 

hjelpebehovet og de tilgjengelige sanitetsressursene. 

Dette fører til en meget sterk 

belastning på sanitetselementene som i 

større grad enn ellers må få tilført hjelp og 

støtte for å få gitt de sårede tilfredsstillende 

behandling og evakuering. 

Det sterke presset en masseskade vil 

medføre, nødvendiggjør også en god 

planlegging. Alle sanitetsavdelinger skal 

ha en plan for hvordan en skal håndtere en 

masseskade, en masseskadeplan. Denne 

planen må som et minimum omfatte: 

• Hvordan en skal organisere enheten 

• Hvordan enheten skal øves 

• Hvordan triage og håndtering av 

pasientene skal utføres 

• Hvordan disponere sanitetsutstyret 

• Hvordan benytte ikke-medisinsk 

innsatspersonell 

• Opprettelse av kontaktperson (liason) til 

sivile myndigheter, når dette er påkrevd 

• En utstyrliste for hvilken type materiell 

en trenger 

Hvordan en avdeling settes sammen og 

utrustes for å mestre en masseskade vil 

avhenge av fl ere faktorer som; hvilket 

misjonsområde det opereres i, hvilket 

trusselbilde en har, kompleksiteten på 

skadestedet og hvilke ressurser en har 

tilgjengelig. Det er et sjefsansvar å sørge for 

et godt koordinert planverk for masseskader. 

Redningsarbeidet skal så langt det er mulig 

organiseres likt for det militære som det 

sivile. Det er likevel noen begreper som 

er forskjellige. I militær sammenheng, så 

som i ISAF-operasjonen, har man et PECC 

(Patient Evacuation Coordination Centre) 

som tilsvarer våre sivile AMK-sentraler, og 

de sivile «kommandosentralene» benevnes 

i det militære for operasjonssenter (OPS), f 

eks Bataljonens operasjonssenter (Bn OPS). 

I tillegg benyttes man i militær sammenheng 

begrepet «Sanitet» istedenfor Helse. 

Derfor vil Fagleder Sanitet og Operativ 

leder Sanitet i det militære tilsvare Fagleder 

Helse og Operativ leder Helse i det sivile. 

Praktisk gjennomføring av 

sanitetstjenesten 

Avdelingen som stiller sanitetsberedskap får 

meldingen om masseskade. Den personen 

som leder sanitetsenheten drar ut med sin 

utrykningsstyrke og tar ledelsen på skadestedet 

hvis ikke rammet avdeling allerede 

har startet det arbeidet. Utrykningsstyrken 

må være forhåndsuttatt og samtrent for å 

kunne løse sine oppgaver.

Ved ankomst skadested, tar lederen 

kontakt med Innsatssleder (IL). Han blir 

brifet på situasjonen, fi nner ut hva som 

har skjedd og tilstreber å få oversikt over 

skadeomfanget. Han blir tildelt rollen som 

Operativ leder Helse og stiller egen lege til 

disposisjon som Fagleder Sanitet hvis ikke 

den allerede fi nns. Operativ Leder Sanitet 

kan midlertidig komme til å måtte ta over 

som Innsatsleder dersom det ikke er annet 

egnet befal tilstede. Dette vil innebære en 

vesentlig utfordring. Det anbefales derfor 

at Operativ Leder Sanitet kjenner godt til 

Innsatsleder sine oppgaver, har øvet på 

begge funksjoner og at han/hun har dannet 

seg et bilde av hvordan mestre begge 

rollene før ankomst skadested. 

Fagleder Sanitet (FH) vil i startfasen ha 

ansvar for triage av de skadde personene 

så snart området er sikret. Triage er fransk 

og betyr «å sile» eller «sortere». Triage er 

en pågående prosess som skjer helt til alle 

pasientene har ankommet stedet der endelig 

behandling foretas. Til å assistere seg mens 

han utfører den første sorteringen vil 

Fagleder Sanitet ha en mindre gruppe 

sanitetssoldater og et sanitetsbefal. 

Mens Fagleder Sanitet foretar triage, 

administrerer Operativ Leder Sanitet sanitetsresursene 

som ankommer. 

Et egnet område fi nnes for å etablere og 

organisere sanitetsressursene i henhold til 

fi guren over triage. 

Prioritering – grovsiling (første omgang) 

Første gangs prioritering på skadefeltet 

kalles grovsiling. 

Formålet ved «prioritering – grovsiling» 

er å: 

• Skaff e oversikt over situasjonen 

• Utføre basale livreddende tiltak 

• Prioritere med tanke på innbæring til 

sorterings- og behandlingsfeltet 

I grovsilingen bruker Fagleder Sanitet to 

prioriteringer: HASTER og KAN VENTE 

De skadde får beskjed om at de som kan 

gå skal bevege seg til et samlingspunkt. 

Dette gjør selve skadefeltet mer oversiktlig 

fordi en del folk fj erner seg. Det bidrar 

også til bedre oversikt fordi en kan fastslå 

hvem som (i hvert fall for øyeblikket) har et 

minimum av respirasjon og sirkulasjon. 

Det er imidlertid ingen garanti for at de 

alvorlige livstruende skadene bare fi nnes i 

den gjenværende gruppen. 


I sorteringsfeltet organiseres pasientene i fi re kategorier etter prioritering foretatt 

av lege, eventuelt av sykepleier. 

De som er igjen på skadefeltet vurderes raskt 

med fokus på frie luftveier, respirasjon og 

sirkulasjon. På dette stadiet bør Fagleder 

Sanitet ikke bruke mer enn 30 sekunder pr 

pasient! Enkle livreddende tiltak iverksettes, 

eksempelvis stansing av store blødninger 

eller opprettelse av frie luftveier. 

Sanitetspersonellet som følger Fagleder 

Sanitet, vil etter nærmere ordre utføre disse 

tiltakene, slik at Fagleder Sanitet kan fortsette 

med sorteringen. 

Følgende kjøreregler gjelder for grovsiling 

ved masseskade: Garner 2001,Tamim 2002,Kilner 

2002,WHO 2005,Torkki 2006,PHTLS 

• Alle skadde må prioriteres før omfattende 

behandling av den enkelte iverksettes. 

• Bedøm alltid den skadedes tilstand i 

forhold til de øvrige skadde. 

• Prioriteringen må revurderes i forhold 

til endrede omstendigheter eller endret 

pasient tilstand. 

• Ingen skadet må belaste et høyere 

medisinsk nivå enn nødvendig. 

Dersom det ikke er noen tilstede som kan 

gjøre den første grovprioritering, må den 

vente til fagpersonell ankommer. I påvente 

av dette iverksetter øvrig personell den 

livreddende førstehjelp de har forutsetning 

for å utføre. 

331

332 

Prioritering – fi nsiling (andre omgang) 

Den neste prioriteringen gjøres i 

sorteringsfeltet, før pasientene bringes inn 

i behandlingsfeltet. Lege, eventuelt sykepleier, 

skiller pasientene i fi re kategorier: 

• Prioritet 1 (T1) Haster (rød) 

Umiddelbar behov for livreddende 

behandling. For eksempel pasienter 

med ufrie luftveier, større blødning som 

raskt kan stanses og traumatiske 

amputasjoner. 

• Prioritet 2 (T2) Kan vente (gul/oransje) 

Behov for kirurgisk inngrep eller medisinsk 

behandling, men hvor tilstanden ikke 

blir livstruende av å vente litt. 

For eksempel pasienter med åpne 

frakturer og luksasjoner i ekstremiteter 

og brannskader med 

10-30 % forbrenning. 

• Prioritet 3 (T3) Må vente (grønn) 

Pasienter med relativt små skader, 

for eksempel bløtdelsskader og 

ukompliserte frakturer. 

• Prioritet 4 (T4) Nedprioriterte (hvit/ 

sort). I denne gruppen kommer 

pasienter med alvorlige og eller 

multiple skader som krever store 

fagmedisinske ressurser og der 

sjansene til å overleve uansett er små. 

Disse behandles konservativt med 

smertelindring, omsorg og pleie. 

Organisering av sanitetstjeneste ved masseskade. 

Eksempel er pasienter med alvorlig 

hodeskade eller store brannskader over 

hele kroppen. Prioriteten brukes bare når 

det erabsolutt nødvendig. 

Etter at de skadede er prioritert, fl yttes de 

inn i behandlingsfeltet som er organisert 

slik tegningen viser. 

Prioritering – transportsiling 

(tredje omgang) 

Triagens tredje del er en prioritering med 

tanke på evakuering. Når pasientene er 

stabilisert og gjort klar for transport, får de 

en ny prioritering og fl yttes så til transportfeltet. 

Operativ leder Sanitet er ansvarlig for 

at de med høyest prioritering får transport 

først. Han/hun burde utnevne en Leder 

Evakueringskontrollpunkt som koordinerer 

dette. 

Skissen er prinsipiell, og viser de tre 

hovedfunksjonene som ivaretas på 

samleplass for skadede. I virkeligheten 

kan situasjon, terreng, værforhold og 

grad av misforhold mellom behov og 

ressurser diktere andre utforminger. 

Det kan for eksempel hende at 

behandlingsfelt og transportfelt ligger på 

samme sted uten synlig skille, likevel 

ivaretas funksjonene slik det er beskrevet 

i skissen.

REFERANSER 

Noji EK. Tintinalli JE, Kelen GD, Stapczynski 

JS eds. Emergency medicine a comprehensive 

study guide; Disaster medical services. 5th 

edition. McGrawHill, 2000: 22-31. 

Tamim H, Joseph L, Mulder D, Battista RN, 

Lavoie A, Sampalis JS. Field triage of trauma 

patients: improving on the Prehospital 

Index. Am J Emerg Med. 2002 

May;20(3):170-6. 

Avitzour M, libergal M, Assaf J et al. A 

multicasualty event: out-of-hospital and 

in-hospital organizational aspects. 

Garner A, Lee A, Harrison K et al. 

Comparative analysis of multiple-casualty 

incident triage algorithms. Ann Emerg Med. 

2001 Nov;38(5):541-8. 

Kilner T. Triage decisions of prehospital 

emergency health care providers, using a 

multiple casualty scenario paper exercise. 

Emerg Med J. 2002 Jul;19(4):348-53. 

Torkki M, Koljonen V, Sillanpaa K et al. 

Triage in a Bomb Disaster with 166 

Casualties. Eur J Trauma 2006;32:374-80. 

Lockey DJ. Prehospital trauma management. 

Resuscitation. 2001 Jan;48(1):5-15. 

NATO. Principles of medical policy in the 

management of a mass casualty situation. 

STANAG No. 2879. North Atlantic Treaty 

Organization. 


American College of Surgeons. PHTLS Basic 


Support. National Association of Emergency 

Medical Technicians. Mosby, 5th edition. 

World Health Organization. Prehospital 

trauma care systems. Geneva 2005. 


publications/2005/924159294X.pdf 


Barbera J.A., Macintyre A.G. Medical and 

Health Incident Management (MaHIM) 

System: A Comprehensive Functional 

System Description for Mass Casualty 

Medical and Health Incident Management. 

Institute for Crisis, Disaster, and Risk 

Management, The George Washington 

University. Washington, D.C., 2002. 

Sosial- og helsedirektoratet. Safetec. 

Nasjonal ros- og beredskapsanalyse innen 

helse. Masseskade. Delrapport. Mai 2005. 

Dok. Nr. ST-25459-RA-9-Rev02 

Justisdepartementet. Håndbok for 

Redningstjenesten 

Brandsjö, K. Katastrofer och 

räddningsinnsatser. Informationsförlaget, 

Stockholm, 1996. 

Politiloven § 2 og § 27. 

333

334

34. Masseødeleggelsesvåpen 

og forurensning 

Dette kapittel omhandler førstehjelp i forhold til det som tidligere var kjent som ABC-våpen 

(Atom, Biological, Chemical), men som i dag kalles CBRN (Chemical, Biological, Radiological, 

Nuclear). Det omhandler også farlige industristoff er. Temaet er vidt og uensartet, og behandles 

under ett fordi alle de nevnte stoff ene kan forårsake masseskade. 

Kampen mot terror har igjen satt problemstillingen i fokus. På samme tid gjør omleggingen av 

norsk forsvarspolitikk det mer trolig at norsk sanitetspersonell kan komme til å oppleve denne 

utfordringen. Dette kan skje som følge av målrettet våpenbruk – eller på grunn av industrielle 

ulykker. 

Uavhengig av om vi skulle bli angrepet av CBRN våpen eller møte utfordringer i form av forurensning, 

vet vi at muligheten til eff ektivt å hjelpe andre og til selv å overleve, vil ha direkte sammenheng 

med vår kunnskap og forberedthet. 

Erfaring tilsier at skarpe situasjoner ikke alltid presenterer seg i henhold til reglementet. 

Det er derfor viktig å kunne enkle prinsipper for beskyttelse og være åpen for det uforutsette. 

Dette kapittelet vil gi en innføring i problemstillinger innen CBRN, og ta for seg prinsipper for hva 

sanitetssoldaten kan, skal og må gjøre for å møte problemene. Direktiv ABC 2005 

335

336 

Masseskader av en størrelse som vesentlig overskrider hva den enkelte kan ha 

opplevd i fredstid eller i forbindelse med konvensjonell krigsføring, vil kunne 

oppstå dersom denne type våpen brukes på en eff ektiv måte. 

Generelle problemstillinger 

Masseskader av en størrelse som vesentlig 

overskrider hva den enkelte kan ha opplevd i 

fredstid eller i forbindelse med konvensjonell 

krigføring, vil kunne oppstå dersom norske 

styrker utsettes for ukonvensjonelle våpen 

eller forurensning. Dette vil stille spesielle 

krav til prioritering av ressurser. Vi skal 

bruke våre begrensede sanitetsressurser 

til å redde fl est mulig, noe som vil kunne 

innebære streng prioritering. 

Disse typene stridsmidler skiller ikke mellom 

sivil og militær. Siden sivilbefolkningen 

antagelig vil ha vesentlig dårligere 

forutsetning for å beskytte seg enn 

militære, vil deres behov for hjelp være 

stort. Sanitetsbefal må på forhånd diskutere 

disse problemstillingene og fi nne løsninger 

som fremmer det oppdraget som skal 

løses. CBRN-stridsmidler tar heller ikke 

hensyn til at du bærer rødt kors. 

Sanitetspersonell vil følgelig være like 

utsatt som stridene. 

Siden det å oppholde seg i forurenset 

område kan være svært farlig, vil spørs målet 

om området er sikret, få en vesentlig 

betydning. Dersom en sanitetsenhet 

(for eksempel en hjelpeplass) blir sendt 

inn i et forurenset område, vil konsekvensen 

kunne bli store tap av fagfolk før eff ektiv 

behandling kan iverksettes. Hvem skal da 

behandle pasientene etter at de er tatt ut 

av det forurensede området, og rensing 

har funnet sted? Med hvilket utstyr skal de 

behandles, om sanitetens utstyr allerede er 

forurenset? 

Prinsippet for behandling av pasienter etter 

radioaktiv og kjemisk forurensning, er at 

pasienten grovrenses og blir transportert 

ut av forurenset område. Deretter fullrenses 

pasienten ved en rensestasjon, før saniteten 

behandler ham. Sanitetspersonell og 

sanitetsutstyr skal ikke sendes inn i forurenset 

område! 

Problemet med forurensning gjelder også 

transport. Dersom vi frakter forurenset 

personell i våre ambulanser må vi enten 

operere med «rene» og «forurensede» 

kjøretøy, (noe som vil innebære en 

evakueringsakse for forurensede pasienter 

og en for rene pasienter - eller vi må rense 

kjøretøyene mellom hver pasientgruppe. 

Begge løsningene er svært ressurskrevende. 

Gjeldene bestemmelser er at rammet avdeling 

skal bringe pasienten til rensestasjonen. 

På «skitten side» av rensestasjonen foretaes 

Triage av medisinsk kyndig personell i fullt 

verneutstyr. 

Kravet til sanitetspersonellet om å ivareta 

egen sikkerhet er like grunnleggende når 

skader er forårsaket av denne typen våpen 

og forurensning, som ved all annen førstehjelp. 

Årsaken til dette er som tidligere beskrevet 

relativt enkel: en død eller hardt skadet 

førstehjelper er ingen god førstehjelper 

Se Kapittel 3 Førstevurdering ved Traumer. 

Selv om sanitetsenheten ikke skal sendes 

inn i et forurenset område, kan enheten 

eller den enkelte tjenestegjørende) være 

blant de som befi nner seg i området når 

det forurenses. Hvordan skal du som sanitetspersonell 

ta vare på egen sikkerhet og 

samtidig utføre førstehjelp til en skadet, 

forurenset eller syk person, om du allerede 

befi nner deg inne i det forurensede området?

Svaret er at dette vil avhenge av typen 

stridsmiddel eller forurensning som har 

vært i bruk, og din praktiske ferdighet. 

Kan du ikke gjøre noe uten å utsette deg 

selv for stor fare, så skal du ikke gjøre det. 

Bruk av vernedrakt vil medføre store 

utfordringer når det gjelder egen 

bevegelighet, kapasitet og fi nmotorikk. 

Personellets utholdenhet vil bli vesentlig 

redusert. Utstrakt bruk av øvelse, for at 

personell skal venne seg til og mestre 

bruk av vernedrakt anbefales. Amerikanerne 

foreslår et minimum av to timer pr. dag over 

en 10 dagers periode. 

Viktigheten av øvelse understrekes ytterligere 

ved at en del medisinske prosedyrer 

blir vanskelige eller umulige når pasient og 

sanitetspersonell bruker verneutstyr. Ikke 

bare er en selv mer klossete som følge av å 

være «innpakket», men data fra pasienten, 

som f.eks. puls, blødningsmengde etc. er 

mye vanskeligere tilgjengelig. 

Erfaring viser at bruk av pauser der personellet 

kan komme ut av vernedrakten øker deres 

utholdenhet. Det kan by på vesentlige 

utfordringer i forhold til planlegging og 

administrering. 

Sanitetspersonell kan bli stilt overfor en 

vanskelig avgjørelse dersom en bevisstløs 

pasient i et kjemisk forurenset miljø kaster 

opp inne i vernemaska. 

Masseødeleggelsesvåpen og forurensning Kapittel 34. 

Hva skal jeg som førstehjelper gjøre, 

dersom pasienten antageligvis dør om jeg 

tar av vernemaska, men helt sikkert dør 

om jeg ikke gjør det? Prinsippet som ligger 

til grunn vil være det samme som ved 

annen førstehjelp. Vi iverksetter det vi må 

for å redde pasientens liv, og tar en risiko i 

forhold til det som følger. 

I eksemplet over vil pasienten dø av mangel 

på oksygen dersom vi ikke gjør noe. Vi tar 

av ham maska, fj erner oppkastet, reingjør 

maska, reingjør pasientens eksponerte hud 

for forurensning. Deretter settes maska 

tilbake på pasienten, og vi håper at 

forurensningsfaren vi utsatte ham for ikke 

vil drepe han. 

Skuddskade i kjemisk forurenset område 

hos person i vernedrakt behandles etter 

samme prinsipp. Prioritering av ressursbruk 

og triage problematikk vil selvfølgelig være 

av betydning i denne sammenhengen. 

Psykisk belastning 

Den psykiske belastningen på personellet 

vil være svært stor ved bruk av CBRNstridsmidler. 

Ikke bare på grunn av trusselen 

mot eget liv, men også grunnet skadeomfang 

og vanskeligheten med å få utført 

behandling. Det må også forventes at mange 

vil ta kontakt med saniteten på grunn av 

den psykiske belastningen de opplever. 

Organisering ved masseskade forårsaket av masseødeleggelsesvåpen. Sanitetspersonell og utstyr skal ikke inn i 

forurenset område. 

337

Siden sivilbefolkningen vil ha vesentlig dårligere forutsetning for å beskytte seg enn 

militære, vil deres behov for hjelp være av betydning. Foto: Erik Skjerve, FMS. 

338 

Atom/radioaktivt forurenset 

miljø UD 4-4,Mettler 2002,Neal 2002,Handbook 2003, 

Skorga 2003,WHO 2004 

Et radioaktivt miljø inneholder radioaktive 

kilder som avgir stråling til omgivelsene. 

Det er først når strålingen treff er oss at vi 

mottar en stråledose. Stråledosen er 

avhengig av: 

• Kildens plassering i forhold til den som 

bestråles. Jo større avstand fra kilden, 

desto mindre stråledose vil vi få. 

• Stråletype (alfa-, beta- og gammastråling) 

og strålingens energi. Alfa- og betastråling 

er partikkelstråling som har relativt 

liten rekkevidde og gjennomslagskraft. 

Dersom dissepartiklene treff er huden 

vår, vil de nå en gjennomsnittlig dybde 

på ca. 1mm. Hvis det er mange partikler 

som treff er huden, kan huden bli forbrent. 

Gammastråling består av fotoner (små 

energipakker) og absorberes på en helt 

annen måte enn partikkelstråling. Gammastråling 

har stor gjennomtrengelighet 

og kan lett gå igjennom et menneske. 

• Hvor lang tid man er blitt utsatt for 

stålingen. Jo lenger tid man oppholder 

seg i nærheten av strålekilden, desto 

høyere stråledose blir man utsatt for. 

• Om man har beskyttelse mot strålingen. 

Skjerming i form av tette materialer, 

som for eksempel blyfrakker, vernedrakt 

og vernemaske reduserer stråledosen til 

den enkelte. Av de materialer en vanligvis 

har til rådighet i felt er stein, jord, sand 

og betong de beste. 

Ulike situasjoner kan forårsake et radioaktivt 

miljø: 

• Atomvåpen kan bli tatt i bruk 

(Hiroshima). 

• Radioaktivt materiale kan bli spredd med 

et konvensjonelt våpen («skitten» bombe). 

• Sabotasje eller sammenbrudd i et atomkraftverk 

(Tsjernobyl) kan forårsake en 

utblåsning og spredning. 

• Lavdosestråling i forbindelse med 

industrimateriale. 

For å forsikre seg om at ingen blir utsatt for 

stråledoser som gir stor personlig risiko, 

er det innført dosegrenser. Det er satt en 

grense for å skille mellom store stråledoser 

og små stråledoser. En stor stråledose er en 

dose over 1-2Gy, og en liten dose er mindre 

enn 0,1Gy (100mGy). Militært personell går 

under samme regelverk som for 

yrkeseksponert personell. ICRP (International 

Commission on Radiological Protection) 

anbefaler at yrkeseksponert personell ikke 

skal overskrive en dosegrense på 20mGy pr. 

år. Befolkningen ellers i samfunnet bør ikke 

overskride en grenseverdi på 1mGy pr. år. 

Store stråledoser til hele kroppen kan føre 

til akutt dødsfall (døden inntreff er i løpet av 

noen dager eller etter noen få uker). 

De biologiske eff ektene av store stråledoser 

er kjent. Når det gjelder skadevirkning av 

små og middels store doser, er det mer 

usikkert. Jo mindre dosene er, desto mer 

usikkerhet er det rundt skadevirkningene 

på kroppen. Dette skyldes hovedsakelig 

at det tar måneder og år før de biologiske 

eff ektene observeres. 

Når kroppen utsettes for radioaktiv stråling, 

vil ikke nødvendigvis alle organene bli 

eksponert. Stråling ved radongass vil 

påvirke lungene, mens radioaktivt jod vil 

gi størst eff ekt på skjoldbruskskjertelen. 

Ulike organer og vevstyper har dessuten 

forskjellig følsomhet overfor senvirkninger 

av stråling. De organene som er mest 

følsomme for stråling er kjønnsorganene, 

benmarg, lunger, magesekk og tarmer.

Etter den kalde krigens avvikling er bruk av 

atomvåpen ikke lenger ansett som sannsynlig 

i vår del av verden. Likevel er det ikke lenge 

siden atommaktene India og Pakistan truet 

hverandre med raketter. Norsk personells 

tiltagende engasjement i utlandet gjør 

derfor problemstillingen fortsatt aktuell. 

Atomvåpen har 4 eff ekter: lysglimt, varmestråling, 

trykkvirkning (direkte- og indirekte) 

og radioaktiv stråling. Skadetypene som kan 

forventes vil være: blindhet, brannskader, 

skader som følge av direkte og indirekte 

trykk (høyhastighetsskader, knusningsskader, 

brudd, etc) og strålingsskader. 

Psykisk stress vil være en vesentlig faktor 

ved alle scenariene. 

Ved bruk av atomvåpen vil de som er i 

nærheten av sprengningen motta store 

stråledoser. Slike store stråledoser vil gi 

akutt strålesyke. Skader på benmargen er 

den viktigste dødsårsaken for doser i 

området 2-10Gy, mens skader på mage/ 

tarm er viktigst for doser i området 10-100Gy. 

For stråledoser over 100Gy er skader på 

sentralnervesystemet viktigst. 

Pasienten kan bli kvalm, få diaré, hodepine, 

uvelhetsfølelse, hudforbrenning, feber, 

kramper, redusert allmenntilstand, blod og 

slim i avføringen, og bevisstløshet. Mange 

av disse symptomene kan også forårsakes 

av psykisk stress. 

I et område hvor industribygg er lagt ned 

eller bombet, kan det ligge rester av 

radioaktive kilder. Disse kildene avgir 

stråling, som kan gi små og middels store 

stråledoser. Det er derfor viktig at personell 

i slike områder bærer dosimetere. 

Et dosimeter er en dosemåler. 

Den registrer og varsler stråledoser 

(gammastråling) som er høyere enn angitt 

stråledose, som personellet kan utsettes for. 

Dosimeteret er personlig og bæres kontinuerlig 

rundt halsen, innenfor ytterste plagg. 

Seneff ekter på menneskekroppen ved små 

og middels store stråledoser kan være kreft 

og missdannelser ved etterkommere av 

den som har blitt utsatt for stråling. Dette er 

blitt forsket på, blant annet i forbindelsen 

med atomsprengningen i Hiroshima under 

2. verdenskrig, og atomreaktor ulykken i 

Tjernobyl, Ukraina 1986. 


Prinsipper for førstehjelp og behandling 

Strålingsskaden vil avhenge av stråledosen, 

strålingsintensiteten hvor lenge en ble 

bestrålt og hvor stor kroppsoverfl ate som 

ble bestrålt) og strålingstypen. Prinsippet 

for beskyttelse er å skape minst mulig 

kontakt mellom seg selv (eller pasienten) 

og strålingen. For å unngå å ta inn adioaktive 

partikler gjennom kroppsåpningene (for 

eksempel i form av radioaktivt støv), skal 

man bruke vernemaske. En forsøker å unngå 

eksponering av hud ved tildekking. Bruk av 

vernedrakt virker beskyttende i forhold til 

noen typer stråling og letter rengjøring. 

Sikkerhet 

Dersom du er i nærheten når en 

atomeksplosjon inntreff er: 

• Ta dekning øyeblikkelig og beskytt øynene. 

• Vernemaske og vernedrakt på for å 

beskytte bar hud. 

• Etter trykkvirkningen, foreta grovrens og 

fj ern deg raskt fra området med antatt 

høy stråling (faktorer av betydning er 

avstand til nullpunkt og vindretning). 

Dersom du er lengre vekk når eksplosjonen 

fi nner sted har du ingen ting å gjøre i et 

høyforurenset område uten at oppdraget 

er tidsbegrenset og svært godt begrunnet. 

Dersom du må inn i et forurenset område 

skal du ha med dosemåler! 

Det fi nnes fl ere forskjellige varselstegn for strålingsfare. 

Tegnene kan også ha andre farger og former. 

339

340 

Vurdering 

Dersom det er snakk om masseskade, vil 

du måtte foreta en vurdering av hvor og 

hvordan dine ressurser kan brukes mest 

eff ektivt. 

Førstehjelp 

Førstehjelp utføres etter ABCDE 

huskeregelen fra Førstevurdering ved 

Traumer og med de begrensninger som 

ligger i at både pasient og sanitetssoldat 

forhåpentlig bruker fullt verneutstyr. 

Pasientene grovrenses, det vil si at de 

så raskt som mulig renses for så mye radioaktivt 

materiale som mulig. 

Det er vanskelig å størrelsesbeskrive 

grovrensning, men prinsippet er å få fj ernet 

pasienten fra radioaktiviteten så fort råd er. 

Derfor skal han også evakueres raskest mulig 

ut av det strålingsfarlig område. Grundigere 

rensing gjennomføres ved rensestasjon før 

pasienten leveres på hjelpeplass. 

Strålingsskadene behandles symptomatisk 

med smertestillende, kvalmestillende, ro 

og hvile etc. Behandlingen skal også ta 

sikte på å forebygge infeksjon. 

Triage (Sortering) 

Triage og førstehjelp vil avhenge av hva 

som har skapt problemet. I verste fall vil det 

være preget av et høyt antall skadde 

og drepte, dårlig prognose for mange av de 

som initialt overlever og svært høy helserisiko 

for personell som jobber med førstehjelp 

inne i et sterkt forurenset område. 

Dette må få følger for hvor en velger å sette 

inn sanitetspersonellet, hva slags behandling 

pasientene gis og hvem som prioriteres for 

evakuering. 

Prioritering av skadde tar som alltid 

utgangspunkt i at vi skal bruke ressursene 

riktig. Det vil si at de får hjelp som kan ha 

best nytte av den for å overleve. I tillegg til 

de vanlige indikasjoner på hjelpebehov og 

overlevelsesmulighet må det spesielle ved 

strålingsskaden vurderes. 

Vurdering av skadeomfang 

Kvalme og brekninger er en brukbar 

grovindikator på størrelsen av strålingsskaden: 

Dersom brekninger er fraværende 

de første to dagene, har pasienten etter all 

sannsynlighet mottatt en svært liten stråledose 

og prognosen er god. 

De fl este pasientene som har eller får 

brekninger i løpet av den samme perioden, 

vil ha behov for hospitalisering og behandling. 

Dersom kvalme, brekninger og diaré 

oppstår i løpet av minutter etter bestrålingen 

fant sted, og dersom desorientering, 

balansevansker, sjokk eller koma oppstår i 

løpet av noen minutter til timer, har 

pasienten mottatt store strålingsdoser, 

og vil sannsynligvis dø i løpet av kort tid 

(timer til dager). 

Tildels store utfordringer møter den som skal utføre førstehjelp når pasient og førstehjelper bruker verneutstyr.

Biologiske stridsmiddel og 

førstehjelp UD 4-2, Moquin 2002,White 2002,Hamburg 

2002,Salem 2003,Binder 2003,WHO 2004,Szinicz 2005,Gosden 2005 

Selv om biologiske stridsmidler ofte blir 

satt i samme «bås» som atom- og kjemiske 

stridsmidler, er det egenartet og presenterer 

en del problemstillinger som de andre 

ikke gjør. Særlig gjelder dette i forhold til 

den tiden som kan gå fra en utsettes for 

stridsmidlet til en blir syk (inkubasjonstid) 

og spredningsfare/smittefare. 

Bruk av biologiske agens har siden 11. 

september 2001 fått ny oppmerksomhet. 

Spredning av miltbrann (anthrax) gjennom 

brev og pakker i USA har skadet svært få 

mennesker, men viste at store tap ikke er 

nødvendig for at samfunnet skal påvirkes. 

Den psykiske eff ekten av denne typen våpen 

må som ved kjemiske stridsmiddel ikke 

undervurderes. 

Biologisk krigføring har følgende egenskaper: 

• Kan føre til et stort antall syke eller døde 

pasienter og kan gi et raskt økt antall 

pasienter med samme symptomer. 

• Kan forårsake langvarig sykdom, med 

store behov for sanitet. 

• Noen av stridsmidlene kan spres videre 

ved smitte fra person til person. 

Det vil være en utfordring å avgjøre 

hvorvidt det er en vanlig sykdom som 

«går» blant mannskapet, eller om en er 

utsatt for et biologisk stridsmiddel. 

Ved bruk av de fl este B-stridsmidler vil 

ikke symptomene dukke opp før etter 

en viss tid, fra fl ere timer til uker. 

Disse symptomene er ofte uspesifi kke, 

og kan lett forveksles med for eksempel 

infl uensa. Et uvanlig antall mennesker 

med samme symptom og sykdomsbilde 

kan være indikasjon på at biologiske stridsmiddel 

har vært brukt. På grunn av tiden fra 

smitte fi nner sted til sykdom bryter ut, kan 

de som har blitt utsatt for et angrep ha 

forfl yttet seg før symptomene kommer. 

Dette vil kunne gjøre det vannskeligere 

å fastslå at det dreier seg om biologisk 

stridsmiddel. 

Dette kan i verste fall (når smittsomme 

agens har vært brukt) medføre en stor 

og vanskelig kontrollerbar spredning. 


For å gi et bilde på hvordan biologisk 

krigføring kan arte seg, kan det være 

nyttig å tenke seg hva som skjer dersom 

en avdeling får infl uensa. Først noen, 

deretter vil mange begynne å føle seg 

dårlig. Den fysiske yteevnen blir sterkt 

nedsatt. Dersom dette er i en stridssituasjon 

der det stilles store fysiske krav, vil påvirket 

mannskap ikke i samme grad evne å ta 

vare på seg selv eller avdelingen. 


Førstehjelpen og behandlingen til den 

enkelte pasient som er smittet av 

biologiske stridsmiddel, vil i hovedsak følge 

de samme prinsippene som for førstehjelp 

og behandling av pasienter rammet av 

andre smittsomme sykdommer. 

En tidlig bekreftelse på at biologiske 

våpen har vært i bruk og identifi sering 

av type, vil kunne gjøre stor forskjell i 

forhold til skadestørrelse og eff ekt av 

behandling. For eksempel i forbindelse 

med Anthrax (Miltbrann) vil en ha en 

bedre overlevelsessjanse (prognose) 

dersom riktig antibiotika behandling 

iverksettes kort tid etter eksponering. 

Prognosen er dårlig dersom behandling 

først iverksettes etter at symptomene 

på sykdommen oppstår. 

Som sanitetspersonell skal du derfor være 

på vakt for muligheten av at denne typen 

stridsmiddel kan være i bruk. Du skal 

iverksette varsling til lege/veterinær snarest 

dersom du mener det er rimelig grunn til 

mistanke. 

Som tidligere beskrevet vil mistanken ofte 

måtte baseres på at en har fl ere syke enn 

forventet. 

Det fi nnes fl ere forskjellige varselstegn for biologisk fare. 

Tegnene kan også ha andre farger og former. 

341

342 

Relevante ting å rapportere kan være: 

• Bruk av uvanlige våpentyper 

• Symptomer eller sykdom hos fl ere 

medlemmer i din enhet 

• Mulig smitte gjennom mat 

• Vann og skadedyr 

• Pasientenes vaksineringshistorie 

• Typen arbeidsoppgaver pasienten(e) 

utfører 

En oversikt over kjente biologiske stridsmidler 

og deres kjennetegn og behandling 

fi nner du i UD 4-2 Biologiske stridsmidler. 

UD 4-2 

Den psykologiske eff ekten av biologiske 

stridsmidler kan gjøre at personell som ennå 

ikke har blitt syke vil forsøke å komme seg 

bort. For å hindre videre smitte, er det veldig 

viktig at dette ikke skjer. Etter et mistenkt 

angrep bør det derfor vurderes å sette inn 

bevegelsesrestriksjoner (Restiction of 

movement - ROM). Som avdelingens 

sanitetssoldat er dette en problemstilling 

du bør reise overfor din nærmeste 

overordnede. 

Sikkerhet 

Du skal, som ved all annen førstehjelp 

ivareta egen sikkerhet før du iverksetter 

undersøkelse og førstehjelp på pasienter som 

kan være utsatt for denne typen våpen. 

Dette kan innebære en kombinasjon av fysisk, 

kjemisk (antibiotika) og immunologisk 

(vaksine) beskyttelse. 

I felt vil fysisk beskyttelse innebære bruk av 

maske og hansker. Kirurgisk munnbind vil i 

enkelte tilfeller gi beskyttelse. Prinsipper for 

å unngå smittespredning er nærmere 

beskrevet i Kapittel 25 Hygiene og skal følges. 

Bakteriedrepende oppløsninger (f eks 0,1mg 

kloroppløsning), men også vanlig såpe 

og vann brukes etter kontakt med mulig 

smittede. Et særlig aspekt ved smittsomme 

biologiske våpen er at du som sanitetspersonell 

trolig har en større sjanse enn 

andre for å bli smittespreder. 

Dette fordi smittede vil oppsøke deg/din 

enhet for å få hjelp. 

Førstehjelp 

I et område som er forurenset av biologisk 

våpen, er det viktig å tenke egen sikkerhet 

og hindre ytterligere smittespredning, ved 

å isolere de smittede pasientene. 

Førstehjelpen som gis, skal være i henhold 

til Førstevurdering ved Traumer. 

De biologiske innfallsporter til kroppen er 

gjennom luftveiene og fordøyelsessystemet, 

via slimhinner og gjennom sår og rifter. 

Munn mot munn metoden vil ikke være 

noe alternativ før det med sikkerhet er 

fastslått hva slags biologisk agens som er i 

bruk og om det er smittefare. Dekk til rifter 

og sår. God personlig hygiene forhindrer 

grobunn for smittestoff er og overføring 

av smittestoff er. Videre skal pasienten gis 

symptomatisk behandling. 

Behandlingen vil avhenge av det spesielle 

ved det enkelte biologiske agens, og vil i en 

del tilfeller innebære antibiotikabehandling 

i tilegg til symptomlindring. 

Triage 

Prinsippet for Triage er her som ellers, at vi 

skal prioritere slik at vi redder fl est mulig 

med de ressursene vi disponerer. 

Hvis smittefare er tilstede vil sannsynligvis 

ikke evakuering være en mulighet. Det vil 

i tilfelle innebære at sanitetspersonellet 

må behandle pasientene der de er, inntil 

pasientene dør eller kommer seg gjennom 

«sykdommen». Faktorer som vil ligge til 

grunn for prioriteringen vil være 

tilgjengelige ressurser (antallet hjelpemannskap 

og deres kunnskap, og tilgang 

på virksomme medikamenter) i forhold til 

antallet «angrepne» og hvor dårlige de er.

Kjemisk forurenset miljø 

UD 4-3, US Handbook 2000,McCaff erty 2002,White 2002,Salem 

2003,WHO 2004,Gosden 2005,Szinicz 2005,Aas 2005,Cosar 2006 

Et kjemisk forurenset miljø kan skyldes 

bruk av kjemiske stridsmidler eller være 

et resultat av ulykker eller sabotasje mot 

kjemisk industri. 

Dersom et utslipp av kjemikalier resulterer 

i masseskade i Norge eller i et land der vi 

har styrkebidrag, er det sannsynlig at norsk 

sanitetspersonell vil bli involvert. 

I nyere tid er kjemiske stridsmiddel brukt 

i krigen mellom Iran og Irak, og i terror 

sammenheng i Japan (på T-banen i Tokyo, 

1995). Olson 1999 Et eksempel på ulykker ved 

kjemisk industri er katastrofen i Bhopal i 

India, der tusener mistet livet og 

hundretusener ble skadet. Erfaringer fra 

Balkan har vist at norsk personell i 

utenlandstjeneste kan bli utsatt for en reel 

fare for kjemisk forurensning fra industrien. 

Virkemåte og giftigheten (toksisiteten) av 

ulike kjemikalier og kjemiske stridsmidler 

varierer sterkt. Flyktigheten (hvor raskt 

kjemikaliene fordamper og forsvinner) av 

de enkelte midlene er også svært variable. 

Sanitetssoldaten må vite hvordan de best 

kan beskytte seg selv og hvilke tiltak som 

mest eff ektivt kan hjelpe den som er berørt 

av kjemikaliene. De bør ha en viss kjennskap 

til hvordan de forskjellige kjemikaliene 

arter seg. 

Det fi nnes fl ere forskjellig varselstegn for kjemisk fare. 

Tegnene kan også ha andre farger og former da det 

ikke eksisterer et felles merke som dekker. 


Den psykiske belastningen vil være stor ved bruk av CBRN-stridsmidler. Det vil 

kunne være vanskelig å skille mellom fysiske og psykiske forårsakede sykdomstegn. 

Kjemiske stridsmidler klassifi seres i følgende 

5 grupper: 

1. Nervegasser 

2. Hudgasser 

3. Kvelegasser 

4. Blodgasser 

5. Psykokjemiske gasser 

Dersom kjemiske stridsmidler er tatt i bruk, 

og du uten rimelig grunn merker signaler/ 

symptomer på dette, skal du opptre som 

om det er kjemiske stridsmidler til stede. 

Signaler/symptomer ved bruk av kjemiske 

stridsmidler er: 

• Uklart syn og små pupiller 

• Plutselig hodepine 

• Slim fra nese og munn 

• Pustevansker 

• Mistenkelig lukt, væske eller røyk 

• Fienden bruker uvanlige missiler, 

granater eller bomber 

Det spesifi kke ved gjenkjenning, beskyttelse 

og behandling i forhold til de enkelte 

kjemikaliene fi nner du i 

UD 4-3 Kjemiske Stridsmidler. UD 4-3 

343

344 

Prinsippet for beskyttelse er å skape minst mulig kontakt med kjemikaliene. 

Generelt skal fullt verneutstyr benyttes. 




situasjonen. 

Fordi det vil være snakk om masseskade, 

vil du måtte foreta en vurdering av hvor og 

hvordan dine ressurser kan brukes mest 

eff ektivt. Førstevurdering ved Traumer 

(ABCDE-huskeregelen) ligger som alltid til 

grunn for førstehjelpen. 

Prinsipper for medisinsk behandling ved 

forgiftninger er tatt med her fordi den også 

får følger for hvordan førstehjelpen utføres. 

Følgende prinsipper følges: 

• Forhindre opptak/ytterligere opptak av 

giftstoff . 

• Benytte spesifi kke motgifter (antidoter) 

når disse fi nnes. 

• Øke utskilling av giftstoff fra organismen. 

• Motvirke skadelige virkninger på 

organismen. 

• Behandle symptomer. 

Sikkerhet 

Sikkerhetstiltak vil avhenge av typen 

kjemikalier som er i bruk. 

Vær oppmerksom på at Forsvarets standard 

fi lter ikke gir langtids eff ektiv beskyttelse 

mot alle gasstyper. Forsvarets industrifi lter 

dekker heller ikke alle gasstyper og gir bare 

eff ekt i 10-15 minutter. Bruk av vernemaske 

gir oss i realiteten et tidsvindu til å fj erne 

oss fra forurenset område snarest. 

Førstehjelp Macintyre 2000 

Førstehjelp skal utføres etter ABCDE 

huskeregelen fra Førstevurdering ved 

Traumer, men vil måtte tilpasses typen 

kjemikalie en har med å gjøre. Det vil kunne 

innebære at du bare kan foreta livreddende 

førstehjelp før grov rensing og transport 

iverksettes. 

Dette fordi det bokstavlig talt er livsviktig 

å forhindre ytterligere opptak av kjemikaliene. 

Åpne sår bør tildekkes, 

smertebehandling og spjelking av brudd 

vurderes. Ved mistanke om nervegass 

benyttes atropin autoinjektorer og vernetabletter. 

Atropin autoinjektoren brukes som motgift 

mot nervestridsmiddelforgiftning. Hver 

soldat tildeles 3 stykk atropin autoinjektorer. 

De skal kun brukes ved symptomer på 

nervestridsforgiftning. Autoinjektoren 

settes i låret, og må holdes mot låret i minst 

10 sekunder, slik at innholdet kommer inn 

i muskulaturen. Hvis atropin autoinjektor 

brukes uten at forgiftning foreligger, påvirker 

det personens stridsdyktighet. Symptomer 

på atropinforgiftning er synsforstyrrelser, 

økt lysfølsomhet, tørrhet i munnen, hodepine, 

tretthet og overopphetning i varmt vær. 

Atropin autoinjektorene skal bæres i 

vernemaskens bæreveske. Ved temperaturer 

lavere enn -3 grader må de bæres på 

kroppen for at atropinoppløsningen ikke 

skal krystalliseres. Frossen atropinoppløsning 

kan brukes etter tining, men lagringstiden 

blir redusert. 

Vernetabletter øker muligheten for å 

overleve dersom en blir nervestridsmiddelforgiftet, 

og bedrer eff ekten av atropinbehandlingen. 

Inntak av vernetabletter vil 

kunne forsterke symptomene ved forgiftning, 

men øker mulighetene for å overleve 

dersom man har blitt utsatt for nervegass. 

Vernetablettene skal bæres i vernemaskens 

bæreveske. 

Behovet for å få pasienten ut av et område, 

som er kjemisk forurenset med stridsgass, 

blir ytterligere forsterket fordi en rekke 

medisinske prosedyrer vil være svært 

vanskelige/umulige å gjennomføre der.

Atropin autoinjektor 

Det følgende vil komplisere vesentlig: 

• Undersøkelse og behandling av pasienten 

kan ikke innebære blottlegging av 

hud. 

• Frie luftveier må etableres og pasienten 

må legges i stabilt sideleie uten at 

vernemaske fj ernes. Munn mot munn 

metoden kan ikke nyttes da giftstoff er 

vil overføres fra pasient til førstehjelper. 

• Ved mistanke om sirkulasjonssvikt kan 

ikke venekanyle og infusjon iverksettes. 

• Tilgjengelige pågående blødninger må 

stanses, uten å forurense såret/huden. 

Eff ektiv behandling av en rekke skader 

vil derfor være umulige, eller kan ikke 

gjennomføres uten å utsette pasienten 

for livsfare. Det sier seg selv at vurderingen 

og iverksatt behandling på skadestedet 

vil være annerledes dersom det brukes 

ubehagelige, men stort sett ufarlige 

kjemikalier (for eksempel tåregass). 

Triage Kenar 2004 

Triage og førstehjelp vil også avhenge av 

hvilken type gass som er brukt og hvor 

mange som er rammet. I verste fall vil det 

være preget av et stort antall skadde og 

drepte, dårlig prognose for mange av de 

som overlever, og svært høy helserisiko 

for personell som jobber med førstehjelp 

inne i det forurensede området. Dette 

må få følger for hvor en velger å sette inn 

sanitetspersonellet, hva slags behandling 

pasientene gies, og hvem som prioriteres 

for evakuering. 

Prioritering av skadde tar utgangspunkt 

i at vi skal bruke ressursene riktig. Det vil 

si, at de får hjelp de som kan ha best nytte 

av den for å overleve. En kombinasjon av 

«konvensjonelle» skader som skuddsår og 

kjemiske skader vil selvfølgelig være et 

dårlig utgangspunkt for pasienten. 


Øvingsmomenter Macintyre 2000,Perry 2006 

I den kommende delen av kapittelet vil vi 

beskrive øvelser og øvingsmoment som 

sanitetsenheten og sanitetspersonell bør 

gjennomføre. 

Det er ikke tilstrekkelig å øve på situasjoner 

der ressurser og strukturer fungerer slik 

de er planlagt. Ved skader av denne type 

og størrelsesorden må det tas høyde for at 

planlagte rammer og strukturer på grunn 

av direkte skade eller av psykologiske årsaker 

(panikk) er satt ut av funksjon. 

Planlegg og øv derfor for det uforutsette! 

• Befalet bør øve på ledelse ved masseskade, 

som mest mulig realistisk belyser 

administrative aspekt i og utenfor 

forurensede områder. 

• Sanitetspersonellet bør trene på 

sanitetsprosedyrer i trekant: rent – 

urent – avfall – der pasienten initialt 

utgjør det urene momentet. 

Øvelser/øvingsmoment i forhold til den 

enkelte typen stridsmiddel: 

Kjemisk forurenset område 

• Samøving med rensestasjon. Hvor/når/ 

hvordan behandle og rense pasienter 

med kjemiske skader og kombinasjons 

skader? 

• Øvelser i forhold til identifi sering av kjemikalietype 

og handling i forhold til denne. 

• Øvelse i førstehjelp av konvensjonell 

skade i forurenset miljø, i transport og i 

samhandling med rensestasjon. 

• Opptrening i utholdenhet ved bruk 

av vernedrakt (2 timer daglig over 10 

dager anbefales som minimum). 

• Øvelse på sanitetstjeneste i vernedrakt, 

gjerne i gassbua. 

• Øvelser i klipping av bekledning og 

korrekt fj erning av klær. 

• Øving i etablering og drift av provisorisk 

rensestasjon, og rensing av pasienten 

før evakuering. 

345

Utstrakt bruk av øvelse for at soldatene skal venne seg til bruk av vernedrakt anbefales. 

Amerikanerne foreslår at minimum av to timer per dag over en 10 dagers periode. 

346 

Biologisk forurenset område 

• Hygiene og annen egen beskyttelse mot 

smitte i felt må øves. 

• Vurdering og behandling av pasienter 

mens sanitetspersonellet bruker 

vernemaske og hansker. 

• Caseløsninger i forhold til oppdagelse/ 

gjenkjenning av at biologiske 

stridsmiddel har vært brukt, og i forhold 

til datasamling og rapportering. 

Atomforurenset område 

• Samøving med rensestasjon. Hvor/når/ 

hvordan behandle og rense pasienter 

med strålingsskader og med kombina 

sjonsskader? 

• Øvelser i gjenkjenning av strålingsskader 

og alvorlighetsgrad. 

• Opptrening i utholdenhet ved bruk av 

vernedrakt (2 timer daglig over 10 dager 

anbefales som minimum). 

• Øvelse på sanitetstjeneste i vernedrakt, 

gjerne i gassbua. 

• Øvelser i klipping av bekledning og 

korrekt fj erning av klær. 

• Lokaliseringer av «hot spots» på 

pasienten – ved hjelp av «radiacmeter» 

og rensing av disse. Direktiv 2004 

• Øving i etablering og drift av provisorisk 

rensestasjon, og rensing av pasienten før 

evakuering.

REFERANSER 

Cosar A, Kenar L. An anesthesiological 

approach to nerve agent victims. Mil Med. 

2006 Jan;171(1):7-11. 

Moquin RR, Moquin ME. Weapons of mass 

destruction: biological. Neurosurg Focus. 

2002 Mar 15;12(3):E2. 

Olson KB. Aum. Shinrikyo: once and future 

threat? Emerg Infect Dis. 1999 

Jul-Aug;5(4):513-6. 

Macintyre AG, Christopher GW, Eitzen E Jr 

et al. Weapons of mass destruction evens 

with contaminated casualties: eff ective 

planning for health care facilities. JAMA. 

2000 Jan 12;283(2):242-9. 

Hamburg MA. Bioterrorism: responding 

to an emerging threat. Trends Biotechnol. 

2002 Jul;20(7):296-8. 

Skorga P, Persell DJ, Arangie P et al. Caring 

for victims of nuclear and radiological 

terrorism. Nurse Pract. 2003 Feb;28(2):24-41. 

McCaff erty RR, Lennarson PJ. Common 

chemical agent threats. Neurosurg Focus. 

2002 Mar 15;12(3):E3. 

Neal CJ, Moores LE. Weapons of mass 

destruction: radiation. Neurosurg Focus. 

2002 Mar 15;12(3):E4. 

Kenar L, Karayylanoglu T, Gulec M. How 

would military hospitals cope with a 

nuclear, biological, or chemical disaster? 

Mil Med. 2004 Oct;169(10):757-60. 

Aas P, Jacobsen D. Nervegass - retningslinjer 

ved terror. Tidsskr Nor Legeforen. 2005 Mar 

17;125(6):731-5. 

Gosden C, Gardener D. Weapons of mass 

destruction - threats and responses. BMJ. 

2005 Aug 13;331(7513):397-400. 

Mettler FA Jr, Voelz GL. Major radiation 

exposure - what to expect and how to 

respond. N Engl J Med. 2002 May 

16;346(20):1554-61. 

Szinicz L. History of chemical and 

biological warfare agents. Toxicology. 2005 

Oct 30;214(3):167-81. 


Armed Forces Radiobiology Research 

Institute. Medical Management of 

Radiological Casualties Handbook. 2nd 

edition. Bethesda, Maryland, 2003. 

United States Army Medical Research 

institute of Chemical Defense (USAMRICD). 

Medical Management of Chemical Casualties. 

Handbook. 3rd edition, 2000. 

FLO/M/T/S&B/HSG/Faggruppe ABC. 

Innføringsdirektiv for Radiacmeter 

(Automess 6150 AD). 2004. 

Binder P, Attre O, Boutin JP et al. Medical 

management of biological warfare and 

bioterrorism: place for the immunoprevention 

and the immunotherapy. Comp Immunol 

Microbiol Infect Dis. 2003 Oct;26(5-6):401-21. 

Salem H. Issues in chemical and 

biological terrorism. Int J Toxicol. 2003 

Nov-Dec;22(6):465-71. 

Perry RW, Lindell MK. Hospital planning for 

weapons of mass destruction incidents. J 

Postgrad Med. 2006 Apr-Jul;52(2):116-20. 

World Health Organization. Public health 

response to biological and chemical 

weapons: WHO guidance. WHO, Geneva, 

2004.http://www.who.int/csr/ 

delibepidemics/biochemguide/en/ 

White SM. Chemical and biological 

weapons. Implications for anaesthesia 

and intensive care. Br J Anaesth. 2002 

Aug;89(2):306-24. 

Hærstaben. UD 4-2: Forsvar mot biologiske 

stridsmidler. Forsvarets overkommando, 

1984. 

Hærstaben. UD 4-3: Kjemiske stridsmidler. 

Forsvarets overkommando, 1975. 

Hærstaben. UD 4-4. Atomstridsmidler og 

vernetiltak. Forsvarets overkommando, 

1996. 

Alho, Antti, Solheim, Kaare og Tidemann, 

Carl Fredrik. Katastrofemedisin. 

Universitetsforlaget, Oslo, 1984. 

347

348 

Arentz-Hansen, Cecilie, Gilbert, Mads og 

Moen, Kåre. Gjør noe da! Sosial- og helsedepartementet, 

Oslo, 1999. 

Justis- og politidepartementet NOU 

2001:31, Når ulykke er ute. 

Om organisering av operative rednings- 

og beredskapsressurser, Oslo, 2001. 

Justis- og politidepartementet NOU 

2000:30, Åstaulykken, 4. januar 2000. 

Hovedrapport, Oslo, 2000. 

Knudsen, Øistein jr. (red) Akuttmedisinsk 

sykepleie utenfor sykehus. Gyldendal Norsk 

Forlag AS, Oslo, 2001. 

Sosial- og helsedepartementet NOU 

1998:9, Hvis det haster…. Faglige krav til 

akuttmedisinsk beredskap. Oslo, 1998. 

Direktiv for ABC-verneutdanningen i 

Forsvaret, 2005.

35. Evakuering 

Til tider hender det at personell blir så alvorlig skadet eller så syke at de trenger 

hjelp/tilsyn utover det sanitetspersonellet kan gi der og da. Dermed vil det oppstå et 

behov for evakuering. Evakueringsmåtene kan være helt enkle – for eksempel i form av 

fysisk støtte fra et annet menneske – eller involvere mange personer og avansert utstyr 

som når et fartøy er involvert eller når pasienten blir evakuert med fl y tilbake til Norge 

fra utlandet. 

Kapittelet beskriver innledningsvis organiseringen av evakueringstjenesten i Forsvaret 

og Militære og sivile bistandsressurser i forbindelse med ulykker. Kapittelets hoveddel 

tar for seg fasene i evakueringsoppdraget. 

349

350 

Organisering av evakueringstjenesten 

i Forsvaret 

Organiseringen av evakuering er ulik i de 

forskjellige Forsvarsgrenene. 

Hæren og HV benytter seg av ambulansekjøretøy, 

for eksempel MB300, Sisu og 

Tactica. De to sistnevnte kjøretøy er pansrede. 

Oppsetning av personell på ambulansene 

varierer. Vanligst er det at hvert kjøretøy har 

en vognkommandør, en vognfører og en 

medic eller sykepleier. 

Luftforsvarets evakueringsressurser kan 

deles i to; havariambulanser som fi nnes 

på fl ystasjoner og som primært brukes til 

evakuering inne på stasjonsområdet - og 

fl ygende evakueringsressurser i form av 

helikopter. I 2008 består helikopterressursene 

av Sea King MK43, Lynx MK 86 og Bell 412 

SP. Det er bestilt nye helikopter NH – 90, 

men leveringstidspunktet er usikkert. 

Den vanlige oppsettingen på helikopter 

ved redningsoppdrag i Norge er to fl ygere, 

en redningsmann og en anestesilege. 

Hercules C – 130J er et militært transportfl y 

som også brukes i forbindelse med medisinsk 

evakuering. Teamet ombord vil variere 

avhengig av oppdrag. Hercules har ved 

fl ere anledninger utført spesialtransporter 

sammen med intensiv ambulansen ved 

Ullevål Universitetssykehus, Prehospital 

divisjon. 

Forsvaret, gjennom FLO, har en avtale med 

SAS Norge. Denne avtalen gjør at to Boeing 

737 kan klargjøres og være på vingene 

innen henholdsvis 24 og 36 timer. 

Ved evakuering hjem fra utlandet av et mindre anntall skadde, bruker Forsvaret et 

sivitlt fl yselsakap. Foto: Morten Hoppestad, FMA. 

Flyene vil da være innredet til å ta sittende, 

liggende og intensiv pasienter. I tillegg til 

fl yets vanlige besetning bemannes det av 

egne Aeromedical Evacuation Team 

(AE Team) fra FSAN. 

Ved situasjoner der det er behov for 

evakuering av mange pasienter fra samme 

sted, vil Forsvaret ha egne enheter på 

fl yplassen som klargjør pasientene til 

transport og ivaretar dem mens de venter. 

Forsvaret har også avtale med et sivilt 

fl yselskap om evakuering av mindre antall 

pasienter fra utlandet tilbake til Norge. 

Sjøforsvaret har et nært samarbeid med 

Luftforsvaret når det gjelder evakuering 

fra fartøy. To til tre av Kystvaktas fartøyer 

har til enhver tid et helikopter av typen 

Lynx MK86 stasjonert om bord, som kan 

evakuere pasienter til land. Sea King MK43 

har større rekkevidde og kan fl y ut fra sine 

landbaser for å evakuere pasienter. Når 

det nye helikopteret NH-90 kommer vil 

fregattene ha denne type helikopter fast 

tilknyttet. 

Alt etter størrelse på fartøy og antall 

besetningsmedlemmer, fi nnes det forskjellige 

sanitetsresurser om bord. Eksempelvis er i 

dag tre Stridsbåt 90 utstyrt med medisinsk 

materiell tilsvarende det som fi nnes i en 

intensivambulanse. Større fartøy har ofte 

egne sykestuer og/eller legekontor - og 

kapasitet til å ivareta både akutte skader/ 

sykdomstilfeller og til å utføre behandling/ 

pleie over tid. 

Alle fartøy skal ha minimum en person med 

nivå 3 utdanning. Når fartøyet har en 

besetning på 50 personer eller fl ere skal det 

være en sykepleier om bord. Værforhold, 

avstand til land eller taktiske forhold kan 

gjøre evakuering vanskelig/umulig. 

Dette medfører til tider meget utfordrende 

situasjoner der det stilles store krav til 

sanitetspersonellets kompetanse.

Bistandsressurser 

Opplevelse av sanitet som noe isolert og 

uavhengig av resten av verden er noe en 

bare vil ha i forbindelse med opplæring og 

begrensede øvelser. I virkelighetens verden 

påvirkes saniteten av en mengde utenforstående 

faktorer. I de fl este skadescenarier 

nasjonalt og internasjonalt vil 

sanitetspersonell være avhengig av andre 

for at man skal nå et godt resultat. Det vil til 

tider medføre samarbeid med både 

militære og sivile avdelinger og organisasjoner. 

Disse samarbeidspartnere kalles for 

bistandsressurser og kan deles i militære og 

sivile ressurser. Disse omfatter; 

Militære bistandsressurser: 

• Militærpolitiet 

• Brann/Havari 

• Bergning 

• EOD (Explosive Ordonance Disposal) 

Sivile bistandsressurser (i Norge): 

• Ambulansetjenesten/ AMK 

• Politi – og lensmannsetaten 

• Brannvesen 

• Sivilforsvaret 

• Norges Røde Kors/ Norsk Folkehjelp 

• Norske redningshunder 

• Redningsselskapet 

Bistandsressursene er beskrevet nærmere i 

Kapittel 33 - Masseskadeorganisering og ledelse. 

Fasene i evakuerings oppdraget 

Evakueringsoppdrag deles inn i følgende 

faser; 

• Fase 1 – Varsling 

• Fase 2 - Respons/utrykning 

• Fase 3 - På stedet 

• Fase 4 – Transport 

• Fase 5 - Overlevering og avslutning. 

I dette avsnittet beskrives fasene nærmere, 

eksemplifi sert med en evakueringsenhet på 

hjul. 

Før varsling til evakueringslag. 

En anmodning om transport/evakuering vil 

rettes til en kommandosentral (KO). 

I internasjonal tjeneste brukes ofte 

betegnelsen PECC (Patient Evacuation 

Coordination Centre) om samme enhet. 

Evakuering Kapittel 35. 

Ved varsling til kommando sentralen (KO/PECC ) bør informasjonen som gies/innhentes 

være systematisk. Den skal omfatte: hvem, hva, hvor, når og hvorledes. 

Betegnelsene MEDEVAC og CASEVAC er 

begrep som brukes i forbindelse med 

evakuering. 

CASEVAC (casualty evacuation) er ingen 

NATO betegnelse, men du kan møte den i 

forbindelse med internasjonale oppdrag 

(for eksempel med FN). Den beskriver en 

forfl ytning av akutt syk eller skadd pasient 

til sanitetsinstallasjon (treatment facility). 

Transporten er ikke forhåndsplanlagt og 

medisinsk oppfølging under transport er 

svært begrenset eller ikke eksisterende. 

MEDEVAC AJP 4.10 (A) og AJMedP-2 Medical Evacuation 

(medical evacuation) brukes om medisinsk 

planlagt forfl ytning av syk eller skadd 

pasient under medisinsk oppsyn til en 

sanitetsinstallasjon eller mellom 

behandlingsinstallasjoner. 

Informasjonen som gies/innhentes i 

forbindelse med anmodningen, bør være 

systematisk. I militær sammenheng gjøres 

dette ofte i form av en 9-LINER. 

Se Kapittel 30 Medisinsk dokumentasjon 

og rapportering. Kommandosentralen har 

ansvar for styring av evakueringsressursene 

og må gjøre dette slik at det til enhver tid er 

evakueringskjøretøy i beredskap til å ta nye 

akutte oppdrag. Det må løpende skje en 

avveining mellom behovet for beredskap 

på den ene side og nødvendigheten av å 

løse allerede eksisterende oppdrag på den 

andre siden. 

351

352 

Fase 1 Varsling 

Kommandosentralen (eksempelvis AMK, KO, 

PECC) varsler ambulansen over samband. 

Det er viktig å gi mannskapet mye informasjon 

om oppdraget. Det gjør dem i stand til å 

forbrede seg, operativt og psykisk. 

Elementer som bør inngå er: 

• Hvem 

• Hva 

• Hvor 

• Når 

• Hvorledes 

Fase 2 Respons/ utrykning 

Mannskapet er varslet og rykker nå ut. 

De tar på seg/med seg personlig 

utrustning. På tur ut til hendelsen er det 

viktig at enheten kommuniserer, fordeler 

oppgaver og legger en foreløpig plan for 

hvordan oppdraget skal løses. 

Lagfører (LF) må forberede seg på å lede sitt 

personell og ta en avgjørelse på om han/ 

hun anser skadestedet som trygt. Laget må 

bevisst refl ektere over det som kan møte 

dem på skadestedet ut fra meldingen de har 

mottatt, og gjøre nødvendige forberedelser. 

For eksempel kan de fi nne frem og klargjøre 

utstyr som det er trolig at de vil ha behov 

for på skadestedet. 

I denne fasen vil man kunne få psykiske 

reaksjoner som skjelvinger, svette, og 

klamme hender. Dette er naturlige reaksjoner 

som følge av forventninger og stress. 

På vei ut refl ekterer teamet over hva som kan møte dem og det legges 

en midlertidig plan. Foto: Lars Magne Hovtun,FMS. 

Fase 3 På stedet 

Når en ankommer stedet der en skal hente 

pasienten, er det viktig å tenke på hensiktsmessig 

plassering av eget utstyr (eventuelt 

kjøretøy). Dette gjelder enten en skal hente 

på et skadested eller på en sanitetsinstallasjon. 

Mange inntrykk og mye informasjon vil 

påvirke beslutningene som skal fattes 

initialt. Det er lagførerens oppgave å styre 

laget, og lagmedlemmenes oppgave å 

støtte han/henne i å løse oppgaven på en 

god måte. Å raskt kunne skaff e seg oversikt 

vil være sentralt. 

De militære evakueringsenhetene er ment 

å skulle fungere som en eff ektiv enhet i alt 

de gjør. Dette krever trening. Hvordan en 

som team mest eff ektivt utfører førstehjelp 

på et skadested vil selvfølgelig avhenge av 

situasjonen på skadestedet. Det kan hende 

at den som har kommando på enheten kan 

delta i utførelsen av praktisk førstehjelp, 

men hans/hennes primære rolle er å styre 

enheten. Dersom lederen engasjerer seg 

for dypt i førstehjelpen kan det bli svært 

vanskelig å beholde den nødvendige 

oversikten. 

Følgende momenter er viktige: 

1. Sikre skadestedet. Primært vil det være 

andre enn sanitetspersonellet som 

står for sikring, men plassering av eget 

personell, materiell og kjøretøy, 

eventuell minefare eller fi endtlig aktivitet, 

branntilløp osv. er faktorer som også må 

vurderes av sanitetspersonellet. 

2. Skaff e oversikt, få kontroll. Om dere er 

den første evakueringsenheten som 

ankommer en masseskade skal det 

utføres førstegangsprioritering 

(grovsiling), det vil si at pasientene 

vurderes til «Haste» eller «Kan vente» 

(Kritisk/Ikke-kritisk). På denne måten vil 

dere rask kunne skaff e dere en oversikt 

over hvor mange som har vært involvert 

i situasjonen som har ført til utrykningen. 

Se Kapittel 33 Masseskadeorganisering og 

ledelse. 

Kommer dere til et skadested der 

arbeidet alt er godt i gang så må du 

skaff e deg oversikt og kontroll over 

pasienten du skal overta. 

Hva er pasientens tilstand? Hvilken 

behandling er gitt. Rapporten fra den 

som er først i behandlingskjeden gir 

inngangsverdier.

Nå må førstehjelper fra evakueringsteamet 

selv ta på pasienten, måle 

vitale tegn og danne seg en «følelse» 

av pasienten. Dette er viktig for å holde 

kontroll med pasienten og se når det 

er behov for å iverksette nye tiltak. 

Som regel er det første enhet inn på et 

skadested som har best oversikt over 

situasjonen og dermed bør være den 

siste som reiser. 

3. Gi tilbakemelding. Det er viktig å holde 

kommando sentralen løpende informert 

helt fra begynnelsen. Meld fra at 

en har ankommet – hva en ser – hvilken/ 

hvilke pasienter en jobber med – hvor 

en tar dem – når en reiser etc. 

4. Gi videre førstehjelp Målet er å få gjort 

pasienten klar til evakuering. Mange av 

Forsvarets evakueringsenheter er oppsatt 

med utstyr som ikke er tilgjengelig ute 

ved den vanlige militære enhet. 

Eksempler på dette kan være sug, 

oksygenutstyr, spjelkemateriell, 

backboard etc. Førstehjelpen som 

iverksettes etter at evakueringsenheten 

ankommer, kan derfor «ta» førstehjelpen 

videre og skal gjøre det når det er 

nødvendig. 

Uansett hvordan evakueringen blir utført, 

vil sanitetspersonellet som følger pasienten 

møte ekstra utfordringer fordi observasjon, 

førstehjelp og dokumentasjon påvirkes av 

faktorer som bevegelse, trange arbeidsforhold 

og begrenset lys. Det er derfor 

svært ønskelig at pasienten er stabilisert og 

klargjort før transporten bakover i evakueringskjeden 

starter. En grunnregel er at det 

man ikke har gjort før man laster pasienten 

inn for evakuering heller ikke vil bli gjort 

under transport. 

Imidlertid er det andre årsaker til at dette 

ikke alltid vil være verken mulig eller ønskelig. 

Faktorer som trygghet på skadestedet, 

antallet skadde, størrelse og tilgjengelighet 

på evakueringsressursene, evakueringslengde/tid, 

typen skade/sykdom og våre 

ressurser til å ta hånd om disse - vil alle 

innvirke på om vi velger å bruke tid på 

skadestedet for å utføre tiltak («Stay and 

Play») eller starter evakuering før pasienten 

er stabilisert og klargjort («Load and go»). 

Selv når presset for å evakuere er svært 

stort må vi prioritere livreddende førstehjelp 

på skadestedet i form av frie luftveier 

og stans av store blødninger («hurtigundersøkelsen»). 

Dette fordi det er liten vits i å få 

pasienten raskt til kirurgen om han dør på 

veien fordi han ikke puster. På den andre 

siden må en ikke jobbe lenge på skadestedet 

og forsinke evakueringen av en pasient 

som har indre blødninger og behøver rask 

kirurgi. En død pasient som kommer til 

kirurgen med perfekte bandasjer og fl ere 

fungerende venekanyler er like fullt død. 

Prinsippet er at vi skal foreta de nødvendige 

avveiningene for å få de riktige pasientene 

raskest mulig og levende til kirurg. 

Fase 4 Transport 

Det optimale er en pasient i hver evakueringsenhet. 

Imidlertid hender det at man 

må ta med fl ere. Grunnregelen er da at 

bare en av pasientene pr kjøretøy skal være 

kritisk skadd. På dette tidspunkt skal pasienten 

være undersøkt og adekvate tiltak 

for stabilisering være iverksatt. 

Transportfasen starter når pasienten eller 

pasientene er lastet inn. 

Det er gunstigst at pasienten er leiret på 

riktig måte før vedkommende lastes inn i 

evakueringsenheten. 


Utfordringene som møter evakueringsenheten når de ankommer vil avhenge av 

mange faktorer. Er det allerde etablert skadestedsledelse? Er det trygt? 

Hvor mange er skadd? 

353

354 

Leiring 

Leiring er en utfordring i mange evakueringsenheter 

da plassen oftest er begrenset og 

bårer sjelden er optimale for alle typer 

leiring. Det viktigste er at pasienten er sikret 

og at behandler har kontroll over luftveiene. 

Skadetype og omfang får selvsagt følger. 

Eksempelvis leires: 

• Våkne og klare pasienter i det leie de 

selv ønsker. 

• Pasienter med hodeskader i sideleie 

med skadd side ned (bevisstløs), eller i 

ryggleie med lett hevet overkropp. 

• Pasienter med brystskade i sideleie med 

skadd side ned (bevisstløs), eller i ryggleie 

med hevet overkropp. 

• Pasienten med bukskaderog 

tarmfremfall på en slik måte at tarmer 

ikke kommer i klem. 

• Pasienter med skader i ekstremiteter 

med skaden hevet. 

• Pasienter med ryggskader på 

backboard, spinal-immobilisert med 

nakkekrage eller lignende. 

Leiring er en utfordring i mange evakueringsenheter da plassen oftest er begrenset 

og bårer sjelden er optimale for alle typer leiring. 

Pasientens tilstand kan endre seg. Det er derfor nødvendig 

at du har kontroll på pasienten til en hver tid. 

Kontroll på pasienten 

Vær oppmerksom på at pasientens tilstand 

alltid kan forandres. Pasienten kan bli bedre 

som følge av de tiltak som er iverksatt, men 

en må alltid være forberedt på at pasienten 

kan bli dårligere. 

Det er derfor svært viktig at du til enhver tid 

har kontroll på din pasient! 

Hold kontakten med ham, observer ham og 

fortsett med jevnlige revurderinger av vitale 

tegn og av behandlingen som er gitt. 

Vær profesjonell, kommuniser med pasienten 

og vis omsorg. 

Utstyr på evakueringsenheten 

Forsvarets ambulanser, båter, helikopter 

og fl y er forskjellig utrustet. Det tekniske 

utstyret som benyttes i forbindelse med 

evakuering og pasientbehandling vil derfor 

variere. Eksempler på utstyr som fi nnes i 

fl ere evakueringsenheter er spjelkemateriell, 

oksygenutstyr, sug, nakkekrage, backboard, 

scoop-båre, hjertestarter og elektromedisinsk 

utstyr. Som tidligere nevnt er elektromedisinsk 

utstyr utmerket til bruk for overvåkning av 

pasienter, og kan vanligvis brukes til å ta 

følgende målinger: 

• Blodtrykk 

• Puls 

• Oksygenmetning 

• EKG

Det elektromedisinske utstyret må sees på 

som en ekstra ressurs og kan ikke erstatte 

informasjon om vitale tegn som du selv 

observerer fra pasienten. Dette fordi det 

alltid er mulighet for feilmålinger, feil med 

utstyret og forverringer hos pasienten som 

ikke umiddelbart gir utslag i de målingene 

elektromedisinsk utstyr tar. 

Dokumentasjon 

Skriftlig dokumentering av iverksatte tiltak 

og pasientens utvikling under evakuering 

kan være viktig for den videre 

pasientbehandling og skal utføres. 

Hvis dokumentasjon ikke ble påbegynt på 

skadestedet, starter man opp under 

transporten. Er dette ikke mulig under 

evakueringen fordi en må arbeide med 

pasienten, skrives dokumentasjonen etter 

ankomst til leveringsstedet. Det brukes i 

dag ulike dokumentasjonssystem i forskjellige 

enheter i Forsvaret Se Kapittel 30 - 

Medisinsk dokumentasjon og rapportering. 

Fase 5 Overlevering og avslutning 

Ved ankomst til en installasjon (mobil 

hjelpeplass, feltsykehus eller sykehus) vil 

det foregå en overlevering av pasienten fra 

evakueringsteamet til personellet på 

installasjonen. 

Kodeordet MIST kan brukes her for å huske 

elementene i den rapporten som skal gies. 

Se Kapittel 30 - Medisinsk dokumentasjon og 

rapportering. 

Den som har hatt ansvaret for pasienten 

under evakueringen gir sin muntlige rapport, 

som skal inneholde følgende momenter: 

• Hvem som er skadd 

(personopplysninger) 

• Hva som har skjedd 

• Hvilken skade en har funnet på 

pasienten 

• Hvilken tilstand han har er i nå 

• Tegn og symptomer; bruk FvT og 

rapporter systematisk fra A til E 

• Behandling og medikamenter som er 

gitt så langt 

Klargjøring 

Når pasienten er overlevert skal evakueringsenheten 

gjøres klart til nytt oppdrag. 

Det innebærer kontroll og supplering av 

materiell, vasking og desinfi sering av skittent/tilsølt 

utstyr og eventuelt debrifi ng 

av innsatspersonellet. Så snart en er klar 

melder en seg ledig til nye oppdrag fra 

kommandosentralen. Ved store ulykker/ 

masseskade og andre ekstreme situasjoner 

kan det være nødvendig å gjøre unntak fra 

dette. I slike tilfelle må personellet arbeide 

for å få oversikt og orden på utstyret under 

transporten tilbake til skadestedet. 

Rapporten du gir ved overlevering kan få vesentlig betydning for tiltak som iverksettes i mottagelsen. 


355

356 

REFERANSER: 

Forsvaret felles intranettportal. 

http://intranett.mil.no/ 

John S. Haller. Evacuating the wounded 

from the battlefi eld. Farmcarts to fords: A 

history of military ambulance, 1790 – 1925.

36. Markørtjeneste 

og skadesminking 

For å bli en god førstehjelper kreves det mye kunnskap og praktisk trening. 

Det vil i de fl este tilfeller være begrensede muligheter til å praktisere førstehjelp på reelt 

skadde personer under utdanningen. Siden de fl este aldri får se eller behandle virkelige 

skader, er bruk av markører som er skadesminket en eff ektiv måte å øve opp kunnskaper 

og ferdigheter. Ved å bruke markører kan en øve korrekt opptreden på skadestedet, riktig 

prioritering, diagnostisering, behandling og transport. Førstehjelperen vil også kunne 

venne seg til å se blødende sår, åpne brudd, brannsår m.m. og derved oppnå den mentale 

trening som må til for å kunne holde hodet klart og tenke riktig når en presset situasjon 

oppstår. Best trening oppnås ved naturtro sminking, realistiske situasjoner, samt riktig og 

levende markørspill. I tillegg til selve skaden og markørens spill er det også viktig at miljøet 

omkring er troverdig. Alt avhenger av tid til disposisjon, medhjelpere, utstyr og evne til å 

improvisere med det du har. 

I dette kapittelet vil vi ta for oss konkrete sider ved markørtjeneste og skadesminking. 

357

358 

Markørtjeneste 

For at markørtjenesten skal bli en suksess 

må: 

• Instruktøren lage et troverdig scenario 

• Instruktøren instruerer markørene riktig 

• Markøren spiller en troverdig rolle og ta 

oppgaven alvorlig 

• Førstehjelper ta oppgaven alvorlig 

• En god tilbakemelding må bli gitt etter 

at øvelsen er ferdig 

Behandling av markøren 

Sikkerhet er vesentlig også i forhold til 

markørtjenesten. Ikke plasser markøren 

slik at han/hun utsettes for reell fare på 

skadestedet. 

Eff ekter som brannstiftelsesmidler, røyk, 

knallskudd, bilvrak m.v. må brukes med 

sikkerhet for øye. Entusiasme og spenning 

er fl ott, men må ikke ta overhånd! 

Følg UD 2-1. Den ansvarlige bør se til at 

markøren ikke har det unødvendig 

ubehagelig. Like viktig som selve 

sminkingen er det også at avsminkingen 

er godt organisert. 

For å motvirke nedkjøling kan det være hensiktsmessig å legge markøren 

på et isolerende underlag for eksempel isopor. 

Ta nødvendige forhåndsregler slik at 

markøren ikke påføres kuldeskader. Markøren 

skal ha mulighet til å varme seg etter endt 

markørtjeneste. Nedkjøling og frostskader 

er en utfordring i forhold til markørtjeneste 

og den gir markøren en glimrende 

anledning til å oppleve hvor viktig denne 

problemstillingen er i forhold til reelt sårede. 

Markørklær og ute-temperatur kan ofte være 

vanskelig å kombinere. Markørklær består 

hovedsaklig av kasserte uniformer. 

Vinterstid blir det fort svært kaldt dersom 

markøren ikke har noe under markørklærne. 

Private klær bør ikke brukes med 

mindre de kan kastes etter bruk. 

For å unngå at private eff ekter blir tilsølt, 

kan det derfor være en fordel at den 

ansvarlige også skaff er kassert langt undertøy. 

For å motvirke nedkjøling vil det være 

fordelaktig å legge markøren på et isolerende 

underlag for eksempel isopor eller bobleplast. 

Markøren bør vente så lenge som mulig 

med å legge seg ned og forsøke å bevege 

armer og ben mens han/hun venter. 

Ved en masseskade kan en markør som har 

lav prioritet (må vente/håpløs) bli liggende 

svært lenge på skadestedet og risikerer 

derfor å bli reelt nedkjølt eller få lokale 

frostskader. 

Det kan være nødvendig at slike markører 

tar «time-out» fra øvelsen – og beveger seg 

for å motvirke nedkjølingen. 

Det er øvingsleders ansvar at markørens 

sikkerhet blir ivaretatt. Den enkelte 

sminkør/markør skal selvfølgelig også bidra 

til dette. 

Instruksjon 

Markøren skal «spille» en rolle, dramatisere 

og leve seg inn i den skaddes sykdomsbilde. 

En markør som fl irer og spøker, og overhode 

ikke reagerer på skaden eller behandlingen, 

vil ødelegge treningssituasjonen for 

førstehjelperen. Denne typen oppførsel kan 

skyldes barnslighet eller være en følge av at 

markøren synes det er vanskelig å opptre 

som «skuespiller». Viktigheten av 

å motivere markøren for denne tjenesten 

kan ikke understrekes nok. 

For å skape en god øvingssituasjon er 

det spesielt viktig at markøren får god 

informasjon og bruker sin fantasi og 

innlevelse i den aktuelle situasjonen.

Markøren må vite hva som skjer dersom 

førstehjelper gir korrekt eller feilaktig 

behandling og hvordan han/hun skal 

«spille» dette. Særlig er dette viktig ved 

bruk av markørlapper/skadelapper. 

Den beste markør er ofte den som selv er 

god i førstehjelp fordi en slik markør har 

gode forutsetninger for å reagere riktig 

på førstehjelperens tiltak. I de tilfeller der 

markøren ikke har tilstrekkelige kunnskaper 

er det svært viktig at markøransvarlig gir 

gode instruksjoner. Viktig er det også at 

instruktøren blir med ut i skadeområdet 

og instruerer markørene individuelt om 

hvordan de skal ligge og spille. Det blir i de 

følgende punkter gitt eksempler på aktuelle 

instruksjoner som kan gis til markøren: 

• Bevissthet 

For å fi nne ut hvor bevisst du er, må 

førstehjelper snakke til deg/forsøke å 

vekke deg. Du reagerer da slik du har 

fått instruks om (eksempelvis helt våken, 

urolig, redd, uklar, grynt, ikke kontakt 

ved tilsnakk eller på smertestimulering). 

• Respirasjon 

For å undersøke pusten din dersom 

du er bevisstløs må førstehjelperen 

bøye seg ned for å lytte, føle og se at du 

puster. Når du synes at undersøkeren har 

gjort dette lenge nok og grundig nok, 

forteller du om du puster og om pusten 

din er surklete, rask, sein, overfl adisk, 

kortpustet eller lignende. Ikke vær redd 

for så forsøke å spille dette! Dersom du 

ikke puster må førstehjelper iverksette 

riktige tiltak for å hjelpe deg å puste og 

opprettholde frie luftveier. 

• Puls 

Når du synes undersøkeren har kjent 

grundig og lenge nok på pulsen, forteller 

du hvor rask og hvordan pulsen din er. 

Alle undersøkelser må gjøres skikkelig. 

Pulsen sier også noe om pasientens 

blodtrykk. Dersom blodtrykket faller, blir 

først pulsen raskere og svakere. Deretter 

blir det ikke mulig å kjenne håndleddspulsen 

(systolisk blodtrykk under 

80 mmHg), så forsvinner lyskepulsen 

(blodtrykket under 70 mmHg) og til slutt 

forsvinner halspulsen (blodtrykk under 

60 mmHg). Klarer ikke førstehjelper å 

motvirke dette vil du dø relativt kort tid 

etter. Har du håndleddspuls trenger ikke 

førstehjelperen undersøke lyskepulsen 

eller puls på halsen. 

Markørtjeneste og skadesminking Kapittel 36. 

• Evakuering 

Du skal legges i hensiktsmessig leie dvs. 

sideleie ved nedsatt bevissthet. Skadet 

kroppsdel skal være tilgjengelig for 

førstehjelper og plasseres så høyt som 

mulig i forhold til resten av pasientens 

kropp. Dette fordi det reduserer blødning 

og minsker smerte. Våken pasient med 

ledsagende førstehjelper kan transporteres 

i det leiet markøren fi nner mest behagelig. 

Pasientens utvikling skal kontrolleres 

hyppig i løpet av transporten, dersom 

dette ikke gjøres kan du f. eks spille at 

du blir kvalm. 

• Praktiske prosedyrer 

Hjelperen skal holde seg hos pasienten i 

den tiden det vil ta å utføre den virkelige 

prosedyren. 

Det følgende er et overslag av antatt 

tidsbruk. 

– Venekanyle for oppkobling av intravenøs 

væske: 3 minutter etter at alt utstyret 

er funnet fram. 

– Intubasjon av luftrøret: 1 minutt etter 

at alt utstyret er funnet fram. 

– Punksjon av brysthulen med grov 

venekanyle (ved mistanke om 

trykkpneumothorax): 1 minutt etter at 

utstyret er funnet fram. 

Andre prosedyrer inkluderer oppkobling av 

intravenøs væske og bruk av ventilasjonsbag. 

All taping og oppkobling skal gjøres! 

Synes du taping og sikring av venekanyle, 

svelgtube, trakealtube etc. er for dårlig, lar 

du den gli ut i et ubevoktet øyeblikk. Blir 

håndteringen av svelgtuben for røff , hoster 

du den opp. Dersom noen glemmer å ventilere 

deg eller dersom du synes at de gjør en 

dårlig jobb med å holde luftveiene frie, skal 

du raskt miste bevisstheten og dø i løpet 

av 5 minutter. Insister på at alt utstyr skal 

være tilstede for at behandling skal kunne 

utføres. Har for eksempel ikke legen 

laryngoskop, kan han ikke utføre intubasjon. 

Gir behandleren medisiner eller intravenøs 

væske, så spør hva de gir, hvorfor, hvor mye 

og hvor raskt. 

Husk å ikke avslutte spillet før øvelsen er 

erklært for avsluttet! 

359

Markøren må også ha kunnskap om hvordan han skal spille etter at den initielle 

behandlingen er gitt. 

360 

Skadesminking 

For at førstehjelperne skal få så god øvelse 

som mulig, må skadene være realistiske 

med hensyn til utseende og i hvilken 

hendelse de har oppstått. Det er de 

forskjellige virkelige hendelsene ute i 

verden som gjør at vi øver, og det er viktig 

å vise respekt ovenfor de som har skadet 

seg og/eller omkommet av skadene som 

er utgangspunktet for at det øves på de 

forskjellige scenarioene. Etikk og moral ble 

omhandlet i kapittel 1, og er viktig å ha i 

tankene når det gjelder skadesminking 

også. 

Det er kun ved å studere reelle skader man 

kan bli en god skadesminkør. 

Reelle bilder av skader får man ved å klippe 

ut bilder i aviser, søke på Internett etc. 

Det er viktig å ta godt vare på disse bildene 

og behandle de med respekt. De skal kun 

benyttes for at skadesminken skal se så 

reell ut som mulig, slik at sanitetspersonell/ 

innsatspersonell skal få så realistisk trening 

som mulig. 

Sminkede skader kan ikke bli realistiske, 

men de kan se helt reelle ut. Det er fl ere 

tilfeller av at sminkede skader har gitt 

mennesker sjokk, og markørene har havnet 

på legevakt fordi helsepersonell/ mannen i 

gata ikke har trodd på at skadene er sminkede. 

Bilder av skadene eller selve skadene kan 

være morsomt eller tøft å vise frem til 

venner / familie. 

Men husk at bildene eller selve skadene ser 

realistiske ut og venner/familie kan bli 

sjokkerte, lei seg, redde etc. av å se dette. 

Det de ser er at en person de bryr seg om er 

skadet, og de vil få samme reaksjonen som 

om skaden hadde vert riktig. Benytt derfor 

skadene i sammenhengen de er ment for, 

og vask de av så snart de ikke skal brukes 

mer. 

Sikkerhet og skadesminking 

Som i all annen tjeneste skal sikkerhet 

prioriteres. Vær oppmerksom på følgende 

sikkerhetsmomenter i forbindelse med 

sminking 

• Har markøren noen relevant allergi i 

forhold til sminkematerialet? 

• Vis varsomhet ved sminking ved 

ansiktsåpningene. 

• Sminking skal ikke skje i nærheten av 

reelle rifter og sår. 

Sminkeplan og skadeskjema. 

Sminkeplan er en plan som viser: 

Hvilken avdeling som øves. 

Tidspunkt (DTG) for når markøren stiller til 

sminking. 

Tidspunkt for når markøren skal være ferdig 

sminket. 

Markørtøy – sivilt eller militært. 

Hva har skjedd/ulykken. 

Antall markører. 

Kort beskrivelse av skadene. En beskrivelse 

for hver markør. 

Sminkeplan er nytting for å holde orden på 

alle skadene som skal sminkes. Sminkeplanen 

hjelper sminkøren å ha kontroll på om 

skadene er sminket i henhold til det som er 

tenkt og på om riktig antall skader er sminket. 

Skadeskjema benyttes for å beskrive 

hvordan markøren skal opptre, symptomer, 

hvordan skaden skal sminkes etc. Det er 

ofte sminkøren som må informere markøren 

hvordan han skal spille, og hvilke symptomer 

skadene gir. Da gir skadeskjemaet sminkøren 

og markøren retningslinjer for informasjonen 

og markørens videre spill. Det kan være 

klokt å få hjelp fra helsefagspersonell til å 

lage skadeskjemaene eller til å kvalitetssikre 

det etter at det er laget.

Førstehjelp/simulator 

I noen øvingstilfeller trengs det mer 

avansert utstyr for å øve ferdigheter på en 

så reell måte som mulig. SIMMAN og ALS 

dukker er avanserte dukker som kan brukes 

som hjelpemiddel for førstehjelperen til 

ulike sanitetscaser. 

ALS dukkene kan benyttes til trening i all 

slags vær, så fremt det tas forhåndsregler 

i forhold batteriet. SIMMAN dukkene har 

mer teknologi og er mer sensitive overfor 

vær og vind. SIMMAN og ALS dukkene 

brukes til trening ved at en instruktør/ 

veileder bruker Vital-sim, noe som gjør at 

dukken responderer positivt eller negativt 

på førstehjelpen som blir utført. Det kan 

gjennomføres ulike prosedyrer på dukkene, 

eksempelvis intubering, innlegging av 

thorax dren, kirurgisk luftvei, pulspalpering, 

blodtrykksmåling og lignende. 

Dukkene kan utstyres med traumedeler, 

kjønnet på dukkene og øyeeplene kan 

byttes slik at det passer til det øvingstilfellet 

som er tenkt. Både SIMMAN og ALS dukkene 

kan sminkes på lik linje med markørene. 

( Det er en fordel å legge et lite lag med 

vaselin som underlag, dette gjør det lettere 

å fj erne sminken i etterkant). 

Vedlikehold og tørking av dukken etter 

bruk er svært viktig for dukkens levetid. 

Sminkekoff ert 

En sminkekoff ert bør inneholde det viktigste 

sminkeutstyret, attrapper og den mest 

brukte sminken. Sminkekoff erten bør også 

brukes inne på sminkerommet slik at det 

ikke blir åpnet unødvendig mange tuber, 

beholdere og fl asker med sminke. 

Sminkekoff erten rengjøres og etterfylles 

med sminke etter hver øvelse. 

Inn 

Det optimale sminkerom. 


Alle attrapper, tuber, beholdere, fl asker og 

annet sminkeutstyr ryddes og vaskes etter 

hver øvelse. Mangelliste over markørtøy og 

utstyr leveres til enhetens matriellansvarlige. 

Forslag til innhold i sminkekoff ert fi nnes på 

slutten av kapittelet. 

Hygiene, ro og orden 

På stedet der det sminkes bør det stilles 

høye krav til hygiene, ro og orden. 

Sminkøren bør så sant det lar seg gjøre 

alltid benytte engangshansker som byttes 

mellom hver markør som sminkes. Sminke 

som skal benyttes på for eksempel lepper 

eller ansikt tas ut av beholderen og over 

på et papir før den blir brukt på markøren, 

overskuddssminke tas aldri tilbake i 

beholderen sminken kommer fra. 

Dette for å unngå eventuell smitte. 

Sminkeutstyret rengjøres etter bruk og 

mellom hver markør. Våtservietter er fi nt å 

bruke på sminkeutstyret. 

For at sminkøren skal kunne arbeide eff ektivt, 

bør ro og orden på sminkerommet tilstrebes. 

Dette gjøres enklest ved å la kun de 

markørene som til enhver tid skal sminkes 

oppholde seg på sminkerommet, og ha 

markørklærne i et rom ved siden av 

sminkerommet. 

Sminkerom 

Det er en fordel å ha et eget sminkerom 

hvor det er plass til å arbeide med fl ere 

markører samtidig. Der bør det være uttak 

for strøm, slik at det er mulig å bruke føner 

til å tørke for eksempel lateks. 

På et sminkerom må det også være vann, 

såpe, rense og oppløsningsmidler 

(barberskum fj erner f. eks kunstig blod fra 

huden) slik at både markøren og sminkøren 

har mulighet til å fj erne sminke i ettertid. 

Ut 

361

Såratrapp 

362 

Hansker, plastforkle og våtservietter skal 

også være tilgjengelig slik at sminkøren i 

størst mulig grad unngår å bli tilsølt. 

Søppelsekker og ruller med papir er en av 

de viktigste tingene for at sminkerommet 

skal kunne holdes rent. 

Sminkerommet bør også sikre at sminkørenes 

arbeid underlettes med hensyn på arbeidsstilling. 

Dette gjøres ved hjelp av bårer og 

bårebukker, bord til å ha sminken på og et 

eget sted for markørklær. I noen tilfeller er 

det ikke mulig å benytte seg av et 

sminkerom, da må det etterstrebes å alltid 

ha koff erter tilgjengelig med den mest 

brukte sminken som kan tas med seg for 

eksempel ut dit hvor øvelsen fi nner sted. 

Tegningen på forige side viser det 

«optimale» sminkerommet. Her er 

markørene og sminkørene skilt, slik at 

mest mulig ro orden skal kunne ivaretas. 

Markeringsmetode 

Det er et bredt felt av øvelser som kan 

oppnås ved bruk av markører. 

I tillegg til førstehjelpen som sådan kan en for 

eksempel ønske å øve transportrutiner, 

transportkapasitet, hastighet, bæreøvelse, 

ledertrening, stillingsfunksjoner med videre. 

Det er viktig å ha klart for seg hvilke 

momenter som skal øves før en bestemmer 

hvilken metode som skal brukes for å vise 

skadetype på markøren. 

Markeringsmetoder vi bruker er skadelapper, 

såratrapper og skadesminke (farge, voks og 

lateks). 

Skadelapp 

En skadelapp er en «lapp» som viser bilde 

av en reell skade og vitale funksjoner i hht 

skaden som har oppstått. 

Det er skadelappen som gir førstehjelperen 

et bilde av hva slags skade markøren har. 

Den kan også gi nærmere informasjon om 

bevissthet, puls etc. Det må presiseres at 

all behandling og kontroll av pasienter skal 

skje på kroppen til markøren. Skadelappen er 

ikke «fasit» men bare et bilde av en skade. 

Bruk av skadelapper stiller store krav til 

gode instruksjoner og innlevelse dersom 

en skal oppnå god læring i førstehjelp. 

Skadelappen anbefales derfor brukt i 

settinger der selve førstehjelpen ikke øves, 

for eksempel i forbindelse med tidlige 

øvelser av triage eller en transportøvelse 

der bare kapasitet og prioritering skal øves. 

(sittende og liggende pasienter). 

Såratrapp 

En såratrapp er en ferdiglaget sår/skade 

med realistisk utseende, ofte laget av lateks 

eller plast, og kan for eksempel ha en pumpe 

for å vise store pågående blødninger. 

Pinner, knivskaft og lignende kan festes 

mot hel hud og illustrere penetrerende 

skader med fremmedlegeme. Det kan 

derfor være nyttig å ha et godt utvalg av 

denne typen eff ekter. Såratrapper brukes 

ved større øvelser der tid til sminking er 

liten og antallet markører er stort. 

Skadesminke 

Skadesminke ved bruk av farge, voks og 

lateks benyttes så sant det er tid og mulighet 

for dette. Dette er skader som er sminket 

ved hjelp av bare farge, bare lateks eller i 

en kombinasjon av voks, lateks og farge. 

Denne markeringsmetoden gir best trening 

for førstehjelperen fordi det gir det mest 

realistiske skadebildet.

Skadesminking 

Det er en fordel at den som sminker kan 

improvisere og være oppfi nnsom. 

Før sminkingen starter må sminkøren ha 

sjekket hva som skal ha skjedd, og hvilke 

skader som er aktuelle for hendelsen. 

Dette for at førstehjelperne skal få så reelt 

inntrykk som mulig. 

Det kan være tidsbesparende for sminkøren 

å få hjelp av markørene til å sminke seg 

selv. Markørene kan få et «lynkurs» i hvordan 

de skal sminke enkle skader på seg selv 

ut fra de vanligste symptomene for deres 

lidelse. 

For eksempel: 

Hvordan blå kremfarge eller blå leppestift 

kan legges forsiktig på leppene for å 

illustrere leppecyanose. 

Lys gul kremfarge benyttes til bleking. 

Scratch blod til skrubbsår. 

Det er viktig å poengtere at ikke markørene 

sminkes med unaturlig mye og overdreven 

sminke. 

Som angitt over så er det farge, voks og 

lateks som gir best trening for 

førstehjelperen. Det er også denne metoden 

som er mest tidkrevende og som krever 

mest sminketekniske ferdigheter av 

sminkøren. 

Ved bruk av denne metoden er det fi re ting 

som det er viktig å ta hensyn til: 

• form – skaden må se realistisk ut i formen, 

begynne og slutte på riktig sted. 

• farge – fargene som benyttes må 

tilpasses etter skaden, og fargen må 

«viskes» ut i kantene, for å få en 

overgang fra farge til hud. Generelt 

gjelder det at lyse farger virker nærere 

(i overfl aten) og mørke farger virker 

fj ernere (dypere) 

• dybde – skader er tre dimensjonale, og 

det må tilstrebes at skadene blir 

tredimensjonale, uten å overdrive. 

• variasjon – ingen skader er like. 

Farge 

Farger benyttes til å understreke eller 

fremheve skader eller tilstander. 

Fargene som påføres huden vil etter en 

stund trekke seg inn slik at det som oftest 

må legges på sterkere farge, enn det 

skaden skal tilsi. Farge kan være vanskelig å 

benytte sammen med lateks. 


Det fi ns egne lateksfarger til bruk på 

utsiden av lateks. Må man benytte farge 

sammen med lateks, vær ytterst forsiktig 

ved påføringen. Fargen på kremfargene blir 

ofte mye sterkere ved bruk sammen med 

lateks. Påfør kun farge på helt tørr lateks. 

Til skader benyttes rosa, rund svamp. 

Husk å bare benytt en farge på et sted på 

svampen, slik at fargene ikke blander seg. 

Lurt med to farger på hver side. 

Eksempler på skader er blåmerker, 

skrubbsår, brannsår, brudd. 

Fargene som benyttes til blåmerker, 

skrubbsår, brannsår er: 

Blå, mørk lilla, rød, gul og sort. 

Til tilstander benyttes fl at, oval/fi rkantet 

svamp. 

Eksempler på tilstander er gammel, sliten, 

nedsatt allmenntilstand. 

Fargene som benyttes til sliten, nedsatt 

allmenntilstand etc. er: 

Lys gul, brun, lys lilla. 

Voks 

Voks benyttes til å bygge tre dimensjonale 

skader. Det er et rent naturprodukt laget av 

bivoks. Voks kan forekomme i mage farger 

og nyanser. Fargene og nyansene sier noe 

om kvaliteten på voksen. Rosa voks er litt 

hard, men den som blir mest lik hudfargen. 

Gulaktig voks er lett å arbeide med, men 

blir også gul på huden. 

Voksen må bearbeides før den kan benyttes 

til å lage skader av. Voksen skrapes med 

en spatel med litt avsminkekrem på, og 

rulles til små kuler. Det er vokskulene man 

benytter til å lage skader av. NB! Blir voksen 

for varm kan den legges i noen minutter i 

kjøleskap før den benyttes til skader. 

Voksen formes med hendene og ved hjelp 

av spatel eller liknende til sår og skader. 

Lateks 

Produktet benyttes til å beskytte voksen 

eller lage skader. Lateks er gummimelk som 

lager et tynt lag på huden som ikke puster. 

Det er MEGET VIKTIG å sjekke om markørene 

er allergisk mot lateks før man begynner å 

sminke. Spør markørene om de vet om de er 

allergisk mot gummihansker, kondomer etc. 

hvis de er det så ikke benytt lateks på disse 

markørene. 

363

364 

Plastelina og latexmetoden gir best trening for førstehjelperen. 

Ved bruk av metoden skal man ta hensyn til 

form, farge, dybde og variasjon. 

Er ikke markørene kjent med om de er 

allergiske mot lateks, sjekk dette ved å 

smøre et tynt lag med lateks på innsiden av 

underarmen. Sjekk etter 5-10 min. om 

markøren er rød i huden eller klør. 

Hvis reaksjon, ikke benytt lateks. 

Hvis en markør skulle få reaksjoner av en 

skade som er sminket med lateks i form 

av sterk kløe, sår i huden etc. oppsøk lege. 

Grunnen til dette er at lateksen må fj ernes 

skikkelig, og noen må få medisinsk hjelp i 

form av salve. Det er svert sjelden at noen 

får reaksjoner av denne graden. 

Alle skader som er sminket med voks må 

ha et tynt lag lateks utenpå. Lateksen kan 

også benyttes alene til skader, for eksempel 

brannskader, blemmer etc. Før lateks og 

eventuell voks legges på huden, ta bort hår 

med en engangshøvel. Dette for at hårene 

vil følge med når lateksen fj ernes etter 

øvelsen. 

Lateks smøres tynt på i inntill 3 lag. 

Antall lag med lateks tilpasses hva skaden 

skal brukes til men 3 lag er nok på de fl este 

skadene. Skal skaden kunne sys anbefales 6 

lag.Lateksen må tørke for hvert lag med ny 

lateks. Når den er blank er den tørr. 

Føner kan benyttes til å tørke lateksen 

hurtigere, men benytt kun kald luft. 

Varm luft smelter voks og farger hvis dette 

er i nærheten, og lateksen i seg selv vil tørke 

for fort med varm luft, dette medfører at 

lateksen vil få hvite kanter og eller klumper 

i seg. 

Til lateks benyttes hvit, trekantet svamp. 

Benytt svampen bare så lenge den er myk. 

Når lateksen tørker blir svampen hard, da 

kan den ikke benyttes lenger. 

Blod 

Blod i kombinasjon med farge eller 

forskjellige typer blod sammen benyttes til å 

gjøre skader realisktiske kan gjøre «alt» med 

en skade. «For mye og for lite er like ille» - 

begrepet er nyttig å ha i tankene når man 

skal ta på blod på en skade. Forskjellige 

blodtyper i kombinasjon gir ofte det beste 

resultatet. Hvor lite eller hvor mye blod 

skaden skal påføres, avhenger av hva som 

ønskes øvelse i for førstehjelperen. 

Lite blod er best når skaden skal identifi seres 

og behandles. Mye blod medfører at skaden 

ikke syns så godt, men førstehjelperen vil 

få et mer realistisk inntrykk av hvor mye for 

eksempel en halv liter blod er. 

Det fi nnes fl er typer sminkeblod. 

Blodkonsentrat i fl ytende form. 

Av erfaring er blodkonsentratet på tube 

det beste, både utblandet og ublandet. 

Fås i både mørk farge og lys farge. 

Denne type blod benyttes til skader som 

skal ha rennene blod, eller se helt ny ut. 

For påføring av blodkonsentrat er det lurt å 

benytte en liten fl aske med spiss tupp slik at 

mengden med blod kan tilpasses. Utblandet 

brukes det i sprayfl asker for å få eff ekten av 

at blodet har sprutet, eller på skader som 

skal ha mye eller rennende blod. 

Blod i fast form (scratch blod) benyttes til 

skrubbsår, små kutt eller i kombinasjon 

med blodkonsentrat for å gi dybde i skader. 

Dette blodet kan fi nt brukes sammen med 

farge for å lage kutt, blåmerker etc. 

Blodpulver benyttes til skader som ikke skal 

benyttes med engang. Dette trenger 

fuktighet for å få blodfargen. 

Blod i alle former påføres på skadene så sent 

som mulig!! Dette for at blodet skal renne så 

naturlig som mulig.

Forslag til innhold i den «ideelle» 

sminkekoff ert og eksempler på 

bruksområder 

Koff erten bør være en enkel verktøykasse i 

plast med mange rom. 

Kremsminke. 

Rød, gul, blå, mørk lilla, mørkebrun, svart - 

blåmerker, bloduttredelser, brannskader. 

Lyse gul til bleking – blek, nedsatt 

allmenntilstand. 

Hvit – brannskader. 

Blå leppestift – blå lepper. 

Her kan også blå kremsminke benyttes. 

Svamper. 

Skjeggsvamp – påføring av blod. 

Latekssvamp – påføring av lateks. 

NB! Benyttes kun en gang. 

Rund rosa svamp – påføring av 

kremsminke (farger). 

Svamp til bleking – 

påføring av krem – sminke. 

Pensler og spatler. 

Pensler – påføring av farge på skader. 

Pudder koster – pudder, sotpulver og blod i 

pulver form. NB! Bruk en egen til sotpulver. 

Spatler - benyttes til å skrape voks og 

forme voksen. 

Pudder. 

Sotpudder – brannskader, skitt. 

Transparent pudder – utenpå lateks. 

Diverse støv, pudder – skitt. 

Her kan sand, betongstøv etc benyttes. 

Voks. 

Derma voks – bygge opp skader. 

Blod. 

Scratchblod – skrubbsår, kutt og skader. 

Blodkonsentrat – blod. 

Blodampuller – innvendige blødninger som 

medfører blod ut av munnen. 

Sprayfl asker til blod. 

Små fl asker til blodpåføring. 


Forsterkere og lim. 

Lateks – brannskader, utenpå voks, lim 

Små bokser til lateks. 

Forsterknings spray – utenpå farge slik at 

fargen ikke smitter av på klær etc. 

Hudlim - reparere skader, feste attrapper. 

Rensemidler. 

Avsminkekrem – fj erner farge. 

Barberskum – fj erner kunstig blod fra huden. 

Multi remover – fj erner lateks. 

Våtservietter. 

Engangshansker. 

Kleenex. 

Diverse. 

FX gele/ hårgele – brannskader, klam hud. 

Balsatre - beinsplinter. 

Tigerbalsam/gråtestift – rennende neste, 

tårer. 

Fargespray grå og sort – brannskader 

Svart kamofarge/ikea fi ngermaling – lage 

dybde i skader. 

Bly – til splinter i sår. 

«Glass» – plast som brukes som glass i sår. 

Lokkene til Derma voks boksene er fi ne til 

dette. 

Vatt. 

Underlagskrem. 

Sikkerhetsnåler. 

Engangshøvler. 

Pinsett. 

Saks. 

Liten avbiter tang. 

Åpent legg brudd. Sminket av voks, lateks, farge og blod. 

365

366 

Eksempel på sminking av kuttskade 

1. Behandlet voks formes og legges på. Kantene 

jevnes med en spatel og fi ngrene. 

3. Tre lag lateks legges på. ( 6 lag hvis skaden skal 

sys). Må tørke mellom hvert lag. 

5. Marker kantene på kuttet med scratch blod. 

7. En sprayfl aske med uttynnet blod benyttes for å få 

blodet til å renne. Hvor mye blod som skal sprayes på 

avhenger av hva skaden skal benyttes til. 

2. Lag kuttet med enden av spatelen. 

4. Sort farge pensles nede i kuttet. 

6. Påfør blod konsentrat nede i såret. 

8. Blodet kan vaskes av, for at skaden skal komme 

bedre frem, og den eventuelt skal sys.

Eksempel på sminking av blåmerke/hematom 

1. Legg på mørk lilla eller rød farge med svamp. 

Se an fargen på huden i forhold til hva som har skjedd. 

3. Legg eventuelt på blå farge med en fi nger, for å 

understreke hvor gjenstanden har truff et. 


2. Bruk fi ngrene til å stryke ut kantene, slik at fargen 

ikke slutter med en kant. 

4. Ferdig blåmerke med markant blodutredelse, der 

gjenstanden har truff et. 

367

368 

KILDER: 

Hansen, Mona, Skadesminkør. Oslo og Akershus heimevernsdistrikt 02. 

Ekeberg heimevernsområde 02222. 2007. 

Deutsches Rotes Kreuz (2006) Handbuch zur Realistichen unnfallddarstellung. 

http://www.unserjrk.de/jrkdownloads/arbeitshilfen/ah_RUD.pdf 

Vinther J. (2002) Special eff ekter til fi lm og teater 1. utgave. Danmark: Drama 

9788778653239 

Universitetet i Bergen. Ferdighetssenteret. Dynamiske markørinstruksjoner 

http://www.ferdighetssenteret.uib.no/?mode=show_page&link_id=138883 

&toplink_id=137090

Vedleggsdel 

Vedlegg 1: Død 

Vedlegg 2: Folkerett 

Vedlegg 3: Forgiftninger 

Vedlegg 4: Førstevurderinger ved Traumer 

Vedlegg 5: Legemiddel lære 

Vedlegg 6: Prosedyrer

370 




372 

Tiltaksliste ved dødsfall 

Tenkt brukt av medicen når fagbefal ikke er tilgjengelig på grunn av store antall skadede 

og lignende. En tilsvarende liste for kompanisjefer fi nnes i FR 13-1 Krigsgravtjeneste i 

Forsvaret. 

1 

2 

Er pasienten sjekket av lege og 

erklært død? 

Er avdøde smittefarlig 

eller forurenset av gass 

eller radioaktivitet? 

Ja 

Nei 

Nei 

Ja 

Er dødsattest utfylt? Hvis ikke gjøres dette. 

Se deretter spørsmål 2 

Dersom lege er tilgjengelig skal denne 

sjekke pasienten og dødsattest fylles ut. 

Dersom lege ikke er tilstede skal du forvisse 

deg om at pasienten er død. 

Se spørsmål 2 og tilpass undersøkelsen i 

forhold til svaret. 

For at et menneske skal kunne regnes som 

død må følgende kriterier være oppfylt: 

• De ytre omstendigheter (skadeomfang, 

blodtap, kroppstemperatur) må tilsi at 

pasienten er død 

• Ingen tegn til sirkulasjon (puls) 

• Ingen tegn på respirasjon (pust) 

• Ingen reaksjon på smerte 

• Store, utvidede pupiller som ikke reagerer 

på lys 


Se spørsmål 3 

• Bruk personlig beskyttelsesutstyr. (vernemaske, 

vernedrakt, gummihansker og 

annen beskyttelse der dette er nødvendig) 

Tenk egen 

sikkerhet! 

• Vær minst mulig i kontakt med denne 

kategori døde 

• Kortest mulig behandling 

• Personell skal stå under stadig legekontroll 

så lenge fare for smitte eller 

strålesyke. 

• Gravlegging/kremasjon/ transport bør 

påskyndes, gjøres eno og etter følgende 

prinsipper: 

• Kremasjon bør benyttes ved 

smittefare eller gass 

• Radioaktive må ikke kremeres da dette 

spres med asken, ved 

gravlegging skal strålingsintensitet påføres 

gravkors og dødsrapporten 

• Tilbakeføring går som spesialtransport og i 

kiste 

Se deretter spørsmål3. 


3 

4 

5 

Er avdøde identifi 

sert og merket? 

Er avdøde stelt? 

Skal avdøde 

transporteres før 

begravelse fi nner 

sted? 

Ja 

Nei 

Ja 

Nei 

Ja 

Nei 



• Iverksett identifi sering (alle midler skal nyttes for å fi nne 

ut om den dødes identitet) 

• Dersom gjenkjenningsmerket 

fi nnes, festes ene halvdel synlig 

på den døde, den andre halvdel legges med personlige eiendeler. 

Avdøde merkes med synlig, bevarbar merkelapp. 

Tilsvarende merkelapp følger den dødes eiendeler 

• Dersom identitet ikke kan bestemmes, merkes avdøde med 

«ukjent» og transporteres med personlig utstyr (eiendeler/utrustning) 

til neste høyere enhets 

samleplass som deretter tar hånd om den døde 



• Utfør stell i henhold til prosedyre for stell av døde 

Se Kapittel 28 – Død. 


Sjekk at: 

• Avdøde er stelt og pakket for transport 

• Avdøde er merket 

• Dødsattest foreligger og sendes med 

• Avdødes eiendeler er samlet, merket og følger avdøde 

• Avdødes utrustning er samlet og sendt depot 

• Rapport om spesielle forhold (smittefare, forurensning mm) 

er gitt til de som utfører transporten 

Feltgravlegging og gravlegging i grøft eller grupper (massegrav) 

er begravelser som utføres når særlige forhold ikke gjør det 

tilrådelig/mulig å transportere avdøde til kirkegård for begravelse 

(pågående kamphandlinger, store antall døde og lignende). 

Detaljene for dette er beskrevet i FR13-1 Feltgravtjeneste. Det er 

vesentlig å ivareta er egen sikkerhet (hygiene), identifi sering 

av den/de avdøde, sikring av døde mot rovdyr og plyndring 

og merking av gravplassen. Gravens minstedybde bør være 

1 meter. Den døde pakkes i teltduk, regnslag, ullteppe eller 

lignende. Deler av døde pakkes i sekk. 

Husk at den/de avdøde sannsynligvis skal fl yttes på et senere 

tidspunkt. 


374 




376 

Dette vedlegget er tre delt. Den første 

delen er Forsvarssjefens direktiv om sanitet og 

etterlevelse av folkerettsforpliktelser. Den andre 

delen gir en historisk oversikt av folkerett. Den 

tredje delen gir en alfabetisk oversikt av viktige 

tema innen folkerett, med henvisning til hvor 

bestemmelsen er behandlet (hvilke konvensjoner 

og protokoller du kan fi nne dem i). 

Del 1 

Forsvarssjefens direktiv om etterlevelse av 

enkelte folkerettsforpliktelser vedrørende 

saniteten av januar 08. 

§ 1. Hjemler 

(1) Reglene om beskyttelse av sanitetspersonell, 

sanitetstransporter, faste og mobile sanitetsinstallasjoner, 

sanitetsforlegninger og materiell 

som benyttes av saniteten i forbindelse med utførelsen 

av sanitetsoppgaver i væpnet konfl ikt, er 

i hovedsak samlet i Genevekonvensjon I av 12. 

august 1949 om forbedring av såredes og sykes 

kår i de væpnede styrker i felten (GI), i Første og 

Andre tilleggsprotokoll til Genevekonvensjonene 

av 8. juni 1977 (TPI og TPII) og Tredje tilleggsprotokoll 

til Genevekonvensjonene av 8. desember 

2005 (TPIII). 

(2) Særlige regler for sjøkrig fi nnes i 

Genevekonvensjon ll av 12. august 1949 om 

forbedring av såredes, sykes og skipbrudnes 

kår i de væpnede styrker til sjøs (GII). 

§ 2. Virkeområde og defi nisjoner 

(1) Direktivet omfatter all tjeneste i fred, krise, 

konfl ikt og krig, herunder tjeneste som ledd i 

norsk deltakelse i operasjoner i utlandet, med 

mindre annet følger av eller besluttes ved 

bestemmelser gitt med hjemmel i dette direktiv 

eller Forsvarssjefens instruksjonsmyndighet. 

(2) Med «sanitetspersonell» menes alt 

personell som omfattes av § 3 første ledd. 

(3) Med «saniteten» menes sanitetspersonell, 

sanitetstransporter, faste og mobile sanitetsinstallasjoner, 

sanitetsforlegninger og materiell som 

benyttes av saniteten i forbindelse med utførelsen 

av sanitetsoppgaver. 

§ 3. Hvem direktivet gjelder for 

(1) Sanitetspersonell som omfattes av dette 

direktivet kan deles inn i følgende to 

grupper: 

a. Militært sanitetspersonell som 

utelukkende utfører sanitetsoppgaver, jf 

GI artikkel 24. Dette personellet kan deles inn i 

følgende tre undergrupper: 

1. Personell som utfører søk etter, innsamling av, 

transport av eller behandling 

av sårede eller syke eller som jobber med 

forebygging av sykdom, herunder typisk leger, 

sykepleiere, tannleger, militært 

sanitetspersonell, ambulansesjåfører, personell ved 

blodoverføringssentre, bårebærere og kjemikere 

og annet personell som yter medisinsk støtte til 

syke og sårede. 

2. Administrativt personell som arbeider med 

forvaltning av sanitetspersonell og sanitetsforlegning 

uten å være direkte involvert i behandling 

av syke og sårede. Disse omfatter eksempelvis 

ledelsen av helse- og sanitetstjenesten i Forsvaret, 

de som arbeider med styrkeproduksjon av 

sanitetsavdelinger, herunder utdanning og 

trening av sanitetspersonell som planlegger 

sanitetstjenesten i operasjoner eller kokker. 

3. Feltprester Direktivet gjelder så langt det 

passer for feltprest. 

b. Personell fra nasjonale Røde Korsforeninger, 

andre frivillige hjelpeforeninger og 

personell ved sivile sykehus dersom disse blir 

disponert av myndighetene til bruk for Forsvaret 

i tråd med bestemmelsene i Genevekonvensjonene 

med Tilleggsprotokoller, jf. særlig GI artikkel 26. 

(2) Felles for sanitetspersonellet i begge grupper 

er at de utelukkende skal drive med de nevnte 

oppgavene. Med utelukkende menes at sanitetspersonellet 

ikke skal beordres til eller faktisk 

utføre virksomhet som kan være til skade for 

motoparten, se nærmere § 6. 

(3) Sanitetspersonell skal som hovedregel, jf § 4, 

bære beskyttelsmerke (rødt kors på hvit bakgrunn) 

og har da krav på respekt og beskyttelse mot 

et hvert direkte angrep.Forutsetningen er at all 

maktutøvelse ut over rent selvforsvar i samme 

periode er forbudt og kan straff orfølges som et 

mulig brudd på Genevekonvensjonene med 

Tilleggsprotokoller. 

§ 4. Merking 

(1) Sanitetspersonell skal som hovedregel 

til enhver tid bære godkjent armbind 

medbeskyttelsesemblem (rødt kors på hvit 

bunn) på venstre overarm når de tjenestegjør i 

militære operasjoner og på øvelse. 

Øvrige deler av saniteten skal merkes med det 

samme beskyttelsesemblemet. 


(2) Beskyttelsesemblemet skal til enhver tid 

beholde sin opprinnelige form og det er 

ikke tillatt å føye noe til verken selve det røde 

korset (eventuelt den røde halvmåne eller den 

røde krystall) eller den hvite bakgrunnen. 

(3) Merking med beskyttelsesemblemet må så 

langt som mulig gjennomføres slik at merkingen 

også kan sees ved bruk av tekniske påvisningsmidler, 

om natten, ved redusert sikt og fra luften. 

(4) Etter nærmere ordre fra Fellesoperativt 

hovedkvarter og dersom slik bruk antas å gi 

bedre beskyttelse kan andre godkjente beskyttelsesemblem 

(røde halvmåne eller røde krystall) 

benyttes. Det skal ikke benyttes andre former for 

emblem eller merking. Det er ikke tillatt å benytte 

to eller fl ere beskyttelsesemblem samtidig. 

(5) Etter nærmere ordre fra Fellesoperativt hovedkvarter 

kan beskyttelsesemblemet beordres 

tatt av. Dersom emblemet beordres tatt av kan 

ikke emblemet settes på igjen før ved skifte av 

kontingent eller tilsvarende. 

(6) Sanitetspersonell skal i tillegg til 

beskyttelsesemblemet være utstyrt med 

spesielt identifi kasjonsbevis. Dersom beskyttelsesemblemet 

beordres tatt av i henhold til 

femte ledd i paragrafen her, skal også identifi kasjonsbevis 

inndras. 

§ 5. Våpen 

(1) Sanitetspersonell kan være oppsatt med og 

bruke personlig våpen som inkluderer pistol, 

maskinpistol, gevær og rifl e 

Disse våpentypene skal kun nyttes i 

selvforsvarsøyemed. 

(2) Sanitetspersonell mister ikke den 

beskyttelsen de har krav på dersom de i en 

selvforsvarssituasjon benytter de våpen som av 

andre grunner måtte være tilgjengelig for å oppnå 

et reelt selvforsvar selv om disse våpnene skulle 

være andre våpen enn personlige våpen slik 

disse er defi nert i første ledd. 

(3) Saniteten skal ikke utrustes eller oppsettes med 

avdelingsvåpen, typisk MG-3, eller andre, tyngre 

våpen. 


(4) Det er tillatt å benytte stridende enheter, herunder 

følgekjøretøy, for å beskytte og/eller sikre 

saniteten og syke og sårede, samt å benytte 

militære og andre vakter som beskyttelse mot 

tyveri og plyndring. Det vil imidlertid bero på en 

helhetsvurdering av den operative sjef hvorvidt 

slik beskyttelse og/eller sikring er hensiktsmessig. 

Herunder må det tas med i vurderingen om 

man lettere vil bli vurdert av motparten som et 

militært mål ved bruk av slik beskyttelse og/eller 

sikring. 

(5) Saniteten og syke og sårede mister ikke sin 

beskyttelse ved at følgeenheter eller vakter 

nevnt i paragrafens fj erde ledd er utrustet med 

eller benytter personlige våpen, avdelingsvåpen 

eller tyngre våpen. 

(6) Saniteten mister ikke sin beskyttelse ved 

tilstedeværelsen av våpen og ammunisjon som 

er fj ernet fra syke og sårede, men som av tidsmessige 

årsaker ikke ennå er fj ernet. Våpen og 

ammunisjon skal så snart som mulig overleveres 

rette vedkommende for videre oppbevaring. 

§ 6. Virksomhet til skade for motparten og 

vakttjeneste 

(1) Sanitetspersonell skal ikke beordres til, og 

saniteten skal ikke brukes til eller utføre, virksomhet 

som kan være til skade for motparten, 

herunder patruljering og lignende. 

(2) Bruk av beskyttelsesemblemet i 

kombinasjon med utførelsen av slik virksomhet som 

kan være til skade for motparten ansees i væpnet 

konfl ikt som svik og kan straff eforfølges som et 

mulig brudd på Genevekonvensjonene med Tilleggsprotokoller. 

(3) Sanitetspersonell skal ikke beordres til 

væpnet vakt, med unntak for vakthold av 

saniteten eller syke og sårede. I disse tilfellene skal 

det utarbeides egen vaktinstruks som ivaretar 

de spesielle folkerettslige reglene for sanitetspersonell. 

§ 7. Ikrafttredelse 

(1) Dette direktivet erstatter tidligere 

retningslinjer og trer i kraft straks. 


Del 2 – Historisk oversikt 

Nedenfor følger en kort skjematisk historisk oversikt over hvilke hendelser (væpnede konfl ikter og lignende) 

som førte til utviklingen av humanitær rett under væpnede konfl ikter (krigens folkerett) og noen av de viktigste 

protokoller og konvensjoner som ble fremforhandlet som resultat av erfaringer fra disse konfl iktene: 

Bokstavene i parantes referer til forkortelser som er brukt i stikkordslisten. 

Væpnet konfl ikt 

Solferino 1859 

Flere ulike konfl ikter 

rundt århundre skiftet 

Første verdenskrig 


1914 - 1918 


1914 - 1918 

Andre verdenskrig 

1939 - 1945 

Andre verdenskrig 

1939 - 1945 

Etterkrigstiden 

Etterkrigstidens 

konfl ikter (2.WW) 








378 

Resultat med hensyn til internasjonale avtaler 

De første Genève-konvensjonene og opprettelsen av 

den Internasjonale Røde Kors Komité – ICRC i Genève 

Haag-konvensjonene (HK); med regler for: 

– Væpnede konfl ikter og hvorledes krigsoperasjoner må føres 

– Sjøkrig, nøytralitet og sanitetstjeneste til sjøs 

– Landkrig (landkrigsreglementet) 

Den reviderte Genève-konvensjon om sanitetstjeneste ved landkrig 

Haag konvensjonen om regler for luftkrig 

Genève-protokollen om forbud mot bruk i krig av kvelende, giftige eller liknende 

gassarter, og av bakteriologiske stridsmidler (Gassprotokollen av 1925; (P B&C)) 

Revidert Genève-konvensjon med regler for: 

– Sanitetstjeneste ved landkrig 

– Krigsfanger (ny) 

Konvensjonen om forhindring og avstraff else av forbrytelsen folkemord (KaF) 

Genève-konvensjonene av 1949 (GK) med regler for: 

– Forbedring av sårede og sykes kår i felt (1.Genève-konvensjon) 

– Forbedring av sårede og sykes kår til sjøs (2.Genève-konvensjon) 

– Om behandling av krigsfanger (3. Genève-konvensjon) 

– Om beskyttelse av sivile (4. Genève-konvensjon) (ny) 

Haag-konvensjon om beskyttelse av kulturverdier. Jamfør UNESCO-listen over 

verdens kulturelle fellesarv (Kulturkonvensjonen av 1954; (KpK)) 

Konvensjon mot bruk av biologiske våpen 

Konvensjon mot forbud mot å forandre miljøet 

(ENMOD-konvensjonen) 

Tilleggs-protokollene til Genève-konvensjonene; (TP): 

– Internasjonale væpnede konfl ikter (1. tilleggs-protokoll) 

– Ikke-internasjonale væpnede konfl ikter (2. tilleggs-protokoll) 

Genève-konvensjonene om forbud mot, el. Restriksjoner på bruk av visse 

konvensjonelle våpen som kan forårsake unødvendig skade og lidelse, eller ramme vilkårlig: 

– Ikke detekterbare fragmenter (ikke-rtg.tette splinter og lignende) 

– Miner og minefeller (endret i 1996) 

– Brannvåpen 

– Laservåpen (utvidet og endret i 1996) 

Konvensjon mot bruk, produksjon og lagring av kjemiske våpen 

Protokoll med forbud mot bruk av blindende lasere 

Konvensjon om forbud mot bruk, produksjon, lagring og overføring av 

anti-personellminer og om ødeleggelse av disse 

(Minekonvensjonen, også kalt Ottawa-konvensjonen; (MK)) 

Årstall 

1864 

1899 

1907 

1906 

1923 

1925 

1929 

1949 

1949 

1954 

1972 

1976 

1977 

1980 

1993 

1996 

1997 



Del 3 – Alfabetisk oversikt over viktige bestemmelser 

På de neste sidene er listet opp en del emner og tema i stikkordsform fra Genève-konvensjonene, 

fra Tilleggsprotokollene og andre viktig konvensjoner og protokoller det er viktig å ha kjennskap til, 

og med henvisning til hvor bestemmelsene er å fi nne. 

Stikkord 

Angrep 

Antipersonellminer 

Apartheid 

Atomvåpen 

B-våpen 

Barn 

Borgerkrig 

Brudd på GK /TP 

Dødsstraff 

Etnisk rensing 

Flyktninger 

Folkemord 

Beskrivelse av bestemmelsen 

Ikke militære mål skal beskyttes ved angrep hvor bl.a. sivile kan komme til skade, 

jamfør proposjonalitets-prinsippet. Forholdsregler for beskyttelse av sivile (se nedenfor) 

Defi nisjon 

Apartheid er en forbrytelse mot menneskeheten 

Etter en vurdering av FN-domstolen (ICJ) i Haag; er bruk, og trussel om bruk av 

atomvåpen å regne som en forbrytelse mot menneskeheten, og i strid med fl ere 

andre FN-konvensjoner. (se egen omtale nedenfor) 

Forbud mot produksjon, lagring og bruk av alle former for bakteriologiske 

våpen 

Barn har særlig behov for beskyttelse under væpnede konfl ikter og fl ere 

konvensjoner har bestemmelser som gjelder barn; 

– alle under 15 år er å regne som barn: 

– forbud mot dødsstraff for personer under 18 år 

– beskyttelse av barn i ikke-internasjonal væpnet konfl ikt 

– barn har rett til sosial beskyttelse og omsorg 

– forbud mot barnearbeid (nasjonale aldersgrenser) 

Regler for beskyttelse av ofre i en intern konfl ikt eller borgerkrig fi nnes 

hovedsakelig i 2. TP, men også i 1.GK 

Krigsforbrytelser og andre brudd på internasjonale folkeretts-konvensjoner 

skal primært straff eforfølges i /av den nasjon hvor vedkommende er hjemmehørende. 

Norske straff ebestemmelser fi nnes både i Straff eloven og den Militære straff elov 

Forbud og bestemmelser om bruk av dødsstraff i krig / ikke-krig fi nnes i 

fl ere konvensjoner. 

Det er generelt forbud mot å fordrive en befolkning fra sitt bostedsområde, 

plyndre sivil eiendom eller å ødelegge deres kulturelle arv og lignende. Alle som 

pga. krigshandlinger er drevet bort fra sine hjem skal ha rett til å vende tilbake. 

Flyktninger har krav på beskyttelse, rett til å forlate et krigsområde og rett til å vende 

tilbake til sine hjem 

Forbrytelsen folkemord er behandlet i en egen konvensjon (KaF). Merk at her gies 

det hjemmel for at FN kan gripe inn for å forhindre en stat i å begå folkemord. 

Det pålegges det land hvor forbrytelsen fant sted å straff eforfølge lovbruddet 

(Londonavtalen av 8.aug 1945; merk det personlige straff eansvar; se nedenfor) 

Henvisning 

1.TP a57 


MK a2 

FN res 3068/73 

ICJ 8. juli 1996 

P m. B&C 1925, 

av 10.apr. 1972 

1.TP a77,2 

1.TP a77 

4.GK a68 

2.TP a4, ØKS a10 

MR a25, SP a24 

1.GK a3 

1.,2.GK a50 -51 

3.GK a130, 

4.GK a49, a147 

Strl § 12-14 

Mil strl 107-108 

SP a6, 4.GK a75 

1.TP a76-77 

4.GKa49,a82-98 

IV HKd3 a46,56 

KpK a4-5 

KaF a2, SP a9 

4.GK a53 

4.GK a40-45 

1.TP a73 

KaF av 1948- 

4.GK a49 

KaF a8 

KaF a6 

KaF a4

380 

Gisler 

Historiske 

monumenter 

Hospitalskip 

ICRC 

ID-kort 

Identifi kasjon 

Ikke stridende 

Kjennetegnet 

Konfl ikter 

Krigsfanger (POW) 

Kulturverdier 

Kvinner 

Leiesoldater 

Midlertidig 

sanitetspersonell 

Militære mål 

Miljøskader 

Det er ikke tillatt å ta gisler, noe som fi nnes i fellesbestemmelsene i alle de 

fi re GKenes art. 3 

Historiske monumenter er beskyttet med regler både i 1.TP og i 

Konvensjonen om beskyttelse av Kulturverdier 

Alle hospitalskip er beskyttet og skal være registrert hos ICRC i Genève 

Den Internasjonale Røde Kors Komité (ICRC) skal normalt ha adgang til å 

besøke krigsfanger, fl yktninger og andre som er ofre i en krig. Det er dog 

viktig å merke seg at ICRC må ha partenes samtykke 

Det fi nes internasjonale bestemmelser for identifi kasjon av fl ere ulike 

personell grupper. Regler for utforming av ID-kortene for: 

- militært sanitetspersonell 

- sivilt sanitetspersonell 

- sivile med tilknytning til de væpnede styrker 

- journalister 

- kulturverdier (identifi kasjon av personer) 

- sivilforsvar 

Opplysninger om syke, sårede, døde og krigsfanger skal 

rapporteres til ICRC 

Defi nisjon av hvem som er lovig stridende / ikke stridende er å fi nne i 

GK fellesbestemmelser a3 (se nedenfor under lovlig stridende) 

Det Røde Kors, Røde Halvmåne eller et av de andre godkjente symbol er ikke tillatt 

brukt av andre institusjoner eller organisasjoner, verken i fred eller krig. Kun etter 

avtale med ICRC og hvor det utelukkende gies gratis hjelp. Dette betyr at det ikke 

er tillatt for noen andre enn de som har godkjenning fra ICRC å benytte Røde Kors 

symbolet, eller et hvilket som helst annet symbol som lett kan forveksles med dette. 

Bestemmelser om dette fi nnes i den norske straff eloven. 

Det pålegges alle medlemsland i FN å løse konfl ikter med andre land på en fredelig 

måte. FN kan ikke gripe inn i et medlemslands indre anliggende (med få untak) 

Hele 3.GK omhandler rettigheter og plikter for krigsfanger. Sanitetspersonell skal 

normalt ikke regnes som POW, men kun holdes tilbake i den grad de fortsatt kan 

utøve sine sanitetsoppgaver overfor andre POW 

Militære installasjoner må ikke plasseres slik at nærliggende 

kulturverdier kan bli skadd 

Flere steder i både GK og TP er det fremhevet at kvinner har spesielt behov 

for respekt og beskyttelse. Særlig beskyttelse kreves når de ammer, har ansv. 

for barn eller når de er å regne som krigsfanger 

Leiesoldater har ikke krav på krigsfangestatus 

(se nedenfor under leiesoldater og terrorister) 

Dette er personell som har sanitet som bioppgave og kun utfører sine 

sanitetsoppgaver i et begrenset tidsrom 

Ved angrep mot militære mål kan sivile objekter bli rammet eller sivile liv kan gå tapt. 

Det er kun i de tilfeller hvor det foreligger en avgjort militær fordel at ødeleggelse av 

sivile mål ikke er å regne som en krigsforbrytelse (jamfør proposjonalitets-prinsippet) 

Angrep som kan forårsake langvarige eller varige skader på miljøet er ikke tillatt 

(se ovenfor under Atomvåpen) 

GKene a3 

4. GK a34 

1.TP a53 

KpK av 1954 

2.GK kap III 

1. 2. og 3.GK a9 

4. GK a10, a142 

1. 2.GK vedl 2 

og Kap VI 

1. 2.GK a40 

1.TP vedl 1 

3.GK vedl 4A 

1.TP vedl 2 

KpK-regler a21 

1.TPvedl 1 kap.V 

1.GK a16, a17 

3.GK art 122 

1.2.3.GK a3 

1.GK a44 

Strl. § 328 

FN-pakten a2 

1.GK a28 

3GK a33-36 

KpK a4 

1.GK a12 

3.GK a14 

4.GK a27 

1.TP a75,a76 

1-TP a47 

1.TP a8 k 

1.GK a50 

1.TP a52 2 

1.TP a55-56 


NGO 

Okkupert område 

Overgrep 

Proposjonalitetsprinsippet 

Represalier 

Sanitetsavdelinger 

Sanitetspersonell 

Sanitetsbygninger 

Sanitetstransporter 

Sanitetskjennetegnet 

Sivile 

Spioner 

Syke og sårede 

Tortur 

Våpen 

Hjelpepersonell som arbeider for en NGO er beskyttet 


Alle som bor i et okkupert område har rett til både og forlate området eller vende 

tilbake etter at krigshandlingene er over 

Alle overgrep mot ikke-stridende er forbudt og det påhviler primært et nasjonalt 

ansvar for å etterforske og straff e overgriperne. Sanitetspersonell må være særlig 

aktsomme når de blir vitne til overgrep mot sivile eller brudd på menneskerettighetene 

(se nedenfor: sanitetspersonell og taushetsplikt) 

Forbud mot å sette i verk militære operasjoner som kan forventes å forårsake tilfeldige 

tap av sivile liv i relasjon til den forventede konkrete og direkte militære fordel 

Alle former for represalier er forbudt 

Alle sanitetsavdelinger skal være beskyttet 

Alt sanitetspersonell er beskyttet. Sanitetspersonell kan heller ikke i noe tilfelle gi 

avkall på sine rettigheter og kan ikke brukes til noe annen tjeneste enn sanitetsoppgaver. 

De kan heller ikke tvinges til å gi fra seg konfi densielle opplysninger, 

men må overholde taushetsplikten selv om de er vitne til grove brudd på menneskerettighetene. 

Sanitetspersonell kan ikke straff es for å nekte å gi fra seg konfi densielle 

opplysninger om personer som er eller har vært under deres behandling 

Alle bygninger og materiell til sanitetsformål er beskyttet 

Alle fartøyer og kjøretøyer som er merket er beskyttet og må ikke brukes til andre 

formål enn til å transportere syke og sårede. Det er således ikke tillatt å transportere 

friskmeldte tilbake til egen avdeling 

Det røde kors, røde halvmåne, røde sol eller røde løve på hvit bunn er av ICRC godkjente 

symboler for å identifi sere sanitets-installasjoner, -personell og sanitetstransporter. 

Den røde diamant ble godkjent som symbol i 2007. 

Defi nisjoner på ulike sanitetselementer fi nnes i 1.TP 

Defi nisjon av hvem som er å regne som sivile er å fi nne i: 

Spioner har ikke krav på krigsfangestatus 

Alle som er syke eller sårede har krav på beskyttelse og skal behandles uten 

diskriminering på noe vis. Det er kun medisinske kriterier som bestemmer prioritet 

for behandling 

Forbud mot tortur fi nnes i en rekke internasjonale konvensjoner og protokoller 

(bl.a. i alle fi re GK fellesbestemmelsen, art 3) 

En rekke våpen som forårsaker unødig skade eller lidelse er ikke tillatt brukt i militær 

væpnet konfl ikt 

1.TP a71, a81 

1.TP a48, 

1.TP a 49 

4.GK a29-32 

4.GK a 149 

1.TP a16 

2.TP a10 

1.TP a57 2a iii) 

4.GK a33 

1.GK kap III 

1.GK kap IV 

1.GK a7 

1.TP a16 

2.TP a10 

2.TP a10 

1.GK kap V 

1.GK kap VI 

1.GK kap VII 

3.TP a2 

1.TP a8 

1.TP a50 

1.TP a46 

1.GK kap II 

GK a3, 1.TP a11 

2.TP a5 

SP a7, MR a5 

1.TP a35, a36 


Andre folkerettsbestemmelser 

Andre konvensjoner og protokoller det er det viktig å kjenne hovedinnholdet i er skjematisk listet nedenfor med 

etterpå følgende kommentarer til noen av disse. De konvensjonene / protokollene som er uthevet er nærmere 

omtalt nedenfor den tabellariske oversikten. 

Konvensjonens / 

protokollens navn 

A: Deklarasjon om bruk av 

visse prosjektiler i krigstid 

B: Deklarasjon om avkall på 

bruk av kuler som lett 

utvider seg eller blir fl ate i 

det menneskelige legeme 

Verdenserklæringen om 

Menneskerettighetene (MR) 

Den internasjonale 

konvensjon om økonomiske, 

sosiale og kulturelle 

rettigheter (ØKS) 

Den internasjonale konvensjon 

om sivile og politiske 

(SP) rettigheter med protokoller 

Konvensjonen mot tortur og 

annen grusom, umenneskelig 

eller nedverdigende 

behandling som straff 

Konvensjonen om slaveri 

C: Resolusjon om forbud 

mot bruk av kjernefysiske 

våpen 

Konvensjonen om barnets 

rettigheter (BK) 

Den europeiske menneskerettighetskonvensjon 

med 

protokoller (EMK) 

D: «Nuremberg Principles» 

FN Pakten og Statuttene 

for Den Internasjonale 

Domstolen (ICJ) 

(FP) 

382 

Innhold / hensikt / beskrivelse 

Forbud mot å bruke prosjektiler som veier mindre enn 400 g som inneholder 

sprengstoff eller brennbare stoff er (prosjektiler tenkt brukt mot personell) 

Forbud mot å bruke prosjektiler i krig med blyspiss, innsnitt eller mantel som ikke 

helt dekker kjernen. Deklarasjonen går også under navnet «Dum-Dum – protokollen» 

etter stedet Dum-Dum i India 

Dette er en av FNs sine viktigste konvensjoner og som regel bare går under 

betegnelsen «Menneskerettighets-erklæringen» 

En viktig FN-konvensjon som ble tatt inn som en del av norsk lovgivning i 1999 

(Ot prp nr 3 1998-99) 

En annen viktig FN-konvensjon som ble tatt inn som en del av norsk lovgivning i 

1999 sammen med den ovenfor nevnte (Ot prp nr 3 1998-99) 

Nok en FN-konvensjon som kort oftest betegnes «Torturkonvensjonen» 

Forbud mot slavehandel, slavehold og avskaff else av alle former for slaveri 

FN-resolusjon som fastsetter at bruk av A-våpen er en forbrytelse mot menneskeheten: 

A/RES/1653(XVI) Se også ICJ sin vurdering fra 8. juli 1996 (se nedenfor) 

«Barnekonvensjonen» 

En meget viktig europeisk konvensjon som ble tatt inn som en del av norsk 

lovgivning i 1999 sammen med de to ovenfor beskrevne FN-konvensjonene i Ot 

prp nr 3 1998-99. Det er verd å merke seg at et land må godkjenne denne 

konvensjon før landet eventuelt kan bli medlem av EU 

Se også FN-resolusjon (A/RES/95(1) 1946) som fastsatte grunnprinsippene for 

krigsforbryter-tribunalene etter 2. verdenskrig mot krigsforbrytelser 

FNs «Grunnlov» som er en viktig del av Folkeretten og statuttene for 

FN-domstolen i Haag (Tvistedomstolen; som ikke må forveksles med 

krigsforbrytertribunalene) 

Årstall 

29.nov. 

11. des. 

1868 

29.juli 

1899 

10. des. 

1948 

3. jan. 

1976 

23.mars 

1976 

26.juni 

1987 

9.mars 

1927 

24.nov. 

1961 

20.nov. 

1989 

Roma 

4.nov 

1950 

11. des. 

1946 

26.juni 

1945 


Regler for beskyttelse av sanitetspersonell 

Gjennom utførelse av deres oppgaver kan 

sanitetspersonell og geistlige bli såret og skadet. 

Regler for beskyttelse av Sanitetspersonell, og 

geistlige ( dvs. prester, imamer, og andre sjelesørgere), 

sanitetsavdelinger og sanitetskjøretøyer 

fi nnes både GK og i TP. Også personell som 

har sanitet som bi-oppgave er beskyttet når 

de utfører sin sanitetsfunksjon. Defi nisjonene 

fi nnes i GK1 art. 24, 25 og i TP1 art. 8. Hvordan 

disse skal merkes er beskrevet i GK1 kap VII. 

Alt personell som har sanitetsoppgaver som 

hovedoppgaver skal bære, festet til venstre arm, 

et armbind, det røde kors (eller røde halvmåne, 

røde løve eller røde sol) på hvit bunn utlevert 

og stemplet av de militære myndigheter, samt 

et identitetskort (beskrevet i GK1 art. 40 og i 

vedlegg 2, samt i TP1 kap II). 

Spesielle bestemmelser: 

For å sikre virksomheten til de som arbeider for 

å hjelpe krigens ofre: 

• Militær sanitet 

GK1, GK2 (skipbrudne) og TP1 art. 8 – 31 

• Sivil sanitet 

GK4 art. 14 – 24 og TP1 art. 8 – 31 

• Geistlige (religiøst personell) 

GK1 art. 24, GK2 art. 36, 37 og TP1 art. 8 

• Sivilforsvar 

TP1 art. 61 – 6 

A: St. Petersburg – deklarasjonen om bruk av 

visse prosjektiler i krigstid av 1868 

Denne deklarasjon setter forbud mot at ..«deres 

styrker til lands eller vanns 

anvender prosjektiler av mindre vekt enn 400 g 

som er eksplosive eller er ladet med sprengstoffer 

eller brennbare stoff er». 

Til denne internasjonale avtale som Norge 

har undertegnet er å bemerke at ICRC har stilt 

spørsmål om ikke den norskproduserte Multi 

Purpos 12.7mm ammunisjonen som er tenkt 

brukt mot kjøretøyer, helikoptere og lignende, 

ikke er i strid med ordlyden i denne deklarasjonen, 

da slik ammunisjon inneholder sprengstoff 

og veier ca 40 g. 


B: Deklarasjon om avkall på bruk av kuler som 

lett utvider seg eller blir fl ate i det menneskelige 

legeme av 29. juli 1899. 

I denne avtale erklæres følgende: 

«De kontraherende Magter giver Afkald på Brug 

af Kugler, som let udvider sig eller bliver fl ade i 

det menneskelige Legeme, saasom Kugler med 

haard Mantel, som ikke helt dækker Kjærnen, 

eller som maatte være forsynet med Indsnit». 

Denne deklarasjon som ofte populært kalles 

«DumDum-deklarasjonen». 

Her er det viktig å skille mellom militære styrker 

som er underlagt disse begrensingene ved bruk av 

våpen og ammunisjon – og politiet som ikke er 

bundet av de samme bestemmelsene. 

Mange mener at også militær ammunisjon hvor 

mantelen er så tynn at den fragmenterer ved treff 

i «bløte mål» er i strid med denne deklarasjon. 

Dette gjelder særlig 5.56mm ammunisjon med 

blykjerne (for eksempel prosjektilene M855 og 

SS109 tilpasset M 16 A2) 

Andre konvensjoner Norge har sluttet seg til 

som setter forbud mot bestemte typer våpen 

C- og B-våpen: Etter de fryktelige 

erfaringene man fi kk etter 1. verdenskrig ble 

man i 1925 enige om en protokoll som setter 

forbud mot bruk av: «kvelende, 

giftige eller liknende gassarter samt av tilsvarende 

væsker, stoff er eller midler….og til å utvide 

dette forbud til og gjelde bruken av bakteriologiske 

midler i krig». 

Denne konvensjon er fornyet i 1972 ved at den 

også setter forbud mot utvikling, fremstilling og 

lagring av bakteriologiske (biologiske) våpen 

og toksinvåpen samt om tilintetgjørelse av slike 

våpen. 

Andre våpen: I de senere år har man også fått 

internasjonale avtaler som setter forbud mot eller 

restriksjoner på bruk av visse konvensjonelle 

våpen som kan forårsake unødig skade eller 

som rammer vilkårlig. 

Dette er et arbeid som ICRC står bak og som går 

under betegnelsen; SIrUS-prosjektet (Superfl uous 

Injury or Unnecessary Suff ering). 


384 

Av andre våpen (utenom B- og C-våpen) som 

det er oppnådd internasjonal enighet om at det 

ikke er tillatt å bruke mot 

mennesker kan summarisk nevnes: 

– Minefeller 

– Personellminer 

– Brannvåpen 

– Lasere som har til hensikt å blinde 

mennesker 

ICRC oppfordrer alle nasjoner til å etablere 

kontrollmekanismer (for eksempel et folkerettsutvalg) 

innenfor sin militære 

organisasjon for å vurdere nødvendigheten og 

lovligheten av nye våpen som er tenkt tatt i bruk 

i landets væpnede styrker. 

I Norge har Forsvarsjefen etablert et slikt 

tverrfaglig sammensatt utvalg som vurderer nye 

våpen sett i forhold til internasjonale konvensjoner 

og protokoller Norge har ratifi sert. 

Utvalget skal komme med råd i forkant av 

eventuelle innkjøp, men også være FSJ kontakt 

inn mot f.eks ICRC. 

C: Atomvåpen 

I tillegg til ICRC sitt arbeide mot å komme frem 

til enighet blant verdens nasjoner om forbud 

mot bruk av visse våpen som volder unødvendig 

skade og lidelse, har den 

Internasjonale Domstolen i Haag 

(FN-domstolen eller ICJ som den kalles) også 

uttalt at bruk av eller trussel om bruk av atomvåpen 

er å betrakte som en 

forbrytelse mot menneskeheten (ICJ; “Legality of 

the Threat or Use by a State of Nuclear Weapons, 

Advisory Opinion 8. July 1996, ISBN nr 92-1- 

070743-5). 

Bruk eller trussel om bruk strider både mot FNs 

Menneskerettighets-erklæring av 1948 (art 3; alle 

har rett til liv), mot FN-konvensjonen om Sivile og 

Politiske Rettigheter (art. 6 p 1 om retten til liv), 

ENMOD; Konvensjon mot forbud om å forandre 

miljøet og 1.TP a35 og a55 (forbud mot å gjøre 

langvarige inngrep på miljøet) 

D: «Nuremberg Principles», Londonavtalen av 8. 

aug 1945 og FN-res: A/RES/95(1) 1946 

Disse bestemmelsene la rettsgrunnlaget for 

krigsforbrytertribunalene som ble opprettet etter 

2. verdenskrig. Dette er viktige prinsipper i Internasjonal 

Folkerett som fortsatt gjelder. Her er det 

viktig for den enkelte særlig å merke seg 

«Nuremberg Principles» art nr IV; som slår fast 

det faktum at... «selv om et individ handler på 

ordre fra sin regjering eller av en overordnet 

fritar dette ikke vedkommende for et personlig 

straff eansvar under internasjonal humanitær 

rett, dersom der for vedkommende forelå en 

moralsk valgmulighet». I praksis betyr dette 

at dersom en militær person for eksempel i en 

norsk utenlandsavdeling får ordre om å utføre 

en handling som er i strid med folkeretten, kan 

vedkommende bli holdt straff erettslig ansvarlig 

for handlingen. Viktig er det også å merke seg 

(art nr III) at heller ikke et statsoverhode har 

immunitet mot straff eforfølgelse for brudd på 

folkeretten. 

For de som ønsker dypere innsikt i 

Internasjonal Humanitær rett er hjemmesidene 

til ICRC, FN og ICJ et meget godt utgangspunkt. 

Her fi nnes det meste av det som omhandler 

konvensjoner og protokoller med kommentarer: 

FN: http://www.un.org/documents 

ICRC: http://www.icrc.org 

ICJ: http://www.icj-cij.org/www/ 

ipublications 




386 

Alfabetisk oversikt over 

spesifi kke forgiftninger og 

deres førstehjelp 



situasjonen. 

Førstevurdering ved Traumer ligger som alltid til 

grunn for førstehjelpen. 

I tillegg behandles pasienten etter følgende 

prinsipper: 

1. Forhindre opptak/ytterligere opptak av 

giftstoff . 

2. Benytte spesifi kke motgifter når disse fi nnes. 

3. Øke utskilling av giftstoff fra organismen. 

4. Motvirke skadelige virkninger på 

organismen. 

En nærmere redegjørelse for disse prinsippene 

fi nner du i kapittel 21. 

Ved forgiftninger eller mistanke om dette, 

kan du ringe Giftinformasjonen for veiledning, 

tlf +47 22 59 13 00 (hele døgnet). 

Som grunnregel skal medisinsk fagpersonell 

kontaktes så raskt som mulig dersom du har 

grunn til å mistenke forgiftninger! 

Acetylsalisylsyre 

Faregrad: Farlig i overdose, spesielt for barn. 

Inntak av mer enn 300 mg/kg kan gi alvorlige 

forgiftningssymptomer, og mer enn 500 mg/kg 

kan være dødelig. Mindre barn er spesielt 

følsomme, og allerede 1500 mg (3 tabletter a 

500 mg) kan være alvorlig for barn på ca 10 kg. 

Virkning/forgiftningsbilde: Alvorlige symptomer 

og tegn kan komme først etter fl ere timer. 

I alvorlige tilfeller koma, respirasjonsdepresjon, 

elektrolyttforstyrrelser, kramper, lavt blodsukker 

med mer. 

Har kull eff ekt: Ja 

Tiltak: Både brekninger og deretter gjentatt 

kulldosering. Symptomatisk behandling (ABC). 

Søk kvalifi sert helsepersonell/sykehus. 

Alkalier (kaustisk soda, ammoniakk, lut) 

Er basiske stoff er som avhengig av konsentrasjon 

kan varierer fra irriterende til svært etsende. 

Svært etsende produkter er for eksempel 

kaustisk soda, ammoniakk, lut, avløpsåpnere- 

Virkning/forgiftningsbilde: Fra irritasjon av 

slimhinner/hud til alvorlige etseskader Konsentrasjonen 

betyr mer enn mengden for graden 

av etsing. 

Tiltak: Gi drikke. Ved inntak av etsende produkter: 

Gi øyeblikkelig drikke, gjerne melk i små porsjoner.(inntil 

ca 500 ml, barn inntil ca 200 ml) Ikke 

bruk tvang, dette kan føre til kvalme og oppkast. 

Tidsfaktoren er helt avgjørende. 

Framkall ikke brekninger. Søk kvalifi sert helsepersonell/sykehus. 

Ved sprut i øyne eller på hud skylles øyeblikkelig 

godt under rennende vann av behagelig temperatur. 

Ved uhell med etsende produkter skal 

det skylles meget lenge også under transport til 

sykehus. 

Alkohol, etanol, sprit 

Faregrad: Farlig, spesielt for barn. 1 ml/kg ren 

sprit kan gi alvorlig forgiftning hos barn. Dødelig 

dose kan ikke angis med sikkerhet på grunn av 

individuelle variasjoner, angis i noen kilder å være 

5g/kg kroppsvekt 

Virkning/forgiftningsbilde: For eksempel: 

berusning, koma, lavt blodtrykk, hemming av 

åndedrett. Forgiftning kan gi lavt blodsukker 

(hypoglykemi), spesielt små barn er følsomme 

for dette. Kan påvirke eller forsterke virkningen 

av andre legemidler ved samtidig bruk. 

Tiltak: Pasienten kan gjerne gis litt søtt å spise/ 

drikke. Fremkall brekninger. Symptomatisk 

behandling (ABC). Søk kvalifi sert helsepersonell/ 

sykehus. 

Analgetika, sterktvirkende 

(sterke smertestillende legemidler) 

Se rosa sider Felleskatalogen. 

Amfetamin/amfetaminderivater 

Faregrad: Farlig. Dødelig dose kan ikke 

sikkert fastsettes. 25 mg kan gi ruseff ekt hos 

ikke tilvente, dødsfall er beskrevet på doser 

rundt 100 – 120 mg rent amfetamin, mens svært 

høyere doser er rapportert overlevd 


Virkning/forgiftningsbilde: Sentral 

stimulerende. Symptomer fra hjerte/kar systemet 

dominerer. Økning i blodtrykk. Hjerneblødning 

og hjerteinfarkt forekommer. Kramper, koma. 

Økning i kroppstemperatur. Arytmi (uregelmessig 

hjerterytme/rytmeforstyrrelser). Kan gi akutte 

psykoser og kroniske psykiske lidelser alt etter 

første gangs bruk. Overdoser kan medføre 

kramper og mulig død. 

Tiltak: Symptomatisk behandling (ABC). Prøv å 

holde pasienten i ro. Overvåk hjerteaktiviteten. 

Ved psykoser begrens mengden med stimuli, 

dvs. lyd, brå bevegelser og lignende. Husk egen 

sikkerhet, pasienten kan være fysisk utagerende. 


Avløpsåpnere 

Oftest svært etsende produkter. 

Se Alkalier. 

Barbervann 

Se Alkohol. 

Batterier, miniatyr eller knappebatterier 

Faregrad: Farlige hvis de setter seg fast i svelget 

eller i tarmen, eller begynner å lekke. Inneholder 

alkalier og evt. 

metallforbindelser (eks kvikksølv). 

Svelging medfører fare for etseskade 

Virkning/forgiftningsbilde: Etsende. Svelgebesvær. 

Mage og tarmsymptomer som magesmerter, 

brekninger, blodig/mørk avføring 

Tiltak: Hvis barnet er under 1 år bør lege 

kontaktes. Barn over 1 år: Hvis batteriet er < 20 

mm i diameter og det ikke er noen symptomer: 

observasjon hjemme. 

Hvis batteriet ikke kommer ut innen 4 dager eller 

symptomer oppstår i løpet av 

observasjonstiden bør lege kontaktes. Hvis batteriet 

er >20 med mer i diameter bør barnet til 

lege uansett. Voksne: hvis symptomer oppstår 

eller hvis batteriet ikke kommer ut innen 4 

dager kontaktes lege. 

Bensin 

Se Petroleumsdestillater. Farlig ved inntak og 

innånding. Hudkontakt bør unngås (vask affi sert 

hud). Blytilsetning har ingen betydning for den 

akutte toksisitet. Bensin inneholder varierende 

mengde benzen, som har betydning for den 

kroniske toksisitet. 

Tiltak: Søk kvalifi sert helsepersonell/sykehus. 

Beroligende midler 


Faregrad: Farlige ved overdosering 

Virkning/forgiftningsbilde: Bevisstløshet, 

hemning av livsviktige funksjoner 


Tiltak: Ved inntak av høy dose: Søk kvalifi sert helsepersonell/sykehus. 

Rask transport til sykehus. 

Bilbatterier 

Faregrad: Farlige 

Inneholder ofte sterk svovelsyre. Se Syrer. 

Virkning/forgiftningsbilde: Sterkt etsende 

Tiltak: Viktig med øyeblikkelig drikke og skylling. 

Unngå brekninger. Ved sprut på hud eller øyne 

skyll straks med rennende vann. Søk kvalifi sert 

helsepersonell/sykehus. 

Blekemidler 


Virkning/forgiftningsbilde: Irriterende til 

etsende, ved større inntak kan også andre 

symptomer oppstå. 

Tiltak: Gi noe å drikke. Kontakt Giftinformasjonen 

for råd om videre oppfølging. 


Blåskjell 

Faregrad: Kan periodevis inneholde algegifter. 

Kan gi forgiftninger, i verste fall dødelig. 

Virkning/forgiftningsbilde: To typer forgiftninger 

i Norge: den ene (DSP) gir først og fremst 

mage og tarmsymptomer som for eksempel 

brekninger og diaré, den andre (PSP) gir raskt 

nummenhet i munn, fi ngre, tær videre lammelser 

bl.a. av åndedrett. Skalldyr kan i tillegg inneholde 

virus som fører til hepatitt. 


Tiltak: Ved mistanke om PSP forgiftning ring 

113. Livreddende nødhjelp kan bli nødvendig. 


Bremsevæske til bil 

Se Etylenglykol. 

Desinfeksjonsmidler 

Faregrad: Farlige. Inneholder forskjellige 

forbindelser 

Virkning/forgiftningsbilde: avhengig av 

innholdsstoff . 

Tiltak: Gi drikke, og kontakt Giftinformasjonen for 

råd om videre oppfølging. Søk kvalifi sert helsepersonell/sykehus. 


388 

Ecstasy og andre party drugs 

Faregrad: Farlig, avhengig av mengde og sammensetning 

av tablettene. Det er normalt ikke 

mulig å vite hva slags stoff (er) og i hvilke mengder 

tablettene inneholder. Bruk er derfor å regne som 

et ansvarsløst sjansespill som på det sterkeste må 

frarådes. 

Ecstasy er et hallusinogent amfetaminderivat 

Virkning /forgiftningsbilde: Sentralstimulerende. 

Komplisert og avhengig av stoff ene i 

tablettene. 

Hvis Ecstasy: Symptomer fra sentral nervesystemet 

og hjerte/kar systemet dominerer ved 

forgiftning. 

Tiltak: Symptomatisk behandling: Oppretthold 

frie luftveier, respirasjon og sirkulasjon. Unngå 

hypertermi. Kramper, nyre- og leversvikt, 

arrytmier, mv forekommer. Kontakt Giftinformasjonen. 


Eddikessens 35% 

Meget etsende. Se under Syrer. 

Eddik i konsentrasjon 5% og 7% er normalt ufarlige. 

Ved sprut i øyne fare for etseskader også ved 

relativt lav konsentrasjon. 

Tiltak: Skyll straks med rennende lunkent vann. 


Etanol 

Se alkohol. 

Etylenglykol 

(inngår i frostvæsker, bremsevæsker) 

Faregrad: Svært farlig. 30 ml til voksne kan gi 

moderat til alvorlig forgiftning. Farlig mengde 

for barn er ca 5-10 ml. Fargen gjør ofte disse 

væskene «spennende» for barn, siden de gjerne 

er røde eller blå/blågrønne, de smaker også ofte 

søtlig. 

Virkning/forgiftningsbilde: Blant annet mave/ 

tarm symptomer, eufori, 

hyperventilering, koma, nyreskader 

Tiltak: Ved inntak av høy dose: bring pasienten raskt 

til sykehus. Lege kan forordne Fomepizol som er 

en motgift. Vanlig etylalkohol benyttes i enkelt 

tilfeller. 

Fenol 

Faregrad: Svært farlig.. Opptas gjennom huden 

og lett gjennom sår, og ved inhalasjon. Oppløsninger 

ned til 2% virker etsende. 

Tiltak: Ved inntak gjennom munnen gis drikke 

straks, gjerne melk. Innlegges på sykehus (øre/ 

nese/halsavd.) pga faren for etseskader. Beredskap 

for behandling av blodtrykksfall, respirasjons- 

og nyresvikt, leverskader. Fås stoff et på 

huden skylles det øyeblikkelig med rikelige 

mengder med vann. Vask så snart som mulig 

med polyetylenglykol (makrogol 400) eller glyserol, 

hvis dette ikke er tilgjengelig: vask nøye med 

såpe og vann. 

Fluortabletter 

Faregrad: Faren avhenger av mengden fl uor pr 

tablett antall tabletter som er inntatt. Medfører 

sjelden alvorlige forgiftninger. Fare for forgiftningssymptomer 

hos små barn ved inntak av 

mer enn 25 mg fl uor. 

Tiltak: Gi straks melk å drikke, eventuelt 

kalktabletter utrørt i vann (Lege kan i alvorlige 

tilfeller gi kalsium injeksjonspreparat intravenøst). 


Frostvæske 

Se Etylenglykol. 

Grønnsåpe 

Faregrad: Lite farlig. 

Virkning/forgiftningsbilde: Kan være 

forholdsvis alkalisk. Irriterende for slimhinnene, mulig 

fare for etsing. Se Alkalier. 

Øvrige tiltak: Gi noe å drikke, gjerne melk. Kontakt 

Giftinformasjonen for råd. 

Hostestillende midler 

Faregrad: Avhenger av virkestoff . 

Kan være farlig ved overdosering. 

Preparater som inneholder etylmorfi n: Se 

Analgetika, sterktvirkende. Se for øvrig rosa sider 

Felleskatalogen. 

Tiltak: Søk kvalifi sert helsepersonell/sykehus. 


Huggormbitt 

Faregrad: Alt fra ingen reaksjon til alvorlig 

forgiftning. Barn er spesielt følsomme. 

Virkning/forgiftningsbilde: Opphovning, blålig 

misfarging og smerter på bittstedet, kvalme, 

oppkast, svimmelhet, slapphet, hjerte/kar symptomer, 

respirasjonspåvirkning. Kan gi alvorlige 

allergiske reaksjoner (anafylaktiske reaksjoner) 

med sjokkutvikling. 

Tiltak: Hold pasienten helt i ro, la bittsted 

være i fred. Hvis symptomer utover lette lokale 

symptomer: Søk kvalifi sert helsepersonell/sykehus. 

Alle barn og personer i risikogrupper (som 

for eksempel gravide, personer med nedsatt 

allmenntilstand) skal til sykehus. Kontakt Giftinformasjonen 

eller kvalifi sert helsepersonell/ 

sykehus for råd. 

Insekticider 

Faregrad: Avhenger av virkestoff . 

Insektmidler til bruk i hjemmet, inneholder 

gjerne pyretriner/pyretroider, tidligere også 

rotenon. DDT og lindan er nå forbudt i insektmidler. 

Mer profesjonelle brukere nytter gjerne 

organiske fosforinsekticider (alkylfosfater, 

organofosfater, kolinesterasehemmere) som er 

meget giftige og absorberes ved peroralt inntak, 

inhalasjon eller gjennom huden. 

Tiltak: Gi noe å drikke. Søk kvalifi sert helsepersonell/sykehus. 

Ta kontakt med Giftinformasjonen. 

For organiske fosforinsekticider 

kreves avansert behandling med bla atropin og 

reaktivator (oximer). 

Oksygenbehandling. 

Se for øvrig Felleskatalogen. 

Kaustisk soda 

Sterkt etsende. 

Se Alkalier. 

Kokain 

Faregrad: Kokainforgiftninger er i mindre grad 

doserelaterte (unntak bodypackers/bodystuff ers) 

og det er ikke mulig å angi en grense for farlige 

eksponeringer 

Virkning/forgiftningsbilde: Symptomer fra 

hjerte/karsystemet og sentral nerve systemet 

dominerer, men kokain kan påvirke nesten alle 

organ. Blant annet kan høy uregelmessig puls, 

pustevansker, respirasjonsstans, kramper og 

koma alle forekomme. 

Tiltak: Symptomatisk behandling: oppretthold frie 

luftveier, respirasjon og sirkulasjon. Søk kvalifi sert 


Kondensfj erner 


Faregrad: Farlig 

Inneholder som oftest isopropanol/etanol. 

Isopropanol angis å være dobbelt så toksisk som 

etanol. . 

Virkning/forgiftningsbilde: Berusning, koma, 

lavt blodtrykk, hemming av åndedrett. 

Tiltak: Gi noe å drikke. Symptomatisk behandling 

(ABC). Søk kvalifi sert helsepersonell/sykehus. 

Korrekturlakk og -tynner med løsemiddel 

Faregrad: Kan inneholde trikloretan («tri»), 

lettfl yktige løsemidler eller vann som 

løsningsmiddel. 

Tiltak: Gi drikke. Pakningene er som regel små 

så faren for alvorlig forgiftning er liten. Kontakt 

Giftinformasjonen eller kvalifi sert helsepersonell/sykehus 


Kvikksølv -metallisk (f.eks. fra termometre 

Faregrad: Relativt lite farlig å svelge, men derimot 

er dampene giftige og kan gi forgiftning. 

Tiltak: Gi noe å drikke. Fjern kvikksølv som er 

sølt og ha det i et tett glass som kan leveres på 

apoteket til destruksjon. Kontakt Giftinformasjonen 

eller kvalifi sert helsepersonell/sykehus 


Kvikksølv-salter 

Faregrad: Giftig 

Virkning/forgiftningsbilde: Mavesmerter, 

brekninger, nyreskader 


Tiltak: Melk å drikke, eventuelt eggehviter (som 

ovenfor). Søk kvalifi sert helsepersonell/sykehus. 

Lim -papirlim 

Faregrad: Ufarlig (vannløselig) 

Lim -kontaktlim 


Virkning/forgiftningsbilde: Ved inntak og ved 

arbeid med større mengder kan blant annet 

svimmelhet, kvalme, hodepine, nedsatt bevissthet, 

respirasjonspåvirkning oppstå. 

Tiltak: Gi noe å drikke. Frisk luft og hvile. 

Kontakt Giftinformasjonen eller kvalifi sert helsepersonell/sykehus 



390 

Lim -superlim 

Faregrad: Kan være helseskadelig, men som 

regel er det små mengder vi kommer i kontakt 

med. 

Virkning/forgiftningsbilde: Enkelte 

hurtiglim som inneholder f eks cyanoakrylater 

kan lime sammen f eks fi ngre i løpet av sekunder. 

Tiltak: Hvis smakt på: gi drikke. Ved søl på hud 

vask med mild såpe og lunkent vann, kan prøve 

å gni huden med fet krem, olje eller lignende 

hvis for eksempel fi ngre er sammenklistret. 

Hurtiglim på øyet kan være irriterende, kan også 

gi fremmedlegeme problematikk. Skyll godt – 

kontakt lege ved vedvarende ubehag, limrester 

på øyet eller ved sammenklistring av øye. 

LSD: 


Virkning/forgiftningsbilde: kan gi kroniske 

psykisk lidelser som psykose alt etter første 

gangs bruk. LSD forårsaker hallusinasjoner. 

Negativ rus («bad trips») kan oppleves som 

svært traumatiske. Enkelte får vrangforestillinger 

om å bli forfulgt. Personligheten kan endres og 

følelseslivet forstyrres. 

Ved alvorlige forgiftninger kan symptomer også 

fra hjerte-/karsystemet, respirasjonssystemet 

med mer forekomme 

Tiltak: Symptomrettede (ABC). Ved psykoser skal 

mengden med stimuli pasienten utsettes for, dvs. 

lyd, brå bevegelser og lignende) begrenses. Søk 

kvalifi sert helsepersonell/sykehus. 

Lut (oppløsning av kaustisk soda) 

Se Alkalier. 

Maling og lakk med løsemidler 

Faregrad: Kan være farlige 

Virkning/forgiftningsbilde: Først og fremst 

Irritasjon i slimhinner og luftveier, bevisstløshet, 

lungekomplikasjoner. 

Tiltak: Kontakt Giftinformasjonen for råd om 

videre oppfølging. Se også under 

Petroleumsdestillater. 

Malingsfj ernere -løsemiddelbaserte 


Virkning/forgiftningsbilde: blant annet Kvalme, 

bevisstløshet, respirasjonspåvirkning, 


videre oppfølging. Søk kvalifi sert helsepersonell/ 

sykehus. Se Petroleumsdestillater. 

Malingsfj ernere -alkaliske 

Kan være svært farlige. Se Alkalier. 

Tiltak: Gi drikke. Les på emballasjen Kontakt 

Giftinformasjonen for råd om videre oppfølging. 


Morfi n 

Toksisk dose for voksne uten toleranse utvikling 

er 40-60 mg, med det er stor 

individuell variasjon. 

Alle mengder gjelder inntatt per os (tatt via 

munnen). 

Virkning/forgiftningsbilde: Respirasjonshemning 

er det mest framtredende tegn, og det er 

her behandlingen må settes inn. 

Tiltak: Som motgift (antidot) brukes 

nalokson intravenøst. Kan i enkelte tilfeller gis 

intramuskulært. For behandlingsregime, se 

Felleskatalogen. Søk kvalifi sert helsepersonell/ 

sykehus. 

Metanol (drivstoff til bl.a. modellfl y, kan 

inngå i illegal sprit, industriell bruk) 

Faregrad: Svært farlig 

Virkning/forgiftningsbilde: mild rus, 

hyperventilering, synsforstyrrelser, ved alvorlige 

forgiftninger, blindhet, koma, kramper, hemming 

av åndedrett. Symptomer bortsett fra eventuell 

rus kommer sent først 10-30 timer etter inntak. 

Tiltak: Ved inntak av giftig toksisk dose: Søk 

kvalifi sert helsepersonell/sykehus. Fomepizol 

er motgift (Vanlig etylalkohol benyttes i enkelt 

tilfeller). 

Møbelpolish, teakolje 

Se Petroleumsdestillater. 


Narkotika 

Se det enkelte narkotiske middel der spesifi kk 

akutt forgiftninger beskrives. Misbruk av narkotika 

medfører i tillegg andre konsekvenser som 

for eksempel fare for avhengighet, psykiske 

konsekvenser og sosiale problemer. Misbruk av 

narkotika er ulovlig. Fordi dette er et vedlegg 

om forgiftninger er denne delen av narkotikaproblematikken 

ikke nærmere omtalt. 

Neglelakkfj erner, aceton 

Faregrad: Toksisk dose sannsynligvis 2-3 ml/ 

kg. Barn som har drukket mer enn 20 ml skal til 

lege/sykehus for observasjon.Neglelakkfj erner 

kan evt. også bestå av andre stoff er, eks gammabutyrolakton 

og etylacetat. 

Tiltak: Gi noe å drikke. Symptomatisk behandling 

(ABC). Hvis det er inntatt toksisk mengde: Søk 


Nesedråper 

Faregrad: Farlig for små barn. Nasal eksponering 

innebærer større forgiftningsfare enn ved 

inntak. Spedbarn er spesielt følsomme. 

Virkning/forgiftningsbilde: Inntak av større 

doser enn foreskrevet kan gi blodtrykksstigning, 

uro, hjertebank, nervøsitet, mv. Ved forgiftninger 

dominerer hjerte/kar- og respirasjonseffekter. 

Har kull eff ekt: Ja, ved per oralt inntak. 

Tiltak: Kull kan være hensiktsmessig hvis barn 

har svelget nesedråper i toksiske mengder. Vær 

oppmerksom på respirasjon, blodtrykk, hjertearrytmier 

og hjerteblokk (spesielt ved blodtrykkstigning), 

væske- og elektrolyttbalanse, 

kramper, osv. 

Symptomatisk behandling (ABC). 

Kontakt Giftinformasjonen for råd om videre 

oppfølging. 

Oppvaskmiddel –fl ytende (ikke til maskin 

Faregrad: Lite farlig 

Virkning/forgiftningsbilde: Det kan forekomme 

kvalme og diaré 

Tiltak: Vann eller melk å drikke. 

Ved store inntak kan det være fare for skumdannelse. 

For å unngå skumdannelse (som kan være 

farlig, da skum vil kunne gå ned i luftveiene) 

kan gis skumhindrende midler, eks dimetikon 

(reseptfritt på apotek), mat eller matolje. Kontakt 



Oppvaskmiddel –pulver til oppvaskmaskin 

Faregrad: Stoff ene er alkaliske, med fare for 

sterk irritasjon og/eller etsing. 

Husholdningsprodukter er generelt mildere enn 

industrimidler. Større inntak kan også gi andre 

symptomer. 

Virkning/forgiftningsbilde: Kan være meget 

etsende. Større inntak kan også gi andre 

symptomer. 

Tiltak: Gi drikke. Hvis smakt på husholdnings 

maskinoppvaskmiddel: se an hjemme. 

Som for alkalier. Ved store inntak kontakt 


Paracetamol 

Faregrad: Farlig i overdose. Toksisk dose med 

fare for leverskade fra 200 mg/kg for barn 6 år er toksisk dose 150 mg/ 

kg kroppsvekt. Inntak over 12 gram anses alltid 

som toksisk. 

Toksisk dose er lavere for risikopasienter som 

for eksempel alkoholikere og brukere av enkelte 

legemidler som påvirker leveren, 

Virkning/forgiftningsbilde: Kvalme, brekninger, 

leverskader, leverkoma, magesmerter. 

Tiltak: Ved inntak av toksisk mengde viktig 

med tidlig behandling i sykehus. Antidot 

(N-acetylcystein) behandling har fullgod eff ekt 

når behandlingen påbegynnes innen 8 timer etter 

inntak. Søk kvalifi sert helsepersonell/sykehus. 

Petroleumsdestillater (lampeolje, petroleum, 

whitespirit, tennvæske for grill, bensin, 

fraksjoner som inneholder vesentlig alifatiske 

hydrokarboner, osv 

Faregrad: Inntak medfører fare for aspirasjon til 

lungene. Forbindelsene har en egen evne til å 

spre seg utover slimhinnene, og kan på denne 

måten spre seg fra svelg til lunger. Kjemisk 

lungebetennelse kan dermed utvikles. Farlig ved 

inntak og innånding. Hudkontakt bør unngås 

(vask affi sert hud). 

Virkning/forgiftningsbilde: Lungebetennelse 

hvis noe kommer i luftveiene. Kvalme, oppkast. 

Ved større inntak kan også andre symptomer 

som bevisstløshet og respirasjons depresjon 

forekomme. 

Tiltak: Fremkall ikke brekninger. Gi snarest 2-3 

spiseskjeer (tilsvarende 30-45 ml) vegetabilsk 

matolje eller fl øte, men ikke forsøk å tvinge 

dette i f.eks barn slik at brekninger utløses. Ved 

inntak av større mengder (mer enn en slurk) 

kontakt Giftinformasjonen for råd om videre 

oppfølging. 


392 

Planter 

Faregrad: Varierer – fra ufarlig til dødelig 

Virkning/forgiftningsbilde: Mange irriterer 

slimhinnene, mange er giftige – forgiftningsbildet 

er avhengig av hva slags plante og i hvilke 

mengder som er spist. 


Tiltak: Fjern eventuelle planterester fra 

munnen og gi noe å drikke. 

Ring Giftinformasjonen for råd om videre 

oppfølging. 

Plantevernmidler 

Faregrad: Mange er farlige – les på emballasjen. 

Produkter til profesjonelt bruk er ofte 

mer giftige enn produkter beregnet til bruk av 

privatpersoner. 

Virkning/forgiftningsbilde: Avhengig av 

innholdsstoff et. Irritasjon av slimhinner, organskader, 

osv 

Har kull eff ekt: Ja, men det skal i mange tilfeller 

ikke gis 

Tiltak: Gi drikke. Ring Giftinformasjonen for råd 

om videre oppfølging og søk 


Ta helst med emballasjen for å kunne sette inn 

riktig behandling. 

P-piller 

Faregrad: Lite farlige 

Virkning/forgiftningsbilde: Kvalme, brekninger 


Tiltak: Hvis et barn har svelget mer enn 20 

tabletter: kontakt Giftinformasjonen for råd om 

videre oppfølging. 

Pussemidler for metaller 

Faregrad: Kan inneholde ulike stoff er med 

varierende giftighet 

Virkning/forgiftningsbilde: Kan være irriterende/etsende 

for slimhinner pga alkaliske eller 

sure innholdsstoff er, eller organiske løsemidler 

kan irritere og medføre lungekomplikasjoner. 

Andre forgiftningssymptomer kan oppstå avhengig 

av innholdsstoff . 

Tiltak: Gi vann eller melk å drikke. 


oppfølging. 

Reisesykemidler 

Faregrad: Farlig i overdose. Toksisitet varierer 

Barn er mest følsomme. 

Virkning/forgiftningsbilde: Bevisstløshet, uro, 

kramper, sløvhet 


Tiltak: Ved inntak av toksisk mengde. 

Kontakte kvalifi sert helsepersonell/sykehus for 

videre behandling. 

Rottegift 


Virkning/forgiftningsbilde: Påvirker koagulasjonen. 

Som en hovedregel vil man kunne se at 

koagulasjonen påvirkes 

(pasienten får blødninger) ca 1-3 døgn 

etter inntak. 


Tiltak: Ved inntak av toksisk mengde kan 

motgiften vitamin K1. benyttes. 

Kontakt Giftinformasjonen for videre oppfølging. 


Rustfj ernere 

Faregrad: Mange er farlige. 

Forgiftningsbilde avhenger av 

innholdsstoff er. 

Virkning/forgiftningsbilde: Irritasjon i slimhinner, 

nyreskader, etsing og skade av indre 

organer, osv. 

Tiltak: Gi noe å drikke. Stoff ene kan være 

etsende. Se Syrer. Kontakt Giftinformasjonen for 

råd om videre oppfølging. Søk kvalifi sert 


Rødsprit 

Se alkohol. Denatureringsmidlene kan gi 

kvalme/brekninger. 

Salmiakk (oppløsning av ammoniakk i forskjellige 

konsentrasjoner) 

Faregrad: Etsende i konsentrasjoner over 3 % 

Virkning/forgiftningsbilde: Sterkt irriterende og 

etsende (sterkt alkalisk). Konsentrerte 

ammoniakkdamper er sterkt irriterende i øyne 

og luftveier. 

Tiltak: Se Alkalier. 


Sanitærvæsker 

Faregrad: Inneholder forskjellige typer stoff er. 

Virkning/forgiftningsbilde: Avhenger av 

innholdsstoff . Kan være sterkt etsende. 

Har kull eff ekt: Nei 

Tiltak: Gi noe å drikke. Unngå brekninger. 


oppfølging. 

Sentralstimulerende midler 

Se det enkelte preparatnavn eller 

Felleskatalogen. 

Sjampo, såpe 

Se Oppvaskmidler, fl ytende. 

Skyllemidler, tøymyknere 

Faregrad: Ufarlig i mindre mengder (15-20 ml) 

Virkning/forgiftningsbilde: Muligens kvalme, 

brekninger. 



Soda (= Krystallsoda er natriumkarbonat 


Virkning/forgiftningsbilde: Alkalisk, 

irriterende for hud og slimhinner. 

Som regel ikke direkte etsende. 

Viktig å gi medisinsk kull: Nei 


for råd om videre oppfølging. Søk kvalifi sert 


Sopp 

Faregrad: Varierer – fra ufarlig til dødelig. Kan 

være svært farlig. En enkelt sopp i en sopprett 

kan føre til dødelig forgiftning. 

Virkning/forgiftningsbilde: Symptomer 

avhenger av hva slags sopp som er spist. 

Symptomer kan oppstå fra innen en time etter 

inntak til fl ere døgn (uker). 


Tiltak: Kull er spesielt viktig. Soppen bør tas 

vare på for identifi kasjon. Mot enkelte soppgifter 

eksisterer det motgift. Kontakt Giftinformasjonen 

ved mistanke om soppforgiftning. 


Sovemidler 


Faregrad: Farlige i overdosering. Toksisk dose 

er vanskelig å angi, det forekommer individuelle 

variasjoner, avhengig av stoff og person. 

Virkning/forgiftningsbilde: Avhenger av hva 

slags stoff det dreier seg om. Bevisstløshet, hemming 

av livsviktige funksjoner. 


Tiltak: Behandlingen retter seg mot 

symptomer, særlig med henblikk på 

blodtrykksfall, lav hjerterytme, nedsatt 

muskelaktivitet (tonus), hypotermi, uregelmessig 

respirasjon, uro, med videre. Det er viktig 

å komme i gang med behandling som retter seg 

mot aktivt virkestoff . Dette gjøres med antidot. 

Søk kvalifi sert helsepersonell/sykehus. Ring evt. 

Giftinformasjonen for råd. 

Syrer 

Faregrad: Sure forbindelser som avhengig av 

konsentrasjon kan være etsende/svært etsende. 

Virkning/forgiftningsbilde: Irriterende 

til etsende. Viktig å gi medisinsk kull: Nei 

Tiltak: Gi straks noe å drikke gjerne melk. Hvis 

fare for etsing gis 1-2 glass drikke til voksne, 

barn 1 glass Unngå 

brekninger. Søk kvalifi sert helsepersonell/ 

sykehus. Ved søl på hud og i øyne av etsende 

produkter skyll umiddelbart med rennende lunkent 

vann, skyll også under transport til sykehus. 

Tobakk 

Faregrad: Skråtobakk, snus, nikotinsukkertøy eller 

tyggegummi er farlig for barn. 

Mer enn 1 sigarett er farlig for barn. 

Virkning/forgiftningsbilde: Fra kvalme, 

brekninger til kramper, bevissthetspåvirkning, 

bevisstløshet, hjerte/kar eff ekter, og 

respirasjonspåvirkning. 


videre oppfølging. Fjern eventuelle rester fra munnen 

og gi drikke. 

Tynnere 

Faregrad: kan være forskjellige kjemiske 

forbindelser. Ofte farlige 

Virkning/forgiftningsbilde: avhenger av 

innholdsstoff er. 

Tiltak: Gi drikke. Kontakt Giftinformasjonen for 

råd om videre oppfølging. 


394 

Ugressmidler 

Faregrad: Avhenger av virkestoff . Varierer fra 

relativt ufarlige til svært farlige. 

Virkning/forgiftningsbilde: Avhenger av 

virkestoff . 


Tiltak: Gi drikke. Kontakt Giftinformasjonen for 

råd om videre oppfølging. 

Vaskepulver (til klær) 

Faregrad: Lite farlige ved små inntak. 

Mindre farlige. Stoff ene er alkaliske, men neppe 

direkte etsende. Fosfatfrie vaskemidler kan være 

mer etsende. 

Virkning/forgiftningsbilde: Irritasjon av 

slimhinner, brekninger 



REFERANSER 

www.legemiddelverket.no 

www.shdir.no 

www.ecoonline.no 

www.helsebiblioteket.no 

www.felleskatalogen.no 


Vedlegg 4: 

Førstevurdering 

ved traumer 


Tiltakene må vurderes i forhold til den enkelte pasient. 

Initial vurdering: Sikkerhet Førstehjelperen/Området/Pasienten 

Vurdering Bevisst: Snakk med pasienten (hva har hendt?) 

Bevisstløs; rop om hjelp 

Høyenergi? Kan pasienten ha hode/nakke skade? 

Blødning Stans store, synlige/pågående blødninger 

AIRWAYS 

BREATHING 

CIRCULATION 

DISABILITY 

(Bevissthetsnivå) 

EXPOSE/EXAM/ 

ENVIRONMENTAL 

CONTROL 

396 

SJEKKLISTE NIVÅ 3 - VIDEREGÅENDE FØRSTEHJELP 

SITUASJON 

Puster pasienten 

Bevisst pasient med pustevansker 

Fremmelegeme 

- puster selv 

-puster ikke 

Bevisstløs pasient 

- puster 

- puster ikke 

Anstrengt respirasjon 


Ytre brystskader 

Blødning/Væsketap 

Sirkulasjonssvikt av andre årsaker 

Nakkeskade 

Hodeskade 

Bevissthet 

Andre skader 

Nedkjøling/Overoppheting 

Omgivelser 

TILTAK 

Snakk til pasienten 

Ikke fremmedlegeme – gå til B. 

Oppmuntre til hoste 

5 slag mellomskulderbladene 

5 Heimlich manøver 

Rop etter hjelp. Ryggleie 

Åpne luftveier: Bøy hodet bakover, løft haka fram, evnt ta kjevetak 

Observasjon; 10 sek - Se/Lytt/Føl 

Observasjon 1 min mens drillen fortsetter, Revurder jevnlig, 

Svelgtube, 

Varsle (113 eller iht avdelingens/fartøyets rutiner) 

Start Hjerte-Lungeredning (30:2) 

Fjern eventuelt fremmedlegeme 

Maske/Bag/O2 

Revurder 

Se og kjenn på hals, bryst og rygg. 

Hev overkroppen (gjelder bevisste) 

Vurder pustedybde og frekvens, hudfarge 

Torakocentese 

Bandasje på åpne skader 

Revurder 

Stans synlig/pågående blødninger 

Pulskontroll (60-70-80)/ Kapillærfylning 


Intravenøs tilgang - Infusjon 

Grovreponer brudd: Perifer puls og temperatur - symmetri 

Utbedre bandasje ved evnt gjennomblødning 

Observere hud: Farge/Temp/Fuktig/Tørr 

Ingen blødning: Hev ben (Sjokkleie) 

Revurder 

Stabilisering (nakkekrage) ved mistanke om hode-nakkeskade 

GCS: Øye respons (1-4)/Verbal respons 

(1-5)/Motorisk respons (1-6) 

PER/AVPU 

Revurder 

Head to toe, treat as you go. Undersøk hele pasienten og gi 

behandling etter som skader avdekkes. 

Palpatorisk BT-måling 

Beskytt pasienten mot kulde/varme 

Revurder 

Husk sideleie 

Varsle (113 eller iht avdelingens/fartøyets rutiner) 

Undersøk omgivelser etter relevant info 

Medisinsk dokumentasjon 

Evakuer til kvalifi sert hjelp 


Generelt 

INITIAL 

VURDERING 

AIRWAYS 

Vedlegg 4: Førstevurdering ved traumer 

MANUAL NIVÅ 3 - VIDEREGÅENDE FØRSTEHJELP 

Kompetanse 

Sikkerhet 

Våken 

Hode-/ 

Nakkeskade 

Blødning 

Puster pasienten 

Bevisst pasient 

med pustevansker 

Fremmelegeme 

– puster noe 

selv 

– puster ikke 

Førstevurdering ved traumer 

Hvem gjør hva 

Revurder 

Førstehjelperen/ 

Området/Pasienten 


Unngå ytterligere 

skade 

Stans store, synlige, 

pågående blødninger 


Oppmuntre til hoste 

5 slag mellom 

skulderbladene 

5 Heimlich manøver 

Tiltak utføres om førstehjelperen har nødvendig kompetanse 

Det skal undersøkes om de gjennomførte tiltak har hatt den 

ønskede eff ekt og om pasientens tilstand har forandret seg. 

Førstehjelperen skal forsikre seg om at han ikke utsetter seg selv 

eller pasienten for fare. Eksempler på farlig område er fi endtlig 

aktivitet, minefelt, brennende bygninger, gass eller fravær av 

oksygen. Hansker for egen sikkerhet. 

Dette for å fi nne ut om han er bevisst, har frie luftveier, tilstrekkelig 

sirkulasjon, hva som har skjedd, hvor han har vondt/hvilke skader 

han har. 

Hvordan oppstod skaden? Hode-nakke skade skal mistenkes ved 

alle høyenergiskader. Førstehjelpen utføres så skånsomt som mulig 

for å begrense/unngå vridning/bevegelse av pasientens hode 

og nakke. Stabilisering foretas under D. En kan i hovedsak gå ut 

fra at våkne traumepasienter uten smerte i nakke/hode ikke har 

hode-/nakkeskade. (Multitraume og høyenergi skader er nærmere 

beskrevet under E). 

Det er kun store, synlige pågående blødninger som skal stanses 

initialt. Med dette menes betydelige pulsåre eller veneblødninger. 

Tiltak blir her å heve det blødende sted, trykke en bandasje mot 

såret, sette et kne/ hånd/ finger i såret, eller legge tourniquet. 

Tid til dette skal normalt ikke overstige 30 sekunder. Blødninger 

som ikke er umiddelbart livstruende stanses under C. Småskader 

behandles under E. 

Svarer pasienten på tiltale så puster han og har bevissthet. 

Dersom pustevansker ikke skyldes fremmedlegeme, gå til B. 

Hosting er det mest eff ektive tiltak for å få fj ernet fremmedlegeme 

Veksle mellom 5 slag midt mellom skulderbladene og 5 Heimlich 

manøver. 


Airways fortsettelse 

398 

Bevisstløs 

pasient 

– puster 

normalt 

– puster ikke/ 

unormal pust 

Rop etter hjelp 

Ryggleie 

Åpne luftveier: 

Bøy hodet bakover 

Løft haka fram 

Kjevetak 

Observasjon; 10 sek 

Se 

Lytt 

Føl 

Observasjon 1 min 

Svelgtube 

Sideleie 

Varsling 

Start Hjerte- 

Lungeredning (HLR) 

Fjern eventuelle 

fremmedlegemer 

Maske/Bag/O2 

Revurder 

Tilkall hjelp fra tilstedeværende. 

Plasser pasienten i ryggleie for observasjon av respirasjon og 

etablering av frie luftveier. 

Hos bevisstløse i ryggleie vil tungen normalt falle bakover og 

blokkere luftveiene som følge av redusert muskeltonus. Luftveiene 

åpnes ved å bøye hodet bakover og løfte haka fram, eventuelt ta 

kjevetak. 

Se om brystet hever og senker seg. Se om pasienten har unormal 

hudfarge. Blå/Cyanose (oksygenmangel), rosa (Kullosforgiftning), 

frekvens, anstrengt, store respirasjonsbevegelser. Hos mørkhudede 

anbefales å se på lepper, tunge og innside av øyelokk (konjunktiva) 

og sammenligne med frisk person. 

Lytt etter respirasjonslyd (normal/ piping/ hvesing) 

Føl med eget øye/håndbak/kinn etter luftstrøm fra pasientens 

munn/nese (Bruk minst 10 sek, 30 sek om pasienten er sterk 

nedkjølt) 

Se etter jevn/normal respirasjon i 1 minutt mens drillen fortsetter. 

Hyppige revurderinger sikrer dette. Dersom jevn, normal 

respirasjon; svelgtube om dette tolereres. 

Svelgtube settes inn på bevisstløse pasienter som puster selv, for å 

hindre at tungen igjen blokkerer luftveiene. Svelgtuben beholdes 

selv om pasienter endrer leie. Aksepterer ikke pasienten( “spytter 

ut») svelgtuben skal den fj ernes. 

Pasienten legges i sideleie etter at han har pustet normalt, ved 

egen hjelp, i 1 minutt. Dersom du må forlate pasienten skal han 

i reglen alltid plasseres i sideleie. Dette for å forhindre at tungen 

faller bakover og blokkerer luftveiene. 

I tillegg vil evt. oppkast bli drenert ut av munnen og derved ikke 

komme ned i luftveiene. 

Ring 1-1-3 (sivilt), varsle iht avdelingens/fartøyets rutiner, eller få 

andre til å gjøre dette for deg. 

Brystkompresjon: Plasser håndroten på nedre halvdel av brystbenet 

og legg den andre hånden oppå. Trykk ned 4-5 cm. Frekvens 100/ 

min. 

Husk: Raskt nok – Dypt nok 

Kompresjon presser fremmedlegemer ut fra luftveiene hos 

bevisstløse. Disse må fj ernes. Se i pasientens munn og rens denne 

for eventuelle fremmedlegemer før 2 innblåsninger. 

Ventilasjon; Hver innblåsning skal ta ca ett sekund og avsluttes når 

brystkassen hever seg. 

Korrekt teknikk er serier av 30 kompresjoner og 2 innblåsninger. 

Det er hensiktsmessig å bruke maske/ bag med evt. O2 tilskudd 

til pasienter som ikke puster selv. Dersom en bruker bag uten 

reservoar vil en ved O2 tilførsel på 4-8 l øke luftens oksygenkonsentrasjon 

til 30-50%. Tilkobles reservoar vil samme O2 tilskudd gi 

50-70%. Hos bevisstløse bør svelgtube brukes. 

Revurder 


BREATHING Anstrengt 

respirasjon 

Asymmetrisk 

brystbevegelse 


Ytre 

brystskader 


Inspiser og palper 

hals, bryst og rygg 

Hev overkroppen 

Vurder dybde/ 

frekvens/ hudfarge 

Dekompresjon (Torakocentese) 

Sårbehandling 

Revurder 

Inspiser om trakea er i midtstilling eller om den er sideforskjøvet 

(grunnet forhøyet torakalt trykk). Inspiser også halsvener hvorvidt 

de er normale eller struttende/dilaterte. Dette kan gi en indikasjon 

på torakal trykkøkning og/eller utilstrekkelig funksjon av hjertets 

høyre side. 

Inspiser og palper thorax for å vurdere om brystet hever/ senker 

seg på begge sider? Er brystkasse stabil eller kjennes ribbens- eller 

kragebeinsbrudd? 

Om mulig heves overkroppen på pasienter med 

respirasjonsproblemer. Våken pasient anbringes med hevet 

overkropp eller slik pasienten fi nner det best. 

Kontroller status på respirasjonen. Herunder kvalitet (rask/sakte, 

overfl adisk/dyp, anstrengt/lett, obstruksjoner, “ulyder”, bruk av 

hjelpemuskler, cyanose, rødhet grunnet CO-forgiftning, 

unormal lukt av utåndingsluft). Ved respirasjonsfrekvens 20/min 

skal pneumothorax vurderes. Undersøk om pasienten har smerter 

ved respirasjon 

Hvis skademekanikken tilsier det, og pasienten puster fort (over 

30 pr minutt), strever med å puste, brystkassen beveger seg mer 

på den ene siden enn på den andre, pasieten har rask puls og lavt 

blodtrykk, blålig farge på lepper og ører (cyanose), eller om 

tilstanden raskt forverres, utføres torakocentese. Sideforskjøvet 

trakea er et sent tegn på samme tilstand. 

Primært nyttes 2. intercostalrom i midtclaviculærlinjen. 

Ellers nyttes området mellom midtre og fremre axillærlinje i 5. 

intercostalrom (i høyde med brystvorten). 

Har pasienten sår, skader eller misfarging. Sjekk også pasientens 

bakside for sår/ skader som kan påvirke respirasjonen. Evt. sår 

vurderes hvorvidt det er åpning helt inn til brysthulen med 

påfølgende falsk luft som entrer via såret. Ved skudd- og splintskader: 

Husk både inngangs- og evt. utgangsåpning ved undersøkelse av 

pasienten. Sårskader i thorax behandles som andre sårskader. 

Lufttett bandasje nyttes ikke. 

Revurder 


CIRCULATION 

400 

Blødning/ 

Væsketap 

Sirkulasjonssvikt 

Stans synlige/ 

pågående blødninger 

Pulskontroll/ 

Kapilærfylning (CRT) 

BT-måling 

Intravenøs 

tilgang – infusjon 


Grovreponer brudd 

Utbedre bandasje 

Observer hud: Farge/ 

Temp/Fuktig/Tørr 

Sjokkleie 

Revurder 

Hev det blødende sted og stans blødning. Blødningen stanses ved 

hjelp av bandasje/ trykkbandasje. Kanaliserende skader på 

ekstremiteter søkes pakket /stappet 

Sivblødninger og skrubbsår behandles under E. 

Vurder om pasienten kan ha en indre blødning på bakgrunn av 

hva som har skjedd, pasientens egen uttalelse, smerter, funn ved 

pulskontroll, sjekk av hud og mental status. 

Ved ekstremitetsskader kan skadens karakter eller situasjonen på 

skadestedet/ stridssituasjonen gjøre at legging av komprimerende 

bandasje er umulig. Tourniquet kan da legges som en nødløsning, 

for å stanse arterielle blødninger. Tourniquet legges midt på låret, 

alternativt øvre tredjedel av overarm. Hvis man er tvunget til å 

legge tourniquet må den legges stramt til den arterielle blødning 

stanser. Så snart situasjonen tillater det, erstattes tourniquet med 

komprimerende bandasje iht overstående. 

Kontroller frekvens og kvalitet på pulsen med hensyn til bradykardi/ 

takykardi, kraftig/svak og jevn/uregelmessig. 

Registrer tiden i sekunder før huden har fått igjen normal farge 

etter å klemme hud på fi ngre, panne, lepper mot beinstruktur og 

slippe. Kapillærfylning over 2 sekunder hos normotemperert pasient 

indikerer et akutt behandlingskrevende sirkulatorisk problem. 

Vurder BT med å kjenne etter følbar radialispuls i håndledd 

(BT>80), femoralis puls i lyske (BT>70) og carotispuls i hals (BT>60) 

(80-70-60-regelen ). Ingen pasienter som er bevisste eller har BT 

over 80 systolisk (dvs med følbar radialispuls) skal ha rushinfusjon 

i felt. Dersom BT-apparat er tilgjengelig, er palpatorisk BT-måling 

tilstrekkelig. 

Intravenøs tilgang etableres for å sikre venetilgang, ikke bare 

for infusjon, men også for å kunne gi bl.a. akuttmedikamenter. 

Intravenøs tilgang etableres på dette tidspunkt der det er behov 

for umiddelbar reetablering av sirkulatorisk volum (rushinfusjon). 

IV tilgang av alle andre grunner etableres under E. 

Vurder indre blødning på bakgrunn av skademekanisme, pasientens 

uttalelser, smerter, pulskontroll, sjek av mage og mental status. 

Brudd i armer eller bein med en betydelig feilstilling og samtidig 

fravær av puls utenfor/nedenfor bruddstedet, skal grovreponeres 

for å gjenopprette sirkulasjonen og dermed redusere faren for 

senskader samt lindre smerte. Om mulig beholdes draget på 

ekstremiteten. Åpne brudd behandles etter samme retningslinjer. 

Etter reponering kontrolleres perifer puls. 

Hvis det blør gjennom bandasjen, skal denne bli liggende og ny 

legges utenpå. Ved ekstremitetsskader skal hele sårhulen pakkes 

tett helt i bunnen av såret. Press gassbindet på plass i alle kroker av 

sårhulen. Deretter legges stram elastisk bandasje. 

Huden vurderes mht: 

– Farge: Blek, blå, grå, rød/rosa 

– Temperatur: Kald/varm, klam/tørr 

– Væskebalanse: Kapillærfylning (normalt 2 sek), “stående» 

hudfolder ved dehydrering, ødemer (hevelse) 

eller hematom (hevelse som skyldes blodansamling) 

– Betennelse: Rød, varm, ødem, nedsatt funksjon, smerte 

Ved sirkulasjonssvikt som ikke skyldes blødning, skal pasientens 

bein heves. 

Revurder 


DISABILITY Hode-nakkeskade 

Bevissthet 


Stabiliser hode/nakke 

Tiltale 

Smerte 

Revurder 

Hode-nakkeskade mistenkes ved alle høyenergiskader og skal 

stabiliseres, primært med nakkekrave. Puter, bager, sammenrullede 

ulltepper eller lignende kan også benyttes. Om mulig skal førstehjelperen 

også stabilisere ved å plassere hendene sine på hver side 

av pasientens hode for å hindre bevegelse. 

Dersom situasjonen tilsier og tillater det, kan stabilisering foretas 

på et tidligere tidspunkt. 

Tre ulike systemer brukes til å gradere tilstander med nedsatt 

bevissthet. Glasgow Coma Scale – ved hodeskade, PER - ved 

hodeskade og andre tilstander med nedsatt bevissthet, 

AVPU – ved andre tilstander med nedsatt bevissthet 

Glasgow Coma Score (GCS) evaluerer øyereaksjon, verbal reaksjon 

og motorisk reaksjon. Se eget skjema (side 112). 

Reagerer pasienten på tiltale? Snakk til pasienten og ikke vær redd 

for å bruke stemmen (husk at noen er tunghørte). Reagerer pasienten 

på tiltale, åpner øyene og svarer adekvat vet vi at pasienten puster, 

har tilfredsstillende sirkulasjonen og at det ikke foreligger noen 

nedsettelse av hjernefunksjonen av betydning. 

Hvis vedkommende ikke reagerer på tiltale, skal det undersøkes 

om pasienten reagerer på smerte. Forsøk å fremkalle smerte, for 

eksempel ved å klype. Hvis pasienten reagerer på smerte, så merk 

også hvordan reaksjonen er. Dersom man utløser smerte ved å 

klype i huden på underarmen, er det et bedre tegn at pasienten 

trekker armen til seg, enn at pasienten strekker armen ut. Dersom 

pasienten ikke reagerer på tiltale, men reagerer på smerte, vet vi at 

det er nedsatt funksjon av sentralnervesystemet. ( Men vi vet ikke 

om årsaken er surstoff mangel, hodeskade, forgiftning eller noe 

annet.) Hvis pasienten ikke reagerer på smerte, sier vi at pasienten 

er komatøs. Vurder om bevisstløshet skyldes hodeskade eller stort 

blodtap. Husk at sykdom og forgiftning også kan gi koma. 

PER 

P: Pupillestørrelse. Kontroller pupillestørrelsen og vurder om de 

er påfallende små (medikamentpåvirkning eller hjerneskade), 

middels store eller påfallende store (medikamentpåvirkning eller 

hjerneskade). 

E: Ens. Vurder om pupillene er like store samt parallelle (Forskjell 

ses ved øyeskade, hjerneskade/ trykk på hjernenerve) 

R: Reaksjon på lys. Dersom pupillene ikke er små, testes de på 

lysreaksjon. Dersom pupillene ikke trekker seg sammen/ blir 

mindre ved lyseksponering, styrker det mistanken om hjerneskade 

(manglende lysreaksjon kan også skyldes øyeskade). 

AVPU kan brukes ved alle former for skade og er en noe forenklet 

versjon av GCS uten poengskala. AVPU står for Alert, Verbal, Pain, 

Unresponsive. 

A - Våken. Hvis pasienten er våken vet vi at pasienten puster, har 

tilfredsstillende sirkulasjon og at det ikke foreligger noen større 

nedsettelse av hjernefunksjonen. Pasienten gis betegnelsen A for 

våken (Alert). 

V - Prat: Dersom pasienten reagerer på tiltale og svarer, men ellers 

virker fj ern, søvnig eller sløv, gir vi pasienten betegnelsen V for prat 

(Verbal). 

P - Smerte: Reagerer vedkommende ikke på tiltale, men reagere på 

smerte, gir vi pasienten betegnelsen P for smerte (Pain) 

U – Uten respons: Hvis pasienten verken reagerer på tiltale eller 

smerte, sier vi at han er i koma. Pasienter som ikke reagerer i det 

hele tatt på stimuli får betegnelsen U. 

Revurder 


EXPOSE/EXAM / 

ENVIRONMENTAL 

CONTROL 

402 

Andre skader 

Nedkjøling 

Over- 

oppheting 

Informasjonsbehov 

Høyenergi 

Videre 

undersøkelse 

og behandling 

Head to toe, treat as 

you go 

Perifer puls og temperatur 

- symmetri 

Forebygg nedkjøling 

Avkjøl 

Undersøk 

omgivelsene 

Mistenk 

multitraume 

Dokumentasjon 

Evakuer 

Revurder 

Undersøk hele pasienten fra topp til tå og behandle alle skader 

etter hvert som du avdekker dem. Se først etter synlige skader 

og blødning. Kjenn så med hendene etter tegn til sykdom/skade 

som brudd, hevelse, blødning, om huden er fuktig, kald, klam, tørr, 

varm ol. Husk ved denne undersøkelsen å sjekke hele pasientens 

bakside. Førstehjelp som ikke er livreddende skal ikke utføres 

dersom det forsinker evakueringen av en dårlig pasient. 

Ved ekstremitetsskader vurderes alltid sirkulasjonen distalt for 

skade mht perifer puls, status på kapillærfylning eller om 

ekstremiteten distalt for skaden er kald. Vurder skadet og frisk 

arm/bein mot hverandre og vurder om det er symmetri. 

En skadet blir raskt nedkjølt. Dette skyldes mange forhold 

(blodtap, passivitet, ligge mot kaldt underlag). 

Nedsatt kroppstemperatur gir skjelvinger som igjen gir økt 

oksygenbehov. I tillegg virker det ugunstig på blodets evne til å 

koagulere (levre seg) og vanskeliggjør den videre behandling. 

Beskytt derfor pasienten mot kulde, også kulde fra underlaget. 

Bruk materiell du har tilgjengelig (pasientinnpakning, pasientvarmer, 

sovepose, liggeunderlag, bring pasienten i oppvarmet hus/ telt/ 

kjøretøy). Tempererte infusjoner hvis mulig. Dekk vått tøy for å 

unngå fordampning med varmetap. Vått tøy fj ernes ikke før man 

er i varme omgivelser. 

I sjeldne tilfelle på våre breddegrader kan overoppheting 

(heteutmattelse/heteslag/ hetekrampe) være pasientens problem. 

Som oftest skyldes dette kombinasjonen av stor fysisk anstrengelse 

og høy lufttemperatur. Heteslag er en livstruende tilstand. I slike 

tilfeller skal pasienten avkjøles snarest ved å bringe ham i skygge 

samt nedkjøle ved hjelp av vann som overrisles pasienten og luftbevegelse. 

Gi drikke om han er bevisst. 

Undersøk til slutt omgivelsene etter informasjon som kan være av 

interesse. Se på pasienten etter informasjon (oblat/id-kort/SOSkapsel/resepter) 

som forteller om sukkersyke, epilepsi eller andre 

sykdommer. Se også etter sprøyter, medisinglass, ampuller og tabletter 

i nærheten. 

Multitraume defi neres som to eller fl ere skader/ organsystemer 

traumatisert samtidig. Eksempler på høyenergiskader der multitraume 

og hode/ nakkeskade skal mistenkes er: Person kastet ut av 

kjøretøy. Kjøretøy har gått rundt. Person fastklemt i vraket. Fotgjenger 

kastet gjennom luften eller opp på bilen. Person i samme bil drept. 

Kjøretøyets kupe deformert. Barn påkjørt i over 30 km/t. Fall fra over 5 

meter. MC ulykke der fører og sykkel har skilt lag 

Undersøk og dokumenter vitale tegn. Herunder puls, BT (palpatorisk), 

respirasjon, temperatur, GCS, iverksatte tiltak og disses eff ekt. 

Endringer i tilstand anføres. 

Evakuer pasienten til kvalifi sert hjelp. Husk at ikke alle skader gir 

symptomer umiddelbart. Ved høyenergiskader skal alle betraktes som 

skadede og transporteres til sykehus. 

Revurder 


Vedlegg 5: 

Legemiddellære 


Vedlegg 5 Legemiddellære 

I dette vedlegget listes de viktigste legemidlene som sanitetspersonell kan komme i kontakt med i Forsvaret. 

Det gies en kort beskrivelse av når medikamentet skal brukes, dosering, vanlige bivirkninger og forsiktighetsregler. 

For en fullstendig omtale vises til TR 4-1 Materiell i Sanitetstjenesten eller Felleskatalogen. 

Oversikt: De viktigste legemidlene sanitetspersonell kan komme i kontakt med i Forsvaret. 

404 

Legemiddel Bruksområde Dosering Vanlige bivirkninger Forsiktighetsregler 

Acetylsalicylsyre, tbl, 

300 mg 

(Dispril / 

Albyl-E / Novid) 

Adrenalin, inj. 

1 mg/ml 

(Adrenalin) 

Aktivt kull, mikstur, 

150 mg/ml 

(Kull) 

Antacidum 

(Novalucid) 

Feber og smertetilstander 600-900 mg inntil 4 

ggr/dag. Oppløses i 

vann 

Kraftige astmaanfall (barn). 

Alvorlige anafylaktiske 

(allergiske) reaksjoner. 

Asystole, hjertestans. 

Førstehjelp ved forgiftninger. 

Mot diaré 

S.c./i.m: 0,2-1 mg (0,1 

mg/10 kg) I.v.(i 

livstruende tilfeller!): 

0,05-0,2 mg. Injiseres 

meget langsomt! 

Forgiftn: 100-300 ml, 

om mulig mer. Diaré: 

15-30 ml (1-2 spiseskjeer) 

1 til fl ere ggr daglig 

Magesår, halsbrann 1-2 tyggetabletter ved 

behov. Tygges godt. 

Atropin Brukes ved kramper i 

mage-tarm-kanalen, før 

operasjoner, ved langsom 

hjerterytme, en viss 

type forgiftninger (med 

kolinesterase-hemmere). 

Bruken omfatter i Forsvaret 

også behandling av personell 

som har vært utsatt for 

kjemiske stridsmidler. 

Bacitracin-klorhexidin, 

salve 

(Bacimycin) 

Benzylpenicillin 

injeksjonssubstans 

Overfl atiske hudinfeksjoner, 

f.eks. ved brennkopper. 

Bruk og dosering 

bestemmes av lege. Ved 

kramper i glatt muskulatur 

gis til voksne 0,3-1,2 

ml sc inntil 4 ganger i 

døgnet. Autoinjektoren 

inneholder foruten 165 

mg obidoksim (toxogonin) 

også 2 mg atropin, 

som settes im. 

Påsmøres 2-3 ganger 

daglig. 

Sure oppstøt, kvalme, 

brekninger. Magesår 

ved langvarig bruk. 

Hudforandringer 

Angst, uro, tremor. 

Forhøyet blodtrykk, 

økt fare for arrytmier. 

Hjertebank, hurtig puls 

Ikke ved magesår eller 

tidligere allergiske 

reaksjoner på 

Acetyl salicylsyre. 

Forsiktighet ved hjerte- 

karsykdommer, forhøyet 

stoff skifte og dårlig 

kontrollert diabetes. 

Forstoppelse. Skal ikke gis dersom 

det er aktuelt å tilføre 

spesifi kt antidot eller 

brekkmiddel via 

munnen. Absorberer et 

stort antall legemidler, 

samt nærings-midler, 

vitaminer m.m. 

Kvalme, diarè og 

forstoppelse 

Økt hjertefrekvens, 

eksitasjon, desorientering 

og hallusinasjoner 

(ved større doser), 

vannlatingsbesvær, 

akkomodasjonsparese 

og munntørrhet 

Infeksjoner Bestemmes av lege Allergiske reaksjoner 

kan forekomme, 

kvalme, diare 

Langvarig bruk kan gi 

forstyrrelser i mineralbalansen. 

Anfall av tåkesyn, regnbuesyn 

og øyesmerter 

må undersøkes av 

øyelege straks. 

Må ikke brukes i ørene 


Vedlegg 5: Legemiddellære 


Bisakodyl, tbl, 5 mg 

(Dulcolax / Toilax) 

Cetirizin, tbl, 10 mg 

(Zyrtec) 

Dextran 70 og natriumkloridinfusjonsvæske 

(fi nnes sivilt som 

Macrodex 60 mg/ml 

med natriumklorid) 

Diazepam 

(Stesolid, Vival) 

Erytromycin, kpsl, 

250 mg 

(Ery-Max) 

Etylmorfi n, mikst. 

(Cosylan) 

Famotidinmagnesium, 

famotidin 10mg 

(Pepcidduo) 

Fenoksymetylpenicillin 

(Apocillin, Weifapenin, 

m.fl .) 

Forstoppelse. Voksne: 1-4 tabletter 

(virker etter ca 8-10 timer 

(ca 5 timer dersom 

fastende), bør derfor tas 

ved sengetid eller om 

morgenen) 

Lette magesmerter, lett 

diaré 

Allergi 1 tbl daglig Forbigående hodepine, 

tretthet, munntørrhet 

Øker blodvolumet, nedsetter 

blodets viskositet. Brukes 

til erstatning av store 

væsketap forårsaket av 

blødninger, brannskader, 

operative inngrep. 

Forebyggende mot 

blodpropp etter alvorlige 

skader. Gir en plasmavolumøkning 

temporært inntil 

det dobbelte av tilsvarende 

den gitte væskemengden. 

Angst, søvnmangel, kramper, 

fobier, uro, aggresjon, 

spenninger 

Bruk og dosering 

bestemmes normalt av 

lege. 

Infeksjoner 2 tbl 2 ggr/dag, evt 1 tbl 

4 ggr/dag. Kan dobles 

ved alvorlige inf. 

Luftveisirritasjon og 

vedvarende tørrhoste 

Syreoverskudd, dyspepsi, 

halsbrann 

Bestemmes av lege Tretthet, søvnighet, 

muskelsvakhet. Forvirring, 

eksitasjon og 

nedsatt stemningsleie. 

Respirasjonshemming 

Voksne: 5-10 ml 3-4 

ggr/dag 

Voksne: 1tbl tygges 

grundig ved s 

ymptomer. Max 2 tbl/ 

døgn. Behandlingstid 

max 2 uker. 

Magesmerter, kvalme, 

diarè. Hudutslett 

Sedativ eff ekt. Allergiske 

reaksjoner 

(utslett/kløe) 

Hodepine, diarre, 

kvalme, munntørreht, 

tørste, svimmelhet 

Infeksjoner Bestemmes av lege Allergiske reaksjoner. 

Kvalme, diaré. 

Bør ikke brukes ved 

magesmerter av ukjent 

årsak. Kun til kortvarig 

bruk 

«Promiten» gis i forkant 

for å hindre allergiske 

reaksjoner (Se Kapittel 

8 - Infusjon og injeksjon 

for nærmere informasjon). 

Avhengighetsfare ved 

langvarig bruk, virker 

sløvende 

Forsiktig ved allergi mot 

Ery-Max, og ved nedsatt 

leverfunksjon 

Kan påvirke reaksjonsevnen. 

NARKOTIKA! 

Brukes ikke ved allergi 

mot innholdsstoff ene el. 

alv. nyresvikt. Kontakt 

lege ved svelgproblemer 

og vekttap. 

Allergiske reaksjoner 

kan forekomme, kvalme, 

diare 


406 


Fenylpropanolamin, 

tbl, 50 mg 

(Rinexin) 

Fusidinsyre (Fucithalmic) 

Glyceroltrinitrat, 

munnspray, 

0,4 mg/dose 

(Nitrolingual) 

Hydrokortison, 

salve, 1% 

(Hydrokortison) 

Kloramfenikol 

succinat injeksjonssubstans 

Kloramfenikol, øyedråper, 

0,5 % 

(Kloramfenikol) 

Kloramfenikol, øyesalve, 

1 % 

(Kloramfenikol) 

Klorhexidin vandig 

oppløsning 

(Klorhexidin) 

Klorhexidin, munnskyllevæske, 

2 mg/ 

ml 

(Corsodyl) 

Allergisk og vasomotorisk 

rhinitt 

Infeksjoner i øyet, spesielt 

god eff ekt overfor gule 

stafylokokker 

1 tbl morgen og kveld Tørrhet i nese og 

munn. Søvnvansker, 

døsighet. 

Urinretensjon, problemer 

med vannlatingen 

1 dråpe 2 ganger daglig. 

Behandlingen bør vare 

i minst 2 dager etter 

symptomfrihet. 

Angina pektoris 1-2 støt under tungen. 

Skal ikke inhaleres. 

Allergiske og kløende 

lidelser i hud og slimhinner, 

mildt eksem, solforbrenning 

Brukes ved alvorlige 

infeksjoner, eks hjernehinnebetennelse 

av ukjent årsak, 

tyfoid- og paratyfoidfeber. 

Ellers bare ved alvorlige 

infeksjoner når ingen andre 

midler er eff ektive. 

Infeksiøse øyesykdommer. 

Forebyggende etter fj erning 

av fremmedlegeme og v/ 

kornea-erosjon. 

Infeksiøse øyesykd. 

Profylaktisk etter fj erning 

av fremmedlegeme og v/ 

kornea-erosjon. Blefaritt 

Brukes ved småsår, kutt 

og rifter, virker 

bakteriedrepende 

Forebyggende og 

behandlende ved 

munnhuleinfeksjoner. 

Påsmøres tynt 2-3 ggr/ 

dag, ved bedring gradvis 

nedtrapping 

Kan påvirke normalfl ora 

ved lang tids bruk. 

Hodepine, rødme, 

takykardi, lavt blodtrykk, 

svimmelhet 

Bestemmes av lege Kan påvirke normalfl ora 


1-2 dråper i øyet hver 

4.-6. time inntil 2 dgr 

etter symptomfrihet. 

Litt salve i øyet eller 

på øyelokksranden 3-4 

ggr/dag 

Skylling med 10 ml 2 

ggr daglig, 1 min hver 

gang 





Kontraindisert ved høyt 

stoff skifte, graviditet 1. 

trimester, urinretensjon. 

Forsiktig ved hjertesykdom 

og sukkersyke 

Brukes ikke sammen 

med kontaktlinser 

Ikke ved alvorlig lavt 

blodtrykk og lavt 

blodvolum, eller ved 

samtidig bruk av Viagra. 

Ikke ved infeksjoner 

eller ved sårbehandling. 

Forsiktighet ved bruk i 

og rundt øyet. 

Blodet kontrolleres 

regelmessig 

Må ikke brukes i ørene 

Må ikke komme i kontakt 

med øyne eller ører. 

Misfarging kan unngås 

ved grunndig 

tannhygiene på forhånd 




Klorpromazin 

(Largactil) 

Klotrimazol, krem, 

1 % 

(Canesten / 

Klotrimazol) 

Klotrimazol, vagitorier, 

100 mg 

(Canesten) 

Kodein – Paracetamol 

(Paralgin forte) 

Levomepromazin, 

tbl, 25 mg/ml 

(Nozinan) 

Levonorgestrel 750 

microgram 

(Norlevo) 

Lidokain injeksjonsvæske 

(Xylocain inj.) 

Brukes ved psykoser, 

schizofreni, akutte 

urotilstander, senil uro, 

abstinenssymptomer hos 

alkoholikere og narkomane. 

Kvalme, brekninger, 

langvarig hikke 

Soppinfeksjoner i huden Tynt lag 2-3 ggr/dag. 

Behandling 2-4 uker 

etter symptomfrihet 

Soppinfeksjoner i skjeden 

grunnet gjærsopp og 

Trichomonas 

Smertestillende og 

febernedsettende middel. 

Brukes ved moderate til 

sterke smerter. 

Akutte urotilstander. 

Abstinenssymptomer. 

Psykoser 

Bestemmes av lege Bevegelsesforstyrrelser, 

allergisk reaksjon, 

munntørrhet 

1 vagitorium dypt i 

skjeden hver kveld i 6 

dgr. Gjentas om nødv. 

Candida: 2 vag. hver 

kveld i 3 dgr. 

Bestemmes av lege Kvalme, forstoppelse. 

Tretthet. 

Individuelt. Start med 

25-50 mg fordelt på 2-4 

doser/døgn. Økes gradvis 

opp mot 200-400 mg/ 

døgn 

Postkoital prevensjon 2 tbl innen 72 timer. 

Ved tvil skal graviditet 

uansett utelukkes 3 

uker senere. 

Lokalbedøvelsesmiddel 

med rask innsettende virkning. 

Brukes ved behov for 

lokalbedøvelse i fi ngre, tær, 

øre, nese og penis. 

Sedasjon, ortostatisk 

hypotensjon, antikolinerge 

bivirkninger. 

Dyskinesi. 

Kvalme, brekninger, 

hodepine, brystspenninger. 

Bestemmes av lege Fysiologiske eff ekter 

som følge av nerveblokkade, 

kvalme, 

oppkast, svimmelhet, 

bradykardi, endring av 

blodtrykk 

Ved bevegelsesforstyrrelser 

må lege kontaktes 

straks 

Kan påvirke reaksjonsevnen, 

og bilkjøring og 

betjening av maskiner 

bør unngås. 

Ikke ved bevisstløshet, 

eller nedsatt bevisthet 

grunnet medikament/ 

rusmiddelintox. 

Ikke ved verifi sert 

graviditet el allergi 

mot innholdsstoff ene. 

Forsiktighet ved nedsatt 

leverfunksjon, sv.skap 

utenfor livmor og 

egglederbetennelse. 

Brukes ikke ved alvorlig 

sirkulasjonssvikt, hjertesvikt, 

lokale infeksjoner 

i injeksjonsområdet, 

allergi mot innholdsstoff 

ene 


408 


Loperamid 

(Loperamid, Imodium, 

Travello) 

Meklozin, tbl, 25 mg 

(Postafen) 

Metoklopramid 

hydroklorid 

(Afi pran, Primperan) 

Akutt diaré Behandlingen innledes 

med 2 tabletter, Det bør 

gå 2-3 timer før neste 

tablett inntas. Max 8 

tabletter pr døgn. 

Reisesyke, postoperative 

brekninger 

Brukes ved kvalme og 

brekninger, forsøksvis ved 

sure oppstøt, fordøyelsesbesvær 

1-2 tbl i døgnet. For å 

forebygge reisesyke 1-2 

timer før avreise 

Hodepine, tretthet, 

svimmelhet, kvalme, 

forstoppelse, oppblåsthet 

Bestemmes av lege Døsighet. Dystoni. 

Munntørrhet. Depresjon. 

Morfi n Brukes ved sterke smerter Bestemmes av lege Forstoppelse hos 

samtlige. Kvalme. 

Svekket hosterefl eks, 

hallusinasjon, eufori, 

forvirring, sedering. 

Naloxon, inj., 0,4 

mg/ml 

(Narcanti) 

Naproxen 

(Naproxen, Naprosyn, 

Ledox, 

Alpoxen) 

Narkotikaantagonist. 

Brukes for å motvirke eff ekt 

av samtlige smertestillende 

av morfi n-typen 

Akutte betennelsestilstander 

i muskler og skjelett 

Ved opiatoverdosering: 

Initialt 0,4-2 mg (1-5 ml) 

i.v. Kan gjentas med 2-3 

min mellomrom inntil 

10 mg. Annet: 

Se Felleskatalogen 

Bestemmes av lege Tretthet, svimmelhet, 

hodepine. Sure oppstøt, 

kvalme, buksmerter. 

Gastrointestinal blødning, 

med eller uten 

mavesår. Hudutslett. 

Øresus. 

Brukes med forsiktighet 

ved graviditet og 

amming på grunn av 

manglende erfaring. 

Døsighet, munntørrhet Kan føre til døsighet. 

Forsiktighet hos gravide 

Det bør vises forsiktighet 

ved epilepsi eller ufrivillige 

muskelrykninger og 

ved kombinasjon med 

preparater som kan gi 

slike rykninger 

Pustebesvær. Fødselssmerter 

(fare for nedsatt 

pusteevne hos nyfødte). 

Akutte abstinenssymptomer 

kan forekomme 

hos misbrukere ved rask 

administrering. Pas med 

opiatoverdosering må 

overvåkes nøye etterpå 

Pasienter med tidligere 

mage-tarmsår, fordøyelsesbesvær, 

alvorlig 

hjertesvikt, leverskade, 

nedsatt nyrefunksjon 

og økt blødningsrisiko 

må vise forsiktighet ved 

bruk av preparatet. 




Natriumklorid Infusjonskonsentratet 

brukes som tilsetning til 

egnet infusjonsløsning før 

infusjon. 

Infusjonsvæsken brukes til 

dekning av basale behov 

for vann og natriumklorid. 

Injeksjonsvæsken som 

oppløsnings- eller 

fortynningsmiddel ved 

tilberedning av infusjonsvæsker 

og injeksjonsvæsker 

Natriumlaurylsulfat, 

klystér 

(Microlax) 

Nesedråper 

(Rhinox) 

Noskapinhydroklorid, 

tbl, 50 mg 

(Noskapin) 

Paracetamol 

(Paracet, Pinex, Paracetamol, 

Panodil, 

Pamol) 

Piroxicam 

(Brexidol) 

Scopolamin, depotplaster 

(Scopoderm) 

Forstoppelse. Forberedelse 

før rektoskopi 

Bestemmes av lege 

Innholdet i en tube 

appliseres rektalt 

Forkjølelse Voksne: 1 spray i hvert 

nesebor 2-3 ggr/dgl 

Hostedempende, ved 

tørrhoste 

Brukes ved lette til moderate 

kortvarige smerter som 

menstruasjonssmerter, 

tannpine, hodepine, muskel- 

og leddsmerter, f.eks. 

ved feber og forkjølelse. 

Akutte betennelser i muskel- 

og skjelettsystemet. 

Reumatiske lidelser. Akutte 

migreneanfall. 

Forebyggende ved reisesyke 

1 tbl 3 ganger daglig. 

Tablettene bør ikke 

tygges 

Voksne: 1-2 tabletter 

3 ganger i døgnet. 

Ved kontakt med lege 

følges legens 

doseringsanvisning. 

To tbl første dag deretter 

en pr dag. Tas ifm 

måltid 

1 plaster festes bak 

øret minst 5-6 timer før 

avreise. Beholdes i inntil 

72 timer, vent minst 12 

timer før nytt plaster 

festes. 

Lett svie Ikke ved mavesmerter 

av ukjent årsak, eller 

betennelsestilstander i 

tynn- og tykktarm 

Tørrhet i nese og 

munn. Kan gi tett nese 


Hodepine, tretthet, 

sjeldnere kvalme og 

mageknip 

Svært få bivirkninger 

ved normal bruk 

Blødningsfare, magesår, 

sure oppstøt, 

kvalme 

Munntørrhet. Forstoppelse. 

Lokal reaksjon i 

huden. Døsighet. 

Problemer med å 

fokusere synet. 

Urinretensjon. 

Bør ikke brukes i mer 

enn 10 dager i strekk. 

Angitt dosering må ikke 

overskrides uten etter 

avtale med lege. 

Skal ikke brukes ved 

mages smerter eller hos 

personer med magesår, 

også tidligere 

Reaksjonsevnen kan 

nedsettes. Anbefales 

ikke brukt under graviditet. 

Ikke ved grønn stær. 



Sølvsulfadiazin, 

krem, 1 % 

(Flamazine) 

Teofyllamin 

(Aminophyllin) 

Tranexamsyre, tbl, 

500 mg 

(Cyklokapron) 

Trimetoprim, tbl, 

160 mg 

(Trimetoprim) 

Øyedråper, lokal 

anestesi (Alcaine) 

410 

Forebyggelse av infeksjoner 

ved alvorlige brannskader 

Brukes til akutt behandling 

av kramper i bronkiene, 

ved astma, kronisk bronkitt 

og emfysem 

(alvorlig lungesykdom) 

Sterke menstruasjonsblødninger. 

Blødning eller 

blødningsrisiko ved økt 

eller lokal fi brinolyse eller 

fi brinogenolyse 

Såret renses først, 

deretter et 3-5 mm tykt 

lag på hele det affi serte 

området. Bør bruke 

steril hanske/spatel ved 

påføring. Bør reappliseres 

minimum hver 24. time 

Lokale reaksjoner 

som svie, kløe, utslett. 

Leukopeni. 

Bestemmes av lege Kvalme, brekninger, 

appetittløshet, hyperaktivitet, 

søvnproblemer, 

sjelvinger, uro, angst, 

irritabilitet, hodepine 

Menoragi: 2-3 tbl 3-4 

ggr/dag i 3-4 døgn. 

Alvorlige neseblødninger: 

3 tbl 3 ggr/dag i 4-10 

døgn. Andre indikasjoner: 

Se Felleskatalogen 

Gastrointestinale 

plager hos mer enn 30 

%: Kvalme, oppkast, 

diaré. 

Akutte urinveisinfeksjoner 1 tbl 2 ggr daglig Kvalme, brekninger og 

utslett 

Til lokalbedøvelse i øyet. 

Eff ekten inntrer raskt og 

varer ca. 15 minutter. 

Bestemmes av lege. Svie, brennende følelse 

og rødhet i øynene 

Må ikke brukes etter uke 

30 i svangerskapet. Skal 

heller ikke brukes dersom 

pas skal sendes til 

brannskade-avdelingen 

på Haukeland 

Det må vises forsiktighet 

ved bruk av preparatet 

ved hjerte-svikt og 

redusert leverfunksjon, 

samt ved hjerterytmeforstyrrelser, 

spesielt i 

forbindelse med akutt 

hjerteinfarkt. 

Forsiktighet ved nedsatt 

nyrefunksjon, og hos 

pasienter med uttalt 

tromboserisiko uten 

samtidig antikoagulasjon 

Ikke ved alvorlig lever- 

og nyresvikt, eller 

allergisk reaksjon på 

trimetoprim. Avslutt 

behandling dersom det 

oppstår hudutslett. 

Vedvarende bruk kan gi 

varig hornhinneskade. 

Allergiske reaksjoner. 


Vedlegg 6: Prosedyrer 

Prosedyrene som tidligere har vært samlet i dette vedlegget er nå tatt inn i Prosedyrehåndbok for 

sanitetsfagstjenesten. Det presenteres her korrekt utfylning av Akutt feltsykejournal. 

Akutt feltsykejournal (Bl 4105-0) med veiledning (Bl 4105-5) er forsvarets godkjente 

rapporteringsblankett til bruk for helsepersonell hvor de ikke har tilgang til SANDOK som direkte 

dokumenterings/journalverktøy. Journalen leveres trykket på papir med gjennomslag, originalen skal 

følge pasienten gjennom hele evakueringskjeden, kopien beholdes av enheten som fylte den ut for å 

legges ved pasientens helseprofi l i Sandoc. Begge deler av journalen er i utfylt stand FORTROLIG og 

skal oppbevares/ivaretas iht gjeldende regelverk sivilt og militært. 


9 

FORSVARET FELTSYKELAPP NORGE 

FIELD MEDICAL CARD NORWAY 


Sex 

FORSVARET FELTSYKELAPP 

FIELD MEDICAL CARD 

NORGE 

NORWAY 


Sex 



C OK TQ Packed PressureDr IV 

D OK CVC Stabilized: Neck Spine 

Bl 4102 E (2009-08-01) 

412 

DTG Incident Patient Nr. Nationality/Unit/Religion 

Friendly Unknown 

Civilian NRBC Battle Injury Disease Injury 

Tourniquet 

DTG:................. 

PRIORITY 1 

1 

GSW BLAST 

Gunshotwound Blastwave 

FALL BURN 

Heat/Electrical 

FRAG FRACT 

Shrapnel Bone fracture 

INJURIES / MAIN COMPLAINT 



C OK TQ Packed PressureDr 

D OK CVC 

IV 

Stabilized: Neck Spine 

Bl 4102 E (2009-08-01) 

URGENT 

PRIORITY 2 

Time : : : : : : 

A Respiratory rate >30 

& Quality 

10-29 

B 

30 

10-29 

1 

2 

3 

4 

1. Behandling, tiltak og observasjoner. 

Før opp alle behandlinger, tiltak og observasjoner du gjør ift 

pasienten 

2. Midlertidig diagnose. (LEGE) 

Leger som bruker feltsykelappen kan her føre opp en 

midlertidig diagnose ved behov. 

3. DTG for evakuering (Både casevac og medevac) 

Før opp Dato-Tids-Gruppe for evakuering av pasienten fra 

skadestedet. Dette gjelder også hvis pasienten fraktes bort 

med andre plattformer enn sanitetsplattformer, (Feltvogn, 

helikopter, bår el. L.) 

4. Signatur av behandler 

Behandleren som har ivaretatt pasienten signerer her når 

pasienten overleveres til neste ledd i evakueringskjeden. 

5. Signatur av mottaker 

Mottakeren i evakueringskjeden signerer her for å bekrefte 

at overlevering er gjort, og at rapporten har blitt gjennomgått. 

1. Tidligere hendelser, kjent sykdom. Før opp pasientens historie 

i relevans til hendelsen. 

2. Allergier/Hendelser/Tiltak som må unngås 

Hvis pasienten har allergier eller spesielle tilstander/hende 

som må unngås føres dette her. 

3. Skademekanisme. Før opp skademekanismen som førte til 

den aktuelle skaden. 

4. Beskriv hendelse, symptomer, funn, skader, detaljer. Bruke FvT 

og følg ABCDE i beskrivelse av dine funn. 

Denne huskelista gir en rask repetisjon 

av Glasgow Coma Scale hvor denne er 

nødvendig. 

Samtidig gir den mulighet for å prioritere 

pasientene basert på de lett målbare 

funnene man har gjort som førstehjelper. 

Bruk av denne prioriteringsløsningen 

koordineres med medisinsk ansvarlig i 

avdelingen. 


1 

2 

3 

5 

6

414 


1. Pasientens navn 

2. Pasientnummer iht avdelingens rutiner 

3. Fødselsnummer eller annet idnummer 

4. Kjønn 

5. Blodtype 

6. Grad 

7. Brukes om du trenger fl ere enn en journal for å doku 

mentere alt om pasienten 

8. DTG for hendelsen som forårsaket skaden 

9. DTG for første tidspunkt pasienten fi kk førstehjelp 

10. DTG for evakuering fra skadested 

11. DTG for innleggelse ved første medisinske installasjon. 

(Hjelpeplass eller høyere.) 

12. Nasjonalitet 

13. Pasientens militære avdelingstilhøreighet 

14. Pasientens religiøse tilhørighet 

15. Kryss av for tilhørighet. 

16. Medisinsk utdanningsnivå på førstemann som be 

handlet pasienten (Nivå 2/3/4, helsefaglig pers/sani 

tessoldat/makker osv) 

17. Kryss av for korrekt tilhørighet 

18. Plattform for evakuering av pasienten fra skadestedet, 

(feltvogn/ambulanse/ltk/helikopter el.l.) 

19. Nivå for medisinsk behandling/ivaretakelse under 

evakuering (Som for punkt 16) 

20. Medisinske tiltak gjort på skadestedet eller under 

evakuering. 

21. Pasientens hovedproblem/skade/diagnose 

Previous Medical History 

Cave/Allergies 

1 

Symptoms/Injuries 

2 

Treatment and Observations 

3 

FORSVARET 

Name Patient Number 

Social Security Number Sex Bloodtype Rank 

DTG of incident Nationality Unit Religion Friendly 

Civilian 

Unknown 

DTG of initial care Medical qualifications of first responder 

16 

Battle injury 

Accident 

Disease 

CBRN 

DTG of evacuation Type of Evacuation platform Level of care during evacuation 

DTG of admittance Interventions done on site/in transit 

Main Complaint 

Mechanism of injury 

Protective equipment 

Helmet Seatbelt 

Body armour CBRN Mask 5 

Goggles CBRN Suit 

Gloves 

Other: 

Tourniquet DTG 

Type TQ 

Tentative Diagnosis Time of Evacuation 

DTG SIGNATURE DTG PATIENT TRANSFERRED 

Bl. 4105-0 E (2009-08-01) 

7 

9 

4.5 

9 

4. 

5 

18 

10 

11 12 

9 

4. 

5 

6 

4. 

5 

9 

4 

4. 

5 

18 

9 

4. 

5 

FORTROLIG når utfylt 

IN CONFIDENTIALITY when complete 

AKUTT FELTSYKEJOURNAL 

EMERGENCY FIELD MEDICAL JOURNAL 

FORTROLIG når utfylt 

IN CONFIDENTIALITY when complete 

Page: 

1 

3 4 

2 

5 6 

7of: 

8 12 13 14 15 

9 

17 

10 

18 19 

11 

22 

21 

20 

1. Opptak av sykehistorie (AMPLE) og tidligere medisinsk 

historie. Allergier. 

2. Symptomer, skader og funn 

3. Behandling og funn 

4. Skisser hendelser, skader og lignende. Pupiller kan 

skisseres i feltene øverst. 

5. Kryss av for beskyttelsesutstyr brukt når hendelsen inntraff . 

6. DTG ved bruk av tourniquet, samt type tourniquet. 

7. Midlertidig diagnose. (For Lege.) 

8. DTG for signatur fra behandler 

9. Signatur fra behandler 

10. DTG for overlevering av pasienten til høyere/neste enhet 

11. DTG for signatur fra mottakende enhet. 

12. Signatur fra mottakende enhet. (Bekrefter at rapport er 

gitt/mottatt.) 


4


BP/HR Temp RR : : : 

240 42 42 

220 41 38 

200 40 34 

180 39 30 

160 38 26 

140 37 22 

120 36 18 

100 35 14 

80 34 10 

60 33 6 

40 32 2 

Respiration 

Pulse (Rad/Fem/Car) +/- 

SpO2 

O2 l/m 

Blood Glucose 

ECG Rhythm 

Skin 

1 2 3 

GCS 

Pupil reaction 

Pupil Size 

Bl. 4105-0 E (2009-08-01) 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

13 12 

11 

14 

Vedlegg 6: Prosedyrer 

1. Blodtrykk og hjertefrekvens/puls. I kolonnene med klokkeslett 

(Se pkt 4.) markeres blodtrykk, hjertefrekvens, temperatur og 

respirasjonsfrekvens med symbolene beskrevet på blankett 4105-5 E 

2. Se pkt 1. 

3. Se pkt 1. 

4. Klokkeslett fylles inn i øverste rad. Kolonnene brukes til å regis 

trere alle verdier som måles ved gitte tidspunkt. 

5. Merknader om respirasjon. Dyp/Grunn, lyder etc 

6. Hvorvidt pasienten har puls i håndledd, lyske eller hals. 

Markes med R (Radialis) , F (Femoralis) eller C (Carotis) 

7. Metning registreres om dette måles. 

Om pasienten gis O2 markeres mengden i liter per minutt 

8. Blodsukker 

9. Om pasientens EKG overvåkes markeres type rytme pasienten 

har. (F. eks. SIN, VT, VF, ASY) 

10. Kvalitet/følelse av pasientens hud, Kald/klam/Varm/Tørr. Iht for 

klaring på Bl 4105-5 E 

11. Resultat på Glasgow Coma Scale om dette benyttes, evt AVPU 

12. Pupillereaksjon, evt fravær av dette. 

13. Pupillestørrelse/forskjeller. 

14. Radene uten tittel lengre ned brukes til å dokumentere andre 

hendelser i tidsaksene, samt dokumentasjon av legemidler gitt, 

Tidspunkt Mengde og administrasjonsmetode.) 

(PO/IM/IV/SC osv) 


Utfylling av 9-liner 

1. LOCATION (UTM/GRID/IVO) 

Posisjon på enheten som trenger støtten. 

Rutetilvisning, punkter fra kartkalk eller lendebeskrivelse. 

2. CALLSIGN & FREQUENCY 

Kallesignal og frekvens for enheten som anmoder om 

støtte. Dette for at støtten skal kunne ta forbindelse 

for link-up. 

3. # OF PATIENTS/PRECEDENCE 

Antall pasienter sortert etter prioritet 

4. SPECIAL EQUIPMENT REQUIRED 

Behov for spesielt utstyr før eller under evakuering. 

5. # OF PATIENTS/TYPE 

Antall pasienter etter hvorvidt de er på båre eller 

sittende/går selv. 

6. SECURITY AT PZ 

Sikkerhet ved pickupzone 

7. PZ MARKING METHOD 

Beskriv hvordan pickupzone merkes. Dette vil 

verifi seres på samband av piloten ved ankomst 

8. #NATIONALITY/STATUS 

Antall pasienter ift tilhørighet til styrker i 

området,sivile, fi ende, uavklart osv. 

9. PZ TERRAIN/OBSTACLES 

Eventuelle lendegjenstander ved pickupzone som 

piloten må være klar over på vei inn. 

Beskriv eventuelt innfl yvings og utfl yvingsretning. 

416 

EMERGENCY AIR MEDEVAC REQUEST – ”9-LINER” 

MEDEVAC REQUEST – ”9-LINER” DTG UNIT 

1 LOCATION (UTM/GRID/IVO) (1) 

2 CALLSIGN & FREQUENCY (2) 

3 # OF PATIENTS/PRECEDENCE (3) 

A – URGENT (2 HRS - SAVE LLE) B – URGENT SURGERY (2 HRS SURGICAL) 

C – PRIORITY (4 HRS) D – ROUTINE (24 HRS) E – CONVENIENCE 

4 SPECIAL EQUIPMENT REQUIRED (4) 

A – NONE B – HOIST C – EXTRACTION D – VENTILATOR 

5 # OF PATIENTS /TYPE (5) 

L – LITTER A – AMBULATORY 

6 SECURITY AT PZ (6) 

N- NO ENEMY E – ENEMY IN AREA 

P – POSSIBLE ENEMY X – ARMED ESCORT REQUIRED 

7 PZ MARKING METHOD (7) 

A – PANELS B – PYRO C – SMOKE D – NONE E – OTHER 

8 # NATIONALITY/STATUS (8) 

A – COALITION MILITARY B – COALITION CIVILIAN C – OTHER MILITARY 

D – OTHER CIVILIAN E – EPW/PUC 

9 PZ TERRAIN/OBSTACLES (9) 

To EXPEDITE MEDEVAC, please include: Nature of injury. How and when did injury occur? Patient’s 

vital signs. Is bleeding controlled? Amount of blood lost? Any Meds given? Destination MTF if 

determined 

NOTES: 

DTG – DatoTidsGruppe for første innmelding 

av 9-LINER 

UNIT – Egen enhet/Enhet med behov for støtte 


Medisinske 

ord og uttrykk 


418 

Medisinsk terminologi 

generelt 

Innledning 

Medisinsk terminologi benyttes for å 

beskrive en sykdom, lidelse, medisinsk 

problemstilling eller pasients tilstand. 

Ord og uttrykk er basert på latin eller 

gresk, men i praktisk bruk er de ofte 

«tilpasset» engelsk og norsk. Det er 

generelt å foretrekke at en bruker norske ord og 

uttrykk der dette er mulig. 

Medisinsk terminologi er på den annen side et 

«internasjonalt» språk som i de fl este tilfeller kan 

benyttes på tvers av landegrensene. Det fi nnes 

også et NATO oppslagsverk som oversetter 

sanitetsterminologi mellom blant annet norsk, 

fransk og engelsk. 

Oppbygning 

Forstavelse (Prefi x): Forstavelsen er i starten 

av ord og angir hvor, hvor mye eller i 

hvilken retning. 

Ordstamme (Combiner): Dette forteller 

hvilket organ eller struktur som er involvert. 

Endelse (Suffi x): Dette forteller hva som 

skjer 

Forstavelse, hovedord og endelse kan 

settes sammen i de fl ere kombinasjoner 

og alle tre må ikke være med. Det er ikke 

uvanlig at blandinger mellom greske, 

latinske og engelske former forekommer. 

Her følger noen eksempler på hyppig 

brukte ord: 

Vanlige forstavelser 

Brady- Langsom 

Taky- Rask 

Dys- Utilstrekkelig/vanskelig/ 

smertefull 

Endo- Inne i 

Ekso- Utenfor 

Hyper- Over 

Hypo- Under 

Inter- Mellom 

Para- Ved siden av 

Retro- Bak 

Post- Etter 

Ordstammer 

Angio – kar/ åre 

Artro – ledd 

Cardio – hjerte 

Derma – 

Hemo - 

hud 

(hemato-) blod 

Pneumo – lunge/ luft 

Myo – muskel 

Meningio – hjerne 

Neuro – nerve 

Osteo – bein 

Vanlige endelser 

-algia Smerte i 

-itis (-itt) Betennelse i 

-paresis Svakhet/lammelse 

-pne Pusting 

-ektomi Kirurgisk fj erning av 

-pati Sykdom i 

-ologi Læren om 

-centesis Punktering av 

-skopi Se 

-lithiasis: Steindannelse/sykdom 

Eksempel: Thoracocentesis = punktering av 

brystkassen. Takykardi= Rask puls 

(-hjerte). 

Legg merke til at i sammentrekningen av 

ordet forsvinner enkelte bokstaver. 

Forskjellige skoler skriver ordene noe 

forskjellig (det fi nnes engelske, latinske 

og greske former og blandinger mellom 

disse). Det viktigste er at en på tvers av 

landegrensene kan forstå hva pasienten 

feiler og hvilke tiltak som ønskes iverksatt. 

Anatomisk posisjon 

Når vi beskriver kroppen refererer vi alltid 

til den samme posisjonen, anatomisk 

posisjon. Kroppen står med ansiktet 

forover, armene langs siden og med 

håndfl atene fram. Høyre og venstre, opp og 

ned referer til personen som beskrives. 

I det etterfølgende presenteres ord og 

uttrykk som benyttes for å beskrive 

posisjon, lokalisering eller bevegelse av en 

struktur eller ekstremitet. 


Anatomisk språk 

Superior Øverst/ Over 

Inferior Nederst/ Under 

Anterior Mot fronten 

Posterior Mot baksiden 

Medial Nærmest midtlinjen 

Lateral Mot siden 

Proximal Nærmest festepunktet 

Utgangspunktet 

Distal Bort fra festepunktet/ 

Utgangspunktet 

Midtlinjen (Tenkt) linje ned 

gjennom kroppen 

Medisinsk ordbok 

De ord og uttrykk vi presenterer i denne 

boken bør en kjenne om en skal arbeide i 

et internasjonalt miljø. Alternative stavelser 

står i parentes. 

Abdomen: Buken 

Acidose: Økt surhet - for lav pH 

Adam-Stokes anfall: Anfall med besvimelse 

pga. svært langsom hjerteaksjon som 

skyldes ledningsforstyrrelser 

Aids: Ervervet immunsvikt sykdom. 

Sykdomsbildet hos Hiv-positive som 

utvikler sykdom 

Alkalose: Økt alkalitet - for høy pH 

Alveole: «Lungeblære» - 

gassutvekslingsfl aten ytterst i 

luftrørgrenene 

Amnesi: Hukommelsestap 

Anafylaksi: Tilstand med sirkulasjonssvikt 

og luftveis spasme som skyldes allergi 

Analgetika: Smertestillende 

Anamnese: Sykehistorie 

Anestesi: Bedøvelse. Akuttmedisinsk 

- betegnelse på den spesialitet som 

ivaretar behandling av akutt og kritisk 

syke, bedøvelse ved narkose og 

smertebehandling 

Aneurisme: Utposning på pulsåre – 

skyldes oftest karsykdom 

Angina pectoris: Hjertekrampe - 

brystsmerter som skyldes trange årer på 

hjertet (Angina pektoris) 

Angiografi : Røntgen undersøkelse av kar 

med kontrast 

Anisokori: Ulik pupillestørrelse 

Antagonistisk: Motvirker (om medisiner) 

Antiarytmika: Legemidler som hindrer 

arytmi 

Antikolinergika: Legemidler som hemmer 

vagus (Anticholinergika) 

Medisinske ord og uttrykk 

Antidepressiva: Legemidler til behandling 

av depresjoner 

Antiemetika: Kvalmestillende 

Antisjokkbukse: Oppblåsbar bukse som 

brukes i visse situasjoner for å motvirke 

sirkulasjonssvikt ved å presse sammen 

blodårene i bein og bekken. 

Anuri: Manglende urinproduksjon 

Aorta: Livpulsåren 

Apné: Manglende, opphørt pust, 

respirasjonsstans (Apnea, apnoe) 

Appendisitt: Blindtarmbetennelse 

Araknoidea: Hjernehinne- 

spindelvevhinnen 

Arytmi: Hjerterytmeforstyrrelse 

Ascites: Væskeansamling i buken, skyldes 

oftest leversykdom 

Asfyksi: Betegnelse på tilstand med 

oksygenmangel og høy pCO2 (kvelning) 

Astma: Sykdom som gir anfall med 

pustebesvær pga. spasmer i bronkiene 

Asystoli: Opphør av muskelaktivitet i 

hjertet 

Atero- (Athero-): Forstavelse; - har med 

fett å gjøre 

Atlasvirvelen: Øverste virvel i ryggsøylen - 

nikkeledd mot kraniet 

Atriefl immer: Flimmer i forkamrene (gir 

uregelmessig hjerterytme og nedsatt C.O). 

Atriefl utter: Hurtig sammentrekning av 

atriene 

Atrioventrikulærknuten (AV-knuten) 

Sentret for overledning av impulser mellom 

atriene og ventriklene 

Atrium: Hjerteforkamrner 

Axisvirvelen: Nest øverste virvel - 

dreieledd mot atlas 

Bends: Symptomer ved dykking 

som skyldes nitrogenbobler i vevet, 

«trykkfallsyken» 

Benign: Godartet 

Betablokkere (B-blokkere): Legemiddel 

som blokker adrenerge reseptorer (n. 

sympaticus) 

Bradykardi: Langsom pulsfrekvens/ 

hjerterytme (Bradycardi) 

Bradypné: Langsom pustefrekvens 

(Bradypnea) 

Bronkier: Luftrørgreiner (Bronchi) 

Bronkiespasme: Sammentrekning av 

muskulaturen i luftrørene 

Bronkitt: Betennelse i bronkiene 

Buff er: Kjemisk forbindelse som regulerer pH 

Bursa: Slimpose i ledd 


420 

Cardiac output (CO): Hjerteminuttvolumet 

(Den mengde blod hjertet pumper ut 

pr minutt)- sier noe om hjertets eff ektivitet 

Cardiogent sjokk: Sirkulasjonssvikt pga 

pumpesvikt (Kardiogent Sjokk) 

Cardiopulmonal: Som angir hjerte/lunger 

(Kardiopulmonal) 

Carina: Stedet der trakea deler seg i 

hovedbronkiene 

Carotis (arteria-): Halspulsåren 

Cancer: Kreft 

Cerebellum: Lillehjernen 

Cerebrospinalvæske: Væsken som omgir 

hjerne og ryggmargen 

Cerebrum: Storhjernen 

Cervikal: Som har med halsen/nakken å 

gjøre 

Cervikalcolumna: Nakkedelen av 

ryggsøylen - 7 virvler 

Cheyne-Stoke respirasjon: 

Respirasjonsmønster hvor pusten varierer 

mellom apné og kraftig hyperventilasjon - 

tegn på hypoksi 

Clavikula: Kragebeinet 

Collum: Hals, f. eks. lårhals 

Colon: Tykktarmen 

Columna: Ryggsøylen 

Coma: Bevisstløshet (Koma) 

Commotio cerebri: Hjernerystelse 

Compartment-syndrom: Tilstand etter 

traume mot muskel - fører til opphovning 

innenfor muskelfascien og hindret 

blodomløp 

Computertomografi : (CT) Datastyrt 

røntgen-undersøkelse 

Contusio cerebri: Skade av hjernevev av 

varig natur 

Cor/coronar: Hjertet/som angir hjertet 

(Kor/Koronar) 

Coronararterie: Pulsåre på selve hjertet – 

kransarterie (Koronararterie) 

Costa: Ribbein 

Costafraktur: Ribbeinsbrudd 

Cranium: Hodeskallen (Kranium) 

Crus: Leggen 

Cuff : Oppblåsbar ballong på tube som skal 

hindre lekkasje forbi tube 

Debrifi ng: Tiltak i forhold til 

innsatspersonell for å motvirke psykiske 

påkjenninger av større påkjenninger 

Decubitus: Liggesår 

Defi brillator: Apparat til behandling av 

Ventrikkelfl immer/Ventrikkeltachycardi 

(VF/VT) 

Dehydrering: Uttørring 

Dexter (dex): Høyre 

Diabetes insipudus: ADH-svikt, fører til 

svært høy diurese 

Diabetes mellitus: Sukkersyke 

Diafragma: Mellomgulvet 

Diagnose: Sykdomsbestemmelse 

Diastole: Hjertemuskelens hvilefase 

Dilatere: Utvide (om kar, pupiller etc) 

Distal: Fjern (fra referansepunkt) 

Diurese: Urinproduksjon 

Duodeneum: Tolvfi ngertarmen 

Dura mater: Hjernehinne - den tykke 

bindevevshinnen 

Dys-: Forstavelse- Utilstrekkelig 

Dyspné: Pustebesvær - synlig eller hørbart 

(Dyspnea, Dyspnoe) 

EEG: Elektrisk måling av hjernens aktivitet 

Ekspektorat: Opphostet sekret 

Ekspirasjon: Utpusting 

Ekstensjon: Utretting, strekk 

Ekstrasystole: Ekstraslag 

Ekstremitet: Armer og bein 

Elektrokardiogram: EKG - kurve på 

skjerm-/papir som viser hjertets elektriske 

aktivet 

Emboli: Løsrevet trombe som setter seg 

fast i et kar (blodpropp) 

Emfysem: I lunger; utvidede lungeblærer 

som fører til nedsattgassutvekslingsfl ate 

Endokard: Hjertets indre hinne (Endocard) 

Endotrakeal: Nedsetting av tube 

i luftveiene for å sikre frie luftveier 

(intubasjon) (Endotracheal) 

Epiduralt hematom: Blodansamling 

mellom dura og skallen 

Epiglottis: Strupelokket - lukker luftrom 

inngangen ved svelging 

Epiglottitt: Betennelse i strupelokket 

Epikrise: Behandlingsrapport 

Faryngitt: Betennelse i svelget 

Farynks: Svelget (Farynx, Pharynx) 

Femur: Lårbeinet 

Fibula: Leggbeinet 

Fiksere/Fiksasjon: Avstive (om brudd) 

Fissur: Sprekk, brist 

Flail chest: Tilstand der pusten er hemmet 

fordi brystveggen er ustabil pga 4 eller fl ere 

ribbein som er brukket to eller fl ere steder 

Fleksjon: Bøyning 

Fraktur: Brudd i knokkel 

Hematemese: Blodig oppkast 

Hemiplegi: Halvsidig lammelse 

Hemodynamikk: Sirkulasjonsforhold 

Hemothorax: Blodansamling i brysthulen 

Hepatitt: Leverbetennelse 

HIV: Virus som gir Aids 


Hjertetamponade: Blod-/Væskeansamling 

i hjerteposen som hindrer hjertets arbeid 

HLR: Hjerte-lunge-redning 

Humerus: Overarmsbeinet 

Hyperbar behandling: Behandling i 

trykkammer av bla dykkersyke 

Hypertensjon: For høyt blodtrykk 

Hypertermi: Økt generell 

kroppstemperatur 

Hyperventilering: Økt pustemengde - 

fører til utlufting av for mye CO2 

Hypofysen: Endokrin kjertel på undersiden 

av hjernen 

Hypoksi: Oksygenmangel 

Hypotalamus: Viktig autonomt senter i 

hjernestammen’ 

Hypotensjon: For lavt blodtrykk 

Hypotermi: Nedsatt generell 

kroppstemperatur 

Hypoventilering: Utilstrekkelig pust – 

fører til hypoksi og CO2-opphopning 

Hypovolemisk sjokk: Sirkulasjonssvikt 

som skyldes manglende væskevolum 

Ileum: Del av tynntarmen 

Ileus: Tarmslyng – stopp i tarmpassasjen 

Infarkt: Tilstand der vev dør pga 

manglende blodtilførsel – oftest pga 

emboli (blodpropp) 

Infusjon: Tilførsel av væske 

Inhalator: Utstyr til behandling av astma. 

(Inhalasjon av medisiner) 

Injeksjon: Innsprøytning (av 

medikamenter) 

Inspirasjon: Innpusting 

Insuffi siens: Svikt 

Intercostalmuskulatur: 

Ribbeinsmuskulaturen – Viktig del av 

pusteapparatet 

Intracerebralt hematom: Blodansamling 

inne i hjernen 

Intramuskulær: Injeksjon i en muskel. 

Administrasjonsform for legemidler (I.M.) 

Intravenøs: Direkte i en vene 

Jejunum: Del av tynntarmen 

Kar: Blodåre 

Kardiogent Sjokk: Sirkulasjonssvikt pga 

pumpesvikt (Cardiogent Sjokk) 

Kardiopulmonal: Som angir hjerte/lunger 

(Cardiopulmonal) 

Koagulere: Å «størkne» om blod 

Kolikk: Peristaltikkrelaterte smerter 

Koma: Bevisstløshet (Coma) 

Kontrahere: Trekke sammen (bl. annet om 

kar) 

Kontraksjon: Sammentrekning 

Kor/koronar: Hjertet/som angir hjertet 

(Cor/coronar) 


Koronararterie: Pulsåre på selve hjertet – 

kransarterie (Coronararterie) 

Kranium: Hodeskallen (Cranium) 

Kvadriplegi: Lam i alle fi re lemmer 

Laryngitt: Betennelse i strupen 

Laryngoscop: Instrument til å få visuelt 

innsyn i larynks 

Larynks: Strupen (Larynx) 

Ligament: Leddbånd 

Lumbal: Som har med korsryggen å gjøre 

Lumen: Hulrom (i et organ) 

Magills tang: Tang til manipulering i svelg/ 

strupe 

Malign: Ondartet 

Mandreng: Utstyr til avstiving av tube 

Mediastinum: Midtsonen i thorax- 

Inneholder hjertet/spiserør/luftrør ++ 

Medulla spinalis: Ryggmargen 

Melena: Blodig avføring 

Meningitt: Infeksjon i hjernehinnene 

Menisk: Bruskskive til stabilisering i ledd 

Mors: Død/Dødsfall 

Mortalitet: Dødelighet 

Multitraume: Betegnelse på skade som 

omfatter fl ere organsystemer 

Muskelfascie: Bindevevshinne rundt en 

muskelbunt 

Myo-: Forstavelse - som har med 

muskulatur å gjøre 

Myokard: Hjertemuskelvevet (Myocard) 

Nasalt: Via nesen 

Nekrose: Vevshenfall – celledød 

Nevrogent sjokk: Sirkulasjons svikt som 

skyldes manglende nervøs styring av 

karene 

Nodal: Relatert til AV-knuten 

Oksygenreservoir: Oppsamlingspose for 

O2, som muliggjør 100% oksygentilførsel 

Os: Bein, knokkel 

Osteomyelitt: Benmargsbetennelse 

Osteosyntese: Kirurgisk fi ksasjon av 

knokler 

Ovarium: Eggstokk 

Pacemaker: Kunstig (elektrisk apparat) 

eller naturlig (cellegruppe) som genererer 

impulser til hjertemuskulaturen 

Pankreas: Bukspyttkjertel (Pancreas) 

Parasympatisk: Del av det autonome 

nervesystem 

Parese: Lammelse 

Parestesi: Nummenhet, prikking 

Paroksysmal: Anfallsvis (Paroxysmal) 

Patella: Kneskjellet 

PEF: Måleverdi som brukes for å måle 

pustekapasitet 

Pelvis: Bekkenet 

Perfusjon: Gjennomblødning (om 

kapillærene) 


422 

Perikard: Hjerteposen –hinnen som 

omslutter hjertet (Pericard) 

Perifer: Fjern 

Peritoneum: Bukhinne 

Peritonitt: Bukhinnebetennelse 

Perkusjon: Undersøkelse ved banking 

(avslører luftholdighet og væskeansamling) 

Pharynx: Svelget (Farynks , Farynx) 

Pleura: Lungehinnen 

Pneumothorax: Luftansamling i 

brysthulen 

Post-: Forstavelse – Etter 

Pre-: Forstavelse – Foran 

Profylakse: Forebyggende tiltak 

Proksimal: Nær (-referansepunktet) 

Psykofarmaka: Legemiddel til behandling 

av psykiske lidelser 

Radius: Spolebeinet (på tommelsiden av 

underarmen) 

Rektalt: Via endetarmen (om legemidler) 

Rektum: Endetarmen (Rectum) 

Reponere: Sette på plass igjen (om brudd) 

Resistens: Motstandsdyktighet (om 

mikrober) 

Respirasjon: Pusteaktivitet 

Respirasjonsdepresjon: Hemming av 

respirasjonssenteret 

Resuscitere: Gjenopplive 

Retrograd amnesi: Hukommelsestap for 

noe som skjedde før skaden 

Ruptur: Revne, rift, brist, sprekk 

Salpinges: Eggledere 

Salpingitt: Egglederbetennelse 

Skapula: Skulderbladet (Scapula) 

Sklera: Øyets senehinne og beskyttende 

ytre lag. «Det hvite i øyet”. (Sclera) 

Septisk sjokk: Sirkulasjonssvikt som 

skyldes giftstoff er som fører til utvidelse 

av kar 

Sekvele: Ettervirkning, følgetilstand 

(Sequele) 

Sinister (sin): Venstre 

Sinusknuten: Hjertets normale pacemaker 

Sinusrytme: Rytme styrt fra sinusknuten 

Sklerose: Vevet blir hardere på grunn av 

forkalkning/avleiring (Sclerose) 

Somnolent: Søvnig 

Spasmer: Kramper 

Staseslange: Stropp/rem som reduserer 

venøs tilbakestrømning og gir dilaterte/ 

utvidede vener 

Status astmaticus: Vedvarende 

astmaanfall 

Status epilepticus: Vedvarende/ Gjentatte 

krampeanfall uten at pasienten gjenvinner 

bevisstheten 

Stenose: Forsnevring 

Stridor: Hørbart pustebesvær 

Sub-: Forstavelse – Under 

Subkutant: I underhuden – 

Administrasjonsform for legemidler 

(Subcutant) (S.C.) 

Subduralt hematom: Blodansamling 

mellom dura og hjernen 

Supra-: Forstavelse – Over 

Suturere: Sy (om sår) 

Sympatisk: Del av det autonome 

nervesystem – Stimuleres av adrenalin (Se 

Parasympatisk) 

Symptom: Sykdomstegn (Subjektivt) 

Synkope: Besvimelse 

Takykardi: Rask hjerterytme (Tachycardi) 

Takypné: Rask pustefrekvens (Tachypnea, 

Takypnoe) 

Tetanus: Stivkrampe 

Torakocentese: Pleuratapping, drenasje av 

brysthulen (Thoracocentesis) 

Thorax: Brystkassen 

Thoraxdren: Dren til drenasje av 

brysthulen 

TIA: (Transitoriske ischemiske attakk)Anfall 

med besvimelse og nevrologiske utfall som 

skyldes forsnevring i karene til hjernen. 

Ofte pga småembolier fra halspulsåren 

Tibia: Skinnebeinet (i leggen) 

Trakea: Luftrøret (Trachea) 

Trakeostomi: Kirurgisk åpning av luftrøret 

(på halsen) (Tracheostomi) 

Transfusjon: (Blod)overføring 

Traume: Skade 

Trombe: Blodkoagel 

Trombocytt: Blodplate – Deltar i 

koagulasjonen 

Trombose: Trombedannelse i kar 

Trykkpneumothorax: Luftansamling i 

brysthulen med overtrykk - farlig tilstand 

Tumor: Svulst, hevelse 

Ulna: Albuebeinet (på lillefi ngersiden av 

underarmen) 

Uterus: Livmoren 

Vagina: Skjeden 

Vagus: Hjernenerve – formidler 

parasympatiske impulser 

Varicer: Åreknuter 

Vasopressor: Legemiddel som gir 

sammentrekking av kar 

Venekanyle: Nål til innføring i en vene 

Venekateter: Plastkateter til innføring i en 

vene 


Venepunksjon: Å stikke hull i en vene 

Ventrikkel: Betegnelse på hulrom – 

magesekken, hjertekamrene og hulrom i 

hjernen 

Ventrikkelfl immer (VF): Hjertets ventrikler 

beveger seg asynkront og rask. Det 

pumpes ikke blod rundt i kroppen. 

Ventrikulær: Som har med ventriklene å 

gjøre 

Vertebra: Ryggvirvel 

Whiplash: Nakkesleng- betegnelse 

på skade som oppstår i nakken pga 

akselerasjons- og deselerasjonskrefter 

Ødem: Unormal væskeansamling i vevet 

Øsofagus: Spiserøret (Oesophagus) 



424 


Stikkordregister 


426 

A 

ABCDE – HUSKEREGELEN, 17,26 

ABC- våpen, 335 

A-AIRWAYS, 26, 56 

ANATOMI, 

og respirasjon, 54 

og buk, 116 

og hode, nakke, rygg, 124 

og skjelett, 138 

og bløtdeler i bevegelsesapparatet, 148 

og nyrer og urinveier, 156 

og kjønnsorganene, 160 

og øyne, ører, nese, hals og munnhule, 168 

og huden, 248 

og språk, 419 

AIDS, 164 

AKILLESSENE, 148 

ruptur, 151 

AKUTT STRIDSREAKSJON, 286 

Se også 

- Psykiske stridsreaksjoner, 279-394 

ALLERGISKE REAKSJONER/ 

ANAFYLAKSI, 56, 202, 

anafylaktisk sjokk, 32, 78 

AMK, 17 

ANGINA PECTORIS, 198, 419 

ANSIKTSKADER, 170 

og brannskader, 56, 175, 227 

ANTIBIOTIKA 

og IV, 86 

og sårskader, 252 

og B-stridsmiddel og førstehjelp, 341 

ANTIDOTER (motgifter) 

og forgiftninger, 208, 386-394 

og kjemiske stridsmiddel, 344 

APOPLEXIA CEREBRI, 200 

ASPIRASJON, 206 

og drukning, 233 

ASTMA, 202 

AUTOKLAVERING, 244 

AVFØRING, 263 

fordøyelsessystemet, 117 

bukskader, 119 

og hygiene, 239 

B 

B – BREATHING, 28 

anatomi og fysiologi, 54 

se også - pusting, 58 

BAKTERIER, 

smitte og hygiene, 238 

desinfeksjon, 242 

BARN, 211 

og skademekanikk, 44, 45 

og HLR, 111 

og folkeretten, 313, 379 

BAROTRAUME, 234 

BEINHINNE, 148 

BEKKENET, 

plassering, 138 

og FvT, 31 

brudd, 42, 77, 144 

BESKYTTET PERSONELL, 315 

BESVIMELSE, 79, 184 

BEVISSTHET, 33, 104, 125 

vurdering av, 104 

som grunnlag for infusjon, 31, 84- 85 

og hodeskader, 126- 128 

og medisinske tilstander, 184 

og forgiftninger, 206, 208 

og trykksår, 250 

og leiring, 57 

og ernæring/drikke, 263 

BEVISSTLØS 

sikring av frie luftveier, 57 

BINDEVEV 

og blødning, 74 

IV og fordeling i, 86 

BIOLOGISK KRIGFØRING, 341 

BITESTIKKELEN, 160 

BIVIRKNINGER, 308, 404- 410 

BLAST LUNG, 45, 62 

BLODET, 70 

respirasjon, 55 

og hud, 103 

BLODFORGIFTNING 

sepsis, 202 

lymfangitt, 71 

BLODPLATER, 70 

BLODSUKKER, 117, 203 

BLODTRYKK, 68- 69, 75, 98, 107 

prosedyre for måling av, 31, 99 

og infusjon, 84 

barn, gravide og eldre, 212 

Se også 

- sirkulasjonssvikt, 77- 79 

BLØDNING, 73 

initial vurdering, 25, 30 

i lungene (hemothorax), 61 

og hjertet, 62 

og sirkulassjonsvikt, 77 

og infusjon, 84 

og respirasjonsfrekvens, 78 

puls og blodtrykk, 78 

og kappilærfylling, 79, 104 

intrakraniell, 128 

fra øret, 127 

og bløtdelsskader, 149 

neseblødning, 174, 189 

i øyet, 171 

hjernehinneblødning, 200 

og barn, 212 

sirkulasjon og FvT, 25, 30 


BLØTDELSSKADE, 149 

anatomi/fysiologi, 148 

symptomer og funn, 149 

skadetyper, 151 

behandling, 152 

i rygg, 153 

i nakke, hals, 129 

ved brudd, 140 

BODYBAG, 276 

BRADYKARDI, 97, 419 


BRANNSKADE, 226 

ved luftveiene, 175 

sirkulasjonssvikt, 77 

prioritet ved masseskade, 332 

og IV, 227 

BREKNINGER, 

forgiftninger, 206, 208 

strålingsskade, 340 

kvalmestillende, 340, 419 

BRENNKOPPER, 249 

BRIEF, 289 

BRONKIE, 54, 419 

BRUDD, 139 

førstehjelp ved, 140 

FvT, 32 

og pusting, 56, 62 

og blødning, 77, 79 

skader i hode, nakke og rygg, 127 - 129 

BRYSTKASSE, 27- 29, 55 

penetrenede skader, 46 

BRYSTKOMPRESJON, 110 

BUKEN, 115 


skader i, 118 

førstehjelp, 120 

penetrerende skader, 119 

BUKHINNEBETENNELSE, 120 

BUKSPYTTKJERTELEN, 117 

BURSA, 138 

C 

C – CIRCULATION, 30 

anatomi og fysiologi, 69-71 

Se også 

– blødninger og sirkulasjonssvikt, 73- 79 

CAROTIS, 31, 98 

CAVE, 308 

CBRN, 335 

CEREBROSPINALVÆSKE, 124, 420 

COLON, 116, 420 

COMPARTMENTSYNDROM, 150 

CORNEA/HORNHINNE, 168 

CRICOTHYROTOMI, 58 

CRT, 30, 104, 400 

CYANOSE, 26 

D 

D – DISABILITY, 

Se også 

- bevissthet, 33, 104, 125 

- GCS, 33, 105 

- AVPU, 33, 104 

- pilleundersøkelse, 33, 126 

DEBRIEF, 289 

DEBRIDERING, 252 

DEFIBRILLERING, 112 

DEKOMPRIMERING, 29, 61 

DERMIS, 248 

DESINFEKSJON, 242 

DIABETES, 203 

DIARÉ, 190, 263 

DIASTOLISK, 98 

DOKUMENTASJON, 295- 298 

DRILL , 

og FvT, 21 

DRUKNING, 231 

DRYPP (TIA), 200 

DYKKERSKADER, 234 

DØD, 271, 371 

prosedyre for stell av, 277 

egen forberedelse til arbeid med, 5 

pleie av døende, 274 

behandling og stell av døde, 278 

DØDSFLEKKER, 274 

DØDSSTIVHET, 274 

E 


E – EXPOSE/ EXAM/ ENVIRONMENTAL 

CONTROL, 34 

se også 

- hud, 103 

- brudd, 139 

- skademekanikk, 39 

EGGLEDERE/EGGSTOKKER, 160, 421 

EKG, 68, 106 

avansert HLR, 112, 

EKSPIRASJON, 26, 55, 56, 96, 420 

EKSPLOSJONSSKADE, 45 

EKSTREMITET 

blødning, 25, 30 

kanaliserende sår, 47 

tourniquet, 30 

perifer puls og temp, 34, 140, 153 

lammelse i, 126, 129, 143, 200, 387 

ELDRE 

skader hos, 214 

brudd, 139 

ELEKTRISKE BRANNSKADER, 228 

ELIMINASJON, 259, 263 

ENDETARM, 117, 422 

skader, 119 

temperaturmåling (rektal), 102 


428 

EPIDURALBLØDNING, 200 

EPILEPSI, 201 

ERNÆRING, 262 

og faste, 262, 263 

ERYSIPELAS, 249 

ETIKK, 3 

EVAKUERING, 349 

F 

FAGLEDER BRANN, 327 

FAGLEDER ORDEN, 327 

FAGLEDER SANITET, 330 

FALLSKADER, 44 

FASTE, 262, 263 

FELTSYKELAPP, 297, 412 

FINSILING, 332 

FLAIL CHEST, 62, 420 

FLATLUS, 163 

FOLKERETT, 311 

FORDØYELSESSYSTEMET, 116 

FORGIFTNING, 205 

og førstehjelp, 206 

og kjemiske stridsmidler, 344 

spesifi kke forgiftninger og 

behandling, 385- 394 

FORSTOPPELSE, 263 

FORURENSNING, 242, 335 

FOT, 144 

FRIE LUFTVEIER, 26 

FROSTSKADER, 219 

FULLSTENDIG UNDERSØKELSE, 26 

FYSISK AKTIVITET, 146, 218 

FØRSTEVURDERING VED TRAUMER, 21 

G 

GALLEBLÆREN, 117 

GASSEMBOLI, 234 

GASSFORGIFTNING, 234 

GASSUTVEKSLING, 55 

GENFERKORSET, 317, 320 

GENÈVE-KONVENSJONENE, 4, 313, 318, 

375 

GENITALIA, 160 

GIFT, 205 

GLASGOW COMA SCALE (GCS), 33, 105, 

126 

ved FvT, 33, 401 

GLATT MUSKULATUR, 139 

GNAGSÅR, 250 

GONORĖ, 162 

GRAVIDE, 213 

GROVREPONERE, 32,141 

GROVSILING, 331, 352 

H 

HAKELØFT, 57 

HALSVENENE 

ved FvT, 28 

«HEAD TO TOE TREAT AS YOU GO», 34 

HEIMLICH MANØVER, 27, 56, 176 

HEKSESKUDD, 150, 153 

HELSEPERSONELL, 

helsepersonelloven, 2, 9, 10 

HEMATOM, 149, 367 

HEMOTHORAX, 61 

HERPES, 163, 249 

HETEKRAMPER, 221 

HETESLAG, 221 

HETEUTMATTELSE, 221 

HIV, 164 

HJERNE, 125 

hjernehinnebetennelse, 201 

hjernerystelse, 128 

hjerneslag, 200 

hjernehinneblødning, 200 

hjernekontusjon, 128 

hjerneskade og GCS, 105 

HJERTE, 68 

hjerteinfarkt, 198 

hjertekrampe, 198 

hjertemuskulatur, 68 

hjertetamponade, 62 

HLR, 109 

HODESKADER 

og leiring, 354 

HOLDBARHET 

og legemidler, 87, 305 

«HOMEBOY HUG», 28 

HORNHINNEN, 168 

HOVEDPULSÅREN, 68 

HOVEDREDNINGSSENTRALENE, 326 

HUD, 

anatomi, fysiologi, 248 

FvT, 26, 28, 31 

vitale tegn, 103 

HULROMSBLØDNING, 77 

HURTIG UNDERSØKELSE, 25 

HYGIENE, 237- 244 

HYPERGLYKEMI, 203 

HYPERTENSJON, 99, 421 

HYPOGLYKEMI, 203 

HYPOTENSJON, 99, 421 

HYPOTERMI, 

i FvT, 34 

og skredulykker, 220 

fare ved brannskadebehandling, 226 

barn og eldre, 213- 214 

HØRSEL, 168, 173 

HØYENERGISKADE, 26, 40, 402 


I 

IDRETTSSKADER, 147 

INDRE BLØDNINGER, 74 

og infusjonsbehandling, 84 

INFEKSJONER 

og lymfesystemet, 71 

og milten, 117 

INFUSJON, 83 

Infusjonsvæsker, 85 

INHALASJON 

og brannskader, 175, 226, 228 

INITIAL VURDERING, 24 

INJEKSJONER, 84, 88 

subcutane, 88 

intramuskulære, 92 

intravenøse, 90 

INSPIRASJON, 26, 55, 96 

INSULINSJOKK, 203 

INTERCOSTALROM, 29, 61 

INTRAKRANIELT 

trykk, 126, 128 

intrakraniell blødning, 128 

INTRAVENØS 

og sirkulasjonssvikt, 78 

og brannskader, 227 

INTUBASJON, 58, 112 

J 

JUGULARIS, 30 

K 

KAPILLÆRFYLLNING, 

kapillærfylningstid, 31, 104 

KAPILLÆRER, 70 

KARBONDIOKSID, 55, 96 

KARIES, 170 

KATETER, 

blære, 157 

KEISERSNITT, 213 

KJEMISK FORURENSING, 343 

KJEMISKE BRANNSKADER, 228 

KJEVE, 169 

KJEVETAK, 57 

KJØNNSORGANER, 160 

KLAMYDIA, 162 

KLITORIS, 160 

KNOKLER, se skjelett 138 

KOAGULERE, 34, 421 

KOLLISJONER, 

med bil, 40 

med andre kjøretøy, 44 

KOMA, 33, 125 

diabetes, 203 

KOMMUNIKASJON, 7 

KOMPRESJONSSKADER, 41, 43, 139 


KONDYLOMER, 163 

KONJUNKTIVITT, 172 

KRAMPER, 201, 206 

ved hete, 221 

KRANIET, 124 

KRANSARTERIENE, 198 

KRETSLØP, 55, 70- 71 

KRIGENS FOLKERETT, 4, 312 

KRIGSFANGER, 314 

KULDESKADER, 218 

KULL, medisinsk, 209 

«KUNSTIG ÅNDEDRETT», 110 

KVALME, 120, 127,128, 160, 192, 198, 200, 

206, 340, 386- 394 

KVELEGASS, 343 

KVELNING, 129, 170,175, 219, 226, 232, 

419 

L 

LARYNKS, 54 

skade, 170 

LARYNXSPASME 

ved drukning, 233 

LEDD, 138 

LEDDBÅND, 138 

LEDDKAPSLER, 148 

LEGEMIDLER, 301 

sikkerhetsregler, 307 

allergi, 308 

LEIRING, 354 

sideleie, 27, 57 

sjokkleie 32, 78 

LEVER, 117 

skade, 119 

skade ved brystskade, 62 

LILLEHJERNEN, 125 

LIVMOR, 160 

svangerskap, 213 

LIVREDDENDE FØRSTEHJELP, 17, 23 

LUFTRØRET, 54 

LUFTVEIER 

og FvT, 26 


LUKSASJONER, 151 

LUNGER, 54 

lungevevskade, 62 

LUNGEPULSÅRE, 68 

LUNGEVENE, 68 

LUNGESPRENGNING, 234 

LUNGEØDEM, 200 

LYMFE, 71 

LÆRHUDEN, 248 


430 

M 

MAGESEKK, 116 

skade, 119 

MAGESKYLLING, 209 

MARKØRLAPP, 359 

MARKØRTJENESTE, 357- 367 

MASSESKADE, 330 

MASSEØDELEGGELSESVÅPEN, 335 - 346 

MEDIKAMENTER, 301 

MELLOMGULV, 55 

MENINGITT, 201 

MENNESKERETTIGHETS- 

KONVENSJONEN, 4 

MENNESKESYN, 5, 258 

METABOLISME, 101, 218 

MILT, 116 

skade, 119 

skade ved brystskade, 62 

MILTBRANN, 341 

MORAL, 3, 7 

MOTGIFT, 208, 386- 394 

MULTITRAUME, 35, 40 

MUNN TIL MUNN METODEN, 110 

MUNNHULEN, 116, 169 

MUSKLER, 

skade 149 

N 

NAKKE, 123 

NAKKEKRAGE, 130 

NAKKESTIVHET, 129, 181, 183, 200, 213 

NARKOSE, 118, 419 

NEDKJØLING 

og FvT, 34 

og kroppstemperatur/ 

temperaturmåling, 101 

og bløtdelsskader, 152 

se også hypotermi, 218 

NEDRE LUFTVEIER, 54 

NEGLESOPP, 250 

NERVEGASS, 343 

NERVESYSTEMET, 124 

NETTHINNEN, 168 

NORMALFLORA, 238 

NÜRNBERG DOMSTOLEN, 321 

NYRESTEIN, 157 

NØDETATENE, 16, 18, 326 

O 

OBSERVASJON, 8, 95, 396 

OBSTIPASJON, 263 

OBSTRUKSJON, 28, 57, 97, 170 

OKSYGEN, 

fysiologi, 23, 55 

og FvT, 26 

som behandling, 27, 63 

og sirkulasjon, 68 

og vitale tegn, 96 

og HLR, 109, 111, 112 

og akutte indremedisinske 

tilstander, 198- 202 

og brannskader, 226 

og drukning og dykkerskader, 233 

OPERATIV LEDER SANITET, 330 

OPERATIV LEDER HELSE, 327 

OPPKAST, 

ved hodeskade, 126 

ved mage-/ tarminfeksjoner, 190 

ved hjerteinfarkt, 198 

ved hjernehinneblødning, 200 

ved forgiftning, 386- 394 

ved heteutmattelse, 221 

OVERHUDEN, 248 

OVERTRYKKSPNEUMOTHORAX, 29 

P 

PAKKING/STAPPING, 76, 190 

PALPASJON, 58, 97, 174 

PENETRERENDE SKADER, 46, 59, 119 

og skadesminking, 362 

PENIS, 160 

PERITONITT, 120, 422 

PERORALT, 84, 306 

PLASTELINA, 364 

PLEIE, 257-269 

av døende, 274 

PLEURA, 54 

PNEUMOTHORAX, 28, 29, 59-61 

og markørtjeneste, 359 

og thoraxdren, 59, 61 

PORTNEREN ( se pylorus), 116 

PREPARATER, 302 

PRIORITERING, 331- 332 

og oksygen, 63 

og feltsykelapp, 297, 412 

og masseskadeorganisering 

og ledelse, 331 

og masseskadevåpen og 

forurensning, 332, 336, 337, 340, 345 

og skadesminking og 

markørtjeneste, 362 

PROSTATA, 160 

PSYKISKE REAKSJONER, 33, 279-294 

PSYKOKJEMISKE GASSER, 343 

PULS, 30, 34, 75, 78, 84, 97 

PUPILLEUNDERSØKELSE (PER), 33, 126 

PUST, 

og FvT, 26-28 

B-Breathing (pusting), 28, 58 

pneumothorax, 59 

ved HLR, 109 

se også respirasjon 

PUSTEMØNSTER, 96 


R 

RADIALISPULS, 31,75 

og infusjonstjeneste, 84 

og blodtrykk, 100, 400 

RADIOAKTIV FORURENSNING, 338 

REDNINGSTJENESTE, 326- 329 

REKTALT, 102, 306, 422 

REKTUM (se også endetarmen), 117, 422 

REPONERE, 32, 141, 174, 422 

RESPIRASJON, 52 

RESPIRASJONS 

-frekvens(pustefrekvens), 26, 96 

-svikt, 60, 63 

-systemet, 54 

RETINA, 168 

REVURDERE, 27 

RIBBEINSBRUDD, 28, 58, 62 

RICE-PRINSIPPET, 152 

RINGORM, 249 

RUSHINFUSJON, 34, 31, 79, 85 

RYGG, 

(se også skjelett 143) 

-leie/leiring av ryggskadde, 132- 133 

- margskade, 129 

- søyle, 124 

RYTMEFORSTYRRELSE, 62, 87, 108, 206, 

233 

S 

SAMLEPLASS, 18, 277, 332 

SKROTUM, 157, 160 

SEKSUELT OVERFØRBAR SYKDOM, 162 

SELVFORSVAR, 7, 316, 317, 322, 376, 377 

SENEHINNEN, 168 

SENER, 138,140, 148, 151, 250 

SENSORISKE IMPULSER, 124 

SENTRALNERVESYSTEMET, 32, 124- 127, 

221, 304, 339, 401 

SEPSIS, 71, 78,201, 202 

SIDELEIE, 27 

SIKKERHET, 2,17, 24, 43, 90, 207 

SIRKULASJON, 30, 67, 261 


og HLR, 109 

og barn, 212 

SIRKULASJONSSVIKT, 32, 73, 

SIVBLØDNING, 74 

SJOKKLEIE, 32, 78 

SKABB, 163 

SKADEMEKANIKK, 39- 50 

SKADESMINKING, 357- 367 

SKADESTED, 15, 296, 326, 

SKADESTEDSLEDER, 16, 327 

SKALLEN, 123- 128, 143 

SKJEDEN, 160 

SKJELETT, 138- 144 


SKREDULYKKER, 220 

SKUDDSKADE, 47, 337 

SKYTTERGRAVSFOT, 220 

SLIMPOSER, 138, 148, 419 

SMERTEBEHANDLING, 269 

SMITTEFARE, 160, 242, 341, 342 

SMITTEKJEDEN, 238 

SMITTESTOFFER, 90, 238 

SNØBLINDHET/SVEISEBLINK, 172 

SOPP, 175, 190, 239, 240, 249-250, 393 

SPISERØRET, 54, 116, 176, 423 

SPJELKING AV BRUDD, 142 

STERILISERING, 243 

STI, 172 

STIVKRAMPE, 252, 422 

STOFFSKIFTE 

og kroppstemperatur, 101 

og eldre, 214 

STOREHJERNEN, 125 

STRESSMESTRING, 287, 290 

STRESSNIVÅ, 16, 22, 37,283 

STRUPEHODET, 54,169 

og ansiktsskader, 170 

STRÅLINGSSKADE 

og masseskade og forurensning, 339, 340 

SUBARAKNOIDALBLLØDNING, 200 

SUBKUTANT EMFYSEM, 58, 234 

SUBKUTANE 

injeksjoner, 88 

SUKKERSYKE, 117, 203 

og bukspyttkjertelen, 117 

SURSTOFFMANGEL, 56 

komplikasjoner i hjernen ved 

surstoff mangel, 125, 128 

SUTURERING, 

av sår, 251 

SVAMPLEGEMET, 157, 160 

SVANGERSKAPET, 213 

SVELGET, 54, 56, 169, 185, 188, 420, 422 

og fordøyelseskanalen, 116 

og øre, nese, hals, 169, 176 

SVELGTUBE, 27, 57, 396, 398 

SVIKEFULL HANDLING, 316 

SYFILIS, 162 

«SYKKELSTYRE»-SKADE, 119 

SYN, 

se øye, 168 

SYSTOLISK, 31, 75, 78, 84 

normalt blodtrykk, 98 

SÅR, 

hud, sår og sårbehandling, 247 

SÅRATRAPPER, 362 

SÅRBALLISTIKK, 47 

SÅRINFEKSJON, 251, 252 

SÅRREVISJON, 252 


432 

T 

TAKYKARDI, 97, 422 

TAMPONERING, 276 

prosedyre for stell av døde, 277 

TANN,169 

ansikts og tannskader, 170 

TAUSHETSPLIKT, 9, 322 

TEMPERATUR, 

normalverdi, 100 

TEMPERATURMÅLING, 101-103 

TEMPERATURSKADER, 217- 222 

TESTIKKEL, 160 

skader på, 161 

TETANUS, 252, 422 

TORAKOCENTESE, 29, 61, 399, 422 

THORAX, 28, 55 

THORAXDREN, 

Thoraxdren, 61,422 

TIA, 200 

TILEGGSPROTOKOLLENE, 

folkeretten, 313 

TOLVFINGERTARM, 116, 420 

TOURNIQUET, 30, 76, 400 

TRAKEA, 54, 422 

TRAFIKKULYKKE, 40 

«TRAIN AS YOU FIGHT», 22, 321 

TRANSFUSJON, 84 

TRIAGE, 331, 340, 342, 345 

TROMBOCYTTER, 70 

TRYKKBANDASJE, 76 

TRYKKFALLSSYKE, 235 

TRYKKPNEUMOTHORAX, 60, 422 

og thoraxdren, 61 

TRYKKSKADER, 

drukning og dykkerskader, 234 

og skademekanikk, 41 

og respirasjon, 62 

og hode, nakke og rygg, 129 

TRYKKSÅR, 250 

og pleie, 266 

TUNGEN, 116 

TVERRSTRIPET MUSKULATUR, 139 

bløtdelsskader, 147 

TYKKTARM, 117, 420 

TYNNTARM, 116, 420, 421 

U 

UNDERHUD, 248 

URINVEISSYSTEMET, 156 

URETRA, 160 

URINBLÆRE, 156 

URINLEDER, 156 

URINRØR, 156 

URINSTIKS, 157, 182 

USTABIL BRYSTVEGG, 56, 62 

USTABILT BEKKEN, 31, 77 

V 

VAGINA, 160, 422 

VARMESKADER, 221 

VARSLING, 17, 27, 235, 352 

VENE, 70 

VENEKANYLE 

innleggelse av, 90 

og førstehjelp ved sirkulasjonssvikt, 79 

og dekomprimering, 29 

VENTILASJON 

assistert ventilasjon, 110 

hyperventilasjon, 96 

VENTILERING, 110 

VERDIER 

normalverdier, 56 

VERDIGRUNNLAG, 4 

VERNEDRAKT, 337, 338, 339 

VERNEMASKE, 338, 339, 344, 346 

VERNEUTSTYR 

ved masseskadevåpen og 

forurensning, 337 

VIRUS, 

hygiene, 238 

seksuelt overførbare 

sykdommer, 162- 164 

øre, nese, hals, 172- 174 

VITALE TEGN, 95- 107 

VÆSKEBEHOV, 262 

temperaturskader, 221, 227 

VÅKENHETSGRAD, 25 

Y 

YTRE BLØDNING, 74- 76 

Ø 

ØRE, 168 

ØVRE LUFTVEIER, 54 

ØYET, 168 

Å 

ÅNDEDRETTSBESVÆR, 206 


Bidragsytere 


434

Lærebok i Sanitetsfagtjeneste - Forsvaret

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?