Storebror ser deg 1973 - Nyhetsspeilet.no

Vi innser at vårt land må ha en hemmelig overvåkingstjeneste
slik vi også hadde det før og under
krigen. Men det er klart at overvåking i et nøytralt
land — til tross for avsløringer av t.eks. SÄPOs
(den svenske säkerhetspolisens) arbeid og metoder i
den senere tid — er noe ganske annet og langt mindre
farlig enn i et land som gjennom medlemskap i
en militærallianse overgir seg selv til fremmede stormakter.
Som Svein Blindheim sier det i «Ut av NATOavisen»
— mai 1968:
«Det er på tide å rydde og lufte før vi fullstendig
mister vår identitet som folk. La oss gjøre Norge til
en kirkegård for hele NATO-mentaliteten, gjøre slutt
på all livsfarlig, ukontrollert makt i Norge».
Denne boken er ment som utgangspunkt for videre
debatt og — om mulig — større åpenhet omkring
overvåkingspolitiets virksomhet i Norge.
Gjennom offentlige innstillinger, eksempler og ulike
kilder har vi rettet søkelyset mot ting — mot et
system vi mener er skjevt og farlig.
Vår oppgave har ikke vært å anvise alternative
overvåkingsmetoder — eller for den saks skyld et
alternativt overvåkingspoliti i et annet Norge.
Vi kan heller ikke ta standpunkt til hvilke former
for overvåking vi finner akseptable, hvilke metoder
som kan forsvares eller i hvilke tenkte tilfelle overvåking
kan godkjennes. Politimessig overvåking slik
f.eks. Mellbye-utvalgets innstilling forteller oss litt
om — er selvfølgelig situasjonsbestemt. Det er uløselig
å oppkonstruere tenkte situasjoner hvor ulike
reaksjoner/metoder kan forsvares/forkastes.
En skikkelig debatt omkring overvåkingstjenesten i
fremtiden må dessuten bygge på konkrete data/faktiske
forhold om overvåkingspolitiets arbeidsmetoder
slik de er i dag.
Denne bokens svakhet er selvfølgelig at vi også
må bygge våre konklusjoner på svake indisier/gjettninger
og hele og halve usannheter fra tjenestehold. Vi
får derfor ikke en nøyaktig helhetsoversikt som kan
gi utgangspunkt for å trekke opp retningslinjer for
overvåkingspolitiets arbeid i fremtiden.
125