Untitled

More documents

Recommendations

Info

'.. ,~ merkbart, men etter hvert som lufeismotstanden øker, kan det gi symptomer ved arbeide, anstrengelser og kanskje ekstra symptomer ved kulde og lufeisirritasjon og gi opphav til astmalignende anall, evt. en tilstand som mier om "kronisk astma)). Ved målig av lungefusjonen vi man kunne se tendens til reduksjon i lufstrømshastigheten som uttrykk for økt lufeismotstand før dette gir symptomer.Vi har påvist tegn til slikt økt motstand mot lufstrømmen hos ca. 8-10 % av bøndene. Risikofaktorer for dette er tobaksrøykig, og støveksponering i og utenfor landbruet, antall år i landbruket, astma og kronisk bronktt. Det synes derfor viktig å forebygge utviklg av kronisk bronktt og astma ved å redusere støveksponering og tobaksrøykig for å bevare bondens lungefunksjon. Dermed sikres arbeidskapasitet og livskvalitet best mulg. Støvlungesykdom, lungefibrose Bønder er utsatt for forskjellge typer støv i sitt arbeide. Mineralstøv med inold av kvarts og andre typer mieralpartiker hvirvles opp ved bearbeiding av jorda, ved inøsting og håndtering av f.eks. korn eller poteter. Det følger altid en del jordpartikler eller sand med, og ~e fineste partikene kan og sveve i lufen i timesvis og bli pustet helt ned i de miste lufeiene og lungeblærene (Fig. 8 og 9). Mesteparten av støvet bli fraktet opp igjen av flierhårene i lufeiene, harket og hostet opp med sli eller svelget umerkelig ned. Men noen av de miste støvpartikene kan bli igjen og gi reaksjoner fra de miste lufeiene og lungeblærene, reaksjoner som ligner på bondelunge (Fig. 10) Dersom det dreier seg om muggsopper eller bakterier, kan man få akutte feberreaksjoner. Dreier det seg imidlertid om mineralstøv, kommer det ingen umiddelbare reaksjoner, men over tid kan det utvikes små forandring- er i lufeiene og lungeblærene, hvor veggen kan bli fortkket. 10 Det kan også danes ørsmå arratige knuter. På et røntgenbilde kan de se ut som små prikker. Tilstanden kalles lungefibrose, eller når man vet den skyldes støv, støvlungesykdom. Undersøkelser med tanke på utvikg av støvlungesykdom eller lungefibrose hos bønder har det vært gjort svært lite av tidligere. "Helserisiko ved støv i landbruet)) har gjen- nomført røntgenundersøkelse av 8400 bønder. Man finer at ca. 1-2 % av bøndene har tegn til lett grad av lungefibrose. Dette funnet bli fulgt opp nærmere med tanke om det utvikler seg over tid, og om det har noen betyd- ning for lungefunksjonen. Støvlungesykdom bruker å ha et svært godartet forløp, men man vet ikke om kombinasjonen av mieralstøv og tildels svært høye nivåer for biologisk støv (muggsopper, bakterier etc.) kan ha spesielle virknger. ,-o :. ,'0 ',_ .-".... ,.., ,'.......,":.;. , ,: _ ,:. c' :: _ _ - _ : _ _ ,:: _: - -, ~,." - d:': ,.:,~::' ".'" ~ - .... _.".. ,.......,. .....,...... , .' ,. ... _.--~ Oppsumerig .. .. ... ...#èJ:g.,... ..... ..... ....... . .... ... . ... utSatt for støv eller påvirkng fra dyr, planter, mi0orgatl~mersoin de
t Når risiko foreligger eller antas å foreligge bør forebyggende tiltak vurderes. Tiltak kan deles in i fire kategorier: - forebygge danelse av støv og gass - fjerne kider til støv og gass - bygge in kider til støv og gass - beskyte seg selv mot støv og gass Tiltak mot støv Hindre vekst av mioorganismer Vekst av muggsopp, aktinomyceter og midd i korn og høy fører til økonomisk tap for bonden fordi avlingen bli midre verd. Angrepet korn vil f.eks. ike kune benyttes som menneskeføde. Det kan være betenkelig å brue muggskadd korn til dyrefor fordi mugg og midd kan kan føre til nedsatt dyrehelse og produksjon. Videre vet man lite om hvordan kjøtt fra slie dyr invirker på konsumente- nes helse. Forebyggelse av vekst av mioorgansmer gir både økonomiske og arbeidsmijøgevinster. Ved tørkig av korn og høy er det viktig at avligen tørkes raskt til dagerfasb vare. Lagerfast vare har ku 15 % vannold. Til tør- kig av korn benyttes kaldlufstørker, kaldluf størker med soloppvarmig og varmlufstørker. Det markedsføres også ventilerte lagre. Ventilerte lagre er kornsiloer med flere meter kornsjikt. Bunnen av siloen er av perforerte lufeplater. Disse siloene egner seg ike til tørkig. Varmluftørker er å foretrekke fordi tørkig vil kunne utføres uansett værforhold. Det er en forutsetnig at tørkekapasiteten er tilstrekkelig stor i forhold til innøstingskapasiteten, slik at mellomlagring av avling før tørkig unngås. Det går fort varme i en rå kornhaug. Dersom kornet først er blitt varmt, har skaden allerede skjedd. Selv om avligen er tørket til lagerfast vare, er det mulig at fuktighet kan tas opp igjen ved lekkasjer eller kondensdannelse med fornyet vekst til følge. Det er derfor svært viktig at man har kontroll med futighetsutvikgen i kornlageret og har mulighet til å få ned fuktigheten igjen. Dette kan oppnås ved ruering av kornet eller ettertørkig. Rulering vil si å blande kornet sli at al varen har samme fuktighet. Det er en fordel at lagersiloene er utstyrt med lufeplater. En gjennomlufing vil bidra til å senke temperaturen i påvente aven ettertørking. 11 Produktkontroll og -inormasjon Kvalteten avegenprodusert avlig kan bonden styre selv. Det er også viktig å ungå vekst av mioorgansmer i strømaterialer som halm og fls, fordi støv frigjøres fra strø ved dyrestell. Ved injøpt fôr vile det være ønskelig å få garantier for at innold av mikoorgansmer og midd er på et akseptabelt nivå ved en varedeklarasjon. Korntørker De største støvkonsentrasjonene i landbrukets drifsbygniger finner vi i korntørkeanlegg. Støvkonsentrasjonene varierer mellom 1 og 200 mg/m3. Det fines i dag en del systemer som frigjør svært mye støv. Støvplagen er størst i anlegg med trasportplater eller blåsende sidekanaler, fordi mye støv blåses ut i romlufen og det er vang å registrere 30-40 mg/m3 under tømming av lagrene. Korntransport gjennom fallrør frigjør også store støvmengder. Støvmengden øker med falløyden. Kornrensesystemer (støvsugere) reduserer støvkonsentrasjonen noe, men resultatet er langt fra tilredsstilende. En del korntørkeanlegg markedsføres i dag som støvfrie anlegg. Dette er anlegg med selvtømmende bun etter sugeprinsippet. Kornet suges ut og transporteres videre med en skre eller et trasportband.Transportlufa føres til et støvfilter som fanger opp de grove partikene mens de fine slipper gjennom og blåses rundt i drifsbygnigen. Det er mulig å instalere industrifiltre i tørkeanleggene men slie anlegg vil bli svært kostbare, over kr 100.000,- til ei middels stor korntørke. Dagens løsnig må derfor være å benytte syklon for fjerning av grovstøv. Syklonen bør plasseres i rom med adkomst kun fra utsiden av bygningen. ~ Figur 13 Universaltørka er den tørketypen som medfører minst støveksponering på arbeidsutøver.
Page 2 and 3: ~va'fd1~i~_'l~,,;1 ~~ìltl!liJIl:l~
Page 4 and 5: '" "= Hva kan støvet i landbruket
Page 6 and 7: \. "= STØV FRA Arbeids- actiomyopp
Page 8 and 9: 'i.. .=l STØVKORN (MUGGSPORER EL)
Page 12 and 13: Universaltørka er den tørketypen
Page 14 and 15: \,~- .=! Figur 22 Fleksibelopplasti
Page 16 and 17: ,~ '=1 Grisehus Støv i grisehus ko
Page 18 and 19: \~. r~ ansiktet for å ungå lekkas

Untitled

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?