“Fantastisk og flott”

More documents

Recommendations

Info

I DETTE N U M M ERET Side Konfirmantleir . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Fra prekestolen . . . . . . . . . . . . . . . 5 Gospelmannen . . . . . . . . . . . . . . . 6 Ribbung dagene . . . . . . . . . . . . . . . 8 KRIK-konfirmanter . . . . . . . . . . . 10 Påskedrama . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Nytt fra gravlund . . . . . . . . . . . . . 15 Oppslagstavla . . . . . . . . . . . . . . . 18 Bryllupsfeiring . . . . . . . . . . . . . . . 20 Slekters gang . . . . . . . . . . . . . . . 22 Klokkene kaller på deg . . . . . . . . 23 R EDAKTØREN HAR O R DET Sosiale medier Ca. 80 % av Norges befolkning benytter sosiale medier daglig. Hvordan påvirker dette hverdagen vår? Er våre hverdagsvaner endret? Kan det være lurt å stoppe opp og reflektere litt over om den nye måten å kommunisere på medfører endringer i vår sosiale omgang med familie og venner? Tenke litt over hvilke verdier det gir oss å møte mennesker face to face og ikke bare på Facebook? Nettsamfunn som Facebook, Twitter og You Tube benyttes daglig. Kommunikasjon via disse mediene gjør at vi raskt og effektivt kan holde oss oppdatert om hva som skjer med familie og venner, få god info om organisasjoner som interesserer oss etc. Dette er jo positivt! De nye sosiale mediene er kommet for å bli, men vi må lære oss å håndtere dem med omhu og omtanke. Vi må bli flinkere til å tenke over hvordan vi bruker mediene, hva vi formidler og hvor mye tid vi vier denne formen for samvær. En artikkel i VG nett 19. februar forteller at elever skryter av anmerkninger de får på skolen og henger ut lærerne sine på Facebook. ”Nettet har ingen grenser lenger,” sier eksperter som jobber med nettbruk hos barn og unge. Ungdom selv uttaler at mobbing på sosiale medier er blitt et samfunnsproblem. Ei 17 år gammel jente skrev i Aftenposten i januar at hun ikke ble invitert til en sosial sammenkomst med venner fordi hun ikke var pålogget Facebook! Har vår bruk av sosiale medier gått for langt? Må vi allerede korrigere oss og endre vaner? Jeg tenker at vi voksne må lære barn og ungdom å omgås sosiale medier slik at ingen lider overlast, blir mobbeofre, ensomme eller utrygge. Vil vår økende bruk av sosiale medier bidra til at flere mennesker blir ensomme og føle utrygghet i framtida? Vil vi at sosiale medier skal være dagens møteplass og erstatte det fysiske møtet mellom mennesker, særlig når vi vet hvor viktig fysiske sosialiseringsarenaer er for barn og ungdom? Er møte mellom mennesker viktig for at vi skal føle tilhørighet og få anerkjennelse for den vi er? Dette ble mange spørsmål, og jeg har ikke tenkt å besvare dem, men rette fokus mot de utfordringene vi møter ved å kommunisere via sosiale medier. Jeg har en grunnleggende tro på at vi mennesker trives best og har det godt med oss selv og andre, når vi møtes fysisk. Kanskje vi skulle trene på å legge bort PCen og Ipaden av og til? Kanskje vi burde invitere naboer, venner og familie til ulike sammenkomster ute og inne for å få til DET GODE MØTET! Kristin Kyhen Ramstad Samle tankene Ved en tilfeldighet kom jeg over et dikt av Herman Wildenvey som fikk meg til å trekke på smilebåndet. Diktet heter ‘I tanker’. I haven vandrer en prestemann. Han tenker alvorlig på Gud. Da lister lett over gangens sand en søt liten sommerens brud. Og presten slår øynene opp og ser at piken er såre skjønn. “Barn”, si’r presten, “se presten ber, og du forstyrrer hans bønn.” “Jeg var på vei til min elskede, jeg,” si’r piken med senkte blikke. “Jeg tenkte på ham og så deg ikke. Og da er det underlig rart av deg som tenkte på Gud, – at du så meg.” Diktet har en god humor og det er ikke kun til underholdning; det gir også grunn til ettertanke. Vi er i den del av kirkeåret som kalles fastetid. Vi forbereder oss på påske. Tidligere var dette en tid hvor en avstod fra underholdning, nytelse og fest. LA OSS BE … Kjære Gud lær oss å be slik at vi får oppleve hvor verdifullt det er. La oss ikke stivne i en bestemt måte å be på, men ha åpent sinn som gir oss mulighet til å nå målet, nemlig å få møte Ham. FRA P R E K E S T O L E N I våre dager er det kanskje ikke så mange som i fastetiden avstår fra de feteste rettene på bordet. Kanskje det er blitt mindre forskjell på hverdag og fest i mange sammenhenger? Diktet til Wildenvey sier ikke noe om fasten, men det blir en påminnelse om hvor vi har oppmerksomheten vår rettet. Den alvorlige prestemann som tilsynelatende er så opptatt av Gud lar seg lett distrahere. Det er mange ting som krever vår oppmerksomhet i 2013. Hva det er vet bare du. Men jeg kan gjette. Regninger, vedlikehold av huset, handlelisten, bilen på verksted, kjøring av barna, planlegging av ferie, oppvasken, forsikringer, problemer på skolen, dårlig rygg, vanskeligheter på jobben og for ikke å snakke om å oppdatere facebook i det hele. Jeg kan anbefale en enkel kristen meditasjon. Jesusbønnen. Den kan brukes overalt. Når du puster inn sier du ”Jesus Kristus”, når du puster ut sier du ”miskunne deg over meg”. Gjenta og gjenta. Vær oppmerksom på pusten din. Da blir du oppmerksom på deg selv og på Gud. B I B E L O R D Sverre Tofte Gjør godt mot dem som trenger det, nekt ikke å hjelpe om det står i din makt. Salomos ordspråk 3.27 FET MB NR. 2 2013 – ÅRGANG 59 FET MB NR. 2 2013 – ÅRGANG 59 5
Gospel-mannen Da TORE AAS (55) gikk fram til forbønn som 12-åring, ble det bedt om at han skulle få musikkens nådegave. Gud svarte bønnen. Jeg tenker selv at det hele begynte der, på kne i min barndoms menighet, sier Tore Aas. Gospelkorgeneralen forteller om forbønnen og tilliten han fikk i Kragerø metodistkirke. – Er det ett råd jeg vil gi til menighetsledere, så er det å slippe til unge, uferdige mennesker i musikkarbeidet, sier Tore idet vi setter oss til rette på Stortorgets Gjestgiveri. FRUSTRASJON. Først mange år senere ble Norge kjent med den begavede dirigenten. – Det hele begynte med frustrasjon og en annonse i Vårt Land, forteller Aas om koret som nå er aktuelt med en ny lovsangsplate. – Jeg gikk hjemme i permisjon med vårt første barn og hadde så lyst til å drive med kor. Samtidig så jeg at jeg ikke hadde mulighet til å sette av en kveld i uka til øvelser. Løsningen ble en annonse i Vårt Land der jeg søkte etter sangere som kunne tenke seg å være med i et gospelkor som øvde en til to ganger i semesteret, mimrer Aas. – Jeg husker at den siste setningen i annonsen slo fast at dette var et kor det var veldig enkelt å kombinere med familieliv. Akkurat den setningen hender det kona minner meg om, smiler Aas som i sitt mest aktive år gjennomførte hundre konserter verden over med Oslo Gospel Choir. ALLEMANNSEIE. Koret som begynte å øve i 1988 fikk en pangstart. Dan Børge Akerø inviterte koret til å synge på hans lørdagsprogram på NRK, og med den opptredenen ble alle dører åpnet på vidt gap. Interessen var enorm og etter 24 år har koret produsert like mange album og solgt over 2 millioner plater. – At et gospelkor blir et nasjonalt allemannseie er ikke selvsagt. Hva er den viktigste suksessfaktoren deres? – Jeg tror vi er rimelig dyktige og holder høyt nivå på det vi gjør, men suksessfaktoren vår er at Gud har kontroll. Vi har så ofte opplevd at Gud har åpnet dører for oss, og gitt oss muligheter vi på ingen måte kunne ha fått til selv. Vi har et tydelig fokus på Jesus, og det er det det handler om, sier Aas før han forteller om et avgjørende møte med musikkindustrien. – Etter programmet på NRK ble vi invitert til et større plateselskap som ville tilby oss en kontrakt. Den eneste betingelsen var at vi strøk navnet Jesus ut av våre tekster. Det var en økonomisk god kontrakt, men jeg fortalte dem tydelig at uten Jesus finnes det ikke noe gospel, sier Aas. – Plateselskapet spådde at om vi fortsatte å synge om Jesus, ville vi maksimalt selge noen tusen plater, men sånn ble det altså ikke, smiler Aas. INN I DØDEN. – Hva tenker du om din egen rolle i dette eventyret? – Jeg tenker egentlig ganske lite på akkurat det. Men jeg er bevisst på at jeg har et kall til å gjøre dette, og at det jeg gjør er veldig viktig, sier Aas. Han mottar en kontinuerlig strøm av takkebrev fra mennesker som har blitt berørt av korets musikk. – Musikken bærer med seg en mulighet til å berøre hjerter, og når jeg får brev og hilsener fra folk som blir løftet gjennom hverdagen av musikken vår, forstår jeg at dette handler om mer enn å «bare dirigere et kor», sier Aas ivrig. – Her om dagen fikk jeg et brev fra en eldre mann som nettopp hadde mistet kona si i sykdom. Han fortalte at de den siste måneden sammen hadde startet og avsluttet hver dag med å lytte til en messe koret spilte inn for et par år siden. Da kona døde fikk hun lov til å sovne inn mens velsignelsen runget ut av cd-spilleren, forteller Aas. – Oslo Gospel Choir har innpass i titusenvis av hjem der kirken ellers ikke har noen påvirkning. Hvilket budskap er det du aller helst vil at lytterne skal sitte igjen med? – Ofte spør jeg meg selv hva det egentlig er som gjør at jeg elsker å oppsøke svarte kirker når jeg er i USA. Jeg tror svaret er at musikken og begeistringen gir meg håp og glede. Det ønsker jeg å være med å formidle gjennom musikken vår, sier Aas. KRITIKK. Ikke alt har vært rosenrødt for koret som har sitt utspring i musikkmiljøet i og rundt Filadelfia, Oslo. Koret har høstet kritikk fra flere hold for sin åpne holdning til homofili, og koret har trukket seg fra oppdrag for bibelkonservative arrangører. – Hva har disse konfrontasjonene gjort med deg? – Ikke så mye. Går man litt dypere inn i sakene så ser man at hvert enkelt tilfelle har sine egne årsakssammenhenger. Slike ting er fort glemt. – Gjør det ikke inntrykk på deg når kritikken kommer fra trosbrødre? – Jeg er egentlig overrasket over hvor lite kritikk vi har møtt. Vi har holdt på i over 20 år og gjort mange nye ting underveis. Folk har i all hovedsak vært overstrømmende positive. Jeg var nok mer sårbar tidligere, sier Aas uten å svare direkte på spørsmålet. TEAMARBEID. De siste årene har Oslo Gospel Choir satset mer og mer på lovsang, noe deres ferskeste utgivelse, «Above all», er et eksempel på. – Gjennomfører du en trossjekk på kandidatene som ønsker å være med i koret? – Det er ikke veldig ofte vi tar nye sangere inn i koret, men når vi gjør det, så er det en lang prosess. Først er det prøvesynging, deretter følger samtaler om tro og liv. Der sangerne er unge har jeg ved flere anledninger også ønsket å møte foreldrene for å bli bedre kjent med kandidaten, forteller Aas, som stadig tiltrekker seg store sangtalenter. – Hva er dine største styrker som dirigent og korleder? – Jeg har lagt vekt på å skape et miljø der alle kan være med å bidra. Kanskje min største styrke er at jeg lar andre få være med å bestemme, sier Aas, før han setter kurs for ukens siste korøvelse. Tekst: Lars Christian Gjerlaug lars@k-s.no foto: David André Østby Artikkelen er gjengittmed tillatelse fra Korsets Seier. 6 FET MB NR. 2 2013 – ÅRGANG 59 FET MB NR. 2 2013 – ÅRGANG 59 7
Page 1: Konfirmasjonsleir på Mesnalia “F
Page 5 and 6: Ingen katekisme i sikte 10 Konfirma
Page 7 and 8: Påske Mer enn sol, snø og appelsi
Page 9 and 10: Mars Mandag 11. kl 18.00 Klatrekaf
Page 11 and 12: Fet Prestegjeld Fet og Dalen kirkek

“Fantastisk og flott”

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?