“Fantastisk og flott”

More documents

Recommendations

Info

Påskens drama For mange moderne mennesker er påsken tid for sol, skiturer på fjellet, påskegodter, krim, kyllinger og egg. Det kristne innholdet er det liten eller ingen oppmerksomhet på utenfor kretsen av faste kirkegjengere. Opprinnelig var imidlertid påsken kirkens viktigste og mest sentrale høytid. Kanskje har de dramatiske og dystre hendelsene i påsken ført til at noen vender høytiden ryggen. Det blir for voldsomt og vondt å ta til seg. Kanskje har det religiøse innholdet tapt i kampen mot den moderne vårfesten med appelsinen og ”after ski”. For mange har kanskje dette blitt det nye innholdet? Mange føler at en slik utvikling vil gjøre oss fattigere. Det kristne innholdet i påsken er helt avgjørende for den troende, og i tillegg gir det både sorg og håp. Stor dramatikk Påskefortellingene slik vi finner dem i Det nye testamentet inneholder de fleste av spenningslitteraturens ingredienser: Håp og begeistrede folkemasser (Palmesøndag) Nærhet, omsorg og omtanke (Skjærtorsdag) Svik og forræderi (Skjærtorsdag) Menneskelig svakhet og frafall (i Getsemane og i forgården) Politiske renkespill og lureri (Langfredag morgen) Politisk manipulasjon (Langfredag) Tortur (Langfredag) Ansvarsfraskrivelse og unnfallenhet (Langfredag) Fornedring gjennom folkemassene (Langfredag) Dramatiske naturfenomener (Langfredag) Sorg og omsorg (Langfredag) Sorg og omsorg (Påskemorgen) Dramatisk under, forløsning og vekking av håp (Påskemorgen). Et veldig budskap Da Gud la fram meldingen til menneskene om at han ville gi et vilkårløst amnesti for alt frafall og feiling (synd) fra det vanlige menneske, ble de mest dramatiske virkemidler en kunne tenke brukt: Guds egen sønn, Jesus, som i en kort periode hadde gått omkring og undervist om hvordan mennesker skulle bry seg om hverandre og om at Gud elsker alle, han fikk det forferdelige oppdra- get å sone for alle. Gjennom å la Jesus lide for våre feil, ga Gud en melding til hver og en av oss om at veien mellom ham og oss er åpen. For så å tydeliggjøre det ekstra og for å understreke det håpet vi fikk, kom oppstandelsen på påskemorgen. Påske Ordet påske er en videreutvikling fra det hebraiske Pesach. Blant Israelfolket var og er dette en av de viktigste høytidene i året: en høytid til minne om flukten fra Egypt. Fortellingene om flukten fra Egypt er i seg selv fulle av dramatikk og spenning. De viser hvordan israelittene på mirakuløst vis klarte å slippe ut av slaveriet og gi seg på vei mot et land deres forfedre hadde kommet fra. Dette leser vi om i Det gamle testamentet i den delen som kalles 2. Mosebok. Viktige deler av Israelfolkets religiøse og politiske grunnlag finnes i de delene av Det gamle testamentet som kalles De fem Mosebøkene. Mosebok har ikke noe med mose å gjøre, men peker mot Moses, den sentrale lederen i disse nøkkelfortellingene. Jødene kaller sin tro for Mosaisk og deres trossamfunn for Det Mosaiske trossamfunn. Mer enn 10 bud De ti bud – som gir veiledning i livet for alle jøder og kristne – er en del av et større sett av leveregler, som er gjengitt i flere av Mosebøkene. Disse levereglene var strenge og tilpasset livet til den store flokken med nomader som brukte 40 år på veien fra Egypt til landet der de slo seg ned. Opp gjennom generasjonene var disse reglene blitt til en tvangstrøye for vanlige folk. Noe av det Jesus viste gjennom sin undervisning i tiden før påskedramaet, var at det ikke var de strenge reglene, men menneskenes hensikter og vilje til omsorg som virkelig betyr noe. Dette var tanker som svekket makten som datidens ledere hadde over folket. Tankene var revolusjonære. Dette var en av grunnene til at de religiøse og politiske lederne ønsket å rydde Jesus av veien. En annen grunn var at de politiske lederne på den tiden 12 FET MB NR. 2 2013 – ÅRGANG 59 levde i et avbalansert samspill med de romerske okkupantene. Romerne hadde stor respekt for jødene og deres religion. Dersom folket sluttet seg til avvikende ideer, var jødenes ledere redd at romerne ville ta fra folket privilegier som de hadde innenfor det store Romerriket. Dødsstraff Folkets egne ledere hadde mulighet for å drive en viss grad av justis, men de kunne ikke dømme noen til døden. Skulle det gjøres, måtte saken behandles etter romersk rett og av romerske embetsmenn. Tortur Romerne brukte tortur og dødsstraff som effektive metoder for å undertrykke folk. Til skrekk og advarsel hengte de folk langs veiene. En ekstra utspekulert måte å torturere og drepe folk på var å korsfeste. Den dømte ble hengt opp på kors der de led en langsom død. I mange tilfeller kunne det gå dager før døden kom som en befrier. I noen tilfeller revnet kroppen under sin egen tyngde. For å hindre at så skulle skje, ble bena til den dømte festet til hovedbjelken, eller fikk en støtte under seg. Da ville offeret henge levende til Fra altertavlen i Fet kirke det til slutt døde av kvelning eller regelrett utmattelse. Krusifiks Få år etter Jesu død og oppstandelse, begynte noen å skjære ut små figurer som viste Jesus på korset. De skulle minne om hva han hadde gitt oss. Slike små figurer kalles gjerne for krusifiks. Etter hvert ble de også laget i stor størrelse og satt opp som symbol i kapeller og kirker. Slike krusifiks er viktige deler i kirkelivet både i den katolske og den ortodokse kirke. Det nakne korset I reformasjonen kom det fram et syn på at bilder og utsmykninger ikke var av det gode. Mange kirkeutsmykninger ble dekket til eller ødelagt, og korset – uten noen kristusfigur – ble stående igjen som symbol for kristendommen. Senere er det utformet en rekke varianter av korset, nå ikke som et bilde av den lidende Jesus, men som et symbol på at han – etter korsfestelsen – ble den oppstandne frelseren. Per Erik Borgen FET MB NR. 2 2013 – ÅRGANG 59 13
Påske Mer enn sol, snø og appelsiner Bevegelig høytid Planlegging av påskeferie gir en ekstra utfordring, for den kommer til ulik tid fra år til år. Det var på et kirkemøte i år 325 at det ble bestemt at det skal være slik. Påskedag skulle være første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. [Når det er jevndøgn er dag og natt like lange, og solen går opp på nordpolen og ned på sydpolen (hvis det er i mars)]. Vårjevndøgn er som oftest 20., og av og til 21. mars. Månen har en periode på 28 dager mellom hver fullmåne, mens kalendermånedene har 28, 29, 30 eller 31 dager. Første fullmåne etter vårjevndøgn kommer derfor til ulik tid fra et år til det neste. Dette fører til at første påskedag kommer en gang innenfor perioden 22. mars til 25. april (og palmesøndag mellom 15. mars og 18. april). Kors Korset har vært brukt som symbol tilbake i førkristen tid, og det er gitt en rekke forskjellige utforminger. Arkeologer kan vise at det har vært brukt av ulike kulturer og de antyder flere symbolske verdier ved det. I vår kirke er det nakne kors ofte sett på som tegnet på den oppstandne Kristus. I andre kristne kirker er det mer vanlig med en avbilding av den lidende Kristus på kurset. Det kalles krusifiks. En rekke flagg utmerker seg med å innholde ett eller flere kors. Korsvandring I flere kristne land – særlig katolske – har man tradisjon for å holde et opptog på langfredag, der det bæres frem et kors til minne om Jesu lidelse. I noen land vil enkelte av deltakerne piske seg selv til blods under vandringen. Tanken bak dette er at de gjennom egen lidelse skal komme nærmere Jesus og hans lidelse. De senere årene har det også blitt vanlig med en slik vandring i en del norske byer. Her bæres et kors og de øvrige deltakerne vil ofte delta også med salmesang og bønn. 14 Påskeegg Siden påsken er om våren, opplevde folk i gammel tid at hønsene, som gjerne hadde en verpepause i den kaldeste årstiden, begynte å legge egg nettopp som høytiden inntrådte. Dette ga grobunn for en rekke legender. En av dem forteller at Jomfru Maria ga egg til de romerske soldatene som korsfestet Jesus og ba dem om å være mildere. Tårene hennes falt på eggene og ga dem vakre flekker i flere farger. Siden ble det vanlig å dekorere påske-eggene med vakre farger. I våre dager er det fortsatt mange som maler sine egne påskeegg, men etter hvert har industrien grepet inn og startet produksjon av pappegg med godterier og marsipanegg. Påskeharen Kulørte egg eller marsipanegg måtte ha et annet opphav enn en vanlig høne, tenkte noen. ” Det etymologiske opphavet til ordene Oster og Easter, som er tysk og engelsk for påske, henspiller på den angelsaksiske gudinnen Eostre og hennes germanske motpart Ostara. Ostara var dyrket som vårgudinne, og ble symbolisert med harer og egg. Det kristne symbolet for påsken er lammet. Myten om påskeharen kan stamme fra et dårlig tegnet lam” forteller Wikipedia. I gammel gresk gudelære er en fugl omdannet til hare for lettere å komme unna den onde kjempen Orion. Fuglen klarte seg bra som hare, men savnet etter hvert sin gamle vane med å legge egg. Den gikk til gudinnen Ostara og fikk henne til å gi seg tilbake evnen til å legge egg, men bare en gang i året – til påske. Påskekyllinger. Siden det ble vanlig å ta inn egg, male dem og legge til pynt, sier det seg nesten selv at det av og til ble klekket påskekyllinger. Senere er de blitt etterlignet i tegninger og figurer, og kirken ga dem snart verdi som symbol på det nye liv. Dermed kunne de minne om oppstandelsen på påskedag. Per Erik Borgen FET MB NR. 2 2013 – ÅRGANG 59 Mye spennede på gang i Fet kirkekor Vi har mange spennende planer og vi ønsker flere til å synge sammen med oss. Nå er det tid for å bli med. Det er også mulig å melde seg til enkeltprosjekter. Vi øver på onsdager i Fet kirke fra kl. 19.00 - 21.00. Ta kontakt med kantor Jo Dalene eller kom på en øvelse. Det blir laget en video av koret mens de synger en Paul Gerhardt salme. Videoen skal sendes til en kirke i Lübben,Tyskland. der skal de ha en utstilling som viser kor fra hele verden mens de synger Gerhardts-salmer. Dette er et prosjekt som Odd Hallvard Foss har startet. Koret deltar i flere gudstjenester både i Fet og Dalen kirker. Koret hjelper menigheten med å lære de nye liturgiske sanger i gudstjenestene. Koret vil også være med å feire Kulturskolens 50 års jubileum under Ribbungdagene på Lensene. Der vil vi synge middelalderssang og kle oss som munker. Etter sommerkonserten i Fet kirke blir det sosial sammenkomst med grilling. Tradisjonen tro vil koret også ha en adventkonsert. I pinsen 2014 planlegges det en tur til England. Der vil vi delta i en kirkekonsert i Taunton, Somerset, hvor vår kantor Jo Dalene kommer fra. FET MB NR. 2 2013 – ÅRGANG 59 15
Page 1 and 2: Konfirmasjonsleir på Mesnalia “F
Page 3 and 4: Gospel-mannen Da TORE AAS (55) gikk
Page 5: Ingen katekisme i sikte 10 Konfirma
Page 9 and 10: Mars Mandag 11. kl 18.00 Klatrekaf
Page 11 and 12: Fet Prestegjeld Fet og Dalen kirkek

“Fantastisk og flott”

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?