Evaluering av parallelloppdrag om Havnepromenaden i ... - Fjordbyen

Evaluering av parallelloppdrag om
Havnepromenaden i Oslo
1

Forord
Parallelloppdraget ble bestilt den 28.3.2012 av direktørgruppen for
Havnepromenaden, ved direktørene for de fire etatene i Oslo kommune som
samarbeider om oppfølgingen av bystyrets vedtak av 27.2.2008 Fjordbyplanen, hvor
Havnepromenaden inngår. De fire etatene er Plan- og bygningsetaten, Eiendoms- og
byfornyelsesetaten, Oslo Havn KF og Bymiljøetaten. Arbeidsgruppen, som er
bemannet fra de fire etatene, utarbeidet program og gjennomførte et offentlig innkjøp
i løpet av våren og sommeren 2012.
Følgende tre team ble valgt:
White arkitekter AB, Rodeo arkitekter AS, Marius Grønning, Arne Egge
Thorvaldsen, Tim Lucas og Anders Hagson.
Teamet omtales i rapporten som team W/R.
Ghilhardi + Hellsten arkitekter, Studio HP, Tone Hansen,
BollingerGrohmann+Florian Kosche AS og Ljusarktitektur.
Teamet omtales i rapporten som team GHA.
Gullik Gulliksen as landskapsarkitekter MNLA, Kristine Jensen Tegnestue,
Monica Gora, Erling Dokk Holm og SWECO.
Teamet omtales i rapporten som team GG.
Oppstartseminar ble avholdt 17.9.2012, midtveisseminar avholdt 7.11.2012 og
sluttseminar med innlevering av parallelloppdragene ble avholdt den 14.12.2012.
Resultatene ble vist på en utstilling i perioden 29.1.2013 til 17.2.2013 på Tjuvholmen,
utstillingen var godt besøkt og publikum ga innspill direkte.
Evalueringsgruppen avgir med dette sin anbefaling til arbeidsgruppen, som legger
fram en sak om oppfølging av parallelloppdraget for direktørgruppen.
Oslo den 23.4.2013
2

Innholdsfortegnelse
Del 1 Innledning ........................................................................................................... 4
1.1 Fjordbyplanens føringer, vedtatt i bystyret 27.2.2008 ......................................... 4
1.2 Program for parallelloppdrag ............................................................................... 5
1.3 Resultat fra parallelloppdraget ............................................................................. 5
1.4 Om evalueringsgruppen ..................................................................................... 11
Del 2 Faglige vurderinger .......................................................................................... 12
2.1 Programmering .................................................................................................. 12
2.2 Opplevelsesverdi ................................................................................................ 13
2.3 Forholdet til byen for øvrig ................................................................................ 17
2.4 Forhold til havneaktiviteter ................................................................................ 19
2.5 Midlertidige løsninger ........................................................................................ 21
2.6 Gjennomførbarhet .............................................................................................. 23
2.7 Forvaltning, drift og vedlikehold ....................................................................... 24
Del 3 Helhetsvurdering og anbefaling ...................................................................... 28
3.1 Helhetsvurdering ................................................................................................ 28
3.2 Evalueringsgruppens anbefaling for det videre arbeid ...................................... 31
3

Del 1 Innledning
1.1 Fjordbyplanens føringer, vedtatt i bystyret 27.2.2008
Politiske og planfaglige føringer for Havnepromenaden er stadfestet i bystyrevedtaket
om Fjordbyplanen, som danner en viktig ramme for arbeidet med Havnepromenaden.
Protokoll fra sak 77/2008 av 27.2.2008 med Oslo bystyres vedtak:
Vedtak 6d – promenader: ”Byrådet bes sørge for at promenader langs hele sjøen er
gjennomgående, brede nok og offentlig tilgjengelige hele døgnet.”
Protokoll fra sak 37/2008 av 13.2.2008 med byutviklingskomitéens
flertallsmerknader:
Merknad - promenader: ”Komiteen viser til et av de bærende elementene i Fjordbyen
er en bred havnepromenade langs hele Fjordbyen. Komiteen mener dette må ligge
som et grunnleggende premiss for alt planarbeid. Havnepromenaden skal utvikles slik
at den binder sammen øst og vest. Det skal tilrettelegges for en sammenhengende
promenade og sykkelvei fra Ljanselva i øst til Lysaker i vest. En slik
sammenhengende havnepromenade søkes opparbeidet så raskt som mulig”. (s.65,
Fjordbyplanen)
Helhetsprinsipper fra Fjordbyplanen:
Fra protokoll fra sak 77/2008 av 27.2.2008, Vedtak 1: ”Bystyret slutter seg til
fjordbyprinsippene for helheten i Fjordbyen slik de er beskrevet på side 7-18 i
”Fjordbyplanen” datert 22.11.2006, men med følgende endringer og presiseringer”.
Fjordbyplanen helhetsprinsipp pkt 2.2.3 Havnepromenade: ”Sjøfronten skal i sin hele
lengde ha en sammenhengende og offentlig tilgjengelig havnepromenade.
Havnepromenaden skal sammen med tilliggende byrom, parker og bebyggelse være
områdenes sentrale attraksjon. Promenaden legges nærmest mulig sjøfronten forbi
passasjer- og godsterminaler og utformes universelt slik at ingen brukergrupper
ekskluderes. Havnepromenaden skal tilrettelegges for opphold for ulike grupper,
gjøres tilstrekkelig bred slik at den også tilbyr rom for sakte forflytning, bl.a. for
mosjonister og rekreasjonssyklister. Havnepromenaden skal minimum ha en
gjennomsnittlig bredde på 20 meter, og minimum 10 meter (bortsett fra på Filipstad
der delområdeprinsippene angir 25 meter). Innenfor hvert område skal promenaden ha
en variasjon i møte med vannet som sikrer mulighet for fysisk kontakt med vannet og
ulike aktiviteter både på land og på/i vannet gjennom hele året. Bygg som krager over
promenaden skal unngås.”
4

1.2 Føringer fra program for parallelloppdrag
Hensikten med parallelloppdraget er å belyse et stort spekter av ideer og løsninger til
gjennomgående designelementer, aktiviteter og opplevelser langs både en midlertidig
og en permanent havnepromenade. Parallelloppdraget skal også bidra til å sikre en
åpen prosess i planleggingsarbeidet.
Det skal etableres en sammenhengende og gjenkjennbar havnepromenade, og
fremmes forslag til midlertidige løsninger der det er behov slik at Havnepromenaden
etableres som en gjennomgående struktur langs fjorden så tidlig som mulig.
Parallelloppdraget innebærer å utarbeide en Prinsipplan for utforming for
Havnepromenaden. Prinsipplan for utforming skal legge føringer for
pågående/fremtidige planer i området, og legges til grunn for behandling av saker
etter Plan- og bygningsloven og for opparbeidelse av Havnepromenaden.
Prinsipplanen skal ha sin basis i en innledende behovs-/mulighetsanalyse hvor
landskaps- og bymessige kvaliteter beskrives. Analysen skal redegjøre for potensialet
for opplevelses- og aktivitetsmessig tilrettelegging til lands og til vanns ut fra både
overordnede og lokale forhold. Den bakenforliggende by og fjordlandskapet skal
danne grunnlag for valg av løsninger for Havnepromenadens delstrekninger.
Både midlertidige og permanente aktiviteter/opplevelser skal ha strategisk plassering i
forhold til Havnepromenadens påkoblingspunkter til byen bak. Lokalisering av og
type aktiviteter skal i tillegg begrunnes i forhold til årstider og tid på døgnet. Sambruk
med tidvis utilgjengelige arealer, som f.eks cruisekaier, bør også vektlegges.
1.3 Resultat av parallelloppdraget
Fullstendig innlevert materiale fra de tre teamene finnes her:
http://www.prosjekt-fjordbyen.oslo.kommune.no/Havnepromenaden/
Under følger et lite utdrag fra forslagene til hvert team.
5

Team White arkitekter AB, Rodeo arkitekter AS m.fl
Plan for permanent Havnepromenade 2030, Team W/R
6

Illustrasjon Havnepromenaden og visjon, Team W/R
Illustrasjon Frognerstranda, Team W/R
7

Team Ghilhardi+Hellsten arkitekter m.fl
Plan for permanent Havnepromenade 2030, Team GHA
8

Illustrasjon av Frognerstranda, Team GHA
Illustrasjon av Kavringen fyr, Team GHA
Illustrasjon av Akershusstranda, Team GHA
9

Team Gullik Gulliksen AS landskapsarkitekter MNLA m.fl
Konsepter, Team GG
Plan for permanent Havnepromenade 2030, Team GG
10

1.4 Om evalueringsgruppen
En evalueringsgruppe ble etablert høsten 2012 med følgende bemanning:
Havnedirektør Jan Fredrik Jonas, Larvik Havn
Er utdannet marineoffiser fra Sjøkrigsskolen, og bedriftsøkonom. 12 års erfaring som
havnedirektør.
Landskapsarkitekt Thea Kvamme Hartmann, Asplan Viak Oslo
Er utdannet landskapsarkitekt med master fra AHO i 2007. 7års
prosjekteringserfaring fra privat sektor, kombinert med erfaring fra undervisning på
AHO og UMB.
Etnolog Nicolai Carlberg, carlberg/christensen, København
Har i mere end 12 år fungeret som rådgiver og debattør i forhold til en humanistisk
og bæredygtig byudvikling i norden.
Plan og utbyggingsjef Åsa Nes, Oslo Havn KF,Oslo kommune
Sivilingeniør bygg fra Chalmers 1989. Har jobbet med miljø, samferdsel, planlegging
og utbyggingsoppgaver hovedsakelig i offentlig sektor.
Sjefingeniør Karl Arne Hollingsholm, Bymiljøetaten, Oslo kommune
Er utdannet ingeniør innen miljø og planlegging fra NKI i Trondheim 1995. Har en
Master i planlegging fra Universitetet i Aalborg i 1997. Har gjennom 15 år arbeidet
med utredninger knyttet til større veiprosjekter og bytransformasjonsprosjekter.
Seniorkonsulent Lars Frang, Eiendoms og byfornyelsesetaten, Oslo kommune
Har en MBA fra Arizona State University, og er EFFAS autorisert finansanalytiker.
Har jobbet i finansmarkedet og med finansiell kommunikasjon før han begynte i EBY
med byutvikling for 10 år siden.
Enhetsdirektør Stein Kolstø, Plan og bygningsetaten, Oslo kommune
Er utdannet sivilarkitekt fra NTH i 1988 og tok Master of Arts in Urbanism ved AHO
i 1999. Har arbeidet med byplanlegging i de sentrale deler av Oslo i over 20 år.
Senioringeniør Carina Holm Thorvaldsen, Plan og bygningsetaten, Oslo kommune
Er utdannet sivilingeniør med Master i Byplanlegging og Urban design fra UiS i
2009. Har til sammen 5 års erfaring med areal- og byplanlegging fra privat og
kommunal sektor.
Evalueringsgruppen har en tverrfaglig sammensetning og hele evalueringsgruppen har
gjennomgått alle fagfelt slik at eventuelle ulike faglige syn er synliggjort der det har
oppstått.
Del 3 er evalueringsgruppens samlede helhetsvurdering av parallelloppdraget og
anbefaling for det videre arbeid.
11

Del 2 Faglige vurderinger
2.1 Programmering
Alle de tre parallelloppdragene presenterer gode inspirerende idéer til programmering
og opplevelsesrikdom inklusive belysningskonsepter langs Havnepromenaden. Denne
”katalogen” danner et godt grunnlag for å utvikle stor variasjon av opplevelser og
aktiviteter langs Havnepromenaden som både sikrer variasjon, bruk av mange
befolkningsgrupper, årstidstilpasning og styrking av identitet, såvel for
Havnepromenaden som helhet som også for delstrekningene.
Det redegjøres også for at noen punkter langs Havnepromenaden er særdeles viktige
fordi de er landemerker og steder der by og fjord kobles sammen.
Team White arkitekter AB, Rodeo arkitekter AS m.fl
Teamet legger særlig vekt på sammenhengen med byen for øvrig, hvordan byen og
dens befolkning endrer seg og hvordan Havnepromenaden kan gi et positivt bidrag i
dette. De er opptatt av hvordan Havnepromenadens gjennomføring og
innholdsproduksjon organiseres. De utvikler en god analyse og en reflektert holdning
til temaet.
Programmeringen de foreslår preges av samspillet med byen bak, ved at
delstrekningenes lokale identitet betones sterkere enn Havnepromenaden som helhet,
og at arrangementer og events springer ut fra muligheter og behov fra byen for øvrig.
Opplevelsen av den Havnepromenaden de beskriver vil innholde gode og positive
inntrykk med tilknytning til den lokale konteksten og delstrekningenes unike kvaliter.
Havnepromenaden som hverdagsrom med økt komfort kan gi befolkningen en
opplevelse av tilhørighet, eierskap og tilgjengelighet.
Team Ghilhardi+Hellsten arkitekter m.fl
Teamet utmerker seg med å modig foreslå større endringer av byens møte med
fjorden. De lanserer idéer for å utvide Havnepromenadekonseptet ut over den stripen
som danner overgangen mellom land og vann, til også å omfatte selve fjordrommet
med det flotte øylandskapet. Det utpekes åtte viktige nye destinasjoner som foreslås
utviklet slik at alle delstrekningene får ulike attraksjoner og aktiviteter.
Programmeringen de foreslår preges av nye bruksmuligheter og nye forbindelser, noe
som gir mange muligheter for bruk i forskjellige kombinasjoner, f eks ved at
Kavringen gjøres tilgjengelig via båt og at Bygdøy plutselig kun er 20-30 minutters
gange fra Karl Johans gate.
Opplevelsen av den Havnepromenaden de beskriver vil kanskje være som å ta del i
noen store hendelser og muligheter, og preges av at byens møte med fjorden er
vesentlig endret.
12

Team Gullik Gulliksen AS landskapsarkitekter MNLA m.fl
Teamets arbeid kjennetegnes ved en presis og behersket bruk av virkemidler. Noen
gjenkjennbarhetselementer (spor, coastline, vegetasjon, kommunikasjonslinje), noen
funksjonelle elementer (båtstopp, storybox) og noen aktiviteter (temporære events).
På Vippetangen foreslås variert gjenbruk av bygningene.
Programmeringen de foreslår er forholdsvis enkel og i hovedsak basert på beskjedne
fysiske elementer, men kan likevel vise seg å være innholdsrik, f eks ved at de
foreslåtte storyboksene kan gis variert og skiftende innhold. Temporære events inngår
som del av programmeringen
Opplevelsen av den Havnepromenaden de beskriver vil kanskje betegnes som rolig,
behagelig og avslappende, uten dominerende eller påtrengende innfall og uten de helt
store overraskelsene. På den andre siden kan elementene være i overkant mange og
repetert for hyppig, om alle innføres, slik at opplevelsen kan bli litt lite variert og sette
et for sterkt og ensformig preg på Havnepromenaden. Konseptet fremstår som lite
fleksibelt og åpent for videreutvikling i fremtiden.
2.2 Opplevelsesverdi
Alle de tre gruppene leverer gode forslag til hvordan Havnepromenaden kan få større
opplevelsesverdi i fremtiden. Forslagene har delvis ulike innspill og ideer som
komplimenterer hverandre. Alle forslagene har startet med analyser av eksisterende
situasjon i ulik detaljeringsgrad, men alle har mangler rundt havnas historiske
betydning for utviklingen av Oslo og opplevelsesverdien ved den maritime aktiviteten
som foregår der i dag. Forslagene representerer også ulike syn på byplanlegging og
gir således et mangfoldig bilde av situasjonen. Forslaget som er sterkest på strategi
(team W/R), kan, om det videreutvikles, ha plass til flere av de foreslåtte prosjektene
fra de andre gruppene.
Team R/W har en grundig analyse av Oslos utvikling som by, og går relativt nøye inn
i analysen av de ulike delstrekningenes identitet. Dette er viktig for å understreke
opplevelsen av at Havnepromenaden befinner seg i nettopp her i Oslo. Generelt
kommer tanker rundt identitet og kulturhistorie svakt fram i de andre forslagene.
Gruppene forholder seg ulikt til spørsmålet om hvor mye som bør designes. Må hele
promenaden opparbeides med samme status? Hvor mye bør man endre byrommene
den går igjennom? Noen av gruppene foreslår kanskje i overkant mange tiltak, som
ikke nødvendigvis vil øke opplevelsesverdien betraktelig. Men kanskje er alle
forslagene heller å oppfatte som menyer der man kan plukke enkeltelementer?
Viktig i arbeidet med Havnepromenaden er få vedtatt en fleksibel og
tilpasningsdyktig prinsipplan som beskriver rammene rundt hva som skal være
opplevelsen i hvert enkelt byrom langs promenaden. Det være seg programmatisk,
romlig, fysisk uttrykk eller landskapelig. Kun et av forslagene formulerer en visjon
for hva som skal være opplevelsen i hvert byrom – med den tanke at designet må
tilpasses over tid, etter hvert som ting endrer seg. Helt overordnet har team Team W/R
en fin visjon: «Promenaden skal forankres i eksisterende situasjoner og være en
forlengelse av byens offentlige rom». Deres strategi går ut på først å analysere de
13

ulike delstrekningene langs Havnepromenaden for så å finne hva som er unikt med
hver enkelt strekk (USP). Dette er god ide og kan gi et solid grunnlag for en fleksibel
prinsipplan for hele strekningen.
Team W/R sin romlige analyse av promenaden med ønske om et forenklet vokabular
er god, men veldig overordnet. Det vil senere være nyttig å utvikle en romlig analyse
som går videre ned i skala. Da kan vi lettere få oversikt over hva slags ulike rom f.eks.
en «strekning» bør bestå av.
Team GHA sin programmatiske diagramoversikt over nye og eksisterende
destinasjoner er viktig. Det skilles mellom lokale destinasjoner (lekeplasser, kiosker,
fiskeplasser), bydels destinasjoner (jazzclubb, seilklubb, kajakkutleie, sportsbane,
kunstprosjekter) og by-destinasjoner (skatepark, museum, bad, opera). Denne
analysen bør være med videre.
Sammenbindende elementer og variasjon i utrykk
Alle forslagene understreker at det viktigste sammenbindende elementet i
Havnepromenaden er Fjorden.
Den største opplevelsesverdien oppnås med en høy variasjon langs promenaden. Det
være seg ulik materialbruk, ulik romlig skala og ulik programmering. Gruppene har
ulikt syn på hvor mange nye elementer som bør kopieres og repeteres langs strekket
for å gi Havnepromenaden en unik og egen identitet.
Trenger Havnepromenaden en egen designhåndbok? Hva skal den i så fall romme?
Team GG foreslår 5 elementer som permanent skal etableres og repeteres langs
promenaden. Dette er elementer som alle er tenkt å være en opplevelse i seg selv, og
har ingen spesiell funksjon annet enn å skape en ny identitet. 9km med repetisjon av
disse elementene kan fort bli kjedelig, og også virke begrensende for nye prosjekter i
fremtiden. Kunstprosjekter bør ha som mål å gi områder ulik identitet, og er noe som
bør tilkomme Havnepromenaden over tid.
Noen elementer er imidlertid mer aktuelle å samle i en eventuell designhåndbok.
Team GHA sitt forslag om å bruke sammenbindende elementer som alle har en
nødvendig funksjon (sikkerhetsmessig, romlig, servicemessig) er et godt forslag som
bør utredes videre.
Et annet viktig sammenbindende element vil være en grundig belysningsstrategi som
tar for seg strekket som helhet slik at opplevelsen av landskap, byrom og bygninger
iscenesettes bevisst og avstemt i mørket. Dette handler om en bevisstgjøring av
opplevelser mer enn design av nye objekter. Team GHA har en grundig
belysningsstrategi.
Strategi 2014
Gruppene peker på tilgjengelighet, synlighet og etablering av nye trekkplastre som
viktige tiltak i 2014. To av gruppene foreslår å male på bakken i de strekkene der det
er uklart hvor den midlertidige Havnepromenaden faktisk går. Dette kan være et
nyttig virkemiddel, men det kan være mindre effektivt vinterstid. Like effektivt er
kanskje tydelig og særegen skilting eller vindstrømper.
14

E18 og Mosseveien er barrierer i hver sin ende av promenaden. Gruppene foreslår nye
broer her for å knytte promenaden mer til byen bak. Nye broer som gir
tverrforbindelser der det mangler, enten de er permanente eller temporære, er viktige
tiltak. I løpet av 2015 vil den nye adkomsten fra Mosseveien til havna gi en ny
gangforbindelse som binder Grønlia sammen med Ekeberg og sykkelvegen på
Mosseveien. Det er lite realistisk å etablere ytterligere en bro i området, men det kan
likevel være ønskelig å tilrettelegge for en mer attraktiv forbindelse mellom
Havnepromenaden og de store rekreasjonsarealene på Ekeberg.
Team GHA foreslår også en ny fergerute – Fjordingen – som et tiltak for å aktivisere
bruken av sjøen og promenaden. Dette er en god ide som må koordineres med
eksisterende båtoperatører.
Team GHA og team GG mener man bør etablere sterke permanente destinasjoner
tidlig og enkelt markere den midlertidige promenaden mellom dem. Team W/R
derimot er mer opptatt av temporære programmer og byrom (testbeds) som kan
utvikles parallelt med en dialog om hva Oslos befolkning faktisk ønsker seg langs
fjorden. Det er ikke noe i veien for at man kan gjøre begge deler. Det er en god ide å
ha en organisasjon som står for programmering og utvikling av ulike testbeds. Og det
er en sympatisk tanke å knytte noe av dette opp mot barn og undervisning. Ulike
programmer og aktører kan gi områdene vidt forskjellig utseende og forsterke den
totale opplevelsesverdien. Dette bør videreutvikles. Foreløpig er det vagt beskrevet
hvordan denne organisasjonen skal fungere og programmene som er foreslått virker
ikke helt gjennomtenkt.
Aktiviteter
Flere av gruppene har laget aktivitetskalendere med forslag til aktiviteter og
arrangementer gjennom året. Her er det mange gode og overlappende ideer som kan
være med å skape oppmerksomhet rundt Havnepromenaden.
Frognerstranda
I programmet for Havnepromenaden etterspør oppdragsgiver en strategi for
Frognerstranda 2014. Prosjektforslaget som illustreres av team GHA er nok mer en
masterplan som vil ligge noe lenger fram i tid og vil dermed ikke kunne realiseres i
løpet av 2014/2015. Tiltakene er heller ikke midlertidige. Både team GG og GHA
foreslår parkopparbeidelse med skateanlegg innerst på Frognerstranda. Dette er en
god ide. Et stort skateanlegg innerst i Frognerkilen vil være et enormt trekkplaster for
denne målgruppen og aktivisere promenaden herfra og inn til sentrum. Et fullverdig
anlegg vil sannsynligvis ta noe lengre tid å etablere, men planleggingen kan
igangsettes tidlig. Det foreslås opparbeiding av ulik omfang – team GHA har et
hovedgrep hvor de utvider promenaden langs vannet og bruker steinmasser fra
Follobanen som støyskjerming mot E18. Høyden på skjermingen må imidlertid
vurderes i fht behov for innsyn som bidrar til trygghet for de som beveger seg på
Havnepromenaden. Tiltaket vil gi en sjenerøs og bredere promenade med mulighet for
varierende romlighet langs hele strekket. Forslaget er godt illustrert. Man kan
imidlertid lure på om forslaget tjener på å ta bort alle trærne som vokser der i dag.
Strekket i dag en urban parkpromenade og bør også i fremtiden formidle overgangen
mellom by (Filipstad) og mark (Bygdøy). Skjerming mot E18 vil være en viktig tidlig
investering. En kombinasjon av team GHAs overbevisende helhetsgrep og team GGs
15

parkforslag vil gi en høyere opplevelsesverdi og også være med på å gjøre dette
strekket til noe annet enn promenaden i sentrum. Kabelfergen er en kjempegod ide.
Omdisponering av båtplasser på marinaene slik at hver marina ikke privatiserer
promenaden i så stor grad som i dag vil være et langsiktig tiltak, men er et godt grep.
Team W/R viser et godt grep for hvordan man med relativt enkle tiltak kan
videreutvikle Havnepromenaden her. Hundepark kan opprettes tidlig og fort, og
treffer flere målgrupper. Forslaget viderefører og forsterker dagens rekreative
kvaliteter på en god måte.
Akershusstranda
Team W/R har en sterk visjon for Akershusstranda: «I en voksende by er det viktig å
bevare noen offentlige rom som der nettopp fraværet av byen gjenspeiles i
atmosfæren. Akershusstranda bør bli motstykket til Aker Brygge ikke bare
landskapsmessig» - Et rolig område - Historisk nysgjerrighet - Opplevelse av himmel
og hav. Et rendyrket bilde av Akershusstranda som motstykket til Aker Brygge vil
forsterke opplevelsen langs Havnepromenaden og gjøre den mer innholdsrik.
Dessverre er det motsetning mellom team W/R sin skrevne visjon og illustrasjonene
deres. Intensjonen om et rolig område kommer ikke fram i collagen. Formspråket på
tredekket, og amfiet opp mot muren, forstyrrer mer enn å forsterke dens
monumentalitet.
Ingen av gruppene har kommet opp med noe nytt, stort overbevisende prosjekt på
Akershusstranda. Situasjonen er kompleks og tidligere forkastede planer har kanskje
gjort at gruppene har følt seg litt handlingslammet. Kanskje er dette helt ok. Det er
ikke sikkert man behøver et stort helhetlig nytt designprosjekt her. Kanskje er det
heller en visjon (W/R) og en strategi man bør jobbe videre med? Badehus med
fjordbad, små skur for fiskere og flere benker er eksempler på gode prosjekter som vil
berike tilbudet langs havepromenaden. Disse, samt reprogrammering av skur er alle
prosjekter som kan gjennomføres hver for seg og uavhengig av hverandre.
Reprogrammering og åpning av eksisterende skur er en ide som ligger noe fram i tid.
Det kan være et viktig prosjekt, og bør være en målsetning. Nye, attraktive
programmer i de eksisterende skurene vil trekke folk ut hit. Økt servicetilbud vil også
gjøre at området føles tryggere på kveldstid. Aktiviteter i skurene på Akershusstranda
skal bidra til å styrke områdets identitet, historie og havn, men det må stilles krav til at
dette også har interesse for publikum som beveger seg langs Havnepromenaden.
Team GHA sitt forslag om flytting av ISPS-sonen ut i vannet er ikke en ny ide, men
det er en god ide. Dersom dette løses med tanke på infrastruktur vil det være en
berikelse for området. Nye arealer langs sjøen vil tilgjengeliggjøres og skipene kan
oppleves direkte, og ikke gjennom et gjerde. Promenadens forløp vil også være
tydeligere og mer oversiktlig. Forslaget må imidlertid gjennom en kostnads- og
mulighetsstudie, og må sjekkes ut mht farled og manøvrering.
Tilgjengeligheten til Akershusstranda er viktig! Økt tilgjengelighet vil neppe skade
opplevelsen av dette som et rolig område.
16

Alle tre gruppene foreslår lekeplass på Akershusstranda/Vippetangen. I dag drar folk
fra østkanten til Frognerparken i helgene for å leke på lekeplassen der. Dersom det
skal etableres en lekeplass ytterst på Akershusneset må denne være stor og
innholdsrik. Det kan bli en utfordring å få plass til dette her.
Det er tvilsomt om nye landemerker på Akershusstranda vil øke opplevelsesverdien i
området. Muren med festningen og skurene på kaia er landemerker her. Dette er et
bilde i Oslo by med sterk innarbeidet identitet som det er unødvendig å endre.
Team GHA foreslår et stort nytt plassrom. Rådhusplassen er et stort plassrom, og det
vil vi få i Bjørvika også. Dersom man ønsker seg flere folk på de store plassene om
sommeren, vil det ikke hjelpe om det kommer enda en stor plass rett ved. Byrommene
langs Akershusstranda bør heller utvikles i en mindre skala.
Kavringen fyr
Team GHA foreslår dette som en ny destinasjon. Ideen med å etablere et punkt ute i
fjorden hvor man kan betrakte hele Havnepromenaden i sin utstekning er god.
Overnatting på Kavringen fyr er et typisk kuriositet og severdighetsprosjekt som kan
bringe Oslo inn i Wallpaper og Monocle. Prosjektet har dog noe motstridende i seg.
Det illustreres som et åpent sjøbad med fergestopp for alle, samtidig som det skal
være eksklusivt for noen få.
Skjæret Kavringen har totalt ferdselsforbud under hekkeperioden 15. april–15. Juli, og
publikumsbruk av det nærliggende fyret i denne perioden vil komme i konflikt med
vern av sjøfugl.
2.3 Forholdet til byen for øvrig
Forslagene arbeider overveiende implisitt med en forestilling om at
Havnepromenaden er en allmenning, som naturlig henvender seg til alle. I det
kommende arbeid med å utvikle en prinsipplan bør man overveie å se nærmere på
denne antagelsen. Kanskje kan den fremtidige utforming av promenaden bidra til å
løse noen av byens utfordringer? Er det brukergrupper som krever særlig
oppmerksomhet? Er eksempelvis barnefamiliene særskilt viktige, fordi det generelt
mangler attraktive oppholds- og lekemuligheter i sentrum? Er anlegg for barn og
hunder vesentlige, fordi barn og hunder bringer voksne sammen? Er turistene særlig
viktige fordi de skaper økonomi og markedsfører Oslo internasjonalt? Er
mosjonistene viktige fordi kommunen ønsker å understøtte en sunn livsstil? Er de
unge og skaterne viktige fordi de gir byen en noe kreativ kant? Er det viktig å gi plass
til en liten gruppe fiskere med innvandrerbakgrunn og i så fall hvorfor? Og hva med
dem som tradisjonelt ikke er inkludert i begrepet ”for alle”? Skal Oslos
havnepromenade forholde sig til byens marginaliserte grupper, de hjemløse, de som
bor i båt langs havnen og stoffmisbrukerne i havneområdet ved Oslo Sentralstasjon?
Tilkobling til nabobydeler
Forslaget til team W/R rommer en grundig analyse av de enkelte delstrekninger og
den nære bymessige kontekst som de inngår i. Arkitektoniske og sosiologiske
perspektiv flettes sammen og gir en analyse av stedene med dybde og troverdighet.
Det er imidlertid ingen overveielser om promenadens forhold til byens overordnede
sosiale geografi og ingen konkretisering av, hva som skal skje med de forbindelser,
17

som i forslaget skisseres fra promenaden til den bakenforliggende by. Forslaget
innbefatter heller ikke fjorden i samme grad som de to øvrige forslag.
I team GHA sitt forslag er ideen om å innlemme og aktivisere fjordrommet, og gjøre
fjorden til en integrert del av promenaderommet, sentral. Nye forbindelser og
destinasjoner beskrives. Hvordan promenaden kobler seg til den bakenforliggende by
er i mindre grad belyst, men også her er allmenningene de sentrale forbindelsesledd.
Team GG sitt forslag kobler promenaden til den bakenforliggende by ved å beplante
og oppgradere de allmenninger, som møter promenaden. Selve møtet mellom
allmenning og promenade oppfattes som en form for hengsel, hvor bylivet kan
intensiveres.
Tilretteleggelse for mangfold, ulike brukergrupper, land og vann
I forslaget til team W/R siteres det fra en rekke intervjuer med nåværende brukere av
Havnepromenaden. For noen er Aker brygge utfluktsmål nr. 1, mens andre bevisst
forsøker å unngå stedet. Det understreker, at brukergruppene ikke bare består av
forskjellige aldersgrupper, men også av forskjellige livsstiler og ulike
interessegrupper (skatere, turister, beboere og butikkinnehavere etc.). En av forslagets
sentrale ideer er å etablere og organisere en rekke såkalte testbeds, hvor byens
institusjoner og borgere inviteres til å bidra til utviklingen av promenadens aktiviteter
og elementer. Det er et konkret forslag om hvordan man på en kontrollert måte kan
invitere mangfold inn i prosessen og la brukergrupper bidra til utviklingen. Det gir
promenadeprosjektet et demokratisk aspekt, som også utvilsomt vil øke
oppmerksomheten og eierskapet til prosjektet blant byens borgere.
Forslaget til team W/R berører, som det eneste, de konflikter som uunngåelig vil
oppstå når byrommene langs vannet i de kommende årtier utvikles og forandres. «Når
et sted blir mer pulserende kan det være på bekostning av f.eks. fiskerne som bruker
det i dag. Det vil alltid være en avveining.». Denne forståelse for prosjektets sosiale
implikasjoner kjennetegner forslaget, og avspeiler et team med faglig kompetanse
som dekker bredden for integrert byutvikling.
Som i de øvrige forslag, arbeider team GHA implisitt med en forestilling om at
promenaden er for alle. Det arbeides ikke systematisk med forskjellige brukergrupper,
men med en variert programmering av de forskjellige destinasjoner som må forventes
å henvende sig til forskjellige brukergrupper. Noen henvender seg til nærmiljøet,
andre til hele byen. I forslaget inngår en skatepark innerst i Frognerkilen. Det
beskrives hvordan skateparken er designet i samarbeid med Oslo Skateboard
Forening, og dermed fremstår skateparken som et eksempel på hvordan forskjellige
brukergrupper kan inkluderes i utviklingen av promenaden.
Også team GG arbeider med en forestilling om at promenaden skal være for alle.
Forslaget beskriver hva promenaden vil kunne tilby de forskjellige aldersgrupper,
men utover dette rommer forslaget ikke overveielser om forskjellige brukere, kobling
mellom steder og brukergrupper eller brukergruppenes eventuelle involvering i
prosessen.
Tilgjengelighet
18

Forslaget til team W/R ser Havnepromenaden som en mulighet for å fremme
vilkårene for bæredyktig transport i storbyen. Der skjelnes nøye mellom ruter og
overflater beregnet til hurtig transport og pendlertrafikk, og soner for opphold og
langsom bevegelse. Den hurtige trafikken skal holdes utenfor Havnepromenaden.
Dermed handler forslaget ikke kun om å skape adgang til og fra promenaden, men
promenaden blir selv en viktig del av svaret på fremtidens tilgjengelighet til byens
sentrum.
Tilgjengelighet er i forslaget til team GHA en helt avgjørende forutsetning for
promenadeprosjektets suksess. Forslaget ønsker å sikre lett adkomst for alle hele året
ved å utvikle en bred vifte av eksisterende og nye transportformer både på land- og
vannsiden. Nye ruter, holdeplasser, parkeringsmuligheter og forbindelser er detaljert
beskrevet. Fra ny fjordtrikk til private kajakker. Forslaget anbefaler videre at det
gjennomføres en konkurranse for konstruksjon av en lett og fleksibel broløsning, som
kan skape midlertidig atkomst og forbindelse mellom områder som er avsperret på
grunn av byggeaktivitet.
Team GG arbeider med tilgjengelighet som et allment prinsipp, og de understreker at
blant annet broer skal tilpasses funksjonshemmede. Forslaget peker på at en fjordbåt
vil kunne øke tilgjengeligheten til promenaden fra vannsiden.
2.4 Forhold til havneaktiviteter
Ingen av de tre teamene har kommet med noen kreative forslag til strakstiltak for
hvordan utforme arealene hvor sambruk av havn og havnepromenade er nødvendig.
På den andre side er det utfordrende. Team GHA har foreslått ny cruisepir for å unngå
ISPS sone langs kai. Forslaget gir mange muligheter på land, både til
publikumsarealer men også for å løse trafikk i tilknytning til havneaktivitetene. Det er
ekspansivt forslag som må sjekkes nærmere ut om er teknisk, økonomisk og
havneteknisk løsbart. Team W/R har foreslått å gjøre ISPS sonen bredere for bla å
gjøre gangsonen mer generøs når båt ikke ligger ved kai. På den andre side blir både
trafikkarealet/buss og fotgjengermuligheten forbi området ved båtanløp enda mindre.
Team GGs forslag f.eks på Akerhusstranda er noe uklart mht ISPS. Fjordfergeanløp
og nedtrapping til sjøen lar seg ikke forene med cruise/skipstrafikk.
Generelt sett medfører bedret tilgang til havnearealene for publikum økt fare for
konflikt mellom skipstrafikk og seilbåter, robåter og badende i sommerhalvåret.
Cruiseskipsankomstene skjer normalt så tidlig om morgenen at det i dag ikke
medfører store problemer. Avgangene derimot krever i noen tilfeller eskorte av
politibåt; dette kan sikkert bli mer aktuelt i fremtiden. Badende langs kaiene kan
neppe unngås helt på anlegg som ikke er avsperret.
Frognerstranda
Frognerstranda har liten betydning for havneaktiviteten når det gjelder de større
båtene, men er desto mer viktig for småbåtvirksomhet og kanskje også på sikt for
lokalferger og lignende. Tiltakene som gjør inngrep i småbåthavnen må utredes videre
og diskuteres med brukerne av småbåthavnene.
19

Team GGs forslag om å sammenkoble flytebrygger og etablere felles landingspunkter
er spennende, realistisk og godt. Det samme gjelder team GHAs forslag om samme
innerst i kilen.
Hjortnes
Promenaden må legges på innsiden av fergeterminalen og etter hvert Hjortnesbuen
slik at biltrafikken til og fra terminalen kan skje uhindret; også i byggeperioden. Alle
3 forslagene ser ut til å ta hensyn til dette.
Filipstad
Filipstad er i dag et aktivt område med 2 kaier: Nykaia (Filpstadkaia vest) og
Filipstadkaia. Over kaiene tas partilast, stykkgods og bulk (veisalt). I
sommersesongen betjener kaiene de største cruisskipene, herunder inn/utsjekk av
snuhavnspassasjerer. Dette stiller relativt strenge krav til avsperring av kaiområdene
ifm terrorsikring (ISPS).
Bunkersanlegg (gass) for Nesoddfergene er lokalisert her.
Dagens havnevirksomhet, som antas å fortsette i 10 år, er i hovedsak ikke forenlig
med promenade. Områdene kan likevel åpnes opp i kortere perioder; f.eks i
forbindelse med planlagte arrangementer.
Plassering av team W/Rs testbed Studenterkaia må justeres for ikke å beslaglegge
arealer fra havnevirksomhet.
Team GGs vegetasjon må kanskje justeres noe.
Ved permanent promenade må det tas hensyn til at 250 m kaifront skal tilgodeses
gjestende fartøyer, som skoleskip, marinefartøy og større yachter; dvs fartøyer som
ikke krever terrorsikring. Fortøyningpullerter og fenderverk må derfor bevares, og det
må være adkomst for utrykningskjøretøy og varelevering.
Rådhusbryggene
Det er påkrevet med tilgang til kaier for utrykning, varelevering og gående. Ingen av
forslagene kommer i konflikt med dette.
Nordre Akershuskai
Kaifrontene må beholdes for båtfortøyning. Ingen av forslagene kommer i konflikt
med dette.
Akershusutstikkeren
Kaifrontene beholdes for båtfortøyning. Viktig med snumulighet for busser.
Ingen av forslagene behøver å komme i konflikt med dette
Søndre Akershuskai
Krav til terrorsikring nødvendiggjør avsperring av kaiareal i tilknytning til kaifront i
hele skipets lengde ved anløp av cruiseksip. I tillegg er det nødvendig med
oppstillingsplasser for buss, taxi og kiss&ride, samt toll, skipsagenter,
vareleverandører og politi.
20

Alle forslagene synes å ta på alvor at kaia skal brukes til å ta imot cruiseskip.
Team GHAs spenstige forslag om ny kai utenfor og parallell med eksisterende
kaifront er spennende og gjennomførbart som konsept. Tiltaket kan innebære en
forbedring av anløpsforholdene dersom det bygges pelekai. Den nye kaia bør
antakelig bygges så lang at den erstatter både Søndre Akerhuskaia og Vippetangkaia,
slik at blokkmurskaia på Vippetangen kan bevares. Den nye kaifronten bør antakelig
også gis en knekk med tanke på styrbord-fortøyning mot nord (oppløp syd for
Kavringen), og babord-fortøyning mot syd (oppløp nord for Kavringen). Som en
generell regel kan det regnes 500.000 kr. pr løpemeter for betongkai. En nærmere
utredning av konseptet kan kanskje ende opp i enklere løsninger basert på dyktalber
og kortere kaifronter.
Ifølge cruisekaiutredningen er Fiskehallen aktuell som snuhavnterminal. Det vil evt
kreve mer arealer for taxi og muligens buss.
Utstikker 3
Team GGs forslag om vannsport er ikke forenlig med havnedrift; mellom cruiseskip
på den ene siden og utenlandsfergene på den andre.
Grønlia
Området må nyttes til havneforhold inntil nye arealer er klare for byutvikling. Det kan
medføre noen utfordringer på kort sikt.
Kavringen
Team GHAs forslag til ny struktur rundt Kavringen medfører ingen havnefaglige
utfordringer. Slik strukturen er fremstilt virker den ikke robust nok til å tåle
belastninger fra drivende sjøis.
Strukturens segmentering basert på fyrlyktens lyssektorer tar utgangspunkt i måten
sektorene fremkommer i sjøkartet. I virkeligheten vil man ikke kunne observere en
slik sammenheng. Fyrlyktens sektorinndeling kan dessuten bli endret som følge av
omlegging av farled.
Flytende parker er en morsom ide, men objektene må plasseres slik at de ikke
kommer i konflikt med havneaktiviteter.
Fritidsbåter
Flere har foreslått økt bruk av deler av havneområdet til fritidsaktiviteter som
padlebåter, kajakk mv. Man må sikre at slike aktiviteter ikke skaper farlige situasjoner
ift. nyttebåttrafikken.
2.5 Midlertidige løsninger
De tre teamene har flere gode forslag for raskt å etablere en havnepromenade.
Utfordringen er imidlertid at mange av ideene krever langt mer tid for å kunne
gjennomføres enn frem mot 2014. Dette gjelder både å kunne planlegge tiltakene,
avklare de formelt ikke minst i fht byggesak, organisering og avtaleinngåelser.
Finansieringen av kortsiktige tiltak er også uklar. De tre teamene har alle kommet
21

med ideer til arrangementer og kalendre som verktøy for å koordinere aktivitetene på
Havnepromenaden gjennom hele året, både i seg selv og i forhold til byen for øvrig.
WRs forslag om en egen organisasjon som tar seg av dette er helt nødvendig for å få
realisert noe i løpet av 2014/2015.
Tiltak som kan gjennomføres på kort sikt i løpet av 2014/ 2015
Team W/R foreslår 4 hovedsatsninger som strategi for raskt etablere en
sammenhengende havnepromenade. Etablere noen testbeds, sikre sammenhengende
trase, forsterke tverrforbindelsene og øke komforten med vindskydd.
Testbeds er en god ide for arealer som er «ledige» i 2014 og som trenger aktivisering.
Spørsmålet er om det er realistisk å sette opp paviljonger i et 2014 perspektiv mht
organisering, byggesaksbehandling, finansiering, prosjektledelse mv. som foreslått.
Flere av forslagene til plassering av testbeds er i direkte konflikt med
havnefunksjoner. Det mangler tanker om testbeds kan kombineres med kommersielle
aktører/aktiviteter slik at de er økonomiske selvgående.
Team W/R foreslår også å forsterke tverrforbindelsene. Skilting er en mulighet som
absolutt er innen rekkevidde på kort sikt, mens å bygge nye broforbindelser
(eksempelvis på Frognerstranda) som del av landskapet må ansees som langsiktige
tiltak. Å etablere vindskydd kan være en god ide, men akkurat som testbeds vil dette
kreve nøye vurdering av plassering og ikke minst tidkrevende byggesaksbehandling.
Det konkrete forslaget som er skissert på Vippetangen kan være gjennomførbart som
midlertidig løsning for eksempel i Festningsallmenningen. Et annet element som
muligens kan gjøres som testbed er flytende parker. Finnes private aktører som kunne
tenkt seg dette – gitt at man finner egnet ledig kai?
Team GHA foreslår at man som første steg maler en linje som viser traseen, gjerne
med reflekterende maling som er synlig i mørket. De foreslår også at man tidlig
etablerer Fjordring, en båtrute som knytter Havnepromenaden sammen, og med
fjorden. Ikke alle av de foreslått angjøringspunktene er mulige da det mangler kai, og
det antas at å gjøre dette som noe mer enn et event vil være veldig kostbart. Å male en
heltrukken linje er muligens kontroversielt i de helt nye områdene - men finnes
maling som enkelt kan fjernes kan man kanskje knytte dette til et arrangement hvor
det også settes opp båter som bringer folk rundt til ulike steder/arrangementer på
Havnepromenaden. Man kan også tenke seg at den malte linjen bare legges der det er
usikkert hvor promenaden går, i første rekke i de midlertidige traséene. Team GHA
foreslår også en promenadeapp som er tiltak som raskt kan gjennomføres. God ide!
Team GG foreslår et konsept hvor man gradvis innføre spesifikke designelementer,
med start i 2014 og fullført frem mot 2030. Faren med en slik strategi er at det vil
være veldig vanskelig å holde fast ved den helt til slutt. Skiftende syn på hva som er
god design varer ofte ikke over en så lang periode. På den andre side har noen av de
foreslått elementene absolutt muligheter for å etableres tidlig. Å påbegynne «Spor»,
Coast line og kommunikasjonslinje vil være overkommelig. Storybox er spennende
ide, men neppe noe som kan gjennomføres på kort sikt. Ei heller felles design på
båtstopp er mulig å gjennomføre raskt.
22

Team GG har noen gode ideer som kan gjennomføres tidlig f.eks på Filipstad (men
også Bjørvika). Fremtidskikkert på fra Tjuvholmen mot Filipstad. Lysobjekt på vorta.
Utkikkstårn som gir innsyn til avstengte områder.
Arrangementer og events
Alle tre teamene har laget forslag til aktivitetskalendre, både med allerede
eksisterende aktiviteter men også forslag til nye. Her skiller seg teamene ikke så mye
fra hverandre. Å planlegge og å samle informasjon om arrangementer er noe som
delvis gjøres i dag, men med ytterligere planlegging vil man kunne både knytte
arrangementer sammen både i tid og tema, samt finne supplerende aktiviteter. Dette
kan gjennomføres med en gang uten særlig stor innsats. Dette kan også danne
grunnlag for at aktørene drøfter om man på sikt kan lage et felles arrangement for å
markere Havnepromenaden. Det er viktig å tilrettelegge for både det fysiske og for det
innholdsmessige.
Fysisk tilgjengelighet
De tre teamene har alle fokus på tilgjenglighet og universell utforming. RW er opptatt
av å dele opp tilgjengelig bredde i ulike soner som kan ha ulik hastighet og intensitet.
Team GHA er spesifikke på dette på Frognerstranda, og her er det godt motivert i det
at Havnepromenaden har felles trase med hovedsykkelvegen.
Forholdet til permanent løsning
Team W/R foreslår en rekke tiltak som kortsiktige og midlertidige uten at de er
akkurat det. Testbeds er en god ide for å teste ut om aktiviteter / konsepter fungerer
eller har potensiale for videreutvikling. Team GG foreslår gradvis innføring
designelementene som beskrevet ovenfor.
Akershusstranda
Team W/Rs konsept for Akershusstranda er god. Å dyrke det rolige/ikke
kommersielle og historiske på strekningen passer godt sammen med både dagens bruk
og strategi for fremtiden. Forslaget inneholder imidlertid flere løsningsforslag som
strider mot dette konsept.
Team GG foreslår som kortsiktige tiltak på Akershusstranda at det etableres leke- og
oppeholdsplasser for ulike brukere (skateanlegg og lekeplass). Dette samsvarer dårlig
med det uttalte konseptet «den historiske promenade». De foreslår imidlertid et
spennende kunstprosjekt som ikke passer så bra i konteksten på Akershusstranda, men
som kan brukes f.eks på Filipstad. Vanntemperaturmåler i form av lysstripe i bakken
er morsom ide
Kostnader
Bare Team GG har et oversiktlig kostnadsbilde for kortsiktige tiltak. Gjennomgående
for alle tre mangler noe konkretisering om hvordan man kan finne kommersielle
løsninger/aktiviteter som gjør at de vil være selvgående økonomisk. Et lite unntak er
GG s forslag om at private kan sponse enkelte staver i Coast Line.
2.6 Gjennomførbarhet
Team White arkitekter AB, Rodeo arkitekter as m.fl
23

Et ganske så detaljert kostnadsbilde ned på enkeltprosjekter. Påplusset 40% for
usikkerhet. Beløpene som fremkommer viser imidlertid høye ambisjoner, men har
ikke noe om finansieringsmuligheter. Enkelte elementer er holdt utenfor som
støyskjerm og cruisegjerde fordi de mener at det må dekkes av andre, og det kan være
riktig, men bør likevel vurderes nøyere. Det store kostnadselementet er et tredekke og
moduler/møbler som legges flere steder. Samlede kostnader for både midlertidig og
endelig promenade er beregnet til ca 220 millioner kroner. Det antas at estimatene er
eks MVA. Uansett et godt utgangspunkt man kan arbeide videre ut i fra.
Team Ghilhardi+Hellsten arkitekter m.fl
Har ikke gjort noen kostnadsberegninger, men har i stedet beskrevet en
finansieringsmodell som er et samarbeid mellom alle grunneierne langs og på
Havnepromenaden. For at dette skal kunne fungere må alle grunneierne føle at hele
promenaden er noe de er en reell del av og ikke bare ha fokus på økonomisk nytte av
den delen de selv eier eller ligger ved.
Team Gullik Gulliksen AS landskapsarkitekter MNLA m.fl
De angir konkrete kostnadsoverslag på elementer og løpemetere. Men de unngår
kostnadsoverslag av de større tiltakene med henvisning om at dette er opprydding som
likevel må gjøres. Dette gjør at de ender opp med en totalkostnad på 25 millioner
kroner. Dette er nok misvisende. F.eks på Frognerstranda vil det påløpe mer. Men så
er kanskje ikke heller forslaget konkret nok til å kunne kostnadsberegnes nå. Forslaget
stiller likevel noen interessante spørsmål om kostnadsfordelinger. Kostnadene de har
nevnt er å anse som grunnkalkyler; dvs de bør tillegges usikkerhetsfaktorer, som på
nåværende tidspunkt gjerne er et 40 % tillegg slik W/R har benyttet.
Konklusjon
Ut i fra hvilke man prinsipper man velger for Havnepromenaden må
kostnadsberegningene kompletteres. Om man bygger mest på W/R så trenger vi lite ut
over konkretiseringer, spesielt på de kortsiktige tiltakene.
Samtlige bidrag krever vesentlig videre bearbeiding for å kunne realiseres.
2.7 Forvaltning, drift og vedlikehold
Overordnet om drift- og vedlikehold
De tre teamene har foreslått ulike tiltak som vil medføre et fremtidig drift- og
vedlikeholds behov. På bakgrunn av det som er presentert og på det stadiet tiltakene
nå befinner seg er det ikke er så lett å skrive noe “fornuftig” om dette. Det er heller
ikke riktig å fokusere for mye på dette emnet på nåværende tidspunkt. Det blir litt
enkelt å si at f.eks. testbeds, storybox, båtstopp, skateramper, etc kan bli dyre å drifte
og vedlikeholde, når det er usikkerhet rundt utformingen og hvor stor entusiasme og
effekt tiltaket har. Tålegrensen for å drifte og vedlikeholde et element som blir meget
godt mottatt, er nok tilstede.
I utgangspunktet ønsket oppdragsgiver en prinsipplan for utforming av
Havnepromenaden. Prinsipplanen skulle belyse både midlertidige tiltak og
gjennomgående helhetsprinsipper. I tillegg skulle de ulike prinsippene danne basisen
for programmering av to delstrekninger. Det er viktig at en prinsipplan / strategiplan
er robust ift mulige fremtidige tiltak.
24

Vurdering av team White arkitekter AB, Rodeo arkitekter as m.fl
Tankene rundt hvordan man kan bygge opp en analyseprotokoll med fysiske
strukturer og rommenes kvalitative og kulturelle aspekter, samt sosial identitet og
tilgjengelighet, er en meget spennende og robust tilnærmingsmåte for en prinsipplan.
Visjonen og målsetninger er bra og riktig. Strategiene og designprinsipper bygger
oppunder målene. Dette er bra.
Oppbygningsmessig, hvor det fokuseres på en visjon, en analysedel, målsettinger,
strategi for midlertidig promenade med midlertidige designprinsipper, strategi for
permanent promenade med permanente designprinsipper, er noe å ta utgangspunkt i
når en prinsipplan skal utarbeides. Gode tanker rundt gjennomføringsstrategien.
Det å fokusere på hva som er unikt (USP) på de ulike strekningene er det som er med
på å skape en egenhet.
Teamet har kommet fram til at Havnepromenaden kan bestå av flere promenader med
flere gjenkjennbare sekvenser som vil være med på å styrke opplevelsesverdien av å
bevege seg langs sjøfronten. Promenaden bør i hovedsak bygges opp rundt to
bevegelsesprinsipper; hurtig og sakte. De er litt svake på å den gjennomgående
gjenkjennbarheten.
Testbeds som en strategi på å forsøke å finne fram til de aktivitetene som til slutt kan
bli permanente er en god strategi.
De permanente designprinsippene, spesielt rundt prinsippet Aktivitet, må diskuteres
nærmere. Det samme med forslagene til soneinndeling.
Måten de har presentert arbeidet sitt på bør videreføres. De har presentert det mest
robuste opplegget som et utgangspunkt for en prinsipplan. Testbeds tankegangen er
god, men detaljene rundt må bearbeides.
Drift og vedlikehold
Drift og vedlikeholdsmessig er det vanskelig å forutse kostnader, da det er lagt opp til
“prøving og feiling”. Kostnader er avhengig av testbedsenes utforming og omfang.
Vurdering av team Ghilardi+Hellsten Arkitekter m.fl
Har sett Havnepromenaden som en del av en fjordpromenade som innbefatter også
øyene. Dette kan være spennende å tenke seg som en videreføring av
Havnepromenaden. Tanken rundt dette bør vurderes videre.
Fokus på tilgjengelighet til Havnepromenaden fra sjøsiden, som løses med nye
båtlinjer av ulike slag. Å binde sammen Havnepromenaden med båtstopp bør
forfølges.
For en midlertidig promenade mener de at det kan fokuseres på en del utvalgte
områder for å etabler permanente destinasjoner tidlig. En midlertidig promenade kan
da ta fler ulike veier mellom disse. De foreslår også å male opp den “røde linjen”
mellom destinasjonene. Det er utfordrende å få etablert de permanente destinasjonene
tidlig. Man sitter da igjen med den “røde linjen”. Noe svakt.
25

For den permanente promenaden mener de at destinasjonene som ble etablert i den
midlertidige fasen nå kan ferdigstilles i sin helhet slik at det får ordentlig
fotfeste.
Fokuserer på at det er et behov for en designhåndbok bestående av repetitive
elementer og stedsspesifikke elementer. Vimpler og redningsbøyer som et repetitivt
element. De andre som stedsspesifikke elementer. Aldri en strekning uten et element.
Forslagene for de repetitive elementene er noe svakt.
Grepene på Frognerstranda med aktivitets-/skatepark og å gjøre enkelte brygger
offentlig tilgjengelig er gode grep. Dette bør forfølges. Viktig at sykkelveien har
minimum 5 meters bredde. Forslaget med Gabion-mur medfører drastiske inngrep i
grøntbeltet. Medfører at Havnepromenaden skjermes fra E-18 som er positivt.
Kabelfergeløsning mellom Kongen og Dronningen er et godt grep for å gjøre Bygdøy
mer tilgjengelig fra byen. Bør forfølges.
Grepet på Akershusstranda med å legge cruise båtene ut på en egen brygge som også
medfører at ISPS sikringen kan trekkes vekk fra eksisterende kai er et drastisk grep.
Men er dette mulig og konsekvensene er akseptable, åpner det seg en ny mulighet for
fremtidig bruk av eksisterende kaiarealer. Det legges opp til blandet bruk av
gategulvet. Dette kanskje er riktig vei å gå når arealet er så knapt som det er. Virker
som om alt grønt fjernes. Dette er ikke positivt.
Oppsummeringsmessig er konseptet med å se på en fjordpromenade spennende som
en del av en helhetlig promenade. Teamet har utviklet mange gode og detaljerte
forslag til mulige tiltak, men hvordan disse er tenkt dette innarbeidet i en robust
prinsipplan er lite belyst. .
Drift og vedlikehold
Mange tiltak som krever store investeringer, som igjen antakeligvis medfører store
drift- og vedlikeholdsutgifter.
Team Gullik Gulliksen AS landskapsarkitekter MNLA m.fl
De gjennomgående helhetsprinsippene er delt opp i 7 ulike tiltak som er med på å
bygge oppunder en visualisering av Havnepromenaden. De har vist hvordan og i
hvilket omfang de ulike tiltakene kan gjennomføres i 2014 og i 2030. Det positive er
at de er klare i hvilke tiltak som de mener vil kunne virke som gjennomgående
helhetsprinsipper. De viser også at alle tiltakene kan starte opp som punktvise
midlertidige og ende opp som endelige gjennomgående helhetsprinsipper for
Havnepromenaden.
Slik det er presentert virker det som om alle elementene er ment å spille på lag og at et
element ikke kan gjøre jobbe alene (med et mulig unntak av Coast line). Dette kan
muligens være en svakhet. Usikkerheten er rettet mot følgende elementer; Spor, Coast
line og Vegetasjon.
Spor kan bli lite synlig og lite kommunikativ. Mulig det også kan være krevende å få
felt dette inn i eksisterende belegg. Dette er avhengig av omfanget. Coast line vil
kanskje være kommunikativ, men være meget utsatt for hærverk. Vedlikeholdsmessig
er dette negativt. Samtidig er dette det eneste “nye og kunstneriske” elementet som
26

kan være med på å binde sammen hele Havnepromenaden. En bestemt type trær vil
være vanskelig å gjennomføre på mange av de foreslåtte punktene, samt at dette
elementet vil bli lite synlig og kommunikativt som et gjennomgående element på
Havnepromenaden.
Ideen om Storybox (midlertidig og permanent) og Båtstopp (permanent) kan være
spennende å følge videre. Temporære events bør være en selvfølge i en midlertidig
fase, men det vil vel også være viktig i en permanent fase?
Forslaget for Frognerstranda viser elementene brukt i sammenheng på en
delstrekning. Marinaens behov for transportfunksjoner er ikke ivaretatt. Vanskelig å
forestille seg E-18 Frognerstranda i kulvert. Viktig grep ved å frigjøre store deler av
sjøkanten for båter, slik at publikum kan få tilbake kantsonen mellom land og sjø.
Forslaget for Akershusstranda viser en og ikke to mulige kaiplasser for cruise skip.
Hvor plasseres den siste båten?
Oppsummeringsmessig er besvarelsen god og interessant, men den mangler en
robusthet mot fremtidige utfordringer.
Drift og vedlikehold
Når det gjelder spor, er det erfaringsmessig dyrt å drifte elementer som felles ned.
Coast line vil ha behov for stort vedlikehold sett i forhold til hærverk. Storybox vil
nok kreve ekstra vedlikehold, avhengig av funksjon og utseende.
27

Del 3 Helhetsvurdering og anbefaling
3.1 Helhetsvurdering
Tolkning av hva en prinsipplan er
De tre teamene uttrykker hver sin forståelse av hva en prinsipplan kan være. W/R
legger de mest prinsipielle og strategiske føringene og legger dermed opp til at
detaljerte løsninger utarbeides når delprosjekter skal gjennomføres. På den måten er
forslaget inviterende for fremtidige tiltakshavere. Team GHA foreslår omfattende
konkrete tiltak som er inspirerende og ambisiøse. På den måten er forslaget
engasjerende, men har i mindre grad overordnede prinsipper som kan fylles med
ukjente fremtidige løsninger. Team GG foreslår helt spesifikke gjennomtenkte
kunstneriske og opplevelsesmessige elementer som bidrar til et helhetlig uttrykk. På
den måten fremstår dette forslaget poetisk enkelt og forutsigbart, men mest lukket for
fremtidig detaljering og forutsetter en lojal oppfølging over tid.
Vurdering av team White arkitekter AB, Rodeo arkitekter as m.fl
Et velbegrunnet og veldokumentert forslag med tydelig samfunnsperspektiv og
urbanistisk fundament, som bidrar til å utvikle byen videre. Besvarelsen deres er
analytisk, strategisk og med kostnader som kan antas å være innenfor rekkevidde.
Forslaget er først og fremst en solid analyse av Havnepromenaden som et offentlig
rom omsatt i en samlet visjon og med en tilhørende utviklingsstrategi. Strategien
innebærer en utvikling av de enkelte delstrekningene med utgangspunkt i den enkelte
streknings særlige utfordringer og potensial.
Det presenteres noen presise målsetninger for den enkelte strekning og det er med på
å begrunne, hvorfor området skal utvikles, hvilke utfordringer det skal løse, og hva
man kan oppnå. Det virker gjennomtenkt og vil være et godt utgangspunkt for en
kommende dialog med grunneierne. Hvert område utvikles med en særlig lokal profil,
som henvender seg bevist til forskjellige brukergrupper.
Utviklingen foreslås basert på en kombinasjon av dels generelle tiltak, som skaper
sammenheng, øker adgangen og sikrer komforten på promenaden, dels en utprøving
av funksjoner og aktiviteter i såkalte testbeds. Forslaget anbefaler at det etableres en
uavhengig organisasjon som kan ivareta utviklingen av aktiviteter og inventar i de
forskjellige testbeds i tett samarbeid med grunneiere, interessenter og borgere.
Forslaget utmerker seg ved å være basert på en strategisk tenkning, og dermed på en
analyse av den aktuelle situasjon, en forståelse for de midler som er til rådighet og en
anbefaling om, hvordan midlene settes i spill med henblikk på å nå de langsiktige
målene. Forslaget er mindre utførlig på det taktiske nivå og dermed på de konkrete
løsningene. Den strategiske tenkningen gjør forslaget robust og fleksibelt sett i
forhold til en lang og komplisert utviklingsprosess med mange involverte aktører.
Teamet vurderer fjordtrikk langs Akershusstranda som en uønsket barriere og
forstyrrende element for områdets rolige karakter, og foreslår å legge traseen i
28

Kongensgate. Dette er tidligere utredet og trasé langs Akershusstranda inngår i
bystyrets vedtak om Prinsipplan for gatebruk i sentrum. I hvilken grad det medfører
trafikksikkerhets- og barriereproblemer vil være avhengig av fremtidig detaljering,
hastighetsnivå og frekvens. Trikk øker områdets offentlige karakter og gir utvidet
tilgjengelighet som kan bidra til å aktivisere området. For øvrig er forslaget godt
gjennomtenkt når det gjelder viktigheten av sammenheng med byens transportsystem.
De har i liten grad kommet frem med designelementer som skal identifisere
promenaden, basert på ideen om at dette ikke er nødvendig. Noen elementer kan
gjentas, men bør ikke nødvendigvis være i samme design.
Vurdering av team Ghilardi+Hellsten Arkitekter m.fl
Et modig og ekspansivt forslag som inneholder de virkelig store fysiske endringene av
Oslo sjøfront som vil kunne gi radikale nye muligheter. Besvarelsen deres er konkret,
svært kostbar og ekspansiv. Teamet lanserer et konsept hvor fjorden og øylandskapet
skal oppfattes som en overordnet allmenning, et godt grep som utvider forståelsen av
forholdet mellom byen og fjorden.
Et gjennomarbeidet, detaljert og pent presentert forslag til en helhetsplan. Teamet går
til oppgaven med etablering av et enkelt og sterkt helhetsgrep: Grepet består i å
oppfatte promenaden som en kombinasjon av destinasjoner og forbindelser. Ved å
differensiere mellom forskellige typer destinasjoner (lokale, bydelsmessige og
bymessige) og forbindelser (på fjorden og på land) oppstår et samlet bilde av en
variert og dynamisk promenadestrekning, som evner å henvende seg til mange
brukergrupper – fra éndagsturisten til den lokale beboer. Grepet med destinasjoner og
forbindelser vitner også om en grunnleggende forståelse for den måte en
promenadestrekning typisk fungerer for brukerne.
Forslaget er innovativt i dets inkludering og forslag til ny-kolonisering av hele
fjordrommet (selv om dette er basert på et scenarie med mer offentlig båttransport i en
nær framtid, hvilket ennå ikke er sannsynliggjort).
Forslaget anbefaler utvikling av en designhåndbok, som kan sikre en visuell
sammenheng i hele promenaden. Som gjennomgående designelementer foreslås enkle
(billige) elementer med utgangspunkt i det maritime utstyr, som allerede finnes på
promenaden. Dette forekommer å være en god idé, hvis man skal skape sammenheng
i det visuelle uttryk, uten å tvinge grunneierne til å etablere nye og fremmedartede
designelementer, som kanskje konflikterer med det lokale byromsinventar. De
gjennomgående og gjenkjennbare strukturene er kanskje litt svake.
Delstrekningenes identitet fremheves ikke så tydelig i forslaget, dog søkes
kulturhistoriske verdier på Akershusstranda ivaretatt ved å frigi areal på land og
bevare granittkaien med en ny stor parallellkai trukket ut i sjøen. Et slikt omfattende
tiltak kan likevel antas å være kontroversielt mot Akershus festning.
Forslagets fremmer en idé til finansieringsmodell. Her anbefales en modell, hvor
grunneierne samler promenadearealene i et felles utviklingsselskap. Hvis det
realiseres, vil det motvirke konflikter mellom særinteresser, gjøre det mulig å sikre en
helhetsorientert utvikling av de forskjellige strekningene og unngå virkningene av
ulike økonomiske vilkår. Vår vurdering er imidlertid at eierskapet til grunnen er
29

styrende for utvikling af byrommene, og derfor også at et samlet promenadeprosjekt
raskt vil kunne bli et offer for lokale særinteresser blant grunneierne.
Samlet fremstår forslaget som en gjennomarbeidet helhetsplan med sterke
enkeltelementer og et troverdig helhetsgrep. Forslaget inneholder en detaljert visjon
for fremtiden, men mangler forholdet til prosess og strategi. Forslaget etterlater ikke
inntrykk av den robusthet og fleksibilitet, som vil være påkrevet i en årelang
tilblivelsesprosess med påvirkning fra mange interessenter, borgere og grunneiere.
Forslagets ambisjoner med store investeringer vil kunne skape et hinder for
gjennomføring.
Vurdering av team Gullik Gulliksen AS landskapsarkitekter MNLA m.fl
Et helstøpt og behersket forslag med en tydelig kunstnerisk nerve og poetisk
innlevelse i små og store visuelle oppleveleser. Besvarelsen deres er konkret, unngår
de store inngrepene og er derfor lite kostnadskrevende.
Forslaget er et sanselig forslag med fokus på å gi Havnepromenaden en samlet visuell
og estetisk identitet. Forslaget er basert på en landskapsarkitektonisk lesning av det
store landskap og dets tilblivelseshistorie, hvor selve promenaden utpekes som en
sammenbindende og identitetsgivende linje mellom vannet og den bakenforliggende
by.
Forslaget forholder seg ikke eksplisitt til de mange grunneiere og brukergrupper, som
til sist skal finansiere og bruke området. Dermed fremstår forslaget som et
landskapsarkitektonisk og kunstnerisk bud på en utvikling av Havnepromenaden, men
forslaget rommer ikke overbevisende forslag til organisering, prosess og fleksibilitet
som bør inngå i en strategisk utviklingsplan.
Forslaget går grundig igjennom kvaliteter og potensialer for alle 15 delområdene, og
kommer med realistiske og gode forslag til tiltak. Mange av ideene herfra kan settes
sammen med de øvrige forslagene.
30

3.2 Evalueringsgruppens anbefaling for det videre arbeid
Erfaring med utvikling av havnepromenader viser at det ofte er en utfordring å finne
den rette balansen mellom private og offentlige interesser inklusive havnevirksomhet
– særlig når det gjelder områder, hvor boliger er plassert tett inn til vannet. Vil man i
fremtiden minimere konflikter og behovet for forbudsskilt og overvåkning, så krever
det oppmerksomhet allerede i designfasen for å avbalansere livet på den offentlige
promenade med boligeiernes behov for nattero og privatliv.
Forslagene arbeider overveiende implisitt med en forestilling om at
Havnepromenaden er en allmenning, som naturlig henvender seg til alle. I det
kommende arbeid med å utvikle en prinsipplan bør man overveie å se nærmere på
denne antagelsen.
I forhold til den oppgaven kommunen står overfor er forslaget fra team W/R mest
overbevisende og demonstrerer kompetanse til å integrere prosess, økonomi,
organisering og design - elementer som alle inngår i en samlet strategi- og prinsippplan.
Særlig overbevisende er visjonen, den analytiske tenkning og ideen om testbeds.
I forhold til utvikling av et romlig konsept og designstrategier rommer forslaget fra
team GHA mange brukbare elementer: Det enkle grep med å oppfatte
promenaderommet som en kombinasjon av destinasjoner og forbindelser, et
konsekvent fokus på tilgengelighet på alle nivåer, og ideen med å ta utgangspunkt i
eksisterende havneinventar i utformingen av et gjennomgående visuelt element er
overbevisende ideer.
Alle tre bidragene poengterer at Havnepromenaden består av delstrekninger med ulik
karakter og at dette må brukes som utgangspunkt for videre arbeid. Havnepromenaden
bør ha samme variasjon i møblement, de samme visningsskiltene og de samme
offentlige toalettene som delområdene de går igjennom. Med Oslos varierte
bymøblement vil dette kunne forankre opplevelsen av at Havnepromenaden er
sømløst integrert i Oslo.
Tankene rundt en fjordpromenade bør også arbeides inn i en overordnet prinsipplan,
som en “neste” fase. Når det gjelder enkeltideer har både team GG og team GHA
mange spennende forslag.
31

Evalueringsgruppen anbefaler at:
1. Opsjonen på kr. 500 000 NOK utløses for å utarbeide en Strategi- og
prinsipplan for Havnepromenaden i Oslo og en tilhørende
Gjennomføringsplan for 2014/2015.
Opsjonen utløses for team White/Rodeo m fl og det videre arbeid teamet skal gjøre tar
utgangspunkt i deres arbeid med parallelloppdraget. Sluttproduktene skal produseres i
nært samarbeid med oppdragsgiver Oslo kommune, være basert på samhandling med
kommunale, statlige og private grunneiere og skissere et opplegg for involvering
befolkning og brukere.
2. Team W/R utarbeider en Strategi- og prinsipplan som skal inneholde:
o Analyse av helheten og delstrekninger
o Mål for havnepromenaden og dens delstrekninger
o Strategi frem mot 2030 med etappeplan og gode eksempler
o Midlertidige designprinsipper inkl. gjenkjennbare elementer
o Permanente designprinsipper inkl. gjenkjennbare elementer
o Belysningsstrategi
o Eventkatalog frem mot 2030
o Organisering av gjennomføring
o Medvirkningsplan
o Kostnadsberegning av konkrete fysiske tiltak i langsiktig strategi
Følgende elementer skal vurderes om kan innpasses i Strategi- og prinsipplanen for
permanent gjennomføring:
o Maritimt utstyr som gjenkjennbare elementer
o Kunst, koordinert med Oslo kommunes kunststrategi
o Etablere et anlegg innerst i Frognerkilen
o Kabelbåt mellom Kongen og Dronningen
o Omdisponere minst 2 pirer til ett offentlig anlegg på Frognerstranda,
og erstatte tapte båtplasser i samme område
o Båtforbindelse med anløpspunkter som binder hele fjordrommet
sammen på vannsiden for både hverdagspendlere og turister
o Parkering og tilgjengelighet for sykler, taxier, båter etc
o Elementer som kan drives helt/delvis på kommersielt grunnlag
o Andre elementer som fremkommer i prosessen
3. Team W/R utarbeider en Gjennomføringsplan for 2014/2015 som skal
inneholde:
o Konkrete fysiske tiltak i hht midlertidige designprinsipper
o Eventkatalog 2014/2015
o Kostnadsberegning av tiltakene
o Organisering av gjennomføring
32

Følgende elementer skal vurderes om kan innpasses i Gjennomføringsplan for
2014/2015:
o Lysobjekter
o Kunst, koordinert med Oslo kommunes kunststrategi
o Konsept for informasjon og kommunikasjon f.eks a lá Storybox,
fremtidskikkert, info-app etc
o Tiltak for sambruk av ISPS soner og Havnepromenaden
o Testbeds
o Andre elementer som fremkommer i prosessen
4. Arbeidsgruppen supplerer Gjennomføringsplan for 2014/2015 med:
o Nødvendige avtaler med grunneiere
o Forslag til finansiering med bevilgningsvedtak
5. Arbeidsgruppen utarbeider Gjennomføringsplan frem mot 2030 som skal
inneholde:
o Behov for omreguleringer etter PBl
o Finansieringsmodell inkl. nødvendige avtaler
Arbeidet med Gjennomføringsplan frem mot 2030 må finansieres med midler utover
opsjonen på 500 000, og uføres etter at Strategi- og prinsipplanen er utarbeidet.
Dato:
Jan Fredrik Jonas Thea Kvamme Hartmann
havnedirektør landskapsarkitekt
Larvik havn AsplanViak
Nicolai Carlberg Åsa Nes
etnolog plan og utbyggingsjef
carlberg/christensen Oslo Havn KF
Karl Arne Hollingsholm Lars Frang
sjefingeniør seniorkonsulent
Bymiljøetaten Eiendoms og byfornyelsesetaten
Stein Kolstø
enhetsdirektør
Plan og bygningsetaten,
Leder av evalueringsgruppen
33