Biomasse – nok til alle gode formål? - KanEnergi AS

Biomasse – nok til alle gode formål? 

Utredning om dagens potensial, betalingsvillighet 

og mulige effekter for annen industri ved bygging av 

kraftvarmeanlegg basert på biobrensler. 

RÅDGIVERE ENERGI OG MILJØ 

Biomasse – nok til alle gode formål?


Emne: bioenergi, ressurser, kraftproduksjon, 

Rapport for Norges vassdrags- og energidirektorat 

Revisjon nr. 02 

Rapport 

Dato for første utgivelse: 21.12.2006 

Prosjekt nr: P06 037 

Oppdragsgiver: NVE 

Oppdragsgivers ref: Torodd Jensen og Knut Hofstad 

Utdrag: 

Rapporten beskriver dagens bruk og potensial av biomasse, eksempler på noen 

relativt nye kraft- og kraftvarmeanlegg i Sverige og Finland, betalingsvillighet for 

biomasse til ulike formål, mulige effekter for annen industri samt vurderinger av 

lokalisering for mulige kraftvarmeanlegg basert på biobrensler. 

Rapport tittel: Biomasse – nok til alle gode formål? 

Utført av: Peter Bernhard og Lars Bugge 

Verifisert av: Per F. Jørgensen 

Dato: 26.03.2007 Rev. nr: 03 


RÅDGIVERE ENERGI OG MILJØ

Innholdsfortegnelse 

Hovedkonklusjoner................................................................................. s.1 

Sammendrag.......................................................................................... s.1 

Betalingsvilje......................................................................................... s.1 

Råstoffbehov og ressursutnyttelse............................................................ s.2 

1 Innledning.................................................................................. s.3 

2 Biomasse anvendelser og potensial i Norge................................ s.3 

2.1 Anvendelse av biomasse ............................................................... s.3 

2.2 Potensial for økt anvendelse av biomasse i Norge.............................. s.6 

2.3 Kostnader og kostnadskomponenter................................................. s.6 

2.4 Markedspriser............................................................................... s.7 

2.5 Ny, fremtidig etterspørsel etter biomasse......................................... s.8 

2.6 Skogbrukets evne/vilje til å levere biomasse..................................... s.8 

3 Eksempler på biofyrte kraftverk.................................................. s.12 

3.1 Kort om prinsippene for elproduksjon .............................................. s.12 

3.2 Alholmens Kraft 240 MWel, Finland ................................................. s.13 

3.3 Jämtkraft 45 MWel, 110 MWth, Östersund, Sverige............................ s.14 

3.4 Lextorp kraftvarmeverk Trollhättan 3,5 MWel, 17 MWth ..................... s.14 

3.5 Tranås Energi kraftvarmeverk 1,8 MWel 10,4 MWth ........................... s.14 

4 Store biofyrte kraftverk vs. kraftvarmeverk................................ s.15 

4.1 Kostnads- og lønnshetsvurderinger ................................................. s.15 

4.2 Plassering av eventuelle kraftvarmeverk........................................... s.16 

5 Etterspørselen etter norsk biomasse. ......................................... s.18 

5.1 Betalingsvillighet for biomasse til varmeproduksjon........................... s.18 

5.2 Betalingsvillighet for biomasse til el-produksjon................................. s.19 

5.3 Betalingsvillighet for biomasse drivstoffproduksjon............................ s.20 

5.4 Betalingsvillighet for biomasse fra metallindustri................................ s.20 

5.5 Muligheter ved import av tømmer?.................................................. s.21 

6 Industrielle konsekvenser av økte bioenergianvendelser .......... s.22 

REFERANSER........................................................................................... s.24 


RÅDGIVERE ENERGI OG MILJØ

Hovedkonklusjoner 

Rapporten viser at ulike støttetiltak for å utløse ny 

biobasert kraft, varme eller drivstoffproduksjon vil 

kunne føre til høyere betalingsvillighet for biomasse 

enn det tradisjonell treforedlingsindustri kan tilby. 

Økt etterspørsel etter biomasse fra energiprodusenter 

vil drive prisene opp og dermed svekke det 

økonomiske grunnlaget til treforedlingsindustrien. 

Høyere priser på biomasse vil også kunne føre til økt 

import. 

På den annen side vil bioenergi være et avsetningsalternativ 

for skogbruket dersom kapasiteten innenfor 

treforedlingsindustrien likevel reduseres, jf. 

nedleggelsen av Union i 2006. 

Avhengig av utviklingen i markedet for CO2-kvoter, 

vil deler av metallindustrien også kunne etterspørre 

mer fornybart karbon til sine prosesser. Det vil i så 

fall forsterke etterspørselen etter biomasse ytterligere. 

Forslaget til Bellona og andre om å bygge store varmekraftverk 

fyrt med biomasse vil kunne forsterke 

knappheten på biomasse. Vurdert ut fra dagens 

kraftmarked, vil slike kraftverk ikke ha konkurransedyktig 

betalingsvilje for tømmer. 

Av aktuelle anvendelser av biomasse til bioenergi 

er det biomassefyrte varmeanlegg som gir best ressursutnyttelse 

og som dessuten har størst betalingsvilje 

for råstoff. Gitt tilstrekkelig avsetningsmulighet 

for varme, vil kraftvarmeanlegg (10-15 MWel) også 

kunne realiseres. 

Skal man unngå uventede negative konsekvenser av 

nye støtteordninger for mer bruk av bioenergi, bør 

grundigere analyser gjennomføres i forkant. 

Sammendrag 

Behov for å redusere utslipp av klimagasser gjør biomasse 

til et stadig mer etterspurt råstoff. Hittil har 

råstoff fra skogen i hovedsak blitt utnyttet av aktører 



innenfor trevare-, treforedlings- og plateindustrien, 

men også til vedproduksjon. I fremtiden vil energiprodusenter 

(både bearbeidet biobrensel, kraft og 

varme), produsenter av biodrivstoff og aktører innen 

metallindustrien melde seg på i konkurransen om 

biomasseressursene. Veksten i eksport av råstoff til 

svenske bioenergiprodusenter viser at konkurransen 

tiltar, og at den ikke er avgrenset til norske forhold 

alene. 

Betalingsvilje 

Økte energipriser den senere tid gjør at varmeproduksjon 

basert på biomasse nå kan betale for 

råstoff (flis) på samme nivå som treforedling. 

Foreløpig kan ikke produsenter av kraft, biodrivstoff 

m.fl. betale like mye. Gitt gunstigere rammebetingelser, 

slik som for eksempel tidsbestemt avgiftsfritak 

på biodrivstoff, vil betalingsviljen kunne øke 

til et nivå som kan utfordre eksisterende brukere 

av skogråstoffet, særlig aktører innenfor plate- og 

treforedlingsindustrien. I denne sammenheng er det 

viktig å minne om at aktørene som foredler tømmer 

er gjensidig avhengige av hverandre, for eksempel 

ved at plate-, brikett- og pelletsproduksjon utnytter 

flis og spon fra sagbruk. 

Økt etterspørsel etter bioenergi reiser spørsmålet 

om det er mulig å øke høstingen av biomasse. Til 

tross for betydelig mekanisering i skogbruket de 

senere år, er kostnadsnivået fortsatt så høyt at bare 

omlag halvparten av årlig tilvekst er lønnsom å ta 

ut. I hvilken grad større betalingsvilje for biomasse 

vil kunne øke uttaket er vanskelig å beskrive fordi 

kunnskap om kostnader for meruttak er mangelfulle. 

Det er også strukturelle forhold i skogbruket som 

skaper barrierer, bl.a. det forhold at skogeiendommene 

gjennomgående er små og fordelt på et stort 

antall eiere. 

Skal avvirkningen økes, er også ledig sagbrukskapasitet 

og tilstrekkelig marked for trematerialer en 

forutsetning. Dette skyldes at sagbrukene betaler 

1,5-2 ganger så mye for en kubikkmeter tømmer 

som det treforedling gjør. For at gjennomsnittsprisen 

til skogeieren skal bli tilstrekkelig, er det derfor 

Figuren viser 

anvendelse 

av tilveksten i 

norske skoger i 

2005. Kilde: SSB 

[9] 

Side 1 av 24

nødvendig at så mye som mulig at høykvalitetsvirket 

(skurvirket) tilføres sagbrukene. 

I tillegg til tømmer, finnes også andre aktuelle 

biomasseressurser man kan nyttiggjøre bedre. Det 

finnes muligheter for å utvide energiproduksjon fra 

trebasert avfall som idag transporteres til Sverige. 

Videre finnes det hogstavfall, hage-/parkavfall og 

mulighet for å dyrke energivekster i jordbruket. 

Kunnskapen om kostnader ved å ta i bruk disse 

ressursene i en norsk sammenheng er også mangelfulle. 

En hovedårsak er at det mangler systemer og 

aktører som tilbyr dette råstoffet idag. 

Råstoffbehov og ressursutnyttelse 

Varmeproduksjon basert på vd, flis, briketter og pellets 

representerer energiformål som utnytter råstoffet 

best, samtidig som at betalingsevne for råstoff 

er høyest. En utnyttelse av energien i brenselet kan 

være opp mot 90 %. 

Med dagens energipriser vil el-produksjon i større 

kraftverk, slik bl.a. Bellona har foreslått, ikke ha 

tilstrekkelig betalingsevne for tømmer som brensel. 

Dersom slike anlegg av ulike årsaker blir bygd, vil 

brenselbehovet beslaglegge betydelige andeler av 

norsk massevirke, eller nødvendiggjøre import. Biomassebehovet 

for et anlegg på 400 MWel vil være 

på ca. 2,5 mill fm3, noe som tilsvarer ca. 25-30% av 

dagens avvirkning i Norge. Dagens biomasseuttak vil 

dermed ikke danne grunnlag for mer enn ett eller to 

slike anlegg. Utnyttelse av energi i brenselet vil være 

maks 40%. Drift av slike anlegg innebærer således 

at omlag 60% av energien i biomassen vil måtte 

avgis som varme til omgivelsene. 

Dersom man finner avsetningsmuligheter for varme, 

for eksempel i prosessindustri eller fjernvarmeanlegg, 

vil biomassebasert kraft/varmeproduksjon under 

gitte betingelser kunne være konkurransedyktig. 

Her kan energiutnyttelsen dersom elproduksjonen 

dimensjoneres etter varmebehovet, være tilsvarende 

ren varmeproduksjon basert på biobrensel, dvs. opp 

mot 90%. Men typisk ligger energiutnyttelsen lavere. 

Produksjonsteknologi for såkalt annen generasjons 

biodrivstoff, (BTL – Biomass to liquid), er i ferd med 

å bli kommersielt tilgjengelig. Dersom man tilrettelegger 

for slik produksjon i Norge, vil tømmerbehovet 

tilsvare en stor andel av norsk massevirke. 

Ved BTL-produksjon oppstår også en betydelig 

varmeproduksjon. Dersom denne ikke kan utnyttes, 

vil omlag halvparten av energiinnholdet i råstoffet 

måtte avgis til omgivelsene. Produksjon av bioetanol 

vil utnytte ca. 25% av energien. I tillegg kommer evt 

utnyttelse av varme og biprodukter. 

Deler av metallindustrien benytter trekull, kull og 

koks i sine prosesser. For å imøtekomme myndighetspålagte 

utslippskrav og/eller generere salgbare 

CO2-kvoter, er det tenkelig at aktørene kan øke 

bruken av biomasse tilsvarende 10-20% av den 

årlige norske avvirkningen. 



Økt energiproduksjon fra biomasse, til stasjonære 

formål såvel som innenfor transportbransjen, er et 

viktig element i norsk energipolitikk. For å stimulere 

vekst er det sannsynlig at myndighetene vil 

foreslå nye støtteordninger, utover de man allerede 

har. Fordi produktstrømmer basert på skogråstoff 

er såpass vevd inn i hverandre, vil nye tiltak lett 

føre til utilsiktede og uønskede konsekvenser. Mest 

dramatisk vil det være om bioenergiprodusenter får 

en vesentlig større betalingsevne for tømmer enn 

det treforedlingsaktørene har. 

Skal man unngå negative konsekvenser av nye 

tiltak, er det viktig å utføre grundige analyser i forkant. 

Hva som er negativt og hva som er positivt er 

raskt et politisk spørsmål. Når papir- og cellulosefabrikkene 

truer med nedleggelser fordi energimarkedet 

øker konkurransen om råstoff, er situasjonen analog 

med metallindustriens krav om subsidiert kraft. En 

viktig forskjell er imidlertid at endringene i biomassemarkedet 

påvirkes av myndighetene direkte, 

jf. St. meld 11 (2006-2007), mens det er elektrisitetsmarkedet 

alene som truer metallindustrien. 

Viktige ubesvarte spørsmål: 

1. 

2. 

3. 

4. 

5. 

6. 

7. 

8. 

9. 

Hva vil det koste å øke avvirkningen i norsk skogbruk, 

hvordan ser kostnadskurvene ut? 

Hvilke barrierer annet enn de kostnadsmessige, 

hindrer økt avvirkning? 

Hva skal til for å øke kapasiteten (lønnsomheten) 

innenfor sagbruksindustrien, og dermed etterspørselen 

etter skurvirke? 

Biobasert kraft- og drivstoffproduksjon vil begge 

avgi store varmemengder. Finnes det ubenyttede 

samarbeidsmuligheter mellom aktører innenfor 

energi, treforedling, annen prosessindustri som 

kan utnytte disse ressursene? 

Ved hvilke forutsetninger vil metallindustrien øke 

bruken av norsk biomasse? 

Hvilke andre naturlige biomasseressurser kan gi 

bidra til energiproduksjon, hva koster det å ta 

disse ut? 

Hva kan omlegging til produksjon av energivekster 

i landbruket bety? (Kostnader, volumer) 

Nye støtteordninger kan føre til at bioenergi kan 

bidra til å utkonkurrere norske treforedlingsaktører. 

Hvordan skal man unngå uønsket ”kanibalisering”? 

Hvordan kan bioenergisektoren utvikles slik at 

den også kan representere et viktig alternativ 

dersom deler av treforedlingsindustrien likevel 

skulle nedlegges. 

10. Hvordan vil økte råstoffpriser eventuelt utløse mer 

import, og hvordan kan man sikre at slik import 

skjer innenfor miljømessig forsvarlige rammer? 

11. 

Gitt at det bygges ut såkalte verdikjeder for CO2 

- håndtering i Norge, hvilke perspektiver vil det ha 

for bygging av biofyrt kraftproduksjon? Vil f.eks. 

kraftproduksjon basert på import av tømmer 

kunne føre med seg synergifordeler med annen 

norsk skogbasert industri? 

Side 2 av 24

1 Innledning 

I løpet av de par siste årene har det fra flere hold 

kommet innspill til å etablere storstilte anlegg for 

kraft- og kraftvarmeproduksjon, biodieselproduksjon 

basert på biomasse, m. fl. Disse, samt følgende 

utspill fra Miljøstiftelsen Bellona, er utgangspunktet 

for denne rapporten. 

Bellona, 21. august 2006: 

I dag presenterer Bellona et nytt forslag som kan 

bøte på kraftmangelen i Møre og Trøndelag. To eller 

flere storskala kraftvarmeverk basert på bioenergi, 

kan til sammen levere 480 MW effekt med en årlig 

produksjon på 3,5 TWh elektrisk kraft. 

- Et slikt kraftverk passer som hånd i Enoksens 

hanske, sier Frederic Hauge. – De kan realiseres 

raskt, fordi teknologien er velprøvd, blant annet i 

Finland, hvor Aker Kværner har konstruert et likt 

anlegg, og fordi et slikt anlegg vil kunne saksbehandles 

langt raskere enn et gasskraftverk. Jeg 

kan love at ingen miljøvernere vil klage på konsesjonsbehandlingen, 

sier Hauge. Siden bioenergi 

tar opp like mye CO2 fra atmosfæren som den 

avgir ved forbrenning, gir ikke dette netto utslipp. 

– Vi vil ikke kreve rensning fra første dag på et 

biokraftverk. Men når gasskraftverkene kommer på 

plass senere, kan bio-CO2 deponeres sammen med 

fossil-CO2. På denne måten kan vi fjerne CO2 fra 

atmosfæren. Bioenergi med CO2-fangst blir et dobbelt 

miljøtiltak – både ren kraft og netto CO2-fjerning 

på 2 millioner tonn, fremholder Hauge. 

I forbindelse med den store oljemessa ONS i 

Stavanger, inviterer Miljøstiftelsen Bellona til en 

presentasjon av framtidens energiløsninger – alle 

teknologiene som må tas i bruk for å skaffe verden 

nok energi, og samtidig redusere CO2-utslippene. 

I tillegg til kraft, produserer et slikt bioanlegg 

også store mengder damp. Dersom biokraftverk 

etableres på Tjeldbergodden og Skogn, hvor det 

senere skal bygges gasskraftverk med CO2-fangst, 

kan dampen fra bioanlegget brukes i CO2-fangst i 

gasskraftverket. Damp er nemlig en vesentlig kostnad 

i forbindelse med utskilling av CO2 fra eksos, 

forteller Hauge. 

Økte el- og oljepriser og hensynet til utslipp av klimagasser 

fra fossil energibruk, retter i økende grad 

oppmerksomhet mot bioenergi. Forslaget fra Bellona 

over, og andre lignende utspill, gjør det naturlig å 

stille spørsmål om norske biomasseressurser er store 

nok til å dekke nye formål (ny etterspørsel). NVE 

har gitt KanEnergi AS i oppdrag å vurdere fremtidig 

bruk av biomasse til energiformål sett i lys av evt. 

etablering av slike store anlegg. 



Rapporten belyser dagens bruk av biomasse i Norge, 

vurderinger av konkurranse om råstoff, konsekvenser 

av økt norsk satsing på bioenergi for andre 

næringer, import av råstoff, etc. 

De konkurranseutsatte råstoffene er råstoff fra skogen 

og biprodukter fra skogsindustrien. 

2 Biomasse anvendelser 

og potensial i Norge 

2.1 Anvendelse av biomasse 

Bruken av bioenergi i Norge har i mange år og fra 

ulike kilder vært oppgitt til å være ca. 16 TWh. I 

hht NVE [24] er også avfall inkludert i disse energileveransene. 

Det er ingen kilde som samlet kan gi 

informasjon om utviklingen for biomasse til energiformål 

i Norge. Statistikk og informasjon må samles 

fra kilder som SSB, Fjernvarmeforeningen og Norsk 

Bioenergiforening (NoBio), for deretter å settes 

sammen. SSB har dessuten inkludert spesialavfall i 

bioenergistatistikken – noe som ikke gjør oppgaven 

enklere. 

Bioenergiproduksjonen i Norge er dominert av to 

områder; 

▪ 

▪ 

Vedfyring som utgjør 6-7 TWh/år, 

Varme- og noe elproduksjon i treforedlingsindustrien, 

varmeproduksjon i sagbrukssektoren og 

varmeproduksjon i trevareindustrien på omlag 7 

TWh/år. 

De siste 2-3 TWh leveres av avfall, deponigass, annen 

biogass, etc. Fjernvarmeproduksjonen er oppgitt 

av Fjernvameforeningen [11] å være 2,7 TWh/år 

(2005) hvorav bioenergiandelen utgjør 16 % eller 

0,4 TWh/år og avfall 43 % eller 1,1 TWh/år. Denne 

er sterkt økende. 

Flis 

Ca 24 000 tonn (2005) skogsflis brukes i større 

varmesentraler slik som f.eks. på Hamar, Nannestad 

og Gardermoen. 

I de senere år har forbruket av foredlet biobrensel 

(flis, briketter og pellets) økt. I noen grad har 

brenselmarkedet begynt å konkurrere med treforedling 

om flisfraksjoner fra sagbrukene. Denne høsten 

rapporteres det bl.a. om at svenske varmeverk etterspør 

norsk flis i et omfang som skaper ny konkurranse 

bl.a. for platefabrikken på Braskereidfoss. [13] 

Side 3 av 24

Omfanget av flisbruken i mindre varmeanlegg (typisk 

50-500 kW), er en mer eller mindre ukjent størrelse. 

Ifølge statistikk fra Nobio finnes det 45 anlegg 

i Norge. I 2004 stipulerte vi antallet kjeler i denne 

størrelsesorden til 70-80 anlegg [12]. Med den vekst 

det har vært i bioenergimarkedet, er det sannsynlig 

at antall anlegg er doblet, kanskje omlag 150 anlegg 

som hver produserer i gjennomsnitt 1 GWh/år, 

dvs. 150 GWh/år. 

Figur 1. Treavfall, avlut og spesialavfall i industrien 2005 [2] 



Pellets og briketter 

Bruken av briketter er fortsatt større enn pelletsbruken, 

selv om produksjonen av de to produktene 

ligger på samme nivå, ca 40 000 tonn/år (2005). 

Noen store brukere av briketter står for mesteparten 

av brikettforbruket, eks. Biovarme AS sine anlegg i 

Oslo-området (Sogn, Haugerud, Bogerud). Mens eksporten 

av pellets, fortrinnsvis til Sverige, er omlag 

like stor som den innenlandske bruken. 

Figur 2 Salg av ulike biomasseprodukter til fjernvarme 2003-2005 [3] 

Side 4 av 24


Figur 3 Brikett- og pelletsproduksjon og -bruk i Norge 2003-2005 [3] 


Side 5 av 24

2.2 Potensial for økt anvendelse av 

biomasse i Norge 

I rapporten Grønne sertifikater og biobrensel 

[1] er bioenergiressursene i Norge 

beskrevet. Mulig ny anvendelse eller 

praktisk potensial ut over dagens bruk, er 

anslått til 22-26 TWh til en kostnad under 

20 øre/kWh. 

2.3 Kostnader og 

kostnadskomponenter 

Ressursene i tabell 1 er fordelt i kostnadsklasser 

[1] vist i tabell 2. 

Skogsressursene er betydelig større enn 

det som er angitt her. Hva som skjer mhp 

avvirkning dersom betalingsvilligheten 

for råstoffet øker utover 20 øre/kWh, 

er avhengig av flere faktorer – noe som 

behandles senere i rapporten. 

Kilder som kan komme til anvendelse og 

som hittil ikke har vært særlig synlige i 

statistikkene, er: 

▪ 

▪ 

▪ 

▪ 

Biomasse fra kantrydding (veier, jernbane, 

mm), 

Biomasse fra linjerydding, 

Biomasse fra landskapspleie / rydding 

av kulturlandskap, inkl. hageavfall, 

Akvatisk biomasse (Foreløpig ikke 

energiråstoff i praksis, men det er 

tenkbart). 

Når man diskuterer priser og kostnader 

for biomasse, er det viktig å presisere i 

hvilken form og på hvilke sted disse er 

oppgitt. 



Tabell 1 

Biomasseressurser 

utover 

dagens bruk 

uttrykt som 

praktisk 

potensial. 

Lysegrønn 

bakgrunn 

angir rene biobrensler. 

Gul 

bakgrunn angir 

forurenset 

biobrensler. 

Tabell 2 Biobrenselsressursene fordelt i kostnadsklassertil 20 øre/ 

kWh 

Figur 4 Eksempel 

på kostnadsstruktur 

for produksjon avflis 

fra fur massevirke i 

øre/kWh. 

Side 6 av 24

2.4 Markedspriser 

Prisene på pellets har vært stabile de siste to årene. 

Prisoppgangen på el og olje i 2006 reflekteres også i 

økte priser på flis og annet pelletsråstoff. 



I motsetningen til alle andre energibærere ser 

man at de svenske prisene på skogsflis har ligget 

forholdsvis stabilt. Dette til tross for at utviklingen 

for bioenergi har vært formidabel. I 2005 var bioenergiproduksjonen 

i Sverige vel 100 TWh [4]. 

Tabell 3 Priser på ulike flistyper til fjernvarme i Norge 2004-2005 [3] 

Figur 5 Priser på briketter og pellets 2003-2005 avhengig av volum [3] 

Side 7 av 24

2.5 Ny, fremtidig etterspørsel etter biomasse. 

I denne rapporten er fokus på biomasse fra 

skogbruk, først og fremst tømmer. 

I tillegg til å være råstoff for trematerialer, 

papir og varmeproduksjon, vil biomasse i 

fremtiden tenkes å bli etterspurt i forbindelse 

med 

▪ 

▪ 

▪ 

Kraft- og kraft/varmeproduksjon, 

Reduksjonsmiddel i smelteverksindustrien, 

Produksjon av biodrivstoff. 

Hvor aktuelle disse bruksområdene vil bli, 

henger nært sammen med deres evne til å 

kunne betale for biomassen i konkurranse 

med andre kjøpere. 

For å undersøke hvilke effekter som kan 

oppstå ved økt etterspørsel av biomasse fra 

skogen, er det naturlig først å se på dagens 

produksjonsmønster og bl.a. studere koblingen 

mellom aktører som utnytter tømmeret. 



Figur 6 Energipriser 

i Sverige 

1970-2004 

inkl avgifter [4] 

2.6 Skogbrukets evne/vilje til å levere biomasse 

Mens norske skoger ”legger på seg” omlag 22-24 mill m3/år, 

er uttaket (hogsten) bare 8-10 mill m3. Kilder i Norges 

Skogeierforbund mener det virkelige uttaket er større, i hovedsak 

knyttet til vedhogst som anslås å være 3-3,5 mill m3 

i tillegg. Statistisk Sentralbyrå opererer på sin side med et 

tall på 800-900 000 m3 til vedhogst pr år. Men uansett har 

ubalansen mellom tillvekst og hogst eksistert en del år. 

Ubalansen mellom vekst og uttak har resultert i en vekst i 

akkumulert biomasse. I tillegg har klimaendringer med mer 

varme og nedbør bidratt noe, man ser bl.a. at tregrensen 

går stadig høyere til fjells. 

Figur 7 Tilvekst og 

avvirkning i norske 

skoger 1987-2004 [9] 

Figur 8 Avvirkning 

industrivirke 1979- 

2005 [9] 

Side 8 av 24

Figur 9 Fylkesvis skogareal [9] 

Figur 10 Fylkesvis avvirkning 2004-2005 [9] 



Naturgitte forhold 

Ubalansen mellom tillvekst og uttak skyldes primært 

høye kostnader for å ta ut skog med vanskelig 

tilgjengelighet eller som ligger i store avstander fra 

vei, jernbane og/eller foredlingsindustri. F.eks. er 

prisene ikke høye nok til å forsvare mer avvirkning 

av skog mange steder på Vestlandet, enda tømmervolumene 

her er relativt store. 

Norges Skogeierforbund opplyser også at man i et 

10-20 års perspektiv kan ta ut langt mer tømmer 

på Vestlandet, da trær som ble plantet i årene etter 

krigen først da vil være hogstmodne [10]. 

Figurene viser at skogbruket har et tyngdepunkt på 

Østlandet, først og fremst i fylkene Hedmark, Oppland 

og Buskerud. Man ser også at hugsten, i forhold 

til skogareal, er høyere i disse fylkene enn i resten 

av landet, noe som gjenspeiler kostnadene for hogst. 

Skogeierens interesse 

Prisen på tømmer er gått ned de siste 25 år, og er 

nærmest halvert over denne perioden. Årsaken til 

at avvirkningen likevel har vært stabil, kan skyldes 

økende mekanisering med tilhørende fall i kostnader 

for hugst og utkjøring. 

I første rekke er det råstoffetterspørselen i trelastindustrien 

som bestemmer uttaket fra skogen. Det 

er fordi prisene på skurvirke er langt høyere enn 

slip- og energivirke, omlag en faktor 2-3. Men skulle 

slip-prisene være gode i en periode, samtidig med 

at skurprisene er moderate, vil det også stimulere 

hogst. 

Biomasse til energiformål består i hovedsak av 

dårligste kvalitet tømmer (gran, furu), GROT og lauvvirke. 

Som vist i det følgende, er tilgang på råstoff 

til bioenergi (biomasse) i stor grad en funksjon av 

råstofftilgangen til trelast- og celluloseindustrien. 

Figur 11 Gjennomsnittspriser 

pr 

m3 industrivirke 

1980-2005 [9] 

Side 9 av 24

For å forstå hvordan tilgang på biomasse til energiformål 

oppstår, er det formålstjenlig kort å beskrive 

hvordan uttak fra skogen skjer: 

Sluttavvirkning 

Skogskjøtselen i de siste generasjoner har ledet 

frem til det som kalles for bestandskogbruket. Et 

bestand betyr trær av samme type og årsklasse 

som vokser samlet på et avgrenset areal. Tidligere 

hogst, planting, ungskogpleie og tynning har 

ledet frem til at vi har fått slike bestander. Ulike 

bestander er kartlagt i en skogbruksplan som er 

skogeierens planleggingsverktøy for hogst. Når 

et hogstmodent bestand skal hogges, kalles det 

gjerne sluttavvirkning. Da hugges så og si alt på en 

gang, med unntak av frøtrær (mest for furuskog) 

og andre trær som settes igjen av miljøhensyn 

(biodiversitet). Når et bestand sluttavvirkes, vil en 

få tømmer i alle kvaliteter, kvaliteter som finner 

hver sine anvendelser og har som nevnt, svært ulik 

verdi. 

Tynning 

Når en ungskog når en viss alder eller antall trær pr 

arealenhet tilsier det, bør skogen tynnes. Tynning 

vil si uttak av omlag 30-50 % av et bestand (jevnt 

fordelt), slik at resten kan vokse raskere og oppnå 

god kvalitet frem til sluttavvirkning. Tynning kan i 

prinsippet forekomme 1-3 ganger pr vekstsyklus. 

Tynningshogst må skje skånsomt, slik at gjennværende 

trær ikke skades. Målt pr kubikkmeter 

er tynningshogst dyrere enn sluttavvirkning. Høye 

hogstkostnader kombinert med forholdsvis lave 

verdier på sliptømmer (lav nettoverdi), har ført til 

at mange skogeiere ikke har gjennomført tynningshogst 

over forholdsvis mange år. Dette etterslepet 

betyr at det finnes forholdsvis store mengder tynningsvirke 

på rot, som i prinsippet venter på å bli 

tatt ut, dvs. venter på et marked med tilstrekkelig 

betalingsvilje. 

Annen hogst 

Det finnes en del andre hogstformer som f.eks. 

plukkhogst (finne enkeltrær med spesiell kvalitet, 

egnethet), rydding (f.eks. i forbindelse med kraftgater) 

osv. Tradisjonell vedhogst er også et eksempel. 

Utenom til ved, hugst gjerne i privat (husholdnings-) 

regi, betyr andre hogstformer lite når 

det gjelder råstoff til industrielle formål. Dette kan 

imidlertid endre seg dersom man f.eks. får logistikksystemer 

og rammevilkår forøvrig som utløser 

mer landskapspleie, vedlikehold av kulturmark mm. 

I 2003 ble 88 % av alt tømmer tatt ut ved sluttavvirkning, 

9 % som tynningshogst, 3 % annen hogst. 

85 % av volumet ble tatt ut vha hogstmaskin. 

I 1983 ble bare 15 % av tømmervolumet tatt ut med 

maskiner. Uttak av biomasse handler med andre ord 

primært om maskinell sluttavvirkning. 



Tabell 4 Avvirket mengde og bruttoverdi 2004- 

2005 [9] 

Tabell 5 Tømmerprisliste Halden skogeierforening 

2006 

Tallene over sier sier minst to ting: 

▪ 

▪ 

Med dagens priser og sammensetning av betalingsvillighet 

hos avtakerne, vil det neppe bli 

hugget store volumer av tynningsvirke eller annet 

virke som i dag er relativt dyrt å ta ut. 

Skogsdriften er blitt sterkt mekanisert, noe som 

har redusert kostnadene for uttak. Manuell hogst, 

som er nødvendig i områder utilgjengelige for 

maskiner, vil koste mer og betinge en høyere betalingsvillighet 

enn de prisnivåene man har hatt så 

langt, jf tabellen nedenfor. 

Økt uttak forutsetter dermed etterspørsel og ledig 

kapasitet i trelastindustrien, siden denne betaler 

best. Men naturligvis også treforedlingsindustrien, 

siden begge industrier er avtakere av denne type 

hogst. 

Prislisten på tømmer til f.eks. Haldenvassdragets 

Skogeierforening 2006, viser høye priser på skurvirke, 

og forholdsvis lave priser på slipvirke. Det er 

altså i første rekke sagbruksindustrien som skaper 

interesse for hogst hos skogeierne. 

Prisene i tabellen over representerer bruttoinntekter 

for skogeieren. Nettoinntekten finnes ved å trekke 

fra hogstkostnader (omlag 80-90 kr/m3 og oppover) 

og kostnader for veibygging og –vedlikehold, planting, 

ungskogpleie, administrasjon mm. 

Det er viktig å merke seg at aktiviteten i skogbruket, 

som primært handler om sluttavvirkning, er avhengig 

av at skogeieren får tilstrekkelig høy gjennomsnittspris 

pr kubikkmeter tømmer. Det betyr for 

eksempel at slipprisene kan være forholdsvis lave 

mens skurprisene er forholdsvis høye, og omvendt. 

Side 10 av 24

Figur 12 Skjematisk fremstilling 

av sammenhengen mellom uttak 

i skogen, trelastproduksjon, treforedling 

og bioenergi 

Figur 13 Bygging av skogsveier 

1988-2005 [9] 

Investeringer i skogsbilveier har avtatt siden begynnelsen 

av 1990-tallet. Forklaringen kan kanskje ha 

sammenheng med vernehensyn (vanskeligere å få 

tillatelse), men også redusert interesse for hogst. 

Noen konklusjoner: 

▪ 

▪ 

▪ 

Det er primært på Østlandet det finnes skogsråstoff 

/biomasse til kostnader som markedet (så 

langt) har vært villig å hente ut, se fig. 9 og 10. 

Lønnsomheten for skogeierne har vært fallende 

over mange år. Med mindre man utvikler enda 

mer rasjonelle hogstteknikker er det vanskelig å 

se hvordan avvirkning kan gjøres rimeligere. Skal 

avvirkningen økes kreves derfor større betalingsvillighet. 

Økt uttak av biomasse fordrer hogst i stadig mer 

krevende terrengtyper. Det vil også fordre uttak 

av mer tynningsvirke som er mer kostnadskrevende 

pr m3 enn sluttavvirkning. 


▪ 

▪ 


Eierstrukturen i skogbruket med areal fordelt på 

mange små eiendommer danner i seg selv barrierer 

mot større uttak. 

Det er særlig betalingsvilligheten fra sagbrukene 

som påvirker avvirkningen. Skal mer biomasse 

hentes ut, tyder mye på at etterspørselen herfra 

må øke, dvs. at enten må ledig kapasitet utnyttes 

eller så må kapasiteten utvides gjennom nye 

investeringer. Samtidig må også etterspørselen 

etter massevirke være tilstede (treforedling eller 

energiformål). 

Som beskrevet over, er skogbruket avhengig av 

tilstrekkelige markeder både for skur- og slip 

kvalitet. Skal en hente ut mer fra skogen, er det i 

første rekke viktig at sagbrukene har kapasitet til å 

ta imot mer virke. Til tross for at mange sagbruk er 

blitt nedlagt de senere år, finnes det fortsatt ledig 

kapasitet [10]. Biomasse til energiformål vil primært 

konkurrere med treforedling (cellulose/papir) om 

biomasse. 

Side 11 av 24

3 Eksempler på 

biofyrte kraftverk 

For å belyse realismen knyttet til 

realisering av noe større biofyrte 

kraftverk, har vi valgt å gjøre følgende: 

▪ 

▪ 

Vise noen eksempler på biomassefyrte 

kraftverk i våre naboland. 

Kalkulere kostnader, vise 

lønnsomhet og betalingsevne for 

brensel (tømmer) for noen kraft/ 

varmeverk fyrt med biomasse. 

3.1 Kort om prinsippene for 

elproduksjon 

Den vanligste måte å produsere 

el fra biomasse er gjennom vanlig 

dampturbiner. Teknologien bygger på 

at vannet fordampes og overhetes 

i kjelen, hvoretter dampen ledes til 

innløpet av turbinen. 

Hvor mye el et anlegg kan produsere 

i forhold til varme, beskrives av den 

såkalte ”a-verdien”. Det som påvirker 

a-verdien eller elvirkningsgraden, 

er trykkforholdene inn (potensiell 

energi) og ut (hvor mye er utnyttet) 

av turbinen og om anlegget har 

et ettsteg- eller flerstegsturbin. Jo 

flere steg turbinen har, jo høyere blir 

a-verdien. 

Dersom kraftverket også skal levere 

damp med f. eks. 4 eller 16 bar, vil 

ikke all høytemperaturenergi kunne 

utnyttes til elproduksjon og a-verdien 

vil dermed reduseres. Alternativt 

kan dampen ekspanderes maksimalt 

slik at dampen kondenserer. Dermed 

vil man kunne oppnå en elvirkningsgrad 

på ca. 40-45%. Samtidig får 

vannet så lav temperatur at dette 

gir begrensninger mhp. anvendelse 

for denne energien, dvs. 55-60% av 

energien i biomassen går tapt. 

Typisk småskala kogenanlegg på 

1-20 MW opererer med lavere trykk 

enn de store anleggene. Disse 

anleggene har dessuten en høyere 

spesifikk investering og har en elvirkningsgrad 

fra 10 til opp mot 30 %. 

Store anlegg er derfor mer effektive. 



Figur 14 Prinsippene for kraft-varmeproduksjon [18] 

Side 12 av 24

3.2 Alholmens Kraft 240 MWel, Finland 

Kraftverket er ifølge Alholmens Kraft det største 

biomassefyrte kraftverk i verden. Etter ca. 3 års 

byggetid, startet den kommersielle driften i januar 

2002. 

Kraftverket kan driftes som ren kondenskraftverk 

med en effekt på 240 MWel. 

Alternativt kan anlegget produsere ca. 210 MWel, 

100 MW prosessdamp og 60 MW fjernvarme som 

leveres til abonnenter i Jakobstad. 

Kjelen har en termisk effekt på 550 MW og ble levert 

av Kværner Pulping Oy. Kjelen leverer 194 kg/s 

damp ved 164 bar og 545 °C, noe som er meget 

høye verdier for anlegg fyrt med biomasse. Anlegget 

er beregnet for fleksibel bruk av brensel, typisk sammensetning 

er 45 % trebasert biomasse, 45 % torv 

og 10 % kull. 

Ved maksimal effekt forbruker anlegget per time ca. 

800 m3 biomasse og 110 m3 kull. 

I 2004 produserte anlegget 1,7 TWh el, 0,17 TWh 

prosessdamp og 0,12 TWh fjernvarme. Til produksjonen 

ble det da totalt brukt 4,79 TWh brensel. Av 

dette var 1,34 TWh (27,9 %) biobrensel, 1,97 TWh 

(41,1 %) torv, 1,37 (28,5 %) kull, 0,11 TWh (2,2%) 

papiravfall og 15,6 GWh (0,3 %) olje. 

Totalvirkningsgraden var dermed i 2004 på 41,5 %, 

mens elvirkningsgraden var på 35,5 %. 

Investering: 1275 mill kr (170 mill €). 



Figur 15 Elvirkningsgrad 

a-verdi typiske 

anlegg [19] 

Tallene viser at andelen kull er høyere enn det som 

opprinnelig var planlagt. Vi er ikke kjent med om 

dette skyldes økonomiske eller tekniske grunner. I 

2005 var andel kull redusert til ca. 22 %. Ved optimal 

utnyttelse av spillvarme kunne totalvirkningsgrad 

økes til ca. 60-65%. [20] 

Figur 16 Aholmens Kraft, Finland 

Side 13 av 24

3.3 Jämtkraft 45 MWel, 110 MWth, Östersund, Sverige 

Investering: 420 mill. kr (56 mill €) 

Oppstart: Desember 2002 

Produksjon: 

Fjernvarme: 500 GWh (80 % av behov i Östersund) 

El: 200 GWh (20 % av behov i Östersund) 

Leverandører: Foster Wheeler, Siemens, BMH Wood 

Technology 

Brensel: 85% flis, sagspon, bark, grot, 15% torv 

85% brensel innenfor en radius på 150 km 

18 kg/s ved full last (50 lastebiler pr. dag) 

45-50 % fuktighet 

3.4 Lextorp kraftvarmeverk Trollhättan 3,5 MWel, 

17 MWth 

Wärtsilä Biopower Oy har levert det biomassefyrte kraftvarmeverk 

til Trollhättan Energi AB. Anlegget produserer 

3,5 MW el og 17 MW varme. Kraftverket leverer ca. 30 % 

av Trollhättens behov for fjernvarme. Som brensel brukes 

skogsflis og sagflis. Brenselet kan ha en fuktighet opp til 

60%. Innfyrt effekt er på 20 MW. Kjelen produserer damp 

med en trykk på 51 bar og temperatur på 485 °C. Ved første 

øyekast ser det ”urealistisk” ut at kjelen produserer mer energi 

enn man fyrer med. Hemmeligheten er at det er installert 

røkgasskondensering som ta ut 4 MW fra røykgassen. 

Oppstart: April 2006 

Byggetid: Ca. 12 måneder 

Investering: 108 mill. kr 

Brenselforbruk: 26 m3/h 

3.5 Tranås Energi kraftvarmeverk 1,8 MWel 10,4 MWth 

Tranås Energi AB eies til 100 % av Tranås kummune i Sverige. 

Selskapet har 35 ansatte og distribuerer og selger el, 

fjernvarme og andre energiløsninger. Omsetningen i 2005 

var på 150 mill SEK. Det ble solgt ca. 175 GWh el til 11 000 

kunder og 125 GWh varme til 850 fjernvarmekunder. I 2005 

produserte anlegget ca. 9 GWh el og 50 % av varmebehov 

for fjernvarmenett. 98 % av brenselet var ulike former for 

biomasse (flis, sagspon, bark). Daglig forbuk er på 450 m3 

biobrensel. Lagringskapasiteten ved anlegget er på 2900 

m3. De viktigste nøkkeltall er: 

Oppstart: 2002 

Kraftverk: Dampkjel 350 °C, 16 bar, 

dampturbin:1,8 MWel 

Brensel: Bark, flis, sagflis 

Effekt varme: 10,4 MWth 

Effekt el: 1,8 MWel 

Investering: 48 mill kr (6,4 mill €) 



Figur 17 Jämtkraft 45 MWel kraftvarmeverk 

[21] 

Figure 18 Trollhättan 3,5 MWel kraftvarmeverk 

[22] 

Side 14 av 24

4 Store biofyrte kraftverk vs. 

kraftvarmeverk 

4.1 Kostnads- og lønnshetsvurderinger 

Et kraftverk på størrelse med Alholmens Kraft sitt 

anlegg i Finland, ville kunne produsere ca. 2 TWhel. 

I praksis er det ytterst få steder i Norge som kan 

utnytte store deler av spillvarmen fra et slikt anlegg. 

Det må regnes med at mer enn 50 % av energien i 

biomassen vil gå tapt. Dette har også konsekvenser 

for produksjonskostnader for el og dermed konkurranseevnen 

i forhold til andre energiteknologier. 

For å illustrere dette, er det gjennomført en beregning 

av betalingsevne for biobrenselet for følgende 

kraftverkskonsepter. 

a) Biokraftverk med 400 MWel 

b) Kogenanlegg med 45 MWel 

c) Kogenanlegg med 15 MWel 

Betalingsevne for brenselet er beregnet for ulike el- 

og varmepriser. Det er valgt følgende kombinasjoner 

av priser på el og varme: 

Lønnsomheten av kogenanlegg påvirkes i stor grad 

av kapasitetsutnyttelsen og i hvilken grad man får 

solgt både el og varme til gode priser. I det følgende 

er kapasitetsutnyttelsen uttrykt som brukstid (dvs. 

antall fullasttimer) . Det er derfor gjennomført 

beregninger for en årlig brukstid på 8000, 6000 og 

4000 timer. Det er forutsatt at kogenanleggene er 

varmestyrte, dvs. at det ikke produseres el dersom 

det ikke er avsetting for varmen. I praksis vil det 

være mange kombinasjonsmuligheter mht. drift av 

anlegget. 

Spesifikk investering for biokraftverket er basert på 

tall fra Alholmens kraft sitt anlegg i Finland, mens 

tall for kraftvarmeverkene er fra Jämtkraft og Trollhättan 

sine anlegg - beskrevet i kap. 3. Det er lagt 

til grunn 7% kalkulasjonsrente og 20 års økonomisk 

levetid. 

Fordelene med et stort biokraftverk er betydelig 

høyere elvirkningsgrad og vesentlig lavere spesifikke 

investeringskostnader. Ulempen er lavere totalvirkningsgrad 

som følge av at spillvarmen ikke kan 

utnyttes. 



Med unntak av scenarioet for 15 MWel, brukstid 

4000 timer og elpris på hhv. 30 og 40 øre/kWh, er 

betalingsevnen for biomasse for et stort 400 MWel 

biokraftverk betydelig lavere enn for kogenanleggene. 

Største utfordring for kogenanleggene vil i 

praksis være å finne avsetning for produsert varme 

slik at driftstiden for kraftvarmeverket blir større enn 

4000 timer per år. Spisslasten kan dekkes ved hjelp 

av et flisfyringsanlegg som i Tranås eller ved olje eller 

el som er vanlig i varmeanlegg. 

For fjernvarmenett regnes det ofte med ca. 2000 

fullasttimer per år. For å sikre tilstrekkelig brukstid 

for et kraftvarmeverk, bør derfor termisk effekt ikke 

være større enn ca. 20-25 % av fjernvarmenettet 

sitt maksimale effekt. I Norge er det ikke mange 

fjernvarmenett som har tilstrekelig kapasitet til å 

kunne avsette de varmemengder som disse anleggene 

kan produsere. 

På den ene siden øker de spesifikke kostnader både 

mht. investering og drift med avtagende størrelse av 

anlegget, men på den andre siden blir det vanskeligere 

å finne avsetning for varmen dersom størrelsen 

øker. Utenfor kraftkrevende industri er det få, 

kanskje ingen, kjeler i Norge i størrelsesorden > 100 

MW. De fleste anlegg man derfor kan forestille seg 

er i størrelsesorden med Trollhätten, dvs. opptil ca. 

20 MW innfyrt effekt og ca. 3,5 MWel. Som tallene 

fra Trollhättan viser, var investeringen på 108 mill. 

kr. dvs. en spesifikk investering på ca. 31.000 kr/ 

kWel. For et anlegg med 45 MWel, er spesifikk investering 

allerede redusert til under 10.000 kr/kWel. 

Dette betyr at det er lite lønnsomt med utbygging av 

biokraft i Norge. Dette gjelder også dersom man tar 

hensyn til planlagt ”feed inn”-påslag på 10 øre/kWh 

for biokraft. Svenskene har som kjent el-sertifikater 

som gir omlag 20 øre/kWh i tilskudd (pr. des. 2006). 

4.2 Plassering av eventuelle kraftvarmeverk 

Sett fra et råstoffperspektiv og ønsket om å øke 

uttak av biomasse fra skogbruket, vil satsning på 

kraftvarmeanlegg i kombinasjon med nyinvesteringer 

i sagbruk eller andre varmeforbrukere nord på 

Østlandet kunne være hensiktsmessig. Her finnes 

overføringslinjer til Midt-Norge, og relativt korte 

transportavstander vil gjøre virke i denne regionen 

mer lønnsomt å hente ut. Varmen kan utnyttes til 

tørkeprosesser for trelast og produksjon av biobrensel. 

I tillegg vil det være ønskelig å opparbeide et 

varmemarked lokalt (by, tettsted, annet). Om det 

er finnes vilje til slike nyinvesteringer er et annet 

spørsmål, jf. konsolideringen som har skjedd innenfor 

sagbruksindustrien i senere år. 

Side 15 av 24

Figur 19 Betalingsevne 

for brensel 

for ulike kraftverk 

400 MWel og ulike 

størrelser kraftvarmeverk 

(CHP) 

som funksjon av 

fullasttimer og ulike 

kombionasjoner av 

el-/varmeverdier 

Knytter man kraft/varmeproduksjon til fjernvarmenettet 

i Oslo, eller andre ”varmesluk” i dette området, 

kan ressursutnyttelse og inntekter fra varmesalg 

bli gunstig. Men dette alternativet fordrer igjen lang 

transport av biomasse. 

I media har det vært diskutert å legge biofyrte 

kraftverk til gassterminalene på Vestlandet, evt til 

Norske Skog sitt anlegg på Skogn (bildet). I disse 

tilfellene kunne varmeproduksjonen utnyttes i noen 

grad, samtidig som at CO2-produksjonen kunne 

føres inn i en mulig verdikjede sammen med CO2 fra 

nye gasskraftverk. En utfordring ved en slik plassering 

er imidlertid lang transport av tømmer, alternativt 

stort importbehov. 



Side 16 av 24


Figur 20 Overføringslinjer el i Norden [8]. Røde ringer markerer mulige områder for plasseringer 

av kraftvarmeverk 


Side 17 av 24

5 Etterspørselen etter norsk 

biomasse. 

5.1 Betalingsvillighet for biomasse til 

varmeproduksjon 

Analyse av betalingsvillighet for biomasse blant aktører 

i energimarkedet, kan gi en viktig pekepinn på 

hvordan konkurranseforholdene vil utvikle seg fremover. 

Hvordan biomasse brukes som brensel varierer 

imidlertid endel i forhold til energianleggenes 

størrrelse, egenskaper og typer energileveranser. 

Biomasse til energiformål finnes i en rekke ulike 

kvaliteter, bl.a. vurdert ut fra fuktinnhold. Kvalitetsforskjellene 

gjør det noen ganger vanskelig å 

sammenligne priser. F.eks. er det ikke helt korrekt 

å sammenligne betalingsvillighet for tørr flis med 

betalingsvilje for fuktig flis slik som i eksemplet med 

gårdsanlegg nedenfor, fordi de to brenselkvalitetene 

krever ulike anleggsløsninger med ulike investeringskostnader. 

Ved angivelse av tømmerpriser er det 

også viktig å presisere hva prisen referer seg til,- er 

det tømmer levert langs vei i skogen, eller levert 

sluttbruker? Til tross for at det finnes kvalitetsforskjeller, 

har vi satt opp noen ulike brukergrupper for 

å vise spennet i betalingsvilje: 

▪ 

▪ 

▪ 

▪ 

Fjernvarmeanlegg 

Flisfyrte nærvarmeanlegg (typisk 200-500 kW) 

Kraft/varmeanlegg 15-45 MWel 

Biobasert kraftanlegg 400 MWel 



Fjernvarmeanlegg 

I slike anlegg konkurrerer biomassen nærmest 1:1 

med alternativene el og olje. I visse regioner finnes 

det allerede flismarkeder med relativt oversiktlige 

prisforhold. I årene 2004 og 2005 lå prisnivået på 

skogsflis til slike brukere på 16-18 øre/kWh (500- 

540 kr/tonn, fuktighet 37-38 %) [3]. 

I følge statistikk fra Norsk Bioenergiforening (NoBio), 

ble skogsflis i 2005 omsatt for en gjennomsnittspris 

på 16,2 øre/kWh [3]. Dette tilsvarer en tømmerpris 

på ca 320 kr/m3. 

Flisfyrte nærvarmeanlegg 

Her varierer utnyttelsesgrad på anleggene forholdsvis 

mye. Der kapitalutnyttelsen er høy og distribusjonsanlegget 

for varme lite, dvs. billig, kan 

man betale relativ godt for flis. Har man derimot få 

fullasttimer over året og fordeler varme gjennom 

kostbart rørnett, blir betalingsvilje for flis lav. I prosjekter 

KanEnergi AS har vært involvert i, varierer 

betalingsviljen forholdsvis mye i takt med pris på 

alternativene olje og el. Typisk intervall for betalingsvilje 

for tørr flis ligger i området 800-1200 kr/tonn. I 

den grad man kan regne om til betalingsvilje for slipvirke 

(kun justert for fuktighet), tilsvarer det omlag 

300- 500 kr/m3. 

Figuren nedenfor er representativ for prosjekter vi 

tidligere har analysert. Flisverdi tilsvarer betalingsvillighet 

for flis levert fyringsanlegget. I dette tilfellet 

illustreres et anlegg på 250 kW, og årlige energileveranser 

på 0,75 GWh (blå søyler) og 1 GWh (røde 

søyler). 

Figur 21 Betalingsvilje 

/ flisverdi for 

ulike elpriser 

ved ulike leverte 

energimengder 

Side 18 av 24

5.2 Betalingsvillighet for biomasse til 

el-produksjon 

Kraft/varmeanlegg 15 MWel og 45 MWel 

Med utgangspunkt i resultatene fra avsnitt 4.4, 

har vi studert lønnsomhet for to anleggsstørrelser, 

15 MWel og 45 MWel. Betalingsviljen for 

tømmer avhenger av verdien av produktene 

kraft+varme, og hvor mye energi som leveres, 

dvs. driftstid. 45 MW anlegget har jevnt over 

en noe bedre betalingsevne fordi el-virkningsgraden 

her er bedre enn på 15 MW anlegget. 

Legger man til grunn avkastningskrav på 7 

% / 20 år, ser det ut til at betalingevnen kan 

ligge i området 200-500 kr/m3, levert fyrhus. 

Lønnsomheten er svært følsom for endringer 

i økonomiske forutsetninger, særlig når det 

gjelder verdien på levert varme. 

Biobasert kraftanlegg 400 MWel 

Biomassebehovet for et 400 MWel vil være på 

ca. 2,5 mill fm3, noe som tilsvarer ca. 25- 

30% av dagens avvirkning i Norge. Transport 

av biomasse er dyrere enn transport av andre 

energibærere. Et slikt anlegg bør derfor bygges 

i områder med store og prisgunstige biomasseressurser, 

gjerne med tilgang til dypvannskai. 

Som brensel er kull så langt billigere enn 

biomasse. Importprisen på kull ved slutten av 

2005, var på ca. 65 €/tonn (520 kr/tonn). Med 

en brennverdi på 7,7 kWh/kg tilsvarer dette ca. 

6,7 øre/kWh. Produksjonskostnad for kullkraft 

i Tyskland angis til å være på 25-30 øre/kWh 

(3-3,5 ct/kWh) [23]. For at et rent biokraftverk 

skal være konkurransedyktig, må derfor betalingsvilligheten 

for biokraft være veldig høy, eller 

så må biobrenselet være tilsvarende billig. 

Noen konklusjoner 

▪ 

▪ 

Mindre varmeanlegg ser ut til å ha best betalingsevne 

for biomasse til energiproduksjon. 

I neste omgang kommer større nærvarmeanlegg 

og fjernvarme. 

El-produksjon basert på biomasse vil neppe 

ha betalingsevne for tømmer som er større 

enn det tradisjonelle avtakere har, dvs. sagbruk 

og treforelding. Et unntak må eventuelt 

være kraft/varmeverk som finner gunstig 

avsetningsmuligheter for forholdsvis store 

mengder varme. 



Figur 22 Betalingsevne for brensel for anlegg på 

hhv. 15 og 45 MWel. 

Figur 23 Betalingsevne for biomasse for biomassekraftverk 

400 MWel 

Side 19 av 24

5.3 Betalingsvillighet for biomasse 

drivstoffproduksjon 

I fremtiden vil tømmer kunne være aktuelt råstoff 

for produksjon av syntetisk diesel. Teknologi for slik 

produksjon er imidlertid ikke kommersielt tilgjengelig 

enda, men ventes å kunne bli det i løpet av noen år. 

Et større demonstrasjonsanlegg i Tyskland vil bli satt 

i drift i løpet av 2007. 

Fra prosjektarbeid KanEnergi tidligere har utført, vil 

produksjon av syntetisk biodiesel kunne skje ut fra 

kostnadsmessige forutsetninger gitt i tabellen. 

Produksjonskostnadene både for syntetisk og vanlig 

planteoljebasert biodiesel er langt høyere enn kostnadene 

for fossilt baserte drivstoff, omlag med en 

faktor 2-3. Det betyr at biodrivstoff må inn i markedet 

enten gjennom myndighetskrav om anvendelse, 

f.eks. krav til innblanding, eller fortsatt avgiftsfritak. 

Norske myndigheter (Bondevik II regjeringen) har 

hatt som mål at biodrivstoff som andel av totalforbruket 

skal utgjøre 2% i 2007 og 4% i 2010. I 

regjeringens Soria Moria erklæring heter det at man 

vil ”igangsette et introduksjonsprogram forbruk av 

biodrivstoff i tråd med EU-direktiv 2003/30/EF”, 

hvilket innebærer 2% biodrivstoff 2004, og 5,75% i 

2010. Den korte tidshorisonten, og fravær av kommersielt 

tilgjengelig teknologi, innebærer at målet 

i praksis vil måtte oppnås gjennom bruk av etanol 

eller biodiesel fra planteoljer. 

I andre europeiske land finnes lignende målsettinger 

for bruk av biodrivstoff. Veksten i etterspørrsel etter 

biodrivstoff vil kunne utløse produksjon av slikt 

drivstoff basert på tømmer, også i Norge. En viktig 

forutsetning for slike satsninger vil være signaler om 

stabile og langsiktige rammevilkår fra myndighetene. 



Slik produksjon vil i såfall innebære store endringer 

for den industri som bearbeider tømmer; for å dekke 

10 % av dieselforbruket i Norge (omlag 2 mill tonn i 

2005) vil det kreves 2 mill m3 tømmer, dvs. 

20-25 % av gjennomsnittlig årlig avvirkning. 

Konklusjon 

Drivstoffproduksjon basert på trevirke vil kunne 

skape etterspørsel etter store andeler av norsk 

skogsvirke, men dette vil i så fall kun skje som følge 

av tilrettelagte rammevilkår knyttet til innblandingskrav 

og/eller avgiftsfritak. 

5.4 Betalingsvillighet for biomasse fra 

metallindustri 

Tabell 7 Nøkkeltall for produksjon av syntetisk biodiesel [14] 

I Norge fremstilles metaller, bl.a. silisiummetall og 

ferrosilisium i elektrolyseprosesser der det tilføres 

karbon i ulike former. Karbonet er nødvendig for å 

frigjøre oksygen fra kvarts (silisumoksydet). 

Mest vanlig er kull, koks og trekull, og idag brukes 

omlag 1 mill tonn (tonn C, dvs. rent karbon). Idag 

benyttes 60 000 tonn C fra biomasse, et tall som i 

prinsippet kan heves til 200 000 tonn C. 500 000 

tonn trevirke gir 140 000 tonn C. [25] 

Mye av det fornybare karbonet som brukes er importert 

trekull. Flis brukes også i prosessene, men 

industrien selv (Fesil) peker på høye fliskostnader 

som barriere mot ytterligere bruk. Selskapet Norsk 

Biobrensel, deleid av bl.a. AT Skog, har nylig inngått 

en avtale om leveranser av treflis til Elkems nye 

industrisatsning i Kristiansand, der det skal fremstilles 

silisium med et kvalitetsnivå egnet for solcelleproduksjon. 

Leveransene av furuflis, som skal starte 

opp i midten av 2007, kan tjene som eksempel på 

nye former for etterspørsel etter biomasse [15]. 

Side 20 av 24

Sannsynligvis er det fullt mulig å øke bruken av 

biomasse i smelteverksindustrien. Kostnadsøkningen 

dette eventuelt vil påføre industrien, vil kunne bli 

kompensert av redusert behov for kjøp av CO2kvoter, 

kanskje også salg av CO2-kvoter. Dersom 

dette skjer, vil behovet for biomasse i prinsippet bli 

betydelig, UMB på Ås har anslått tall tilsvarende 10 

TWh [16]. Hvilke betalingsvilje dette innebærer er 

imidlertid uklart. 

5.5 Muligheter ved import av tømmer? 

I alt ble det hogd 9,1 millioner kubikkmeter virke 

for salg i 2005. Av det var 8,3 millioner kubikkmeter 

tømmer til industrien og 0,8 millioner kubikkmeter 

ved til brensel (SSB). Sagbruk- og trevareindustrien 

kjøpte 54 prosent av tømmeret, 34 prosent gikk til 

tremasse- og celluloseindustrien, mens 6 prosent av 

virket ble eksportert [2]. Om eksport av flis fra norske 

sagbruk er inkludert i dette tallet, er uvisst. 

Innen treforedling står Norske Skog AS for en vesentlig 

del av omsetningen for slipvirke. Bedriften 

importerer i varierende grad iht. tilgang og pris for 

norsk råstoff. For tiden er importen relativt liten, 

noe som gjenspeiler stor internasjonal etterspørsel 

og relativt høye priser. Dette gjelder også import 

fra Baltikum og Nordvest Russland. Norske Skog 

på Skogn og i Halden kjøper tømmer fra hele sitt 

nærområde, som også inkluderer Sverige. Importen 

av dette ”kortreiste” volumet har imidlertid andre 

drivkrefter bak seg enn f.eks. import med skip fra 

Russland og Brasil, der lav pris på tømmer gjør lang 

transport økonomisk forsvarlig. 

Nærhet til kai 

Beliggenheten til forbrukerne av tømmer påvirker 

importmulighetene. Skal tømmerimport av noe størrelsesorden 

være lønnsomt, er tilgang på kaiområder 

nær forbruksstedet næmest en forutsetning. Med 

noen unntak, bl.a. Follum (Hønefoss) ligger norske 

papir- og cellulosevirksomheter ved, eller nær kaianlegg 

store nok til å ta inn større fartøy. Omlastingskostnadene 

f.eks. fra skip til lastebil eller jernbane 

vil gjøre at importvirke blir for dyrt. 

Nye biobaserte kraftanlegg kan tenkes plassert 

slik at det vil være mulig også for disse å utnytte 

fremtidig infrastruktur for CO2 -håndtering (såkalt 

verdikjede for CO2). De vil da fortrinnsvis måtte bli 

bygget side om side med gasskraftverk for eksempel 

på Kårstø, Mongstad eller Tjeldbergodden. Med en 

slik plassering vil import av råstoff være aktuelt fordi 

transportkostnader for norsk tømmer fra innlandet 

vil bli relativt høye. Men samtidig vil en slik beliggenhet 

også bidra til å styrke konkurranseevnen 

til tømmer fra Vestlandet. Som nevnt i kap. 2.6, vil 

tilgangen på tømmer herfra øke i fremtiden. 



Miljøhensyn 

Endel av importen skjer fra Sverige, bl.a. til papirfabrikkene 

på Skogn og i Halden. Svensk tømmer 

hugges i praksis etter mange av de samme 

miljømessige standarder som det norske, dvs. 

uttaket skjer på en måte som er forenlig med hensynet 

til biologisk mangfold, nøkkelbiotoper, kulturminner, 

mm (dvs. prinsipper nedfelt i ”Levende Skog 

standard for et bærekraftig norsk skogbruk”). Slike 

hensyn tas bl.a. fordi papirmarkedet i Europa krever 

at råstoffet (tømmeret) er miljøsertifisert. 

Risikoen for at tømmer ikke er hugget på miljømessig 

forsvarlig / bærekraftig måte blir større når 

avstandene øker. Tømmer fra Nordvest Russland og 

Baltikum er i noen tilfeller hentet ut med metoder i 

strid med våre egne standarder, f.eks. ved snauhogst 

av store flater og med uttransportering som etterlater 

store sår i terrenget [10]. 

Greenpeace har rapportert om utstrakt ulovlig hogst 

i russiske Karelen, en hogst som er i strid med 

både skogs- og miljølovgivningen. I følge Greenpeace, 

transporteres tømmeret over til Finland hvor 

industrigigantene UPM og Stora Enso tar seg av 

videreforedlingen [17]. Vi nevner dette fordi man 

ved import vil møte utfordringer med å dokumentere 

i hvilken grad råstoff er skaffet tilveie i henhold til 

miljømessig bærekraftige prinsipper. 

Side 21 av 24

6 Industrielle konsekvenser av 

økte bioenergianvendelser 

Skogbruk og skogindustri (sagbruk og treforedling) 

er en viktig næring for Norge. I 2005 var omsetningen 

i skogindustrien i Norge på til sammen 40 

milliarder kroner, det tilsvarer nesten 7 prosent av 

omsetningen i norsk industri. Svært mange av disse 

arbeidsplassene finner vi ute i distriktene. 

Skogindustrien i Norge deles gjerne i to: Trelastindustrien 

som lager produkter basert på heltre, og 

treforedlingsindustrien som defibrerer trevirke ved 

oppmaling eller koking: 

▪ 

▪ 

Trelastindustrien omfatter først og fremst sagbruk 

og høvlerier. Disse foredler skogbrukets produkter, 

og leverer råvarer til bygg- og trevarefabrikker og 

innrednings- og møbelindustrien. De leverer også 

biprodukter (flis) videre til treforedlingsindustrien. 

Trelastindustrien sysselsetter over 20 000 mennesker 

i Norge. 

Treforedlingsindustrien kan deles inn i masse- 

og celluloseindustrien, som lager råstoffet for 

papp- og papirindustrien. Omlag 6 000 mennesker 

er sysselsatt i treforedlingsindustrien. Treforedlingsindustrien 

hadde i 2004 et tømmerforbruk 

på 7,1 millioner kubikkmeter. Ca 3,2 millioner 

kubikkmeter av dette ble importert. 

Norsk papir og celluloseindustri har opplevd 

nedleggelser og omlegginger de siste tiår. Nedleggingen 

av Union i Skien sommeren 2006 var en stor 

industripolitisk hendelse, forklart med Norske Skogs 

behov for markedstilpasning på produktsiden. De 

årlig 600 000 m3 tømmer Union brukte i produksjonen, 

er absorbert av andre bl.a. av Follum på 

Hønefoss og Sødra Cell på Tofte. 

I årenes løp har en lang rekke mindre sagbruk blitt 

nedlagt, og delvis erstattet med færre bruk med 

større produksjonskapasitet. Det er også lang færre, 

men større aktører på eiersiden, f.eks. Bergene Holm 

som for en tid tilbake fusjonerte med trelastvirksom- 



hetene til Treschow Fritzøe, Løvenskiold Vækerø og 

Emil Fjeld. 

Dersom etterspørslen etter biomasse fra til energiproduksjon 

øker i tiden fremover, er det viktig både 

for skogeiere, foredlingsindustri og myndigheter å 

analysere konsekvenser ut fra følgende perspektiver: 

▪ 

▪ 

▪ 

▪ 

Langsiktighet. Særlig treforedling, men også 

sagbrukene har, pga. store investeringsbehov, ønske 

om langsiktige og stabile markedsforutsetninger 

for sine virksomheter. Dette innbefatter også 

myndighetenes rammevilkår. 

Ledig kapasitet. Økt biomasseuttak vil kreve 

større avtak innenfor trelastindustrien. Det finnes 

idag ledig kapasitet her, slik at en viss økning bør 

være mulig. Stor aktivitet i bygg- og anleggsindustrien 

skaper for tiden høy etterspørsel etter 

trelast. I europeisk målsetokk er norsk trelastproduksjon 

forholdsvis liten, og gitt konkurransedyktige 

produksjonskostnader er eksport en 

mulighet for å avsette økte volumer. Siden det for 

tiden er forholdsvis liten tømmerimport, vil økt 

hogst kunne føre til overskudd av slipvirke, hvilket 

igjen kan føre til et tilhørende prisfall. Denne 

situasjonen kan imidlertid skape muligheter for 

bioenergiaktørene. 

Transport er et vesentlig kostnadselement for 

tømmer. Skal en ha ut mer tømmer, dvs. det som 

ikke lønner seg å hugge med dagens markedsforhold, 

er det naturlig å vurdere områdene nord 

på Østlandet. Siden disse har lang transportvei 

delvis til sagbruk, men mest til papir og cellulosefabrikkene 

nær Oslofjorden, vil det være ønskelig 

med mer bearbeiding nord på Østlandet. Slik 

bearbeiding kan f.eks. tenkes å være store sagbruk, 

egnet til kraft/varmeproduksjon. 

Plateproduksjon. For mange sagbruk er Forestias 

platefabrikk på Braskereidfoss (over), men 

også på Kvam (Gudbransdalen) og Grubhei (Mo 

i Rana), viktige avtakere for ulike fliskvaliteter. 

Tradisjonelt har platefabrikken kunnet ta store 

volum, men til priser som sagbrukene opplever 

som lave. I den senere tid har alternative flismarkeder 

dukket opp blant bioenergiaktører, også 

i Sverige. Økt bioenergiproduksjon basert på 

Side 22 av 24

▪ 

▪ 

▪ 

▪ 

sagflis, kutterspon osv. kan føre til prisoppgang 

som er ønskelig sett med sagbrukenes øyne. En 

slik utvikling vil imidlertid kunne true landets 

plateproduksjon, som gjennomgående har slitt 

økonomisk. 

Best betalingsvilje. Til energiformål har tradisjonell 

bruk, det vil si ved, flis, briketter og pellets 

fortsatt best betalingsvilje for biomasse. Samtidig 

har slik anvendelse langt bedre energiutnyttelse 

enn det man i praksis vil kunne få til innenfor 

kraft- og drivstoffproduksjon. I et økonomi- /ressursperspektiv 

er det mye som taler for at det er 

innenfor disse områdene bioenergiproduksjon vil 

komme raskest. 

Kraft og drivstoff. Kraftproduksjon og fremstilling 

av biodrivstoff vil kunne etterspørre biomasse 

som volummessig vil kunne bli (minst) like store 

avtakere som dagens trelast- og treforedlingsaktører. 

I tillegg til dette kommer mulig etterspørsel 

til metallindustrien. Satsning på disse nye feltene, 

f.eks. gjennom el-subsidier (jf nye innmatingstariffer), 

krav om utslippskvoter i prosessindustrien, 

eller krav om innblanding av biodrivstoff i transportsektoren, 

kan lett føre til negative konsekvenser 

for eksisterende biomassbrukere, og/eller 

skape et betydelig importbehov. Man bør derfor 

studere effekter av endrede rammevilkår nøye i 

forkant. 

Metallindustriens behov. Det er sannsynlig at 

smelteverksindustrien vil kunne substituere kull 

og koks med ulike typer biomasse til sine prosesser. 

Om det vil skje, henger nøye sammen med 

omfanget av klimagassreduksjoner denne industrien 

vil bli pålagt å gjennomføre, og prisnivået i det 

internasjonale CO2-markedet. Blir det lønnsomt 

å benytte fornybart karbon (biomasse), vil det 

kunne oppstå en relativt stor etterspørsel her. 

Import av tømmer. Norsk tømmer og avledede 

produkter konkurrerer i internasjonale markeder. 

Det betyr at dersom etterspørelen etter tømmer i 

Norge stimuleres av høyere priser, f.eks. som konsekvens 

av satsning på annen generasjons biodrivstoffproduksjon, 

vil tømmerimport straks øke 

og dermed bidra til å dempe en mulig prisvekst. 

Dermed er det ikke sikkert at markedet vil kunne 

utløse økt biomassproduksjon i Norge alene. 



Side 23 av 24

REFERANSER 



[1] KanEnergi AS, Grønne sertifikater og biobrensel. Rapport for NVE 

2004. 

[2] SSB Industristatistikk http://www.ssb.no/emner/10/07/indenergi/ 

[3] Bioenergi markedsrapport 2003-2005 Norsk bioenergiforenign 

NoBio 

[4] Energiläget 2005 Statens Energimyndighet Sverige www.stem.se 

[5] SNS Förlag, ”Brännhett om svensk skog, en studie om råvarukonkurrensens 

ekonomi”, ISBN 91-7150-952-6 

[6] NLH, T. F. Bolkesjø, ”Modeling supply, demand and trade in the 

Norwegian forest sector”, ISBN 82-575-0594-3 

[7] NVE Energistatus 2005 (www.nve.no) 

[8] Statnetts hjemmesider www.statnett.no 

[9] Div statistikk www.ssb.no 

[10] Personlige meddelelser Bjørn Håvard Evjen, Norges Skogeierforbund 

[11] Personlige meddelelser Heidi Juhler, Norsk Fjernvarmeforening 

[12] El produksjon basert på biobrensel - teknisk økonomisk potensial 

(KanEnergi AS) NVE oppdragsrapport 1.2004 

[13] Teknisk Ukeblad nr 30/2006 

[14] ”Biodrivstoff – potensial for ny næringsvirksomhet”. En kort presentasjon 

av markedsmulighheter og teknologier for produksjon av 

biodiesel og bioetanol basert på trevirke. KanEnergi AS, 2005. 

[15] Nytt fra AT Skog, nr 4 - 2006 

[16] ”Alternativ energi – trefiber som energibærer i Telemark. Foredrag 

av Petter H. Heyerdahl, Ibsenhuset, Skien 26. april 2006 

[17] ”Partners in Crime, A Greenpeace investigation into Finland’s illegal 

timbertrade with Russia”, Greenpeace, september 2006. 

[18] En ren miljösatsning, Trollhättan Energi AB, www.trollhattanenergi. 

se 

[19] Lokal elproduksjon från biobränsle, Energikontor Sydost 

[20] Alholmens Kraft årsregnskap2004 og 2005 

[21] Presentasjon, Göran Englund, Jämtkraft AB, 2006, www.jamtkraft. 

se 

[22] Wärtsilä Power Plants – biopower solutions, www.wartsila.com 

[23] BWK 7/8 2006 side 60, VDI Springer Verlag 

[24] Berg, m.fl, Bioenergiressurser i Norge, NVE oppdragsrapport 

7.2003. 

[25] Div hjemmesider. www.elkem.no, www.fesil.no, www.borregaard. 

no, www.norskeskog.no, www.forestia.no, www.skog.no, www.bellona.no, 

www.nve.no, www.oed.dep.no, www.havass.no 

[26] ”Skogindustri” Nr. 8 / 2006 

Side 24 av 24


Utredning om dagens potensial, betalingsvillighet 

og mulige effekter for annen industri ved bygging av 

kraftvarmeanlegg basert på biobrensler. 


Hoffsveien 13 

0275 Oslo 


Telefon: 22 06 57 50 

Telefax: 22 06 57 69 

Internet: www.kanenergi.no

Biomasse – nok til alle gode formål? - KanEnergi AS

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?