Biomasse – nok til alle gode formål? - KanEnergi AS
Biomasse – nok til alle gode formål? - KanEnergi AS
Biomasse – nok til alle gode formål? - KanEnergi AS
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
5.2 Betalingsvillighet for biomasse <strong>til</strong><br />
el-produksjon<br />
Kraft/varmeanlegg 15 MWel og 45 MWel<br />
Med utgangspunkt i resultatene fra avsnitt 4.4,<br />
har vi studert lønnsomhet for to anleggsstørrelser,<br />
15 MWel og 45 MWel. Betalingsviljen for<br />
tømmer avhenger av verdien av produktene<br />
kraft+varme, og hvor mye energi som leveres,<br />
dvs. driftstid. 45 MW anlegget har jevnt over<br />
en noe bedre betalingsevne fordi el-virkningsgraden<br />
her er bedre enn på 15 MW anlegget.<br />
Legger man <strong>til</strong> grunn avkastningskrav på 7<br />
% / 20 år, ser det ut <strong>til</strong> at betalingevnen kan<br />
ligge i området 200-500 kr/m3, levert fyrhus.<br />
Lønnsomheten er svært følsom for endringer<br />
i økonomiske forutsetninger, særlig når det<br />
gjelder verdien på levert varme.<br />
Biobasert kraftanlegg 400 MWel<br />
<strong>Biomasse</strong>behovet for et 400 MWel vil være på<br />
ca. 2,5 mill fm3, noe som <strong>til</strong>svarer ca. 25-<br />
30% av dagens avvirkning i Norge. Transport<br />
av biomasse er dyrere enn transport av andre<br />
energibærere. Et slikt anlegg bør derfor bygges<br />
i områder med store og prisgunstige biomasseressurser,<br />
gjerne med <strong>til</strong>gang <strong>til</strong> dypvannskai.<br />
Som brensel er kull så langt billigere enn<br />
biomasse. Importprisen på kull ved slutten av<br />
2005, var på ca. 65 €/tonn (520 kr/tonn). Med<br />
en brennverdi på 7,7 kWh/kg <strong>til</strong>svarer dette ca.<br />
6,7 øre/kWh. Produksjonskostnad for kullkraft<br />
i Tyskland angis <strong>til</strong> å være på 25-30 øre/kWh<br />
(3-3,5 ct/kWh) [23]. For at et rent biokraftverk<br />
skal være konkurransedyktig, må derfor betalingsvilligheten<br />
for biokraft være veldig høy, eller<br />
så må biobrenselet være <strong>til</strong>svarende billig.<br />
Noen konklusjoner<br />
▪<br />
▪<br />
Mindre varmeanlegg ser ut <strong>til</strong> å ha best betalingsevne<br />
for biomasse <strong>til</strong> energiproduksjon.<br />
I neste omgang kommer større nærvarmeanlegg<br />
og fjernvarme.<br />
El-produksjon basert på biomasse vil neppe<br />
ha betalingsevne for tømmer som er større<br />
enn det tradisjonelle avtakere har, dvs. sagbruk<br />
og treforelding. Et unntak må eventuelt<br />
være kraft/varmeverk som finner gunstig<br />
avsetningsmuligheter for forholdsvis store<br />
mengder varme.<br />
<strong>Biomasse</strong> <strong>–</strong> <strong>nok</strong> <strong>til</strong> <strong>alle</strong> <strong>gode</strong> <strong>formål</strong>?<br />
RÅDGIVERE ENERGI OG MILJØ<br />
Figur 22 Betalingsevne for brensel for anlegg på<br />
hhv. 15 og 45 MWel.<br />
Figur 23 Betalingsevne for biomasse for biomassekraftverk<br />
400 MWel<br />
Side 19 av 24
Change language