Biomasse – nok til alle gode formål? - KanEnergi AS

Recommendations

Info

4 Store biofyrte kraftverk vs. kraftvarmeverk 4.1 Kostnads- og lønnshetsvurderinger Et kraftverk på størrelse med Alholmens Kraft sitt anlegg i Finland, ville kunne produsere ca. 2 TWhel. I praksis er det ytterst få steder i Norge som kan utnytte store deler av spillvarmen fra et slikt anlegg. Det må regnes med at mer enn 50 % av energien i biomassen vil gå tapt. Dette har også konsekvenser for produksjonskostnader for el og dermed konkurranseevnen i forhold til andre energiteknologier. For å illustrere dette, er det gjennomført en beregning av betalingsevne for biobrenselet for følgende kraftverkskonsepter. a) Biokraftverk med 400 MWel b) Kogenanlegg med 45 MWel c) Kogenanlegg med 15 MWel Betalingsevne for brenselet er beregnet for ulike el- og varmepriser. Det er valgt følgende kombinasjoner av priser på el og varme: Lønnsomheten av kogenanlegg påvirkes i stor grad av kapasitetsutnyttelsen og i hvilken grad man får solgt både el og varme til gode priser. I det følgende er kapasitetsutnyttelsen uttrykt som brukstid (dvs. antall fullasttimer) . Det er derfor gjennomført beregninger for en årlig brukstid på 8000, 6000 og 4000 timer. Det er forutsatt at kogenanleggene er varmestyrte, dvs. at det ikke produseres el dersom det ikke er avsetting for varmen. I praksis vil det være mange kombinasjonsmuligheter mht. drift av anlegget. Spesifikk investering for biokraftverket er basert på tall fra Alholmens kraft sitt anlegg i Finland, mens tall for kraftvarmeverkene er fra Jämtkraft og Trollhättan sine anlegg - beskrevet i kap. 3. Det er lagt til grunn 7% kalkulasjonsrente og 20 års økonomisk levetid. Fordelene med et stort biokraftverk er betydelig høyere elvirkningsgrad og vesentlig lavere spesifikke investeringskostnader. Ulempen er lavere totalvirkningsgrad som følge av at spillvarmen ikke kan utnyttes. Biomasse – nok til alle gode formål? RÅDGIVERE ENERGI OG MILJØ Med unntak av scenarioet for 15 MWel, brukstid 4000 timer og elpris på hhv. 30 og 40 øre/kWh, er betalingsevnen for biomasse for et stort 400 MWel biokraftverk betydelig lavere enn for kogenanleggene. Største utfordring for kogenanleggene vil i praksis være å finne avsetning for produsert varme slik at driftstiden for kraftvarmeverket blir større enn 4000 timer per år. Spisslasten kan dekkes ved hjelp av et flisfyringsanlegg som i Tranås eller ved olje eller el som er vanlig i varmeanlegg. For fjernvarmenett regnes det ofte med ca. 2000 fullasttimer per år. For å sikre tilstrekkelig brukstid for et kraftvarmeverk, bør derfor termisk effekt ikke være større enn ca. 20-25 % av fjernvarmenettet sitt maksimale effekt. I Norge er det ikke mange fjernvarmenett som har tilstrekelig kapasitet til å kunne avsette de varmemengder som disse anleggene kan produsere. På den ene siden øker de spesifikke kostnader både mht. investering og drift med avtagende størrelse av anlegget, men på den andre siden blir det vanskeligere å finne avsetning for varmen dersom størrelsen øker. Utenfor kraftkrevende industri er det få, kanskje ingen, kjeler i Norge i størrelsesorden > 100 MW. De fleste anlegg man derfor kan forestille seg er i størrelsesorden med Trollhätten, dvs. opptil ca. 20 MW innfyrt effekt og ca. 3,5 MWel. Som tallene fra Trollhättan viser, var investeringen på 108 mill. kr. dvs. en spesifikk investering på ca. 31.000 kr/ kWel. For et anlegg med 45 MWel, er spesifikk investering allerede redusert til under 10.000 kr/kWel. Dette betyr at det er lite lønnsomt med utbygging av biokraft i Norge. Dette gjelder også dersom man tar hensyn til planlagt ”feed inn”-påslag på 10 øre/kWh for biokraft. Svenskene har som kjent el-sertifikater som gir omlag 20 øre/kWh i tilskudd (pr. des. 2006). 4.2 Plassering av eventuelle kraftvarmeverk Sett fra et råstoffperspektiv og ønsket om å øke uttak av biomasse fra skogbruket, vil satsning på kraftvarmeanlegg i kombinasjon med nyinvesteringer i sagbruk eller andre varmeforbrukere nord på Østlandet kunne være hensiktsmessig. Her finnes overføringslinjer til Midt-Norge, og relativt korte transportavstander vil gjøre virke i denne regionen mer lønnsomt å hente ut. Varmen kan utnyttes til tørkeprosesser for trelast og produksjon av biobrensel. I tillegg vil det være ønskelig å opparbeide et varmemarked lokalt (by, tettsted, annet). Om det er finnes vilje til slike nyinvesteringer er et annet spørsmål, jf. konsolideringen som har skjedd innenfor sagbruksindustrien i senere år. Side 15 av 24
Figur 19 Betalingsevne for brensel for ulike kraftverk 400 MWel og ulike størrelser kraftvarmeverk (CHP) som funksjon av fullasttimer og ulike kombionasjoner av el-/varmeverdier Knytter man kraft/varmeproduksjon til fjernvarmenettet i Oslo, eller andre ”varmesluk” i dette området, kan ressursutnyttelse og inntekter fra varmesalg bli gunstig. Men dette alternativet fordrer igjen lang transport av biomasse. I media har det vært diskutert å legge biofyrte kraftverk til gassterminalene på Vestlandet, evt til Norske Skog sitt anlegg på Skogn (bildet). I disse tilfellene kunne varmeproduksjonen utnyttes i noen grad, samtidig som at CO2-produksjonen kunne føres inn i en mulig verdikjede sammen med CO2 fra nye gasskraftverk. En utfordring ved en slik plassering er imidlertid lang transport av tømmer, alternativt stort importbehov. Biomasse – nok til alle gode formål? RÅDGIVERE ENERGI OG MILJØ Side 16 av 24
Page 1 and 2: Biomasse - nok til alle gode formå
Page 3 and 4: Innholdsfortegnelse Hovedkonklusjon
Page 5 and 6: nødvendig at så mye som mulig at
Page 7 and 8: Omfanget av flisbruken i mindre var
Page 9 and 10: 2.2 Potensial for økt anvendelse a
Page 11 and 12: 2.5 Ny, fremtidig etterspørsel ett
Page 13 and 14: For å forstå hvordan tilgang på
Page 15 and 16: 3 Eksempler på biofyrte kraftverk
Page 17: 3.3 Jämtkraft 45 MWel, 110 MWth,
Page 21 and 22: 5 Etterspørselen etter norsk bioma
Page 23 and 24: 5.3 Betalingsvillighet for biomasse
Page 25 and 26: 6 Industrielle konsekvenser av økt
Page 27 and 28: REFERANSER Biomasse - nok til alle

Biomasse – nok til alle gode formål? - KanEnergi AS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?