Biomasse – nok til alle gode formål? - KanEnergi AS

Recommendations

Info

Figur 9 Fylkesvis skogareal [9] Figur 10 Fylkesvis avvirkning 2004-2005 [9] Biomasse – nok til alle gode formål? RÅDGIVERE ENERGI OG MILJØ Naturgitte forhold Ubalansen mellom tillvekst og uttak skyldes primært høye kostnader for å ta ut skog med vanskelig tilgjengelighet eller som ligger i store avstander fra vei, jernbane og/eller foredlingsindustri. F.eks. er prisene ikke høye nok til å forsvare mer avvirkning av skog mange steder på Vestlandet, enda tømmervolumene her er relativt store. Norges Skogeierforbund opplyser også at man i et 10-20 års perspektiv kan ta ut langt mer tømmer på Vestlandet, da trær som ble plantet i årene etter krigen først da vil være hogstmodne [10]. Figurene viser at skogbruket har et tyngdepunkt på Østlandet, først og fremst i fylkene Hedmark, Oppland og Buskerud. Man ser også at hugsten, i forhold til skogareal, er høyere i disse fylkene enn i resten av landet, noe som gjenspeiler kostnadene for hogst. Skogeierens interesse Prisen på tømmer er gått ned de siste 25 år, og er nærmest halvert over denne perioden. Årsaken til at avvirkningen likevel har vært stabil, kan skyldes økende mekanisering med tilhørende fall i kostnader for hugst og utkjøring. I første rekke er det råstoffetterspørselen i trelastindustrien som bestemmer uttaket fra skogen. Det er fordi prisene på skurvirke er langt høyere enn slip- og energivirke, omlag en faktor 2-3. Men skulle slip-prisene være gode i en periode, samtidig med at skurprisene er moderate, vil det også stimulere hogst. Biomasse til energiformål består i hovedsak av dårligste kvalitet tømmer (gran, furu), GROT og lauvvirke. Som vist i det følgende, er tilgang på råstoff til bioenergi (biomasse) i stor grad en funksjon av råstofftilgangen til trelast- og celluloseindustrien. Figur 11 Gjennomsnittspriser pr m3 industrivirke 1980-2005 [9] Side 9 av 24
For å forstå hvordan tilgang på biomasse til energiformål oppstår, er det formålstjenlig kort å beskrive hvordan uttak fra skogen skjer: Sluttavvirkning Skogskjøtselen i de siste generasjoner har ledet frem til det som kalles for bestandskogbruket. Et bestand betyr trær av samme type og årsklasse som vokser samlet på et avgrenset areal. Tidligere hogst, planting, ungskogpleie og tynning har ledet frem til at vi har fått slike bestander. Ulike bestander er kartlagt i en skogbruksplan som er skogeierens planleggingsverktøy for hogst. Når et hogstmodent bestand skal hogges, kalles det gjerne sluttavvirkning. Da hugges så og si alt på en gang, med unntak av frøtrær (mest for furuskog) og andre trær som settes igjen av miljøhensyn (biodiversitet). Når et bestand sluttavvirkes, vil en få tømmer i alle kvaliteter, kvaliteter som finner hver sine anvendelser og har som nevnt, svært ulik verdi. Tynning Når en ungskog når en viss alder eller antall trær pr arealenhet tilsier det, bør skogen tynnes. Tynning vil si uttak av omlag 30-50 % av et bestand (jevnt fordelt), slik at resten kan vokse raskere og oppnå god kvalitet frem til sluttavvirkning. Tynning kan i prinsippet forekomme 1-3 ganger pr vekstsyklus. Tynningshogst må skje skånsomt, slik at gjennværende trær ikke skades. Målt pr kubikkmeter er tynningshogst dyrere enn sluttavvirkning. Høye hogstkostnader kombinert med forholdsvis lave verdier på sliptømmer (lav nettoverdi), har ført til at mange skogeiere ikke har gjennomført tynningshogst over forholdsvis mange år. Dette etterslepet betyr at det finnes forholdsvis store mengder tynningsvirke på rot, som i prinsippet venter på å bli tatt ut, dvs. venter på et marked med tilstrekkelig betalingsvilje. Annen hogst Det finnes en del andre hogstformer som f.eks. plukkhogst (finne enkeltrær med spesiell kvalitet, egnethet), rydding (f.eks. i forbindelse med kraftgater) osv. Tradisjonell vedhogst er også et eksempel. Utenom til ved, hugst gjerne i privat (husholdnings-) regi, betyr andre hogstformer lite når det gjelder råstoff til industrielle formål. Dette kan imidlertid endre seg dersom man f.eks. får logistikksystemer og rammevilkår forøvrig som utløser mer landskapspleie, vedlikehold av kulturmark mm. I 2003 ble 88 % av alt tømmer tatt ut ved sluttavvirkning, 9 % som tynningshogst, 3 % annen hogst. 85 % av volumet ble tatt ut vha hogstmaskin. I 1983 ble bare 15 % av tømmervolumet tatt ut med maskiner. Uttak av biomasse handler med andre ord primært om maskinell sluttavvirkning. Biomasse – nok til alle gode formål? RÅDGIVERE ENERGI OG MILJØ Tabell 4 Avvirket mengde og bruttoverdi 2004- 2005 [9] Tabell 5 Tømmerprisliste Halden skogeierforening 2006 Tallene over sier sier minst to ting: ▪ ▪ Med dagens priser og sammensetning av betalingsvillighet hos avtakerne, vil det neppe bli hugget store volumer av tynningsvirke eller annet virke som i dag er relativt dyrt å ta ut. Skogsdriften er blitt sterkt mekanisert, noe som har redusert kostnadene for uttak. Manuell hogst, som er nødvendig i områder utilgjengelige for maskiner, vil koste mer og betinge en høyere betalingsvillighet enn de prisnivåene man har hatt så langt, jf tabellen nedenfor. Økt uttak forutsetter dermed etterspørsel og ledig kapasitet i trelastindustrien, siden denne betaler best. Men naturligvis også treforedlingsindustrien, siden begge industrier er avtakere av denne type hogst. Prislisten på tømmer til f.eks. Haldenvassdragets Skogeierforening 2006, viser høye priser på skurvirke, og forholdsvis lave priser på slipvirke. Det er altså i første rekke sagbruksindustrien som skaper interesse for hogst hos skogeierne. Prisene i tabellen over representerer bruttoinntekter for skogeieren. Nettoinntekten finnes ved å trekke fra hogstkostnader (omlag 80-90 kr/m3 og oppover) og kostnader for veibygging og –vedlikehold, planting, ungskogpleie, administrasjon mm. Det er viktig å merke seg at aktiviteten i skogbruket, som primært handler om sluttavvirkning, er avhengig av at skogeieren får tilstrekkelig høy gjennomsnittspris pr kubikkmeter tømmer. Det betyr for eksempel at slipprisene kan være forholdsvis lave mens skurprisene er forholdsvis høye, og omvendt. Side 10 av 24
Page 1 and 2: Biomasse - nok til alle gode formå
Page 3 and 4: Innholdsfortegnelse Hovedkonklusjon
Page 5 and 6: nødvendig at så mye som mulig at
Page 7 and 8: Omfanget av flisbruken i mindre var
Page 9 and 10: 2.2 Potensial for økt anvendelse a
Page 11: 2.5 Ny, fremtidig etterspørsel ett
Page 15 and 16: 3 Eksempler på biofyrte kraftverk
Page 17 and 18: 3.3 Jämtkraft 45 MWel, 110 MWth,
Page 19 and 20: Figur 19 Betalingsevne for brensel
Page 21 and 22: 5 Etterspørselen etter norsk bioma
Page 23 and 24: 5.3 Betalingsvillighet for biomasse
Page 25 and 26: 6 Industrielle konsekvenser av økt
Page 27 and 28: REFERANSER Biomasse - nok til alle

Biomasse – nok til alle gode formål? - KanEnergi AS

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?