Biomasse – nok til alle gode formål? - KanEnergi AS

Recommendations

Info

Sannsynligvis er det fullt mulig å øke bruken av biomasse i smelteverksindustrien. Kostnadsøkningen dette eventuelt vil påføre industrien, vil kunne bli kompensert av redusert behov for kjøp av CO2kvoter, kanskje også salg av CO2-kvoter. Dersom dette skjer, vil behovet for biomasse i prinsippet bli betydelig, UMB på Ås har anslått tall tilsvarende 10 TWh [16]. Hvilke betalingsvilje dette innebærer er imidlertid uklart. 5.5 Muligheter ved import av tømmer? I alt ble det hogd 9,1 millioner kubikkmeter virke for salg i 2005. Av det var 8,3 millioner kubikkmeter tømmer til industrien og 0,8 millioner kubikkmeter ved til brensel (SSB). Sagbruk- og trevareindustrien kjøpte 54 prosent av tømmeret, 34 prosent gikk til tremasse- og celluloseindustrien, mens 6 prosent av virket ble eksportert [2]. Om eksport av flis fra norske sagbruk er inkludert i dette tallet, er uvisst. Innen treforedling står Norske Skog AS for en vesentlig del av omsetningen for slipvirke. Bedriften importerer i varierende grad iht. tilgang og pris for norsk råstoff. For tiden er importen relativt liten, noe som gjenspeiler stor internasjonal etterspørsel og relativt høye priser. Dette gjelder også import fra Baltikum og Nordvest Russland. Norske Skog på Skogn og i Halden kjøper tømmer fra hele sitt nærområde, som også inkluderer Sverige. Importen av dette ”kortreiste” volumet har imidlertid andre drivkrefter bak seg enn f.eks. import med skip fra Russland og Brasil, der lav pris på tømmer gjør lang transport økonomisk forsvarlig. Nærhet til kai Beliggenheten til forbrukerne av tømmer påvirker importmulighetene. Skal tømmerimport av noe størrelsesorden være lønnsomt, er tilgang på kaiområder nær forbruksstedet næmest en forutsetning. Med noen unntak, bl.a. Follum (Hønefoss) ligger norske papir- og cellulosevirksomheter ved, eller nær kaianlegg store nok til å ta inn større fartøy. Omlastingskostnadene f.eks. fra skip til lastebil eller jernbane vil gjøre at importvirke blir for dyrt. Nye biobaserte kraftanlegg kan tenkes plassert slik at det vil være mulig også for disse å utnytte fremtidig infrastruktur for CO2 -håndtering (såkalt verdikjede for CO2). De vil da fortrinnsvis måtte bli bygget side om side med gasskraftverk for eksempel på Kårstø, Mongstad eller Tjeldbergodden. Med en slik plassering vil import av råstoff være aktuelt fordi transportkostnader for norsk tømmer fra innlandet vil bli relativt høye. Men samtidig vil en slik beliggenhet også bidra til å styrke konkurranseevnen til tømmer fra Vestlandet. Som nevnt i kap. 2.6, vil tilgangen på tømmer herfra øke i fremtiden. Biomasse – nok til alle gode formål? RÅDGIVERE ENERGI OG MILJØ Miljøhensyn Endel av importen skjer fra Sverige, bl.a. til papirfabrikkene på Skogn og i Halden. Svensk tømmer hugges i praksis etter mange av de samme miljømessige standarder som det norske, dvs. uttaket skjer på en måte som er forenlig med hensynet til biologisk mangfold, nøkkelbiotoper, kulturminner, mm (dvs. prinsipper nedfelt i ”Levende Skog standard for et bærekraftig norsk skogbruk”). Slike hensyn tas bl.a. fordi papirmarkedet i Europa krever at råstoffet (tømmeret) er miljøsertifisert. Risikoen for at tømmer ikke er hugget på miljømessig forsvarlig / bærekraftig måte blir større når avstandene øker. Tømmer fra Nordvest Russland og Baltikum er i noen tilfeller hentet ut med metoder i strid med våre egne standarder, f.eks. ved snauhogst av store flater og med uttransportering som etterlater store sår i terrenget [10]. Greenpeace har rapportert om utstrakt ulovlig hogst i russiske Karelen, en hogst som er i strid med både skogs- og miljølovgivningen. I følge Greenpeace, transporteres tømmeret over til Finland hvor industrigigantene UPM og Stora Enso tar seg av videreforedlingen [17]. Vi nevner dette fordi man ved import vil møte utfordringer med å dokumentere i hvilken grad råstoff er skaffet tilveie i henhold til miljømessig bærekraftige prinsipper. Side 21 av 24
6 Industrielle konsekvenser av økte bioenergianvendelser Skogbruk og skogindustri (sagbruk og treforedling) er en viktig næring for Norge. I 2005 var omsetningen i skogindustrien i Norge på til sammen 40 milliarder kroner, det tilsvarer nesten 7 prosent av omsetningen i norsk industri. Svært mange av disse arbeidsplassene finner vi ute i distriktene. Skogindustrien i Norge deles gjerne i to: Trelastindustrien som lager produkter basert på heltre, og treforedlingsindustrien som defibrerer trevirke ved oppmaling eller koking: ▪ ▪ Trelastindustrien omfatter først og fremst sagbruk og høvlerier. Disse foredler skogbrukets produkter, og leverer råvarer til bygg- og trevarefabrikker og innrednings- og møbelindustrien. De leverer også biprodukter (flis) videre til treforedlingsindustrien. Trelastindustrien sysselsetter over 20 000 mennesker i Norge. Treforedlingsindustrien kan deles inn i masse- og celluloseindustrien, som lager råstoffet for papp- og papirindustrien. Omlag 6 000 mennesker er sysselsatt i treforedlingsindustrien. Treforedlingsindustrien hadde i 2004 et tømmerforbruk på 7,1 millioner kubikkmeter. Ca 3,2 millioner kubikkmeter av dette ble importert. Norsk papir og celluloseindustri har opplevd nedleggelser og omlegginger de siste tiår. Nedleggingen av Union i Skien sommeren 2006 var en stor industripolitisk hendelse, forklart med Norske Skogs behov for markedstilpasning på produktsiden. De årlig 600 000 m3 tømmer Union brukte i produksjonen, er absorbert av andre bl.a. av Follum på Hønefoss og Sødra Cell på Tofte. I årenes løp har en lang rekke mindre sagbruk blitt nedlagt, og delvis erstattet med færre bruk med større produksjonskapasitet. Det er også lang færre, men større aktører på eiersiden, f.eks. Bergene Holm som for en tid tilbake fusjonerte med trelastvirksom- Biomasse – nok til alle gode formål? RÅDGIVERE ENERGI OG MILJØ hetene til Treschow Fritzøe, Løvenskiold Vækerø og Emil Fjeld. Dersom etterspørslen etter biomasse fra til energiproduksjon øker i tiden fremover, er det viktig både for skogeiere, foredlingsindustri og myndigheter å analysere konsekvenser ut fra følgende perspektiver: ▪ ▪ ▪ ▪ Langsiktighet. Særlig treforedling, men også sagbrukene har, pga. store investeringsbehov, ønske om langsiktige og stabile markedsforutsetninger for sine virksomheter. Dette innbefatter også myndighetenes rammevilkår. Ledig kapasitet. Økt biomasseuttak vil kreve større avtak innenfor trelastindustrien. Det finnes idag ledig kapasitet her, slik at en viss økning bør være mulig. Stor aktivitet i bygg- og anleggsindustrien skaper for tiden høy etterspørsel etter trelast. I europeisk målsetokk er norsk trelastproduksjon forholdsvis liten, og gitt konkurransedyktige produksjonskostnader er eksport en mulighet for å avsette økte volumer. Siden det for tiden er forholdsvis liten tømmerimport, vil økt hogst kunne føre til overskudd av slipvirke, hvilket igjen kan føre til et tilhørende prisfall. Denne situasjonen kan imidlertid skape muligheter for bioenergiaktørene. Transport er et vesentlig kostnadselement for tømmer. Skal en ha ut mer tømmer, dvs. det som ikke lønner seg å hugge med dagens markedsforhold, er det naturlig å vurdere områdene nord på Østlandet. Siden disse har lang transportvei delvis til sagbruk, men mest til papir og cellulosefabrikkene nær Oslofjorden, vil det være ønskelig med mer bearbeiding nord på Østlandet. Slik bearbeiding kan f.eks. tenkes å være store sagbruk, egnet til kraft/varmeproduksjon. Plateproduksjon. For mange sagbruk er Forestias platefabrikk på Braskereidfoss (over), men også på Kvam (Gudbransdalen) og Grubhei (Mo i Rana), viktige avtakere for ulike fliskvaliteter. Tradisjonelt har platefabrikken kunnet ta store volum, men til priser som sagbrukene opplever som lave. I den senere tid har alternative flismarkeder dukket opp blant bioenergiaktører, også i Sverige. Økt bioenergiproduksjon basert på Side 22 av 24
Page 1 and 2: Biomasse - nok til alle gode formå
Page 3 and 4: Innholdsfortegnelse Hovedkonklusjon
Page 5 and 6: nødvendig at så mye som mulig at
Page 7 and 8: Omfanget av flisbruken i mindre var
Page 9 and 10: 2.2 Potensial for økt anvendelse a
Page 11 and 12: 2.5 Ny, fremtidig etterspørsel ett
Page 13 and 14: For å forstå hvordan tilgang på
Page 15 and 16: 3 Eksempler på biofyrte kraftverk
Page 17 and 18: 3.3 Jämtkraft 45 MWel, 110 MWth,
Page 19 and 20: Figur 19 Betalingsevne for brensel
Page 21 and 22: 5 Etterspørselen etter norsk bioma
Page 23: 5.3 Betalingsvillighet for biomasse
Page 27 and 28: REFERANSER Biomasse - nok til alle

Biomasse – nok til alle gode formål? - KanEnergi AS

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?