Biomasse – nok til alle gode formål? - KanEnergi AS

5.3 Betalingsvillighet for biomasse
drivstoffproduksjon
I fremtiden vil tømmer kunne være aktuelt råstoff
for produksjon av syntetisk diesel. Teknologi for slik
produksjon er imidlertid ikke kommersielt tilgjengelig
enda, men ventes å kunne bli det i løpet av noen år.
Et større demonstrasjonsanlegg i Tyskland vil bli satt
i drift i løpet av 2007.
Fra prosjektarbeid KanEnergi tidligere har utført, vil
produksjon av syntetisk biodiesel kunne skje ut fra
kostnadsmessige forutsetninger gitt i tabellen.
Produksjonskostnadene både for syntetisk og vanlig
planteoljebasert biodiesel er langt høyere enn kostnadene
for fossilt baserte drivstoff, omlag med en
faktor 2-3. Det betyr at biodrivstoff må inn i markedet
enten gjennom myndighetskrav om anvendelse,
f.eks. krav til innblanding, eller fortsatt avgiftsfritak.
Norske myndigheter (Bondevik II regjeringen) har
hatt som mål at biodrivstoff som andel av totalforbruket
skal utgjøre 2% i 2007 og 4% i 2010. I
regjeringens Soria Moria erklæring heter det at man
vil ”igangsette et introduksjonsprogram forbruk av
biodrivstoff i tråd med EU-direktiv 2003/30/EF”,
hvilket innebærer 2% biodrivstoff 2004, og 5,75% i
2010. Den korte tidshorisonten, og fravær av kommersielt
tilgjengelig teknologi, innebærer at målet
i praksis vil måtte oppnås gjennom bruk av etanol
eller biodiesel fra planteoljer.
I andre europeiske land finnes lignende målsettinger
for bruk av biodrivstoff. Veksten i etterspørrsel etter
biodrivstoff vil kunne utløse produksjon av slikt
drivstoff basert på tømmer, også i Norge. En viktig
forutsetning for slike satsninger vil være signaler om
stabile og langsiktige rammevilkår fra myndighetene.
Biomasse – nok til alle gode formål?
RÅDGIVERE ENERGI OG MILJØ
Slik produksjon vil i såfall innebære store endringer
for den industri som bearbeider tømmer; for å dekke
10 % av dieselforbruket i Norge (omlag 2 mill tonn i
2005) vil det kreves 2 mill m3 tømmer, dvs.
20-25 % av gjennomsnittlig årlig avvirkning.
Konklusjon
Drivstoffproduksjon basert på trevirke vil kunne
skape etterspørsel etter store andeler av norsk
skogsvirke, men dette vil i så fall kun skje som følge
av tilrettelagte rammevilkår knyttet til innblandingskrav
og/eller avgiftsfritak.
5.4 Betalingsvillighet for biomasse fra
metallindustri
Tabell 7 Nøkkeltall for produksjon av syntetisk biodiesel [14]
I Norge fremstilles metaller, bl.a. silisiummetall og
ferrosilisium i elektrolyseprosesser der det tilføres
karbon i ulike former. Karbonet er nødvendig for å
frigjøre oksygen fra kvarts (silisumoksydet).
Mest vanlig er kull, koks og trekull, og idag brukes
omlag 1 mill tonn (tonn C, dvs. rent karbon). Idag
benyttes 60 000 tonn C fra biomasse, et tall som i
prinsippet kan heves til 200 000 tonn C. 500 000
tonn trevirke gir 140 000 tonn C. [25]
Mye av det fornybare karbonet som brukes er importert
trekull. Flis brukes også i prosessene, men
industrien selv (Fesil) peker på høye fliskostnader
som barriere mot ytterligere bruk. Selskapet Norsk
Biobrensel, deleid av bl.a. AT Skog, har nylig inngått
en avtale om leveranser av treflis til Elkems nye
industrisatsning i Kristiansand, der det skal fremstilles
silisium med et kvalitetsnivå egnet for solcelleproduksjon.
Leveransene av furuflis, som skal starte
opp i midten av 2007, kan tjene som eksempel på
nye former for etterspørsel etter biomasse [15].
Side 20 av 24