Biomasse – nok til alle gode formål? - KanEnergi AS

For å forstå hvordan tilgang på biomasse til energiformål
oppstår, er det formålstjenlig kort å beskrive
hvordan uttak fra skogen skjer:
Sluttavvirkning
Skogskjøtselen i de siste generasjoner har ledet
frem til det som kalles for bestandskogbruket. Et
bestand betyr trær av samme type og årsklasse
som vokser samlet på et avgrenset areal. Tidligere
hogst, planting, ungskogpleie og tynning har
ledet frem til at vi har fått slike bestander. Ulike
bestander er kartlagt i en skogbruksplan som er
skogeierens planleggingsverktøy for hogst. Når
et hogstmodent bestand skal hogges, kalles det
gjerne sluttavvirkning. Da hugges så og si alt på en
gang, med unntak av frøtrær (mest for furuskog)
og andre trær som settes igjen av miljøhensyn
(biodiversitet). Når et bestand sluttavvirkes, vil en
få tømmer i alle kvaliteter, kvaliteter som finner
hver sine anvendelser og har som nevnt, svært ulik
verdi.
Tynning
Når en ungskog når en viss alder eller antall trær pr
arealenhet tilsier det, bør skogen tynnes. Tynning
vil si uttak av omlag 30-50 % av et bestand (jevnt
fordelt), slik at resten kan vokse raskere og oppnå
god kvalitet frem til sluttavvirkning. Tynning kan i
prinsippet forekomme 1-3 ganger pr vekstsyklus.
Tynningshogst må skje skånsomt, slik at gjennværende
trær ikke skades. Målt pr kubikkmeter
er tynningshogst dyrere enn sluttavvirkning. Høye
hogstkostnader kombinert med forholdsvis lave
verdier på sliptømmer (lav nettoverdi), har ført til
at mange skogeiere ikke har gjennomført tynningshogst
over forholdsvis mange år. Dette etterslepet
betyr at det finnes forholdsvis store mengder tynningsvirke
på rot, som i prinsippet venter på å bli
tatt ut, dvs. venter på et marked med tilstrekkelig
betalingsvilje.
Annen hogst
Det finnes en del andre hogstformer som f.eks.
plukkhogst (finne enkeltrær med spesiell kvalitet,
egnethet), rydding (f.eks. i forbindelse med kraftgater)
osv. Tradisjonell vedhogst er også et eksempel.
Utenom til ved, hugst gjerne i privat (husholdnings-)
regi, betyr andre hogstformer lite når
det gjelder råstoff til industrielle formål. Dette kan
imidlertid endre seg dersom man f.eks. får logistikksystemer
og rammevilkår forøvrig som utløser
mer landskapspleie, vedlikehold av kulturmark mm.
I 2003 ble 88 % av alt tømmer tatt ut ved sluttavvirkning,
9 % som tynningshogst, 3 % annen hogst.
85 % av volumet ble tatt ut vha hogstmaskin.
I 1983 ble bare 15 % av tømmervolumet tatt ut med
maskiner. Uttak av biomasse handler med andre ord
primært om maskinell sluttavvirkning.
Biomasse – nok til alle gode formål?
RÅDGIVERE ENERGI OG MILJØ
Tabell 4 Avvirket mengde og bruttoverdi 2004-
2005 [9]
Tabell 5 Tømmerprisliste Halden skogeierforening
2006
Tallene over sier sier minst to ting:
▪
▪
Med dagens priser og sammensetning av betalingsvillighet
hos avtakerne, vil det neppe bli
hugget store volumer av tynningsvirke eller annet
virke som i dag er relativt dyrt å ta ut.
Skogsdriften er blitt sterkt mekanisert, noe som
har redusert kostnadene for uttak. Manuell hogst,
som er nødvendig i områder utilgjengelige for
maskiner, vil koste mer og betinge en høyere betalingsvillighet
enn de prisnivåene man har hatt så
langt, jf tabellen nedenfor.
Økt uttak forutsetter dermed etterspørsel og ledig
kapasitet i trelastindustrien, siden denne betaler
best. Men naturligvis også treforedlingsindustrien,
siden begge industrier er avtakere av denne type
hogst.
Prislisten på tømmer til f.eks. Haldenvassdragets
Skogeierforening 2006, viser høye priser på skurvirke,
og forholdsvis lave priser på slipvirke. Det er
altså i første rekke sagbruksindustrien som skaper
interesse for hogst hos skogeierne.
Prisene i tabellen over representerer bruttoinntekter
for skogeieren. Nettoinntekten finnes ved å trekke
fra hogstkostnader (omlag 80-90 kr/m3 og oppover)
og kostnader for veibygging og –vedlikehold, planting,
ungskogpleie, administrasjon mm.
Det er viktig å merke seg at aktiviteten i skogbruket,
som primært handler om sluttavvirkning, er avhengig
av at skogeieren får tilstrekkelig høy gjennomsnittspris
pr kubikkmeter tømmer. Det betyr for
eksempel at slipprisene kan være forholdsvis lave
mens skurprisene er forholdsvis høye, og omvendt.
Side 10 av 24