HB 138 MODELLGRUNNLAG Krav til grunnlagsdata ... - BA-Nettverket

HB 138 MODELLGRUNNLAG
Krav til grunnlagsdata og modeller
Februar 2012

Innhold
1 Dokumentasjon av utbyggingsprosjekter.........................................................................................9
1.1 Generelt om dokumentasjon................................................................................................9
1.2 Dokumentasjonstyper ...........................................................................................................9
1.2.1 Grunnlagsdata ..................................................................................................................9
1.2.2 Modeller...........................................................................................................................9
1.2.3 Prosjektert grunnlag for tegninger...................................................................................9
1.2.4 Tegninger........................................................................................................................10
1.2.5 Utsettings-­‐ og maskinstyringsdata .................................................................................10
1.2.6 Innmålingsdata ...............................................................................................................10
1.2.7 Objektliste ......................................................................................................................10
1.3 Frister for varsling og levering ...........................................................................................10
1.4 Kvalitetskrav og kontroll......................................................................................................10
1.5 Rapportering til oppdragsgiver...........................................................................................10
1.6 Avviks- og endringshåndtering ..........................................................................................12
1.7 Sluttdokumentasjon og “som utført”..................................................................................12
1.8 Lagring og arkivering av dokumentasjon .........................................................................12
1.9 Modellbasert arbeidsmetodikk...........................................................................................12
1.10 Dokumentasjon som skal vedlegges konkurransegrunnlag..........................................12
1.11 Forrang ved avvik mellom dokumentasjonstypene ........................................................13
2 Grunnlagsdata ................................................................................................................................14
2.1 Generelt om grunnlagsdata................................................................................................14
2.1.1 Definisjon........................................................................................................................14
2.1.2 Registrering ....................................................................................................................14
2.1.3 Kvalitet/holdbarhet ........................................................................................................14
2.1.4 Metadata........................................................................................................................14
2.1.5 Format ............................................................................................................................14
2.1.6 Oppdatering i byggefasen ..............................................................................................14
2.1.7 Kontroll av grunnlagsdata ..............................................................................................15
2.1.8 Tilgang til FKB-­‐data.........................................................................................................15
2.2 Kategorier av grunnlagsdata..............................................................................................16
2.2.1 Eksisterende situasjon....................................................................................................16
2.2.2 Fastmerker grunnlagsnett ..............................................................................................16
2.2.3 Høydegrunnlag for terrengoverflatemodell ...................................................................16
2

2.2.4 Grunnlagsdata for tunneler............................................................................................17
2.2.5 Installasjoner i grunnen..................................................................................................17
2.2.6 Lag i grunnen ..................................................................................................................18
2.2.7 Dokumentasjon fra tidligere prosjektfaser.....................................................................18
2.2.8 Tematiske geodata .........................................................................................................18
2.3 Kvalitetskrav til grunnlagsdata ...........................................................................................20
2.3.1 Krav til stedfestingsnøyaktighet .....................................................................................20
2.3.2 Krav til datum og projeksjon ..........................................................................................21
2.3.3 Krav til metadata for grunnlagsdata...............................................................................21
2.3.4 Krav til format.................................................................................................................21
2.3.5 Navngiving av grunnlagsdata..........................................................................................22
2.4 Bestilling av grunnlagsdata ................................................................................................23
2.4.1 Generelt..........................................................................................................................23
2.4.2 Eksisterende situasjon....................................................................................................23
2.4.3 Høydegrunnlag for terrengoverflatemodeller................................................................23
2.4.4 Grunnlagsdata for Tunneler ...........................................................................................23
2.4.5 Installasjoner i grunnen..................................................................................................24
2.4.6 Lag i grunnen ..................................................................................................................24
2.4.7 Dokumentasjon fra tidligere prosjektfaser.....................................................................25
2.4.8 Tematiske geodata .........................................................................................................25
2.4.9 Sjekkliste ved bestilling av grunnlagsdata (Flytt til vedlegg) ..........................................26
2.5 Distribusjon av grunnlagsdata ...........................................................................................27
3 Modeller.........................................................................................................................................28
3.1 Generelt om modeller..........................................................................................................28
3.1.1 Bruk av modeller i vegprosjekter....................................................................................28
3.1.2 Modelltyper....................................................................................................................28
3.1.3 Modellbeskrivelser ......................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert.
3.1.4 Utveksling av modelldata ...............................................................................................29
3.1.5 Geometrityper................................................................................................................31
3.1.6 Objekter..........................................................................................................................31
3.1.7 Metadata tilhørende objekter og modeller....................................................................32
3.1.8 Objekters status i modell................................................................................................32
3.1.9 Navngiving av lag............................................................................................................32
3.1.10 Datum og projeksjoner...................................................................................................33
3

3.1.11 Toleranser og nøyaktighet..............................................................................................33
3.1.12 Faseplaner ......................................................................................................................34
3.1.13 Revisjon av modeller ved planlegging og prosjektering .................................................34
3.1.14 Oppdatering av modeller ved endringer og avvik i byggefasen .....................................35
3.1.15 Arkivering av modeller ...................................................................................................35
3.1.16 Dokumentasjon til FKB og NVDB ....................................................................................35
3.1.17 Distribusjon av modelldata.............................................................................................36
3.1.18 Utsettings-­‐ og maskinstyringsdata .................................................................................36
3.1.19 Innmålinger og registreringer.........................................................................................37
3.2 Grunnlagsmodeller ..............................................................................................................39
3.2.1 Generelt..........................................................................................................................39
3.2.2 Terrengoverflatemodell .................................................................................................39
3.2.3 Grunnforholdsmodell .....................................................................................................40
3.2.4 Eksisterende objekter.....................................................................................................43
3.3 Fagmodeller..........................................................................................................................46
3.3.1 Generelt..........................................................................................................................46
3.3.2 Fagmodell veg ................................................................................................................48
3.3.3 Fagmodell konstruksjoner..............................................................................................50
3.3.4 Fagmodell tunnel............................................................................................................53
3.3.4 Fagmodell VA, grøft og rørledning .................................................................................56
3.3.5 Fagmodell bergsikring, geotekniske konstruksjoner og tiltak ........................................60
3.3.6 Fagmodell skilt, signal og oppmerking ...........................................................................62
3.3.7 Fagmodell vegutstyr .......................................................................................................65
3.3.8 Fagmodell kabelføringsanlegg........................................................................................66
3.3.9 Fagmodell tekniske installasjoner ..................................................................................67
3.3.10 Fagmodell landskapstiltak ..............................................................................................69
3.3.11 Reguleringsflater og grunnerverv...................................................................................73
3.3.12 Ytre miljø/beregningsmodell..........................................................................................73
3.4 Tverrfaglig modell ................................................................................................................74
3.4.1 Definisjon........................................................................................................................74
3.4.2 Format ............................................................................................................................74
3.5 Presentasjonsmodell...........................................................................................................76
3.5.1 Definisjon........................................................................................................................76
3.5.2 Format ............................................................................................................................77
4

3.6 Som utført modell ................................................................................................................78
3.6.1 Definisjon........................................................................................................................78
3.6.2 Format ............................................................................................................................79
4 Partenes roller og oppgaver...........................................................................................................80
4.1 Oppdragsgiver: Statens vegvesen....................................................................................80
4.2 Rådgiver................................................................................................................................80
4.3 Entreprenør...........................................................................................................................82
5

Håndbøker i Statens vegvesen
Dette er en håndbok Nivå 1 (Retningslinjer) i Statens vegvesens håndbokserie, en
samling fortløpende nummererte publikasjoner. Digitale utgaver av håndbøker kan
lastes ned fra vegvesenets hjemmesider, www.vegvesen.no.
Det er Vegdirektoratet som har hovedansvaret for utarbeidelse og ajourføring av
håndbøkene.
Ansvar for grafisk tilrettelegging og produksjon har Grafisk senter i Statens vegvesen.
Statens vegvesens håndbøker utgis på 2 nivåer:
Nivå 1 – Gult bånd på omslaget – omfatter forskrifter, normaler og retningslinjer godkjent av
overordnet myndighet eller av Vegdirektoratet etter fullmakt.
Nivå 2 – Blått bånd på omslaget – omfatter veiledninger, lærebøker og vegdata godkjent av den
avdeling som har fått fullmakt til dette i Vegdirektoratet.
Modellgrunnlag
Krav til grunnlagsdata og modeller
Nummer 138 i Statens vegvesens håndbokserie
Redaktør: Thor Sigurd Thorsen
Layout:
Forsidefoto:
Opplag:
Trykk:
ISBN:
6

FORORD
Håndboken 138 med veileder og vedlegg stiller krav til hvordan grunnlagsdata og
modeller skal bestilles, utarbeides og leveres i vegprosjekter. I prosjektbestillingen (se
Håndbok 151 Styring av utbyggingsprosjekter) avgjøres om planlegging, prosjektering
eller bygging skal gjennomføres modellbasert eller tegningsbasert. Hvis prosjektet
gjennomføres tegningsbasert kommer kun kapittel 3 Grunnlagsdata i denne
håndboken til anvendelse. For prosjekter som gjennomføres modellbasert gjelder
håndbok 138 i sin helhet.
Håndboken beskriver tre roller:
1) Oppdragsgiver:
Statens Vegvesen representert ved prosjekteier, prosjektleder, planleggings-
/prosjekteringsleder og byggeleder.
2) Rådgiver:
Planleggere/prosjekterende ansatt i Statens vegvesen eller ansatte i private firma
som utfører oppdrag for Statens vegvesen.
3) Entreprenør:
Private firma med underleverandører som utfører oppdrag for Statens vegvesen.
Håndbok 138 Modellgrunnlag inngår i Statens vegvesens kvalitetssystem.
Oppdragsgiver oppgir hvilken versjon av håndboken som gjelder i prosjektbestillingen
eller konkurransegrunnlaget for prosjektet.
Håndboken skal bidra til:
- Entydige kvalitetskrav til grunnlagsdata
- 3D prosjektering i alle fag
- Standardisert beskrivelse av modeller
- Standardisert beskrivelse av objekter
- Bruk av åpne, standardiserte formater
- Bruk av modeller som arbeidsgrunnlag i byggefasen
- Standardisering av digital sluttdokumentasjon fra prosjektfaser
Den til enhver tid gjeldende utgave av håndboken er tilgjengelig på Statens vegvesens
hjemmesider www.vegvesen.no under menypunktet ”Fagstoff”. Håndboken revideres
hvert år.
Statens vegvesen ønsker tilbakemeldinger som kan danne grunnlag for revisjon av
håndboken. Merk epost eller brev med “HB138” i emnefeltet, og send til:
Vegdirektoratet
Byggherreseksjonen, Veg og transportavdelingen
Postboks 8142 Dep
0033 OSLO
E-post: thor-sigurd.thorsen@vegvesen.no
7

Bidragsytere:
Høringsutkast til håndboken var på høring til februar 2011. Følgende personer deltok i
arbeidsgruppa som utarbeidet høringsutkastet:
- Bård Olav Aune fra Skanska AS
- Heidi Berg fra Vianova systems AS
- Frode Bjørvik fra Cowi AS
- Morten Granseth fra AF gruppen
- Inge Gunnes fra Norconsult AS
- Stian Lerbak fra Skanska AS
- Jørgen Ravn fra Scan Survey AS
- Thorvald Wetlesen fra Bever Control AS.
Andre bidragsytere:
- Andreas Matras fra Bjørvikaprosjektet
- Roar Granheim fra Ulven – Sinsen prosjektet
- Odd Erik Rommetvedt fra Aas Jakobsen AS
- Torbjørn Tveiten fra Vianova Plan og trafikk AS
- Sissel Innhaug Dahl fra Statens vegvesen region sør
- Odd Barstad fra Byggherreseksjonen Vegdirektoratet
- Inger Hokstad og ”BA-nettverket”
- Trond Pettersen Valeur, Skanska AS og konferansen ”Den kloke tegning”
- Tore Bø, Statens Kartverk
Første utgave av håndbok 138 Modellgrunnlag ble utgitt februar 2012.
Revisjonshistorikk
Filnavn
Dato Versjon Beskrivelse
2011.02.01 0 Høringsutkast
2012.02.01 1 Første utgave
Tabell 1 Revisjonshistorikk
8

1 Dokumentasjon av utbyggingsprosjekter
1.1 Generelt om dokumentasjon
• Dokumentasjon skal utarbeides og leveres digitalt
• Prosjektets samhandlingsverktøy skal benyttes ved utveksling av dokumentasjon
• Dokumentasjon skal leveres på åpne utvekslingsformater og på originalformater
1.2 Dokumentasjonstyper
1.2.1 Grunnlagsdata
• Beskriver eksisterende situasjon i prosjektområdet på et gitt tidspunkt
• Følgende kategorier er definert:
o Eksisterende situasjon
o Fastmerker (Se HB138, kap 2.2.2 og HB 025 Prosesskoden, kap. 11.2.1)
o Høydegrunnlag for terrengoverflatemodell
o Rehabiliteringsgrunnlag for tunneler
o Installasjoner i grunnen
o Lag i grunnen
o Dokumentasjon fra tidligere prosjektfaser
o Tematiske geodata
• Krav til grunnlagsdata er beskrevet i kapittel 3
• Oppdragsgiver skal levere grunnlagsdata til samarbeidspartnerne
• Oppgaver forbundet med registrering og etablering av grunnlagsdata kan
delegeres til rådgiver eller entreprenør
1.2.2 Modeller
• Beskriver dagens situasjon, planlagt situasjon og ny situasjon etter at anlegget er
ferdigstilt
• Det benyttes to modelltyper:
o Grunnlagsmodeller. Baseres på ulike grunnlagsdata
o Fagmodeller. Prosjekteres i ulike fagmiljø
• Modelltypene kan organiseres i følgende kategorier:
o Virkelighetsmodell: Sammenstilte grunnlagsmodeller viser dagens situasjon
o Planmodell: Fagmodeller som beskriver planlagt situasjon
o Fremtidsmodell: Grunnlags- og fagmodeller som viser fremtidig situasjon
o Presentasjonsmodell: Fotorealistisk beskrivelse av fremtidig situasjon
o Som utført modell: Viser anlegget som det ble bygget
• Krav til innhold, kvalitet, format, datum, metadata mm er beskrevet i kapittel 3
• Utarbeides og leveres for samtlige fag om ikke annet er spesifisert i kontrakten
• Modeller utarbeidet i en prosjektfase danner grunnlag for arbeid i neste fase
• Skal benyttes til utsetting og maskinstyring i byggefasen
• Data fra modellene benyttes til forvaltning, drift og vedlikehold
1.2.3 Prosjektert grunnlag for tegninger
• Filer som benyttes ved prosjektering av tegninger (i tillegg til modeller):
o Temafiler (prosjekterte fagtema)
o Presentasjonsfiler (rammer, tittelfeltfelt mm)
o Tabeller
9

o Bilder og andre filer som benyttes til tegningsproduksjon
• Utarbeides og leveres som del av sluttdokumentasjonen i henhold til håndbok 139
• Tema- og presentasjonsfiler leveres på prosjekteringsverktøyets originalformat
• Prosjektets tegninger skal kunne gjenskapes og redigeres på bakgrunn av filene
1.2.4 Tegninger
• Statiske øyeblikksbilder av eksisterende, planlagt eller ny situasjon
• Skal utarbeides og leveres i henhold til håndbok 139 Tegningsgrunnlag
• Leveres på PDF- og/eller DWF-format
1.2.5 Utsettings-­‐ og maskinstyringsdata
• Benyttes av entreprenør til å sette ut markeringer i terrenget/styre maskiner
• Utarbeides og leveres i henhold til kapittel 3.1.18 i Hb138
• Skal kunne ekstraheres fra prosjekterte modeller
• Hvis rådgiver skal produsere utsettings- og maskinstyringsdatadata for
entreprenør utover beskrivelsen i kapittel 3.1.18, må det tas med som bestilling i
konkurransegrunnlaget til rådgiver
1.2.6 Innmålingsdata
• Entreprenørens dokumentasjon av samsvar mellom prosjekterte og bygde tiltak
• Danner grunnlag for som utført modell og oppgjør (målebrev)
• Utarbeides og leveres i henhold til kapittel 3.1.19 i håndbok 138
1.2.7 Objektliste
• Definerer digitale objekter som benyttes til planlegging, prosjektering og bygging
• Angir hvilke objekter som inngår i de ulike fagmodellene
• Listen må tilpasses hvert prosjekt individuelt
• Ved behov for nye/endrede objekter skal oppdragsgiver varsles
• Siste versjon av objektkodelista finnes i vedlegg 1.1
1.3 Frister for varsling og levering
• Tidsfrister og milepæler for levering av dokumentasjon spesifiseres i kontrakt
• Varsling skjer i prosjektets samhandlingssystem, pr telefon eller e-post
• Avsender varsler umiddelbart partene når ny dokumentasjon distribueres
• Oppdages feil eller mangler i materialet skal partene varsles umiddelbart
1.4 Kvalitetskrav og kontroll
• Kvalitetskrav og toleranser finnes i styrende dokumenter, se kapittel 3.1.11
• Partene skal kontrollere egen dokumentasjon før avlevering til oppdragsgiver
• Egenkontroll skal dokumentere at kvalitetskrav for geometri og metadata er oppfylt
• Mottatt dokumentasjon skal alltid kontrolleres
• Oppdages feil eller mangler i materialet skal partene varsles umiddelbart
• Avtalte endringer/revisjoner dokumenteres i modell eller i Prosjektinformasjonen
1.5 Rapportering til oppdragsgiver
• Prosjektinformasjonen benyttes ved leveranser av dokumentasjon omtalt i HB138
• Følgende informasjon skal fremgå av prosjektinformasjonen:
o Hvilken dokumentasjon som inngår i leveransen
o Leveringsdato
10

o Endringsbeskrivelse
o Revisjonshistorikk
o Format
• Mal for prosjektinformasjon finnes i vedlegg 1.8
11

1.6 Avviks- og endringshåndtering
• Håndtering ved avvik og endringer beskrives i håndbok 151 og håndbok 066
• Kapittel 3.1.14 i denne håndboken er tillegg til bestemmelser i nevnte håndbøker
1.7 Sluttdokumentasjon og “som utført”
• Sluttdokumentasjonen skal attestere at bygde tiltak er i samsvar med prosjektert
• Sluttdokumentasjon leveres når en prosjektfase er gjennomført
• All dokumentasjon skal være godkjent før levering
• All relevant dokumentasjon skal leveres
• Etter byggefasen kalles sluttdokumentasjonen «som utført»
• Beskrives nærmere i kapittel 3.1.15
1.8 Lagring og arkivering av dokumentasjon
• Lagring er midlertidig oppbevaring av dokumentasjon mens prosjektet pågår
• Lagring kan skje hos oppdragsgiver, rådgiver eller entreprenør
• Arkivering er endelig oppbevaring av dokumentasjon
• Arkivering skjer i interne og eksterne arkiv eller forvaltningssystemer
• Se HB 151 for krav til lagring og arkivering
1.9 Modellbasert arbeidsmetodikk
Rådgiver og entreprenør må etablere arbeidsmetodikk som sikrer at kvalitetskrav
oppfylles. Statens vegvesen utarbeider veiledere med anbefalt arbeidsmetodikk til
noen arbeidsoppgaver, disse finnes i “Veileder til HB 138 Modellgrunnlag”.
1.10 Dokumentasjon som skal vedlegges konkurransegrunnlag
Rådgivers konkurransegrunnlag:
• Grunnlagsdata i henhold til kapittel 3 skal følge med konkurransegrunnlaget
• Følgende dokumentasjon fra tidligere prosjektfaser inngår hvis utarbeidet:
o Modeller
o Prosjektert grunnlag for tegninger
o Tegninger
o Objektliste
Entreprenørs konkurransegrunnlag:
• Grunnlagsdata i henhold til kapittel 3 skal følge med konkurransegrunnlaget
• Prosjektert grunnlag:
o Modeller (hvis utarbeidet)
o Prosjektert grunnlag for tegninger
o Tegninger
o Utsetting og maskinstyringsdata
o Objektliste
• Modellene inneholder normalt alle utsettings- og maskinstyringsdata
• For tegningsbaserte prosjekter må det utarbeides utsettingsdata separat
12

1.11 Forrang ved avvik mellom dokumentasjonstypene
• Ved avvik mellom tegninger og fagmodell gjelder fagmodell
• Ved avvik mellom fagmodell og tverrfaglig modell gjelder fagmodell
• Ved avvik mellom fagmodell og presentasjonsmodell gjelder fagmodell
• Oppdages avvik i dokumentasjonen vedlagt konkurransegrunnlaget varsles oppdragsgiver
13

2 Grunnlagsdata
2.1 Generelt om grunnlagsdata
2.1.1 Definisjon
Grunnlagsdata er et samlebegrep på dokumentasjon som benyttes ved planlegging,
prosjektering og bygging av veg. Grunnlagsdata beskriver eksisterende objekter på,
under og over bakken innenfor planområdet. Samlet skal grunnlagsdata gi en pålitelig
beskrivelse av dagens situasjon. Grunnlagsdata skal beskrive: Administrative,
juridiske, fysiske, miljøfaglige og infrastrukturmessige forhold. Juridiske forhold er her
eiendommer, rettigheter og reguleringer, mens miljøfaglige forhold er andre relevante
tema som kan påvirke planarbeidet. Det er viktig at utarbeidelse og kvalitetssikring av
grunnlagsdata skjer før planlegging, prosjektering og bygging starter.
2.1.2 Registrering
I denne håndboka stilles det krav til innhold og kvalitet til ulike typer grunnlagsdata.
Krav til registrerings-/målemetodikk for å oppnå gitt kvalitet inngår ikke i håndboken.
For noen objekter beskrives gyldige referanselinjer og –punkt som skal benyttes ved
registrering i terrenget.
2.1.3 Kvalitet/holdbarhet
Planprosesser går ofte over lang tid, og det kan skje endringer i planområdet fra
overordnet planlegging starter til byggingen skal påbegynnes. Alle grunnlagsdata skal
være merket med dato for registrering/uttak. Kvaliteten til grunnlagsdata må
kontrolleres før planlegging/prosjektering/bygging av neste fase starter.
Oppdragsgiver skal kontrollere at kvaliteten er i henhold til krav, samt
bestille/distribuere nye registreringer om nødvendig.
2.1.4 Metadata
Metadata betyr her data som beskriver grunnlagsdata. Hvis grunnlagsdata er
høydegrunnlag vil metadata om høydegrunnlaget kunne være registreringsmetode,
dato for registrering osv. Til hver type grunnlagsdata er definert et sett relevante
metadata.
2.1.5 Format
Grunnlagsdata leveres normalt på SOSI-format i henhold til SOSI-standard. Unntak er
beskrevet i kapittel 3.2.2 og 3.3.4.
2.1.6 Oppdatering i byggefasen
I byggefasen vil entreprenørens registreringer danne grunnlag for justering av
grunnforhold og massetyper. Avdekking av uforutsette forhold (f.eks. ukjente
rør/kabler i grunnen, arkeologiske funn) kan også medføre behov for oppdatering av
grunnlagsdata.
Endringer skal godkjennes av oppdragsgiver. Nye eller endrede grunnlagsdata
leveres fortløpende til oppdragsgiver. Nye objekter kodes i henhold til objektkodelista,
se vedlegg 1.1. Originale grunnlagsdata skal ikke leveres oppdragsgiver som del av
sluttdokumentasjonen.
14

2.1.7 Kontroll av grunnlagsdata
Oppdragsgiver skal kontrollere grunnlagsdatas kvalitet. Oppgaven kan delegeres til
Regional geodataseksjon eller rådgiver. Rådgiver og entreprenør skal kontrollere
mottatte grunnlagsdata. Oppdragsgiver skal varsles om feil eller mangler oppdages.
2.1.8 Tilgang til FKB-­‐data
FKB (Felles KartDatabase) er Norges offentlige kartverk i digital form. Vegvesenet
har, i egenskap av aktivt part i Geovekstsamarbeidet og Norge digitalt, fulle rettigheter
til FKB. Data kan lastes ned fra formidlingstjenesten til Norge digitalt. Dette gjelder
selv om ekstern rådgiver utfører arbeidet.
15

2.2 Kategorier av grunnlagsdata
2.2.1 Eksisterende situasjon
Her inngår tematiske geodata fra ”Felles kartdatabase” (FKB) som beskriver fysiske
objekter over bakken, f. eks:
• Infrastruktur data:
o Ledninger
o Vegnett
o Kollektivruter
o …
• Fysiske data:
o Terrengoverflaten
o Grunnforhold
o Fysiske objekter over og under bakken (bygninger, bergrom, veger mm)
o …
I tillegg inngår ortofoto, bilder og video. FKB data som beskriver ikke-fysiske objekter
(f.eks eiendomsgrenser, reguleringsgrenser og verneområder) inngår ikke her, men i
kapittel 4.2.6. Se vedlegg 1.6 for beskrivelse av FKB.
2.2.2 Fastmerker grunnlagsnett
Innmålinger og avsetninger som krever kvalitet skal foretas med totalstasjon fra
fastmerker etablert i felt. Behov for fastmerker må vurderes. Følgende behov krever
fastmerker i felt med dokumentert kvalitet:
o Kontrollflater for FKB-Laser03 og FKB-Laser06 (I henhold til Statens kartverks
standard “Kart og geodata:
http://www.statkart.no/filestore/Standardisering/docs/KartOgGeodata-v2.pdf)
o Detaljmåling av asfaltflater i spleisesoner mellom eksisterende vegsituasjon og
nytt prosjekt
o Kritiske konstruksjoner
Fastmerkene etableres i henhold til Statens kartverks standard “Grunnlagsnett”:
http://www.statkart.no/filestore/Geovekstforum_-_Ekstranett/Referaterinnkallinger/-
/standard_grunnlagsnett.pdf. Oppdragsgiver stiller krav til kvalitetsklasse.
Grunnrisskrav (4.3), tabell 1 og høydekrav (4.4) tabell 2
Etablerte fastmerker skal danne grunnlag for innmåling til prosjektering og for
entreprenørens avsetning.
2.2.3 Høydegrunnlag for terrengoverflatemodell
Høydegrunnlag er høyden på eksisterende terreng over og under vann før nye
inngrep. Registrering utføres i henhold til SOSI Del 3, Produktspesifikasjon for Felles
Kartdatabase FKB-DTM (se vedlegg 1.6).
Høydegrunnlaget består f. eks av en kvalitetssikret punktsky fra skanning, eller av
innmålingsdata fra totalstasjon. Høydegrunnlaget benyttes ved etablering av
terrengoverflatemodell (se kapittel 3.2.2). Avledet produkt av FKB-DTM, for eksempel
genererte høydekurver (koter), skal ikke benyttes som høydegrunnlag eller ved
16

etablering av terrengoverflatemodell. Høydekurver benyttes kun som bakgrunn i
presentasjoner.
2.2.4 Grunnlagsdata for tunneler
For tunnel skilles det mellom nybygg og rehabilitering/ombygging. Krav til
grunnlagsdata i nybygg samsvarer med krav for øvrige anlegg.
For rehabilitering/ombygging kreves det i tillegg grunnlagsdata som beskriver:
• Eksisterende kontur
• Stabilitet/sikringstiltak
• Vann/frostsikring
• Tunneltekniske installasjoner
2.2.5 Installasjoner i grunnen
Gjelder eksisterende objekter under eller delvis under terrengoverflaten. Installasjoner
i grunnen er gjerne registrert i 2D (kun med x- og y-koordinater). 2D-objekter som skal
benyttes i modeller gis antatte høyder (z-koordinater) i prosjekteringsfasen. Det skal
fremgå hvilke objekter som har antatte høyder, enten ved bruk av metadata,
egenskapsdata eller egen tegneregel på objektene.
Kategorier av installasjoner i grunnen:
Elektroinstallasjoner omfatter blant annet:
• Kabler, kabelkanaler og trekkerør av alle typer (høyspent, lavspent, tele med mer)
• Kummer
• Konstruksjoner
• Andre relevante objekter
VA-installasjoner omfatter blant annet:
• Rør av alle typer (spillvann, overvann, fjernvarme med mer)
• Kummer
Konstruksjoner i grunnen omfatter blant annet:
• Fundamenter
• Underkant grunnmur
• Peler, spunt og forspente stag til spunt
• Bergrom (tunneler, P-hus, garasjer osv)
• Andre relevante objekter
Metodikk for registrering av installasjoner i grunnen:
Registrering av elektroinstallasjoner:
• Kabeltraseer registreres enten kabel for kabel eller i ytterkanter av kabelpakke
• Referansepunkt for høydeangivelse på kabel er topp midt kabel
• For OPI-kanaler måles øvre og nedre ytterkanter
• For trekkekummer registreres innvendig bunn
Registrering av VA-installasjoner:
• Ved angivelse av antatt høyde for selvfallsledninger benyttes innvendig bunn
17

• For trykkledninger og øvrige objekter benyttes utvendig topp ledning med mindre
annet er beskrevet i kontrakten, kommunalt regelverk eller installasjonseiers norm
for angitt installasjonstype
• For kummer benyttes innvendig bunn
Registrering av konstruksjoner i grunnen:
• Avtales med oppdragsgiver
2.2.6 Lag i grunnen
Skal beskrive lagdelte massetyper under terrengoverflaten. I utgangspunktet er det
ønskelig med en modellbeskrivelse av flatene. Modellens nøyaktighet avhenger
imidlertid av antall grunnboringer foretatt i prosjektområdet, og det gjøres sjelden nok
grunnboringer til å etablere nøyaktig modell for lag i grunnen. Oppdragsgiver og
rådgiver vurderer om grunnlaget er godt nok til modellbeskrivelse, hvis ikke utgår
modell for lag i grunnen.
Usikkerhetsmomenter forbundet med beskrivelse av lagdeling og massetype skal
oppgis. Modellen skal inneholde informasjon om hvor mange borpunkt som ligger til
grunn for flatene. Det skal opplyses hvordan lagene er konstruert, f. eks om det er
lineær interpolasjon av punktene og om flatene mellom punktene følger
terrengforløpet. Usikkerhetsmomenter kodes inn i metadata.
Ulike lag med massetyper i grunnen illustreres i modell som triangulerte
geometriflater. Flatene konstrueres med utgangspunkt i analyserte punkt- og linjedata
fra grunnundersøkelser, eller fra innmålinger i byggefasen. De ulike massetypene
samt borpunktene som ligger til grunn for flatene skal fremgå av modellen.
Lag i grunnen kan grupperes i overordnede kategorier:
• Bergoverflate
• Morene
• Leire
• Kvikkleire
• Svake berglag
• Sand
2.2.7 Dokumentasjon fra tidligere prosjektfaser
Oppdragsgiver skal sørge for at disse data foreligger i riktig datum før planlegging,
prosjektering eller bygging av neste prosjektfase starter. Dokumentasjon fra tidligere
prosjektfaser er:
• Grunnlagsdata i henhold til kapittel 3
• Prosjektert grunnlag:
o Modeller i henhold til kapittel 4 (hvis utarbeidet i prosjektet)
o Prosjektert grunnlag for tegninger i henhold til HB 139 Tegningsgrunnlag
o Tegninger i henhold til HB 139 Tegningsgrunnlag
o Utsetting og maskinstyringsdata i henhold til kapittel 4
o Objektliste i henhold til vedlegg 1.1
• Fagrapporter med mer som har relevans for prosjektet
2.2.8 Tematiske geodata
Oppdragsgiver skal sørge for at disse data foreligger i riktig datum før planlegging,
prosjektering eller bygging av neste prosjektfase starter. Reguleringsgrenser og
18

eiendomsgrenser foreligger gjerne i 2D, og oppdragsgiver vurderer i samarbeid med
rådgiver om 2D-data skal gis høydeinformasjon. Tematiske geodata omfatter blant
annet:
• Juridiske data:
o Matrikkelenheter
o Rettigheter
o Reguleringer (og pågående reguleringsprosesser)
o …
• Miljøfaglige data:
o Arealbruk
o Forurensing
o Geologi
o Kulturminner
o …
19

2.3 Kvalitetskrav til grunnlagsdata
Oppdragsgiver skal sørge for at grunnlagsdata med dokumentert kvalitet er tilgjengelig
før planlegging/prosjektering starter. Ved etablering av grunnlagsdata for flere prosjektfaser
legges fasen med strengest krav til kvalitet til grunn for bestillingen.
Eksempel: Terrenget skal skannes før utarbeidelse av reguleringsplan. Høydegrunnlaget
skal også benyttes i byggefasen. Kvalitetskravene for byggefasen legges til
grunn ved bestilling av skanningen.
2.3.1 Krav til stedfestingsnøyaktighet
Stedfestingsnøyaktighet beskriver hvor nøyaktig en geografisk posisjon er oppgitt i
forhold til den sanne verdien i terrenget. Før planlegging, prosjektering eller bygging
starter skal oppdragsgiver vurdere nøyaktigheten til grunnlagsdata i forhold til tabell 2.
Kvalitetskravene må vurderes i hvert prosjekt ut fra formål, type prosjekt, prosjektfase,
geografisk plassering og kompleksitet. For utdypende beskrivelse av
stedfestingsnøyaktighet, nøyaktighetsklasser og datakvalitet, vises til vedlegg 1.6.
Stedfestingsnøyaktighet i henhold til SOSI-standard vil for godt definerte detaljer gi
følgende typiske toleranser i plan (x, y):
• FKB-A 15 cm
• FKB-B 20 cm
• FKB-C 40 cm – 2 m
Overordnet planleg-­‐
ging
Stedfestingsnøyaktighet i ulike prosjektfaser
Eksisterende
situasjon
Høydegrunnlag Tunnelkontur
(rehabilitering)
Installasjoner
i grunnen
Lag i grunnen
FKB-­‐C FKB-­‐laser 50 HB016 (1)
Kommunale planer FKB-­‐B FKB-­‐laser 10 HB016
Reguleringsplan FKB-­‐B
Konkurransegrunnlag FKB-­‐A
Byggefase (Arbeids-­‐
modeller)
FKB-­‐A
FKB-­‐laser (3)
03/06/10
FKB-­‐laser (3)
03/06
FKB-­‐laser (3)
03/06
Som utført FKB-­‐A 25 cm grid
FKB-­‐B HB016
50 cm grid Norm VA (2)
Tabell 2: Stedfestingsnøyaktighet for grunnlagsdata i ulike prosjektfaser
(1) HB 016 står for Håndbok 016 ”Geoteknikk i vegbygging”. Håndboken kan lastes ned fra:
http://www.vegvesen.no/
(2) Dokumentasjon av installasjoner i grunnen leveres i henhold til ”Norm for VA- ledningskartverk”. Normen kan
lastes ned fra Statens Kartverks hjemmesider: http://www.statkart.no/
(3) Fastmerker, grunnlagsnett og kontrollflater i henhold til norm som kan lastes ned fra Statens Kartverks
hjemmesider:
http://www.statkart.no/filestore/Geovekstforum_-_Ekstranett/Referaterinnkallinger/-
/standard_grunnlagsnett.pdf
http://www.statkart.no/filestore/Standardisering/docs/KartOgGeodata-v2.pdf
20

2.3.2 Krav til datum og projeksjon
Offisielt geodetisk datum til forvaltning er EUREF89 i projeksjon UTM (Universal
Transversal Mercator). UTM-projeksjonen gir målestokkfeil på opp til 400ppm (4 cm
per 100m) i grunnriss og ca 15ppm per 100moh i høyde. Ved bruk av NTMprojeksjonen
reduseres målestokkfeilen til maksimalt 11 ppm (0,1 cm per 100m).
Se for øvrig vedlegg 1.4: EUREF89 UTM og NTM, innføring og transformasjon.
Planlegging, prosjektering og bygging:
• Alle grunnlagsdata leveres i geodetisk datum EUREF89, projeksjon NTM (Norsk
Transversal Mercator) i grunnriss (x, y).
• Høydene skal refereres til offisielt vertikalt datum på stedet (NN1954 eller NN2000
der det er innført). Hele prosjektet må benytte samme datum.
• All prosjektering utføres i NTM-projeksjon.
• Oppdragsgiver har ansvaret for å foreta konvertering mellom NTM/UTM.
Oppgaven kan delegeres til regional Geodataseksjon eller rådgiver.
Forvaltning:
• Kart og planer til kommunal byggesaksbehandling samt ”som utført” data til NVDB
og FKB leveres i EUREF89 i projeksjon UTM på SOSI-format i henhold til SOSIstandard.
• Reguleringsplaner (og overordnede planer) utarbeides i NTM og leveres til
kommune / fylkeskommune i EUREF89 i projeksjon UTM
• Oppdragsgiver har ansvar for å foreta konvertering mllom NTM/UTM. Oppgaven
kan delegeres til regional Geodataseksjon eller rådgiver.
2.3.3 Krav til metadata for grunnlagsdata
Alle grunnlagsdata skal ha metadata om objektene i henhold til aktuell SOSIproduktspesifikasjon,
f. eks:
• Dato for datafangst
• Målemetode
• Kvalitet
• Nøyaktighet
• Datum
• Dataformat
Grunnlagsdata som beskriver konstruksjoner, installasjoner og bygninger skal i tillegg
ha metadata om:
• Konstruksjonstype
• Byggeår
• Materiale
2.3.4 Krav til format
Alle grunnlagsdata skal leveres på SOSI-format i henhold til gjeldende SOSIstandard,
med følgende unntak:
• Laserdata skal leveres på LAS-format og XYZ-format som ASCII-fil.
• Grunnundersøkelser leveres på XYZ-format og som triangelmodell på LandXMLformat.
• Tunnelskanninger skal leveres på XYZ-format, og samt på originalformater fra
registreringsverktøy.
21

2.3.5 Navngiving av grunnlagsdata
Grunnlagsdata navngis etter følgende regel:
Datatype
prefiks
gd Fra SOSIplan,
se tabell
4
Planprefiks Beskrivelsesnavn Fasenummer Løpenummer
Tabell 3: Navngiving av grunnlagsdata.
Se tabell 5 Tildeles av prosjektleder
etter regler i HB
151
Typer plandata fra SOSI-plan
np = Nasjonale planer
rpr = Rikspolitiske retningslinjer
fp = Regionale planer
kp = Kommunale planer
rp = Reguleringsplaner
Tabell 4: Viser prefiks for typer plandata etter SOSI-plan
Beskrivelsesnavn Beskrivelse
ekssit Eksisterende situasjon, 3.2.1
høyde Høydegrunnlag, 3.2.2
tunnel Tunnel, 3.2.3
eksobj Installasjoner i grunnen, 3.2.4
lag Lag i grunnen, 3.2.5
plandata Tidligere prosjektfaser 3.2.6
geo Tematiske geodata, 3.2.7
Tabell 5: Viser beskrivelsesnavn for ulike typer grunnlagsdata
To siffer
• Datatypeprefiks: Skiller grunnlagsdata fra andre datatyper
• Planprefiks: Benyttes for å angi plannivå til grunnlagsdata. Ikke obligatorisk.
• Beskrivelsesnavn: Angir type grunnlagsdata
• Fasenummer: Ni siffer, se håndbok 151.
• Løpeummer: Benyttes for å skille flere instanser av samme type grunnlagsdata
• _(underscore): Benyttes for å skille de ulike beskrivelseskategoriene.
Eksempel:
gd_rp_tunnel_600667T01_01 betyr:
Grunnlagsdata tilhørende reguleringsplan type Tunnel for prosjektfase 600667T01, 1.
instans.
22

2.4 Bestilling av grunnlagsdata
2.4.1 Generelt
Eksisterende data bestilles fra de regionale Goedataseksjonene og andre fagseksjoner.
Behov for ytterligere datainnsamling skal meldes til de regionale Geodataseksjonene
som håndterer dette innenfor nasjonale samarbeid. Hvis rådgivere eller entreprenører
har behov for ytterligere geodata meldes det til oppdragsgiver ved prosjektleder
eller byggherre.
2.4.2 Eksisterende situasjon
Kilder: FKB-data, Ortofoto, NVDB-data.
FKB-data er primærkilden for eksisterende situasjon. FKB-data kan lastes ned fra
formidlingstjenesten til Norge Digitalt:
http://www.statkart.no/metadata/fkbprod.jsp?komm=0000
Ansatte i Statens vegvesen kan også bestille data fra regionale Geodataseksjoner.
Ofte vil områdetype (for eksempel om det er by eller utmark) være avgjørende for
hvilken FKB standard som er brukt. Hvis kvaliteten ikke tilfredsstiller kravene i
prosjektet må supplerende målinger bestilles. I noen tilfeller vil det være nødvendig
med en bedre nøyaktighet i ”grensesnittområder” mellom ny og eksisterende situasjon
2.4.3 Høydegrunnlag for terrengoverflatemodeller
Kilder: FKB-DTM
Ved bestilling av høydegrunnlag for terrengoverflatemodeller vil primærkildene være
FKB-DTM. Statens vegvesen har som part i Norge digitalt tilgang til å laste ned
høydedata fra Norge Digitalt: https://download.geonorge.no/skdl2/nl2prot/nl2
Ansatte i Statens vegvesen kan også bestille data fra regionale Geodataseksjoner.
FKB-DTM er delt inn i ulike nøyaktighetsklasser, disse er beskrevet i vedlegg 1.6:
• FKB-Laser03
• FKB-Laser06
• FKB-Laser10
• FKB-Laser20
I mange tilfeller vil det bare være kotekart tilgjengelig i et område. Kotekart er ikke av
god nok kvalitet til å danne grunnlag for terrengoverflatemodell for prosjektering.
Supplerende målinger må gjøres, enten ved å skanne fra fly, helikopter eller fra
bakken, ved innmåling med totalstasjon eller med andre metoder som tilfredsstiller
kvalitetskrav. Ved registrering av sjøbunn benyttes multistråleekkolodd fra båt.
(Bathymetri). Ved nyregistrering må oppdragsgiver og rådgiver vurdere hvilken
kvalitet høydegrunnlaget skal ha. Ved flyskanning må områder med overheng og
høye (eksisterende) skjæringer vurderes spesielt, se vedlegg 1.5.
2.4.4 Grunnlagsdata for Tunneler
Kilder: NVDB, supplerende målinger, laserskanning
Ved bestilling av grunnlagsdata for eksisterende tunneler vil primærkildene være
laserskanning av tunnelkontur, både på bart fjell og etter utført sikring. Videre skal alle
eksisterende sikringstiltak med bolteplasseringer og ingeniørgeologiske rapporter
gjøres tilgjengelige. Informasjon om vann og frostsikring, VA, kabel, lys, ventilasjon og
23

SOS–skilter hentes fra NVDB. Mangelfull informasjon må suppleres med nye
målinger og registreringer.
2.4.5 Installasjoner i grunnen
Kilder: Private, kommunale og statlige nett- og kabeleiere. www.gravemelding.no.
Registrering i felt.
Elektroinstallasjoner:
Ved bestilling av data for elektroinstallasjoner i grunnen vil primærkildene være nett-
og kabeleiere. Det er store forskjeller på hvor oppdaterte og kabelkartene er. Det kan i
mange tilfeller være vanskelig å kvalitetssikre informasjonen, men en registrering av
kummer kan gi en pekepinn på kvaliteten på kabelkartet. Ved usikkerhet skal det
foretas registrering (med bakkeradar) for å unngå kontakt med spenningssatte kabler.
Grensesnitt mellom nytt og gammelt anlegg bør i alle tilfeller kontrolleres.
Kabeltraseer registreres enten kabel for kabel eller i ytterkant av kabelpakke.
VA-installasjoner:
Ved bestilling av grunnlagsdata for VA-installasjoner i grunnen vil primærkildene være
kommunale og statlige etater samt private grunneiere. Det er store forskjeller på hvor
oppdaterte ledningskartene er. Det kan i mange tilfeller være vanskelig å
kvalitetssikre informasjonen, men en registrering av kummer kan gi en pekepinn på
kvaliteten til ledningskartet. En annen mulighet er å bruke bakkeradar til å registrere
forhold i grunnen. Grensesnitt mellom nytt og gammelt bør i alle tilfeller kontrolleres.
Ved registrering før byggeplan bør det utarbeides kumskjema, hvor topp og bunn kum
samt høyde på ledninger som går inn og ut av kummen registreres.
Konstruksjoner:
Kilder er FKB-data, kommunale og private registre samt nye registreringer. Ved
bygging nær nabokonstruksjoner og -bygninger kan en komme i konflikt med
bergrom, fundamenter, grunnmurer, spunt og peler. Fundamenter til bygninger og
bruer kan undergraves. Peler og spunt kan komme i konflikt med nye installasjoner og
konstruksjoner i grunnen. Fundamenter til rekkverksstolper kan f.eks penetrere
trekkerør. Kvalitetskrav ved registrering av konstruksjonsdeler må vurderes av
oppdragsgiver før planlegging, prosjektering eller bygging starter.
Kulturminner:
Registrerte kulturminner finnes i FKB. Oppdragsgiver vurderer behov for ny
registrering før planlegging, prosjektering eller bygging starter.
2.4.6 Lag i grunnen
Kilder: Grunnboringer, geotekniske undersøkelser og analyser levert av byggherre
Grunnundersøkelsene skal utføres i et slikt omfang at en har tilstrekkelig grunnlag til å
gjennomføre geotekniske vurderinger for hvert plannivå som er beskrevet i håndbok
016 ”Geoteknikk i vegbygging”, kapittel 1.3. I kommune(del)plan og reguleringsplan
skal det i rapporten gis anbefalinger om behov for supplerende grunnundersøkelser.
Alle undersøkelser, observasjoner og grunnboringer, stedfestes med x, y og z
koordinater og leveres digitalt for gjenbruk i senere prosjektfaser.
Krav til utførelse, kvalitet og format for grunnundersøkelser dekkes i sin helhet av
andre håndbøker. I prosjekter hvor det er avtalt med oppdragsgiver skal prøvetaking,
24

vurderinger og analyser utføres i nødvendig omfang til at grunnforholdsmodell kan
etableres i henhold til kapittel 3.2.3. I prosjekter hvor det er tilstrekkelig grunnlag i
form av grunnboringer og undersøkelser etableres modell for lag i grunnen
koordinatfestet i NTM projeksjon.
Aktuelle styrende dokumenter:
• NA-rundskriv: 2008/6: Krav til geoteknisk prosjektering i prosjektklasse 3 etter NS 3480
• NA-rundskriv 2007/3: Nye og utfyllende bestemmelser, prosedyrer og tiltak vedrørende
planlegging, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av vegtunneler
• HB 014 Laboratorieundersøkelser
• HB 015 Feltundersøkelser
• HB 021 Vegtunneler
• HB 018 Vegbygging
• HB 016 Geoteknikk i vegbygging
• HB 139 Tegningsgrunnlag
• HB 154 Geoteknisk opptegning
Området geofag kan deles i flere emner avhengig av hvilke fagområder som er
aktuelle for prosjektet. Følgende fagområder kan være aktuelle:
• Geologi
• Geoteknikk
• Hydrologi
• Miljøgeologi (forurenset grunn)
• Vegteknikk
2.4.7 Dokumentasjon fra tidligere prosjektfaser
Kilder: Statens vegvesens arkiver, kommunale arkiver mm.
Alle eksisterende planer og reguleringsforhold i prosjektområdet innhentes, primært
på digital form. Leveres til rådgiver/entreprenør i EUREF 89 NTM projeksjon.
2.4.8 Tematiske geodata
Geodata bestilles fra regionale Geodataseksjoner eller lastes ned fra Norge Digitalt
sine hjemmesider. Leveres til rådgiver/entreprenør i EUREF 89 NTM projeksjon.
25

2.4.9 Sjekkliste ved bestilling av grunnlagsdata (Flytt til vedlegg)
Tabellen fylles ut av oppdragsgiver og leveres som del av prosjektbestillingen, se
Håndbok 151 Styring av vegprosjekter.
Type:
Eksisterende situasjon
Høydegrunnlag
Tunneler
Konstruksjoner i grunnen
Lag i grunnen
Tidligere prosjektfaser
Miljødata
Grunnlagspunkter og fastmerker
Regulering og reguleringsproses-­‐
ser
Eiendomsforhold
Rettighetsforhold
Administrative forhold
Iht.
krav?
Ja
Tiltak: Vurder spesielt:
Nei Supplerende måling bestilles Ekstra registrering i grensesnitt
Ja
Nei Supplerende måling bestilles
Ja
Nei Supplerende måling bestilles
Ja
Overheng og skjæringer ved fly-­‐
skanning
Ekstra registrering i overgang
nytt/eksisterende
Nei Supplerende måling bestilles Bruk av bakkeradar.
Ja
Nei Supplerende måling bestilles.
Ja
Nei Supplerende måling bestilles
Ja
Nei Supplerende måling bestilles
Ja
Nei Supplerende måling bestilles Se HB 025
Ja Samhandling med det kommunale
planarkivet
Nei Supplerende data bestilles
Ja
Nei Rekvirere oppmålings forretninger
Ja
Nei Supplerende måling bestilles
Ja
Nei Supplerende måling bestilles
Tabell 6: Sjekkliste for bestilling av grunnlagsdata
Data fra matrikkel kvalitetssikres
26

2.5 Distribusjon av grunnlagsdata
Alle grunnlagsdata skal vedlegges konkurransegrunnlag til rådgiver og entreprenør.
Kvalitetssikrede grunnlagsdata skal være tilgjengelige i prosjektets
samhandlingssystem før planlegging, prosjektering eller bygging starter.
Prosjektinformasjonen skal ha oversikt over hvilke grunnlagsdata som inngår og hvor
de finnes lagret. Eventuelle nye og endrede grunnlagsdata legges ut fortløpende når
de er godkjente, og partene skal varsles. Grunnlagsdata skal distribueres med
metadata som dokumenterer kvalitet.
Figur 1: Viser eksempel på prosjektinformasjonen for grunnlagsdata
27

3 Modeller
3.1 Generelt om modeller
Digitale 3D-modeller kan utarbeides i forbindelse med planlegging, prosjektering eller
bygging av veg. Modellene berikes med detaljer gjennom de ulike prosjektfasene frem
til anlegget er bygget, og data fra modellene danner grunnlag for forvaltning, drift og
vedlikehold av vegen.
3.1.1 Bruk av modeller i vegprosjekter
I prosjektbestillingen (se HB 151 Styring av vegprosjekter) avgjøres om et prosjekt
skal planlegges, prosjekteres eller bygges basert på modeller eller tegninger. Det skal
fremgå av konkurransegrunnlaget til rådgiver og entreprenør om planlegging,
prosjektering og bygging skal foregå modell- eller tegningsbasert.
At prosjektet gjennomføres modellbasert utelukker ikke bruk av tegninger. Hvilke
teninger som skal utarbeides spesifiseres i konkurransegrunnlaget til rådgiver.
For modellbaserte prosjekter gjelder HB 138 i sin helhet. For tegningsbaserte
prosjekter gjelder ikke kapittel 3 “Modeller” i HB 138. Krav til utarbeidelse av tegninger
finnes i HB 139 Tegningsgrunnlag.
Modellbasert planlegging, prosjektering og bygging er aktuelt for alle typer prosjekter
uavhengig av prosjektets størrelse, geografiske plassering eller kompleksitet.
3.1.2 Modelltyper
I denne håndboken beskrives to modelltyper, og ulike kombinasjoner av disse danner
en beskrivelse av dagens situasjon, planlagt situasjon eller fremtidig situasjon:
1. Grunnlagsmodeller
Utarbeides basert på grunnlagsdata og beskriver eksisterende situasjon. Det er
definert fem grunnlagsmodeller, se tabell 7 for oversikt.
2. Fagmodeller
Fagmodellene prosjekteres av de ulike fagmiljø og beskriver planlagt situasjon.
Objekter som naturlig tilhører et fagområde inngår i en fagmodell. Tegningstypene i
HB 139 “Tegningsgrunnlag” danner utgangspunktet for inndelingen, men hver
fagmodell kan dekke innholdet til flere tegningstyper. Hvilke objekter som inngår i
hvilke fagmodeller er gitt av objektlisten. Inndelingen er veiledende og må tilpasses
hvert prosjekt. Se tabell 7 for oversikt over fagmodellene, samt vedlegg 1.1 Objekten
angående hvilke objekter de kan omfatte.
Grunnlagsmodeller og fagmodeller kan settes sammen til ulike formål og beskrive
ulike situasjoner:
1. Dagens situasjon - Grunnlagsmodeller
Beskriver eksisterende situasjon med utgangspunkt i grunnlagsdata definert i kapittel
3. Grunnlagsmodellene som inngår i prosjektet utgjør til sammen en beskrivelse av
dagens virkelighet, en “Virkelighetsmodell”.
28

2. Planlagt situasjon - Fagmodeller
Beskriver de nye objektene som skal bygges. Fagmodellene som utarbeides ved
planlegging og prosjektering utgjør til sammen en “Planmodell”. Planmodellen kan
beskrive en overordnet planfase, reguleringsplan eller byggeplan, og den benyttes
blant annet til grensesnittkontroll i prosjekteringen.
3. Fremtidig situasjon – Tverrfaglig modell
Samtlige fagmodeller og grunnlagsmodeller inngår i Tverrfaglig modell. Den viser
hvordan “Planmodellen” skal settes inn i “Virkelighetsmodellen” og beskriver dermed
en “Fremtidsmodell”. Tverrfaglig modell benyttes blant annet til grensesnittkontroll,
informasjonsformål og prosjektstyring.
4. Fremtidig situasjon - Presentasjonsmodell
En bearbeidet “Fremtidsmodell” som på en mer virkelighetsnær måte beskriver
hvordan planområdet skal bli seende ut. Teksturer, animasjoner, bilder og film
benyttes for å oppnå tilnærmet fotorealisme. Modellen benyttes blant annet i
kommunikasjon med publikum og beslutningstakere.
5. Som utført modell
Grunnlagsmodeller og fagmodeller oppdatert med endringer utført i byggefasen kalles
«som utført modell». Eksempler på endringer kan være ny plassering av fysiske
objekter i forhold til planene, oppdatert grunnforholdsmodell som følge av nye
registreringer osv. Modellen skal dokumentere hva som faktisk ble bygget, og den
danner grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold av nytt veganlegg.
Modell 3 vil her være en sammenstilling av 1 og 2, mens modell 4 er en ytterligere
foredling av modell 3 for å gjøre denne mer virkelighetsnær. Modell 5 tilsvarer modell
4, men er oppdatert med endringer fra byggefasen basert på entreprenørens
innmålinger/registreringer.
3.1.3 Utveksling av modelldata
I forbindelse med utveksling av informasjon mellom fagmiljø, ved arkivering og i
forbindelse med utsetting og maskinstyring kan det være behov for å eksportere data
fra modeller til ulike filformat. Filene kalles modellfiler, og alle modellfiler skal navngis
som vist i tabell 7. Metadata som beskrevet i kapittel 3.1.7 skal følge hver modellfil,
enten knyttet til objektene som inngår i filen, eller som metadata til selve filen.
29

Formål Modelltyper Modellnavn Tegningstyper Filnavn
Beskriver dagens
situasjon:
“Virkelighetsmodell”
Beskriver planlagt
situasjon:
“Planmodell”
Beskriver fremtidig
situasjon, for faglig
koordinering:
“Fremtidsmodell”
Beskriver fremtidig
situasjon, bearbeidet
for presentasjon:
“Presentasjonsmodell”
Beskriver ny situasjon
etter anlegget er fer-­‐
digstilt:
“Som utført modell”
Grunnlagsmodell 1 4.2.1 Terrengoverflatemodell g_to_(fri)
Grunnlagsmodell 2 4.2.2 Grunnforholdsmodell P, V g_gf_(fri)
Grunnlagsmodell 3 4.2.3 Eksisterende objekter g_eks_(fri)
Grunnlagsmodell 4 4.2.4 Eiendommer og rettigheter
g_er
Grunnlagsmodell 5 4.2.5 Administrative forhold g_adm
Fagmodell 1 4.3.2 Veg C, D, E, F, U f_veg_linjenavn
Fagmodell 2 4.3.3 Konstruksjoner J, K f_konst_(fri)
Fagmodell 3 4.3.4 Tunnel C, D, E, F, U f_tunnel_(fri)
Fagmodell 4
4.3.5 Bergsikring og geotekniske
konstruksjoner/tiltak
V f_berg_geo_(fri)
Fagmodell 5 4.3.6 VA, grøft og drenering G, H f_va_(fri)
Fagmodell 6
4.3.7 Belysning, signal, kabler og
linjer
Fagmodell 7 4.3.8 Skilt og oppmerking L
Fagmodell 8
4.3.9 Landskapsutforming og
vegetasjon
I,M, N f_kabler_lys_signal
f_skilt_(fri)
f_oppmerking_(fri)
O f_landskap
Fagmodell 9 4.3.10 Vegutstyr J, K f_vegutst
Fagmodell 10 4.3.11 Tekniske installasjoner J, K f_teknisk
Fagmodell 11
4.3.12 Regulerte formålsflater
(bla PBL $12-­‐5), hensynssoner
(bla PBL $ 12-­‐6)
W
f_reg
f_erverv
Fagmodell 12 4.3.13 Ytre miljø X f_ym
Fagmodell 13
Grunnlagsmodeller +
fagmodeller
Foredlede grunnlags-­‐
modeller+ foredlede
fagmodeller
Kvalitetssikrede fag-­‐
modeller (inkl vedtat-­‐
te endringer i bygge-­‐
fasen)
4.3.14 Nye eiendoms-­‐ og rettig-­‐
hetsforhold samt grunnerverv
f_erv
4.4 Samordningsmodell B, Q, X fr_(fri)
4.5 Presentasjonsmodell T, X pr_(fri)
4.6 Som utført modell su_(fri)
Tabell 7: Viser modellkategorier, modelltyper, filnavn og relevante tegninger. Fritekst (_fri)
benyttes for å skille mellom ulike fagmodeller av samme type, for eksempel ulike veger,
tunneler, bruer eller liknende. For eksempel kan fasenummer angis som fritekst.
30

3.1.4 Geometrityper
Objekter i modellene skal bygges opp av følgende geometrityper:
• Punkt (x, y, z)
• Kurve med jevn krumming (inkludert R=uendelig, «rett linje»)
• Kurver med varierende krumning (klotoider med tilhørende parametere)
• Flater
• Volumobjekter (romlige objekter)
Prosjektert geometri som beskriver fysiske objekter skal være stedfestet med x, y og
z-koordinater. Geometri som beskriver ikke fysiske objekter (for eksempel
eiendomsgrenser og anleggsbelte) samt oppmerking, kan prosjekteres uten høyder
og draperes på overflatene til respektive fagmodeller.
3.1.5 Objekter
Objektene i alle modelltyper skal kodes i henhold til gjeldende objektliste, se vedlegg
1.1. Oppdragsgiver skal sikre rådgiver og entreprenør tilgang til objektlisten for det
aktuelle prosjektet. Objektene i lista er tilordnet en eller flere fagmodeller. Inndelingen
er veiledende, hvilke objekter som skal inngå i ulike fagmodeller må vurderes i hvert
prosjekt.
31

3.1.6 Metadata tilhørende objekter og modeller
Følgende opplysninger skal kunne hentes fra modellene. Informasjonen kan tilordnes
som metadata knyttet til hvert objekt eller som metadata knyttet til
modellen/modellfilen. Opplysningene kan eventuelt inngå som del av
prosjektinformasjonen.
• Prosjektnummer/delprosjektnummer (se håndbok 151)
• Prosjektnavn (se håndbok 151)
• Status (se kapittel 3.1.8)
• Revisjon (se kapittel 3.1.13)
• Dato for status eller revisjon (se kapittel 3.1.8 og 3.1.13)
• Utarbeidet av (Ansvarlig hos rådgiver samt firmanavn)
• Godkjent av (Ansvarlig hos oppdragsgiver samt ansvarlig enhet)
• NVDB (avgjør om objektet skal leveres til NVDB)
• FKB (avgjør om objektet skal benyttes til vedlikehold av FKB)
3.1.7 Objekters status i modell
Objekter gis status som forteller om de f. eks er under bygging, som utført med mer.
Status kan angis som metadata eller egenskapsdata, med fargekode eller andre
markører. Dato når objektet fikk gjeldende status skal fremgå. Objekter med ulik
status skal kunne vises sammen i modellen, og objekter med samme status skal
kunne vises isolert. Status skal kunne vises i tverrfaglig modell. Status på objekter
oppdateres fortløpende, eller som angitt i kontrakten.
Status på objekter i “Grunnforholdsmodell” og “Eksisterende objekter”
Kvalitetsinformasjon om registrerte objekter skal angis som status:
• mh: Objektet mangler høyde
• up: Objektet har usikker plassering
Status på objekter i fagmodeller/tverrfaglig modell
Hver status kan ha en revisjonsbokstav (a-å), bortsett fra objekter med «godkjent»
status:
• u: Utkast
• pg: Planlagt eller prosjektert, godkjent
• pgl: Planlagt eller prosjektert, godkjent, leverandøravhengig objekt
• ub: Under bygging
• h: Hold, skal ikke bygges/utføres
• bk: Bygget og kontrollert mot entreprenørs innmåling
• su: Godkjent «Som utført»
3.1.8 Navngiving av lag
Ikke alle prosjekteringsverktøy gir like gode muligheter for å knytte informasjon til
objekter. Derfor gis det anledning til å legge informasjonen i lagnavn, eller å knytte
informasjon til geometrien som utgjør objekter i fagmodellene på andre måter. Se
tabell 11. Det skal benyttes små bokstaver i lagnavn.
32

Lagnavndel: Objektkode Objektnavn Detalj
Forklaring: Fra objektlista Fra objektlista Fritekst
Eksempler:
443100_trekkerør-ø40_foreløpig
442100_høyspentkabel_foreløpig
452700_betongrør
710001_natursteinsmur_granitt
s_443100_trekkerør-ø40
Tabell 11: Viser navngiving av lag
Objektkode:
Objektkode i henhold til gjeldende objektliste skal alltid inngå, se vedlegg 1.1
objektkodelista. Objektkode 442100 i tabell 11 er bygd opp på følgende måte:
Prosesskode 42.2 beskriver generelle krav til legging av kabler. Prosesskode 44.21 er
objektet høyspentkabler. De siste to sifrene i koden benyttes til underinndeling ved
behov for flere instanser av samme objekt.
Objektnavn:
Objektnavn i henhold til gjeldende objektliste skal alltid inngå, se vedlegg 1.1,
objektkodelista.
Detalj:
Det er valgfritt å ta med kommentar/forklarende tekst.
Skilletegn:
For å skille kode, navn og detalj benyttes “underscore” “_”.
For å skille ord i objektnavn og detalj benyttes bindestrek ”–”.
Det skal ikke benyttes mellomrom i lagnavn.
Utsettingsdata og lagnavn:
Se kapittel 3.3.1, avsnitt “Utsettings- og maskinstyringsdata”. Det skal prosjekteres
referansepunkt og referanselinjer for objekter som benyttes til utsetting. I fagmodeller
hvor objektene sorteres på lagnavn skal referansepunkt og -linjer legges på egne lag
merket med “s_” foran lagnavnet i tabell 11. Eksempel: s_443100_trekkerørø40_foreløpig.
3.1.9 Datum og projeksjoner
Prosjekterte objekter skal leveres i geodetisk datum EUREF 89, projeksjon NTM i
grunnriss (x og y koordinater). Høydene (z-koordinater) skal refereres til offisielt
vertikalt datum på stedet (NN1954 eller NN2000).
3.1.10 Toleranser og nøyaktighet
Statens vegvesen har utarbeidet en rekke normaler og håndbøker om utforming og
dimensjonering av veger. Krav til toleranser og nøyaktighet ved prosjektering og
bygging fremgår av disse. For krav til utførelseskontroll henvises til HB 025
Prosesskoden, kapittel 4.5, HB 018 Vegbygging, pkt 035.1 og HB 151 Styring av
utbyggingsprosjekter. For teknisk planlegging gjelder blant annet:
Håndbok 017 * Veg- og gateutforming
33

Håndbok 018 * Vegbygging
Håndbok 021 * Vegtunneler
Håndbok 025 Prosesskode 1
Håndbok 026 Prosesskode 2
Håndbok 048 Trafikksignalanlegg
Håndbok 049 Vegoppmerking
Håndbok 050 Trafikkskilt (5 deler)
Håndbok 051 Arbeidsvarsling
Håndbok 062 Trafikksikkerhetsutstyr. Funksjons- og materialkrav
Håndbok 066 Konkurransegrunnlag
Håndbok 100 Bruhåndboka
Håndbok 139 Tegningsgrunnlag
Håndbok 142 Trafikksignalanlegg. Planlegging, drift og vedlikehold
Håndbok 145 Brudekker. Fuktisolering og slitelag
Håndbok 151 Styring av investerings-, drifts- og vedlikeholdsprosjekt
Håndbok 184 * Lastforskrifter for bruer og fergekaier i offentlige vegnett
Håndbok 185 * Prosjekteringsregler for bruer
Håndbok 214 Helse, miljø og sikkerhet (HMS)
Håndbok 231 * Rekkverk
Håndbok 237 Veg- og gatelys
Håndbok 264 Teknisk planlegging av veg- og gatelys
* Vegnormaler med hjemmel i Forskriftene etter veglovens §13.
3.1.11 Faseplaner
Faseplaner beskriver rekkefølgen de ulike objektene skal bygges i, samt midlertidig
omlegging av trafikk, VA-ledninger, linjer og kabler. Faseplaner utarbeides gjerne som
del av konkurransegrunnlaget til entreprenør og benyttes i byggefasen.
Kompleksiteten i hvert enkelt prosjekt avgjør om faseplaner skal utarbeides, og om de
skal leveres som del av modell eller på tegninger.
Hvis faseplaner skal prosjekteres modellbasert merkes objekter i fagmodellene med
fasenes ID, enten som metadata, egenskapsdata eller som fargekoding. Faseplaner
for alle fag vises i Tverrfaglig modell. Det skal være mulig å slå av / på visning av
objekter tilhørende de ulike faser i Tverrfaglig modell. Alternativt leveres hver fase
som egen delmodell.
3.1.12 Revisjon av modeller ved planlegging og prosjektering
Før modellene tilhørende en prosjektfase godkjennes kan de gjennomgå flere
kvalitetskontroller/revisjoner. Oppdragsgiver skal varsles når reviderte objekter eller
modeller er klare for kontroll og godkjenning. Status definert i kapittel 3.1.8 benyttes
ved revisjon. Hver revisjon skal ha følgende metadata.
• Revisjonsbokstav
• Forklarende tekst (hva revisjonen gjelder)
• Utarbeidet av
• Kontrollert av
• Godkjent av
• Revisjonsdato
34

Disse metadata er de samme som benyttes i tegningers tittelfelt ved revisjoner.
Metadata kan knyttes til objektet som tekst, egenskapsdata, som kommentar i et
innsynsverktøy (viewer), eller de kan inngå i Prosjektinformasjonen.
Reviderte objekter skal kunne vises isolert i modellen. Reviderte objekter skal kunne
skilles ut i modellene. Hvilke filer og objekter som er revidert skal også fremkomme i
“Prosjektinformasjonen”.
3.1.13 Oppdatering av modeller ved endringer og avvik i byggefasen
Håndtering av endringsordre, endringsanmodninger og avvik i forhold til entreprenør i
byggefasen reguleres i HB 151 «Styring av vegprosjekter» og HB066
Konkurransegrunnlag. Entreprenør skal dokumentere kvaliteten på bygde/utførte
objekter med innmålingsdata, skannerdata eller annen registrering. Se kapittel 3.1.19.
Hvis entreprenørens dokumentasjon viser at utførelsen er innenfor toleransekrav (se
kapittel 3.1.11) gis objektet status ”som utført”. Hvis utførelsen ikke er innenfor
toleransekrav (for hele eller deler av et objekt) skal entreprenøren sende
avviksmelding til byggherre. Byggherrens avviksbehandling kan gi to utfall:
• Avviket blir ikke akseptert: Entreprenør må gjøre arbeidet på nytt og sende ny
dokumentasjon. Modellene endres ikke.
• Avviket blir akseptert: Byggherre vurderer om de aktuelle objektene skal
prosjekteres på nytt. Hvis avviket fra fagmodellene har betydning for kart,
forvaltning, drift eller vedlikehold, eller hvis andre momenter tilsier det, skal
modellene oppdateres med nye objekter.
Rådgivers prosedyrer ved endringer og avvik vil være som ved revisjoner, eventuelle
planendringer bestilles av byggherre. Se også kapittel 3.1.13.
3.1.14 Arkivering av modeller
Når samtlige objekter i en modell er godkjent og ferdigstilt etter gjennomført
prosjektfase skal modellen arkiveres. Det skjer enten ved at alle objekter i modellen
oppdateres med status “godkjent”/”som utført”, eller ved at det arkiveres oppdaterte
modellfiler som gis status “godkjent”/”som utført”.
Objekter gis status som beskrevet i kapittel 3.1.8. Modellfiler gis status i filnavn, som
metadata til filen eller i prosjektinformasjonen. Det er oppdragsgivers ansvar å
arkivere modeller. Se vedlegg 1.7 for mer om lagring og arkivering.
3.1.15 Dokumentasjon til FKB og NVDB
Når nytt veganlegg er ferdigstilt, eller når det er gjort relevante endringer i
eksisterende vegnett, skal et utvalg objekter fra fagmodellene leveres til vegforvalter.
Objektene benyttes til oppdatering av forvaltningssystemer, deriblant FKB og NVDB.
Det er byggherrens ansvar å levere dokumentasjon til vegforvalter. Normalt foregår
det ved at rådgiver eksporterer relevante objekter til SOSI-fil som byggherren
kontrollerer, godkjenner og leverer til vegforvalter. Vegforvalter skal levere
dokumentasjon videre til ansvarlige enheter for oppdatering av interne og eksterne
forvaltningssystemer.
Oppdatering av FKB:
«Som utført» data fra nye anlegg og dokumentasjon av relevante endringer i
eksisterende anlegg skal tilføres FKB som del av Norge Digitalt samarbeidet. Alle
35

tema som er definert i SOSI er aktuelle, med unntak for objekter som dukker opp og
forsvinner under prosessen. Se objektkodelista for informasjon om hvilke objekter
som skal leveres til oppdatering av FKB. Det systematiske vedlikeholdet av data i
FKB skal skje etter to metoder, normalt i kombinasjon:
• Løpende vedlikehold basert på data som fremkommer som produkt av utbygging,
for eksempel dokumentasjon av et ferdige veianlegg.
• Et periodisk vedlikehold som skjer med intervaller på 3 – 10 år, og som har til hensikt
å fange opp alle fysiske avvik som kan observeres i flybilder eller endringer i
FKB-standarden.
Oppdatering av NVDB:
Det fremgår av objektkodelista hvilke objekter som skal leveres. Noen NVDB objekter
skal leveres vegforvalter 3 måneder før vegåpning slik at vegnett i NVDB samsvarer
med det fysiske vegnettet på åpningsdato. Disse er merket «lt» (leveres tidlig) i
objektkodelista.
3.1.16 Distribusjon av modelldata
Modeller distribueres på prosjektserver eller prosjekthotell. Oversiktslister som viser
modelldata, grunnlagsdata osv med revisjonshistorikk og andre metadata skal inngå i
prosjektinformasjonen. Se også kapittel 3.1.7.
Figur 2: Viser eksempel på prosjektinformasjon for modeller.
3.1.17 Utsettings-­‐ og maskinstyringsdata
Entreprenør skal selv kunne hente utsettings- og maskinstyringsdata fra
fagmodellene, se kapittel 3.3.1. Hvis rådgiver skal produsere utsettings- og
maskinstyringsdata for entreprenør utover beskrivelsen i kapittel 3.3.1, må det
spesifiseres i konkurransegrunnlaget.
36

3.1.18 Innmålinger og registreringer
Med innmåling menes registreringer i marka uavhengig av målemetode. Innmåling
utføres gjerne med totalstasjon eller skanning. Entreprenører skal levere innmålinger
til tre formål (se også kapittel 3.2.3 om innmåling av avdekket fjell):
1. For å dokumentere kvalitet på utførelsen. Innmålingsdata skal kunne
sammenstilles med prosjekterte objekter i modeller og dokumentere at
utførelsen er innenfor de toleransekrav som gjelder for de aktuelle objekt. Se
kapittel 3.1.11
2. Som grunnlag for mengdeberegning. Innmålinger skal dokumentere mengdene
som oppgis i målebrev.
3. Som grunnlag for oppdatering av fagmodeller med nye data (f.eks dokumentert
fjellflate) og ved aksepterte endringer eller avvik. Entreprenøren kan
dokumentere av avvik og endringer på tre måter:
Metode 1 Som fagmodeller med reviderte objekter.
Entreprenøren reviderer selv de aktuelle objektene i respektive fagmodeller og leverer
til byggherre for godkjenning. Reviderte fagmodeller leveres på prosjekteringsverktøy-­‐
ets originalformat og på åpent format.
Metode 2 Med nok innmålinger til at byggherre kan bestille oppdatering av fagmodellene hos
rådgiver.
Kvaliteten på målingene skal være innenfor toleransekravet til det aktuelle objekt.
Innmålingene av et objekt (f. eks et VA-­‐rør) skal leveres som sammenhengende geo-­‐
metri, og det skal ikke være brudd eller overlapp mellom elementene som utgjør den
geometriske beskrivelsen av objektet. Hvis utførelsen gjøres i flere etapper skal innmå-­‐
lingene kobles sammen før den leveres digitalt til byggherre. Innmålinger leveres på
SOSI-­‐format i henhold til SOSI-­‐standard.
Metode 3 Som bearbeidede data fra skanning slik at rådgiver kan oppdatere modellene.
Det er ikke tilstrekkelig å levere en punktsky, entreprenør må foreta siling av punkt-­‐
skyen og skape geometriobjekter slik at det er tydelig hvilke linjer og punkt som besk-­‐
river objektene. Leveres på originalformat og åpent format.
Tabell 12: Dokumentasjon av avvik og endringer
Levering av innmålingsdata:
Innmålingsdata leveres i henhold til krav her og iHåndbok 025 Prosesskode. Krav til
geometrisk kvalitetskontroll styres av Håndbok 151 Styring av vegprosjekter, og i
Håndbok 018 Vegbygging, pkt. 035.1.
Grunnlaget for byggherres kontroll av teknisk/geometrisk kvalitet og for
mengdeberegning utarbeides normalt i henhold til entreprenørens interne
kvalitetssikringssystem. Milepæler for rapportering til byggherre avklares i kontrakten.
Supplerende innmålingsdata som danner grunnlag for rapporteringen skal kunne
oversendes på et åpent, standardisert format ved forespørsel fra byggherre.
37

Merknad til “Metode 2” i tabell 12: I tilfeller hvor objekter ikke har toleransekrav i
styrende dokumenter utføres innmålinger basert på prinsippet om at rettvinklet,
maksimal avstand fra korde til linje (pilhøyde) skal være < 10 cm.
Figur 3: Prinsipp for innmålingsnøyaktighet for objekter som ikke har toleransekrav til utførelse.
Koding av objekter:
Nye og endrede objekter som måles inn kodes med navn og egenskaper i henhold til
gjeldende objektliste, se vedlegg 1.1.
Produktinformasjon og metadata:
Det vurderes i hvert prosjekt om innsamlede data fra byggefasen (bilder, sjekklister
støp, laboratorieresultater, peleprotokoller, produktdatablad osv) skal kobles til
objekter i modellen. Dette må i så tilfelle spesifiseres i konkurransegrunnlaget til
rådgiver og entreprenør.
Entreprenørs rapportering og kontroll av innmålinger:
• Entreprenør skal fortløpende rapportere resultater av egen kvalitetskontroll
• Entreprenørs rapport avgjør om objekter godkjennes «som utført»
• Entreprenør skal ikke levere “som utført” innmåling av endringer før
avvikssøknader er akseptert av byggherre
• Rapport om geometrisk kontroll skal leveres på PDF-format (konvertert fra
kildeformat, ikke skannet). Rapporten skal være systematisert på objektkoder og
inneholde:
o Ferdig beregnet differanse mellom målt/registrert og prosjektert
o Markering av objekter med avvik som er utenfor toleransekrav
o Henvisning til eventuelle avviksmeldinger
• Innmåling utføres for øvrig i henhold til HB025 Prosesskoden.
Bygherres kontroll av innmålinger:
Byggherre skal kontrollere entreprenørens innmålinger og registreringer mot
prosjekterte modeller. Oppgaven med å sammenstille prosjekterte modeller med
entreprenørens dokumentasjon kan delegeres til rådgiver. For at oppgaven skal
kunne utføres effektivt må entreprenørens dokumentasjon leveres på en
hensiktsmessig måte.
Eksempel:
Rør leveres som hele rør-strekk fra kum til kum, bunn og topp kum leveres sammen
og først når topp kum er etablert
38

3.2 Grunnlagsmodeller
3.2.1 Generelt
Grunnlagsmodeller utarbeides på bakgrunn av Terrengoverflatemodell, Grunnforholdsmodell og Ek-­‐
sisterende situasjon som beskrevet i kapittel 3 Grunnlagsdata.
3.2.2 Terrengoverflatemodell
Terrengoverflatemodellen beskriver terrengoverflaten og danner
beregningsgrunnlaget for de andre fagmodellene. I prosjekter hvor det er relevant
omfatter den også terreng under kote 0 i vann og sjø. Modellen etableres på
bakgrunn av høydegrunnlaget i kapittel 3 og skal minimum omfatte prosjektområdet
t.o.m. 100 meter utenfor reguleringsgrensen. Når høydegrunnlaget benyttes til
beregninger, f. eks støyberegninger, avrenningsberegninger eller lignende, må
terrengoverflatemodellens størrelse tilpasses de oppgavene som skal utføres.
Før oppstart av ny prosjektfase undersøker oppdragsgiver om det har skjedd
endringer i terrenget som fordrer oppdatering av terrengoverflatemodellen. Hvis
modellen er utdatert skal den berikes med nye registreringer. Så fremt det ikke er
utført terrenginngrep/endringer i området fra forrige prosjektfase skal ikke
terrengoverflatemodellen endres gjennom prosjektfasene.
Kvalitetskravene til terrengoverflatemodellen tilsvarer krav til høydegrunnlaget
beskrevet i kapittel 3.
Format:
Terrengoverflatemodellen skal leveres som en sammenhengende LandXML
triangelmodell eller rutenettsmodell. Blir datamengden for stor i forhold til praktisk bruk
deles terrengoverflatemodellen i flere delmodeller. I tillegg skal høydegrunnlaget
(punktskyen) som danner grunnlaget for terrengoverflatemodellen leveres på LASformat
i henhold til kapittel 2.3.1.
39

Figur 4: Eksempel på terrengoverflatemodell. Bildet viser resultatet av en LandXML triangelmodell hvor
trekantene er tematisert etter AR5 (http://www.skogoglandskap.no/publikasjon/1170254097.17).
3.2.3 Grunnforholdsmodell
Grunnforholdsmodellen beskriver lagdelingen mellom massetypene som forekommer
i grunnen. Grunnforholdsmodell utarbeides kun hvis datagrunnlaget er godt nok.
Grunnlagsdatatypen “Lag i grunnen” danner utgangspunktet for
Grunnforholdsmodellen. Krav til innhold og kvalitet på “Lag i grunnen” er beskrevet i
kapittel 2. Det kan opprettes egen grunnforholdsmodell for geologi hvis det er
hensiktsmessig i prosjektet.
En beskrivelse av hvilke data grunnforholdsmodellen er basert på (kvalitet og
kvantitet) skal følg leveransen. I beskrivelsen skal vurdering av usikkerhetsmomenter
inngå (f.eks på hvor mange fjellkontrollboringer fjelloverflaten er tegnet på, og hvor i
modellen det er gjort antakelser).
Grunnforholdsmodellens geometri og sammensetting vil endres når lagene i grunnen
blir avdekket under bygging. Modellen har antatt geometri før anleggsdriften starter,
og basert på registreringer vil den få dokumentert geometri når anlegget avsluttes.
For anlegg i berg skal det utarbeides en grunnforholdsmodell som viser bergets
beskaffenhet. Modellen skal som et minimum inneholde bergartstyper og
bergmasseklasser. Bergmasseklassene er definert i HB021. Dersom det eksisterer
annen informasjon om bergmassen skal dette også inngå i modellen.
Eksempel på andre metadata som kan inngå i modellen:
• Bergartenes mineralogi; kjemisk sammensetning, fordeling
• Bergartenes og bergmassens mekaniske egenskaper: UCS, Is, E-modul,
poissons tall, spesifikk vekt, porøsitet
• Sliteegenskaper og sprengbarhet; DRI, BWI, CLI, SPR
40

• Bergmassens forvitringsgrad: Dagfjellsone, omvandlingsprodukter
• Hovedspenninger
• Grad av oppsprekking: Antall sprekker, orientering, lengde ruhet, utholdenhet,
friksjonsparametere
• Sprekkefyllmaterialer: Kjemisk sammensetning, friksjonsegenskaper,
svelleegenskaper
• Grunnvann: Grunnvannsspeil, poretrykk, permeabilitet, konduktivitet,
grunnvannskjemi
Leveringsformat
Grunnforholdsmodellen skal leveres som LandXML triangelmodell. Målepunktene
som danner grunnlaget for trianguleringen skal vises i modellen.
Oppdatering i byggefasen
Grunnforholdsmodellens geometri skal oppdateres etter hvert som lag i grunnen
avdekkes under bygging. Entreprenøren er ansvarlig for fortløpende innmåling av
avdekkede massetypers lagdeling. Innmålingsdata danner grunnlag for oppdateringer
av grunnforholdsmodellen.
Entreprenøren skal levere tilstrekkelig antall målinger til at grunnforholdsmodellen kan
oppdateres med for eksempel:
• Rensket fjelloverflate
• Underkant vegetasjonsdekke
• Underkant matjord
• Forurensede sedimenter
• Masseutskiftning
I tillegg skal entreprenøren levere triangulert flate med nok knekklinjer og punkter til å
gi tilstrekkelig beskrivelse av hver grunnforholdsmodell. Triangulerte flater leveres på
LandXML format. Innmålingsdata som danner grunnlaget for triangulerte flater leveres
på SOSI-format i henhold til SOSI-standard. Alle innmålte lag skal leveres byggherre
før sprengning eller graving/fylling, mens grunnlaget fremdeles er kontrollerbart.
Avdekket fjell kan måles med flere metoder:
Registrering i maskinstyring: Punktsky (bra ved masseutskifting under vann,
graving/steinfylling)
Totalstasjon: Punktsky og bruddlinjer
RTK GPS: Punktsky og bruddlinjer
Skanning Lidar: Punktsky
Det er vanskelig å stille krav til «korrekt beskrivelse». Her må vi appellere til god
landmålerskikk. Er fjellet meget oppsprukket må det gjøres vurderinger i felt.
For enkelte massetyper, eller i spesielle tilfeller, kan det være hensiktsmessig å
definere faste lagtykkelser basert på kontrollmålinger. Omforente lagtykkelser
godkjennes deretter av byggherren i henhold til aktuell prosess i teknisk beskrivelse
41

(se HB025). Ved bruk av omforente lagtykkelser skal grunnforholdsmodellen
utarbeides med lag i den tykkelse og utstrekning man har blitt enige om.
Rådgiver skal oppdatere grunnforholdsmodellen på bakgrunn av nye
grunnundersøkelser og registrering av avdekkede masser fra byggefasen. Modellen
oppdateres ved milepæler angitt i kontrakten.
Figur 5: Viser eksempel på to ulike massetyper beskrevet som flater i grunnforholdsmodell.
42

Figur 6: Vegmodell, fjelloverflate og jordlag
3.2.4 Eksisterende objekter
Modellen etableres på bakgrunn av grunnlagsdata som beskriver eksisterende
objekter på, over og under bakken, se kapittel 2. Inngangsdata kan være i 2D og/eller
3D. For noen objekter vil plassering, størrelse og høydeangivelser bygge på
antakelser som følge av mangelfulle registreringer. Objekter som har antatt
plassering/høyde skal merkes i modellen, se kapittel 3.1.8. Det skal fremgå av
modellen hva usikkerheten består i.
Objektene organiseres og kodes i henhold til objektkodelista. Nøyaktighetskrav ved
etablering av Eksisterende objekter modellen må vurderes i forhold til objektenes
betydning for gjennomføring av byggefasen, og for forvaltning, drift og vedlikehold.
Leveringsformat
Modellen leveres på prosjekteringsverktøyets originalformat, i tillegg på Land-XML
eller SOSI-format i henhold til SOSI-standard.
Oppdatering i byggefasen
Entreprenøren er ansvarlig for fortløpende innmåling/registrering av eksisterende
objekter med usikker plassering etter hvert som de avdekkes. Se kapittel 3.1.19. På
bakgrunn av entreprenørens registreringer skal rådgiver revidere modellen og
oppdatere den med objektenes reelle størrelse/plassering.
Eksempel: Et kabelføringsanlegg mottatt som referanselinje i 2D gis antatte høyder
(z-verdier) og utbredelse i modellen. Modellen oppdateres med objekter som
beskriver kabelføringsanleggets reelle høyder og geometri når de er avdekket og målt
inn i terrenget.
43

Figur 7: Viser eksempel på eksisterende objekter (VA og eksisterende veg), samt fjelloverflate
Figur 8: Viser eksempel på eksisterende objekter over og under bakken. (Veg, spunt, peler, VA)
44

Figur 9: Samme sted som i figur 8, presentasjonsmodell
3.2.5 Eiendommer og rettigheter
Oversikt over eiendomsgrenser og rettighetshavere kan etableres i egen grunnlagsmodell om det
vurderes hensiktsmessig i prosjektet.
3.2.6 Administrative forhold
Oversikt over administrative forhold kan etableres i egen grunnlagsmodell om det vurderes hensikts-­‐
messig i prosjektet.
45

3.3 Fagmodeller
3.3.1 Generelt
En fagmodell beskriver planlagt situasjon for ett fag, f. eks. veg eller tunnel.
Fagmodellene skal kun inneholde prosjekterte data. Hvilke objekter som skal inngå i
en fagmodell må tilpasses det aktuelle prosjektet, og detaljeringsgraden vil variere
med prosjektfasene. Objektene i fagmodellene skal (med noen spesifikke unntak) ha
3D-geometri.
Delmodeller
Det kan av ulike årsaker (datamengde, arbeidsfordeling) være hensiktsmessig å
splitte en fagmodell i flere deler. Oppdelte fagmodeller kalles delmodeller. Innholdet i
delmodeller skal ikke være overlappende. Delmodeller skal avgrenses mot felles
avgrensningslinje. Modellene skal ha kontinuitet i grensesnittet slik at man kan koble
linjer med gitt objektkode fra en modell sammen med linjene i den andre. Det skal
ikke være overlapp mellom skråningsutslag i innerkurver eller mot tilstøtende anlegg i
delmodeller.
Planmodell
Planmodellen er en sammenstilling av samtlige fagmodeller som inngår i en
prosjektfase. Planmodellen skal ikke leveres som eget produkt, men skal kunne vises
i tverrfaglig modell.
Graveskråninger
Graveskråninger/skjæringer/byggegroper skal beregnes mot eksisterende terreng, det
vil si mot terrengoverflatemodellen. Der skråninger kommer i konflikt med bygninger,
konstruksjoner, graveskråninger fra andre fagmodeller eller installasjoner i grunnen,
må det gjøres anleggstekniske og/eller geotekniske vurderinger før byggegropen kan
modelleres ferdig. Vurderingene setter rammer for arbeidsrekkefølgen ved bygging og
kan medføre krav om midlertidig støttekonstruksjoner som spunt eller bjelkestengsel.
3D-objekter for leverandøravhengige installasjoner og utstyr
Enkelte objekter i fagmodellene vil ikke kunne beskrives nøyaktig i 3D før
utstyrsleverandør er valgt av entreprenør. Eksempler på dette kan være: Rekkverk,
skilt, tekniske skap, belysning, leskur. Leverandøravhengige objekter modelleres med
antatt ytre geometri slik at det blir satt av nok plass til objektet i forhold til tilstøtende
objekter.
Det skal fremgå av modellene hvilke objekter som er leverandøravhengige, se kapittel
3.1.8. Produktnavn og/eller leverandør skal ikke fremkomme for objekter tilhørende
konkurransegrunnlag eller tidligere prosjektfaser. Når utstyrsleverandør er valgt i
byggefasen skal modellene revideres, og objektene oppdateres med reell geometri og
eventuelt med produktinformasjon.
46

Utsettings- og maskinstyringsdata hentes fra fagmodeller
Fagmodeller utarbeidet til konkurransegrunnlag skal ha god nok nøyaktighet til å
kunne benyttes som grunnlag for utsetting og maskinstyring. Alle enkeltstående
objekter skal ha et referansepunkt. For langsgående installasjoner og konstruksjoner
som er prosjektert som volumobjekter skal det etableres en referanselinje. Se
ytterligere detaljering under hver fagmodell. Referanselinjer og -punkt skal leveres
med fagmodellene som egne geometriobjekter, og de skal i tillegg eksporteres til
LandXML format. Se vedlegg 1.3 for generell beskrivelse av LandXML
Leveringsformat
Fagmodellene skal leveres på LandXML format og på prosjekteringsverktøyets
originalformat. LandXML filen skal inneholde all geometri beskrevet ved hjelp av
langsgående knekklinjer samt alle linjeberegnede linjer med original geometri (radier,
klotoider, rettlinjer). Nøyaktigheten på knekklinjene skal være 3mm pilhøyde i
horisontalplanet og høyde. Spesielle bestemmelser angående leveringsformat
beskrives for hver fagmodell.
Figur 10: Viser eksempler på referansepunkter / linjer på objekter
47

3.3.2 Fagmodell veg
Innhold
Fagmodell ”Veg” kan bestå av flere delmodeller, f. Eks:
• Primærveg
• Sekundærveg
• Vegkryss
• Avkjørsler
Vegoverflaten skal prosjekteres slik at leveranse av FKB-data i henhold til SOSIstandarden
og av NVDB-data i henhold til NVDB datakatalogen sikres. Vegmodellen
skal beskrive vegens geometri i sin helhet, følgende elementer skal inngå:
• Vegoverflate inkludert følgende elementer:
o senterlinje for veg
o senterlinje for gang-sykkelveg
o senterlinje for kjørebane der disse er fysisk adskilt
• Overbygning
• Planum*
• Utkiling i lengderetning *
• Utkiling i tverretningen*
• Dypsprengning*
• Lukket grøft
• Avtrapping av lag i overbygningen
• Bakkeplanering
• Avgrensning av kvalitetsfylling
• Masseutskiftning*
• Fjerning av vegetasjonsdekke
• Nødvendige avgrensningslinjer mellom delmodeller
• Prosjektert fjellskjæring/løsmasseskjæring
*) tilpasses av entreprenør på stedet ved endrede grunnforhold. Oppdateres av rådgiver til ”som utført”
modell.
Linjenavn i fagmodell veg kan benyttes dersom vegmodellen består av flere
delmodeller. Linjenavn for veg avhenger av vegtype: Linjenavnene grupperes i 100serier
fra 10.000 til 99.900.
Linjenavn Vegtype
10000 - 19900 Primærveger
20000 - 39900 Sekundærveger
40000 - 59900 Andre underordnede veger
60000 - 69900 Kryssområder
70000 - 79900 Gang-/sykkelvegnett
80000 - 89900 Sideanlegg (kollektivterminaler, kontrollplasser, raseplasser etc)
90000 - 99900 Annet
Tabell 8 viser sammenhengen mellom nummerserie for linjenavn og vegtype
Eksport til åpent format
Se kapittel 3.3.1
48

Figur 11: Fagmodell veg. Delmodell viser vegoverflate og skråningsutslag uten teksturer
Figur 12: Fagmodell veg. Bearbeidet med teksturer.
49

3.3.3 Fagmodell konstruksjoner
Innhold
Fagmodell ”konstruksjoner” kan blant annet inneholde:
• Bruer
• Underganger
• Kulverter
• Store støttemurer
• Tunnelportaler
• Betongtunneler
• Rasoverbygg
• Ferjekaier
• Byggegroper tilknyttet konstruksjonen
• Geotekniske konstruksjoner tilknyttet konstruksjonen
• Belysningsanlegg som inngår i konstruksjonen
• Trekkerør tilknyttet konstruksjonen
• Kabelanlegg tilknyttet konstruksjonen
• Skilting tilknyttet konstruksjonen (innstøpingsgods mm)
• Annet vegutstyr tilknyttet konstruksjonen
Konstruksjonenes geometri skal beskrives i sin helhet, objektenes ytre avgrensning
skal vises. Installasjoner knyttet til bru, kulvert eller andre konstruksjoner (kabelføring,
armaturer, skilt, fundamenter, vegutstyr, innfestinger osv) kan prosjekteres i fagmodell
konstruksjoner hvis det er hensiktsmessig for prosjektet. Tilsvarende gjelder
byggegrop for konstruksjoner.
Det skal fremgå av modellen hvilke objekter som er midlertidige i byggefasen. Ved
behov kan det opprettes egen delmodell for midlertidige konstruksjoner som
byggegroper, midlertidig spunt, bjelkestengsel og anleggsveger i byggefasen.
Eksport til åpent format
Volumbojekter leveres i utgangspunktet på prosjekteringsverktøyets originalformat,
men for å sikre utsettingsdata skal det etableres referanselinje for langsgående
objekter og referansepunkt for enkeltstående objekter i modellen. For konstruksjoner
som strekker seg langs en buet linje, skal den linjeberegnede linjen eksporteres til
LandXML. Byggegroper leveres som LandXML triangelmodell. Se kapittel 3.3.1
50

Figur 13: Plasstøpt betongkonstruksjon. Volumdata for konfliktkontroll mot andre anlegg i og over
grunnen.
Figur 14: Plasstøpt betongkonstruksjon – Volumdata for konfliktkontroll mot andre anlegg i og over
grunnen.
51

Figur 15 Pæler. Figuren til høyre viser referanselinje inne i pælen.
Figur 16: Betongpæler og betongfundament, bru.
52

3.3.4 Fagmodell tunnel
Innhold
En tunnelmodell kan bestå av flere delmodeller som for eksempel hovedløp og
ramper. Tunnelmodellen skal beskrive tunnelens geometri i sin helhet. Følgende
elementer skal inngå i modellen:
• Teoretisk sprengningsprofil inkludert:
o Nisjer
o Tverrforbindelser
o Utsparinger for installasjoner
o Pumpestasjoner
o Såle (underkant overbygning og grøft)
• Normalprofil
• Teoretisk kjørekasse
• Vann- og frostsikring
• Grøfter
• Slam- og oljeavskillere
• Nødbasseng
• Luftesjakter
• Rømningsveger
• Bergrom
• Pumpestasjoner
• Andre tekniske bygg (inkl. radiorom og telefonkiosker)
Eksport til åpent format
For å sikre tilfredsstillende kvalitet på eksport av teoretisk sprengningsprofil og
normalprofil til LandXML må filen inneholde følgende:
• Alle eksakte profilnummer hvor det skjer tverrsnittendringer. Profiltettheten skal
økes i områder med tverrsnittendringer
• Profiltetthet for øvrig må være tilstrekkelig til å sikre at interpolering mellom
profilene ikke gir mer avvik enn 1cm
• For en tunnel med to løp skal hvert løp ha en egen senterlinje innenfor
tunnelprofilet og minimum 100 meter av veg i dagen. Utover dette kan vegen
fortsatt ha en felles senterlinje
• Horisontalgeometri og linjepålegg i vegbanen skal være sammenfallende for
tunneler og veg i dagen (Se HB 021 Vegtunneler).
Oppdatering av modell i anleggsfasen
«Som utført» tunnelprofil måles inn i et kontinuerlig rutenett på 10x10 cm.
Innmålingen gjøres på ferdig sikret flate. Dataene leveres på XYZ-format i tillegg til
KOF eller LandXML. Dataene må være georeferert i samme koordinatsystem som
tunnelen er prosjektert i. Krav til nøyaktighet må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
For å dokumentere sprøytebetongtykkelse kan det, i tillegg til innmåling av ferdig
sikret flate, være aktuelt å måle inn rensket profil før sikring. Samme krav til formater
og oppløsning gjelder i dette tilfellet.
Sikringsbolter defineres av koordinater for begge endepunktene på bolten. Leveres på
KOF-format eller LandXML.
53

Figur 17: Modellering av teoretisk sprengningsprofil, såle, normalprofil og kjørekasse.
Figur 18: Plasstøpt betongkonstruksjon. Volumdata for konfliktkontroll mot andre anlegg i og over
grunnen.
54

3.3.4 Fagmodell VA, grøft og rørledning
Innhold
Fagmodellen kan inneholde:
• Grøfter
• Fundamenter
• Omfyllingsmasser
• Oppfyllingsmasser
• Kummer
• Ledninger
Rørledningene i grøften kan blant annet være:
• Vannledning
• Spillvannsledning
• Overvannsledning
• Fjernvarmeledning
• Kjøleledninger
• Gassledninger
• Ledninger for søppeldistribusjon (bossug)
Rørledninger skal prosjekteres med referanselinjer i henhold til standard for ledninger,
og i tillegg med volumgeometri. Referanselinjen skal kunne vises isolert i tverrfaglig
modell. Kummer og andre objekter prosjekteres med antatt ytre geometri i 3D, eller
hentes fra objektbiblioteker i henhold til kapittel 3.3.1. Referansepunkt for kum
(innvendig bunn samt topp lokk) skal inngå i modellen. Modeller for større/spesielle
plasstøpte kummer leveres med utvidet stikningsgrunnlag (linjer og punkter) etter
behov. Nett- og ledningseiere bør fremgå i modellen.
Grøfteutforming utføres tilsvarende byggegrop for konstruksjoner.
Eksport til åpent format
For å sikre utsettingsdata skal det etableres referanselinje for langsgående objekter
og referansepunkt for enkeltstående objekter i modellen. Referanselinjener og -punkt
skal leveres på LandXML format.
56

Figur 19: Skissen viser referansepunkt for bunn kum og senter topp lokk samt referanselinje for rør.
Referansepunkt og –linjer danner grunnlag for utsettingsdata.
57

Figur 20: Kumgruppe – Volumdata for konfliktkontroll mot andre anlegg i grunnen
Figur 21: Plasstøpte kummer, ledningsanlegg og teknisk kulvert
58

Figur 22: VA-anlegg med grøfteprofil
59

3.3.5 Fagmodell bergsikring, geotekniske konstruksjoner og tiltak
Innhold
Modellen skal vise hvordan berget er behandlet for at det skal fungere som en stabil
konstruksjon. Dette omfatter blant annet:
• Ulike bergsikringstiltak
• Injeksjon
• Geologisk registrering
• Måling av vannlekkasje og permeabilitet
• Data fra skanning av sprengt fjellflate skal benyttes til å oppdatere grunnlagsdata,
se kapittel 3.
Bergsikringsobjektene etableres vanligvis underveis i byggeperioden. Modellen bør
også benyttes under rehabiliteringsprosjekter. Fjelloverflater og massetyper som
benyttes skal genereres fra grunnforholdsmodellen.
Geotekniske konstruksjoner og tiltak skal f. eks vise:
• Graveplaner (byggegrop)
• EPS-fyllinger
• Spunt
• Peler
• Bjelkestengsler
I hvert prosjekt må det vurderes om det skal opprettes egen delmodell for bergsikring
og for geotekniske konstruksjoner og tiltak. Hvis det vurderes hensiktsmessig i
prosjektet kan geotekniske konstruksjoner og tiltak prosjekteres i andre fagmodeller, f.
eks konstruksjoner, tunnel, veg osv. Tilsvarende gjelder ved midlertidige tiltak for å
ivareta hovedfaseomlegginger.
Argument for egen geoteknisk modell er å ivareta konflikter mellom konstruksjoner
eller installasjoner under bakken, men dette kan evt. kontrolleres mellom andre
fagmodeller.
Eksport til åpent format
For å sikre utsettingsdata skal det etableres referanselinje for langsgående objekter
og referansepunkt for enkeltstående objekter i modellen. Referanselinje for
langsgående volumobjekter og referansepunkt for enkeltstående volumobjekter skal
inngå i modellen. Byggegroper leveres som LandXML triangelmodeller.
60

Figur 23: Spunt og bjelkestengsel, referanselinjer vises i topp spuntlinje og senter stålrør
Figur 24: Byggegrop
61

3.3.6 Fagmodell skilt, signal og oppmerking
Innhold
Modellen kan blant annet inneholde:
• Alle signaler
• Signalstolper
• Signalfundament
• Skiltplater
• Skiltstolper
• Sos
• Varselblink i portaler
• Vegbom
• Sanntidsinformasjonssystemer (SIS)
• Innvendig belyste skilter
• Skiltfundament
• Oppmerking
For komplekse prosjekter bør det vurderes å utarbeide separate delmodeller for skilt,
signal og oppmerking. Objektene prosjekteres med antatt ytre geometri i 3D, eller
hentes fra objektbiblioteker i henhold til kapittel 3.3.1. Oppmerking skal vises på
vegoverflaten, f. eks som draperte 2D-objekter eller andre typer teksturer.
Objekter som representerer tekniske installasjoner og SRO-anlegg tilhørende bruer,
tunneler og andre konstruksjoner bør ha informasjon om hvilken konstruksjon de
tilhører. Tilsvarende gjelder objekter som representerer variable skilt og bommer som
står utenfor tunnel, men er del av SRO-anlegget.
Objekter som representerer skilt eller sikkerhetsutstyr bør ha informasjon om de er
koblet mot VTS.
I hvert prosjekt må det vurderes om objekter som skal kobles til kabel- og signalnett
skal prosjekteres i fagmodell for belysning, signal, kabler og linjer, eller om relevante
kabler og linjer tilhørende objektene skal prosjekteres i fagmodell skilt, signal og
oppmerking.
Eksport til åpent format
For å sikre utsettingsdata skal det etableres referanselinje for langsgående objekter
og referansepunkt for enkeltstående objekter i modellen. Referansepunkt for topp
fundament skal inngå. Referanselinjer og -punkt skal leveres på LandXML format.
62

Figur 25: Skilt, oppmerking og signal med mer.
63

Figur 26: Skilt, oppmerking og signal med mer.
64

3.3.7 Fagmodell vegutstyr
Innhold
Fagmodell ”vegutstyr” kan blant annet inneholde
• Kantstein
• Rekkverk
• Trafikkskillere
• Støyskjermer
• Gjerder
• Leskur
• Støtputer
Objektene prosjekteres og vises med antatt ytre avgrensning i 3D eller hentes fra
objektbiblioteker i henhold til kapittel 3.3.1. Vegutstyr som inngår som del av
konstruksjoner kan prosjekteres i fagmodell konstruksjoner om det vurderes
hensiktsmessig.
Eksport til åpent format
For å sikre utsettingsdata skal det etableres referanselinje for langsgående objekter
og referansepunkt for enkeltstående objekter i modellen. Referanselinjener og -punkt
skal leveres på LandXML format.
Figur 27: Viser vegutstyr i presentasjonsmodell
65

3.3.8 Fagmodell kabelføringsanlegg
Innhold
Fagmodell ”kabelføringsanlegg” kan blant annet inneholde
• 3D-geometri for hovedføringsveger til kabelkanaler og trekkerørspakker
• Direktelagte kabler i grøft
• Trekkekummer
Oppdragsgiver må i samarbeid med rådgiver vurdere om hvert trekkerør skal
prosjekteres med egen geometri, eller om man får tilstrekkelig kontroll over
plassforhold ved å vise trekkerørpakkens eller kabelkanalens ytre avgrensing.
(Prosjektering av hver kabel vil trolig gi bedre kostnadsstyring i byggefasen.)
Tilsvarende vurderes om føringer videre til enkeltinstallasjoner skal modelleres eksakt
eller med en skjematisk, forenklet føring hvor brytningspunktene er definert (f.eks.
fleksible kabler og trekkerør med små dimensjoner).
Eksport til åpent format
For å sikre utsettingsdata skal det etableres referanselinje for langsgående objekter
og referansepunkt for enkeltstående objekter i modellen. Referanselinjener og -punkt
skal leveres på LandXML format.
Figur 28: Samordningsmodell viser flere fagmodeller sammen, blant annet kabelføringanlegg
66

Figur 29: Kabelføringsanlegg vist isolert i samordningsmodell.
3.3.9 Fagmodell tekniske installasjoner
Innhold
Det vurderes i hvert enkelt prosjekt om objekter som beskriver tekniske installasjoner
skal prosjekteres i egen modell eller i andre fagmodeller, f. eks: «Konstruksjoner»,
«Tunnel», «Belysning, signal, kabler og linjer», “Veg” osv. Fagmodellen kan inneholde
tekniske installasjoner som f. eks:
• Sikkerhetsutstyr
• Brannslukningsapparat
• Nødtelefoner
• Tekniske skap
• Vifter
• Belysningsarmatur
• Belysningsmaster
Innfesting og fundament til aktuelle objekter skal også inngå. Objektene prosjekteres
med antatt ytre geometri eller hentes fra objektbiblioteker i henhold til kapittel 3.3.1.
Eksport til åpent format
For å sikre utsettingsdata skal det etableres referanselinje for langsgående objekter
og referansepunkt for enkeltstående objekter i modellen. Innfestingspunkt for
installasjonene eksporteres som punkt (x, y, z koordinater). Referanselinjer og –punkt
skal leveres på LandXML format
67

Figur 30: Volumdata for konfliktkontroll mot andre anlegg i og over grunnen.
Figur 31: Tekniske anlegg – Volumdata for konfliktkontroll mot andre anlegg i tunnel.
68

3.3.10 Fagmodell landskapstiltak
Innhold
Modellen kan blant annet inneholde objekter som beskriver:
• Terrengforming
• Massedeponi
• Jordforbedring
• Beplantning
• Belegg
• Kantstein
• Taktil oppmerking
• Trapper
• Murer
• Støyskjermer
• Gjerder
• Sikringsgjerder
• Viltgjerder
• Rekkverk
• Møbler
Det vurderes ut fra kompleksitet og arbeidsfordeling i det enkelte prosjekt om
vegutstyr som kantstein, viltgjerder, støyskjermer, trapper osv prosjekteres i fagmodell
«landskapsutforming», «Vegutstyr» eller andre fagmodeller.
Analyser kan utarbeides i modell. Illustrasjoner fra modellen kan benyttes i rapporter.
Ulike temaanalyser kan innarbeides i samme modell, eller man kan levere
delmodeller for hvert tema hvis det er hensiktsmessig. Intensjonsbeskrivelse,
vegetasjonsplan og skjøtselsplan kan f. eks kombineres i samme modell, men hvert
tema skal kunne isoleres og sees for seg.
69

Figur 32: Mindre konstruksjoner som trapper, murer samt beplantning kan inngå i modell for
landskapstiltak
70

Figur 33: Beplantning med mer vist i presentasjonsmodell
Følgende tema kan inngå i fagmodell landskapstiltak:
Design og utforming:
Viser for eksempel linjeføring, belegning, material- og fargevalg samt utplassering av
belysningsarmaturer og stolper, konstruksjoner, gatemøbler og annet utstyr, taktil
merking med mer som inngår i modellen. Eventuell kunstnerisk utsmykning bør inngå
i modellen (stilisert). Fundamenter, settelag og andre nødvendige inngrep i bakken
tilhørende konstruksjoner/installasjoner skal prosjekteres.
Terrengforming:
Skal vise nytt terreng slik det skal se ut når anlegget ferdigstilles:
• Sidearealer
• Skråninger
• Arealer mellom ramper
• Plantefelt
Terrenginngrep tilhørende objekter i modellen (byggegroper til fundamenter og
konstruksjoner, plantegrop til trær osv) inngår. Plantegrop, rotvennlig forsterkningslag,
jordlag for plantefelt eller gressplen skal prosjekteres med utstrekning og lagtykkelser
og avgrenses i forhold til tilstøtende anlegg. All terrengforming skal trianguleres og
71

leveres på LandXML format. Andre objekter prosjekteres med 3D geometri eller som
volumobjekter. Det vurderes i hvert prosjekt om disse tema skal inngå i modell for
landskapstiltak, vegutstyrsmodell eller konstruksjoner.
Vegetasjon:
Skal angi om eksisterende vegetasjon skal bevares eller fjernes, og skal vise ny
beplantning. Trær, busker, hekk og plantefelt skal prosjekteres i den
størrelsen/utbredelsen de har ved utplanting. I tillegg skal det prosjekteres
skjematiske areal/volum som viser plantens (med røttenes) utbredelse i fullt utvokst
tilstand. Plantelister bør kunne genereres fra modellen og vises på tegning/i rapporter.
Arts, sortsnavn og annen informasjon om planten bør kunne leses av hvert objekt, og
informasjonen bør kunne trekkes ut som tekstrapporter/plantelister på en enkel måte.
Analyser:
For eksempel terrenganalyser, linjetilpasning, stedsanalyser, landskapsanalyser,
vegetasjonsanalyser, arkitekturmiljø, naturmiljø, lys/skygge, vannavrenning og
biologisk mangfold.
Formingsveileder:
Overordnede føringer for material- og utstyrsvalg, design og utforming. Kan
utarbeides som presentasjonsmodell der ferdig anlegg illustreres med fullvokst
beplantning, eller som rapport.
Intensjonsbeskrivelse:
Begrunner plantevalg, utforming og plassering av vegetasjon og møblering. Beskriver
hvordan anlegget skal fremstå over tid. Kan utarbeides som presentasjonsmodell der
ferdig anlegg illustreres med fullvokst beplantning eller som rapport.
Skjøtsel:
Angir hvordan nyplantet og eksisterende vegetasjon i anleggsområdet skal skjøttes
etter at anlegget er ferdigstilt. Skjøtselsinformasjon kan knyttes til enkeltobjekter som
trær og plantefelt eller vises på tegning og i rapporter.
Rigg- og marksikring:
Angir grenser for anleggsveger og andre inngrep. Setter restriksjoner for
anleggsdriften. Skal vise inngjerding av sårbare områder og verneverdig vegetasjon.
Eksport til åpent format
Volumobjekter som f. eks trær, søppelkasser, benker, sykkelstativer etc. skal
eksporteres med referansepunkt (x, y, z koordinat). For langsgående objekter, for
eksempel topp innerkant kantstein, skal det eksporteres referanselinje. For
volumobjekter som strekker seg langs en buet linje skal eventuelle linjeberegnede
linjer eksporteres til LandXML format.
Spesielt for oppdatering av fagmodell for landskap
Eventuelle landskapstilpasninger og terrengarronderinger utover det som er
prosjektert i fagmodell landskap (for eksempel tilpasninger til eksisterende terreng)
skal måles inn og leveres som en triangelmodell på LandXML format.
Triangelmodellen benyttes til å oppdatere fagmodell ”landskap”. Innmålingsdata som
danner grunnlaget for triangulerte flater leveres på SOSI format.
72

3.3.11 Reguleringsflater og grunnerverv
Fagmodellen skal vise reguleringsflater med tilhørende bestemmelser drapert over
terrengoverflaten. Tilsvarende for flater/linjer som viser ervervet grunn.
3.3.12 Ytre miljø/beregningsmodell
Resultater fra eventuelle beregninger i forhold til ytre miljø (støy, forurensing) mm
eller andre beregningstyper kan visualiseres her, eller som del av andre fagmodeller.
73

3.4 Tverrfaglig modell
3.4.1 Definisjon
Tverrfaglig modell er en sammenstilling av virkelighetsmodell (terrengoverflatemodell,
grunnforholdsmodell, eksisterende objekter) og planmodell (fagmodellene som inngår
i prosjektet). Tverrfaglig modell kan også kalles fremtidsmodell eller
samordningsmodell. Modellen skal vise fremtidig situasjon med utgangspunkt i hvor
langt prosjekteringen har kommet på det aktuelle tidspunkt. Fremtidsmodellen skal
ikke tilføres data som ikke finnes i de nevnte modellene, det vil si at fagtema som
mangler kan fremstå som ”hull” i modellen.
Benyttes blant annet til:
• Prosjektstyring og kontroll av fremdrift
• Grensesnittkontroll/annen kvalitetskontroll i prosjekteringen
• Visualisering av arbeidsoppgaver i byggefasen
• Danner grunnlag for intern beslutningsprosess/løsningsutvikling
• Faglig presentasjon av prosjektet
Tverrfaglig modell benyttes til å sikre at det ikke er kollisjon mellom prosjekterte
objekter fra ulike fag, eller mellom prosjekterte objekter og eksisterende objekter. Den
skal også benyttes til å sjekke tilpasning av prosjektert data til terrengoverflate og lag i
grunnen, til å kontrollere at det er tilstrekkelig regulert areal osv. De enkelte
fagmodellene og objektene de består av skal kunne vises isolert i tverrfaglig modell.
Modellen skal inneholde både 3D volumgeometri og referanselinjer/-punkt. Når
faseplaner prosjekteres i modell skal objektene som tilhører samme fase kunne vises
isolert i tverrfaglig modell.
3.4.2 Format
Modellen skal leveres på et format tilpasset et ikke lisenspliktig innsynsverktøy. Man
skal kunne bevege seg fritt rundt i modellen. Det skal fremkomme hvilke fagmodeller
og grunnlagsmodeller som inngår i tverrfaglig modell – enten som metadata i
modellen eller i prosjektinformasjonen.
74

Figur 34: Eksempel på samordningsmodell
Figur 35: Eksempel på samordningsmodell
75

3.5 Presentasjonsmodell
3.5.1 Definisjon
Modellen skal på en virkelighetsnær måte vise hvordan prosjektområdet skal se ut når
anlegget er ferdig bygget. Presentasjonsmodellen utarbeides med utgangspunkt i
grunnlags- og virkelighetsmodellene. Den tilføres digitale objekter, teksturer,
materialer og andre elementer som bidrar til økt realisme i fremstillingen, for
eksempel:
• Bygningsfasader
• Vegetasjonsobjekter
• Lys- og skyggeeffekter
• Mennesker
• Kjøretøy
• Animasjoner
Presentasjonsmodeller kan være ressurskrevende å utarbeide, og formål/detaljering
bør spesifiseres i konkurransegrunnlaget. Følgende beskrivelse kan være et
utgangspunkt:
Presentasjonsmodell med tekstur og omgivelser
• Har tilsvarende innhold som fremtidsmodellen (fag- og grunnlagsmodeller)
• Graden av- og geografisk utstrekning for teksturering avtales med oppdragsgiver
• Kvalitet og krav til nøyaktighet tilpasses formål og prosjektfase
• Modellen skal tillate fri bevegelse, den skal ikke leveres som ”filmopptak”
Benyttes blant annet til
• Presentasjon av prosjektet for publikum/beslutningstakere
Film og animasjoner
Hvis det utarbeides animasjoner/film på bakgrunn av presentasjonsmodellen bør
disse tekstes eller tilføres tale slik at prosjektets bakgrunn, innhold og formål
forklares. Det frarådes å bruke musikk som del av presentasjonen. Animasjoner og
filmer bør starte med stillbilde som inneholder følgende informasjon:
• Prosjektnavn
• Parsell
• Prosjektfase
• Oversiktskart/ortofoto som viser prosjektets utstrekning
• Kommune
• Ansvarlig region (for prosjektet)
• Rådgiver
• Ansvarlig for presentasjonen (hvis andre enn rådgiver)
• Dato
• Fra-til profil
• Dimensjoneringsklasse
• Fartsgrense
• Trafikkgrunnlag (ÅDT)
• Statens vegvesens logo
76

3.5.2 Format
Presentasjonsmodeller skal kunne vises i et fritt tilgjengelig innsynsverktøy, og leveres på
format tilpasset en ikke lisenspliktig ”viewer”. Det skal være mulig å bevege seg rundt i modellen
samt slå av og på objekter/grunnlagsmodeller/fagmodeller. Animasjoner og filmer bør leveres
i høyoppløselig format, samt på format tilpasset visning på internett.
Figur 36: Presentasjonsmodell
77

3.6 Som utført modell
3.6.1 Definisjon
Grunnlagsmodeller og fagmodeller oppdatert med endringer utført i byggefasen kalles
«som utført modell». Eksempler på endringer kan være ny plassering av fysiske
objekter i forhold til planene, oppdatert grunnforholdsmodell på bakgrunn av
registreringer osv. Se også kapittel 3.1.14 og 3.1.15.
Modellen skal dokumentere hva som faktisk ble bygget, og den danner grunnlag for
forvaltning, drift og vedlikehold av nytt veganlegg.
Figur 37: Som utført modell rundkjøring
Figur 38: Som utført modell rundkjøring, kun innmålt geometri
78

Figur 39: Som utført modell
Figur 40: Som utført modell, kun innmålt geometri.
3.6.2 Format
Leveres på prosjekteringsverktøyets originalformat og på LandXML format.
79

4 Partenes roller og oppgaver
Rollebetegnelser er hentet fra håndbok 151 «Styring av utbyggingsprosjekter».
4.1 Oppdragsgiver: Statens vegvesen
Følgende roller inngår i Statens vegvesens prosjektorganisasjon.
Prosjekteier:
• Etablere prosjektnavn, prosjektnummer og fasenummer i prosjektregisteret
• Undersøke kvalitet på eksisterende grunnlagsdata
• Bestille nye grunnlagsdata ved behov
Prosjektleder
(oppgavene kan delegeres til planleggings-, prosjekterings- eller byggeleder):
• Etablere prosjektserver/prosjekthotell med katalogstruktur
• Opprette brukerkontoer og sette tilgangskontroll til prosjektserver/prosjekthotell
• Etablere regler og rutiner for varsling ved distribusjon av data
• Etablere regler for godkjenning av leveranser fra rådgiver og entreprenør
• Distribuere relevante styrende dokumenter, maler og veiledere
• Bestille, kontrollere og godkjenne plangrunnlag
• Bestille, kontrollere og godkjenne revisjoner og endringer av plangrunnlag
• Varsle partene ved revisjoner og endringer
• Sørge for at sluttdokumentasjon blir arkivert og distribuert til rette mottakere
Planleggings-/prosjekteringsleder:
• Etablere dokumentnøkkel, arkivnøkkel og filnavnnøkkel
• Gjøre alle grunnlagsdata tilgjengelig på prosjektserver
• Sørge for at gjeldende objektliste er tilgjengelig
• Avklare hvilke tegninger som skal produseres i tillegg til modeller
• Koordinere planlegging/prosjektering
• Kontrollere plangrunnlag i forhold til krav i styrende dokumenter
• Kontrollere rådgivers egen kvalitetsdokumentasjon ved leveranser
• Sjekke at dokumentasjon leveres i henhold til ”prosjektinformasjonen”
Byggeleder:
• Etablere dokumentnøkkel, arkivnøkkel og filnavnnøkkel
• Sørge for at siste, gjeldende objektliste er tilgjengelig
• Gjøre grunnlagsdata og prosjektert grunnlag tilgjengelig på prosjektserver
• Kontrollere rådgivers egen kvalitetsdokumentasjon ved revisjon/endringer
• Kontrollere entreprenørs egen kvalitetsdokumentasjon ved endringer
• Kontrollere at levert materiale er i henhold til krav i styrende dokumenter
• Sjekke at dokumentasjon leveres i henhold til ”prosjektinformasjonen”
4.2 Rådgiver
Rådgiver er planleggere/prosjekterende ansatt i Statens vegvesen eller ansatte i
private firma som utfører oppdrag for Statens vegvesen.
80

Oppgaver:
• Hente grunnlagsdata og styrende dokumenter på prosjektserver
• Benytte prosjektserver og katalogstruktur ved distribusjon av dokumentasjon
• Benytte vedtatt dokumentnøkkel, arkivnøkkel og filnavnnøkkel
• Varsle partene i henhold til kontrakten når ny dokumentasjon distribueres
• Oppdatere «prosjektinformasjonen» når dokumentasjon leveres
• I byggefasen
o Oppdatere grunnforholdsmodellen med nye grunnundersøkelser
o Oppdatere grunnforholdsmodell basert på registreringer fra entreprenør
o Oppdatere fagmodeller med godkjente endringer
• Sørge for at kun siste, gjeldende data distribueres
• Distribuere informasjon/dokumentasjon fra oppdragsgiver i egen organisasjon
Kontroll og varsling:
• Kontrollere kvalitet på grunnlagsdata før planlegging eller prosjektering
• Varsle oppdragsgiver hvis grunnlagsdata mangler eller har feil kvalitet
• Kvalitetssikre egen dokumentasjon før den distribueres
• Dokumentere egenkontroll for oppdragsgiver
• Kontrollere kvalitet på fagmodeller
• Gjennomføre og dokumentere grensesnittkontroll i fremtidsmodell
• Kontrollere tegninger, tema- og presentasjonsfiler i henhold til HB139
• Kontrollere at det er samsvar mellom tegninger, modeller og beskrivelser
• Kontrollere at objekter i modellen har korrekt navn og status
81

4.3 Entreprenør
Entreprenør med underleverandører er private firma som utfører entrepriseoppdrag
for Statens vegvesen.
Oppgaver:
• Hente grunnlagsdata, plangrunnlag og styrende dokumenter på prosjektserver
• Navngi filer, objekt og lag etter regler i denne håndboken og i håndbok 139
• Laste ned revisjoner etter mottatt varsel
• Benytte prosjektserver og katalogstruktur ved distribusjon av dokumentasjon
• Bygge etter siste revisjon av modeller, tegninger og utsettingsdata
• Ta ut utsettingsdata og maskinstyringsdata fra fagmodeller om avtalt i kontrakt
• Følge status på objekter i fagmodeller i byggefasen
• Levere innmålinger for geometrisk kontroll og oppgjør/målebrev
• Levere innmålinger for oppdatering av grunnforholdsmodell
• Levere innmålinger/skannerdata for sprengt fjellflate i tunnel
• Levere innmålinger for kabler, ledninger og grøfter
• Dokumentere utførte endringer
• Sørge for at kun siste, gjeldende dokumentasjon distribueres
• Varsle partene som avtalt i kontrakt når ny dokumentasjon distribueres
• Holde prosjektinformasjonen oppdatert
• Distribuere informasjon/dokumentasjon fra oppdragsgiver i egen organisasjon
Kontroll og varsling:
• Kontrollere fastmerker og grunnlagsnett i henhold til krav i HB 025
• Måle inn og levere objekter som skal graves ned/tildekkes fortløpende
• Kontrollere at innmålingsdata leveres i henhold til krav i HB 025
• Kontrollere at egenskapsdata leveres i henhold til krav
82