HB 138 MODELLGRUNNLAG Krav til grunnlagsdata ... - BA-Nettverket
HB 138 MODELLGRUNNLAG Krav til grunnlagsdata ... - BA-Nettverket
HB 138 MODELLGRUNNLAG Krav til grunnlagsdata ... - BA-Nettverket
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>HB</strong> <strong>138</strong> <strong>MODELLGRUNNLAG</strong><br />
<strong>Krav</strong> <strong>til</strong> <strong>grunnlagsdata</strong> og modeller<br />
Februar 2012
Innhold<br />
1 Dokumentasjon av utbyggingsprosjekter.........................................................................................9<br />
1.1 Generelt om dokumentasjon................................................................................................9<br />
1.2 Dokumentasjonstyper ...........................................................................................................9<br />
1.2.1 Grunnlagsdata ..................................................................................................................9<br />
1.2.2 Modeller...........................................................................................................................9<br />
1.2.3 Prosjektert grunnlag for tegninger...................................................................................9<br />
1.2.4 Tegninger........................................................................................................................10<br />
1.2.5 Utsettings-‐ og maskinstyringsdata .................................................................................10<br />
1.2.6 Innmålingsdata ...............................................................................................................10<br />
1.2.7 Objektliste ......................................................................................................................10<br />
1.3 Frister for varsling og levering ...........................................................................................10<br />
1.4 Kvalitetskrav og kontroll......................................................................................................10<br />
1.5 Rapportering <strong>til</strong> oppdragsgiver...........................................................................................10<br />
1.6 Avviks- og endringshåndtering ..........................................................................................12<br />
1.7 Sluttdokumentasjon og “som utført”..................................................................................12<br />
1.8 Lagring og arkivering av dokumentasjon .........................................................................12<br />
1.9 Modellbasert arbeidsmetodikk...........................................................................................12<br />
1.10 Dokumentasjon som skal vedlegges konkurransegrunnlag..........................................12<br />
1.11 Forrang ved avvik mellom dokumentasjonstypene ........................................................13<br />
2 Grunnlagsdata ................................................................................................................................14<br />
2.1 Generelt om <strong>grunnlagsdata</strong>................................................................................................14<br />
2.1.1 Definisjon........................................................................................................................14<br />
2.1.2 Registrering ....................................................................................................................14<br />
2.1.3 Kvalitet/holdbarhet ........................................................................................................14<br />
2.1.4 Metadata........................................................................................................................14<br />
2.1.5 Format ............................................................................................................................14<br />
2.1.6 Oppdatering i byggefasen ..............................................................................................14<br />
2.1.7 Kontroll av <strong>grunnlagsdata</strong> ..............................................................................................15<br />
2.1.8 Tilgang <strong>til</strong> FKB-‐data.........................................................................................................15<br />
2.2 Kategorier av <strong>grunnlagsdata</strong>..............................................................................................16<br />
2.2.1 Eksisterende situasjon....................................................................................................16<br />
2.2.2 Fastmerker grunnlagsnett ..............................................................................................16<br />
2.2.3 Høydegrunnlag for terrengoverflatemodell ...................................................................16<br />
2
2.2.4 Grunnlagsdata for tunneler............................................................................................17<br />
2.2.5 Installasjoner i grunnen..................................................................................................17<br />
2.2.6 Lag i grunnen ..................................................................................................................18<br />
2.2.7 Dokumentasjon fra tidligere prosjektfaser.....................................................................18<br />
2.2.8 Tematiske geodata .........................................................................................................18<br />
2.3 Kvalitetskrav <strong>til</strong> <strong>grunnlagsdata</strong> ...........................................................................................20<br />
2.3.1 <strong>Krav</strong> <strong>til</strong> stedfestingsnøyaktighet .....................................................................................20<br />
2.3.2 <strong>Krav</strong> <strong>til</strong> datum og projeksjon ..........................................................................................21<br />
2.3.3 <strong>Krav</strong> <strong>til</strong> metadata for <strong>grunnlagsdata</strong>...............................................................................21<br />
2.3.4 <strong>Krav</strong> <strong>til</strong> format.................................................................................................................21<br />
2.3.5 Navngiving av <strong>grunnlagsdata</strong>..........................................................................................22<br />
2.4 Bes<strong>til</strong>ling av <strong>grunnlagsdata</strong> ................................................................................................23<br />
2.4.1 Generelt..........................................................................................................................23<br />
2.4.2 Eksisterende situasjon....................................................................................................23<br />
2.4.3 Høydegrunnlag for terrengoverflatemodeller................................................................23<br />
2.4.4 Grunnlagsdata for Tunneler ...........................................................................................23<br />
2.4.5 Installasjoner i grunnen..................................................................................................24<br />
2.4.6 Lag i grunnen ..................................................................................................................24<br />
2.4.7 Dokumentasjon fra tidligere prosjektfaser.....................................................................25<br />
2.4.8 Tematiske geodata .........................................................................................................25<br />
2.4.9 Sjekkliste ved bes<strong>til</strong>ling av <strong>grunnlagsdata</strong> (Flytt <strong>til</strong> vedlegg) ..........................................26<br />
2.5 Distribusjon av <strong>grunnlagsdata</strong> ...........................................................................................27<br />
3 Modeller.........................................................................................................................................28<br />
3.1 Generelt om modeller..........................................................................................................28<br />
3.1.1 Bruk av modeller i vegprosjekter....................................................................................28<br />
3.1.2 Modelltyper....................................................................................................................28<br />
3.1.3 Modellbeskrivelser ......................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert.<br />
3.1.4 Utveksling av modelldata ...............................................................................................29<br />
3.1.5 Geometrityper................................................................................................................31<br />
3.1.6 Objekter..........................................................................................................................31<br />
3.1.7 Metadata <strong>til</strong>hørende objekter og modeller....................................................................32<br />
3.1.8 Objekters status i modell................................................................................................32<br />
3.1.9 Navngiving av lag............................................................................................................32<br />
3.1.10 Datum og projeksjoner...................................................................................................33<br />
3
3.1.11 Toleranser og nøyaktighet..............................................................................................33<br />
3.1.12 Faseplaner ......................................................................................................................34<br />
3.1.13 Revisjon av modeller ved planlegging og prosjektering .................................................34<br />
3.1.14 Oppdatering av modeller ved endringer og avvik i byggefasen .....................................35<br />
3.1.15 Arkivering av modeller ...................................................................................................35<br />
3.1.16 Dokumentasjon <strong>til</strong> FKB og NVDB ....................................................................................35<br />
3.1.17 Distribusjon av modelldata.............................................................................................36<br />
3.1.18 Utsettings-‐ og maskinstyringsdata .................................................................................36<br />
3.1.19 Innmålinger og registreringer.........................................................................................37<br />
3.2 Grunnlagsmodeller ..............................................................................................................39<br />
3.2.1 Generelt..........................................................................................................................39<br />
3.2.2 Terrengoverflatemodell .................................................................................................39<br />
3.2.3 Grunnforholdsmodell .....................................................................................................40<br />
3.2.4 Eksisterende objekter.....................................................................................................43<br />
3.3 Fagmodeller..........................................................................................................................46<br />
3.3.1 Generelt..........................................................................................................................46<br />
3.3.2 Fagmodell veg ................................................................................................................48<br />
3.3.3 Fagmodell konstruksjoner..............................................................................................50<br />
3.3.4 Fagmodell tunnel............................................................................................................53<br />
3.3.4 Fagmodell VA, grøft og rørledning .................................................................................56<br />
3.3.5 Fagmodell bergsikring, geotekniske konstruksjoner og <strong>til</strong>tak ........................................60<br />
3.3.6 Fagmodell skilt, signal og oppmerking ...........................................................................62<br />
3.3.7 Fagmodell vegutstyr .......................................................................................................65<br />
3.3.8 Fagmodell kabelføringsanlegg........................................................................................66<br />
3.3.9 Fagmodell tekniske installasjoner ..................................................................................67<br />
3.3.10 Fagmodell landskaps<strong>til</strong>tak ..............................................................................................69<br />
3.3.11 Reguleringsflater og grunnerverv...................................................................................73<br />
3.3.12 Ytre miljø/beregningsmodell..........................................................................................73<br />
3.4 Tverrfaglig modell ................................................................................................................74<br />
3.4.1 Definisjon........................................................................................................................74<br />
3.4.2 Format ............................................................................................................................74<br />
3.5 Presentasjonsmodell...........................................................................................................76<br />
3.5.1 Definisjon........................................................................................................................76<br />
3.5.2 Format ............................................................................................................................77<br />
4
3.6 Som utført modell ................................................................................................................78<br />
3.6.1 Definisjon........................................................................................................................78<br />
3.6.2 Format ............................................................................................................................79<br />
4 Partenes roller og oppgaver...........................................................................................................80<br />
4.1 Oppdragsgiver: Statens vegvesen....................................................................................80<br />
4.2 Rådgiver................................................................................................................................80<br />
4.3 Entreprenør...........................................................................................................................82<br />
5
Håndbøker i Statens vegvesen<br />
Dette er en håndbok Nivå 1 (Retningslinjer) i Statens vegvesens håndbokserie, en<br />
samling fortløpende nummererte publikasjoner. Digitale utgaver av håndbøker kan<br />
lastes ned fra vegvesenets hjemmesider, www.vegvesen.no.<br />
Det er Vegdirektoratet som har hovedansvaret for utarbeidelse og ajourføring av<br />
håndbøkene.<br />
Ansvar for grafisk <strong>til</strong>rettelegging og produksjon har Grafisk senter i Statens vegvesen.<br />
Statens vegvesens håndbøker utgis på 2 nivåer:<br />
Nivå 1 – Gult bånd på omslaget – omfatter forskrifter, normaler og retningslinjer godkjent av<br />
overordnet myndighet eller av Vegdirektoratet etter fullmakt.<br />
Nivå 2 – Blått bånd på omslaget – omfatter veiledninger, lærebøker og vegdata godkjent av den<br />
avdeling som har fått fullmakt <strong>til</strong> dette i Vegdirektoratet.<br />
Modellgrunnlag<br />
<strong>Krav</strong> <strong>til</strong> <strong>grunnlagsdata</strong> og modeller<br />
Nummer <strong>138</strong> i Statens vegvesens håndbokserie<br />
Redaktør: Thor Sigurd Thorsen<br />
Layout:<br />
Forsidefoto:<br />
Opplag:<br />
Trykk:<br />
ISBN:<br />
6
FORORD<br />
Håndboken <strong>138</strong> med veileder og vedlegg s<strong>til</strong>ler krav <strong>til</strong> hvordan <strong>grunnlagsdata</strong> og<br />
modeller skal bes<strong>til</strong>les, utarbeides og leveres i vegprosjekter. I prosjektbes<strong>til</strong>lingen (se<br />
Håndbok 151 Styring av utbyggingsprosjekter) avgjøres om planlegging, prosjektering<br />
eller bygging skal gjennomføres modellbasert eller tegningsbasert. Hvis prosjektet<br />
gjennomføres tegningsbasert kommer kun kapittel 3 Grunnlagsdata i denne<br />
håndboken <strong>til</strong> anvendelse. For prosjekter som gjennomføres modellbasert gjelder<br />
håndbok <strong>138</strong> i sin helhet.<br />
Håndboken beskriver tre roller:<br />
1) Oppdragsgiver:<br />
Statens Vegvesen representert ved prosjekteier, prosjektleder, planleggings-<br />
/prosjekteringsleder og byggeleder.<br />
2) Rådgiver:<br />
Planleggere/prosjekterende ansatt i Statens vegvesen eller ansatte i private firma<br />
som utfører oppdrag for Statens vegvesen.<br />
3) Entreprenør:<br />
Private firma med underleverandører som utfører oppdrag for Statens vegvesen.<br />
Håndbok <strong>138</strong> Modellgrunnlag inngår i Statens vegvesens kvalitetssystem.<br />
Oppdragsgiver oppgir hvilken versjon av håndboken som gjelder i prosjektbes<strong>til</strong>lingen<br />
eller konkurransegrunnlaget for prosjektet.<br />
Håndboken skal bidra <strong>til</strong>:<br />
- Entydige kvalitetskrav <strong>til</strong> <strong>grunnlagsdata</strong><br />
- 3D prosjektering i alle fag<br />
- Standardisert beskrivelse av modeller<br />
- Standardisert beskrivelse av objekter<br />
- Bruk av åpne, standardiserte formater<br />
- Bruk av modeller som arbeidsgrunnlag i byggefasen<br />
- Standardisering av digital sluttdokumentasjon fra prosjektfaser<br />
Den <strong>til</strong> enhver tid gjeldende utgave av håndboken er <strong>til</strong>gjengelig på Statens vegvesens<br />
hjemmesider www.vegvesen.no under menypunktet ”Fagstoff”. Håndboken revideres<br />
hvert år.<br />
Statens vegvesen ønsker <strong>til</strong>bakemeldinger som kan danne grunnlag for revisjon av<br />
håndboken. Merk epost eller brev med “<strong>HB</strong><strong>138</strong>” i emnefeltet, og send <strong>til</strong>:<br />
Vegdirektoratet<br />
Byggherreseksjonen, Veg og transportavdelingen<br />
Postboks 8142 Dep<br />
0033 OSLO<br />
E-post: thor-sigurd.thorsen@vegvesen.no<br />
7
Bidragsytere:<br />
Høringsutkast <strong>til</strong> håndboken var på høring <strong>til</strong> februar 2011. Følgende personer deltok i<br />
arbeidsgruppa som utarbeidet høringsutkastet:<br />
- Bård Olav Aune fra Skanska AS<br />
- Heidi Berg fra Vianova systems AS<br />
- Frode Bjørvik fra Cowi AS<br />
- Morten Granseth fra AF gruppen<br />
- Inge Gunnes fra Norconsult AS<br />
- Stian Lerbak fra Skanska AS<br />
- Jørgen Ravn fra Scan Survey AS<br />
- Thorvald Wetlesen fra Bever Control AS.<br />
Andre bidragsytere:<br />
- Andreas Matras fra Bjørvikaprosjektet<br />
- Roar Granheim fra Ulven – Sinsen prosjektet<br />
- Odd Erik Rommetvedt fra Aas Jakobsen AS<br />
- Torbjørn Tveiten fra Vianova Plan og trafikk AS<br />
- Sissel Innhaug Dahl fra Statens vegvesen region sør<br />
- Odd Barstad fra Byggherreseksjonen Vegdirektoratet<br />
- Inger Hokstad og ”<strong>BA</strong>-nettverket”<br />
- Trond Pettersen Valeur, Skanska AS og konferansen ”Den kloke tegning”<br />
- Tore Bø, Statens Kartverk<br />
Første utgave av håndbok <strong>138</strong> Modellgrunnlag ble utgitt februar 2012.<br />
Revisjonshistorikk<br />
Filnavn<br />
Dato Versjon Beskrivelse<br />
2011.02.01 0 Høringsutkast<br />
2012.02.01 1 Første utgave<br />
Tabell 1 Revisjonshistorikk<br />
8
1 Dokumentasjon av utbyggingsprosjekter<br />
1.1 Generelt om dokumentasjon<br />
• Dokumentasjon skal utarbeides og leveres digitalt<br />
• Prosjektets samhandlingsverktøy skal benyttes ved utveksling av dokumentasjon<br />
• Dokumentasjon skal leveres på åpne utvekslingsformater og på originalformater<br />
1.2 Dokumentasjonstyper<br />
1.2.1 Grunnlagsdata<br />
• Beskriver eksisterende situasjon i prosjektområdet på et gitt tidspunkt<br />
• Følgende kategorier er definert:<br />
o Eksisterende situasjon<br />
o Fastmerker (Se <strong>HB</strong><strong>138</strong>, kap 2.2.2 og <strong>HB</strong> 025 Prosesskoden, kap. 11.2.1)<br />
o Høydegrunnlag for terrengoverflatemodell<br />
o Rehabiliteringsgrunnlag for tunneler<br />
o Installasjoner i grunnen<br />
o Lag i grunnen<br />
o Dokumentasjon fra tidligere prosjektfaser<br />
o Tematiske geodata<br />
• <strong>Krav</strong> <strong>til</strong> <strong>grunnlagsdata</strong> er beskrevet i kapittel 3<br />
• Oppdragsgiver skal levere <strong>grunnlagsdata</strong> <strong>til</strong> samarbeidspartnerne<br />
• Oppgaver forbundet med registrering og etablering av <strong>grunnlagsdata</strong> kan<br />
delegeres <strong>til</strong> rådgiver eller entreprenør<br />
1.2.2 Modeller<br />
• Beskriver dagens situasjon, planlagt situasjon og ny situasjon etter at anlegget er<br />
ferdigs<strong>til</strong>t<br />
• Det benyttes to modelltyper:<br />
o Grunnlagsmodeller. Baseres på ulike <strong>grunnlagsdata</strong><br />
o Fagmodeller. Prosjekteres i ulike fagmiljø<br />
• Modelltypene kan organiseres i følgende kategorier:<br />
o Virkelighetsmodell: Sammens<strong>til</strong>te grunnlagsmodeller viser dagens situasjon<br />
o Planmodell: Fagmodeller som beskriver planlagt situasjon<br />
o Fremtidsmodell: Grunnlags- og fagmodeller som viser fremtidig situasjon<br />
o Presentasjonsmodell: Fotorealistisk beskrivelse av fremtidig situasjon<br />
o Som utført modell: Viser anlegget som det ble bygget<br />
• <strong>Krav</strong> <strong>til</strong> innhold, kvalitet, format, datum, metadata mm er beskrevet i kapittel 3<br />
• Utarbeides og leveres for samtlige fag om ikke annet er spesifisert i kontrakten<br />
• Modeller utarbeidet i en prosjektfase danner grunnlag for arbeid i neste fase<br />
• Skal benyttes <strong>til</strong> utsetting og maskinstyring i byggefasen<br />
• Data fra modellene benyttes <strong>til</strong> forvaltning, drift og vedlikehold<br />
1.2.3 Prosjektert grunnlag for tegninger<br />
• Filer som benyttes ved prosjektering av tegninger (i <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> modeller):<br />
o Temafiler (prosjekterte fagtema)<br />
o Presentasjonsfiler (rammer, tittelfeltfelt mm)<br />
o Tabeller<br />
9
o Bilder og andre filer som benyttes <strong>til</strong> tegningsproduksjon<br />
• Utarbeides og leveres som del av sluttdokumentasjonen i henhold <strong>til</strong> håndbok 139<br />
• Tema- og presentasjonsfiler leveres på prosjekteringsverktøyets originalformat<br />
• Prosjektets tegninger skal kunne gjenskapes og redigeres på bakgrunn av filene<br />
1.2.4 Tegninger<br />
• Statiske øyeblikksbilder av eksisterende, planlagt eller ny situasjon<br />
• Skal utarbeides og leveres i henhold <strong>til</strong> håndbok 139 Tegningsgrunnlag<br />
• Leveres på PDF- og/eller DWF-format<br />
1.2.5 Utsettings-‐ og maskinstyringsdata<br />
• Benyttes av entreprenør <strong>til</strong> å sette ut markeringer i terrenget/styre maskiner<br />
• Utarbeides og leveres i henhold <strong>til</strong> kapittel 3.1.18 i Hb<strong>138</strong><br />
• Skal kunne ekstraheres fra prosjekterte modeller<br />
• Hvis rådgiver skal produsere utsettings- og maskinstyringsdatadata for<br />
entreprenør utover beskrivelsen i kapittel 3.1.18, må det tas med som bes<strong>til</strong>ling i<br />
konkurransegrunnlaget <strong>til</strong> rådgiver<br />
1.2.6 Innmålingsdata<br />
• Entreprenørens dokumentasjon av samsvar mellom prosjekterte og bygde <strong>til</strong>tak<br />
• Danner grunnlag for som utført modell og oppgjør (målebrev)<br />
• Utarbeides og leveres i henhold <strong>til</strong> kapittel 3.1.19 i håndbok <strong>138</strong><br />
1.2.7 Objektliste<br />
• Definerer digitale objekter som benyttes <strong>til</strong> planlegging, prosjektering og bygging<br />
• Angir hvilke objekter som inngår i de ulike fagmodellene<br />
• Listen må <strong>til</strong>passes hvert prosjekt individuelt<br />
• Ved behov for nye/endrede objekter skal oppdragsgiver varsles<br />
• Siste versjon av objektkodelista finnes i vedlegg 1.1<br />
1.3 Frister for varsling og levering<br />
• Tidsfrister og milepæler for levering av dokumentasjon spesifiseres i kontrakt<br />
• Varsling skjer i prosjektets samhandlingssystem, pr telefon eller e-post<br />
• Avsender varsler umiddelbart partene når ny dokumentasjon distribueres<br />
• Oppdages feil eller mangler i materialet skal partene varsles umiddelbart<br />
1.4 Kvalitetskrav og kontroll<br />
• Kvalitetskrav og toleranser finnes i styrende dokumenter, se kapittel 3.1.11<br />
• Partene skal kontrollere egen dokumentasjon før avlevering <strong>til</strong> oppdragsgiver<br />
• Egenkontroll skal dokumentere at kvalitetskrav for geometri og metadata er oppfylt<br />
• Mottatt dokumentasjon skal alltid kontrolleres<br />
• Oppdages feil eller mangler i materialet skal partene varsles umiddelbart<br />
• Avtalte endringer/revisjoner dokumenteres i modell eller i Prosjektinformasjonen<br />
1.5 Rapportering <strong>til</strong> oppdragsgiver<br />
• Prosjektinformasjonen benyttes ved leveranser av dokumentasjon omtalt i <strong>HB</strong><strong>138</strong><br />
• Følgende informasjon skal fremgå av prosjektinformasjonen:<br />
o Hvilken dokumentasjon som inngår i leveransen<br />
o Leveringsdato<br />
10
o Endringsbeskrivelse<br />
o Revisjonshistorikk<br />
o Format<br />
• Mal for prosjektinformasjon finnes i vedlegg 1.8<br />
11
1.6 Avviks- og endringshåndtering<br />
• Håndtering ved avvik og endringer beskrives i håndbok 151 og håndbok 066<br />
• Kapittel 3.1.14 i denne håndboken er <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> bestemmelser i nevnte håndbøker<br />
1.7 Sluttdokumentasjon og “som utført”<br />
• Sluttdokumentasjonen skal attestere at bygde <strong>til</strong>tak er i samsvar med prosjektert<br />
• Sluttdokumentasjon leveres når en prosjektfase er gjennomført<br />
• All dokumentasjon skal være godkjent før levering<br />
• All relevant dokumentasjon skal leveres<br />
• Etter byggefasen kalles sluttdokumentasjonen «som utført»<br />
• Beskrives nærmere i kapittel 3.1.15<br />
1.8 Lagring og arkivering av dokumentasjon<br />
• Lagring er midlertidig oppbevaring av dokumentasjon mens prosjektet pågår<br />
• Lagring kan skje hos oppdragsgiver, rådgiver eller entreprenør<br />
• Arkivering er endelig oppbevaring av dokumentasjon<br />
• Arkivering skjer i interne og eksterne arkiv eller forvaltningssystemer<br />
• Se <strong>HB</strong> 151 for krav <strong>til</strong> lagring og arkivering<br />
1.9 Modellbasert arbeidsmetodikk<br />
Rådgiver og entreprenør må etablere arbeidsmetodikk som sikrer at kvalitetskrav<br />
oppfylles. Statens vegvesen utarbeider veiledere med anbefalt arbeidsmetodikk <strong>til</strong><br />
noen arbeidsoppgaver, disse finnes i “Veileder <strong>til</strong> <strong>HB</strong> <strong>138</strong> Modellgrunnlag”.<br />
1.10 Dokumentasjon som skal vedlegges konkurransegrunnlag<br />
Rådgivers konkurransegrunnlag:<br />
• Grunnlagsdata i henhold <strong>til</strong> kapittel 3 skal følge med konkurransegrunnlaget<br />
• Følgende dokumentasjon fra tidligere prosjektfaser inngår hvis utarbeidet:<br />
o Modeller<br />
o Prosjektert grunnlag for tegninger<br />
o Tegninger<br />
o Objektliste<br />
Entreprenørs konkurransegrunnlag:<br />
• Grunnlagsdata i henhold <strong>til</strong> kapittel 3 skal følge med konkurransegrunnlaget<br />
• Prosjektert grunnlag:<br />
o Modeller (hvis utarbeidet)<br />
o Prosjektert grunnlag for tegninger<br />
o Tegninger<br />
o Utsetting og maskinstyringsdata<br />
o Objektliste<br />
• Modellene inneholder normalt alle utsettings- og maskinstyringsdata<br />
• For tegningsbaserte prosjekter må det utarbeides utsettingsdata separat<br />
12
1.11 Forrang ved avvik mellom dokumentasjonstypene<br />
• Ved avvik mellom tegninger og fagmodell gjelder fagmodell<br />
• Ved avvik mellom fagmodell og tverrfaglig modell gjelder fagmodell<br />
• Ved avvik mellom fagmodell og presentasjonsmodell gjelder fagmodell<br />
• Oppdages avvik i dokumentasjonen vedlagt konkurransegrunnlaget varsles oppdragsgiver<br />
13
2 Grunnlagsdata<br />
2.1 Generelt om <strong>grunnlagsdata</strong><br />
2.1.1 Definisjon<br />
Grunnlagsdata er et samlebegrep på dokumentasjon som benyttes ved planlegging,<br />
prosjektering og bygging av veg. Grunnlagsdata beskriver eksisterende objekter på,<br />
under og over bakken innenfor planområdet. Samlet skal <strong>grunnlagsdata</strong> gi en pålitelig<br />
beskrivelse av dagens situasjon. Grunnlagsdata skal beskrive: Administrative,<br />
juridiske, fysiske, miljøfaglige og infrastrukturmessige forhold. Juridiske forhold er her<br />
eiendommer, rettigheter og reguleringer, mens miljøfaglige forhold er andre relevante<br />
tema som kan påvirke planarbeidet. Det er viktig at utarbeidelse og kvalitetssikring av<br />
<strong>grunnlagsdata</strong> skjer før planlegging, prosjektering og bygging starter.<br />
2.1.2 Registrering<br />
I denne håndboka s<strong>til</strong>les det krav <strong>til</strong> innhold og kvalitet <strong>til</strong> ulike typer <strong>grunnlagsdata</strong>.<br />
<strong>Krav</strong> <strong>til</strong> registrerings-/målemetodikk for å oppnå gitt kvalitet inngår ikke i håndboken.<br />
For noen objekter beskrives gyldige referanselinjer og –punkt som skal benyttes ved<br />
registrering i terrenget.<br />
2.1.3 Kvalitet/holdbarhet<br />
Planprosesser går ofte over lang tid, og det kan skje endringer i planområdet fra<br />
overordnet planlegging starter <strong>til</strong> byggingen skal påbegynnes. Alle <strong>grunnlagsdata</strong> skal<br />
være merket med dato for registrering/uttak. Kvaliteten <strong>til</strong> <strong>grunnlagsdata</strong> må<br />
kontrolleres før planlegging/prosjektering/bygging av neste fase starter.<br />
Oppdragsgiver skal kontrollere at kvaliteten er i henhold <strong>til</strong> krav, samt<br />
bes<strong>til</strong>le/distribuere nye registreringer om nødvendig.<br />
2.1.4 Metadata<br />
Metadata betyr her data som beskriver <strong>grunnlagsdata</strong>. Hvis <strong>grunnlagsdata</strong> er<br />
høydegrunnlag vil metadata om høydegrunnlaget kunne være registreringsmetode,<br />
dato for registrering osv. Til hver type <strong>grunnlagsdata</strong> er definert et sett relevante<br />
metadata.<br />
2.1.5 Format<br />
Grunnlagsdata leveres normalt på SOSI-format i henhold <strong>til</strong> SOSI-standard. Unntak er<br />
beskrevet i kapittel 3.2.2 og 3.3.4.<br />
2.1.6 Oppdatering i byggefasen<br />
I byggefasen vil entreprenørens registreringer danne grunnlag for justering av<br />
grunnforhold og massetyper. Avdekking av uforutsette forhold (f.eks. ukjente<br />
rør/kabler i grunnen, arkeologiske funn) kan også medføre behov for oppdatering av<br />
<strong>grunnlagsdata</strong>.<br />
Endringer skal godkjennes av oppdragsgiver. Nye eller endrede <strong>grunnlagsdata</strong><br />
leveres fortløpende <strong>til</strong> oppdragsgiver. Nye objekter kodes i henhold <strong>til</strong> objektkodelista,<br />
se vedlegg 1.1. Originale <strong>grunnlagsdata</strong> skal ikke leveres oppdragsgiver som del av<br />
sluttdokumentasjonen.<br />
14
2.1.7 Kontroll av <strong>grunnlagsdata</strong><br />
Oppdragsgiver skal kontrollere <strong>grunnlagsdata</strong>s kvalitet. Oppgaven kan delegeres <strong>til</strong><br />
Regional geodataseksjon eller rådgiver. Rådgiver og entreprenør skal kontrollere<br />
mottatte <strong>grunnlagsdata</strong>. Oppdragsgiver skal varsles om feil eller mangler oppdages.<br />
2.1.8 Tilgang <strong>til</strong> FKB-‐data<br />
FKB (Felles KartDatabase) er Norges offentlige kartverk i digital form. Vegvesenet<br />
har, i egenskap av aktivt part i Geovekstsamarbeidet og Norge digitalt, fulle rettigheter<br />
<strong>til</strong> FKB. Data kan lastes ned fra formidlingstjenesten <strong>til</strong> Norge digitalt. Dette gjelder<br />
selv om ekstern rådgiver utfører arbeidet.<br />
15
2.2 Kategorier av <strong>grunnlagsdata</strong><br />
2.2.1 Eksisterende situasjon<br />
Her inngår tematiske geodata fra ”Felles kartdatabase” (FKB) som beskriver fysiske<br />
objekter over bakken, f. eks:<br />
• Infrastruktur data:<br />
o Ledninger<br />
o Vegnett<br />
o Kollektivruter<br />
o …<br />
• Fysiske data:<br />
o Terrengoverflaten<br />
o Grunnforhold<br />
o Fysiske objekter over og under bakken (bygninger, bergrom, veger mm)<br />
o …<br />
I <strong>til</strong>legg inngår ortofoto, bilder og video. FKB data som beskriver ikke-fysiske objekter<br />
(f.eks eiendomsgrenser, reguleringsgrenser og verneområder) inngår ikke her, men i<br />
kapittel 4.2.6. Se vedlegg 1.6 for beskrivelse av FKB.<br />
2.2.2 Fastmerker grunnlagsnett<br />
Innmålinger og avsetninger som krever kvalitet skal foretas med totalstasjon fra<br />
fastmerker etablert i felt. Behov for fastmerker må vurderes. Følgende behov krever<br />
fastmerker i felt med dokumentert kvalitet:<br />
o Kontrollflater for FKB-Laser03 og FKB-Laser06 (I henhold <strong>til</strong> Statens kartverks<br />
standard “Kart og geodata:<br />
http://www.statkart.no/filestore/Standardisering/docs/KartOgGeodata-v2.pdf)<br />
o Detaljmåling av asfaltflater i spleisesoner mellom eksisterende vegsituasjon og<br />
nytt prosjekt<br />
o Kritiske konstruksjoner<br />
Fastmerkene etableres i henhold <strong>til</strong> Statens kartverks standard “Grunnlagsnett”:<br />
http://www.statkart.no/filestore/Geovekstforum_-_Ekstranett/Referaterinnkallinger/-<br />
/standard_grunnlagsnett.pdf. Oppdragsgiver s<strong>til</strong>ler krav <strong>til</strong> kvalitetsklasse.<br />
Grunnrisskrav (4.3), tabell 1 og høydekrav (4.4) tabell 2<br />
Etablerte fastmerker skal danne grunnlag for innmåling <strong>til</strong> prosjektering og for<br />
entreprenørens avsetning.<br />
2.2.3 Høydegrunnlag for terrengoverflatemodell<br />
Høydegrunnlag er høyden på eksisterende terreng over og under vann før nye<br />
inngrep. Registrering utføres i henhold <strong>til</strong> SOSI Del 3, Produktspesifikasjon for Felles<br />
Kartdatabase FKB-DTM (se vedlegg 1.6).<br />
Høydegrunnlaget består f. eks av en kvalitetssikret punktsky fra skanning, eller av<br />
innmålingsdata fra totalstasjon. Høydegrunnlaget benyttes ved etablering av<br />
terrengoverflatemodell (se kapittel 3.2.2). Avledet produkt av FKB-DTM, for eksempel<br />
genererte høydekurver (koter), skal ikke benyttes som høydegrunnlag eller ved<br />
16
etablering av terrengoverflatemodell. Høydekurver benyttes kun som bakgrunn i<br />
presentasjoner.<br />
2.2.4 Grunnlagsdata for tunneler<br />
For tunnel skilles det mellom nybygg og rehabilitering/ombygging. <strong>Krav</strong> <strong>til</strong><br />
<strong>grunnlagsdata</strong> i nybygg samsvarer med krav for øvrige anlegg.<br />
For rehabilitering/ombygging kreves det i <strong>til</strong>legg <strong>grunnlagsdata</strong> som beskriver:<br />
• Eksisterende kontur<br />
• Stabilitet/sikrings<strong>til</strong>tak<br />
• Vann/frostsikring<br />
• Tunneltekniske installasjoner<br />
2.2.5 Installasjoner i grunnen<br />
Gjelder eksisterende objekter under eller delvis under terrengoverflaten. Installasjoner<br />
i grunnen er gjerne registrert i 2D (kun med x- og y-koordinater). 2D-objekter som skal<br />
benyttes i modeller gis antatte høyder (z-koordinater) i prosjekteringsfasen. Det skal<br />
fremgå hvilke objekter som har antatte høyder, enten ved bruk av metadata,<br />
egenskapsdata eller egen tegneregel på objektene.<br />
Kategorier av installasjoner i grunnen:<br />
Elektroinstallasjoner omfatter blant annet:<br />
• Kabler, kabelkanaler og trekkerør av alle typer (høyspent, lavspent, tele med mer)<br />
• Kummer<br />
• Konstruksjoner<br />
• Andre relevante objekter<br />
VA-installasjoner omfatter blant annet:<br />
• Rør av alle typer (spillvann, overvann, fjernvarme med mer)<br />
• Kummer<br />
Konstruksjoner i grunnen omfatter blant annet:<br />
• Fundamenter<br />
• Underkant grunnmur<br />
• Peler, spunt og forspente stag <strong>til</strong> spunt<br />
• Bergrom (tunneler, P-hus, garasjer osv)<br />
• Andre relevante objekter<br />
Metodikk for registrering av installasjoner i grunnen:<br />
Registrering av elektroinstallasjoner:<br />
• Kabeltraseer registreres enten kabel for kabel eller i ytterkanter av kabelpakke<br />
• Referansepunkt for høydeangivelse på kabel er topp midt kabel<br />
• For OPI-kanaler måles øvre og nedre ytterkanter<br />
• For trekkekummer registreres innvendig bunn<br />
Registrering av VA-installasjoner:<br />
• Ved angivelse av antatt høyde for selvfallsledninger benyttes innvendig bunn<br />
17
• For trykkledninger og øvrige objekter benyttes utvendig topp ledning med mindre<br />
annet er beskrevet i kontrakten, kommunalt regelverk eller installasjonseiers norm<br />
for angitt installasjonstype<br />
• For kummer benyttes innvendig bunn<br />
Registrering av konstruksjoner i grunnen:<br />
• Avtales med oppdragsgiver<br />
2.2.6 Lag i grunnen<br />
Skal beskrive lagdelte massetyper under terrengoverflaten. I utgangspunktet er det<br />
ønskelig med en modellbeskrivelse av flatene. Modellens nøyaktighet avhenger<br />
imidlertid av antall grunnboringer foretatt i prosjektområdet, og det gjøres sjelden nok<br />
grunnboringer <strong>til</strong> å etablere nøyaktig modell for lag i grunnen. Oppdragsgiver og<br />
rådgiver vurderer om grunnlaget er godt nok <strong>til</strong> modellbeskrivelse, hvis ikke utgår<br />
modell for lag i grunnen.<br />
Usikkerhetsmomenter forbundet med beskrivelse av lagdeling og massetype skal<br />
oppgis. Modellen skal inneholde informasjon om hvor mange borpunkt som ligger <strong>til</strong><br />
grunn for flatene. Det skal opplyses hvordan lagene er konstruert, f. eks om det er<br />
lineær interpolasjon av punktene og om flatene mellom punktene følger<br />
terrengforløpet. Usikkerhetsmomenter kodes inn i metadata.<br />
Ulike lag med massetyper i grunnen illustreres i modell som triangulerte<br />
geometriflater. Flatene konstrueres med utgangspunkt i analyserte punkt- og linjedata<br />
fra grunnundersøkelser, eller fra innmålinger i byggefasen. De ulike massetypene<br />
samt borpunktene som ligger <strong>til</strong> grunn for flatene skal fremgå av modellen.<br />
Lag i grunnen kan grupperes i overordnede kategorier:<br />
• Bergoverflate<br />
• Morene<br />
• Leire<br />
• Kvikkleire<br />
• Svake berglag<br />
• Sand<br />
2.2.7 Dokumentasjon fra tidligere prosjektfaser<br />
Oppdragsgiver skal sørge for at disse data foreligger i riktig datum før planlegging,<br />
prosjektering eller bygging av neste prosjektfase starter. Dokumentasjon fra tidligere<br />
prosjektfaser er:<br />
• Grunnlagsdata i henhold <strong>til</strong> kapittel 3<br />
• Prosjektert grunnlag:<br />
o Modeller i henhold <strong>til</strong> kapittel 4 (hvis utarbeidet i prosjektet)<br />
o Prosjektert grunnlag for tegninger i henhold <strong>til</strong> <strong>HB</strong> 139 Tegningsgrunnlag<br />
o Tegninger i henhold <strong>til</strong> <strong>HB</strong> 139 Tegningsgrunnlag<br />
o Utsetting og maskinstyringsdata i henhold <strong>til</strong> kapittel 4<br />
o Objektliste i henhold <strong>til</strong> vedlegg 1.1<br />
• Fagrapporter med mer som har relevans for prosjektet<br />
2.2.8 Tematiske geodata<br />
Oppdragsgiver skal sørge for at disse data foreligger i riktig datum før planlegging,<br />
prosjektering eller bygging av neste prosjektfase starter. Reguleringsgrenser og<br />
18
eiendomsgrenser foreligger gjerne i 2D, og oppdragsgiver vurderer i samarbeid med<br />
rådgiver om 2D-data skal gis høydeinformasjon. Tematiske geodata omfatter blant<br />
annet:<br />
• Juridiske data:<br />
o Matrikkelenheter<br />
o Rettigheter<br />
o Reguleringer (og pågående reguleringsprosesser)<br />
o …<br />
• Miljøfaglige data:<br />
o Arealbruk<br />
o Forurensing<br />
o Geologi<br />
o Kulturminner<br />
o …<br />
19
2.3 Kvalitetskrav <strong>til</strong> <strong>grunnlagsdata</strong><br />
Oppdragsgiver skal sørge for at <strong>grunnlagsdata</strong> med dokumentert kvalitet er <strong>til</strong>gjengelig<br />
før planlegging/prosjektering starter. Ved etablering av <strong>grunnlagsdata</strong> for flere prosjektfaser<br />
legges fasen med strengest krav <strong>til</strong> kvalitet <strong>til</strong> grunn for bes<strong>til</strong>lingen.<br />
Eksempel: Terrenget skal skannes før utarbeidelse av reguleringsplan. Høydegrunnlaget<br />
skal også benyttes i byggefasen. Kvalitetskravene for byggefasen legges <strong>til</strong><br />
grunn ved bes<strong>til</strong>ling av skanningen.<br />
2.3.1 <strong>Krav</strong> <strong>til</strong> stedfestingsnøyaktighet<br />
Stedfestingsnøyaktighet beskriver hvor nøyaktig en geografisk posisjon er oppgitt i<br />
forhold <strong>til</strong> den sanne verdien i terrenget. Før planlegging, prosjektering eller bygging<br />
starter skal oppdragsgiver vurdere nøyaktigheten <strong>til</strong> <strong>grunnlagsdata</strong> i forhold <strong>til</strong> tabell 2.<br />
Kvalitetskravene må vurderes i hvert prosjekt ut fra formål, type prosjekt, prosjektfase,<br />
geografisk plassering og kompleksitet. For utdypende beskrivelse av<br />
stedfestingsnøyaktighet, nøyaktighetsklasser og datakvalitet, vises <strong>til</strong> vedlegg 1.6.<br />
Stedfestingsnøyaktighet i henhold <strong>til</strong> SOSI-standard vil for godt definerte detaljer gi<br />
følgende typiske toleranser i plan (x, y):<br />
• FKB-A 15 cm<br />
• FKB-B 20 cm<br />
• FKB-C 40 cm – 2 m<br />
Overordnet planleg-‐<br />
ging<br />
Stedfestingsnøyaktighet i ulike prosjektfaser<br />
Eksisterende<br />
situasjon<br />
Høydegrunnlag Tunnelkontur<br />
(rehabilitering)<br />
Installasjoner<br />
i grunnen<br />
Lag i grunnen<br />
FKB-‐C FKB-‐laser 50 <strong>HB</strong>016 (1)<br />
Kommunale planer FKB-‐B FKB-‐laser 10 <strong>HB</strong>016<br />
Reguleringsplan FKB-‐B<br />
Konkurransegrunnlag FKB-‐A<br />
Byggefase (Arbeids-‐<br />
modeller)<br />
FKB-‐A<br />
FKB-‐laser (3)<br />
03/06/10<br />
FKB-‐laser (3)<br />
03/06<br />
FKB-‐laser (3)<br />
03/06<br />
Som utført FKB-‐A 25 cm grid<br />
FKB-‐B <strong>HB</strong>016<br />
50 cm grid Norm VA (2)<br />
Tabell 2: Stedfestingsnøyaktighet for <strong>grunnlagsdata</strong> i ulike prosjektfaser<br />
(1) <strong>HB</strong> 016 står for Håndbok 016 ”Geoteknikk i vegbygging”. Håndboken kan lastes ned fra:<br />
http://www.vegvesen.no/<br />
(2) Dokumentasjon av installasjoner i grunnen leveres i henhold <strong>til</strong> ”Norm for VA- ledningskartverk”. Normen kan<br />
lastes ned fra Statens Kartverks hjemmesider: http://www.statkart.no/<br />
(3) Fastmerker, grunnlagsnett og kontrollflater i henhold <strong>til</strong> norm som kan lastes ned fra Statens Kartverks<br />
hjemmesider:<br />
http://www.statkart.no/filestore/Geovekstforum_-_Ekstranett/Referaterinnkallinger/-<br />
/standard_grunnlagsnett.pdf<br />
http://www.statkart.no/filestore/Standardisering/docs/KartOgGeodata-v2.pdf<br />
20
2.3.2 <strong>Krav</strong> <strong>til</strong> datum og projeksjon<br />
Offisielt geodetisk datum <strong>til</strong> forvaltning er EUREF89 i projeksjon UTM (Universal<br />
Transversal Mercator). UTM-projeksjonen gir målestokkfeil på opp <strong>til</strong> 400ppm (4 cm<br />
per 100m) i grunnriss og ca 15ppm per 100moh i høyde. Ved bruk av NTMprojeksjonen<br />
reduseres målestokkfeilen <strong>til</strong> maksimalt 11 ppm (0,1 cm per 100m).<br />
Se for øvrig vedlegg 1.4: EUREF89 UTM og NTM, innføring og transformasjon.<br />
Planlegging, prosjektering og bygging:<br />
• Alle <strong>grunnlagsdata</strong> leveres i geodetisk datum EUREF89, projeksjon NTM (Norsk<br />
Transversal Mercator) i grunnriss (x, y).<br />
• Høydene skal refereres <strong>til</strong> offisielt vertikalt datum på stedet (NN1954 eller NN2000<br />
der det er innført). Hele prosjektet må benytte samme datum.<br />
• All prosjektering utføres i NTM-projeksjon.<br />
• Oppdragsgiver har ansvaret for å foreta konvertering mellom NTM/UTM.<br />
Oppgaven kan delegeres <strong>til</strong> regional Geodataseksjon eller rådgiver.<br />
Forvaltning:<br />
• Kart og planer <strong>til</strong> kommunal byggesaksbehandling samt ”som utført” data <strong>til</strong> NVDB<br />
og FKB leveres i EUREF89 i projeksjon UTM på SOSI-format i henhold <strong>til</strong> SOSIstandard.<br />
• Reguleringsplaner (og overordnede planer) utarbeides i NTM og leveres <strong>til</strong><br />
kommune / fylkeskommune i EUREF89 i projeksjon UTM<br />
• Oppdragsgiver har ansvar for å foreta konvertering mllom NTM/UTM. Oppgaven<br />
kan delegeres <strong>til</strong> regional Geodataseksjon eller rådgiver.<br />
2.3.3 <strong>Krav</strong> <strong>til</strong> metadata for <strong>grunnlagsdata</strong><br />
Alle <strong>grunnlagsdata</strong> skal ha metadata om objektene i henhold <strong>til</strong> aktuell SOSIproduktspesifikasjon,<br />
f. eks:<br />
• Dato for datafangst<br />
• Målemetode<br />
• Kvalitet<br />
• Nøyaktighet<br />
• Datum<br />
• Dataformat<br />
Grunnlagsdata som beskriver konstruksjoner, installasjoner og bygninger skal i <strong>til</strong>legg<br />
ha metadata om:<br />
• Konstruksjonstype<br />
• Byggeår<br />
• Materiale<br />
2.3.4 <strong>Krav</strong> <strong>til</strong> format<br />
Alle <strong>grunnlagsdata</strong> skal leveres på SOSI-format i henhold <strong>til</strong> gjeldende SOSIstandard,<br />
med følgende unntak:<br />
• Laserdata skal leveres på LAS-format og XYZ-format som ASCII-fil.<br />
• Grunnundersøkelser leveres på XYZ-format og som triangelmodell på LandXMLformat.<br />
• Tunnelskanninger skal leveres på XYZ-format, og samt på originalformater fra<br />
registreringsverktøy.<br />
21
2.3.5 Navngiving av <strong>grunnlagsdata</strong><br />
Grunnlagsdata navngis etter følgende regel:<br />
Datatype<br />
prefiks<br />
gd Fra SOSIplan,<br />
se tabell<br />
4<br />
Planprefiks Beskrivelsesnavn Fasenummer Løpenummer<br />
Tabell 3: Navngiving av <strong>grunnlagsdata</strong>.<br />
Se tabell 5 Tildeles av prosjektleder<br />
etter regler i <strong>HB</strong><br />
151<br />
Typer plandata fra SOSI-plan<br />
np = Nasjonale planer<br />
rpr = Rikspolitiske retningslinjer<br />
fp = Regionale planer<br />
kp = Kommunale planer<br />
rp = Reguleringsplaner<br />
Tabell 4: Viser prefiks for typer plandata etter SOSI-plan<br />
Beskrivelsesnavn Beskrivelse<br />
ekssit Eksisterende situasjon, 3.2.1<br />
høyde Høydegrunnlag, 3.2.2<br />
tunnel Tunnel, 3.2.3<br />
eksobj Installasjoner i grunnen, 3.2.4<br />
lag Lag i grunnen, 3.2.5<br />
plandata Tidligere prosjektfaser 3.2.6<br />
geo Tematiske geodata, 3.2.7<br />
Tabell 5: Viser beskrivelsesnavn for ulike typer <strong>grunnlagsdata</strong><br />
To siffer<br />
• Datatypeprefiks: Skiller <strong>grunnlagsdata</strong> fra andre datatyper<br />
• Planprefiks: Benyttes for å angi plannivå <strong>til</strong> <strong>grunnlagsdata</strong>. Ikke obligatorisk.<br />
• Beskrivelsesnavn: Angir type <strong>grunnlagsdata</strong><br />
• Fasenummer: Ni siffer, se håndbok 151.<br />
• Løpeummer: Benyttes for å skille flere instanser av samme type <strong>grunnlagsdata</strong><br />
• _(underscore): Benyttes for å skille de ulike beskrivelseskategoriene.<br />
Eksempel:<br />
gd_rp_tunnel_600667T01_01 betyr:<br />
Grunnlagsdata <strong>til</strong>hørende reguleringsplan type Tunnel for prosjektfase 600667T01, 1.<br />
instans.<br />
22
2.4 Bes<strong>til</strong>ling av <strong>grunnlagsdata</strong><br />
2.4.1 Generelt<br />
Eksisterende data bes<strong>til</strong>les fra de regionale Goedataseksjonene og andre fagseksjoner.<br />
Behov for ytterligere datainnsamling skal meldes <strong>til</strong> de regionale Geodataseksjonene<br />
som håndterer dette innenfor nasjonale samarbeid. Hvis rådgivere eller entreprenører<br />
har behov for ytterligere geodata meldes det <strong>til</strong> oppdragsgiver ved prosjektleder<br />
eller byggherre.<br />
2.4.2 Eksisterende situasjon<br />
Kilder: FKB-data, Ortofoto, NVDB-data.<br />
FKB-data er primærkilden for eksisterende situasjon. FKB-data kan lastes ned fra<br />
formidlingstjenesten <strong>til</strong> Norge Digitalt:<br />
http://www.statkart.no/metadata/fkbprod.jsp?komm=0000<br />
Ansatte i Statens vegvesen kan også bes<strong>til</strong>le data fra regionale Geodataseksjoner.<br />
Ofte vil områdetype (for eksempel om det er by eller utmark) være avgjørende for<br />
hvilken FKB standard som er brukt. Hvis kvaliteten ikke <strong>til</strong>fredss<strong>til</strong>ler kravene i<br />
prosjektet må supplerende målinger bes<strong>til</strong>les. I noen <strong>til</strong>feller vil det være nødvendig<br />
med en bedre nøyaktighet i ”grensesnittområder” mellom ny og eksisterende situasjon<br />
2.4.3 Høydegrunnlag for terrengoverflatemodeller<br />
Kilder: FKB-DTM<br />
Ved bes<strong>til</strong>ling av høydegrunnlag for terrengoverflatemodeller vil primærkildene være<br />
FKB-DTM. Statens vegvesen har som part i Norge digitalt <strong>til</strong>gang <strong>til</strong> å laste ned<br />
høydedata fra Norge Digitalt: https://download.geonorge.no/skdl2/nl2prot/nl2<br />
Ansatte i Statens vegvesen kan også bes<strong>til</strong>le data fra regionale Geodataseksjoner.<br />
FKB-DTM er delt inn i ulike nøyaktighetsklasser, disse er beskrevet i vedlegg 1.6:<br />
• FKB-Laser03<br />
• FKB-Laser06<br />
• FKB-Laser10<br />
• FKB-Laser20<br />
I mange <strong>til</strong>feller vil det bare være kotekart <strong>til</strong>gjengelig i et område. Kotekart er ikke av<br />
god nok kvalitet <strong>til</strong> å danne grunnlag for terrengoverflatemodell for prosjektering.<br />
Supplerende målinger må gjøres, enten ved å skanne fra fly, helikopter eller fra<br />
bakken, ved innmåling med totalstasjon eller med andre metoder som <strong>til</strong>fredss<strong>til</strong>ler<br />
kvalitetskrav. Ved registrering av sjøbunn benyttes multistråleekkolodd fra båt.<br />
(Bathymetri). Ved nyregistrering må oppdragsgiver og rådgiver vurdere hvilken<br />
kvalitet høydegrunnlaget skal ha. Ved flyskanning må områder med overheng og<br />
høye (eksisterende) skjæringer vurderes spesielt, se vedlegg 1.5.<br />
2.4.4 Grunnlagsdata for Tunneler<br />
Kilder: NVDB, supplerende målinger, laserskanning<br />
Ved bes<strong>til</strong>ling av <strong>grunnlagsdata</strong> for eksisterende tunneler vil primærkildene være<br />
laserskanning av tunnelkontur, både på bart fjell og etter utført sikring. Videre skal alle<br />
eksisterende sikrings<strong>til</strong>tak med bolteplasseringer og ingeniørgeologiske rapporter<br />
gjøres <strong>til</strong>gjengelige. Informasjon om vann og frostsikring, VA, kabel, lys, ven<strong>til</strong>asjon og<br />
23
SOS–skilter hentes fra NVDB. Mangelfull informasjon må suppleres med nye<br />
målinger og registreringer.<br />
2.4.5 Installasjoner i grunnen<br />
Kilder: Private, kommunale og statlige nett- og kabeleiere. www.gravemelding.no.<br />
Registrering i felt.<br />
Elektroinstallasjoner:<br />
Ved bes<strong>til</strong>ling av data for elektroinstallasjoner i grunnen vil primærkildene være nett-<br />
og kabeleiere. Det er store forskjeller på hvor oppdaterte og kabelkartene er. Det kan i<br />
mange <strong>til</strong>feller være vanskelig å kvalitetssikre informasjonen, men en registrering av<br />
kummer kan gi en pekepinn på kvaliteten på kabelkartet. Ved usikkerhet skal det<br />
foretas registrering (med bakkeradar) for å unngå kontakt med spenningssatte kabler.<br />
Grensesnitt mellom nytt og gammelt anlegg bør i alle <strong>til</strong>feller kontrolleres.<br />
Kabeltraseer registreres enten kabel for kabel eller i ytterkant av kabelpakke.<br />
VA-installasjoner:<br />
Ved bes<strong>til</strong>ling av <strong>grunnlagsdata</strong> for VA-installasjoner i grunnen vil primærkildene være<br />
kommunale og statlige etater samt private grunneiere. Det er store forskjeller på hvor<br />
oppdaterte ledningskartene er. Det kan i mange <strong>til</strong>feller være vanskelig å<br />
kvalitetssikre informasjonen, men en registrering av kummer kan gi en pekepinn på<br />
kvaliteten <strong>til</strong> ledningskartet. En annen mulighet er å bruke bakkeradar <strong>til</strong> å registrere<br />
forhold i grunnen. Grensesnitt mellom nytt og gammelt bør i alle <strong>til</strong>feller kontrolleres.<br />
Ved registrering før byggeplan bør det utarbeides kumskjema, hvor topp og bunn kum<br />
samt høyde på ledninger som går inn og ut av kummen registreres.<br />
Konstruksjoner:<br />
Kilder er FKB-data, kommunale og private registre samt nye registreringer. Ved<br />
bygging nær nabokonstruksjoner og -bygninger kan en komme i konflikt med<br />
bergrom, fundamenter, grunnmurer, spunt og peler. Fundamenter <strong>til</strong> bygninger og<br />
bruer kan undergraves. Peler og spunt kan komme i konflikt med nye installasjoner og<br />
konstruksjoner i grunnen. Fundamenter <strong>til</strong> rekkverksstolper kan f.eks penetrere<br />
trekkerør. Kvalitetskrav ved registrering av konstruksjonsdeler må vurderes av<br />
oppdragsgiver før planlegging, prosjektering eller bygging starter.<br />
Kulturminner:<br />
Registrerte kulturminner finnes i FKB. Oppdragsgiver vurderer behov for ny<br />
registrering før planlegging, prosjektering eller bygging starter.<br />
2.4.6 Lag i grunnen<br />
Kilder: Grunnboringer, geotekniske undersøkelser og analyser levert av byggherre<br />
Grunnundersøkelsene skal utføres i et slikt omfang at en har <strong>til</strong>strekkelig grunnlag <strong>til</strong> å<br />
gjennomføre geotekniske vurderinger for hvert plannivå som er beskrevet i håndbok<br />
016 ”Geoteknikk i vegbygging”, kapittel 1.3. I kommune(del)plan og reguleringsplan<br />
skal det i rapporten gis anbefalinger om behov for supplerende grunnundersøkelser.<br />
Alle undersøkelser, observasjoner og grunnboringer, stedfestes med x, y og z<br />
koordinater og leveres digitalt for gjenbruk i senere prosjektfaser.<br />
<strong>Krav</strong> <strong>til</strong> utførelse, kvalitet og format for grunnundersøkelser dekkes i sin helhet av<br />
andre håndbøker. I prosjekter hvor det er avtalt med oppdragsgiver skal prøvetaking,<br />
24
vurderinger og analyser utføres i nødvendig omfang <strong>til</strong> at grunnforholdsmodell kan<br />
etableres i henhold <strong>til</strong> kapittel 3.2.3. I prosjekter hvor det er <strong>til</strong>strekkelig grunnlag i<br />
form av grunnboringer og undersøkelser etableres modell for lag i grunnen<br />
koordinatfestet i NTM projeksjon.<br />
Aktuelle styrende dokumenter:<br />
• NA-rundskriv: 2008/6: <strong>Krav</strong> <strong>til</strong> geoteknisk prosjektering i prosjektklasse 3 etter NS 3480<br />
• NA-rundskriv 2007/3: Nye og utfyllende bestemmelser, prosedyrer og <strong>til</strong>tak vedrørende<br />
planlegging, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av vegtunneler<br />
• <strong>HB</strong> 014 Laboratorieundersøkelser<br />
• <strong>HB</strong> 015 Feltundersøkelser<br />
• <strong>HB</strong> 021 Vegtunneler<br />
• <strong>HB</strong> 018 Vegbygging<br />
• <strong>HB</strong> 016 Geoteknikk i vegbygging<br />
• <strong>HB</strong> 139 Tegningsgrunnlag<br />
• <strong>HB</strong> 154 Geoteknisk opptegning<br />
Området geofag kan deles i flere emner avhengig av hvilke fagområder som er<br />
aktuelle for prosjektet. Følgende fagområder kan være aktuelle:<br />
• Geologi<br />
• Geoteknikk<br />
• Hydrologi<br />
• Miljøgeologi (forurenset grunn)<br />
• Vegteknikk<br />
2.4.7 Dokumentasjon fra tidligere prosjektfaser<br />
Kilder: Statens vegvesens arkiver, kommunale arkiver mm.<br />
Alle eksisterende planer og reguleringsforhold i prosjektområdet innhentes, primært<br />
på digital form. Leveres <strong>til</strong> rådgiver/entreprenør i EUREF 89 NTM projeksjon.<br />
2.4.8 Tematiske geodata<br />
Geodata bes<strong>til</strong>les fra regionale Geodataseksjoner eller lastes ned fra Norge Digitalt<br />
sine hjemmesider. Leveres <strong>til</strong> rådgiver/entreprenør i EUREF 89 NTM projeksjon.<br />
25
2.4.9 Sjekkliste ved bes<strong>til</strong>ling av <strong>grunnlagsdata</strong> (Flytt <strong>til</strong> vedlegg)<br />
Tabellen fylles ut av oppdragsgiver og leveres som del av prosjektbes<strong>til</strong>lingen, se<br />
Håndbok 151 Styring av vegprosjekter.<br />
Type:<br />
Eksisterende situasjon<br />
Høydegrunnlag<br />
Tunneler<br />
Konstruksjoner i grunnen<br />
Lag i grunnen<br />
Tidligere prosjektfaser<br />
Miljødata<br />
Grunnlagspunkter og fastmerker<br />
Regulering og reguleringsproses-‐<br />
ser<br />
Eiendomsforhold<br />
Rettighetsforhold<br />
Administrative forhold<br />
Iht.<br />
krav?<br />
Ja<br />
Tiltak: Vurder spesielt:<br />
Nei Supplerende måling bes<strong>til</strong>les Ekstra registrering i grensesnitt<br />
Ja<br />
Nei Supplerende måling bes<strong>til</strong>les<br />
Ja<br />
Nei Supplerende måling bes<strong>til</strong>les<br />
Ja<br />
Overheng og skjæringer ved fly-‐<br />
skanning<br />
Ekstra registrering i overgang<br />
nytt/eksisterende<br />
Nei Supplerende måling bes<strong>til</strong>les Bruk av bakkeradar.<br />
Ja<br />
Nei Supplerende måling bes<strong>til</strong>les.<br />
Ja<br />
Nei Supplerende måling bes<strong>til</strong>les<br />
Ja<br />
Nei Supplerende måling bes<strong>til</strong>les<br />
Ja<br />
Nei Supplerende måling bes<strong>til</strong>les Se <strong>HB</strong> 025<br />
Ja Samhandling med det kommunale<br />
planarkivet<br />
Nei Supplerende data bes<strong>til</strong>les<br />
Ja<br />
Nei Rekvirere oppmålings forretninger<br />
Ja<br />
Nei Supplerende måling bes<strong>til</strong>les<br />
Ja<br />
Nei Supplerende måling bes<strong>til</strong>les<br />
Tabell 6: Sjekkliste for bes<strong>til</strong>ling av <strong>grunnlagsdata</strong><br />
Data fra matrikkel kvalitetssikres<br />
26
2.5 Distribusjon av <strong>grunnlagsdata</strong><br />
Alle <strong>grunnlagsdata</strong> skal vedlegges konkurransegrunnlag <strong>til</strong> rådgiver og entreprenør.<br />
Kvalitetssikrede <strong>grunnlagsdata</strong> skal være <strong>til</strong>gjengelige i prosjektets<br />
samhandlingssystem før planlegging, prosjektering eller bygging starter.<br />
Prosjektinformasjonen skal ha oversikt over hvilke <strong>grunnlagsdata</strong> som inngår og hvor<br />
de finnes lagret. Eventuelle nye og endrede <strong>grunnlagsdata</strong> legges ut fortløpende når<br />
de er godkjente, og partene skal varsles. Grunnlagsdata skal distribueres med<br />
metadata som dokumenterer kvalitet.<br />
Figur 1: Viser eksempel på prosjektinformasjonen for <strong>grunnlagsdata</strong><br />
27
3 Modeller<br />
3.1 Generelt om modeller<br />
Digitale 3D-modeller kan utarbeides i forbindelse med planlegging, prosjektering eller<br />
bygging av veg. Modellene berikes med detaljer gjennom de ulike prosjektfasene frem<br />
<strong>til</strong> anlegget er bygget, og data fra modellene danner grunnlag for forvaltning, drift og<br />
vedlikehold av vegen.<br />
3.1.1 Bruk av modeller i vegprosjekter<br />
I prosjektbes<strong>til</strong>lingen (se <strong>HB</strong> 151 Styring av vegprosjekter) avgjøres om et prosjekt<br />
skal planlegges, prosjekteres eller bygges basert på modeller eller tegninger. Det skal<br />
fremgå av konkurransegrunnlaget <strong>til</strong> rådgiver og entreprenør om planlegging,<br />
prosjektering og bygging skal foregå modell- eller tegningsbasert.<br />
At prosjektet gjennomføres modellbasert utelukker ikke bruk av tegninger. Hvilke<br />
teninger som skal utarbeides spesifiseres i konkurransegrunnlaget <strong>til</strong> rådgiver.<br />
For modellbaserte prosjekter gjelder <strong>HB</strong> <strong>138</strong> i sin helhet. For tegningsbaserte<br />
prosjekter gjelder ikke kapittel 3 “Modeller” i <strong>HB</strong> <strong>138</strong>. <strong>Krav</strong> <strong>til</strong> utarbeidelse av tegninger<br />
finnes i <strong>HB</strong> 139 Tegningsgrunnlag.<br />
Modellbasert planlegging, prosjektering og bygging er aktuelt for alle typer prosjekter<br />
uavhengig av prosjektets størrelse, geografiske plassering eller kompleksitet.<br />
3.1.2 Modelltyper<br />
I denne håndboken beskrives to modelltyper, og ulike kombinasjoner av disse danner<br />
en beskrivelse av dagens situasjon, planlagt situasjon eller fremtidig situasjon:<br />
1. Grunnlagsmodeller<br />
Utarbeides basert på <strong>grunnlagsdata</strong> og beskriver eksisterende situasjon. Det er<br />
definert fem grunnlagsmodeller, se tabell 7 for oversikt.<br />
2. Fagmodeller<br />
Fagmodellene prosjekteres av de ulike fagmiljø og beskriver planlagt situasjon.<br />
Objekter som naturlig <strong>til</strong>hører et fagområde inngår i en fagmodell. Tegningstypene i<br />
<strong>HB</strong> 139 “Tegningsgrunnlag” danner utgangspunktet for inndelingen, men hver<br />
fagmodell kan dekke innholdet <strong>til</strong> flere tegningstyper. Hvilke objekter som inngår i<br />
hvilke fagmodeller er gitt av objektlisten. Inndelingen er veiledende og må <strong>til</strong>passes<br />
hvert prosjekt. Se tabell 7 for oversikt over fagmodellene, samt vedlegg 1.1 Objekten<br />
angående hvilke objekter de kan omfatte.<br />
Grunnlagsmodeller og fagmodeller kan settes sammen <strong>til</strong> ulike formål og beskrive<br />
ulike situasjoner:<br />
1. Dagens situasjon - Grunnlagsmodeller<br />
Beskriver eksisterende situasjon med utgangspunkt i <strong>grunnlagsdata</strong> definert i kapittel<br />
3. Grunnlagsmodellene som inngår i prosjektet utgjør <strong>til</strong> sammen en beskrivelse av<br />
dagens virkelighet, en “Virkelighetsmodell”.<br />
28
2. Planlagt situasjon - Fagmodeller<br />
Beskriver de nye objektene som skal bygges. Fagmodellene som utarbeides ved<br />
planlegging og prosjektering utgjør <strong>til</strong> sammen en “Planmodell”. Planmodellen kan<br />
beskrive en overordnet planfase, reguleringsplan eller byggeplan, og den benyttes<br />
blant annet <strong>til</strong> grensesnittkontroll i prosjekteringen.<br />
3. Fremtidig situasjon – Tverrfaglig modell<br />
Samtlige fagmodeller og grunnlagsmodeller inngår i Tverrfaglig modell. Den viser<br />
hvordan “Planmodellen” skal settes inn i “Virkelighetsmodellen” og beskriver dermed<br />
en “Fremtidsmodell”. Tverrfaglig modell benyttes blant annet <strong>til</strong> grensesnittkontroll,<br />
informasjonsformål og prosjektstyring.<br />
4. Fremtidig situasjon - Presentasjonsmodell<br />
En bearbeidet “Fremtidsmodell” som på en mer virkelighetsnær måte beskriver<br />
hvordan planområdet skal bli seende ut. Teksturer, animasjoner, bilder og film<br />
benyttes for å oppnå <strong>til</strong>nærmet fotorealisme. Modellen benyttes blant annet i<br />
kommunikasjon med publikum og beslutningstakere.<br />
5. Som utført modell<br />
Grunnlagsmodeller og fagmodeller oppdatert med endringer utført i byggefasen kalles<br />
«som utført modell». Eksempler på endringer kan være ny plassering av fysiske<br />
objekter i forhold <strong>til</strong> planene, oppdatert grunnforholdsmodell som følge av nye<br />
registreringer osv. Modellen skal dokumentere hva som faktisk ble bygget, og den<br />
danner grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold av nytt veganlegg.<br />
Modell 3 vil her være en sammens<strong>til</strong>ling av 1 og 2, mens modell 4 er en ytterligere<br />
foredling av modell 3 for å gjøre denne mer virkelighetsnær. Modell 5 <strong>til</strong>svarer modell<br />
4, men er oppdatert med endringer fra byggefasen basert på entreprenørens<br />
innmålinger/registreringer.<br />
3.1.3 Utveksling av modelldata<br />
I forbindelse med utveksling av informasjon mellom fagmiljø, ved arkivering og i<br />
forbindelse med utsetting og maskinstyring kan det være behov for å eksportere data<br />
fra modeller <strong>til</strong> ulike filformat. Filene kalles modellfiler, og alle modellfiler skal navngis<br />
som vist i tabell 7. Metadata som beskrevet i kapittel 3.1.7 skal følge hver modellfil,<br />
enten knyttet <strong>til</strong> objektene som inngår i filen, eller som metadata <strong>til</strong> selve filen.<br />
29
Formål Modelltyper Modellnavn Tegningstyper Filnavn<br />
Beskriver dagens<br />
situasjon:<br />
“Virkelighetsmodell”<br />
Beskriver planlagt<br />
situasjon:<br />
“Planmodell”<br />
Beskriver fremtidig<br />
situasjon, for faglig<br />
koordinering:<br />
“Fremtidsmodell”<br />
Beskriver fremtidig<br />
situasjon, bearbeidet<br />
for presentasjon:<br />
“Presentasjonsmodell”<br />
Beskriver ny situasjon<br />
etter anlegget er fer-‐<br />
digs<strong>til</strong>t:<br />
“Som utført modell”<br />
Grunnlagsmodell 1 4.2.1 Terrengoverflatemodell g_to_(fri)<br />
Grunnlagsmodell 2 4.2.2 Grunnforholdsmodell P, V g_gf_(fri)<br />
Grunnlagsmodell 3 4.2.3 Eksisterende objekter g_eks_(fri)<br />
Grunnlagsmodell 4 4.2.4 Eiendommer og rettigheter<br />
g_er<br />
Grunnlagsmodell 5 4.2.5 Administrative forhold g_adm<br />
Fagmodell 1 4.3.2 Veg C, D, E, F, U f_veg_linjenavn<br />
Fagmodell 2 4.3.3 Konstruksjoner J, K f_konst_(fri)<br />
Fagmodell 3 4.3.4 Tunnel C, D, E, F, U f_tunnel_(fri)<br />
Fagmodell 4<br />
4.3.5 Bergsikring og geotekniske<br />
konstruksjoner/<strong>til</strong>tak<br />
V f_berg_geo_(fri)<br />
Fagmodell 5 4.3.6 VA, grøft og drenering G, H f_va_(fri)<br />
Fagmodell 6<br />
4.3.7 Belysning, signal, kabler og<br />
linjer<br />
Fagmodell 7 4.3.8 Skilt og oppmerking L<br />
Fagmodell 8<br />
4.3.9 Landskapsutforming og<br />
vegetasjon<br />
I,M, N f_kabler_lys_signal<br />
f_skilt_(fri)<br />
f_oppmerking_(fri)<br />
O f_landskap<br />
Fagmodell 9 4.3.10 Vegutstyr J, K f_vegutst<br />
Fagmodell 10 4.3.11 Tekniske installasjoner J, K f_teknisk<br />
Fagmodell 11<br />
4.3.12 Regulerte formålsflater<br />
(bla PBL $12-‐5), hensynssoner<br />
(bla PBL $ 12-‐6)<br />
W<br />
f_reg<br />
f_erverv<br />
Fagmodell 12 4.3.13 Ytre miljø X f_ym<br />
Fagmodell 13<br />
Grunnlagsmodeller +<br />
fagmodeller<br />
Foredlede grunnlags-‐<br />
modeller+ foredlede<br />
fagmodeller<br />
Kvalitetssikrede fag-‐<br />
modeller (inkl vedtat-‐<br />
te endringer i bygge-‐<br />
fasen)<br />
4.3.14 Nye eiendoms-‐ og rettig-‐<br />
hetsforhold samt grunnerverv<br />
f_erv<br />
4.4 Samordningsmodell B, Q, X fr_(fri)<br />
4.5 Presentasjonsmodell T, X pr_(fri)<br />
4.6 Som utført modell su_(fri)<br />
Tabell 7: Viser modellkategorier, modelltyper, filnavn og relevante tegninger. Fritekst (_fri)<br />
benyttes for å skille mellom ulike fagmodeller av samme type, for eksempel ulike veger,<br />
tunneler, bruer eller liknende. For eksempel kan fasenummer angis som fritekst.<br />
30
3.1.4 Geometrityper<br />
Objekter i modellene skal bygges opp av følgende geometrityper:<br />
• Punkt (x, y, z)<br />
• Kurve med jevn krumming (inkludert R=uendelig, «rett linje»)<br />
• Kurver med varierende krumning (klotoider med <strong>til</strong>hørende parametere)<br />
• Flater<br />
• Volumobjekter (romlige objekter)<br />
Prosjektert geometri som beskriver fysiske objekter skal være stedfestet med x, y og<br />
z-koordinater. Geometri som beskriver ikke fysiske objekter (for eksempel<br />
eiendomsgrenser og anleggsbelte) samt oppmerking, kan prosjekteres uten høyder<br />
og draperes på overflatene <strong>til</strong> respektive fagmodeller.<br />
3.1.5 Objekter<br />
Objektene i alle modelltyper skal kodes i henhold <strong>til</strong> gjeldende objektliste, se vedlegg<br />
1.1. Oppdragsgiver skal sikre rådgiver og entreprenør <strong>til</strong>gang <strong>til</strong> objektlisten for det<br />
aktuelle prosjektet. Objektene i lista er <strong>til</strong>ordnet en eller flere fagmodeller. Inndelingen<br />
er veiledende, hvilke objekter som skal inngå i ulike fagmodeller må vurderes i hvert<br />
prosjekt.<br />
31
3.1.6 Metadata <strong>til</strong>hørende objekter og modeller<br />
Følgende opplysninger skal kunne hentes fra modellene. Informasjonen kan <strong>til</strong>ordnes<br />
som metadata knyttet <strong>til</strong> hvert objekt eller som metadata knyttet <strong>til</strong><br />
modellen/modellfilen. Opplysningene kan eventuelt inngå som del av<br />
prosjektinformasjonen.<br />
• Prosjektnummer/delprosjektnummer (se håndbok 151)<br />
• Prosjektnavn (se håndbok 151)<br />
• Status (se kapittel 3.1.8)<br />
• Revisjon (se kapittel 3.1.13)<br />
• Dato for status eller revisjon (se kapittel 3.1.8 og 3.1.13)<br />
• Utarbeidet av (Ansvarlig hos rådgiver samt firmanavn)<br />
• Godkjent av (Ansvarlig hos oppdragsgiver samt ansvarlig enhet)<br />
• NVDB (avgjør om objektet skal leveres <strong>til</strong> NVDB)<br />
• FKB (avgjør om objektet skal benyttes <strong>til</strong> vedlikehold av FKB)<br />
3.1.7 Objekters status i modell<br />
Objekter gis status som forteller om de f. eks er under bygging, som utført med mer.<br />
Status kan angis som metadata eller egenskapsdata, med fargekode eller andre<br />
markører. Dato når objektet fikk gjeldende status skal fremgå. Objekter med ulik<br />
status skal kunne vises sammen i modellen, og objekter med samme status skal<br />
kunne vises isolert. Status skal kunne vises i tverrfaglig modell. Status på objekter<br />
oppdateres fortløpende, eller som angitt i kontrakten.<br />
Status på objekter i “Grunnforholdsmodell” og “Eksisterende objekter”<br />
Kvalitetsinformasjon om registrerte objekter skal angis som status:<br />
• mh: Objektet mangler høyde<br />
• up: Objektet har usikker plassering<br />
Status på objekter i fagmodeller/tverrfaglig modell<br />
Hver status kan ha en revisjonsbokstav (a-å), bortsett fra objekter med «godkjent»<br />
status:<br />
• u: Utkast<br />
• pg: Planlagt eller prosjektert, godkjent<br />
• pgl: Planlagt eller prosjektert, godkjent, leverandøravhengig objekt<br />
• ub: Under bygging<br />
• h: Hold, skal ikke bygges/utføres<br />
• bk: Bygget og kontrollert mot entreprenørs innmåling<br />
• su: Godkjent «Som utført»<br />
3.1.8 Navngiving av lag<br />
Ikke alle prosjekteringsverktøy gir like gode muligheter for å knytte informasjon <strong>til</strong><br />
objekter. Derfor gis det anledning <strong>til</strong> å legge informasjonen i lagnavn, eller å knytte<br />
informasjon <strong>til</strong> geometrien som utgjør objekter i fagmodellene på andre måter. Se<br />
tabell 11. Det skal benyttes små bokstaver i lagnavn.<br />
32
Lagnavndel: Objektkode Objektnavn Detalj<br />
Forklaring: Fra objektlista Fra objektlista Fritekst<br />
Eksempler:<br />
443100_trekkerør-ø40_foreløpig<br />
442100_høyspentkabel_foreløpig<br />
452700_betongrør<br />
710001_natursteinsmur_granitt<br />
s_443100_trekkerør-ø40<br />
Tabell 11: Viser navngiving av lag<br />
Objektkode:<br />
Objektkode i henhold <strong>til</strong> gjeldende objektliste skal alltid inngå, se vedlegg 1.1<br />
objektkodelista. Objektkode 442100 i tabell 11 er bygd opp på følgende måte:<br />
Prosesskode 42.2 beskriver generelle krav <strong>til</strong> legging av kabler. Prosesskode 44.21 er<br />
objektet høyspentkabler. De siste to sifrene i koden benyttes <strong>til</strong> underinndeling ved<br />
behov for flere instanser av samme objekt.<br />
Objektnavn:<br />
Objektnavn i henhold <strong>til</strong> gjeldende objektliste skal alltid inngå, se vedlegg 1.1,<br />
objektkodelista.<br />
Detalj:<br />
Det er valgfritt å ta med kommentar/forklarende tekst.<br />
Skilletegn:<br />
For å skille kode, navn og detalj benyttes “underscore” “_”.<br />
For å skille ord i objektnavn og detalj benyttes bindestrek ”–”.<br />
Det skal ikke benyttes mellomrom i lagnavn.<br />
Utsettingsdata og lagnavn:<br />
Se kapittel 3.3.1, avsnitt “Utsettings- og maskinstyringsdata”. Det skal prosjekteres<br />
referansepunkt og referanselinjer for objekter som benyttes <strong>til</strong> utsetting. I fagmodeller<br />
hvor objektene sorteres på lagnavn skal referansepunkt og -linjer legges på egne lag<br />
merket med “s_” foran lagnavnet i tabell 11. Eksempel: s_443100_trekkerørø40_foreløpig.<br />
3.1.9 Datum og projeksjoner<br />
Prosjekterte objekter skal leveres i geodetisk datum EUREF 89, projeksjon NTM i<br />
grunnriss (x og y koordinater). Høydene (z-koordinater) skal refereres <strong>til</strong> offisielt<br />
vertikalt datum på stedet (NN1954 eller NN2000).<br />
3.1.10 Toleranser og nøyaktighet<br />
Statens vegvesen har utarbeidet en rekke normaler og håndbøker om utforming og<br />
dimensjonering av veger. <strong>Krav</strong> <strong>til</strong> toleranser og nøyaktighet ved prosjektering og<br />
bygging fremgår av disse. For krav <strong>til</strong> utførelseskontroll henvises <strong>til</strong> <strong>HB</strong> 025<br />
Prosesskoden, kapittel 4.5, <strong>HB</strong> 018 Vegbygging, pkt 035.1 og <strong>HB</strong> 151 Styring av<br />
utbyggingsprosjekter. For teknisk planlegging gjelder blant annet:<br />
Håndbok 017 * Veg- og gateutforming<br />
33
Håndbok 018 * Vegbygging<br />
Håndbok 021 * Vegtunneler<br />
Håndbok 025 Prosesskode 1<br />
Håndbok 026 Prosesskode 2<br />
Håndbok 048 Trafikksignalanlegg<br />
Håndbok 049 Vegoppmerking<br />
Håndbok 050 Trafikkskilt (5 deler)<br />
Håndbok 051 Arbeidsvarsling<br />
Håndbok 062 Trafikksikkerhetsutstyr. Funksjons- og materialkrav<br />
Håndbok 066 Konkurransegrunnlag<br />
Håndbok 100 Bruhåndboka<br />
Håndbok 139 Tegningsgrunnlag<br />
Håndbok 142 Trafikksignalanlegg. Planlegging, drift og vedlikehold<br />
Håndbok 145 Brudekker. Fuktisolering og slitelag<br />
Håndbok 151 Styring av investerings-, drifts- og vedlikeholdsprosjekt<br />
Håndbok 184 * Lastforskrifter for bruer og fergekaier i offentlige vegnett<br />
Håndbok 185 * Prosjekteringsregler for bruer<br />
Håndbok 214 Helse, miljø og sikkerhet (HMS)<br />
Håndbok 231 * Rekkverk<br />
Håndbok 237 Veg- og gatelys<br />
Håndbok 264 Teknisk planlegging av veg- og gatelys<br />
* Vegnormaler med hjemmel i Forskriftene etter veglovens §13.<br />
3.1.11 Faseplaner<br />
Faseplaner beskriver rekkefølgen de ulike objektene skal bygges i, samt midlertidig<br />
omlegging av trafikk, VA-ledninger, linjer og kabler. Faseplaner utarbeides gjerne som<br />
del av konkurransegrunnlaget <strong>til</strong> entreprenør og benyttes i byggefasen.<br />
Kompleksiteten i hvert enkelt prosjekt avgjør om faseplaner skal utarbeides, og om de<br />
skal leveres som del av modell eller på tegninger.<br />
Hvis faseplaner skal prosjekteres modellbasert merkes objekter i fagmodellene med<br />
fasenes ID, enten som metadata, egenskapsdata eller som fargekoding. Faseplaner<br />
for alle fag vises i Tverrfaglig modell. Det skal være mulig å slå av / på visning av<br />
objekter <strong>til</strong>hørende de ulike faser i Tverrfaglig modell. Alternativt leveres hver fase<br />
som egen delmodell.<br />
3.1.12 Revisjon av modeller ved planlegging og prosjektering<br />
Før modellene <strong>til</strong>hørende en prosjektfase godkjennes kan de gjennomgå flere<br />
kvalitetskontroller/revisjoner. Oppdragsgiver skal varsles når reviderte objekter eller<br />
modeller er klare for kontroll og godkjenning. Status definert i kapittel 3.1.8 benyttes<br />
ved revisjon. Hver revisjon skal ha følgende metadata.<br />
• Revisjonsbokstav<br />
• Forklarende tekst (hva revisjonen gjelder)<br />
• Utarbeidet av<br />
• Kontrollert av<br />
• Godkjent av<br />
• Revisjonsdato<br />
34
Disse metadata er de samme som benyttes i tegningers tittelfelt ved revisjoner.<br />
Metadata kan knyttes <strong>til</strong> objektet som tekst, egenskapsdata, som kommentar i et<br />
innsynsverktøy (viewer), eller de kan inngå i Prosjektinformasjonen.<br />
Reviderte objekter skal kunne vises isolert i modellen. Reviderte objekter skal kunne<br />
skilles ut i modellene. Hvilke filer og objekter som er revidert skal også fremkomme i<br />
“Prosjektinformasjonen”.<br />
3.1.13 Oppdatering av modeller ved endringer og avvik i byggefasen<br />
Håndtering av endringsordre, endringsanmodninger og avvik i forhold <strong>til</strong> entreprenør i<br />
byggefasen reguleres i <strong>HB</strong> 151 «Styring av vegprosjekter» og <strong>HB</strong>066<br />
Konkurransegrunnlag. Entreprenør skal dokumentere kvaliteten på bygde/utførte<br />
objekter med innmålingsdata, skannerdata eller annen registrering. Se kapittel 3.1.19.<br />
Hvis entreprenørens dokumentasjon viser at utførelsen er innenfor toleransekrav (se<br />
kapittel 3.1.11) gis objektet status ”som utført”. Hvis utførelsen ikke er innenfor<br />
toleransekrav (for hele eller deler av et objekt) skal entreprenøren sende<br />
avviksmelding <strong>til</strong> byggherre. Byggherrens avviksbehandling kan gi to utfall:<br />
• Avviket blir ikke akseptert: Entreprenør må gjøre arbeidet på nytt og sende ny<br />
dokumentasjon. Modellene endres ikke.<br />
• Avviket blir akseptert: Byggherre vurderer om de aktuelle objektene skal<br />
prosjekteres på nytt. Hvis avviket fra fagmodellene har betydning for kart,<br />
forvaltning, drift eller vedlikehold, eller hvis andre momenter <strong>til</strong>sier det, skal<br />
modellene oppdateres med nye objekter.<br />
Rådgivers prosedyrer ved endringer og avvik vil være som ved revisjoner, eventuelle<br />
planendringer bes<strong>til</strong>les av byggherre. Se også kapittel 3.1.13.<br />
3.1.14 Arkivering av modeller<br />
Når samtlige objekter i en modell er godkjent og ferdigs<strong>til</strong>t etter gjennomført<br />
prosjektfase skal modellen arkiveres. Det skjer enten ved at alle objekter i modellen<br />
oppdateres med status “godkjent”/”som utført”, eller ved at det arkiveres oppdaterte<br />
modellfiler som gis status “godkjent”/”som utført”.<br />
Objekter gis status som beskrevet i kapittel 3.1.8. Modellfiler gis status i filnavn, som<br />
metadata <strong>til</strong> filen eller i prosjektinformasjonen. Det er oppdragsgivers ansvar å<br />
arkivere modeller. Se vedlegg 1.7 for mer om lagring og arkivering.<br />
3.1.15 Dokumentasjon <strong>til</strong> FKB og NVDB<br />
Når nytt veganlegg er ferdigs<strong>til</strong>t, eller når det er gjort relevante endringer i<br />
eksisterende vegnett, skal et utvalg objekter fra fagmodellene leveres <strong>til</strong> vegforvalter.<br />
Objektene benyttes <strong>til</strong> oppdatering av forvaltningssystemer, deriblant FKB og NVDB.<br />
Det er byggherrens ansvar å levere dokumentasjon <strong>til</strong> vegforvalter. Normalt foregår<br />
det ved at rådgiver eksporterer relevante objekter <strong>til</strong> SOSI-fil som byggherren<br />
kontrollerer, godkjenner og leverer <strong>til</strong> vegforvalter. Vegforvalter skal levere<br />
dokumentasjon videre <strong>til</strong> ansvarlige enheter for oppdatering av interne og eksterne<br />
forvaltningssystemer.<br />
Oppdatering av FKB:<br />
«Som utført» data fra nye anlegg og dokumentasjon av relevante endringer i<br />
eksisterende anlegg skal <strong>til</strong>føres FKB som del av Norge Digitalt samarbeidet. Alle<br />
35
tema som er definert i SOSI er aktuelle, med unntak for objekter som dukker opp og<br />
forsvinner under prosessen. Se objektkodelista for informasjon om hvilke objekter<br />
som skal leveres <strong>til</strong> oppdatering av FKB. Det systematiske vedlikeholdet av data i<br />
FKB skal skje etter to metoder, normalt i kombinasjon:<br />
• Løpende vedlikehold basert på data som fremkommer som produkt av utbygging,<br />
for eksempel dokumentasjon av et ferdige veianlegg.<br />
• Et periodisk vedlikehold som skjer med intervaller på 3 – 10 år, og som har <strong>til</strong> hensikt<br />
å fange opp alle fysiske avvik som kan observeres i flybilder eller endringer i<br />
FKB-standarden.<br />
Oppdatering av NVDB:<br />
Det fremgår av objektkodelista hvilke objekter som skal leveres. Noen NVDB objekter<br />
skal leveres vegforvalter 3 måneder før vegåpning slik at vegnett i NVDB samsvarer<br />
med det fysiske vegnettet på åpningsdato. Disse er merket «lt» (leveres tidlig) i<br />
objektkodelista.<br />
3.1.16 Distribusjon av modelldata<br />
Modeller distribueres på prosjektserver eller prosjekthotell. Oversiktslister som viser<br />
modelldata, <strong>grunnlagsdata</strong> osv med revisjonshistorikk og andre metadata skal inngå i<br />
prosjektinformasjonen. Se også kapittel 3.1.7.<br />
Figur 2: Viser eksempel på prosjektinformasjon for modeller.<br />
3.1.17 Utsettings-‐ og maskinstyringsdata<br />
Entreprenør skal selv kunne hente utsettings- og maskinstyringsdata fra<br />
fagmodellene, se kapittel 3.3.1. Hvis rådgiver skal produsere utsettings- og<br />
maskinstyringsdata for entreprenør utover beskrivelsen i kapittel 3.3.1, må det<br />
spesifiseres i konkurransegrunnlaget.<br />
36
3.1.18 Innmålinger og registreringer<br />
Med innmåling menes registreringer i marka uavhengig av målemetode. Innmåling<br />
utføres gjerne med totalstasjon eller skanning. Entreprenører skal levere innmålinger<br />
<strong>til</strong> tre formål (se også kapittel 3.2.3 om innmåling av avdekket fjell):<br />
1. For å dokumentere kvalitet på utførelsen. Innmålingsdata skal kunne<br />
sammens<strong>til</strong>les med prosjekterte objekter i modeller og dokumentere at<br />
utførelsen er innenfor de toleransekrav som gjelder for de aktuelle objekt. Se<br />
kapittel 3.1.11<br />
2. Som grunnlag for mengdeberegning. Innmålinger skal dokumentere mengdene<br />
som oppgis i målebrev.<br />
3. Som grunnlag for oppdatering av fagmodeller med nye data (f.eks dokumentert<br />
fjellflate) og ved aksepterte endringer eller avvik. Entreprenøren kan<br />
dokumentere av avvik og endringer på tre måter:<br />
Metode 1 Som fagmodeller med reviderte objekter.<br />
Entreprenøren reviderer selv de aktuelle objektene i respektive fagmodeller og leverer<br />
<strong>til</strong> byggherre for godkjenning. Reviderte fagmodeller leveres på prosjekteringsverktøy-‐<br />
ets originalformat og på åpent format.<br />
Metode 2 Med nok innmålinger <strong>til</strong> at byggherre kan bes<strong>til</strong>le oppdatering av fagmodellene hos<br />
rådgiver.<br />
Kvaliteten på målingene skal være innenfor toleransekravet <strong>til</strong> det aktuelle objekt.<br />
Innmålingene av et objekt (f. eks et VA-‐rør) skal leveres som sammenhengende geo-‐<br />
metri, og det skal ikke være brudd eller overlapp mellom elementene som utgjør den<br />
geometriske beskrivelsen av objektet. Hvis utførelsen gjøres i flere etapper skal innmå-‐<br />
lingene kobles sammen før den leveres digitalt <strong>til</strong> byggherre. Innmålinger leveres på<br />
SOSI-‐format i henhold <strong>til</strong> SOSI-‐standard.<br />
Metode 3 Som bearbeidede data fra skanning slik at rådgiver kan oppdatere modellene.<br />
Det er ikke <strong>til</strong>strekkelig å levere en punktsky, entreprenør må foreta siling av punkt-‐<br />
skyen og skape geometriobjekter slik at det er tydelig hvilke linjer og punkt som besk-‐<br />
river objektene. Leveres på originalformat og åpent format.<br />
Tabell 12: Dokumentasjon av avvik og endringer<br />
Levering av innmålingsdata:<br />
Innmålingsdata leveres i henhold <strong>til</strong> krav her og iHåndbok 025 Prosesskode. <strong>Krav</strong> <strong>til</strong><br />
geometrisk kvalitetskontroll styres av Håndbok 151 Styring av vegprosjekter, og i<br />
Håndbok 018 Vegbygging, pkt. 035.1.<br />
Grunnlaget for byggherres kontroll av teknisk/geometrisk kvalitet og for<br />
mengdeberegning utarbeides normalt i henhold <strong>til</strong> entreprenørens interne<br />
kvalitetssikringssystem. Milepæler for rapportering <strong>til</strong> byggherre avklares i kontrakten.<br />
Supplerende innmålingsdata som danner grunnlag for rapporteringen skal kunne<br />
oversendes på et åpent, standardisert format ved forespørsel fra byggherre.<br />
37
Merknad <strong>til</strong> “Metode 2” i tabell 12: I <strong>til</strong>feller hvor objekter ikke har toleransekrav i<br />
styrende dokumenter utføres innmålinger basert på prinsippet om at rettvinklet,<br />
maksimal avstand fra korde <strong>til</strong> linje (pilhøyde) skal være < 10 cm.<br />
Figur 3: Prinsipp for innmålingsnøyaktighet for objekter som ikke har toleransekrav <strong>til</strong> utførelse.<br />
Koding av objekter:<br />
Nye og endrede objekter som måles inn kodes med navn og egenskaper i henhold <strong>til</strong><br />
gjeldende objektliste, se vedlegg 1.1.<br />
Produktinformasjon og metadata:<br />
Det vurderes i hvert prosjekt om innsamlede data fra byggefasen (bilder, sjekklister<br />
støp, laboratorieresultater, peleprotokoller, produktdatablad osv) skal kobles <strong>til</strong><br />
objekter i modellen. Dette må i så <strong>til</strong>felle spesifiseres i konkurransegrunnlaget <strong>til</strong><br />
rådgiver og entreprenør.<br />
Entreprenørs rapportering og kontroll av innmålinger:<br />
• Entreprenør skal fortløpende rapportere resultater av egen kvalitetskontroll<br />
• Entreprenørs rapport avgjør om objekter godkjennes «som utført»<br />
• Entreprenør skal ikke levere “som utført” innmåling av endringer før<br />
avvikssøknader er akseptert av byggherre<br />
• Rapport om geometrisk kontroll skal leveres på PDF-format (konvertert fra<br />
kildeformat, ikke skannet). Rapporten skal være systematisert på objektkoder og<br />
inneholde:<br />
o Ferdig beregnet differanse mellom målt/registrert og prosjektert<br />
o Markering av objekter med avvik som er utenfor toleransekrav<br />
o Henvisning <strong>til</strong> eventuelle avviksmeldinger<br />
• Innmåling utføres for øvrig i henhold <strong>til</strong> <strong>HB</strong>025 Prosesskoden.<br />
Bygherres kontroll av innmålinger:<br />
Byggherre skal kontrollere entreprenørens innmålinger og registreringer mot<br />
prosjekterte modeller. Oppgaven med å sammens<strong>til</strong>le prosjekterte modeller med<br />
entreprenørens dokumentasjon kan delegeres <strong>til</strong> rådgiver. For at oppgaven skal<br />
kunne utføres effektivt må entreprenørens dokumentasjon leveres på en<br />
hensiktsmessig måte.<br />
Eksempel:<br />
Rør leveres som hele rør-strekk fra kum <strong>til</strong> kum, bunn og topp kum leveres sammen<br />
og først når topp kum er etablert<br />
38
3.2 Grunnlagsmodeller<br />
3.2.1 Generelt<br />
Grunnlagsmodeller utarbeides på bakgrunn av Terrengoverflatemodell, Grunnforholdsmodell og Ek-‐<br />
sisterende situasjon som beskrevet i kapittel 3 Grunnlagsdata.<br />
3.2.2 Terrengoverflatemodell<br />
Terrengoverflatemodellen beskriver terrengoverflaten og danner<br />
beregningsgrunnlaget for de andre fagmodellene. I prosjekter hvor det er relevant<br />
omfatter den også terreng under kote 0 i vann og sjø. Modellen etableres på<br />
bakgrunn av høydegrunnlaget i kapittel 3 og skal minimum omfatte prosjektområdet<br />
t.o.m. 100 meter utenfor reguleringsgrensen. Når høydegrunnlaget benyttes <strong>til</strong><br />
beregninger, f. eks støyberegninger, avrenningsberegninger eller lignende, må<br />
terrengoverflatemodellens størrelse <strong>til</strong>passes de oppgavene som skal utføres.<br />
Før oppstart av ny prosjektfase undersøker oppdragsgiver om det har skjedd<br />
endringer i terrenget som fordrer oppdatering av terrengoverflatemodellen. Hvis<br />
modellen er utdatert skal den berikes med nye registreringer. Så fremt det ikke er<br />
utført terrenginngrep/endringer i området fra forrige prosjektfase skal ikke<br />
terrengoverflatemodellen endres gjennom prosjektfasene.<br />
Kvalitetskravene <strong>til</strong> terrengoverflatemodellen <strong>til</strong>svarer krav <strong>til</strong> høydegrunnlaget<br />
beskrevet i kapittel 3.<br />
Format:<br />
Terrengoverflatemodellen skal leveres som en sammenhengende LandXML<br />
triangelmodell eller rutenettsmodell. Blir datamengden for stor i forhold <strong>til</strong> praktisk bruk<br />
deles terrengoverflatemodellen i flere delmodeller. I <strong>til</strong>legg skal høydegrunnlaget<br />
(punktskyen) som danner grunnlaget for terrengoverflatemodellen leveres på LASformat<br />
i henhold <strong>til</strong> kapittel 2.3.1.<br />
39
Figur 4: Eksempel på terrengoverflatemodell. Bildet viser resultatet av en LandXML triangelmodell hvor<br />
trekantene er tematisert etter AR5 (http://www.skogoglandskap.no/publikasjon/1170254097.17).<br />
3.2.3 Grunnforholdsmodell<br />
Grunnforholdsmodellen beskriver lagdelingen mellom massetypene som forekommer<br />
i grunnen. Grunnforholdsmodell utarbeides kun hvis datagrunnlaget er godt nok.<br />
Grunnlagsdatatypen “Lag i grunnen” danner utgangspunktet for<br />
Grunnforholdsmodellen. <strong>Krav</strong> <strong>til</strong> innhold og kvalitet på “Lag i grunnen” er beskrevet i<br />
kapittel 2. Det kan opprettes egen grunnforholdsmodell for geologi hvis det er<br />
hensiktsmessig i prosjektet.<br />
En beskrivelse av hvilke data grunnforholdsmodellen er basert på (kvalitet og<br />
kvantitet) skal følg leveransen. I beskrivelsen skal vurdering av usikkerhetsmomenter<br />
inngå (f.eks på hvor mange fjellkontrollboringer fjelloverflaten er tegnet på, og hvor i<br />
modellen det er gjort antakelser).<br />
Grunnforholdsmodellens geometri og sammensetting vil endres når lagene i grunnen<br />
blir avdekket under bygging. Modellen har antatt geometri før anleggsdriften starter,<br />
og basert på registreringer vil den få dokumentert geometri når anlegget avsluttes.<br />
For anlegg i berg skal det utarbeides en grunnforholdsmodell som viser bergets<br />
beskaffenhet. Modellen skal som et minimum inneholde bergartstyper og<br />
bergmasseklasser. Bergmasseklassene er definert i <strong>HB</strong>021. Dersom det eksisterer<br />
annen informasjon om bergmassen skal dette også inngå i modellen.<br />
Eksempel på andre metadata som kan inngå i modellen:<br />
• Bergartenes mineralogi; kjemisk sammensetning, fordeling<br />
• Bergartenes og bergmassens mekaniske egenskaper: UCS, Is, E-modul,<br />
poissons tall, spesifikk vekt, porøsitet<br />
• Sliteegenskaper og sprengbarhet; DRI, BWI, CLI, SPR<br />
40
• Bergmassens forvitringsgrad: Dagfjellsone, omvandlingsprodukter<br />
• Hovedspenninger<br />
• Grad av oppsprekking: Antall sprekker, orientering, lengde ruhet, utholdenhet,<br />
friksjonsparametere<br />
• Sprekkefyllmaterialer: Kjemisk sammensetning, friksjonsegenskaper,<br />
svelleegenskaper<br />
• Grunnvann: Grunnvannsspeil, poretrykk, permeabilitet, konduktivitet,<br />
grunnvannskjemi<br />
Leveringsformat<br />
Grunnforholdsmodellen skal leveres som LandXML triangelmodell. Målepunktene<br />
som danner grunnlaget for trianguleringen skal vises i modellen.<br />
Oppdatering i byggefasen<br />
Grunnforholdsmodellens geometri skal oppdateres etter hvert som lag i grunnen<br />
avdekkes under bygging. Entreprenøren er ansvarlig for fortløpende innmåling av<br />
avdekkede massetypers lagdeling. Innmålingsdata danner grunnlag for oppdateringer<br />
av grunnforholdsmodellen.<br />
Entreprenøren skal levere <strong>til</strong>strekkelig antall målinger <strong>til</strong> at grunnforholdsmodellen kan<br />
oppdateres med for eksempel:<br />
• Rensket fjelloverflate<br />
• Underkant vegetasjonsdekke<br />
• Underkant matjord<br />
• Forurensede sedimenter<br />
• Masseutskiftning<br />
I <strong>til</strong>legg skal entreprenøren levere triangulert flate med nok knekklinjer og punkter <strong>til</strong> å<br />
gi <strong>til</strong>strekkelig beskrivelse av hver grunnforholdsmodell. Triangulerte flater leveres på<br />
LandXML format. Innmålingsdata som danner grunnlaget for triangulerte flater leveres<br />
på SOSI-format i henhold <strong>til</strong> SOSI-standard. Alle innmålte lag skal leveres byggherre<br />
før sprengning eller graving/fylling, mens grunnlaget fremdeles er kontrollerbart.<br />
Avdekket fjell kan måles med flere metoder:<br />
Registrering i maskinstyring: Punktsky (bra ved masseutskifting under vann,<br />
graving/steinfylling)<br />
Totalstasjon: Punktsky og bruddlinjer<br />
RTK GPS: Punktsky og bruddlinjer<br />
Skanning Lidar: Punktsky<br />
Det er vanskelig å s<strong>til</strong>le krav <strong>til</strong> «korrekt beskrivelse». Her må vi appellere <strong>til</strong> god<br />
landmålerskikk. Er fjellet meget oppsprukket må det gjøres vurderinger i felt.<br />
For enkelte massetyper, eller i spesielle <strong>til</strong>feller, kan det være hensiktsmessig å<br />
definere faste lagtykkelser basert på kontrollmålinger. Omforente lagtykkelser<br />
godkjennes deretter av byggherren i henhold <strong>til</strong> aktuell prosess i teknisk beskrivelse<br />
41
(se <strong>HB</strong>025). Ved bruk av omforente lagtykkelser skal grunnforholdsmodellen<br />
utarbeides med lag i den tykkelse og utstrekning man har blitt enige om.<br />
Rådgiver skal oppdatere grunnforholdsmodellen på bakgrunn av nye<br />
grunnundersøkelser og registrering av avdekkede masser fra byggefasen. Modellen<br />
oppdateres ved milepæler angitt i kontrakten.<br />
Figur 5: Viser eksempel på to ulike massetyper beskrevet som flater i grunnforholdsmodell.<br />
42
Figur 6: Vegmodell, fjelloverflate og jordlag<br />
3.2.4 Eksisterende objekter<br />
Modellen etableres på bakgrunn av <strong>grunnlagsdata</strong> som beskriver eksisterende<br />
objekter på, over og under bakken, se kapittel 2. Inngangsdata kan være i 2D og/eller<br />
3D. For noen objekter vil plassering, størrelse og høydeangivelser bygge på<br />
antakelser som følge av mangelfulle registreringer. Objekter som har antatt<br />
plassering/høyde skal merkes i modellen, se kapittel 3.1.8. Det skal fremgå av<br />
modellen hva usikkerheten består i.<br />
Objektene organiseres og kodes i henhold <strong>til</strong> objektkodelista. Nøyaktighetskrav ved<br />
etablering av Eksisterende objekter modellen må vurderes i forhold <strong>til</strong> objektenes<br />
betydning for gjennomføring av byggefasen, og for forvaltning, drift og vedlikehold.<br />
Leveringsformat<br />
Modellen leveres på prosjekteringsverktøyets originalformat, i <strong>til</strong>legg på Land-XML<br />
eller SOSI-format i henhold <strong>til</strong> SOSI-standard.<br />
Oppdatering i byggefasen<br />
Entreprenøren er ansvarlig for fortløpende innmåling/registrering av eksisterende<br />
objekter med usikker plassering etter hvert som de avdekkes. Se kapittel 3.1.19. På<br />
bakgrunn av entreprenørens registreringer skal rådgiver revidere modellen og<br />
oppdatere den med objektenes reelle størrelse/plassering.<br />
Eksempel: Et kabelføringsanlegg mottatt som referanselinje i 2D gis antatte høyder<br />
(z-verdier) og utbredelse i modellen. Modellen oppdateres med objekter som<br />
beskriver kabelføringsanleggets reelle høyder og geometri når de er avdekket og målt<br />
inn i terrenget.<br />
43
Figur 7: Viser eksempel på eksisterende objekter (VA og eksisterende veg), samt fjelloverflate<br />
Figur 8: Viser eksempel på eksisterende objekter over og under bakken. (Veg, spunt, peler, VA)<br />
44
Figur 9: Samme sted som i figur 8, presentasjonsmodell<br />
3.2.5 Eiendommer og rettigheter<br />
Oversikt over eiendomsgrenser og rettighetshavere kan etableres i egen grunnlagsmodell om det<br />
vurderes hensiktsmessig i prosjektet.<br />
3.2.6 Administrative forhold<br />
Oversikt over administrative forhold kan etableres i egen grunnlagsmodell om det vurderes hensikts-‐<br />
messig i prosjektet.<br />
45
3.3 Fagmodeller<br />
3.3.1 Generelt<br />
En fagmodell beskriver planlagt situasjon for ett fag, f. eks. veg eller tunnel.<br />
Fagmodellene skal kun inneholde prosjekterte data. Hvilke objekter som skal inngå i<br />
en fagmodell må <strong>til</strong>passes det aktuelle prosjektet, og detaljeringsgraden vil variere<br />
med prosjektfasene. Objektene i fagmodellene skal (med noen spesifikke unntak) ha<br />
3D-geometri.<br />
Delmodeller<br />
Det kan av ulike årsaker (datamengde, arbeidsfordeling) være hensiktsmessig å<br />
splitte en fagmodell i flere deler. Oppdelte fagmodeller kalles delmodeller. Innholdet i<br />
delmodeller skal ikke være overlappende. Delmodeller skal avgrenses mot felles<br />
avgrensningslinje. Modellene skal ha kontinuitet i grensesnittet slik at man kan koble<br />
linjer med gitt objektkode fra en modell sammen med linjene i den andre. Det skal<br />
ikke være overlapp mellom skråningsutslag i innerkurver eller mot <strong>til</strong>støtende anlegg i<br />
delmodeller.<br />
Planmodell<br />
Planmodellen er en sammens<strong>til</strong>ling av samtlige fagmodeller som inngår i en<br />
prosjektfase. Planmodellen skal ikke leveres som eget produkt, men skal kunne vises<br />
i tverrfaglig modell.<br />
Graveskråninger<br />
Graveskråninger/skjæringer/byggegroper skal beregnes mot eksisterende terreng, det<br />
vil si mot terrengoverflatemodellen. Der skråninger kommer i konflikt med bygninger,<br />
konstruksjoner, graveskråninger fra andre fagmodeller eller installasjoner i grunnen,<br />
må det gjøres anleggstekniske og/eller geotekniske vurderinger før byggegropen kan<br />
modelleres ferdig. Vurderingene setter rammer for arbeidsrekkefølgen ved bygging og<br />
kan medføre krav om midlertidig støttekonstruksjoner som spunt eller bjelkestengsel.<br />
3D-objekter for leverandøravhengige installasjoner og utstyr<br />
Enkelte objekter i fagmodellene vil ikke kunne beskrives nøyaktig i 3D før<br />
utstyrsleverandør er valgt av entreprenør. Eksempler på dette kan være: Rekkverk,<br />
skilt, tekniske skap, belysning, leskur. Leverandøravhengige objekter modelleres med<br />
antatt ytre geometri slik at det blir satt av nok plass <strong>til</strong> objektet i forhold <strong>til</strong> <strong>til</strong>støtende<br />
objekter.<br />
Det skal fremgå av modellene hvilke objekter som er leverandøravhengige, se kapittel<br />
3.1.8. Produktnavn og/eller leverandør skal ikke fremkomme for objekter <strong>til</strong>hørende<br />
konkurransegrunnlag eller tidligere prosjektfaser. Når utstyrsleverandør er valgt i<br />
byggefasen skal modellene revideres, og objektene oppdateres med reell geometri og<br />
eventuelt med produktinformasjon.<br />
46
Utsettings- og maskinstyringsdata hentes fra fagmodeller<br />
Fagmodeller utarbeidet <strong>til</strong> konkurransegrunnlag skal ha god nok nøyaktighet <strong>til</strong> å<br />
kunne benyttes som grunnlag for utsetting og maskinstyring. Alle enkeltstående<br />
objekter skal ha et referansepunkt. For langsgående installasjoner og konstruksjoner<br />
som er prosjektert som volumobjekter skal det etableres en referanselinje. Se<br />
ytterligere detaljering under hver fagmodell. Referanselinjer og -punkt skal leveres<br />
med fagmodellene som egne geometriobjekter, og de skal i <strong>til</strong>legg eksporteres <strong>til</strong><br />
LandXML format. Se vedlegg 1.3 for generell beskrivelse av LandXML<br />
Leveringsformat<br />
Fagmodellene skal leveres på LandXML format og på prosjekteringsverktøyets<br />
originalformat. LandXML filen skal inneholde all geometri beskrevet ved hjelp av<br />
langsgående knekklinjer samt alle linjeberegnede linjer med original geometri (radier,<br />
klotoider, rettlinjer). Nøyaktigheten på knekklinjene skal være 3mm pilhøyde i<br />
horisontalplanet og høyde. Spesielle bestemmelser angående leveringsformat<br />
beskrives for hver fagmodell.<br />
Figur 10: Viser eksempler på referansepunkter / linjer på objekter<br />
47
3.3.2 Fagmodell veg<br />
Innhold<br />
Fagmodell ”Veg” kan bestå av flere delmodeller, f. Eks:<br />
• Primærveg<br />
• Sekundærveg<br />
• Vegkryss<br />
• Avkjørsler<br />
Vegoverflaten skal prosjekteres slik at leveranse av FKB-data i henhold <strong>til</strong> SOSIstandarden<br />
og av NVDB-data i henhold <strong>til</strong> NVDB datakatalogen sikres. Vegmodellen<br />
skal beskrive vegens geometri i sin helhet, følgende elementer skal inngå:<br />
• Vegoverflate inkludert følgende elementer:<br />
o senterlinje for veg<br />
o senterlinje for gang-sykkelveg<br />
o senterlinje for kjørebane der disse er fysisk adskilt<br />
• Overbygning<br />
• Planum*<br />
• Utkiling i lengderetning *<br />
• Utkiling i tverretningen*<br />
• Dypsprengning*<br />
• Lukket grøft<br />
• Avtrapping av lag i overbygningen<br />
• Bakkeplanering<br />
• Avgrensning av kvalitetsfylling<br />
• Masseutskiftning*<br />
• Fjerning av vegetasjonsdekke<br />
• Nødvendige avgrensningslinjer mellom delmodeller<br />
• Prosjektert fjellskjæring/løsmasseskjæring<br />
*) <strong>til</strong>passes av entreprenør på stedet ved endrede grunnforhold. Oppdateres av rådgiver <strong>til</strong> ”som utført”<br />
modell.<br />
Linjenavn i fagmodell veg kan benyttes dersom vegmodellen består av flere<br />
delmodeller. Linjenavn for veg avhenger av vegtype: Linjenavnene grupperes i 100serier<br />
fra 10.000 <strong>til</strong> 99.900.<br />
Linjenavn Vegtype<br />
10000 - 19900 Primærveger<br />
20000 - 39900 Sekundærveger<br />
40000 - 59900 Andre underordnede veger<br />
60000 - 69900 Kryssområder<br />
70000 - 79900 Gang-/sykkelvegnett<br />
80000 - 89900 Sideanlegg (kollektivterminaler, kontrollplasser, raseplasser etc)<br />
90000 - 99900 Annet<br />
Tabell 8 viser sammenhengen mellom nummerserie for linjenavn og vegtype<br />
Eksport <strong>til</strong> åpent format<br />
Se kapittel 3.3.1<br />
48
Figur 11: Fagmodell veg. Delmodell viser vegoverflate og skråningsutslag uten teksturer<br />
Figur 12: Fagmodell veg. Bearbeidet med teksturer.<br />
49
3.3.3 Fagmodell konstruksjoner<br />
Innhold<br />
Fagmodell ”konstruksjoner” kan blant annet inneholde:<br />
• Bruer<br />
• Underganger<br />
• Kulverter<br />
• Store støttemurer<br />
• Tunnelportaler<br />
• Betongtunneler<br />
• Rasoverbygg<br />
• Ferjekaier<br />
• Byggegroper <strong>til</strong>knyttet konstruksjonen<br />
• Geotekniske konstruksjoner <strong>til</strong>knyttet konstruksjonen<br />
• Belysningsanlegg som inngår i konstruksjonen<br />
• Trekkerør <strong>til</strong>knyttet konstruksjonen<br />
• Kabelanlegg <strong>til</strong>knyttet konstruksjonen<br />
• Skilting <strong>til</strong>knyttet konstruksjonen (innstøpingsgods mm)<br />
• Annet vegutstyr <strong>til</strong>knyttet konstruksjonen<br />
Konstruksjonenes geometri skal beskrives i sin helhet, objektenes ytre avgrensning<br />
skal vises. Installasjoner knyttet <strong>til</strong> bru, kulvert eller andre konstruksjoner (kabelføring,<br />
armaturer, skilt, fundamenter, vegutstyr, innfestinger osv) kan prosjekteres i fagmodell<br />
konstruksjoner hvis det er hensiktsmessig for prosjektet. Tilsvarende gjelder<br />
byggegrop for konstruksjoner.<br />
Det skal fremgå av modellen hvilke objekter som er midlertidige i byggefasen. Ved<br />
behov kan det opprettes egen delmodell for midlertidige konstruksjoner som<br />
byggegroper, midlertidig spunt, bjelkestengsel og anleggsveger i byggefasen.<br />
Eksport <strong>til</strong> åpent format<br />
Volumbojekter leveres i utgangspunktet på prosjekteringsverktøyets originalformat,<br />
men for å sikre utsettingsdata skal det etableres referanselinje for langsgående<br />
objekter og referansepunkt for enkeltstående objekter i modellen. For konstruksjoner<br />
som strekker seg langs en buet linje, skal den linjeberegnede linjen eksporteres <strong>til</strong><br />
LandXML. Byggegroper leveres som LandXML triangelmodell. Se kapittel 3.3.1<br />
50
Figur 13: Plasstøpt betongkonstruksjon. Volumdata for konfliktkontroll mot andre anlegg i og over<br />
grunnen.<br />
Figur 14: Plasstøpt betongkonstruksjon – Volumdata for konfliktkontroll mot andre anlegg i og over<br />
grunnen.<br />
51
Figur 15 Pæler. Figuren <strong>til</strong> høyre viser referanselinje inne i pælen.<br />
Figur 16: Betongpæler og betongfundament, bru.<br />
52
3.3.4 Fagmodell tunnel<br />
Innhold<br />
En tunnelmodell kan bestå av flere delmodeller som for eksempel hovedløp og<br />
ramper. Tunnelmodellen skal beskrive tunnelens geometri i sin helhet. Følgende<br />
elementer skal inngå i modellen:<br />
• Teoretisk sprengningsprofil inkludert:<br />
o Nisjer<br />
o Tverrforbindelser<br />
o Utsparinger for installasjoner<br />
o Pumpestasjoner<br />
o Såle (underkant overbygning og grøft)<br />
• Normalprofil<br />
• Teoretisk kjørekasse<br />
• Vann- og frostsikring<br />
• Grøfter<br />
• Slam- og oljeavskillere<br />
• Nødbasseng<br />
• Luftesjakter<br />
• Rømningsveger<br />
• Bergrom<br />
• Pumpestasjoner<br />
• Andre tekniske bygg (inkl. radiorom og telefonkiosker)<br />
Eksport <strong>til</strong> åpent format<br />
For å sikre <strong>til</strong>fredss<strong>til</strong>lende kvalitet på eksport av teoretisk sprengningsprofil og<br />
normalprofil <strong>til</strong> LandXML må filen inneholde følgende:<br />
• Alle eksakte profilnummer hvor det skjer tverrsnittendringer. Profiltettheten skal<br />
økes i områder med tverrsnittendringer<br />
• Profiltetthet for øvrig må være <strong>til</strong>strekkelig <strong>til</strong> å sikre at interpolering mellom<br />
profilene ikke gir mer avvik enn 1cm<br />
• For en tunnel med to løp skal hvert løp ha en egen senterlinje innenfor<br />
tunnelprofilet og minimum 100 meter av veg i dagen. Utover dette kan vegen<br />
fortsatt ha en felles senterlinje<br />
• Horisontalgeometri og linjepålegg i vegbanen skal være sammenfallende for<br />
tunneler og veg i dagen (Se <strong>HB</strong> 021 Vegtunneler).<br />
Oppdatering av modell i anleggsfasen<br />
«Som utført» tunnelprofil måles inn i et kontinuerlig rutenett på 10x10 cm.<br />
Innmålingen gjøres på ferdig sikret flate. Dataene leveres på XYZ-format i <strong>til</strong>legg <strong>til</strong><br />
KOF eller LandXML. Dataene må være georeferert i samme koordinatsystem som<br />
tunnelen er prosjektert i. <strong>Krav</strong> <strong>til</strong> nøyaktighet må vurderes i hvert enkelt <strong>til</strong>felle.<br />
For å dokumentere sprøytebetongtykkelse kan det, i <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> innmåling av ferdig<br />
sikret flate, være aktuelt å måle inn rensket profil før sikring. Samme krav <strong>til</strong> formater<br />
og oppløsning gjelder i dette <strong>til</strong>fellet.<br />
Sikringsbolter defineres av koordinater for begge endepunktene på bolten. Leveres på<br />
KOF-format eller LandXML.<br />
53
Figur 17: Modellering av teoretisk sprengningsprofil, såle, normalprofil og kjørekasse.<br />
Figur 18: Plasstøpt betongkonstruksjon. Volumdata for konfliktkontroll mot andre anlegg i og over<br />
grunnen.<br />
54
3.3.4 Fagmodell VA, grøft og rørledning<br />
Innhold<br />
Fagmodellen kan inneholde:<br />
• Grøfter<br />
• Fundamenter<br />
• Omfyllingsmasser<br />
• Oppfyllingsmasser<br />
• Kummer<br />
• Ledninger<br />
Rørledningene i grøften kan blant annet være:<br />
• Vannledning<br />
• Spillvannsledning<br />
• Overvannsledning<br />
• Fjernvarmeledning<br />
• Kjøleledninger<br />
• Gassledninger<br />
• Ledninger for søppeldistribusjon (bossug)<br />
Rørledninger skal prosjekteres med referanselinjer i henhold <strong>til</strong> standard for ledninger,<br />
og i <strong>til</strong>legg med volumgeometri. Referanselinjen skal kunne vises isolert i tverrfaglig<br />
modell. Kummer og andre objekter prosjekteres med antatt ytre geometri i 3D, eller<br />
hentes fra objektbiblioteker i henhold <strong>til</strong> kapittel 3.3.1. Referansepunkt for kum<br />
(innvendig bunn samt topp lokk) skal inngå i modellen. Modeller for større/spesielle<br />
plasstøpte kummer leveres med utvidet stikningsgrunnlag (linjer og punkter) etter<br />
behov. Nett- og ledningseiere bør fremgå i modellen.<br />
Grøfteutforming utføres <strong>til</strong>svarende byggegrop for konstruksjoner.<br />
Eksport <strong>til</strong> åpent format<br />
For å sikre utsettingsdata skal det etableres referanselinje for langsgående objekter<br />
og referansepunkt for enkeltstående objekter i modellen. Referanselinjener og -punkt<br />
skal leveres på LandXML format.<br />
56
Figur 19: Skissen viser referansepunkt for bunn kum og senter topp lokk samt referanselinje for rør.<br />
Referansepunkt og –linjer danner grunnlag for utsettingsdata.<br />
57
Figur 20: Kumgruppe – Volumdata for konfliktkontroll mot andre anlegg i grunnen<br />
Figur 21: Plasstøpte kummer, ledningsanlegg og teknisk kulvert<br />
58
Figur 22: VA-anlegg med grøfteprofil<br />
59
3.3.5 Fagmodell bergsikring, geotekniske konstruksjoner og <strong>til</strong>tak<br />
Innhold<br />
Modellen skal vise hvordan berget er behandlet for at det skal fungere som en stabil<br />
konstruksjon. Dette omfatter blant annet:<br />
• Ulike bergsikrings<strong>til</strong>tak<br />
• Injeksjon<br />
• Geologisk registrering<br />
• Måling av vannlekkasje og permeabilitet<br />
• Data fra skanning av sprengt fjellflate skal benyttes <strong>til</strong> å oppdatere <strong>grunnlagsdata</strong>,<br />
se kapittel 3.<br />
Bergsikringsobjektene etableres vanligvis underveis i byggeperioden. Modellen bør<br />
også benyttes under rehabiliteringsprosjekter. Fjelloverflater og massetyper som<br />
benyttes skal genereres fra grunnforholdsmodellen.<br />
Geotekniske konstruksjoner og <strong>til</strong>tak skal f. eks vise:<br />
• Graveplaner (byggegrop)<br />
• EPS-fyllinger<br />
• Spunt<br />
• Peler<br />
• Bjelkestengsler<br />
I hvert prosjekt må det vurderes om det skal opprettes egen delmodell for bergsikring<br />
og for geotekniske konstruksjoner og <strong>til</strong>tak. Hvis det vurderes hensiktsmessig i<br />
prosjektet kan geotekniske konstruksjoner og <strong>til</strong>tak prosjekteres i andre fagmodeller, f.<br />
eks konstruksjoner, tunnel, veg osv. Tilsvarende gjelder ved midlertidige <strong>til</strong>tak for å<br />
ivareta hovedfaseomlegginger.<br />
Argument for egen geoteknisk modell er å ivareta konflikter mellom konstruksjoner<br />
eller installasjoner under bakken, men dette kan evt. kontrolleres mellom andre<br />
fagmodeller.<br />
Eksport <strong>til</strong> åpent format<br />
For å sikre utsettingsdata skal det etableres referanselinje for langsgående objekter<br />
og referansepunkt for enkeltstående objekter i modellen. Referanselinje for<br />
langsgående volumobjekter og referansepunkt for enkeltstående volumobjekter skal<br />
inngå i modellen. Byggegroper leveres som LandXML triangelmodeller.<br />
60
Figur 23: Spunt og bjelkestengsel, referanselinjer vises i topp spuntlinje og senter stålrør<br />
Figur 24: Byggegrop<br />
61
3.3.6 Fagmodell skilt, signal og oppmerking<br />
Innhold<br />
Modellen kan blant annet inneholde:<br />
• Alle signaler<br />
• Signalstolper<br />
• Signalfundament<br />
• Skiltplater<br />
• Skiltstolper<br />
• Sos<br />
• Varselblink i portaler<br />
• Vegbom<br />
• Sanntidsinformasjonssystemer (SIS)<br />
• Innvendig belyste skilter<br />
• Skiltfundament<br />
• Oppmerking<br />
For komplekse prosjekter bør det vurderes å utarbeide separate delmodeller for skilt,<br />
signal og oppmerking. Objektene prosjekteres med antatt ytre geometri i 3D, eller<br />
hentes fra objektbiblioteker i henhold <strong>til</strong> kapittel 3.3.1. Oppmerking skal vises på<br />
vegoverflaten, f. eks som draperte 2D-objekter eller andre typer teksturer.<br />
Objekter som representerer tekniske installasjoner og SRO-anlegg <strong>til</strong>hørende bruer,<br />
tunneler og andre konstruksjoner bør ha informasjon om hvilken konstruksjon de<br />
<strong>til</strong>hører. Tilsvarende gjelder objekter som representerer variable skilt og bommer som<br />
står utenfor tunnel, men er del av SRO-anlegget.<br />
Objekter som representerer skilt eller sikkerhetsutstyr bør ha informasjon om de er<br />
koblet mot VTS.<br />
I hvert prosjekt må det vurderes om objekter som skal kobles <strong>til</strong> kabel- og signalnett<br />
skal prosjekteres i fagmodell for belysning, signal, kabler og linjer, eller om relevante<br />
kabler og linjer <strong>til</strong>hørende objektene skal prosjekteres i fagmodell skilt, signal og<br />
oppmerking.<br />
Eksport <strong>til</strong> åpent format<br />
For å sikre utsettingsdata skal det etableres referanselinje for langsgående objekter<br />
og referansepunkt for enkeltstående objekter i modellen. Referansepunkt for topp<br />
fundament skal inngå. Referanselinjer og -punkt skal leveres på LandXML format.<br />
62
Figur 25: Skilt, oppmerking og signal med mer.<br />
63
Figur 26: Skilt, oppmerking og signal med mer.<br />
64
3.3.7 Fagmodell vegutstyr<br />
Innhold<br />
Fagmodell ”vegutstyr” kan blant annet inneholde<br />
• Kantstein<br />
• Rekkverk<br />
• Trafikkskillere<br />
• Støyskjermer<br />
• Gjerder<br />
• Leskur<br />
• Støtputer<br />
Objektene prosjekteres og vises med antatt ytre avgrensning i 3D eller hentes fra<br />
objektbiblioteker i henhold <strong>til</strong> kapittel 3.3.1. Vegutstyr som inngår som del av<br />
konstruksjoner kan prosjekteres i fagmodell konstruksjoner om det vurderes<br />
hensiktsmessig.<br />
Eksport <strong>til</strong> åpent format<br />
For å sikre utsettingsdata skal det etableres referanselinje for langsgående objekter<br />
og referansepunkt for enkeltstående objekter i modellen. Referanselinjener og -punkt<br />
skal leveres på LandXML format.<br />
Figur 27: Viser vegutstyr i presentasjonsmodell<br />
65
3.3.8 Fagmodell kabelføringsanlegg<br />
Innhold<br />
Fagmodell ”kabelføringsanlegg” kan blant annet inneholde<br />
• 3D-geometri for hovedføringsveger <strong>til</strong> kabelkanaler og trekkerørspakker<br />
• Direktelagte kabler i grøft<br />
• Trekkekummer<br />
Oppdragsgiver må i samarbeid med rådgiver vurdere om hvert trekkerør skal<br />
prosjekteres med egen geometri, eller om man får <strong>til</strong>strekkelig kontroll over<br />
plassforhold ved å vise trekkerørpakkens eller kabelkanalens ytre avgrensing.<br />
(Prosjektering av hver kabel vil trolig gi bedre kostnadsstyring i byggefasen.)<br />
Tilsvarende vurderes om føringer videre <strong>til</strong> enkeltinstallasjoner skal modelleres eksakt<br />
eller med en skjematisk, forenklet føring hvor brytningspunktene er definert (f.eks.<br />
fleksible kabler og trekkerør med små dimensjoner).<br />
Eksport <strong>til</strong> åpent format<br />
For å sikre utsettingsdata skal det etableres referanselinje for langsgående objekter<br />
og referansepunkt for enkeltstående objekter i modellen. Referanselinjener og -punkt<br />
skal leveres på LandXML format.<br />
Figur 28: Samordningsmodell viser flere fagmodeller sammen, blant annet kabelføringanlegg<br />
66
Figur 29: Kabelføringsanlegg vist isolert i samordningsmodell.<br />
3.3.9 Fagmodell tekniske installasjoner<br />
Innhold<br />
Det vurderes i hvert enkelt prosjekt om objekter som beskriver tekniske installasjoner<br />
skal prosjekteres i egen modell eller i andre fagmodeller, f. eks: «Konstruksjoner»,<br />
«Tunnel», «Belysning, signal, kabler og linjer», “Veg” osv. Fagmodellen kan inneholde<br />
tekniske installasjoner som f. eks:<br />
• Sikkerhetsutstyr<br />
• Brannslukningsapparat<br />
• Nødtelefoner<br />
• Tekniske skap<br />
• Vifter<br />
• Belysningsarmatur<br />
• Belysningsmaster<br />
Innfesting og fundament <strong>til</strong> aktuelle objekter skal også inngå. Objektene prosjekteres<br />
med antatt ytre geometri eller hentes fra objektbiblioteker i henhold <strong>til</strong> kapittel 3.3.1.<br />
Eksport <strong>til</strong> åpent format<br />
For å sikre utsettingsdata skal det etableres referanselinje for langsgående objekter<br />
og referansepunkt for enkeltstående objekter i modellen. Innfestingspunkt for<br />
installasjonene eksporteres som punkt (x, y, z koordinater). Referanselinjer og –punkt<br />
skal leveres på LandXML format<br />
67
Figur 30: Volumdata for konfliktkontroll mot andre anlegg i og over grunnen.<br />
Figur 31: Tekniske anlegg – Volumdata for konfliktkontroll mot andre anlegg i tunnel.<br />
68
3.3.10 Fagmodell landskaps<strong>til</strong>tak<br />
Innhold<br />
Modellen kan blant annet inneholde objekter som beskriver:<br />
• Terrengforming<br />
• Massedeponi<br />
• Jordforbedring<br />
• Beplantning<br />
• Belegg<br />
• Kantstein<br />
• Tak<strong>til</strong> oppmerking<br />
• Trapper<br />
• Murer<br />
• Støyskjermer<br />
• Gjerder<br />
• Sikringsgjerder<br />
• Viltgjerder<br />
• Rekkverk<br />
• Møbler<br />
Det vurderes ut fra kompleksitet og arbeidsfordeling i det enkelte prosjekt om<br />
vegutstyr som kantstein, viltgjerder, støyskjermer, trapper osv prosjekteres i fagmodell<br />
«landskapsutforming», «Vegutstyr» eller andre fagmodeller.<br />
Analyser kan utarbeides i modell. Illustrasjoner fra modellen kan benyttes i rapporter.<br />
Ulike temaanalyser kan innarbeides i samme modell, eller man kan levere<br />
delmodeller for hvert tema hvis det er hensiktsmessig. Intensjonsbeskrivelse,<br />
vegetasjonsplan og skjøtselsplan kan f. eks kombineres i samme modell, men hvert<br />
tema skal kunne isoleres og sees for seg.<br />
69
Figur 32: Mindre konstruksjoner som trapper, murer samt beplantning kan inngå i modell for<br />
landskaps<strong>til</strong>tak<br />
70
Figur 33: Beplantning med mer vist i presentasjonsmodell<br />
Følgende tema kan inngå i fagmodell landskaps<strong>til</strong>tak:<br />
Design og utforming:<br />
Viser for eksempel linjeføring, belegning, material- og fargevalg samt utplassering av<br />
belysningsarmaturer og stolper, konstruksjoner, gatemøbler og annet utstyr, tak<strong>til</strong><br />
merking med mer som inngår i modellen. Eventuell kunstnerisk utsmykning bør inngå<br />
i modellen (s<strong>til</strong>isert). Fundamenter, settelag og andre nødvendige inngrep i bakken<br />
<strong>til</strong>hørende konstruksjoner/installasjoner skal prosjekteres.<br />
Terrengforming:<br />
Skal vise nytt terreng slik det skal se ut når anlegget ferdigs<strong>til</strong>les:<br />
• Sidearealer<br />
• Skråninger<br />
• Arealer mellom ramper<br />
• Plantefelt<br />
Terrenginngrep <strong>til</strong>hørende objekter i modellen (byggegroper <strong>til</strong> fundamenter og<br />
konstruksjoner, plantegrop <strong>til</strong> trær osv) inngår. Plantegrop, rotvennlig forsterkningslag,<br />
jordlag for plantefelt eller gressplen skal prosjekteres med utstrekning og lagtykkelser<br />
og avgrenses i forhold <strong>til</strong> <strong>til</strong>støtende anlegg. All terrengforming skal trianguleres og<br />
71
leveres på LandXML format. Andre objekter prosjekteres med 3D geometri eller som<br />
volumobjekter. Det vurderes i hvert prosjekt om disse tema skal inngå i modell for<br />
landskaps<strong>til</strong>tak, vegutstyrsmodell eller konstruksjoner.<br />
Vegetasjon:<br />
Skal angi om eksisterende vegetasjon skal bevares eller fjernes, og skal vise ny<br />
beplantning. Trær, busker, hekk og plantefelt skal prosjekteres i den<br />
størrelsen/utbredelsen de har ved utplanting. I <strong>til</strong>legg skal det prosjekteres<br />
skjematiske areal/volum som viser plantens (med røttenes) utbredelse i fullt utvokst<br />
<strong>til</strong>stand. Plantelister bør kunne genereres fra modellen og vises på tegning/i rapporter.<br />
Arts, sortsnavn og annen informasjon om planten bør kunne leses av hvert objekt, og<br />
informasjonen bør kunne trekkes ut som tekstrapporter/plantelister på en enkel måte.<br />
Analyser:<br />
For eksempel terrenganalyser, linje<strong>til</strong>pasning, stedsanalyser, landskapsanalyser,<br />
vegetasjonsanalyser, arkitekturmiljø, naturmiljø, lys/skygge, vannavrenning og<br />
biologisk mangfold.<br />
Formingsveileder:<br />
Overordnede føringer for material- og utstyrsvalg, design og utforming. Kan<br />
utarbeides som presentasjonsmodell der ferdig anlegg illustreres med fullvokst<br />
beplantning, eller som rapport.<br />
Intensjonsbeskrivelse:<br />
Begrunner plantevalg, utforming og plassering av vegetasjon og møblering. Beskriver<br />
hvordan anlegget skal fremstå over tid. Kan utarbeides som presentasjonsmodell der<br />
ferdig anlegg illustreres med fullvokst beplantning eller som rapport.<br />
Skjøtsel:<br />
Angir hvordan nyplantet og eksisterende vegetasjon i anleggsområdet skal skjøttes<br />
etter at anlegget er ferdigs<strong>til</strong>t. Skjøtselsinformasjon kan knyttes <strong>til</strong> enkeltobjekter som<br />
trær og plantefelt eller vises på tegning og i rapporter.<br />
Rigg- og marksikring:<br />
Angir grenser for anleggsveger og andre inngrep. Setter restriksjoner for<br />
anleggsdriften. Skal vise inngjerding av sårbare områder og verneverdig vegetasjon.<br />
Eksport <strong>til</strong> åpent format<br />
Volumobjekter som f. eks trær, søppelkasser, benker, sykkelstativer etc. skal<br />
eksporteres med referansepunkt (x, y, z koordinat). For langsgående objekter, for<br />
eksempel topp innerkant kantstein, skal det eksporteres referanselinje. For<br />
volumobjekter som strekker seg langs en buet linje skal eventuelle linjeberegnede<br />
linjer eksporteres <strong>til</strong> LandXML format.<br />
Spesielt for oppdatering av fagmodell for landskap<br />
Eventuelle landskaps<strong>til</strong>pasninger og terrengarronderinger utover det som er<br />
prosjektert i fagmodell landskap (for eksempel <strong>til</strong>pasninger <strong>til</strong> eksisterende terreng)<br />
skal måles inn og leveres som en triangelmodell på LandXML format.<br />
Triangelmodellen benyttes <strong>til</strong> å oppdatere fagmodell ”landskap”. Innmålingsdata som<br />
danner grunnlaget for triangulerte flater leveres på SOSI format.<br />
72
3.3.11 Reguleringsflater og grunnerverv<br />
Fagmodellen skal vise reguleringsflater med <strong>til</strong>hørende bestemmelser drapert over<br />
terrengoverflaten. Tilsvarende for flater/linjer som viser ervervet grunn.<br />
3.3.12 Ytre miljø/beregningsmodell<br />
Resultater fra eventuelle beregninger i forhold <strong>til</strong> ytre miljø (støy, forurensing) mm<br />
eller andre beregningstyper kan visualiseres her, eller som del av andre fagmodeller.<br />
73
3.4 Tverrfaglig modell<br />
3.4.1 Definisjon<br />
Tverrfaglig modell er en sammens<strong>til</strong>ling av virkelighetsmodell (terrengoverflatemodell,<br />
grunnforholdsmodell, eksisterende objekter) og planmodell (fagmodellene som inngår<br />
i prosjektet). Tverrfaglig modell kan også kalles fremtidsmodell eller<br />
samordningsmodell. Modellen skal vise fremtidig situasjon med utgangspunkt i hvor<br />
langt prosjekteringen har kommet på det aktuelle tidspunkt. Fremtidsmodellen skal<br />
ikke <strong>til</strong>føres data som ikke finnes i de nevnte modellene, det vil si at fagtema som<br />
mangler kan fremstå som ”hull” i modellen.<br />
Benyttes blant annet <strong>til</strong>:<br />
• Prosjektstyring og kontroll av fremdrift<br />
• Grensesnittkontroll/annen kvalitetskontroll i prosjekteringen<br />
• Visualisering av arbeidsoppgaver i byggefasen<br />
• Danner grunnlag for intern beslutningsprosess/løsningsutvikling<br />
• Faglig presentasjon av prosjektet<br />
Tverrfaglig modell benyttes <strong>til</strong> å sikre at det ikke er kollisjon mellom prosjekterte<br />
objekter fra ulike fag, eller mellom prosjekterte objekter og eksisterende objekter. Den<br />
skal også benyttes <strong>til</strong> å sjekke <strong>til</strong>pasning av prosjektert data <strong>til</strong> terrengoverflate og lag i<br />
grunnen, <strong>til</strong> å kontrollere at det er <strong>til</strong>strekkelig regulert areal osv. De enkelte<br />
fagmodellene og objektene de består av skal kunne vises isolert i tverrfaglig modell.<br />
Modellen skal inneholde både 3D volumgeometri og referanselinjer/-punkt. Når<br />
faseplaner prosjekteres i modell skal objektene som <strong>til</strong>hører samme fase kunne vises<br />
isolert i tverrfaglig modell.<br />
3.4.2 Format<br />
Modellen skal leveres på et format <strong>til</strong>passet et ikke lisenspliktig innsynsverktøy. Man<br />
skal kunne bevege seg fritt rundt i modellen. Det skal fremkomme hvilke fagmodeller<br />
og grunnlagsmodeller som inngår i tverrfaglig modell – enten som metadata i<br />
modellen eller i prosjektinformasjonen.<br />
74
Figur 34: Eksempel på samordningsmodell<br />
Figur 35: Eksempel på samordningsmodell<br />
75
3.5 Presentasjonsmodell<br />
3.5.1 Definisjon<br />
Modellen skal på en virkelighetsnær måte vise hvordan prosjektområdet skal se ut når<br />
anlegget er ferdig bygget. Presentasjonsmodellen utarbeides med utgangspunkt i<br />
grunnlags- og virkelighetsmodellene. Den <strong>til</strong>føres digitale objekter, teksturer,<br />
materialer og andre elementer som bidrar <strong>til</strong> økt realisme i frems<strong>til</strong>lingen, for<br />
eksempel:<br />
• Bygningsfasader<br />
• Vegetasjonsobjekter<br />
• Lys- og skyggeeffekter<br />
• Mennesker<br />
• Kjøretøy<br />
• Animasjoner<br />
Presentasjonsmodeller kan være ressurskrevende å utarbeide, og formål/detaljering<br />
bør spesifiseres i konkurransegrunnlaget. Følgende beskrivelse kan være et<br />
utgangspunkt:<br />
Presentasjonsmodell med tekstur og omgivelser<br />
• Har <strong>til</strong>svarende innhold som fremtidsmodellen (fag- og grunnlagsmodeller)<br />
• Graden av- og geografisk utstrekning for teksturering avtales med oppdragsgiver<br />
• Kvalitet og krav <strong>til</strong> nøyaktighet <strong>til</strong>passes formål og prosjektfase<br />
• Modellen skal <strong>til</strong>late fri bevegelse, den skal ikke leveres som ”filmopptak”<br />
Benyttes blant annet <strong>til</strong><br />
• Presentasjon av prosjektet for publikum/beslutningstakere<br />
Film og animasjoner<br />
Hvis det utarbeides animasjoner/film på bakgrunn av presentasjonsmodellen bør<br />
disse tekstes eller <strong>til</strong>føres tale slik at prosjektets bakgrunn, innhold og formål<br />
forklares. Det frarådes å bruke musikk som del av presentasjonen. Animasjoner og<br />
filmer bør starte med s<strong>til</strong>lbilde som inneholder følgende informasjon:<br />
• Prosjektnavn<br />
• Parsell<br />
• Prosjektfase<br />
• Oversiktskart/ortofoto som viser prosjektets utstrekning<br />
• Kommune<br />
• Ansvarlig region (for prosjektet)<br />
• Rådgiver<br />
• Ansvarlig for presentasjonen (hvis andre enn rådgiver)<br />
• Dato<br />
• Fra-<strong>til</strong> profil<br />
• Dimensjoneringsklasse<br />
• Fartsgrense<br />
• Trafikkgrunnlag (ÅDT)<br />
• Statens vegvesens logo<br />
76
3.5.2 Format<br />
Presentasjonsmodeller skal kunne vises i et fritt <strong>til</strong>gjengelig innsynsverktøy, og leveres på<br />
format <strong>til</strong>passet en ikke lisenspliktig ”viewer”. Det skal være mulig å bevege seg rundt i modellen<br />
samt slå av og på objekter/grunnlagsmodeller/fagmodeller. Animasjoner og filmer bør leveres<br />
i høyoppløselig format, samt på format <strong>til</strong>passet visning på internett.<br />
Figur 36: Presentasjonsmodell<br />
77
3.6 Som utført modell<br />
3.6.1 Definisjon<br />
Grunnlagsmodeller og fagmodeller oppdatert med endringer utført i byggefasen kalles<br />
«som utført modell». Eksempler på endringer kan være ny plassering av fysiske<br />
objekter i forhold <strong>til</strong> planene, oppdatert grunnforholdsmodell på bakgrunn av<br />
registreringer osv. Se også kapittel 3.1.14 og 3.1.15.<br />
Modellen skal dokumentere hva som faktisk ble bygget, og den danner grunnlag for<br />
forvaltning, drift og vedlikehold av nytt veganlegg.<br />
Figur 37: Som utført modell rundkjøring<br />
Figur 38: Som utført modell rundkjøring, kun innmålt geometri<br />
78
Figur 39: Som utført modell<br />
Figur 40: Som utført modell, kun innmålt geometri.<br />
3.6.2 Format<br />
Leveres på prosjekteringsverktøyets originalformat og på LandXML format.<br />
79
4 Partenes roller og oppgaver<br />
Rollebetegnelser er hentet fra håndbok 151 «Styring av utbyggingsprosjekter».<br />
4.1 Oppdragsgiver: Statens vegvesen<br />
Følgende roller inngår i Statens vegvesens prosjektorganisasjon.<br />
Prosjekteier:<br />
• Etablere prosjektnavn, prosjektnummer og fasenummer i prosjektregisteret<br />
• Undersøke kvalitet på eksisterende <strong>grunnlagsdata</strong><br />
• Bes<strong>til</strong>le nye <strong>grunnlagsdata</strong> ved behov<br />
Prosjektleder<br />
(oppgavene kan delegeres <strong>til</strong> planleggings-, prosjekterings- eller byggeleder):<br />
• Etablere prosjektserver/prosjekthotell med katalogstruktur<br />
• Opprette brukerkontoer og sette <strong>til</strong>gangskontroll <strong>til</strong> prosjektserver/prosjekthotell<br />
• Etablere regler og rutiner for varsling ved distribusjon av data<br />
• Etablere regler for godkjenning av leveranser fra rådgiver og entreprenør<br />
• Distribuere relevante styrende dokumenter, maler og veiledere<br />
• Bes<strong>til</strong>le, kontrollere og godkjenne plangrunnlag<br />
• Bes<strong>til</strong>le, kontrollere og godkjenne revisjoner og endringer av plangrunnlag<br />
• Varsle partene ved revisjoner og endringer<br />
• Sørge for at sluttdokumentasjon blir arkivert og distribuert <strong>til</strong> rette mottakere<br />
Planleggings-/prosjekteringsleder:<br />
• Etablere dokumentnøkkel, arkivnøkkel og filnavnnøkkel<br />
• Gjøre alle <strong>grunnlagsdata</strong> <strong>til</strong>gjengelig på prosjektserver<br />
• Sørge for at gjeldende objektliste er <strong>til</strong>gjengelig<br />
• Avklare hvilke tegninger som skal produseres i <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> modeller<br />
• Koordinere planlegging/prosjektering<br />
• Kontrollere plangrunnlag i forhold <strong>til</strong> krav i styrende dokumenter<br />
• Kontrollere rådgivers egen kvalitetsdokumentasjon ved leveranser<br />
• Sjekke at dokumentasjon leveres i henhold <strong>til</strong> ”prosjektinformasjonen”<br />
Byggeleder:<br />
• Etablere dokumentnøkkel, arkivnøkkel og filnavnnøkkel<br />
• Sørge for at siste, gjeldende objektliste er <strong>til</strong>gjengelig<br />
• Gjøre <strong>grunnlagsdata</strong> og prosjektert grunnlag <strong>til</strong>gjengelig på prosjektserver<br />
• Kontrollere rådgivers egen kvalitetsdokumentasjon ved revisjon/endringer<br />
• Kontrollere entreprenørs egen kvalitetsdokumentasjon ved endringer<br />
• Kontrollere at levert materiale er i henhold <strong>til</strong> krav i styrende dokumenter<br />
• Sjekke at dokumentasjon leveres i henhold <strong>til</strong> ”prosjektinformasjonen”<br />
4.2 Rådgiver<br />
Rådgiver er planleggere/prosjekterende ansatt i Statens vegvesen eller ansatte i<br />
private firma som utfører oppdrag for Statens vegvesen.<br />
80
Oppgaver:<br />
• Hente <strong>grunnlagsdata</strong> og styrende dokumenter på prosjektserver<br />
• Benytte prosjektserver og katalogstruktur ved distribusjon av dokumentasjon<br />
• Benytte vedtatt dokumentnøkkel, arkivnøkkel og filnavnnøkkel<br />
• Varsle partene i henhold <strong>til</strong> kontrakten når ny dokumentasjon distribueres<br />
• Oppdatere «prosjektinformasjonen» når dokumentasjon leveres<br />
• I byggefasen<br />
o Oppdatere grunnforholdsmodellen med nye grunnundersøkelser<br />
o Oppdatere grunnforholdsmodell basert på registreringer fra entreprenør<br />
o Oppdatere fagmodeller med godkjente endringer<br />
• Sørge for at kun siste, gjeldende data distribueres<br />
• Distribuere informasjon/dokumentasjon fra oppdragsgiver i egen organisasjon<br />
Kontroll og varsling:<br />
• Kontrollere kvalitet på <strong>grunnlagsdata</strong> før planlegging eller prosjektering<br />
• Varsle oppdragsgiver hvis <strong>grunnlagsdata</strong> mangler eller har feil kvalitet<br />
• Kvalitetssikre egen dokumentasjon før den distribueres<br />
• Dokumentere egenkontroll for oppdragsgiver<br />
• Kontrollere kvalitet på fagmodeller<br />
• Gjennomføre og dokumentere grensesnittkontroll i fremtidsmodell<br />
• Kontrollere tegninger, tema- og presentasjonsfiler i henhold <strong>til</strong> <strong>HB</strong>139<br />
• Kontrollere at det er samsvar mellom tegninger, modeller og beskrivelser<br />
• Kontrollere at objekter i modellen har korrekt navn og status<br />
81
4.3 Entreprenør<br />
Entreprenør med underleverandører er private firma som utfører entrepriseoppdrag<br />
for Statens vegvesen.<br />
Oppgaver:<br />
• Hente <strong>grunnlagsdata</strong>, plangrunnlag og styrende dokumenter på prosjektserver<br />
• Navngi filer, objekt og lag etter regler i denne håndboken og i håndbok 139<br />
• Laste ned revisjoner etter mottatt varsel<br />
• Benytte prosjektserver og katalogstruktur ved distribusjon av dokumentasjon<br />
• Bygge etter siste revisjon av modeller, tegninger og utsettingsdata<br />
• Ta ut utsettingsdata og maskinstyringsdata fra fagmodeller om avtalt i kontrakt<br />
• Følge status på objekter i fagmodeller i byggefasen<br />
• Levere innmålinger for geometrisk kontroll og oppgjør/målebrev<br />
• Levere innmålinger for oppdatering av grunnforholdsmodell<br />
• Levere innmålinger/skannerdata for sprengt fjellflate i tunnel<br />
• Levere innmålinger for kabler, ledninger og grøfter<br />
• Dokumentere utførte endringer<br />
• Sørge for at kun siste, gjeldende dokumentasjon distribueres<br />
• Varsle partene som avtalt i kontrakt når ny dokumentasjon distribueres<br />
• Holde prosjektinformasjonen oppdatert<br />
• Distribuere informasjon/dokumentasjon fra oppdragsgiver i egen organisasjon<br />
Kontroll og varsling:<br />
• Kontrollere fastmerker og grunnlagsnett i henhold <strong>til</strong> krav i <strong>HB</strong> 025<br />
• Måle inn og levere objekter som skal graves ned/<strong>til</strong>dekkes fortløpende<br />
• Kontrollere at innmålingsdata leveres i henhold <strong>til</strong> krav i <strong>HB</strong> 025<br />
• Kontrollere at egenskapsdata leveres i henhold <strong>til</strong> krav<br />
82