Katalog, Theodor Kittelsen, Trollbundet av ... - Bomuldsfabriken

TrollbundeT av landsKapeT
Th. Kittelsen
1857 – 1914
TH. KITTELSEN MUSEET PÅ KOBOLTGRUVENE. STIfTELSEN MOdUMS BLaafaRVEVæRK.
28. april – 23. september 2007

© Stiftelsen Modums Blaafarveværk. ISBN 978-82-90734-38-6
Tone Sinding Steinsvik har tilrettelagt utstillingen Trollbundet av landskapet – Th. Kittelsen 50 år
som vises på Th. Kittelsen museet på Koboltgruvene 28. april – 23. september 2007.
Utstillingsmedarbeidere:
Helle Mikkelsen, Sverre følstad, Inger Røykenes, Øystein Naper og august Skuterud.
Boken er satt med 2,5/ 5 Berkeley Book. Overskrifter med Bell Gothic.
Repro: RenessanseMedia aS. Grafisk produksjon: PdC Tangen a.s. Opplag: 3000.
This book is printed on MediaPrint gloss 70 gsm from Stora Enso Uetersen Mill. The high content of
natural Norwegian limestone pigment makes this paper non-acid. It has one of the finest surfaces in the
world for art prints.
2

Innhold
Tone Sinding Steinsvik:
forord ........................................................................................................... 5
aud-Kristin K. Haldorsen:
Theodor Kittelsen – Trollbundet av landskapet på Lauvlia ...........................
Leif Østby
Innledning til Tirilil Tove ............................................................................. 48
david aasen Sandved:
Theodor Kittelsen og den nye kunsten ......................................................... 63
En kortfattet biografi ........................................................................................ 95
Innlånte arbeider i jubileumsåret ...................................................................... 97
Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet ................................................ 99
Blaafarveværkets kunst- og kulturhistoriske skrifter .................................... 04
3

I NIssegruveNe 1907
Blandingsteknikk, 44,5 x 33,5 cm. Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet
4

forord
Tone sinding steinsvik
Th. Kittelsens kunst har på flere vis fulgt Kjell og meg siden vi kom til Modum
i 959. Sigdal og Modum har det samme lyset og stemningene i landskapet.
Kittelsens naturpoesi ble vår nye identitet, og gir meg i dag en sterk tilhørighet til
denne naturen.
den gang var det kun i Odd Hølaas' bok om kunstneren vi kunne se denne
naturpoesien. I dag er Kittelsens motiver blitt allemannseie ved reproduksjoner.
Originalkunsten kan nå oppleves hver sommer i Kragerø, Lauvlia og Th. Kittelsen
museet på Koboltgruvene.
Th. Kittelsen bruker og gjenbruker detaljer og motiver gjennom hele livet, men
det er i de «lyse år» i Sigdal at han utvikler sin blandingsteknikk, som gjør hans
naturpoesi så vár, så følsom, som bare øyeblikkets opplevelse i naturen kan gi.
de rene naturskildringene – uten mennesker – er ofte de beste – de er fanget i
stillhetens og ensomhetens øyeblikk. Bildet er ikke komponert – det er grepet med
det kunstneriske øyet som ser.
Th. Kittelsens kunst har en spesiell plass i nordmenns hjerter.
5

Vi måtte leve i pakt med naturen – folkeeventyrene sprang ut av dette fellesskap. Så
kom Kittelsen som gav sin billedverden til eventyr og sagn.
da Th. Kittelsen kom til Sigdal grep han fatt i den naturpoesi han hver dag kunne
følge i dette landskapet. På samme måte som vi i dag kan oppleve de samme
uendelige og vakre øyeblikk – sommer som vinter.
Th. Kittelsen har lært det norske folk å se trollet i naturen. Vi blir skremt. Vi undres
– fantasien tar tak – vi skaper eventyr og fortellinger. Han og vi trollbindes av
landskapet.
det er så befriende deilig – vi behøver ikke tolke Kittelsens kunst. I dag står den
renlinjet og moderne i sitt jubileumsår – 50 år etter han ble født.
Hvordan Th. Kittelsen museet på Koboltgruvene ble til
det falt så naturlig når Th. Kittelsens familie i 987 kom og spurte om Blaafarveværket
ville lage et permanent museum – så skulle vi få overta «arven etter far».
Blaafarveværkets store satsningsområde var den gang, som nå, Koboltgruvene.
Vi bygget opp igjen «huset» på Skuterudhøyden, som var et av bostedene for
gruvefolkene og gjorde det til et Kittelsen-museum. familien var takknemlig – vi
hadde reist «et verdig minne for ettertiden».
Museet ble åpnet samtidig med igjenåpningen av Koboltgruvene av Kong Harald
2 . mai 993.
6

Blaafarveværkets administrerende og kunstneriske direktør
KampeN for tIlværelseN. HøIfjeld ca. 1898
Penn og lavering, 23 x 28 cm. Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet
7

gullslottet som HaNg I lufteN (sluttvIgNett)
Tusjtegning på papir, 25 x 25,5 cm. Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet
Blaafarveværkets Th. Kittelsen samling fremstår i to deler: «arven etter far» – som er
møblene han egenhendig har skåret ut, bokskapet, arbeidsbordet og kubbestolene
– hans ukjente treskjærerkunst – og personlige «snurrepiperier». den andre delen
av samlingen er originalkunst, først og fremst naturpoesien, som Th. Kittelsen
skapte i dette landskapet. disse verkene er samlet av Blaafarveværket.
På Th. Kittelsen museet finner vi i dag litteraten – illustratøren – treskjæreren – maleren
og naturskildreren – den mangfoldige kunstneren: die Gesamtskunstwerke.
Th. Kittelsen museet på Koboltgruvene er en viktig del av Blaafarveværkets profil.
8

Kunst og kultur er en integrert del av industrimuseet.
Blaafarveværket fører en åpen utlånspolitikk. de siste fem år har vår samling vært
utlånt vinterstid til nordiske kunstmuseer. Vi ønsker å medvirke aktivt til å formidle
Th. Kittelsens kunst – slik at også nye generasjoner kan få tilhørighet og glede av
originalkunsten og naturen.
Blaafarveværkets Kittelsen-samling har i hele vinter vært utstilt på Jugendstilsenteret
i Ålesund. david aasen Sandved har således daglig kunnet gå inn i Th. Kittelsens
kunst og detaljer når han har skrevet sitt bidrag «Th. Kittelsen og den nye kunsten»
– Kittelsens kunst sett i lys av jugendstiltiden gir en ny og spennende vinkling av
hans kunst for oss alle.
det å skrive en allmenn tekst om Th. Kittelsens liv og kunst er gjort utallige ganger
– særlig har Kittelsens egne tekster og fortellinger og datteren Ingrid Kittelsen
Treiders «Tirilil Tove» gitt oss alle et nært innblikk i familiens liv i Sigdal. det er
derfor vanskelig å komme etter, men aud-Kristin K. Haldorsen har gitt oss en liten
og lett fortalt artikkel om Th. Kittelsens liv og naturpoesi.
En stor takk til dere begge to!
En stor takk til utlånerne, som har vist Blaafarveværket stor tillit i alle disse år. Både
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo, Jugendstilsenteret i Ålesund
og alle de private eierne som ennå en gang har stilt sine verk til disposisjon. det
private utlån av Tirilil Tove-serien i 2 originaler gjør denne utstillingen verdig
tittelen Trollbundet av landskapet.
Modum, 28. april 2007
Tone Sinding Steinsvik
9

de tolv vIlleNder 897
Olje på lerret, 68,5 x 90,5 cm. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo. Kat. nr. 3
0

TrollbundeT av landsKapeT
aud-Kristin K. Haldorsen
Blaafarveværket og Sigdal
Blaafarveværkets pulserende liv og den dramatiske naturen med Haugfossen
og Simoa har inspirert kunstnere gjennom hele 800-tallet. det oppstod et
friluftsakademi på Modum og dette ble en viktig arena for norsk malerkunst mot
slutten av 800-tallet.
denne malerskolen holdt til hos Blaafarveværkets byggmester Reiff, på Haugfoss
i 883 og 84. Kunstnere som deltok på dette akademiet var blant andre frits
Thaulow, Edvard Munch, Kalle Løchen, Karl Jensen-Hjell og Jørgen Sørensen.
Modum og Blaafarveværket gjennomgikk store endringer mot slutten av 800tallet.
de nye industrielle tyngdepunktene på Modum ble cellulosefabrikkene som
vokstre frem langs vassdragene.
Jernbanens inntog og utnyttelsen av vannkraften til tresliperiene bidro også til å
endre befolkningsmønsteret. Veinettet ble utbygget, gamle ferger ble erstattet med
veier og broer.
Modum var blitt et industrisamfunn hvor man utnyttet de store vassdragsressursene
og hvor jernbane og veinett skapte ekspansjon i området.
Økt tilgjenglighet bidro til at mange kunstnere fant veien til Modum, Sigdal og
videre til Eggedal.

Theodor Kittelsen ( 857- 9 4) flyttet vinteren 896 med familien til den gamle
lensmannsgården Sole i Eggedal, etter anbefaling fra Skredsvig. det var gjennom
vennskapet med Christian Skredsvig at Kittelsen fikk øynene opp for de indre
østlandsbygdene i Sør-Norge. Kittelsen skrev til Skredsvig og sa: «Kan du oppgi mig
et passende Sted oppe i Eggedal. Helst en Hytte alene for Barnas Skyld. Hvis du med
din gamle praktiske Sands kan hjælpe os hermed, saa skriv straks». 2 Skredsvig var
imidlertid opptatt av at Eggedal og Sigdal ikke skulle bli en kunstnerkoloni. 3 det
vokser da heller ikke frem noen stor kunstnerkoloni i området, slik at Kittelsen fikk
den arbeidsroen ham ønsket. Gjennom turer i egnen oppdaget familien Kittelsen
Lauvlia, en fraflyttet husmannsplass, og ønsket om et eget sted vokste frem. det var
billig å bo på slike folkefattige steder sammenlignet med andre sentrale områder,
men viktigst for Kittelsen var nok at i disse områdene var det bevart en levende og
folkelig kultur med sterke eventyrtradisjoner, og han fikk ro til å skape og tegne.
Landskapet her fant han veldig inspirerende.
Familien Kittelsen flytter til Lauvlia
Theodor og Inga Kittelsen fant sitt drømmested, Lauvlia, på en tur til Sigdal i 898.
de kom til en frodig slette på den søndre siden av Soneren, med utsikt mot fjellet
«andersnatten» på den andre siden av vannet og Norefjell lengst mot nord. det
________
2
ormeN rIsler uNder lyNg
frise, 20 cm. Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet

ormeN rIsler uNder lyNg 1904
Blandingsteknikk, 43,5 x 66 cm. Privat eie. Kat. nr. 20
3

var et åpent landskap med frodig og fri natur til alle kanter. det var åpent lende,
lyst og lett. Lauvlia var heller ikke fullt så øde og upraktisk som Solegården. Inga
Kittelsen snakket med bonden, som eide grunnen, og fikk ordnet formalitetene slik
at familien Kittelsen fikk oppført sitt første egne hjem her. Theodor Kittelsen tegnet
og skar ut, malte og dekorerte lister og dekorative elementer i huset og da særlig i
peisestuen og atelieret som lå sentralt i huset.
På Lauvlia ønsket familien Kittelsen å bo resten av livet, og det skulle ikke være tvil
om hvem som bodde der. Til og med utedoen ble preget av Kittelsens trolske fantasi.
Lauvlia skulle være et eventyrslott for den etter hvert store familien. Ekteparet fikk
åtte barn sammen og tok til seg enda ett. I folk og trold skriver Kittelsen begeistret
om naturen omkring Lauvlia med Båneberget, andersnatten og Soneren.
«Litt efter litt bygde Lauvlia sig op i al sin herlighet. der kom veier, uthusbygninger,
stabbur og fjøs. det var vistnok et evig stræv. Men den gang gikk alt med lyst og
moro. (…) det er ikke stort, men med Tiden skulde jeg faa et rent lidet «Eventyrhus»
af det.» 4
Særlig atelieret sitt skulle Theodor Kittelsen verdsette høyt.
«Jeg er svært glad i det lille atelieret mit – det er jo første gang at jeg har faat mit
arbeidsværelse i fred og ro efter eget Hode.» 5
Theodor Kittelsens kunstneriske teknikk
Theodor Kittelsen tegnet eller malte på papir hele livet gjennom. 6 Han utnyttet
papirets struktur, farge og følsomhet for de forskjellige redskapene og teknikkene.
Han kombinerte vanligvis en akvarelltone med blyant og fargestift. Han tegnet
først motivet opp med blyant på akvarellpapir for dernest å male over det med
akvarellpensel og farger. dette ga motivet myke former, diffuse konturer og et
________
4
sommerfugl
Bemalt tre, 37 x 20 cm Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet

BåNeBerget med to sommerfugler 9 0
Blandingsteknikk, 45 x 78 cm. Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet
5

lyrisk uttrykk. Enkelte steder brukte han penn og gouache. fargevariantene av
pennetegningene hans blir ofte betegnet som blandingsteknikk. 7 akvarellmediet
er ikke det letteste å arbeide med for en kunstner. det er så å si umulig å endre på
noe hvis motivet først er festet til papiret. dette medfører at kunstneren må arbeide
konsentrert og intenst, for en feil og verket må kasseres. Problemet med kunstverk
utført på papir i motsetning til olje på lerret var å oppnå riktig pris. det fantes et
prishirarki i kunstverdenen på denne tiden, og innenfor dette lønte det seg å male
med olje på lerret. akvarellen blir trass i dette det viktigste mediet for Kittelsen
utover på 900-tallet, og særlig for naturskildringene hans, da akvarellene gav ham
mulighet til å gi motivene et større fargespekter. denne myke stilen med de diffuse
overgangene gjør at han får frem mer lyriske stemninger enn i sort-hvitt-tegningene
sine.
Den kunstneriske produksjonen på Lauvlia
Theodor Kittelsens kunstneriske produksjon i de 0 årene han bodde på Lauvlia, kan
løselig deles inn i følgende grupper: Eventyrillustrasjoner, naturskildringer, mytiske
skildringer, satiriske tegninger og forskjellige illustrasjonsoppdrag – og serier.
Seriene og illustrasjonsoppdragene Kittelsen utførte i disse årene var Svartedauen,
Haugtussa og Rjukan-illustrasjonene. Grupperingen berører både kunstverk skapte
årene før Sole og Lauvlia og verk skapt i årene etter at familien Kittelsen flyttet fra
Lauvlia i 9 0. Bakgrunnen for inndelingen er motivenes innbyrdes samhørighet
gjennom motiv, teknikk og oppdrag.
Tegningene til «Pesta» hører naturlig sammen da de alle i omhandler svartedauens
framferd i Norge på 300-tallet. Noen av tegningene er rene naturmotiver, mens
andre har Pesta som motiv. Øde ( 904) er et slikt rent naturmotiv og viser et ensomt
________
6
sommerNatt ved INNsjø 1908
Blandingsteknikk, 08 x 98 cm. Privat eie. Kat. nr. 24

og forlatt fuglerede høyt oppe i et tre med et torvkledd takmøne i bakgrunnen.
En blek måne lyser kaldt og understreker folketomheten. I boken Svartedauen
(utgitt 900) er motivet en sorthvit tegning, men han hentet frem igjen mange
av disse motivene og ga dem farger. Utgangspunktet for bokverket, og den dystre
kvinneskikkelsen Pesta, var bylle – og lungepesten. Pesten kom til Norge, med båt
til Bergen i cirka 349, og skulle ramme det tynt befolkede landet hardt. Pesten for
fram over Norge og ingen var trygg, selv ikke den mest avsidesliggende bygd eller
gård, verken fattig eller rik ble skånet. I sine illustrasjoner har Kittelsen personifisert
pesten som en krumrygget og uhyggelig utseende gammel kjerring ved navn «Pesta».
den dystre og forutbestemte Pesta-skikkelsen måtte modne lenge hos Kittelsen før
hun fikk den formen vi kjenner. Visstnok skal Kittelsen ha møtt en gammel kone
på Skåtøy, som senere skulle bli til «Pesta».
«Hun var liden, mager og kroget, ansigtet gulgrønt med sorte prikker. Øinene
skjeled, var mørke og urolige og lå dybt i skallen; ret som det var, kom der et
uhyggelig, ondskabsfuldt blink i dem, og så virred de om til alle kanter, saa det var
umulig at faa tag i dem. Hovedet rokked op og ned. Munden løb rapt, – skarp og
bitter. – Hun er verre end selve pesta, tænkte jeg, og saa fik hun navnet». 8
I 895 skrev Garborg til Kittelsen og ba ham illustrere teksten i Haugtussa. disse
illustrasjonene arbeidet Kittelsen med i flere år, men boken ble det dessverre aldri
noe av og mye av Kittelsens arbeid var forgjeves. Kittelsens eventyrtegninger til Th.
Casparis Vintereventyr, som var en vakkert illustrert bok, ble utgitt på eget forlag
og ble skapt i den første tiden på Lauvlia. Han fikk også tilbud om å være med å
illustrere Snorresagaen, men avslo da han ønsket å konsentrere seg om Garborgs
Haugtussa. 9 Rjukanserien kom til da det knep som verst økonomisk for Kittelsen.
det var et oppdrag fra Sam Eyde. Han skulle skildre det dramatiske møtet mellom
den moderne storindustrien og de gamle norske og romantiske trollene, det dreide
seg om Norsk Hydros arbeider i Vestfjorddalen. dette ga Kittelsen-familien et
8

HaKKespett 1912
9
Blandingsteknikk, 64,8 x 48 cm. Privat eie. Kat. nr. 27

kjærkomment økonomisk pusterom. de tre årene familien hadde bodd på Sole
hadde Kittelsen hatt så mange illustrasjonsoppgaver at han knapt hadde rukket å
gjøre annet.
Naturskildringene fra årene på Lauvlia er mange. Tirilil-Tove-serien, andersnatten
ved Soneren ( 908), Hakkespett (Skogsti) ( 9 2) og Ekorn i flukt ( 906) for å
nevne noen. det var de vare naturskildringer – både fra den norske vinteren, men
også midtsommeren. Tirilil Tove-serien ( 900), en serie på 2 bilder av noenlunde
samme størrelse og alle utført i blyant og akvarellteknikk, kom til på Lauvlia. det
var her tanken om en «skogsserie» ble levende. Han hadde fått en bestilling fra Olaf
Schou, over et fritt valgt emne. Olaf Schou hadde også tidligere kjøpt arbeider av
Kittelsen for å støtte ham økonomisk. 0 I juli 900 skriver Kittelsen følgende:
«Nu gaar jeg svanger med noget som jeg haaber skal passe for Olaf Schou. Jeg
har vakled længe med Sagen (noget andet) men nu har jeg Emnet. det er det at jeg
gjerne vil ha noget af Hjertelaget mit i det som Schou skal ha.» (…) «Lignende Emner
som de nu til Schou er jo det jeg mest holder af selv» (…) «det er Skovpoesien jeg
denne Gang har søgt.»
Utgangspunktet for serien var å finne i andreas fayes «Norske folke-Sagn». der
fant Th. Kittelsen fortellingen om Tirrelil Tove og Tyvenborg. det var historien om
seterjenta som ble bortført av tolv røvere i skogen, og hun dikter en vise og prøver
å blåse den på luren sin for å tilkalle hjelp. Serien ble ferdig tidsnok til å komme
på Kittelsens utstilling hos Blomqvist . desember 900. den kan betraktes som en
pendant til Lofoten-serien fra årene på Skomvær. Tirilil-Tove-serien består av seks
rene naturmotiver, tre motiver med dyr (elg, tiur og bjørn) og tre med mennesker.
det er særlig de rene naturbildene som viser den klareste inspirasjon fra naturen og
områdene omkring Lauvlia. det er motiver hentet fra granskog, lysninger, vann og
ikke minst de skogkledde kollene og åsene som kan skimtes i bakgrunnen, og noen
ganger var disse snekledde. Innholdsmessig har serien flere temaer som smelter
20

aNdersNatteN ved soNereN 1908
Blandingsteknikk, 34 x 50 cm. Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet
2

sammen i en felles stemning. 2 Bildet det rusler og tusler, rasler og tasler ( 900),
hvor et rotveltet tre har blitt levendegjort. det er natt og månen lyser blekt, trollet
har våknet til liv og stabber seg stivt frem gjennom skogen, med ett lysende øye. Er
det et troll eller er det fantasien vår som gir skyggene trollskikkelse?
det sner og det sner ( 903), Nyttårsny ( 905), Ekorn i flukt ( 906) og dompap
( 9 3) er alle vintermotiver hentet fra området rundt Lauvlia. det er ingen mennesker
representert, kun dyr. I det første er det en tiur, som sitter i toppen av en snetung
gran med snekledde åser i bakgrunnen. I Nyttårsny er det ingen mennesker. den
iskalde skogen og månen spiller hovedrollen. det er som man hører knirkingen av
sne under føttene, der kunstneren har strevd seg gjennom snefonnene. I det neste
motivet er det også iskald natt, og hvor de veldige snemassene danner store truende
skavler rundt den lille hytta i dalbunnen. den lille stua klorer seg fast og kan når
som helst bli tatt av et ras. Ekorn i flukt er et yndig motiv hvor de tre ekornene
hopper fra en grankvist til en annen, mens sneen drysser fint. I dompap er det
også den kalde vinteren og sneen som spiller hovedrollen. dompapens røde bryst
blir en kontrast til sneens mange sjatteringer og den dunlette konsistensen som
understreker kulden. I alle disse motivene er det sneen og den mennesketomme
naturen som blir vektlagt.
Theodor Kittelsen gjorde flere sommermotiver fra området rundt Lauvlia. Blant
disse er andersnatten ( 903), Sommernatt ved innsjø ( 908), andersnatten ved
Soneren ( 908), Skoglandskap med tjern og Båneberget med to sommerfugler
( 9 0). dette er motiver hvor den lyse, lette luften dirrende av sommer kommer
til uttrykk. dernest har Kittelsen gjort forskjellige illustrasjoner av andersnatten.
denne markante fjellknausen i landskapet, som kan sees på lang avstand, har han latt
avtegne mot de lyse juni – og julikveldhimlene. det er den nordiske sommernatten
som danner bakteppe for andersnatten. den inngir, gjennom sin urokkelighet, noe
evigvarende. Hakkespett (Skogsti) har noe lyrisk over seg, med den folketomme
22

sKoglaNdsKap med tjerN
Blandingsteknikk, 6 x 48 cm. Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet
23

stien som går innover i landskapet og trærne som kaster skygger over stien. Et
høstmotiv har det også blitt, Når aspen blør ( 905) viser speilingen av blodrøde
aspetrær i et vann. Gjenskinnet er perfekt i det stille vannet og fargene trekkes
utover og konturene blir duse. Kittelsens blandingsteknikk blir særlig virkningsfull
i dette motivet. I Ormen risler under lyng ( 904) er det fremdeles en lys og lett
sommerdag, men farene truer likevel rett ved. der er det naturens iboende farer
som skildres. det er en fugl som sitter på en lav gren, samtidig som en huggorm
hever hodet klar til hugg.
Et av Theodor Kittelsens mest kjente motiver og fascinerende skikkelser er Nøkken
( 904). Bildet er utført i tusj, blyant, akvarell og fargestift på
papir. det viser en skummel figur. Hodet stikker så vidt opp
over den stille vannflaten, og skaper ringer i vannet. Øynene er
lysende og tomme og speiler seg i vannflaten. Nattehimmelen ser
vi kun der den speiler seg blant vannliljebladene. Grantrærnes
tette mørke sees som en takkete linje i vannspeilet. Nøkken
er en underjordisk skapning som bodde i bunnløse tjern og
stille vann i skogen. Kom man for nær tjernet kunne nøkken
komme opp og ta de stakkars menneskene, for å trekke dem
med seg ned i underverdenen. denne skumle skikkelsen levde lenge i den norske
folketroen og gjorde de mørke granskogene med stille tjern enda mer mytiske.
En liknende skikkelse er «fossegrimen», som kan være en slags nøkken, men
tilholdsstedet hans er en foss. fossegrimen er som regel en god spillemann og kan
lære bort kunsten å spille fele, men opplæringen innenfor denne kunsten krever
ofte et offer. Nøkken har i likhet med de øvrige av Kittelsens eventyrskikkelser, som
draugen, trollet og huldra, sin opprinnelse i naturen og folketroen. 3 det fantes
ingen innarbeidede tradisjoner og fortolkninger av hvordan den norske nøkken
skulle fremstilles, og det eksisterte få eksempler i eldre kunst på nøkken. Theodor
________
NøKKeN
Litografi, O. Ruud, 33,5 x 5 cm. Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet
24

NøKKeN som HvIt Hest 1909
Blandingsteknikk, 90 x 40 cm. Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet
25

Kittelsen tok derfor utgangspunkt i folketroen og egen fantasi når han skapte disse
figurene. 4 Nøkken kunne opptre i flere skikkelser. Nøkken som hvit hest ( 909)
viser en hvit hest med en gutt på ryggen i fullt firsprang ned i et tjern. Månen
speiler seg blant vannliljene og de mosekledde trollene langs vannkanten griper
etter hesten med gutten. akvarellen viser til den folkelige overtroen om at nøkken
kunne forvandle seg til en vakker hvit hest som bortførte mennesker, som ville ri
den, ved å galoppere ned til riket sitt i tjernet. Vi kan ikke se himmelen annet enn
det som speiler seg i vannet. Gutten kan vi verken se hode eller ansiktet på da det
er begravd i hestens man. det finnes også en tredje variant av motivet med Nøkken
og det er fra 907 og heter også Nøkken som hvit hest (Rasmus Meyers Samlinger).
det viser en hvit hest på bredden av et tjern, på vei
opp.
Nøkken fisker ( 9 2) er et underlig motiv. det
er på en og samme tid burlesk og humoristisk og
samtidig demonisk. Motivet er her fra tjernets bunn
og sett fra nøkkens synsvinkel. Vi ser en krokete
og knortete skapning som med sine grove hender
napper i den lange roten til en vannlilje. Skapningen
ser ut til å være lagd av råtnende trerøtter og slam
fra tjernets bunn. Han prøver å lokke nysgjerrige
mennesker til å plukke vannliljen, og da vil han
trekke dem ned i tjernet. Vi ser hvordan øvre delen av motivet er vannoverflatens
blå speilflate og den nedre delen er opplyst av et merkelig underjordisk lys.
Vannliljer har da også blitt betraktet som nøkkens egen blomst og kalles ofte også
for «nøkkrose». Vannliljer inngår i nesten alle Kittelsens nøkken-motiver og danner
et slags bindeledd mellom den menneskelige verden på overflaten og nøkkens
underjordiske verden i tjernet. Overflaten med bladene og blomstene, og roten
er nede hos nøkken i det underjordiske. Skildringene av nøkken, og den særegne
________
NøKKeN sKrIKer 1911
Blandingsteknikk, 48 x 65 cm. Privat eie. Kat. nr. 26
26

NøKKeN fIsKer 1912
Kull og akvarell, 65 x 48 cm. Privat eie. Kat. nr. 28
27

personifiseringen av naturen gjennom for eksempel Nyttårsløyer ( 903) og det
rusler og tusler, rasler og tasler ( 900) kan betraktes som en forlengelse av Kittelsens
rene naturskildringer, da grensen mellom natur og den norske bondekulturen og
folketroen er visket ut.
Eventyrillustrasjonene som for eksempel På veien til gilde i Trollslottet ( 904),
Langt langt borte saa han noget lyse og glitre ( 900), de tolv villender ( 897) og
Prinsessen som sanker myrull ( 9 3) oppstod uavhengig av hverandre i tid. Langt
langt borte saa han noget lyse og glitre ( 900) og På veien til gilde i Trollslottet
( 904) er to eventyrillustrasjoner som er motivmessig like og som Kittelsen har
brukt deler av i flere sammenhenger. det mest kjente er gutten med vandrerstaven
og skreppa på ryggen som ser noe som glimter i solen langt der borte – bak de
syv blåner. det er askeladden som med sin nysgjerrighet og utferdstrang går til
det forgjettede «Soria Moria Slott». forgrunnen og gutten er tydelig tegnet, mens
resten forsvinner i en dis. de blånende fjellene kan minne om Sigdals blåner. I På
veien til Trollslottet har det gullforgylte slottet kommet nærmere og blitt tydeligere,
men nå er det trollene som skal på fest. I Bergtrold ( 905) er det et femhodet troll
som går oppover en fjellskråning. I bakgrunnen ser vi snekledde fjell. det er det
norske trollet i all sin heslighet som er som hugget ut av fjellet det lever i. de mange
hodene strekker seg i forskjellige retninger og gir et heslig inntrykk. Et liknende
motiv fra tidligere er Skogtrold ( 890) som også er grotesk i sin fremtoning, men
vokser ikke på samme måte ut av landskapet og blir en del av det.
________
28
drageN
Bemalt trefrise, 90 cm. Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet

Når aspeN Blør 1905
29
Blandingsteknikk, 6 x 48 cm. Privat eie. Kat. nr. 22

Prinsessen som sanker myrull ( 9 3) er hentet fra eventyret de tolv villender
fra asbjørnsen og Moe. Her har Kittelsen avbildet prinsessen som står og sanker
myrullen for å få spunnet og vevd 2 linskjorter slik at hun kan få reddet de 2
villendene, som egentlig var 2 forheksede prinser. Myren er våt og disen ligger tykk
og spøkelsesaktig rundt henne, der hun krumbøyd plukker myrull i forkleet sitt.
Konturene er duse og paletten i grå og bruntoner. I kontrast står de tolv villender
( 897), hvor motivet er hentet fra den samme myren, men hvor de mørke klare
fargene, den klare horisonten og den grønne myren er av en helt annen karakter
enn verket 6 år senere, det er også utført i olje på lerret.
Etter 905 og Norges selvstendighet var de norske folkeeventyrene på ny aktuelle
som et virkemiddel og en viktig bestanddel i den store nasjonsreisningen og nasjonale
bevisstgjøringen. Kittelsen var i så måte et naturlig valg av illustratør. 5 asbjørnsensamlingen,
utvalgte folkeeventyr utgitt av Molkte Moe i 906 var en kjærkommen
inntekt for Kittelsen. Han hadde nærmest fått monopol på folkeeventyrene. det var
også nettopp trollene som hadde brakt Kittelsen frem i folks bevissthet. 6 Kittelsen
syntes det var frigjørende å ta fatt på trollene, da disse kanskje var folketroens
underligste skapninger. 7 En lege i drammen, ved navn Müller, hadde skrevet noen
eventyr som Kittelsen skulle illustrere, men dette ble det ingenting av da forlaget
ikke var fornøyd med Müllers tekst. Illustrasjonene ble det dermed ingen bruk for,
noe som medførte tapt inntekt og arbeidsfortjeneste for Kittelsen.
I Kisteguld ( 892) faller solen inn gjennom en huleåpning og lyser over
levningene etter en drage. Under de utspente vingene er det to kister, og rett foran
kraniet etter dragen kan vi så vidt skimte en hodeskalle. Tittelen viser til hvordan
drager ofte var satt til å vokte dyrebare gullskatter, men ettersom tiden går og
ingen kommer og henter gullet så dør dragen og skatten blir til slutt en glemt
hemmelighet. Inngangen til hulen vokser igjen og til slutt er det ingen som husker
noe om skatten eller dragen, og det hele blir til slutt et eventyr. Kittelsen har skapt
30

BaaNeBerget
Blandingsteknikk, 34 x 47,5 cm. Privat eie. Kat. nr. 8
3

et dramatisk motiv i olje på lerret. det er en type eventyr man hører nedover i
Europa, om drager, skjønne jomfruer i nød, tapre riddere og slott. I Norge var
leveforholdene enklere og folketroen og folkeeventyrene speiler dette, og inneholdt
andre og mer folkenære skikkelser. I Troldfuglen ( 895) er det et nærmest nattsvart
skoglandskap hvor man så vidt skimter en spillende tiur på en stor gren i et grantre.
Stjernene på himmelen glitrer og en intens gul rand over grantoppene vitner om at
solen nettopp har gått ned. Som tittelen angir hviler det en trollsk stemning over
skogen og tiuren gjør sitt til at denne stemningen forsterkes. Teknikken i verket,
olje på lerret, gir imidlertid motivet en annen fremtoning.
aa, Herregud, lok op da, jenter! ( 909) er et humoristisk motiv hvor en mann
står og roper opp mot en åpen glugge i et stabbur. I gluggen kan flere hoder skimtes.
det er sen kveld og disen har lagt seg over marken rundt. denne scenen bygger
antakeligvis på en bygdeoriginal fra Sigdal rundt århundreskiftet – «Gælne-andreas».
Han stod alltid ved sagekrakken, fillete og elendig, men han var veldig jentegæren.
«det var noget, som tuslet omkring borte ved de gamle stabur, hvor vore to
tjenestejenter laa og sov. det var saamen Gælne-andreas i alle sine elendige filler,
som løp paa natfrieri. To fnisende hoder viste sig oppe i stabursgluggen. det lød saa
ynkelige bønlig op til dem: «aa Herregud, lok op da, jenter, aa Gud velsigne dere,
lok op!» (…)» 8
Illustrasjonen og sitatet viser hvordan Kittelsen fanget de komiske så vel som
de litt sorgfulle øyeblikkene i lokalsamfunnet på Lauvlia. Et annet eksempel på
Kittelsens satiriske bilder er bildet En Maalstræver ( 9 0), hvor bondens klumpete
fremtreden og den svette og tunge mannen blir akkompagnert av en tekst som
understreker latskapen. Kittelsens sans for bygdeoriginaler beskrev han i både ord
og tegning. Mange av disse er gjengitt i boken folk og Trold som utkom i 9 . I
Å hutte tu ( 903) er det en krokrygget gammel mann med sekk på ryggen, krokete
nese og hvitt skjegg, som hever øksa for et durabelig hugg i en stor vedkubbe. Ser
vi nærmere på vedkubben ser vi at det er den billedtittelen henspiller på, da den
32

aa, Herregud, loK op da, jeNter! 1909
Blandingsteknikk, 6 x 48 33 cm. Privat eie. Kat. nr. 25

har fått antydningen av et ansikt. det er vedkubben som sier «Å hutte tu» idet den
holder på å bli kløyvd i to.
Theodor Kittelsens karikatur – og satiriske strektegninger begynte han med
som barn og fortsatte med under studieårene i München ( 876- 88 ). Her
videreutviklet han personifiseringen av dyrene i de satiriske tegningene sine.
Kittelsen hadde alltid en blyant for hånden slik at han kunne skrible
ned vittige situasjoner eller notere seg morsomme personer. Særlig tilla
han dyr og insekter menneskelige egenskaper slik at de inngikk i artige
situasjoner. Teknikken med personifisering av dyr finner vi igjen i mange
av de senere eventyrillustrasjonene hans.
«Han gjorde ikke som alle vi andre malere i Paris. Han kastet seg ikke
inn i den hissige kamp om å bli antatt på salongen i Champs Elysée. Langt
mindre tenkte han med oss den svimlende idé å vinne en medalje av pureste
gull.» 9
I Husmand ( 9 3) er vi tilbake i Sigdalslandskapet en måneklar
vinternatt, med snetunge graner og en sti som snor seg innover i landskapet.
I forgrunnen strever en kar seg fremover, med en tung bør på ryggen og
en stav i hånden. Skrittene er tunge. Husmann, var en eiendomsløs og
ofte fattigslig person, som var i storbøndenes vold. Han leide hus og mark
av storbonden og måtte ofte jobbe på jorda til storbonden. dette dystre
bildet på norsk bondekultur kan også betraktes som et selvportrett av
Kittelsen da han og familien var tvunget til å flytte fra Lauvlia i 9 0.
den tunge granskogen, det dystre og kalde mørket og den ensomme lille
mannen. Et liknende motiv er Gamleveien hvor en gammel mann med
skjegg og stokk står ensom vendt mot oss på en øde landevei. Landskapet og veien
er som hentet ut i fra områdene rundt Lauvlia. Personfremstillingene kan virke litt
keitete i forhold til den finstemte naturen. det blir nærmest noe overtydelig i den
gamle mannen alene på skogsveien. – alene det siste stykket av livet.
________
metusalem
Utskåren og bemalt figur i tre, 65 cm
Blaafarveværkets samling,
Th. Kittelsen museet
34

gamleveIeN
Blandingsteknikk, 4 x 67 cm. Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet
35

Bakgrunnen for Kittelsens produksjon på Lauvlia
Theodor Kittelsens særegne og mangfoldige produksjon i de 0 årene han bodde
på Lauvlia kan spores til flere faktorer som alltid i større eller mindre grad påvirker
en kunstners uttrykk: oppdragsgiver, teknikk, kunstmarkedene, tendenser i tiden,
landskapet og ham selv som kunstner.
det var ikke tilfeldig at Theodor Kittelsen valgte å bosette seg med familien
først i Eggedal og så i Sigdal. Kunstnerkollegaen Christian Skredsvig introduserte
ham for området og han formidlet gården. Eggedal og Sigdal hadde gjennom
industrialiseringen på 860 – og 70-årene fått bedre veiforbindelse, noe som gjorde
tilgjengeligheten og kommunikasjonen bedre. det
ble mulig for en kunstner med familie å bo i Sigdal
og samtidig opprettholde kontakt med hovedstadens
kunstliv. Isolasjonen kunne også bli for fullkommen,
og det ble nødvendig å holde en stor utstilling i
Kristiania i 904. 20 Enkelte arbeider lot han gå som
byttehandel mot tøyer og lignende. 2
arbeider utført på papir ville aldri oppnå de
samme prisene som verk utført i olje på lerret. Men
samtidig er det nettopp i den særegne papirbaserte
blandingsteknikken at han får vist seg fra sin beste side og bildene hans blir mer og
mer rene akvareller fremfor å være akvarellerte tegninger. 22
Oppdragsgiverne varierte, alt fra arne Garborg til Sam Eyde, og Kittelsen arbeidet
alltid for å tilfredsstille de ulike kravene, men løste illustrasjonsoppgavene på sin
egen måte. Han arbeidet imidlertid flere ganger på illustrasjonsoppgaver som aldri
ble realisert, og som gjorde at han mistet fortjeneste, og i ytterste konsekvens bidro
til at familien måtte forlate Lauvlia.
________
sorIa morIa slott
Litografi, Hans Holm, 34 x 5 ,5 cm. Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet
36

på veIeN tIl gIlde I troldslottet 1904
Blandingsteknikk, 47,5 x 62 cm. Privat eie. Kat. nr. 9
37

Ser vi nærmere på den nære kontakten med bygdefolket 23 og tettheten til folketroen
i de østlandske bygdene var denne særlig viktig. det å leve i nærhet med naturen
og bondebefolkningen så Kittelsen som essensielt for kunsten sin. flere har hevdet
at det var på Skomvær, ytterst i Lofoten, langt fra byens mas og strev, at Theodor
Kittelsen fant seg selv som kunstner. 24 Eventyrtegningene hadde fått fram en side
ved hans talent og gitt inspirasjon til hans burleske fantasi og billedskapende evne.
Ensomheten og den mektige nord-norske naturen utløste en annen side ved talentet
hans – naturlyrikeren. Tidligere hadde kunstneren vært opptatt
av sosial-realistiske motiver og illustrasjonsoppgaver, nå var det
naturskildringene som fanget hans interesse. Naturlyrikeren
møter vi for første gang i serien fra Lofoten ( 888). Kittelsen
overfører det særegne fra eventyrillustrasjonene sine til
landskapsskildringene. Kontakten med naturen ga ny næring til
Kittelsens fantasi. Tidligere hadde han gitt dyrene sjel og nå var
det naturen han ga sjel. Naturlyrikeren vekker naturmystikeren
i Theodor Kittelsen. 25
Nærhet til folkelig natur og kultur var imidlertid ikke spesiell
for Theodor Kittelsen, men gjenfinnes hos de norske så vel som
de skandinaviske og europeiske kunstnerne utover på 890tallet
og det tidlige 900-tall.
Trass i at Theodor Kittelsen tok del i det sosiale livet i
München ble han regnet for å være litt sær og en einstøing. Han var av natur
innesluttet og fåmælt, samtidig som han hadde et voldsomt temperament. Han
manglet allmennutdannelsen som mange av hans medstudenter hadde, men hans
nysgjerrighet og vitebegjær gjorde at han tok raskt igjen de øvrige kunststudentene.
dette kan være en forklaring på hvorfor Kittelsens kunst utviklet seg i en retning på
siden av de øvrige kunstnernes, og dette på tross av om tidens stilretning skiftet fra
realisme til naturalisme eller fra nyromantikk til symbolisme. 26
_______
jomfru marIa og svaleN ca. 1908
Blyant og lavering på papir, 29 x 2 cm.
Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet.
38

prINsesseN som saNKer myrull 1913
akvarell og blyant, 63 x 83,5 cm. Privat eie. Kat. nr. 29
39

det er tydelig at Kittelsen følte seg mer hjemme på Lauvlia og finstemte motivet når
han, utover på 900-tallet, arbeidet i blandingsteknikk og utforsket bondekulturen
og dens folketro i Sigdal. dette er særlig tydelig hvis man sammenligner Kisteguld
( 895), et motiv tydelig inspirert av München-tiden, med for eksempel Langt langt
borte så han noget lyse og glitre ( 900) bare fem år senere.
Jeg betrakter Theodor Kittelsens rene naturskildringer og mer mytiske
naturskildringer som to sider av samme sak. Hans forhold til naturen i Sigdal,
folkene som bodde der, folketroen og eventyrene var alle medvirkende i skapelsen
av Kittelsens kunst, og forløste noe som var blitt synlig tidligere under oppholdet
i Lofoten. disse mytiske naturskildringene bebodd av mer eller mindre synlige
overnaturlige vesener fra den norske folketroen, kan betraktes som en del av en
større skandinavisk og europeisk tendens i tiden.
En del av en skandinavisk og europeisk tradisjon
Stemningslandskapet i norsk kunst kan betraktes som et produkt av at realismens
sene gjennombrudd i nordisk maleri og gjorde at kunstnerne gikk direkte over fra
realisme til symbolisme. 27
Endringen fra realismens strenge saklighet til en mer subjektiv stemningsoppfatning
var en tendens i europeisk kunstutvikling mot slutten av 800-tallet. den
franske maleren Puvis de Chavannes og den sveitsiske arnold Böcklin var begge
eksponenter for denne retningen. første gang denne dreiningen ble merkbar her i
Norge var med «fleskumsommeren» i 886. 28 Landskapsmotivene fra kunstnerne
denne sommeren er en skildring av naturen og den lyse sommernattens stillhet.
Ved første øyekast er disse verkene realistiske, men samtidig formidler de en
stemning og et nærvær av noe bortenfor det synlige og noe uforklarlig. 29 Utover
40

på det tidlige 890-tallet ble realismens begrensninger oppfattet av, de hjemvendte
kunstnere, som en utilbørlig begrensning av kunstnerens virke.
I Paris ble de skandinaviske malerne oppfordret til å søke tilbake til sine røtter
og det opprinnelige og ukunstlete. de oppkonstruerte genremaleriene ble foraktet
og nå skulle man vende sin pensel mot det ens eget fosterland hadde å vise.
Vi ser dette i finland med akseli Gallen-Kallela og hans reise til Karelen, de
svenske malerne Richard Bergh, Prins Eugen, Carl Larsson, anders Zorn og Bruno
Liljefors, og deres malerier av det hjemlige svenske folkelivet med dans og bading,
krepselag, midtsommerstemning og svenske naturbilder.
de er alle del av den samme tendensen utover på 890tallet
og det tidlige 900-tall, – en nasjonalisme i positiv
forstand. deres kunstneriske uttrykk er forskjellig og deres
motivvalg er ulikt, men springer alle ut av et ønske og en
vilje til å avbilde det hjemlige og nasjonalt egenartete. de
nordiske malernes hjemreise sammenfalt med «fantasiens
opprør» og fransk symbolisme.
Symbolismens nordiske gjennombrudd i de første årene
av 890-tallet ble ofte kombinert med en fornyet interesse
for det nasjonale. det var særlig snakk om å finne en nasjonal
identitet. fenomenet hadde mange paralleller i Europa og
førte der til en søken etter de opprinnelige livsformene som
var uberørt av det moderne livet og industrialiseringen. 30
det er grunnleggende forskjeller mellom Theodor Kittelsen og mange av de øvrige
nordiske kunstnere. Kittelsen i sine eventyrillustrasjoner og naturskildringer og
særlig de mytiske og sine henter inspirasjon i den folkelige kulturen – bondekulturen,
men omsetter den ikke direkte i et : -forhold. Han lever i den og sanser den, for så
å omskape den til et bilde på den folkelige forestillingsverdenen. Kittelsen avbilder
_______
4
fra aarets maaNeder, marts 1890
akvarell og blyant. Privat eie. Kat. nr.

folkelige tankegods, troll, nøkk, draug og hulder. I så måte er Kittelsen i tråd med
den europeiske tradisjonen vi finner hos blant annet arnold Böcklin. det er ikke
en lyrisk og melankolsk landskapstolkning hos Kittelsen av den akademisk sorten,
slik vi finner hos en rekke av de øvrige norske og skandinaviske kunstnerne. det
er mer av den håndgripelig arten som akseli Gallen-Kallelas illustrasjoner til det
finske nasjonaleposet, men i en mer lavmælt utgave.
Böcklin er mest kjent for sine dystre motiver som for eksempel dødens øy
( 880), men slo inn på en mer naturmytisk linje utover 880- og 90-tallet. det var
kentaurer i voldsom brytekamp, nymfer i kamp mot kentaurer,
panskikkelser og tritoner og neireider i det frådende havet.
alle disse mytiske skikkelsene var noe Theodor Kittelsen
hadde sansen for, og hans Havmanden og til en viss grad
draugen, kan sees som fjerne slektninger av disse. Men der
arnold Böcklin blir voldsom og teatralsk, og hvor enkelte
av motivene virker oppkonstruert og foreldet, så er Kittelsen
stillfaren og sober i sin fremstilling. Hans fremstilling av
motivet og teknikk bidrar til den jordnære fremstillingen av
de mytiske skikkelsene.
det faktum at Theodor Kittelsen i så stor grad er forankret
i den hjemlige norske folkekulturen gjør at motivene hans
sjelden overspiller temaene. Han finstemmer det mytiske med
teknikken og får til et helhetlig verk hvor det er vanskelig å
peke på hvor naturen slutter og det mytiske begynner. Hvor fjell, vidder, grantrær,
tjern og furustammer slutter og nøkken, hulder, troll, nisser og tusser overtar.
denne tvetydige overgangen gjør at Kittelsens arbeider ikke faller ut i det
overdrevne og teatralske, men balanserer fint i skjæringspunktet mellom natur og
folkekultur. Han fanger inn essensen av folkekulturen og presenterer den slik at
mye er overlatt til betrakterens fantasi.
_______
fra aarets maaNeder, decemBer 1890
akvarell og blyant, 36,7 x 29 cm. Privat eie. Kat. nr. 2
42

43
dompap 1913
akvarell og blyant, 54 x 3 ,5 cm. Privat eie. Kat. nr. 30

det sNer og det sNer 1903
Blandingsteknikk, 45 x 67 cm. Privat eie. Kat. nr. 7
44

å Hutte tu 1903
Blandingsteknikk, 80 x 54,5 cm. Blaafarveværkets 45 samling, Th. Kittelsen museet

Kittelsen i dag og fremover
Theodor Kittelsens kunst blir i dag nært forbundet med eventyrillustrasjonene hans
og hans mange serier som for eksempel Svartedauen, fra Lofoten og Jomfruland.
Enkelte skikkelser som trollene, nøkken og «Pesta» vil bli stående og danne
presedens for hvordan senere kunstnere skal fortolke denne delen av folkekulturen,
og hvordan vi i dag ser på norsk folkekultur.
Nye opplag av de kjente folkeeventyrene til asbjørnsen og Moe kommer ut, og
stadig oftere illustreres de av nye tegninger. disse er mange ganger mer fargerike og
i tråd med dagens tradisjoner, men mangler kanskje noe av det «Kittelsenske». de
savner det burleske og satiriske tilsnittet og den skumle og tvetydige undertonen,
samt den genuine forståelsen for folketroen og tiden, samfunnet og naturen, som
disse eventyrene sprang ut av.
dagens voksne og barn har på de over 00 årene som har gått siden Kittelsens
år på Lauvlia fjernet seg meget fra den tidens livsstil og levestandard. den norske
folketroen ligger ikke lenger fremme i folks bevissthet og nøkken, hulder og troll
bor ikke lenger i den mørke granskogen. Theodor Kittelsens arbeider er på den
ene siden et speil på tiden de ble laget i hvor nasjonal selvforståelse og opprinnelse
stod sterkt og hvor bondekulturen og folketroen var viktige ingredienser i en
selvstendighetskamp for et lite land i en industrialiseringsfase. På den annen side
er Theodor Kittelsens arbeider et viktig vitnesbyrd for dagens mennesker om den
norske folketroen i en nær fortid.
aud-Kristin Kongsbro Haldorsen er cand.philol. fra Universitetet i Oslo våren 2002. Hovedfagsoppgave over Helene Schjerfbeck.
Publisert artikkel i Tegneforbundets tidsskrift Numer i 2002. Satt i redaksjonen for nettidsskriftet «BarokkMinimalist» fra 200 -
2003 og er styremedlem i Kunsthistorisk forening.
46

Sluttnoter
Pless, Gullaug (red.), Kunstnerdalen. Midt i Buskerud, Kunstnerdalen a/S, Sigdal 2003, s. 4
2 Treider, Ingrid Kittelsen, Tirilil Tove – Minner om Th. Kittelsen og hans hjem. Gyldendal 997, s. 8
3 «Men Skredsvig ønsket ikke hvem som helst op til bygden – den skulle ikke bli en koloni.» Treider 997, s. 8
4 Koefoed / Økland 999, s. 2 2
5 Koefoed / Økland 999, s. 2 3
6 Koefoed / Økland 999, s. 250
7 Helliesen, Sidsel, Th. Kittelsen ( 857- 9 4), katalog, Stiftelsen Modums Blaafarveværk – Bygdemuseet Modum, 980 s. 7
8 Østby, Leif, Theodor Kittelsen. Tegninger og akvareller. dreyers forlag, Oslo 989, s. 06
9 Hølås, Odd, Th. Kittelsen. den Norske faun, Gyldendal Norsk forlag, Oslo 94 , s. 55-56, 63.
0 Hølås 94 , s. 6 - 62.
- 2 Østby 989, s. 3
3 Ljøgodt, Knut,«fra faun til Nøkk», Theodor Kittelsen – fra Lofoten til Eventyrland, katalog, Nordnorsk Kunstmuseum,
Tromsø 2004, s. 28.
4 Ljøgodt 2004, s. 32
5- 6 Koefoed / Økland 999, s. 227
7 Koefoed / Økland 999, s. 229
8 Østby 989, s. 45
9 Skredsvig, Christian, dager og netter blant kunstnere. Gyldendal Norsk forlag, Oslo 970, s. 38.
20 Hølaas 94 , s. 64.
2 «(...), for det var en rar mann på Lillehammer som hette Einar Lunde. Han skrev til Papa og sa at han så forferdelig gjerne
ville ha et billede – men han hadde ikke penger, sa han, men han mente at vi som alle andre skikkelige mennesker vel måtte
ha klær på kroppen – kunne ikke Papa bytte med tøyer, for han hadde butikk?» Treider 997, s. 78.
22 Koefoed / Økland 999, s. 250-25 .
23 Både Holger Koefoed og Leif Østby fremhver hvor raskt og lett familien Kittelsen ble akseptert og innlemmet hos
bygdefolket i både Eggedal og Sigdal. (Koefoed / Økland 999, s. 49 og Østby 989, s. 45).
24 Berg, Knut, Nils Messel og Marit Lange, «Maleriet 870- 9 4» i Norges kunsthistorie bind 5. Nasjonal vekst,
Gyldendal Norsk forlag, Oslo 98 , s. 225.
25 Berg, Messel og Lange 98 , s. 226.
26 Koefoed / Økland 999, s. 9-20.
27 Gunnarsson, Torsten, «Naturens speil – nordisk landskapsmaleri 840- 9 0» i Naturens speil – nordisk landskapsmaleri
840- 9 0, katalog, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo 2007, s. 27.
28 Sommeren 886 var flere norske malere samlet på gården fleskum i Bærum, deriblant Kitty Kielland, Eilif Peterssen,
Christian Skredsvig, Gerhard Munthe, Harriet Backer og Erik Werenskiold.
29 Gunnarsson 2007, s. 28
30 Gunnarsson 2007, s. 3
47

Tirilil-Tove
leif Østby
Kittelsen var i de tre årene han bodde på Sole ( 896-99), opptatt med en rekke
illustrasjonsoppgaver og fikk neppe tid til så meget mer. Iallfall er det forholdsvis
få av hans naturlyriske arbeider som kan dateres til Sole-tiden. annerledes etter
at han våren 899 hadde bosatt seg på Lauvlia i Sigdal. I de årene han bodde
der, ble de aller fleste av hans mest kjente landskapsbilder til. den myke, yndefulle
Sigdals-naturen ble en aldri sviktende inspirasjonskilde for ham. I folk og trold
skriver han begeistret om naturen omkring Lauvlia med Båneberget, andersnatten
og Soneren.
I disse omgivelser ble tanken om en «skogserie» levende. Han hadde fått en
bestilling fra Olaf Schou på et fritt valgt emne, og i juli 900 skriver han: «Nu gaar
jeg svanger med noget som jeg haaber skal passe for Olaf Schou. Jeg har vakled
længe med Sagen (noget andet) men nu har jeg Emnet. det er det at jeg gjerne vil
ha noget af Hjertelaget mit i det som Schou skal ha». I et senere brev heter det:
«Lignende Emner som de nu til Schou er jo det jeg holder mest af selv». – det er
«Skovpoesien» jeg denne gang har søgt – jeg kalder Samlingen «Tirrelil-Tove». Ja
nu haaber jeg at Schou blir glad i Skaugen min», slutter han med et lite ordspill.
«Tirilil-Tove» ble ferdig tidsnok til å komme med på Kittelsens utstilling hos
Blomqvist, som åpnet . desember 900. Innholdsmessig bygger han i denne
serien, som så ofte, på flere temaer som smelter sammen i en felles stemning. det
samme gjorde han i den samtidige serie i olje, «Soria Moria Slott», der han henter
litt fra ett, litt fra et annet av de eventyrene han kjente så godt.
Når det gjelder «Tirilil-Tove» er utgangspunktet igjen andreas faye. Hos ham fant
han fortellingen om «Tirrelil Tove og Tyvenborg», seterjenta som blir bortført av de
48

tolv røvere i skogen. Hun dikter da en vise og prøver å blåse den på luren sin for å
tilkalle hjelp: Tirilil Tove, Tolv Mand i Skove – – –». Tove er navnet på husbonden
hennes. Så forteller hun hvor ille røverne farer med buskapen, og hun slutter: «–
Langt op under fjeldet i Skove». da J.S. Welhaven skrev sitt kjente dikt «Lokkende
Toner», som Halfdan Kjerulf snart satte sin vakre melodi til, lånte han fra den
gamle visen bare linjene «Tirilil Tove, langt, langt borte i Skove» og gjorde dem til
et omkred for å vekke den drømmende, lengselsfulle skogstemningen som diktet
gir så fint uttrykk for. I sine 2 bilder brukte Kittelsen bare et par-tre motiver fra
folkevisen, det er de som har titlene «Tolv Mand i Skove», «Me me me me vil de føre
langt ud af Lande» (som det heter i en versjon av diktet fra Nordfjord), og vel også
jenta som blåser på lur. Resten gir liksom Welhavens dikt rene naturstemninger.
det er naturgleden fra «Jomfruland» som fyller også «Tirilil-Tove», men tonen er
alvorligere, kanskje også inderligere. det er, som Kittelsen selv ville det, både poesi
og hjertelag i disse enkle motivene, fylt av skogsus og skogduft som de er. En ensom
fugl som svirrer over mørk granskog, et blundende vannliljetjern i Svartebudalen
– det var der Kittelsen så nøkken og laget en studie «efter Naturen», – et vidt utsyn
over kratt og småskog og en sildrende bekk mot det blånende Norefjell med lysende
snøflekker, en disig aftenstemning nede ved Soneren, og så toner stemningen ut i det
siste bildet med vindfallet som ser så trolsk ut i måneskinnet. Og i stillheten tasser
skogens dyr, elgen kommer for å drikke, bjørnen ligger sovende i blåbærlyngen, to
tiurer slåss.
det er malt meget skog i Norge, fra. J.C. dahl og fram til Henrik Sørensen
og Erling Enger, men Kittelsen hevder seg med «Tirilil-Tove» og mange andre
akvareller og fargelagte tegninger verdig ved siden av disse og andre av våre
beste landskapskunstenre. Med denne serien innledes hans rikeste periode som
naturpoet.
49
Teksten er hentet fra Leif Østby: Theodor Kittelsen. Tegninger og akvareller.
dreyers forlag, B.a. Butenschøn a/S & Co., Oslo, 975

der fløI eN fugl over graNeHeI 1900
akvarell og blyant, 3 x 47 cm. Privat eie. Kat. nr. 4
50

elgeN Kommer for tørsteN at sluKKe 1900
akvarell og blyant, 33 x 48 cm. Privat eie. Kat. nr. 5
5

Blege taager vaNdrer over vaNdet 1900
akvarell og blyant, 34 x 48 cm. Privat eie. Kat. nr. 6
52

der lIgger tjærNet I svarteBudaleN 1900
akvarell og blyant, 32 x 49 cm. Privat eie. Kat. nr. 7
53

troldfugleN BasKer og slaaes derINde 1900
akvarell og blyant, 3 x 45 cm. Privat eie. Kat. nr. 8
54

BamseN sover I BlaaBlyNgeN 1900
akvarell og blyant, 3 x 46 cm. Privat eie. Kat. nr. 9
55

tolv maNd I sKove 1900
akvarell og blyant, 32 x 46 cm. Privat eie. Kat. nr. 0
56

op uNder fjeldet toNer eN lur 1900
akvarell og blyant, 34 x 47 cm. Privat eie. Kat. nr.
57

tIrIlIl tove 1900
akvarell og blyant, 33 x 48 cm. Privat eie. Kat. nr. 2
58

laNgt laNgt Borte I sKove 1900
akvarell og blyant, 36 x 49 cm. Privat eie. Kat. nr. 3
59

meN fjerNt og eNsomt lyder fugleNs saNg 1900
akvarell og blyant, 34 x 49 cm. Privat eie. Kat. nr. 4
60

det rusler og tusler, rasler og tasler 1900
akvarell og blyant, 34 x 48 cm. Privat eie. Kat. nr. 5
6

eKorN I fluKt 1906
Blandingsteknikk, 66 x 82 cm. Privat eie. Kat. nr. 23
62

TH. KiTTelsen oG den nYe KunsTen
david aasen sandved
Kittelsens fantasi er som en yppig have, hvor
alskens urter spirer vildt og frodig side om side,
som aldrig har set gartnersaks, og hvor der sjelden
blir luket, men hvorover solen rikelig gyder sine
straaler. Jens Thiis, 893
de fleste nordmenn har et forhold til Theodor Kittelsen og hans kunst. Kittelsens
verker, kanskje særlig hans eventyrillustrasjoner, er del av vår nasjonale bevissthet
og vår felles kulturarv. Kittelsen var utdannet billedkunstner fra München, men som
mange kunstnere på 890-tallet, viste også Kittelsen interesse for kunstindustri og
kunsthåndverk. På Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums permanente utstilling om
jugendstil, kan man i dag se Th. Kittelsens arbeider for Porsgrunns Porselensfabrikk.
Men kan vi derfor si at Kittelsen var en jugendstilkunstner?
Jugendstilen tidfestes ofte til perioden 890- 9 4, og forbindes gjerne med
blomster og slyngende, abstrakte former, slik man bl.a. finner den i art nouveauarkitekturen
i Belgia.
Jugendstilen har hentet sitt navn fra det tyske magasinet die Jugend, som første
gang ble utgitt i München i 896. Begrepet jugendstil anvendes i land i tilknytning
til den tyske kulturkrets og er bare ett av stilens mange navn. Stilen fikk også et
mangfold av uttrykk – fra Modern Style i Skottland – en forenklet geometrisk stil,
til Modernisme i Katalonia – en mer skulpturell, fargerik stil. Et fellestrekk ved
jugendstilen er at den var en reaksjon på tidens slaviske kopiering av tidligere
tiders stiler. Også i Norge forbindes jugendstilen med mange ulike uttrykk. Thorolf
Holmboe kan stå som en representant for en mer internasjonalt orientert jugendstil
63

– art nouveau, mens Gerhard Munthes dekorative stil representerer en mer nasjonalt
orientert ny kunst.
Theodor Kittelsen hadde som nevnt sin utdannelse fra München. Mellom 876 og
887 oppholdt Kittelsen seg jevnlig i Tyskland, uten å få noe gjennombrudd som maler.
Tidens mest populære stilretning, realismen, passet ikke for Kittelsen. Han var mer
opptatt av symbolisten arnold Böcklin ( 827- 90 ) og hans fantasikomposisjoner.
Rent malerteknisk ble Kittelsen også regnet som en ujevn maler. Store oljemalerier
med historiske tema var på toppen av genrehierarkiet. Her var det størst prestisje,
både kunstnerisk og økonomisk. Tidlig i karrieren søkte Kittelsen seg
mot dette, men kom aldri til å beherske oljemediet. I en anmeldelse
av Kittelsens bok fra Lofoten II ( 89 ), skrev Christian Krohg: «Ikke
mal oljemalerier, Gutt! Skriv og mal med sort og hvitt». 2
Gjennom hele sitt liv arbeidet Kittelsen med en rekke ulike
teknikker, og etter hvert utviklet han seg til å bli en mester i
bruk av blandingsteknikker på papir – penn, akvarell og pastell.
Kittelsen begrenset seg heller ikke til den tradisjonelle kunsten. Han
produserte logoer for fabrikker, leverte forelegg til porselensdekor,
skar møbler i tre og sist, men ikke minst, illustrerte vittighetsblader
og bøker. Sistnevnte var forfattet både av andre og ham selv. Ettersom
det litterære hadde så stor betydning for Kittelsens kunst, ble han
allerede i sin samtid karakterisert som dikter-kunstner.
Tidlig på 890-tallet var Theodor Kittelsen på høyden av sine kreative formingsår.
Han var tidlig ute med å fange strømningene som skulle lede fram til jugendstilens
blomstringsår rundt århundreskiftet. Som den første i Norge ga Kittelsen uttrykk for
det som senere skulle komme til å bli kalt jugendstil – art nouveau. dette skjedde
i forbindelse med at han fikk utgitt boken Troldskab i 892, en publikasjon han
hadde arbeidet med i fem år. Boken var både forfattet og illustrert av Kittelsen. det
________
øde
Litografi, 47,5 x 36,6 cm. Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet
64

NyttårsNy 1905
Blandingsteknikk, 44 x 67 cm. Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet
65

første leseren møter i boken er en øyenstikker. foruten denne, som
er så typisk for jugendstilen, er bokens andre illustrasjoner mer
realistisk utført og i slekt med tidens symbolisme og nyromantikk.
Illustrasjonene var i stor grad tegninger datert 887 med motiver
som i dag er ikoner i det norske folks bevissthet. Nøkken er kanskje
det mest kjente. det er for øvrig på bokens perm at jugendstilen klarest kommer til
uttrykk. Motivet er et magisk gnistrende nøste som spinner ut en sammenhengende
tråd. denne tråden slynges rundt og former bokens tittel i jugendstilens klassiske
piskesnertform.
det som gjør Troldskab så spesiell er at tittelen er vevd inn i tegningen – ord og bilde
er ett. all annen informasjon, som forfatter og forlag, er utelatt.
Konseptuelt uttrykker dette noe av jugendstilens holistiske eller
syntetiske tankegang og ønsket om å skape enhetskunstverk. 3
Kittelsens Troldskab var en stund tenkt å komme som en norsk
parallell til den danske praktboken Troldtøj, som regnes som en
klassiker innen dansk illustrasjonskunst. 4 denne var formgitt av
den danske jugendstilkunstneren Thorvald Bindesbøll ( 846-
908). 5 Også i denne utgivelsen var forfatter og forlag utelatt
fra omslaget. Kittelsen kan ha latt seg inspirere av Troldtøj, men
motivet med det gnistrende nøstet er Kittelsens eget. Et lignende motiv finner en
igjen i en av bokens tegninger. Her er det en trollkjerring som sitter og spinner på en
gnistrende rokk for å lage sokker til Gamle-Erik. Tråden er spunnet på ull «opblandet
med både dumhet, baktalelse, sladder, misunnelse, ondskap og djevelskap. Men
mest med dumhet – over halvparten; for dumhet gir tråden en lett grå farge..». 6 da
kan man undre seg over hva frampermens gullfargede nøste kan ha vært oppblandet
med – kanskje godhet og klokskap?
Med unntak av det dekorative utstyret til Theodor Casparis Vintereventyr ( 90 ),
som er klassisk i sin jugendstildekor, kan det virke som om Kittelsen ikke var så
________
troldsKaB
H. aschehoug & Co, Kristiania, 892.
Øverst til høyre er gjengitt en vignett fra boken.
66
________
HusmaNd 1913
Blandingsteknikk, 84 x 56 cm. Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet

opptatt av jugendstilen som en ren, dekorativ stil. forfatteren Einar Økland har
påpekt at Kittelsens kunstneriske impuls springer ut av en trang til å deformere,
utvikle og sprenge en ting innenfra. 7 det er en skarp observasjon. Hos Kittelsen er
det ofte skriften og forsidene som viser de tydeligste jugendstiltrekk. at bilde og tekst
går i ett finner man igjen også på tittelbladet til Hundemordet, som ble publiserte
året etter, i 893. Her renner den bloddryppende teksten ut i en liten elv av blod
som etter noen krappe svinger ender ut i en stor blodpøl. de visuelle virkemidlene
som ble tatt i bruk på denne forsiden må ha vært ganske kraftig kost på denne
tiden. Ifølge Einar Økland er dette: «Visseleg den tidligaste blodpøl og den første
bloddrypande mordtittel som har fylt framside på ein norsk trykksak.» 7B
Slike humoristiske publikasjoner, særlig vittighetsblader, var svært
populære rundt århundreskiftet. Men heller ikke disse ble noen stor
suksess for Kittelsen. Han ble egentlig aldri anerkjent i sin samtid, selv
om han ble beundret av unge kunstnere som Nikolai astrup ( 880-
928) og karikaturtegnere som Olaf Gulbransson ( 873- 958). at
astrup også ble sterkt påvirket av Kittelsens kunst kommer tydelig
fram når man sammenligner deres ulike versjoner av animerte trær
eller kornstaur. Olaf Gulbransson er i Norge kanskje mest kjent for å ha
illustrert vittighetsbladet Trangviksposten ( 899- 90 ). I motsetning
til Kittelsen fikk Gulbransson et gjennombrudd i utlandet, og i 902
dro han til München for å tegne for det satiriske vittighetsbladet
Simplicissimus. Etter at Gulbransson dro til Tyskland, leverte Kittelsen illustrasjoner
til Trangvikposten, som ironisk nok resulterte i at Kittelsen videreførte Gulbranssons
egen, nakne tegnestil – stilen som hadde «slig fart i linierne». 8
Kontrastene i Kittelsens kunst er stor – fra en mannevond, burlesk fantasi til de mest
sarte, stemningsromantiske landskaper. I 893, samme året som Hundemordet ble
publisert, tegnet Kittelsen den såkalte Jomfrulandserien, som gir uttrykk for hans
________
68
HuNdemordet
Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet
denne serien er utført til en planlagt amerikansk utgave, som aldri ble utgitt.
Til venstre er omslaget til den norske utgaven gjengitt.

naturlyrikk. Til sammenligning med Kittelsens tidligere publikasjoner, er tittelsidens
tegning, Jomfruene, teksten og dekoren i enda større grad integrert, slik som ble så
typisk for mye av jugendstilens grafiske oppsett.
Jugendstilen hadde et internasjonalt uttrykk, og den ble spredt rundt i hele Europa.
Takket være en forbedret trykketeknikk spredte stilen seg svært raskt gjennom en
rekke ulike tidsskrifter. En av jugendstilens sentrale aktører var tyskeren Julius
Meier-Graefe ( 867- 935). Han beveget seg i det nordiske bohemsmiljøet i Berlin,
som fra 892 vanket på vinkneipen Zum Schwartzen ferkel. Til denne kretsen
hørte bl.a. arne Garborg ( 85 - 925), august Strindberg ( 849- 9 2), Edvard
Munch ( 864- 944), axel Gallen-Kallela ( 865- 93 ), Stanislav Przybyszewski
( 868- 927) og deres muse, dagny Juel, gift Przybyszewska, ( 867- 90 ). det var
på Zum Schwartzen ferkel at ideen om å lage et eget univers for den internasjonale
kunstutviklingen og kunsttidskriftet Pan ble fanget. Pan utkom for første gang i april
895, og i et tilbakeblikk fra 904 skrev Julius Meier-Graefe om navnet og ideen bak
magasinet: «der Name Pan, den die arme dagny Przybyszewska fand [9] , sollte sowohl
den lockeren frohsinn im Geiste des Griechengottes, wie die Summe der Künste,
denen man sich zu widmen gedachte, andeuten. Man wollte nicht nur Kunst machen,
sondern auf möglichst verschiedene Weise zeigen; eine Zeitschrift, gut gedruckte
Bücher, Kunstgewerbe, einen Berliner Salon und andere schöne dinge.» 0
Jugendstiltidsskriftet Pan skulle omfatte alle kunstarter, men i hovedsak ble
det et tidsskrift for forfattere og billedkunstnere. Pan publiserte bl.a. tekster av
symbolistiske forfattere som Sigbjørn Obstfelder ( 866- 900), Emile Verhaeren
( 855- 9 6), Maurice Maeterlinck ( 862- 949), Stéphane Mallarmé ( 842- 898)
og Paul Verlaine ( 844- 896). Kjente jugendstilkunstnere som franz von Stuck
( 863- 928), Otto Eckmann ( 865- 902), Thomas Theodor Heine ( 867- 948)
og Josef Sattler ( 867- 93 ) bidro med illustrasjoner til magasinet. I det aller første
nummeret, med tittelbladet tegnet av Stuck, fikk også Theodor Kittelsen publisert
70

aNdersNatteN 1903
Olje på lerret, 00 x 50 cm. Privat eie. Kat. nr. 6
7

KIsteguld 1892
Olje på lerret, 65 x 98,5 cm. Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet
72
________
Bergtrold 1905
Olje på lerret og utskåren originalramme, 45 x 68 cm.
Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet

en strektegning. dette var die Tanzgilde, som var en illustrasjon til arne Garborgs
dikt Laget, fra Haugtussa. Illustrasjonen viser en skravert tegning av mennesker
og dyr i full dans. Stilmessig viser den ingen åpenbare jugendstiltrekk, men den er
typisk for Kittelsen i måten han skildrer bevegelse og dynamikk. dagny Juel, som
selv både skrev drama, dikt og prosa, var den som fikk Kittelsens tegning publisert i
tidsskriftet. det kan likevel virke som om Kittelsen ikke ivret etter å få sine tegninger
publisert i Tyskland. I et brev til Rickard dehmel skrev Stanisław Przybyszewski i
august 894: «dessverre har vi ikke fått noe fra Kittelsen, så langt
er vi ikke kommet med ham, men det kan ennå skje og du skal
helt sikkert få noe..». Przybyszewski-paret hadde samme året
stiftet bekjentskap med Kittelsen. 2 dagny Juel hadde da som
kulturarbeider formidlet flere norske kunstnere på kontinentet
og bl.a. oversatt verk av Sigbjørn Obstfelder og hjulpet Edvard
Munch i Tyskland. dagny Juel skrev i 897 også en artikkel
om Kittelsen i frankfurter Zeitung, der hans publikasjoner fra
Lofoten og Troldskab fikk rosende omtale. 3 at Przybyszewskiparet
var begeistret for Kittelsen kommer fram i et brev Stanisław
skrev til Rickard dehmel i 895: «Kittelsen er vidunderlig. Han
har det skjønneste hjem du kan tenke deg. alle møblene har
han skåret ut selv: de mest praktfulle trollmotiver på skap og
dører. Vidunderlig, vidunderlig, – hans hus er som innestengt i
en helt forferdelig fjellkløft ved fjorden.» 4
Ut fra denne beskrivelsen kan det virke som om Stanisław gir
en beskrivelse av Kittelsens bokskap. dette skapet representerer kanskje det flotteste
trearbeidet fra Kittelsens hånd. Skapdørene har et «lunsj i det grønne»-motiv, der
borgerskapet er blitt erstattet med en trollfamilie på tur med sin nistekurv. far som
sønn har ett stort og ett lite øye, og den store kjeppen i hånden på skogtrollet er
erstattet med en liten kvist hos trollungen – et herlig uttrykk for Kittelsens humor.
________
troll med glassøye
Papirkurv, 75 x 50 cm.
Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet
74

olav deN HellIge-frIseN
Bemalt trefrise, 90 cm. Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet
olav deN HellIge dreper HedeNdommeN
Kubbestol, 75 x 60 cm. Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet
75

Kittelsen laget mange flotte arbeider i tre. Skal man trekke fram et annet høydepunkt,
er papir,kurven med skogtrollet påfallende. den lille detaljen med skogtrollets ene
store øye, er her framhevet i form av en blank glasskule som er innfelt i trevirke.
Likevel, når man ser disse trearbeidene i dag, for eksempel de litt grove kubbestolene,
er det kanskje forunderlig at noen i det europeiske avantgarde-miljøet, som Stanisław
Przybyszewski, kunne skrive så entusiastisk om dem. Trolig stammer den fra tidens
reaksjon på de «sjelløse», dårlige, masseproduserte produkter.
I England, industrialismens hjemland, kom reaksjonen først med arts & Craftsbevegelsen.
denne bevegelsen var inspirert av forestillingen om at middelalderens
katedralbyggere ikke var «kunstnere», men dyktige håndverkere av folket. følgelig
ble også høy og lav kunst, kunst og håndverk, ansett som kunstige skiller. Håndverk
trengte ikke være mekanisk reproduksjon, men kunne ha en kreativ komponent
– det skapende håndverk var idealet. Etikken var også et viktig punkt – estetikken
76
________
froNt- og sIdefelter fra tH. KIttelseNs BoKsKap
Skapet måler 250 x 5 cm. Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet

skulle være «ærlig». Man skulle ikke skjule låser bak løvehoder, man skulle ikke
lime møblene – de skulle være nøkterne og ha en solid konstruksjon. Idealene fant
man gjerne i solide, folkelige møbeltyper. denne sansen for det enkle liv, det ekte
og primitive, sto i kontrast til den økende urbaniseringen og det kunstige byliv.
det kunstige byliv fikk også sine helt spesielle utslag. fin de siècle-dekadansen var
også knyttet til symbolistiske kunstnere. Gjennom å skape sine egne «kunstnerhjem»,
iscenesatte kunstnere seg selv som kreative genier. Mest kjent er kanskje den tyske
symbolisten og «malerfyrsten» franz von Stuck og hans villa i Wien fra 897-
8. Her ble alt satt i scene med alter og lignende – som et kunstens tempel hvor
skjønnhetskulten kunne bli dyrket som religion og kunstneren feiret som halvgud. 5
det Kittelsenske kunstnerhjem er nok fjernt fra slike dekadente mis-en-scene-hjem.
I de nordiske landene var det en tendens i tiden å flytte ut av byen og skape sine
kunstnerhjem på landet. Noen eksempler er arkitektfellesskapet Gesellius-Lindgren-
77

Saarinen og deres bolig og atelier Hvitträsk ( 902- 904) og Jean Sibelius sitt hjem
ainola, tegnet av den finske jugendstilarkitekten Lars Sonck ( 904). Carl Larssons
bok om sitt hjem på Sundborn – Ett hem ( 899) ble en internasjonal bestselger. I
Norge er det Lysaker-kretsens personlige og særpregede hjem som er mest kjent:
Erik Werenskiolds Gilje ( 896), Gerhard Munthes Leveld ( 899) og fritjof Nansens
Polhøgda ( 900). de forsøkte gjennom sin kunst å dyrke en nasjonal enhetskultur
som skulle bygge bro mellom bondekulturen og bykulturen. 6 Kittelsens venn,
skribent og kunsthistoriker andreas aubert ( 85 - 9 3) ga også uttrykk for en
slik holdning: at det mest usmakelige var arkitektur uten liv, «upersonlige Hjem,
bygget af Bygmesterne, med Udstyr fra Udstyrshandlerne.» 7 Men Kittelsen var
likevel ikke en bonderomantiker. I et brev til aubert skrev han: «I det store hele
tatt findes det nu for Tiden mer Skjønhedssans i en Gris og en Sau end i en norsk
Bonde. Og Byfolket er vel ikke stort bedre». 8
dessverre er ikke Kittelsens trearbeider godt datert. Likevel kan man si at Kittelsen
var tidlig ute med å skape seg sitt særpregede kunstnerhjem. Ettersom Przybyszewskis
brev er datert, må dette være beskrivelser fra Kittelsens hjem på Hvitsten ved drøbak,
hvor familien bodde mellom 89 -96. fra barndomserindringene til Kittelsens
eldste datter vet vi også at dette huset var dekorert, bl.a. med en stor edderkopp i
taket. 9
Kittelsen er tidlig ute med sin interesse for «småkryp». I jugendstilen dyrkes
interessen for det som tidligere hadde blitt ansett som stygt. Estetikkbegrepet ble
med jugendstilen utvidet til også å gjelde tradisjonelt sett «stygge» dyr og planter
78
________
toppstyKKe av BoKsKap
5 cm bred. Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet

utKast tIl deKorasjoNer, Bl.a. I HolmeNKolleN 79 turIstHotel ca. 1898
Ni tusjtegninger på papir, 20 x 29 cm og mindre. Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet

________
sjaKKBrIKKer
Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet
– utøy og ugress – som biller, maur, edderkopper
eller viltvoksende planter som løvetann.
Mange ganger finner man motivet Kittelsen
skjærer i tre igjen i andre teknikker. Sommerfuglen
som er utskåret og malt, er for eksempel lik den
sommerfuglen som paddeborgeren hilser på
forsiden av Har dyrene Sjæl? fra 893/94 og fra
aarets Maaneder ( 890). det er likevel vanskelig
å datere på bakgrunn av motiv, da Kittelsen ofte
gjentok sine motiver.
Mangfoldet i Kittelsens produksjon er stor.
I leketøysavdelingen har man for eksempel et
sjakkspill der brikkene er små klenodier i seg selv.
Hver brikke er individuelt utformet – noen soldater
er tykke og små, andre er høye og tynne. Mest
kittelsensk er kanskje hestene. På selve spillebrettet,
rundt det strenge sjakkmønsteret, har Kittelsen
myknet opp uttrykket med bladrankedekor i
slyngende jugendstil. Theodor Kittelsens eldste
datter, Ingrid Kittelsen Treider, har i sin erindringsbok
Tirilil-Tove beskrevet at sjakkspillet ble laget
en høst på gården Sole i Eggedal, hvor familien
bodde mellom 896 og 899: «Pappa skar ut
sjakk-brikker, mens han fortalte oss eventyr om
skogens dyr. Han laget fine konger og dronninger
og tårn og prester – og en stor bondehær. de
grønne kalte vi for svensker, og de med røde
stuttrøyer og side rumper var nordmenn.» 20
80

vøluNd smed 1890-åreNe
Blyant og tusj på papir, 29,5 x 4 cm.
Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet
8

det er ikke usannsynlig at det er på denne tiden det store bokskapet er laget.
det er skåret inn i skapet noe som kan ligne en datering med romertall: «ano dom
MdCCCLIVII», noe som ikke er et gyldig romertall. MdCCCLI tilsvarer 85 og
VII er 7, men disse tallene gir ingen sikker datering. 2 Noen av motivene på skapets
kroning er identiske med skisser som er identifisert som skisser til Holmenkollen
Turisthotell, 22 et oppdrag Kittelsen fikk sammen med Gerhard Munthe i 896. 23
Når Kittelsen flyttet til Lauvlia i 899, var det kunstnervennen Christian Skredsvig
( 854- 924) som hadde funnet dette relativt isolerte stedet. I et brev til Olav Schou
skrev Kittelsen at noen av møblene ble laget på Lauvlia: «Jeg har bare det Ønske,
gid vi nu kan faa beholde det, og jeg kunde faa det færdig. det er ikke stort, men
med Tiden skulde jeg faa et rent lidet ”Eventyrhus” af det. Min kone og jeg laver
mest selv – jeg skjærer i Træ, maler og dekorer, og hun kan baade væve og sy, som
det sømmer sig for en fattig Prinsesse som er bleven bergtagen af Trollet». 24
I et skandinavisk perspektiv kan man se paralleller til Kittelsens kunst hos den
norsk-danske illustratøren Louis Moe ( 857- 945) og den noe yngre svenske
eventyrtegneren John Bauer ( 882- 9 8). John Bauer arbeidet gjerne på papir med
store flater og ofte i en lineær stil, beslektet jugendstilen slik man finner den hos tyske
symbolister og hos kunstnere som Margaret Macdonald Mackintosh ( 865– 933)
i Skottland. den mest åpenbare parallellen til Kittelsen er deres felles motivkrets
og fortolkninger av troll. denne parallellen finner man også i tilknytning til Louis
Moe. Som Kittelsen arbeidet også Louis Moe med å illustrere eventyrbøker for
barn. I begges bidrag finner man både en animert natur og dyr med menneskelige
egenskaper. Kittelsens biografiske parallell til Louis Moe er også slående. Begge var
født 857, begge bodde i arendal i ungdomstiden, begge ble økonomisk understøttet
av samme velstående borgere og begge fikk sin kunstneriske grunnutdanning av Julius
Middelthun ( 820- 886) ved den kgl. Tegneskole i Kristiania. Sannsynligheten for
at de må ha kjent hverandre er derfor stor. Louis Moes kunst, særlig hans raderinger
fra tiden etter 900, bærer jugendstilens umiskjennelige preg. Sammenstiller man
82

deN store eKeN som sKygget for KoNgeNs slott Blyant på papir, 22,5 x 6,5 cm. Blaafarveværkets 83 samling, Th. Kittelsen museet (ø.t.v.)
dompap Blyant på papir, 5 ,5 x 39 cm. Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet (ø. sentralt)
KIrKe I sNe Blyant på papir, 58 x 45 cm. Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet (ø.t.h.)
KuNstNereNs arBeIdsBord 85 x 228 x 82 cm. Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet (nederst)

Kittelsens Nøkken ( 887) med Moes Havfrue og Sjøslange (Soir d’été) ( 9 7) er
også likheten slående. Selv om landskapet i Moes radering er mer stilisert, kan man
se klare paralleller til Kittelsens verk: landskapets speiling i vannet og bølgeringene
som skapes i vannet.
I andre halvdel av 800-tallet var det en økende interesse for skandinavisk kunst og
kultur på kontinentet. Samtidig var det en økende interesse for kunst fra langt fjernere
himmelstrøk. asiatisk kunst ble ikke lenger bare ansett som eksotisk kuriosa, men
som løsninger på kunstneriske problemstillinger man stilte seg i Vesten. I jugendstilen
er det først og fremst inspirasjonen fra japansk kunst og kunsthåndverk som er
sterkest. Impulsene herfra er tydelige både innen glass, keramikk, møbeldesign,
plakat- og annen billedkunst. Kittelsen er også påvirket av tidens japonisme. Både
i komposisjon og fargebruk ser man en klar inspirasjon fra japanske tresnitt i den
kostelige, fargelagte tegning: Min sønn, tred alltid i din fars fotspor!, gjengitt i
boken Har dyrene Sjæl? ( 893/94). denne flatestilen, som også er så karakteristisk
for jugendstilen, ble for øvrig ikke videreutviklet av Kittelsen. først senere i livet
tok han flatestilen opp igjen. Et godt eksempel er akvarellen En Maalstræver fra
9 0, 25 et bilde der konturstreker og fargeflater får dominere – naturalismen og den
tredimensjonale modelleringen er her redusert til et minimum. I stil nærmer dette
seg det man i Tyskland fra 905 ofte kalte Plakatstil. 26
Mange kunstnere rundt århundreskiftet var også inspirert av andre kulturer. det var
en tendens at man søkte «de edle ville», de som ikke var fordervet av den vestlige
kultur. I spissen for kunstnergruppene Les Nabis («profetene») og Pont-avenskolen
i frankrike sto Paul Gauguin ( 848- 903). Han hadde søkt en «opprinnelig
uskyld» i folkelig og ikke-vestlig kultur. før han dro til Tahiti, hadde Gauguin søkt
denne uskylden hos den bretonske bondebefolkningen. dette resulterte bl.a. i en
rekke arbeider utført i tre og grov keramikk. I 888 laget Gauguin sammen med
84

eN maalstræver 1910
Blandingsteknikk, 0 x 80 cm. Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet
85

Émile Bernard ( 868- 94 ) eksempelvis et hjørneskap med enkle utskjæringer
inspirert av folkelige møbeltyper. 27 Treskjæringsarbeidene til Kittelsen kan sees i
dette perspektivet, men han har nok kunnet fanget dette mer intuitivt, uten å bli
«avkultivert» på samme måte som Gauguin. I 893 beskriver også kunsthistoriker
Jens Thiis denne tendens mot naivisme: «fingerfærdigheten er blit en lænke om
sindet, de føler væmmelse ved tidens rutinerte bravur. derimot
formaar den gamle og ufuldkomne kunst, som har naivitetens fulde
kraft og det dyrebare, tapte enfold, at fylde dem med beundring. det
er den blassertes lede ved raffinement, som kaster den moderneste
kunst ind i en vild jagt etter naivitet. Mesteren misunder barnet
den rørende friskhet i dets første famlende forsøk med blyanten.
der gives blandt disse modernister dem, som med vold og magt vil
skyte av sig den kulturens ham, hvori deres kunst føler sig fængslet.
de forrykker med vilje naturens sande forhold, sætter sig ut over
perspektivets love og øver sig i at tegne klodset. En av dem, hvis
talent er størst og hvis ry begynder at spedes – GaUGUIN – har
grepet saken saa alvorlig an, at han i aarrækker har opholdt sig blant
de vilde paa Sydhavsøerne ‹‹for at glemme, hvordan der males i
Europa››! Ti uden at I bliver barn …» 28
På tross av at Kittelsen hadde utdannelse som kunstmaler fra München, må han kunne
karakteriseres som en naivist. dette var også tendenser som Nikolai astrup så og
beundret hos Kittelsen. astrup skrev i 898 om Kittelsen: «Han er ikke overdreven
følelsefuld, men der er dog undertiden en saadan fantasi og følelse i hans billeder, et
saadant helhedsindtryk, at selv den mest fantasi-fiendtlige maa føle med i hans tanke.
________
flaggermuseN frise, 80 cm. Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet (øverst)
trollfugl Litografi, 48 x 32 cm. Jugendstilsenteret, Ålesund (over, til venstre)
86

troldfugl ca. 1895
Olje på lerret, 74,5 x 57 cm. Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet
87

der er i hans billeder en sund fantasi, en kraftig og karakteristisk udførelse. det maa
være en intelligent mand den samme Kittelsen, en mand, der forstaar at sætte sig ind i
folkets følelser og fantasi, han er jo selv en ”folkets søn”, og derfor er det vel rimeligt,
at han forstaar at sætte sig ind i deres tankegang og omgivelser (naturen)». 29
Et av de mest kjente trekkene ved jugendstilen var stilisering og deformasjon.
Bare tenk på jugendstilens langstrakte stilker og overdrevet lange kvinnefigurer.
for å forsterke et motiv ble gjerne en detalj plukket ut og fokusert på. Når norske
jugendstilkunstnere hentet inspirasjon fra dragestilen, tok de eksempelvis ut en enkelt
drageslynge og forstørret denne. Et helt annet eksempel kan være Ernst Haeckels,
Kunstformen der Natur ( 899- 904), med sine illustrasjoner av «gigantiske»
mikroorganismer. Slikt satte fantasien i sving for mange jugendstilkunstnere.
Hos Kittelsen er det også en klar tendens til stilisering og deformasjon; og
overdrivelser og fokus på en detalj er et av hans mest karakteristiske kjennetegn.
Særlig er dette framtredende i hans skildringer av troll, i de burleske mennesketypene
og deres ofte selsomme foretagender.
Sammenligner man tidlige og sene verker av Kittelsen, er det en tendens at hans
kunst formalt sett går mot forenkling og stilisering. Kunsthistoriker Knut Ljøgodt
har påpekt at: mens Kittelsens «eventyrtegninger fra 880-årene var detaljert og
realistisk utført, er tegningene fra tiden etter 900 mer forenklet i formen, delvis
preget av jugendstilens klare linjeføring». 30 En organisk, bølgende linjeføring finner
man både i de sene eventyrtegningene og i mange av Kittelsens vinterbilder.
Et av jugendstilens mest populære motiv var den vakre, unge kvinnen. Sett i lyset av
sin samtid, er det derfor forunderlig at man i Kittelsens kunst finner svært få kvinner.
Når man først finner dem, er disse som regel ganske heslige. Kvinnen blir heller aldri
skildret som et erotisk vesen. det nærmeste man kommer en erotisk undertone, er
kanskje tegningen døden og prinsessen (danse macabre) – selv om Kittelsens pike
også her er påkledd. Tegningen ble gjengitt i Mathias Skeibroks Nye og sandfærdige
88

daNce macaBre ca. 1894
Penn og lavering, 22,3 x 8 cm. Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet
89

Skrøner i 894, samme år som Munch lager sin nakne versjon av Piken og døden.
Kittelsen tematiserte aldri driftslivet direkte – hans distansering til tema er påfallende og
man kan jo bare spekulere i om Kittelsen hadde temmet «uhyret i fossen», undertrykt
sine følelser eller sublimert sin «psykiske energi» til høyverdig kunst.
I den kontinentale jugendstilen var det gjerne den «hellige våren» 3 og ungdommen
som ble brukt som metaforer for naturens magiske krefter – gjenfødelse og livskraft. I
Kittelsens kunst kan man også gjenfinne noe av tidens vitalisme. 32 Kittelsens vitalisme
kommer paradoksalt nok best til uttrykk i hans vinterbilder. I disse bildene er ofte
motsetningen mellom liv og død sterkt til stede. dette kommer gjerne til uttrykk
gjennom kontraster, slik dompapens struttende røde bryst er satt opp mot et sovende
snølandskap i et av Kittelsens mest kjente motiv.
Kittelsen var dyktig til å skape spenning og dynamikk i sine bilder.
Kittelsens kjente motiv med ekornene som hopper fra en gren så
snøen drysser, er et annet godt eksempel. det er noe suverent med
de dynamiske ekornenes balansegang og lekende byks i det ellers så
kalde vinterlandskapet.
Som fantasikunstner 33 animerte også Kittelsen sine naturmotiver.
dette er et trekk man finner gjennom hele Kittelsens produksjon.
Inspirert av folketradisjonen blir landskapsformer til tusser og troll. I
Kittelsen kunst ser man ofte at grensen mellom fantasi og virkelighet,
søvn og våkentilstand viskes ut. Lignende fenomen finner man også
i jugendstilens dypere røtter. Som en arkitektonisk parallell, kan man for eksempel
se en lignende tendens hos den belgiske art nouveau-arkitekten Victor Horta
( 86 - 947). På sitt beste er dette en romkunst som sprenger den lukkede boksen
– det arkitektoniske rom flyter og vokser organisk inn i hverandre. Her utviskes
grensene mellom inne og ute; rom og lys blir reflektert og forsterket ved bruk av
speil. Illusjonen dyrkes, virkeligheten deformeres, fantasien utvikles og «tingen»
sprenges innenfra.
________
matHIas sKeIBroK: saNdferdIge sKrøNer
Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet
90

sKogtrold 1890
Blandingsteknikk, 59 x 47 cm. Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet
9

Som alle store kunstnere, er Kittelsen vanskelig å plassere i en bestemt stilretning.
Like gyldig i dag som i 890, er Christian Krohg beskrivelse av Kittelsen: «Han er den
eiendommeligste blant oss, han er i slekt med det siste og det som skal komme».
Å redusere ham til jugendstilskunster, ville være like galt – og like rett – som
ensidig å klassifisere ham som symbolist eller nyromantiker. Sammenlignet med
mange av sine samtidige i Norge var Kittelsen en selvbevisst kunstner, orientert mot
sin egen subjektivitet. Likevel hadde han aldri en identitet eller stilbevissthet som
mange jugendstilkunstnere på kontinentet. 34
I vårt perspektiv er det lettere å se helheten og de historiske linjene, enn hva
det har vært for Kittelsen. Kittelsen, som store deler av livet levde temmelig isolert
i Europas utkant, klarte likevel å fange strømningene i tiden. Kittelsens versjon
av jugendstilen kan sammenlignes med Gerhard Munthes: ingen av de to drev
direkteimport av en kontinental art nouveau, men skapte likevel en ny kunst, som
var bunnet i kunstnerens egen fantasi og skaperevne.
david aasen Sandved (f. 973) er cand.philol. i kunsthistorie med hovedfag fra Universitetet i Bergen. Han har vært ansatt som
fagkonsulent ved Jugendstilsenteret siden 200 , der han bl.a. har arbeidet med å etablere senteret og de faste utstillingene. Har
skrevet og bidratt i en rekke artikler og publikasjoner om kunst. Jugendstilsenteret er et nasjonalt formidlingssenter etablert i
Ålesund og åpnet 2003.
Sluttnoter
Thiis, Jens, Samlede avhandlinger om Nordisk Kunst, Gyldendal nordisk forlag, Kristiania og København, 920, s. 25.
2 Chr. Krohg i: Steinsvik, Kjell (et al.), Sommeren med Th. Kittelsen, Stiftelsen Modums Blaafarveværk, Modum, 995, s. 27.
3 Jugendstilperioden preges særlig av tanken om å skape enhetskunstverk (Gesamtkunstwerk), et konsept som opprinnelig
stammet fra Richard Wagner ( 8 3- 883) og hans idé om at ulike kunstarter kunne smelte sammen til en enhet som er
større enn summen av delene.
4 Illustrasjonen til boken ble bl.a. utstilt på Nasjonalgalleriets sort og hvitt-utstilling i 893.
5 drachmann, Holger, Troldtøj. folkesagn i Nutidsliv. Med Billed-fantasier af Joachim Skovgaard, aug. Jerndorff og Th.
Bindesbøll, Ernst Bojesens Kunstforlag, København, 889-90.
6 Th. Kittelsen, Heksen, i Troldskab, 893.
92

7 Jeg vil rette en stor takk til Einar Økland for hans sjenerøse meddelelser og mange fine innspill til teksten.
7B Koefoed, Holger og Økland, Einar, Th. Kittelsen – kjente og ukjente sider ved kunstneren, Stenersens forlag 999, s. 74.
8 Nikolai astrups karakteristikk av Gulbranssons tegnestil, sitert fra: Loge, Øystein, Nikolai astrup. Elskaren under trekrona,
det Norske Samlaget, Oslo, 2005, s. 4 .
9 dagny hadde blitt skutt av en ung beundrer, Władysław Emeryk, i Tbilisi, Georgia i 90 .
0 Meier-Graefe, Julius, Entwicklungsgeschichte der modernen Kunst. Vergleichende Betrachtungen der Bildenden Künste, als
Beitrag zu einer neuen Ästhetik, Stuttgart, 904, s. 706.
Rickard dehmel ( 863- 920) var en tysk dikter og skribent som var med å stifte Pan i 894.
2 Sawika, aleksandra, ”dagny Juel og Theodor Kittelsen”, i: Ljøgodt, Knut, (red.), Theodor Kittelsen – fra Lofoten til
eventyrland, Nordnorsk Kunstmuseum, Tromsø, 2004, s. 44.
3 frankfurter Zeitung und Handelsblatt, 4. august, 897. Ibid.: 45, Norsk oversettelse, ibid.: 38
4 Sawika, aleksandra, ”dagny Juel og Theodor Kittelsen”, i: Ljøgodt, Knut, (red.), Theodor Kittelsen – fra Lofoten til
eventyrland, Nordnorsk Kunstmuseum, Tromsø, 2004, s. 44.
5 Et annet fint eksempel er symbolisten fernand Khnopff ( 858- 92 ) og hans egen villa. denne var tegnet i samarbeid med
arkitekt Edouard Pelseneer ( 870- 947) og bygget mellom 900- 902 i 4 rue des Courses i Brussel.
6 Torvanger, Åse Moe, ”Norsk arkitektur rundt århundreskiftet”, i Skedsmo, Tone, (red.), Tradisjon og fornyelse – Norge
rundt århundreskiftet, Nasjonalgalleriet, 994, s. 339
7 andreas aubert, i Verdens Gang 7. 2. 898, sitert fra Skedsmo 994, s. 3.
8 Koefoed, Holger og Økland 999, s. .
9 Treider, Ingrid Kittelsen, Tirilil-Tove – Minner om Th. Kittelsen og hans hjem, Gyldendal norsk forlag, Oslo, 959, s. 20.
20 Ibid.: 32.
2 Hvis «VII» helt til slutt er rett, kan man spekulere i om dateringen er tenkt å være « 897»: MdCCCXCVII.
22 Holmenkollen Turisthotell brant ned i 9 4.
23 for øvrig kan skapets krone tas av. det er ikke umulig at den også kan være laget på et senere tidspunkt enn resten skapet.
24 Kittelsen gjengitt i: Treider 959, s. 55-56.
25 Motivet ble brukt som en ironisk frontispis i Kittelsens egen minnebok, folk og trold ( 9 ).
26 dette var en stil som er mer beslektet med Henri de Toulouse-Lautrecs abstrakte visuelle språk enn med den komplekse
fargebruken og det bølgende linjespillet man eksempelvis finner i alfons Muchas jugendstilplakater.
27 Hjørneskapet er gjengitt i: Greenhalgh, Paul, art Nouveau 890- 9 4. V&a Publications, London, 2000, s. 49.
28 Thiis, Jens, Samlede avhandlinger om Nordisk Kunst, Gyldendal nordisk forlag, Kristiania og København, 920, s. 8.
29 astrup sitert fra: Loge, Øystein, Nikolai astrup. Elskaren under trekrona, det Norske Samlaget, Oslo, 2005, s. 39f.
30 Ljøgodt, Knut, (red.), Theodor Kittelsen – fra Lofoten til eventyrland, Nordnorsk Kunstmuseum, Tromsø, 2004, s. 72.
3 Ver sacrum var også navnet på tidsskriftet tilknyttet Sezessionstilen i Wien.
32 Vitalismen var en retning innen filosofien som hevdet at organisk materiale ikke kan forklares utelukkende mekanistisk.
Mennesket og naturen ble av disse ansett for å være bærere av en iboende, vital kraft som overgår summen av delene.
33 I en samtid preget av realismen var merkelappen fantasikunstner et begrep som ofte ble knyttet til Kittelsen.
34 Eksempelvis oppkalte både arkitekten Hector Guimard og plakatkunstneren alfons Mucha stilen etter seg selv, som
henholdsvis Style Guimard og Style Mucha.
93

en KorTfaTTeT bioGrafi
Barndom, ungdom og utdannelse
født i Kragerø 27. april 857. Sønn av kjøpmann Johannes Kittelsen og Guriane Olsdatter Larsen. da
faren døde 868 ble Kittelsen satt i urmakerlære i hjembyen. I 870 reiste han til Kristiania for å lære
hos en malermester, men oppgav dette. dro til arendal og fortsatte urmakerlæren. Med økonomisk
hjelp fra diderik M. aall og andre fikk han begynne hos Wilhelm von Hannos tegneskole i Kristiania
høsten 874. fulgte også undervisning hos Julius Middelthun på den kongelige Tegneskole. dro
876 til München og studerte på Kunstakademiet til 879 under professorene Ludwig von Löfftz og
Wilhelm von Lindenschmnit d.y. dro hjem til Norge 880 og tilbragte da en tid i Kragerø.
1880-årene
P. Chr. asbjørnsen inviterte i 88 både Erik Werenskiold og Th. Kittelsen til å levere tegninger til sin
Eventyrbog for Børn bind -3 (utgitt 883, 884 og 887). Kittelsen hadde fra høsten 88 atelier i
Pultosten, Morgenbladets gård i Kristiania. Ved hjelp av Statens Stipendium reiste han høsten 882
til Paris, men fant seg lite til rette. dro til München våren 883. Sommeren 887 fulgte han sin søster
Thea og svoger Immanuel Schøyen til Skomvær fyr i Lofoten. fullførte her seriene fra Livet i de
smaa forholde [ 889-90], fra Lofoten I og II [ 890-9 ] og Troldskab [ 892]. dro sydover etter to
år i Lofoten og møtte Inga dahl fra døbak, som han snart giftet seg med. Paret slo seg ned på Skåtøy
høsten 889.
1890-årene
Senvinteren 89 flyttet Kittelsen med kone og datter til Hvitsten. Han var blitt en ettertraktet
illustratør til bøker, og leverte i tiden 890- 905 blant annet illustrasjoner til Johan Herman Wessel,
Elisabeth Schøyen, Mathias Skeibrok, Theodor Caspari, Hallvard Bergh og nye utgaver av asbjørnsen
________
tH. KIttelseNs KuBBestol med eveNtyrmotIver, samt detaljer HeNtet fra deNNes BaKsIde. over: frIse med måNeaNsIKt.
Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet
95

og Moes eventyrsamlinger. den første separatutstillingen av hans kunst ble vist i florasalonen i
Kristiania i oktober 893, der også serien Jomfruland ble vist for første gang ( 5 akvareller). Nye serier
er Glemmebogen [ 892], Kludesamleren [ 894], Har dyrene Sjæl? [ 894] og Ordsprog [ 898]. I
894 besøkte han første gang Christian Skredsvig i Eggedal. Vinteren 896 leide Inga og Th. Kittelsen
gården Sole ved Solevannets nordre ende. Her fullførte han bokverket Svartedauen, som var påbegynt
to år tidligere (utkom 900). I 899 kjøpte familien tomt i lia syd for Soneren i Sigdal og bygget sitt
hus med atelier – Lauvlia.
1900-1910
Malte og tegnet en lang rekke varianter av utsikten over Soneren, mot andersnatten og landskapet
omkring, bl.a. serien Tirilil Tove. Nye eventyrutgaver beskjeftiget ham også i Lauvlia-tiden. En lang
rekke separatutstillinger ble holdt, i hovedsak i Kristiania. allerede omkring 905 var Th. Kittelsen
merket av sykdom. fikk i 907 dekorasjonsoppgaven fossens Eventyr av Sam Eyde. Utnevnt til
Ridder av St. Olavs-orden 908. Måtte på grunn av dårlig økonomi selge Lauvlia 9 0.
1911-1914
familien flyttet i 9 0 til Huseby i Vestre aker, siden til Bråten på Jeløya. Mottok fra 9 nasjonal
kunstnergasje. Utgav sin selvbiografi folk og Trold i 9 og året etter Løgn og forbandet digt. døde
2 . januar 9 4 og etterlot seg enke og ni barn.
for en fullstendig oversikt over Th. Kittelsens egne bøker og øvrige illustrasjonsarbeider henvises det
til arnt Bryde Sundseths bibliografi ( 94 ), som med supplementer ble gjenopptrykt i Einar Økland
og Holger Koefoeds Th. Kittelsen. Kjente og ukjente sider ved kunstneren, 999.
96

innlÅnTe arbeider i JubileuMsÅreT
Kat. nr. -2
fra serien Årets måneder, 890. Privat eie.
Marts. akvarell og blyant. Side 4
december. akvarell og blyant, 36,7 x 29 cm. Side 42
Kat. nr. 3
de tolv villender, 897
Olje på lerret, 68,5 x 90,5 cm. NGM 488.
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo. Side 0
Kat. nr. 4- 5
Tirilil Tove-serien, 900. Blyant og akvarell. Privat eie.
Side 50-6
der fløi en fugl over Granehei. 3 x 47 cm.
Elgen kommer for Tørsten at slukke. 33 x 48 cm.
Blege Taager vandrer over Vandet. 34 x 48 cm.
der ligger Tjærnet i Svartebudalen. 32 x 49 cm.
Troldfuglen basker og slaaes derinde. 3 x 45 cm.
Bamsen sover i Blaablyngen. 3 x 46 cm.
Tolv Mand i Skove. 32 x 46 cm.
Op under fjeldet toner en lur. 34 x 47 cm.
Tirilil Tove. 33 x 48 cm.
Langt, langt borte i Skove. 36 x 49 cm.
Men fjernt og ensomt lyder fuglens Sang. 34 x 47 cm.
det rusler og tusler, rasler og tasler. 33 x 48 cm.
97
Kat. nr. 6
andersnatten, 903
Olje på lerret, 00 x 50 cm. Privat eie. Side 7
Kat. nr. 7
det sner og det sner, 903
Blandingsteknikk, 45 x 67 cm. Privat eie. Side 44
Kat. nr. 8
Baaneberget
Blandingsteknikk, 34 x 47,5 cm. Privat eie. Side 3
Kat. nr. 9
På veien til gilde i Troldslottet, 904
Blandingsteknikk, 47,5 x 62 cm. Privat eie. Side 37
Kat. nr. 20
Ormen risler under lyng, 904
akvarell, 43,5 x 66 cm. Privat eie. Side 3
Kat. nr. 22
Når aspen blør, 905
Blandingsteknikk, 6 x 48 cm. Privat eie. Side 29

Kat. nr. 23
Ekorn i flukt, 906
Blandingsteknikk, 66 x 82 cm. Privat eie. Side 62
Kat. nr. 24
Sommernatt ved innsjø, 908
Blandingsteknikk, 08 x 98 cm. Privat eie. Side 7
Kat. nr. 25
aa Herregud, lok op da, jenter! 909
Blandingsteknikk, 6 x 48 cm. Privat eie. Også kalt Paa
natfrieri. Side 33
Kat. nr. 26
Nøkken skriker, 9
Blandingsteknikk, 48 x 65 cm. Privat eie. Side 26
Kat. nr. 27
Hakkespett, 9 2
Blandingsteknikk, 64,8 x 48 cm. Privat eie. Side 8
Kat. nr. 28
Nøkken fisker, 9 2
Kull og akvarell, 65 x 48 cm. Privat eie. Side 27
Kat. nr. 29
Prinsessen som sanker myrull, 9 3
akvarell og blyant, 63 x 83,5 cm. Privat eie. Side 39
98
Kat. nr. 30
dompap, 9 3
akvarell og blyant, 64 x 3 ,5 cm. Privat eie. Side 43
Kat. nr. 3
Troldfugl
Litografi, 48 x 37 cm. Sign. "I.K. 47" [Inga Kittelsen] n.t.h.
Jugendstilsenteret, Ålesund. Side 86

laafarvevÆrKeTs saMlinG, TH. KiTTelsen MuseeT
Arbeider i olje og blandingsteknikker
Pike og Nisse, 88
Olje på lerret, 59,5 x 47,5 cm. MBV 04078
Skogtrold, 890
Blandingsteknikk, 59 x 47 cm. MBV 04068. Side 9
Kisteguld, 892
Olje på lerret, 65 x 98,5 cm. MBV 04063. Side 72
Trollfuglen, ca. 895
Olje på lerret, 74,5 x 57 cm. MBV 04062. Side 87
Å Hutte Tu! 903
Blandingsteknikk, 80 x 54,5 cm. MBV 05069. Side 45
Bergtrold, 905
Olje på lerret, 45 x 68 cm. MBV 04005. Med utskåret
originalramme. Side 73
Nyttårsny, 905
Blandingsteknikk, 44 x 67 cm. MBV 04072. Side 65
99
I Nissegruvene, 907
Blandingsteknikk, 44,5 x 33,5 cm. MBV 04082. Side 4
andersnatten ved Soneren, 908
Blandingsteknikk, 34 x 50 cm. MBV 04059. Side 2
Gamleveien
Blandingsteknikk, 4 x 67 cm. MBV 04073. Side 35
Nøkken som hvit hest, 909
Blandingsteknikk, 90 x 40 cm. MBV 04070. side 25
Båneberget med sommerfugl, Lauvlia, 9 0
Blandingsteknikk, 45 x 78 cm. MBV 04064. Side 5
En Maalstræver, 9 0
Blandingsteknikk, 0 x 80 cm. MBV 04065. Side 85
Skoglandskap med tjern
Blandingsteknikk, 6 x 48 cm. MBV 04060, Side 23
Husmand, 9 3
Blandingsteknikk, 84 x 56 cm. MBV 0407 . Side 67

Tegninger
du Slette Tid!
Prøvetrykk og original treblokk, 23 x 5,5 cm. MBV 04024
a+B
Hundemordet. Ca. 890.
Penn og lavering på papir, i alt 3 ark fordelt på tre rammer.
MBV 040 . Side 69
En bondebegravelse. Ca. 89 .
Tusj på papir, 22 x 29 cm. MBV 04008.
dance macabre. døden og prinsessen. Ca. 894
Penn og lavering på papir, 22,3 x 8 cm. MBV 04080.
Illustrasjon brukt i Mathias Skeibroks Nye og sandfærdige
Skrøner, 894. Side 75
Utkast til dekorasjoner bl.a. i
Holmenkollen Turisthotel. Ca. 898.
Ni tusjtegninger, 20 x 29 cm og mindre. MBV 04085. Side 78
Kampen for tilværelsen. Høifjeld. Ca. 898
Penn og lavering på papir, 23 x 28 cm. MBV 04079. Side 7
Vølund Smed, 890-årene
Blyant og tusj på papir, 29,5 x 4 cm. MBV 040 2. Side 8
Sluttvignett til Guldslottet som hang i luften
Tusjtegning, 25 x 25,5 cm. MBV 04074. Illustrasjon brukt i
asbjørnsens Udvalgte folkeeventyr. Ny samling. 907. Side 8
askeladden og Kongen. Ca. 907
Blyant på papir, 30 x 24 cm. MBV 04049. To papir montert på
hverandre. forarbeide til illustrasjon for Gutten som skulde
tjene tre år uten lønn i asbjørnsens Udvalgte folkeeventyr. Ny
samling. 907.
Krambodgutten med gammelostlasten. Ca. 907
Blyant og lavering på papir, 29 x 9,5 cm. MBV 04084
Illustrasjon brukt i asbjørnsens Udvalgte folkeeventyr. Ny
samling. 907. Side 0
Jomfru Maria og svalen. Ca. 908
Blyant og lavering på papir, 29 x 2 cm. MBV 04083
Illustrasjon brukt i asbjørnsens Eventyrbok for børn. II samling.
908. Side 38
den store Eken som skygget for kongens slott.
Ca. 909
Blyant på papir, 22,5 x 6,5 cm. MBV 040450. forarbeide til
illustrasjon for eventyret Per, Pål og Espen askeladd i asbjørnsen
og Moes Barne-Eventyr 909. side 83
Kirke i sne.
00
Blyant på papir, 58 x 45 cm. MBV 040 0. Side 83

KramBodgutteN med gammelostlasteN ca. 1907
Blyant og lavering på papir, 29 x 9,5 cm.
Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet.
0

dompap.
Blyant på papir, 5 ,5 x 39 cm. MBV 04009. Side 83
Litografier
Nøkken
Litografi, O. Ruud. 33,5 x 5 cm. Sign. "I.K. 52" [Inga Kit-
telsen] n.t.v. MBV 0405
Øde
Litografi, 47,5 x 36,6 cm. MBV 04052
Soria Moria Slot
Litografi, Hans Holm. 34 x 5 ,5 cm. MBV 04053
Hellebekk i Sigdal
Litografi, O. Ruud. 44,5 x 67,5 cm. MBV 04054
HelleBeKK, sIgdal
Litografi, O. Ruud, 44,5 x 67,5 cm.
Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet
02
Arbeider i tre
Bokskap med eventyrmotiver
250 x 5 cm. MBV 040 6. Side 76-78
Kunstnerens arbeidsbord.
Utskårne detaljer, 85 x 228 x 82 cm. MBV 0402 . Side 83
Kubbestol med eventyrmotiver.
95 x 60 cm. MBV 04027. Side 94
Troll med glassøye
Papirkurv, 75 x 50 cm. MBV 040 4. Side 74 og omslag
flaggermusen
frise, 80 cm. MBV 040 7. Side 86
To drager med måneansikt
frise, 50 cm. MBV 040 8. Side 96
dragen
frise, 90 cm. MBV 040 9. Motivet er også brukt som vignett
i Kittelsens illustrerte utgave av Elisabeth Schøyens Hellig
Olaf ( 897). Side 28
Ormen risler under lyng.
frise med separat fugl, 20 cm. MBV 04020. Side 2

Olav den Hellige-frisen
Bemalt trefrise, 90 cm. MBV 04025. Side 89
Olav den Hellige dreper hedendommen
Kubbestol, 75 x 60 cm. MBV 040 3. Side 89
Sommerfugl
Bemalt tre, 37 x 20 cm. MBV 040 5. Side 4
Sjakkbrett
Bemalt tre, 60 cm diameter. Håndskårne og dekorerte figurer
7-9 cm. MBV 04042. Side 80
Hustavle
Bemalt, utskåret tre dekorert med dikt av Henrik Wergeland.
MBV 04076.
Metusalem.
Utskåren og bemalt figur i tre, 65 cm. MBV 04022. Side 34
Tusjflaskeholder. Utskårne detaljer, 0 cm. MBV 04023.
Papirkniv og saks. 38 cm. MBV 04037 a+B
Søren Lysestake. 4 cm. MBV 04030
det tilfredse skrin.
Bemalt tre, 3,5 x 4 x ,5 cm. MBV 04039.
03
KuNstNereNs spaserstoKK fra sKaatø
Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet
Kunstnerens spaserstokk fra Skaatø.
Rikt dekorert stokk med ormemotiv. Signert sølvholk, øyne i
agat og tullit. 80 cm MBV 04043.
Stokk. Vridd tre, 82 cm. MBC 04040.
I samlingen finnes også staffelier, paletter, pensler og maler-
skrin med innhold benyttet av Th. Kittelsen, samt personlige
minnesgjenstander. Samlingen inneholder også bøker skrevet
eller illustrert av Th. Kittelsen.

978 Tone Sinding Steinsvik:
Blaafarveværket
978 Christian Skredsvig, Ingrid Reed
Thomsen, Håkon Kongsrud
979 Bredo Grandjean:
dansk porselen - norsk blåfarve
979 fritz Thaulow, Vidar Poulsson
980 Th. Kittelsen, Sidsel Helliesen
98 Hans Heyerdahl, Trond aslaksby
982 Kai fjell 75 år, Oscar Thue
983 Harriet Backer – Kitty Kielland,
Marit Lange
984 adolph Tidemand – Hans fr.
Gude, frode Haverkamp
985 Erik Werenskiold, Leif Østby
986 Thomas fearnley, Sigurd Willoch
987 Nikolai astrup, Øystein Loge
988 Gerhard Munthe, Peter anker
989 Carl Larsson, Ulwa Neergaard,
Görel Cavalli-Björkman, Stig
Ranstrøm,
989 Synnøve anker aurdal,
Ludvig Eikaas
989 anders Zorn,
Hans Henrik Brummer,
Yngve Gäfvert, Karl asplund,
990 Thorvald Moseid, Sigrid Christie
99 Bruno Liljefors, Pontus Grate,
Ulf Linde, allan Ellenius
99 Margrethe II, anne Wolden-
Ræthinge, Øistein Parmann,
Sigrid Christie, Teddy Brunius
992 P.S. Krøyer, Marianne Saabye
992 Elsa Beskow, Per Bjurström
993 Christian Krohg,
Holger Koefoed, Pola Gauguin
993 Thv. Lindeman:
Modums Blaafarveværk
994 Somrene i Normandie – fra
Monet til Strindberg og Thaulow,
Bo Wingren, Oscar Reutersvärd,
Marie-Caroline Sainsaulieu
Blaafarveværkets kunst- og kulturhistoriske skrifter
ved Kjell Rasmus Steinsvik ( –2000) og Tone Sinding Steinsvik (200 – )
995 Sommeren med Th. Kittelsen
996 det søte liv – Isaac Grünewald,
Sigrid Hjertén, Ludvig Karsten,
Henrik Sørensen, Louise Lyberg,
anita Goldman, Bengt Lagerkvist,
Teddy Brunius, Katarina Borgh
Bertorp, Sven Oluf Sørensen
997 Somrene på Skagen,
Claus Olsen, Elisabeth fabritius,
Lise Svanholm
998 To malerinner – asta Nørregaard
og Helene Schjerfbeck,
Marit Lange, Lena Holger
998 Th. Kittelsen: Svartedauen
999 Edv. Munch – arne Kavli,
arne Eggum, Nils Messel
2000 Tone Sinding Steinsvik: Blaa-
farveværket og Koboltgruvene
– en del av den store verden
2000 die Kobaltgruben und das
Königsblau aus Norwegen
2000 The Norwegian Cobalt
Mines and The Cobalt Works
2000 Kunstnerbrødrene Sinding –
Otto, Stephan og Christian
Sinding, Magne Malmanger,
Marit Lange, Knut Ljøgodt.
Gunnar danbolt, Per Vollestad,
Ernst Jonas Bencard
200 Ernst Josephson og auguste
Rodin – «Erotikk og galskap»,
Bengt Lagerkvist, Knut Ljøgodt,
Per anders Øien
2002 Ida Lorentzen – «Huset –
rommene – fortellingen»,
Gunnar danbolt,
Ulf Nilsen, Ida Lorentzen
2002 Carl fredrik Hill – «Kong Jeg»,
Göran Christenson,
Ingegerd Polfeldt
04
2003 Harald Sohlberg og L.a. Ring –
«Nordiske stemninger»,
Marit Ingeborg Lange,
Peter Nørgaard Larsen
2003 dronning Margrethe –
«Collagekunst på Th.Kittelsen-
museet», frans Lasson
2003 Ib Geertsen – «Linje, form og
farve», Erik Meistrup
2004 Thorvald Erichsen, Per Bjarne
Boym, Sven Oluf Sørensen
2005 Vilhelm Hammershøi
og Ida Lorenten –
«den forunderlige stillheten»,
Bente Scavenius, Ida Lorentzen
2006 dukketeater underveis –
familien Mykle og norsk dukke-
teater, arne Bust Mykle,
anders Heger, Ebbe Ording,
alf van der Hagen, Bjørg Mykle,
Egil Haraldsson Stenseth,
Ellen Horn, agnar Mykle,
Hans Normann dahl
2006 Peder Balke og Ørnulf Opdahl
– «Et dramatisk møte»,
Marit Ingeborg Lange
2007 Th. Kittelsen –
«Trollbundet av landskapet»,
aud-Kristin K. Haldorsen,
david aasen Sandved
2007 «Hipp – Hipp – Hurra! - 30 år
med skandinavisk kunst» –
Christian Krohg, Carl Larsson,
P.S. Krøyer og Håkon Gullvåg,
Magne Malmanger,
Björn fredlund, allis Helleland,
Erik fosnes Hansen