Katalog, Theodor Kittelsen, Trollbundet av ... - Bomuldsfabriken

på det tidlige 890-tallet ble realismens begrensninger oppfattet av, de hjemvendte
kunstnere, som en utilbørlig begrensning av kunstnerens virke.
I Paris ble de skandinaviske malerne oppfordret til å søke tilbake til sine røtter
og det opprinnelige og ukunstlete. de oppkonstruerte genremaleriene ble foraktet
og nå skulle man vende sin pensel mot det ens eget fosterland hadde å vise.
Vi ser dette i finland med akseli Gallen-Kallela og hans reise til Karelen, de
svenske malerne Richard Bergh, Prins Eugen, Carl Larsson, anders Zorn og Bruno
Liljefors, og deres malerier av det hjemlige svenske folkelivet med dans og bading,
krepselag, midtsommerstemning og svenske naturbilder.
de er alle del av den samme tendensen utover på 890tallet
og det tidlige 900-tall, – en nasjonalisme i positiv
forstand. deres kunstneriske uttrykk er forskjellig og deres
motivvalg er ulikt, men springer alle ut av et ønske og en
vilje til å avbilde det hjemlige og nasjonalt egenartete. de
nordiske malernes hjemreise sammenfalt med «fantasiens
opprør» og fransk symbolisme.
Symbolismens nordiske gjennombrudd i de første årene
av 890-tallet ble ofte kombinert med en fornyet interesse
for det nasjonale. det var særlig snakk om å finne en nasjonal
identitet. fenomenet hadde mange paralleller i Europa og
førte der til en søken etter de opprinnelige livsformene som
var uberørt av det moderne livet og industrialiseringen. 30
det er grunnleggende forskjeller mellom Theodor Kittelsen og mange av de øvrige
nordiske kunstnere. Kittelsen i sine eventyrillustrasjoner og naturskildringer og
særlig de mytiske og sine henter inspirasjon i den folkelige kulturen – bondekulturen,
men omsetter den ikke direkte i et : -forhold. Han lever i den og sanser den, for så
å omskape den til et bilde på den folkelige forestillingsverdenen. Kittelsen avbilder
_______
4
fra aarets maaNeder, marts 1890
akvarell og blyant. Privat eie. Kat. nr.