Katalog, Theodor Kittelsen, Trollbundet av ... - Bomuldsfabriken

folkelige tankegods, troll, nøkk, draug og hulder. I så måte er Kittelsen i tråd med
den europeiske tradisjonen vi finner hos blant annet arnold Böcklin. det er ikke
en lyrisk og melankolsk landskapstolkning hos Kittelsen av den akademisk sorten,
slik vi finner hos en rekke av de øvrige norske og skandinaviske kunstnerne. det
er mer av den håndgripelig arten som akseli Gallen-Kallelas illustrasjoner til det
finske nasjonaleposet, men i en mer lavmælt utgave.
Böcklin er mest kjent for sine dystre motiver som for eksempel dødens øy
( 880), men slo inn på en mer naturmytisk linje utover 880- og 90-tallet. det var
kentaurer i voldsom brytekamp, nymfer i kamp mot kentaurer,
panskikkelser og tritoner og neireider i det frådende havet.
alle disse mytiske skikkelsene var noe Theodor Kittelsen
hadde sansen for, og hans Havmanden og til en viss grad
draugen, kan sees som fjerne slektninger av disse. Men der
arnold Böcklin blir voldsom og teatralsk, og hvor enkelte
av motivene virker oppkonstruert og foreldet, så er Kittelsen
stillfaren og sober i sin fremstilling. Hans fremstilling av
motivet og teknikk bidrar til den jordnære fremstillingen av
de mytiske skikkelsene.
det faktum at Theodor Kittelsen i så stor grad er forankret
i den hjemlige norske folkekulturen gjør at motivene hans
sjelden overspiller temaene. Han finstemmer det mytiske med
teknikken og får til et helhetlig verk hvor det er vanskelig å
peke på hvor naturen slutter og det mytiske begynner. Hvor fjell, vidder, grantrær,
tjern og furustammer slutter og nøkken, hulder, troll, nisser og tusser overtar.
denne tvetydige overgangen gjør at Kittelsens arbeider ikke faller ut i det
overdrevne og teatralske, men balanserer fint i skjæringspunktet mellom natur og
folkekultur. Han fanger inn essensen av folkekulturen og presenterer den slik at
mye er overlatt til betrakterens fantasi.
_______
fra aarets maaNeder, decemBer 1890
akvarell og blyant, 36,7 x 29 cm. Privat eie. Kat. nr. 2
42