Katalog, Theodor Kittelsen, Trollbundet av ... - Bomuldsfabriken

personifiseringen av naturen gjennom for eksempel Nyttårsløyer ( 903) og det
rusler og tusler, rasler og tasler ( 900) kan betraktes som en forlengelse av Kittelsens
rene naturskildringer, da grensen mellom natur og den norske bondekulturen og
folketroen er visket ut.
Eventyrillustrasjonene som for eksempel På veien til gilde i Trollslottet ( 904),
Langt langt borte saa han noget lyse og glitre ( 900), de tolv villender ( 897) og
Prinsessen som sanker myrull ( 9 3) oppstod uavhengig av hverandre i tid. Langt
langt borte saa han noget lyse og glitre ( 900) og På veien til gilde i Trollslottet
( 904) er to eventyrillustrasjoner som er motivmessig like og som Kittelsen har
brukt deler av i flere sammenhenger. det mest kjente er gutten med vandrerstaven
og skreppa på ryggen som ser noe som glimter i solen langt der borte – bak de
syv blåner. det er askeladden som med sin nysgjerrighet og utferdstrang går til
det forgjettede «Soria Moria Slott». forgrunnen og gutten er tydelig tegnet, mens
resten forsvinner i en dis. de blånende fjellene kan minne om Sigdals blåner. I På
veien til Trollslottet har det gullforgylte slottet kommet nærmere og blitt tydeligere,
men nå er det trollene som skal på fest. I Bergtrold ( 905) er det et femhodet troll
som går oppover en fjellskråning. I bakgrunnen ser vi snekledde fjell. det er det
norske trollet i all sin heslighet som er som hugget ut av fjellet det lever i. de mange
hodene strekker seg i forskjellige retninger og gir et heslig inntrykk. Et liknende
motiv fra tidligere er Skogtrold ( 890) som også er grotesk i sin fremtoning, men
vokser ikke på samme måte ut av landskapet og blir en del av det.
________
28
drageN
Bemalt trefrise, 90 cm. Blaafarveværkets samling, Th. Kittelsen museet