Katalog, Theodor Kittelsen, Trollbundet av ... - Bomuldsfabriken
Katalog, Theodor Kittelsen, Trollbundet av ... - Bomuldsfabriken
Katalog, Theodor Kittelsen, Trollbundet av ... - Bomuldsfabriken
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
det er tydelig at <strong>Kittelsen</strong> følte seg mer hjemme på Lauvlia og finstemte motivet når<br />
han, utover på 900-tallet, arbeidet i blandingsteknikk og utforsket bondekulturen<br />
og dens folketro i Sigdal. dette er særlig tydelig hvis man sammenligner Kisteguld<br />
( 895), et motiv tydelig inspirert <strong>av</strong> München-tiden, med for eksempel Langt langt<br />
borte så han noget lyse og glitre ( 900) bare fem år senere.<br />
Jeg betrakter <strong>Theodor</strong> <strong>Kittelsen</strong>s rene naturskildringer og mer mytiske<br />
naturskildringer som to sider <strong>av</strong> samme sak. Hans forhold til naturen i Sigdal,<br />
folkene som bodde der, folketroen og eventyrene var alle medvirkende i skapelsen<br />
<strong>av</strong> <strong>Kittelsen</strong>s kunst, og forløste noe som var blitt synlig tidligere under oppholdet<br />
i Lofoten. disse mytiske naturskildringene bebodd <strong>av</strong> mer eller mindre synlige<br />
overnaturlige vesener fra den norske folketroen, kan betraktes som en del <strong>av</strong> en<br />
større skandin<strong>av</strong>isk og europeisk tendens i tiden.<br />
En del <strong>av</strong> en skandin<strong>av</strong>isk og europeisk tradisjon<br />
Stemningslandskapet i norsk kunst kan betraktes som et produkt <strong>av</strong> at realismens<br />
sene gjennombrudd i nordisk maleri og gjorde at kunstnerne gikk direkte over fra<br />
realisme til symbolisme. 27<br />
Endringen fra realismens strenge saklighet til en mer subjektiv stemningsoppfatning<br />
var en tendens i europeisk kunstutvikling mot slutten <strong>av</strong> 800-tallet. den<br />
franske maleren Puvis de Ch<strong>av</strong>annes og den sveitsiske arnold Böcklin var begge<br />
eksponenter for denne retningen. første gang denne dreiningen ble merkbar her i<br />
Norge var med «fleskumsommeren» i 886. 28 Landskapsmotivene fra kunstnerne<br />
denne sommeren er en skildring <strong>av</strong> naturen og den lyse sommernattens stillhet.<br />
Ved første øyekast er disse verkene realistiske, men samtidig formidler de en<br />
stemning og et nærvær <strong>av</strong> noe bortenfor det synlige og noe uforklarlig. 29 Utover<br />
40
Change language