Katalog, Theodor Kittelsen, Trollbundet av ... - Bomuldsfabriken
Katalog, Theodor Kittelsen, Trollbundet av ... - Bomuldsfabriken
Katalog, Theodor Kittelsen, Trollbundet av ... - Bomuldsfabriken
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
tolv røvere i skogen. Hun dikter da en vise og prøver å blåse den på luren sin for å<br />
tilkalle hjelp: Tirilil Tove, Tolv Mand i Skove – – –». Tove er n<strong>av</strong>net på husbonden<br />
hennes. Så forteller hun hvor ille røverne farer med buskapen, og hun slutter: «–<br />
Langt op under fjeldet i Skove». da J.S. Welh<strong>av</strong>en skrev sitt kjente dikt «Lokkende<br />
Toner», som Halfdan Kjerulf snart satte sin vakre melodi til, lånte han fra den<br />
gamle visen bare linjene «Tirilil Tove, langt, langt borte i Skove» og gjorde dem til<br />
et omkred for å vekke den drømmende, lengselsfulle skogstemningen som diktet<br />
gir så fint uttrykk for. I sine 2 bilder brukte <strong>Kittelsen</strong> bare et par-tre motiver fra<br />
folkevisen, det er de som har titlene «Tolv Mand i Skove», «Me me me me vil de føre<br />
langt ud af Lande» (som det heter i en versjon <strong>av</strong> diktet fra Nordfjord), og vel også<br />
jenta som blåser på lur. Resten gir liksom Welh<strong>av</strong>ens dikt rene naturstemninger.<br />
det er naturgleden fra «Jomfruland» som fyller også «Tirilil-Tove», men tonen er<br />
alvorligere, kanskje også inderligere. det er, som <strong>Kittelsen</strong> selv ville det, både poesi<br />
og hjertelag i disse enkle motivene, fylt <strong>av</strong> skogsus og skogduft som de er. En ensom<br />
fugl som svirrer over mørk granskog, et blundende vannliljetjern i Svartebudalen<br />
– det var der <strong>Kittelsen</strong> så nøkken og laget en studie «efter Naturen», – et vidt utsyn<br />
over kratt og småskog og en sildrende bekk mot det blånende Norefjell med lysende<br />
snøflekker, en disig aftenstemning nede ved Soneren, og så toner stemningen ut i det<br />
siste bildet med vindfallet som ser så trolsk ut i måneskinnet. Og i stillheten tasser<br />
skogens dyr, elgen kommer for å drikke, bjørnen ligger sovende i blåbærlyngen, to<br />
tiurer slåss.<br />
det er malt meget skog i Norge, fra. J.C. dahl og fram til Henrik Sørensen<br />
og Erling Enger, men <strong>Kittelsen</strong> hevder seg med «Tirilil-Tove» og mange andre<br />
akvareller og fargelagte tegninger verdig ved siden <strong>av</strong> disse og andre <strong>av</strong> våre<br />
beste landskapskunstenre. Med denne serien innledes hans rikeste periode som<br />
naturpoet.<br />
49<br />
Teksten er hentet fra Leif Østby: <strong>Theodor</strong> <strong>Kittelsen</strong>. Tegninger og akvareller.<br />
dreyers forlag, B.a. Butenschøn a/S & Co., Oslo, 975