Katalog, Theodor Kittelsen, Trollbundet av ... - Bomuldsfabriken

Som alle store kunstnere, er Kittelsen vanskelig å plassere i en bestemt stilretning.
Like gyldig i dag som i 890, er Christian Krohg beskrivelse av Kittelsen: «Han er den
eiendommeligste blant oss, han er i slekt med det siste og det som skal komme».
Å redusere ham til jugendstilskunster, ville være like galt – og like rett – som
ensidig å klassifisere ham som symbolist eller nyromantiker. Sammenlignet med
mange av sine samtidige i Norge var Kittelsen en selvbevisst kunstner, orientert mot
sin egen subjektivitet. Likevel hadde han aldri en identitet eller stilbevissthet som
mange jugendstilkunstnere på kontinentet. 34
I vårt perspektiv er det lettere å se helheten og de historiske linjene, enn hva
det har vært for Kittelsen. Kittelsen, som store deler av livet levde temmelig isolert
i Europas utkant, klarte likevel å fange strømningene i tiden. Kittelsens versjon
av jugendstilen kan sammenlignes med Gerhard Munthes: ingen av de to drev
direkteimport av en kontinental art nouveau, men skapte likevel en ny kunst, som
var bunnet i kunstnerens egen fantasi og skaperevne.
david aasen Sandved (f. 973) er cand.philol. i kunsthistorie med hovedfag fra Universitetet i Bergen. Han har vært ansatt som
fagkonsulent ved Jugendstilsenteret siden 200 , der han bl.a. har arbeidet med å etablere senteret og de faste utstillingene. Har
skrevet og bidratt i en rekke artikler og publikasjoner om kunst. Jugendstilsenteret er et nasjonalt formidlingssenter etablert i
Ålesund og åpnet 2003.
Sluttnoter
Thiis, Jens, Samlede avhandlinger om Nordisk Kunst, Gyldendal nordisk forlag, Kristiania og København, 920, s. 25.
2 Chr. Krohg i: Steinsvik, Kjell (et al.), Sommeren med Th. Kittelsen, Stiftelsen Modums Blaafarveværk, Modum, 995, s. 27.
3 Jugendstilperioden preges særlig av tanken om å skape enhetskunstverk (Gesamtkunstwerk), et konsept som opprinnelig
stammet fra Richard Wagner ( 8 3- 883) og hans idé om at ulike kunstarter kunne smelte sammen til en enhet som er
større enn summen av delene.
4 Illustrasjonen til boken ble bl.a. utstilt på Nasjonalgalleriets sort og hvitt-utstilling i 893.
5 drachmann, Holger, Troldtøj. folkesagn i Nutidsliv. Med Billed-fantasier af Joachim Skovgaard, aug. Jerndorff og Th.
Bindesbøll, Ernst Bojesens Kunstforlag, København, 889-90.
6 Th. Kittelsen, Heksen, i Troldskab, 893.
92