Omegabølgen Dramatikk i To menn sinte igjen: -Guttevelde ... - Emil

- Jeg gikk opp 15 

kilo på en UKE! 

Energi og miljøstudentenes avis 

7.årgang nr. 4, november 2005 

s. Rottefete 28 og 29: Håkon Kirkeby: 

Bjarte: 

s. 8 og 9: 

Ny representant i 

programrådet 

http://www.ntnu.no/emil 

Dramatikk i 

Folkeaksjon for forrurensning i 

Hustadvika: 

Omegabølgen 

To menn sinte igjen: 

-Guttevelde på `haugen

Innhold 

Leder 3 

Styresiden 4 

Strategiseminar 6 

Julegavetips 7 

Presentasjon av styret 8 

Krafttak mot vindkraft 10 

Matspalte 13 

KomPaaTur i Spania 14 

Programrådet 18 

To sinte menn 20 

EMIL inntar Sør-Afrika 22 

Innlegg 24 

Musikkspalte 26 

Avtroppende ukesjef 28 

Orkdal 30 

Mobilfri uke 31 

EMIL-Avis 

7.årgang, nr. 4, november 2005 

om EMIL-Avis 

EMIL-Avis utgis med støtte fra 

linjeforeningen EMIL på NTNU. 

Henvender seg hovedsaklig til 

energi og miljøstudentene. EMIL- 

Avis utgis to ganger i semesteret. Vi 

følger reglene for god presseskikk jfr 

“vær-varsomplakaten”. 

redaktør 

-Leif Ragnar Rundquist Parr 

journalister 

-John Amund Karlsen 

-Sverre Skalleberg Gjerde 

-Eivind Sæta 

-Knut Magnus Sommerfelt 

-Thomas Haugsten Hansen 

-Morten Gleditsch 

-Hallvard Breistein 

-Kari Sørnes 

-Øystein Jerkø Kostøl 

-Øystein Klokk 

-Christer Heen Skotland 

-Trygve Tveiterås Mongstad 

-Bjarte Grytli Seim 

takk til 

- Google bildesøk 

layout 

-Knut Magnus Sommerfelt 

-Thomas Haugsten Hansen 

kontakt 

emil-avis@list.stud.ntnu.no 

deadline 

15.november 

opplag 

400

Det har i det siste blitt visket i EMILs 

korridorer om at en stor politisk kampanje 

vil settes i gang blant studentene. Denne 

kampanjen heter: “-10.000kampanjen”, og 

dreier seg om å redusere stipendet med 

10.000 kr/år og forlange at disse pengene 

skal gå direkte til bistand. Utredningen om 

hvordan dette kan gjøres har blitt lekket til 

EMIL-Avis, og vi har valgt å legge fram et 

utdrag her i lederen fordi vi mener “- 

10.000kampanjen” vil sette press på andre 

rikere samfunnsgrupper om å gi så det svir. 

Det å få hver student til frivillig gi fra seg 

10.000 kr/år kan ved første øyekast virke 

urealistisk. Studenter flest påberoper seg 

dårlig råd, noe som reflekteres i studentorganisasjonene 

evige lobbyering for 

oppjustering av lån og stipend. Det er derfor 

viktig å fremheve konklusjonen til “- 

10.000kampanjen”, som sier at reduksjonen 

er mulig, samtidig som den vil bidra til økt 

trivsel blant studentene. “- 

10.000kampanjen” ser i studentregnskapet 

at mulighetene til sparing i hovedsak ligger 

på kostnadssiden, og har hovedfokus her. 

Sparingen består i hovedsak av fire punkter 

som alle er særdeles enkle å gjennomføre: 

1. Middag i Hangaren->Tun+Pasta. 

kr (37-(3+5))kr/studiedag*160studiedag/ 

år=3520. 

Det er ikke til å komme fra at middagene i 

hangaren er kjipe. Tunfisk og pasta, 

derimot, kan kombineres på uttallige måter. 

Blant annet nevnes slagerne tunpasta i 

bearnaise-saus og tomattunpasta. 

2. Skiferie i Alpene->4 Dagskort i Gråkallen. 

3500 kr/år- 60kr/dagskort*4dagskort/ 

år=3260. 

Slipp unna raseopptøyene på kontinentet 

og den lange reisen. Nyt den friske sjøluften 

oppunder forsvarets radarklinkekuler. 

Sparingen er enorm. 

3.a) Busskort->sykkel funnet på bunnen av 

Kjære EMIL’ere! 

Nidelven. 400kr/mnd*8mnd/år - 0kr/ 

år=3200kr/år 

For de som har busskort er saken grei; på 

bunnen av nidelven finnes blant annet det 

man trenger for å spare 3200kr/år. 

3.b) De som allerede har sykkel må ty til 

alternativer: hybel->kjæreste+hybel/2 

3000 kr/mnd/hybel*0.5*hybel/ 

person*2.13mnd/forhold*1forhold/ 

år*2person/forhold=3200kr/år. 

4. Øl->heimelaga vin 

10kasser/år*240kr/kasse-3dunker/år*300/ 

dunk=1500. 

Øl er vel og bra, men grundige undersøkelser 

viser at de færreste drikker for smaken. 

Stikkordet er alkohol, og det får man, både 

mer og billigere i hjemmelaget vin. 

Levestandardbonusen er å kunne bli MER 

drita, for da har man det MER gøy, n’est-ce 

pas? 

Tilsammen blir regnskapet: 

Tunfisk; -3520 kr 

Skiferie; -3260 kr 

Sykkel; -3200 kr 

Øl; -1500 kr 

——————————— 

totalt; -11480 kr 

——————————— 

Bidrag til uhjelp; 10000 kr 

—————————— 

Resterende beløp; 1480 kr 

—————————— 

Vi ser at i tillegg til å dra i gang et løft i 

retning av et mindre navlebeskuende 

pengeforbruk, sitter studenten igjen med 

kr 1480, som blir i overkant av 16 Nice-price 

cd’er på platekompaniet. Det er dermed ikke 

vanskelig å se at “-10.000kampanjen” ikke 

er urealistisk å gjennomføre. 

Leder 

Da gjenstår bare å få med seg bredden av 

studentmassen, og måten å gjøre dette på 

er å få massen til å forstå poenget med 

kampanjen. Ifølge www.lanekassen.no var 

det om lag 143.000 stipendmottakere i 

høyere utdanning i perioden 2004-2005, 

med et gjennomsnitt på 73600 kr mottatt 

stipend og lån. Dersom vi går ut fra at alle 

disse har mottatt fullt stipend, vil totalt 

studentbidrag til uhjelp bli 1,43 mrd kr. På 

statsbudsjettet for 2006 utgjør bistanden 

ca 18,5 mrd kr. Studentbidraget vil altså øke 

dette med 7,7%. Dette viser at økningen har 

en reell innflytelse på bistandsbudsjettet. 

Likevel er det viktigste med ”- 

10.000kampanjen” den forventede 

signaleffekten av at studentmassen, som 

har inntekter under null og relativt sett lever 

begrenset i forhold til resten av 

befolkningen, er villig til å dele av de midler 

vi har. Vi vil at også de som er i arbeid og 

har gode inntekter skal spørre seg hva de 

kan gjøre for å løfte verden opp av 

fattigdomsgrøfta! 

Redaksjonens spørsmål til deg som leser er 

dermed følgende: Er du villig til å ofre 10.000 

av det årlige stipendet? Og videre: Hvorfor, 

eller hvorfor ikke? Tilbakemelding på dette 

er viktig, og vil formidles til ”- 

10.000kampanjen.” Send dine tanker til emilavis@list.stud.ntnu.no. 

-Leif “slangen” Parr 

redaktør

4 

Styresiden 

I skrivende stund er det 39 dager til de siste av oss kan 

ta en fortjent juleferie. Så da er det vel på sin plass å 

bruke styrets spalte i denne multikulturelle og 

hardtsparkende blekka til å se litt tilbake på året som 

snart er over. Som vanlig begynte året med tur til Åre. 

Her stilte selvfølgelig styret mann-/kvinnesterke med alle 

representert, dog ikke alle like tilstede hele tiden. Vår 

første mulighet til å gå med hatt og bånd fikk vi i anledning 

Energikontaktens årsmøte. Under middagen på 

Britannia sto vi ovenfor vår første viktige beslutning, skal 

hatten være på eller av under middagen? Dette skulle 

vise seg å være så vanskelig at det fulgte oss gjennom 

hele styreåret, og vi har enda ikke kommet til noen fast 

beslutning. Noen avgjørelser har vi klart å ta. I februar 

innvilget vi for eksempel penger til KomPåTur til å kjøpe 

lavvo. Så hvis noen vil låne den er det bare å kontakte 

KomPåTur. Etter hvert som vinteren begynte å slippe 

taket i trønderbyen var det igjen klart for Norges beste 

(student)revy. I år som i fjor og i forfjor (osv) spilte de 

for stinn brakke hver kveld, og forlenget livet til samtlige 

publikummere med et par år. Ikke lenge etter at 

revygjengen hadde spilt årets siste forestilling dukket 

det opp et 60 m 2 sirkustelt på plenen på Berg studentby, 

og EMILs vår-/vinfest gikk av stabelen. Som så mange 

andre EMIL-arrangement ble også dette en suksess. 

Eneste minuset var vel at vinen tok slutt så alt for tidlig. 

Ryktene sier at festkom stiller med dobbelt så mye vin 

neste år. 

Etter våren kom sommeren og plutselig sto det 100 

sultne EMILspirer utenfor Hovedbygget, klare til å innta 

Peppes og fylle magen på instituttets regning. Det var 

ikke bare spirene som var spente. Alt vi i styret hadde 

brukt flere måneder på å planlegge skulle nå settes ut i 

live. Mange spørsmål svirret rundt i hodene våre de siste 

dagene før skolestart. Hvor mange kommer? Blir de 

nye fadderskjortene ferdig? Har Bjarte husket gi beskjed 

til fadderne om når de skal møte opp? Hvor er Bjarte? 

Hvordan blir været? Sitter hattetrikset? Og sist men ikke 

minst, har vi husket alt? Heldigvis gikk alt bra, og 

førsteklasse hadde forhåpentligvis en like morsom 

fadderperiode som oss i styret. Spesielt må vi nevne 

årets nyskapning, EMIL festival. Det ble intet mindre enn 

en braksuksess og selv sola så ut til å kose seg. Neste 

år blir det enda flere band og enda mer øl. Vi glær oss! 

Etter fadderperioden er det tid for immfestperiode, og 

sosialisering linjeforeningsstyrene i mellom. Da er 

selvfølgelig EMIL-styret mer populær enn andre. Noen 

vil si det er hattene de andre er interessert i, men vi 

liker å innbille oss noe annet. Utrolig nok har vi i dag 

fremdeles 6 hatter, men det kan vi takke angrende tyver 

og ærlige nachspielverter for. Takk! 

24. september var spenningen til å ta og føle på. Skulle 

EMIL ta fartskarseieren i år igjen? Jeg må si roerne våre 

gjorde konkurransen unødvendig spennende. Det er vel 

ikke nødvendig å krasje med alle og i tillegg knekke 

årene? Det var et punkt der jeg må innrømme at jeg var 

sikker på at slaget var tapt og det bare var å forberede 

seg på månedslang mobbing fra maringuttene. Heldigvis 

tok jeg feil. Nå står det gyldne kar igjen og stråler på 

kontoret, og neste år har vi muligheten til å bli historisk. 

Første linje til å vinne fartskar 4 år på rad? De gamle 

mannhullittene kommer til å vri seg i grava. Takk 

førsteklasse! 

Det er godt å se at selv om EMIL har rukket å bli hele 7 

år, så har ikke kreativiteten og engasjementet dabbet 

av. På årets generalforsamling ble det vedtatt å opprette 

to nye komiteer. MusikkKomP og Bassekom. Måtte de 

leve lenge og bringe mye glede inn i EMIL. Selvfølgelig 

ble det også valgt nytt styre på gen.fors., et veldig bra 

styre spør du meg. Det skal bli spennende å se hva de 

kan få utrettet i løpet av det neste året. På vegne av det 

gamle styret vil jeg ønske dem lykke til. Samtidig vil vi 

takke for all glede, sorg, blomsterkrig og kjærlighet EMIL 

har gitt oss i det gamle styret det siste året. Det er med 

blandede følelser og tårer i øyekroken vi legger fra oss 

hatten og går. Takk for oss! 

http://www.ntnu.no/emil EMIL-Avis | 7.årgang nr.4 | November 2005

Fyllstoff: 

Det er mye fjas i godt øl 

Drekker Karlson på taket birra? 

Som vi husker brygget det opp til bråk da vi forlot huset i forrige episode av Omegabølgen. Stirrende 

Steinar acha Victor Voyeur avslørte at Benhaarde Boenna ichche kunne ta hundre i benchen, slik alle 

trodde. Dette førte straks til at Svechlingen Sverre, takket være sin chompensator-imponator v 1.01dx 

med 512 dioder, rykket forbi den nå ichche fullt saa Benhaarde Boenna på rangstigen. 

Da De Sechs Store fikk komme ut av huset i forbindelse med den årlige Loc og Hytte Phaesten, toppet 

det seg: Kombinasjonen av indre uroligheter og slæm toddy inviterte til bråk, og snart gikk gruppen opp i 

loddinga. Analphabet Alex leste feil på et skilt og kom aldri fram, Tencheren Tony slapp en phjert som 

gjorde at SnurtChurt ble snurt og gikk, og de andre skiltes i uvennskap. En dramatisk vending på en 

slæm phaest. Hvordan skal det nå gå med den 94. Phaestum? De Sechs Store har gjemt seg rundt 

omkring i EMIL-Avis, kan du finne dem? Eller klarer du å holde dem skjult, slik at det aldri blir noe 94. 

Phaestum? Og hva skjer med neste episode av Omegabølgen? Vil vi aldri få le av de latterlige 

kuttekledde igjen? Følg med i neste episode av Omegabølgen! Knegg! 

EMIL-Avis | 7.årgang nr.4 | November 2005 

Quiz: Hva rimer på Åsa? (Svar: Begynner 

på D) 

Omegabølgen 

- Årets slemmeste realityserie! 


Snus og voksenbrus 

gir en vidunderlig rus 

5

Strategiseminar 05 

Men la oss først ta det utenomseminarske. 

Vi fra det påtroppende styret fikk presentert 

oss gjennom en fleip eller fakta seanse, det 

ble spist et fortreffelig måltid, og badstua 

ble fyrt opp utpå kvelden. Det hele ble 

avsluttet med en to og en halv time lang 

mafiarunde, hvor enkelte EMILere viste at 

de var litt over middels glade i å vinne, og 

dermed også litt over middels dårlige tapere. 

Så over til det vi egentlig var der for, 

strategien: 

For virkelig å få satt rammen for kvelden ble 

det i god Foresight-stil tatt opp hvordan 

kommer EMIL til å fortone seg fra år 2020. 

Ting kan tyde på at de fleste som var til 

stede på Studenterhytta denne kvelden 

gruer seg til den dagen de kommer til å gå 

avslutte studiene, for en stor og sterk 

alumniorganisasjon var en av de hyppigst 

nevnte tingene. I tillegg var et eget hus en 

drøm mange håpet kom til å bli til virkelighet. 

Andre ambisiøse tanker var at vi i 2020 

kommer til å ha en internasjonal Energi og 

Miljøfestival al la ISFIT i Trondheim, 

selvsagt etter initiativ av EMIL-studenter. 

6 

- EMIL 2020 

Fredag 4. november var det nok en gang tid for å la store tanker 

og ideer flyte fritt under taket på Studenterhytta. 23 mer eller 

mindre friske og opplagte EMIL-studenter satte av gårde mot 

hytta oppe i Byåsen halv fem på ettermiddagen, for å stake ut 

veien vider for vår kjære 7-åring. 

Sverre Gjerde 

Når det gjelder sparepengene til EMIL var 

det stor enighet om at de skal spares til noe 

stort, som en hytte eller et hus. Samtidig 

skal de være rom for å gå til innkjøp av ting 

som gagner en stor del av EMIL. I tillegg 

ble det foreslått at man bør prøve å spare 

mer enn de 10 000kr som er vedtatt at man 

skal spare, slik at sparegrisen vår kan legge 

på seg litt kjappere og bli slakteferdig 

tidligere enn det ser ut som i dag. 

Under diskusjonen rundt arrangementene 

kom det mange gode, og en del mindre gode 

forslag til nye arrangementer for EMILmedlemmer. 

Blant annet swingkurs i 

forbindelse med imm.festen og EMILlekene. 

I tillegg var det tydelig at fest i 

finstas er populært, siden både tanker om 

julebord og nyttårsball kom opp. Dessuten 

ønsket, ikke overraskende, særlig mange av 

den mannlige delen av gjengen, at vår 

venninnelinjeforening Kwakiutl skal få ta 

del i festlighetene oftere og i mye større 

omfang enn de gjør i dag. 

De eksisterende arrangementene på EMIL 

var tydeligvis veldig bra, for denne bolken 

ble unnagjort mye raskere enn de andre. 

Stort sett var det småpirk, kanskje med 

unntak av imm.festen hvor det ble 

understreket at det må gjøres mer for å 

fremheve at det er førseklassingenes fest, 

og ikke de eldres. 

Etter dette kom Energikontakten opp: En 

overraskelse for mange, siden dette ikke 

akkurat er en del av hverdagen vår. 

Dessverre. Og nettopp derfor var det viktig 

å få tatt det opp. Hva vil vi egentlig med 

Energikontakten, hva kan vi bidra med, og 

hva kan vi få ut av den? Det ble foreslått å 

koble denne opp mot FagKom, og at Link 

kanskje kan bidra med pr-hjelp. Ellers var 

det lite håndfast, og det blir en utfordring å 

ta tak i dette i tiden som kommer. 

Hva så med engasjementet? Blant eldre 

EMILere murres det over synkende 

engasjement. Er dette tilfellet? Og i så fall, 

hva kan gjøres for å forbedre dette? 

Først og fremst ble det slått fast at NTNUs 

?skremselspropaganda? overfor de nye 

fungerer. De sitter mye og jobber, særlig 

første halvåret. Men etter dette løses det 

litt opp, og engasjementet stiger. Så kanskje 

det er litt tidlig å være for bekymret over 

generelt engasjement? Men derimot 

engasjementet overfor programrådet, 

FagKom og lignende ting bør man bekymre 

seg over. Det er vanskelig å få oppslutning, 

særlig blant de yngre studentene i disse 

viktige sakene, og for framtiden bør man bli 

flinkere til å markedsføre dette. 


Julegavetips: 

Julegaver som gir god samvittighet 

Det nærmer seg juletider, og i år som alle andre år er det vanskelig å vite hva man skal gi de 

nærmeste i julegave. Trenger far virkelig enda en ny underbukse? Eller mor en miksmaster med 

enda flere funksjoner? Og blir de spesielt lykkeligere hvis de får akkurat det? Ikke godt å si. Her 

kommer noen julegavetips som garantert vil glede både deg, mottakeren og ikke minst 

produsenten. 

Kari Sørnes 

Det man ofte glemmer når man er ute og 

handler er nettopp produsenten. Tenker du 

egentlig på hvor de ulike varene du kjøper 

kommer fra og hvordan de har oppstått? 

De aller fleste varer som fins på det norske 

marked, mat, klær, saker og ting, er importert 

fra utlandet. Store multinasjonale selskap 

kjøper opp billige varer fra fattigere land, 

for så å tjene store summer på å selge dem 

til mangedoblet pris på hjemmebane. 

Mange produsenter i utviklingsland får for 

lave priser for produktene sine. De blir 

dermed ikke i stand til å forsørge seg selv 

og sine familier. Prisene de får dekker ofte 

ikke familiens mest elementære behov for 

mat, utdanning og helse. 

Men; det fins sikre unntak. Max Havelaar 

og Fairtrade er internasjonale 

merkeordninger som garanterer at 

småbønder, plantasje- og fabrikkarbeidere i 

utviklingsland får trygge arbeidsvilkår og 

bra priser for sine produkter. Varer merket 

med disse navnene er dermed garantert 

“rettferdige”. Hver gang vi velger rettferdige 

varer taper andre merker disse pengene. 

Hver gang vi investerer penger i rettferdige 

varer, støtter vi dem som gjør noe for 

livsvilkårene til mennesker. På den måten 

sier vi nei til dem som driver med 

barnearbeid, selskaper som lar barn stå med 

farlige arbeidsredskaper og i miljø med 

kjemiske sprøytemidler, og som ikke lar barn 

få gå på skolen. Man sier nei til å la 

mennesker slite seg ut på å jobbe 16 timer 

daglig for å forsørge familiene sine på en 

utilstrekkelig luselønn. 

Gjennom å gi et par poser med rettferdig 


kaffe til mormor, et rettferdig byggesett til 

lillebror eller en rettferdig afrikansk og 

eksotisk vase til mor gjør du tre gode 

gjerninger på en gang. Du gleder deg selv 

med god samvittighet i tillegg til en enkel 

og effektiv julegavehandel, du gleder 

selvfølgelig mottaker som får en tenkt og 

flott gave (medfølgende god samvittighet), 

og du gleder produsenten som får gitt mat 

til sine barn. 

Hvor får man tak i de rettferdige varene? 

Mat: 

-Mat er kanskje ikke det mest ideelle å gi i 

julegave, men kaffe, te, sjokolade eller nøtter 

funker fint. På denne måten får du opplyst 

mottaker om at det finnes rettferdige 

alternativer. I Trondheim er det 

matvarekjeden Ultra som er flinkest til å ta 

inn etiske matvarer. Her kan man få tak i de 

fleste av Max Havelaars matvarer (dvs kaffe, 

bananer, ris, sjokolade, juice, te osv). Særlig 

kaffe, ris og bananer kan man også finne i 

andre daglivarehandler. Spør betjeningen 

om du ikke finner disse varene. Varene som 

havner i hyllene baseres på tilbud og 

etterspørsel. Hvis ingen viser at de ønsker 

disse varene, vil de heller ikke bli et tilbud i 

butikkene. 

Max Havelaar-merket er altså forbeholdt 

rettferdige matvarer. 

Vaser, ting og tang: 

På KBS-senteret er det 

en “Black Design” 

butikk hvor flere av 

varene er garantert 

rettferdige. Her fins 

lysestaker, lys, vaser o.l. 

Sjekk hvilke som er 

rettferdige før du betaler. 

Fairtrade-varer kan man 

også enkelt og greit 

bestille på nettet. Det 

finnes flere nasjonale og 


internasjonale nettsider man kan oppsøke. 

Andre “grønne” julegavetips: 

-Gi et abonnement. Kanskje på 

verdensbladet “X” eller et medlemskap i 

Fremtiden i Våre Hender (eller en annen 

organisasjon med fine tanker) 

-Gi en tilknytning til et Barneby-Barn 

-Lag noe! Vet du har hørt det før, men det 

funker å gi noe man har strevd litt med! Dette 

viser at du setter pris på vedkommende. 

-Kjøp noe som er pent brukt! Et maleri. Eller 

en original LP-spiller fra 70-tallet. 

-Gi en opplevelse (f.eks. kino- eller 

teaterbillett) i stedet for en fysisk ting (tips: 

“Julegaver fra A til Å” på Grønn Hverdag 

sine hjemmesider) 

-Gi økologiske varer (i Trondheim er det 

flere butikker som har utelukkende 

økologiske varer f.eks te) 

Tenk deg om når du handler! Ikke bare 

julegaver, men også i det daglige. Kanskje 

koster det et par kroner ekstra med noe som 

er merket rettferdig eller økologisk, men tenk 

på det som en investering i god 

samvittighet. Dette bør du kunne ta deg råd 

til. 

Fairtrade 

(http://www.fairtrade.net/) 

(http://www.fairtradefederation.com/) 

(http://www.globalexchange.org/campaigns/fairtrade/) 

(http://www.fairtradecenter.se/) 

Sjokoladeinfo 

(http://www.fivh.no/) 

Max Havelaar 

(http://www.maxhavelaar.no) - Gå inn på linken 

“julegaver”. 

Les mer 

(www.etiskhandel.no) 

7

Presentasjon av nytt styre 

Ni raske til styret 

Som den oppmerksomme 

EMIL-stdent har fått med seg, 

ble det torsdag 27. oktober 

valgt et nytt styre i EMIL. Disse 

tiltrer ikke sine stillinger før 

over nyttår, men EMIL-avis, 

som alltid er først ute med det 

første, bringer allerede nå 

viktig informasjon om disse 

kommende stjernene på EMILhimmelen. 

8 

Kongsknekt 

Navn: Mari 

Røhmesmo 

Westeng 

Klasse: 3. 

SINGELstatus: 

Positiv 

Meininga med 

livet: Sjokolade 

cookie'ene på 

Sito 

Søt søster/bror? 2 søte, små minimari 

Tid på Sudoku: 22 min og 13 sek...inkl 

disktrasjoner. 

Kva syns du om krig, fred, 

regionspolitikk og sånn? 

Her er det viktig å ikke trekke forhastede 

slutninger, men å erkjenne at saken er av 

en sammensatt og kompleks karakter. Jeg 

er likevel av den oppfatning at dersom der 

fantes kjærlighet til alle mennesker under 

solen, og da spesielt i distriktene, så ville 

alt det med krig og fred løse seg helt av seg 

selv. 

Favorittkongeleg: Kongen 

Kordan sjekke meg opp: Late som du har 

mista nattbussen hjem.. 

Fut 

Viseknekt 

Navn: Kjell Erik Lien 

Klasse: 1.klasse 

Singelstatusen er død. 

Meningen med livet er 

kanskje å ikke dø for 

tidlig, dog ei heller for 

seint.Samt ikke kjede 

seg for mye mens man 

venter på å dø. 

Kanskje dø når det blir 

for kjedelig? 

Søsken? Selvsagt, en søt søs og en barsk bror 

Tid på Sudoku: 7 min 43 s, 

Kva synes du om krig, fred, regionspolitikk og 

sånt? Så greit å slippe å mene noe om noe. En av 

fordelene ved å gå på Gløs akvarium. 

Favorittkongeleg: Må bli en av de nyfødte, kanskje 

den som er på vei, hvis det er noen? 

Kordan sjekke meg opp: Se meg djupt inn i 

øynene, klø meg på magen, og si: "Skal du ha en 

øl?" 

Navn: Håkon Stamnes 

Klasse: 2. klasse 

SINGELstatus: Fritt vilt. 

Meininga med livet: 

1764^(1/2) 

Søt søster/bror? Jess han 

er skikkelig digg, han bror 

mi 

Tid på Sudoku:enkel 

4:30:12 

Kva syns du om krig, fred, regionspolitikk og sånn?: 

Jeg liker ikke fred, og jeg er ikke så god i kortspill, men 

akkurat Krig er jeg god på. Regionspolitikk vet jeg ikke 

helt hva er, men hvis det har noe med øl å gjøre så ja 

takk... 

Favorittkongeleg: Elvis 

Kordan sjekke meg opp: Hei jeg heter Jessica 

Alba\Britney Spears\Kongsknekten.. 


Skald 

Navn:Sverre Skalleberg 

Gjerde 

Klasse: 2.klasse 

SINGELstatus: Ok. 


Sitte på et svaberg og se 

på at sola går ned i havet 

etter å ha bada i 

sjøen hele dagen, mens 

man venter på at det blir 

mørkt nok til å fange 

krabber. 

Søt søster/bror? For det meste, ja. 

Tid på Sudoku: 14 minutter (vanskelig). Totalt - 60 

minutter (inkludert totalhavari). 

Kva syns du om krig, fred, regionspolitikk og 

sånn? Generelt i mot krig, for fred, regionspolitikk 

pleier bare å bli vissvass uansett, så det er jeg i mot. 

Favorittkongeleg: Kong Sverre (naturligvis) 

Kordan sjekke meg opp: Ta meg ut på kakao- og 

appelsingskitur. 

Trubadur 

Navn: Espen Brasøy 

Klasse: 2. klasse 

SINGELstatus ): 

kjæreste. 


redde verden! 

Søt søster/bror? 

hehe..I will hunt you 

down.. 

Tid på Sudoku: Har ikke brukt et sekund av livet 

mitt på å løse en sudoku! 


sånn?: krig-dårlig,fred-bra,regionspolitikk-må 

ha,sånn-trenger vi mye av! 

Favorittkongeleg: syns hele familien er koslige 

jeg… 

Kordan sjekke meg opp: spander meg en øl så 

får du kanskje en klem;) 


Hyrd 

Navn: Christine 

Birkeland 

Klasse: fystis (for 

de som ikkje kan 

stavanger-dialekt: 

1.klasse) 

SINGELstatus: ok 

Meininga/mål med 

livet: 

få meg hus,3 barn 

og god ektemann. 

ska vær hjemmeværende og lage mat. 

Så må eg ha hund som kan passe på meg og 

ungene når mannen min e på jobb, i tillegg te at 

eg ønske meg ei hytta på Sørlandet kor me kan 

vær ein stor lykkelig familie! Kan eg be om någe 

merr? Hvis du så mye som lurte på om du kanskje 

sko tenke på å tro på dette, så kan du komme te 

meg og ta ein prat.. Store mål e å reise t Machu 

Picchu, dra te Cuba før Castro dør og lære meg 

et kult språk! 

Søt søster/bror?: Marie e kjempe søt, men 

broren min e derimot ikkje et syn… 

Tid på Sudoku: tror ikkje du vil vite det… 


sånn?: 

krig e dumt syns eg. Fred e mye bedre, for d e 

mye kjekkere at alle e 

venner å sånn. Det e liksom så teit når folk krangle 

og drepe 

kverandre,syns eg!Ka e regionspolitikk? 

Favorittkongeleg: Mufasa 

Kordan sjekke meg opp: få meg te å le og syng 

ein sang… 


9

Krafttak mot vindkraft: 

Motstandernes argumenter mot 

vindkraft kan etter min mening 

kategoriseres i to grupper: De 

subjektive argumentene, gruppe-1 og 

de påstått faglige, tekniske 

argumentene, gruppe-2 

Jeg ønsker å belyse problematikken 

rundt vindkraftmotstand med et 

eksempel fra virkeligheten. Statkraft 

søkte i januar 2005 om konsesjon for 

å bygge og drive en vindpark ved 

Hustad i Fræna kommune. Vindparken 

skal i første byggetrinn ha 2,5-5,0MW 

effekt, og er planlagt med total installert 

effekt på inntil 95 MW, noe en oppvakt 

ingeniørspire veit at er nesten et kvart 

Kårstø-gasskraftverk. Deler av 

befolkningen i Fræna er imidlertid i 

harnisk, og en motstandsbevegelse kalt 

Hustadvikas Venner (HV) har vokst seg 

stor, og jobber for at kommunen skal 

gå imot konsesjonen, slik at prosjektet 

blir skrinlagt. 

Mange av HVs argumenter er av 

gruppe 1. Jeg kan nevne noen 

argumenter fra publikasjonen “Krafttak 

mot vindkraft”: 

“Vi blir gisler i et miljø der vi ikke lenger 

vil trives. Ulemper med støy og visuell 

forurensning gjør det lite attraktivt å bo 

her.” 

10 

Folkeaksjon for forurensning 

Jamfør Vessias vindkraftartikkel i forrige nummer av denne blekka, er vindkraft i 

Norge blitt økonomisk lønnsomt. Kommersielle aktører, som Statkraft og Hydro, har 

begynt å se et formidabelt økonomisk potensial i vindkraft, og konsesjonssøknadene 

om ny vindparker har i det siste haglet inn til NVE. Det er imidlertid en stor folkelig 

motstand mot mange av vindkraftprosjektene. 

Øystein Kostøl 

Forsiden til magasinet “Krafttak mot vindkraft” som ble utgitt av hustadvikas 


“Katastrofe for reiselivsnæringa” 

Disse argumentene skal ikke jeg sitte 

på Kattelaben og avvise kategorisk, 

selv om jeg mener det er et viktig 

prinsipp for at ikke veksten i 

energiforbruk skal vare evig, at 

mennesker fysisk bør se konsekvenser 

av sitt eget forbruk. Ved å nekte å 

akseptere de estetiske ulempene ved 

vår egen livsstil, stikker man etter min 

mening hodet i sanden for å unnslippe 

tsunamien som truer i horisonten. 

Det som imidlertid er mer interessant i 

Frænasaken, sett fra et EMILstudentperspektiv, 

er alle gruppe-2argumentene 

som florerer. En rekke 

argumenter er blitt produsert, og de 

fleste er banale og helt uten rot i 

virkeligheten. I HVs rapport til 

kommunestyret i Fræna sies det at 

vindkraft “binder opp” norsk vannkraft. 

HV hevder at europeiske CO2-utslipp 

vil gå opp som følge av 

vindkraftutbygging i Norge fordi den 

norske vannkrafta, som vanligvis 

dekker forbrukstopper i kullbaserte 

Danmark, nå vil “brukes opp” i perioder 

hvor det ikke blåser i Norge. Dermed 

må Danmark bygge mer kullkraft, og 

CO2-utsippene vil i sum øke. Det 

gjenstår som oppgave for den 

oppvakte elkraftstudent å bruke tre 

sekund på å motbevise dette. 

Et hyppig gjentatt gruppe-2-argument 

i kommunerapporten og “Krafttaket”, 

er økonomi. Vindkraft er ikke 

lønnsomt, synes å være omkvedet. 

Dr.ing Kristian M. Lien, tidligere 

NTNU-professor, er bevegelsens 

tyngste faglige alibi. Han hevder at 

vindkraft vil koste 33 øre, og at 

gasskraft med CO2-rensing kommer 

på 26 øre. (Viser her til Vessia for et 

annet syn på denne saken) HVbevegelsen 

har beklageligvis jobba 

videre med disse økonomiske 

betraktningene på egen hånd, og i et 


Faksimile fra “Krafttak mot vindkraft” 

intervju med Romsdals Budstikke 4/11 

får vindkraftforsker John O. Tande fra 

SINTEF spørsmålet: 

-Det blir hevdet at den energien som 

går med til produksjon, frakt og reising 


av en vindmølle krever mer energi enn 

mølla kan produsere. Stemmer dette? 

På Smøla brukte vindmøllene tre 

måneder på å reprodusere energien 

som gikk med til å produsere dem. Og 

fra et økonomisk perspektiv, ville neppe 

11

Hydro og Statkraft gjennomføre 

storskala vindprosjekter dersom de 

ikke betalte seg. Dette hadde i så fall 

vitnet om en prioritering av miljø 

fremfor økonomi med bud om en lys 

fremtid for jorda vår. 

Med fare for å bli stempla som 

konspirasjonsteoretiker må jeg nevne 

at mye av gruppe-2-motstanden i 

12 

Faksimile fra “Krafttak mot vindkraft” 

denne saken tar utgangspunkt i en 

sammenlikning av gass- og vindkraft. 

Kanskje er ikke dette unaturlig når en 

sentral aktør i motstandsbevegelsen, 

Hustadmarmor, er en av tre aktører 

som har danna selskapet Industrikraft 

Møre, som ønsker å bygge 

gasskraftverk i Fræna. Som en siste 

kuriositet må jeg nevne at i HVs skriv 

til kommunestyret blei nettopp 

Hustadmarmor intervjua, og uttrykte 

bekymring for at vind ikke kunne gi 

Prospekt av hustadvika etter utbygging 

industrien i Fræna stabil nok 

energiproduksjon. Som om 

nettilknytninga plutselig skulle forsvinne 

som følge av en nyanlagt vindpark… 

Jeg synes Fræna er en spennende sak, 

som belyser noen viktige mekanismer i 

“samfunnsdebatten”. Jeg skal ikke 

konkludere med at det er rett å bygge 

vindpark i Fræna. Min konklusjon er 

at i vindkraftdebattene som dukker 

opp, skal miljøaktivister mot utbygging 

vokte seg vel for hvem de allierer seg 

med, og være ærlig i argumentasjonen. 

Jeg tror også at vi som EMIL-studenter 

kan gjøre lurt i generelt å følge med litt 

på slike offentlige energidebatter, slik 

at man får arrestert argumenter om at 

gass slipper ut mindre CO2 enn vind 

eller liknende. Det er fascinerende hvor 

langt et feilaktig argument kan komme, 

hvis det gagner de rette interessene. 


Matspalte 

Til fire porsjoner trenger du: 

1 elgstek, ca. 1 kg 

3 ss honning 

600 g nypoteter 

3 stk. laurbærblad 

4 ss olivenolje 

150 g kantareller 

1-2 sjalottløk 

2 dl fløte 

4 ss tyttebærsyltetøy 

salt og pepper 

Haugsten Hansen og Skalleberg Gjerdes spalte 

til utvidelse av den kulinariske horisont 

Når vintermørket nå senker seg over bartebyen er det fristende å sitte inne med en god middag 

og bare kose seg. Dette er ikke tiden for å trene eller i det hele tatt komme i form, siden kroppen 

uansett skal dekkes av minst tre lag klær før den beveger seg ut blant folk. Noen av leserne har 

kanskje vært ute i skogen i høst, på den årlige “Nå skal vi være tøffe machomenn og drepe fredelige 

dyr”-turen (går også under navnet elgjakt). De tøffeste machomennene har sannsynligvis også 

skutt i filler en elg eller to. Selv om dette er blasfemi for en enkel EMIL-sjel som har så mange gode 

barndomsminner fra EMIL-elgen, er det viktig at disse dyrene ikke går til spille, men heller brukes 

til noe fornuftig, og dagens mattips vil derfor omhandle elg. Hva sies til honningglasert elgstek 

med ovnsbakte poteter? 

Det første som må gjøres er å varme opp ovnen til 200 grader. 

Sett så på en stekeplate og svi av elgsteken godt i en 

stekepanne. Smør steken inn med honning og krydre med 

salt og pepper. Ha den i en ildfast form og sett et eventuelt 

steketermometer midt i kjøttet hvis du har det. Sett den inn i 

ovnen. Steken er ferdig når den har en kjernetemperatur på 60 

- 65 grader avhengig av hvor godt stekt du vil ha den. Siden de 

fleste ikke har steketermometer bør steken sjekkes etter en 

viss tid. Ved hjelp av enkel termodynamikk bør steketiden 

kunne beregnes eksakt, men siden likningene for elgstek er 

ulineære blir det en del knot, og steken kan bli svidd før 

estimatormatrisen er ferdig transponert. Pass på at steken 

ikke står for lenge, siden kjøttet da lett blir tørt, men det skal 

selvfølgelig heller ikke være rått inni. Den kan sjekkes etter 

20-25-minutter. For de som ikke tør å steke elgen i ovnen kan 

den også skjæres opp i passe biffer før den krydres, og stekes 

i panne på middels høy varme. 

Potetene vaskes og skjæres i båter. De som er redde for 

skall kan skrelle potetene. Ha dem i en ildfast form og hell 

over godt med olivenolje. Krydre med salt og pepper og bland 

godt, og ha over laurbærbladene. Disse settes inn i ovnen 

sammen med steken, og er ferdige etter 25-30 minutter. 

Potetene har da en fin gyllen farge og en sprø stekeskorpe. 


Elg i solnedgang 

Hakk kantarellene og sjalottløken i så små biter som du selv 

syns er passe. Stek dette i omtrent fem minutter på middels 

høy varme før du har i fløten. La det koke i ca. fem minutter, 

du ser når sausen er ferdig ved at fløten tykner. Krydre etter 

egen smak. 

Skjær opp steken, og server med poteter, tyttebærsyltetøy, 

kantareller og sjyen som er i den ildfaste formen som steken 

er stekt i. 

Dette er en utmerket måte å imponere venner eller kjæresten, 

og selv om vi som EMILere tar avstand av alt som har med 

mishandling av elg å gjøre så må det sies at dette måltidet er 

et verdig endelikt for enhver elg. 

En rask googling gjør at vi gjerne vil anbefale at det serveres 

en god Bordeaux, Burgund- eller Shiraz-vin til denne 

middagen, noe som høres fornuftig ut. Bare ikke glem at trikset 

med vin er å få mest mulig alkohol for pengene uten at det 

smaker crap. Til neste gang: 

Bon apetit! 


13

KomPaaTur i Spania 

Har de virkelig KomPaaTur i Spania? Her heter det riktignok ikke KomPaaTur, men like 

fullt finnes det faktisk ei fjellgruppe ved det polytekniske universitetet i Valencia. 

Fjellgruppa paa universitetet er kanskje ikke saa ulik Ski og fjell paa NTNUI, og 

aktivitetskalenderen er proppfull av turer baade hit og dit i baade naer og fjernomraader. 

Saa hva kan altsaa den Spanske 

naturen by paa? Det er en del, og jeg 

vil i dette vesle(liksom! red.anm) 

reisebrevet skrive litt om aapningsturen 

til fjellgruppa som jeg deltok paa i 

slutten av oktober. Sesongens forste tur 

gaar til et fjellomraade i “fylket” 

Castellón, like nord for Valencia, til et 

fjellomraade som heter Penyagolosa. 

Midt i dette omraadet befinner det seg 

et gammelt kloster, San Juan, som naa 

er gjort om til type vertshus med 

overnattingsmuligheter, restaurant og 

bar. Nesten de store bemannede 

turisthyttene DNT har hjemme i Norge. 

Den store forskjellen som slaar en 

fjellvandrer som baade har vaert i 

Norge og naa befinner seg i Spania er 

selvsagt prisen paa en halvliter, som her 

ligger paa omtrent 1/3 av prisen i 

Norge! De har for ovrig ogsaa en 

lekkerbisken av en host/vinter-drink de 

kaller for “Quemada”; som betyr brent 

14 

Religionsfundamentalisme sparer vi oss 

for, selv om det er på fjellet. 

Bjørn Simonsen 

for de av dere som ikke har laert seg 

spansk ennaa. Det er altsaa en drikk 

som er saapass sterk at den settes fyr 

paa, og saa smaker en seg frem mens 

en lar en den brenne, helt til forholdet 

mellom sprit og andre ingredienser er 

optimalt! 

Totalt er vi godt og vel 30 stykker som 

er med paa turen. Fjellgruppe er en 

typisk aktivitet mange utvekslingsstudenter 

blir med paa, og fjellgruppa 

her i Valencia er intet unntak. Omtrent 

halvparten av de som er med kommer 

fra Tyskland, Polen, Sveits, Osterrike, 

Finland og Norge, altsaa typiske 

turland. Polen er kanskje en 

overraskelse her, men jeg har fundert 

litt paa om det kanskje er EUmedlemskapet 

som virkelig har faatt 

fart i sakene der, og etter ryktene er 

visst nok Polen i kjempevekst for tida. 

(saa fikk vi med litt politiske og 

demografiske betraktninger ogsaa). 

Avreise fra sentrum i Valencia er fredag 

kveld kl. 21:00. Vel fremme etter aa 

ha kjort i naermere 3 timer forbi noen 

fjellandsbyer og gjennom et taakehav 

mens vi horte paa Café del Mar og Pink 

Floyd, svinger vi inn paa parkeringsplassen. 

Det forste som slaar meg er 

den friske lufta, og at det faktisk er 

smaakjolig! Spania har host og vinter 

de ogsaa. Sno og isbreer holder seg 

imidlertid lenger nord, selv om det 

hender at det snor i disse trakter ogsaa, 

de verdad! Natt til lordag, og 

forsaavidt ogsaa natt til sondag blir 

tilbragt paa gulvet i en gammel laave!? 

Det er rimelig luftig, og han andre 

nordmannen som er med, type naer 

beslektet med vikinger med langt haar 

og skjegg, faar en liten utfordring med 

ullteppet han har med seg. 


Malerisk bilde av luftig spansk låve. 

Lordag er dag for tur til fjelltoppen, og 

det forste som slaar meg er 

tidsskjemaet – eller rettere sagt mangel 

paa tidsskjema. Typisk Spansk vil dere 

helt sikkert si, og det vil jeg si meg helt 

enig i! Det som avgjor naar ting skal 

skje er mer en slags gruppesuggesjon 

(ikke i negativ forstand); hver og en 

folger dynamikken til resten av gruppa. 

Det blir lyst, folk vaakner, roter litt rundt, 

vekker andre folk med romsteringen, 

vi spiser frokost og blir klare. Naar 

turleder imidlertid foler at det naermer 

seg avreise, roper han en del ganger at 

naa er det 15 minutter igjen, 10 minutter 

igjen, 3 minutter osv… Naar det 

omsider har gaatt en god halvtime er 

vi i gang! Litt komisk og avslappende, 

men paa en maate ogsaa litt 

frustrerende for aannige og vandrekaate 

nordmenn vandt til faste 

avgangstider. De to forste faktorene er 

dog dominerende, og jeg faar anledning 

til aa dele observasjonen med min 

landsmann, Johannes, som for ovrig er 

en energi og miljo-student fra Aas – litt 

mer miljo, litt mindre energi. 


Turen gaar til den hoyeste naerliggende 

fjelltoppen som rager 1813 meter over 

havet. Terrenget paa vei oppover er 

kanskje det som overrasket meg mest. 

At det finnes furuer og torr, rodlig 

bakke er forsaavidt ingen overraskelse, 

for det er det jo overalt ellers, men at 

det finnes en fin og rein bekk, og en 

frodig dal med masse lovtraer er baade 

overraskende og herlig. Som 

selverklaert fan av hosten er det derfor 

en fryd aa gaa i denne frodige dalen, 

omgitt av friske hostfarger og 

vintergronne traer. Lenger opp mot 

toppen begrenser vegetasjonen seg litt 

mer, og er stort sett preget av furua og 

mindre busker. Blaabaer, tyttebaer og 

vanlig lyng finnes ikke her. Velvel, tenker 

jeg i det jeg rusler oppover – de faar 

jeg gjensyn med neste aar. Derimot 

vokser det alle slags urter rundt 

omkring; Rosmarin og timian pluss et 

utall andre jeg ikke vet navnet paa, og 

sopp i massevis. 

I tillegg til noen orner som kretser like 

under fjelltoppen faar vi et glimt av 


noen ekte Spanske fjellgeiter 

som hopper lett langs de 

torre og styggbratte 

fjellsidene – artig! Langsmed 

fjellene ser vi ogsaa se en del 

hoytliggende hus og 

bosetninger, type Spanias 

svar paa saetra. Det er 

definitivt mye flott og nytt for 

en nordmann aa oppleve i 

fjellene her ogsaa! Ned fra 

fjelltoppen baerer det, og 

frem til en kulp og et fossefall 

som er som en oase i det 

ellers rimelig torre terrenget. 

Her benytter vi nordmenn til 

aa vise at det fortsatt bor litt 

vikinger i oss, saa vi hopper 

uti det iskalde(ja, faktisk!) 

vannet og har en frisk og god 

dukkert! Vel fremme smaker 

det godt med ei kald ol og 

litt snacks mens fjellpraten 

fortsetter og erfaringer og opplevelser 

blir utvekslet; stort sett paa spansk da! 

Seinere paa kvelden blir det fyr i peisen 

ute i den gamle stallen, og det er duket 

for halloweenfest. Stemningen er hoy. 

Snart blir det gitarspilling og allsang, 

baade med interne Spanske hiter og 

internasjonale sanger alle kan vaere 

med paa. Kvelden blir lang for en del, 

men når vi søndag kommer tilbake til 

storbyen er batteriene ladet opp for en 

stund! 

Utsikt fra hodeskallegrotten 

15

16 

Midtside-slikken 

Mari går ikke av veien for å slikke trær på veien oppover kjendisstigen 

Håvard går på Marin, og er fornøyd med livet 

Fansen lar seg ikke stoppe 



Mari slikker i seg energirikt lav for å holde sine Emil-undersotter i sjakk 

Trygve hakke dame lenger 


17

Mann i vinden: 

18 

Intervju med Bjarte, og info om programrådet 

Bjarte Grytli Seim er personen som har tatt på seg det prestisjetunge vervet som 

studentrepresentant i programrådet til Energi og Miljø. Han er en blidfull gutt med krøllene godt 

plassert mellom issen, ørene og nakken. 

Gliset rundt munnen til Bjarte røper hvor mye han gleder seg til å ta fatt på arbeidsoppgavene som 

venter i programrådet 

Christer H. Skotland 

Bjarte inrømmer at dette har vært målet helt siden første 

klasse. Plassen i EMIL-styret, som han nå forlater, var 

egentlig bare et springbrett til publisitet i EMIL-rekkene slik 

at valget forhåpentligvis ble en lett match. Og det ble det. 

Bjarte ble valgt inn med 100% oppslutning, ingen blanke 

stemmer. En tåre triller nedover Bjartes runde kinn når han 

tenker på den tilliten Energi og Miljø-studentene har gitt han. 

“Jeg klarer meg nok bra i rådet!” utbryter plutselig vårt yndige 

objekt, og viser til sine tidligere erfaringer i elevrådet i både 

barneskolen (2 år) og videregående (2 år). Bjarte er ikke 

redd for å ta opp sin gamle kampsak om substituering av 

parkeringsplasser mot sykkelstativ. Alderen på 

samarbeidspartnerene i programrådet i forhold til 

skolerådene burde heller ikke være noe problem, “i styret 

har jeg hatt en del møter med både Halsten og Fredrik!” 

forklarer Bjarte, med en naiv tilfredshet. Fagkom forstår at 

han fortsatt ikke har oppdaget den harde realiteten med 

morske og seriøse elkraftprofessorer. 

I motsetning til forrige studentbidrag til programrådet, har 

Bjarte ikke ambisjoner om å bytte ut matte 4 og mekanikk 

med miljø- og synsefag. “Jeg har forståelse for fagene vi har 

de to første årene kan virke litt kjedelige. Men det danner 


et godt grunnlag for et varierende og spennende studievalg 

senere.” Fagkom nikker erkjennende og ser fordelene ved 

å ikke ha en revolusjonær representant i programrådet. “Men 

jeg kommer til å ha et kritisk blikk og åpent sinn. Mange fag 

kan forbedres” understreker Bjarte med et alvorlig, men 

vennlig trekk over øyebrynene. Fagkom tenker med 

tilfredshet at dette er en person som kan ivareta studentenes 

interresser på en meget god måte. 

Fakta om Bjarte 

Alder: 21 

Fra: Vinderen 

Tidligere verv: EMIL-styret, elevrådet i 

barneskolen og videregående 

Liker å spise: Havregrøt 

Siste hårklipp: Sommeren før 1.klasse 

Skoleflink: Sånn passe 

Og ikke minst: Studentrepresentant i 

programrådet 

Programrådet og Fagkom 

Programrådet er Energi og Miljøstudiets øverst organ, om det er det 

man vil kalle det. Alle saker som angår Energi og miljøstudentene blir 

behandlet i programrådet. De viktigste sakene er fagene i studiet, som 

alltid er åpen for forandringer (eller i det minste forslag til forandring). 

For å ivareta studentenes interresser sitter det her to 

studentrepresentater som velges ut etter 2 års fartstid. Fagkom er den 

viktigste info-kilden til studentrepresentantene, og saker som 

studentene er opptatt av blir frontet her før de bringes videre til 

programrådet. 

Så for de som vil påvirke sin egen studiehverdag er Fagkom stedet! 


Bjarte har fet sveis 


19

To sinte menn 

20 

X & Y 

To sinte menn har drive djuptgravande undersøkingar 

vedrørande inntakspolitikken til den ruvande 

utdanningsinstitusjonen vår. Dette arbeidet har ikkje berre 

avdekka at tidligare nevnde institusjon taklar alvorlege 

samfunnsproblem på ein useriøs måte, men at han faktisk aktivt 

motarbeider gode forsøk på gjere noko med problemet. Vi 

snakkar sjølvsagt om den latterleg låge hokjønnsandelen i den 

ferskaste kontigenten med “tilgivelse uten baktanke”. 

To sinte menn 

Vi hadde venta at ei linje, der det særs 

positivt lada ordet “miljø” heng att som 

eit slags euforisk bassriff mot slutten av 

ei god prog-plate, satsa meir på akkurat 

miljøet. Særleg når ein tek med i 

rekninga at byen med Domen har 

kjærestegaranti som eit av flaggskipa 

sine. Men no viser det seg at inntaket 

stort sett er prega av unge menn, og 

gamle smågutar, mange av dei har 

attpåtil sjuskete hår og dårlige 

unnskyldningar for skjegg groande vilt og 

uhemma rundt om på skallen. 

Djuptgåande undersøkingar 

gjennomførte av delvis fylleangstprega, 

men likevel sinte, unge menn har 

avdekka at kvinneandelen i årets Emilkull 

er berre 22%!! Sett i kontrast til den 

nye regjeringa sine ridderlege forsøk på 

å påtvinge minimum 40% hokjønn i 

Nasjonens høgare finansielle og 

teknologiske krinsar, vekkjer det otte at 

utdanningsinstitusjonen vår, som offisielt 

tenkjer på framtida i norsk teknologisk 

sektor, ikkje tek ansvar og slepp fleire 

jenter inn på studia. Det er ei skam for 

Sosialdemokratiet! 

Taktisk spel 

Men kan vi eigentleg skulde på NTNU? 

Med ei forelesargruppe som nesten 

utelukkande består av vel bemidla menn 

i sin beste alder, og empirisk kunnskap 

om korleis jentene på vår alder velgjer 

menn, burde i teorien 40% hokjønn vere 

plankekøyring på ein stad som 

Gløshaugen. Vi kan dermed slå fast at 

dei unge kvinnene, og gamle jentene, 

sjølve er den største trusselen mot vår 

Figur over dei komplekse forholda som vert belyst i denne artikkelen. (ill. ein sint mann) 


nasjonale Sosialdemokratiske utopi. 

Kvar er engasjementet? To sinte menn 

saknar rett og slett jenter som bryr seg 

om det viktigaste her i landet; den 

Sosialdemokratiske draumen om minst 

40% hokjønn overalt. Så kvifor er det slik? 

To sinte menn mistenkjer det heile for å 

vere eit taktisk konservativt spel, for å 

bevare dei høgt elska barrikadane kvinner 

kan stå på og sjå ned på eksempelvis 

to sinte menn. Det er eit velkjent faktum 

at på flat mark er den gjennomsnittlege 

unge kvinne slasj gamle jente lågare enn 

den gjennomsnittlege unge mann slasj 

gamle smågut. Barrikadane er opplagt 

eit spel for å kompensere for denne 

fysiske begrensinga dei opplever i eit 

likestilt samfunn. To sinte menn anser 

dette som ei småleg haldning. 

Eit (uventa) positivt initiativ 

To sinte menn evnar likevel å sjå det 

ironiske i situasjonen. På eige initiativ 

har nemleg den tidligare mest 

fundamentalt mannsdominerte av alle 

mannsbastionar, det militære, gått inn i 

situasjonen for å gjere sitt for vår felles 

Bokbyttemysterium i el-kjeller! 

EMIL-Avis noterer seg at det foregår okkultlitterære 

aktiviteter i gangen utenfor EMILkontoret. 

Hva betyr egentlig bokbytte 1:1. 

Hvorfor MÅ det være skjønnlitteratur? Hva er 

GALT med fagstoff? Får vi noen gang nok av 

fagstoff? 

Vi noterer oss også at boken “Mellom to slott”, 

en perle av en araber som har alt, ikke har blitt 

byttet på over 2,4mnd. Er det virkelig ingen i 

Omega som grenser mot å være intellektuelle? 

Det står ingen absolutte forbud mot bytting av 

sci-fibøker! 


ibuande Sosialdemokratiske draum, 

sjølve den norske folkesjela. I eit forsøk 

på å betre situasjonen, har nemleg 

nevnte institusjon teke på seg å overta 

nokre av dei overtallige gamle 

smågutane på Gløshaugen. Dette skjer 

samtidig som dei kallar inn samtlige 

norske syttenårige småjenter til sesjon, 

eit tiltak som viser at det militære tek 

ansvar for å gjere sin del med “Operation 

Enduring Social Democracy”. Aberet er 

at ei slik utvikling over tid vil sluke ein 

del av jentene som ellers kunne fronta 

Sosialdemokratiet her på Gløshaugen. 

Dette til tross, og jamvel om to sinte 

menn er prinsipielt skeptiske til 

militærmakt, evner vi no å sjå at tilogmed 

det militære har gode og 

samfunnsnyttige hensikter, i alle fall på 

kort sikt. Difor er det skuffande å sjå at 

somme større og, etter eiga tilsegn, 

innflytelsesrike teknologiske miljø (les 

NTNU og Tekna) jobbar mot dette 

strålande initiativet frå eit tidligare 

tilsynelatande så intensjonslaust 

pengesluk. To sinte menn stiller seg 

tvilande til om utdanningsinstitusjonen 


vår eigentleg tenkjer på 

Sosialdemokratiets (les: Nasjonens) 

beste. 

Teknokrati 

To sinte menn er bekymra for det 

tilsynelatande moralske og politiske 

forfallet som ser ut til å prege både det 

hokjønnlege og teknologiske miljøet i 

Trondheim og Noreg generelt. Vi vonar 

at ved å kaste lys over problemet, kan vi 

medvirke til å setje fokus på problemet, 

og dei gode militære løysingane som 

ligg og gispar etter luft under 

teknologiens kvelartak. Militære i alle 

fylker forén eder! 

PS! To sinte menn takkar Hilde Berg 

på Infohjørnet for uvurderleg hjelp i dei 

djuptgåande undersøkingane som ligg 

til grunn for denne artikkelen. 

21

8 EMILere i Sør-Afrika: 

Til og med en eks-indoeker gjorde sitt 

for aa laere smaa negerbarn aa lese. 

Generelt finnes det mange ting aa ta tak 

i - bare det aa maatte kaste papir i en 

vanlig soeppeldunk var hardt for en 

Emil-sjel. Selv om det ble en kort 

sommerferie i gamlelandet, fikk vi en 

mild start paa det nye semesteret. Naa 

kan vi tross alt flire i skjegget ved 

tanken paa at alle eksamenene her er 

unnagjort og bestaatt. … 

Jada, I Afrika… 

Cape Town i seg selv minner veldig lite 

om resten av Afrika. Ikke foer en ser 

sebra gresse langs skoleveien og spiser 

softis til 2,50 innser man at man faktisk 

befinner seg paa et annet kontinent. 

Soer-Afrika er kun slaatt av Brasil naar 

det gjelder forskjeller mellom fattig og 

rik. I Camps bay gaar ferieleilighetene 

for mange millioner kroner, mens en 

halvtimes kjoeretur unna bor 3 familier 

i et hus (les skur) paa stoerrelse med 

et kjoekken paa Moholt. Hver dag blir 

en minnet paa samfunnsproblemene av 

uteliggere som kommer paa doera for 

aa be om mat, klaer og penger. 

Helsevesenet her nede tar ikke haand 

om de som faller utenfor. 

Lesesaler, det har vi ikke sett. I loepet 

av et utenlandsopphold maa man 

belage seg paa aa legge om 

studievanene sine.Her nede fokuseres 

22 

EMIL inntar Afrika 

Hele 8 EMILere tok i juni farvel 

med el-bygget og satte kursen 

mot Afrikas sydspiss. 

Forhåpentligvis som et ledd i 

vaar plan om aa redde verden. 

Kristin Alne og 

Astrid Roekke 

Obligatorisk turstbilde 1 

det paa aa jobbe jevnt og trutt gjennom 

hele semestereet, enda de ikke har 

noen kvalitetsreform. Det gis faerre 

oevinger, men de teller til gjengjeld paa 

karakteren. Foreleserne er veldig 

dyktige og tilsynelatende 

mer engasjerte enn de paa 

Haugen. Det ble gitt mye 

tid til egenstudier, og 

biblioteket ble loesningen 

for oss. Internasjonale 

studenter er tydeligvis ikke 

oeverst paa 

prioriteringslista til 

universitetet, selv om en 

betaler 24 000 kroner i 

semesteravgift. 

Happy hour 

For aa vaere helt aerlig 

saa er det nok det som har 

skjedd etter skoletid vi 

kommer til aa huske best. 

Under UCT florerer det 

med ulike fritidstilbud, og 

det er i grunnen synd at 

doegnet kun bestaar av 

24 timer. Cape Town er 

omkranset av flotte fjell til 

stor glede for Ola Nordmann, med 

fjellsko og klatresele i sekken. 

Dessuten er det kort vei til havet, noe 

som innbyr til dykking, surfing, seiling 

og bruning. I tillegg kan man gjoere en 

I Sør-Afrika tar man ENØK på alvor 


Etter at Parthenon flyttet fra Athen til Sør- 

Afrika har turistene strømmet på 

innsats gjennom frivillige 

organisasjoner, eller trene opp nesen 

til aa bli en ekte vinkjenner. Tirsdager 

samles studentene over et slag biljard 

og oel til en femmer. Med disse prisene 

loenner det seg faktisk aa drikke 

alkohol framfor brus og melk. 

Naa gaar ferden opp gjennom vinland, 

hoye fjell, via fine strender og lokale 

landsbyer de siste ukene foer jul. Det 

blir nok en bra slutt paa et annerledes 

semester med mange nye inntrykk og 

gode venner fra baade Dragvoll og 

Kongo (les Bongo). Til slutt; lykke til 

med eksamensperioden og store 

nedboersmengder folkens! Hakuna 

Matata 

FEM TIPS FOR DET ULTIMATE 

UTENLANDSOPPHOLD 

Begynn tidlig med aa finne ut hvor du 

vil dra. Internasjonal seksjon sine 

hjemmesider er en god start. 

Finn kontaktpersoner/professorer paa 

universitetet sine nettsider. Det er ofte 

tidsbesparende i forhold til aa maatte 

gaa gjennom flere ledd. 

Dersom du er i tvil om hvor lenge du 

vil vaere borte, soek for et helt aar. En 

runde gjennom papirmoella er mer enn 

nok. 

Mange universiteter tilbyr seg aa finne 

husly for internasjonale studenter. Har 


Obligatorisk turistbilde 2 

du tid til aa dra i forkant av 

semesterstart kan det tenkes at du 

ender opp med noe som er baade 

billigere og bedre. 


Ta kontakt med lokalbefolkningen for 

aa faa mest mulig ut av oppholdet. En 

fin maate aa gjoere det paa er aa delta 

i lag og foreninger etter skoletid. 

23

24 

Etter valgkampen – på gjengrodde stier med Ibsen 

Det har jo nesten nettopp vært 

stortingsvalg, og de nye ministrene er 

alt på plass. Det gir jeg faen i! Jeg 

ønsker å sette fokus på noe som ingen 

regjering noen sinne vil kunne hamle 

opp med. Noe som gjennomsyrer hele 

samfunnet, helt fra Jørgen Hattemaker 

til Kong Sabeltann, helt fra Flatåsens 

glisne gemakker til langt inn i 

regjeringskvartalet i Tigerstaden. Nei, 

jeg snakker ikke om dårlige mennesker 

som nekter å gi penger til TV-aksjonen 

, ei heller korrupsjon/prostitusjon/ 

FRP’ere med hjernekontusjon eller 

salg av hasj eller helt vanlig vann på 

flaske. Nei, mine damer og herrer, jeg 

tenker å komme med høyst 

ubehagelige sannheter. Jeg snakker 

om livsløgnen. 

Hva er livsløgn? Livsløgn er ingen 

sykdom, snarere en 

beskyttelsesmekanisme mot nettopp 

ubehagelige sannheter. Dette er svært 

utbredt, og oftest bare i milde former. 

Den vil som regel ikke merkes før den 

er så uttalt at den fører til handling, 

såkalt livsløgn i praksis. 

Det er mange aktuelle eksempler på 

livsløgn i praksis i dag. Men for å se 

den må vi vite hva som er formålet med 

den. Det overordnede målet er selvsagt 

økt livskvalitet. Men det er bare i visse 

situasjoner at en livsløgn er virkelig 

effektivt. Dette gjelder særlig når en 

føler at en ikke strekker til slik en helst 

gjerne ville. Da kan en slå to fluer i en 

smekk ved å 

A Legge skylden på noe utenfor 

seg selv, da ligger 

”samfunnet” eller ”systemet” 

ofte nærmest 

B Gå aktivt inn for å kontre 

dette fiktive ”overgrepet” 

Dermed har en plutselig meningsfulle 

aktiviteter å fylle livet med, skjønt de 

er bare meningsfulle så lenge livsløgnen 

består. 

Man ser tendenser til at livsløgnere 

flokker seg sammen og danner grupper. 

Det er ikke det minste rart. Når man 

er på søken etter meningsfulle ting og 

tang er det blant det enkleste i verden 

å bli inspirert av en allerede etablert idé. 

Det krever mye mer av et menneske å 

komme på et meningsfullt konsept helt 

alene. Dette er effekten av intellektuell 

dovenskap. Men trivelig samvær med 

folk med felles interesser og drivkrefter 

er også veldig appellerende. Det dreier 

seg om sjalusi, hat og aggresjon mot 

en felles fiende utenfor, men også 

romantikk og erotikk (innad i gruppen, 

ikke mot felles fiende utenfor – selv om 

det kunne vært innmari pirrende). Et 

annet viktig kjennetegn ved disse 

grupperingene er at de alltid har et mer 

eller mindre element av ekstremisme i 

seg – livsløgnerne er så glad i tanken 

om radikale, drastiske endringer, at 

folk skal ”våkne” og innse et eller annet 

(à la gode gamle NKP med det 

konstruktive konseptet ”væpna 

revolusjon”). Så når det er sagt, skulle 

det ikke være vanskelig å få øye på 

konkrete eksempler. 

Ikke for å nevne navn, men 

- RV 

- KRF 

- Heimevernets Ungdom 

- Boot Boys 

- FRP 

har alle elementer ved seg som tiltrekker 

seg livsløgnere fra fjern og nær. Selvsagt 

er det mange seriøse, skikkelige 

mennesker i disse organisasjonene 

(unntatt Boot Boys, da), men som regel 

drukner de fullstendig i den enorme 

mengden av weirdos og snålinger som 

alltid wanker der til enhver tid. 

La meg ta tre aktuelle, overforenklete 

eksempler som viser mekanismen bak 

en svart/hvitt tenking som fører folk til 

å oppsøke slike organisasjoner (samt 

ett idiotisk eksempel som ikke viser noe 

som helst): 

1) Jeg når ikke fram dit jeg 

ønsker i dette samfunnet fordi 

det er så mange innvandrere i 

Norge. Jeg melder meg inn i 

FRP. 

2) Jeg når ikke fram dit jeg 

ønsker i dette samfunnet fordi 

lederne i næringslivet er så 

kyniske. Jeg melder meg inn i 

RV. 

3) Jeg fikk ingen venner på skolen 

fordi det er så mange 

innvandrere i Norge, ikke fordi 

jeg ble mobbet eller har 

vanskeligheter sosialt pga 

problemer hjemme. Jeg melder 

meg inn i Boot Boys. 

4) Jeg er innvandrer fra Pakistan 

i Norge. Jeg melder meg inn i 

Boot Boys. 

Man ser her en klar logisk brist i 

resonnementet. Men det at det hele 

virker så lite gjennomtenkt er en positiv 

ting. For da blir det lettere å korrigere 

misforståelsene ved hjelp av sunn 

fornuft. 

Ibsen kom med et viktig budskap i sitt 

teaterstykke ”Vildanden”, nemlig at 

”tar man livsløgnen fra et 

gjennomsnittsmenneske, tar en lykken 

fra ham med det samme”. Det viktigste 

med dette budskapet er at det er feil! 

Altså, når det gjelder livsløgn i 


praksis, er det feil. Og det er det viktig å være 

klar over. For eksempel sier mange FRP’ere 

at de, i motsetning til andre, tar ”en spade for 

en spade”. De lurer seg selv til å tro at de gjør 

noe viktig. Men i slike tilfeller er det viktigste å 

rette på den lille feiltagelsen på et tidlig stadium, 

slik at de kan komme ut av det med æren i 

behold. Det er da ekstra viktig å være nøktern 

og sakelig i sin argumentasjon. I dette tilfelle 

holder det å påpeke det faktum at samtlige 

medlemmer av FRP er noen generaliserende 

og overforenklende egoistiske kjøtthuer, oftest 

med lav intelligens og stygg kropp. Dette er en 

riktig ubehagelig sannhet. Men først da kan de 

virkelig bli lykkelige! For da slipper de å kjempe 

for å løse et problem som ikke eksisterer, det 

være seg høye bensinpriser eller asylsøkere som 

tar alle kremjobbene i landet. 

Hva skjedde med ind.øk.? 


”Klipp deg og få deg jobb” kunne Ibsen ha 

skrevet, og det ville være nesten like aktuelt 

i dag som det ville vært for 20 år siden da 

puddelsveisen var på moten. Gutta i Boot 

Boys trenger selvsagt ikke klippe seg enda 

mer, men en kveldsjobb på kebabkiosk 

hadde nok vært gøy. Med begge beina 

plantet godt på bakken er vi bedre rustet 

enn noen gang til å takle den virkelige verden. 

Og virkeligheten overgår alle fantasier – fordi 

det er så mange weirdos overalt. 

Kukk i trynet 

NTNU har nylig publisert en fin,fargerik brosjyre hvor tilsynelatende alle masterprogrammene 

som universitetet kan tilby blir presentert. Og der har de, ved hjelp av et pennestrøk, eller 

rettere sagt, ved mangel på et pennestrøk, klart det som for mange krigskom’ere kan fortone 

seg som en våt drøm - fjernet Ind.øk.! Hva som har skjedd er for EMIL-avis noe uklart. 

Kanskje har det blitt gjort om til bachelorstudie? Vi overlater til Janusscriptets journalister å 

finne ut av det... 


Innlegg 

25

26 

John og Morten sin spalte for utviding 

Spalten for utvidelse av musikkhorisonten skal ta opp skiver i forskjellige sjangere som virkelig 

er verdt å høre på. Det understrekes at musikken du finner her etter all sannsynlighet er noe 

mindre lettspiselig enn P4 en mandag morgen, men om du tar deg litt tid og lytter godt kan vi 

garantere du finner musikk her som virkelig kan renske opp rusk og rask og ørevoks. 

King Crimson - In the Court of 

the Crimson King 

Denne gangen står progressiv rock fra 

seint 60 og tidlig 70-tall på menyen. 

King Crimsons legendariske 

førstealbum regnes av mange som den 

første virkelige progressive skiva som 

ble utgitt. Selv om andre band som 

Genesis, Yes, Jethro Tull og Pink Floyd 

allerede begynte å bli varme i trøya er 

det denne skiva som står igjen som 

bautaen som startet det hele. 

Du legger den i spilleren din og trykker 

play. Ingenting skjer. Litt summing og 

skurring om du gir på litt volum. Du 

undres. Bang, pang så skjer det. Greg 

Lakes forvrengte vokal går gjennom 

marg og bein. Rytmen er klar, og du 

nikker litt med hodet. Michael Giles 

kommer inn med perkusjonen. De 

andre faller inn, og plutselig er du 

fortapt. Maken til åpningsspor finnes 

ikke, og jeg vil tro at absoulutt ingen 

kan høre vokalriffet til Greg og stå 

uberørt tilbake. Denne plata må du 

bare høre. 

King Crimson henter mye av 

inspirasjonen fra jazz. Det går tydelig 

frem av de mange 

improvisasjonspartiene du finner på 

plata. I motsetning til de 

gjennomarbeidede, stilrene og flinkt 

formfullendte skivene man finner i dag 

kan man her høre et orkester som gir 

alt under innspillingen. Som en kuriositet 

kan det nevnes at plata ble spilt inn på 

under en måned, og at den var i 

butikkene bare noen uker senere. Selv 

om den kan være litt mindre tilgjengelig 

enn for eksempel Genesis mesterverk 

“Selling England by the Pound” er den 

absolutt verdt å eie. 

1973 var musikkens år. Mer er ikke å 

si. Om man skal forsøke å ramse opp 

alle de legendariske skivene som ble 

utgitt dette året ville det ikke blitt plass 

til annet i denne artikkelen. Vi holder 

oss til en skive, nemlig Genesis 

mesterverk, “Selling England by the 

Pound”. 


av musikkhorisonten 

Genesis - Selling England by 

the Pound 

Der hvor King Crimson gjør det med 

instrumenter gjør Genesis det med 

lyrikk og vokal. Stemmen til Peter 

Gabriel som åpner skiva og 

førstesporet, og går som en rød tråd 

gjennom hele albumet. Bare avbrutt av 

Phil Collins (hvis musikalske kvalitet 

gikk nedenom og hjem etter 1976) 

nydelige låt, “More Fool Me”. 

Om man skal plukke ut et høydepunkt 

må det være det over ni minutter lange 

eposet “Firth of Fifth”. Tony Banks 

åpner det hele med en nydelig 

pianoseanse. Stemningen settes fra 


første tone, og det er bare å sette seg 

godt tilbake å nyte dette bandets 

fantastiske låter. 

Det må bare komme en liten advarsel 

helt til slutt. Om du en gang står med 

en skive av Genesis i hånden og lurer 

på om du skal kjøpe den; Sjekk 

datostemplingen. Det har seg nemlig slik 

at Peter Gabriel forlot bandet i 1975. 

Genesis er best før 1975. Mer er ikke 

å si om den saken. Hold deg unna alt 

annet - det er bare crap. 


Andre godbiter 

Om du engang skulle få tak i en av disse 

platene så sett dem i spilleren din og 

nyt dem. Sansynligheten for at du skulle 

få lyst på mer er så absolutt tilstede. 

Derfor kommer det nå en liten liste over 

andre skiver innen sjangeren som 

absolutt er verdt å få med seg. 

Først må Jethro Tulls legendariske skive 

“Aqualung” nevnes. Progressiv rock på 

sitt aller beste, presentert i en herlig 

episk setting. Ian Andresons fløytespill 

legger grunnlaget gjennom hele 

plata, og de dystre tekstene 

underbygger stemningen. Et 

absolutt høydepunkt er den 40 

sekunder korte “Cheap Day 

Return”. Ei plate som absolutt 

hører hjemme i en respektabel 

samling. 

Det litt mindre kjente orkesteret 

The Moody Blues bør også få 

noen spaltecentimeter. Plata “On 

the Treshold of a Dream” 

tangerer Pink Floyds “Dark Side 

of the Moon” og gir deg en herlig 

introduksjon til psykedelisk 

rock. Men også her gjelder den 

(nesten) generelle advarselen: 

Progrock er best før 1980. Husk 

det. Ellers er det meste spiselig, 

og ganske mye helt fantastisk 

bra. 

27

Avtroppende ukesjef: 

28 

- Følte meg som tofu 

Gjennom vinduet på 

kjelkantina ser vi Håkon 

Kirkeby huke seg mot vind og 

regn, med hetta trukket godt 

nedover ansiktet. Er han blitt 

redd for å bli gjenkjent på gata? 

Har han brutt sammen etter 

uka? 

Trygve Mongstad 

og Leif Parr 

Håkon har blitt syk. Vi byr ham på 

kaffe, men nei, nei det blir for mye. 

Regnet pisker mot ruta. - Dette er ikke 

tilfeldig! utbryter Håkon og river seg i 

håret. Han velter utmattet bakover i 

sofaen. 

Håkon har trekt seg tilbake fra 

rampelyset, men han er tydelig tilfreds 

med å ha hatt sin tid som C-kjendis. 

Nå er han imidlertid tilbake der han var 

for 1,5 år siden, som en helt vanlig 

fysmat-nerd. Nå er det modellering og 

moderne kryptografi som fenger 

oppmerksomheten, med unntak av 

månedlige besøk i “Forum for 

matematiske perler og kuriositeter”. 

- Jeg har heldigvis klart å overføre 

arbeidsmoralen til studiesituasjonen, 

påstår han. - Jeg møter opp på skolen 

kl åtte hver dag, og sluker en kopp 

kaffe før jeg tar et svalestup ned i 

akademia. “Det hjelper lite med statusjag 

når du stryker i alle fag”, var 

refrenget under UKA-potpurrien, men 

det har tydeligvis ikke slått til her. 

Noen spørsmål står ubesvart etter uka, 

og vi prøver oss med: - Hva skjedde 

Syk og jævlig er Håkon på vei ned i Dødens dal 

med Kurt? Håkon drar på det. - Vel, 

jeg husker ikke hvilken historie vi 

serverte til media, men den var vel helt 

sikkert ikke sann, sier han. - Det var 

ikke sånn som folk tror, vi booket ikke 

Kurt i fylla. Det var ikke sånn “hihi”, vi 

booker et Idol, og så fikk vi kalde føtter 

når vi skjønte hva vi hadde gjort. Sånn 

var det ikke, det var et eller annet med 

et TV-program som Kurt skulle være 

med på, og så fikk vi Kaizers i stedet. 

Men det var vel strengt tatt mye bedre, 

mener Håkon. Vi vet ikke helt hvilken 

historie vi skal tro på. 

En stilling som ukesjef er noe man lærer 

mye av. Håkon har fått godt utbytte. - 

Jeg har lagt på meg femten kilo i løpet 

av denne tiden, påstår Håkon. - Men 

jeg føler også at jeg har blitt fem år eldre 

i løpet av de siste ett og et halvt årene. 

Jeg har lært mye om media. Nå er jeg 

jo ferdig, så jeg driter i hva jeg sier til 

dere, men før og under uka ble jeg 

jævlig flink til å styre media, og vinkle 

saker til min egen fordel. Under 

intervjuer hørte jeg ikke så mye på hva 

de spurte om, men prøvde å få sagt 

mest mulig av det jeg selv hadde lyst til 

å si. 

UKA er en festival som baserer seg 

mye på misbruk av alkohol, og en kan 

forvente at det kan bli tøft for en ukesjef. 

Men det begrenset seg selv, ifølge 

Håkon. - Det følger mye ansvar med 

stillingen, og jeg hadde en policy på å 

ikke drikke for mye. Jeg var mer drita 

på UKA-03, denne gangen har det 

vært mer lystbetont, sier Håkon. Vi 

tviler ikke. Men det toppet seg mot 

slutten, også i år, med ukeballene. - Tre 

dager i strekk er tøft, sukker Håkon. - 

Den andre dagen var jeg sliten, men 

den tredje dagen var legendarisk. Jeg 

følte meg som tofu-kjøtt, steiker du det 

i kjøttsaft så smaker det som kjøtt. 


Kroppen kunne formes akkurat som 

jeg ville, det var kun avhengig av hva 

jeg tilførte den. 

Nå trekker Håkon inn årene fra 

studentsuppa. -Andre får ta over. Jeg 

tror neppe jeg kan få noen jobb som 

dette her. Fra nå av blir det kun IMTfestivalen 

(I Min Tid, red. anm.) og 

UKE-alumni, uttaler Håkon. Han 

forteller fra i fjor sommer, da han traff 

de tidligere ukesjefene på Grünerløkka. 

Det var en ødelagt gjeng. Håkon gleder 

seg tydelig til å være i samme situasjon. 

Selv om Håkon er blitt syk etter 

avslutningen av UKA, er han ved godt 

mot. Han later ikke til å ha gått på 

samme smellen som de tidligere 

ukesjefene. Håkon trenger ikke lenger 

å være redd for å bli gjenkjent på gata. 

Ingen kjenner ham igjen likevel. Men 

vi tror han vil kjempe seg gjennom 

igjen, og trollbinde media flere ganger. 

Det har ikke klikka for Håkon. 

120 

100 

80 

60 

40 

20 

0 


Vekt Alder 

Slik Håkon stapper i seg, er det ikke rart han har blitt en 

fettklump i løpet av die Woche 

Dersom du ikke forstår dette histogrammet, har du ingenting på Gløshaugen å gjøre! 


Håkon i 2003 

Håkon i 2005 

29

Norske kommuner: 

Hva er det med Orkdal kommune? 

I en by hvor hver femte 

innbygger er student, er det 

viktig at bedriftene kommer til 

syne for å vise hva de kan tilby 

studentene etter studiene. 

Under UKA hadde flere bedrifter forstått 

at Samfundet var et ypperlig sted å 

markedsføre seg, noe som var spesielt 

synlig i Storsalen hvor plakater med store 

bedrifters navn hang rundt taket. På lik 

linje som moderne merkevarer 

markedsføres med det som har blitt kalt 

for merkevarebygging, er målet med å 

henge opp en plakat med et bedriftsnavn 

på at bedriften skal assosieres med den 

atomsfæren som mottakeren opplever. 

Merkevarer som Nike, Pepsi, Diesel osv. 

har forstått at de ved å fremstille deres 

produkt i en situasjon som mottakeren 

er positiv til, kan oppnå mersalg fordi de 

ikke lenger selger produktet, men 

livsstilen som blir assosiert med det. Jeg 

takker UKA for at det var relevante 

bedrifter som fikk være sponsorpartnere, 

og at jeg slapp å lese “Just do it”, “I’m 

loving it” e.l noensteds. Likevel var det 

en plakat som skilte seg ut i Storsalen. 

Fint plassert mellom Statoil og DNB hang 

en plakat som ikke var en bedrift, men 

30 

Jan Olav Owren 

Gunnar sanker orkdøler 

rett og slett en kommune; ORKDAL 

KOMMUNE. Det fikk meg til å undre - 

Hva er det med Orkdal kommune? 

Dyptgående detektivarbeid resulterte i at 

jeg straks kunne ringe ordføreren av 

“Industrikommune nr.1!”: Gunnar 

Lysholm. 

Hva oppnår en kommune med å 

markedsføre seg slik som dere har gjort 

under UKA? 

Lysholm røper at det ikke er han som er 

hjernen bak tiltaket, men at han er villig 

til å late som om han er det. Så trekker 

han frem punktene fra markedsplanen 

til kommunen. 

“Vi er en kommune i sterk vekst, og 

målsetningen er å hele tiden trekke 

kvalifisert arbeidskraft hit. Det tiltaket du 

har lagt merke til under UKA er ment for 

å skape nygjerrighet rundt Orkdal, og 

det har tydeligvis virket” ler han, mens 

jeg føler meg litt dum og innser at jeg 

har gjort akkurat det Orkdal kommune 

ville at jeg skulle gjøre. 

Er Orkdal kommune pionerer 

innen moderne markedskrefter? 

Spørsmålet stilner Lysholm. Han tar en 

lang tenkepause mens jeg trekker frem 

eksempelvis New York som selges med 

“I love N.Y” T-skjorter. 

“Markedskreftene du snakker om spiller 

på folk sin underbevissthet. De vil at 

produktene skal bli fremstilt der publikum 

er mottakelige og videre kan assosiere 

produktet med sinnstemningen de er i. 

Orkdal har ingen skjult agenda. 

Hensikten med plakaten er som nevnt å 

skape nysgjerrighet rundt navnet Orkdal 

slik at vi kan komme på banen ved andre 

anledninger.” Han legger videre vekt på 

at Orkdal er en arbeidskommune og 

skryter på seg at de har to av verdens 

ledende smelteverk, mens jeg innser at 

det kan bli vanskelig å få Lysholm til å 

innrømme at Orkdal er en merkevare og 

gir opp kampsaken min. 

Som seg hør og bør, en ordfører 

med godt humør! 

Var det bare den ene plakaten som 

profilerte Orkdal? 

“Ja, med mindre det er flere som har tatt 

skjeen i egen hånd og gjort andre ting. 

Jeg var i Storsalen for å se revyen uten 

å legge merke til plakaten selv”, røper 

han. 

Du nevnte andre anledninger. Hvor 

kommer vi til å se Orkdal profilere seg 

neste gang? 

“Vi får se. Nå har tydeligvis dette tiltaket 

fungert, så da ligger vel ting til rette for 

flere sponsinger.” ler han før han tilføyer: 

“Bare hold øynene oppe du”. 

Jeg undrer litt på om tiltaket er en 

suksess bare fordi jeg har lagt merke 

til plakaten, men synes at Lysholms 

siste setning fungerer fint som en slutt 

og velger derfor å avslutte 

telefonintervjuet. Litt klokere og med 

en invitasjon til Orkdal i baklommen. 


Mobilfri uke: 

En forsmak på lavenergisamfunnet 2020 

EMIL-Avis har bestemt seg for 

å hjelpe Sverre Aam i SINTEF 

ved å teste ut hans scenarier 

fra “rapporten Energi Norge 

2020+” hvor lave 

klimagassutslipp og et lavt 

energiforbruk er målet. Vårt 

fokus denne gang er 

reversering av 

telerevolusjonen, noe vi ser 

for oss kan gi en real 

reduksjon i energiforbruk. En 

testgruppe bestående av en 

betydelig andel av EMIL-Avis´ 

redaksjon har i den siste uke 

før avisens dødlinje vært 

uavhengige av mobilnettet, for 

å se om denne omleggingen 

av samfunnet er mulig. 

Trygve, Leif og 

Øystein 

Forsøket ble gjennomført ved å skru 

av, og holde avskrudd, testpersonenes 

mobiltelefonapparat under 

forsøksperioden. Deretter ble 

virkningene observert og diskutert. 

Kontakt i nærmiljøet 

Tidlig ble det klart flere gunstige trekk 

ved mobilfri tilværelse. Et gunstig trekk 

var økt virkningsgrad på arbeidsdagen, 

på grunn av mindre tankedivergens 

grunnet mobilavbrudd. Likevel ble ikke 

sosial omgang nevneverdig redusert, på 

grunn av den enestående muligheten for 

sammenstøt med kjente og kjære rundt 

omkring på universitetet, altså den 

såkalte “stripa-effekten”. 

Testpersonene merket seg også at 

fortegnet på “stripa-effekten” ble 

snudd. Når man har muligheten til 

skreddersydde møter via sms blir 

tilfeldige møter mer skuffende, og det 


å møte folk i gangene blir 

en enerverende “hår i 

suppa”-opplevelse på vei 

til mastergraden. 

I helgen ble andre trekk 

ved tilværelsen belyst. 

Det kom fram hvor viktig 

det var med geografisk 

nærhet i forbindelse med 

spontanbesøk til venner 

og kjente. Dette var 

spesielt viktig for en av 

testpersonene, som mistet 

den fysiske 

bevegeligheten via en 

stjålet sykkel under 

forsøket. Et fåtall gidder 

å reise uendelig langt for 

å besøke noen som 

kanskje ikke er hjemme. 

Nabobegrepet, som 

mobilalderen sakte men 

sikkert har skyflet under 

teppet, ble 

gjenoppdaget. 

En mobil- 

fri søndagsaktivitet viste seg å være 

spasering og konversering i nabolaget. 

Det viste seg også at det å være sitt 

eget selskap ble adskillig mer 

komfortabelt når alternativene var 

færre. Dette var i overensstemmelse 

med forskning som forteller at folk er 

mindre ensomme på landet enn i byen. 

Færre muligheter, færre kvaler. 

Livets funksjon, L. 

Forskningsprosjektet mobilfri uke er 

også en del av en større EU-koordinert 

satsning på å finne den såkalte “livets 

funksjon”. Kort fortalt dreier prosjektet 

seg om å avdekke hvilken påvirkning 

ulike faktorer har på livet. Systematisk 

kan dette skrives som: 

L = f ( Re , Mobil, hund, venner/ 

Hei, jeg heter Leif og er mobiliker. Men jeg mobber ikke 

lenger! 


bekjente, sport, $, konsum-prisindeks, 

MAT, osv osv) 

I EMIL-Avis’ forsøk ble alle andre 

faktorer enn Mobil holdt konstant så 

langt det var mulig. (selv om det i ettertid 

viste seg at Reynoldstallet endret seg 

betydelig i perioden) Buckinghams PIteorem 

har gitt oss mulighet til å kunne 

dra generelle slutninger om livet ut fra 

kun å variere mobilinnflytelsen. 

Forsøkspersonene sitter dermed med 

nye erfaringer, og oppfordrer leserne 

til å følge opp arbeidet med å kartlegge 

livets funksjon ved å kutte ut eller endre 

viktige enkeltparametere, mens resten 

fastholdes. Muslimene gjør allerede 

dette i stor skala ved sin årlige 

ramadan-faste, og EU hungrer etter 

resultater som kan måle seg med disse. 

31

32 

Matsikkerhet anno 2005 

Montert av: Tveiterås Mongstad 

Det poetiske hjørnet 

jeg kommer visst ikke 

likevel 

sa hun 

og de blå skoene trippet 

nedover fortauet 

jeg vendte meg tilbake 

mot slutten 

så var hun der 

likevel

Omegabølgen Dramatikk i To menn sinte igjen: -Guttevelde ... - Emil

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?