Energi og Miljøstudentenes avis - Energi og Miljø linjeforening, NTNU

Energi og Miljøstudentenes avis 

Hilsen fra det gamle og det nye styret 

Generalforsamlingen 2011 

KomPåTur var i Rondane 

Sitater fra forelesinger 

Avis 5 - 2011 www.ntnu.no/emil 

Jakten på lesesalene 

EMIL nyheter 

Smartgrid

EMIL Avis 

Redaktør 

Rikke Hannevik 

Bidragsytere 

Lovinda Ødegården 

Tale Bærland 

Bjørn-Erik Rasmussen 

Bergljot Tjønn 

Julie Skullestad 

Anders Teigset 

Max Erik Oliver Hallqvist 

Gamle og nye styret 

Richard Schytte 

Martha Marie Øberg 

Ingrid Eldegard 

Eivind Ødegaard Norum 

Mail 

emil-avis@list.stud.ntnu.no 

Sladdertlf: 

46967663 

Klem et tre, vann en 

blomst, vær glad i 

hverandre 

Innhold 

Gamle styret takker for seg 

Det nye styret hilser 

Generalforsamling 2011 

Jakten på lesesalen 

Smartgrid 

Sitater fra forelesinger 

Tre døgn på Gløsgaugen 

KomPåTur i Rondane 

MusikkKomp 

EMIL Nyheter 

Leder 

3. 

4. 

5. 

6. 

8. 

10. 

12. 

14. 

19. 

20. 

Eksamenstiden er allerede godt i gang og lesesalene er fulle. Hvor skal 

EMIL sitte? Hvor skal vi møtes og hvor skal EMIL.-nissen gå rundt? Dette er 

noe jeg fortsatt ikke har svaret på, men jeg håper å finne ut av i løpet av 

desember. Håper dere også finner ut av det og får en flott eksamenstid og 

en kjempefin juleferie! 

GOD JUL! 

PS: Tar forbehold om usedvanlig mye skrifefeil og ordelingsfeil. Pga eksamenstid 

har jeg skippet korrekturlesing - så enjoy. 

Ønskeliste, jul 2011 

Kjære EFIKS. Til jul ønsker jeg meg: 

- at c++ blir tatt ut av læreplanen 

- at det blir bedre struktur i Energi og Miljø-faget 

- at vi får flere forelesere som Johannes Skaar 

- at EMIL-studenter blir enda mer attraktive på arbeidsmarkedet etter forandringene 

som vil skje til høsten 

- at Energi og Miljø fortsetter å være den beste linjen i hele verden! 

Hilsen EMIL, 13 år 

Juleverksted 2011 

Tradisjonen tro arrangeres EMILs juleverksted 

også i år. Nærmere bestemt 

5.desember kl. 18:00. Da inntar vi EL21 for 

klipp og lim, gløgg og grøt, og selvfølgelig 

det vakre Hovedbygget i miniatyr og pepperkakeformat. 

Så ta gjerne med 

håndarbeid, hvis du har det, gjerne saks og 

lim, og godt humør til eksamensperiodens 

hyggeligste avbrekk. 

PS! I god EMIL-ånd oppfordrer vi alle til å ta 

med egen kopp. 

Vel møtt!

Gamle-styret takker for seg 

Det gamle styret 

Kjære landsmenn. I året som gikk, har vi, og Dronningen, 

opplevd mye. Vi hilser med dette til alle 

EMIL’ere, både her hjemme, og de som er i utlendighet. 

Vi sørger over de som gikk tapt på sjøen 

og fylla, og gleder oss over de nye som kom til. 

Våre tanker går i dag spesielt til de som ble hakket 

for drita på “vin- og vårfest”. Håper dere fikk klina 

med en førstiss på immballet. Takk til dere! Takk til 

alle som sang av full hals på EMIL-festival. Takk til 

de som iløpet av året har bidratt til økt sysselsetting 

i Trondheims helsesektor. 

OK. Nok riksmål. 

Om skulearbeid kan kallast sport, er EMIL litt som 

Premier League tidleg på nittitalet. Det vert prestert 

både på og utafor bana. Dei største prestasjonane 

mellom mange av “spelarane” er gjerne 

av utanomsportsleg karakter. I tillegg til faglege 

engasjement som LINK og Fagkom, er utanomsportslege 

aktivitetar eit satsningsområde. Me håpar 

at det nye styret vil videreføre denne tradisjonen. 

Som eit sosialt lim mellom studentane, og som eit 

bindeledd i treeininga skule, student og næringsliv. 

For kanskje er EMIL-studenten litt som Arsenal-legenda 

Tony Adams. God på bana, men kanskje meir 

interessert i andre ting (les piker, vin og sang). 

Idag driv han sin eigen avrusingsklinikk, sånn heilt 

“out-of-topic”. 

I 2011 har gamle og kjente skikkelsar som Osama 

Bin Laden, Silvio Berlusconi og Muammar Gadaffi 

gått. No går det gamle EMIL-styret også. Takk for 

oss! 

4 EMIL Avis 5 2011 

Det nye styret hilser 

Hei og hopp! Tenk at vi er de heldige som er blitt med i selveste EMIL-styret. Vi har hørt rykter om at 

konkurransen aldri har vært så hard tidligere, så vi er meget beæret. Herregud som vi gleder oss til å 

gjøre en god jobb! 

Slik kan du kjenne oss igjen i gangen (for å slå av en hyggelig prat): 

Eirik 

Jeg er styrets Kongsknekt, men det betyr ikke at jeg ikke slår av 

en prat med mine medstudenter. Hvis du vil finne meg i gangen, 

så gå etter en mumlende Stavangerdialekt og en grå lue. Jeg liker 

å snakke om absolutt ALT, sånn som Mannekom og Energi FK. Jeg 

er Hercules! 

Malin 

Jeg er en skarrete rødhåret bergenser, men jeg er veldig snill 

likevel. Vil du starte en samtale, er det en sikker vinner å snakke 

om hvor kaldt det er. Om du ikke ser meg, så bør du allikevel 

kunne finne meg ved å gå etter lyden av latter. Etter nyttår vil jeg 

ta over som gjøgler, tjohoo! Jeg er Ariel! 

Nora 

Jeg er liten, ler høyt (LOL) og er glad i kake og saft. Hvis jeg 

innen våren kommer, har fått 600kr, vil du kjenne meg igjen som 

hun som bruker blinkesko.Om du ikke klarer å finne meg, går du 

etter lyden av Disney-sanger, eller Kaptein Sabeltann! Jeg er glad 

i å prate og det passer jo fint nå som jeg skal bli skald. Jeg er 

Mushu. 

Martin 

Eg er ein sunnmøring med alle dei typiske stereotypiske faktene. 

Skjeggete med mi store saudefrakk og fotballeffekter. I styret 

skal eg trubadure gjennom året med stor giv utan hemningar. Eg 

hugleikar fotball og har stor kjærleik for godteri. Om du ønskjer å 

kontakte meg, kast eit kronestykke på golvet so er eg der innan 

kort tid. Er forøvrig ikkje gnien, berre nøyen med pengar. Eg er 

Abu! 

Silje 

Hei alle sammen! Jeg har blondt hår, smiler mye og snakker 

gjerne med deg om Gabrielle og “Ring meg”. Ellers fortsetter jeg 

som Fut, så trenger du penger er det meg du bør smiske med. Ja, 

det stemmer at jeg har en egen fyll oppkalt etter meg i Bergen, 

duleyfylla! Nachspiel! Jeg er Askepott! 

Kristian 

Leter etter blinkesko i str. 41, ikke kresen på motiv. tlf 

(93489690). Jeg er en veldig tynn gutt/mann. Oppvokst på Sola. 

Gleder meg masse til Jul, slik at jeg kan spille Skyrim med god 

samvittighet. Jeg gleder meg til å hyrde i året som kommer! Ta 

kontakt og slå av en prat, er litt ekkel, men biter ikke:-) Jeg er 

Kuzco! 

Vemund 

Jeg begynte i styret på rim og jeg fortsetter i rim. 

Vokst med oppgaven jeg i år har. Derfor jeg ett år til å styret tar! 

I år skal jeg gjennomføre alle mine oppgaver bedre, og bli 

flinkere til de elderes råd å hedre. 

Viseknekt er rollen jeg i år skal spille og det skal jeg klare både 

med og uten promille! 

Jeg er Peter Pan! 

Greier du å se hvem 

som er hvem?

Generalforsamlingen 2011 – 

Innflytelse og pizza 

av: Lovinda Ødegården 

Muligheten til å påvirke Energi 

og Miljø-Ingeniørenes Linjeforening 

og studiehverdagen på 

NTNUs kuleste linje tiltrakk seg 

både unge og yngre EMILere 

på Genfors 7. november 2011. 

Det var en stor og engasjert 

gjeng som møtte opp (men noen 

kanskje la grunnlaget litt for 

mye i gratis pizza), og forsamlingsmøtet 

ble åpnet ved en kort 

presentasjon av hvor seriøst 

dette møtet var. Deretter steg 

det enda seriøsere De Eldres 

Råd grasiøst ned på scenen, og 

tok plass bakerst i salen, der de 

var kritiske og strenge under 

resten av møtet. 

Etter å ha godkjent neste punkt 

på dagsordenen (som var godkjenning 

av dagsordenen), 

fortsatte vi med å se på EMILs 

budsjett for det foregående og 

det kommende året. Det ble 

nok litt mye økonomi for enkelte 

(som kanskje fikk en litt sånn 

“BI/HiST-feeling” etter hvert), 

men det var god stemning da vi 

kunne sitte og le av store 

underskudd og merkelige 

budsjetter (en sag, 

ManneKom??). og salens 

applaus godkjente det meste 

uten protester. Noen vedtekter 

ble (enstemmig) godkjent, og 

De Eldres Råd klarte – dog 

kanskje ikke intensjonelt – å 

formidle budskapet om at de 

oppfordrer til tyveri. En ny 

komité ble også født i dag: 

ØlKom! Vi gratulerer komiteen 

med sin nå offisielle eksistens! 

Så kom vi til møtets kanskje 

viktigste punkt: valg av ny 

kongsknekt! Hvem kunne fylle 

Bergljots store (metaforisk sett, 

70 joule er den mengden energi 

kroppen din bruker hvert sekund. 

Det er nok til å gi energi til en 

70 watts lyspære. For å få den 

til å lyse hele livet må du spise 

60 000 000 kalorier. 

altså) sko? Daværende 

styremedlem Eirik/Eia var 

førstemann til å stille til valg, og 

stod der helt alene. Men så, etter 

“gruppepress” fra forsamlingen, 

fikk vi tre andre kandidater: Malin 

fra 2. klasse, Vegard fra 1. klasse 

og MartiV (som han presenterte 

seg som på tavlen) fra 1. klasse. 

Alle fire leverte hver sin solide 

presentasjon som styrelederkandidat, 

og etter en heftig grilling 

fra salen og De Eldres Råd, var 

det en kort og spenningsfylt pause 

mens stemmene ble talt opp. Til 

egenproduserte trommevirvler ble 

EMILs nye kongsknekt annonsert, 

og vi gratulerer så mye til Eirik Eia 

Rye som kongsknekt 2012! Han 

vil uten tvil gjøre en flott jobb som 

styreleder. 

Deretter var det gratulasjoner, 

brus og pizza av alle slag. (Må 

bare nevne noe som ble hørt i 

pausen ... Noen hadde skrevet 

“glutenfri” på tavlen sammen med 

kandidatnavnene samt en pil til 

den glutenfrie pizzaen, og en 

Anonym hørte Ukjent Jente 

(blond, 1. klasse) spørre “Hvem er 

egentlig Glutenfri?”) 

Det neste på planen var valg av 

nytt styre, og nå var det 

imponerende mange som stilte 

opp med én gang (særlig 

sammenliknet med forårets ... hva 

var det, fem eller noe sånt?). Det 

var en (beskrevet med deres egne 

adjektiv) “snill”, “gira”, “engasjert” 

og “smilende” gjeng som stod 

foran forsamlingen og ble grillet 

– eller snarere “lettstekt”, da det 

tok ca. 10 minutter å komme seg 

gjennom ett spørsmål. Det kom 

fram at alle var single unntatt to 

(bare å forsyne seg!), og etter at 

EMIL Avis 5 2011 

alle hadde sjarmert salens hjerter 

var det på tide med et meget 

vanskelig valg. Disse stemmene 

tok litt lengre tid å telle opp, så 

vi ble i mellomtiden underholdt 

med en veldig artig PowerPont av 

KomKom, random Youtube-videoer 

og vinlotteri. 

Nå var det tid for å presentere 

vinnerne av valget. Trommevirvlene 

dundret, spenningen steg, og 

det nye EMIL-styret ble kunngjort, 

én etter én (i tilfeldig rekkefølge): 

Kristian Stautland (1. klasse), Malin 

Drevdal Borge (2. klasse), Silje 

Duley (gjenvalgt, representert 

ved Bergljot), Nora Schjoldager 

(1. klasse), Martin (AKA MartiV) 

Brunstad Høydal (1. klasse) og Vemund 

Mørk (gjenvalgt). Gratulerer 

med valget! Det som var igjen av 

det gamle styret ble tatt opp i De 

Eldres Råd, og det nye styret fikk 

kule hatter. Vi gleder oss til å se 

dere gjøre deres beste for å gjøre 

Energi og Miljø-studiet enda mer 

awesome! (Ikke noe press, da.) 

Etter fire timers seriøsitet (“alt 

er relativt”) var det på tide å dra 

hjem igjen etter en vel 

gjennomført generalforsamling, 

og vi oppfordrer alle som har 

mulighet til å stille opp senere. 

Det er en mulighet til å være med 

å bestemme en liten bit av ditt 

studie og din skolegang, så det 

er bare å engasjere seg til neste 

år, og gjerne stille til valg også. 

Så vi sier “Hipp hurra!” for for alle 

vedtak som ble gjort i dag, og 

ønsker det nye EMIL-styret masse 

lykke til! 

(Må nesten til syvende og sist 

kjefte enda litt til på de som 

dukket opp bare for pizzaen. Skam 

dere. YOU KNOW WHO YOU ARE!) 

151 891 kilowattimer du bruker 

i løpet av livet er nok til å 

drive de 532 lyskasterne på 

OL-stadion i London i 6 døgn. 

5


Jakten på lesesalen 

Del 1: En halvkort historie om nesten 

alt 

Saken oppsummert: «Den store 

lesesalen er stengt og alle pultene 

ryddet bort. Hva skjer?» 

Dette er selvfølgelig ikke hele 

saken, bare en konsekvens av en 

lengre serie hendelser. Denne artikkelen 

er et forsøk på å forklare 

og oppsummere denne historien, 

i hele sin sammenknyttede holisme. 

Altså, rom G203, eller på folkemunnen 

Den store lesesalen, 

hadde et hundretalls plasser 

for studenter ved IME-fakultetet 

og ble flittig brukt hver eksamensperiode. 

Den stengte for 

studenter tidlig i høstsemesteret. 

Eneste informasjon om saken en 

lapp på døren som forteller at her 

er det (ja nettopp) stengt. Noen 

nysgjerrige sjeler i EMIL Fagkom 

finner det for godt å undersøke 

saken nærmere. Noen dager 

senere dukker det opp en notis 

på Innsida om at rommet skal 

bygges om til lab for kybernetikk, 

og at dagens lab skal bygges om 

til en lesesal som tidligst åpner 

neste semester. Studentene ved 

IME har med andre ord et hundretalls 

færre plasser enn før, 

erstatningen befinner seg et sted 

i sentralbygget og åpner først i 

2012. 

Vi tar et skritt tilbake i tid 

for å forsøke å forstå denne 

avgjørelsen. Laben som skal 

flyttes benyttes av flere fag på 

kyb og har vært hardt presset 

på kapasitet. Studenter har visstnok 

måttet jobbe nattskift for 

å finne ledig tid til å gjøre ferdig 

sine prosjekt. Det var også et 

ønske fra instituttet å få samlet 

labene sine til elbygget. Men er 

det nok til å forsvare at et hun- 

3 milliarder er antall mennesker 

som greier seg med mindre 

enn 15 kroner per dag. Av 

disse lever mer enn halvparten 

uten elektrisitet. 

dretalls studenter blir nomader hver 

eksamensperiode? Avgjørelsen ble 

visstnok tatt på fakultetsnivå, og 

studentrepresentantene som har 

vært involvert møter har antydet at 

avgjørelsen var en suboptimal løsning 

som ingen egentlig var særlig 

fornøyde med. 

Om vi tar enda et skritt tilbake kan 

vi lese i Under Dusken om noe som 

kalles internhusleie på NTNU. Saken 

er nevnt tidlig i 2010 og er sikkert 

enda eldre. Bakgrunnen er at NTNU 

bruker millioner av kroner årlig på 

å leie lokaler fordi de ikke har nok 

plass på campus. Samtidig finnes 

det ubrukte lokaler og lagre fulle 

av unyttige gjenstander på campus 

som kunne vært nyttet til noe mye 

bedre. Det er også store forskjeller 

mellom ulike institutter hvor mye 

plass de har til sine ansatte og studenter. 

Typisk har studenter med 

base på Dragvoll det trangt om leseplassene 

gjennom hele semesteret, 

mens leseplassene på Gløshaugen 

kun fylles i eksamenstiden og står 

tomme resten av året. Styret i 

NTNU mener løsningen på alle disse 

problemene er å utvide bruken av 

internhusleie til å omfatte nær alle 

rom. Tanken er ganske enkel. Hvert 

institutt får tildelt hvert sitt beløp 

for å leie rom, og de må selv se i 

egne budsjetter hva de har råd til 

av laber, kontorer og andre areal. 

Så kan instituttene spille monopol 

seg i mellom til det innstilles en 

optimal og rettferdig markedslikevekt. 

Beløpene blir bestemt av antall 

studenter i opptaket og eventuelle 

spesielle behov. Det skal altså svi på 

pengepungen å okkupere rom som 

ikke tjener noe formål. Da vedtektsendringene 

først ble diskutert ble 

de kalt lesesalsaken, ganske enkelt 

fordi lesesaler var det første til å 

blir påvirket av endringene. For å 

hindre at fakulteter ofrer lesesaler 

for å pynte på budsjettene sine, blir 

det innført andre regelendringer 

sammen med internhusleien. 

For det første blir lesesalene 

for lavere grad studenter (1.-3. 

klasse) felles for alle, uavhengig 

av studieprogram, fakultet eller 

campus. Siden de nå er felles 

er det ikke lenger fakultetene, 

men Universitetsbiblioteket som 

har ansvaret for dem. Fakultetene 

har fortsatt ansvaret for å 

finne arbeidsplasser til 4. og 5. 

klasse, slik som i dag. Og til sist 

stilles det minstekrav til antall 

leseplasser basert på opptakstall, 

både til Biblioteket og 

fakultetene. Internhusleiesaken 

går gjennom flere runder med 

styrebehandling, vedtektsforslag 

og høringsrunder, og blir sannsynligvis 

endelig vedtatt nå i 

november. 

På tide å oppsummere. IME tar 

en avgjørelse der de må veie 

flere forhold og interesser mot 

hverandre, og forsøker samtidig 

å forberede seg best mulig på en 

fremtidig vedtektsendring som 

er i stadig endring. Resultatet 

blir at studenter må flytte ut av 

elbygget på jakt etter leseplasser 

andre steder på Gløshaugen. 

Det siste kan lett bli trenden 

etter omleggingen. Når Universitetsbiblioteketoppretter 

lesesaler der hvor arealet 

er billigst, uavhengig av hvor 

studenter vanligvis befinner seg, 

kan studentene lett ende opp 

som nomader på jakt etter deres 

kvoterte plasser. 

Til slutt et par spørsmål: 

-Er det viktig å samle studenter 

innenfor samme fagmiljø? 

-Er det greit at studieprogram 

med høyt frafall får høyere bevilgninger 

pga høye opptakstall? 

-Er det greit at datasaler veier 

2715 kroner er beløpet du bruker 

på deodoranter i løpet av livet. 

Du kommer til å bruke mesteparten 

fra du er 16 til 24 år, da du er 

mest sporty og selvopptatt.

opp for manglende lesesaler? 

Disse telles på samme kvote, 

men brukes de likt? 

-Er det riktig at vi skal dele lesesaler 

med Dragvollstudenter? 

-Burde reglene for adgang endres 

i eksamensperioden? 

-Vil vi helst ha lesesaler eller 

grupperom og datasaler? 

Kjør debatt! 

Del 2: Hvor skal vi lese? 

Dette semesteret har vi på Energi 

og miljø følgende tilbud: 

-Lesesalene B118 og B122, ca 

40 plasser. Ligger i gangen du 

finner om du tar til høyre ved 

infohjørnet 

-Glassburene i 2.-4. etasje. Små 

grupperom. Ingen reservasjon i 

eksamenstiden, første mann til 

mølla 

-To grupperom i korridoren mellom 

vaktmesterne og kantina 

-Grupperommene i kjelleren 

i gamle elektro omgjøres til 

stille lesesal i eksamenstiden. 

Møbleringen er fortsatt vanlige 

bord og stoler. Fagkom har 

kommet med ønske om å sette 

inn ordentlige pulter på noen av 

rommene, for å fremme den / 

stille/ lesingen for de som ønsker 

det 

-Bord i glassgården. Ta med termojakke 

og hodelykt 

-B006 og G200 (se under) 

-Andre muligheter er bibliotekene 

på hovedbygget eller på 

realfag (møt opp grisetidlig). 

I tillegg finnes salen ved 

minibanken på realfag. Prøv 

også folkebiblioteket i midtbyen 

(3. etasjen). 

De klingende navnene B006 og 

Rockheim - et interaktivt 

museum 

Dette museumet er virkelig verdt en tur. Du får en oppfattelse 

av hele Norges rockehistorie fra 50-tallet og helt 

til i dag. 

Vel inne i museumet med et klistremerket på brystet 

begynner turen med heisen opp i femte etasje. Der blir 

en møtt av seks skjermer som går fra gulv til tak. Her 

kan man ved hjelp av bevegelse velge hvilken tidsalder 

og hvilke sang man vil høre på. Videre går man via 50 

tallet, inn i 60 tallet og deretter til ulike rom med Black 

Metal, musikkvideoer og mye mer. 

Hele museet består av utstillinger ser man selv bruker 

kroppen og laserpennen til å sette i gang avspillinger og 

visninger av ulike medier; lyd, video eller bilde. 

Dette gjør at hver gang du kommer blir en ny opplevelse 

og man går aldri lei. 


G200 er stedene pultene fra Den 

store lesesalen har tatt veien. 

Men ikke begynn å lete på skilt 

og dører etter nummerene, du 

finner dem ikke. Ganske enkelt 

fordi ingen av rommene har 

noen dør. Dette er åpent landskap. 

Det ene er arealet utenfor 

den nylig stengte lesesalen, i 

praksis å sitte ute i glassgården. 

Her er det høyt under taket og 

du kan lytte til det flotte ventilasjonsanlegget 

mens du venter 

på at neste uvær skal demonstrere 

hvorvidt taket har blitt 

tettet eller ikke. Det andre er i 

kjelleren ved innleveringsboksene 

for øvinger. Her er det lunt 

i forhold til glassgården, og med 

en akustikk og bæreevne verdig 

et operahus. Løsningen skal visstnok 

være en midlertidig erstatning 

for Den store lesesalen. 

God lesing. 

7


Smartgrid - Utvikler framtidas strømnett 

Nasjonalt Senteret for Smartgrid er et kompetansesenter som tar sikte på å ”bygge landslaget” innen 

smartgrids. Senteret er et resultat av en nasjonal og internasjonal satsning på nye, smartere strømsystem. 

Senteret skal støtte opp om dette arbeidet gjennom FoU og næringsutvikling. 

Tekst: Jan Onarheim, prosjektdirektør NTNU og leder for Det nasjonale Smartgridsenteret. 

Grunntanken med smartgrids er å få muligheten til overvåkning, analysering, kontroll og kommunikasjon 

med tanke på strømnettet vårt. Det kan gi oss bedre utnyttelse av strømnettet, redusert energiforbruk og 

utvidet bruk av fornybare energikilder. 

Det nasjonale Smartgridsenteret arbeider på bred front for å sikre samfunnet nødvendig kompetanse ved 

etablering av, og omlegging til, et nytt og bedre energisystem. I senteret samarbeider krefter fra forskning 

og næringsliv, gjennom medlemmer fra ulike FoU-miljøer og en rekke næringslivsaktører. Senteret er organisert 

som en forening og skal bidra til at energiselskap og andre får tilført viktig kompetanse, og at 

norsk industri får økt internasjonal konkurransekraft. 

Formidabel omlegging 

Stortinget har vedtatt at smarte strømmålere, AMS-målere, skal være på plass hos alle strømbrukere i 

Norge innen 1. januar 2017. Dette innebærer en formidabel modernisering gjennom at landets 2,5 millioner 

strømmålere skal byttes ut med smarte målere. Dette er første byggesteinen i det smarte strømnettet som i 

sin natur er et stort IKT prosjekt, og erfaringene vi har med slike prosjekt er ikke alltid like gode. 

Å finne ut hvordan dette skal styres og organiseres, er en av mange aktuelle smartgrid-utfordringer. 

Kostnadene ved denne nødvendig oppgraderingen er estimert til mellom 10 og 20 milliarder kroner. Når en 

så stor infrastrukturendring skal igangsettes, og ny teknologi skal implementeres, er det helt opplagt behov 

for demonstrasjonsprosjekter for blant annet å redusere risikoen. Til nå har ikke myndigheten vært offensive 

nok på dette området, men signaler tyder på at man har innsett alvoret. 

Demonstrasjonsprosjekter 

Det nasjonale Smartgridsenteret har derfor fokus på å etablere laboratorier og fullskala pilotprosjekter for å 

få erfaring med smartgrids. Slike fasiliteter vil ha stor betydning både for forskning og undervisning. Det gir 

også muligheter for industri og leverandører til å få teste sine produkter i realistiske omgivelser. 

Demonstrasjonsprosjekter vil også redusere risikoen for at noe går galt og er derfor god samfunnsøkonomi. 

Det nasjonale Smartgridsenteret har sammen med Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) og Fredrikstad 

Energinett AS (FEAS) igangsatt to demonstrasjonsprosjekter. Det ene av dem, Demo Steinkjer (www.demosteinkjer.no), 

er et fullskala pilotprosjekt som kjøres i samarbeid med NTE. 

Prosjektet forventes å gi nyttig erfaring med utbygging og drift av smartgrid. Modernisering og effektivisering 

av selve nettet og energiforsyningen er sentralt i første fase, og husholdninger, næringskunder og industri 

skal være med i pilotprosjekt Demo Steinkjer. 

Demoen åpner for produksjon hjemme hos den enkelte kunden. Solceller og vindmøller kan være eksempler 

på lokalproduksjon sammen med småkraft som også vil bli en viktig strømkilde framover. I tillegg skal prosjektet 

utforske energilager i form av elbiler og varmtvannsberedere. I løpet av en 10-årsperiode er målet 

med demoen å få aktive, bevisste og fleksible strømkunder i Steinkjer. 

I det andre demoprosjektet, Smart energi Hvaler (www.smartenergihvaler.no) hvor vi samarbeider med 

FEAS, får 6 700 hus, hytter og mindre næringseiendommer på Hvaler AMS-målere i løpet av inneværende 

år. Prosjektet har brukerfleksibilitet i fokus. De nye målerne er i stand til å gi kundene oppdatert informasjon, 

fra time til time, om strømforbruket. Kundene faktureres da for nøyaktig forbruk. Med de nye, moderne 

målerne blir det også enklere å levere lokal, fornybar energi, som sol og vindkraft, inn i strømnettet. 

I Norge har vi et stort potensial i å utnytte kundenes fleksibilitet. Dette går ut på at belastninger kan flyttes 

noen timer over døgnet. Dette kan ha betydelig verdi i kraftsystemet under anstrengte forsyningssituasjoner 

og er en billig ressurs som bør utnyttes. 

Smartgrid og FoU 

Et av målene til Det nasjonale Smartgidsenteret er å initiere og koordinere forskning innen smartgrid i 

Norge. Hafslund har gitt NTNU et gaveprofessorat innen Smartgrid. NTNU ved Fakultet for informasjonsteknologi, 

matematikk og elektronikk (IME) har allokert 11 egne doktorgradsstipend for å styrke FoU på

området og SINTEF har satt av betydelige egne midler for å støtte senterets arbeid. 


Forskningsrådet (NFR) har til nå opprettet 11 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), men det mangler 

helt opplagt ett på smarte energisystemer. Vi tror på klokskapen både hos NFR og Olje- og Energidepartementet, 

og har derfor begynte arbeidet med å utvikle en søknad for et slikt senter. 

Danskene i front 

I Danmark er det er satt i gang en storstilt satsning på smartgrid. Den forrige danske klima- og energiministeren 

sa at smartgrid skal være en av grunnpilarene i regjeringens ambisjoner om å bli uavhengig av fossilt 

brensel. Den nye sosialdemokratiske regjeringen har enda større ambisjoner. De vil at Danmark skal ha over 

50 prosent av energiforbruket sitt fra vindkraft, og det allerede i 2020. 

Sentralt i danskenes satsing er et av EUs prestisjeprosjekter på området, et 

stort demonstrasjonsprosjekt på Bornholm med et budsjett på 200 millioner kroner og 16 partnere fra Danmark 

og andre EU-land, har siden mars arbeidet målrettet med EcoGrid som prosjektet kalles. Prosjektet har 

som mål å demonstrere hvordan man kan bevare balansen mellom produksjon og forbruk i et el-system, hvor 

fornybar energi spiller en langt mere framtredende rolle enn i dag. 

For oss er det interessant at man har headhuntet seniorforsker Ove Grande fra SINTEF som prosjektleder for 

smartgridprosjektet på Bornholm. Dette bekrefter at norsk kompetanse på energisystemer er anerkjent internasjonalt. 

Det er liten tvil om at smartgrid er det sentrale verktøyet i omleggingen til fornybar energi. Vår utfordring i 

Norge er, med så mye produksjon av fornybar energi gjennom vannkraft, å få folk flest og politikere til å innse 

at Norge også må investere i smarte energisystemer for kunne utnytte vindkraft, småkraft og gjennomføre 

mer effektiv bruk av energiressursene våre. 

Kan du se de 11 annsiktene? 

Eksamenslesedill 

9


Sitater fra forelesninger 

Lisa Lorentzen

EMIL-Avisen annbefaler julefilmer 

150 km/t er hastigheten 

på et gjennomsnittsnys 

fra en 

gjennomsnittsnese. 

Hvis du ikke stopper 

nyset kan slim og 

spytt fly opp til 5 

meter gjennom luften. 


Julen nærmer seg med stormskritt. Foreldrene våre påpeker ofte at vi er 

forvokste barn, og da er det naturlig nok at vi store deler av juleferien oppfører 

oss som barn. Nemlig liggende på sofaen foran TV-en, med en farlig 

stor godteripose i hånda, og en barnslig og søt julefilm på programmet. 

De fleste julefilmer er stemningsfulle og koselige, men det finnes klassikere 

som er obligatoriske å se hver jul, og på bakgrunn av sannsynlighetsberegningene 

mine, velger jeg å tro at du har sett de fleste: 

A Christmas Carol 

Denne dypt moralske historien er filmatisert/tegnet mange ganger, og jeg 

skal ikke tvinge noen til å se noe de ikke har lyst til. Personlig foretrekker 

jeg versjonen med Mikke Mus og Onkel Skrue. Uansett, se en av disse 

filmene, lett verdt det. 

A Nightmare Before Christmas 

Tim Burton er guden, og animasjonsfilmen hans om kongen av Halloweenbyen, 

Jack Skellington, er noe man må se. Jack prøver å forstå konseptet 

med jul, uten den store suksess, og med mye musikk og litt dyster stemning 

er dette uten tvil en klassiker. 

Love Actually 

Man kan ikke komme igjennom juleferien uten litt kliss, og da er det Love 

Actually som gjelder. Handler om 8 par i London som takler kjærlighetslivet 

på veldig forskjellige måter, en drøy måned før jul. 

3 Nøtter Til Askepott 

Den går på TV hver julaften, og selv om jeg aldri helt har fått med meg 

handlingen, er det en av de filmene som alltid bringer familien til sofaen. 

Alene Hjemme 

Lille Kevin McCallister ønsker familien sin bort etter en krangel, og våkner 

neste dag i ett tomt hus. Sprudlende Kevin må etter hvert barrikadere seg 

mot innbruddstyver og overleve på egen hånd. Skam på de som ikke har 

sett denne filmen, da vet dere hva dere skal gjøre denne jula. 

NB! Disse filmene fungerer bedre jo mer du har av dette: Julebrus, juleøl, 

potetgull, godteri, julekaker, ribbe, familie, kjæreste, dyne, pute og tid. 

4 tonn er vekten på frossenmaten 

du kommer til å spise i 

løpet av livet. Fryseren oppbevarer 

mat ved -17 grader 

celsius, punktet der tiden 

”fryses” og den naturlige forråtningsprosessen 

settes på 

pause. Det er også gjennomsnittstemperaturen 

på Nordpolen. 

120 000 kilometer er lengden 

på alle blodårer i 

kroppen din. Hvis du legger 

alle vener, arterier 

og kapillærer i kroppen 

etter hverandre, får du en 

blodåre som går tre ganger 

rundt jorden.. 

11


Tre døgn på Gløshaugen 

Uttrykket “flytte inn på skolen” blir flittig brukt av Gløs-studenter både rett 

etter UKA og i hele eksamensperioden. EMIL-avis tok dette bokstavelig og 

flyttet inn på skolen i tre dager. 

Utstyrt med mail fra SiTs kafesjef i lommen som ga gratis mat i 

tre dager, sovepose, håndklede, klær og sminke var jeg klar for å 

tjuvstarte eksamensperioden med over 72 timer på Gløshaugen 

– i strekk. Dagene, og nettene, ble fylt med lesing, soving, gruppearbeid, 

titting i bokbyttehylla, tur på campus og kino i EL 4, for 

å nevne noe. Reglene var klare: Jeg skulle holde meg innenfor 

Gløshaugen campus i tre døgn og få min sult stagget av SiT. Noen 

unntak på den siste regelen ble likevel gjort da jeg lot meg selv 

spise snacks (som venner hadde tatt med) under filmvisningen, 

og jeg spritet opp morgenkaffen med litt presskannekaffe. I tillegg 

måtte jeg på et møte der det ble servert pizza og brus “utenfra”. 

Dag 1 

En sen mandags morgen forlot jeg min romkamerat og la ut på 

ferden mot Gløs med trillekoffert i hånden. Frokosten bestod av 

knekkebrød med gul og brun ost, samt grønnsaker, melk og kaffe. 

Denne dagen var svært lik en vanlig students hverdag med middag 

med en venninne i Realfagskantinen og sen jobbing på lesesalen. 

Den ble riktignok avsluttet på en noe uvanlig 

måte – med å legge seg i soveposen på 

EMIL-kontoret og prøve å finne en behagelig 

liggestilling. En viktig ting å tenke på når du 

sover på skolen, er at tilsynsvakten ikke skal 

se deg hvis han kommer innom på runden sin. 

Altså passet jeg på at bena var inni soveposen 

til enhver tid slik at ingen hud var synlig fra 

døren. 

Dag 2 

Den observante EMIL-student har fått med seg 

at det er dusj i gamle elektro, men få har brukt 

denne. Det kan fortelles at dusjen er av type 

“trykk på knappen og få vann i 15 sekunder”. 

I tillegg kan dusjen i blant overraske deg med


iskaldt vann som plutselig kommer litt etter at 

du har skrudd den på. 

For å prøve ut så mye av kantinenes mat som 

mulig, gikk jeg i dag for havregrøt og yoghurt 

til frokost. Med forelesning 0815 var det utrolig 

deilig å gå rett fra frokosten til forelesningssalen 

uten å stresse med å komme seg til skolen 

først. Etter forelesningen var det klart for gruppearbeid 

med tilhørende suppe. Et kjapt pizzamøte 

ble etterfulgt av enda litt mer jobbing før 

veien bar til EL-4 og kino. Ryktene hadde gått 

løst i EL-bygget om kino i EL-4 denne kvelden, 

men da alt kom til alt ble det meg og tre andre 

som benket oss ned. Valget falt på Dirty Dancing, 

en film enhver jente med respekt for selv 

burde se. Det var på tide. Men… Jeg synes Havanna Nights er bedre! Da vi først var inne i den gode filmmodusen, 

slo vi like så godt til med den lille havfruen, også. 

Kvelden ble avsluttet med overnattingsbesøk på EMIL-kontoret, og en jente i hver grønne sofa. 

Dag 3 

Enda en dag fylt med gruppearbeid i R-bygget og masse mat fra R-kantinen! Store deler av vegetarrepertoaret 

til kantinen ble prøvd ut. Kvelden bød på en tur rundt på campus. Kort tur? Neinei, det tok ca 40 minutter, og 

ruten gikk bak EL-bygget, rundt sentralbygget, rundt plenen og innom diverse andre bygg. Anbefales dersom du 

er på leting etter gode lesesalplasser! Jeg sniklånte også en bok fra bokbyttehylla, osm forresten bugner over av 

god litteratur for tiden. 

Etter den siste natten var jeg sliten og litt stiv, og glad for å vende nesen hjem igjen. Tre dager på Gløshaugen 

gikk veldig fint, og anbefales til alle som har mye skole å ta igjen, eller liker å lese sent uten å være langt hjemmefra. 

Med dusj, kantine, kafe, kiosk, turstier og private kinosaler er det ikke den ting Gløshaugen mangler! 

Takk til SiT for god mat og drikke! 

Vil du si at disse linjene er rette? 

13


KomPåTur dro til Rondane 

Fredag kveld i ti tiden var tretten studenter samlet 

rundt middagsbordet i Rondane. Vi hadde vært 

så heldig og fått låne hytten til Hans Kristian. Dette 

skulle egentlig være en koietur, men da det var 12 

sengeplasser, dusj, badstue, strøm, varmekabler, 

peis, vedovn og mye mer, ble vi fort enig om at dette 

var heller en hyttetur. Middagen besto av lasagne, en 

fantastisk salat og hvitløksbaguetter. Etter middagen 

satt vi oss i sofaen, litt trangt, men intimsoner er noe 

som ikke finnes på en hyttetur. Vi spilte “psykolog” og 

“reise til Amerika”. Tiden fløy og før vi visste ordet av 

det var klokken passert ett. I godt lag flyr tiden! 

Lørdag morgen startet klokken 07:00 med frokost og 

matpakke smøring. Innen klokken åtte, FØR solen 

hadde stått opp, var alle mann alle (i alle fall nesten) 

kommet seg ut av hytten med fjellsko, sekk og godt 

oss noen timer med aking, rulling, detting og dårlig humor. Fikk 

høre av toppfarerene at de og hadde hatt en fin tur. 

Vel hjemme igjen ble det avslapping i sofaen før det på ny ble 

servert middag. Nå var det en treretters med ratatouille, hjemmelagde 

hamburgere og flamberte/sjokolade pannekaker. Nok 

et utsøkt måltid før det igjen ble duket for “psykolog” og “reise 

til Amerika”. 

Søndag morgen var det fellesfrokost før vi pakket og vasket oss 

ut av hytten. Noen biler brukte LITT mindre tid ned fra fjellet 

enn andre (les: 40 minutter mindre - og ja, vi skylder på dårlige 

helårsdekk). Her skilte vi lag der to biler dra på en ny topptur 

mens min bil dro opp til Dovre og besøkte paviljonen til Snøhetta. 

Dette var et vakkert syn og et flott bygg. Absolutt vært et 

besøk! (spør for veibeskrivelse... ) Vel tilbake i bilen begynte 

kjøreturen tilbake til Trondheim med kun et stopp. Det ble et 

3 timers langt besøk på en veikro der vi spiste buffet og lekte, 

nok en gang, “psykolog”. 

Så - til alle som var med, tusen takk for en superkoselig tur! 

humør. Vi fikk flott vær til tross for værmeldinger og 

alle var fornøyde. 

Vi startet turen innover mot Rondvassbu (ca 8 km hver 

vei fant vi ut - det tilsvarte litt over halve turen vår på 

vei..). Et godt stykke på veien endret vi destinasjon fra 

Stor Ronden til Veslesmeden. 

Etter litt detting på isen, plumping og skliing hadde 

vi endelig kommet på riktig side av bekken/fossen og 

stigningen begynte. Det ble småpauser med sjokolade 

og pølse og en litt større pause med te (eller sukkervann 

med tesmak.. alt etter som) og matpakkespising. 

Desverre kom ikke alle seg til toppen men ut i fra historiene 

var det litt utsikt men mye tåke på toppen, mens 

vi tre resterende (vi som snudde litt før toppen) fikk

Eventyret om trollet 

Det var en gang et lite blondt troll som ikke hadde venner. 

Derfor rømte det fra Dovre, for der var det så mange kule 

store, skumle troll, som mobbet det stakkars trollet. Vill og 

gal løp trollet ensomt og alene over stokk og stein, til det kom 

østenfor sol og vestenfor måne. Der het det visst Rondane. 

Der møtte trollet en røyskatt, men dessverre var ikke dette 

et vanlig eventyr, så røyskatten kunne ikke snakke. Trollet 

var heldigvis eksepsjonelt snilt (til å være et troll), så det ble 

ikke sint og spiste heller ikke opp røyskatten, men ble i stedet 

veldig veldig skuffet. For trollet hadde veldig lyst å ha noen å 

prate med. 

Så en vakker høstdag kom 12 spreke ungdommer til Otta. Da 

ble trollet skikkelig fornøyd og løp med sjumilssteg ned til Kiwi 

for å bli kjent med disse hyggelige menneskene. Dessverre ble 

NTNU-studentene litt lei etter halvannen time, så da la trollet 

i vei igjen og sprang oppetter fjellsiden til den flotte hytten 

de bodde på. Det banket på døren, fikk komme inn og spise lasagne. 

Og så levde trollet lykkelig alle sine dager. Snipp snapp 

snute, så er det på tide å legge hodet på en kretsbokhodepute 


15


Reisebrev fra Santa Barbara 

Da har jeg kommet meg hjem til mitt kjære norske kollektiv 

etter en lang dag på Californias, om ikke verdens, vakreste 

campus. For ett år siden var jeg fullt i gang med å planlegge 

mitt utvekslingsår, selv om jeg da langt i fra visste at jeg 

villeende opp i Santa Barbara. 

Til alle som nå befinner seg i samme situasjon som jeg var 

i;dere vil ut og se verden, men vet ikke helt hvor eller hvordan 

du skal komme deg dit, her kommer en kort oppsummering 

av mine erfaringer: 

Jeg kan anbefale deg å begynne letingen etter fremtidlig 

lærested tidlig. Noen skoler er nemlig så fine på det at de 

krever en dum engelsk test, også kalt TOEFL. Den testen 

kan ikke tas alt for ofte i Trondheim, så med mindre en tur 

til Oslo eller Drammen frister er det bare å melde seg opp 

tidlig! Anbefalingsbrev fra professorer og tidligere arbeidsgivere er det også noen universiteter som ber deg 

legge ved i søknader. Satan til mas! Trøsten er at noen universiteter har en veldig enkel søknadsprosess, så det 

er ingen grunn til å la være å dra! 

For min egen del visste jeg bare at 4.året på EMIL skulle tilbringes utenlands og være både rikt på opplevelser 

og gode fag. For å bare starte et sted hørte jeg med noen av professorene mine om de hadde noen universiteter 

å anbefale innen sine fagfelt. Professorer på NTNU er stort sett veldig hyggelige og hjelpsomme, dessverre også 

veldig opptatte! Etter et par møter og mye googling fikk jeg satt opp en slags ønskeliste. Internasjonal seksjon 

hjalp meg med resten, og etter mye papirarbeid og venting fikk jeg tilslutt beskjeden om at jeg var blitt tatt inn 

på University of California Santa Barbara. 

Så nå er jeg her da. På de andre siden av verden. Selv om hundretalls av UKA-statuser på facebook kan gjøre 

enhver grønn av misunnelse, kan jeg ikke si at strand fem minutter unna med gode surfebølger er så dårlig det 

heller. Så langt har vi hatt én regnværsdag, (sluttet å regne kl.11) og halloween-helgen ble blant annet tilbrakt 

på stranden i bikini. Santa Barbara, eller Isla Vista som vi egentlig bor i, ligger fantastisk plassert ved Stillehavet 

med flotte fjell i ryggen. Mulighetene for utendørsaktiviteter er mange og en helgetur til Las Vegas eller San 

Francisco tas gjerne på sparket. 

Mellom all morroa blir det en del skole. USA sitt skoleopplegg er veldig tilbake til videregående, med mye lesing, 

diskusjoner i timen og innleveringer. Om det er noen trøst veier ofte eksamen bare 30%, og med litt innsats kan 

øvingene i seg selv dra en grei karakter i land. 

Tenkte jeg tilslutt kunne dele noen av mine 

opplevelser her i USA som har styrket min 

oppfatning om at amerikanere virkelig er 

noe for seg selv. Med positive og negative 

sider! 

- Amerikanere er alt for høflige på matbutikken! 

I begynnelsen ble jeg og gutta litt 

betutta av fyren bak kassen som spurte oss 

rett ut om vi hadde det bra. Vi? Om vi har 

det bra? Jah..joa! Er det nå vi burde spørre 

om et eller annet retur? Selv om dette 

virker som en vel overfladisk og innebygd 

rutine, synes jeg egentlig ikke dette er et så 

dumt påfunn! Verden har ikke vondt av at 

vi snakker litt mer med fremmede og deler 

noen smil. Men at det kreves enda en person 

bak kassen for å legge varene mine forsiktig 

oppi noen ugjennbrukelige plastposer; 

det er noe tull! Spesielt når du allerede har

stått evigheter i kø og brukt enda lengre tid langs de 

milelange matvarehyllene. Effektivitet mann!! 

- De fleste amerikanske jenter i dette området er 

ikke helt så mye å skryte av. Får kanskje unnskylde 

noen med at de bare er 17-18år, men høyere konsentrasjon 

av kinderegg (overaskende få blonde her) 

samlet på et sted skal du se lenge etter! Gutta utnytter 

det for å trimme lattermusklene ved å fortelle 

allverdens historier om “In NorwaAAAy..”. Om dere 

ikke visste det fra før har vi nemlig isbjørner som 

husdyr og guttas konfirmasjon går ut på å fargelegge 

halen til en vill isbjørn rosa og ved dette ta den som 

husdyr. En isbjørninvasjon har fått oss til å flykte til 

California osv.. Og jentene står der med store øye; 

“Reaaaally?” mens de nesten dåner av bildet av gutta 

ridene på de store dyrene i hodene sine. Jeg har 

6658 er antall liter 

melk du drikker i løpet 

av livet. For å få nok, 

trenger du minst en ku 

som spiser 40 kg gress 

hver dag hele livet. 

5,3 milliarder oksygenatomer 

er det antallet 

du får i deg 

hver gang du puster 

- de samme atomene 

som dinosaurene 

pustet med. 


overlatt dette helt til gutta siden jeg totalt mangler 

poker fjes. Dessuten er kanskje dette mer et sjekketriks 

for gutta og jeg føler ikke helt jeg kan dra nytte 

av historien på samme måte. 

Hjemme er kanskje best, men borte kan uten tvil 

være ditt livs opplevelse! Kos dere med UKA-bakrusen 

og lykke til med eksamen alle sammen! 

Martha Marie 

Gjøgler 2010 

12,3 er antall tonn 

grønnsaker du spiser 

- tilsvarende fem middels 

store gulrøtter 

hver dag. Hvis totalvekten 

ble gjort om til 

fem kjempegulrøtter, 

ville hver av dem vært 

på størrelse med en limousin! 

1708 kilometer er lengden 

på håret som i 

løpet av livet vokser 

ut av hodet ditt. Det 

er 4 ganger lenger enn 

verdens lengste bro. 

15 250 er det antall 

ganger du tuter med bilhornet 

i løpet av livet. 

Men gjennomsnittsføreren 

banner dobbelt så mange 

ganger - 32 035 ganger. 

57 491 er det antall liter 

vann du i løpet av 

livet må drikke for å 

overleve. 

954 er det antallet 

julepresanger du får 

i løpet av livet. I 

følge en undersøkelse 

er 10 % av gavene uønsket. 

17


GourmetKom tester quiche med røkelaks, 

pinnekjøtt og bærkake 

Forrett 

Til forrett stod det quiche med røkelaks og feta på menyen, og etter å kjapt ha antatt oss fram til korrekt dosering, 

med oppskrift som inspirasjon, var det klart for å ta fatt på hovedretten. 

Bunn: 

Vi skjærte først smør i terninger og smuldret inn melet til det ble en finkornet masse. Deretter blandet vi inn 

vannet og knadde til en fin deig. Deigen kjevlet og klemte vi så ut til å fylle formen, ca 25 cm i diameter. Litt 

irritasjon ble tatt ut på den forsvarsløse deigen med en gaffel, før vi lot den kjøle seg ned en halvtimes tid i 

kjøleskapet. Etter at deigen hadde stivnet, forstekte vi den midt i ovnen på 225 grader i 10 minutter. 

Fyll: 

Her rørte vi sammen alt unntatt laksen, løken og osten, og helte det over i formen. Fordelte deretter laks og 

vårløk i skiver, og smuldret fetaosten over. Stekte til slutt på 180 grader i ca 35-40 min. 

Paien serveres gjerne med det man har for hånden av garnityr, i vårt tilfelle mer vårløk. Vårløk er bra. 

Ingredienser: 

Paideig: 

200 g (3½ dl) hvetemel 

150 g smør, kjøleskapskaldt 

2 – 3 ss iskaldt vann 

Fyll: 

Ca. 200 g røkelaks el gravlaks i skiver 

3 egg 

1 pakke fetaost (150 g kanskje?) 

1 finsnittet vårløk 

1/3 l fløte 

½ boks créme fraiche 

½ ts salt 

½ ts hvit pepper (kvernet, malt) 

Hovedrett 

Valget hadde falt på pinnekjøtt, men i all huien og hasten hadde man ikke tatt seg bryet med å skaffe til veie 

de tradisjonelle bjørkepinnene som skal delta i retten. Oppfinnsomheten overvant heldigvis forferdelsen, og vi 

fikk på tiltaksomt vis maltraktert spisepinner til å gjøre samme nytten. Da pinnekjøttet var satt til damping, ca 

3,5 timers damping, stod resten for tur. 

Kålrabistappen ble laget på fin gefühl, og bestod av to kålrabi’s, tre gulrøtter, fire poteter, litt fløte (ca 1dl) 

og passelig med muskat, salt og pepper. Hvis man sper med litt sjy fra pinnekjøttet blir det veldig bra, er vår 

erfaring. 

Pølse og potet ble tilberedt på generell manér, og da alt sto på bordet var vi så gira at vi helt glemte av tyttebærsyltetøyet, 

som kan anbefales på det varmeste å huskes. 

Rett før servering la vi pinnekjøttet på et serveringsfat, hvor vi strødde litt sukker over, og grillet det i 5 

minutter på øverste rille i ovnen, med det som fantes av grill og den slags på full pupp. Crispy? Ja, det stemmer. 

Serveres så klart med sjyen fra gryta som saus, denne kan gjerne spes med litt fløte eller melk, men fungerer 

godt som den er. 

Dessert 

Etter laksepai og pinnekjøtt var alle mager fulle. Heldigvis hadde vi laget desserten på forhånd, så det var ikke 

noe annet å gjøre enn å spise litt til. Vi hadde også god samvittighet etter å ha kværnet 500 g mandler for 

hånd. For JA… Det er slitsomt å male så mye mandler. Mengden med mandler viste seg ved nøyere inspeksjon 

av oppskrifter å holde til to kaker, og etter litt irritasjon kom vi frem til at to kaker er bedre enn en. Da 

mandlene var ferdigkværnet blandet vi dem inn i stivpiskede eggehviter, sammen med melisen. Deretter var 

det bare å fylle en form med herligheten, smelle formen inn i ovnen, og vente til kaken var ferdig. Iskremen 

og bærene hadde butikken hjulpet oss med (takk til bunnpris), men vrien stod vi selv for. Bærene ble varmet i 

en stekepanne og sukkret til undertegnede syntes det var søtt nok. Deretter ble alle lys slukket før konjakken 

ble helt over og antent, og på denne måten innhyllet bærene i blå flammer. 

Mandelbunn 

200-250 g malte mandler 

4-5 piskede eggehviter 

200-250 g melis 

Stekes nederst i ovnen i en 24 diameter stor 

form i ca. 30 min på 180 grader 

Flamberte bringebær 

Bringebær eller skogsbær 

Sukker (etter smak) 

Cognac

MusikkomP med fullt trøkk! 


«MusikkomP er EMILs eget linjeband!» stend det i Presentasjon av Emils Komiteear. Men det er fleire ting i 

sving i dinne komiteen, takta er slått om og MusikkomP har i haust fått enda eit band. Bandet bestend av 

personar frå 1 og 2 årskurs, men er opent for alle som vil vere med på oppskaleringa. Til no har dei spelt 

mykje spennande musikk, Stevie Wonder, Kåre and the Cavemen, James Brown og mykje meir. Reportoaret 

er noterande imponerande etter so kort tid, alt gjeng akkording til planen. Alle elevar, professorar, 

vaskepersonal,ansatte, eldre, galningar, elgar og andre skapninger kan glede seg til debuten. Etter alt 

sannsyn blir det enten EMILfestivalen eller Vin & Vår festen.I motsetning til det allereie eksisterande bandet 

i MusikkomP, Emil Impedanseband, har ikkje det nye bandet fått sitt eige navn enda. Det oppfordrast difor 

til heftig navneforslagbattle som kan sendast til EMILelgen eller nokon i MusikkomP. Ønskjelåter er også 

sjølvsagt velkomne. Enkelte bergensarar i bandet har allereie etterspurt bergenske songar om å telefoni, alle 

forslag er velkomne altso!. Eller kostymeforslag, like kvite dressar?, lær?, naturell?, kun hatt?.... 

Det nye bandet er notert per dags dato: 

(navn, instrument,favorittsong i bandet, favorittjulestemningssong): 

Kjersti Berg(20,1års), vokal, Filedelfia, Have yourself a merry little christmas 

Sindre Nordhagen(19,1års), altsaxofon, The Chicken, O Helga Natt 

Martin Høydal(21,1års), barytonsaxofon, The Chicken, Hovudtema frå Hjemme Alene. 

Jørgen Finvik(20,1års),trompet, Superstition, Nordnorsk Julesalme 

Bjarne Vaage(21,1års),trombone,Superstition, nei 

Alexander Borg(21,2års), keyboard, Stevie Wonder – Superstition, L’Hymne des fraternisés fra filmen Joyeux 

Noël. 

Ole Bjørn Warvik(22,1års), gitar, Soul with a capital S, Adam Sandler – Christmas Song 

Håkon Ånes(20,1års), gitar & telefon, Kåre and the Cavemen – Filedelfia, Den beste av dem 

Eirik Grytli(22,1års), bass, The Chicken, Fairytale of New York 

Jonas Fuglseth(22,1års), slagverk, Soul with a capital S - Tower of Power, På låven sitter nissen 

Emil Impedanseband bestend idag av: 

Vemund Mørk(21,2års) på tangentar og piano, favorittsong i EI Åresangen og favorittjulestemningssong 

«Sjonas sang til julestjernen. 

Petter Vollestad(22,1 klasse afrikastudiar) på vokal, favoritten er Personal Jesus og favorittjulestemningssongen 

er «n/a.» 

Per Arne Vade(22,3års) trakterar gitar og tamburin, har Welcome to the mountains som Eifavoritt og 

«Vårres Jul» er hans favorittjulestemningssong. 

Øvind Garvik(21,2års) flettar fingrane rundt ein gitar, hugleikar Sex on Fire og kjem i julestemning av 

«When you wish upon a star». For opplyste lesarar kan ein sjå at det ikkje er nokon trommis i bandet 

no(hint,hint). 

MusikkomP håper å finne den riktige gnøkkelen eller fnøkkelen for blåse hovudet av deg med fengjande rytmer, 

korpsbasar, loddsalg, gatetrubadurering, feststemning og studentsongar. 

Greier du å trekke én heltrukken linje gjennom alle “veggene” uten å løfte pennen og 

uten å gå gjennom en vegg flere ganger? 

19

Sladder 

Ryktene sier at en romantisk aften for to har blitt til en het 

natt på UKE-ballet for frøken (3) og eksrevymedlem 

Det går rykter om at en EMILer (2) har dusjet med Lisa 

Lorentzen 

Hørt fra førsteklassing på genfors: Hvem er egentlig glutenfri? 

Nytt styremedlem(1) klinte til med brunette i marinstyret 

på styrefest. Senere samme kveld hadde han gullsnoppen i 

munnen. 

Ginger(2) koste seg med rumpeldunkspiller på styrefest. Senere 

svingte hun seg med ballettdanser- fra bygg-styret. 

Ikke alle nådde toppen av fjellet men det var noen som Kom 

påTur 

Eks-mangereren til Didrik Solli Tangen går i førsteklasse på 

EMIL 

Mr. Melk sin lillebror har blitt observert på Gløshaugen 

Obama slår seg nok en gang løs på fest 

Fredrik (2) er fortsatt ikledd haloweenkostyme 

Høy blond romsdøling (3) klinte til på hyblene under UKA 

- tror kanskje at han ikke er den eneste? 

Hercules ble observert i gangene på Sing dagen etter okotberfest! 

EMIL-nyheter 

Gåter 

1. En dame gikk for å møte banksjefen og hadde 

datteren sin med seg. Banksjefen sa at sekretæren 

kunne passe datteren mens møtet foregikk. Når damen 

og datteren forlot banken etter møtet, snur den 

ene sekretæren seg til den andre og sier: “Denne lille 

jenta er min datter”. Hvordan kunne det ha seg? 

2. Hvis du deler 30 med en halv og legger til ti, hva 

blir svaret? 

3. Fortsett dette mønsteret : 1, 1, 2, 3, 5, ?, ? 

4. Jeg er tre bokstaver lang Jeg kan ses på himmelen 

Jeg er havet og jeg er sjøen Kan du gjette hva? 

5. Hvis 3 selgere blir kvitt 3 støvsugere på 7 timer, 

hvor mange støvsugere greier da 6 selgere å bli av 

med på 70 timer? 

6. En bussjåfør kom nedover en gate i Oslo. Han tok 

rett forbi et stopp skilt uten å stoppe, han tok til venstre 

hvor det var innkjøring forbudt og tok av til venstre 

mot enveiskjørt gate. Deretter tok han forbi en 

politibil på feil side av veien. Likevel brøt han ikke 

en eneste trafikkregel. Hvordan kunne det ha seg? 

7. To fly tar av på samme tidspunkt. Begge flyr over 

Atlanterhavet. Det ene tar av fra New York, og flyr 

med en fart av 800 km/t mot Paris. Det andre flyet 

tar av fra Paris, og flyr i en fart av 700 km/t (grunnet 

motvind) mot New York. Hvilken vil være nærmere 

Paris når de møtes? 

8. Det følgende tallet er unikt: 1,549,067,238. Hva er 

spesielt ved det? 

- Svarene står nederst på siden- 

2017 – Dommedag for verdens klima 

Det internasjonale energibyrået IEA hevder i en ny rapport at det blir for dyrt å oppnå togradersmålet om ikke 

drastiske skritt blir tatt innen 2017. 

Buddy-produsent slått konkurs 

Til tross for et fantastisk produkt måtte produsentene bak elbilen Buddy begjære selskapet konkurs på grunn av 

økonomiske problemer. Dog meldes det om flere som er interesserte i å ta over produksjonen, og forhåpentligvis 

får vi se flere venner på veiene i framtiden. 

Ola Borten Moe – Oljens konge 

Olje- og energiministeren vår presterte å uttale seg om at han var positiv til Statoil sin utvinning av tungolje fra 

tjæresand i Canada. Samtidig refset han EUs drivstoffdirektiv. Ta deg en bolle, Ola? 

Løsningen på energikrisen? 

Italienske forskere mener at de har klart å igangsette kunstige fusjonsprosesser. Eksperter i hele verden er 

spente og skeptiske, og er forskerne inne på noe kan dette løse mye av verdens energiproblemer. 

Verdens minste elbil 

Et par smarte mennesker mener de har lagd verdens minste elbil, og den er ikke mer enn 2 milliarder ganger 

mindre enn en Golf. Bilen er 4 nanometer lang og 2 nanometer bred, og er laget av et eneste molekyl. 

Global oppvarming redder danske liv 

Forskere fra Danmark mener at høyere temperaturer faktisk kan være med på å redde danske liv, spesielt om 

sommeren, da det sørger for at danskene stresser mindre. 

1. Sekretæren var jentas far. 2. 70 3. 13 4. Blå 5. 60 stk 6. Han spaserte 7. De vil begge ha samme avstand til Paris når de møtes 

8. Det er det eneste tallet som inneholder alle tallene i riktig alfabetisk rekkefølge

Energi og Miljøstudentenes avis - Energi og Miljø linjeforening, NTNU

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?