Prematurposten nr. 3, 2012 - Prematurforeningen

More documents

Recommendations

Info

Amming av premature Morsmelk har betydning for alle spedbarns helse på kort og på lang sikt, og for premature er morsmelk spesielt viktig. Av Helsesøster Elisabeth Tufte, Mph, IBCLC (International Board Certified Lactation Consultant) og ernæringsfysiolog Anne Bærug, MscNasjonal kompetansetjeneste for amming, Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus Det beste er om barnet kan få mors egen melk, men bankmelk er et godt alternativ (1). Det er vel kjent at morsmelk reduserer forekomst og alvorlighetsgrad av infeksjonssykdommer som diaré, nedre luftveisinfeksjoner og ørebetennelse. Premature er spesielt utsatt for å få infeksjoner, og morsmelkernæring forebygger også alvorlig tarmbetennelse. En norsk studie fant at tidlig ernæring med morsmelk reduserte risikoen for blodforgiftning hos svært premature (2). Det er vist at morsmelk er gunstig for hjernens utvikling/neurologisk utvikling og for utvikling av synet. I den senere tid er det kommet studier som kan tyde på langtidseffekter – blant annet lavere risiko for overvekt og andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom (3). Den første melken Den første melken, kolostrum, hos prematurmødre har enda større kapasitet til å forebygge infeksjoner enn terminmelken. Innholdet av viktige immun- stoffer, for eksempel IgA og lactoferrin; er høyere i prematurmelk enn i terminmelk. Prematurmelken har også et høyere innhold enn terminmelken av enkelte næringsstoffer som premature trenger. For eksempel er proteininnholdet høyere i prematurmelk enn i terminmelk og energiinnholdet er også høyere. Det tilsvarende gjelder for mineralene kalsium, fosfor og sink (4). Tilskudd Morsmelk er den beste mat og medisin for premature. Med morsmelken som basis vil det, avhengig av hvor prematurt barnet er, være behov for å supplere med næringsstoffer som blant annet protein, jern, fosfor, kalsium, vitamin A i en periode. I Norge og internasjonalt pågår det forskning for å få mer kunnskap om hvordan for tidlig fødte barn best kan ernæres. Et grunnleggende spørsmål er hvor fort premature barn bør vokse for å få best mulig helse på kort og lang sikt. Oxford University leder en stor studie, Intergrowth-21st, som vil gi en ny inter- nasjonal vekststandard for premature barns vekst (5). Brått på Det å føde et prematurt barn kommer ofte brått på de fleste blivende foreldre. Kvinnen har begynt å få større mage, og kjenner økende aktivitet. Det er ennå kanskje flere måneder til fødselen, men plutselig er Dyrbar morsmelk: Å amme et prematurfødt barn byr på ekstra utfordringer. (Ill. foto: privat)
den igang. De fleste har i hvert fall ikke begynt å tenke på ammingen, og er hun førstegangsfødende har hun kanskje ikke en gang begynt å identifisere seg med morsrollen. I mange tilfeller er også mor eller barn syke og de blir skilt etter fødselen. Selv om foreldrene etter hvert kan være mye til stede på nyfødtintensiv, så blir situa- sjonen ikke det man hadde tenkt seg. Det er absolutt ikke en optimal start verken på foreldrerollen eller ammingen. Mange mødre har sett frem til ammingen og begynner å bekymre seg fra første stund om dette er mulig å få til. Mye kan gjøres for at ammingen skal gå bra. De fleste får dette til på tross av en trøblete start, men for noen går det ikke. For å øke mulig- hetene til å få til ammingen er man avhengig av å få en så god melkeproduksjon som mulig, mye hudtil-hud-kontakt med barnet og etter hvert når det er mulig, øve på ammingen. Etablering og opprettholding av melkeproduksjonen u Start stimulering av brystene ved håndmelking eller pumping så snart som mulig etter fødselen, helst innen seks timer (6-8). En studie har vist at det kan være like gunstig å håndmelke de første dagene inntil melkeproduksjonen er kommet godt i gang som å pumpe (9). En annen studie viste økt melkeproduksjon ved å håndmelke mellom, under og etter pumping (10). u De første dagene etter fødsel har de fleste kvinner kun noen dråper med råmelk. Det kan være fru- strerende å se noen få dråper som sitter fast i pumpeskjoldet eller som ligger på bunnen av flasken. Da kan det være lurt heller å håndmelke rett i et lite medisinbeger eller fange opp de første melkedråpene direkte i en sprøyte uten spiss, som kan gis rett i barnets munn eller gjennom en sonde. u Det optimale er å håndmelke/pumpe minst åtte ganger i døgnet, også om natten. Om mulig er det beste å dobbeltpumpe, noe som er tidsbesparende. Det er viktig at moren er oppmerksom på at pumpe- skjoldene kommer i flere størrelser. Det er brystknoppens størrelse, ikke brystets, som er det avgjørende. Det skal ikke gjøre vondt å pumpe. Klager en kvinne som pumper seg over at det er smertefullt eller at hun har sår, må det vurderes om pumpeskjoldet er for stort eller lite (11). u For kvinner som føder et veldig prematurt barn er det ekstra viktig å få i gang en god melke- Prematurposten nr. 3 – september 2012 produksjon fra starten fordi hun vil være avhengig av å pumpe i flere måneder. Det bør være en mål- setting om å oppnå minst 500 ml i døgnet, helst nærmere 700 ml, selv om barnet kun får noen milli- liter. Dette er cirka den mengden et fullbårent barn etter hvert vil trenge, og det er lettere å opprett- holde melkemengden over lengre tid ved pumping om man har klart å få melkemengden opp på et godt nivå. En kvinne som føder veldig for tidlig har ikke fått den siste stimuleringen av kjertel- vevet i brystene som foregår frem til cirka 32. uke i svangerskapet og vil ofte oppleve at det er vanskelig å oppnå en god produksjon, spesielt om man er førstegangsfødende (12). Det er vanskeligere å skulle øke melkeproduksjonen når det har gått noen uker etter fødsel hvis den aldri har kommet ordentlig igang. Det er derfor viktig å få i gang en god stimulering fra begynnelsen, og ikke tenke at man skal øke melkemengden etter hvert som barnet trenger mer melk. u Hvis kvinnen etter en tid opplever at melkemengden begynner å minke, er det viktig raskt å sette inn tiltak med hyppigere pumping noen dager. u Klarer mor og barn etter hvert å få til amming, så oppretthold pumpingen til barnet er over på full- amming. Deretter trappes pumpingen gradvis ned. Tilrettelegging for amming Selv om selve ammingen kan være langt frem i tid, er det viktig å legge til rette for dette helt fra begynnelsen: u Gi barnet positive opplevelser i munnen under sonding ved å gi noen melkedråper i munnen eller la barnet smatte på en vattpinne dyppet i morens melk. u Etter hvert som barnet er stabilt, kan det ligge ved morens bryst under sondemåltider. Gir barnet uttrykk for at det vil søke og suge, kan det ligge ved brystknoppen og slikke i seg melk som moren melker ut. Målet er ikke at barnet skal få i seg så mye, men forbinde sondemåltidene med lukt og smak av morsmelk, og at det er en positiv opplevelse. u Mye hud-mot-hud-kontakt både under og mellom måltidene er av stor betydning for fremtidig amming. En svensk studie viser at dette er spesielt gunstig for veldig for tidlig fødte (13-15). a
Page 1 and 2: Prematur posten tIDSSKrIFt FOr Prem
Page 3 and 4: Tidsskrift for Prematurforeningen B
Page 5: Oppslagstavlen Medlemstreff 17. nov
Page 9 and 10: og få litt melk på en vattpinne e
Page 11 and 12: Referanser: Prematurposten nr. 3 -
Page 13 and 14: Kjent regissør-debutant Vi var så
Page 15 and 16: p Utescener: Etter å ha filmet inn
Page 17 and 18: Prematurposten nr. 3 - september 20
Page 19 and 20: som at dette handler om hvert femte
Page 21 and 22: skulle følge med samfunnets hastig
Page 23 and 24: a b c For tidlig født En film om p
Page 25 and 26: Vårt ekspertpanel svarer på dine
Page 27 and 28: Vårt ekspertpanel svarer Send ditt
Page 29 and 30: Vårt ekspertpanel svarer Send ditt
Page 31 and 32: Boka som hjelper deg å hjelpe! Les

Prematurposten nr. 3, 2012 - Prematurforeningen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?