Prematurposten nr. 3, 2012 - Prematurforeningen

Prematur 

posten 

tIDSSKrIFt FOr PrematurFOreNINGeN Nr. 3 - 2012 

prematurforeningen 

har fått ny 

reklamefilm. 

Bli med 

bak kulissene.

Freestyle Mer frihet med 

Brystpumpe 

Freestyle dobbel brystpumpe er liten, lett og kompakt 

–ideell for hjemmebruk. Når du skal pumpe hver dag 

er det godt å ha en pumpe som inneholder alt utstyret 

du trenger. Den har oppladbare batterier og kjølebag 

med 4 flasker. I displayet vises tiden du har pumpet. 

Den effektive doble pumpningen og 2- fase teknologien 

sparer verdifull tid for deg og barnet ditt. For handsfree 

pumping se Medela sin ”Easy Expression BH-Topp”. 

FORSKNINGSBASERT SUPPORT 

FOR AMMENDE MØDRE 

Invented av Medela 

MATING 

Innovasjonen 

CALMA 

2 FASE 

TEKNOLOGI 

ad_Medela_Freestyle_2fas_140x190,5_norska.indd 1 2012-05-07 14:31:36 

Hjelp med teksten? 

Pressemeldinger, artikler, redigering, 

korrektur, hele produksjoner, bøker... 

Kort sagt trenger du hjelp til alt innen 

tekst – også fotografering og enkel 

layout – ta kontakt! 

Garanterer presis og rask levering! 

STIMULERING 

PUMPING 

abbab 

Firma: Anehaug 

Anette Haugen 

Journalist og fagforfatter 

Mobil: 90772067 

Epost: anehaug@online.no 

UTMELKING 

abababab

Tidsskrift for Prematurforeningen 

Bernhard Getz gate 3, 0165 Oslo 

Telefon 22 33 40 96 

Prematurposten nr. 3, 2012 

Artikler og innlegg sendes: 

post@prematurforeningen.no 

Artikkelforfatterne og ekspertpanelet står selv 

ansvarlig for innholdet i sine artikler. 

Redaksjonen i Prematurposten forbeholder 

seg retten til å redigere og forkorte innlegg. 

Artikler og innlegg fra Prematurposten kan 

bare gjengis med tillatelse fra redaksjonen og 

artikkelforfattere. 

Utgivelser 2012: 

Mars, juni, oktober og desember 

Medlemskontingent: 

Familiemedlemskap/støttemedlemskap/ 

abonnement kr. 300,- per år. 

(Fra 2013 kr. 325,- per år) 

Frist for artikler/annonser: 

1. februar, 1. mai, 1. september, 1. november 

Kontonummer: 

Annonsører – 1450 12 15601 

Medlemskontingent – 1450 12 15598 

Org.nr: 982 131 286 

Forsidebilder: 

Foto: Dinamo reklamebyrå 

Redaktør: 

Marit Kval Hagemoen 

Redaksjonsmedarbeider og layout: 

Anette Haugen 

Trykk: 

Nordberg trykkeri, Oslo 

Innhold 

Prematurposten nr. 3 – september 2012 

Amming av premature s. 6 

Helsesøster Elisabeth Tufte, Mph, IBCLC 

(International Board Certified Lactation Consultant) 

og ernæringsfysiolog Anne Bærug, MscNasjonal 

kompetansetjeneste for amming, Rikshospitalet, 

Oslo universitetssykehus 

På opptak for Prematurforeningen s. 12 

Daglig leder Prematurforeningen, Line B. Knutson 

Invitasjon: 

Premature barn – slik blir de glade og velfungerende s. 16 

Seminar med Jonna Jepsen 

Artikkel fra danske Livsbladet: 

Et sensitivt barn i familien s. 18 

Lars Lolk, sensitiv forelder 

– og far til sensitiv gutt på ni år 

Invitasjon: 

Førstehjelpskurs i Bergen s. 22 

Arrangert av Prematurforeningen Hordaland 

Aktuell litteratur: 

En bedre start for deg og din baby s. 24 

Ny bok av forfatter Inger Pauline Landsem 

Faste spalter og småstoff 

Oss i Prematurforeningen s. 4 

Oppslagstavlen s. 5 

Daglig leder har ordet s. 5 

Forskning jorda rundt s. 17 

Dikt s. 23 

Ekspertpanelet s. 25 

Spørsmål/svar s. 26

Oss i Prematurforeningen 

Kontaktinformasjon 

Prematurforeningen 

Administrasjonen: 

Line B. Knutson, daglig leder 

Epost: line@prematurforeningen.no 

Telefon: 22 33 40 96 

Ingen fast kontortid, men legg igjen 

beskjed på telefonsvarer eller mail, 

så blir du kontaktet. 

Adresse: Prematurforeningen, 

Bernhard Getz gate 3, 0165 Oslo 

Avdeling Hordaland: 

Synnøve Kleivtun, kontaktperson 

Epost: hordaland@prematurforeningen.no 

Prematurposten: 

Marit Kval Hagemoen, redaktør 

Epost: post@prematurforeningen.no 

Internett: www.prematurforeningen.no 

Org.nr: 982 131 286 

Arnhild Lien Hanstveit (34) 

Styreleder 

Sykepleier/helsesøster 

Mamma til Hennie 

Christiane, født i 2007, 

i svangerskapsuke 28. 

Bjarne Rålm (52) 

kasserer 

Pappa til tvillinger, 

en jente og gutt født 

i uke 25 +6, okt-09. 

Jobber som bedrifts- 

leder i Grafisk. 

Har to voksne gutter 

fra tidl. ekteskap. 

Ane Marthe 

Benterud Olsen (37) 

Styremedlem 

Master i religions- 

historie, Førstekonsulent 

i Utlendingsnemnda 

Mamma til jente født i 

uke 34+0 i februar-10. 

Marit Kval Hagemoen (38) 

Styremedlem, 

Redaktør Prematurposten, 

Prosjektkoordinator 

Extrastiftelsen 

Pedagog. Mor til tvillingene 

Aasmund og Mathias, født 

2005 i svangerskapsuke 28. 

Elizabeth Toyer (39) 

Styremedlem 

Prosjektleder i 

markedsavdelingen i 

Sjømannskirken. 

Mor til tvillinger på 

5 år, Sophie og Lucas, 

født uke 31. 

Mari Skreden Sveum (33) 

Nestleder 

Sykepleier og helsesøster. 

Mamma til tvillingene 

Ole og Frida, født i 2007 

i svangerskapsuke 29. 

Smykke i gull 

Gullsmed Steinar Skogheim har, med tillatelse 

fra designer Pia Wall, laget et nydelig smykke 

og en slipsnål av logoen vår. 

Smykket er i gull m/kjede i gulldouble 

og koster kr 650,-. 

Det kan fås med en liten diamant for kr 800,-. 

Slipsnål i gull koster kr 650,-. 

Tillegg for inngravering av navn kr 90,-. 

Porto kr 105,- tilkommer på alle priser. 

Smykket kan også fås i hvitt gull. 

Line B. Knutson (47) 

Daglig leder 

Sosiolog 

Mamma til Nanna 

født i 1999 og Jenny 

født i 2001. Jentene 

er ikke prematurfødt. 

Inntektene går til arbeid for medlemmene. 

Smykket kan bestilles på tlf. 92 69 14 66 eller på 

mail: hordaland@prematurforeningen.no

Oppslagstavlen 

Medlemstreff 

17. november i Oslo 

For å feire den internasjonale prematurdagen inviterer 

vi alle medlemmer og deres familier på kake i Oslo! 

De som vil kan ta med barna! Kom og bli kjent med 

andre medlemmer og noen av oss i styret. Vi koser oss 

med kaker og kaffe og saft til ungene. Det er lov å stikke 

innom bare for en liten stund. Vi har lokaler midt i sentrum 

så dette kan kombineres med en shoppingtur! 

Vi vil gjerne høre hvor mange som kommer så vi vet 

hvor mye kake vi skal kjøpe. 

Tid: 17. november kl. 13.00–15.00. 

Sted: Prematurforeningens lokaler i Bernhard 

Getz gate 3, 0165 Oslo. 2 etg. 

Påmelding: Innen 12. november på epost til: 

line@prematurforeningen.no 

Hilsen styret i Prematurforeningen 

PS: Se vår hjemmeside for informasjon om 17. november- 

arrangementer hos våre lokalavdelinger i Bergen og 

Trondheim. 

vvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvv 

Andre arrangementer 

Tirsdag 9. oktober inviterer Prematurforeningen 

Hordaland til førstehjelpskurs i Bergen. Les mer om 

dette på side 22. 

Lørdag 13. oktober arrangerer Tvillingforeldreforeningen 

seminar i Oslo med Jonna Jepsen. Tema 

er: «De premature barna – og hvordan de blir velfungerende 

og glade.» Les mer om dette på side 16. 

vvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvv 


Kjære leser! 

Daglig leder 

har ordet 

Jeg håper alle har lagt merke til den nye, fine layouten vi har fått 

på forsiden? Vi takker Dinamo reklamebyrå for hjelp med dette! 

Som dere også kan se på forsiden, har vi vært så heldige å 

få laget en reklamefilm for foreningen. I bladet kan du lese om 

hvordan dette arbeidet gikk til. Det er fantastisk hvor mange 

mennesker som stilte opp gratis for vår forening. Igjen vil jeg 

takke alle som har bidratt med frivillig arbeid for oss den siste 

tiden. Det er gøy å jobbe med så mange positive mennesker! 

Reklamefilmen finner du en link til på hjemmesiden vår. 

Den 3. oktober skal vi i styret, sammen med barnelege Ola Didrik 

Saugstad, i et møte på Stortinget. Her skal vi treffe leder av 

helse- og omsorgskomiteen, Bjørn Høie, og medlem av komiteen, 

Sonja Sjøli. Vi skal legge fram en rapport som beskriver 

premature barns forhold i Europa og forslag til forbedring. 

Denne rapporten la Saugstad, Vilni Verner Bloch Hansen 

fra Prematurforeningen og representanter fra den Europeiske 

foreningen EFCNI fram for Europaparlamentets politikere i 

november 2011. Vi ønsker nå at norske politikere også skal 

lese dette. Vi vil samtidig legge frem det vi mener er de vik- 

tigste forholdene å jobbe med i Norge. 

Den 17. november er det «Den internasjonale prematurdagen». 

Vi ønsker å markere denne dagen ved å invitere alle våre medlemmer 

til kakefest i Oslo! Mer informasjon om dette finner du 

også i dette nummeret. Informasjon om andre markeringer av 

denne dagen finner du på vår hjemmeside. 

Nå runder vi snart 500 medlemsfamilier! Den offentlige 

støtten vi får avhenger helt av antall medlemmer – så det 

er ekstra viktig for oss at alle betaler. Det er dessverre ennå 

mange av våre medlemmer som ikke har betalt medlemsavgift 

for 2012. Hvis du er usikker på om du har betalt, er det bare 

å sende en mail til: post@prematurforeningen.no, så skal jeg 

sjekke for deg. Hvis du finner ut at du ikke har betalt, er det 

bare å sette inn kr. 300,– på kontonummer 1450 12 15598. 

Oppgi navn og adresse. Har du noen spørsmål er det bare å 

sende meg en epost: line@prematurforeningen.no. 

Vi sees 17. november! 

Hilsen Line B. Knutson, daglig leder

Amming av premature 

Morsmelk har betydning for alle spedbarns 

helse på kort og på lang sikt, og for premature 

er morsmelk spesielt viktig. 

Av Helsesøster Elisabeth Tufte, Mph, IBCLC 

(International Board Certified Lactation Consultant) 

og ernæringsfysiolog Anne Bærug, MscNasjonal 

kompetansetjeneste for amming, Rikshospitalet, Oslo 

universitetssykehus 

Det beste er om barnet kan få mors egen melk, men 

bankmelk er et godt alternativ (1). Det er vel kjent at 

morsmelk reduserer forekomst og alvorlighetsgrad av 

infeksjonssykdommer som diaré, nedre luftveisinfeksjoner 

og ørebetennelse. Premature er spesielt utsatt 

for å få infeksjoner, og morsmelkernæring forebygger 

også alvorlig tarmbetennelse. 

En norsk studie fant at tidlig ernæring med mors- 

melk reduserte risikoen for blodforgiftning hos svært 

premature (2). Det er vist at morsmelk er gunstig 

for hjernens utvikling/neurologisk utvikling og for 

utvikling av synet. I den senere tid er det kommet 

studier som kan tyde på langtidseffekter – blant annet 

lavere risiko for overvekt og andre risikofaktorer for 

hjerte- og karsykdom (3). 

Den første melken 

Den første melken, kolostrum, hos prematurmødre 

har enda større kapasitet til å forebygge infeksjoner 

enn terminmelken. Innholdet av viktige immun- 

stoffer, for eksempel IgA og lactoferrin; er høyere i 

prematurmelk enn i terminmelk. 

Prematurmelken har også et høyere innhold enn 

terminmelken av enkelte næringsstoffer som premature 

trenger. For eksempel er proteininnholdet høyere 

i prematurmelk enn i terminmelk og energiinnholdet 

er også høyere. Det tilsvarende gjelder for mineralene 

kalsium, fosfor og sink (4). 

Tilskudd 

Morsmelk er den beste mat og medisin for premature. 

Med morsmelken som basis vil det, avhengig av hvor 

prematurt barnet er, være behov for å supplere med 

næringsstoffer som blant annet protein, jern, fosfor, 

kalsium, vitamin A i en periode. 

I Norge og internasjonalt pågår det forskning for 

å få mer kunnskap om hvordan for tidlig fødte barn 

best kan ernæres. Et grunnleggende spørsmål er hvor 

fort premature barn bør vokse for å få best mulig 

helse på kort og lang sikt. Oxford University leder en 

stor studie, Intergrowth-21st, som vil gi en ny inter- 

nasjonal vekststandard for premature barns vekst (5). 

Brått på 

Det å føde et prematurt barn kommer ofte brått på 

de fleste blivende foreldre. Kvinnen har begynt å få 

større mage, og kjenner økende aktivitet. Det er ennå 

kanskje flere måneder til fødselen, men plutselig er 

Dyrbar morsmelk: 

Å amme et prematurfødt 

barn byr på 

ekstra utfordringer. 

(Ill. foto: privat)

den igang. De fleste har i hvert fall ikke begynt å 

tenke på ammingen, og er hun førstegangsfødende 

har hun kanskje ikke en gang begynt å identifisere 

seg med morsrollen. 

I mange tilfeller er også mor eller barn syke og de 

blir skilt etter fødselen. Selv om foreldrene etter hvert 

kan være mye til stede på nyfødtintensiv, så blir situa- 

sjonen ikke det man hadde tenkt seg. Det er absolutt 

ikke en optimal start verken på foreldrerollen eller 

ammingen. 

Mange mødre har sett frem til ammingen og 

begynner å bekymre seg fra første stund om dette er 

mulig å få til. Mye kan gjøres for at ammingen skal 

gå bra. De fleste får dette til på tross av en trøblete 

start, men for noen går det ikke. For å øke mulig- 

hetene til å få til ammingen er man avhengig av å få 

en så god melkeproduksjon som mulig, mye hudtil-hud-kontakt 

med barnet og etter hvert når det er 

mulig, øve på ammingen. 

Etablering og opprettholding av melkeproduksjonen 

u Start stimulering av brystene ved håndmelking 

eller pumping så snart som mulig etter fødselen, helst 

innen seks timer (6-8). En studie har vist at det kan 

være like gunstig å håndmelke de første dagene inntil 

melkeproduksjonen er kommet godt i gang som å 

pumpe (9). En annen studie viste økt melkeproduksjon 

ved å håndmelke mellom, under og etter pumping (10). 

u De første dagene etter fødsel har de fleste kvinner 

kun noen dråper med råmelk. Det kan være fru- 

strerende å se noen få dråper som sitter fast i pumpe- 

skjoldet eller som ligger på bunnen av flasken. Da kan 

det være lurt heller å håndmelke rett i et lite medisinbeger 

eller fange opp de første melkedråpene direkte i 

en sprøyte uten spiss, som kan gis rett i barnets munn 

eller gjennom en sonde. 

u Det optimale er å håndmelke/pumpe minst åtte 

ganger i døgnet, også om natten. Om mulig er det 

beste å dobbeltpumpe, noe som er tidsbesparende. 

Det er viktig at moren er oppmerksom på at pumpe- 

skjoldene kommer i flere størrelser. Det er brystknoppens 

størrelse, ikke brystets, som er det avgjørende. 

Det skal ikke gjøre vondt å pumpe. Klager en kvinne 

som pumper seg over at det er smertefullt eller at hun 

har sår, må det vurderes om pumpeskjoldet er for stort 

eller lite (11). 

u For kvinner som føder et veldig prematurt barn 

er det ekstra viktig å få i gang en god melke- 


produksjon fra starten fordi hun vil være avhengig 

av å pumpe i flere måneder. Det bør være en mål- 

setting om å oppnå minst 500 ml i døgnet, helst 

nærmere 700 ml, selv om barnet kun får noen milli- 

liter. Dette er cirka den mengden et fullbårent barn 

etter hvert vil trenge, og det er lettere å opprett- 

holde melkemengden over lengre tid ved pumping 

om man har klart å få melkemengden opp på et godt 

nivå. 

En kvinne som føder veldig for tidlig har 

ikke fått den siste stimuleringen av kjertel- 

vevet i brystene som foregår frem til cirka 

32. uke i svangerskapet og vil ofte oppleve at 

det er vanskelig å oppnå en god produksjon, 

spesielt om man er førstegangsfødende (12). 

Det er vanskeligere å skulle øke melkeproduk- 

sjonen når det har gått noen uker etter fødsel hvis 

den aldri har kommet ordentlig igang. Det er derfor 

viktig å få i gang en god stimulering fra begynnelsen, 

og ikke tenke at man skal øke melkemengden 

etter hvert som barnet trenger mer melk. 

u Hvis kvinnen etter en tid opplever at melkemengden 

begynner å minke, er det viktig raskt 

å sette inn tiltak med hyppigere pumping noen 

dager. 

u Klarer mor og barn etter hvert å få til amming, 

så oppretthold pumpingen til barnet er over på full- 

amming. Deretter trappes pumpingen gradvis ned. 

Tilrettelegging for amming 

Selv om selve ammingen kan være langt frem i tid, 

er det viktig å legge til rette for dette helt fra begynnelsen: 

u Gi barnet positive opplevelser i munnen under 

sonding ved å gi noen melkedråper i munnen eller 

la barnet smatte på en vattpinne dyppet i morens 

melk. 

u Etter hvert som barnet er stabilt, kan det ligge 

ved morens bryst under sondemåltider. Gir barnet uttrykk 

for at det vil søke og suge, kan det ligge ved 

brystknoppen og slikke i seg melk som moren melker 

ut. Målet er ikke at barnet skal få i seg så mye, men 

forbinde sondemåltidene med lukt og smak av morsmelk, 

og at det er en positiv opplevelse. 

u Mye hud-mot-hud-kontakt både under og mellom 

måltidene er av stor betydning for fremtidig amming. 

En svensk studie viser at dette er spesielt gunstig for 

veldig for tidlig fødte (13-15). 

a

Utvikling av sugeevnen 

De premature barna skal gjennom et visst ferdig- 

hetsmønster før de behersker ammingen. Hvor fort 

denne ferdigheten utvikles, vil variere fra barn til 

barn. Det må også tas med i betraktningen hvor sykt 

barnet har vært, og om det har vært noen komplika- 

sjoner. 

Nyqvist har observert mang premature barns adferd 

ved brystet og utarbeidet Preterm Infant Breastfeeding 

Behavior Scale (PIBBS) som er et vurderingsverktøy 

for å vurdere hvilket kompetansenivå barnet 

er kommet til i utviklingen mot å klare å die (16). 

Når barnet legges til brystet 

Ferdighet: Barnet er på begynnelsen: Barnet er kommet lengre: 

Søker Barnet søker ikke mot brystet Barnet søker 

Mengde bryst i barnets munn Barnets lepper berører bryst- Barnet gaper over areola og har 

knoppen 

brystknoppen i munnen 

Klarer å beholde brystet Moren merker ikke om barnet Moren merker at barnet hadde et 

i munnen 

klarer å ta tak 

godt tak i flere minutter 

Suging Suger ikke Tar flere gode sugetak 

Svelging Svelging ble observert Barnet svelger flere ganger 

For å gi to eksempler: Et barn som prøver å søke etter 

brystet, men ikke gaper eller tar tak, er i begynnelsen 

av prosessen. Det andre barnet som søker, gaper og 

klarer å beholde brystet i munnen mens det suger ett 

tak, er kommet lengre i prosessen, og er iferd med å 

beherske teknikken. Det må bare få mer trening og 

etter hvert vil det suge flere og flere ganger mens det 

svelger. 

Nykvist sitt arbeid har vist at også mange ekstremt 

premature kan få til amming tidlig. Det handler om 

mengdetrening og at mor har klart å opprettholde 

melkeproduksjonen. 

Ammestillinger 

Fordi premature barn er umodne har de problemer med 

å få til vakuum på brystet på grunn av svak muskulatur. 

De mangler også de samme «fettputene» som 

fullbårne har i kinnene og som hjelper dem å holde 

brystet i munnen. 

Det er derfor viktig med en ammestilling som støtter 

både hodet og kropp. To gunstige stillinger er 

«tvillingstilling» og modifisert vuggestilling. Begge 

disse stillingene kan sees på www.ammehjelpen.no. 

Sugeevnen: De premature må lære seg å 

beherske ammingen. (Ill. foto: privat) 

Sonde i nesen eller munnen? 

Babyer er nesepustere og det er antagelig optimalt 

for barn som ligger med permanent sonde å ha denne 

i munnen, men er barnet på CPAP eller nesegrime, 

ligger den vanligvis i munnen, spesielt på veldig små 

barn med trange forhold i nesen. 

Når det gjelder amming er det antagelig lettere å ta 

tak over brystet når sonden ligger i nesen. Derfor bør 

sonden legges i nesen når barnet etter hvert er kommet 

dit at mor kan begynne å øve på ammingen og 

barnet ikke har annet utstyr i nesen. 

Barn på CPAP 

Mange lurer på om det er mulig å amme barn på 

CPAP. Det er ikke skrevet noen artikler om dette, 

men det finnes noe dokumentert erfaring, blant annet 

fra Rikshospitalet i København. Maastrup beskriver 

hvordan det er lagt til rette for amming ved 19 

nyfødtavdelinger i Danmark. Ved alle de 19 sykehusene 

tillot de amming mens barnet lå på CPAP (17). 

Barnet må være respiratorisk stabilt og pusten må 

selvfølgelig alltid prioriteres før ammingen, men et 

barn på CPAP kan ligge på mors bryst under sonding

og få litt melk på en vattpinne eller at mor klemmer 

ut noen dråper. 

Ved amming så kan det være litt trøblete med 

CPAPen som kan komme i veien for at barnet skal 

rekke frem til mors bryst. Det er viktig at barnet 

støttes godt mellom skuldrene og nakken av mors 

hånd, og at mor samtidig former og støtter brystet slik 

at det passer best mulig til barnets munn. Brystet må 

ikke være melkesprengt slik at det er vanskelig for 

barnet å ta tak. Barnet må ikke tvinges til brystet. Det 

skal være en positiv opplevelse for begge to, og om 

ikke det blir noen effektiv amming, så danner det et 

fint grunnlag for senere amming når barnet er tatt av 

CPAP. 

Flaske, narresmokk, brystskjold og hjelpebryst 

Det er ikke anbefalt å gi nyfødte smokk eller mate 

med flaske før ammingen er vel etablert. 

Bruk av flaskemating kan føre til at barnet avviser 

brystet fordi det er en annen sugeteknikk enn å suge 

på brystet (18). Barnet kan bli sugeforvirret. Det er 

ikke sjeldent at mødre beskriver at det gikk fint en 

stund å kombinere amming og flaskemating, men 


etter en stund avviser barnet oftere og oftere brystet. 

Noen barn klarer kombinasjonen, men det er umulig 

å vite hvem dette gjelder. 

Narresmokk kan blant annet føre til at barnet roer 

seg og ikke etterspør morens bryst. Når det gjelder 

bruk av narresmokk hos syke nyfødte og premature, 

er det flere grunner til at dette kan anbefales. Foreldre 

og barn er ofte adskilt i lange perioder og suging 

på smokken er en viktig trøst for barnet og en måte 

å roe seg ned på. Det kan også brukes for å redusere 

smerte under ubehagelige prosedyrer kombinert med 

sukkervann eller morsmelk, og stimulere fordøyelsen 

under sondemating. Det er ikke påvist at bruk av 

narresmokk hos premature påvirker ammingen (19). 

Om barnet ikke har sonde, men må tilleggmates 

etter amming, anbefales koppmating. Koppmating 

kan introduseres fra cirka 29 GA (20). Ansiktsmusklene 

som er i bruk under diing, er de samme som 

ved koppmating (21). Teknikken for koppmating kan 

sees på www.ammehjelpen.no. 

Premature er ofte sugesvake på grunn av et umodent 

sugemønster med korte ineffektive sugetak, og 

sovner lett ved brystet, noe som fører til at det får i 

Sover: Liten 

med behov 

for mye søvn, 

men også for 

næring. (Ill. 

foto: privat) 

. 

a

seg lite melk. Da kan det i enkelte tilfeller være nyttig 

å bruke et tynt brystskjold av silikon i en overgangsfase 

(22). Det er viktig at ammestilling, sugetak, 

forming og støtte av brystet under amming, først er 

optimalt. Mange kommer til mål bare ved å være nøye 

på dette. 

Generelt er ikke brystskjold anbefalt fordi det kan 

føre til dårlig tømming av brystet og på sikt nedsatt 

melkeproduksjon. Mange opplever også vanskeligheter 

med å avvenne barnet fra å bruke skjold. Når 

det gjelder melkeproduksjonen er dette vanligvis ikke 

et problem hos mødre av premature, fordi de vanligvis 

vil pumpe i tillegg. Det man må være observant 

på, er om barnet klarer å få i seg melk via skjoldet. 

Ved lite melk eller en treg utdrivning, kan dette være 

et problem. 

Er barnet ivrig til å suge, men mor har for lite melk 

til å fullamme, kan man bruke hjelpebryst. Det finnes 

to måter å gjøre dette på. Mens man er på sykehuset 

teiper man en matesonde kant i kant med mors brystknopp. 

Den andre enden til sonden går ned i en flaske 

med melk. Når barnet suger på mors bryst, suger den 

10 

Så godt du kan: Husk at uansett 

om og eventuelt hvor lenge barna 

får morsmelk, så har du gjort så 

godt du kan. (Foto: Ill.foto: privat) 

samtidig opp den melken som er nedi flasken. Dette 

vil da også stimulere mors melkeproduksjon, samtidig 

som barnet får i seg bankmelk/morsmelkerstatning. 

Sonden kastes etter hver bruk. 

Når man er kommet hjem, kan man kjøpe et ferdig 

hjelpebryst på apoteket. Da er det en liten flaske som 

henges rundt mors hals med to tynne gummislanger 

som festes til hvert bryst. Flasken fylles med mors- 

melkerstatning. Begge disse teknikkene kan sees på 

www.ammehjelpen.no. 

Du har gjort så godt du kan 

Noen kvinner får ikke til ammingen, men har klart å 

gi barnet sitt morsmelk. Mors egen melk er spesielt 

tilpasset hennes premature barns behov. Så selv om 

skuffelsen over at ammingen likevel ikke gikk etter 

kanskje flere måneders pumping er der, så har barnet 

fått den mest optimale ernæring det kunne få. Andre 

kvinner oppnådde kanskje aldri å få til å pumpe ut 

mer enn noen milliliter på tross av iherdige forsøk. Da 

er det viktig å huske at du har gjort så godt du kunne 

under ekstreme forhold.

Referanser: 


(1) Heiman H, Schanler RJ. Benefits of maternal and donor human milk for premature infants. Early Hum 

Dev 2006 Oct 26;82(12):781-7. 

(2) Ronnestad A, Abrahamsen TG, Medbo S, Reigstad H, Lossius K, Kaaresen PI, et al. Late-onset septicemia 

in a Norwegian national cohort of extremely premature infants receiving very early full human milk 

feeding. Pediatrics 2005 Mar;115(3):e269-e276. 

(3) American Academy of Pediatrics. Breastfeeding and the use of human milk. Pediatrics 2012 Mar;129(3): 

e827-e841. 

(4) Lawrence RA, Lawrence RM. Breastfeeding: a guide for the medical profession. 5 ed. St. Louis: 

Mosby; 2011. 

(5) Villar J, Knight HE, de OM, Bertino E, Gilli G, Papageorghiou AT, et al. Conceptual issues related to 

the construction of prescriptive standards for the evaluation of postnatal growth of preterm infants. Arch 

Dis Child 2010 Dec;95(12):1034-8. 

(6) World Health Organization. Evidence for the ten steps to successful breastfeeding. Geneva: World 

Health Organization; 1998. 

(7) Becker GE, Cooney F, Smith HA. Methods of milk expression for lactating women. Cochrane Database 

Syst Rev 2011;12:CD006170. 

(8) Sisk P, Quandt S, Parson N, Tucker J. Breast milk expression and maintenance in mothers of very low 

birth weight infants: supports and barriers. J Hum Lact 2010 Nov;26(4):368-75. 

(9) Ohyama M, Watabe H, Hayasaka Y. Manual expression and electric breast pumping in the first 48 h 

after delivery. Pediatr Int 2010 Feb;52(1):39-43. 

(10) Morton J, Hall JY, Wong RJ, Thairu L, Benitz WE, Rhine WD. Combining hand techniques with electric 

pumping increases milk production in mothers of preterm infants. J Perinatol 2009 Nov;29(11):757-64. 

(11) Jones E, Hilton S. Correctly fitting breast shields are the key to lactation success for pump dependent 

mothers following preterm delivery. Journal of Neonatal Nursing 2008 Sep;85(2):91-95. 

(12) Cregan MD, De Mello TR, Kershaw D, McDougall K, Hartmann PE. Initiation of lactation in women 

after preterm delivery. Acta Obstet Gynecol Scand 2002 Sep;81(9):870-7. 

(13) Flacking R, Ewald U, Wallin L. Positive effect of kangaroo mother care on long-term breastfeeding 

in very preterm infants. J Obstet Gynecol Neonatal Nurs 2011 Mar;40(2):190-7. 

(14) Ahmed AH, Sands LP. Effect of pre- and postdischarge interventions on breastfeeding outcomes and 

weight gain among premature infants. J Obstet Gynecol Neonatal Nurs 2010 Jan;39(1):53-63. 

(15) Nyqvist KH, Anderson GC, Bergman N, Cattaneo A, Charpak N, Davanzo R, et al. State of the art and 

recommendations. Kangaroo mother care: application in a high-tech environment. Breastfeed Rev 2010 

Nov;18(3):21-8. 

(16) Nyqvist KH, Rubertsson C, Ewald U, Sjoden PO. Development of the Preterm Infant Breastfeeding 

Behavior Scale (PIBBS): a study of nurse-mother agreement. J Hum Lact 1996 Sep;12(3):207-19. 

(17) Maastrup R, Bojesen SN, Kronborg H, Hallstrom I. Breastfeeding support in neonatal intensive care: 

a national survey. J Hum Lact 2012 Aug;28(3):370-9. 

(18) Aizawa M, Mizuno K, Tamura M. Neonatal sucking behavior: comparison of perioral movement during 

breast-feeding and bottle feeding. Pediatr Int 2010 Feb;52(1):104-8. 

(19) Collins CT, Ryan P, Crowther CA, McPhee AJ, Paterson S, Hiller JE. Effect of bottles, cups, and dummies 

on breast feeding in preterm infants: a randomised controlled trial. BMJ 2004 Jul 24;329(7459):193-8. 

(20) Gupta A, Khanna K, Chattree S. Cup feeding: an alternative to bottle feeding in a neonatal intensive 

care unit. J Trop Pediatr 1999 Apr;45(2):108-10. 

(21) Gomes CF, Trezza EM, Murade EC, Padovani CR. Surface electromyography of facial muscles during 

natural and artificial feeding of infants. J Pediatr (Rio J) 2006 Mar;82(2):103-9. 

(22) Meier PP, Brown LP, Hurst NM, Spatz DL, Engstrom JL, Borucki LC, et al. Nipple shields for preterm 

infants: effect on milk transfer and duration of breastfeeding. J Hum Lact 2000 May;16(2):106-14. 

11

12 

På opptak for 


For nesten to år siden begynte vi arbeidet 

med å få laget en reklamefilm for Prematurforeningen. 

Vi ønsket å ha en film som 

først og fremst bare sa at «Vi finnes!» 

Tekst og foto: Daglig leder Line B. Knutson 

Både TV 2 og TVNorge har det som kalles reklame- 

frie dager. Det er langfredag, 1. påskedag, 1. pinsedag 

og 1. juledag. 

Filmene de kan sende må være informative og/eller 

opplysende. Det koster ikke noe å få sendt filmene, 

men det må søkes om plass. 

Kostnadsfritt 

Alle vet jo at reklamefilmer koster enormt mye å lage. 

Den eneste muligheten for oss var å få gjort dette som 

gratis arbeid. 

Tonje Østbye, som er prosjektleder i Dinamo 

reklamebyrå, har vært en fantastisk pådriver i dette 

arbeidet! Uten henne hadde det helt klart ikke blitt 

noen film. Hun har fra starten av gjort det klart for 

alle at Prematurforeningen ikke har penger til å bruke 

på dette, så alt arbeid må gjøres «pro-bono». 

Nå er vi helt overveldet over hvor mange som 

faktisk har stilt opp og frivillig brukt av sin tid og sin 

kunnskap! 

Fokus på far 

Først og fremst er det den kreative gruppen hos 

Dinamo, Morten Andresen og Mattis Bentzen, som 

har utarbeidet ideen til filmen. De laget et manus der 

fokuset er på far i familien, noe som var veldig uventet, 

men veldig positivt. 

Ideen er at vi ser ulike fedre i ulike situasjoner som 

«forteller» at de har fått barn. Dette vises bare med at 

de holder opp hendene og angir størrelsen på barnet. 

Det er fem ulike scener (det er i alle fall planen). I den 

siste scenen er det en pappa som har fått et for tidlig 

født barn. Han viser størrelsen på barnet, som da er 

bittelite. Teksten som kommer opp på slutten sier noe 

slikt som: 

«Noen av de største miraklene i verden, er 

ganske små.» 

Deretter skal det komme informasjon om forenigen 

vår. I skrivende stund er ikke alt dette bestemt ennå. 

Nå har vi først filmet en hel dag og sa står arbeidet 

med klipping etc. igjen. 

Kreativ gjeng: 

Dette er den 

kreative gjengen 

fra Dinamo 

reklamebyrå. 

Morten Andresen, 

Tonje Østbye, 

Unni Rolfsen 

og Mattis 

Bentzen.

Kjent regissør-debutant 

Vi var så heldige å få Trond Espen Seim som regissør 

på filmen. Denne filmen vil være hans debut som 

reklamefilmregissør. 

Bjarne Rålm som sitter i styret og jeg hadde gleden 

av å få være med en hel dag på filminnspilling. En 

lørdag fra 09.00 til 18.00 var det en hel gjeng av folk 

som stilte opp frivillig. Det gjaldt alle – fra de som 

løftet og bar til fotograf og statister! 

Det var en enormt positiv stemning fra alle som 

hadde lyst til å være med på å bidra til en god sak. Det 

var også mange som hadde historier og egne erfaringer 

med barn som var født for tidlig, men ikke alle. 

Jeg hadde det morsomt med å løpe rundt og ta bilder 

hele dagen. Så på de neste sidene følger en liten fotofortelling 

om filminnspillingen. 


Forslag? 

Når dere leser dette er forhåpentligvis filmen ferdig. 

Vi skal søke om å få den vist både på TVNorge og 

TV 2. Vi håper også at den kan ligge tilgjengelig på 

Prematurforeningens hjemmeside. Vi vil også jobbe 

med å finne andre steder den kan bli vist. 

Hvis du som leser dette har forslag til hvor vi kan få 

vist filmen, gratis selvfølgelig, må du ta kontakt med 

oss. Send oss en mail på: post@prematurforeningen.no. 

Alle forslag mottas med takk! 

PS: Vil du se filmen? Du finner en 

link til den på våre hjemmesider: 

www.prematurforeningen.no 

t Klargjøring: En scene gjøres i 

stand. 

qForklarer: Magnos Castracane fra 

4 1/2 forklarer for noen av statistene. 

1 

a

1 

p Instruerer: Regissøren Trond 

Espen Seim instruerer to statister. 

t Fullt hus: Det er mange folk i 

arbeid! 

t Stemmer alt? Regissør Trond 

Espen sjekker monitoren. 

q Observerte: Line og Bjarne fra 

Prematurforeningen sammen med 

det kreative teamet. Mens hver 

scene ble tatt opp satt vi på et eget 

rom og så på en monitor hva som ble 

filmet.

p Utescener: Etter å ha filmet 

inne i mange timer dro vi til Bøler 

for å ta opp noen scener ute. Her 

instruerer Trond Espen statistene 

som skulle være et jentelag 

og deres fotballtrener. 

u Statister: Alle disse fantas- 

tiske jentene stilte opp som 

statister. 

q Tøft: De tøffeste MC-gutta 

får instruksjon av Trond Espen. 


q Takker: Line fra 


takker Trond Espen 

for jobben! 

1

Tvillingforeldreforeningen (TFF) inviterer 

til stor temadag lørdag 13. oktober i TFF`s 

lokaler, GlasMagasinet, Stortorvet 10, Oslo. 

Medlemmer av Prematurforeningen er 

spesielt velkomne til å delta på delseminaret 

om premature barn fra kl. 09.00–12.00, 

med påfølgende lunsj. 

Det er stor forståelse for at tvillinger, trillinger og 

enkeltfødte barn kan stille både foreldre og støtte- 

apparatet overfor store utfordringer – og når barn i tillegg 

er født for tidlig, så må alle ressurser tas i bruk. 

Barn som er født for tidlig eller har hatt andre vanskelige 

fødsels- og etterfødselskomplikasjoner, har 

større risiko for å få vanskeligheter med sanseintegrasjon, 

motorikk, språk, konsentrasjon, hukommelse 

og impulsstyring. Det medfører store utfordringer på 

områder som utvikling, trivsel, selvverd, selvtillit, 

sosialt samspill og innlæring. 

Når vi titter bak symptomene og de eventuelle 

diagnosene, finner vi logiske forklaringer på årsakene 

til barnas vanskeligheter og nedsatte trivsel. Via 

konkrete eksempler og metoder fokuserer vi på hvordan 

vi kan forebygge og hjelpe. 

Målet er at barna skal få et høyere funksjonsnivå 

og trives bedre både fysisk, mentalt, følelsesmessig 

og sosialt. Dermed får både barna og hele familien en 

enklere og bedre hverdag. 

Foredragsholder 

Foredragsholder på temaet er Jonna Jepsen, som er 

dansk forfatter, foredragsholder og tvillingmor. Hun 

har gitt ut bøker om premature barn, blant annet «For 

tidligt fødte børn – usynlige senfølger» i 2004, som 

allerede er gitt ut i 3. opplag i Danmark. Denne boken 

har høstet lovord av blant andre barnelege Rolf Linde- 

mann ved Ullevål sykehus, og den er oversatt og gitt 

ut i alle engelskspråklige land i 2006. 

Jonna Jepsen har også startet den Danske Prematur- 

forening, og er en av ildsjelene bak Danmarks første 

1 

Invitasjon! 

Premature barn – slik blir 

de glade og velfungerende 

senter for familier med premature barn, Rafael- 

centeret. Hun har vært i Norge mange ganger i regi 

av TFF. 

PS! Ikke la sjansen gå fra dere – Jonna Jepsen er 

en av Skandinavias beste fagpersoner på de usynlige 

senvirkninger hos for tidlig fødte barn. 

Påmelding og betaling: 

Foredraget er som nevnt en del av en hel temadag, 

men TFF tilbyr en egen pris for medlemmer av 

Prematurforeningen som kun ønsker å delta på Jonna 

Jepsens foredrag. 

Pris: kr. 400,– per person / kr. 750,– per par. 

Lunsj er inkludert. Påmelding til TFF på epost: 

post@tvilling.no. NB: Medlemsnummer i Prematur- 

foreningen må oppgis ved påmelding. Betales til 

konto 0536 42 99038 snarest. 

Påmeldingsfrist: 

Snarest og helst før 30. september. 

PS: Er påmeldingsfristen utløpt er det fremdeles 

mulig å forsøke å melde seg på, men det tas forbehold 

om ledige plasser. For spørsmål og mer informasjon, 

kontakt daglig leder i TFF, Ingun Ulven Lie, 

tlf. 22 33 14 22 eller post@tvilling.no. 

PS: Vil du lese mer om hele temadagen, finner du 

informasjon på tvilling.no. Det arrangeres for øvrig 

også seminar for fagpersoner om samme tema dagen 

før, fredag 12. oktober. Mer om dette finner du også 

på tvilling.no.


Forskning jorda rundt 

Omega-tilskudd til prematurfødte 

Hjernen vår består av store mengder 

fett, deriblant Omega 3-fettsyren dokosa- 

heksaensyre (DHA) og Omega 6-fettsyren 

arakidonsyre (AA). I siste tredjedel av 

svangerskapet overføres betydelige mengder 

av disse fettsyrene til barnet via mor- 

kaken. For tidlig fødte barn mister dermed 

eller går glipp av store mengder av denne 

tilførselen. 

Som kjent har for tidlig fødte barn økt risiko for avvikende 

kognitiv utvikling. Ane Cecilie Westerberg 

har i sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo undersøkt 

om ekstra tilførsel av disse fettsyrene kan ha 

effekt på barnas kognitive funksjon. 

Westerbergs funn baserer seg på en studie hvor 129 

svært premature barn med fødselsvekt under 1 500 

gram fikk morsmelk tilsatt olje med DHA og AA. 

I tillegg ble barnas næringsstoffinntak ved syke- 

husoppholdet og veksten i første leveår observert. 

Resultatene ble sammenlignet med en kontrollgruppe 

som fikk morsmelk tilsatt nøytral olje. 

Tester basert på alderstilpassede oppgaver ved 

20-månedersalder viste ingen forskjell mellom de to 

gruppene. Derimot fant de en positiv sammenheng 

mellom DHA-nivået i blodet ved utskrivelsen fra 

sykehuset og utfallet på testene. 

Westerberg presiserer at det kan være grunn til å tro 

at høyt DHA-nivå fremmer mental utvikling. 

Ved å observere barna i frilek, ble barnas grad av 

fokus og oppmerksomhet vurdert. Disse observa- 

sjonene tydet på at tilskudd av DHA og AA gjorde 

barna mer interesserte og lengre konsentrerte i leken. 

Forskeren ønsker flere studier på området, og dersom 

også de kan bekrefte positive effekter av tilskudd 

til morsmelkernærte premature barn, kan et slikt 

tilskudd på sikt bli standard i behandlingen ved sykehusene. 

Kilde: www.forskning.no 

vvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvv 

Min historie 

Hverdagen med et prematurt barn kan gi mange 

bekymringer, men også veldig mange gleder! 

I hvert nummer trykker vi «Min historie», der 

du kan lese og trekke erfaringer fra andres opp- 

levelser. 

Ønsker du å dele din families historie? Send en 

epost til: post@prematurforeningen.no. PS: Legg 

gjerne ved bilder. 

Ordet fritt! 

Har du opplevd noe som opprører deg? Eller noe 

som gjør deg glad? Kanskje har du lest noe her i 

Prematurposten eller i en avis eller et magasin som 

du ønsker å kommentere? 

Forsidebilder 

Har du et fint bilde av barnet ditt/barna dine du gjerne 

deler med andre? Kanskje også et vi kan bruke på 

forsiden av bladet? 

Vi trenger bilder både til å illustrere artikler og til 

forsiden – og setter stor pris på om du vil sende bilder 

på epost: post@prematurforeningen.no. Vi trenger 

alle typer situasjonsbilder. Vi lover at bildene kun vil 

bli brukt i Prematurforeningens egne publikasjoner. 


vvvvvvvvvvvvvvvvvv 

Eller vil du bare formidle noen tanker, gi tips, 

stille spørsmål eller komme i kontakt med andre? 

Da er ordet fritt! Spalten er din! Ønsker du å være 

anonym på trykk, er det helt opp til deg. Bare send oss 

en mail på: post@prematurposten.no. 

1

Artikkelen er hentet fra Livsbladet (medlemsbladet til Dansk Præmatur Forening) nr. 1, 

12. årgang, mai 2012. Den er oversatt fra dansk og trykkes med deres tillatelse. 

Et sensitivt barn i familien 

Alle foreldre vet at det kan være litt av en 

utfordring å få en helt alminnelig hverdag 

til å henge sammen. Det oppstår ofte flere 

spenningsfelt i løpet av dagen, spesielt rundt 

morgenrutinene, kveldsmaten og ved senge- 

tid. Det er vår oppgave å oppfostre barn i 

vårt travle samfunn. Disse tingene kommer 

neppe overraskende på noen. 

Av Lars Lolk, sensitiv forelder – og far til sensitiv 

gutt på ni år 

Det er, om noe, enda mer innlysende at det er litt av 

en utfordring å ha barn som er syke eller har en forstyrrelse 

i utviklingen eller adferden. Man kan neppe 

klage om man har et helt alminnelig barn. Det finnes 

imidlertid en type barn som ikke nødvendigvis har et 

synlig handikap eller er kronisk syke, men som like- 

vel gir ekstra utfordringer når det gjelder å skape en 

hverdag med god trivsel. 

Hvilke barn dreier det seg om? Du gjenkjenner 

dem ved at de starter dagen med dårlig humør over 

gårsdagens begivenheter, eller at deres frustrasjons- 

terskel utfordres ved enkle oppgaver, som å ta på seg 

strømper eller rydde opp etter seg selv. Barnet fortset- 

1 

ter uoppfordret diskusjonen fra i går, merket i undertrøyen 

irriterer eller det bryter helt sammen når det 

må fjerne tallerkenen sin fra frokostbordet. 

Alminnelige barn med høy grad av sensitivitet 

Overstående beskrivelse kan høres ut som opp- 

skriften på et bortskjemt curlingbarn eller en opp- 

jaget familie, som går inn i en stresstilstand helt 

fra morgenen av. Slik er det imidlertid ikke med 

denne type barn, for de oppleves som ekstra sarte, 

ekstremt følsomme og særlig reaktive i forhold til 

deres jevnaldrende. Helt alminnelige barn, som bare 

er mer sensitive enn barn flest. 

Den amerikanske psykologen Elaine N. Aron har 

de senere årene kastet nytt lys over denne sensitive 

adferden, ved å forske på de såkalte «highly sensitive 

persons» (HSP). HSP er et biologisk temperament 

som kan lokaliseres til hjernens nervesystem, 

økt aktivitet i høyre hjernehalvdel, høy muskeltonus 

og kroppens stresshormoner. Det er altså et biologisk 

trekk som opplever motstand i vårt miljø. 

Familiens utfordring 

Den daglige utfordringen kan dermed tilskrives et 

oversett personlighetstrekk, som påvirker humør, selv- 

oppfattelse og kroppens tilstand. Det ser foreløpig ut 

Sensitive barn: 

Det er ikke lett å 

føle seg annerledes. 

(Ill. foto: privat)

som at dette handler om hvert femte barn, og at det 

derfor vil være tre–fire sensitive barn i hver klasse. 

Den sensitive adferden hos barn gir foreldre grå hår 

i hodet, fordi den oppstår i tilspissede situasjoner, der 

foreldrene er under et stort press. Det kommer ikke 

nødvendigvis overraskende på foreldrene at deres 

barn reagerer på denne måten, for jeg hører ofte for- 

eldre si at de alltid har opplevd deres barn som «anner- 

ledes» enn andre barn. Det er noe de bare ikke kan 

sette fingeren på, og det fortsetter å bli enda mer uttrykksfullt 

ettersom barnet blir eldre. Det er vanskelig 

å ha et barn som kan virke uforståelig og annerledes 

enn andre barn. 

Når barnet hentes etter en lang skoledag, begynner 

det med klynkende stemme å fortelle om at ingen 

har giddet å leke eller om krangler, på en overdrevet 

måte. I samme øyeblikk det kommer inn gjennom 

døren hjemme, slenges ranselen i gulvet eller barnet 

faller sammen med et resignerende blikk. 

Et fullstendig overvelde, som avløses av et syste- 

matisk gjennomsøk av kjøkkenskapene. Barnet er ikke 

i tvil om hvor de «spennende», søte tingene er gjemt, 

og alt endevendes. Når det sensitive barnet opplever 

sult, varme/kulde eller tretthet, er frustrasjonen nesten 

uhåndterbar. Derfor gjelder det å holde sitt barn regu- 

lert med sunn kost, mosjon og gode søvnmønstre. 

Vi skal anerkjenne barnas behov for en god pause 

og hjelpe dem til å finne det selv, for det er de ofte 

ikke i stand til. Roen inntreffer heldigvis når barnet 

finner sitt yndlingssted, om det så er ved fjernsynet, 

datamaskinen eller med en bok – og det virker nesten 

som om barnet ikke kan løsrive seg igjen… 

Men så snart det avbrytes av mor eller far, fordi 

det skal gjøre lekser eller annen aktivitet, oppstår det 

på nytt en kraftig reaksjon. Det er som om barnet 

alltid reagerer med «enten–eller». I rolige øyeblikk 

oversvømmer det foreldrene med kjærlighet, men når 

det oppstår endringer i programmet, eller press, bryter 

barnet ut i stønning og det ønsker å dø eller hater 

foreldrene. 

Leggetid 

Det er de samme utfordringer som kommer til uttrykk 

på kveldstid. Det er ofte en kamp å få sensitive barn 

til å sove. Her tar barnets nysgjerrighet virkelig til. 

Jeg råder foreldrene til å få barnet «ned» med harm- 


løse godnatt-eventyr, sanger, massasje, avspenning 

og «mindfulness». 

Når barnet endelig sover, er det ikke uvanlig at 

det våkner med intense mareritt, for de mange sanse- 

inntrykkene bearbeides også i søvne. Her hjelper det 

å holde barnet mer avkjølt enn andre barn. Barnet 

har nemlig mer varmeproduserende aktivitet i høyre 

hjernehalvdel, og det har ofte mindre søvnbehov enn 

sine jevnaldrende. 

Hvem eier problemet? 

Jeg gir ukentlig foreldre råd om hvordan de skal sikre 

en positiv utvikling og daglig trivsel for deres barn. 

Det kommer ofte overraskende på foreldrene at det 

er deres egen trivsel og familiens utvikling som skal 

finne positive retninger – og ikke bare det sensitive 

barnets. 

For det første er sensitive barn de kloke rådgiverne, 

som med sine framtredende reaksjoner forsøker å 

fortelle sine foreldre at hverdagens stress har fått sitt 

eget liv – og det på en negativ måte. Man kan ikke 

lure disse barna, for de er «tunet inn» på toneleie, 

kroppsspråk og sinnsstemning, som skjuler skjulte 

dagsordener og falske smil. 

De er kloke disse barna, og vi kan som foreldre lære 

mye av dem. Denne ekte tilgangen til lyst og vilje har 

vi lært å undertrykke, og det er den samme prosessen 

de sensitive barna vil bli en del av. Hvis vi bare antar 

at de sensitive barna merker, opplever og tenker mer, 

vil de sannsynligvis ha oppmerksomheten sin rettet 

mot at andre ikke ser ut til å ha de samme reaksjonsmønstrene. 

Denne følelsen av å være annerledes kan fort bli en 

negativ følelse. Det går ut over selvfølelsen, og den 

utviklingen forverres når det sensitive barnet også 

opplever at det skal trosse sine behov og ressurser for 

å leve opp til de andre. Barnet skal gå i mot sin natur 

for å kunne være en del av fellesskapet, som ser ut til 

å ha et mye bedre tak på spillereglene. Sensitive barn 

finner det utfordrende å flette seg inn i fellesskapet 

med barn og voksne, men de forsøker – og lykkes 

også med det. 

Sensitive foreldre 

Risikoen for å slå sprekker lurer imidlertid i bakgrunnen. 

Dessverre kan det sensitive barnet ende som a 

1

taperen, selv om problemet er vår måte å innrette 

samfunnet på, og det skjærer enda mer i hjertet når 

man ser at Elaine N. Arons forskning peker på en viss 

form for arvelighet. 

Jeg har sjelden hatt samtaler med foreldre til sensitive 

barn, der det ikke var minst en sensitiv forelder. 

En forelder som, mer enn noen, burde vite hvordan 

man hjelper barnet med å sikre overenstemmelse 

mellom behov, ressurser og sensitive standarder, men 

sånn er det nødvendigvis ikke. Den sensitive forelder 

er nemlig ofte ganske uvitende om sitt eget sensitive 

personlighetstrekk og trosser sin egen natur, eller 

kanskje barnets sensitive adferd er annerledes enn sin 

forelders sensitivitet, noe som dermed gjør det mindre 

forståelig. 

Jeg hører flere og flere sensitive foreldre beskrive 

seg selv som hemmede personer, som retter sitt overskudd 

av følelser innover. Deres sensitive barn derimot, 

virker eksplosivt, noe jeg oppfatter som positivt, 

fordi det er usunt å ta så mange sanseinntrykk inn og 

ikke kunne ekspedere dem ut igjen. Nåtidens barn 

har tross alt oftere en mer ekspressiv tilgang til sin 

utfoldelse. Noe bra med vår utadrettede samfunns- 

kultur er det da. 

Det er vanskelig å være en mønsterbryter, men 

det er det jeg oppfordrer foreldrene til å være. Vær 

nysgjerrig på deres eget familieliv og på hvordan 

det best kan innrettes. Sensitive barn trives best når 

hverdagen er forutsigbar. Når endringer er på vei, ønsker 

de å vite om det på forhånd. Det er slettes ikke 

20 

Kloke: De sensitive 

barna er kloke og 

spør mye. Mer enn 

det lærerne ofte 

kan svare på. 

(Illfoto: privat) 

uvanlig at barna stiller mange spørsmål til enhver 

begivenhet. De er enormt spørrende og pågående, 

men selvfølgelig når de føler seg tryggest. 

Utryggheten kan overta og det skaper angst. Det 

sensitive barn skal styrkes i sin selvoppfattelse og det 

kan være behov for at foreldrene forsikrer dem om at 

ting nok blir bra. Det er nemlig en utfordring å holde 

fokus på det positive i de sensitive barnas liv, for de er 

utsatt for et sansebombardement de skal forholde seg 

til. Heldigvis har det sensitive barnet mange styrker 

og det er viktig at det lærer seg å bruke de mange 

sanseinntrykkene som en fordel. 

Det kan bli en styrke å være åpen for livets mange 

inntrykk – og ikke minst å ha en nysgjerrighet overfor 

disse, selv om behovet for å forstå kan medføre til 

overstimulering og angst for det irrasjonelle, noe som 

ofte kjennetegner samtidens informasjon: Nyheter på 

TV eller bare kunnskap fra faglitteraturen på skolen. 

Den kreative opplevelsen av livet på godt og vondt, 

dyrkes intenst og vedvarende, og barnets følsomme 

natur gjør også at det har en dyp innsikt i andre personer. 

Det skal skapes og produseres ting, og barnet er 

langt fra en passiv tilskuer i sin hverdag. Det passive 

oppstår bare når det skjer mange ting på en gang, eller 

når mange mennesker møtes, til en fest eller annen 

sammenkomst. Det er vanskelig å skjerme det sensitive 

barnet fra omverdenen, og det er neppe smart. 

Jeg anbefaler at foreldrene lærer barnet å forholde 

seg konstruktivt til sitt liv, så det selv, med tiden, kan 

skape positive rammer for livet. Opplevelsen av å

skulle følge med samfunnets hastighet kan være overveldende 

og vi kan neppe skru tiden tilbake til mer 

rolige, mindre informasjonsmettede tider. Vi kan til 

gjengjeld lære våre barn å kjenne godt etter med seg 

selv, stole på sine egne følelser og finne en hensiktsmessig 

måte å forholde seg til verden på. Når sensitive 

barn stritter i mot, foregår det ofte på en lite hensikts- 

messig måte – og det kan virke paradoksalt. 

Å forstå det uforståelige 

Sensitive barn oppfattes ofte som sårbare og forsiktige 

personer, med lav frustrasjonsterskel og et sart 

sinn som setter uforståelige standarder. Det kan som 

foreldre være vanskelig å imøtekomme disse på en 

riktig måte. Barna kan fort ende som «et barn i underskudd». 

Mitt syn er at sensitive barn er fylt med overskuddsenergi, 

som det bare skal lære å bruke riktig, 

slik at det ikke endres til underskudd. Overskuddet 

skal komme ut på den riktige måten. 

Det kan utvilsomt være vanskelig å anerkjenne barnets 

påfallende standarder, som jo ikke nødvendigvis 

speiles på samme måte i barnets søsken eller andre 

barn. Det er helt klart merkelig å stå igjen med en 

følelse av at ens barn ikke er som andre barn. Jeg opp- 

lever iblant at en eller begge foreldrene viser skepsis 

under mine foredrag eller i en rådgivningstime, spesielt 

når det blir snakk om sykdom. 

Hvert femte barn 

Hvert femte barn er sensitivt i en langt høyere grad 

enn andre barn. Det er ofte tydelig for foreldrene 

og andre i barnets omgangskrets at det kan virke 

annerledes enn andre barn. Det sensitive personlighetstrekket, 

HSP, er et temperament, som den 

amerikanske psykologen og forskeren Elaine 

N. Aron plasserer i hjernens nervesystem. HSP 

kobles sammen med forhøyet stressberedskap, 

som gjør at sensitive personer er mer oppmerksomme 

på de små, fine detaljene i omgivelsene. 

Sansestimuli 

Man kan populært si at sensitive mennesker er 

mer sensitive overfor sansestimuli. Dette er et 

sårbart utgangspunkt i vår orale, utadvendte og 

aktivitetsstyrte samfunnskultur. 


Det er slett ikke uvanlig at det sensitive barnets far 

har en oppfattelse av at barnet er bortskjemt og bare 

må utfordres litt mer. Dette er naturligvis en kilde til 

konflikt i hjemmet, for jeg ser mange eksempler på at 

far bebreider mor for å ødelegge barnet i stedet for å 

sette akseptable grenser. 

Tilsvarende har mor en opplevelse av at far ikke 

forstår sitt sensitive barn. Som konsekvens oppstår 

det en risiko for at mor skjermer barnet på en uhensiktsmessig 

måte, pakker barnet inn i bomull eller at 

mor gjør HSP til en livstil, som blir en unnskyldning 

for ikke å være en del av en normal utvikling – noe 

som også er uhensiktsmessig. 

Mange stiller spørsmål til om sensitive barn er for 

tidlig født, har en sanseintegrasjonsforstyrrelse eller 

taktil skyhet. Svaret er at man ikke vet nok om det 

ennå. Det er markante likheter, men også forskjeller. 

En av de viktigste er at sensitive barn ikke nødvendigvis 

er født for tidlig eller har opplevd en problematisk 

fødsel. 

HSP er på ingen måte ferdigstemplet av viten- 

skapen og kunnskap om personlighetstrekket er bare 

i startgropen for å innta sin rette plass i skoleverden. 

Det er heldigvis hjemme at foreldre kan gjøre den 

forskjellen som ruster barnet til å møte de utfordringene 

det vil møte ute i en mindre innsiktsfull 

verden. 

Dansk HSP-forening 

Den danske HSP-foreningen har eksistert i en 

årrekke og den nåværende ledelsen jobber med å 

synliggjøre det sensitive personlighetstrekket og 

skape grobunn for lokale initiativ, f.eks. lokal- 

avdelinger, nettverk og selvhjelpsgrupper. 

www.hsp-foreningen.dk 

Lars Lolk 

• Lars Lolk er forfatter av boken «HSP – når 

kropp og sinn er sensitivt», som handler om det 

sensitive personlighetstrekket «highly sensitive 

persons». 

• Lars arbeider som foredragsholder og underviser 

i emner innenfor HSP, rettet mot foreldre 

og skolsesektoren. Han tilbyr dessuten individuell 

rådgivning og bisidning til foreldre. 

• www.larslolk.dk 

21 

a

22 

Typiske kjennetegn for sensitive barn 

• Overveldes lett når det utsettes for mange inntrykk 

på en gang. Det kan være i form av mye støy, store 

menneskemengder og tidspress. 

• Blir lettere overstimulert ved alt nytt og når det 

skjer mange ting på en gang. 

• Bemerker og forstyrres lettere av ting som andre 

barn ikke bemerker eller forstyrres av. 

• Er spesielt følsomme for sterkt lys, lukter, smerte, 

medisin, sukker og tilsetningsstoffer i maten. 

• Er mer påvirkelige overfor å skulle prestere, 

mens de blir iakttatt eller er under tidspress. 

• Reagerer mer på forandring og har bruk for 

lengre tid til å tilvenne seg en ny situasjon. 

• Opplever følelser dypere og mer intenst. 

• Er ofte mer empatiske i kraft av deres dype 

følelser og tanker. 

• Reflekterer mer over tingene og de tenker mer 

over hva de opplever. 

• Synes å være mer intuitive og kan i blant fornemme 

hva deres foreldre tenker eller skal til 

å si. 

• Tidlig filosofisk interessert, reflekterer mer over 

eksistensielle emner og stiller spørsmål om liv, 

død og abstrakte problemstillinger. 


Invitasjon til førstehjelpskurs 

Prematurforeningen avdeling Hordaland, i samarbeid med Norsk Folkehjelp Sanitet 

Haukeland, inviterer til førstehjelpskurs tirsdag 09. oktober 2012 kl 18.00–21.00. 

Registrering: Fra kl 17.45 

Sted: Lærings- og mestringsenteret i Bergen, Ulriksdal Helsepark 4 etg., Ulriksdal 2. (Første hus til 

venstre ved innkjøringen til Haraldsplass sykehus. Det ligger like ved veien.) 

Hva gjør du hvis et barn setter noe i halsen? Eller hva hvis et barn ikke puster selv, var det 15 eller 30 

innblåsninger og så to eller fire hjertekompresjoner? 

Prematurforeningen, avdeling Hordaland inviterer deg til å være med på et intensivt førstehjelpskurs. 

Her vil vi få en gjennomgang av basis livredningsteknikker og annen grunnleggende teori ved brann- 

skade, fremmedlegeme i halsen, forgiftning med mer. 

Målgruppen er alle som har ansvar for barn og spedbarn (foreldre og øvrig familie, barnehage- 

personell, skoleansatte med flere). Andre interesserte er også hjertelig velkomne. 

Parkering mot avgift i kjelleren ellers parkeringsmuligheter i nærområdet. Påmelding innen lørdag 

6. oktober 2012 på epost: hordaland@prematurforeningen.no eller tlf Mihaela: 41 85 58 30. 

Kurset koster 100 kroner for medlemmer og 250 kroner for ikke-medlemmer. Betaling ved fremmøte. 

Vi har plass til maksimum 25 stykker, så her gjelder «først til mølla»-prinsippet.

a 

b 

c 

For tidlig født 

En film om pleie etter NIDCAP®metoden 

Barn som blir født for tidlig bombarderes med 

sanseinntrykk som det ikke er modent nok til å 

håndtere. Fra å ligge trygt i mors liv, er barnet plutselig 

i en intensivavdeling. Kontrasten er enorm. 

Med bakgrunn i dette startet Barnesykepleierforbundet (BSF) i 2003 

et prosjekt med å lage en Nidcap®film, der målsetningen var: 

• Å gjøre metoden bedre kjent i Norge. 

• Å øke kunnskapsnivået til helsepersonell som arbeider med 

premature barn og deres familier slik at de kan bruke observasjonsmetoden 

i sitt daglige virke. 

• Å øke respekten og forståelsen for premature barns spesielle 

behov. 

• Å se viktigheten av barnas familier og hvordan de tidligere 

og bedre kan knytte seg til barnet sitt. 

Barnesykepleierne Randi Synnøve Dahl og Bodil Hulløen tok på seg 

oppgaven med å lage filmen, som inneholder intervjuer med teori 

og bakgrunnsstoff og eksempler på stell etter Nidcap®metoden. 


Voggesang 

a 

Lille hjertevenn’min, Visst en engel du ser, 

nå i ro slumre inn. 

Når du legger deg ned, 

vil til drømmenens sted. 

Dine tanker fly hen, 

til du vekkes igjen. 

Dine tanker fly hen, 

til du vekkes igjen 

Ved: C. Dysthe 

når i drømme du ler, 

som i lysende prakt 

ved din seng står på vakt. 

Og med kyss på din munn, 

vugger ømt deg i blund. 

Og med kyss på din munn, 

vugger ømt deg i blund. 

b 

c 

Bedre start 

BSF håper filmen og prosjektet har bidratt til å øke kunnskaps- 

nivået til helsepersonell som arbeider med premature barn, slik at de 

dermed kan gi premature en bedre og miljøtilpasset start på livet. 

Filmen setter fokus på miljøets påvirkning på barnet og barnets 

signaler som tolkes ut ifra den synaktive modellen. Ved å 

øke kunnskapsnivået om NIDCAP, vil man på lengre sikt også 

forebygge komplikasjoner og senskader. Familiene til barna vil 

få en viktigere plass i sine barns liv fra fødselen av, og man 

vil øke respekten for barna og se deres individuelle behov. 

Helhetssynet på mennesket vil bli fremhevet. 

Filmen egner seg i opplæring av studenter, nyansatte, foreldre 

eller andre som ønsker oppfrisking av kunnskaper 

Bestilling 

Filmen (DVDen) koster kr 450,- fritt levert. For bestilling, 

kontakt: André Grundevig på epost: a.grundevig@c2i.net 

2

Aktuell litteratur 

Ny bok: En bedre start 

– for deg og din baby 

Å skape kontakt med 

et nytt lite menneske 

Det nyfødte barnets kroppsspråk kan være et 

levende kompass for sine foreldre. Forstår du hva 

babyen uttrykker, blir hverdagene enklere og 

samværene med barnet bedre. 

For slitne foreldre kan gode samvær bli vitamininnsprøytninger 

i en krevende hverdag. For barnet er 

det å bli forstått viktig for en sunn utvikling. Denne 

boken forteller hvordan du kan forstå væremåten til 

det nyfødte barnet: Uttrykkene, kroppsspråket og 

reaksjonene. 

Bakgrunn: 

Forfatter Inger Pauline Landsem har jobbet med 

nyfødte og deres foreldre ved Universitetssykehuset 

i Tromsø (UNN) i 20 år. Hun er tobarnsmor, spesial- 

sykepleier med mastergrad og videreutdanning i 

observasjon av det nyfødte barnets adferd og i veiledning 

av nybakte foreldre. 

Praktisk info om boka: 

Boka er på cirka 155 sider og har rikelig med billde- 

illustrasjoner – både av for tidlig fødte barn og nyfødte, 

fotografert på barselposten ved UNN. Boka er 

lettlest og i et egnet format for nybakte foreldre. Det 

er luftig tekst og mye bilder. De som har kjøpt boka 

får også tilgang til en tilhørende lydversjon som kan 

lastes ned fra www.enbedrestart.no. 

Forfatterens kommentar: 

– Jeg håper og tror at boken skal kunne utgjøre en 

positiv forskjell for nybakte foreldre og at den kan 

bli et kraftfullt virkemiddel i å spre/dele kunnskap 

om hva som gagner både barnet og foreldrene i den 

tidlige spedbarnsfasen. 

2 

– Bokens tittel er «En bedre start og deg og din 

baby». Den er egnet for alle som får en nyfødt baby, 

men spesielt viktig for de som får et for tidlig født 

barn eller opplever andre vansker omkring fødsel og 

barseltid. 

Anmeldelser 

«Boka er viktig, lettlest og informativ» 

Solveig Marianne Nordhov, trebarnsmamma, Overlege 

Phd. og leder av Norsk barnelegeforening 

«En klok, varm og 

nyttig bok basert på 

dagens kunnskap om 

spedbarns utvikling 

og behov. Anbefales!» 

Gunn Kristin Øberg, 

trebarnsmamma, 

Barnefysioterapeut og 

forsker/Phd. 

Forfatter: Inger Pauline Landsem 

har lang erfaring med nyfødte. 

(Foto: www.enbedrestart.no)

Vårt ekspertpanel svarer på dine spørsmål 

Små eller store bekymringer? Send ditt spørsmål til post@prematurforeningen.no 

Anne Carling 

Spesialpedagog 

Midtimellom 

Sylvia van Zuiden 

Ergoterapispesialist 

i barns helse, baby- 

massasjeinstruktør 

og sanseintegrasjons- 

terapeut 

Else Beth Haugen 

Barnefysioterapeut 

Ahus 

Vigdis Skaug 

Intensivsykepleier, 

praksisveileder 

Utdannings- 

senteret, 

Ullevål 

Jeg ønsker å: 

Trond Markestad 

Barnelege 

Professor dr.med 

Spesialist 

barnesykdommer 

Kirsten Ruud 

Seniorrådgiver 

Sørlandet 

kompetansesenter 

Arlene Temte 


Sørlandet 

kompetansesenter 

Bjørn Helgar 

Manuell 

terapeut 

Ahus 

Andreas N. Bjørndal 

Undervisningsrektor 

Norsk Akademi for 

Naturmedisin 

Homeopat MNHL, 

Akupunktør NAFO 

Hanne Friis Baastad 

Spesialpedagog 

spiseproblematikk. 

Spise- og ernærings- 

teamet, Barnenevro- 

logisk seksjon, 

Rikshospitalet 

Ann Mari Haug 

Spesialkonsulent 

foreldresamarbeid 

nyfødt/barnesenteret 

Ullevål 

Spørsmål ved- 

rørende rettigheter, 

søknader m.m. 

Arnulf 

Myklebust 

Optometrist 


ved Huseby 

kompetanse- 

senter. 

Unni Tranaas Vannebo 

Helsesøster 

Najonalt kompetanse- 

nettverk for sped- og 

småbarns psykiske 

helse 

Lars Smith 

Psykolog, Seniorforsker 

ved Nasjonalt kompe- 

tansenettverk for sped- 

og småbarns psykiske 

helse, Professor ved 

psykologisk institutt, 

Universitetet i Oslo 

Bli medlem av Prematurforeningen*: 300,-. Navn:.............................................................................................. 

(Fra 2013 kr. 325,- per år) 

Adresse:.......................................................................................... 

Bli støttemedlem/ 

Kun abonnere på Prematurposten: 300,-. ........................................................................................................ 

(Fra 2013 kr. 325,- per år) 

*Prematurposten inngår i ordinært Sendes: Prematurforeningen 

medlemskap Bernhard Getz gate 3, 0165 Oslo 

Eller epost til: post@prematurforeningen.no 

Inger Stalheim 

Thorsen 

Spesialist i barne- 

og ungdoms- 

fysioterapi, 

MNFF 

2 

a

Vårt ekspertpanel svarer 

Send ditt spørsmål til post@prematurforeningen.no 

SPØRSMÅL OM CP 

Hei. Jeg har lett etter informasjon om senskader 

ved for tidlig fødte barn. Jeg jobber som assistent 

for en aktiv og livlig gutt på tre år. Han og broren 

ble født cirka tre måneder for tidlig og hadde en tøff 

start på livet, med blant annet blødninger i hjernen. 

De har begge shunt. Gutten jeg er assistent for sliter sosialt 

med andre barn. Det går som regel bra når det er få å 

forholde seg til. Vi må alltid være i forkant, da han plutselig 

kan slå og bite. Han har et eksplosivt temperament. 

På siste kontroll ble det vurdert å utrede for lett CP, 

da han er noe stiv. Vi har funnet ut at det er CP som 

kan være grunnen til hans utfordringer, men finner 

ikke noe faglitteratur på dette. Jeg har vært i kontakt 

med CP-foreningen, som videresendte mailen min til 

overlegen ved Habiliteringssenteret i Stavanger. Der 

henviste de meg videre til ADHD-foreningens side. 

Det finnes visst ikke forskning på dette på små barn. 

Derfor lurer jeg på om dere kan gi meg noen tips om 

hvor jeg kan finne informasjon. Hva er det som skjer 

i hjernen ved CP fra ADHD? Hva kan jeg gjøre for å 

bedre denne guttens barnehagehverdag? Hva burde 

jeg eventuelt lese av fagstoff? 

Jeg trives kjempegodt i jobben min og har et nært 

forhold til denne gutten. Det er en utfordrende, men 

meningsfull jobb. Jeg har mye erfaring med ADHD- 

TS-OCD da jeg selv har tre barn med disse diagnosene. 

Håper det er noen hos dere som kan gi meg 

svar på dette. På forhånd takk! 

SVAR: 

Hei! Så fint å høre at du er engasjert i det barnet du 

jobber med. Det er svært vanlig at barn som er født så 

mye for tidlig får forskjellige mer eller mindre synlige 

skader som gir dem ekstra utfordringer i livet. 

Når det har vært hjerneblødninger ser vi også ofte 

ulike grader av CP. 

Jeg ville nok ikke være så opptatt av diagnosene når 

du skal jobbe med denne gutten. ADHD ville jeg bare 

glemme å tenke på, det bare kompliserer. Hvis han har 

en liten CP, må du bare forholde deg til det du ser at 

han klarer. I det daglige livet i barnehagen er det mye 

viktigere å se på det han klarer enn det han ikke klarer. 

Det samme gjelder senskadene fra prematuriteten. 

Du nevner selv det sosiale. Det er vanlig at små, for 

tidlig fødte barn har problemer med å forholde seg til 

mange. Det henger sammen med at det blir for mange 

2 

inntrykk å ta inn og forholde seg til. Han er liten 

og bør mest mulig få være i sosiale sammenhenger 

med få barn slik at han kan oppleve mestring. Små, 

for tidlig fødte barn må ofte skjermes slik at de ikke 

utsettes så mye for flere sanseinntrykk på en gang enn 

det de klarer å forholde seg til. 

Det beste du kan gjøre er å sørge for at han opplever 

flest mulig situasjoner han mestrer og der han har 

det bra. Det styrker selvfølelsen hans, noe som igjen 

virker som en drivkraft til å prøve nye ting og utvikle 

seg videre. Faren ved å lese for mye er at vi blir mer 

opptatt av å få det vi leser til å stemme med barnet, 

enn å se etter hva barnet faktisk viser oss. 

Det eneste jeg kan anbefale deg å lese hvis du vil øke 

din forståelse av hva for tidlig fødte barn kan streve med, 

er: «For tidligt fødte børn» av Jonna Jepsen. Utgitt på 

Hans Reitzels Forlag i 2004. Lykke til i arbeidet! 

Vennlig hilsen Anne Carling 

Spesialpedagog Midtimellom 

***** 

SPØRSMÅL OM RYKNINGER 

Hei! Jeg har mottatt mitt første nummer av 

Prematurposten og er kjempefornøyd! Jeg har 

et spørsmål jeg bekymrer meg så for. Datteren 

min er nå to måneder ukorrigert. Jeg har termin i 

morgen. Hun er født i uke 30+6 og er tvilling, men 

søsteren døde etter laserinngrep i Hamburg på grunn 

av TTTS. Søsteren døde i uke 22+6. 

På grunn av dette var vi på hyppige kontroller/UL for 

å passe spesielt på hodet, på at det ikke kom blodpropper 

fra den døde søsteren via morkaka. Alle undersøkelser 

under svangerskapet og rutineundersøkelser i ettertid 

har vært fine, men på grunn av alt som har skjedd er jeg 

fortsatt livredd for at hun har noen lettere skader. 

Jeg har forstått at premature kan ha litt rykninger 

i kroppen i både våken og sovende tilstand 

– at dette er normalt. Det jeg synes er så ekkelt er 

at hun, gjerne i forbindelse med at hun er trøtt eller 

av og til når hun spiser, blir litt «borte». Hun himler/ 

ruller litt med øynene, blir slapp i kroppen, haken henger 

litt og hun får rykninger, særlig rund munnen. Det ser 

ut som hun smiler og pusten går litt hyppigere. 

Stort sett stopper det opp når jeg løfter henne opp, 

og hun blir seg selv. Jeg har ikke observert at hun



oppfører seg slik når hun har vært helt våken og 

fokusert. Hva kan dette være? Er det normalt? Jeg er 

jo redd for at dette er en form for epilepsi for eksempel 

eller andre sykdommer. Tusen takk for hjelp. 

SVAR: 

Kjære deg! Jeg forstår godt at du er ekstra oppmerksom 

og engstelig etter å ha opplevd et så dramatisk svangerskap. 

Det er helt usannsynlig at det at tvillingen døde i 

fosterlivet har ført til skade hos barnet ditt. 

For det første førte laserbehandlingen til at felles blodsirkulasjon 

mellom tvillingene i alle fall i det alt vesent- 

lige ble brutt, noe som minsket risiko for blodpropper. 

For det andre ville legene etter all sannsynlighet ha opp- 

daget tegn til hjerneskade etter eventuelle blodpropper 

med de undersøkelsene barnet har gjennomgått. 

Det er helt vanlig at spedbarn har enkeltrykninger i 

kroppen og slike fenomener som du beskriver. Særlig 

er det vanlig i forbindelse med innsovning eller endring 

i søvnfase. Det du beskriver høres for meg ut som slike 

typiske fenomener. Det at rykningene stopper opp når du 

tar barnet opp er også typisk for den typen fenomener og 

viser at dette med all sannsynlighet ikke er epileptiske rykninger 

på grunn av en hjerneskade. Epileptiske rykninger 

endrer ikke karakter når du tar opp barnet. Lykke til! 

Vennleg helsing Trond Jacob Markestad 

Forskningskoordinator, Helse Bergen HF 

***** 

SPØRSMÅL OM TØFF FØDSEL 

Hei. Jeg fødte tvillinger i uke 36+6. Fødselen måtte 

settes igang på grunn av svangerskapsforgiftning, der 

det brått ble hastverk da begge hjerterytmene plutselig 

sank. De ble forløst med vakum begge to, men mest på 

nr. 1, også med nr. 2 men det gikk fortere da han var 

ganske livløs og de startet «gjennopplivning». Det ble 

veldig hast. Mye skjedde med ham, men de sa etterhvert 

at alt var bra. Vi lå på sykehuset en uke etter fødselen, til 

de hadde gått opp i vekt og klarte å ta melk/erstatning. 

Spørsmålet mitt her gjelder nr. 2, som jeg tror fikk 

en tøff start. Alt var vel og bra med begge til de ble 

to måneder, da ble tvilling2 livløs hjemme en morgen 

under mating. Ambulansen kom etter kort tid. (Han 

var livløs i sju minutter i følge ambulansesamtalen.) 


Vi ble kjørt til sykehus og etter et par dager fant de ut 

at han hadde hatt en hjerneinnfarkt. (Høyre hjernehalvdel 

med flekkvis på venstre.) De vet fortsatt ikke i 

dag hva som var årsaken til dette. 

Alt dette er nå to år siden og alt er i grunn bra. Men 

hans utvikling er usikker. Spørsmålet mitt er, når for tidlig 

fødte barn blir forløst med vakum og det er komplika- 

sjoner, burde det egentlig blitt tatt ultralyd av hodene 

deres rett etter fødselen? Er dette et avvik fra sykehuset? 

Jeg har spurt legene, men får ikke noe ordentlig svar. 

SVAR: 

Hei! Takk for mail. Jeg forstår godt at dette er et 

naturlig spørsmål å stille. I etterkant er det ofte ikke 

mulig å fastslå når en skade har oppstått. Hvorvidt det 

bør tas ultralyd eller andre undersøkelser av hjernen 

(CT eller MR) er bestandig en vurderingssak. Dersom 

barna var kjekke dagene etter fødsel, var det etter mitt 

syn ingen grunn til å få utført slike undersøkelser, og 

der er vi nok enige innen det barnemedisinske miljøet 

i Norge og også internasjonalt. 

Jeg forstår at barna ble utskrevet allerede etter en 

uke. Det tyder klart på at det ikke var noen medisinsk 

grunn til å gjøre en slik undersøkelse selv om de var 

slappe ved fødsel. Dersom de hadde hatt kramper, lammelser 

eller andre klare tegn til hjerneskade i dagene 

etter fødsel, ville det vært tatt slike undersøkelser. 

I Norge er det vanlig rutine å gjøre ultralydundersøkelser 

hos de mest ekstremt for tidlig fødte barna, det vil si hvis 

de er født mer enn 12 uker før termin eller har en fødselsvekt 

under 1000 gram (noen sier under 1500 gram), men 

ellers bare utføre slike undersøkelser dersom det ut fra det 

kliniske forløpet er mistanke om hjerneskade. 

Slik du beskriver hjerneforandringene hos barnet, 

ville et funn på ultralyd som nyfødt uansett ikke hatt betydning 

for verken behandling eller hvordan man ville 

ha vurdert muligheter for funksjonsnedsettelser senere. 


Forskningskoordinator, Helse Bergen HF 

***** 

SPØRSMÅL OM FØDSEL UTENLANDS 

Heisan! En venninne av meg har akkurat vært gjennom 

et keisersnitt som følge av at vannet gikk i uke 33 mens 

de var på ferie på Rhodos. Babyen ble fraktet med a 

2



helikopter til Athen og ligger nå i respirator. Lungene 

er ikke helt ferdig utviklet og legene ønsker at hun skal 

puste 75–60 prosent oksygen og ikke 100 prosent slik 

hun gjør nå. Vekten var rundt 1 800 gram ved fødsel. 

Jeg lurer litt på hva prognosene er for barn født 

i uke 33 og hva det vil si at lungene ikke er ferdig 

utviklet på dette stadiet, og hva og når er sjansene 

for at hun blir tatt av respiratoren. Vet dere noe om 

behandling av premature barn i Hellas/standard på 

sykehusene der og så videre? 

Venninnen min er fortsatt på Rhodos pga keisersnittet 

hun måtte gjennom. Når kan hun reise over til fastlandet, 

og haster dette i forhold til morsmelk, kontakt med barnet 

og så videre. Når kan man eventuelt frakte babyen hjem 

til Norge uten at det er noen fare for barnet? 

SVAR: 

Hei! Nesten alle barn som er født levende i uke 33 

overlever i dag, og mindre enn fem prosent av dem 

vil få noen form for skade i form av hjerneskade eller 

langvarig lungeskade. De færreste trenger respirator- 

behandling, så slik er situasjonen her litt uvanlig. 

Lungesykdommen skyldes at lungene er umodne, det 

vil si at de ikke produserer en substans i lungene som 

er viktig for at lungeblærene skal holde seg åpne. 

I slike situasjoner er det vanlig å gi dette stoffet 

som en medisin direkte ned i lungene, og da blir 

lungefunksjonen langt bedre. Det er derfor uvanlig 

at et såvidt stort barn vil trenge 100 prosent oksygen 

utover de første timene eller par dagene. 

Men som sagt, hvis det ikke er noe helt uvanlig her, 

så er utsiktene meget gode. Statistisk sett har barn på 

33 uker litt høyere risiko for visse vansker senere, 

som det å trenge briller, ha litt vansker med konsentrasjon 

og lignende, men forskjellen i risiko i forhold 

til barn født til termin er svært liten. Jeg kjenner ikke 

til nyfødtmedisin i Hellas, men regner med at de har 

fullt kompetente nyfødtleger og avdelinger i Athen. 


Forskningskoordinator Helse Bergen HF 

***** 

SPØRSMÅL OM NY RISIKO 

Hei! Jeg er snart 34 år og har to barn på ett og fire år. 

Førstemann ble født til termin, men andremann ble født 

2 

spontant i uke 35. Jeg hadde også premature rier i uke 

32 som gikk over av seg selv. Ingen vet tydeligvis grunnen 

til at jeg hadde premature rier og fødte for tidlig. 

Når/dersom det blir aktuelt med barn nummer tre 

lurer jeg på om det er stor risiko for ny prematurfødsel? 

Og hvis det er det, hva kan jeg eventuelt gjøre for 

å minske risikoen? Hilsen tobarnsmor 

SVAR: 

Hei! Jeg vil jo tro at risikoen for ny for tidlig fødsel 

er liten all den tid det ikke ble funnet noen klar årsak, 

og siden førstemann ble født til termin og nummer to 

nær opp mot termin. Men jeg vil ikke spekulere i hvor 

stor risikoen er. 

Jeg foreslår at du får kontakt med en gynekolog på 

sykehuset der du fødte (de kjenner deg kanskje best?) og 

får en vurdering der alle relevante faktorer (det er mange 

forhold som påvirker risiko) tas i betraktning. Du trenger 

sikkert en henvising fra din fastlege for dette. Lykke til. 


Forskningskoordinator Helse Bergen HF 

***** 

SPØRSMÅL OM SKOLEARBEID 

Hei. Min sønn er nå ti år gammel. Han ble født i 27 

svangerskapsuke og veide 640 gram. 

Skolearbeidet er, ikke overraskende, den store utfordringen. 

Han ligger veldig langt etter til tross for alle 

spesialtimer og tilrettelegginger. Kona og jeg gjør også 

lekser/leser/regner med ham hver dag, også gjennom 

sommerferien og andre lengre perioder uten skole. 

For å komme videre nå, er vi nødt til å finne meto- 

der for å hjelpe ham å finne ro og fokus. Motvillig- 

heten til lekser og skolearbeid er så stor at treningen 

gjerne blir borte i frustrasjonen over lekselesingen. Vi 

trenger veiledning, eventuelt henvisning til slik info. 

Både kona og jeg har gått foreldrekurs med hensyn til 

å gjøre oss bedre skikket. Dette har neppe gjort oss ufeilbarlige, 

men vi føler likevel at dette ikke lenger kan løses 

uten en form for veiledning av faglærte. På forhånd takk. 

SVAR: 

Takk for henvendelse. Med de krav det er til å henge med i 

skolen i dag, er det ikke rart dere blir bekymret når sønnen



deres henger langt etter. Jeg forstår av brevet at han har 

mye motvilje mot skolearbeid, og at han derfor blir urolig 

og ukonsentrert. Nå vet jo ikke jeg, men dårlig konsentrasjonsevne 

er noe som ofte rammer for tidlig fødte barn. 

Da har det kanskje vært noe som har vært vanskelig for 

ham hele livet, og som gjør skolearbeid ekstra vanskelig. 

Hvis vi skal se situasjonen fra hans side, kan vi tenke 

at han hele tiden opplever å komme til kort. Det hjelper 

ikke på konsentrasjonsevnen, snarere tvert imot. Det er 

skolens oppgave å gi deres sønn skolearbeid og oppgaver 

som han kan mestre. Han er nødt til å oppleve mestring. 

Det er det eneste som kan gi lyst og motivasjon. 

Jeg tror ikke det er noe dere som foreldre gjør feil, 

dere følger bare opp skolens krav. Samtidig tenker 

jeg at det er en samtale dere trenger å ta med skolen. 

Sannsynligheten er stor for at han aldri vil klare å ta 

igjen medelevene. Det burde heller ikke være et krav. 

Det viktige er at han opplever å lykkes med de oppgavene 

han får, og på den måten får lyst til å fortsette. 

Som sagt, det er skolens oppgave å tilrettelegge. 

For deres sønn er det viktig at ikke dette med lekser 

og skolearbeid er noe som preger både ferie og hverdag. 

Han skal også ha fri fra skolearbeid. Vi kan tenke med 

oss selv at hvis vi i vår jobb hele tiden fikk arbeids- 

oppgaver vi ikke mestret, og krav om å trene i ferier, så 

ville vi bli ganske motløse, kanskje også sykemeldt. 

Ha tidsbegrensede lekseperioder. Lag avtaler med 

gutten om hvor mye dere skal gjøre. Tenk at han skal 

måles mot seg selv, ikke mot andre. Sørg for at han får 

oppgaver han mestrer (med hjelp fra skolen), og gi ham 

mye positiv tilbakemelding. Med positiv tilbakemelding 

mener jeg ikke at dere skal si at han er flink. (Flink inne- 

bærer en vurdering fra andre). Det han trenger er en 

bekreftelse på det han selv opplever. (Så flott, dette klarte 

du jo. tenk, nå har du jobbet en hel time og så videre.) 

Dette er ikke lett, og det krever et samarbeid med 

skolen. Utenom skolearbeid er det minst like viktig at 

han får en bekreftelse på at han er bra nok, og på alt 

det positive han ellers viser dere. Lykke til! 



***** 

SPØRSMÅL OM UTAGERING 

Hei! Nevøen vår skal begynne på ungdomsskolen til 

høsten. Han veide 835 gram da han ble født og var 


34,5 cm lang (2,5 måneder før tiden), og begynte på 

skolen på lik linje med jevnaldrende. En ADHD-diagnose 

har fulgt ham lenge. Han trenger støtte for å nå 

egne mål. Det er ikke alltid lett for ham å ha oversikt 

over situasjoner som oppstår. Faglig sett ligger han 

noe etter jevnaldrende, og han gjør det best i norsk. 

De siste månedene på barneskolen var vanskelige for 

ham blant annet sosialt. Et par ganger forlot han klasse- 

undervisningen, men oppholdt seg på skolens område. 

I den siste tiden har han blitt verbalt utagerende overfor 

andre, og han har latt være å fortelle ting hjemme. Foreldrene 

har fått tilbakemeldinger på å ta tak i hans verbale 

utagerende atferd, men ingen konkrete forslag til hvordan 

de kan hjelpe ham med sinne og frustrasjon. 

Har dere noen råd? Er det noen teknikker de kan 

støtte seg til for å hjelpe sønnen med å roe ned og bruke 

energien på en annen måte? Hvordan kan de best bistå 

ham? Overgangen til ungdomsskolen er i seg selv en utfordring 

for ham på mange måter, og det er viktig at 

han får det bedre inni seg og kommer best mulig overens 

med jevnaldrende og voksne. Takknemlig for svar. 

SVAR: 

Hei, og takk for brev! Det er alltid vanskelig og skremmende 

med en ungdom som ikke utvikler seg slik 

som man kan ønske, og som begynner å få vanskelig 

adferd. Med det utgangspunktet din nevø har, er det 

lett å tenke seg at han går med mange følelser av å 

komme til kort, og det er selvfølgelig ødeleggende for 

selvfølelsen. Om hans ADHD-diagnose kommer som 

en følge av hans for tidlige fødsel er naturlig å tro. 

men i denne sammenhengen er det uvesentlig. 

Det viktige er at han nå, som et resultat av at han 

ikke har det så bra, har fått en uønsket adferd. Du spør 

etter teknikker. Det er mulig det innen atferdsterapien 

finnes teknikker for å redusere uønsket atferd, men 

jeg tror ikke det er det din nevø trenger. Han trenger 

derimot mye bekreftelse på at han er bra nok, undervisning 

som er tilpasset ham, og hjelp til å klare seg 

bedre i sosiale situasjoner. 

Det er ikke noe familien klarer alene. Det må være et 

samarbeid med skolen. Ellers er det Pedagogisk Psykologisk 

Tjeneste eller BUP (Barne- og Ungdomspsykiatrisk 

Poliklinikk) som familien i samarbeid med skole og 

fastlege, kan henvende seg til for å få hjelp. Lykke til! 



2

Bli abonnent på Prematurposten og 

støttemedlem av Prematurforeningen 

0 

Det koster bare kr. 300,- per år (325,- fra 2013) og du støtter en god sak! 

Alle tidligere utgaver er tilgjengelig på nett for alle medlemmer. Er du ikke medlem og 

ønsker et spesielt nummer, må du sende en mail til post@prematurforeningen.no

Boka som hjelper 

deg å hjelpe! 

Les foreldrenes 

egne historier! 

Født for tidlig 

Filmen «Født for tidlig» er laget av Sørlandet kompetanse- 

senter i samarbeid med Prematurforeningen. Prosjektet er 

finansiert med midler fra Helse og Rehabilitering. 

Filmen bygger på møter med tre familier med premature barn. 

Vi møter nyfødte Noah, født i uke 26 – Lasse, tre år (født i uke 

27), som har begynt i barnehagen – og Anikken, åtte år (født i 

uke 29), som går i andre klasse. 

Filmen inneholder også intervjuer med noen av de fremste 

fagfolkene i Norge på området, blant andre professorene Saug- 

stad og Markestad. 

Interaktiv DVD 

Sammen med filmen følger det en ressurs-DVD med artikler, 

videointervjuer, henvisning til fagstoff med mer. Målgruppen 

for denne er fagfolk, men også foreldre vil finne nyttig info her. 


Bestilling: 

Filmen bestilles hos Prematurforeningen 

i Norge på epost: 

post@prematurforeningen.no, 

eller ved å sende inn slippen. 

Film med interaktiv DVD koster 

kr. 150,- + porto. 

vvvvvvvvvvvvvvv 

Pris 

kr. 298,- 

Hva gjør du når barnet ditt sliter? 

Ikke alle møter med det offentlige er enkle. 

Noen barn passer ikke inn i skjemaene. 

Hva gjør du for å bli hørt? 

Her er håndboka som gir deg konkrete råd! 

Kjøp boka i nettbokhandelen www.komma.no 

sms-bestilling på 952 39 309 

Jeg ønsker å bestille DVDen «Født for tidlig»: 

Antall eksemplarer:........ 

Prematurposten 

trenger annonsører 

Vil du være med å støtte 

Prematurforeningen? En fin måte å gjøre det 

på, er å hjelpe oss å skaffe nye annonsører til 

bladet og/eller til nettsiden vår. 

Har du kontakter som kan ha 

interesse av en annonse hos oss? 

Ta kontakt på mail: 

post@prematurforeningen.no eller ring daglig leder 

på tlf: 22 33 40 96. 

Navn:.......................................................................................................... 

Adresse:...................................................................................................... 

Sendes til: Prematurforeningen, Bernhard Getz gate 3, 0165 Oslo

24 

Prematurposten Nr. nr. 1 - 2 mars – juni 2009 2009 

PRISLISTER • BROSJYRER • ÅRSRAPPORTER • DM • FOLDERE • HEF TER 

ANNONSE ANNONSE 

NORDBERG NORDBERG TRYKK TRYKK 

(legger inn selv) 

Tlf. 22 76 98 10 

Nordberg Trykk AS er Oslos mest 

fargerike trykkeri beliggende sentralt på Ryen i Oslo 

For mer info se www.nordbergtrykk.no 

IDÉU TVIKLING • DESIGN • TRYKK • KOPI • U TSENDELSE 

m3.indd m2.indd 1_feb_09.indd 24 25 27 09.09.2009 13.05.2009 25-02-09 11:06:19 11:59:45 11:06:04 

25 27

Prematurposten nr. 3, 2012 - Prematurforeningen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?