Kulturhusløft forstudie-v4 - Kongsberg Kommune

Sum arealbehov for de fire vist hovedfunksjonene (forrige side) utgjør ca. 7000 m 2
nettoareal. Dette er litt mindre enn Kolben kultursenter i Oppegård kommune.
Optimal innsparing av areal gjennom samlokalisering er beregnet til ca. 1850 m 2 .
Dette fordi en sparer flere sett av vestibyle, publikumsarealer, garderober/ toaletter
og sambruk av kulturverksteder som støttearealer for hovedscene og prøvesal.
Dersom kommunen oppnår avtale om sambruk 50 / 50% med faste leietakere, blir
kommunens arealandel ca. 2500 m 2 av investering og drift. Årskostnaden for
investering i bygg og forvaltning, drift og vedlikehold av bygg kan da reduseres med
inntil 63% sammenlignet med mange separate bygg i egen regi ! Dette er sikkert et
noe ambisiøst mål, men synliggjør hvordan sambruk og smarte løsninger kan gjøre
det ”umulige” mulig!
Biblioteket og kino er de tilbudene som har størst andel spontane besøk. Da er
plasseringen i sentrum i forhold til byens daglige ”puls” svært viktig. For biblioteket
kan 200 meter ”feil” plassering bety 30 – 40 % redusert besøk. Undersøkelser både
i inn og utland viser at biblioteket bør ligge sentralt i handelssentrum. Samtidig
krever begge de aktuelle samarbeidspartene nærhet til sine anlegg.
Kulturverkstedene vil også fungere best som sambruksarena og ha høyest
utnyttelsesgrad om de er knytta til kulturtorget i samspill med bibliotek,
frivilligsentral, senioraktivitet m.m.
Teater/ konsertsaler som primært blir brukt til ”planlagte” aktiviteter er mindre kritisk
når det gjelder lokalisering. Hovedscenen er den areaen som enklest kan trekkes ut
f. eks. for løsning i samarbeid med hotell. Men en slik løsning krever fleksibilitet fra
samarbeidsparten når det gjelder ekstra støttearealer ved store oppsetninger.
Disse ”ideelle” faglige vurderingene ligger til grunn for den forhandlende
planprosessen som pågår med de ulike mulige samarbeidspartene. Her skal det
også tas hensyn til det sterke ønsket om økt aktivitet på Vestsida. Kulturbyggfaglig
vil en løsning der funksjonene samles i området Stasjonsbakken/ Møllebakken/
Energimølla og sambruk med videregående skole, høyskole, innovasjon m.m. være
en glimrende løsning. Her vil en også kunne få et godt samspill med og en videre
utvikling av ”Mølla” som en del av totalløsningen.
3.4. Grovt om kostnader og konsekvenser
Løsning av alle de fire hovedfunksjonene med en realistisk grad av samlokalisering
bør ha som mål å kunne realisere alle funksjonene innenfor en netto kommunal
utbygging på 3500 m2. Med netto / bruttofaktor areal på 30% og en gjennomsnittlig
kostnad på 35.000 kr / m2 eks. mva. betyr dette investeringer på ca. 160 mill.
Gjennom samspill med næringsliv, salg av eks. bygninger, statstilskudd m.m. bør
det være en målsetting å realisere dette for en netto investering for kommunen i
området 100 – 130 mill. eks. mva.
Om en ikke gjennomfører dette i løpet av få år, vil kommunen alternativt få
betydelige helt nødvendige / pålagte utbedringskostnader for dagens bygningen,
ikke minst kinoen. Likevel vil dette fortsatt være et tungdrevet og lite attraktivt både
kino og kombinasjonsbygg.
I det videre utredningsarbeidet må dette avklares nærmere på bakgrunn av det
faktiske samarbeidsgrep prosessen ender opp med.
3.6. Tilråding for videre arbeid
1. Kommunen må videreføre og styrke den forhandlende planprosessen i forhold
til HiBu, fylkeskommunen og interessenter i hotell for å finne best mulige
samarbeidsløsninger for kulturarenaer og byen som helhet.
2. Kommunen må i arbeid med budsjett og økonomiplan legge økonomiske
rammer og muligheter for å kunne gjennomføre gode sambruksløsninger når
en har partnere for realisering.
3. Valg av prosjekter og lokalisering avgjøres på bakgrunn av framforhandla
løsninger.
4. Arbeid med detaljert rom- og funksjonsprogram som grunnlag for arkitektur
m.m. starter når disse rammene er avklarte.
En ”normal” og forsvarlig framdrift fra beslutning til ferdig bygg er minst tre til fire år
når vedtaket i pkt. 3 er på plass.
6