RF 99-097.pdf - IRIS

Dagboksnotatene var i utgangspunktet vanskelige å tolke. Dette er bakgrunnen for at vi
valgte å prøve faktoranalyse. Ved denne analysen finner en fram til mulige felles
underliggende dimensjoner mellom de opprinnelige variablene innen et datasett. En vil
kunne skille mellom betydningsfulle og tilfeldige data. En faktor eller komponent
beskriver en andel av variasjonen i et datamaterial. Den første faktoren beskriver den
forholdsvis største og ofte også viktigste andelen av variasjonen, men denne faktoren vil
oftest ikke beskrive all variasjon i et datamaterial. Den resterende variasjon vil enten
være systematisk eller usystematisk. Hvis den er systematisk, vil ytterligere minst en
faktor kunne trekkes ut av materialet. En ny faktor trekkes ut av et datamaterial etter at
informasjonen som er beskrevet ved den forrige er fjernet. Faktorene eller
komponentene er derfor uavhengige av hverandre. En forsøker å trekke ut så mange
faktorer at all informasjon i dataene er forklart ved hjelp av disse. Oftest vil en
imidlertid sitte igjen med rest av usystematisk variasjon (datastøy) som ikke kan
forklares ved faktorer. Analysen i denne rapporten bygger på dataprogrammet SIRIUS.
I denne programpakken brukes betegnelsen PCA i stedet for faktoranalyse og PC
(principal component) i stedet for faktor eller komponent.
Opplysningene i dagbøkene var dels presise (f eks 20 tabletter Stesolid), dels upresise (f
eks noen blås hasj). Derfor er datagrunnlaget i utgangspunktet belagt med usystematiske
feil. Denne formen for manglende systematikk påvirker bare i mindre grad
dataanalysen, som tar for seg tendenser i form av korrelasjoner, og skiller ut den
usystematiske delen som datastøy.
Overføring av dagboksdata til tallverdier er også en kilde til datastøy fordi hver tablett
er gradert likt med verdien 1 uavhengig av type og styrke. I de tilfellene hvor forbruket
ikke er spesifisert (for eksempel "Kaffe"), er det gitt en skjønnsmessig verdi på 4.
Frokost, lunch og middag er henholdsvis gitt verdiene 1, 2 og 3. Der småspising er
angitt er det også satt skjønnsmessige verdier for hver gang. Patty oppgir også
alkoholforbruk. Her er "1 øl" eller "1 glass vin" gitt verdien 0,5.
Komponentene gjenspeiler inntak av ulike stoffer og næringsmidler over tid.
2.4.2 Faktoranalyse av biologisk og kulturøkonomisk avhengighet
Gjennom intervju ga rusmiddelmisbrukerne uttrykk for hvordan og hvorfor de bruker
legemidler. De beskrev også sin rolle med hensyn til illegal omsetning. Vi har kartlagt
hvordan både bruk og omsetningsrolle har utviklet seg over tid.
Vi har tallfestet informasjon om hvordan 31 informanter bruker og deltar i omsetning av
legemidler. Selve bruken har vi benevnt ‘Bio’ og omsetningsforholdet har vi kalt ‘Øko’.
‘Bio’ henspeiler til biologisk (fysiologisk) respons eller avhengighet, mens ‘Øko’
henspeiler til deltakelse i eller avhengighet av illegal rusøkonomi/-kultur. Tallfesting er
vist i Tabell 2-1. Kategoriene under ‘Bio’ og ‘Øko’ er rangert.
Omfang av bruk er rangert øverst til venstre, mens økonomisk involvering er rangert
øverst til høyre. Stolpen nederst til høyre viser differensiering med hensyn til
informantens kjønn, ektefelle/samboer og slekt.
- 13 -