Månedsmagasinet april - Lister Media

20 MÅNEDSMAGASINET – APRIL 2013
Tanker om
tingene
Hva er da et menneske?
Hun var vel litt i overkant egoistisk, hun som fikk besøk av
en som ville selge henne et julenek og som svarte: - Nei,
det skal jeg ikke ha, for vi skal ikke være hjemme i jula!
Jeg har tenkt på henne noen ganger denne vinteren.
I bakhagen, utenfor kjøkkenvinduet, har vi hengt opp ei
skål for fuglemat, av den typen med små åpninger i siden
så fuglene kan hente seg litt både fra siden og ovenfra.
Det har vært stor aktivitet der, og jeg har brukt en del tid
på å sitte og studere fuglenes adferd i, på og rundt denne
skåla.
Jeg er ingen fugleekspert, og det kommer i denne artikkelen
av naturlige grunner ikke til å hagle med fuglenavn.
Ikke desto mindre har det vært veldig interessant og
lærerikt.
Bl.a. har jeg sett hvor sterk rangordningen ser ut til å
være. En liten fugl som sitter på eller i skåla, flyr som på
kommando rett vekk når det kommer en større og sterkere
fugl og vil forsyne seg. Og
adferden er tydeligvis
basert på frykt og overlevelsesinstinkt.
Og selv når
det ser ut som om de har
arenaen for seg selv, kan
vi gjennom de lynraske
små bevegelser de stadig
foretar med hodet, se at
de hele tiden har opp-
merksomheten rettet mot
en mulig trussel.
Det er vel bare sånn det
er å være en fugl. De må
være på vakt hele tiden,
og alt de gjør, skjer på
instinkt.
Dette får meg også til å tenke på noe jeg opplevde for ca.
10 år siden, da jeg var på vei til jobben på det som den
gang var Lyngdal videregående skole. Det var før tunellene
ble bygd og jeg kom kjørende på den svingete veien inn
mot Kvavik, med fjorden på min venstre side og fjell-
veggen på høyre.
Plutselig fikk jeg øye på noe i veien. Ved nærmere ettersyn
viste det seg å være ei and som sto strak midt i veibanen.
Jeg stanset og satt og så på henne, litt i villrede om hva jeg
skulle foreta meg. Plutselig skjedde det: 10-15 små nøster
kom seilende ned på veien, og på et signal fra andemor
marsjerte de som tinnsoldater over veien og kastet seg ned
i vannet på andre siden. Så fulgte mor etter.
Det hele var over i løpet av noen sekunder, men er altså
blitt sittende i minnet som en sterk opplevelse og som
grunnlag for noen refleksjoner.
Ikke minst dette:
Som fuglene i hagen vår hadde nok ikke andemor noe
valg. Hun gjorde som alle andre andemødre ville ha gjort,
rent instinktivt. Hadde jeg kjørt mot henne, hadde hun nok
blitt stående der for å beskytte ungene sine. Det var bare
sånn hun var.
Det er annerledes – og på en måte langt mindre enkelt -
for oss mennesker. For vi må ta valg hele tiden. Enten det
gjelder i vanlige hverdagslige – eller i mer dramatiske -
situasjoner. Det er jo det som er noe av kjennetegnet ved å
være menneske. Det som skjer med oss – og måten vi
utvikler oss på – har i høy grad sammenheng med de
valgene vi tar.
Samtidig vet vi jo også at det ikke alltid er så enkelt. For
hele tiden foretas det jo også valg av andre som bidrar
sterk til å forme livet vårt og de valgene vi selv må ta. Og
måten vi er mot hverandre på er med på å prege de
valgene vi stilles ovenfor.
Likevel: Dette ER den store forskjellen på det å være en
fugl og et menneske. Vi står hele tiden overfor avgjørelser
vi må ta. Og de avgjørelsene vi tar, store som små, er med
på å prege vårt eget og andres liv. Dette er noe av det som
gjør det krevende å være mennesker, samtidig som det er
noe av det store.
Noen ganger kan en kanskje misunne fuglene litt. De som
egentlig ikke har noe valg. De bare gjør tingene.
Men likevel tror jeg nok at jeg foretrekker å være et
menneske: Det å ha muligheten for å ta selvstendige valg.
Det å kunne oppleve tryggheten sammen med andre. Det
å kunne oppleve andres bevisste omsorg. Det å kunne bli
sett og godtatt av andre. Det å ha anledning til å protestere
når en opplever ting som urettferdige. Det å kunne gi
positive tilbakemeldinger. Det å kunne komme med et
trøstens ord til den som trenger det. Det å kunne velge å
gjøre mot andre det en vil at andre skal gjøre mot en selv.
Jakob-Ø. Reinertsen
Forfatter av boka: “Humor på alvor”.
jaoreine@online.no