Reinkjøtt: Natur, Politikk, Makt og Marked. - the Other Canon

kjøttslag relativt sett er langt billigere i Norge enn det er i våre naboland. Denne tendensen
forsterkes ved at det foretas store investeringer i markedsføring av reinkjøtt i våre naboland,
spesielt i Sverige, mens vi her hjemme har en nærmest total mangel på markedsføring. At
foredlingsbedriftene for reinkjøtt i Norge ikke føler behov for å drive markedsføring er etter
vårt syn et resultat av den ’kunstige’ (i forhold til Sverige og Finland) verdikjeden for
reinkjøtt som er skapt av norsk politikk. Denne strukturen, sammen med den langvarige
forfordeling av økonomisk beskyttelse, har svært store negative konsekvenser for reindriften
over tid. Dette er to faktorer som virker kumulativt og selvforsterkende, og skaper det vi kan
kalle ’norsk reindrifts onde sirkler’.
Ordene i tittelen kan kombineres etter behov for å forme andre relevante begreper: som
maktpolitikk, markedsmakt eller markedspolitikk som alle er relevante for analysen. Av de
fire faktorene som etter vårt syn preger og former produksjon og omsetning av reinkjøtt i
Norge – natur, politikk, makt og marked – synes pr. i dag markedet å være den minst
innflytelsesrike faktoren. Norske bønder har klart å få løftet sine næringsproblemer til et høyt
politisk nivå. Reindriftens problemer er ikke blitt håndtert som næringsproblemer, men mer
som ’sosiale kasus’ på et langt lavere politisk og administrativt nivå. Mangelen på
næringspolitikk for næringen kombinert med manglende politisk innflytelse synes i stor grad
å forklare reindriftens skjebne. Dette forklares også ved at storsamfunnets lobbygrupper er
langt mer opptatt av å bevare rovdyr og lav som anses som truet, enn av å bevare en unik
menneskelig kultur som også er truet. Vi mener at reindriftssamene er i den helt spesielle
situasjon blant urbefolkninger at de ville ha bedre av mer marked og mindre politikk.
Reindriften hadde langt bedre rammevilkår før 1976 da den ikke hadde noen rammevilkår i
det hele tatt, og bare forholdt seg til markedet.
Den herværende rapporten bygger på de samme forutsetningene som
Verdiskapningsprogrammet for Rein, nemlig på en målsetning om å øke verdiskapningen
hos den enkelte reineier. Kriteriet for hva som er ansett for relevant å ta med i denne
rapporten er vurdert utfra norsk samisk reindriftsnærings totalinteresser, og den betydning de
enkelte faktorer anses å ha for å kunne øke verdiskapningen for norsk reinkjøtt. Vesentlige
faktorer som hindrer økt verdiskapning i reinkjøtt er diskutert, uavhengig av om dette er
faktorer som umiddelbart faller innenfor SNDs virkemiddelapparat eller ikke.
Reindriften er i dag Norges mest gjennomregulerte næring. Både når det gjelder forholdet
mellom antall byråkrater som skal ’passe på’ næringen og antall yrkesutøvere i næringen (ca.
1 byråkrat pr. 10 produksjonsenheter), og når det gjelder statens administrasjonskostnader i
forhold til verdiskapningen i næringen (over 200 %, se Reinert 2000) står reindriften i en
særstilling. Etter vårt syn behøver det ikke være slik. Samisk reindrift er i en meget spesiell
situasjon blant urbefolkningsnæringer; i og med at man produserer et luksusprodukt som det i
utgangspunktet er stor knapphet på i Norge. Hvorfor er da denne urbefolkningen i så stor grad
blitt redusert til å være avhengig av ’trygd’? Etter vårt syn skyldes dette en lang kjede av
uheldige politiske og administrative avgjørelser, der reindriftens interesser er blitt
underprioritert i forhold til andre aktører med større politisk og økonomisk innflytelse. Vi
forsøker her å beskrive en helhet som ikke er blitt til ved ondsinnet design, men som et
resultat av kumulative kortsiktige inngrep, og av et fravær av en helhetlig næringspolitisk
tenkning omkring reindriftens problemer og store potensial. De mange årlige detaljrike
økonomiske analyser av reindriften har ikke sett skogen for bare trær; man har latt være å
stille overordnede og vesentlige spørsmål. Vi hevder også (18.2) at den norske forskningen
som har pågått omkring reindriften – naturforskning, landbruksforsking og økonomisk
forskning – har vært faglig snever og systematisk har unnlatt å ta inn over seg urbefolkningers
5