Bakke, Arbeidstilsynet, NTNU, 11 April 2013.pdf

Inneklima og produktivitet
Jan Vilhelm Bakke Phd, overlege i
Arbeidstilsynet
Førsteamanuensis i miljømedisin, NTNU,
Institutt for Energi og prosessteknikk

Hans Strøm (1726-1797) : "Kort Underviisning om De paa Landet, i
Bergens Stift, meest grasserende Sygdomme, og derimod tienende
Hjelpe-Midler." Bergen 1778
http://home.online.no/~fndbred/hstrom.htm
Hygieniske forhold i bolig for å forebygge
sykdom (side 44-47):
– Viktighet av frisk luft
– Fare for redusert ventilasjon for å spare varme,
spesielt ved bruk av bileggerovn som ikke krevde
tilførsel av trekk gjennom oppholdsrommet
– Problemer med fuktkilder og opphopning av
fuktighet ved manglende ventilasjon
– Forurensninger fra ovner, tobakksrøyk, koking,
tran av torskelever og andre illeluktende kilder
– Betydningen av renhold, vasking og rent sengetøy
Befolkningsvekst og bedre helse på 1700-tallet må i stor grad tilskrives helseopplysning i
opplysningstiden. Se: Moseng OG. Ansvaret for undersåttenes helse 1603-1850. Det
offentlige helsevesen i Norge 1603-2003. Vol 1. Universitetsforlaget, Oslo 2003.

Adolph Tidemand
1814 -1876
1845 – Søndagskveld i en
røykstue (årestue) i Hardanger
1845 - Sunday Evening in an
open-hearth room in Hardanger
Bergen Kunsthall

Edwin Chadwick (1803-90): Report …from the Poor Law
Commissioners on an Inquiry into the Sanitary Conditions
of the Labouring Population of Great Britain. London 1842.
http://landow.stg.brown.edu/victorian/history/chadwick2.html
Konklusjoner til Parlamentet. For det første:
– Det meste av sykdom og død skyldes ”kompostering av animalske og
vegetabilske produkter, fuktighet, skitt og tette og overbefolkede boliger”….
– .. ”når slike forhold utbedres ved drenering, skikkelig renhold, bedre
ventilasjon og andre tiltak for å forbedre atmosfærisk forurensning så
reduseres hyppighet og alvorlighet av slik sykdom og når slike skadelig agens er fullstendig
fjernet forsvinner slik sykdom nesten fullstendig”.
– At det årlige tap av liv er større enn alle krigene i moderne tid.
For det andre om de tiltak som kan utbedre forholdene:
– Første, viktigste tiltak og mest effektive offentlige tiltak, er drenering, fjerning av alt søppel
i boligområder, gater og veier og forbedret vannforsyning.
– At for å forebygge sykdom forårsaket av mangelfull ventilasjon og andre årsaker til
forurensning ……, er det god økonomi å …sette i gang hygienetiltak og håndheve loven.
Parlamentet vedtok omsider verdens første folkehelselov i 1848

Max von Pettenkofer 1858:
Ventilasjon og CO 2
Basert på observasjoner, målinger,
eksperimenter, og beregninger:
”CO 2 bør holdes under 1 ‰ (1000
ppm) med ventilasjon, spesielt i
skoler, for å få helsemessig forsvarlige
forhold”.
Kildekontroll er nødvendig:
“Hvis det er en haug med møkk i
lokalet, ikke prøv å fjerne lukta med
ventilasjon, ta vekk møkkahaugen!”
Über den Luftwechsel in Wohngebäuden. Page 73.
http://luftdicht.de/geschichte/pettenkofer1858.pdf

Max von Pettenkofer 1858;
ventilasjon og CO 2
„Jeg er på det sterkeste overbevist om at
helsen til våre unge ville øke betraktelig
hvis luften på skolen hvor de tilbringer en
femdel av dagen alltid var så god og ren at
karbondioksid aldri overskred en promille
(1000 ppm). Alle fedre og mødre vet at
deres barns helse lider med hyppige
plager når de begynner i offentlige skoler.
Hvis de har kommet seg i løpet av ferien
og fått et sunt utseende, visner de snart
bort igjen og blir oftere syke når skolen
starter igjen“.
Über den Luftwechsel in Wohngebäuden. Page 105-106.
http://luftdicht.de/geschichte/pettenkofer1858.pdf

Fredrik Holst (1791-1871), i 1824
første professor i hygiene i Norge.
Bidro til Sundhetsloven av 16. mai 1860. Alle kommuner
skulle etablere en ”Sundhedscommission” under ledelse
av ”Distriktslægen”.
Sundhedscommissionens (senere Helserådets) oppgaver (§3):
"Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets
Sundhedsforhold, og hvad derpaa kan have indflydelse, saasom:
Reenslighed, ....Boliger som ved Mangel paa Lys eller Luft, ved Fuktighed,
Ureenslighed eller Overfyldning med Beboere have viist sig at være bestemt
skadelige for Sundheden. Sundhedscommissionen har fremdeles at paase,
at tilstrekkelig Luftvexling finder Sted i Huusrum, hvori et større Antal
Mennesker stadigen eller jevnligen samles, som Kirker, Skole-, Rets- og
Auctionslocaler, Theatre, Dandsehuse o.d....."

Grunnleggende hygieniske krav
utviklet 1750-1880
1. Tørr byggegrunn og tørre boliger
2. Godt renhold og riktig ventilasjon
3. Størst mulig tilgang på sollys og fullt dagslys
(bakteriedrepende)
4. Minst mulig anledning til opphopning av
avfallsstoffer, støv og annen forurensning ved
hensiktsmessig materialvalg og utforming av
interiør og inventar
5. Hurtig og sikker fjernelse av alle avfallsstoffer
gjennom fagmessig utført og vedlikeholdte
avløpsanlegg, rasjonelt renhold og renovasjon
6. Rikelig tilgang på godt, rent vann
Sir Edwin Chadwick, KCB (1800-
1890). Department of Civil and
Environmental Engineering,
University College London
(UCL) har fortsatt en Chadwick
Professor.

Crude Infectious Disease Mortality Rate in the United States from 1900
Through 1996. Armstrong, G. L. et al. JAMA 1999;281:61-66.
Public Health
Dpt i 40 stater
Første offentlige,
kontinuerlige
klorering av
drikkevann i USA
Influenza pandemi
Siste tilfelle av menneske-tilmenneske
smitte av pest
Første bruk av
penicillin
BCG-vaksinen
introdusert
MMWR Vol 48, No. 29,
pp. 621-629, CDC, USA,
1999
”Vaccination assistance
act” vedtatt i USA

30 år økt forventet levetid i løpet av 100 år!
• 25 år skyldes bedre sosialpolitikk, hygiene, samfunnsmessige tiltak, økt
levestandard, bedre ernæring og valg av livsstil.
• Industrialiseringen på 1800-tallet ga overbefolkning i dårlige og fuktige
hus med dårlig vannforsyning, avløp/kloakk og håndtering av søppel. Det
ga hyppige utbrudd av farlige infeksjoner (kolera, dysenteri, TBC,
tyfoidfeber, influensa, gulfeber, og malaria) 2 .
• 5.2 år kan tilskrives medisinsk omsorg 1
– 3.7 år fra medisinsk behandling
– 1.5 år fra klinisk forebyggende tjenester som vaksinasjon og screening
• Halvparten av ytterligere 7,5 års økt levealder siste 15-20 år kan muligens
tilskrives utvikling i medisinsk behandling 3 .
1 Bunker JP, Frazier HS, Mosteller F. Improving health: Measuring effects of medical
care. The Milbank Quarterly 1994; 72; 225-258.
2 Turnock BJ. What is Public Health? In: Public Health: What It Is and How It Works.
2006. http://www.precaution.org/lib/06/ph_chapter_turnock.pdf
3 Bunker JP. The role of medical care in contributing to health improvements within
societies. International Journal of Epidemiology 2001;30: 1260-63

Hva er ”inneklimasyke”?
Innvirkning på helse av ikke-industrielt innemiljø (”inneklima”):
• Bygningsrelatert sykdom (”Building Related Illness – BRI) omfatter
– Hyppigere luftveisinfeksjoner (forkjølelse, ”influenza”,
ørebetennelse, bihulebetennelse, bronkitt, lungebetennelse osv)
– Mer sykelighet av allergi og annen overfølsomhet i luftveiene (bl.a.
astma, høysnue og irritasjonstilstander i luftveiene)
– Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)
– Lungekreft av passiv røyking og radon
– Luftfukterfeber, spesifikke allergier i inneklima
– Andre sykdommer er mer usikkert knyttet til inneklima
– Unormalt sterk trøtthet, hodepine og utslitthet (”nevrasteni”) etter
langvarig eksponering for fuktskader i bygninger?
• Symptomer og ubehag, ”Sykt Bygg Syndrom” (SBS). OBS: Det er
de ansatte som har plagene!
• Nedsatt trivsel, velbefinnende og produktivitet, bl.a. nedsatt
læreevne i skolen.

"Sykt-Bygg-Syndrom" (Sick Building Syndrome, SBS)
• Følelse av tørrhet fra slimhinner og hud, uimotståelig trøtthet og
hodepine. Opp til fem ganger hyppigere i bygninger med dårlig
inneklima sammenlignet med bygninger med godt innemiljø
• Både psykososiale og organisatoriske forhold, kjønn, astma og ”atopi”
(tendens til allergi i luftveiene) påvirker så vel symptomer som opplevd
inneklima
• De vanligste
symptomene er:
– Tørre øyne
– Tett nese
– Tørr hals
– Unormal trøtthet
– Hodepine
Burge PS. Sick Building
Syndrome. Occup
Environ Med 2004; 61:
185-190.
Bilde fra DTU

Inneklima, produktivitet, hodepine,
trøtthet og nedsatt konsentrasjonsevne
For høy og for lav temperatur reduserer konsentrasjon og
arbeidstakt (Wyon. Review. Indoor Air 2004; 14: 92-101,
Mendell & Heath, review. Indoor Air 2005; 15: 27-52).
– Dårlig luftkvalitet reduserer ytelsene i kontorarbeid med 6-9%. David Wyon
– Feltstudier indikerer at fall i ytelse kan være enda større i praksis
enn i realistiske eksperimenter med simuleringer i laboratorium.
– Det er lineær assosiasjon mellom andel besøkende som er misfornøyd
med luftkvalitet (fra 20 til 70%) og målt reduksjon i ytelse ved arbeid i
rommet.
– Moderat økt temperatur har negativ effekt på kontorarbeid.
– Støy i åpne kontorer på 55 dBA reduserer ytelsen ved kompliserte
oppgaver.
– Negative effekter på ytelse var assosiert med negative effekter på
symptomer som hodepine og konsentrasjonsevne. Det kan være
viktig del av mekanismen for nedsatte ytelse.
– Dårlig inneklima (fukt, dårlig ventilasjon, termiske forhold og luftkvalitet)
reduserer læreevne, ytelse og øker fravær hos elever og studenter.

To-trinns utbedring av et fukt- og muggskadet
bygg med svømmehall og 25 ansatte
Symptom Før
intervensjon
n = 25 (%)
Etter første
intervensjon
n= 21 (%)
Etter andre
intervensjon
n= 17 (%)
P 1-2 P 2-3
Tung i hodet 18 (72) 8 (38) 1 (6) 0,03 0,02
Hodepine 20 (80) 9 (43) 1 (6) 0,01 0,01
Tretthet 22 (88) 11 (52) 1 (6) 0,01 < 0,01
Konsentrasjonsproblemer
14 (56) 5 (24) 0 (0) 0,03 0,05
Irriterte øyne 22 (88) 10 (48) 2 (12)

Reduksjon av symptomer etter flytting fra et
vannskadet kontorbygg med fuktskader.
Symptom Før Etter P-verdi
(n = 33) Intervensjon Intervensjon
(%) (%)
Tretthet 81,8 27,3 0,001
Hodepine 69,7 27,3 0,001
Konsentrasjonsproblemer
69,7 30,3 0,001
Infeksjonstendens 57,6 21,2 0,001
Sudakin 1998. Am J Ind Med 34; 183-190, utdrag fra tabell 6.

Ventilasjon, helse og sykdom
• SBS symptomer (inkludert hodepine og trøtthet) i
kontorlokaler reduseres opp til 25 l/s per person (Sundell et al
2011). Mekanismene er ufullstendig kjent.
• Det er holdepunkter for redusert inflammasjon i slimhinner,
mindre luftbåren smitte og infeksjoner, plager av astma,
allergi og korttidsfravær ved økende ventilasjon.
• Det evidens for at boligventilasjon over 0,5 h/time i
Nordiske land er assosiert med mindre sannsynlighet for
astma og allergisymptomer fra forurensning i inneluft (jfr
TEK 10 i boliger).
• Europastudien fra 21 skoler med 654 ti år gamle elever i 46
klasserom i Norge, Sverige, Danmark, Frankrike og Italia
(Simoni et al 2010) viste overhyppighet av tørrhoste, snue og
nesetetthet i klasserom med CO 2>1000 ppm sammenlignet
med klasserom med CO 2

Seppänen et al 2005. Ventilation
and performance in office work
Review, konklusjon:
Relative performance in relation to the
reference values 6.5 l/s-person (upper)
and 10 l/s-person (lower) vs. ventilation
rate. The outlier data point is not
included.
Størst effekt ved økning fra 6,5 l/sperson.
Norske ventilasjonskrav er 7-
10 l/s-person samt tillegg for annen
forurensning (ikke i boliger).
Indoor Air Volume 16, Issue 1, pages 28-36, 16 DEC 2005 DOI:
10.1111/j.1600-0668.2005.00394.x
http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1600-0668.2005.00394.x/full#f2

Feltstudier
• Fysisk innemiljø i kontorlokaler var like viktig for produktivitet som
psykososiale forhold (Wiik 2011).
• I hundre grunnskoler fra to skoledistrikter sydvest i USA inngikk 100
klasserom, 87 med ventilasjon under anbefalte normer (Haverinen-
Shaughnessy 2011) var det lineær sammenheng mellom ventilasjonsrater og
prestasjoner i intervallet 0,9 til 7,1 l / s per person. For hver liter/ s per person
økt ventilasjon økte andel elever som klarte standardisert tester med 2,9%
(95% CI 0,9 til 4,8%) for matematikk og 2,7% (0,5 til 4,9%) for lesing.
• Moderat ukomfortabelt kontormiljø krever større anstrengelse for å
opprettholde ytelse og motivasjon ved krevende arbeidsoppgaver (Lan et al
2010).
• Blind ”crossover” design med gjentatte tiltak på to klasser med 10 - til 12-år
gamle barn (Wargocki 07 a og b)
– Resultatene for to numeriske og to språk-baserte tester ble betydelig forbedret når
temperaturen ble redusert fra 25 ° C til 20 ° C.
– Når tilførsel av friskluft ble økt fra 5,2 til 9,6 l /s per person, ble prestasjoner ved fire
numeriske øvelser betydelig forbedret hovedsakelig i form av hastighet, med ubetydelig
effekt på feilrate.
– Når ventilasjonsraten økte fra 3,0 til 8,5 l/s per person ble hastigheten som de
gjennomførte to numeriske og to språkbaserte oppgaver vesentlig forbedret. Det var
signifikant positiv effekt på arbeidskapasitet hos 70%. CO 2 sank fra 1300 til 900 ppm

Du blir dummere av dårlig inneklima
http://www.nettavisen.no/nyheter/article3495802.ece
22 participants exposed to CO 2 at 600, 1,000, and 2,500 ppm in an office-like
chamber, in six groups. Higher concentrations were achieved by injecting
ultrapure CO 2. Relative to 600 ppm, at 1,000 ppm CO2, moderate and
statistically significant decrements occurred in six of nine scales of decisionmaking
performance. At 2,500 ppm, large and statistically significant reductions
occurred in seven scales of decision-making performance (raw score ratios
0.06-0.56), but performance on the focused activity scale increased (Satish et
al. Is CO2 an Indoor Pollutant? Environ Health Perspect. 2012; 20:1671-7.)

To tiltak for bedre produktivitet i
skolen (Ito & Murakami 2010)
Prestasjonen økte med
– 4 % ved å øke ventilasjonen fra 10 til 30 l/s per person
– 6,4% ved å øke ventilasjonen fra 10 til 60 l/s per person,
men energiforbruket steg med 200%
– 26 % ved å senke temperaturen 1 grad fra 28 til 27 grader
under sommerforhold.
– 43 % ved å senke temperaturen 2 grader fra 28 grader.
Energiforbruket steg med 40 %.
Prestasjonsevnen var sterkest avhengig av
romluftstemperaturen.
Lav temperatur på inhalert luft er spesielt viktig for
opplevelse av ”frisk og god luft” (Wyon 2002, Fang 2003,
Yang et al 2010).

David Wyon. Effekter
av termisk klima i
komfort-området (før
man begynner å svette
- området mellom
varme- og kuldestress).
Grafikk fra
SINTEF 2002 etter
hans figur fra 1986.
Forenlig med senere
forskning.
”Også innen vanlig akseptert
termisk komfortområde, kan vi
risikere en nedsatt ytelse på 5 -
15% for gjennomsnittspersonen
for lesing, logisk
tenking og aritmetiske
oppgaver (Wyon D 1986)”.

Tilgang på dagslys og utsyn (bilde: Luxo)
Dyptliggende vinduer og begrensede vindusarealer.
• Dagslys påvirker døgnrytme («biologisk klokke» styrer hormoner, energibalansen og
en rekke kroppsfunksjoner), våkenhet, søvnkvalitet, trivsel, sinnsstemning og yteevne.
• Mangel på dagslys og forstyrret døgnrytme svekker helse og øker blant annet risiko for
depresjon, fedme og diabetes. Se:
– Edwards & Torcellini 2002 http://www.nrel.gov/docs/fy02osti/30769.pdf , Cakir
http://www.thedaylightsite.com/filebank/Daylight_for_Health_and_Efficiency.pdf, Roenneberg et al. Current
Biology 2012; 22: 939-43 og Marcheva et al. Nature, 466 (2010), pp. 627–631

Dagslys reduserer utskillelse av
søvnfremmende melatonin fra
epifysen og styrer vår biologiske
klokke og døgnrytmen
Typisk dagslysspekter og typisk lysrør (http://ilight.dk/?page_id=305)
I praksis har vi enda ikke tilgjengelig kunstig erstatning for dagslys

Akustikk i skolen
Ti skoler med 283 lærere i 38 klasserom i København.
• Klasserommene ble delt i tre grupper av etterklangstid (tiden det tar fra en
lydkilde avbrytes til lyden er falt med 60 decibel):
– Kort: 0,41-0,47 sekunder
– Middels: 0,50-0,53 sekunder
– Lang: 0,59-0,73 sekunder
• Lærere i lokaler med lang etterklangstid er mindre tilfreds med jobben, føler at
de mangler energi og er mer interessert i å skifte jobb sammenlignet med
kolleger som underviser med kort etterklangstid.
• Interessen for å skifte jobb er seks ganger høyere blant lærere som jobber i
lokaler med lang etterklangstid sammenlignet med de som underviser med kort
etterklangstid.
• Lærere som blir utsatt for støy minst en fjerdedel av arbeidstiden er mindre
motivert og opplever hyppigere sterkt søvnbehov enn de som er eksponert
mindre enn en fjerdedel av arbeidstiden
• Referanser:
– Kristiansen et al. Environment and Behavior 2013; 45: 283-300 [Epub ahead of print
2011]
– Kristiansen et al. Journal of Environmental Psychology 2011;31(4):383-92.
Se: http://www.arbejdsmiljoforskning.dk/da/nyheder/arkiv/2012/daarlig-akustik-paavirker-skolelaerere-negativt

Oppvarming og energibruk inne
Til varme, ventilasjon, matlaging, belysning, ulike
kontormaskiner, el-utstyr, talglys og andre formål.
Gasser fra forbrenning, ”svidd støv” med reaktive og
irriterende forbindelser, bl.a. NO 2, partikler og ultrafine
partikler (UFP).
UFP kan gi hjerte- og karsykdom (Weichenthal, Indoor Air
2007; 17: 81-91).
Termisk klima og oppvarming er viktig for luftkvalitet!
Se: Oppvarming, varmekilder og inneklima. Allergi i Praxis
4/2007, s 32-37.
http://www.naaf.no/Documents/Allergi%20i%20Praksis/AIP
_4_07_Bakke_JV_Oppvarming.pdf

”Gjennomstrømningsovn”
Ovnen anbefales brukt i
boliger, skoler og kontorer
Serie 8, ENØK-ovnen
”Miljøovn”
En varmeovn i lukket
utførelse og med lav
overflatetemperatur
- er gunstig for astmatikere
og allergikere

Oppvarmet støv kan gi økte helseplager
Forskning.no: 22.Mar 2004 05:00 Av: Elin Fugelsnes, Journalist
Avhandling om innemiljøstøv og kontakt
med varme overflater.
- Forurensninger fra oppvarmet støv kan
sannsynligvis forverre luftkvaliteten og gi
økte helseplager.
Dr.ing.-thesis. Mette Mathiesen. Indoor dust and hot
surface contact: Biological effects in vitro of heated
dust and heat-generated emissions. NTNU 2004.
Dr.ing.-thesis 2004:13
Mathiesen M, Pedersen EK, Bjørseth O, Syversen
T. Emissions from indoor dust inhibit proliferation of
A549 cells and TNF-alpha release from stimulated
PBMCs. Environ Int. 2004 Jul;30(5):651-7
Mette Mathiesen har
forsket på de
biologiske effektene
av oppvarmet støv.

Engvall, Karin 2003. A Sociological Approach to Indoor
Environment in Dwellings: Risk factors for Sick Building
Syndrome (SBS) and Discomfort. Institutionen för
medicinska vetenskaper, Arbets- och miljömedicin.
Universitetet i Uppsala.
Spørreskjema til 14,243 leiligheter i Stockholm
– De få som brukte direkte el-varme hadde signifikant overhyppighet av
symptomer. Oppvarming med elektriske panelovner og vedfyring var
forbundet med økning av de fleste typer symptomer (OR=1.2-5.0).
– Også bruk av varmepumper viste signifikant økt forekomst av
øyesymptomer (OR 1,64), nesesymptomer (OR 1,75), halsirritasjon (OR
5,03), hoste (OR 1,70) irritasjon av ansiktshud (OR 2,18) og trøtthet
(OR 1,30).
Dessverre er installasjonene så dårlig beskrevet at vi ikke vet
om det dreier seg om luftbåren varme, men funnene er i tråd
med det man på forhånd kunne forvente ved oppvarming med
luft.

Engvall K, Norrby C, Norbäck D. Ocular, nasal,
dermal and respiratory symptoms in relation to
heating, ventilation, energy conservation, and
reconstruction of older multi-family houses. Indoor
Air 2003; 13: 206-211.
I et utvalg av 3241 leiligheter i 231 bygninger hadde 66 % vannbåren
fjernvarme, og 30 % oljebasert sentralfyring. Kun 2 % hadde oppvarming
med el-ovner og 5 % med vedfyring.
El-varme og vedfyring var forbundet med økning av de fleste symptomer
sammenlignet med fjernvarme og sentralfyring.
El-varme var assosiert med (OR; 95 % konfidensintervall)
– Øyesymptomer: 1.26; 1.06–1.50,
– Halsirritasjon: 1.71; 1.46–2.02,
– Hoste 1.56; 1.28–1.90,
– Hudirritasjon i ansiktet 1.22; 1.02–1.46,
– Hodepine 1.18; 1.01–1.39 og
– Trøtthet 1.21; 1.08–1.35.

Luften bør leveres
”tørr og kjølig –
som hvitvin”.
Professor Povl Ole
Fanger, DTU
PO Fanger (1934-2006) Healthy Buildings 2003: ”Våre undersøkelser
indikere at å senke lufttemperaturen 2–3 °C, for eksempel fra 23–24°C til
21°C vil kunne forbedre opplevd luftkvalitet med en faktor på to. Senket
luftfuktighet har også gunstig effekt på opplevd luftkvalitet ned til 20% RH.
Lavere enn det kan tørr luft ha negative effekter på øynene, ytelse og
produktivitet (Wyon 2002, Fang 2003, Yang et al 2010)”.
Luften blir bedre av å holde lav lufttemperatur i
fyringssesongen!

Tilførsel av varme
Varme kan ledes fra en varmekilden til brukeren ved:
• Direkte kontakt (eks. oppvarmet bilsete)
• Strålevarme fra omgivende flater, for eksempel
stråleovner, store og moderat oppvarmede radiatorflater
på vegg eller som gulvvarme. OBS: Strålevarme fra tak
er ugunstig!
• Konveksjonsvarme som overfører varmen fra kilden til
luft før den bringes videre til brukeren som varmluft.
Eksempler
– vifteovner
– elektriske konveksjonsovner
– varmluftsanlegg, f. eks. kombinerte ventilasjons- og
oppvarmingsanlegg (”ducted air heat”) som er ekstrem bruk av
konveksjonsvarme og svært uheldig for luftkvalitet.

Tilførsel av varme og luftkvalitet
• Hvis luften leveres kjølig uten at brukerne fryser eller opplever trekk blir
luftkvaliteten bedre (lav entalpi, dvs. lavt varme- eller energiinnhold,
bestemmes av lufttemperatur og -fuktighet).
• Det reduserer behov for ventilasjon.
• Strålevarme kan gi termisk komfort (ikke fryse eller oppleve trekk)
nesten uten å øke luftens entalpi.
• Konveksjonsvarme øker luftens entalpi. Det reduserer luftkvalitet og
øker behov for ventilasjon.
Konklusjon
• Varme bør ikke tilføres med luft, men på store flater som gir
strålevarme. Moderat gulvvarme og store radiatorvegger er gode
løsninger. Takvarme gir trøtthet og ubehag.
• Vannbåren varme er gunstig og forenlig med lavtemperatur varme,
bærekraftig energibruk og fjernvarme.

Opplevd temperatur (ISO 7730)
Når det ikke er ”trekk” vil
opplevd temperatur i praksis
tilsvare operativ temperatur,
tilnærmet lik globetemperatur
som kan måles med et
globetermometer
Operativ temperatur er i praksis
gjennomsnitt av lufttemperatur
og middelstrålingstemperatur
Ved luftbevegelser vil opplevd
temperatur også påvirkes av
luftens hastighet, temperatur og
fuktighetsinnhold. Dersom dette
også registreres kan vi finne en
ekvivalenttemperatur som
svarer til den temperaturen vi
faktisk opplever.
Eksempel: Sommerskitur i termisk
komfort, vindstille:
Operativ temperatur: 29 o C
Middelstrålingstemperatur: 55 o C
Lufttemperatur: 3 o C (tilnærmet som
målt med vanlig termometer)

To
Elektrisk gjennomstrømningsovn
(konveksjonsovn):
Operativ temperatur: 22 o C
Middelstrålingstemperatur: 19 o C
Lufttemperatur: 25 o C
Luften som strømmer gjennom
kommer i kontakt med overflater
som ”svir” forurensningen
(pyrolyse) og danner UFP
eksempler
på tilført
varme
Moderne designradiator med stor overflate,
med lavtemperatur varme som leverer det
meste av varmen som stråling fra siden:
Operativ temperatur: 22 o C
Middelstrålingstemperatur: 25 o C
Lufttemperatur: 19 o C

Gunstig eksempel
www.trendir.com/archives/000736.html

Mest mulig strålevarme!
Design Radiator Forma by Officina
Delle Idee – the dividing wall
Rustfritt stål: Nickel Magazine, March 2005
www.nickelinstitute.org/index.cfm/ci_id/13934.htm

Vannbåren gulvvarme
Gode løsninger, svært lite
lekkasjer etter svensk erfaring
Overtemperatur ikke noe
problem når det fordeles over
store flater
Kvalitet alltid nødvendig!!

Hvis el-varme er valget
Ideelt: Store overflater, lav temperatur, strålevarme
“Glassovner”, http://www.nobo.no/
http://www.glendimplex.no/ mest stråling, ikke
pyrolyse (“støvbrenning”). Glen Dimplex Nordic:
Fusjon av Nobø og Siemens el-varme.

Hvis el-varme er valget
Ideelt: Store overflater, lav temperatur, strålevarme
http://www.lviprodukter.no/
70% strålevarme, 30%
conveksjon.
Ikke pyrolyse (“støvbrenning”)

Helse = mestring og kontroll
• Mestring av livet er grunnleggende for helse.
• Vi vil ha Informasjon, Innsikt og Innflytelse
på egne livsforhold med individuell kontroll
over nære omgivelser – særlig hjemme.
• Det gjelder også inneklima og termiske
forhold. Det har vært problemer med
varmeregulering.
• De fleste vil bo i hus de kan forstå og mestre
ved svikt som krever korrigerende tiltak.
• Boliger/bygninger bør utformes ”tilgivende”
slik at de ikke blir farlige når brukerne gjør
påregnelige feil.

“If a change occurs such as to produce
discomfort, people react in ways which tend
to restore their comfort”.
People are not the passive recipients of the thermal
environment as is often suggested by diagrams of the
heat balance, but active participants in the interaction
between the building and its inhabitants. Comfort
becomes a goal which the individual will seek rather than
a product provided by the building services.
This changes the role of buildings in the process from
that of providing comfort to that of providing the
means for building inhabitants to achieve their comfort
goal.
Fergus Nicol. Adaptive comfort. Building Research &
Information 2011; 39: 105-107

The power to control indoor climate
is the most important demand from
the occupant.
Professor Yi Jiang, Building Energy
Research Center, Tsinghua University,
Beijing, Healthy Buildings 2012
What occupants would like to control?
• Windows state
• AC state rather than indoor temperature
• Lighting state
• Ventilation state (if there is a vent.)

Hvorfor bruker moderene
High-Tech lavenergi
demonstrasjonsbygg mer
energi enn vanlige bygninger
med samme funksjon?
Ref: Yi Jiang. Healthy Buildings 2012
Xia et al. Front. Energy Power Eng. China 2010, 4:
22–34.
Zhang et al. Front. Energy Power Eng. China 2010,
4: 2–21.

Jiang HB2012: AC Energy for Residential in Beijing
20
18
16
14
12
10
8
6
4
2
0
AC energy during summer: kWh/m 2 .
kWh/m 2 .year
A B
D: VRV
(variable
C D E
refrigerant
volume,
local
control)
A: split unit
2006
2007
B:split unit
E:
Centralized
AC
C:split unit

Energy Energy Energy Energy Consumption Consumption Consumption Consumption of of of of Cooling Cooling Cooling Cooling System System System System
Electricity Electricity Consumption Consumption of of Cooling Cooling System System
空调能耗指标(kWh/m 2 空调能耗指标(kWh/m )
2 空调能耗指标(kWh/m )
2 空调能耗指标(kWh/m )
2 )
(kWh/m2) (kWh/m2) (kWh/m2) (kWh/m2)
Jiang HB2012: Case Study: AC
Energy for Building A
The measured energy consumption of
AC in every unit of a residential building
in Beijing, 2006, split unit
15
14
13
12
11
10
9
8
7
6
5
4
3
2
1
0
平均值 2.3 kWh/m 2
Average 平均值 2.3 2.3kWh/m2 kWh/m 2
Average 平均值 2.3 2.3kWh/m2 kWh/m 2
Average 平均值 2.3 2.3kWh/m2 kWh/m 2
Average 2.3kWh/m2
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25
Apartment 住户编号 No.

Why so big difference?
• Operation hours:
– huge difference in operation hours
– from 3000 hours to 50 hours per summer
• Different hours due to diff. usage mode:
– Only operated for occupied time
– Only operated for occupied space
– Open window for vent. when outside fair
– Starting temperature: turn only if feeling hot
(29℃26℃)
– Set point 28℃, 26℃, 24℃

Konklusjoner
• Energiforbruket i norske bygninger må reduseres. Det må satses på både
passivhus og andre løsninger! Vi må velge tiltak som gagner både helse,
miljø, funksjon og bærekraft, ikke tiltak som kan skade inneklima og helse.
• Regjeringens utredningsinstruks må etterleves. Nye regler og andre
beslutninger må konsekvensvurderes med hensyn til helse
(risikovurderinger).
• Det nasjonale potensialet for å redusere energibruken er størst, enklest og
billigst i eksisterende bygg og kan i tillegg gi bedre helse.
– Individuell styring og kontroll av inneklima er avgjørende
– Dagens krav til ventilasjon må opprettholdes
– Termisk kontroll er viktig.
– Oppvarming med luft bør unngås – lavtemperatur strålevarme
– Ikke glem betydning av dagslys og utsyn! Sørg for dagslys minst en gan i timen!
– Akustikk
– Vi trenger mer dokumentert kunnskap om betydningen av varmekilder, bruk av
stråle- og konveksjonsvarme.
– Utvikling og formidling av kunnskap om optimal drift av bygninger og installasjoner.
– Økt vekt på livsløpsanalyser (LCA), fortsatt profesjonalisering av teknisk drift og økt
prioritet til FDV-fasen er nødvendig
– Ta i bruk/implementere og videreutvikle årstidstilpassede og adaptive standarder
både for ventilasjon og termisk klima
– Vi trenger et uavhengig tverr- og flerfaglig forskningsprogram!

This graph uses the comfort temperature for free-running buildings (Tcomf)
calculated for each month in the city of Tehran in Iran. The comfort temperature
is calculated from the mean outdoor temperature.

A2. Akseptable innetemperaturer for dimensjonering av
bygninger uten mekaniske kjølesystemer. Veiledning til NS
EN 1525
• Θ rm = Kontinuerlig middelverdi av utendørs middeltemperatur o C
• Θ 0 = Operativ temperatur o C

Sterkere adaptasjon i naturlig ventilerte
bygg
Tilpasning med
endring av
komforttemperatur
med utetemperatur er
høyere enn i EN
15251. Området for
innendørs komfort
temperaturer er
bredere, ca 7 oK. Individuell tilpasning
er mulig innen
området.
Neutral temperatures for buildings in FR mode against the prevailing
mean outdoor temperature. Optimal comfort temperatures calculated
from EN 15251 (single thick line) are shown for comparison though the
outdoor temperature here is expressed in terms of prevailing mean
temperature rather than the running mean so the comparison is only
indicative (J Fergus Nicol and Mike Wilson BR&I 2011;39:2;183-193)