Inneklima og produktivitet, Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet Bakke ...

Inneklima og produktivitetJan Vilhelm Bakke Phd, overlege iArbeidstilsynetFørsteamanuensis i miljømedisin, NTNU,Institutt for Energi og prosessteknikk

Hans Strøm (1726-1797) : "Kort Underviisning om De paa Landet, iBergens Stift, meest grasserende Sygdomme, og derimod tienendeHjelpe-Midler." Bergen 1778http://home.online.no/~fndbred/hstrom.htmHygieniske forhold i bolig for å forebyggesykdom (side 44-47):– Viktighet av frisk luft– Fare for redusert ventilasjon for å spare varme,spesielt ved bruk av bileggerovn som ikke krevdetilførsel av trekk gjennom oppholdsrommet– Problemer med fuktkilder og opphopning avfuktighet ved manglende ventilasjon– Forurensninger fra ovner, tobakksrøyk, koking,tran av torskelever og andre illeluktende kilder– Betydningen av renhold, vasking og rent sengetøyBefolkningsvekst og bedre helse på 1700-tallet må i stor grad tilskrives helseopplysning iopplysningstiden. Se: Moseng OG. Ansvaret for undersåttenes helse 1603-1850. Detoffentlige helsevesen i Norge 1603-2003. Vol 1. Universitetsforlaget, Oslo 2003.

Adolph Tidemand1814 -18761845 – Søndagskveld i enrøykstue (årestue) i Hardanger1845 - Sunday Evening in anopen-hearth room in HardangerBergen Kunsthall

Edwin Chadwick (1803-90): Report …from the Poor LawCommissioners on an Inquiry into the Sanitary Conditionsof the Labouring Population of Great Britain. London 1842.http://landow.stg.brown.edu/victorian/history/chadwick2.htmlKonklusjoner til Parlamentet. For det første:– Det meste av sykdom og død skyldes ”kompostering av animalske ogvegetabilske produkter, fuktighet, skitt og tette og overbefolkede boliger”….– .. ”når slike forhold utbedres ved drenering, skikkelig renhold, bedreventilasjon og andre tiltak for å forbedre atmosfærisk forurensning såreduseres hyppighet og alvorlighet av slik sykdom og når slike skadelig agens er fullstendigfjernet forsvinner slik sykdom nesten fullstendig”.– At det årlige tap av liv er større enn alle krigene i moderne tid.For det andre om de tiltak som kan utbedre forholdene:– Første, viktigste tiltak og mest effektive offentlige tiltak, er drenering, fjerning av alt søppeli boligområder, gater og veier og forbedret vannforsyning.– At for å forebygge sykdom forårsaket av mangelfull ventilasjon og andre årsaker tilforurensning ……, er det god økonomi å …sette i gang hygienetiltak og håndheve loven.Parlamentet vedtok omsider verdens første folkehelselov i 1848

Max von Pettenkofer 1858:Ventilasjon og CO 2Basert på observasjoner, målinger,eksperimenter, og beregninger:”CO 2 bør holdes under 1 ‰ (1000ppm) med ventilasjon, spesielt iskoler, for å få helsemessig forsvarligeforhold”.Kildekontroll er nødvendig:“Hvis det er en haug med møkk ilokalet, ikke prøv å fjerne lukta medventilasjon, ta vekk møkkahaugen!”Über den Luftwechsel in Wohngebäuden. Page 73.http://luftdicht.de/geschichte/pettenkofer1858.pdf

Max von Pettenkofer 1858;ventilasjon og CO 2„Jeg er på det sterkeste overbevist om athelsen til våre unge ville øke betraktelighvis luften på skolen hvor de tilbringer enfemdel av dagen alltid var så god og ren atkarbondioksid aldri overskred en promille(1000 ppm). Alle fedre og mødre vet atderes barns helse lider med hyppigeplager når de begynner i offentlige skoler.Hvis de har kommet seg i løpet av ferienog fått et sunt utseende, visner de snartbort igjen og blir oftere syke når skolenstarter igjen“.Über den Luftwechsel in Wohngebäuden. Page 105-106.http://luftdicht.de/geschichte/pettenkofer1858.pdf

Fredrik Holst (1791-1871), i 1824første professor i hygiene i Norge.Bidro til Sundhetsloven av 16. mai 1860. Alle kommunerskulle etablere en ”Sundhedscommission” under ledelseav ”Distriktslægen”.Sundhedscommissionens (senere Helserådets) oppgaver (§3):"Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa StedetsSundhedsforhold, og hvad derpaa kan have indflydelse, saasom:Reenslighed, ....Boliger som ved Mangel paa Lys eller Luft, ved Fuktighed,Ureenslighed eller Overfyldning med Beboere have viist sig at være bestemtskadelige for Sundheden. Sundhedscommissionen har fremdeles at paase,at tilstrekkelig Luftvexling finder Sted i Huusrum, hvori et større AntalMennesker stadigen eller jevnligen samles, som Kirker, Skole-, Rets- ogAuctionslocaler, Theatre, Dandsehuse o.d....."

Grunnleggende hygieniske kravutviklet 1750-18801. Tørr byggegrunn og tørre boliger2. Godt renhold og riktig ventilasjon3. Størst mulig tilgang på sollys og fullt dagslys(bakteriedrepende)4. Minst mulig anledning til opphopning avavfallsstoffer, støv og annen forurensning vedhensiktsmessig materialvalg og utforming avinteriør og inventar5. Hurtig og sikker fjernelse av alle avfallsstoffergjennom fagmessig utført og vedlikeholdteavløpsanlegg, rasjonelt renhold og renovasjon6. Rikelig tilgang på godt, rent vannSir Edwin Chadwick, KCB (1800-1890). Department of Civil andEnvironmental Engineering,University College London(UCL) har fortsatt en ChadwickProfessor.

Crude Infectious Disease Mortality Rate in the United States from 1900Through 1996. Armstrong, G. L. et al. JAMA 1999;281:61-66.Public HealthDpt i 40 staterInfluenza pandemiSiste tilfelle av menneske-tilmenneskesmitte av pestMMWR Vol 48, No. 29,pp. 621-629, CDC, USA,1999Første bruk avpenicillinFørste offentlige,kontinuerligeklorering avdrikkevann i USABCG-vaksinenintrodusert”Vaccination assistanceact” vedtatt i USA

30 år økt forventet levetid i løpet av 100 år!• 25 år skyldes bedre sosialpolitikk, hygiene, samfunnsmessige tiltak, øktlevestandard, bedre ernæring og valg av livsstil.• Industrialiseringen på 1800-tallet ga overbefolkning i dårlige og fuktigehus med dårlig vannforsyning, avløp/kloakk og håndtering av søppel. Detga hyppige utbrudd av farlige infeksjoner (kolera, dysenteri, TBC,tyfoidfeber, influensa, gulfeber, og malaria) 2 .• 5.2 år kan tilskrives medisinsk omsorg 1– 3.7 år fra medisinsk behandling– 1.5 år fra klinisk forebyggende tjenester som vaksinasjon og screening• Halvparten av ytterligere 7,5 års økt levealder siste 15-20 år kan muligenstilskrives utvikling i medisinsk behandling 3 .1 Bunker JP, Frazier HS, Mosteller F. Improving health: Measuring effects of medicalcare. The Milbank Quarterly 1994; 72; 225-258.2 Turnock BJ. What is Public Health? In: Public Health: What It Is and How It Works.2006. http://www.precaution.org/lib/06/ph_chapter_turnock.pdf3 Bunker JP. The role of medical care in contributing to health improvements withinsocieties. International Journal of Epidemiology 2001;30: 1260-63

Hva er ”inneklimasyke”?Innvirkning på helse av ikke-industrielt innemiljø (”inneklima”):• Bygningsrelatert sykdom (”Building Related Illness – BRI) omfatter– Hyppigere luftveisinfeksjoner (forkjølelse, ”influenza”,ørebetennelse, bihulebetennelse, bronkitt, lungebetennelse osv)– Mer sykelighet av allergi og annen overfølsomhet i luftveiene (bl.a.astma, høysnue og irritasjonstilstander i luftveiene)– Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)– Lungekreft av passiv røyking og radon– Luftfukterfeber, spesifikke allergier i inneklima– Andre sykdommer er mer usikkert knyttet til inneklima– Unormalt sterk trøtthet, hodepine og utslitthet (”nevrasteni”) etterlangvarig eksponering for fuktskader i bygninger?• Symptomer og ubehag, ”Sykt Bygg Syndrom” (SBS). OBS: Det erde ansatte som har plagene!• Nedsatt trivsel, velbefinnende og produktivitet, bl.a. nedsattlæreevne i skolen.

"Sykt-Bygg-Syndrom" (Sick Building Syndrome, SBS)• Følelse av tørrhet fra slimhinner og hud, uimotståelig trøtthet oghodepine. Opp til fem ganger hyppigere i bygninger med dårliginneklima sammenlignet med bygninger med godt innemiljø• Både psykososiale og organisatoriske forhold, kjønn, astma og ”atopi”(tendens til allergi i luftveiene) påvirker så vel symptomer som opplevdinneklima• De vanligstesymptomene er:– Tørre øyne– Tett nese– Tørr hals– Unormal trøtthet– HodepineBurge PS. Sick BuildingSyndrome. OccupEnviron Med 2004; 61:185-190.Bilde fra DTU

Inneklima, produktivitet, hodepine,trøtthet og nedsatt konsentrasjonsevneFor høy og for lav temperatur reduserer konsentrasjon ogarbeidstakt (Wyon. Review. Indoor Air 2004; 14: 92-101,Mendell & Heath, review. Indoor Air 2005; 15: 27-52).– Dårlig luftkvalitet reduserer ytelsene i kontorarbeid med 6-9%. David Wyon– Feltstudier indikerer at fall i ytelse kan være enda større i praksisenn i realistiske eksperimenter med simuleringer i laboratorium.– Det er lineær assosiasjon mellom andel besøkende som er misfornøydmed luftkvalitet (fra 20 til 70%) og målt reduksjon i ytelse ved arbeid irommet.– Moderat økt temperatur har negativ effekt på kontorarbeid.– Støy i åpne kontorer på 55 dBA reduserer ytelsen ved kompliserteoppgaver.– Negative effekter på ytelse var assosiert med negative effekter påsymptomer som hodepine og konsentrasjonsevne. Det kan væreviktig del av mekanismen for nedsatte ytelse.– Dårlig inneklima (fukt, dårlig ventilasjon, termiske forhold og luftkvalitet)reduserer læreevne, ytelse og øker fravær hos elever og studenter.

To-trinns utbedring av et fukt- og muggskadetbygg med svømmehall og 25 ansatteSymptomFørintervensjonn = 25 (%)Etter førsteintervensjonn= 21 (%)Etter andreintervensjonn= 17 (%)P 1-2 P 2-3Tung i hodet 18 (72) 8 (38) 1 (6) 0,03 0,02Hodepine 20 (80) 9 (43) 1 (6) 0,01 0,01Tretthet 22 (88) 11 (52) 1 (6) 0,01 < 0,01Konsentrasjonsproblemer14 (56) 5 (24) 0 (0) 0,03 0,05Irriterte øyne 22 (88) 10 (48) 2 (12)

Reduksjon av symptomer etter flytting fra etvannskadet kontorbygg med fuktskader.Symptom Før Etter P-verdi(n = 33) Intervensjon Intervensjon(%) (%)Tretthet 81,8 27,3 0,001Hodepine 69,7 27,3 0,001Konsentrasjonsproblemer69,7 30,3 0,001Infeksjonstendens 57,6 21,2 0,001Sudakin 1998. Am J Ind Med 34; 183-190, utdrag fra tabell 6.

Ventilasjon, helse og sykdom• SBS symptomer (inkludert hodepine og trøtthet) ikontorlokaler reduseres opp til 25 l/s per person (Sundell et al2011). Mekanismene er ufullstendig kjent.• Det er holdepunkter for redusert inflammasjon i slimhinner,mindre luftbåren smitte og infeksjoner, plager av astma,allergi og korttidsfravær ved økende ventilasjon.• Det evidens for at boligventilasjon over 0,5 h/time iNordiske land er assosiert med mindre sannsynlighet forastma og allergisymptomer fra forurensning i inneluft (jfrTEK 10 i boliger).• Europastudien fra 21 skoler med 654 ti år gamle elever i 46klasserom i Norge, Sverige, Danmark, Frankrike og Italia(Simoni et al 2010) viste overhyppighet av tørrhoste, snue ognesetetthet i klasserom med CO 2 >1000 ppm sammenlignetmed klasserom med CO 2

Seppänen et al 2005. Ventilationand performance in office workReview, konklusjon:Relative performance in relation to thereference values 6.5 l/s-person (upper)and 10 l/s-person (lower) vs. ventilationrate. The outlier data point is notincluded.Størst effekt ved økning fra 6,5 l/sperson.Norske ventilasjonskrav er 7-10 l/s-person samt tillegg for annenforurensning (ikke i boliger).Indoor Air Volume 16, Issue 1, pages 28-36, 16 DEC 2005 DOI:10.1111/j.1600-0668.2005.00394.xhttp://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1600-0668.2005.00394.x/full#f2

Feltstudier• Fysisk innemiljø i kontorlokaler var like viktig for produktivitet sompsykososiale forhold (Wiik 2011).• I hundre grunnskoler fra to skoledistrikter sydvest i USA inngikk 100klasserom, 87 med ventilasjon under anbefalte normer (Haverinen-Shaughnessy 2011) var det lineær sammenheng mellom ventilasjonsrater ogprestasjoner i intervallet 0,9 til 7,1 l / s per person. For hver liter/ s per personøkt ventilasjon økte andel elever som klarte standardisert tester med 2,9%(95% CI 0,9 til 4,8%) for matematikk og 2,7% (0,5 til 4,9%) for lesing.• Moderat ukomfortabelt kontormiljø krever større anstrengelse for åopprettholde ytelse og motivasjon ved krevende arbeidsoppgaver (Lan et al2010).• Blind ”crossover” design med gjentatte tiltak på to klasser med 10 - til 12-årgamle barn (Wargocki 07 a og b)– Resultatene for to numeriske og to språk-baserte tester ble betydelig forbedret nårtemperaturen ble redusert fra 25 ° C til 20 ° C.– Når tilførsel av friskluft ble økt fra 5,2 til 9,6 l /s per person, ble prestasjoner ved firenumeriske øvelser betydelig forbedret hovedsakelig i form av hastighet, med ubetydeligeffekt på feilrate.– Når ventilasjonsraten økte fra 3,0 til 8,5 l/s per person ble hastigheten som degjennomførte to numeriske og to språkbaserte oppgaver vesentlig forbedret. Det varsignifikant positiv effekt på arbeidskapasitet hos 70%. CO 2 sank fra 1300 til 900 ppm

Du blir dummere av dårlig inneklimahttp://www.nettavisen.no/nyheter/article3495802.ece22 participants exposed to CO 2 at 600, 1,000, and 2,500 ppm in an office-likechamber, in six groups. Higher concentrations were achieved by injectingultrapure CO 2 . Relative to 600 ppm, at 1,000 ppm CO2, moderate andstatistically significant decrements occurred in six of nine scales of decisionmakingperformance. At 2,500 ppm, large and statistically significant reductionsoccurred in seven scales of decision-making performance (raw score ratios0.06-0.56), but performance on the focused activity scale increased (Satish etal. Is CO2 an Indoor Pollutant? Environ Health Perspect. 2012; 20:1671-7.)

To tiltak for bedre produktivitet iskolen (Ito & Murakami 2010)Prestasjonen økte med– 4 % ved å øke ventilasjonen fra 10 til 30 l/s per person– 6,4% ved å øke ventilasjonen fra 10 til 60 l/s per person,men energiforbruket steg med 200%– 26 % ved å senke temperaturen 1 grad fra 28 til 27 graderunder sommerforhold.– 43 % ved å senke temperaturen 2 grader fra 28 grader.Energiforbruket steg med 40 %.Prestasjonsevnen var sterkest avhengig avromluftstemperaturen.Lav temperatur på inhalert luft er spesielt viktig foropplevelse av ”frisk og god luft” (Wyon 2002, Fang 2003,Yang et al 2010).

David Wyon. Effekterav termisk klima ikomfort-området (førman begynner å svette- området mellomvarme- og kuldestress).Grafikk fraSINTEF 2002 etterhans figur fra 1986.Forenlig med senereforskning.”Også innen vanlig aksepterttermisk komfortområde, kan virisikere en nedsatt ytelse på 5 -15% for gjennomsnittspersonenfor lesing, logisktenking og aritmetiskeoppgaver (Wyon D 1986)”.

Tilgang på dagslys og utsyn (bilde: Luxo)Dyptliggende vinduer og begrensede vindusarealer.• Dagslys påvirker døgnrytme («biologisk klokke» styrer hormoner, energibalansen ogen rekke kroppsfunksjoner), våkenhet, søvnkvalitet, trivsel, sinnsstemning og yteevne.• Mangel på dagslys og forstyrret døgnrytme svekker helse og øker blant annet risiko fordepresjon, fedme og diabetes. Se:– Edwards & Torcellini 2002 http://www.nrel.gov/docs/fy02osti/30769.pdf , Cakirhttp://www.thedaylightsite.com/filebank/Daylight_for_Health_and_Efficiency.pdf, Roenneberg et al. CurrentBiology 2012; 22: 939-43 og Marcheva et al. Nature, 466 (2010), pp. 627–631

Dagslys reduserer utskillelse avsøvnfremmende melatonin fraepifysen og styrer vår biologiskeklokke og døgnrytmenTypisk dagslysspekter og typisk lysrør (http://ilight.dk/?page_id=305)I praksis har vi enda ikke tilgjengelig kunstig erstatning for dagslys

Akustikk i skolenTi skoler med 283 lærere i 38 klasserom i København.• Klasserommene ble delt i tre grupper av etterklangstid (tiden det tar fra enlydkilde avbrytes til lyden er falt med 60 decibel):– Kort: 0,41-0,47 sekunder– Middels: 0,50-0,53 sekunder– Lang: 0,59-0,73 sekunder• Lærere i lokaler med lang etterklangstid er mindre tilfreds med jobben, føler atde mangler energi og er mer interessert i å skifte jobb sammenlignet medkolleger som underviser med kort etterklangstid.• Interessen for å skifte jobb er seks ganger høyere blant lærere som jobber ilokaler med lang etterklangstid sammenlignet med de som underviser med kortetterklangstid.• Lærere som blir utsatt for støy minst en fjerdedel av arbeidstiden er mindremotivert og opplever hyppigere sterkt søvnbehov enn de som er eksponertmindre enn en fjerdedel av arbeidstiden• Referanser:– Kristiansen et al. Environment and Behavior 2013; 45: 283-300 [Epub ahead of print2011]– Kristiansen et al. Journal of Environmental Psychology 2011;31(4):383-92.Se: http://www.arbejdsmiljoforskning.dk/da/nyheder/arkiv/2012/daarlig-akustik-paavirker-skolelaerere-negativt

Oppvarming og energibruk inneTil varme, ventilasjon, matlaging, belysning, ulikekontormaskiner, el-utstyr, talglys og andre formål.Gasser fra forbrenning, ”svidd støv” med reaktive ogirriterende forbindelser, bl.a. NO 2 , partikler og ultrafinepartikler (UFP).UFP kan gi hjerte- og karsykdom (Weichenthal, Indoor Air2007; 17: 81-91).Termisk klima og oppvarming er viktig for luftkvalitet!Se: Oppvarming, varmekilder og inneklima. Allergi i Praxis4/2007, s 32-37.http://www.naaf.no/Documents/Allergi%20i%20Praksis/AIP_4_07_Bakke_JV_Oppvarming.pdf

Serie 8, ENØK-ovnen”Gjennomstrømningsovn”Ovnen anbefales brukt iboliger, skoler og kontorer”Miljøovn”En varmeovn i lukketutførelse og med lavoverflatetemperatur- er gunstig for astmatikereog allergikere

Oppvarmet støv kan gi økte helseplagerForskning.no: 22.Mar 2004 05:00 Av: Elin Fugelsnes, JournalistAvhandling om innemiljøstøv og kontaktmed varme overflater.- Forurensninger fra oppvarmet støv kansannsynligvis forverre luftkvaliteten og giøkte helseplager.Dr.ing.-thesis. Mette Mathiesen. Indoor dust and hotsurface contact: Biological effects in vitro of heateddust and heat-generated emissions. NTNU 2004.Dr.ing.-thesis 2004:13Mathiesen M, Pedersen EK, Bjørseth O, SyversenT. Emissions from indoor dust inhibit proliferation ofA549 cells and TNF-alpha release from stimulatedPBMCs. Environ Int. 2004 Jul;30(5):651-7Mette Mathiesen harforsket på debiologiske effekteneav oppvarmet støv.

Engvall, Karin 2003. A Sociological Approach to IndoorEnvironment in Dwellings: Risk factors for Sick BuildingSyndrome (SBS) and Discomfort. Institutionen förmedicinska vetenskaper, Arbets- och miljömedicin.Universitetet i Uppsala.Spørreskjema til 14,243 leiligheter i Stockholm– De få som brukte direkte el-varme hadde signifikant overhyppighet avsymptomer. Oppvarming med elektriske panelovner og vedfyring varforbundet med økning av de fleste typer symptomer (OR=1.2-5.0).– Også bruk av varmepumper viste signifikant økt forekomst avøyesymptomer (OR 1,64), nesesymptomer (OR 1,75), halsirritasjon (OR5,03), hoste (OR 1,70) irritasjon av ansiktshud (OR 2,18) og trøtthet(OR 1,30).Dessverre er installasjonene så dårlig beskrevet at vi ikke vetom det dreier seg om luftbåren varme, men funnene er i trådmed det man på forhånd kunne forvente ved oppvarming medluft.

Engvall K, Norrby C, Norbäck D. Ocular, nasal,dermal and respiratory symptoms in relation toheating, ventilation, energy conservation, andreconstruction of older multi-family houses. IndoorAir 2003; 13: 206-211.I et utvalg av 3241 leiligheter i 231 bygninger hadde 66 % vannbårenfjernvarme, og 30 % oljebasert sentralfyring. Kun 2 % hadde oppvarmingmed el-ovner og 5 % med vedfyring.El-varme og vedfyring var forbundet med økning av de fleste symptomersammenlignet med fjernvarme og sentralfyring.El-varme var assosiert med (OR; 95 % konfidensintervall)– Øyesymptomer: 1.26; 1.06–1.50,– Halsirritasjon: 1.71; 1.46–2.02,– Hoste 1.56; 1.28–1.90,– Hudirritasjon i ansiktet 1.22; 1.02–1.46,– Hodepine 1.18; 1.01–1.39 og– Trøtthet 1.21; 1.08–1.35.

Luften bør leveres”tørr og kjølig –som hvitvin”.Professor Povl OleFanger, DTUPO Fanger (1934-2006) Healthy Buildings 2003: ”Våre undersøkelserindikere at å senke lufttemperaturen 2–3 °C, for eksempel fra 23–24°C til21°C vil kunne forbedre opplevd luftkvalitet med en faktor på to. Senketluftfuktighet har også gunstig effekt på opplevd luftkvalitet ned til 20% RH.Lavere enn det kan tørr luft ha negative effekter på øynene, ytelse ogproduktivitet (Wyon 2002, Fang 2003, Yang et al 2010)”.Luften blir bedre av å holde lav lufttemperatur ifyringssesongen!

Tilførsel av varmeVarme kan ledes fra en varmekilden til brukeren ved:• Direkte kontakt (eks. oppvarmet bilsete)• Strålevarme fra omgivende flater, for eksempelstråleovner, store og moderat oppvarmede radiatorflaterpå vegg eller som gulvvarme. OBS: Strålevarme fra taker ugunstig!• Konveksjonsvarme som overfører varmen fra kilden tilluft før den bringes videre til brukeren som varmluft.Eksempler– vifteovner– elektriske konveksjonsovner– varmluftsanlegg, f. eks. kombinerte ventilasjons- ogoppvarmingsanlegg (”ducted air heat”) som er ekstrem bruk avkonveksjonsvarme og svært uheldig for luftkvalitet.

Tilførsel av varme og luftkvalitet• Hvis luften leveres kjølig uten at brukerne fryser eller opplever trekk blirluftkvaliteten bedre (lav entalpi, dvs. lavt varme- eller energiinnhold,bestemmes av lufttemperatur og -fuktighet).• Det reduserer behov for ventilasjon.• Strålevarme kan gi termisk komfort (ikke fryse eller oppleve trekk)nesten uten å øke luftens entalpi.• Konveksjonsvarme øker luftens entalpi. Det reduserer luftkvalitet ogøker behov for ventilasjon.Konklusjon• Varme bør ikke tilføres med luft, men på store flater som girstrålevarme. Moderat gulvvarme og store radiatorvegger er godeløsninger. Takvarme gir trøtthet og ubehag.• Vannbåren varme er gunstig og forenlig med lavtemperatur varme,bærekraftig energibruk og fjernvarme.

Opplevd temperatur (ISO 7730)Når det ikke er ”trekk” vilopplevd temperatur i praksistilsvare operativ temperatur,tilnærmet lik globetemperatursom kan måles med etglobetermometerOperativ temperatur er i praksisgjennomsnitt av lufttemperaturog middelstrålingstemperaturVed luftbevegelser vil opplevdtemperatur også påvirkes avluftens hastighet, temperatur ogfuktighetsinnhold. Dersom detteogså registreres kan vi finne enekvivalenttemperatur somsvarer til den temperaturen vifaktisk opplever.Eksempel: Sommerskitur i termiskkomfort, vindstille:Operativ temperatur: 29 o CMiddelstrålingstemperatur: 55 o CLufttemperatur: 3 o C (tilnærmet sommålt med vanlig termometer)

Toeksemplerpå tilførtvarmeElektrisk gjennomstrømningsovn(konveksjonsovn):Operativ temperatur: 22 o CMiddelstrålingstemperatur: 19 o CLufttemperatur: 25 o CLuften som strømmer gjennomkommer i kontakt med overflatersom ”svir” forurensningen(pyrolyse) og danner UFPModerne designradiator med stor overflate,med lavtemperatur varme som leverer detmeste av varmen som stråling fra siden:Operativ temperatur: 22 o CMiddelstrålingstemperatur: 25 o CLufttemperatur: 19 o C

Gunstig eksempelwww.trendir.com/archives/000736.html

Mest mulig strålevarme!Design Radiator Forma by OfficinaDelle Idee – the dividing wallRustfritt stål: Nickel Magazine, March 2005www.nickelinstitute.org/index.cfm/ci_id/13934.htm

Vannbåren gulvvarmeGode løsninger, svært litelekkasjer etter svensk erfaringOvertemperatur ikke noeproblem når det fordeles overstore flaterKvalitet alltid nødvendig!!

Hvis el-varme er valgetIdeelt: Store overflater, lav temperatur, strålevarme“Glassovner”, http://www.nobo.no/http://www.glendimplex.no/ mest stråling, ikkepyrolyse (“støvbrenning”). Glen Dimplex Nordic:Fusjon av Nobø og Siemens el-varme.

Hvis el-varme er valgetIdeelt: Store overflater, lav temperatur, strålevarmehttp://www.lviprodukter.no/70% strålevarme, 30%conveksjon.Ikke pyrolyse (“støvbrenning”)

Helse = mestring og kontroll• Mestring av livet er grunnleggende for helse.• Vi vil ha Informasjon, Innsikt og Innflytelsepå egne livsforhold med individuell kontrollover nære omgivelser – særlig hjemme.• Det gjelder også inneklima og termiskeforhold. Det har vært problemer medvarmeregulering.• De fleste vil bo i hus de kan forstå og mestreved svikt som krever korrigerende tiltak.• Boliger/bygninger bør utformes ”tilgivende”slik at de ikke blir farlige når brukerne gjørpåregnelige feil.

“If a change occurs such as to producediscomfort, people react in ways which tendto restore their comfort”.People are not the passive recipients of the thermalenvironment as is often suggested by diagrams of theheat balance, but active participants in the interactionbetween the building and its inhabitants. Comfortbecomes a goal which the individual will seek rather thana product provided by the building services.This changes the role of buildings in the process fromthat of providing comfort to that of providing themeans for building inhabitants to achieve their comfortgoal.Fergus Nicol. Adaptive comfort. Building Research &Information 2011; 39: 105-107

The power to control indoor climateis the most important demand fromthe occupant.Professor Yi Jiang, Building EnergyResearch Center, Tsinghua University,Beijing, Healthy Buildings 2012What occupants would like to control?• Windows state• AC state rather than indoor temperature• Lighting state• Ventilation state (if there is a vent.)

Hvorfor bruker modereneHigh-Tech lavenergidemonstrasjonsbygg merenergi enn vanlige bygningermed samme funksjon?Ref: Yi Jiang. Healthy Buildings 2012Xia et al. Front. Energy Power Eng. China 2010, 4:22–34.Zhang et al. Front. Energy Power Eng. China 2010,4: 2–21.

Jiang HB2012: AC Energy for Residential in BeijingAC energy during summer: kWh/m 2 .20181614121086420kWh/m 2 .yearA B C D ED: VRV(variablerefrigerantvolume,localcontrol)A: split unit20062007B:split unitE:CentralizedACC:split unit

Jiang HB2012: Case Study: ACEnergy for Building AThe measured energy consumption ofAC in every unit of a residential buildingin Beijing, 2006, split unitEnergy Consumption of Cooling SystemElectricity Consumption of Cooling System空 调 能 耗 指 标 (kWh/m 2 )(kWh/m2)1514131211109876543210Average 平 均 值 2.3kWh/m221 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25Apartment 住 户 编 号No.

Why so big difference?• Operation hours:– huge difference in operation hours– from 3000 hours to 50 hours per summer• Different hours due to diff. usage mode:– Only operated for occupied time– Only operated for occupied space– Open window for vent. when outside fair– Starting temperature: turn only if feeling hot(29℃26℃)– Set point 28℃, 26℃, 24℃

Konklusjoner• Energiforbruket i norske bygninger må reduseres. Det må satses på bådepassivhus og andre løsninger! Vi må velge tiltak som gagner både helse,miljø, funksjon og bærekraft, ikke tiltak som kan skade inneklima og helse.• Regjeringens utredningsinstruks må etterleves. Nye regler og andrebeslutninger må konsekvensvurderes med hensyn til helse(risikovurderinger).• Det nasjonale potensialet for å redusere energibruken er størst, enklest ogbilligst i eksisterende bygg og kan i tillegg gi bedre helse.– Individuell styring og kontroll av inneklima er avgjørende– Dagens krav til ventilasjon må opprettholdes– Termisk kontroll er viktig.– Oppvarming med luft bør unngås – lavtemperatur strålevarme– Ikke glem betydning av dagslys og utsyn! Sørg for dagslys minst en gan i timen!– Akustikk– Vi trenger mer dokumentert kunnskap om betydningen av varmekilder, bruk avstråle- og konveksjonsvarme.– Utvikling og formidling av kunnskap om optimal drift av bygninger og installasjoner.– Økt vekt på livsløpsanalyser (LCA), fortsatt profesjonalisering av teknisk drift og øktprioritet til FDV-fasen er nødvendig– Ta i bruk/implementere og videreutvikle årstidstilpassede og adaptive standarderbåde for ventilasjon og termisk klima– Vi trenger et uavhengig tverr- og flerfaglig forskningsprogram!

This graph uses the comfort temperature for free-running buildings (Tcomf)calculated for each month in the city of Tehran in Iran. The comfort temperatureis calculated from the mean outdoor temperature.

A2. Akseptable innetemperaturer for dimensjonering avbygninger uten mekaniske kjølesystemer. Veiledning til NSEN 1525• Θ rm = Kontinuerlig middelverdi av utendørs middeltemperatur o C• Θ 0 = Operativ temperatur o C

Sterkere adaptasjon i naturlig ventilertebyggTilpasning medendring avkomforttemperaturmed utetemperatur erhøyere enn i EN15251. Området forinnendørs komforttemperaturer erbredere, ca 7 o K.Individuell tilpasninger mulig innenområdet.Neutral temperatures for buildings in FR mode against the prevailingmean outdoor temperature. Optimal comfort temperatures calculatedfrom EN 15251 (single thick line) are shown for comparison though theoutdoor temperature here is expressed in terms of prevailing meantemperature rather than the running mean so the comparison is onlyindicative (J Fergus Nicol and Mike Wilson BR&I 2011;39:2;183-193)