G9alt-talent - Time

kundemagasin Disse guides viser nr minimums området 01#2011
som skal være rundt logoen.
Logoen må plasseres på riktig mørkeblå farge.
For mer info om bruk, formater og spesialvarianter, se designmanual.
NB; husk å gjøre navnet om til “outline” før du lagrer den nye logoen.
Nå kommer
seniorene
på nett
side 20
Tett på
adm. direktør
Arne Austreid
side 9
G9alt-talent
i verdensklasse
side 4

2 tett på 01#11 3
18 Smått & Smart
Tidløs norsk designklassiker og andre godbiter.
14 Fun-rooms
- der menn blir til gutter.
04 G9alt: Møt svømmetalentet
Sarah louise
og andre vinnere
09 Tett på Arne Austreid
12 Fordeler ved
personforsikring
20 Kurerer
museskrekken
INNhOld
04 G9alt: Vi presenterer vinnere
09 Tett på Arne Austreid
11 Tips fra Oddvar Rettedal
12 Skap ditt eget sikkerhetsnett
14 Fun-rooms
18 Smått & Smart
19 Alltid - kreativ konkurranse
på nett
20 Seniorene kommer på nett
23 Nett & Nyttig
leder *1/2011
I SpareBank 1 SR-Bank er vi opptatt av å støtte
de mange talentene i fylkene våre. Millioner
av kroner er delt ut de siste årene, og vi ser
at det fungerer. Mange av de vi tidligere har
gitt G9alt-stipend, har markert seg godt innen
både kultur, idrett og politikk. Vi har høye forventninger
til de ferskeste stipendmottakerne
også, og heier blant annet på Sarah Louise
Rung fram mot Paralympics i 2012. Neste
vinter deler vi ut mer penger, kanskje finner vi
din søknad i bunken?
Med ønsker om en nydelig vår!
Vennlig hilsen
anette Vårvik
redaktør
anette Vårvik,
redaktør
Tett På er et kundemagasin
fra SpareBank 1 SR-Bank
som distribueres til bankens
privatkunder.
Redaktør: Anette Vårvik
Redaksjon: Anette Vårvik,
Ingrid Milde, Anya Aasebø.
Utforming: Linda Johansen
Folkvord, Oktan Stavanger.
Forsidefoto: Jan Inge Haga.
Trykk: Kai Hansen Trykkeri.
Opplag: 75 600
Ansvarlig utgiver:
SpareBank 1 SR-Bank.
Disse guides viser minimums området som skal være rundt logoen.
Logoen må plasseres på riktig mørkeblå farge.
For mer info om bruk, formater og spesialvarianter, se designmanual.
NB; husk å gjøre navnet om til “outline” før du lagrer den nye logoen.

4
G9alt-stipend
TALENTSTIPEND
Vi presenterer tre vinnere av
SpareBank 1 SR-Bank sitt G9alt-stipend.
Supre Sarah
etter en mislykket operasjon ble sarah Louise rung (21) lam fra livet og ned. men mens andre hadde blitt
sittende selvmedlidende i sofaen, hoppet sarah i bassenget og ble en av verdens beste handikapsvømmere.
AV Anette VåRVik
Foto: JAn inGe HAGA
sTAvAngeR: 1. september 2008 opereres Sarah Louise
for en skjevhet i ryggen på sykehuset i Bergen. Under
operasjonen kommer legen borti ryggmargen, og Sarah
våkner opp uten følelse i beina.
– Hvorfor skjedde dette med meg, tenker Sarah som må
gjennom to operasjoner til, og til sammen blir liggende
fire måneder på sykehuset.
Befriende
– Det var de første ukene som var verst. Det ble bedre
når jeg kunne sitte i rullestolen og klarte å gjøre flere
ting selv, forteller Sarah.
Hun sitter hjemme i foreldrenes hus på Tasta i Stavanger.
Selv om det ennå ikke er tid for lunsj, har hun alt
rukket flere treningsøkter, både styrke og i basseng. Lett
flytter hun seg over til sofaen fra rullestolen, og drar
beina godt under seg.
Også før hendelsen på sykehuset hadde Sarah vært en
aktiv svømmer som trente fem-seks ganger i uka. Interessen
var likevel dalende, Sarah hadde innsett at hun
ikke kom til å bli særlig god.
– Mens jeg lå på sykehuset fikk jeg lyst til å begynne å
svømme igjen, og jeg fikk bruke bassenget på sykehuset.
Det var deilig og befriende å være i vannet, sier Sarah.
Verdensmester
Hennes tidligere svømmetrener, Morten Eklund, er også
landslagstrener for handikaplandslaget. Han fortalte
Sarah Louise om hvilke muligheter hun hadde som
svømmer i Stavanger.
– Han sa at dersom jeg bestemte meg for å bli i Stavanger
og satse på svømming, var alt mulig. Når jeg ser på
valget jeg har tatt, er jeg ikke i tvil om at det var det
riktige valget. Jeg er heldig som får så god oppfølging fra
Morten, sier Sarah.
G9Alt
Året etter at hun havnet i rullestol deltok Sarah både
i NM, EM og VM. I fjor kom hun hjem fra VM i svømming
for funksjonshemmede i Eindhoven med tre gullmedaljer,
en sølvmedalje og en verdensrekord.
– Jeg har fått sett hele verden på kort tid, og møtt andre
som er i samme situasjon som meg. Svømmingen er en
veldig stor del av livet mitt, forteller Sarah.
– skulle ønske det ikke hadde skjedd
Sarah Louise Rung kom raskt i gang med å klare seg
selv etter operasjonen, og er nå helt selvhjulpen. Hun
kjører egen bil, drar på kafé med venner og flytter snart
ut av huset til foreldrene og inn i egen leilighet. I tillegg
til å satse mot sommerens EM, og Paralympics i London
i 2012, har hun startet på et utdanningsløp som i framtida
skal gi henne muligheten til å jobbe med byutvikling.
– Når en sitter i rullestol møter en mange hindringer.
Jeg ser at ting trenger å bli gjort, og har lyst til å være
med å planlegge bysamfunn med tanke på både transport
og tilgjengelighet, sier Sarah.
Selv om hun for det meste er å se med et stort smil, og
en positiv innstilling, innrømmer Sarah at også hun
har dårlige dager. Det ville betydd alt for henne å kunne
gå igjen, men Sarah ser ut til å ha innfunnet seg med
tanken på å sitte i rullestol resten av livet.
– Så klart er det ingen ønsket situasjon at jeg havnet
i rullestol, men jeg må gjøre det beste ut av det, og jeg
skulle ønske at det aldri hadde skjedd. Men jeg finner
fram det positive og tilbake til den personen jeg alltid
har vært. Interessene mine er fortsatt de samme, og jeg
lever livet som jeg ellers ville gjort med familie og venner.
5

det er fint at jeg og
svømmesporten blir
satt pris på SARAH louiSe RunG
Blir satt pris på
I januar ble Sarah Louise Rung kåret til årets funksjonshemmede
utøver på Idrettsgallaen på Hamar, og hun
fikk sitte ved Kongens og Dronningens bord. Spare-
Bank 1 SR-Bank har også lagt merke til den viljesterke
jenta, og før jul ble hun derfor en av de heldige som fikk
et G9alt-stipend på 25 000 kroner av banken.
– Det er ikke pengepremier i konkurransene jeg deltar
i, så den type stipender kommer godt med for at jeg skal
klare å nå målene mine. Det hjelper veldig, sier Sarah
takknemlig, og det er kjekt med oppmerksomhet. Det er
fint å se at jeg og svømmesporten blir satt pris på, smiler
Sarah Louise.
sarah ønsker å jobbe med
byutvikling.
G9alt-stipend
TALENTSTIPEND
hvert år deles 1,2 millioner kroner ut til unge talenter. dette
året kan det være din tur til å få støtte.
pengene som deles ut er fordelt på Rogaland, Agder-fylkene og
Hordaland. Det unike talentutviklingsprogrammet G9alt har eksistert
i over 10 år, og fondet har som formål å støtte unge talenter
mellom 16 og 25 år. Hundrevis av talentfulle ungdommer har allerede
fått et bidrag fra SpareBank 1 SR-Bank for å kunne dyrke sitt
talent videre. Flere av ungdommene har bidratt stort samfunnsmessig,
både nasjonalt og internasjonalt, innen idrett, kultur, forskning,
håndverk og næringsliv.
- Vi kan aldri bli utlært
kine mardal og Petter engan er allerede norges-
mestere, og har begynt å hevde seg i internasjonale
dansekonkurranser. men danseparet mener at de bare
kommer til å bli bedre, og drømmer om å bli verdensmestere.
AV Anette VåRVik
Foto: pRiVAt
beRgen: – Det aller kjekkeste med å drive med dans
er å kjenne at man blir bedre. Det er derfor vi holder på
med denne sporten. Du kan aldri bli utlært, sier Petter
Engan (18) fra Bergen og Kine Mardal (17) fra Haugesund.
mål om å Bli Verdensmestere
På hver sin kant begynte de begge å danse da de var
veldig små, og allerede i sju-årsalderen startet de å konkurrere.
De siste årene har de vært faste dansepartnere.
Selv om de ennå er veldig unge, har merittlisten begynt
å vokse seg lang.
– Høydepunktet for oss internasjonalt tror jeg må være
finalen i desember i fjor i Nord-Europeisk mesterskap.
Det langsiktige målet er å bli verdensmester i både
kine mardal og Petter engan
danser i internasjonale konkurranser, og
drømmer om å bli verdensmestere.
standard og latin, sier Petter.
– Nasjonalt er nok det beste resultatet NM i november
2010, der vi ble norgesmestere for første gang i tidans.
Det var utrolig gøy for oss, da det var vårt siste NM i
ungdomsklassen, forteller Kine.
takknemlige for stipend
Dans er en veldig kostbar idrett, og Petter Engan forteller
at de gjerne bruker over 150 000 kroner i året for å
konkurrere i toppen. Dermed satte de unge danserne
stor pris på G9alt-stipendet de fikk av SpareBank 1 SR-
Bank før jul.
– Vi har foreldre som betaler store kostnader hver uke
for at vi skal få timer med de beste trenerne, og for ikke
å snakke om Swarovski-kjoler til flere tusen kroner. Å få
et slikt stipend fra G9alt har hjulpet oss stort, og vi håper
dette kan føre oss enda et skritt nærmere vårt mål,
sier Kine Mardal.
Selv om idretten er liten i Norge, har Kine og Petter
veldig mange konkurrenter internasjonalt. Petter anslår
at rundt 50 000 par driver med det samme som han og
Kine gjør.
– Norge har tidligere vært en stor dansenasjon, men i de
senere årene har ikke nivået vært særlig høyt. Det er det
vi ønsker å gjøre noe med! Det er enda et stykke igjen til
vi er på toppen, men vi er enda ganske unge og har alle
muligheter åpne, smiler Kine Mardal.

kristiansandsjenta 8
ulrikke Tveiten Benestad har satt
seg grundig inn i historien om hva bestefaren hennes
opplevde under andre verdenskrig.
Filmer
bestefars
historie
Bare 22 år gammel har ulrikke Tveiten Benestad
allerede rukket å utdanne seg som skuespiller. nå vil
hun lage film om hvordan bestefaren hennes ble en
del av motstandsarbeidet på agder under krigen, uten
å være klar over det.
AV Anette VåRVik
Foto: ARne lunDe
kRisTiAnsAnd: – Dette er en historie som jeg i tidlig
alder hadde lyst til å lage film av. Brikkene falt på plass
da bestefaren min skrev boka ”Mellom sjøhatter og
engelskmenn” der historien er sett i et barneperspektiv.
Jeg visste at jeg måtte lage film av dette, forteller kristiansandsjenta
Ulrikke.
Som liten gutt tok Ulrikkes bestefar, Toralf Tveiten, del i
onkelen Pål Eikens motstandsarbeid under andre verdenskrig,
uten selv å være klar over det. Pål Eiken ble til
slutt tatt av tyskerne, og døde av den harde behandlingen
han ble utsatt for.
kostBart prosjekt
SpareBank 1 SR-Bank har gitt Ulrikke Tveiten Benestad
et G9alt-stipend på 50 000 kroner på bakgrunn av den
høye innsatsviljen og de spennende planene.
G9alt-stipendet skal Ulrikke Tveiten Benestad blant annet
bruke på manuskonsultasjon, og på å lage en skikkelig
nettside. Hvor stor den samlede prislappen på filmprosjektet
vil bli, har hun ikke oversikt over ennå.
– Budsjettet forandrer seg hele tiden, men det blir nok
noen nuller bak, smiler Ulrikke som håper på å få større
investorer med seg.
skaper sin egen joBB
Filmmanuset er nesten ferdig. Neste punkt på agendaen
er å lage en pilotfilm som forhåpentligvis vil få produsenter
til å ønske å satse på prosjektet.
– Jeg håper vi får filmet en pilot i løpet av 2011, men
helst skulle jeg startet i morgen, smiler Ulrikke.
Mye tid og innsats går med til prosjektet, og Ulrikke sier
at hun noen ganger skulle ønske at det var å bli lege eller
tannlege som hadde vært drømmen hennes.
– Men det er dette jeg lever for, og denne filmen jeg
drømmer om. Jeg lærer dessuten utrolig mye, og skaper
eget arbeid i stedet for å sitte og vente på at agenten skal
ringe om en jobb, sier hun.
Noen tidligere
G9alt-vinnere:
TALENTSTIPEND
• hadia Tajik, journalist og stortingsrepresentant for Oslo
arbeiderparti.
• Thomas dybdahl, sanger, gitarist, låtskriver og produsent.
• hanne Sørvaag, sanger og internasjonal låtskriver.
• Elin Melberg, kunstner med internasjonal utstillingserfaring.
• Pia Tjelta, film- og teaterskuespiller.
• Andreas Thorkildsen, olympisk mester, verdensmester og
europamester i spydkast.
• Kvelertak, kritikerrost metall-rock- band, med massiv turné-
erfaring. satser nå på lansering i utlandet.
arne austreid
Tilbake til
røtene
9

10
etter 29 år i oljebransjen, har
arne austreid funne tilbake
til stien generasjonar før han
har tråkka opp.
AV Anette VåRVik
Foto: JAn inGe HAGA
– Du har jo jobba her før du, Arne, sa ein av pensjonistane
i SpareBank 1 SR-Bank i Kopervik, då Arne Austreid
var på signingsferd på Haugalandet som ny administrerande
direktør.
I 10-årsalderen var han nemleg ærendsgut i Stangaland
Sparebank, nå SR-Bank, der faren var banksjef. For
25 øre brevet sprang Austreid rundt og leverte post til
bankkundane i Kopervik.
– Eg fekk mindre for jobben enn kva det hadde kosta å
sende breva i posten. Så då tjente banken på det, forklarer
Austreid smilande.
Viktig samanslåing
Men for Arne Austreid sin del hadde han planlagt at
bankkarrieren skulle stoppe der. Både faren og bestefaren
hadde vore banksjefar, og Arne var bevisst på at han
skulle gjere noko anna.
– Eg syntes det såg kjedelig ut, smiler 55-åringen halvt
unnskyldande.
På den tida begynte oljeindustrien verkeleg å blomstra,
og Arne ville vera med på eventyret. For han blei det
derfor naturlig å utdanne seg til petroleumsingeniør.
Etter 29 år i oljebransjen, med kjeledressar, boreriggar
og utanlandsopphald, er likevel ringen slutta. 1. januar
vart Arne Austreid sjølv banksjef. Bankkvardagen er
kanskje ikkje så kjedelig likevel.
– Men eg trur ikkje at eg kunne ha jobba i ein annan
bank, seier han etter å ha tenkt seg grundig om.
– Eg brukte tid på å bestemma meg, men sa ja fordi SR-
Bank betyr noko for meg. Eg har vore kunde i SR-Bank
heile livet. Dessutan tenkte eg at dette fikk far min til,
då må eg og fikse det, ler Austreid.
Medan far hans var banksjef fekk han med seg overgangen
frå Stangaland Sparebank til SR-Bank. Austreid
hugsar sjølv diskusjonen om lokalbanken skulle bli ein
del av SR-Bank.
– Dersom banken ikkje hadde gått inn i SR-Bank hadde
Stangaland Sparebank, aleine, ikkje klart å handtera
det behovet næringslivet og hushaldningane på Karmøy
hadde for finansiering av verksemder og bustadar.
meir tid med familien
Dei siste tre åra har Arne Austreid og kona Gro budd
i utlandet og Arne har vært konsernsjef i selskapet Prosafe.
Nå har han og kona funne seg ein ny heim
i Stavanger.
– Den første tida i SpareBank 1 SR-Bank har vore veldig
spennande. Eg har inkluderande og proffe medarbeidarar,
og har blitt tatt godt i mot. Men det er og andre ting
som også er fint med å komme heim, blant anna at det er
lettare å ha kontakt med familien, seier Austreid.
– Er det noko du har grua deg til nå som du skulle starte
i ny jobb?
– Nei, det ordet vil eg ikkje bruke. Men det er spennande
å treffa nye folk. Eg har vore positivt spent.
Med det Arne Austreid sjølv kallar ein relativt arbeidskrevjande
jobb, ser han ikkje for seg å få særleg meir
fritid nå enn tidlegare.
– Eg er vant med å bruke mykje tid på jobb. Det blir ein
livsstil, seier Austreid som likevel prøver å flette inn
sykkelturar og gåturar i ein travel kvardag.
– I tillegg trener eg med vekter. Sjølv om det ikkje ser
sånn ut, smiler han.
– er allereie heima
Den nye administrerande direktøren gler seg til å vera
med og bidra til verdiskaping i regionen, noko han ser
på som det som er mest spennande med jobben.
Me må strekke
oss etter kundane
sine ønskjer, og
høyre på dei innspela
me får ARne AuStReiD
Han er godt nøgd med den nære kontakten med lokalbefolkninga
og bedriftene som følgjer med stillingen.
– Me får godt innsyn i alt som rører seg, og eg har allereie
fått besøkt ein god del kundar i heile landsdelen,
seier Arne Austreid.
At banken i tillegg er nær kundane trur han er ein
kjempefordel.
– I tunge tider når andre bankar forsvinner, har me
ingen plass å forsvinne til. Me er allereie heima, og står
last og brast med kundane våre, lover Austreid.
Han er oppteken av at banken skal forstå kundane sine,
og bidra lokalt.
– Det er viktig at kundane forstår at banken skal drive
ordentlig og ryddig. Men me må også strekke oss etter
kundane sine ønskjer, og høyre på dei innspela
me får.
TIPS FRA OddVAR
Annuitetslån krymper
effekten av renteøking
rentene skal opp, sier sentralbanksjefen.
Hva betyr det for deg som lånekunde?
Som låntakere har vi i en tid hatt gleden av at renten har vært
svært lav. Spørsmålet er hvor lenge dette vil vare, og hvilke konsekvenser
det vil få for lånekostnadene når renten igjen stiger.
ingen endring med fastrente
Slik fremtidsbildet ser ut, kan det være fornuftig å regne med
at en innen 2013 har en rente som er to prosent høyere enn det
en har i dag. Hvor mye en renteøkning på to prosent vil øke det
månedlige terminbeløpet er avhengig av hvilken lånetype du har.
• Har du fastrentelån og en bindingstid som varer lenger enn til
2013, får du ingen endring.
• Har du serielån vil det månedlige beløpet endre seg med
effekten av renteøkningen fullt ut.
• Har du, som folk flest, annuitetslån vil økningen i månedlige
terminbeløp bli mindre enn ved serielån. dette fordi annui-
tetslån beregnes med en formel som automatisk senker
avdragsdelen når renten stiger. Likevel får du trekke fra hele
renteøkningen på to prosent på selvangivelsen.
raskere nedBetaling med serielån
Med et lån på to millioner kroner der du har en gjenværende
avdragstid på 25 år, vil en renteøkning fra 3,35 prosent til
5,35 prosent gi følgende effekt:
Med serielån vil terminbeløpet øke med 3 333 kroner per måned.
Etter skattefradrag på 28 prosent vil dette netto utgjøre
2 399 kroner ved første forfall. Etter 12,5 år er
lånet nedbetalt med 50 prosent, det samme
som det ville vært uten renteøkningen.
Dersom du har annuitetslån kommer terminbeløpet
til å øke med 2 251 kroner per
måned. Etter skattefradrag er denne
økningen redusert til 1 318 kroner for
første termin. Men fordi avdragene
blir mindre når renten stiger, har
lånet etter 12,5 år en saldo som er
115 521 kroner høyere enn hva det
ville vært hvis renten hadde holdt
seg på 3,35 prosent.
Lurer du på hvilke utslag som kan
komme på ditt lån? Ta kontakt med oss.
Hilsen
Oddvar Rettedal
Oddvar Rettedal gir tips om økonomi- og forbrukerspørsmål.
Har du spørsmål, send sms med kodeord Oddvar til 02002 eller
send e-post til tettpa@sr-bank.no
du kan også stille spørsmål på facebook.com/srbank
11

Skap ditt eget
sikkerhetsnett
altfor mange nordmenn overlater fremtiden sin til
skjebnen. eller mer konkret; til staten. Hvordan hadde
du klart deg på halv inntekt?
AV inGe kViVik.
Foto JAn inGe HAGA
– Personforsikring er økonomisk trygghet, mener Annette
Skaarstad Hansen.
Hun er autorisert finansrådgiver ved SpareBank 1 SR-
Banks avdeling på Sola, og lyder usedvanlig presis og
overbevisende der hun sitter bak kontorpulten sin.
Det er personforsikringen som tar støyten hvis det man
aldri ønsker skal skje, likevel skjer. Det handler om trygghet,
om å legge forutsetninger til rette for at livet kan leves
også i fremtiden.
skreddersydd for dine BehoV
Innholdet i en personforsikring avhenger av familiesituasjonen,
økonomien og hvor du er i livet. Det finnes fire
– Vi i banken vil bidra til din
trygghet, slik at du er sikker
på at du skal få bo der du bor
og ha det livet du har. det vil
alle parter tjene på.
Annette SkAARStAD HAnSen
bestanddeler som oftest utgjør pakken personforsikring:
livsforsikring, uførekapitalforsikring, kritisk sykdomsforsikring
og uførepensjonsforsikring. Det er viktig at din
personlige pakke passer for akkurat dine behov.
– Vi har verktøy der vi plotter inn dine økonomiske nøkkel-
tall. Med en konkret oversikt over hvilke konsekvenser du
og dine står overfor, finner vi hvilke forsikringer som er
hensiktsmessig for akkurat deg. Ut fra dette skreddersyr vi
en løsning, forteller Skaarstad Hansen.
– La oss si en liten familie, et samboerpar med ett barn,
kom til deg for rådgivning. Hva ville du anbefale dem?
– I en familiesituasjon er alltid en forsikring som utbetales
til nærmeste familie en god ide, slik som livsforsikring,
mener Skaarstad Hansen.
Barne- og ungdomsforsikring er også en mulighet for familien,
ifølge rådgiveren. Flere og flere tegner denne forsikringen,
primært for å sikre barnas fremtid. Tall fra Finansnæringens
fellesorganisasjon forteller at over en halv million
norske barn er dekket av egen barneforsikring i 2010, og
tallet er økende.
– Grunnen til at jeg har forsikring på barna mine er at de
skal ha en sjanse til å komme inn på boligmarkedet, selv om
noe uforutsett skulle skje med dem, sier Skaarstad Hansen.
halVert inntekt
Annette Skaarstad Hansen mener at også flere av de indi-
viduelle forsikringene burde være aktuelle for den lille
familien i eksemplet vårt. Det er ikke bare barneforsikring
som er økende. Med ti års erfaring som rådgiver har
Skaarstad Hansen vært vitne til at flere og flere ønsker seg
personforsikringer.
– Det handler om å skape sitt eget sikkerhetsnett. Om
begge er i full jobb, har tatt opp fullt lån sammen og noe
skjer med den ene parten, vil familien da klare seg på en
inntekt?
– Men blir vi ikke tatt vare på av velferdsstaten?
– Jo, men problemet er at mange forholdsvis raskt når
høyeste beregningsgrunnlag i folketrygden. Veldig mange
vil kunne oppleve at inntekten deres halveres når de
forlater yrkeslivet. NAV er bra, men ikke for dem med mye
gjeld og høy lønn i utgangspunktet, sier Skaarstad Hansen.
Bidrar til din trygghet
Rådgiveren i SpareBank 1 SR-Bank forstår godt at det kan
være fristende å spare på utgifter som ikke umiddelbart
dekker mat, klær og tak over hodet. Problemet, ifølge Annette
Skaarstad Hansen, er at om man tenker slik og lar
være å tegne forsikringer, kan konsekvensene og ettervirkningene
i verste fall påvirke økonomien store deler av
livet.
– Det kan resultere i at du aldri helt får betalt ned lånet, i
verste fall må selge boligen eller ikke har råd til å hjelpe
barna dine i etableringsfasen.
Skaarstad Hansen ønsker alle som trenger mer informasjon
om forsikring hjertelig velkommen inn til en prat hos
en rådgiver i SpareBank 1 SR-Bank.
– Vi i banken vil bidra til din trygghet, slik at du er sikker
på at du skal få bo der du bor og ha det livet du har. Det
vil alle parter tjene på. Kanskje kan hun hjelpe deg å sikre
fremtiden til familien din?
SpareBank 1 SR-Banks
personforsikring:
• Livsforsikring - en fastbestemt sum som utbetales
pårørende ved frafall.
• Uførekapitalforsikring - en engangssum som
utbetales ved varig uføre.
• Kritisk sykdom-forsikring - en engangsutbetaling
ved et utvalg av kritiske sykdommer.
• Uførepensjon - en månedlig utbetaling ved
midlertidig uføre. Karenstid på tre eller tolv
måneder før utbetalingene begynner.
peRSonFoRSikRinG
hvis det utenkelige skulle skje...
eksemplet er en familie med samlet inntekt på
800 000 kroner:
Far har en inntekt 400 000 kroner
Det gir en månedlig utbetaling på i overkant av
21 000 kroner *
Mor har en inntekt 400 000 kroner
De har ett barn, en datter på 2 år
Familien har et boliglån på 2,5 millioner kroner, som
gir månedlige utgifter på rundt 13 000 kroner.
Hvis far blir ufør:
1) Uten forsikring: Månedlig utbetaling reduseres til
rundt 11 000 kroner *
2) Med 100 000 kroner i uførepensjon: Far får 19 000
kroner utbetalt i måneden
Hvis mor går bort:
1) Uten forsikring: Far får husholdningsutgifter halvert,
men må nå bære 13 000 kroner i boliglånsutgifter
på én inntekt.
2) Med 1 500 000 kroner i livsforsikring: Far får utbetalt
1 500 000 kroner som han velger å nedbetale lån
med. Dermed reduseres de månedlige låneutgiftene til
7600 kroner.
Hvis datteren på to år får en 100 prosent medisinsk
invaliditetsgrad, som ved fylte 18 år blir en 100 prosent
uføregrad
1) Uten forsikring: Datteren får utbetalt det samme som
en minstepensjonist, noe som tilsier en utbetaling på
maks 151 282 kroner. I tillegg kan hun få mulighet for
et særtillegg som ”ung ufør”. Dette tilsvarer et tillegg
på rundt en halv G. Se nav.no for mer informasjon.
2) Med Barne- og ungdomsforsikring tilknyttet
Uførepensjon på 1G: En engangssum på 30G utbetales,
i tillegg til en uførepensjon på 1G per år frem til
datteren er 67 år.
Grunnbeløpet (G) = 75 641 kroner.
* Forutsetter 36 prosent skatt
13

14
Nåtidens
herreværelse
Her i landet er ikke lenger kinolyd, prosjektor og
teknologidingser forbeholdt en liten gruppe, men er
tvert imot i ferd med å innta det ganske land med
storm.
AV inGe A. kViVik
Foto: JAn inGe HAGA
Hos familien Thoresen på Randaberg er allerede stormen
godt i gang – vi besøker det ombygde hobbyrommet
deres i timene før kveldens fotballkamp.
fremtidens fornøyelsesrom
Fun-rooms skal ifølge danske trendforskere bli familiens
nye samlingssted. Her skal kreativ utfoldelse settes
i høysetet, gjennom fysisk eller mentalt tidsfordriv. Den
nye romtrenden skal angivelig også ta opp arven etter de
tradisjonelle ”herreværelsene;” steder hvor menn fikk
være menn fri for kvinnelig selskap og omgi seg med
tykke bøker, cubanske sigarer og tunge glass med brunt
ildvann. Spørsmålet er kanskje hvor mye som er for
mannen, og hvor mye som er for gutten i de nye rommene.
En ting er sikkert; menn blir umiddelbart yngre av å
stige inn i hulen til Frank Thoresen og vennene hans.
guttedrømmen
Frank bor i barndomshjemmet sitt fra 1981 sammen
med sin samboer og to barn. I husets gamle hobbyrom
har han brukt mye tid opp i gjennom årene, fra å reparere
leker, til å skru på moped. I fjor gikk imidlertid
rommet gjennom en forvandling; et hamskifte som nok
vil invitere til større bruk – fra hele familien.
– Det har liksom vært noe jeg har drømt om helt siden
jeg var liten; å ha et eget rom med kino i. Derfor endte
det med at vi solgte bilen og investerte i anlegg i stedet,
forteller han smilende, og viser oss inn i det forhenværende
hobbyrommet.
Frank gjorde en del forarbeid før han gikk i gang med
sitt eget kinorom. På forskjellige diskusjonsforum på [
etter en prøvevisning med Celine dion og Transformers på storskjermen
er det tid for kveldens storkamp. Fra venstre bak: Jone
rørvik og steffen Bakke. Fra venstre foran: Tom erik Thoresen,
Leon grude Thoresen, Frank Thoresen og Frode Thoresen.
]
Fakta om fun-rooms:
Rom i boligen som først og fremst legger til
rette for underholdning, ofte ved hjelp av
ny teknologi. Rommet kan være filmrom,
lydrom, spillrom, time-outrom eller lekerom.
det kan inneholde fatølmaskin, bordspill,
popcornmaskin, vinkjeller, hengekøye,
eller treningsmaskin for å nevne noe.
bare fantasien setter grensene.
15

Internett fikk han inspirasjon, og med god hjelp av
venner var snart prosjektet i gang.
– Det handlet bare om å gjøre det til sitt eget, forteller
han.
rumlende rom
Frank medgir at han ikke er noen utstyrsfanatiker, men
er mer opptatt av at rommet skal se rent ut – og da snakker
vi først og fremt i rent estetisk forstand.
Rommet er mørkt, ingen ledninger synes. Akustikken i
rommet dempes av gulvteppe, dobbel gips i veggene og
såkalt Acoustic tak. Et lerret henger fra taket, og høyttalere
ruver på hver sin kant med stilltiende løfte om å
levere ragnarok så fort sjansen byr seg. Anlegget består
av forsterker, basskasse, to gulvhøyttalere og to vegghøyttalere,
foruten sentralkanalen som formidler det
meste av lyden i midten av herligheten. I tillegg kommer
alskens godsaker som internettoppkopling, TV-spillmaskin
og selvfølgelig fjernkontroll for lyd, bilde, lys,
skostørrelse og hva vet vi.
– Du blir jo aldri helt ferdig, det finnes alltid nye ting
man har lyst på, flirer Frank.
lekegrind for de Voksne
Kinorommet ble innviet julen 2010. Målet var å ha det
klart til fotballen i romjula, noe som gikk fint. Frank
forteller at mye av grunnen til at han begynte med prosjektet
var for å ha et samlingssted hvor vennegjengen
kunne møtes.
– Når man etablerer seg og får barn kommer ofte det
sosiale nettverket litt på avstand. Nå blir kinorommet et
møtested hvor vi kan opprettholde den kontakten, sier
Frank i det enda en entusiast entrer rommet.
– Dette er en stamkunde, forklarer Frank og presenterer
søskenbarnet sitt, Tom Erik Thoresen.
– Han har også hjulpet meg en god del med byggingen.
De to forteller om både engasjerte runder med TV-spillet
FIFA, og store mønstringer før fotballkamper, hvor rommet
blir satt i kok. Det blir en del testosteron her nede,
og guttene legger ikke skjul på en viss eierskap til hula
si.
– Dette er det eneste rommet samboeren ikke hadde
noen innvirkning på inventaret, for å si det sånn, kommer
det fra Frank.
Selv om det er guttene som har full kunstnerisk frihet
i forhold til innredningen, er det ikke fritt for at også
jentene liker seg nede i filmhulen. På jentekvelder er det
som oftest skrekkfilm på menyen. Utover at Frank innrømmer
å ha en viss forkjærlighet for å se animasjonsfilmer
sammen med de minste, er guttene ikke i tvil om
hvilken filmsjanger de selv foretrekker.
Frank Thoresen har
invitert gutta til
fotballkveld.
– Action! Og da helst de nye filmene med mest info i
lydsporet. Favoritten er Transformers.
Celine dion
Rommet må naturligvis demonstreres. Mens Frank finner
frem Blu-Ray-platene, forteller Tom Erik ivrig om
hvordan stjernene i Paramount Pictures–logoen praktisk
talt flyr forbi deg mellom stolradene når anlegget
virkelig står på. Så er det omsider duket for visning til
ære for pressen, på tross av at Frank er noe utilpass da
han kun har funnet musikk i form av en konsert med
Celine Dion – de andre har naboen lånt, bedyrer han.
Frank og Tom Erik vrir seg utålmodig mens en liten
mann i hudfarget tights spretter grasiøst over scenekanten
og Celine stemmer i av full hals i bakgrunnen.
– Sett på Transformers, da, kremter Tom Erik snart.
Snart flerrer stjerneranden i Paramount Pictures gjennom
rommet til et megetsigende blikk fra Tom Erik.
Her varer det ikke lenge før det virkelig begynner å
svinge i salen. Før du vet ordet av det, er det bydd opp
til et realt basketak. Ting går i stykker i et forrykende
tempo og streifskuddene fyker forbi oss så ørene flagrer.
rom for alle
Ifølge Frank Thoresen på Randaberg trenger ikke byggingen
av et kinorom koste all verden. Det viktigste,
ifølge Frank, er å ha en fremtidsrettet tankegang, slik at
rommet har muligheter for oppgradering underveis.
– Legg tykke rør til å trekke kablene i. På den måten kan
du bygge ut med større og bedre anlegg uten å måtte
forandre på selve konstruksjonen, forklarer han.
Frank innrømmer å ha brukt en god del lapper på alt
som står her nå, men fordelen er at man kan ta det etappevis,
slik at ikke engangsbeløpene blir så høye.
– Da er det gjerne lettere å selge inn for resten av familien
også, flirer han i synlig forventning til kveldens
fotballkamp.
prislappen
Kinorommet er kommet for å bli, både på Randaberg så
vel som i resten av landet. Det er sparsomt med tykke
bøker og cubansk sigarrøk her inne, og rommet er antagelig
noe mer familievennlig enn de tidligere tiders
”herreværelser.” Det hersker imidlertid liten tvil om
at kinorommet gjør gutter varme om hjertet. Få andre
remedier får beviselig tre voksne menn til å sitte muse-
stille og lytte til Celine Dion, enn et rom som dette.
Kilder / Les mer om Fun-rooms • Ana G. Canizares: Fun Rooms,
Home Theaters, Music Studios, Game Rooms and more • Theo
Kalomirakis: great Escapes, New Designs for Home Theaters •
Kjekke linker om temaet: www.avforum.no, www.min.hjemmekino.no
og http://gizmo.do/voMGU
FINANSIERING
Finansiering av
Fun-rooms
– Hvis du har planer om finansiering av nye Fun-
room vil jeg nevne følgende alternativer, sier
produktsjef Oddvar rettedal
• Bruke oppsparte midler
• Trekke på ledig ramme på Flexilån dersom du
allerede har Flexilån
• Nytt lån
• Forhøyelse av eksisterende boliglån
– Det aller beste er jo hvis en har sparepenger eller bufferkapital
som kan brukes til slike formål, uten tvil er det den aller billigste
løsningen, sier Rettedal, som mener at på andreplass kommer Flexilånet,
hvis du har det.
Dette er lett tilgjengelige penger, og du får ingen omkostninger ved
å trekke opp saldo. Men et godt råd er da å øke innbetalingene,
slik at du ikke forlenger lånet, råder Rettedal. Nedbetal i takt med
verdiforringelsen, tenk at det skal være nedbetalt før neste drøm
skal oppfylles. Planlegg og bestem deg for når du vil være nede i
en akseptabel lånestørrelse.
– For flertallet vil det å trekke på Flexilånet være den greieste løsningen,
mener Oddvar Rettedal.
– unngå aVBetaling
Har du ikke Flexilån kan du vurdere å forhøye boliglånet. Tenk
godt gjennom planene slik at du får med alt på én gang, da unngår
du ekstra gebyrer og papirarbeid. Nytt lån kan også være et alternativ,
men prøv å unngå kjøp på avbetaling, dyre forbrukslån eller å
trekke på kredittkort.
Oddvar Rettedal legger til at hovedmålgruppen for å innrede hjemmekinoanlegg
er rundt 30+, og det er den samme gruppen som er i
etableringsfasen og dermed ofte har veldig høye boliglån i tillegg.
Da må ønsket og kostnadene med å etablere et dyrt fun-room veies
opp mot dette, før en går i gang. Her gir Rettedal noen eksempler på
kostnader ved låneopptak dersom du trenger
100 000 kroner:
• Forhøyelse av boliglån. Forutsatt annuitetslån, nominell rente
på 3,35 prosent og 25 års nedbetaling. Månedlige kostnadene
øker med omtrent 500 kroner. I tillegg kommer etableringsgebyr.
• Velger du å trekke opp Fleksilånet vil dine månedlige rente
utgifter stige med rundt 280 kroner. Eventuelle avdrag kommer
i tillegg. Beregningen baserer seg på en nominell rente på
3,35 prosent.
Verdiøkning ingen selVfølge
Rune Bertelsen som er avdelingsleder i EiendomsMegler 1, advarer
mot å regne med stor verdiøkning på boligen selv om en investerer
i fun-rooms.
– Fun-rooms inneholder i stor grad utstyr som folk tar med seg
når en flytter, i tillegg skifter jo motene og modeller skiftes ofte
ut. Dermed får vi normalt ingen prisstigning som følge av slike
investeringer, sier Bertelsen som likevel ser at folk oftere etterspør
mulighet for slike rom.

18 19
Ullpleddkolleksjon:
The Power Collection
The Power Collection utgjør en serie med pledd som inngår i
Funkle AS sin kolleksjon av tekstilprodukt. Målet for Funkle
er å designe maskuline tekstilprodukter, som produseres i
Norge - på en overraskende tradisjonell måte.
Med spesielt utvalgte motiver, farger og materialvalg har
Funkle som ambisjon å utvikle en maskulin pleddkvalitet
med appell til begge kjønn.
I 2010 vant pleddet Merket for god design- 2010 i kategorien
“Tekstil- og konfeskjonsdesign.” Prisen utdeles av Norsk
Designråd.
Funkle leverer et produktutvalg til design- og interiørbutikker
og tilbyr kundetilpasset design til prosjekter. Firmaet
kan også tilby kundetilpasset design og produksjon i samarbeid
med kunder. Gjennom interiørprodukter kan du fortelle
en historie om deg eller din bedrift, og gi et unikt, gjenkjennbart
og personlig uttrykk.
www.Funkle.no
lyser i den norske
folkesjelen
JJ er den originale arkitektlampen. En tidløs
norsk designklassiker med røtter tilbake
til 30-tallet. Lampen er en av verdens mest
kopierte produkter og har gjennom årenes
løp fått ikonisk status gjennom trofast lyssetting
i de tusen hjem. Originalen, i tillegg
til spesialutgaver i gul, grønn og oransje,
blir distribuert gjennom Pur Norsk.
www.puRnoRSk.no
En rivende utvikling
Norske Monika Piatkowski, partner i det
London-baserte arkitektkontoret Hive,
har hatt en rekke utstillinger blant annet
på den årlige utstillingen 100% Norway
i London. Hun har designet denne kleshengeren
som distribueres gjennom Pur Norsk.
Pur Norsk er liten, men raffinert designbutikk
på Bislet i Oslo, som i 2008 ble kåret
til en av verdens fem beste designbutikker
av Monocle. Alle produktene i butikken
har en norsk forankring, idé, design eller
produksjon. Hvis du ønsker en henrivende
detalj i entreen, kanskje denne kunne
passe?
www.puRnoRSk.no
100% Norway har de siste sju årene vært det norske utstillingsvinduet under London design Festival. utstillingen viser fram storsuksessene
fra de norske møbelprodusentene og slipper til ferske designtalenter. Bak utstillingen står norsk designråd, norsk industri møbel og interiør,
innovasjon norge, utenriksdepartementet og den norske ambassaden i London. Les mer på www.norskdesign.no
Møtte
tusener
på nettet
Hun hadde regnet med 10-20 innsendte bidrag,
men endte opp med 5 695 forslag i vinterens store
konkurranse på www.sr-bank.no. Webredaktør ine
mæland er rørt over oppslutningen.
AV Anette VåRVik
Konkurransen gikk ut på å komme med det beste navneforslaget
til vår brukskonto Alltid. Med kontonavnet
ALLTid-CAsH-TiL-nYTT-sTAsH-kOnTO-, sikret 24 år
gamle Stian Vågen fra Ølen seg seieren, og fikk 10 000
kroner rett inn på sin Alltid-konto.
– Jeg skrev inn det første jeg tenkte på, kunne en overrasket
vinner fortelle da han ble gratulert med førsteplassen.
– skikkelig stas
Men det var ikke bare Stian Vågen som lot seg rive med
i konkurransen. Webredaktør Ine Mæland i SpareBank
1 SR-Bank ble mildt sagt overrasket da forslag etter forslag
ramlet inn.
– Vi hadde ventet å få 10-20 forslag, men ble sittende
igjen med 5 695. Kunderesponsen var enorm, smiler
Mæland.
Både plakater i busskur, reklamer på Spotify, nettaviser,
kinoreklame og vår egen Facebook-side var med på å
gjøre folk oppmerksomme på brukskontoen og konkurransen.
– Vi fikk 300 navneforslag den første dagen konkurransen
lå ute. Og de var av bra kvalitet, så vi var helt overveldet.
Det var skikkelig stas, forteller webredaktøren.
digital deltakelse
Banken har fått gode tilbakemeldinger på konkurransen,
og Ine Mæland tror både premien på 10 000 kroner
og at det var enkelt å delta, gjorde sitt for den enorme
oppslutningen. Kreativiteten var stor, og forslagene
gjenspeilte de mange forskjellige måtene å bruke en
Alltid-konto på.
– Alltid er en konto for de hverdagslige utgiftene, enten
det er snakk om mat, kos eller små uhell som må ryddes
opp i, sier Mæland.
Den måneden konkurransen pågikk hadde hun med seg
tre-fire personer som fulgte nøye med på bidragene som
kom inn.
– Vi var ganske enige om de 10-20 beste, men det var
vanskelig å kåre en vinner, innrømmer Mæland.
kåret folkets faVoritt
At det ble akkurat Stian Vågen som vant, begrunner
webredaktøren med at hans forslag var det beste svaret
på hva en Alltid-konto skal være.
– Forslaget hans var kort og konsist, og Alltid handler
om å kunne dra kortet uten å tenke på gebyrer, sier hun.
I tillegg til hovedvinneren, inviterte banken kundene til
å stemme fram folkets favoritt.
– Også her ble vi overrasket, for det kom inn flere
hundre stemmer. Til slutt ble HAR-MisTeT-TROen-
PÅ-nORsk-TiPPing-kOnTO kåret til folkets favoritt,
forteller Mæland.
Dette er første gang SpareBank 1 SR-Bank har hatt en
kampanje som har vært så digital. Både bestilling av
Alltid-konto og deltakelse i konkurransen ble gjort via
Internett. Mæland håper konkurransen har ført til at
kundene har oppdaget muligheten til å kommunisere
med banken- og å bestille produkter på nett.
– I tillegg ser vi at flere nye og gamle kunder har oppdaget
vår gebyrfrie brukskonto, konkluderer en fornøyd
webredaktør.
Vil du vite mer om vårt gebyrfrie tilbud?
Sjekk www.sr-bank.no/alltid

20 21
DAtA
marit og svein nedrebø får god hjelp
fra gabriel Haga, og gleder seg til å
lære å betale regninger på internett.
Kurerer museskrekken
med hjelp av Time Frivilligsentral iOgT og sju tålmodige
ungdommer, har 14 nye seniorer på Bryne
funnet veien ut på internett.
AV Anette VåRVik
Foto: JAn inGe HAGA
Det er tirsdagkveld på Bryne, og 14 spente kursdeltakere
sitter fordypet over dataskjermene sine.
– Se for dere at datamaskinen er som en kommode med
mange skuffer. Denne skuffa her kaller dere C-skuffa, og
der kan dere legge mange forskjellige ting. For eksempel
dokumenter og bilder, forklarer Gabriel Haga fra ungdomsbedriften
Lift.
starten på en ny kluBB
I løpet av fire tirsdagskvelder skal ungdommene lære
seniorsurferne både å lese nettaviser, sende e-post, legge
inn bilder og enkel tekstbehandling. Kursene arrangeres
av Time frivilligsentral IOGT, og har blant annet fått
støtte fra SpareBank 1 SR-Bank til å gjennomføres.
– I fjor hadde vi en åpen datastue i lokalene til frivilligsentralen.
Da kom det en del folk, men interessen var
størst på siste kursdag. Dermed fant vi ut at vi måtte
arrangere datakurs senere også, forteller Torill Lode
som leder frivilligsentralen.
Da hun kom i kontakt med elevbedriften Lift UB fra
Time videregående falt brikkene på plass. Elevbedriftens
forretningside er å lære opp nybegynnere og eldre
mennesker i bruk av datamaskin.
– Vi håper å få til et nytt kurs i april. I tillegg vil vi få
i stand et samarbeid med biblioteket på Bryne som har
nye og flotte lokaler. Der kan seniorene samles og utveksle
kunnskap. Jeg håper dette blir starten på Seniornett
Time, smiler Torill Lode.
lyst å lære data
Mange av seniorene har lyst til å lære seg å bruke
nettbank, og Torill Lode ser for seg å kunne invitere
Øvelse gjør mester når en er på datakurs.
kristian Åfløy (t.v.) og einar Heien har funnet tonen
gjennom en felles interesse.
forskjellige banker til å vise hvordan akkurat deres
nettbank-løsning fungerer.
– Det er veldig viktig at også eldre lærer seg å bruke
datamaskinene. Det er så mange tjenester en nå bruker
Internett til, blant annet å registrere målerstand for
strømmen og å godkjenne selvangivelse, sier Torill Lode.
Også de som har brukt datamaskiner i arbeidslivet, kan
slite litt når de kommer på tomannshånd med PC-en
hjemme.
– Kanskje har de vært vant til å bruke et program på
arbeidsplassen uten å bruke datamaskinen til noe annet
enn det. Da kan de gjerne ikke så mye mer enn de som er
helt nybegynnere, tror Lode.
Ingeborg Serigstad er en av dem som har jobbet i det
offentlige der hun har vært avhengig av data som et
arbeidsredskap.
– Men da jeg kom hjem fra jobb orket jeg ikke å styre
med data på egenhånd, så da brukte jeg den bare til
nettbank. Og jeg kunne ikke bruke tida på jobb til å sitte
med Internett, smiler Ingeborg.
må Være tålmodige
Målet til ungdomsbedriften Lift er å løfte kursdeltakernes
datakunnskap til et høyere nivå.
– Vi hadde lyst til å hjelpe de med museskrekk, sier
nestleder i Lift UB, Espen Håland om hvorfor de ville
starte bedrift som tilbyr datakurs.
Han tror det fremdeles er mange som trenger hjelp til
å hente fram datamaskinen og finne fram i et ukjent
univers.
– Allerede etter første kurskveld ser vi at de begynner
å få dreis på det. Vi er opptatt av å gå sakte fram, og
passer på at alle henger med før vi går videre. Jeg tror
mange av de som er på kurs her vil møtes på biblioteket
senere for å lære av hverandre. Der kan de drøse i lag
også, smiler Håland.
Han er sikker på at mange eldre vil ha nytte av et slikt
kurs.
– Når de lærer mer om data blir det lettere for dem å
holde kontakt med barnebarn. For oss er det veldig kjekt
å være med på dette, men det er litt utfordrende å være
så tålmodig, mener Håland.
ingen fritidsproBlemer
Einar Heien (74) har vært fotball- og håndballdommer
i 40 år, og har dermed vært nødt til å kunne bruke Internett
til å finne kampoppsett og lignende.
– I tillegg har jeg brukt Internett til å bestille sydenturer,
men å bruke datamaskinen til å skrive på, det kan
jeg ingenting om, forklarer Heien.
I tillegg til å jobbe som dommer, er han også instruktør
på seniordans, og danser fire ganger i uka.
Tidligere er det barn og barnebarn som har fungert som
lærere. Nå har han meldt seg på datakurs, og håper å
lære å skrive årsrapporter for seniordansen.
– Jeg burde vel prøvd meg på Facebook også, men det
har jeg ikke tid til, flirer 74-åringen.
Vil lære Bruk aV nettBank
Og selv om Einar Heien nærmest er for viderekommen
å regne, fins det også deltakere på kurset som er helt
nybegynnere. Noen har til og med kjøpt ny datamaskin
spesielt for kurset.
Mens ektemannen Svein (72) tidligere har lekt seg med
både kabal og nettaviser, er Marit Nedrebø (69) en av
dem som stiller med totalt blanke ark.
– Jeg er en teknisk kløne, men så lenge jeg er sta nok, får
jeg det til, smiler hun.
Som delmål har hun satt opp å klare å bruke Internett
til banktjenester og til å bestille billetter. I tillegg vil
hun lære å sende e-post og å legge inn bilder.
– Det er utrolig bra å være her, og ungdommene er veldig
tålmodige med oss, forteller Marit.
Etter den første kursdagen har hun brukt PC-en daglig.
– Vi håper at vi kan lære oss å bruke nettbank. I dag
bruker vi telegiro, men jeg tror ikke det skal være så
vanskelig å lære seg nettbank hvis vi bare får litt hjelp
til å komme i gang, sier Svein Nedrebø.

22 DAtA
Bjørg sviland begynner å få overtaket på
datamaskinen. Bak sitter Petter og ragnhild
Vigre i dyp konsentrasjon.
Surfer på nettbølgen
For å fullt ut kunne ta del i hverdagen, det sosiale livet
og arbeidslivet har data og internett etter hvert blitt
en nødvendighet. men det er ikke like lett for alle å
henge seg på bølgen.
AV Anette VåRVik
Foto: JAn inGe HAGA
– Ettersom data har fått en viktigere og viktigere plass
i samfunnet opplever store grupper at de faller utenfor,
skriver nettstedet Seniornett Norge som har jobbet for
å inkludere seniorene i en digital hverdag siden 1997.
mangler kompetanse
Seniornett Norge har lokale klubber over hele landet
der det blir holdt kurs i bruk av data og Internett. Både
Rogaland og Hordaland har mange klubber der senior-
ene samles, mens det til nå bare er registrert to klubber
på Agder, i Arendal og i Flekkefjord.
– Flere og flere tjenester vi er avhengige av i hverdagen
blir tilgjengelige på nett. Nettbank er blitt allemannseie,
og det offentlige har satset tungt på tjenester som
www.minside.no og NAVs pensjonskalkulator. Dessverre
mangler mange i gruppen over 55 år den basiskompetansen
som trengs for å benytte disse tjenestene,
selv om de egentlig er av de viktigste målgruppene for
tjenestene, mener Seniornett.
63 prosent på nettet
Statistisk sentralbyrås tall fra andre kvartal i fjor viser
at 67 prosent av alle nordmenn mellom 65 og 74 år har
brukt datamaskin de siste tre månedene, 63 prosent
hadde brukt Internett i den samme perioden. 44 prosent
av dem hadde brukt Internett hver dag eller nesten hver
dag. Av de som oppgir at de bruker Internett, sier hele
91 prosent av 65-74-åringene at de har sendt og mottatt
e-post de siste tre månedene. Mens 85 prosent av Internettbrukerne
sier at de har brukt nettbank, er det bare
19 prosent i denne aldersgruppen som har chattet eller
sendt øyeblikksmeldinger.
Vil ha 250 000 flere på nett
I den nye verdenen der Internett også har blitt en sosial
arena, er det mange seniorer som sliter med å henge
med.
– De blir dermed stengt ute fra en viktig mulighet til å
holde kontakten med barn og barnebarn, mener Seniornett.
Seniornetts mål er å få 250 000 flere seniorer på nett i
innen 2014.
– Vi skal øke antallet lokale klubber fra 90 til 300 for
at så mange som mulig skal ha tilbud om opplæring og
møteplasser i nærheten av der de bor. Om vi lykkes tror
vi at samfunnet vil få flere til å stå lenger i arbeid, flere
vil få adgang til offentlige tjenester på nett, og flere vil
kunne delta i det sosiale livet på nett, mener organisasjonen.
45 prosent har nettBank
Av SpareBank 1 SR-Banks kunder i Rogaland, Hordaland
(før fusjonen med Kvinnherad Sparebank) og
på Agder har nesten 45 prosent av kundene over 50 år
avtale om nettbank. Det er spesielt rogalendingene som
har vært flinke til å komme seg på nett, mens det i Hordaland
bare er rundt 34 prosent av våre eldste kunder
som har nettbank-avtale. Det er kundene over 70 år som
er dårligst til å betale regningene sine på Internett, og i
gjennomsnitt er det færre kvinner enn menn som bruker
nettbank.
Bli din egen banksjef
For å opprette en nettbankavtale må du av juridiske og sikkerhetsmessige
hensyn møte opp personlig i banken. senere kan
du kontakte kundesenteret vårt på telefon 02002 dersom det
er noe du trenger hjelp til. du kan også lese mer om våre nettbanktjenester
på www.sr-bank.no. under fanen ”kort og betaling”
ligger det god informasjon, og også en demonstrasjon for
å se hvordan nettbanken fungerer.
På NETT FOR dEG
ine mæland er webredaktør i spareBank 1 sr-Bank. Hun har ansvar
for innholdet på sr-bank.no. i denne spalten får du vite hva vi jobber med
for å gjøre nettsidene våre bedre. Twitter: @inemg
SMARTE dANSKER
Det var en gang en svenske som lurte på
om man måtte ha redningsvest når man
surfet på Internett. (Svenskevits, ukjent opphav)
Vi sier at banken tar samfunnsansvar. Kan det
også innebære å lage tv?
Det mener den danske banken Jyske Bank, som
jeg besøkte i forrige måned. Jyske har bestemt at
det skal være ”højt til loftet” hos dem. Det betyr
at de gjør ting litt annerledes.
Nylig har banken lansert serien ”90 sekunder
– så kan du lære det”. I løpet av halvannet minutt
skal du kunne lære noe nytt om privatøkonomi.
Først ut er pensjon. Fra tv-studioet forklarer
bankens reporter enkelt hvordan pensjonssystemet
fungerer. Det er ikke super-fancy, det er ikke fullt
av spesialeffekter. Det er enkel opplæring, og jeg
blir klokere. Sjekk dem ut på www.jyskebank.tv
Hvorfor bruker banken tid på å lage tv? For Jyske Bank
handler det om å være åpne, spreke og by på litt mer. De har
peiling på økonomi. Og de ønsker at både kundene og de som
jobber i banken skal lære noe.
Det samme tenker trolig konkurrenten Danske Bank,
som har lansert en egen nettside for skoleverket,
www.finansielforstaaelse.dk. Her finnes både undervisnings-
opplegg for lærere og spill for barna, alt for at unge skal forstå
mer om penger og forbruk. I disse dager lanseres også den
uavhengige tjenesten www.spiir.dk i nabolandet vårt. Her skal
du samle all info om din privatøkonomi på ett sted. Tall fra
bank og forsikringsselskap samles i en visuell oversikt som
viser hvor pengene dine blir av.
Våre venner i sør har et poeng. Smarte kunder er bra.
På toppen av alt lager jyskebank tv underholdningsinnslag. De
intervjuer Kylie Minogue og lager reportasjer om motorsykler
og flatskjermer.
Også i SpareBank 1 SR-Bank har vi en egen tv-redaksjon.
Søk gjerne opp innslagene våre på YouTube. Syns du vi burde
laget innslag om Kaizers Orchestra, Bryggen i Bergen eller
Dyreparken i Kristiansand? Kunne du tenke deg å se en av
våre analytikere forklare hvordan aksjehandel fungerer? Bør
vi lage ”infotainment” - opplysning som er gøy? Fortell oss
hva du mener på facebook.com/srbank.
NETT
NyTTIG
Med budsjettet i lomma
Med SpareBank 1s privatbudsjett for iPhone, iPad og
iPod Touch kan du ta kontroll over økonomien din på
en kulere måte. Privatbudsjettet lastes ned gratis fra
iTunes App Store, og på en enkel måte gir den deg oversikt
over pengene dine.
I privatbudsjettet kan du leke med tall og finne ut hvor
mye penger du kan spare eller bruke. Fyll inn dine nøkkeltall
og få et forslag til budsjett for deg. Budsjettet kan
du sende videre til hvem du vil på e-post.
last ned gratis
SpareBank 1 privatbudsjett fungerer både på iPhone,
iPad og iPod Touch. Får du ikke lastet ned budsjettet
fra iTunes App Store, kan du søke etter SpareBank 1
i iTunes App Store eller gå til ”Finance”-kategorien og
finne programmet der. Du må ha iTunes installert for
""å hente budsjettet.
I tillegg til privatbudsjettet har vi også utviklet en applikasjon
for mobilbank som kan lastes ned gratis både til
iPhone og Android-telefoner.
23

Disse guides viser minimums området som skal være rundt log
Logoen må plasseres på riktig mørkeblå farge.
For mer info om bruk, formater og spesialvarianter, se designm
NB; husk å gjøre navnet om til “outline” før du lagrer den nye l