Natur i verdensklasse - WWF

Vassdragskamp 

i Montenegro 

Den viktige tropeskogen 

Earth Hour: 

Sammen for klima 

tjæresand-utvinning 

ødelegger kanadisk 

natur 

UtgiS aV WWF-NorgE Nr 2/2010 - 25. ÅrgaNg 

Lofoten, Vesterålen og Senja: 

Natur i verdensklasse

Viktig, vakker 

og verdifull 

side 

På kanten 

av stupet 

side 

Earth Hour 

for klimaet 

side 

Vil redde 

tropisk skog 

side 

Elva alle 

vil ha 

side 

Ødelegger 

kanadisk 

natur og norsk 

miljøprofil 

side 

4 

8 

12 

16 

18 

22 

Snart kommer de 

virkelige veivalgene 

I det siste har WWF krysset av mange saker på den 

norske resultatlisten: Vi har fått helhetlige forvaltningsplaner 

og påbudte seilingsleder for havområdene, miljøsertifisering 

(MSC og FSC) i kjømda for fisk og skog, 

stadig høyere klimapolitiske mål blir satt, fredning av 

truet hummer og ål, naturmangfold- og havressurslov 

er på plass. Vi, naturvernere, er sikkert for dårlige til å 

glede oss over dette, og for flinke til å klage vår sak. 

Samtidig er de fleste enige om det store bildet: 

Menneskene bruker stadig opp mer natur og påvirker 

klimaet på en måte som ikke er bra. Mangt er bedre i 

Norge enn i andre land, men selv vi har en utvikling 

som nødvendigvis fører gal vei: Når vi stadig bygger ut 

veier, vassdrag og hyttegrender er det vanskelig å unngå 

at det blir mindre urørt natur. Når vi øker klimagassutslipp 

hjemme og import av varer utenfra (for penger 

vi tjener på olje som slipper ut klimagass i andre land) 

er vi nødvendigvis med på å øke klimaproblemene og 

belastningen på jordas ressurser. De fleste skjønner at 

hvis vi skal unngå problemene dette skaper, må vi gjøre 

viktige ting annerledes. 

For tiden vurderer OECD (Organisasjonen for 

økonomisk samarbeid og utvikling) forholdet mellom 

ISSN-0810-633x 

Ansvarlig utgiver: WWF-Norge 

Postboks 6784, St. Olavs plass, 0130 Oslo 

E-post: info@wwf.no 

Hjemmeside: www.wwf.no 

Telefon: 22 03 65 00 

Telefaks: 22 20 06 66 

Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A 

Bankgiro: 9046.11.07175 

Ansvarlig redaktør: 

Trygve Sunde Kolderup 

Redaktør: Tom Schandy 

Layout: Fernando del Valle 

Annonser: Eivind Sørlie 

Tlf.: 93 06 41 78 

Administrasjon/fundraising: 

Generalsekretær: Rasmus Hansson 

Adm.sjef: Anette Holen 

Markedssjef: Eivind Sørlie 

Kommunikasjonssjef: 

Kathrine Kjelland 

Fagprogrammene: 

Fagsjef: Nina Jensen 

Programsjef, Internasjonal 

avdeling: Andrew Fitzgibbon 

Leder for klimaog energiprogrammet: 

Arild Skedsmo 

Norges miljøpolitiske mål og den politikken vi faktisk 

gjennomfører. Forrige gang OECD gjorde dette, ble 

det påpekt et påfallende sprik mellom store løfter og 

lite handling. Konklusjonen blir nok lik denne gangen 

også. For et par år siden slo Riksrevisjonen fast at 

statens oppfølging av egne naturvern- og biomangfoldmål 

er elendig. Nylig ga Riksrevisjonen knallhard 

kritikk av statens oppfølging av egne klimamål. Norge 

mangler noe viktig: Politisk vilje til å ta kostnadene ved 

å holde miljøløfter. Nordmenn er blitt vant til at miljøpolitikk 

får små konsekvenser i hverdagen. Ingen tør ta 

de store skrittene. 

Derfor er arbeidet for å holde Lofoten, Vesterålen og 

Senja oljefritt og å få Statoil ut av klimaog miljøskadelig 

tjæresand viktig i dobbelt forstand. Natur- og klimakonsekvensene 

av disse sakene er selvsagt avgjørende, 

men de er også avgjørende veivalg. Når vi vinner saker 

som Lofoten og tjæresand, blir Norge virkelig nødt til 

å tenke på framtiden etter oljen. Da vil folk også for 

første gang se at miljø- og klimapolitikk faktisk får konsekvenser 

som står i forhold til løftene. Det er når dette 

skjer at alt igjen blir mulig, fordi vi da for alvor er i gang 

med å bygge det nye Norge! n 

«Norge mangler noe viktig: Politisk vilje 

til å ta kostnadene ved å holde miljøløfter. 

Nordmenn er blitt vant til at miljøpolitikk 

får små konsekvenser i hverdagen. 

Ingen tør ta de store skrittene.» 

Rasmus Hansson - generalsekretær 

Æresmedlemmer: 

H.M. Kong Harald V. 

Jens P. Raanaas 

Medlemskap: 

Støttemedlem kr 395 per år 

Pandamedlem kr 200 per år 

Spørsmål om medlemskap og gaver: 

medlem@wwf.no 

Trykk: EcoPrint, Latvia 

Papir: Cyclus Print 115 gr 

(FSC-godkjent) 

Forsidefoto: Lundefugl (Fratercula 

arctica) på Storfjellet ved Røst 

i Nordland. Foto: Erlend Haarberg / 

NN / Samfoto 

Foto: Kabir bacKie /WWF Greater MeKonG 

Toppmøte om tiger 

WWF har lansert en internasjonal kampanje for å redde tigeren. 

Målet er å fordoble antall dyr til 2022. 

I den kinesiske kalenderen blir 2010 markert som Tigerens år over 

store deler av Asia. Feiringen startet 14. februar, og i den anledning 

satte WWF i gang en global kampanje for å doble antall tigere til 

2022 – som er neste gang Tigerens år feires i Asia. Kampanjen er 

viktig, fordi det nå bare finnes 3200 tigere igjen i Asia. I begynnelsen 

av 1900-tallet, var antallet anslått til 100 000. Utviklingen i 

verdens tigerbestand har gått en vei, og det har vært nedover. I dag 

regnes tre av de åtte klassifiserte underartene som utdødd. 

I det som kan være en siste sjanse for å redde tigeren, ser det 

heldigvis ut som om de 13 landene som huser den ville tigerbestanden, 

nå er innstilt på å gjøre en ekstra innsats for å redde det truete 

dyret. I september i år arranger Russland verdens første tigertoppmøte, 

og statsminister Vladimir Putin er vert. n 

Praktbok om 

europeisk natur 

«Europas naturskatter» er årets vakreste bok for naturvenner! 

Boken er resultatet av prosjektet Wild Wonders 

of Europe, som er det største fotobaserte naturvern-initiativet 

som noen gang er gjennomført. Hele 69 av Europas 

fremste naturfotografer, deriblant Verdens Naturs 

Tom Schandy, har blitt sendt ut på ikke mindre enn 125 

oppdrag i hele Europa. Dette har resultert i en unik bildesamling 

som sammen med en tankefull og innsiktsfull tekst gir et veldig godt 

innblikk i Europas naturarv. «Europas naturskatter» er i stort praktbokformat og 

koster 398 kroner. Boka kan bestilles på wwf.no/pandashop. n 

Best i klassen 

Norsk fiskerinæring er verdensledende på miljømerking av 

fisk. Omtrent tre av fire fisk som fanges i Norge er nå miljømerket 

og kan spores hele veien fra fiskeflåten til tallerken. 

På Sjømatsmessa i Brussel i starten av mai lanserte Eksportutvalget 

for fisk miljømerking (MSC) av det norske nordøstarktiske torske- og 

hysefiske i Barentshavet. Makrell, sei og sild er allerede MSC-sertifisert, 

og miljømerkingen omfatter nå omlag 75 prosent av alle fiskeriene 

i Norge. Norge er dermed verdensledende på miljømerket fisk. Ved 

miljømerkingen av torsk og hyse får norske fiskere tilgang til markeder 

som ellers ville vært stengt. MSC-merket norsk fisk representerer 

omtrent 25-30 prosent av alle MSC-sertifiserte fiskerier i verden. Flere 

og flere sjømataktører verden over forplikter seg utelukkende til å selge 

MSC-merket fisk og etterstreber kun å ha bærekraftige sjømatsprodukter 

i sitt assortiment. Dette vil kunne bety mye for norsk fiskerieksport 

fremover. Sjømatprodusenten Findus har annonsert at all viltfanget fisk 

i deres sortiment skal være MSC-merket i løpet av 2012, og det samme 

har Wal-Mart gjort. 

– Vi håper nå at alle dagligvarekjedene og sjømatsinnkjøpere i Norge forplikter 

seg til samme mål. Norge bør ikke bare være verdens største eksportør 

av miljømerket vill fisk, men også sikre at sjømaten som selges i Norge er 

bærekraftig, sier fagsjef Nina Jensen i WWF-Norge. 

Det er flere grunner til at miljømerking av fiskerinæringen er det 

riktige å gjøre. MSC-merket er den mest troverdige miljømerkingen for 

viltfanget fisk, og merkeordningen forplikter fiskerinæringen til bærekraftig 

fiske, og innebærer blant annet en fortsatt kamp mot ulovlig fiske, forsvarlige 

kvoter, full innsats for å begrense skadelige fiskemetoden, minimerer miljøpåvirkingen 

på økosystemet og støtte tiltak for å hindre bifangst av sjøfugl og 

småfisk. I tillegg sørger MSC-merket for at produktet har full sporbarhet fra 

fisken trekkes om bord i fiskeflåten til den ligger på tallerken. n 

Naturmangfoldloven virker i praksis 

Fylkesmannen i Østfold har avslått reguleringsplanen for et energigjenvinningsanlegg 

i Essoskogen i Tønsberg blant annet på grunn av for dårlige 

miljøundersøkelser. Argumentene ble knyttet opp mot den nye Naturmangfoldloven, 

som ble vedtatt i 2009. 

– Dette viser at den nye loven omdannes i praktisk naturforvaltning. Det er en 

viktig presedenssettende sak og en god start på Naturmangfoldåret 2010, sier biomangfolds-rådgiver 

Ingeborg Wessel Finstad i WWF. I forbindelse med utarbeidelsen 

av lovforslaget har WWF blant annet levert en høringsuttalelse, klaget på reguleringsvedtak 

og sendt en bekymringsmelding til Miljøverndepartementet. n 

Åpnet av minister 

De siste tre årene har WWF-Norge vært engasjert i naturvernprosjekter i 

verneområdene Khosrov og Shikahogh i Armenia. I 2008 åpnet et WWF-støttet 

besøkssenter i Khosrov nasjonalpark, og i april i år åpnet Aram Harutunyan, 

den armenske ministeren for naturvernsaker, kontoret til forvaltningsmyndighetene 

i Shikahogh nasjonalpark. WWF-Norge har fått økonomisk støtte fra 

det norske Utenriksdepartementet, og støtten har hatt avgjørende betydning for 

etableringen av nye, viktige verneområder i Armenia. Støtten har også bidratt til 

å forvalte de eksisterende verneområdene på en mer effektiv måte. n 

VERDENS NATUR - NR. 2 - 2010 

3


4 

Tekst: Mali Hole Skogen 

e-post: mskogen@wwf.no 

Naturen i Lofoten er vakker verdifull. 

Tør vi starte oljevirksomhet i denne 

naturarven? Foto: Bjørn jørgensen/nn/samFoto. 

Oljereservene utenfor Lofoten, Senja og Vesterålen 

er mindre enn tidligere antatt, mens natur- 

verdiene er verdsatt til hele 5000 milliarder kroner. 

Skal vi tillate at oljebransjen spiller hasard 

med den sårbare naturen når oljereservene tilsvarer 

mindre enn ett år med norsk oljeproduksjon? 

I 

Medicipalasset i Firenze finnes 

kart over den bebodde verden 

Orbis terrarum, slik den var 

kjent i Middelalderen på 1200-tallet. 

I den nordligste delen av kartet 

er Norge inntegnet, og ikke overraskende 

er Bergen og Trondheim 

markert. Mer oppsiktsvekkende er 

det kanskje at området som i dag er 

kjent som Vågan kommune (9076 

innbyggere den gang), også er å 

finne på kartet. Vágar var da verdens 

nordligste by. På den tiden var 

tørrfisken en viktig salgsvare som 

sjøfolk over hele verden var av- 

hengige av som proviant. Den ble 

hengt opp i Lofoten og tørket, før 

den ble solgt. 

Lange tradisjoner 

Byttehandelen med tørrfisk begynte 

allerede for mer enn 1000 år siden. 

Det var i Vágar det markedsorienterte 

Lofotfisket begynte, og fra 1100-tallet 

grep kongen inn med tiltak for å gjøre 

fisket og fiskehandelen til en del av sin 

egen økonomi. Erkebiskopen i Nidaros 

snart fulgte etter i kongens spor. Fisket 

og tørrfiskhandelen satte ikke bare Vágar 

på kartet, men området fikk bystatus 

Viktig, vakker og verdifull 

allerede på 1200-tallet. Lofotfisket var 

grunnlaget for Nord-Norges, men også hele 

Norges handelskontakt med Europa. På 

1300-tallet utgjorde tørrfisk over 80 prosent 

av Norges nasjonale eksport, og Vágar hadde 

en utstrakt handel og kulturutveksling 

med Europa. Fra 1400-tallet ble hele fiskeomsetningen 

omorganisert gjennom jektefarten 

til Bergen, og vestlandsbyen overtok 

som knutepunkt for eksport av fisk til utlandet. 

Men fisken ble fremdeles fisket i Vágar 

som i lagt tid holdt frem som kystens viktigste 

fiskevær. Helt fem til 1900-tallet var 

Storvågan sete for mektige væreiere som 

bygget sin rikdom på tørrfiskhandel. ➤ 


5


6 

Fiskebåt under mektige Lofoten-fjell. Det unike økosystemet danner fremdeles 

grunnlaget for noen av verdens største kommersielle fiskerier. 

Det grønne Arktis 

Eventyret om det unike 

økosystemet Lofoten, Vesterålen 

og Senja begynner på den 

andre siden av kloden. Vann fra 

den karibiske strømmen presses 

gjennom det smale Yucatánstredet 

utenfor Mexico og inn i 

Mexicogulfen. Vannet fortsetter 

nordover langs den amerikanske 

østkysten, hvor den med en styrke 

på hele 40 millioner kubikkmeter 

vann per sekund er en av verdens 

kraftigste strømmer. 

Som en tykk, pulserende 

blodåre strømmer det varme 

og salte vannet fra Golfstrømmen 

forbi Cape Hatteras på Amerikas 

østkyst og tvers over Atlanterhavet 

før det treffer vestsiden av 

de britiske øyene. Deretter presser 

størstedelen av vannet seg 

gjennom Færøy–Shetlandsrenna 

og videre inn i Norskehavet. 

Foto: bjørn jørGensen/nn/saMFoto. 

Golfstrømmen fortsetter videre 

oppover langs kysten av Norge. 

Fordi vannet er så varmt, er gjennomsnittstemperaturen 

hos oss 

i snitt mellom seks og syv grader 

høyere enn for steder på tilsvarende 

breddegrader andre steder 

i verden. På vei oppover langs 

Norge legger Golfstrømmen seg 

utenpå kyststrømmen som ligger 

helt inne langs norskekysten. 

Utenfor Lofoten treffer det 

varme, salte vannet fra Atlanterhavet 

det spesielle øyriket der vi 

finner noen av verdens mektigste 

fuglefjell og der den norske vårgytende 

silda hver vår kommer for 

å legge eggene sine på sandbunnen. 

Golfstrømmen gjør at folk i 

Nord-Norge lever i en av verdens 

mest unike klima-oaser, og kyststrømmen 

bidrar til at området 

er spesielt næringsrikt. n 

Øyene i Lofoten og Vesterålen spiller 

også i dag en viktig rolle i forhold til 

bruken av naturressurser. Det unike 

økosystemet danner fremdeles grunnlaget 

for noen av verdens største kommersielle 

fiskerier, men i havbunnen 

utenfor Nordlandskysten er det også 

funnet naturressurser i form av olje 

og gass. I år står slaget om Norge skal 

konsekvensutrede disse områdene og 

klargjøre for petroleumsindustrien. 

Det er nå vi skal ta stilling til om disse 

unike naturperlene skal beskyttes 

fra den samme industrien som vi vet 

har ødelagt kilometer med kystlinje 

og påført økosystemer verden over 

uopprettelig skade. 

Dette er ikke bare et spørsmål om å 

åpne en av våre naturperler for olje- og 

gassindustri, men det er også et spørsmål 

om verdiskapningen i Lofoten, Vesterålen 

og Senja i generasjoner framover 

skal basere seg på kortsiktige, fossile 

energikilder. Eller om verdien av rent 

hav, vakker natur og fornybare naturressurser 

skal være avgjørende faktorer 

for at øysamfunnet forblir en livskraftig 

region i fremtiden. 

Verdens største torskebestand 

Når våren kommer, spilles en av Norges 

vakreste natursymfonier på scenen i 

Lofoten, Vesterålen og Senja. Vårsola 

varmer opp havoverflaten og danner 

et varmt lag i den øverste delen av 

vannet. Brakkvann som renner ut i 

havet som avsmelting fra snø på land, 

blander seg med det varme topplaget 

av saltvann. Dette er et sikkert vannlag 

for planteplanktonet som under 

vårblomstringen står for størstedelen 

av fotosyntesen i havet. 

Den biologiske produksjonen starter 

ikke før sjiktningen i vannet finner sted. 

Hvis fotosyntesen starter i en vannsøyle 

uten sjiktning, øker risikoen for 

at algene blir skylt ned i dypet. Sollyset 

når ikke ned dit, hvilket umuligjøre 

fotosyntese. Når vårblomstringen er i 

gang, stiger raudåta opp fra Lofotenbassenget 

og Norskehav-bassenget hvor 

de har oppholdt seg på omtrent 1000 

meters dyp gjennom vinteren. Hva som 

utløser denne responsen er fremdeles 

en av naturens store gåter, men det er 

avgjørende at raudåta stiger opp fra 

dypet samtidig som vårblomstringen 

skjer. Dermed klekkes raudåteeggene 

når det er næring til ungene i vannet. 

Den norsk-arktiske torskestammen 

er verdens største torskebestand. Den 

legger hver vinter ut på en flere tusen 

kilometer lang reise fra Barentshavet 

i nord til norskekysten og Lofoten. 

Skreien, som den kalles på grunn av det 

gammelnorske ordet skrida –å vandre–, 

starter på denne farefulle ferden i sekssju 

års alderen. Da er den voksen og 

klar for å gyte og bringe torskestammen 

videre. Slik har den gjort siden isen forsvant 

etter siste istid. Hver hunntorsk 

legger tusenvis av egg, og mange av 

dem blir spist eller dør før de klekkes. 

Etter klekkingen venter nye farer. Den 

purunge torsken må ta til seg næring 

på egen hånd. Derfor er det viktig at 

skreien gyter på et tidspunkt som sammenfaller 

med våroppblomstringen 

og oppstigningen av raudåta, slik at 

yngelen får tak i mat før den reiser 

med Golfstrømmen nordvestover mot 

Russland. Det er bare 0,001 prosent 

av torskeeggene som klarer å vokse 

opp til å bli voksen skrei. I tillegg 

til silda og skreien, finnes også viktige 

arter som lange, brosme, kveite, 

steinbitt og uer i havområdene utenfor 

Lofoten, Vesterålen og Senja. Til 

sammen gir disse grunnlag for den 

store fiskeindustrien i området. 

Næring, natur og arbeidsplasser 

Analyser fra Statistisk sentralbyrå viser 

at befolkningssammensetningen i 

«Det pålegger oss et stort ansvar å forvalte rikdommen 

i havet til det beste for kommende generasjoner. Vi har 

et felles ansvar for å ta vare på denne sårbare naturen. 

I møte med de globale utfordringene vi står overfor 

som klimaendringer og miljøkriminalitet er det viktig 

at vi står sammen for å finne løsninger.» 

Lofoten vil endre seg i framtiden. 

Antall personer mellom 19 og 24 år vil 

øke med 50 prosent de neste fem årene. 

Arbeidsplasser er avgjørende for at 

Lofoten, Vesterålen og Senja vil være 

attraktive lokalsamfunn for unge mennesker. 

Det vet petroleumsindustrien, 

som tilbyr arbeidsplasser på sølvfat. 

Spørsmålet er om dette er den fremtiden 

vi vil ha. 

Nylig la Oljedirektoratet (OD) 

frem en rapport som viser at vi kan 

forvente å finne 202 millioner standard 

kubikkmeter petroleum utenfor Lofoten 

og Vesterålen. Til sammenlikning 

produserte Norge i fjor 239,4 millioner 

standard kubikkmeter petroleum. Året 

før var produksjonen omtrent den 

samme. Ressursene her oppe tilsvarer 

altså mindre enn den årlige norske 

produksjonen. Dersom ODs minste 

anslag stemmer (76 millioner standard 

kubikkmeter olje), tilsvarer det bare 

115 dager av olje-Norges samlede produksjon 

i 2009. Det kraftigste anslaget 

fra OD er 372 millioner standard 

kubikkmeter olje, og dette tilsvarer 

ikke mer enn omtrent hele den samlede 

petroleumsproduksjonen i 2008 

og halve produksjonen i 2009. 

I følge den to år gamle rapporten 

«Økonomisk verdsetting av havmiljøet 

– Anvendelse på havområdene i Lofoten-Vesterålen» 

, utarbeidet av Norges 

fiskerihøgskole og forskningsinstituttet 

NORUT, er den samlede verdien 

av naturressursene i havet utenfor 

Lofoten og Vesterålen 3200 milliarder 

kroner. Da har man tatt i betraktning 

både reiseliv, fiskerier, spekkhoggere, 

sjøfugl, havets opptak av C0 2 og verdien 

av at havet renser utslipp og lar 

oppdrettsnæringa bruke havvannet 

gratis. Rapporten har blitt oppdatert i 

år, og det nye regnestykket viser at naturverdiene 

i dette området nå beløper 

seg til 5000 milliarder kr. 

Kong Harald V i april 

Naturperler i verdensklasse 

Øyene i Lofoten, Vesterålen og 

Senja er naturperler i verdensklasse. 

Her lever torsken, silda, spermhvalen, 

spekkhoggeren, lunden og 

krykkja blant korallrev, fuglefjell 

og mennesker. 360.000 turister 

besøker området hvert år, og reiselivsnæringen 

er den raskest voksende 

næringen i Lofoten. Mulighetene 

er mange for aktive turister; fjellturer, 

fisking, nærkontakt med spekkhoggere, 

skikjøring og surfing. 

Når høst- og vinterstormene 

kommer i Nord-Norge, blåses saltvann 

opp i fjellsidene. Saltet danner 

grunnlag for et vegetasjonsteppe 

der planter med tåleevne for høy 

konsentrasjon av salt vokser frem. 

Det er dette vegetasjonsteppet 

Lofotlammet beiter på om våren 

og sommeren. Dette gir en særegen 

og prisbelønnet smak, og 91 

sauebruk og omtrent 80 prosent av 

alle sauene i Lofoten er knyttet til 

selskapet Lofotlam som produserer 

lam til både resturantmarkedet 

i Oslo og leverer kvalitetsprodukter 

til dagligvarebutikker. Lofotlammet 

er et godt eksempel på arktisk, 

bærekraftig landbruk. 

Bølgekraft, fiskefartøy med 

reduserte utslipp av CO 2 og høyteknologiske 

fiskeredskaper er noen 

av regionens aktuelle gründerprosjekter. 

I år står slaget om Norge 

skal konsekvensutrede Lofoten, 

Vesterålen og Senja og gjøre områdene 

klare for petroleumsindustrien. 

Noen steder langs Norges kyst 

er naturen viktigere, vakrere og mer 

verdifull enn olje. Lofoten og Vesterålen 

og Senja er blant disse stedene. 

Det er nå kampen står, og det er nå vi 

må sørge for at den nordnorske fremtiden 

skal være grønn og fornybar. n 

Bildet øverst: Den majestetiske havsula er en av mange sjøfuglarter 

i Lofoten-Vesterålen. Foto: toM schandy. 

Bildet under: Noen av landets største lundeforekomster finnes på Røst ytterst i 

Lofoten. En oljekatastrofe i dette området vil derfor få dramatiske konsekvenser. 

Foto: toM schandy. 

WWF mener at: 

n Økosystemene i Norskehavet 

og Barentshavet er naturperler i 

verdensklasse. Korte næringkjeder, 

næringsrikt hav og 

arktisk natur gjør økosystemene 

unike og sårbare. Dersom Regjeringen 

åpner for oljeboring her, 

er ingenting hellig lenger. Det 

vil kunne legitimere oljeleting i 

alle andre verdifulle og sårbare 

områder - langs Mørekysten, i 

Arktis og Antarktis. 

n Vi er på overtid med å fase ut 

fossile energikilder. Oppvarming 

av atmosfæren og forsuring av 

havet er alvorlige konsekvenser 

av denne industrien. For å 

nå målet om maks to graders 

oppvarming av atmosfæren, må 

mer enn 75 prosent av dagens 

oppdagede, utvinnbare fossile 

ressurser bli liggende urørt. Vi 

kan altså bare bruke en fjerdedel 

av de kjente ressursene. Da blir 

det poengløst å hente opp oljen 

i de mest verdifulle og sårbare 

naturområdene. Norges fremtid 

kan ikke ligge i olje og gass, 

den må ligge i industri som 

frembringer fornybar og 

bærekraftig energi. n 


7


8 

Tekst & foto: Tom Schandy 

e-post: tschandy@online.no 

På kanten av 

stupet 

Lomvien lever på kanten av stupet. 

I dobbelt forstand. Bestanden har 

gått dramatisk tilbake, og mange 

frykter at det største medlemmet 

av alkefuglfamilien snart kan havne 

på listen over utdødde arter. 

Lomvien sitter på ei hylle og slår med 

vingene. Framtiden er usikker. Fuglen på 

bildet er en såkalt ringvi som forekommer 

i varierende prosentandel i våre fuglefjell. 

Lomvier med egg på en smal fjellhylle. Egget 

har pæreform og triller rundt sin egen akse. 

Lomvien er det største medlemmet 

av alkefuglfamilien. Den 

har spisst nebb uten lundens 

friske og klovneaktige farger, og den 

hekker tett i tett i stupbratte klippevegger 

i våre fuglefjell langs kysten. Den 

bygger ikke reir, men takket være sin 

pæreform ruller egget bare rundt sin 

egen akse om det skulle komme i bevegelse 

– og ikke utfor stupet. 

Lomvien hekker i mange kolonier 

langs norskekysten. Den største forekomsten 

finner vi på Bjørnøya i Baretshavet, 

men arten har også hatt solide 

forekomster i kjente fuglefjell som 

Runde i Møre og Romsdal, Sklinna i 

Nord-Trøndelag, Hjelmsøya og Hornøya 

i Finnmark, samt Vedøya i Røstøyriket, 

ytterst i Lofoten. 

Dramatisk på Røst 

Da jeg besøkte Røst som ung fugleinteressert 

i 1979, registrerte sveitsiske 

forskere blant annet lomvibestanden 

på Vedøya. Etter 23 år med forskning 

hadde sveitserne allerede registrert 

en kraftig tilbakegang i lomvibestanden, 

fra 10 600 par til 2800 par. Etter 

dette har bestanden jevnt og trutt gått 

tilbake, og nå teller lomviene her ute 

bare rundt 400 par. Dette er en dramatisk 

tilbakegang, og i følge forskernes 

prognose er det 50 prosent sannsynlig 

at lomvien forsvinner som hekkefugl 

på Røst i løpet av 13 år! 

Det er ikke bare på Røst at arten 

har problemer. Hjelmsøya i Finnmark 

har vært lomvienes bastion i fastlands- 

Norge. Her hekket over 100 000 par 

på midten av 1960-tallet, men i dag er 

det bare rundt 2000 hekkende par på 

øya. På Bjørnøya i Barentshavet derimot 

er det rundt 120 000 individer. 

Det er et stort antall, men bestanden 

var dobbelt så stor i 1986. 

kritisk truet 

På begynnelsen av 1960-tallet ble den 

norske fastlandsbestanden av lomvi 

beregnet til omtrent 160 000 par, men 

i dag teller bestanden bare 15 000 par. 

Lomvien er derfor klassifisert som kritisk 

truet på den norske rødlisten over 

truede arter, og noen frykter at lomvien 

kan bli vår neste geirfugl. 

Geirfuglen var en stor ikke-flyvedyktig 

alkefugl som ble utryddet i 

1844. Den var forsvarsløs, og tusener 

FakTa 

✔ Størrelse: 45 centimeter / 

1 kilo. 

✔ Utseende: Hodet og 

halsen er mørkt sjokoladebrune, 

resten av oversiden er 

gråsvart i kontrast til den hvite 

undersiden. Smalt, spisst nebb. 

En andel av lomviene er såkalt 

ringvi, en mutant som har hvit 

øyering og en hvit stripe fra 

øyet og bakover. 

✔ Forplantning: Kolonihekker 

i stup i fuglefjell. 

Legger ett egg rett på berget. 

Ruges av begge foreldre i 32 

dager. Ungen blir varmet i 

av geirfugler ble fanget og brukt som 

skipskost. Etter hvert som den ble 

sjeldnere, startet et absurd kappløp 

mellom museene i Europa for å sikre 

seg utstoppede geirfugler før det var 

sent. De siste geirfuglene ble drept 

på ei lita øy utenfor Island. Lomviens 

tragiske tilbakegang skyldes imidlertid 

andre uheldige forhold. Drukning 

i fiskegarn er antakelig den viktigste 

dødsårsaken, og tusenvis av lomvier 

dør hvert eneste år på denne måten. 

Under vårfiske etter torsk i Troms i 

1985 gikk anslagsvis 200 000 lomvier 

i fiskegarnene – i løpet av en 

periode på bare to uker! På Vedøya 

på Røst har trolig kombinasjonen av 

næringsmangel, dårlig reproduksjon 

og drukning av voksne fugler i 

fiskegarn vært årsaken til den kraftige 

tilbakegangen. 

Oljeutslipp er en annen negativ 

faktor. I januar 1981 ble eksempelvis 

60.000 lomvier drept av oljeutslipp i 

Skagerrak. Et oljeutslipp ved Røst vil 

kunne bety spikeren i kista for denne 

bestanden. Likeledes vil oljeutslipp 

ved noen av de andre norske koloniene 

få katastrofale følger for den norske 

Lomvi – Uria aalge 

8-10 dager og forlater kolonien 

når den er tre uker gammel. 

Ungen hopper ned fra berghyllen 

om kvelden og svømmer 

deretter til havs med faren. 

✔ Næringsvaner: Fisk 

kortere enn 20 centimeter. 

Viktige arter er brisling, lodde, 

sil, sild og sei. Lomvien kan 

dykke til 100 meters dyp. 

✔ Utbredelse: Nord- 

Atlanteren og det nordlige 

Stillehavet. I Norge fra 

Rogaland til Øst-Finnmark, 

samt Jan Mayen og Svalbard 

(Bjørnøya). 

lomvibestanden. Overfiske av viktige 

fiskebestander har også hatt store konsekvenser 

for lomvibestanden. I 1986 

kollapset loddebestanden i Barentshavet, 

noe som førte til en dramatisk 

tilbakegang fra det ene året til det andre. 

Bjørnøya-bestanden sank fra 245 

000 lomvi-par i 1986 til 36.000 par 

året etter. Riktignok har bestanden tatt 

seg opp i etterkant, men fortsatt er den 

bare halvparten av hva den engang var. 

I tillegg til alle disse negative faktorene, 

vil eventuelle klimaendringer føre 

til alvorlige endringer i økosystemet i 

havet – og være en ytterligere trussel 

for lomviens eksistens. 

Lomviens fremtid er ikke lystig 

lesning, men mye kan likevel gjøres 

for å bedre framtidsutsiktene. WWF 

har således en viktig oppgave med å 

påvirke myndighetene til å drive et 

mer forsvarlig og bærekraftig fiske, 

og ikke minst er organisasjonen sentral 

i kampen for å hindre at oljeboring 

utenfor Lofoten blir en realitet. 

Kampen må lykkes, for vi ikke har 

råd til at lomvien skal komme på 

liste sammen med geirfugl og andre 

utdødde arter. n 


9

E/S OrcELLE rEprESEnTS 

WWL’S AmbiTiOn FOr A ZErO 

EmiSSiOnS vESSEL 

Zero 

ambition 

From low emissions to no emissions 

Delivering factory to dealer solutions for our customers has an impact on the 

environment. As a leader in our industry, we are committed to finding ways to reduce 

emissions to air, sea and land. Our performance is already significantly ahead of 

government regulations. E/S Orcelle represents our ambition for a zero emissions 

vessel, harnessing the power of the sun, the wind and the ocean. 

When it comes to environmental impact, zero is the WWL ambition. 

To find out more, visit our website at: www.2wglobal.com


12 

Tekst: Mari Egge 

e-post: earthhour@wwf.no 

sto sammen 

Utrolige 128 land og 4616 

byer var i år med på Earth 

Hour. I Afrika var elleve 

land med, i motsetning til fjorårets 

tre. Earth Hour er en markering 

som er like viktig for folk i 

alle verdensdeler; fra Kirgisistan 

til Lichtenstein, Mauritius og El 

Salvador. Årets Earth Hour-aksjon 

viste at klimautfordringene er noe 

svært mange er opptatt av; uansett 

kontinent, kultur eller religion. 

– Nå er det tid for å handle. I 

morgen er for sent. Ta ansvar og 

vis ditt standpunkt. Alt annet er 

uakseptabelt, oppfordret Belizes 

førstedame, Mrs. Kim Barrow før 

Earth Hour. 

I øystaten Tuvalu i Stillehavet 

tok myndighetene like godt sikringen 

for hele øya under Earth 

Hour. I Sydney arrangerte Sydney 

Harbour Tall Ships «Earth Hourseiltur» 

med middag, og i Cape 

Town ble det arrangert en «glowin-the-dark» 

fotballturnering på 

stranden. 

Nesten to millioner nordmenn 

Gikk du langs Karl Johans gate i 

Earth Hour-timen var kanskje ikke 

mørkleggingen så tydelig, men fra 

et fugleperspektiv kunne du se et 

Oslo som var betraktelig mørkere 

enn under fjorårets Earth Hour. 

Ikonbyggene Slottet, Rådhuset, 

Akershus festning, Postgirobygget 

og Oslo Plaza ble mørklagt og forsvant 

nesten fra bybildet. 

Selv om synligheten av Earth 

Hour var avhengig av hvor i Norge 

du var, taler tallene sitt eget språk. 

En undersøkelse gjennomført av 

Norstat for WWF uken etter Earth 

Hour, viser at hele 1,8 millioner 

nordmenn deltok. 162 kommuner 

og 360 bedrifter var påmeldt. Det 

er en oppgang på henholdsvis 51 

og 79 prosent sammenlignet med 

fjorårets tall. I tillegg deltok i år 

97 skoler og150 organisasjoner og 

institusjoner. 

Statnetts tall viser dessuten at 

det under årets Earth Hour ble 

slukket flere lyspærer enn i fjor. 

Hele seks millioner 40 watts pærer 

ble slått av, noe som tilvarer 

en nedgang i elforbruket på 250 

millioner watt. Det er én million 

flere lysbærer enn under fjorårets 

klimakampanje. 

Stor kjennskap til kampanjen 

Resultatene av spørreundersøkelsen 

gjennomført av Norstat og 

PLOT Analyse, viser at klimaengasjementet 

er stort. Hele 85 prosent 

av de spurte svarer at de har 

kjennskap til Earth Hour, og hele 

96 prosent av de under 30 år vet 

hva Earth Hour er. 

56 prosent av Norges befolkning 

over 15 år svarer at de er bekymret 

for klimaet. Dessuten er nesten 50 

prosent av Norges befolkning enige 

i at «Earth Hour har vist at folk 

over hele verden står sammen mot 

klimaendringer». 47 prosent svarer 

at «Earth Hour har fremmet klimasaken», 

mens 23 prosent mener 

at Earth Hour har «bidratt til å øke 

mitt klimaengasjement». 

Holdningsskapende kampanje 

Svarene tyder på at en global 

kampanje som Earth Hour er holdningsskapende. 

– I oppkjøringen til kampanjen 

hevdet mange at symbolske 

kampanjer som dette er tøys, men 

svarene tyder på at også symbolske 

handlinger kan føre til endringer. 

Symboler er imidlertid ikke nok. 

Earth Hour bør motivere folk til 

å tenke klima året rundt og legge 

press på politikerne for å skape 

Rådhuset i Oslo og Akershus festning 

deltok i årets Earth Hour. Bildet viser 

Oslo før og under kampanjetimen. 

Foto: Håkon mosvold larsen / scanpix. 

Etter det skuffende resultatet fra klimatoppmøtet i København i fjor var årets Earth Hourmarkering 

viktig for å vise at verdens engasjement rundt klimautfordringene fortsatt er 

stort. Budskapet nådde fram, og verdens største klimakampanje ble i år rekordstor. 

varige og gode løsninger for miljøet, 

sier generalsekretær Rasmus 

Hansson i WWF. 

Tre av fire under 15 år og halvparten 

av de spurte mellom 16 og 

20 år sier at Earth Hour har gjort 

dem bevisst på viktigheten av å 

bekjempe klimaendringene. Dette 

kommer fram i en undersøkelse 

IKEA gjennomførte blant over 

1100 medlemmer på Nettby. Sju 

av ti mellom 15 og 30 år svarte at 

samfunnsansvar er avgjørende for 

hvor de handler og for fremtidig 

valg av arbeidsplass. Dette kan få 

stor innvirkning på næringslivet. 

– Bedriftene risikerer å miste 

unge mennesker som både kunder 

og arbeidstakere hvis de ikke tar 

ansvar for miljø- og samfunn. At 

ungdommen gir et så tydelig signal 

til næringslivet synes jeg er svært 

oppløftende. Det gir håp for fremtiden, 

sier Rasmus Hansson. 

Viktig med Facebook 

Sosiale medier er et nødvendig hjelpemiddel 

for at Earth Hour-budskapet 

i år nådde ut til så mange 

som det gjorde. Svært mange fikk 

med seg klima-budskapet gjennom 

Facebook, Twitter og ulike blogger. 

Hele 15 prosent av de spurte svarte 

at Facebook var den viktigste kanalen 

for å få kjennskap om Earth 

Hour. Kvasirs søkemotor viste en 

tydelig økning i treff på søkeordene 

«Earth Hour» og «klima» i 

for- og etterkant av kampanjedagen. 

På kampanjedagen var Earth 

Hour nevnt nærmere 75 millioner 

ganger på Google. Det gir 800 treff 

i sekundet, og Earth Hour var også 

på topp på Twitter denne dagen. 

Trosset isbjørnfare 

En lang rekke arrangementer og 

lokale aktiviteter gjorde Earth 

Hour til en samlende begivenhet. 

Farris Bad i Larvik slukket lyset 

og inviterte til spakveld- og natt. 

I Kristiansand holdt Erik Faber 

konsert på torgscenen, og Kristiansand 

kommune arrangerte også 

et Earth Hour-seminar i forkant 

av kampanjen – et fagseminar 

om klima og og energimuligheter. 

Ski-NM viste sitt engasjement ved 

å slukke lyset på banketten på 

Earth Hour-kvelden. Håndballforbundet 

sørget for slukking av 

lys under oppgjøret mellom Larvik 

og Byåsen i Trondheim 27. 

mars. 

Mange kommuner var i fjor 

skeptiske til å slukke gatelys på 

grunn av sikkerheten til biler og 

fotgjengere, men i år var det flere 

byer som dempet gatebelysningen. 

Kristiansand, Gjøvik og Stavanger 

var blant disse, og Longyearbyen 

på Svalbard trosset isbjørnfaren 

og slo av gatelyset kl.20.30. 

«Tusen takk for denne dagen» 

Også enkeltpersoner gjorde en stor 

innsats for klimaet, og noen tok kontakt 

for å høre hvordan de skulle gå 

frem: «Hei, jeg er ei jente på 14 år 

som lurer på om jeg må slå av hele 

strømmen, altså sikringen, eller om 

jeg skal ta ut alle kabler til TV, dvd 

etc – hva er best? Og har dere noen 

tips til hva jeg kan gjøre mens det er 

mørkt. 

Mvh en engasjert norsk-pakistansk 

jente som virkelig bryr seg 

om miljøet. Tusen takk for denne 

dagen og arbeidet dere gjør!» n 

WWF takker 

alle som har 

bidratt til 

Earth Hour 

2010! 


13


14 

Bruker Earth Hour 

til å lære kundene om klima 

I år som i fjor var IKEA hovedsamarbeidspartner under Earth Hour i Norge. Møbelgiganten 

oppfordrer kundene til å slukke lyset og velge energieffektive produkter når de skal innrede hjemme. 

– Ved å bruke Earth Hour til å lære 

kundene våre mer om energieffektive 

løsninger bidrar vi ikke bare til at folk 

slukker lyset en symbolsk time, men 

også til at flere endrer vaner i en mer 

miljøvennlig retning, sier Cathrine 

Dehli, som er miljø- og samfunnsansvarlig 

i IKEA Norge. 

Energieffektiv belysning 

I både 2009 og 2010 var energieffektiv 

belysning hovedfokus i IKEAs 

Earth Hour-kampanje. 

– En gjennomsnittlig norsk bolig bru- 

De siste tre ukene før Earth 

Hour gjennomførte IKEA en 

stor informasjonskampanje 

for Earth Hour og energieffektive 

løsninger i hjemmet 

på sine varehus, nettsider 

og blant sine medarbeidere. 

Klimatoppmøte for miljøet: 

IKEA Slependen inviterte 

kjendis-Norge til klimatoppmøte 

hjemme hos IKEA Slependen. 

Med putekrig, spøkelseshistorier, 

quiz, sangøvelser og en økologisk 

fellesmiddag demonstrerte 

ker ca. 2.500 kWh til belysning i året. 

Det utgjør rundt 10 prosent av det 

totale energiforbruket vårt. Hvis du 

bytter til sparepærer kan du redusere 

energiforbruket på belysning med 

rundt 500 kWh i året eller med hele 

20 prosent. I tillegg har sparepærene 

opptil ti ganger så lang levetid som 

vanlige lyspærer, sier Dehli. 

Selv om sparepærer har en klar 

miljøeffekt, inneholder de kvikksølv 

og må behandles som farlig avfall 

når de er brukt opp. For at flere skal 

håndtere sparepærene på riktig måte, 

IKEAS beste Earth Hour-minner i 2010: 

kjendisene og WWF hvordan 

man kan ha det hyggelig under 

Earth Hour, selv om det er 

mørkt. Kjendisene som stilte opp 

var Egil «Drillo» Olsen, Nils Vogt, 

Mari Maurstad, Mia Gundersen, 

Vibeke Skofterud, Jostein Flo og 

Susann Goksør Bjerkrheim. 

Gigantlysbryter: 

IKEA Slependen satt opp en 

gigantisk lysbryter på to meter 

i høyden hvor kundene kunne 

registrere seg som deltakere 

på Earthhour.no og slukke 

har IKEA og WWF-Norge utviklet en 

egen panteordning på IKEAs varehus 

i Norge. Her kan du ta med deg en 

returboks for brukte sparepærer hjem. 

Når boksen er full, leverer du den 

tilbake på varehuset. Deretter sørger 

IKEA for å håndtere sparepærene på 

en forsvarlig måte. Samtidig får kunden 

to nye sparepærer gratis og støtter 

WWFs arbeid med 10 kroner. 

Inspirerer til klimaengasjement 

Earth Hour er ikke det eneste området 

IKEA og WWF samarbeider 

lyset for klimaet for å øve seg 

til Earth Hour. 

Mørklegger Nettby: IKEA 

gjennomførte en stor kampanje 

for å mørklegge Nettby, som 

er det største nettsamfunnet 

for ungdom i Norge. Totalt har 

nesten 200.000 Nettby-brukere 

deltatt i Earth Hour ved å 

slukke lyset på sin profil. 

MMS-konkurranse: 

Medarbeiderne på IKEA ble 

invitert til å sende inn bilder 

om. WWF er en av IKEAs partnere 

internasjonalt, med prosjekter som 

skal fremme ansvarlig skogbruk 

og utvikle en bærekraftig bomullsproduksjon. 

– Det at Earth Hour skaper et stadig 

sterkere engasjement i befolkningen 

gir oss inspirasjon, men gjør 

oss også spesielt klar over viktigheten 

av å jobbe hardt for å redusere 

påvirkningene virksomheten vår 

har på klimaet. Det er et arbeid vi 

skal fortsette med og intensivere i 

årene som kommer, sier Dehli. n 

fra sin egen Earth Hourmarkering 

i en MMSkonkurranse. 

Bildene ble stilt 

ut internt på IKEA i etterkant. 

Mørklagt lunsj: 

Alle medarbeiderne deltok 

på stemningsfulle økologiske 

lunsjpauser i mørket uken 

før Earth Hour. 

IKEA blir mørkt: 

IKEA slukket selvsagt fasadebelysningen 

på alle varehusene 

i Norge under Earth Hour. n 

Stearinlys og pandamaling 

på McDonald´s 

Årets beste Earth Hour-bedrift ble en McDonald´s-filial på 

Gjøvik der restaurantsjefen har bakgrunn fra miljøbevegelsen. 

–Vi synes Earth Hour var en fantastisk 

mulighet til å sette klimautfordringene 

på dagsorden. Forberedelsene startet tidlig 

og vi satte inn ekstra bemanning for å 

kunne gjøre mest mulig ut av kampanjen, 

forteller daglig leder Steinar Sagrusten (29) 

i McDonald´s på Gjøvik. 

På kampanjekvelden var restauranten 

fylt med stearinlys, og uteserveringen var 

opplyst med fakler. Egne «fjøslykter» ble 

gjort tilgjengelig for gjestene som benyttet 

toalettet, og en innleid musiker hadde 

akustisk gitarkonsert. I tillegg ble det servert 

gratis, økologisk kaffe, og gjestene 

fikk tilbud om pandamaling i ansiktet. 

– Det var mange gjester innom, og disse 

gav uttrykk for at de storkoste seg og at 

de syntes det var utrolig flott og uventet at 

McDonald´s markerte dette på en så gjennomført 

måte, sier Sagrusten, som selv har 

bakgrunn fra styret i den lokale avdelingen 

av Natur&Ungdom. 

– Forstår du at gjestene synes det var 

uventet at dere viste så stort engasjement i 

en klimakampanje? 

– Jeg som privatperson er svært opptatt 

av dette, og jeg prøver å formidle det 

videre til alle som jobber her. Vi har 

unge medarbeidere, og det er viktig at 

de viser at de er miljøengasjerte. Det 

er mange myter rundt virksomheten til 

McDonald´s, men jeg mener vi gjør veldig 

mye bra miljøarbeid. 

– Kan du gi eksempler på hva dere gjør? 

– Det mange ikke vet, er at vi nesten utelukkende 

bruker lokalt næringsliv som 

leverandører og at tre fjerdedeler av maten 

vår kommer fra norsk landbruk. Vi har et 

omfattende strømsparingsprogram der 

overskuddsvarme fra kjøkkenet brukes til 

å varme opp restauranten. Flere av restaurantene 

våre bygges nå om for å få gjenvinningsstasjoner 

for bedre avfallshåndtering. 

Vi er også i ferd med å se på mulighetene 

for å bygge små forbrenningsanlegg for 

søppelhåndtering på hver restaurant. 

– Men det er neppe mange styremedlemmer 

i Natur&Ungdom som har åpnet en 

McDonald´s-filial? 

– Nei, og da jeg var i miljøbevegelsen var 

det en uttalt sannhet at McDonald´s var noe 

vi var i mot. Det er mange i denne bransjen 

som har gjort mye galt, men når vi gjør 

riktige ting, er det ingen om vil høre om 

det. En av ulempene med å være så store 

som vi er, er at alt det dårlige som foregår i 

bransjen assosieres med oss. 

– Men hamburgerproduksjon vil aldri bli 

miljøvennlig? 

– Det kan du gjerne si, men hos oss har du 

også mulighet til å velge mer miljøvennlige 

produkter. Hver restaurant bruker nå 

et par hundretusen kroner på å investere 

i ny kjøkkenteknologi som skal gjøre det 

mer attraktivt med produkter av blant 

annet kyllingkjøtt, sier Sagrusten. 

Earth Hours begrunnelse for at 

McDonald´s på Gjøvik ble årets beste bedrift, 

var følgende: 

McDonald´s hovedkontor i Oslo gikk ut 

med en oppfordring til alle franchisetakere 

om å støtte Earth Hour-kampanjen 

og vise sitt engasjement for klimaet. En av 

franchisevirksomhetene, McDonald´s på 

Gjøvik, feiret Earth Hour for andre året på 

rad og brukte kampanjen på en meget positiv 

måte – både i forhold til intern organisasjonsbygging 

og ekstern virksomhetsprofilering. 

Med stor entusiasme og glede 

ble ansatte og kunder informert om Earth 

Hour, og det ble vist stor kreativitet i selve 

feiringen av Earth Hour. 

På www.earthhour.no kan du lese 

om flere bedrifter som var engasjerte 

og kreative på Earth Hour. n 

Tre om Earth Hour 

Verdens Natur traff tre personer som engasjerte seg under Earth Hour. 

1 Hva gjorde du under 

Earth Hour? 

2 Hvordan opplyste du 

andre om aksjonen? 

3 Har dere fått noen positive 

eller negative tilbake- 

Andrea Volsdal Skirbekk 

Student, Høgskolen i Volda 

1 Jeg hadde laget bursdagskake 

til ei venninne. Da vi slukket 

alle lysene i huset og bare 

hadde stearinlys på kaka, 

ble det ganske fint. 

2 Jeg inviterte mine venner på 

Facebook, opplyste de jeg møtte 

og når det nærmet seg, minnet 

jeg alle på når det skulle skje. 

3 Den vanligste tilbakemeldingen 

var «Ja, vi må slukke!». 

4 For meg er Earth Hour en faktor 

som sammen med mange andre 

ting gjør at jeg har mer fokus på 

klimaet. Jeg syns det var lurt at 

reklamen for Earth Hour gikk på 

TV3. Det var det nok mange som 

fikk med seg. 

Sabrina Heerema-Agostino 

Prosjektkoordinator Miljøvernetaten, 

Kristiandsand kommune 

1 Vi slukket alle gatelys i de 

største byområdene i Kristian 

sand og hadde akustisk kon- 

sert med Erik Faber på torget. 

I tillegg hadde vi satt opp flere 

teleskop rundt i byen, hvor folk 

kunne kikke på stjernene sammen 

med folk fra astronomi 

meldinger i forhold til 

engasjementet på Earth Hour? 

4 På hvilken måte er 

Earth Hour med på å 

bevisstgjøre folk rundt 

klimaspørsmålet? 

foreningen. Vi kjøpte også inn 

miljømerkede stearinlys som vi 

delte ut til skoleelever i forkant 

av Earth Hour. 

2 Rådmannen oppfordret alle ansa- 

tte i kommunen til å slukke lyset. 

Vi hang opp plakater og delte ut 

flyers, og på selve dagen gikk vi 

rundt i kommunale bygg og 

sjekket at alt var slukket. 

3 Det var masse positive tilbakemeldinger, 

ikke minst fra 

mennesker møtte opp på 

torget under Earth Hourmarkeringen. 

4 Det er så enkelt at alle kan 

delta. Når du først har vært 

med, tenker du kanskje mer 

over strøm- og energibruk 

ellers i hverdagen. 

Janne Marie Log 

kommunikasjonsdirektør, 

Handelshøyskolen BI 

1 Handelshøyskolen BI slukket 

alle lys i arbeidssoner, felles- 

områder og i auditorier. 

2 Vi brukte nettsider og intranett 

til å opplyse alle ansatte og stu- 

denter om at Handels høyskolen 

BI skulle delta på kampanjen. 

3 Jeg har utelukkende mottatt 

positive tilbakemeldinger. 

4 Jeg tror Earth Hour bidrar til å 

skape økt bevissthet og engasjement 

rundt de globale klima- 

utfordringene. Jeg har registeret 

at kampanjen omtales som 

«Folkets klimatoppmøte», noe som 

tyder på at kampanjen har stor 

symboleffekt, og at den mobiliserer 

mange. n 


15


16 

Avskoging av tropiske skoger 

er en av de viktigste kildene 

til menneskeskapte utslipp 

av drivhusgasser. Skal vi stanse 

den globale oppvarmingen 

er vi dermed også nødt til 

å stanse avskogningen. 

FOTO: ZIg kOcH / WWF 

Vil redde 

tropisk skog 

For å stanse den globale oppvarmingen, må vi bevare de 

tropiske skogene. WWF arbeider med et internasjonalt 

rammeverk, forkortet REDD+, som skal bidra til å stanse 

avskoging og forringelse av tropisk skog. 

Skog er viktige lager av karbon, og klimagassutslipp 

på grunn av avskogning utgjør 

mellom 12 og 20 prosent av verdens årlige 

utslipp av klimagasser. Dette er mer 

enn for eksempel andelen utslipp fra hele 

transportsektoren. Hvert år avskoges et 

område tilsvarende Sveits og Østerrike til 

sammen. For å stabilisere verdens klimagassutslipp, 

er det derfor viktig å få etablert 

ordninger som beskytter skogen og hindrer 

avskogning. 

– Å få på plass gode avtaler knyttet til 

avskoging vil spille en svært viktig rolle 

for å nå målet om å begrense den globale 

oppvarmingen til pluss 2 grader eller mindre, 

sier seniorrådgiver Frank Sperling i 

WWF-Norge. 

REDD+ er et viktig begrep knyttet til 

det internasjonale samarbeidet mot avskoging. 

REDD star for «Reducing emissions 

from deforestation and forest degradation 

in developing countries». Plusstegnet 

innebærer at det også gjennomføres tiltak 

for å øke tilveksten av trær i skog som allerede 

er forringet og områder som tidligere 

var avskoget. 

alternativer til avskogning 

Når tropiske skoger hugges ned eller 

brennes frigjøres store mengder CO 2 

som bidrar til global oppvarming. Siden 

mesteparten av gjenværende regnskog 

finnes i utviklingsland, må det etableres 

finansieringsordninger som kan gi landende 

attraktive alternativer til inntekter 

fra avskogning. Det er rammeverket og 

finanasieringsordningene for dettes som 

forhandles frem under initiativet som 

kalles REDD+. 

WWF har lang erfaring med både bærekraftig 

forvaltning av tropisk skog og 

internasjonale klimaforhandlinger. Dette 

gir WWF en viktig rolle i utviklingen av 

REDD+ som effektivt verktøy i arbeidet 

med å redusere utslipp som følge av avskoging 

og forringelse av skog. 

I FNs klimaforhandlinger er betydningen 

av å stanse avskogningen anerkjent 

som et så sentralt klimatiltak at det 

forhandles om separat. Hovedpoenget 

med en internasjonal avtale er å gjøre 

det økonomisk attraktivt å la være å 

hugge ned skogen. I praksis betyr dette 

at rike land i nord betaler skogland i sør 

for å la være å hugge ned skogene sine. 

Norge ledende rolle 

Den norske regjeringen har tatt en ledende 

rolle i å fremme tiltak som reduserer 

avskogning i tropiske økosystemer. Det 

er i de store regnskogområdene rundt 

ekvator at det meste av verdens avskogning 

skjer. Sammen med en rekke andre 

giverland og internasjonale organisasjoner 

skal Norge bidra med økonomiske 

ressurser for å ta vare på viktig tropisk 

skog i utviklingsland. 

WWF-Norge og WWFs kontorer 

rundt omkring i verden støtter opp om 

tiltakene som beskytter skogen, og organisasjonen 

er involvert i en rekke prosjekter 

mot avskoging i Afrika, Asia og 

Latin-Amerika. 

– Det er viktig å sørge for at tiltakene 

som igangsettes fører til miljømessige, 

økonomiske og sosiale fordeler. Vi er involvert 

i prosjekter der vi beskytter tropisk 

skog som både er viktige lagre for 

karbon, men som også er viktige for det 

biologiske mangfoldet. Kampen mot avskogning 

må også sikre at urbefolkning 

og fattige bønder, får en mulighet til å 

forvalte skogen på en bærekraftig måte. 

Den norske innsatsen og andre lands 

innsats er bidrag til at trær som blir stående 

er verdt mer enn trærne som hugges. 

Dette er et lite, men veldig viktig 

skritt for å begrense global oppvarming, 

sier Sperling i WWF-Norge. 

Les mer om REDD+ på: 

www.wwf.no/redd 

Utdanner miljøaktivister 

I Tanzania utdanner WWF unge, engasjerte miljøforkjempere. Målet er at deltagerne på 

Young Environmental Trainee-programmet skal få gode nok kunnskaper, ferdigheter og 

mot til å jobbe for bærekraftig bruk av naturressursene i det øst-afrikanske landet. 

Det ti måneder lange Young Environmental 

Trainee-programmet (YET) er drevet av WWF i samarbeid 

med lokale miljøorganisasjoner i Tanzania. 

Målet med programmet er at de 35 kursdeltagerne 

skal jobbe for å fremme bærekraftig bruk av naturressursene 

i Tanzania og bidra til at inntekter fra naturen 

fordeles rettferdig. Kursdeltagerne er ferdige 

eller i ferd med å avslutte en miljøutdannelse, men er 

ennå ikke i jobb. I løpet av YET-opplæringen deltar 

de på 6-8 kurs og har perioder med feltarbeid på 6-8 

uker mellom hvert kurs. 

– I løpet av kurset har jeg lært hvordan det kan 

ha stor betydning for lokalmiljøet at naturressursene 

forvaltes på riktig måte. Akkurat nå jobber jeg med 

et feltprosjekt som skal ta vare på det viktige naturmangfoldet 

i Usambara-skogen og vise lokalmiljøet 

at det er mulig å tjene penger på å forvalte skogen på 

en bærekraftig måte, sier William Nambiza som er 

en av deltagerne på opplæringsprogrammet. 

Rene penger i kina 

Kina ligger an til å bli det neste store markedet for 

havvind med muligheter i milliardklassen for norske 

industri- og teknologiselskaper. I mars samlet 

WWF, Innovasjon Norge og Det norske Generalkonsulatet 

i Guangzhou 75 deltakere, deriblant en 

stor kinesisk delegasjon, til seminar om havvind 

i Bergen. Formålet med seminaret var å knytte 

norske teknologi- og industriselskaper opp mot 

kinesiske næringsaktører som de neste årene skal 

bygge ut flere større havvind-prosjekter. 

– Havvind er en viktig klimaløsning, men er 

fortsatt i et tidlig stadie av teknologisk utvikling 

og er dyrt. Vi må derfor koble ledende teknologiske 

miljøer i land som Norge opp mot de 

enorme energiinvesteringene som gjøres i land 

som Kina og India. Da kan vi klare å erstatte kull 

med ren energi i stort omfang, sier seniorrådgiver 

Rasmus Reinvang i WWF. 

– YET-programmet fokuserer på muligheter 

og myndiggjøring av mennesker. Det gir opplæring 

i verktøy som kan brukes for å endre samfunnet 

og det bidrar til en tro på egen kreativitet, evne 

til å løse problemer og å gjøre samfunnsmessige 

endringer basert på egen analyse og løsninger, forteller 

prosjektansvarlig Morten Eriksen i WWF-Norge. 

Dette undestrekes også av Nambiza: 

– Programmet har gitt lært meg sammenhengen 

mellom de sosiale, økonomiske og økologiske konsekvensene 

av dårlig naturforvaltning. Det har også 

hatt avgjørende betydning for mine egne muligheter 

til å få jobb og nødvendig kunnskap til å kunne engasjere 

meg i betydningsfulle miljøsaker. 

YET-programmet startet i 2009 og går over fem år. 

Det er finansiert av den norske ambassaden i Tanzania. 

På.wwf.no kan du lese hele historien og erfaringene til 

YET-deltager William Nambiza. n 

Kinas satsing på havvind er en viktig klimaløsning. De neste ti årene har norske 

selskaper muligheten til å sikre seg kontrakter for over syv milliarder kroner i det 

kinesiske havvindmarkedet, viser en WWF-rapport som ble publisert tidligere i år. 

Foto: Morten eriKsen 

Forskningsorganisasjonen SINTEF har anslått 

at 100.000 av dagens arbeidsplasser i den norske 

offshore-klyngen vil være aktuelle for en fremtidig 

havvindnæring. Men rangeringer viser at Norge 

ligger på en jumboplass når det gjelder eksport av 

miljøteknologi sammenlignet med andre industriland. 

– I en tid hvor utbyggingsaktiviteten på norsk 

sokkel er nedadgående, kan miljøteknologi skape 

viktige arbeidsplasser. WWF oppfordrer regjeringen 

til å sette av en milliard kroner til et testsenter og til 

infrastruktur for utprøving av forskjellige teknologier 

for flytende offshore vindkraftproduksjon, og på 

den måten bidra til at Norge kan bli ledende innen 

dette markedet, sier Reinvang. n 

Rapporten «China, Norway and Offshore Wind: 

A Win-Win Wind Relationship?» er tilgjengelig 

på www.wwf.no. n 

Hindrer 

krypskyting 

WWF 

i felt 

Jacqueline N. K. Tuta jakter på krypskytere 

og er en av tre oppsynskvinner i Mufunta Game 

Management Area i Zambia. Et WWF-støttet 

prosjekt gir landsbyene rundt viltforvaltningsområdet 

bærekraftige inntekter og etter fire 

års arbeid i området har dyrelivet økt betydelig. 

Navn: Jacqueline N. K. tuta 

Alder: 27 år 

Jobber som: Oppsynskvinne 

i Mufunta Game 

Management Area (viltforvaltningsområde) 

i Zambia. 

– Hva gjør du i Mufunta? 

– Jeg går på patruljer for å stoppe krypskyting. Vi bruker 

også tid på å lære menneskene som bor her alle fordelene 

det gir dem hvis vi klarer å ta vare på dyrelivet og 

naturen her. I løpet av en arbeidsdag er vi mye uten i 

felten, og så bemanner vi ulike kontrollstasjoner rundt 

omkring i området. 

– Dere har jobbet i Mufunta siden 2006 og i de 

fire årene har dere pågrepet flere krypskytere og 

konfiskert en rekke våpen. Er arbeidet farlig? 

– krypskyterne er pågrepet av patruljer som er ute i felten 

og overlevert til påtalemyndighetene. Det er forholdsvis 

risikabelt, fordi krypskyterne har våpen. Arbeidet er også 

farlig fordi det er dyr som elefanter, løver og flodhester i 

området. Dyr som blir skadet av krypskyterne, kan angripe 

oss som jobber med oppsynet i området. Derfor er 

det viktig at vi har godt nok utstyr. 

– Er dere mange kvinner som jobber med 

naturoppsyn i Mufunta? 

– Nei, ikke mange. Vi er tjue stykker som jobber med 

naturoppsyn i Mufunta, og av det er vi tre kvinner. 

– Hvorfor bestemte du deg for å bli oppsynskvinne? 

– Jeg liker å jobbe med dyr og er fascinert av deres atferd. 

Jeg hadde lyst til å ha en jobb der jeg kunne være med på 

å forvalte og bevare dyrelivet i Zambia. 

– På hvilken måte bidrar arbeidet deres positivt 

i Mufunta-området? 

– Før vi startet prosjektet vårt i 2006, var det krypskyting 

og branner store trusler mot naturen i området. Nå er jo 

mange av krypskytterne arrestert, og bestandene av dyr 

er mye større i dag enn det var. Prosjektet har også bidratt 

positivt ved at folk som bor her ser viktigheten av 

å forvalte naturressursene på en god måte. WWF støtter 

blant annet flere inntektsbringende tiltak, som ulike jordbruksaktiviteter, 

fiske og birøkting. Dette er med på å gi 

krypskytterne andre inntekter enn ulovlig jakt. n 


17


18 

Tekst: Jon Bjartnes 

e-post: jbjartnes@wwf.no 

Akkurat nå brukes dine skattepenger til å forklare 

folk i Montenegro hvorfor det er en god idé med 

en vassdragsutbygging som vil ødelegge store natur- 

verdier. WWF og lokale miljøvernere river seg i håret. 

Elva alle vil ha 

Dypt nede i skyggene svever en svale. Enda lenger ned i juvet skifter 

de gråhvite bergveggene farge. Der henger fosserøyken veggimellom 

og gjør kalksteinen fuktig og mørk. Aller nederst, i turkis og skummende 

hvitt, flyter Morača; elva alle vil ha. Morača er den nest største elva i 

Montenegro. Store deler av elveløpet har gravd ut en dyp kløft i det løse kalkfjellet. 

Juvet er leveområde for minst 130 fuglearter; svalen nede i skyggene 

er bare en av mange. Nesten hver eneste fugl som flyr her står oppført på en 

eller annen liste over truede og verdifulle arter. 60 plantearter, som bare lever 

på Balkan, klorer seg fast i skråningene over elva, og nede i det skummende 

elvevannet svømmer fisk som bare finnes i denne delen av verden. En av dem 

heter marmorørret, en annen adriatisk ørret - som kalles softmouth trout på 

engelsk, ørret med sussetrut. 

Planlegger fire dammer 

Snart kan både fugl og fisk i Morača bli nødt til å venne seg til nye livsvilkår. 

Den montenegrinske regjeringen vil bygge fire dammer i vassdraget for å 

produsere vannkraft. Den største dammen blir etter planen 150 meter høy og 

skal skape en kunstig innsjø med lengde på 12 kilometer. Så skal det bygges 

tre mindre dammer lenger nede, før at elva til slutt skal få renne omtrent som 

før gjennom hovedstaden Podgorica og ut i Balkans største innsjø Skadar, som 

ligger på grensen mellom Montenegro og Albania. Planene for kraftutbygging 

i Morača har ligget på tegnebrettet siden tidlig på 1970-tallet, da Montenegro 

var en del av Jugoslavia. Først i 2007 gikk myndighetene inn for utbyggingen. 

For å få finansieringen på plass, er planen å hente inn anbud fra utenlandske 

investorer i løpet av året. Utbyggingen skal levere drøyt 0.7 TWh – litt mer enn 

kraftverket i Alta – og er kostnadsberegnet til 530 millioner euro, eller rundt fire 

milliarder kroner. 

WWF: Planene må endres 

Men utbyggingen må stanses og planene må justeres, mener WWF og den montenegrinske 

miljøorganisasjonen Green Home. De to organisasjonene har i flere år 

samarbeidet om å samle inn informasjon om de berørte naturområdene og vurdere 

konsekvensene av en mulig utbygging. 

– De fire planlagte demningene på Morača vil true både flora og fauna, særlig 

fugl og fisk, både i canyonen og i innsjøen Skadar, sier Jelena Marojevic i Green 

Home – en miljøorganisasjon som ble stiftet av biologistudenter i år 2000, og som 

i dag er en av de viktigste i Montenegro. Oppe i kløftene vil dammene sette store 

områder under vann. To sideelver med spesielt rike naturverdier vil demmes ned. 

Fiskens vandringer vil hindres, og også folk vil rammes: Bare den nederste dammen 

alene, nær hovedstaden Podgorica, vil oversvømme 200 bygninger. 

Nede i Skadar vil endringer i vanntilførselen blant annet påvirke vårflommen. 

Skadar er en diger og grunn innsjø med våtmarker langs store deler av bredden. 

Vårflommen vanner våtmarkene og gjør at innsjøen vokser i vårmånedene; da er 

vannflaten rundt en halv gang større enn i de tørreste periodene på ettersommeren. 

Flere fiskearter gyter inne på de oversvømte gruntvannsområdene om våren. En av 

virkningene av mindre flom ville være reduserte gyteområder for blant andre karpe, 

som er den viktigste kommersielle fiskearten i Skadar. Mesteparten av fisken som 

spises i Montenegro kommer fra denne innsjøen. Rundt 600 familier rundt Skadar 

lever i dag direkte eller indirekte av fiske. Endringer i vanntilførselen kan redusere 

fisket med opptil 30 prosent, i følge en studie gjort for WWF og Green Home. 

Miljøvernerne frykter også konsekvensene for fugl. Skadar og tilgrensende 

sumpområder er listet under Ramsar-konvensjonen som et våtmarksområde av 

global betydning. Ornitologer i sørøst-Europa kaller Skadar «fuglenes flyplass» – 

rundt 250 000 trekkfugl tilbringer vinteren i området hvert år. Våtmarker er en type 

økosystemer som kan endres vesentlig med forandringer i vannstanden. Litt tør- ➤ 

Morača renner gjennom Skadar, Balkans største innsjø. Sjøen kalles «fuglenes flyplass» fordi 250 000 trekkfugl 

tilbringere vinteren i området. Som følge av den planlagte utbyggingen i Morača-elva, kan vannstanden endres 

og økosystemet ødelegges. På bildet sees hekkende hvitkinnsvartterner. Foto: Wild Wonders oF europe / Milán radisics / WWF. 


19


20 

rere eller våtere, så oppstår plutselig 

helt nye betingelser for både planter 

og dyr. For eksempel hekker nå flere 

fuglearter på mudderbanker i Skadar, 

banker som skapes av sedimentene 

fra elva. Etter en utbygging vil 

mesteparten av sedimentene stanses 

i de nye dammene, og disse mudderbankene 

vil formodentlig forsvinne. 

Slakter NVE-utredning 

Flere store selskaper som kunne vært 

aktuelle som investorer i en Moračautbygging 

– som norske Statkraft, 

østerrikske EVN og Verbund – har 

trukket seg fra utbyggingen eller lagt 

saken på is. Mer eller mindre direkte 

viser de til miljøkonsekvensene som et 

viktig argument. Men ingen av disse 

innvendingene er særlig alvorlige, om 

vi skal tro den montenegrinske regjeringens 

miljøkonsekvensutredning, 

som kom i vinter. Utredningen er gjennomført 

av det norske konsulentformaet 

COWI. Den er finansiert av norske 

myndigheter, og utgis i navnet til 

Norges Vassdrags- og Energidirektorat 

(NVE). I følge COWI og NVE vil de 

sosiale og økonomiske konsekvensene 

ved en utbygging være bra for det lille 

fjellandet – og de miljømessige konsekvensene 

vil være akseptable. 

WWF og Green Home mener utredningen 

systematisk overvurderer de 

positive konsekvensene av en utbygging, 

og undervurderer de negative. I en egen 

«motmelding» går de to organisasjonene 

gjennom utredningen punkt for punkt, 

og lister opp 34 innvendinger: Miljømessige, 

økonomiske, sosiale, juridiske. 

Organisasjonene mener blant annet 

at rapporten underslår at utbyggingen 

vil komme i konflikt med internasjonale 

avtaler Montenegro har signert, at den 

mangler kildehenvisninger til data som 

får stor betydning for vurderingene, og 

at den mangler en seriøs, økonomisk 

kost-nytte-vurdering. 

Ber Støre gripe inn 

– Det er ingen tvil om at et tilsvarende 

vannkraftprosjekt i Vest-Europa ville 

holdt en helt annen miljøstandard, sier 

Rasmus Hansson, generalsekretær i 

WWF-Norge. Han mener det er beklagelig 

at en utredning finansiert av norske 

myndigheter bidrar til å legitimere en 

kraftutbygging vi ikke ville godkjent på 

hjemmebane. 

– Naturen på Balkan er ikke mindre 

verdt enn naturen i Norge eller resten 

av vest-Europa. Jeg ser ingen god 

grunn til at utredningsarbeidet ikke 

skal holde samme standard som vi 

Brattere, villere, våtere 

Naturmangfoldet er ujevnt 

fordelt over jorda, og følger 

komplekse mønstre bestemt 

av klima, geologi, evolusjonshistorie 

og menneskelig 

påvirkning. I Europa er Balkan 

en oppvisning av variasjon: 

Kalkrike berg med elver og 

bekker både over og under 

bakken, fjell og bratte lier, 

tørre solsvidde kyster, våte og 

frodige skoger. Ordet balkan 

kommer fra det tyrkiske ordet 

for fjell. Selve Balkan-fjellene 

ligger i Bulgaria, men navnet 

Til venstre: Jelena Marojevic i den 

montenegrinske miljøorganisasjonen 

Green Home mener den 

omfattende utbyggingen i Mora-č 

ča-elva må stanses og at planene 

må justeres. Foto: jon bjartnes. 

Til høyre: Morača er Montenegros 

nest største elv, og regjeringen har 

planer om en utbygging som vil 

bygge fire dammer i vassdraget 

for å produsere vannkraft. 

Foto: jon bjartnes. 

forventer her i landet eller i EU, sier 

Hansson. I et brev til Utenriksdepartementet 

ber WWF-Norge om at departementet 

tar kontakt med myndighetene 

i Montenegro for å forhindre 

at den norskfinansierte konsekvensutredningen 

blir brukt til å legitimere 

Morača-utbyggingen slik den 

ser ut nå. 

– I samarbeid med WWF finansierer 

Utenriksdepartementet et arbeid 

for å bringe naturforvaltningen i 

Montenegro og andre land på Balkan 

opp på nivå med tilsvarende forvaltning 

i EU. Miljø-konsekvensene av 

Morača-utbyggingen slik den ser ut 

nå, ville aldri blitt godtatt i EU. Da er 

det underlig at en utredning finansiert 

av norske myndigheter bidrar med 

et godkjent-stempel, sier WWFs 

generalsekretær Rasmus Hansson. n 

brukes om hele den halvøya 

som stikker sørover mellom 

Svartehavet i øst og Adriaterhavet 

i vest. Vest på Balkan 

støtter WWF-Norge prosjekter 

i fem land som tidligere var del 

av Jugoslavia, samt i Albania. 

Støtten går til styrking av 

sivilsamfunn og forvaltning, 

og sikter mot å utvikle naturforvaltningen 

i landene slik at 

den skal tåle sammenligning 

med tilsvarende systemer i 

EU. Prosjektene finansieres av 

Utenriksdepartementet. n 

WWF: Ja til vannkraft, 

men tenk miljø 

Flere land på Balkan har stort 

potensiale for vannkraft. Selv om 

WWF advarer mot Moračautbyggingen 

i Montenegro slik den 

ser ut nå, har organisasjonen stilt 

seg prinsipielt positiv til utnyttelse 

av vannkraft. 

– Vannkraftanlegg som utformes 

og driftes forsiktig kan bidra 

til utvikling og verdiskaping uten 

utslipp av klimagasser, men det er 

avgjørende å minimere påvirkningen 

på økosystemene og menneskene 

som er avhengige av dem, sa 

Paolo Lombardi, direktør ved WWFs 

Middelhavsprogram, under en stor 

vannkraftkonferanse i Dubrovnik 

nylig. 

WWF var medarrangør for konferansen, 

som samlet folk med ekspertise 

eller spesielle interesser innen 

energi, vannforvaltning og miljø. 

Hensikten var å løfte fram eksempler 

på og erfaringer med mest mulig 

miljøtilpasset vannkraft og vassdragsforvaltning. 

Samtidig som WWF 

mener vannkraft kan være en del av 

løsningen på Balkans energiutfordringer, 

understreker organisasjonen 

at det mange steder er svært store 

behov for energieffektivisering, opprusting 

av linjenettet og så videre. 

I april i år overrakte WWF og Green 

Home et opprop mot utbyggingen til 

de montenegrinske myndighetene. 

Oppropet var underskrevet av nesten 

15.000 mennesker. n 

Fremtiden trenger mindre 

fossil energi. Derfor utvikler 

vi saltkraft på Hurum. 

De europeiske landene har nå 

satt seg høye mål om å redusere 

sin avhengighet av fossil energi. 

Det er gode nyheter for Norge, 

fordi vi er et av de landene 

i verden som har lengst erfaring 

med å produsere fornybar kraft. 

Statkraft har i over 100 år 

produsert ren vannkraft, og 

i dag er saltkraft en ny og 

spennende mulighet. Saltkraftverk 

utnytter trykkforskjellen 

mellom ferskvann og saltvann til 

Det er mulig å se lyst på fremtiden. 

å produsere strøm, og vi bygger 

nå verdens første prototype på 

Hurum i Buskerud. Prosjektet 

har allerede skapt stor interesse 

internasjonalt. Statkraft er i dag 

Europas største produsent av 

fornybar kraft, og siden verdens 

behov for ren energi bare blir 

større og større, ser vi ingen 

grunn til å stoppe der. Les mer 

om hvordan saltkraftverket 

virker på statkraft.no 

En del av 

din hverdag 

I over 50 år har nordmenn funnet Elopak’s kartonger på frokostbordet. 

I 2008 produserte vi over 12 milliarder kartonger verden 

over. Vi jobber i hele verdikjeden – fra skog til gjenvinning – for 

å sikre bærekraftig utvikling og trygge matvarer. 

Elopak’s emballasjesystemer produserer kartonger fra fornybare 

ressurser. WWF og Elopak samabeider for å sikre bærekraftig 

skogbruk, klimagassreduksjon og biologisk mangfold. 

Mindre CO 2 

utslipp for 

mer bærekraft 

og miljø 

www.elopak.com 

DDB OSLO KF20 Foto: Petrus Olsson


22 

Tekst : Trygve Sunde kolderup - e-post: tkolderup@wwf.no 

Foto: John Woods (greenpeace) og Torstein Nybø (WWF) 

Ødelegger kanadisk 

natur og norsk miljøprofil 

Sammen med representanter 

fra Greenpeace, 

organiserte Ragnhild 

Elisabeth Waagaard 

i WWF en reise for 

flere store skandinaviske pensjonsfond 

til Alberta i Canada. Der har 

Statoil interesser i et stort prosjekt 

der olje utvinnes fra tjæresand, den 

mest miljøskadelige oljen i verden. 

Tjæresanden ligger spredt i tynne 

lag utover et stort område og store 

naturområder blir ødelagt av utvinningen. 

Råvaren må enten graves opp 

eller vaskes ut med damp eller 

løsemidler og suges opp av bakken. 

Begge metodene har store 

naturkonsekvenser. Statoils metode 

stykker opp skogen i små 

biter på grunn av seismikklinjer, 

rørgater, veier og annen infrastruktur. 

Området som er lagt ut 

for utvinning av tjæresand i Alberta 

i Canada tilsvarer Norge 

sør for Sognefjorden. Statoil er 

involvert i et område tilsvarende 

størrelsen til Jotunheimen. 

– Det krever svært store energimengder 

å utvinne tjæresand. 

Canada bruker opp egne gassforekomster 

på dette, og det er 

planlagt flere atomkraftverk for 

å dekke energibehovet. Indianerne 

som har bodd i området, har mistet 

livsgrunnlaget sitt. Tjæresandutvinningen 

har ødelagt luften, 

elvene og dyrelivet i et stort område, 

forteller Waagaard. 

To ganger Norges utslipp 

Totalt vil tjæresandutvinningen 

i Canada føre til enorme klimagassutslipp. 

I 2020 regner man 

med at de totale utslippene vil 

være over 100 millioner tonn 

CO 2 . Dette tilsvarer omtrent to 

ganger Norges årlige utslipp. 

Statoils investeringer vil føre til 

utslipp tilsvarende hele Norges 

VERRE ENN PÅ FILM: Filmen AVATAR skildrer et landskap fullstedig 

ødelagt av menneskelig teknologi. - Delstaten Alberta er Canadas 

Pandora, og enorme områder er fullstendig ødelagt av menneskelig 

aktivitet på jakt etter fossile brensler, forteller Waagaard. 

bilpark. Forskere har påvist sammenfall 

mellom forurensning fra 

tjæresandutvinning og helseskader, 

deriblant en økning i krefttilfeller 

blant urbefolkningen. 

alle nordmenn er deleiere 

Statoil har store interesser i kanadisk 

tjæresand, og fordi den 

norske staten eier 67 prosent 

av oljeselskapet, er alle norske 

statsborgere deleiere i det miljøskadelige 

prosjektet. 

– Utvinning av olje fra tjæresand 

er med på å markere en endring i 

Statoils miljøprofil. Tidligere var selskapet 

bedre enn de andre oljeselskapene, 

men nå er det slutt på tiden da 

de prøvde å være «the good guy» i oljebransjen. 

Det ødelegger for Norges 

gode klimarykte at Statoil, som statlig 

oljeselskap, deltar i virksomhet som 

er ødeleggende for de internasjonale 

målsetningene om at temperaturen på 

verdensbasis ikke skal øke med mer 

enn maksimalt to grader, sier Waagaard 

som i likhet med alle de andre 

deltagerne på turen ble sjokkert over 

ødeleggelsene. For å få et inntrykk 

av miljøkonsekvensene av Statoils 

virksomhet, fløy den skandinaviske 

delegasjonen med miljøvernere og 

investorer over området. 

– Investorene var preget av det 

de så, områdene er så enorme og 

naturkonsekvensene er så katastrofale. 

Alberta er dopet på olje, og det 

bærer hele samfunnssystemet preg 

av. Miljøorganisasjonene har vanskelige 

arbeidsvilkår i området. Selv 

ble jeg avhørt av politiet i Alberta. 

De banket på hotelldøren vår og 

spurte om vi hadde planer om illegale 

aktiviteter. Hvordan de visste 

at vi var i området, er uforståelig 

for oss, sier Waagaard og legger til 

at hun fikk assosiasjoner til filmen 

AVATAR da hun så hvordan menneskelig 

teknologi kunne brukes til 

å ødelegge naturen. n 

– Alt var brunt; elvene, landområdene og store innsjøer. 

Det var et utrolig stort område som var helt ødelagt. Jeg ble 

sjokkert over hvor massive ødeleggelsene er, forteller klimaog 

energirådgiver Ragnhild Elisabeth Waagaard i WWF-Norge. 

ØKOLOGISK KATASTROFE: Over enorme 

områder ødelegger tjæresand-utvinning naturmangfoldet. 

Tjæresanden ligger tynt fordelt 

over store arealer, og seismikklinjer og rørgater 

deler skogen opp i biter på 50 ganger 50 meter. 

Bildet viser Statoils Leismer-anlegg i Canada. 

GIFTIGE SJØER: En annen type utvinning 

foregår i åpne dagbrudd. Utvinningen fører til 

store mengder med giftslam som legges åpent i 

usikrede innsjøer rett ved Athabasca-elven. 

Dette er oljeselskapet Suncrudes anlegg i 

Alberta i Canada. 

LURER FUGLENE: Et restprodukt fra tjæresandutvinningen 

er en tung, svart giftvæske 

som legges åpent i landskapet i store innsjøer. 

Disse dammene er så store at fuglene tror det er 

store innsjøer de kan lande på. 

ARBEIDER SAMMEN ?: - Utenfor inngangen 

til Statoils anlegg sto det et skilt med ”Working 

together”, men på turen ville de ikke la oss komme 

inn på området, selv om noen av Statoils 

eiere var med, forteller klimaog energirådgiver 

Ragnhild Elisabeth Waagaard i WWF-Norge. 

Sammen med miljøorganisasjonen Greenpeace 

tok hun med flere store skandinaviske pensjonsfond 

til Statoils tjæresand-prosjekt i Canada. 

Tjæresand 

n Tjæresand består av sand, 

slam, leire og omtrent 10 prosent 

veldig tung og asfaltlignende 

olje som kalles bitumen. Denne 

minner om tjære, og derfor kalles 

denne blandingen tjæresand 

(eller oljesand). Utvinningen er 

svært ressurskrevende; store 

mengder vann og energi brukes i 

prosessen. Bitumen kan utvinnes 

i åpne dagbrudd eller under jorden 

(in situ). Ved utvinning i åpne 

dagbrudd skreller man av toppen 

av jordsmonnet (ned til 75 meters 

dybde), graver ut tjæresanden og 

vasker ut bitumenen. 

n Ved in situ utvinning borer 

man seg ned i bakken for å få 

adgang til tjæresand som ligger 

mellom 300 og 800 meter under 

bakken. Deretter brukes damp og 

løsemidler for å skille ut bitumen 

og pumpe den opp til overflaten. 

Frem til i dag har åpne dagbrudd 

vært mest vanlig i Canada, 

men omtrent 80 prosent av de 

gjenværende tjæresandreservene 

ligger dypt nede i bakken og må 

utvinnes med in situ metoder. 

n Statoils tjæresandprosjekter 

benytter in situ metoder. Etter 

at bitumen har blitt utvunnet fra 

tjæresand må den gjennomgå en 

energiintensiv oppgraderingsprosess 

før den begynner å 

minne om råoljen fra Nordsjøen. 

Canada produserer i dag mer 

olje enn land som De Forente 

Arabiske Emirater og Kuwait, og 

vil snart bli verdens fjerde største 

oljeprodusent. Mottakeren av den 

kanadiske oljen er først og fremst 

transportsektoren i USA. n 


23


24 

Tekst & foto: Tom Schandy 

e-post: tschandy@online.no 

Den honningglade mårfamilien 

Vanligvis sees måren bare som en rask, flyktig skygge om natten, 

men i ei steinur like ved Molde bruker naturfotograf Terje Sylte 

honning for å få draget på det hyperaktive skogsdyret. 

Oppe under et fjell 

like ved Molde, 

i ei steinur med 

furuskog rundt, 

står ei bu. Jeg 

har satt meg inn, men buas eier, 

naturfotografen Terje Sylte, står 

utenfor og stryker honning på 

furutrærne og under steiner. Så 

plystrer han «Broen over Kwai» 

og setter seg inn i bua han også. 

Vorspielet er unikt, for mannen 

med honningkrukka har draget 

på et av Norges vanskeligste 

pattedyr, måren. Mest kjent som 

skogens skygge og en skikkelig 

natterangler. Men Sylte har gjort 

dem glad i dagslys – og honning. 

En hel familie bor oppe i ura, og 

de kommer nesten som bikkjer på 

innkalling. 

– Der er`n, hvisker Terje. 

Og så kommer måren hoppende 

mellom steinene. Oppå en stein 

speider den utover ura og drar 

inn søt honninglukt. Så forsvinner 

den under steinblokkene, 

for plutselig å komme fram 

igjen ti meter unna. 

– Wow, sier jeg der jeg sitter 

og febrilsk prøver å fange 

måren med kameraet. Tidligere 

har jeg bare sett måren som en 

flyktig skygge over veien – i et 

tre sekunder langt sprang. Like 

raskt som den kom, forsvant 

den, oppslukt av skogens dyp. 

Men her er det annerledes. 

Mens kameraet prøver å fryse 

bevegelsene til førstemann, 

kommer Sylte inn som en sidekommentator 

på sportsarenaen: 

– Til høyre en mår på to bein. 

Til venstre én til. Obs – to mårer 

i treet nå… Følg med, følg 

med. 

Hyperaktiv 

Måren er hyperaktiv og ville 

i menneskenes verden sikkert 

fått diagnosen ADHD, men 

slik er mårens karakter – rastløs, 

urolig, alltid i bevegelse. 

Men vi uroer den ikke, hytta 

og menneskestemmene er den 

vant til. Selv når Sylte plasserer 

honningen på trærne, hender 

det at mårene står bare få meter 

unna og venter. 

Syltes lykke var at måren 

fikk unger i et hi oppe i steinura, 

og med honning har han 

vunnet familiens tillit. Først 

➤ 

Måren har blitt en flink posør på to bein. 


25


26 

Et sekund står den stille på steinen… 

Terje Sylte har gjort honning 

til en aldri så liten attått-næring. 

…for snart å dukke opp igjen mellom steinene nede i ura 

(bildet over). Et sprang opp i furua for å sjekke om det 

er søtsaker å finne (bildet under). 

FakTa 

✔ Størrelse: Rundt en halvmeter 

lang pluss hale på 20-30 

centimeter – med en vekt på 

bare 1-2 kilo. 

✔ Utbredelse: Ekte skogsdyr 

som finnes i skogområder over 

hele landet så langt nord som 

til Troms. 

✔ Næringsvaner: Kjent 

som en habil ekornjeger, selv 

om byttet nok oftere er en 

smågnager. Den kan også ta 

skogshøns, og om høsten går 

den ikke av veien for å kose 

seg med bær, spesielt blåbær. 

✔ Forplantning: Måren 

parer seg på sensommeren, 

men den befruktede eggcellen 

fester seg ikke til livmorveggen 

før etter årsskiftet, 

fire måneder senere. Den har 

såkalt forsinket fosterutvikling. 

Ungene, gjerne tre til fem 

stykker, kommer til verden i 

april-mai. Hiet kan ligge i et 

gammel svartspetthull eller 

var de sporadisk framme, men på 

sensommeren var mårmor og tre 

unger daglig framme og koste seg 

med godsakene. Det gikk med 1-2 

kilo honning hver dag, og ved utgangen 

av august hadde mårene 

spist 75 kilo! 

Sylte har omsorg for sine mårer, 

så etter en stund bestemte han seg 

for at de måtte få et litt mer variert 

kosthold – selv om han var klar 

over at mårene også fanget mus 

i skogen rundt kamuflasjehytta 

hans. 

Syltes mår-restaurant satte 

derfor opp denne menyen: 

✔ Mandag: Skraphonning 

✔ Tirsdag: Rosiner og Sunda 

✔ Onsdag: Fiken og fuglenøtter 

✔ Torsdag: Eple- og pærebiter 

✔ Fredag: Rosiner og 

skraphonning 

✔ Lørdag: Småfugl og mus 

✔ Søndag: Fiken og ekte 

lynghonning 

Mår (Martes martes) 

under stein i ei ur. Ungene 

blir født nakne og blinde og 

åpner øynene etter fem uker. 

Etter et par måneders tid tar 

de utflukter bort fra hiet. 

✔ Jakt og fangst: Måren har 

vært hardt jaktet på grunn av 

den flotte pelsen. Allrede i 

vikingtiden var handel med 

mårskinn viktig, og på 1300tallet 

foregikk organisert 

eksport av skinn til England. 

Fra 1900 var det svært høye 

priser på mårskinn. Faktisk 

hadde et slikt skinn en verdi 

tilsvarende en månedslønn for 

en skogsarbeider. Fangsten ble 

for stor, og i 1930 ble måren 

fredet i Norge og i Sverige. Fra 

1971 var måren igjen jaktbar. En 

større oppgang av bestanden 

i 1980- og 1990-årene hadde 

sammenheng med nedgangen i 

rødrev forårsaket av parasitten 

skabbmidd. Nå blir det fanget 

ca 4500 dyr årlig i Norge. n 

Snakk om å ha det som den berømmelige 

rosinen. Nå er det en ny 

sesong i mårura ved Molde, og til 

alt hell har verken ørn, hauk, jeger 

eller sykdom tatt knekken på hans 

venner med den vakre oransjegule 

strupeflekken. n 

OPPLEVELsER i MåRBuA 

Terje sylte tilbyr opplevelser i 

mårbua for kr. 1500 pr. dag. 

På denne bloggen kan du 

lese om det som skjer: 

www.terjesylte.blogspot.com 

Du kan bestille opphold via 

www.syltenaturopplevelser. 

blogspot.com. 


27

PANDABRØD 

SMAKER GODT - GJØR GODT 

TO BRØDTYPER: 

• Panda Grovt 

• Panda Ekstra 

Grovt 

A/S Pals, Billingstadsletta 38, Kundeservice, tlf. 66770600, 

1396 Billingstad 

fax 66770637, e-mail: kundeservice@pals.no 

Postboks 214, 1377 Billingstad www.pals.no 

- for de profesjonelle 

Antarktisk krill inneholder omega-3 fosfolipider 

og andre sunne ingredienser for helsen. 

Aker BioMarine og WWF Norge samarbeider 

for et bærekraftig fi ske av krill i Antarktisk. 

Aker BioMarine har løst utfordringene knyttet til 

høsting av krill og fremstilling av kosttilskudd. 

www.akerbiomarine.com 

Pandabrødet bakes 

av miljøbevisste bakere 

og kan kjøpes i bakerier 

og enkelte dagligvareforretninger 

over hele 

landet. 

Foto: Chris Martin BAHR/WWF-Canon 

Hjelp oss å bevare 

en levende planet 

– bli WWF-Norge bedriftsvenn i dag! 

Som bedriftsvenn vil din bedrift være med på å styrke 

WWF-Norges arbeid med å sikre vår natur og et klima i 

balanse. Din bedrift vil få jevnlig informasjon og kunnskap 

om natur og miljø og om nyttige tiltak for klimaet. 

I tillegg får bedriften en nettknapp til å legge ut på egen hjemmeside, 

et fi nt diplom, bedriftens navn på listen over bedriftsvenner på wwf.no, 

samt WWFs naturmagasin fi re ganger i året. 

Meld deg inn på wwf.no/bedriftsvenn 

WWF bedriftsvenn kr 15.000 per år 

WWF-NORGE 

BEDRIFTSVENN 

2010 

I 25 år har vi samarbeidet med norske bønder om å produsere råvarer av beste kvalitet. Enten det er storfekjøtt vi lager 

hamburgere av eller potetene som blir til pommes frites; alle råvarene våre må gjennom en streng kvalitetskontroll før de 

får lov til å bli McDonald`s mat. Så når folk sier ting om maten vår som ikke stemmer, ja da er det ikke så rart at både vi 

og bøndene tar dette litt personlig. 

Vil du vite mer om hvordan vi lager maten? 

Gå inn på www.mcdonalds.no 

Velkommen til McDonald’s Gjøvik

VERDENS VERDENS NATUR - NR. 2 4 - 2010 2009 

30 

Bokhjørnet 

Omsider kommer 

økologi-thrillerne 

Til nå har du måttet være en god detektiv for å finne fram til spennende 

lesestoff om miljøkriminalitet i norske bokhyller. Nå gir to nye 

utgivelser leseglade miljøvernere litteratur som er langt mer spennende 

(og velskrevet?) enn nytteløse avisinnlegg og lange kronikker. 

Rasmus Hansson har lest to av vårens mest skremmende bøker. 

I fjor spurte Framtiden i Våre Hender’s Steinar 

Lem og jeg hvor det blir av miljøutfordringene 

i samtidskunsten. Du må gjennom uutholdelig 

mange dekkskift, brødskivepåsmøringer, 

dølle tenåringer og ekle samlivsbrudd i ny, 

norsk litteratur før du finner noe om de store 

veivalgene menneskeheten står overfor. 

Forstemmende lenge var Edward Abbeys 

(1927–1989) «The Monkey Wrench Gang» 

fra 1975 den eneste gode miljøkrimboka 

i hylla. Gjengen som var spesialister i å 

drepe titonns gravemaskiner med en neve 

sand på rett sted og brenne av stålbjelkene 

på stygge broer med heftige kjemiske 

blandinger er kanskje tvilsom, men likevel 

deilig å ha under dyna for miljøvernere som 

går lei av nytteløse avisinnlegg og lengter 

etter noe som lukter svidd. 

Så gikk det nitten år før Gert Nygårdshaugs 

«Mengele Zoo» kom og ble en 

klassiker. Den sommerfuglfangende Minos 

barndomsjungel ble voldtatt av oljeindustrien 

på en måte som er uhyggelig aktuell nå. 

Minos utvikling til hevntørst miljøterrorist minner 

om at det kan bli flere ting enn religion 

og penger folk vil ofre liv for. En ny dimensjon 

Med kamera i Naturmangfoldåret 

WWF inviterer til fotokonkurranse 

der det norske naturmangfoldet 

skal i fokus. 

Variasjon og mangfold av planter og 

dyr styrker naturens motstandskraft 

mot klimaendringer og er vår beste 

livsforsikring. Norge og mange andre 

land har forpliktet seg til å stoppe tapet 

av biologisk mangfold innen 2010, og 

samtidig er 2010 utpekt av FN som det 

internasjonale naturmangfoldåret. Likevel 

forsvinner om lag 50 arter på verdensbasis 

ble omsider føyd til den skrinne miljølitteraturen 

med Frank Schätzings «Svermen» 

i 2007. Han tar biologiens og evolusjonens 

muligheter på alvor og ruller ut en thriller som 

imponerende lenge holder seg innenfor det 

selv en biologisk skolert leser kan akseptere. 

Fra hvalene går bananas utenfor Vancouver til 

menneskene møter en ukjent, ganske gretten 

intelligens rives leseren gjennom en historie 

vi må innrømme at kanskje ikke er totalt 

utenkelig...? 

Men nå løsner det kanskje! I år har det 

dukket opp et uventet privilegium ved å 

jobbe i WWF. I posten kom først «Ultimatim» 

(Font forlag) av psevdonymet Matthew Glass. 

Aktualiteten er påtrengende. Forfatteren 

tar oss med til 2030-tallet der en nyvalgt 

amerikansk president blir tvunget til å se 

klimavirkeligheten i øynene. Forfatteren 

må ha fulgt internasjonal klimapolitikk tett. 

Her er forhandlingsmekanismene og de 

forskjellige landenes og aktørenes strategier, 

bakspill, resonnementer og dilemmaer tatt 

rett ut av virkeligheten. Ansvarsløsheten 

og ubesluttsomheten som preget verdens 

regjeringer på Københavnmøtet i fjor, har 

hver dag, og utrydningstakten er kjappere 

enn noen gang. Om 25 år kan vi ha 

mistet ti prosent av artene som lever på 

jorda i dag. I vårt eget land er nærmere 

2000 arter truet, og bare i 2008 ble det 

dokumentert at 16 arter var borte fra 

norsk natur. Tapet av naturens mangfold 

er en av verdens største miljøtrusler. 

I anledning Naturmangfoldåret 2010 

arrangerer WWF en fotokonkurranse 

med fokus på de fantastiske naturverdiene 

som finnes i Norge. Turutstyrprodusenten 

Stormberg har gitt tre 

fortsatt i ytterligere et par tiår. Kostnadene 

og konsekvensene presidenten står overfor 

er blitt tilsvarende større. Thrilleren er sterk, 

særlig fordi ingenting ved «Ultimatum» er 

usannsynlig eller spekulativt. Dessverre. Men 

oversettelsen er til tider direkte skrekkelig 

direkte. Les den derfor på engelsk! 

Så kom nok en miljøkrim i posten. 

Denne gangen den ubehagelig innsiktsfulle 

«Syk pike» (Piratforlaget) av romandebutant 

Espen Holm. Forfatteren styrker mistanken 

om at miljøkrim-sjangeren kanskje har 

hatt godt av å modnes langsomt. Miljø er 

tydeligvis et tema forfatterne ikke tør tulle 

med. Igjen er både litterær og faglig kvalitet 

høy. Boka matcher de fleste krimtopper, 

er ikke snillere, men mye mer interessant 

premiepakker; førstepremie 

er en Fjellturpakke 

til en verdi av 5000 

kroner. Andrepremien er 

en Skogsturpakke til en 

verdi av 3000 kroner og 

tredjepremien er en Markapakke 

til en verdi av 

2000 kroner. 

Hver deltager kan sende inn maksimalt 

tre bilder. Hvert bilde kan maksimalt 

være på 2 MB, og må helst leveres i JPGformat. 

WWF kan benytte premierte bilder 

«ultimatum», Matthew Glass 

(Font forlag). 379 kroner. 

«syk Pike», Espen Holm, 

(Piratforlaget). 339 kroner. 

enn standarddrapet på vakker ung dame. 

I «Syk pike» ser Vera hvor det bærer med 

jorda, og hun føler sterkere for den enn for 

menneskene. Hun vil ikke kompromisse. 

Hun er neppe medlem av WWF. Hun er en 

dyktig mikrobiolog som bruker det hun kan 

for å gjøre det hun vil. Svineinfluensaen har 

lært nordmenn om pandemier. De fleste vil 

kjenne seg igjen i «Syk pike». 

Å følge henne gjennom boka er like 

spennende som skremmende. Hun er mer 

målbevisst og mer dødsforaktende enn 

Lisbeth Salander og dermed mer realistisk. 

Finnes denne dama? 

Det kan godt være. I alle fall snart. n 

Rasmus Hansson 

til bruk i forbindelse med eget arbeid. 

Bildene sendes innen 15. august til: 

fotokonkurranse@wwf.no n 

Foto: Ingeborg Wessel FInstad 

Stein Johan Warland er sittende regionrepresentant for 

Vestlandet. Han deltok også i oljerydding etter Full Cityulykken 

ved Langesund sommeren 2009. Foto: elizabeth Kjønø. 

WWF-Norges landsmøte 2010 

Nå kan du stemme 

på «din» kandidat! 

Til WWFs landsmøte 28. september skal det velges seks 

regionrepresentanter av og blant medlemmene. 

WWF er en global organisasjon som jobber over hele verden for å skape 

globale løsninger på jordens store miljøutfordringer. WWF-Norge bidrar til 

dette gjennom naturvern og politisk påvirkning i Norge, samt en betydelig 

direkte innsats i WWFs internasjonale arbeid. Denne arbeidsformen har gjort 

WWF til verdens største og mest innflytelsesrike naturvernorganisasjon. Våre 

medlemmer gir WWF-Norge troverdighet og inntekter, gir innspill til vårt 

arbeid og bidrar som frivillige, ambassadører eller representanter i styre og 

stell. Til landsmøtet 28. september 2010 skal det velges seks regionrepresentanter 

av og blant medlemmene. 

Gi din stemme på: wwf.no/landsmote 

Her finner du en presentasjon av kandidatene som stiller til valg, og du kan 

stemme elektronisk på din kandidat. Frist for å stemme er søndag 13. juni. 

Alle betalende medlemmer kan stemme i valget, som foregår på våre nettsider. 

På valgsiden ligger også styrets forslag til strategi 2011-2012, som du 

kan lese og kommentere på om du ønsker. n 

WWF-Norges landsmøte Valg på regionsrepresentanter 

Velger blant annet styre og 

vedtar WWFs hovedstrategi. 

Seks av landsmøtets 

representanter er valgt fra 

medlemmene. Landsmøtet 

2010 holdes tirsdag 28. 

september i Oslo. 

Du kan stemme frem en 

kandidat fra din region. 

Det skal velges to representanter 

for Østlandet, og 

og en for hver av de øvrige 

regionene: Sørlandet, 

Vestlandet, Midt-Norge 

og Nord-Norge. Bruk 

stemmeretten din på 

wwf.no/landsmote 

Til minne 

Tor Traasdahl har gått bort. WWF har mistet en nær medarbeider. 

Norsk miljøbevegelse har mistet en bærebjelke. 

Tor Traasdahl tok farvel med livet den 25. mars 2010, 61 år 

gammel. Oppvokst som yngst av syv søsken i Målselv personifiserte 

han Norges store reise fra det gamle landbrukssamfunnet 

til dagens informasjonssamfunn. Tor valgte å bruke livet sitt til å 

arbeide for miljø og rettferdighet. Han var opptatt av å ta vare på og 

dele klodens ressurser bedre enn i dag. Fra 1979 til 2001 var han 

sentral i Framtiden i våre hender, de siste ni årene som daglig leder. 

Hans strategiske evner bidro sterkt til organisasjonens vekst og økte 

innflytelse. I 2002 ble han informasjonssjef i WWF-Norge der hans 

organisasjonskunnskap og innsikt ble verdifull i arbeidet for de 

ambisiøse målene til verdens største miljøorganisasjon. Her hadde 

han også i flere år ansvaret for Verdens Natur. Gjennom tretti års 

innsats bidro Tor dermed også til utviklingen av den norske miljøbevegelsen, 

fra en marginal til en sentral del av norsk samfunnsliv. 

Om flanellskjorta og den slitte ryggsekken fikk ham til å se ut som en 

klassisk naturverner, så var den virkelige Tor Traasdahl et renessansemenneske 

av kunnskapsbredde, interesser og glede over filosofi og 

kultur. Han var den vi gikk til med store spørsmål og han var den 

selvfølgelige læremester i språk- og matkurs. Han syntes ikke jorda 

bør reddes med vassgraut: Han satte pris på god vin og utsøkt mat 

og var et sosialt samlingspunkt. Tor kombinerte ansvar og alvor med 

humor og romslighet på en måte som gjorde ham til en høyt skattet 

venn og kollega. Det er tungt at Tor gikk bort så tidlig, fra Liv som 

han delte livet med, fra datteren Anne, og barnebarna Emma og Lisa 

som han gledet seg så enormt over, og fra venner og kolleger. Nå får 

vi minnes og glede oss over alt det gode Tor ga sine nærmeste, og 

det viktige arbeidet han utførte. n 

Rasmus Hansson, generalsekretær WWF 

Arild Hermstad, leder Framtiden i våre hender 


31

Pandaklubbens 

tegnekonkurranse 

I forrige utgave av Pandaklubbens magasin ba vi våre små 

naturvenner om å sende inn tegninger av tigeren, siden 2010 

er Tigerens år. Vi fikk mange flotte bidrag, og blant dem har 

vi trukket ut noen vinnere som får en tigerbamse i posten. 

Se flere av de fine tegningene på wwf.no/pandaklubben. 

Seks år gamle Matilde Giske Zeist har tegnet denne flotte 

tigeren, og får en nesten like fin tigerbamse i posten som premie. 

B-BLAD retur WWF-norge 

postboks 6784 st. olavs plass, 0130 oslo 

Medlemskap koster kr 200. Da får du 

fire utgaver av magasinet vårt, og en søt 

pandanøkkelring i velkomstgave. Fine 

dyreklistremerker følger med hvert blad. 

Lær om havet med WWF og Mummitrollet! 

Nr 4 – 2009 

Foto: Staffan WIDSTRAND / WWF-UK 

Foto: CK Wong / WWF Greater Mekong 

Nr 1 – 2010 

Er reinsdyret 

Rudolf 

Tigeren 

- den største 

katten 

PANDAKLUBBEN 1-2010.indd 1 11-03-10 20:55:22 

EI jente? 

PANDAKLUBBEN 4-2009.indd 1 05-12-09 18:19:41 

Bli 

medlem 

i Pandaklubben! 

Mummitrollet fyller 65 år, og feirer blant 

annet med å lage havmiljøskole sammen 

med WWF. Her kan du lære mye spennende 

om livet under vann! Mummitrollet inviterer 

også til en stor tegnekonkurranse med 

fine premier. Se wwf.no/pandaklubben.

Natur i verdensklasse - WWF

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?