Klimaskolens undevisningsverktøy Klimaendringer - WWF
Klimaskolens undevisningsverktøy Klimaendringer - WWF
Klimaskolens undevisningsverktøy Klimaendringer - WWF
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Klimaskolens</strong> <strong>undevisningsverktøy</strong><br />
<strong>Klimaendringer</strong><br />
Denne veiledningen er ment til å hjelpe til i utvelgelsen av aktuell film i aktuell<br />
undervisningssituasjon. Det som gjør klimaskolen spesielt egnet til bruk i skolen, er tilgangen<br />
både til film, tekst, oppgaver og ordforklaringer. Elevene har flere muligheter for å tilegne seg<br />
dette omfangsrike og aktuelle stoffet.<br />
Innhold kort oppsummert<br />
Denne delen av Klimaskolen består av 16 små avsnitt som forklarer hvorfor temperaturen<br />
stiger. Du får vite mer om hvilken rolle drivhuseffekten og klimagasser, som CO2, spiller i det<br />
naturlige klimakretsløpet. Klimaforandringene krever både globale tiltak og personlig innsats.<br />
Mot slutten av denne delen får du vite hva du selv kan bidra med.<br />
Hvert enkelt delkapittel er selvstendig og kan ses uavhengig av de andre kapitlene. Kapitlene<br />
kan deles opp og egner seg til diskusjon i klassen, eller til oppgaveløsing.<br />
De to første kapitlene handler om viktigheten av klimaet for alt liv på jorda og hvorfor<br />
vi er så opptatt av klimaendringene.<br />
Film 1 er en introduksjon til klimaendinger.<br />
Film 2 handler om jordens unike plassering i solsystemet og arter som har tilpasset seg<br />
gjennom millioner av år. Fotosyntesen beskrives.<br />
De neste fire kapitlene ser på hvordan atmosfæren regulerer klimaet gjennom<br />
drivhuseffekten<br />
Film 3 er en kort introduksjon.<br />
Film 4 er en nøye gjennomgang av drivhuseffekten. Elevene er allerede blitt introdusert for<br />
temaet flere ganger i grunnskolen. Det viser seg likevel at mange i realiteten ikke kan det.<br />
Filmen ser på ord som elektromagnetisk stråling og bølgelengde. Siden mange elever ser på<br />
drivhuseffekt som ”oppbrukt” stoff, bør oppgavene brukes aktivt som motivasjon. Elevene<br />
kan prøve seg på oppgavene på forhånd for å avgjøre om de bør gå gjennom<br />
”repetisjonsøkta”. Oppgavene kan eventuellt gjøres etter filmen som en liten test.<br />
Film 5 omhandler CO 2 og karbonsyklusen. Karbonsyklusen forklares i de fleste lærebøker i<br />
naturfag, VG1. Filmen kan være et godt supplement til boka eller brukes som repetisjon.<br />
Oppgavene kan brukes om ønskelig. Kapittelet er bakgrunnstoff for å forstå drivhuseffekten.<br />
Film 6 er et sammendrag og kan brukes alene om man ønsker en kortere gjennomgang av<br />
CO 2 og drivhuseffekten. Filmen er et fint grunnlag for samtale rundt temaet i kassen.<br />
1
Læreplanmål som berøres i film 1-6<br />
Geografi, 10. klasse:<br />
• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og<br />
samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt<br />
Naturfag, 10. klasse:<br />
• gjøre forsøk med og beskrive hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer og noen<br />
vanlige karbohydrater<br />
• forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til, og hvordan disse stoffene anvendes<br />
Naturfag, VG1:<br />
• beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem<br />
• forklare hva drivhuseffekt er og gjøre rede for og analysere hvordan menneskelig<br />
aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren. Film 2.2 og<br />
• vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg, avfallshåndtering og energibruk<br />
De fem neste kapitlene tar for seg effektene av en global oppvarming og<br />
konsekvensene av selv noen få graders temperaturøkning.<br />
Film 7 er en kort introduksjon.<br />
Film 8, 9 og 10 ser på forskjellige temperaturscenarioer som er grafisk fremstilt, og mye<br />
informasjon kommer på løpende bånd. For å få et godt utbytte bør elevene jobbe med<br />
oppgavene og analysere klimamodellene. Elevene kan ha med øretelefoner og bruke filmen<br />
aktivt ved oppgaveløsning.<br />
‣ Konsekvenser av klimaendringer berøres i flere fag både i ungdomskolen, og i<br />
videregående skole. Her er det muligheter for å jobbe tverrfaglig mellom naturfag og<br />
geografi.<br />
Film 11 I det verst tenkelige scenarioet vil klimaendringene løpe løpsk. Forsterkningsmekanismer<br />
er interessante fenomener som elvene lett forstår. Fenomenet kan<br />
sammenlignes med en rullende snøball som blir større og større, og elevene kan tenke<br />
kreativt rundt hvor stor denne CO 2 -snøballen kan bli! Forsterkingsmekanismer/<br />
tilbakekoblingseffekten kommer vi tilbake til i Arktis-delen.<br />
Læreplanmål som berøres i film 7-11<br />
Geografi 10. klasse:<br />
• Vurdere bruk og misbruk av ressurser, konsekvenser det kan få for miljøet og<br />
samfunnet, og konflikter det kan skape lokalt og global<br />
• drøfte premisser for en bærekraftig utvikling<br />
2
Geografi VG1:<br />
• Drøfte årsakene til naturkatastrofer i verden og hvilke virkninger de har på samfunn<br />
som blir rammet:<br />
Naturfag 10. klasse:<br />
• Forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp<br />
gjennom tidene og grunnlaget for disse teoriene<br />
Naturfag VG1:<br />
• gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt, blant annet i arktiske<br />
områder, og hvilke tiltak som settes i verk internasjonalt for å redusere økningen i<br />
drivhuseffekten<br />
• forklare hva som ligger i begrepene føre-var-prinsippet, usikker kunnskap og<br />
begrepet<br />
bærekraftig utvikling, og gi eksempler på dette.<br />
De fires siste kapitlene ser på hva vi selv kan gjøre for å begrense<br />
temperaturøkningen. Er det fortsatt mulig å unngå de meste dramatiske<br />
klimaendringene Hvor mye tid har vi på oss<br />
Film 12 er en kort introduksjon til løsninger som finnes.<br />
Film 13 ser på globale utfordringer. Hva er Kyotoavtalen Hvordan gikk det i Kjøbenhavn<br />
Hvor går veien videre Hvordan skal verden finne en felles løsning Hvordan kan<br />
klimaendringene skape grobunn for konflikter lokalt og globalt Her kan elevene gjøre<br />
research på nettet.<br />
‣ Dette kapittelet er egnet for tverrfaglig samarbeid. Flere punkter i læreplanen i<br />
naturfag og samfunnsfag kan berøres og dekkes her. Temaet er egnet for<br />
prosjektarbeid og for diskusjon i grupper eller i klassen.<br />
Film 14 gir konkrete løsninger på hvordan Norge sektorvis og politisk kan oppnå opptil 80<br />
prosent reduksjon i utslippene.<br />
‣ Ord som er ukjent for elevene kan slås opp i begrepsforklaringen. Siden filmen kan<br />
være utfordrende for mange elever, bør oppgavene brukes aktivt. Kapittelet kan<br />
passe bra til diskusjon i klassen eller som prosjekt.<br />
Film 15 er en oppramsing av tiltak. Mange av disse tiltakene vil elevene komme på selv,<br />
samt mange flere om det tas opp i klassen.<br />
‣ De tiltakene de ikke kommer på, kan læreren introdusere. Feks kjøp av<br />
klimakompensasjon, forbrukermakt gjennom å velge produkter med energi- og<br />
miljømerking eller spise mindre rødt kjøtt.<br />
‣ Man kan også ta en memorylek for forandringens skyld. Elevene noterer opp alle<br />
klimamtiltakene i filmen. Utfordringen blir å se hvor mange man husker etter å ha<br />
memorert i feks ti minutter.<br />
Film 16 er en kort avslutning.<br />
3
Læreplanmål som dekkes eller berøres i film 12-16<br />
Naturfag, 10. årstrinn:<br />
• Observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et<br />
naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak<br />
som kan verne naturen for framtidige generasjoner<br />
Naturfag, VG1:<br />
• velge ut og beskrive noen globale interessekonflikter og vurdere hvilke følger disse<br />
konfliktene kan få for lokalbefolkning og for verdenssamfunnet<br />
• gjøre greie for hvordan det internasjonale samfunnet arbeider med globale<br />
miljøutfordringer<br />
Samfunnsfag, 10. årstrinn:<br />
• Gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og<br />
maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanalar for utøving av demokrati<br />
Samfunnsfag, VG1:<br />
• Definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet<br />
• Gje døme på internasjonalt samarbeid og beskrive Noreg som internasjonal aktør<br />
• Gjere greie for FNs arbeid med fred og menneskerettar og forklare FNs rolle i det<br />
internasjonale arbeidet for urfolk<br />
• Bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og<br />
presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten<br />
• Gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet<br />
gjennom bruk av ulike kanalar for påverknad og kunne gjere greie for ulike<br />
utfordringar for demokratiet<br />
Geografi, 10. årstrinn:<br />
• Vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og<br />
samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og global<br />
Ideer til diskusjon eller oppgaver<br />
Naturfag/Norsk<br />
1. FNs klimapanel anbefaler en reduksjon på 50-80% av klimagassene innen 2050.<br />
Hvordan tror du dette kan gjennomføres og/eller hvordan tror du dette vil påvirke<br />
samfunnet vårt<br />
Samfunnsfag/Naturfag<br />
2. Hvordan få politikerne i din kommune til å skjønne klimaproblemet og ta de alvorlig<br />
Del inn klassen i grupper. Lag en kampaje hvor dere skal prøve å påvirke politikerne<br />
til å bli mer bevisst sitt ansvar. (Her kan man også bruke klimaproblemene til å belyse<br />
utrofdringer ved demokratiet).<br />
3. På klimatoppmøtet i Kjøbenhavn ble alle landene enige om at verden burde gå<br />
sammen om å ikke øke gjennomsnittstemperaturen på jorda mer enn to grader.<br />
4
Likevel ser vi ikke at politikerne i Norge gjør endringer som vil hjelpe oss å oppnå<br />
dette målet. Hvem styrer egentlig dette landet Politikerne, oljeselskapene eller<br />
folket Bør vi stille spørsmål ved demokratiet<br />
4. Er klimaendringene menneskeskapte Hvordan skal samfunnet/politikerne stille seg<br />
til disse spørsmålene hva er fakta og hva er meninger Hva er FNs klimapanel og<br />
hvem er klimaskeptikere Hvem skal vi tror på<br />
5. I-landene har bidratt mest til klimagassutslippene. Konsekvensene av<br />
klimagassutslippene er globale, og rammer ulikt på jordkloden. Det ser ut til at de som<br />
har bidratt minst kommer til å bli rammet mest. Hvordan bør dette påvirke partene<br />
som skal bli enige om en klimaavtale<br />
6. Mange sier at Oljesamfunnet vil erstattes av nullutslippssamfunnet. På grunn av<br />
klimaendringene bør dette helst skje før oljen tar slutt. Hvordan kan dette skje<br />
7. Hvilken rolle har Norge i FNs klimapanel<br />
8. Globale interessekonflikter: Oljeutvinning og kapitalkrefter på bekostning av naturen<br />
og lokalsamfunnet.<br />
Oppsummering, stikkord og oppgaver<br />
1 Introduksjon 2:03<br />
2 Klimaet/livet på jorda 5:10<br />
Jordens unike plassering i solsystemet danner grunnlag for liv. Artene har gjennom millioner<br />
av år utviklet en hårfin tilpasning til spesielle lokale forhold. Nåtidens hurtige klimaendringer,<br />
samt menneskenes bruk av arealer, hindrer arters tilpasning og mange vil dø ut. Er vi iferd<br />
med å ødelegge livsveven<br />
Stikkord: Fotosyntese, drivhusfffekt, hydrokarbonkjeder, tilpasning, artsreduksjon. arealbruk,<br />
artsrikdom.<br />
Oppgaver:<br />
a. Forklar fotosyntesen<br />
b. Hva er et hydrokarbon<br />
c. Hva er spesielt med jordens plassering i forhold til sola<br />
d. Hvorfor vil mange arter ha problemer med å tilpasse seg dagens klimaendringer<br />
e. Hvorfor kan det være et problem at en enkelt art forsvinner<br />
3 Intro: Drivhuseffekten/CO 2 . 1:04<br />
Introduksjon til hva vi ser i kapittel 4.<br />
4. Drivhuseffekten 5:03<br />
Drivhuseffekten øker jordens temperatur, og gjør at det er mulig å leve her. En økt<br />
konsentrasjson av drivhusgasser vil forskyve energibalansen på jorden og føre til et enda<br />
varmere klima. De fysiske prinsippene bak drivhuseffekten forklares inngående i filmen.<br />
Stikkord: Atmosfære, oksygen, filter, elektromagnetisk stråling, bølgelengde og energi,<br />
varmestråling, strålingsbalanse, drivhus, drivhusgass, klimagass.<br />
5
Oppgaver:<br />
a. Mye av strålingen fra sola går rett gjennom atmosfæren, mens mye av strålingen fra<br />
jorda stoppes av atmosfæren. Hva er forskjellen på strålingen som forårsaker dette<br />
b. Nevn tre av atmosfærens hovedoppgaver<br />
c. Hva avgjør gjennomsnittstemperaturen på jorda<br />
d. Gjennomsnittstemperaturen på jorda er cirka 15 o C. Hva ville temperaturen på jorda<br />
vært uten drivhuseffekten<br />
e. Hva er en drivhusgass<br />
f. Når mengden drivhusgasser i atmosføren øker, øker temperaturen Forklar og lag en<br />
skisse over hvordan dette skjer.<br />
5. CO 2 5:05<br />
I dette kapittelet blir karbonsyklusen nøye forklart. Videre ser vi at olje, kull og gass er blitt<br />
dannet som en naturlig del av dette kretsløpet gjennom millioner av år. Menneskene<br />
forstyrrer karbonsyklusen ved å utvinne disse forekomstene i løpet av kort tid. I slutten av<br />
filmen vises utviklingen av CO 2 -utslippene grafisk.<br />
Stikkord: CO 2 , menneskeskapte utslipp, avskoging, karbonsyklus, hav, fossile energikilder,<br />
olje, kull og gass, FNs klimampanel.<br />
Oppgaver:<br />
a. Nevn eksempel på drivhusgasser.<br />
b. Hvorfor er CO 2 den viktigste<br />
c. Hvor kommer CO 2 fra Nevn tre kilder!<br />
d. Hvorfor er avskoging viktig for CO 2 -balansen<br />
e. Hva bestemmer hvor mye karbon havet kan holde på<br />
f. Kva er karbonsyklusen Forklar og tegn figur.<br />
g. På hvilken måte forskyver menneskene karbonsyklusen i dag<br />
h. Under ser du grafen FNs klimapanel har laget over utviklingen av CO 2 -ustlipp.<br />
Kommenter grafen.<br />
6 Sammendrag:Drivhuseffekten/CO 2 1:12<br />
7 Intro: Konsekvenser 0:38<br />
6
8 Menneskeskapte klimaendringer 1:00<br />
9 Synlige klimaendringer 0:52<br />
Temperaturøkningen de siste 100 årene ses i lys av naturlige klimaendringer. Vi ser videre<br />
på konsekvensene av at temperaturen øker.<br />
Stikkord: <strong>Klimaendringer</strong>, jordas posisjon, temperatur, Arktis, isbreer, nedbør, tørke.<br />
Oppgaver:<br />
a. Hva er årsaken til at jordas gjennomsnittstemperatur i perioder endres naturlig<br />
b. De siste hundre årene har gjennomsnittstemperaturen endret seg med 0,74 o C.<br />
Hvorfor kan ikke dette forklares med naturlige endringer<br />
c. 0,74 o C endring høres ikke mye ut. Forklar hvorfor det i virkeligheten ser mye verre ut.<br />
d. Klimaendringene synes allerede. Gi eksempler.<br />
e. Bruk nettet til å finne informasjon om hvordan det har blitt istider, og hvordan dette<br />
har påvirket livet på jorda.<br />
10 Krise eller katastrofe 5:04<br />
To grader temperaturstigning er satt som øvre grense for hva jorden kan tåle uten for store<br />
konsekvenser. Vi ser på FNs klimapanels scenarioer på temperaturutvikling og de<br />
dramatiske konsekvensene dette vil medføre.<br />
Stikkord: 2-gradersmålet, FNs klimapanel, scenarioer, befolkningsvekst, klimaendringer,<br />
økonomisk vekst, hungersnød, folkeforflytninger, konflikt, geopolitisk ustabilitet, artstap.<br />
Oppgaver:<br />
a. Hva er to-gradersmålet Hva ligger til grunn for dette målet<br />
b. Hva viser grafen under Forklar.<br />
c. Hva vil konsekvensene av en temperaturøkning på 3-4 grader være<br />
d. Det er 10 prosent sannsynlighet for en temperaturøkning på 4,8 grader. Hva vil<br />
konsekvensene en slik temperaturøkning være<br />
e. Hvilke nasjonale konflikter tror du klimaendringer kan skape<br />
f. Hvilke internasjonale konflikter tror du klimaendringer kan skape<br />
11 For sent 1:25<br />
Vi introduseres for det tredje og verste scenarioet. Om forsterkningsmekanismene løper<br />
7
løpsk, kan temperaturene blir enda høyere, og prosessene vil være utenfor menneskenes<br />
makt å snu. Er det for sent<br />
Stikkord: Forsterkningsmekanismer, katastrofe.<br />
Oppgaver:<br />
a. Hva kan konsekvensene av en temperaturstigning på over 5 grader være<br />
b. Hva er forsterkningsmekanismer<br />
c. Hva viser figuren over Hvordan tror du vi kan nå to-gradersmålet<br />
12. Intro: Løsninger 0:27<br />
En kort introduksjon: Vi ser på hvordan vi kan bidra, som enkeltindivider og globalt som<br />
nasjon.<br />
13 Globale løsninger 3:11<br />
Klimatrusselen krever forpliktende avtaler som regulerer menneskehetens samlede utslipp<br />
av klimagasser. Å bli enige om en fordeling av utslippsreduksjoner mellom fattige land i<br />
utvikling og rike land som står for det meste av utslippene, vil bli en utfordning.<br />
Stikkord: Globale utfordringer, forpliktende avtale, Kyotoavtalen, utslippsreduksjon, 2-<br />
gradersmålet, teknologioverføring, energieffektivisering.<br />
Oppgaver:<br />
a. Landene som skrev under Kyotoavtalen, forpliktet seg til å redusere utslippene med<br />
gjennomsnittlig 5 prosent i perioden 2008-2012. Hva er Kyotoavtalen Hvorfor<br />
omtales Kyotoavtalen som en bekjeden start<br />
b. I filmen sies det at verden må kutte utslippene med minst 50 prosent innen 2050.<br />
i. Hvor stor del av disse utslippene bør i-landene ta i følge filmen<br />
ii. Hva er begrunnelsen for denne fordelingen mellom fattige og rike land<br />
iii. Hva synes du om denne fordelingen<br />
c. Hva skal til for at utviklingsland skal kunne ha en velstandsvekst uten å forurense slik<br />
som i-landene har gjort<br />
d. Hva er FNs klimapanel (Finn informasjon på nettet).<br />
e. FNs klimapanel gjør ingen forskning selv. Hvorfor er det likevel stor grunn til å tro på<br />
det de mener (Finn informasjson på nettet)<br />
f. Hva er COP 15 (Finn informasjon på nettet).<br />
8
g. Hvordan gikk det på COP 15 i København (Finn informasjon på nettet).<br />
14 Norge kan bidra 5:51<br />
Hvordan kan Norge nå en reduksjon på 30 prosent innen 2020 Filmen viser mange<br />
eksempler på omlegging og energieffektivisering. Gjennom lover, avgifter og subsidier vil det<br />
bli dyrere å forurense. Dette vil motivere til energieffektive og miljøvennlige løsninger.<br />
Stikkord: Elektrisitet, transport, biodrivstoff, kollektivtrafikk, el-biler, hybridbiler,<br />
elektrifisering, varmevekslere, biopellets, subsidier, avgifter.<br />
Oppgaver:<br />
a. Hva menes med ”noen få robuste politiske grep” i filmen<br />
b. I media sies det at vi trenger mer elektrisitet. I filmen sies det motsatte. Hvordan<br />
mener filmen at vi kan bruke mindre elektrisitet<br />
c. Hvordan kan vi få mindre utslipp fra transportsektoren<br />
d. Hvordan kan næringspolitikken dreies slik at (prosess)industrien minker sine utslipp<br />
e. Hvordan kan vi spare utslippene på oljeplatformene<br />
f. Hvordan kan vi spare strøm og CO 2 -utslipp i norske bygninger<br />
g. Hvilken gass er spesielt viktig å samle opp fra jordbruket og fra avfall<br />
h. I hvilken av de seks sektorene er potensialet for reduksjon størst<br />
i. Hvordan kan politikerne legge til rette for utslippsreduksjoner Hvordan kan dette<br />
hjelpe Hvilke konsekvenser vil dette få for folk flest Hva synes du om<br />
konsekvensene<br />
15 Du kan bidra 1:33<br />
Her finner du informasjon om hvordan vi alle kan bidra til å løse klimaproblemet.<br />
Stikkord: Klimakompensasjon, etterisolering, varmepumpe, biopellets, energi- og<br />
miljømerking, energisparing, klimatiltak, lokalproduserte varer, resirkulering. Spise mindre<br />
kjøtt.<br />
Oppgaver:<br />
a. Hva er den maksimale mengden bensin en bil bør bruke per mil Hvor mye bensin<br />
bruker bilen i din familie per mil<br />
b. Bruk nettet til å finne ut hva energi- og miljømerking er. Hvilke produkter har en slik<br />
merking<br />
c. Hvorfor skal vi spise mindre kjøtt Hvorfor har jordbruksprodukter en mindre<br />
miljøbelastning enn kjøtt (Dette står det trolig litt om i naturfagboken din!).<br />
16 En fremtid for oss alle 1:09<br />
Vi har kunnskapen om årsaken og virkningen av klimaendringene og hva vi kan gjøre for å<br />
løse de. Greier verden å gå sammen for å løse disse felles problemene<br />
9
Ordforklaringer<br />
Absorbere: Energien fra strålingen (fotoner) tas opp i molekylene.<br />
Alternative energier: Fornybar energi<br />
Arktis: Områdene rundt nordpolen.<br />
Artsmangfold: Et mangfold av mange forskjellige arter.<br />
Biodrivstoff: Drivstoff som er laget av bioenergi.<br />
Bioenergi: Energi som kommer fra biologisk materiale som ved, flis, raps, søppel,<br />
husdyrgjødsel ol. Les mer her.<br />
Biopellets: Små knotter av sammenpresset flis som brukes som brensel.<br />
Bølgelengde: Avstanden mellom to bølgetopper i en bølge. Varmestråling har lengre<br />
bølgelengde enn synlig lys.<br />
CO 2 avgift: En avgift på utslipp av CO 2 som gjør det dyrere å forurense. Dette vil gjøre at<br />
miljøvennlige løsninger får er konkurransefortrinn.<br />
Drivhuseffekten: Kortbølget sollys går gjennom atmosfæren, mens langbølget varmestråling<br />
blir absorbert. Dette fører til en oppvarming.<br />
Drivhusgasser/klimagasser: Gasser som absorberer varmestråling i atmosfæren.<br />
Eksempel: Karbondioksid (CO 2 ), Metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 O).<br />
FN’s klimapanel (IPCC) er en internasjonsal institusjon. IPCCs oppgave er objektivt og<br />
åpent å vurdere den beste naturvitenskapelige, tekniske og samfunnsøkonomiske<br />
informasjon om klimaendringer som er tilgjengelig i verden. Les mer på IPCCs hjemmeside.<br />
Forsterkningsmekanismer/tilbakekoblingseffekter: Når konsekvensen av en handling<br />
medfører nye konsekvenser som forsterker den opprinnelige konsekvensen. Eksempel: Når<br />
temperaturen øker som følge av utslipp av CO 2 , fører dette til at havisen på nordpolen<br />
smelter og at mer av solenergien absorberes. Dette fører til ytterligere økt temperatur.<br />
Fossile energikilder: Hydrokarbonholdige stoffer som olje, kull og gass.<br />
Fotosyntese: Karbondioksid og Vann blir ved hjelp av sollys omgjort til oksygen og<br />
hydrokarbonkjeder. CO 2 + H 2 O → O 2 + C 6 H 12 O 6<br />
Fremtidscenarier: Antakelser om hvordan framtiden vil bli, med bakgrunn i observasjoner<br />
av fortiden.<br />
Geopolitisk ustabilitet: Politiske problemer på grunnlag av statens geografiske vilkår. For<br />
eksempel når tilgangen på rent vann blir for liten i et område, vil storefolkegrupper flytte på<br />
seg. Dette kan føre til konflikt og geopolitisk ustabilitet.<br />
Global: Noe som spenner over hele verden.<br />
Hybridbiler: Biler som bruker en kombinasjon av elektrisitet og bensin eller diesel.<br />
Hydrokarbon: Molekyl som består av hydrogen og karbon.<br />
10
Infrastruktur: Struktur som får samfunnet til å fungere. For eksempel veier, flyplasser, vann<br />
og avløpsnett ol.<br />
Karbondioksid, CO 2 : Et molekyl bestående av et karbonatom og to oksygenatomer. CO 2 er<br />
den viktigste drivhusgassen.<br />
Karbonsyklusen: (eller karbonkretsløpet). Betegner kretsløpet av karbon som uveksles<br />
mellom land, luft, hav og leverne organismer hvert år.<br />
Klimakompensasjon: Man kan kompensere for CO 2 utslippene man forårsaker ved å feks<br />
fly ved å kjøpe klimakompensasjoner. Pegene man betaler vil betale tilsvarende<br />
utslippsreduksjoner andre steder.<br />
Kollektiv oppgave: En felles oppgave.<br />
Kyoto-avtalen: Internasjonal avtale som innebærer 5 % kutt i klimagassutslipp i forhold til<br />
1990-nivå, i perioden 2008-2012. Les mer her.<br />
Lystgass: Ninitrogenoksid (N 2 O) er den tredje viktigste drivhusgassen.<br />
Metan, CH 4 : Et molekyl bestående av et karbonatom og fire hydrogenatomer. Metan er den<br />
nest viktigste drivhusgassen.<br />
Næringskjeder: En rekker av organismer der hvert ledd nærer seg av leddet foran og<br />
samtidig utgjør næring for leddet etter.<br />
Overordnede rammebetingelser: Politiske føringer som styrer hva befolkningen gjør,<br />
forbruker og produserer. For eksempel lover, subsidier og avgifter. I dette tilfellet på en måte<br />
som bidrar til lavere utslipp av drivhusgasser.<br />
Subsidier: Finansiell støtte for å hjelpe en næring igang eller et produkt lønnsomt. Subsidier<br />
av vindkraft vil gjøre vindkraft konkuransedyktig til teknologien er videreutviklet.<br />
Utslippskvoter/klimakvoter: En utslippskvote representerer en bestemt mengde utslipp. Et<br />
land får et bestemt antall utslippskvoter. Dette betyr at landet ikke kan slippe ut mer enn det<br />
dette tilsvarer. Et land som likevel har for få eller for mange utslippskvoter kan drive handel<br />
med andre land. Se en filmsnutt som forklarer dette her.<br />
Varmepumpe: En installasjon som tar energi fra den kalde utelufta og overfører den til<br />
innelufta som blir varmet opp. Energioverføringen skjer ved at en veske med lavt kokepunkt<br />
fordamper og kondenserer vha endret trykk.<br />
Varmestråling: Elektromagnetisk stråling med lengre bølgelengde enn synlig lys.<br />
Absorberes i atmosfæren.<br />
Varmevekslere: For eksempel i et ventilasjonsanlegg hvor varm luft som ventileres ut av<br />
huset brukes til å varme opp kald luft som skal inn. På denne måten sparer vi energi til<br />
oppvarming.<br />
11