Verdens Natur - WWF

MAGASIN 

DESEMBER 

Verdens Natur 

2012 UTGIS AV WWF-NORGE 27. årgang 

Hva skjer 

egentlig når 

Nordpolen 

smelter 

ARKTIS I FARE 

KLIMAENDRINGENE 

INTERVJUET 

FUKTIGE ØYEBLIKK 

Isen i nord smelter 

raskere enn noen 

hadde forestilt seg. 

Hvorfor vil vi ikke høre 

på harde fakta 

Psykologen forteller. 

Nina Jensen har møtt 

viltvoktere i Namibia 

– vår tids helter! 

Vi presenterer vinnerne 

av WWFs fotokonkurranse 

Vann – kilden til alt liv.

Leder 

INNHOLD 

Leder3 

Et helt nytt Arktis 

Isbjørnens rike smelter 4 

Et helt nytt Arktis 8 

Vi må få strengere regler 

for skipstrafikk i Arktis 12 

Klimaendringene: Hvorfor 

hører vi ikke på fakta 14 

Klimatiltak 

som faktisk fungerer 15 

Fotoreportasjen: 

Tom Schandy i Arktis 16 

Intervjuet: 

Nina Jensen har møtt 

dagens helter: viltvokterne 20 

Her er den norske 

skogen som må vernes 22 

Notiser 25 

Naturvenn: 

Knut Frederik Horn 26 

Visste du at… 27 

Fuktige øyeblikk: 

Vinnerne av WWFs 

fotokonkurranse 

Vann – kilden til alt liv. 28 

© Roger brendhagen 

© Tom Schandy 

Et helt nytt Arktis 8 

Trodde du det bare var et dystert 

framtidsbilde at Nordpolen 

smelter Vel, mesteparten av 

sommerisen er allerede borte. 

Arktis forandrer seg akkurat nå. 

Den viktige norske skogen 20 

Skog er for eksempel 

sørboreal og boreonemoral 

rik ranblandingsskog. 

Eller kalkskog, sumpskog 

og flommarksskog. Her er 

oversikten over den norske 

skogen som må vernes. 

Verdens Natur presiserer 

Noen av leserne har reagert på overskriften 

på første side i forrige nummer 

av Verdens Natur: «Da Norge 

utryddet tunfisken». 

Vi presiserer at tunfisken ikke er 

utryddet globalt. Derimot er den bestanden 

som tidligere hvert år besøkte 

norskekysten forsvunnet, slik artikkelen 

inne i bladet viser. Artikkelen 

viser hvordan norske aktører også 

bedrev et overfiske, som sammen med 

Isbjørnens rike renner bort 4 

– Han beveget nesten ikke på 

seg i det hele tatt. Bare lå der 

og virket utmattet. 

Tom Schandy i Arktis 16 

«Vi skvulper i en liten 

gummibåt innerst 

i Smeerenburgfjorden, langt 

nord på Spitsbergen. Det er 

fjell og isbreer rundt oss 

på alle kanter.» 

resten av forvaltningen i europeiske 

farvann førte til at tunfisken forsvant 

fra vår kyst. Det betyr selvsagt ikke at 

Norge har vært alene om dette ansvaret. 

Det viktigste og mest omfattende 

overfisket etter tunfisk foregikk 

i andre havområder enn våre, og det 

pågår dessverre ennå. Dersom dette 

overfisket kommer under kontroll, kan 

det være håp om at tunfisken kommer 

tilbake også til norskekysten. 

© Kevin Schafer / WWF-Canon 

© Tom Hellik Hofton 

Arktis 

smelter 

Arktis – en av verdens 

siste villmarker - smelter. 

Faktisk smelter Arktis 

raskere enn noen gang. 

2012 er rekordåret, og et 

område på størrelse med 

nesten 10 x Norge har 

smeltet borte. Sannsynligheten 

er stor for at du 

og jeg opplever et isfritt 

Arktis i vår levetid. 

I dette unike området finnes verdens 

største torskebestand, enorme sjøfuglkolonier, 

store bestander av marine 

pattedyr, og mange spennende arter 

som ringsel, villrein, polarrev, hvithval, 

havørn og selve kongen av Arktis 

– isbjørnen. Mindre is i Polhavet vil få 

alvorlige konsekvenser for de som har 

tilpasset seg et liv på, i og under isen 

gjennom tusenvis av år. 

Samtidig som isen smelter, har 

oljetørsten her til lands aldri vært 

større. Oljeminister Ola Borten Moe 

uttaler jublende at han vil bore helt 

til Nordpolen. Samtidig vet vi at ¾ av 

de fossile ressursene må bli liggende 

Verdens Natur 

ISSN 0801-633X 

Ansvarlig utgiver: 

WWF-Norge 

Postboks 6784, St. Olavs plass, 

0130 Oslo 

E-post: post@wwf.no 

Hjemmeside: 

www.wwf.no 

i bakken. Hva er vel da mer naturlig enn 

å la oljen ligge i de mest sårbare 

og verdifulle områdene Om ikke det 

«En klimatrygg fremtid er 

ikke forenlig med oljebonanza» 

var nok, så finnes det ikke en beredskap 

i verden som kan takle oljesøl i arktiske 

forhold. Dette er blant grunnene til at 

miljøkomiteeni EU-parlamentet i høst 

ba om full stans i oljevirksomhet 

i Arktis, og oljeselskapet Total trekker 

seg ut av arktisk oljeboring. Nå må også 

Norge på banen. Stoltenberg startet 

Telefon: 22 03 65 00 

Telefaks: 22 20 06 66 

Besøksadresse: 

Kristian Augustsgt 7A 

Medlemsservice: 

medlem@wwf.no 

Bankgiro: 9046.11.07175 

Ansvarlig redaktør: Jon Bjartnes 

Redaktør: Signe Prøis 

Layout: Malin Redvall 

Redaksjonsråd: 

Zanete Andersone-Lilley 

Denise Kohn 

Fredrik Myhre 

Stefan Norris 

året med å si «Nansen og Amundsen 

erobret isen – vår bragd skal være 

å hindre at isen smelter». Skal vi få 

det til må det legges handling bak de 

store ordene. En klimatrygg fremtid 

er ikke forenlig med oljebonanza. 

Norge trenger moderne polarhelter 

som setter oss på rett kurs i nord når 

vår tids største utfordring skal løses. 

Nina Jensen, generalsekretær 

Trykk: Ecoprint AS, Tartu, Estland 

Papir: Multiart silk 150 

(FSC-godkjent) 

Forsideillustrasjon: 

Malin Redvall 

Illustrasjoner: Malin Redvall 

© WWF 

2 

Verdens Natur, desember 2012 

Verdens Natur, desember 2012 3

Isbjørnens rike smelter 

Isbjørnens rike renner bort 

Isbjørn er svært utsatt for 

menneskelig påvirkning, 

og trues i dag særlig av 

klimaendringer og miljøgifter. 

Den står oppført som 

en sårbar art både på den 

norske rødlista 

og IUCNs rødliste. 

Klimaendringer i Arktis: Isbjørnens rike smelter 

© Audun Rikardsen 

Fotograf Roger Brendhagen, som har spesialisert seg som naturfotograf, 

har vært på Svalbard tolv ganger. 

Klimaendringene har 

ført til rekordsmelting 

i Arktis. Isbjørnen vil 

aldri kunne leve som 

før – i verste fall dør 

den ut. 

Tekst: Bente Bakken 

Foto: Roger Brendhagen 

–Vi måtte veldig langt nordover før vi 

møtte drivisen. Den har visst ikke vært 

så langt nord i nyere tid. Vi kunne også 

kjøre båten et godt stykke videre derfra, 

uten at vi var om bord i en isbryter. 

Ved flere anledninger oppdaget vi 

isbjørner på bart land. Det var trist å se 

hvor avmagret mange av dem var, sier 

fotograf Roger Brendhagen som nylig 

kom tilbake fra sin tolvte tur 

til Svalbard. Hans øyenvitneskildring 

bekrefter nyheten fra i sommer: 

Den 26. august ble det satt en trist 

rekord i Arktis. Aldri tidligere, siden 

satellittmålinger av isdekket på havet 

i nord startet i 1979, er det målt så 

lite is. Faktisk smelter isdekket så 

raskt at forskerne er nødt til å endre 

klimamodellene og - prognosene sine. 

Mindre mat og færre hi 

–Isbjørnen trenger is for å finne nok 

mat. Den kan ikke svømme eller 

spasere på stranda når den skal ta sel. 

Det har riktignok vært varme perioder 

i Arktis tidligere, og isbjørnene kan 

gå uten mat en viss tid, men i lengden 

klarer de seg ikke uten isen, forklarer 

Dag Vongraven, seniorrådgiver ved Norsk 

Polarinstitutt og leder av IUCNs spesialistgruppe 

for isbjørn (International Union 

for Conservation of Nature/Polar Bear 

Specialist Group). 

–Dessuten: Når isen blir borte, 

forsvinner også ringselen, som er 

hovedbyttet til isbjørnen. Akkurat det er 

vel så bekymringsfullt, sier Vongraven, 

som kan fortelle at det har vært en 

nedadgående trend for antall isbjørnhi 

i de tradisjonelt viktigste hiområdene 

på Svalbard. 

–Ny overvåking bekrefter sammenhengen 

© Roger Brendhagen 

mellom havisen og hiene. Bjørnene er 

avhengige av dekkende havis før jul, ellers 

kommer de seg ikke i hi. 

Om klimaendringene og den globale 

oppvarmingen fortsetter, kan to 

tredjedeler av isbjørnens leveområder 

være borte, det vil si smeltet, innen 2050. 

–Den siste skansen blir trolig nord 

for Canada, i de strøkene hvor vi antar 

at den siste havisen i Polbassenget (den 

sentrale del av Arktis, red.anm.) vil 

finnes. Her er det viktig at vi skaffer 

oss basisinformasjon om isbjørn i dag. 

Problemet er at disse områdene ligger 

langt fra folk og er vanskelig tilgjengelige. 

Det vil være svært ressurskrevende å 

gjennomføre forskning og overvåking der, 

sier Vongraven. 

Behov for samarbeid 

Geoff York, isbjørnspesialist- og koordinator 

ved WWF Global Arctic Programme, 

forteller at man i områder med gode 

langtidsdata ser redusert overlevelsesrate 

for isbjørnunger og lavere bestandstall 

i strøk hvor issmeltingen har vært mest 

omfattende. 

–I Alaska pleide om lag halvparten av de 

gravide isbjørnbinnene å gå i hi ute 

på pak kisen. Nå som den er blitt tynnere 

og mindre stabil, har vi observert at 

bjørner forlater isen og i stedet finner hi 

på bart land. Vi vet ennå ikke hva dette 

kan føre til på lang sikt. Bjørnene må også 

forholde seg til stadig mer åpent farvann. 

Voksne dyr i god form er sterke svømmere, 

ISBJØRN OG 

MILJØGIFTER 

I det europeiske Arktis har isbjørn 

spesielt høye nivåer av fett løselige 

miljøgifter (blant annet PCB og bromerte 

flammehemmere). Det er påvist at 

miljøgifter virker inn på hormonnivå 

og immunsys tem hos isbjørn. Høye 

nivåer av miljøgifter – i kombinasjon 

med lavere mattilgang i et varmere klima 

– kan gi arten store proble mer i fremtiden. 

Miljøgifter som er lagret i fettet 

frigjøres i blodet når dyret sulter. Binna 

tar ikke til seg næring i den tiden ungene 

ligger i hiet og dier. Isbjørnmelken er 

svært fettrik, og ungene blir derfor 

spesielt utsatt for høye konsentrasjoner 

av miljøgifter. 

Kilder: Norsk Polarinstitutt og WWF. 

Vil forebygge 

isbjørnangrep 

Mindre is og vanskeligere mattilgang 

øker risikoen for konflikt mellom 

isbjørn og mennesker. I vinter inviterer 

WWF forskere, vilt forvaltere og andre 

representanter fra ulike arktiske land 

til en work shop på Svalbard, for å samle 

erfaringer om hvordan man best kan 

forebygge isbjørnangrep. 

Les mer om WWFs arbeid for Arktis 

og isbjørnen på: wwf.panda.org/what_ 

we_do/where_we_work/arctic/ 

4 



Isbjørnens rike renner bort 

© Roger Brendhagen 

mens svakere dyr og bjørnunger er 

mer utsatt for drukning dersom de 

må svømme langt for å finne passende 

leveområder, forklarer han. 

Om sommerisen skulle bli borte 

i flere måneder, mer enn 180 dager, 

kan det få katastrofale følger for 

isbjørnene. 

–I verste fall fører det til at de ikke 

får formert seg og at et stort antall vil 

dø av sult. Hvis sommerisen uteblir 

sammenhengende over mange år, 

risikerer isbjørnen å bli utryddet. 

York peker på behovet for å opprette 

trygge soner for isbjørnene i løpet av 

de neste tiårene. 

–Det kommer til å kreve økt internasjonalt 

samarbeid og for valtning. 

Vi må bestrebe oss på å balansere 

naturens behov med behovene 

til menneskene som lever i og nær 

Arktis. Nøkkelen til dette er god nok 

overvåking av isbjørnbestandene, 

flere midler til forskning, og konkrete 

tiltak for å sikre kjente hiområder, 

leveområder og hvile områdene som 

bjørnene trenger om sommeren. 

Fotograf Roger Brendhagen 

observerte 23 isbjørner i løpet av 

oppholdet på Svalbard. 

–Svalbard er fantastisk og det er 

alltid fint å være der, men det gjør noe 

med deg å se bjørner som er tynne 

og ligger stille fordi de virker utmattede. 

Jeg gråter når jeg besøker 

dyreparker, så det har jeg sluttet med, 

men jeg fikk litt av den samme følelsen 

da jeg så isbjørnene. De klarer seg nok 

gjennom vinteren, men de er sultne 

nå… 

«Han beveget nesten ikke på seg i det hele tatt. Bare lå der 

og virket utmattet. Noen ganger ligger de slik og venter på byttet, 

menn jeg opplevde at de generelt var slappere og magrere enn jeg 

har sett dem tidligere» 

6 


Fotograf Roger Brendhagen 


Klimaendringer i Arktis: Et helt nytt Arktis 

© Staffan Widstrand / WWF 

Men de siste tiårene har den smeltet 

mye mer hver sommer enn den 

har lagt på seg igjen om vinteren. 

Historien om menneskeskapte 

klimaendringer kan man nå lese 

av fra satellitt: Hvert år siden 1979 

har forskerne målt utbredelsen 

av sommerisen når den er på sitt 

laveste. I gjennomsnitt har et 

område på størrelse med en tredel 

av Norge forsvunnet hvert eneste år! 

I 2012 dekket sommerisen temmelig 

nøyaktig halvparten av det arealet 

den hadde i 1979. Volumet – når 

man også måler tykkelsen – har 

krympet enda mer. Dersom sommerisen 

i Arktis besto av fire isbiter 

i 1979, har tre av dem smeltet 

allerede. 

Varmeste sommer på 1800 år 

En av forklaringene på den raske 

issmeltingen i Arktis, er at klimaendringene 

slår ulikt ut på ulike 

deler av kloden. Ytterpunktene 

på jorda – Arktis og Antarktis – 

varmes to til fire ganger raskere enn 

det globale gjennomsnittet. Under 

klimatoppmøtet i København vedtok 

verdens ledere å arbeide for maksimalt 

to grader global økt oppvarming 

– et mål som er vanskelig å nå. 

For Arktis kan det altså bety pluss 

åtte grader. Og rekordene ryker: 

Amerikanske forskere meldte i høst 

at sommeren 2012 var den varmeste 

på Svalbard på 1800 år. 

Tidligere i år målte norske 

forskere rekordhøyt innhold av 

den viktigste klimagassen CO2 

i atmosfæren på Svalbard. For første 

gang viste målingene en kon sentrasjon 

over 400 ppm (partikler per 

million) – et CO2-nivå som varsler 

at større klimaendringer er i vente. 

Forandringene i Arktis skaper 

ikke bare nye betingelser for natur 

og mennesker lokalt. De bidrar 

også til å øke tempoet i den globale 

oppvarmingen. Når isen smelter, 

erstattes hvite, snødekte flater 

med åpent vann. Den lyse isen 

reflekterer mye av sollyset, mens 

det mørke vannet tar opp mer 

solenergi i form av varme. Dermed 

øker oppvarmingen. Gjennom 

atmosfæren sprer varmen seg inn 

over land, hvor den bidrar til å 

tine jordsmonn. Når jordsmonnet 

tiner, frigjøres karbon blant annet 

i form av metan – en svært kraftig 

klimagass. Også under havet er det 

lagret metan, i frossen havbunn 

under grunne havområder. Varmere 

sjøvann kan få denne havbunnen 

til å smelte, og frigjøre enda mer 

Selv om 

Arktis besitter 

at traktive 

ressurser, 

må Norge 

gå i spissen 

for å verne 

området. 

Den dramatiske utviklingen i Arktis fører blant annet med seg at isbjørnen mister sitt livsgrunnlag og leveområde. 

Et helt 

nytt 

Arktis 

Trodde du det bare var et dystert framtidsbilde 

at Nordpolen smelter Vel: Mesteparten av 

sommerisen er allerede borte. Arktis forandrer 

seg akkurat nå. 

Ingen steder skjer klimaendringene 

raskere enn i Arktis, og ingen steder 

er konsekvensene større: Dyr mister 

livsgrunnlag og leveområder. Is som 

smelter og jordsmonn som tiner, bidrar 

til å gjøre klimaendringene selvforsterkende. 

Land og selskaper ser nye muligheter 

for oljeboring og skipstrafikk. 

Samtidig vokser kravet om nye, 

internasjonale løsninger som tar vare 

på de arktiske naturverdiene – så godt 

det lar seg gjøre. 

- Polarnasjonen Norge må stille seg 

i spissen for et internasjonalt arbeid for 

å redde Arktis, i stedet for å satse store 

Tekst: Jon Bjartnes 

ressurser på en oljeboom som øker 

farene for at dette unike området blir 

ødelagt, sier WWFs generalsekretær 

Nina Jensen. 

50 år fortere enn fryktet 

I 2007 trodde forskerne i FNs klimapanel 

det ville ta mellom 60 og 80 år 

før sommerisen på Nordpolen ville 

forsvinne helt. Men etter de siste 

årenes smelting snakker ledende polarforskere 

om at isdekket om sommeren 

kan være borte innen 2016. 

Isen i Arktis har alltid vokst om 

vinteren og krympet om sommeren. 

© Paul Nicklen/National Geographic Stock / WWF-Canada 

8 





metan til atmosfæren – som igjen er med 

på å forsterke drivhuseffekten. 

Vi må sørge for at det blir 

en bærekraftig balanse 

i måten vi forvalter Arktis. 

Russisk oljevern: 

15 spader, 15 bøtter og ei slegge 

Parallelt med smeltingen av isen øker de 

menneskelige aktivitetene. Man regner 

med at rundt en fjerdedel av de gjenværende, 

uoppdagede globale oljeog gassressursene 

befinner seg i Arktis. Verdens stater 

og oljeselskaper har allerede mye større 

reserver av olje, kull og gass enn man kan 

brenne uten å skape en klimakatastrofe. 

Likevel ser både myndigheter og selskaper 

på Arktis som et nytt satsingsområde. 

Russiske Gazprom regner med å 

produsere sin første råolje fra plattformen 

Prirazlomnaja, som borer på et felt 

i Petsjora-havet sør for Novaja Semlja, 

nå i vinter. WWF-Russland frykter oljesøl 

og slakter Gazproms beredskap: 

- Det finnes ingen teknologi som vil fjerne 

olje effektivt etter et uhell i Arktis. 

På listen over utstyr som operatørene 

på Prirazlomnaja har for å rense strendene, 

finnes 15 spader, 15 bøtter og ei slegge, sier 

Igor Chestin, direktør i WWF-Russland. 

Uhåndterlig risiko 

Også andre selskaper møter trøbbel i Arktis: 

I september måtte Shell stanse en planlagt 

prøveboring i Tsjuktsjerhavet utenfor 

Alaska på grunn av drivis. I følge selskapet 

skal operasjonen fortsette neste år. 

På norsk sokkel i Barentshavet måtte 

italienske ENI samtidig tåle granskning 

fra Petroleumstilsynet, etter at plattformen 

Scarabeo8 krenget og fikk en slagside 

på 5,7 grader. 

Manglende sikkerhet og utilstrekkelig 

oljevern er blant grunnene til at miljøkomiteen 

i EU-parlamentet i høst ba 

om full stans i oljevirksomhet i Arktis. 

Industrikomiteen gikk for sin del inn 

for et krav om at alle selskaper må ha 

tilstrekkelig forsikringsdekning mot 

mulige uhell. Dét kan kanskje bli tøft nok: 

Forsikringsgiganten Lloyd’s i London kom 

tidligere i år med en rapport der selskapet 

konkluderte med at offshore boring 



«Det finnes ingen 

teknologi som vil 

fjerne olje effektivt 

etter et uhell i Arktis.» 

Igor Chestin, direktør i WWF-Russland 

i Arktis innebærer en unik risiko, som er 

vanskelig å håndtere. I bakgrunnen svever 

BPs regning etter oljeulykken med Deep 

Water Horizon i Mexico-golfen, der de 

siste anslagene tyder på en samlet kostnad 

på rundt 40 milliarder dollar – snaut 

240 milliarder kroner. 

Norge vil satse 

Mulige oppryddingskostnader er ikke eneste 

økonomiske risikofaktor for oljeselskapene. 

Lave gasspriser har satt en stopper 

for utbyggingen av det gigantiske russiske 

gassfeltet Shtokman, og har bidratt til at 

Statoil har skrinlagt milliardinvesteringer 

i gassfeltet Snøhvit utenfor Hammerfest. 

Men om gassprisene er usikre, er prisen 

på olje fortsatt mer enn høy nok til å friste 

norske myndigheter. Norske politikere, 

med oljeog energiminister Ola Borten 

Moe i spissen, er blant de sterkeste pådriverne 

for mer oljevirksomhet i Arktis. 

Regjeringen ønsker ny oljeleting både 

i Barentshavet øst og rundt Jan Mayen, 

og planlegger å åpne et eget 

kompetansesenter for arktisk oljeog 

gassvirksomhet neste år. 

WWF vil bremse 

WWF mener norske myndigheter må legge 

om politikken i nordområdene. 

- Tre fjerdedeler av de fossile ressursene 

som er funnet må bli liggende i bakken. 

Da er det åpenbart at de mest sårbare 

områdene må unngås. Risikoen for oljesøl 

og uhell er spesielt stor i disse områdene, 

og de medfølgende konsekvensene kan 

bli for store. Ingen oljeselskaper er klare 

for boring i Arktis, og Norge må slutte 

å oppmuntre oljeselskapene til å bore 

i Barentshavet. Samtidig må vi sørge 

for at særlig verdifulle områder som 

Lofoten og Vesterålen får varig vern mot 

oljeutvinning, sier generalsekretær 

Nina Jensen i WWF. 

10 Verdens Natur, desember 2012 


Klimaendringer i Arktis: Skipstrafikk 

Klimaendringer i Arktis: Skipstrafikk 

© Paul Nicklen@National Geographic Stock/WWF-Canada. 

arbeid i tilfelle det skjer en ulykke, 

og lave temperaturer kan sette alt fra 

dekksmaskinen til nødutstyr ut av spill. 

Og nærkontakten med is utgjør en fare 

for skrog og propeller. Kollisjoner eller 

grunnstøtinger som fører til utslipp av olje 

og andre skadelige stoffer vil være svært 

dramatiske fordi det i store deler av Arktis 

ikke er mulig med oljevernberedskap. 

En inuk-jeger på snøscooter betrakter en isbryter i Nunavit, Canada. 

Krever strengere trafikkregler 

Økt skipstrafikk i Arktis betyr mer sot på isen, større fare 

for oljesøl og større spredning av fremmede arter. WWF 

ber Norge ta ledelsen for å stramme inn på regelverket. 

Skipstrafikken øker i Arktis, og WWF etterlyser 

nye tiltak for å beskytte naturen 

i nord. 

- Mindre is og høy etterspørsel etter 

råvarer gjør at vi må regne med stadig 

større trafikk i årene som kommer. 

Dermed vokser også behovet for miljøtiltak 

som kan gjøre belastningen fra 

trafikken så liten som mulig, sier Lars Erik 

Mangset. Han er rådgiver for shipping 

og klima i WWF-Norge og følger utviklingen 

i skipstrafikken nøye. -Det er 

allerede omfattende lokal og regional 

Tekst: Heidi K. Bang og Jon Bjartnes 

skipstrafikk i Arktis, sier Mangset. - Den 

tetteste trafikken ser vi langs kystene av 

Norge og Russland, i Beringstredet 

og langs vestkysten av Grønland. 

Trafikken vokser 

Alt tyder på at særlig jakten på råvarer 

som olje, kull og mineraler vil gi voksende 

trafikk i årene framover. Det blir også 

mer turisttrafikk. De arktiske passasjene 

kan også bli snarveier for gjennomgående 

skipstrafikk mellom Asia, Amerika 

og Europa. Denne trafikken er fordoblet 

flere ganger de siste årene, men er likevel 

fortsatt liten sammenlignet med trafikken 

på andre verdenshav. Dersom noen begynner 

å tjene store penger på å bruke disse 

rutene, kan trafikken vokse fort, sier Lars 

Erik Mangset. 

Skip som trafikkerer Arktis gir seg ut 

på en risikofylt ferd. Værforholdene 

kan være dramatiske, kommunikasjonssystemer 

og andre navigeringshjelpemidler 

blir satt på en prøve, 

avstanden til befolkede områder gjør det 

vanskelig med opprydnings – og rednings- 

Skip som trafikkerer Arktis gir seg ut på en 

risiko fylt ferd. Værforholdene kan være dramatiske, 

kommunikasjonssystemer og andre navigeringshjelpemidler 

blir satt på en prøve. 

Vil ha forbud mot tungolje 

WWFs viktigste krav for å beskytte miljøet 

i Arktis handler om tungolje. - Tungolje er 

i praksis flytende asfalt som brennes. Når 

den brennes, slippes skadelige partikler ut 

i luften. Ved en grunnstøting eller kollisjon 

som skaper akutt utslipp av tungolje, 

kan konsekvensene bli katastrofale. Tungoljen, 

som inneholder tungmetaller og 

andre giftstoffer, vil legge seg som svære 

klumper langs iskanten og oppe på isen. 

På den andre siden av planeten, i Antarktis, 

er det forbudt med tungolje. Norge 

hadde i sin tid en helt sentral rolle i å få 

dette forbudet på plass. Norske myndigheter 

har også gått foran med et tungoljeforbud 

på Svalbard. Men i resten av Arktis er 

det fritt fram, og i dag bruker 70 prosent 

av alle store skip i Arktis tungolje. WWF 

mener det må bli forbudt å bruke tungolje 

som drivstoff i hele Arktis, og det må 

komme regler om hvor det skal være tillatt 

å gå med skip som transporterer tungolje, 

sier Lars Erik Mangset. 

Han etterlyser også strengere tiltak mot 

utslipp av sot, og sterkere innsats mot 

spredning av fremmede arter. - Utslipp av 

sot er en særlig bekymring for miljøet 

i Arktis. Sot legger seg oppå hvite områder 

med snø og is, og øker opptaket av varme 

fra sola, slik at smeltingen går fortere. 

Sammen med andre tiltak, som redusert 

hastighet, kan et forbud mot tungolje få 

sotutslippene kraftig ned, sier Mangset. 

Han er også bekymret for at mer 

skipstrafikk kan sette fart i spredningen 

av fremmede arter. 

- Skipsfarten er uten tvil den største 

synderen i å frakte arter fra sitt hjemsted 

til et ukjent sted. Artene kan følge med 

i ballastvann eller gro på utsiden av 

skroget. Det er veldig mange eksempler 

på at arter kan skape stor ubalanse 

i naturen når de slippes ut i et miljø 

uten naturlige fiender. Vi trenger nye 

og effektive tiltak mot spredning av 

fremmede arter, både via ballastvann 

og når de gror på skipenes skrog, sier 

Lars Erik Mangset. 



Klimaendringer i Arktis: Miljøpsykologi 

Klimaendringer i Arktis: Du kan få det til å gå saktere 

Vil ikke tro på fakta 

Hvorfor er stadig færre bekymret over klimaendringene 

5 klimatiltak 

-Ekstreme og overraskende hendelser 

må til dersom mennesker skal forandre 

både tankesett og handlingsmønstre, 

forklarer Per Espen Stoknes, organisasjonspsykolog 

med en doktorgrad 

i grønn økonomi. 

I en Norsk Monitor-undersøkelse fra 

1989 var hele 39 prosent av de spurte 

svært bekymret over drivhuseffekten 

og klimaendringene. I 2011 var det 

bare 14 prosent som svarte det samme 

– selv om vi i løpet av denne perioden 

har fått stadig sterkere vitenskapelig 

belegg for at klimaendringene er 

menneskeskapte og vet mer om hva 

de fører til. 

– Årsaken er å finne i mekanismer 

i den menneskelige psyke, sier 

Per Espen Stoknes, daglig leder 

i Stoknes Futures AS og foreleser ved 

Handelshøyskolen BI. 

Bortforklaringer og frykt 

Ifølge Stoknes responderer vi dårlig 

på fakta dersom de ikke passer overens 

med grunnholdningene våre og med 

de holdningene som dominerer i det 

sosiale nettverket vårt. 

–Er du og dine motstandere av 

reguleringer og en sterk stat, er 

det vanskelig å være bekymret for 

klimautfordringene, fordi disse krever 

nye reguleringer og skatter 

Min verden 

forsvinner! 


på utslipp, forklarer Stoknes og fortsetter: 

–I tillegg har vi en tendens til å 

glemme eller bortforklare fakta som 

er plagsomme. For eksempel er det 

vitenskapelig dokumentert at røykere 

bagatelliserer helsefaren ved å overbevise 

seg selv om at de egentlig ikke røyker 

så mye, eller at det ikke finnes noen 

sammenheng mellom røyking og kreft. 

Den samme dynamikken gjør seg 

nå gjeldende i klimasaken. 

Med andre ord: 

Frykt fungerer ikke. 

–Vi kan ikke skremme folk til å bli 

miljøvernere, men dessverre har dette 

vært en dominerende tilnærming 

i miljødebatten, sier Stoknes. 

Ekstreme hendelser må til 

Hva skal så til for at folk endrer 

holdning Stoknes viser til AP-fotografiet 

fra Vietnamkrigen, hvor en jente løper 

naken nedover en vei etter å ha fått brent 

bort alle klærne sine av USAs napalm. 

–Med ett var ikke denne krigen 

«rettferdig» lengre. Folk kan forandre 

seg brått når de opplever et eller annet 

ekstremt som overrasker eller sjokkerer 

dypt fordi det angriper hvordan både 

du og dine sosiale omgivelser tenker 

og reagerer. Gjentatte hendelser, som 

orkaner av typen Katrina, gir viktige dytt 

– selv om det kommer motbølger mellom 

hver gang, sier han. 

–Må vi sitte og vente på en enorm 

naturkatastrofe forårsaket av 

klimaendringene 

–Nei, det er mye nytt vi kan gjøre 

i klimapolitikken, sier Stoknes 

og ramser opp fem hovedstrategier: 

• Bruk styrken i sosiale nettverk. 

• Bruk fortellingenes kraft. 

• Gi budskapet en ny ramme – 

se på klimatiltak som en forsikring 

for å redu sere skader i fremtiden heller 

enn en kostnad. 

• Dytt folks beslutninger i en miljøriktig 

retning (såkalt nudging). 

• Gå fra en individuell tanke gang 

til en form for vi-rasjonalitet. 

som fungerer 

Er du lei av å høre om klimaendringer, uten gode løsninger 

i sikte Vi skjønner poenget. Men det finnes altså klimatiltak 

som hjelper. 

20 år med diskusjon om klimaendringer 

har ikke fått ned de totale klimautslippene, 

verken i Norge eller i verden. Men det store 

skiftet er i gang – det tar bare lenger tid 

enn det burde. Her er fem store og små 

tiltak som viser vei: 

1. Spar energi 

Klimaløsning nr. 1 er å velge fornybar 

energi – og ikke bruke mer enn man 

trenger. Du kan jo begynne hjemme: For 

hver gang du skrur ned hustermostaten 

én grad kutter du strømregningen med 

ca. 4 % (og enda mer for eldre hus). Husk 

dessuten å senke varmen når du drar 

hjemmefra, og i rom som ikke brukes. 

Energien du sparer senker utslippene 

fra energiproduksjon basert på fossile 

brensler. Mange flere tips på www.enova. 

no. 

2. Spis mindre kjøtt 

Husdyrhold gir store klimautslipp. Rundt 

15 prosent av klimapåvirkningen kommer 

fra landbruket – hovedsakelig på grunn 

av metan- og lystgassutslipp fra husdyr. 

Mange steder vil det være mye bedre 

å dyrke korn og grønnsaker til menneskemat, 

heller enn å dyrke dyrefôr på de 

samme arealene. Slik kan man mette 

mange flere mennesker på like stor 

plass. Det betyr ikke at alle behøver å bli 

vegetarianere. Men når Helsedirektoratet 

Tekst: Redaksjonen 

anbefaler maks en halv kilo rødt kjøtt 

i uka, er det både bra for helsa og et 

effektivt klimatiltak. Tips og oppskrifter: 

www.kjottfrimandag.no. 

3. Tog for fly 

Flere steder i Europa har nye 

høyhastighetsbaner gjort at passasjerene 

velger tog istedenfor fly. Ett av eksemplene 

er den 40 mil lange strekningen Madrid 

– Valencia i Spania. Før lyntogene kom 

i 2010 brukte godt over halvparten av 

de reisende fly. Men da togpassasjerene 

kunne klare turen på halvannen time, 

uten bryderiet med reise til flyplasser, 

innsjekking og så videre, økte togene sin 

markedsandel til 75 prosent i ett jafs. 

(Også langsomme tog er bra for klimaet! 

Finn billetter på www.nsb.no.) 

4. Klimalov 

I 2008 vedtok Storbritannia en egen 

klimalov. Etterpå har utslippene gått 

ned – men de store virkningene kan 

ventes i framtiden. Loven påbyr nemlig 

langsiktig planlegging. Britene har nå 

lovfestede mål om 34 prosent utslippskutt 

i 2020, og 80 prosent i 2050. For å nå 

målene vedtar man femårige planer med 

egne karbonbudsjetter. Planene legges 

tolv år fram i tid, slik at britene allerede 

har konkrete og forpliktende planer for 

klimapolitikken i perioden 2023-2027. 

Nå skal også Norge utrede en klimalov. 

Les mer på www.wwf.no/klimalov. 

5. Modige politikere 

Etter knallhard debatt mot fossilindustrien 

og klimafornektere, fikk 

den australske regjeringen til slutt 

gjennomslag for å innføre en pris 

på karbonutslipp. Systemet begynte 

å virke i juli i år. Karbonutslippene per 

produsert mengde energi falt umiddelbart. 

Hovedårsaken er at kraftprodusentene 

reduserer produksjonen i de mest 

forurensende kraftverkene. Modige 

politikere oppnår resultater. Vi minner 

om at det snart er stortingsvalg! 

Spar energi 

Spis mindre kjøtt 

Tog for fly 

Klimalov 

Modige politikere 


Et helt nytt Arktis: Fotoreportasjen 


Engler 

i isen 

Det er ikke bare 

isbjørnen som 

lider under mindre 

havis i Arktis. 

Ismåka er polhavets hvite engel. Den er tilpasset et liv i iskantsonen. 

Hvalrossen vil gjerne slappe av på et isflak i nærheten av muslingfeltene i havet. Uten is vil det bli lengre vei til «jobben». 

Tekst og foto: Tom Schandy 

Vi skvulper i en liten gummibåt 

innerst i Smeerenburgfjorden, langt 

nord på Spitsbergen. Det er fjell 

og isbreer rundt oss på alle kanter. 

Hovedbreen innerst i fjorden 

kalver konstant, og små isflak 

driver utover fjorden. Det er i dette 

islandskapet vi får se den: Ismåka. 

Kritthvit, som en polarengel mot 

blå is. En av de mest eksklusive 

artene på Svalbard, etter isbjørn 

og hvalross! 

Klima-art 

Ismåka er så vakker, så vakker. 

Fotografene i gummibåten skyter 

løs, for denne flotte måka må festes 

til minnebrikken. Akkurat som 

isbjørnen er ismåka en «klima-art». 

Den lever i iskantsonen og er helt 

avhengig av isen. Her utnytter den 

et vidt spekter av næringsemner, 

som småfisk og dyreplankton. Hvis 

en isbjørn slår i hjel en sel i drivisen, 

tar det ikke lange tiden før den 

hvite engelen er på plass for å nyte 

godt av restene. Isbjørn og ismåke 

hører sammen. 

Ismåka er en sann polar-art. 

Det er neppe noen art som hekker 

lenger nord enn denne. Du finner 

den hele veien rundt Arktis. Totalt 

teller verdensbestanden bare 

14 000 par, og av disse hekker 

et sted mellom 200 og 750 par 

på Svalbard. 

På Svalbard er de fleste koloniene 

små og inneholder sjelden mer enn 

10–20 par. Til sammen 44 kolonier 

er kjent innenfor øygruppen. 

Van ligvis hekker den i bratte 

fjell vegger, i blant på vanskelig 

tilgjengelige nunataker i innlandet, 

men den kan også hekke 

på flatmark, slik det er registrert 

på Storøya, Kvitøya og Abeløya. 

På grunn av artens sterke tilknytning 

til drivisen, og dens rolle 

som åtselfugl, tror forskerne at 

ismåka er sårbar for endringer 

i forekomst og utbredelse av havis. 

En nedgang på 80 prosent i den 

kanadiske hekkebestanden er 

allerede dokumentert. Man vet 

imidlertid lite om årsakene til 

denne nedgangen, men det er ikke 

utenkelig at det har sammenheng 

med et endret klima. 

Hele økosystemet påvirkes 

Hvalrossen er ikke akkurat noen 

havets engel, men dyret med ”tenna 

på tørk og tre-dagers skjegg” vil 

også slite i en verden uten drivis. 

Mindre is betyr færre hvileplasser 

for hvalrossen. Dermed må 

den svømme lange avstander for 

å kunne legge seg på en passende 

strand, langt unna de attraktive 

muslingbankene. Hver dag fortærer 

hvalrossen et sted mellom 50 

og 100 kg muslinger. Det er et slitsomt 

arbeid, og da er det greit å ha 

en hvileplass like i nærheten. I Sibir 

har mangel på havis ført til at det 

det har blitt så store konsentrasjoner 

av hvalross på enkelte strender 

at mange dyr har dødd i trengselen. 

Mindre is i Polhavet kan derfor få 

alvorlige konsekvenser selv for 

en mastodont som hvalrossen. 

Mindre is betyr selvfølgelig også 

et vanskeligere liv for istilknyttede 

selarter som ringsel, storkobbe, 

grønlandssel og klappmyss. Både 

grønlandssel og ringsel føder 

unger på isen, men i de varme 

sesongene de siste årene har 

Mindre is i Polhavet kan derfor 

få alvorlige konsekvenser selv for 

en mastodont som hvalrosse 

ungeproduksjonen vært svært lav. 

Disse artene har vanskelig for å tilpasse 

seg en situasjon med mindre 

havis. 

Iskantsonen har svært høy 

biologisk produksjon. En faktor 

som bidrar til dette, er at iskanten 

stort sett beveger seg over grunne 

havområder gjennom året. Hvis 

iskanten trekker seg nord for 

Svalbard vil den havne over det 

nærmere fire tusen meter dype 

og mer næringsfattige Polhavet. 

Arter som grønlandssel, narhval 

og hvithval vil nok kunne følge 

etter, men arter som storkobbe, 

ringsel og hvalross må ha iskanten 

i nærheten av kysten eller i grunne 

farvann. Mindre havis vil dermed få 

konsekvenser for både utbredelsen 

og bestandsstørrelsen. Spesielt 

ring selen som er en av de mest 

is avhengige selartene, vil kunne 

gå drastisk tilbake som følge 

av mindre havis. Og forsvinner 

ringselen, forsvinner også isbjørnen. 

Og forsvinner isbjørnen, vil også 

fjellreven få mindre mat vinterstid. 

Selv om den kan leve av rype om 

vinteren, følger den gjerne etter 

isbjørnen for å leve av restemat. 

Vil hvalene forsvinne 

Det er kun tre hvalarter som 

fin nes året rundt i norsk del av 

Barentshavet; hvithval, narhval 

og grønlandshval. Disse tilbringer 

mye tid under isen eller ved iskanten, 

og istilknyttede dyr 

16 




Den mektige Bråsvellbreen på Nordaustlandet holder fortsatt stand, men mange av isbreene på Svalbard trekker seg tilbake. 

utgjør en viktig del av hvalenes 

diett. Hvalene produserer få 

unger gjennom livet, slik at et 

varmere klima kan føre til større 

konkurranse fra andre arter som 

reproduserer raskere. I tillegg 

kan arktiske hvaler utsettes for 

større trusler gjennom angrep fra 

for eksempel spekkhogger, som 

forskerne forventer vil øke 

i antall hvis klimaet blir varmere. 

De marine pattedyrene som 

i dag bare har gjesteopptreden 

på Svalbard, vil sannsynligvis 

endre sine utbredelsesområder 

i nordlig retning etterhvert som 

isen forsvinner. En økning i antall 

observasjoner av finnhval nord for 

Svalbard er allerede registrert og 

tyder på at en slik utvikling allerede 

er i gang. Det er også observert flere 

mer sørlige hvalarter som seihval 

og nise svært langt nord. 

Konsekvenser for sjøfuglene 

Det er store sjøfuglkolonier på 

Svalbard. Teisten finnes over hele 

Svalbard, og rundt regnet 850 000 

par med polarlomvi hekker her. 

På Svalbard er polartorsk og 

ulike skalldyr viktige byttedyr for 

denne arten. Om våren søker polarlomviene 

næring langs iskanten og 

i råker inne i isen. Siden den beiter 

på nøkkelarter i økosystemet og er 

så tallrik, kan den være en god indikator 

på produktiviteten i økosystemet. 

Derfor er dette en av artene 

forskerne overvåker fra år til år 

i utvalgte kolonier. 

Den mest tallrike fuglearten 

på Svalbard og i hele Arktis er 

imidlertid alkekongen. 

Hekkebestanden på Svalbard er 

grovt anslått til mer enn én million 

par, mens den globale bestanden er 

anslått til omkring 15 millioner par. 

I likhet med de andre sjøfuglene 

på Svalbard, spiller alkekongen 

en viktig rolle i økosystemet ved å 

transportere næringsstoffer fra det 

marine miljøet til landjorda. Dette 

skjer gjennom ekskrementer som 

etterlates i og rundt kolonien. Fordi 

mange av koloniene ligger et stykke 

fra sjøen, siger næringsstoffene 

gjennom tundraen på sin vei mot 

havet. Beregninger har vist at 

en koloni på 50 000 alkekonger 

i Hornsund bidrar med 100 tonn 

næringsstoffer til området rundt 

kolonien i løpet av en hekkesesong. 

Alkekongene lever av små krepsdyr 

i sjøen. Ungene fôres med 

små hoppekreps som de voksne 

fuglene oppbevarer i en strupepose. 

Alkekongen konsentrerer næringssøket 

til vannmasser hvor tettheten 

av hoppekreps er stor. 

I om råder med kaldt, arktisk 

vann dominerer arten ishavsåte, 

mens den noe mindre og ikke så 

energirike raudåte dominerer 

i områder med varmere, atlantiske 

vannmasser. 

Hvis alkekonge og andre sjøfugler 

må fly lenger bort fra hekkeplassene 

for å finne mat, vil det kunne 

få dramatiske konsekvenser for 

bestandene. Hekkesuksessen 

til sjøfuglene, altså om hekkingen 

gir levedyktige unger, er avhengig av 

at tidspunktet for hekking og tilgang 

på mat faller sammen i tid. 

Uansett må vi regne med at 

klimaendringene fører til forandring 

i balansen mellom artene, og jo 

fortere klimaet endrer seg, jo større 

kan konsekvensene bli. Den hvite 

engelen, ismåka, er derfor ikke 

den eneste arten i Polhavet som vil 

lide under mindre havis. Hele det 

arktiske økosystemet påvirkes! 

Noen polarlomvier driver rundt på et lite isflak som pingviner. 

Den vakre polarsvømmesnipa trives i de mange smeltedammene på tundraen. Varmere 

klima vil føre til at permafrosten smelter, slik at det blir enda flere små dammer. 

Alkekongene hekker i millioner i Arktis 

og er helt avhengige av krepsdyr i 

havet. Varmere vann kan føre til at de 

mest populære byttedyrene erstattes 

med mindre attraktive næringskilder. 

Storkobba trives på isflak inne i fjordene. 

Det er en ishavhengig selart. 

Isalger 

Grunnlaget for 

Arktis artsmangfold 

I Barentshavet finnes det flere arter 

alger som vokser på, i eller under havisen. 

Disse algene vokser som tråder 

eller matter, og på flerårsis kan disse 

algetrådene bli et par meter lange 

og danne tykke matter. Alder 

og tykkelse på isen har stor betydning 

for artsmangfoldet og produksjonen, 

og det er store variasjoner både fra 

år til år og fra område til område. 

Isalgene utgjør i dag ca. 20 prosent av 

den totale primærpro duksjonen i den 

nordlige delen av Barentshavet. Uten 

is forsvinner isalgene.Dyreplankton 

spiser planteplankton og isalger, 

og er selv mat for pelagiske fiskearter 

og for yngel og ungfisk av de fleste 

andre fisk eartene, samt for maneter, 

enkelte sjøfugl og andre grupper 

i økosystemet. De er således bindeleddet 

mellom primærproduksjonen 

og de høyere nivåene i nærings kjeden 

og er derfor en sentral gruppe 

i Barentshavet. Hvis sammensetningen 

av disse endres på grunn av varmere 

klima, vil det få konsekvenser for hele 

økosystemet. 

Ishavsåta og feitåte dominerer i kalde 

arktiske vannmasser, og når klimaet 

i et område varmes opp, kan de bli 

erstattet av rauåta. Arktiske arter som 

er avhengige av fettrik næring, kan da 

bli erstattet av sørligere arter som kan 

leve av den mindre energi rike rauåta. 

Til sist kan dette føre til at det marine 

økosystemet skifter fundamentalt 

karakter. Sammensetningen av disse 

planktonartene overvåkes på Svalbard 

i Kongsfjorden på Vest-Spitsbergen 

og Rijpfjorden på Nordaustlandet. 

Kilde: Øseth, E. 2010: Klimaendringer 

i norsk Arktis. Konsekvenser for livet i nord. 

Norsk Polarinstitutt Rapportserie 136. 



Intervjuet 

Intervjuet 

Stor oppslutning mot ulovlig handel 

- Modige viltvoktere og engasjerte mennesker over hele 

verden gjør meg til optimist i kampen mot u lovlig handel 

med truede dyrearter, sier general sekretær Nina Jensen 

i WWF-Norge. 


og Zanete-Andersone Lilley 

© WWF / Ina Toften 

De siste månedene har WWF’ere over hele 

verden drevet aktiv kampanje mot ulovlig 

handel med truede dyrearter. Krypskyting 

og ulovlig omsetning av kroppsdeler fra 

neshorn, elefant og tiger har fått stor oppmerksomhet 

i media, på Facebook, 

på politiske møter og ute i felt. 

- Vi har sjelden sett maken til re spons 

fra folk flest, sier Nina Jensen. Hun 

er nylig tilbake i Norge etter prosjektbesøk 

i Namibia. Under besøket i naturforvaltningsområdet 

Khoadi / Hoas møtte 

hun lokale viltvoktere og overleverte 2500 

støttesignaturer fra engasjerte nordmenn. 

Modige viltvoktere 

Overskriften på hilsenen hun overleverte 

var «Til ekte helter i vår tid». 

- Hver dag risikerer viltvoktere verden 

over livet i kampen mot krypskyting 

og ulovlig handel med truede arter. Mer 

enn tusen viltvoktere har mistet livet 

på jobb bare de siste ti årene. Disse 

viltvokterne gjør en utrolig viktig jobb 

på vegne av oss alle. Derfor tok vi i WWF 

initiativ til å sende dem en hilsen, og jeg 

er stolt over at så mange nordmenn tok vår 

oppfordring og skrev under. Viltvokterne 

fortjener all mulig støtte. Det er noen av 

de modigste menneskene jeg vet om, sier 

Nina Jensen. 

Lederen for viltvokterne i Khoadi/Hoas, 

Hilga Howoses, takket for støtten og lovet 

at plakaten med norske hilsner skulle få 

hedersplass på kontorveggen. 

WWF-Norge har mottatt en strøm av 

neshornfaddere, nye medlemmer og nye 

følgere på Facebook i forbindelse med 

kampanjen mot ulovlig handel. 

- Denne støtten gjør det mulig for oss 

å trappe opp innsatsen mot krypskyting 

og ulovlig handel. Det er utrolig inspirerende 

å oppleve et slikt engasjement, 

sier Nina Jensen. 

Resultater i felten 

De siste månedene har det kommet flere 

gode nyheter for dem som er opptatt av 

å stanse krypskyting og ulovlig handel. 

- For å oppnå varige resultater her 

trengs innsats på mange områder: En 

side av denne saken handler om effektiv 

bekjempelse av kriminalitet, en annen 

handler om å begrense markedet for 

produkter laget av truede dyr. For å oppnå 

dette trenger vi politisk trøkk på flere 

nivåer. På alle disse områdene har vi 

sett gode resultater i det siste, sier Nina 

Jensen. 

Krypskyttere arresteres 

Nylig ble en av Sentral-Afrikas mest ettersøkte 

krypskyttere og elfenbenssmuglere, 

Symphorien Sangha, arrestert i Kamerun. 

– Sangha skal blant annet ha vært guide 

for sudanske krypskyttere da de for to år 

siden tok seg inn i Den sentralafrikanske 

republikk og drepte 25 elefanter før lokale 

myndigheter fikk stanset raidet, forteller 

Nina Jensen. I Kenya har myndighetene 

annonsert en ny lov som åpner for 

strengere straffer for ulovlig handel med 

truede dyrearter. Nyheten om loven kom 

samtidig som kenyanske myndigheter 

arresterte 32 mistenkte krypskyttere 

og beslagla våpen, elfenben og kjøtt. 

Tigerbeslag i Russland og India 

Også i Russland har myndighetene slått 

Viltvokterne i Khoadi/Hoas-området i Namibia fikk støtteerklæring fra 2500 nordmenn da WWFs Nina Jensen kom på besøk. Fra venstre: 

Romanus Guibeb, Maleska Herases, Nina Jensen, Stanley Longer, Landine Guim og Hilga Howoses. 

til mot krypskyttere. WWF-Russland har 

rapportert om det største beslaget av tigerskinn 

siden Sovjet-perioden: 8 tigerskinn 

ble beslaglagt, fire av dem fra unger under 

to måneder. Foreløpige resultater av etterforskningen 

tyder på at skinnene var ment 

for det kinesiske markedet. 

I et annet beslag, i Haryana, India, ble 

en krypskytter tatt på fersken med 

et tigerskinn, et tigerskjelett, elfenben 

og to levende skilpadder. Da verdens 

ledere i høst var samlet til åpningen av 

FNs 67. generalforsamling, ble situasjonen 

for truede dyrearter tatt opp for aller 

første gang. Ulovlig handel med truede dyr 

ble sammenlignet med andre trusler mot 

rettsstaten – som korrupsjon og omsetning 

av narkotika. 

– WWF ser dette som et stort skritt på 

veien mot å redde neshorn, elefanter, tigre 

og andre truede arter, sier Nina Jensen. 

«Viltvokterne fortjener all mulig 

støtte. De er noen av de modigste 

menneskene jeg vet om» 

FN er ikke det eneste overnasjonale 

organet som har tatt stilling i kampen mot 

den ulovlige handelen. The Asian-Pacific 

Economic Cooperation (APEC) forpliktet 

seg tidligere til å styrke arbeidet for 

truede dyrearter. 

– Dette er spesielt gledelig fordi tre 

av medlemslandene er hovedmarkeder 

for produkter laget av truede dyrearter: 

Thailand, Vietnam og Kina, sier Nina 

Jensen. 

Du kan lese mer om Nina Jensens besøk 

hos viltvokterne i Khoadi / Hoas på: 

www.wwf.no/nyheter 

Nina Jensen 

AFRIKA 

Namibia 



Den viktige skogen 

Topp 50 unike skoger 

http://awsassets.wwf.no/downloads/ 

wwf_skogkur_2020_4_web_ 

enklasidor.pdf 


Vi sier som miljøvernminister 

Bård Vegar Solhjell: 

«Skog er ikke bare skog.» 

Sævareidberget. Potten 

til norsk skogvern dobles 

til 230 millioner kroner 

på neste års statsbudsjett. 

WWF og SABIMA jubler 

Verdt å ta vare på 

De opprinnelige, norske skogene har unike naturverdier. Her får 

du oversikten over hvilke områder det haster mest å ta vare på. 

Vi sier som miljøvernminister 

Bård Vegar Solhjell: 

«Skog er ikke bare skog.» 

Skog er for eksempel sørboreal 

og boreonemoral rik ranblandingsskog. 

Eller kalkskog, sumpskog og flommarks 

skog. Eller også oseanisk løvskog, 

falkskog og bekkekløfter. 

Alle disse eventyrfornemmelsene av 

noen ord finner vi på listen over de 50 

skogområdene i Norge WWF mener det 

haster aller mest med å få bevart. 

Doblet skogvernpott 

Områdene er omtalt i den nye rapporten 

«Skogkur 2020 – redningsplan for 

Norges unike skoger», skrevet av WWF 

i samarbeid med Norges naturvernfor- 

Tekst: Heidi Kathrine Bang 

bund og SABIMA. Miljøvernministeren 

hadde allerede fått rapporten da han 

besøkte WWF i begynnelsen av oktober 

og feiret at potten til norsk skogvern 

dobles til 230 millioner kroner på neste 

års statsbudsjett. 

I sommer gikk WWF sammen med 

en rekke organisasjoner for miljø, 

friluftsliv, skogeiere og industri 

om å kreve mer penger til vern av 

norsk skog. Svaret kom altså i form 

av en betydelig budsjettøkning fra 

Miljøverndepartementet. 

- Jeg setter veldig pris på en feiring 

av det som er verdt å feire, sa Solhjell 

til gjestene på WWFs skoglunsj. 

Norge har i utgangspunktet en vakker 

og variert skognatur, med sjeldne arter 

og naturtyper. Men vi har lite igjen 

av den opprinnelige skognaturen, 

særlig fordi skogbruket har omformet 

mye av skogene våre og trærne 

hogges lenge før de blir gamle. Femti 

prosent av de utrydningstruede 

artene i Norge lever i skog, og mange 

av dem er i ferd med å forsvinne 

nettopp fordi de er avhengige av 

gamle og døde trær. Det haster med 

å redde det lille som er igjen av 

gammelskogen. 

Norsk regnskog 

–Å komme ut og se og oppleve, er 

viktig, påpekte Solhjell. 

Også WWF oppfordrer alle til å 

oppleve norsk, gammel skog. For 

mens mange nok vet hvor viktig 

det er å ta vare på den tropiske 

regnskogen, vet neppe nordmenn 

flest at vi har regnskog også i Norge. 

Blant områdene på WWFs oversikt, 

er Liene ved Sævareidberget ned mot 

Åkrafjorden i Etne. Der er det store 

arealer med unik, gammel regnskog 

hvor det vokser supersjeldne lavarter 

som kranshinnelav og prakthinnelav 

på de store, gamle trestammene. 

Skogen er av den truede naturtypen 



Den viktige skogen 

Notiser 


telysjakten går videre 

Gampedalen rik blandingsskog 

beiteskog og den prioriterte naturtypen 

høstingsskog, som folk 

i århundrer har vært avhengig 

av. Derfor er de verdifulle trærne 

bevart. 

Må verne 10 prosent 

Et annet sted verdt å oppsøke, er 

Tjørnanakkane i Volda i Møre 

og Romsdal. Der finner du den unike 

olivinfuruskogen med mye død 

ved, som er livsviktig for mange truede 

arter. Olivinskog er et særnorsk 

fenomen og en truet naturtype som 

Norge har internasjonalt ansvar for 

å bevare. 

–Å oppleve områder med gammel 

skog, oppdage at fuktigheten der er helt 

anner ledes enn noe annet sted, det selv 

å få erfare – det er viktig for engasjementet, 

understreket miljøvernministeren. 

Norge har vernet 2,5 prosent av 

den produktive skogen, men må opp 

i 10 prosent innen 2020 for å oppfylle 

de internasjonale forpliktelsene i FNs 

biokonvensjon (CBD). 

Disse organisasjonene står bak kravet 

om mer penger til norsk skogvern: 

• WWF 

• Fremtiden 

• Norges 

Skogeierforbund • 

i våre hender 

SABIMA 

• Norsk Industri • Zero 

• Norges 

Naturvernforbund 

• Friluftslivets 

fellesorganisasjon 

• Natur og Ungdom • Norsk ornitologisk 

Sist vinter samlet over 

26 000 skolebarn inn 

nesten 13,5 millioner 

brukte telyskopper til 

gjenvinning. Denne 

vinteren går telysjakten 

videre. 

– Vi er veldig fornøyde med fjorårets 

kampanje, men det er fortsatt 

behov for å styrke bevisstheten når 

det gjelder gjenvinning av et så 

verdifullt metall som aluminium. 

Enda flere barn bør få gleden av å 

bidra til dette viktige miljøarbeidet, 

sier generalsekretær i WWF, Nina 

Jensen. 

Telysjakten er en nettbasert 

konkurranse for barneskolen. 

Konkurransen går ut på at elevene 

i klassen skal samle så mange 

brukte telyskopper de bare kan; 

hjemme, på skolen, hos naboen eller 

på kafeen – telle og registrere dem, 

og levere dem til returpunktet for 

metallgjenvinning. 

Telysjakten arrangeres av WWF 

og IKEA, med støtte fra Hydro, 

Grønt Punkt og Syklus. 

Les mer på www.telysjakten.no 

• NORSKOG 

forening 

• Greenpeace 

24 



19. Tungolje 

20. Halvparten 

17. Arne Treholt 

18. Alkekonge 

15. Ane Kismul 

16. Jens Evensen 

13. Ola Borten Moe 

14. Senterpartiet 

11. Espen Barth Eide 

12. Arbeiderpartiet 

10. Fridtjof Nansen og Hjalmar 

Johansen 

8. Henrik Ibsen 

9. Shell 

6. Shtokman 

7. En folkefiende 

5. Store Norske Spitsbergen 

Kulkompani 

4. Hvithval, narhval 

og grønlandshval 

2. Kvitebjørn Kong Valemon 

3. Hvalross 

Svar: 

1. Isbjørn 

Naturvenn 

Quiz 

Lykken 

er i kajakk 

Ut på tur aldri sur. Man 

angrer aldri på en tur — 

finnes ikke dårlig vær 

bare dårlige klær. 

Dette er en sunn filosofi jeg er oppvokst 

med. Jeg må innrømme at jeg ikke alltid 

var enig da jeg var liten, men ut skulle vi. 

Dette ga grunnlaget for mitt nære forhold 

til naturen. Men det var først som godt 

voksen at jeg fikk behovet for å utforske 

og utfordre naturen og dro på padle turer 

med venner på Svalbard, i Lofoten 

og til Grønl and og fjell/topp turer i Jotunheimen, 

Hurrungane, Romsdalen og i Iran 

der jeg bodde og jobbet i nesten 2 år. 

Men noen turer huskes bedre enn andre 

– nemlig padleturene – og da spesielt 

på Svalbard og Grønland. 

Å padle på Svalbard, uten kommunikasjon 

med omverdenen, langt fra folk, 

med ustabilt vær og kulde ble sett på som 

veldig risikabelt og uforsvarlig den 

gangen. Men er det egentlig det Hvorfor 

er vi mennesker så redd for å utfordre 

naturen Forklaringen er todelt – frykten 

for det ukjente og ikke kunne mestre 

uforutsette situasjoner. 

Nærkontakt med Svaldbards dyreliv 

er ingen selvfølge. Men med kajakk som 

framkomstmiddel beveget vi oss stille, 

i pakt med naturen, og fikk nærkontakt 

med isbjørn, sel som solte seg på isflak 

og polarrev som delte middagen med oss. 

Værgudene var også våre venner med sol 

– midnattsol – og flere dager med varmt 

vær. Så varmt at vi to ganger badet svette 

kropper etter lange padleturer. 

Å kunne gjøre opp bål og skaffe 

ferskvann er helt avgjørende på slike 

turer. Men også her var naturen på vår 

side. Drivved var det over alt (kom med 

strømmen fra Sibir) – og ferskvann skaffet 

vi fra breer eller små bekker. 

En skøyte fraktet oss fra Longyearbyen 

til Andrébukta ved Danskeøya og her 

skulle vi hentes to uker etter. Ved 

Velkomstpynten – ikke langt fra Moffen – 

kom vi en situasjon som veldig lett kunne 

endt i en katastrofe. Slitne la vi oss til å 

sove – uten bjørnevakt –som resulterte 

i at isbjørnen ødela kajakken helt. Men ved 

hjelp av drivved langs stranden, tauverk 

og overtrekk til en sovepose gjorde vi tre 

kajakker om til flåte med seil som kunne 

frakte alle fire videre til der vi skulle bli 

hentet. 

Grønland har alltid fasinert meg, og mine 

padlevenner fra Svalbardturen også. I 2007 

fikk vi realisere drømmen. Omgivelsene 

var utrolige – med høye fjell, brefall 

og fjorder. Minnet mye om Norge, men de 

mange brefallene gjorde at i fjordene var 

det ikke bare båter og kajakker, men også 

isfjell. Rundt hver odde dukket det opp 

store seilbåter i det fjerne – trodde vi. Men 

det var isfjell som kom flytende, og det vi 

trodde var seil var naturligvis is. Å padle 

i slike fjorder er en flott opplevelse. 

Drønnet fra isbreen når den kalvet minnet 

oss om kreftende i slike breer – her var det 

viktig å holde avstand. 

Turer på land og opp til hovedbreen 

ble det også, med en fantastisk utsikt. 

Ishavsrøyen var kommet og ga oss mange 

gode middager tilbredt på bålet. Myggen 

på Grønland var en spesiell opplevelse. 

Selv med myggnetting foran hatten var 

det vanskelig å holde den unna. Men når 

NATURVENN 

Vi inviterer et menneske vi liker til å dele 

med deg om sitt forhold til naturen. 

Knut Frederik Horn har jobbet i WWF- 

Norge siden han ble ansatt som 

markeds sjef i 2001. Den gang hadde 

organisasjonen bare ti ansatte, mot 42 

i dag. Knut Frederik har vært en del av 

WWF-familien siden, bare avbrutt av 

en permisjon for å jobbe for Bioparken 

i Ås, og er i dag seniorrådgiver rettet 

mot næringslivet 

vi tente bål forsvant den og når vi satte 

kajakkene på vannet forsvant den. Vi 

hadde bare to dager med regn, ellers 

skyfrihimmel i nesten to uker. Det var 

en uforglemmelig opplevelse for oss alle 

og den første virkelige villmarksturen for 

våre to sønner. Det blir helt sikkert ikke 

den siste. Det var den franske filosofen 

Jean-Jacques Rousseau, som allerede 

rundt 1740 landserte slagordet «tilbake 

til naturen». Rousseau så på sivilisasjon 

og bykultur som noe fordervet og u menneskelig. 

Det riktige er å leve i overens - 

stemmelse med naturen. Han var forut for 

sin tid – får en si. Slagordet har vel aldri 

vært så aktuelt som idag, hvor en av de 

største utfordringene vi mennesker har 

er nettopp å leve i overensstemmelse med 

naturen. 

Knut Frederik 

© Knut Frederik Horn 

Quiz 

1. På latin heter den ursus maritimus 

– havbjørn. Hva sier vi på norsk 

2. I et norsk folkeeventyr møter vi 

en konge som er forvandlet av 

en heks, og må leve som dyret 

i spørsmål 1. Hva heter eventyret 

3. En av nordishavets urinnvånere 

kan ete 50 til 100 kilo muslinger 

hver eneste dag. Hvilket dyr 

snakker vi om 

4. Tre hvalarter lever året rundt 

i norsk del av Barentshavet. 

Klarer du alle tre 

5. Hva heter selskapet som driver 

kullutvinning på Svalbard 

6. Tidligere i år solgte Statoil seg ut 

av et stort gassfelt i russisk del av 

Barentshavet. Hva heter feltet 

7. Hovedpersonen i et kjent norsk 

teaterstykke om konfliktene rundt 

helseskadelig, forurenset vann 

har nesten samme navn som 

gassfeltet i spørsmål 6. Men hva 

heter teaterstykket 

8. …og hvem har skrevet det 

9. Et nederlandskap oljeselskap 

måtte i år innstille oljeleting 

i Tsjuktsjerhavet utenfor Alaska 

på grunn av is. Hvilket selskap 

10. Det er omstridt hvem som var 

først på Nordpolen. To nordmenn 

på ski kom nokså nær i 1895. Hva 

het de 

11. Hva heter Norges nye 

utenriksminister, som har 

overtatt ansvaret for regjeringens 

nordområdepolitikk 

12. Hvilket parti kommer han fra 

13. Hvilken politiker har sagt dette 

om norsk oljepolitikk i nord: 

«Det er ingen grunn til å stoppe 

nå. Norges grenser slutter nesten 

helt opp mot Nordpolen» 

14. Og hvilket parti representerer 

han 

15. Samme mann har nylig fått en ny 

statssekretær. Hun var tidligere 

leder for Natur og Ungdom, 

og den gang en glødende motstander 

av oljeboring i nord. 

Hva heter hun 

16. Hvem var havrettsminister da 

Norge begynte forhandlinger med 

Sovjetunionen om den såkalte 

«gråsonen» i Barentshavet 

17. …og hvem var hans statssekretær, 

som siden er blitt 

mye mer omtalt for helt andre 

innsatser 

18. Hvilken sjøfugl er den mest tallrike 

i Arktis 

19. En type drivstoff er forbudt 

i Antarktis og på Svalbard, men 

tillatt i resten av Arktis. Hvilket 

drivstoff snakker vi om 

20. Hvis vi sammenligner minste areal 

målt på ettersommeren: Hvor mye 

av den arktiske sommerisen har 

forsvunnet siden 1979 

VISSTE DU AT… 

• Hele 1500 forskjellige arter er avhengige 

av hule eiker for å leve 

• Isbjørnen er svart under den hvite 

pelsen. Kombinasjonene av hvite 

hår og svart hud er en perfekt 

tilpasning til det kalde, arktiske 

klimaet. Hårene slipper inn maksimale 

mengder med sollys til den 

svarte huden som videre absorberer 

varmen. I tillegg til et tykt 

spekklag (på ca 10 cm), bidrar den 

geniale tilpasningen til at isbjørnen 

kan overleve lange vintermåneder 

i bitende kulde 

• Tjenestene korallrev skaper er 

verdt opp til 170 milliarder amerikanske 

dollar hvert år 

• Ålen skifter kjønn 

avhengig av miljøet 

• Norsk hummer kan 

bli opptil 60 år gamle 

Les svaret i et speil! 

Hei, gutter! 

Vent! 

Jeg var bare 

nødt til å skifte. 



Kultur 

Kultur 

© Linnea Tveraaen 

©Knut-Erik Helle 

© June Grønseth 

Andreplassen går til Knut-Erik Helle 

Tredjeplassen går til Linnea Tveraaen 

Alle dagsvinnene 

Opprørt hav utenfor Lofoten. Årets vinnerbilde tatt av June Grønseth. WWF gratulerer. 

1. 

2. 

3. 

1. Axel König 

2. Kristian Fredrik 

Lyckander 

3. Camilla Høie 

4. Jon Leirdal 

5. Ida K. Syltøy 

6. Bård Johan Olsen 

7. Anne Johnsen 

8. Margrethe Brynem 

9. Christian Tiller 

10. Olivia Høilund-Carlsen 

Ruud 

11. Stuart Thomson 

12. Beate Kristoffersen 

13. Chris Grønnevold 

Fuktige øyeblikk 

Verdens Natur presenterer vinnerne av WWFs 

fotokonkurranse Vann - kilden til alt liv. 

4. 

5. 

6. 

For å se hele bidene: Gå in på 

http://www.facebook.com/ 

WWFNorge/photos_stream 

Takk til alle som har bidratt gjennom 

å sende inn sine bilder! Det var utrolig 

mange flotte vannbilder og ikke lett for 

juryen å velge. Men da de tre vinnerbildene 

skulle kåres, la juryen, bestående av 

WWFs generalsekretær Nina Jensen 

og naturfotografen Jørn Areklett Omre, 

vekt på at temaet i konkur ransen skulle 

komme tydelig frem. Vann skulle være det 

bærende elementet i bildet. Dessuten var 

det viktig for juryen at bildet skulle fortelle 

en historie. 

Førsteplassen går til June Grønseth med 

dette dramatiske bildet av et opprørt hav 

utenfor Lofoten, tatt dagen etter en vinter - 

storm. Her dundrer bølgene mot 

en vakkert opplyst, snødekket fjellside. 

Den enslige fuglen midt i stormen er 

både sårbar og sterk mot de frådende 

vannmassene. Et fantastisk bilde som 

viser naturen slik den kan oppleves langs 

norskekysten. 

Andreplassen går til Knut-Erik Helle 

som har tatt dette sterke bildet av en 

kvinne som henter vann i brønnen. 

Bildet forteller historien om et av de aller 

største problemene verden står overfor, 

nemlig mangelen på vann. Beboerne 

i landsbyen Legga i Rajasthan, India, 

må dypere og dypere ned i brønnen 

for å få tak i det livsnødvendige vannet 

mennesker og husdyr trenger. Bildet er 

kraftfullt i sitt budskap. Den fargesterke 

klesdrakten er en flott kontrast mot det 

golde ørkenlandskapet og det grønne treet 

i bakgrunnen. Brønnens klare vann ser 

friskt og livgivende ut der det helles fra 

bøtten. 

Tredjeplassen går til Linnea Tveraaen 

med det nydelige bildet av et spindelvev 

fylt med vanndråper. De krystallklare 

dråpene funkler som diamanter, der 

de så vidt henger fast i de tynne trådene. 

I hver av dråpene kan man se speilbildet 

av spindelvevet. Et vakkert bilde med vann 

i hovedrollen. 

7. 

10. 

8. 

11. 

9. 

12. 13. 

28 



Våre samarbeidspartnere 

Våre samarbeidspartnere 

Sammen for en bedre verden 

WWF samarbeider med næringslivet. Dette er 

en viktig del av vår strategi. Vi gjør det fordi vi får 

mer miljøvern på denne måten enn vi ville fått ved 

ikke å sam arbeide. Næringslivet kan påvirke miljøet 

betydelig. Får vi næringslivet til å bli mer miljøvennlig, 

kan det gjøre en virkelig forskjell. 

TAKK! 

våre samarbeidspartnere: 

Det Norske Veritas 

Marine Harvest 

PALS 

Aker BioMarine 

Aker BioMarine og WWF-Norge samarbeider for 

et bærekraftig fiske av krill i Antarktis. Partene 

jobber sammen for å bedre forvaltningen av 

økosystemet i Sørishavet. Arter som lever av 

krill, som hval, sel og pingvin, skal ikke påvirkes 

negativt av Aker BioMarines fiskeriaktiviteter. 

Aker Seafoods 

Aker Seafoods og WWF-Norge samarbeider om 

å sikre fremtidens fiskebestander gjennom riktig 

forvaltning av fiskeriressursene. Aker Seafoods 

og WWF er også pådrivere for å øke oppmerksomhet 

om tjuvfiske i Barentshavet 

og betydningen av opprinnelsesmerking 

og sporbarhet av fiskeprodukter. 

DNV og WWF har fokus på fire områder i sitt samarbeid: 

skipsfart, Arktis, bærekraftstandarder og lav-karbon samfunnet. 

Nullutslipp av GHG-gasser innen skipsfart er helt sentralt. 

I Arktis ønsker begge parter å sikre at næringsaktivitet 

er bærekraftig i forhold til økosystemer og lokalsamfunn. 

Bærekraftstandarder er viktige redskap på veien mot et 

bærekraftig samfunn. Visjonen om lav-karbonsamfunnet må 

løftes fram 

i en energipolitisk sammenheng og konkretiseres. 

Elopak 

Samarbeidet med Elopak er basert på reduserte CO2-utslipp 

og bærekraftig skogbruk. Elopaks produksjon av emballasje skal, 

gjennom Climate Savers programmet, bli mer klimavennlig. 

Bærekraftig skogbruk er en annen dimensjon i samarbeidet, 

da Elopak og WWF støtter hverandre i arbeidet med FSC (Forest 

Stewardship Council). 

IKEA 

WWF og IKEA er begge opptatt av å arbeide for et mer miljøbevisst 

og bærekraftig samfunn. Gjennom samarbeid om 

kampanjer som Earth Hour og Telysjakten ønsker vi å bidra 

til økt kunnskap om klima, energisparing og gjenbruk, 

for å skape holdningsendringer slik at vi tar bedre vare 

på naturressursene våre. 

WWF-Norge og Marine Harvest samarbeider 

for å redusere miljøpåvirkning 

fra lakseoppdrett i Norge. Begge parter 

jobber for å minske miljøpåvirkningen 

fra oppdrettsnæringen og ønsker 

et langsiktig engasjement for bærekraftig 

lakseoppdrett og strenge 

miljøstandarder. I tillegg arbeider 

partene for miljøsertifisering, samtidig 

som man bidrar til å sikre en bærekraftig 

og lønnsom produksjon. 

Norges Rederiforbund 

Samarbeidet skal styrke Norges 

rederi forbunds arbeid for en høy 

og internasjonal miljøstandard 

innennorsk skipsfart og offshore 

entreprenørvirksomhet, samt støtte 

WWF-Norges havmiljøarbeid i norske 

og internasjonale farvann. Partene sam 

arbeider om å redusere utslipp til luft, 

implementering av ballastvannskonvensjonen, 

reduksjon av miljøulykker 

og overføring av transport 

fra vei til sjø. 

I over 14 år har Pals AS solgt 

brødmiks til bakere på Østlandet 

med betegnelsen «Panda-brød». 

Brødet kommer i to typer; fint 

og grovt. For hver kilo solgte brødmiks 

får WWF et bidrag. Dette er 

en viktig inntektskilde for vårt 

natur- og miljøarbeid. 

Statkraft 

Statkraft og WWF-Norge samarbeider 

for å øke produksjonen 

av fornybar energi og øke 

bærekraften i slik produksjon. 

Dette vil også innebære å styrke 

den offentlige forståelsen for 

fornybar energi og bidra til at 

utviklingslandene får dekket sitt 

behov for fornybar energi. 



En julegave fra WWF er til glede både for den som gir, 

den som får – og for naturen. Et meningsfylt gavealternativ. 

TIGERSMYKKE 

Arts & Crafts har spesialdesignet 

dette tøffe 

smykket. Det er i nikkelfritt 

metall, belagt med 

et tykt lag sølv. Lengden 

på kjedet er 75 cm. 

Kr 0 

Kr 175 

WWF T-SKJORTE 

Vår nye t-skjorte i 100 

prosent økologisk bomull 

med slagordet «We 

are all connected». Ha 

den på deg og vis at du 

støtter WWF! Dameog 

herremodell. 

handlenett 

Når du bestiller varer 

fra nettbutikken 

i desember, får du et 

handlenett i økologisk 

bomull med på kjøpet. 

Kr 349 

Kr 175 

NYDELIGE WWF-BAMSER 

Fløyelsmyke kosedyr i topp miljøvennlig 

kvalitet. Favorittgaver til små dyrevenner! 

Lengde: mellom 20-25 cm. 

WWF-KALENDER 

Følg årets gang med bilder av 

vakre, men truede dyrearter. 

Kalenderen er trykket på miljøvennlig 

FSC-sertifisert papir, 

og er praktisk utformet med 

ukenummer og plass til egne 

notater. 

BESTILL PÅ WWF.NO/BUTIKK 

Porto/ekspedisjonsgebyr 

kr 49 per ordre, 

uansett hvor mange 

produkter du bestiller. 

Husk å bestille dine 

gaver før 16. desember 

slik at de kommer frem 

til jul 

For bedriftsgaver, 

besøk wwf.no 

Kr 185 

Frakt 

maks 

Kr 49

Verdens Natur - WWF

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?